Nr 5 - juni Hengt ut på internett side. Streiken side 4 5 Bedre karakterer med daglig gym side 12 15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 5 - juni 2012. Hengt ut på internett side. Streiken side 4 5 Bedre karakterer med daglig gym side 12 15"

Transkript

1 Nr 5 - juni 2012 Hengt ut på internett side 8 10 Streiken side 4 5 Bedre karakterer med daglig gym side år

2 I_Skolen_0512.indd leder I skolen Skolen og 22. juli Dette nummeret av I skolen er det siste før sommerferien, i et skoleår som begynte med flagget på halv stang. Ingen medlemmer av Skolenes landsforbund ble drept i terrorangrepene 22. juli 2011, men det finnes medlemmer i forbundet som har mistet noen av sine kjæreste, og som de siste ukene har vært til stede i rettssalen og fulgt rettssaken mot gjerningsmannen. Andre har hatt elever i klassene sine eller på skolen sin som ble drept på Utøya, eller som har mistet en venn, søster eller bror. I skyggen av den forferdelige dagen, som for alltid vil bli husket i Norges historie, har mange gjort alt de har kunnet for å hjelpe og lindre smerten til dem som har vært hardest rammet ikke minst gjelder det mange lærere. Ungdommer som var på Utøya har fortalt at skolen har vært viktig for dem i tiden etterpå, og at de er glad i skolen sin. Mange av de flotte ungdommene som ble rammet, har imponert oss de siste ukene fordi de har greid å komme seg videre i livet, uten hat, med en styrket tro på samfunnet og demokratiet. Ikke alle har greid seg like bra. Mange sliter med posttraumatiske lidelser i tillegg til andre skader, noen har fått en helt annen skolehverdag og har måttet endre helt sine utdanningsplaner. De vil trenge ekstra hjelp i lang tid framover. Dette bladet kommer ut rundt skoleårets avslutning. I skrivende stund er Skolenes landsforbund i streik, og streiken er under opptrapping. Som følge av streiken utgår den faste spalten «Spør SL» i dette nummeret, fordi forbundssekretærene har hendene fulle med oppgaver knyttet til streiken i tillegg til sine vanlige gjøremål med å ivareta medlemmenes interesser. Neste nummer av I skolen kommer ut ved starten av skoleåret Det blir på mange måter et spennende år for Skolenes landsforbund. I slutten av juni samler studentene i forbundet seg, og de planlegger mange arrangementer i året som kommer. I april 2013 avholdes landsmøtet, som er øverste organ i forbundet. Det blir en viktig oppgave for I skolen i året som kommer å holde medlemmene oppdatert om prosessen framover mot landsmøtet, så vel som å slippe til de unge røstene. God sommer! Sidsel Valum Nye studieplasser Regjeringen foreslår å bevilge 50,7 millioner kroner til oppretting av nye studieplasser fra høsten Årets søkertall fra Samordna opptak viste at 6,6 prosent flere enn i fjor ønsker å starte en høyere utdanning. I tillegg er det økt søkning til lokale opptak. De nye studieplassene skal særlig bidra til å dekke kompetansebehov innenfor realfag og teknologi, helsefag og førskole- og lærerutdanning. Studieplassene vil fordeles til områder der det er påviste behov, rekrutteringsgrunnlag og opptakskapasitet. Morsmålsopplæring Regjeringen foreslår også å bevilge 5 millioner kroner til å utvide og forbedre den digitale læringsressursen Morsmal.no samt til å utvikle kartleggingsprøver i grunnleggende norsk og på ulike språk for minoritetsspråklige elever. Den digitale læringsressursen gjør det ifølge departementet mulig for elever å bruke morsmålet uavhengig av om skolene har tilgjengelige morsmålslærere eller ikke. Har du flyttet? Byttet jobb? KILDE: KUNNSKAPSDEPARTEMENTET Husk å melde fra om bytte av adresse og arbeidsplass. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Foto: Privat Foto: Privat Ønsker dugnad for folkehelsa Side SL i streik Side 4 5 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Tlf.: Foto: Erik M. Sundt Redaktør: Sidsel Valum Tlf.: Om nettmobbing Side 8 10 Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: Layout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk 241 MILJØMERKET Trykksak 683 Annonser: Lillian Lindberg Tlf / Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. Streik 4 Forbundslederen mener 7 Mobbing 8 Ung i SL 11 Kroppsøving 12 Debatt 21 Beste skoleeier 24 Nr 5 - juni 2012 Hengt ut på internett side 8 10 Streiken side 4 5 Bedre karakterer med daglig gym side år FORSIDEN: En lærer i Finnmark fikk ikke hjelp av skoleledelsen da han ble utsatt for plagsom adferd av en elev på internett. Skolenes landsforbund bistår lærere som blir utsatt for nettmobbing, og nestleder Anne Finborud frykter at fenomenet øker. foto: colourbox.com Redaksjonen avsluttet: 29. mai Neste nummer: 8. august 2012 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. 2 I skolen I skolen

3 Streik Streik Skolenes landsforbund i streik Da dette nummer av I skolen gikk i trykken, var medlemmer av Skolenes landsforbund over hele landet i streik. I Oslo pågikk fortsatt meklingene. Tekst: SIDSEL VALUM Det var varslet plassoppsigelse for rundt 350 medlemmer av Skolenes landsforbund rundt omkring i landet i forbindelse med streiken. Meklingen i hovedtariffoppgjørene i Staten og KSområdet brøt sammen natt til 24. mai. Hvorfor streik? Slik begrunner Skolens landsforbund på sin hjemmeside at de gikk til streik: Vi har forhandlet og meklet i flere uker uten at det er kommet reelle tilbud fra arbeidsgiversiden. Vi har ikke fått respons på noen av kravene våre. Avstanden er for stor og etter å ha meklet fire-fem timer på overtid, uten å ha fått forslag til en skisse som vi kunne godta. Våre krav om rettferdige lønnstillegg og like lønns- og pensjonsvilkår for innleide arbeidstakere som for fast ansatte, burde det vært mulig for arbeidsgiver å godta. Vi har hele tiden vært opptatt av å få til et oppgjør som sikrer kjøpekraft, kvalitet og rekruttering. Det er underlig at KS og Staten ikke vil bidra. Våre krav er på linje med det som er blitt resultatet i andre sektorer. Skuffet De første kravene ble lagt fram for arbeidsgiverne før påske og forhandlingene ble gjenopptatt i midten av april uten at reelle tilbud fra arbeidsgiverne var blitt framsatt før bruddet den 27. april. Det første meklingsmøtet var 2. mai. Det betyr at offentlig sektor STREIKER: Også i Bergen var streikeviljen stor. STREIKER: I Tromsø kommune var Skolenes landsforbund det eneste LO-forbundet som var tatt ut i streik den 30. mai. Her er noen av dem samlet på streikemøte. har vært i mekling i ganske nøyaktig tre uker uten at vi har blitt forelagt konstruktive forslag eller skisser. Vi er skuffet over prosessen. Dette skaper unødvendig stor usikkerhet for flere hundre tusen ansatte i kommunene, fylkeskommunene og i Staten, sier SL på hjemmesiden sin under streiken. Stor streikevilje Streikeviljen er stor og humøret er godt, forteller Knut Overå Fyhn, som er streikekontakt for medlemmer av Skolenes landsforbund i SL Troms. Han forteller at noen har registrert at de er blitt tatt ut hver gang det er streik, og flere er blitt rutinerte i å streike etter å ha vært med på streik både i 2008, 2010 og nå i Den første dagen med streik, da det snør i Tromsø mens sola skinner i Oslo, forteller han at de planlegger en fellesmarkering i Tromsø sammen med Unio. Både lokalt og sentralt er tillitsvalgte i den første fasen med streik opptatt av å gi informasjon til medlemmer om hvordan de skal opptre, og å behandle dispensasjonssøknader. Søknader som ikke er begrunnet med fare for liv og helse blir i hovedsak avvist. Tvilstilfeller oppstår. Er en lærer som er støttekontakt i tillegg også i streik som støttekontakt? Jeg mener ja, fordi kommunen i begge tilfeller er arbeidsgiver, men jeg har tatt opp saken med forbundet sentralt, forteller Knut Overå Fyhn. I Tromsø er SL det eneste LO-forbundet som i slutten av mai er tatt ut i streik. Også Rune Nielsen, som er streikekontakt for medlemmer av Skolenes landsforbund i grunnskoleforeningen i Bergen, forteller om stor streikevilje og oppslutning om kravene til SL. Streikeviljen er det ikke noe i veien med, forteller også Erik Steinar Dahl, som er streikekontakt i Kristiansand. På Tangen videregående skole, hvor han jobber, er 21 lærere tatt ut i streik. 4 I skolen I skolen

4 Streik Streik i Oslo kommune Unio og YS brøt meklingen i Oslo kommune, mens LO og Akademikerne fortsatte meklingen. Tekst: TORGNY HASÅS/FRI FAGBEVEGELSE OG SIDSEL VALUM Samme dag som dette nummeret av I skolen gikk i trykken den 30. mai, brøt Unio og YS meklingene og tok ut sine medlemmer i streik. Frykter økte forskjeller Tekst: SIDSEL VALUM Skolenes landsforbund er skeptisk til ordningen som gir elever på ungdomstrinnet adgang til å ta fag fra videregående opplæring, og mener den bør avvikles. Skolenes landsforbund vil ikke utvide ordningen, da forbundet frykter at det vil øke forskjellene dramatisk, og gi ytterligere ulikt skoletilbud i landet. Utdanningsdirektoratet sendte i februar på høring et notat om «Fag MEKLING: Leder Ulrich Vollmerhaus i SL Oslo i forhandlingsdelegasjonen til Kommuneansattes Hovedsammenslutning i Oslo (KAH). FOTO: SIDSEL VALUM Uenighet I resten av oppgjøret i offentlig sektor har det vært stor enighet mellom YS, Unio og LO, som har streiket, mens Akademikerne har fortsatt meklingen. Det er derfor oppsiktsvekkende at det har blitt brudd i denne fronten. Oslo kommune hadde muligheten til å komme oss i møte og vise at den vedsetter kompetansen til de ansatte. Det er de ansatte som sørger for at kommunen kan levere gode tjenester, sier forhandlingsleder Terje Vilno i Unio Oslo. I en pressemelding fra Fagforbundet i Oslo heter det: «Meklingen i Oslo kommune fortsetter onsdag 30. mai selv om Unio har brutt. De medlemmer som er tatt ut i første streikeuttak, møter på jobb, men må holde seg løpende orientert om utviklingen i meklingen gjennom våre informasjonskanaler.» I Oslo er det Kommuneansattes Hovedsammenslutning i Oslo (KAH) som forhandler. KAH består av LO-forbundene Fellesorganisasjonen, Musikernes Fellesorganisasjon, Skolenes landsforbund og Fagforbundet ansatte Forhandlingene mellom Oslo kommune og de fire arbeidstakerorganisasjonene Unio, Akademikerne, YS og Kommuneansattes Hovedsammenslutning omfatter over ansatte. fra videregående, vurdering i innføringstilbud, retningslinjer for lokal eksamen og kompetansebevis for voksne.» I sin høringsuttalelse til Utdanningsdirektoratet skriver SL: «Hvor blir det da av fellesskoletanken? Skolenes landsforbund kan ikke si annet enn at oppdragsbrevet bygger på et smalt kunnskapssyn med en uheldig teoretisering som begrenser de «svake» elevenes mulighet til å gjennomføre en slik ordning. Skolenes landsforbund mener at det pedagogiske handlingsrommet/friheten blir svært begrenset for begge skoleslag fordi det må tas hensyn til timeplanlegging. Det er i seg selv en stor utfordring for videregående skoler å legge timeplaner som skal tilpasses flere trinn og ulike fagkombinasjoner, samt individuelle muligheter for valg på tvers av årstrinn og retninger. Når timeplanene også skal ta hensyn til elever fra ungdomstrinnet vil det nærmest bli umulig å organisere timeplanarbeidet både for ungdomstrinnet og for videregående. Sverige: Friskoler sliter Mindre ungdomskull har utløst økonomisk krise for svenske friskoler, ifølge Sveriges Radio. Av 120 private friskoler i Stockholm har færre enn halvparten lykkes i å fylle så mye som halvparten av plassene til neste skoleår, ifølge en undersøkelse gjort av nyhetsprogrammet Ekot i Sveriges Radio. Den viktigste grunnen er at antall femtenåringer går ned i hele Sverige. Det er de private videregående skolene i Stockholm som rammes hardest. Stockholm har størst tetthet av friskoler. Det finnes eksempler på skoler som til høsten ikke har en eneste elev, og som vil få vanskeligheter med fortsatt drift. Inntektene til de privat eide friskolene kommer fra skolepenger, som er en sum per elev kommunene betaler. I fjor gikk den private videregående skolen Doctus gymnasieskola konkurs. Bobestyreren for konkursboet, Mikael Kubu, uttaler til Ekot at det har vært en overetablering av privatskoler, og at det er innlysende at dét sammen med nedgang i elevkull vil føre til flere konkurser. Forskjellene øker Forskjellene i svenske skoler og betydningen av elevenes skolevalg har blitt større. En ny rapport fra Skolverket som har samme oppgave som Utdanningsdirektoratet i Norge viser at det betyr mer i dag enn for tjue år siden hvilken skole en elev går på, ifølge tidsskriftet Skolvärlden. Undersøkelsen er gjort i grunnskolen. Også forskjellene mellom elever og mellom klasser på samme skole når det gjelder prestasjoner har økt. Forskjeller når det gjelder karakterer er fordoblet på tretten år, ifølge rapporten. Forskjellene på resultater mellom ulike skoler har økt sterkt. Vi ser fritt skolevalg som en av årsakene til økte forskjeller, sa administrerende direktør Anna Ekström i Skolverket da rapporten ble lagt fram i begynnelsen av mai. Lärarnas Riksförbund har lagt fram en annen rapport, som viser at forskjellen mellom de sterkeste og svakeste elevene i skolen har økt med 30 prosent på tolv år. Lærerorganisasjonen har sammenlignet tall for elever i niende trinn fra fire årskull mellom 1999 og Foreldrenes utdanningsnivå og innvandrerbakgrunn har fått større betydning, ifølge undersøkelsen. Storstreik Når dette skrives er mer enn statsansatte og ansatte i kommunene og fylkeskommunene i streik. Konflikten er den mest omfattende i offentlig sektor på svært lang tid. Vår forhandlingssammenslutning i staten LO Stat fremmet krav om lønnstillegg og andre endringer i tariffavtalen på linje med privat sektor. Våre medlemmer i de statlige virksomhetene fikk et tilbud godt under det som er gitt i frontfaget og privat sektor for øvrig, ingen kompensasjon for opparbeidet etterslep og heller ikke bedrede rettigheter for innleide vikarer. Dermed var streik uunngåelig. Streiken i kommunal sektor KS-området krever en litt mer inngående analyse. Her ble det aldri satt fram noe tilbud som organisasjonene kunne ta stilling til. Kommunesektoren er det klart største avtaleområdet i offentlig sektor. Vår motpart, KS, hevder å være en sjølstendig part. Av det vi har sett i forhandlinger og mekling i oppgjøret, framstår dette som fullstendig absurd. Alle visste at det var krevende spørsmål som måtte finne sin løsning. Derfor startet vi forhandlingene allerede i mars. Ved meklingsfristens utløp sju uker seinere er forbundslederen mener «Det er fullstendig uhørt at det skal kunne være mulig å styrte det største tariffområdet i kongeriket ut i en storstreik uten at det er kommet et tilbud på bordet.» Stein Grøtting, leder i sl ikke et eneste forhandlingstema «landet», og spørsmålet om lønnstilleggenes størrelse er ikke kommet opp på forhandlingsbordet engang! Arbeidstakerne i statlig og kommunal sektor har ei viktig felles målsetting i streiken: Ei økonomisk ramme på linje med privat sektor må til. Men ingen må forledes til å tro at tariffrevisjonen i kommunal sektor kun handler om dette. Arbeidsgiverne har fremmet en rekke aggressive krav som innebærer angrep på opparbeidede rettigheter. Vesentlige elementer i sykelønnsordingen er et eksempel på dette. Kampen for å hindre sosial dumping ved innleie av vikarer er et av våre krav som står uløst. KS er klar i sine krav om at den økonomiske ramma må «følge frontfaget», men når det kommer til stykket klarer de ikke å forholde seg til verken frontfag eller andre deler av privat sektor i det hele tatt. Det eneste de har klart å forholde seg til er staten. Og det var jo i dette tilfellet ikke mye å støtte seg på, all den tid staten kun oppnådde å pådra seg den første storstreiken på 28 år. Når de heller ikke klarer å gjennomføre reelle forhandlinger om andre viktige tema, står de i realiteten helt avkledd i en rolle som sjølstendig og ansvarlig motpart. Det er fullstendig uhørt at det skal kunne være mulig å styrte det største tariffområdet i kongeriket ut i en storstreik uten at det er kommet et tilbud på bordet. Det må være hele fagbevegelsens forpliktelse å treffe de nødvendige foranstaltninger for at noe slikt aldri skal kunne skje igjen! Foto: Bo Mathisen 6 I skolen I skolen

5 Mobbing Mobbing Ble hengt ut på internett En lærer i Vest-Finnmark ba Skolenes landsforbund og politiet om hjelp for å stoppe eleven i plagsom omtale på nett. Skolen manglet rutiner for å håndtere saken kjapt og effektivt. Tekst: SIDSEL VALUM Læreren, som ønsker å være anonym, forteller at utgangspunktet var at en 16 år gammel elev la ut kjærlighetserklæringer på et sosialt nettforum, hvor læreren var nevnt med navn. Dette opplevde både han og familien hans som plagsomt. Læreren kontaktet rektor, men forteller at verken rektor eller personalsjefen i fylket gjorde noe som stoppet jenta. Ledelsens ansvar Jeg synes ikke det er noen forskjell INGEN SPØK: Det kan være skadelig for en lærers karriere og privatliv å bli utsatt for trusler eller sjikane på sosiale nettsteder. Når det skjer, bør man handle raskt og søke hjelp, mener Anne Finborud i Skolenes landsforbund. foto: colourbox.com på om det er en lærer eller en elev som utsettes for mobbing eller annen plagsom adferd, eller om det skjer på nett eller i andre sammenhenger. Læreren har ansvar for å gripe inn mot mobbing mellom elever. Jeg mener skoleledelsen har ansvar for å gripe inn når en lærer melder fra. Mitt inntrykk er at skoleledere generelt er blitt mye dårligere til å ta fatt i saker hvor lærere utsettes for kritikkverdig oppførsel, og at de er blitt mindre flinke til å ta opp slike saker med foreldrene, sier læreren. Da han ikke fikk hjelp fra skolens ledelse, kontaktet han Skolenes landsforbund, hvor han er medlem. Jeg fikk god hjelp av Anne Finborud i Skolenes landsforbund, og fulgte rådet hennes om å kontakte politiet. Alta lensmannskontor tok en prat med jenta og sørget for å få slettet det hun hadde lagt ut, forteller han. Lensmannskontoret har hjulpet flere lærere som er blitt utsatt for å bli hengt ut på nett. Vi har hatt saker der lærere har blitt utsatt for trakassering gjennom for eksempel falske Facebook-profiler og at de er blitt linket opp til homosider, forteller politioverbetjent Kenneth Nilsen ved Alta lensmannskontor. Han understreker at det ikke dreier seg om et stort antall saker. Personalsjef Wencke Elveslett i Finnmark fylkeskommune opplyser at det er rektorene som har ansvar for at slike saker blir fulgt opp. Når det gjelder den konkrete saken er det riktig at arbeidstakeren tok kontakt med personalsjefen, som tok kontakt med den skolen saken gjelder. Vi kan ikke annet enn å beklage hvis arbeidstakeren ikke følte seg ivaretatt, og vi jobber kontinuerlig for å forbedre våre rutiner, sier personalsjef Wencke Elveslett. FRYKTER ØKNING: Nestleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund frykter at nettmobbing av lærere er økende. FOTO: ERIK M. SUNDT Frykter økning Er nettmobbing et stort problem for norske lærere? Jeg frykter at nettmobbing av lærere er økende. Sterkt teoripress, fokus på elevenes rettigheter og tidspresset i lærernes arbeidssituasjon gjør relasjonen mellom elev og lærer ganske utsatt. Sammenholdt med at sosiale medier appellerer til kjappe slengbemerkninger, kan lærere fort bli utsatt for krenkende kommentarer, sier nestleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund. Hun mener det trengs tid og rom til refleksjon og dialog i undervisningen for å forebygge. Lærerne må ha handlingsrom til å etablere tillit i forholdet til elevene. Det er et evinnelig mas og press på alt annet fra øvrigheta. Slik sett er dette en viktig side ved kampen om å få tida tilbake til undervisninga, skolens kjerneoppgave, sier Finborud. Er det gode nok rutiner i skolene for å ivareta lærere som utsettes for mobbing på nett? 8 I skolen I skolen

6 Mobbing ung i SL Øker i Storbritannia To av fem lærere i Storbritannia har opplevd å bli mobbet på nett av elever eller foreldre til elever, og tendensen er økende, ifølge en britisk undersøkelse. Tror kampanjer hjelper Datatilsynet har ikke hatt økning i antall henvendelser som gjelder nettmobbing av lærere, og tror tvert imot at det kan ha skjedd nedgang som følge av flere kampanjer. Vi har ikke foretatt noen undersøkelse, men inntil nyttår hadde vi ansvar for slettmeg.no og opplevde ingen økning der. Tvert imot har det vært en nedgang i antallet som gjelder lærer, sier Ove Skåra i Datatilsynet. For noen år siden var det stort fokus på problemet, og Ove Skåra tror kanskje ulike kampanjer som Felles for de sakene vi har fått inn til forbundskontoret er at læreren ikke har fått relevant hjelp av ledelsen. Ledelsen har ikke visst hvor de kunne hente hjelp og har kanskje forsøkt å balansere problemet idet de også har ansvar for elevene. Sammen med medlemmer som har møtt en lite lydhør ledelse, har vi erfart at politiet er rett adressat for å hente adekvat hjelp. Det er politiet som har makt til å få slettet krenkende utsagn eller trusler, og de innkaller mobberen til bekymringssamtaler. Det bør være en selvfølge at vi utøver nulltoleranse i forhold til digital mobbing alle veier. Så får ledelsen ta ansvar for skolens sanksjoner. Læreren bør få holde fokus på undervisninga og bygge gode relasjoner til elevene. Det er nok den beste forebyggende medisinen. Nær halvparten av lærerne som hadde opplevd å bli mobbet på nett, følte at de ikke fikk den støtten de trengte fra skoleledelsen, ifølge avisen Guardian. Det er den største lærerorganisasjonen i Storbritannia, NASUWT, som har gjennomført undersøkelsen. De fleste sjikanerende meldingene var blitt lagt ut på Facebook (77 prosent). Lærerne fortalte om meldinger som inneholdt drapstrusler, beskyldninger om alvorlige kriminelle handlinger som pedofili og voldtekt, og sexistiske og rasistiske ytringer. Undersøkelsen ble publisert i begynnelsen av april. De fleste elevene som sto bak, var i alderen år, og noen var yngre. Foreldre til elever var også blant dem som sto bak sjikane på nett. Leder for lærerorganisasjonen, Chris Keates, frykter at nettmobbing av lærere vil fortsette å øke hvis ikke både ansatte og ansvarlige myndigheter tar det på alvor. har vært rettet mot skoler siden da har hatt en effekt. Han tror ikke de unge er verstinger på nett, og mener mange 30- og 40-åringer er utrolig tankeløse når det gjelder hva de får seg til å legge ut på nett. Mobbet av læreren 3,7 prosent av elevene har opplevd digital mobbing fra en eller flere lærere, ifølge Elevundersøkelsen I tillegg til å svare på mer overordnede spørsmål om de er blitt mobbet og om hvem som har mobbet dem, har elevene i vår også svart på spørsmål om digital mobbing. Digital mobbing er definert som «opplevelse av at noen bruker internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger eller bilder av en person». 4,9 prosent av elevene oppgir at de har opplevd digital mobbing fra elever fra klassen og 4,6 prosent fra andre elever to til tre ganger i måneden eller mer, viser en analyse av Elevundersøkelsen ,7 prosent har opplevd digital mobbing fra en eller flere lærere og 3,4 prosent fra andre voksne på skolen to til tre ganger i måneden eller mer. 4,6 prosent av elevene oppgir at de har opplevd digital mobbing fra ukjente. Gutter oppgir oftere enn jenter at de er digitalt mobbet, og forekomsten av digital mobbing øker med alderen. Dette gjelder opp til 10. trinn, hvor forekomsten av digital mobbing flater ut og deretter blir redusert. Andelen elever som opplever mobbing og diskriminering, er uendret sammenlignet med tidligere år. Skolene er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen på 7. trinn, 10. trinn og på Vg1 i vårsemesteret. Våren 2012 deltok flere enn elever fra 5. trinn til og med Vg3, noe som er det høyeste antallet besvarelser noen gang. Nesten hver femte elev som oppgir at de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere, oppgir også at de mobber andre to til tre ganger i måneden eller oftere. Sammenhengen mellom å mobbe og bli mobbet er tydelig og samsvarer med funn i internasjonale studier, ifølge NTNU Samfunnsforskning, som har analysert Elevundersøkelsen. De har lagt frem en rapport som spesielt analyserer spørsmål om mobbing, uro og diskriminering. En mer omfattende analyse og nye tall fra Elevundersøkelsen blir publisert i Skoleporten i juni. Den årlige nasjonale analysen av Elevundersøkelsen kommer høsten Kilde: Utdanningsdirektoratet Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg og nå ansatt i SL i prosjektstilling for organisering og verving av studenter Foto: Sidsel Valum «Sisten var en jævel i stille lengde, Sisten var en satan med liten ball. Sisten var alltid først på 60 meter'n og sist på alt med bokstaver og tall» Fra «Gym», De derre «Sisten» trenger superlærere Sisten er en fyr som gikk i klassen din, alle kjenner en som Sisten og oddsen for at du får en Sisten i klassen din når du går ut i jobb som lærer, er så god at jeg vil si at den grenser til en garanti. Kanskje er han god i gym, kanskje er han en kløpper i alt som omhandler maskiner og teknikk, eller kanskje er han en av dem som husker alt om krigshistorie, men som blanker helt når det kommer til sjangerlære og som holder munnen lukket og hendene i fanget når læreren spør etter elever til å regne ut en brøk på tavla. Sisten får ikke alltid vitnemål, og det er ikke så mange av hans sort på lærlingplasser eller høgskoler og universiteter. Sisten er en som trenger skikkelig gode lærere! Kanskje er det på tide at vi som lærere får tid og anledning til å bruke arbeidstiden på det som har noe å si, nemlig å sikre at Guri, Munir og Sisten får de ferdighetene de trenger for å møte samfunnet og bli aktive bidragsytere til samfunnet. Vi kan bestemme hvilken vei skolen skal utvikle seg, men da må vi stå sammen og jobbe for mer tid til læring og mindre tid til rapportering og administrasjon. Er du interessert i å bli med? Bli med på studentsamlingen, da! arrangerer SL sin første studentsamling på Skeikampen i Oppland. Bli med i arbeidet med å forme SL-studentenes politiske og organisatoriske plattform, legg planer for aktiviteter både lokalt og nasjonalt og bli kjent med fremtidens beste lærere. For å melde deg på eller mer informasjon, send meg en epost. Jeg håper vi sees! Lene Ness 10 I skolen I skolen

7 kroppsøving Gym hver dag Daglig fysisk aktivitet i skolen gir bedre læring og bedre karakterer viser et svensk forskningsprosjekt. Sammenhengen er klar. Nå må politikerne våkne og innføre daglig kroppsøving i skolen, mener forskeren Ingegerd Ericsson. Tekst: JOHAN ERICHS Bunkefloprosjektet har over ti år fulgt 220 elever fra første til niende trinn på Ängslättskolan og Sundsbroskolan i Bunkeflostrand i Malmö. Samtlige elever i de utvalgte klassene har deltatt i forsøket. Koblingen mellom fysisk aktivitet og skoleprestasjoner er blitt målt. Elevene ble delt inn i to like store grupper. En har hatt daglige timer i kroppsøving og ved behov ekstra motorisk trening, den andre har hatt to skoletimer med kroppsøving og helse per uke. Undersøkelsen viser at elevene som hadde kroppsøving hver dag, oppnådde bedre karakterer enn elevene i kontrollgruppen som bare hadde de vanlige to timene med kroppsøving per skoleuke. Særlig guttene viste bedre resultater. 96 prosent av guttene i gruppen som hadde kroppsøving hver dag, greide å tilfredsstille kravene til å søke seg videre til videregående skole (gymnasium) mot 84 prosent i kontrollgruppen. Tilsvarende tall for jentene var 97 prosent i gruppen med daglig kroppsøving. Sammenlignbart er tallet for hele Sverige i snitt 89 prosent. Forskjellen mellom kjønnene kan skyldes at gutter generelt har større behov for å røre på seg og dra fordel av fysisk aktivitet enn jenter, sier Ingegerd Ericsson, lektor i idrettsvitenskap vid Malmö Högskola. Guttene som deltok i undersøkelsen, forbedret dessuten signifikant sine karakterer i svensk, engelsk og matematikk. Jentene viste ikke en like stor framgang. Klar beskjed Ifølge Ingegerd Ericsson er Bunkefloprosjektet den første omfattende undersøkelsen som statistisk viser effekten og sammenhengen mellom daglig undervisning i kroppsøving og skoleprestasjon over en lengre tidsperiode. Utfallets gyldighet forsterkes av homogeniteten i de gruppene som er undersøkt: barna er like gamle, de går i samme skole og har foreldre med sammenlignbar utdanning, inntekt og interesse for fysisk aktivitet. Med resultatet står det vitenskapelig klart at daglig undervisning i kroppsøving og bevisst motorisk trening ikke bare forbedrer motorikken, men også skoleprestasjonene. Med mer idrett og helse i skolen er det altså betydelig flere som oppnår godkjente karakterer, understreker Ingegerd Ericsson. FORSKEREN: Mer kroppsøving har gitt bedre skoleprestasjoner, sier forskeren Ingegerd Ericsson, som står bak Bunkefloprosjektet. Foto: Magnus Jando Roligere timer Konsentrasjonsevnen til elevene i prosjektet er blitt bedre. De barna som vi registrerte hadde konsentrasjonsproblemer, har tjent mye på større idrettsaktivitet. De fikk bedre motorikk og ble roligere i klasserommet. Selv om det er vanskelig å måle konsentrasjonsevne, så finnes det definitivt en signifikant sammenheng mellom motorisk ferdighet og konsentrasjonsevne. Derfor vil mer kroppsøving i skolen kunne lede til færre ADHD-tilfeller, sier Ingegerd Ericsson. Undervisningen i kroppsøving og helse har betydd at skoledagen ble forlenget med 45 minutter uten at øvrig undervisning er blitt påvirket. Det har vært bred støtte for prosjektet blant skoleledelse, lærere og foreldre. Vi har fått veldig stor støtte, foreldre har engasjert seg, veldig mange har bidratt, noe som har vært viktig for å gjennomføre prosjektet. Én kroppsøvingstime i uken har GUTTER OG JENTER: Resultatene fra det tiårige Bunkefloprosjektet i Malmö viser at særlig guttene har fått bedre skoleresultater. Foto: Ingegerd Ericsson bestått av uteaktiviteter, mens resten har foregått innendørs. Kroppsøving ble en naturlig del av skoledagen. Elevene har i løpet av undersøkelsen selv gitt uttrykk for at de har det bedre og at de synes det er blitt lettere å konsentrere seg. Flere idrettsformer Idrettsaktivitetene har vært varierte. Siden benskjørhetsstudier har inngått i prosjektet, har det vært øvelser der skjelettet ble belastet med spring og hopp. Motorikken er blitt fanget opp gjennom balanse- og koordineringsøvelser. Barna har også fått 12 I skolen I skolen

8 kroppsøving ØNSKER DUGNAD: Det må en stor nasjonal dugnad til for å stoppe den negative trenden. Vi må jobbe på mange områder for å få barn og unge til å bli mer aktive, sier Bjørn Arve Bønå i LFF. Foto: Privat Viktig også for Norge Foto: Colourbox.com komme med egne forslag til leker og øvelser, forteller Ingegerd Ericsson. Lærerne som deltok i prosjektet, har fått teoretisk og praktisk videreutdanningnår det gjelder barns motoriske utvikling og motorisk trening i tråd med MUGI-modellen. Særlig spesiallærere og skolehelsetjenesten var veldig interesserte og delaktige i prosjektet. De mente at det var verdifullt å studere elevene i andre situasjoner enn bare i klasserommet. Flere idrettsforeninger har deltatt i prosjektet for å øke variasjonen i undervisningen gjennom ulike idretter som fotball, tennis, apparattrening med mer. Ikke kostbart For å holde motivasjonen blant barna høy har de fått større delaktighet. Det er viktig å sette individet i sentrum. Spørre hva de vil, hva de synes er viktig og deretter jobbe for å nå et mål. Bevegelsesglede er viktig. Ta vare på den og entusiasmen. Hver elev må bedømmes etter sine forutsetninger. Samtlige elever i gruppen som har hatt kroppsøving hver dag, har i motsetning til elevene i kontrollgruppen fått karakterer i kroppsøving, noe som ser ut til å ha medført mindre fravær på grunn av skulk og sykdom. Bunkefloprojektet har blitt finansiert av den svenske Allmänna Arvsfonden. Det går an å drive et prosjekt som dette uten at det koster så mye. Det viktige er engasjementet, utholdenheten og at man er konsekvent i sin satsning med støtte og oppbackning av lærerne, avslutter Ingegerd Ericsson. (Artikkelen er oversatt fra svensk.) Mer informasjon: Den svenske undersøkelsen er høyaktuell også for norsk skole også norske elever trenger en motvekt til stillesitting foran pc-en, mener Bjørn Arve Bønå i Landslaget Fysisk Fostring i Skolen (LFF). Tekst: SIDSEL VALUM Generalsekretær Bjørn Arve Bønå i Landslaget Fysisk Fostring i Skolen (LFF) kjenner godt til det svenske Bunkefloprosjektet. Rapporten fra prosjektet som er omtalt i dette nummeret av I skolen, ble publisert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports i april, og viser blant annet en sammenheng mellom økt timetall i kroppsøving og forbedring av elevenes karakterer. Det er spennende å få bekreftet slike resultater gjennom en langtidsstudie. Jo flere undersøkelser som bekrefter dette, jo vanskeligere blir det for politikerne ikke å satse på dette området. Det er praktiske beviser nok i tillegg til å kunne vise til at dette er et viktig satsingsområde fremover, sier han. Bønå viser blant annet til en forskningsrapport fra Nederland som underbygger konklusjonen fra den svenske forskningen om at mer kroppsøving i skolen fører til bedre skoleresultater i andre fag. Han håper ny kunnskap vil nå fram til politikere som har vært veldig fokusert på Pisaundersøkelser, og redde for at satsing på mer kroppsøving i skolen skal gå på bekostning av ferdigheter i norsk, matematikk og engelsk. Historisk sett har dette vært tema i mange tiår uten at viljen har vært stor nok fra myndighetene til å satse på kroppsøvingsfaget. Mer og mer stillesitting og fritidsaktiviteter som bærer preg av skjermaktiviteter, gjør at vi er kommet i en situasjon der vi må gjøre noe. At 15-åringer bruker 44 timer foran en skjerm i uka vil bli et stort samfunnsøkonomisk problem om noen år. Dette må skolen ta tak i sammen med foreldrene for å stoppe en negativ trend. Skolen når alle og vil være den rette arenaen å starte på for å snu denne trenden, sier Bønå. Hva er de største utfordringene for at skolene skal greie å snu trenden? Lite stimulerende uteområder på skolene og mangel på faglig pedagogisk personale er de største utfordringene for å lykkes med dette. Det må en stor nasjonal dugnad til for å stoppe den negative trenden. Vi må jobbe på mange områder for å få barn og unge til å bli mer aktive. 14 I skolen I skolen

9 Annonse tillitsvalgt i sl Tar gjerne en joik Olav Sara Nikkinen er kjent for sin flotte sangstemme. Den nye fylkeslederen i SL Finnmark tar gjerne en joik i godt lag. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Jeg tar en joik i timene av og til. Elevene liker det, det løsner opp og gjør dem tryggere, forteller Olav Sara Nikkinen, som til daglig arbeider som adjunkt og underviser på programfag for TIP (teknikk og industriell produksjon) på Samisk videregående skole i Karasjok. Synd å joike Han vokste opp i et læstadiansk miljø i Karasjok, hvor salmesangen hadde et islett av joik. Salmeboka har han lagt på hylla. Olav er i dag offentlig godkjent vigsler for Human-Etisk Forbund, med rett til å vie par i Finnmark og i landet ellers på både norsk og samisk. Jeg vokste opp i et strengt miljø, som jeg har tatt avstand fra. Læstadianismen har gitt mange begrensninger, det ble for eksempel ansett som synd å joike, forteller han på vaskeekte sunnfjordsmål. I tenårene flyttet han til Vestlandet, men han valgte å flytte tilbake til Finnmark for rundt ti år siden. Jeg ville ikke miste det samiske språket. Det kom forbausende lett tilbake igjen, forteller han. 27. april ble Olav Sara Nikkinen valgt til fylkesleder på årsmøtet til SL Finnmark. Den aktive læreren er også leder av Karasjok Arbeiderparti og fylkessekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (Hlf). Han utdannet seg til yrkesfaglærer i mekaniske fag ved Høgskolen i Bergen, og har dessuten studert organi16 I skolen ELVEFISKE: Olav Sara Nikkinen bytter ut kateteret med elvebåt i sommer. sasjonslæring og -endring og forvaltningspolitikk ved Universitetet i Bergen. I Finnmark har han jobbet som lærer og adjunkt og rektor ved Samisk videregående skole og Reindriftsskolen i Kautokeino. Ved begge skoler har han vært hovedlærer og avdelingsleder. Medlemsvekst Hvorfor SL? Jeg synes SL har mange gode profileringer når det gjelder skolesaker, og mange gode ordninger innen LO-paraplyen, spesielt når det gjelder etter- og videreutdanning for oss voksne. Jeg har selv tatt videreutdanning ved Universitetet i Bergen gjennom LO Stat. Mitt syn på skolepolitikk og mitt politiske ståsted harmonerer godt med SL. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Det gir meg mange utfordringer å jobbe for skoleverket med kunnskap og læring. Største utfordringen som tillitsvalgt? Å få flere medlemmer til SL. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag i din kommune og fylkeskommune? Ja, vi har mange medlemmer i Finnmark, og spesielt i indre Finnmark og ved de samiske videregående skolene, og vi har en jevn og bra vekst. Det største lokallaget er i Kautokeino. Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Vi ser at mange elever som begynner på tekniske fag sliter med matematikk. Det hersker i for stor grad en oppfatning om at elever som er svake i matte, bør velge tekniske fag eller byggfag, men det er fag som faktisk krever at elevene behersker en god del matematikk. Særlig rådgivere på ungdomsskolen bør være klar over dét. Ellers skulle jeg ønske at SL kan påvirke Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet til å satse mer på språklæring i russisk både i ungdomsskolen og i videregående skole, kanskje som en regional satsing i Barentsregionen. Hvilken bok leste du sist? Pensumbøker til et tivekttallskurs om sirkumpolær religion ved Universitetet i Tromsø. Jeg leser også mange dagsaviser Hva gjør du i fritiden for å hente nye krefter og inspirasjon? I sommer skal jeg koble av med fiske, og da bruker jeg gjerne elvebåt. Jeg skal også jobbe litt med hus og heim. Om høsten går jeg på jakt og om vinteren drar jeg på turer med snøskuter. Jeg liker også godt å reise. Olav Sara Nikkinen Alder: 60 Sivilstatus: Alenefar. Fire voksne barn, to jenter på 18 og 30, og to gutter på 34 og 36 Arbeidsplass: Samisk videregående skole i Karasjok Tillitsverv: Fylkesleder i SL Finnmark INFORMASJON FRA Forhandlingsstyrke Vi er mennesker som er organisert i LO. Sammen med våre familier utgjør vi nesten halvparten av befolkningen. Det er klart vi skal bruke denne forhandlingsstyrken til å gi våre medlemmer trygghet også privat, skriver Gerd Kristiansen, nestleder i LO. familier utgjør vi nesten halvparten av befolkningen. Det er klart vi skal bruke denne forhandlingsstyrken til å gi våre medlemmer trygghet, også privat. Derfor strekker våre samarbeidspartnere seg ekstra langt for å gi oss de aller beste vilkårene år etter år. LO vokser. Det skyldes selvfølgelig at vi tar vare på våre medlemmers rettigheter, og at vi kan vise til resultater år etter år. Da jeg tok over ansvaret for LOfavør i LOs ledelse i 2011, forsto jeg hvor viktig LOfavør vil bli for oss i årene fremover. LOfavør er forbundenes konsept, og et viktig tilbud til nåværende og potensielle medlemmer. Poenget med LOfavør er å gi medlemmene våre trygghet også privat. Det hagler med gode tilbud, lojalitetsprogrammer og smarte rådgivere på de fleste områdene som påvirker privatøkonomien vår. Markedet er mer komplisert enn noen gang. Alle disse tilbudene er ikke like gode, og det er neimen ikke lett å finne ut hva som faktisk er bra, og hva en burde si nei til. Det tar tid å finne ut av hvilken forsikring du bør kjøpe, hva slags banktjenester du trenger, og hvor du får best rente på sparepengene dine. LOfavør gjør den jobben for deg. Bruker du fordeler fra LOfavør, skal du vite at tjenesten du har, er blant de aller beste det er mulig å få her i landet. Du kan senke skuldrene, føle deg trygg og bruke tiden på andre ting enn å lese forsikringstilbud og renteoversikter. I LOfavør kan du være trygg på at du velger en god løsning, til god og riktig pris, og at en seriøs leverandør står bak. Vi stiller også krav om at våre leverandører respekterer etiske retningslinjer og miljø. Samtidig kan vi ikke skifte leverandør hver gang det dukker opp et lokketilbud, så av og til vil du kunne finne enda bedre LOs nestleder Gerd Kristiansen overtok ansvaret for LOfavør i Siden har hun engasjert seg sterkt i arbeidet for å gi LOs medlemmer trygghet privat gjennom best mulig avtaler. Foto: Trond Isaksen tilbud her og der hvis du leter. Vårt mål er trygghet over tid for medlemmene, og da trenger vi langsiktige samarbeidspartnere. Pris må dessuten sees i sammenheng med kvaliteten; i mange av LOfavørs fordeler har vi forhandlet inn flere ytelser enn det som er inkludert i standardproduktene i markedet. Totaltilbudet LOfavør gir LOs medlemmer, er ganske enestående. Årsaken er selvfølgelig at vi nå er mennesker som er organisert i LO. Sammen med våre Et eksempel er advokatforsikringen fra HELP. Alle LOs medlemmer har fått tilbud om denne, og flere forbund har inkludert forsikringen som del av medlemskapet. På to år har LO-medlemmer fått advokatforsikring. På neste side kan du lese historien om jordmor Eva-Britt Jonsson Wolffbrandt. Hennes mann hadde kjøpt advokatforsikring gjennom sitt medlemskap i Fellesforbundet. Da han i fjor døde altfor ung, fikk hun hjelp til å håndtere alle de praktiske tingene som er ekstra krevende når en er i sjokk og sorg. Et annet eksempel er vår nye barne- og ungdomsforsikring, som du kan lese mer om i denne utgaven av informasjon fra LOfavør. Forsikringen er basert på SpareBank 1s barne- og ungdomsforsikring, som er kåret til best i test. Vår versjon av forsikringen har enda bedre vilkår, og er dermed Norges beste. Jeg håper du finner mye nyttig informasjon på de følgende sidene, og at du vil sende oss dine kommentarer via Gerd Kristiansen 1

10 Advokatforsikringen ga meg tid til å bearbeide sorgen Da jordmor Eva-Britt Jonsson Wolffbrandt og hennes mann Thomas tegnet advokatforsikring i 2010, var det fordi de nettopp hadde kjøpt et gammelt hus. Men det var da Thomas døde av kreft 8. august 2011, at Eva-Britt virkelig fikk nytte av forsikringen hennes mann hadde tegnet i HELP Forsikring gjennom sitt medlemskap i Fellesforbundet. Min mann Thomas var snekker og fra Danmark. Han var alltid opptatt av å være fagorganisert, og oppfordret stadig sine kollegaer om også å melde seg inn. Da vi kjøpte et gammelt hus, tenkte vi at det var lurt å kjøpe advokatforsikringen vi hadde fått tilbud om, i tilfelle vi skulle få problemer med oppussingen av huset, forteller Eva-Britt. Når man er i sjokk og sorg, er man ukonsentrert og ufokusert. Man blir sint, fortvilet og lei seg. Jeg brukte masse krefter og energi i den perioden, sier Eva-Britt. Kort tid etter mannens altfor tidlige død tok hun igjen kontakt med HELP Forsikring. ADVOKATFORSIKRING GJENNOM LOFAVØR Advokatforsikring gir rett til advokathjelp innenfor de viktigste rettsområdene man støter på som privatperson, som familierett* (hjelp i forbindelse med samlivsbrudd, spørsmål om samvær og fast bosted for barn, med mer), arverett, fast eiendoms rettsforhold** (typisk nabokonflikter), forbrukerkjøp, herunder håndverkertjenester, id-tyveri, med mer. Forsikringen gir rett til rådgivning fra advokat og juridisk bistand ved tvister og rettssaker, 2 Husk å hoppe forsiktig Vårsesongen er her. På lekeplasser, fotballbaner og gressplener får barna boltre seg og utfordre grenser. I vår- og sommermånedene utplasseres det et stort antall trampoliner i norske hager. Trampolinene gir glede til våre barn i form av fysisk aktivitet og bidrar til å utvikle gode motoriske ferdigheter. Uheldigvis skjer det, blant hopp og sprell mellom egne og naboers barn, mange ulykker hvert år. I løpet av de neste månedene regner man med at opp mot personer vil skade seg så hardt på trampoline at de må til legevakten. Mange av skadene som skjer i sammenheng med trampolineulykker, er heldigvis mindre alvorlige, men det forekommer også kompliserte brudd og alvorlige nakkeskader. For å redusere faren for alvorlige skader bør du følge disse 12 trampolinetipsene utgitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Eva-Britts mann fikk en kreftdiagnose i begynnelsen av I mai 2011 kom den tunge beskjeden om at han ikke ville overleve sykdommen. Eva-Britt og Thomas har sammen en datter, som nå er seks år. Fra før har hun tre barn på 16, 20 og 21 år. Vi tenkte at dette går bra likevel, vi ville ikke gi opp håpet. Jeg tenkte ikke på alt som ville skje etterpå. Først over sommeren snakket vi om at det kunne være lurt å lage et testament, og da ringte jeg HELP. De forsto situasjonen, og foreslo å droppe testament og at de heller kunne hjelpe oss med skiftet i ettertid. Dermed kunne jeg konsentrere meg om å støtte min mann den siste tiden, forteller hun. Annonse Sikkerhetstips for montering og bruk av trampoliner 1. Les bruksanvisningen før montering og monter i henhold til denne. 2. Kontakt forhandleren hvis du er i tvil om hvordan bruksanvisningen skal forstås. Jeg fikk en følelse av at han gjorde mer enn han trengte å gjøre, sier Eva-Britt om saksbehandleren. HELP var flinke til å få meg i gang. De tilbød seg å ordne ting hvis jeg ikke kunne det selv, men med deres hjelp greide jeg å håndtere det meste, sier jordmoren. Vi er flinke til å forsikre gjenstander av økonomisk verdi som hjem, bil og hytte. Fordi Norge har helse- og sosialordninger som er blant verdens beste, er det lett å glemme at ikke alt blir ordnet for oss. Barn og ungdom som skader seg slik at de blir mer enn 50 prosent arbeidsuføre, vil Gjennom LOfavør får du advokatforsikring for kr 110,- per måned for hele husstanden. Kollektivmedlemmer gjennom ulike LO-forbund har rabatterte forsikringspremier etter nærmere avtale. Ca LO-medlemmer har tegnet advokatforsikring for seg og sin husstand. Dermed er 5 % av Norges befolkning dekket måtte leve som minstepensjonister fordi de ikke har tjent opp pensjonspoeng. Under halvparten av norske barn har egen forsikring, selv om andelen øker. Siden 2005 har antall barn og unge som er forsikret gjennom egne barne- og ungdomsforsikringer, doblet seg. Ifølge ferske tall fra FNO var det ved utgangen av 2011 over barn og unge som var dekket av slike forsikringer, mot i I dag har cirka 45 prosent av Norges 1,1 millioner barn egen barneforsikring. I Sverige er tallet på over 70 prosent. Send kodeord <barn> til 2440 for å få vite mer Saksbehandleren var åpen om de tingene han var usikker på, sjekket det ut og kom raskt tilbake. Det ga meg tillit til ham. inkludert advokatkostnader inntil to millioner kroner per forsikringstilfelle. Forsikringen dekker også motpartens omkostninger dersom man taper saken. Foto: Bjarne Nygård Under halvparten av norske barn er forsikret Eva-Britt og Thomas med datteren, fotografert i mars (Foto: privat) Saksbehandleren var både profesjonell og svært forståelsesfull. Han sendte meg en lang smørbrødliste med alt jeg måtte huske på. Det var en stor hjelp å få en slik enkel liste med oppgaver. Mange av tingene hadde jeg aldri tenkt på, for eksempel at det ville være lurt å gjennomføre skifte og ikke sitte i uskiftet bo, forklarer hun. 3. Sjekk og test trampolinen etter montering. Sørg for at stropper, fester og kantpute er forsvarlig montert. 4. Ha god plass over og rundt trampolinen og sørg for å plassere den på et plant underlag, helst med noe støtdempende effekt. 5. Fest trampolinen til underlaget hvis det er fare for at vinden kan ta tak i den. 6. Voksne bør vurdere ferdighet og følge med når barn hopper. 7. Definer klare regler for antall barn samtidig på trampolinen. Det ideelle er kun én. Vær oppmerksom på at faren for skader øker med økende antall personer på trampolinen samtidig og særlig ved ulik vekt mellom deltagerne. 8. For å forhindre at barn bruker trampolinen når voksne ikke er til stede, bør den dekkes til med en presenning når den ikke er i bruk. 9. Husk ettersyn og vedlikehold av trampolinen. Sjekk fjærer, kantpute etc. før bruk. 10. Unngå å hoppe på trampolinen når den er våt. 11. Vær oppmerksom på at salto på trampoline kan medføre en stor risiko for alvorlige nakkeskader. 12. Bruk av sikkerhetsnett må vurderes av den enkelte ut fra alder på barna, plassering av trampolinen og motoriske ferdigheter. av advokatforsikringen. Advokathjelpen leveres av HELP Forsikrings advokater. *6 måneders karantenetid fra avtaleinngåelse i familierettslige saker (ingen karantenetid ved kollektive avtaler der hele forbund eller grupper av forbund tegner samlet) **Advokatforsikring dekker ikke kjøp og salg av fast eiendom fordi det finnes egne, innarbeidede forsikringsordninger for dette, henholdsvis boligkjøperforsikring for kjøper og eierskifteforsikring for selger av fast eiendom. Norges beste barneog ungdomsforsikring LOfavørs nye barne- og ungdomsforsikring er kåret til Norges beste. Det er forsikringsselskapet NEMI som gjennomførte testen, og de kåret vår samarbeidspartner SpareBank 1s barne- og ungdomsforsikring til best i test. LOfavørs forsikring er basert på SpareBank 1s forsikring, men har enda bedre vilkår. Dermed er den Norges beste. Les mer om forsikringen på VEILEDNINGSTELEFON Hvis det utenkelige rammer, er det viktig å få informasjon om muligheter om offentlige ytelser ved barns sykdom eller ulykke. Derfor har vi opprettet veiledningstelefonen for deg som har LOfavør Barne- og ungdomsforsikring. Her får du svar på spørsmål om økonomiske rettigheter ved ditt barns sykdom eller ulykke. Veiledningstelefonen er oppe mellom kl på hverdager. Barne- og ungdomsforsikringen gir deg og barnet ditt trygghet Her er noen av dekningene: sikrer barnet ditt en engangsutbetaling ved sykdom og ulykke gir deg dagpenger ved barnets sykehusopphold gir deg erstatning for behandlingsutgifter ved ulykke gir deg støtte til tilpasning av bolig og tekniske hjelpemidler Veiledningstelefon 3

11 Annonse 3 Debatt På gata Hva forbinder du med LOfavør? Foto: Thomas Skjaeveland Vestlendinger bruker advokat oftest Hver fjerde vestlending har brukt advokat de siste tre årene. I Oslo og Akershus er det kun hver femte som har tatt kontakt med en advokat for å få juridisk hjelp. Opinion gjennomførte tidligere i år en landsomfattende undersøkelse på vegne av LOfavør og HELP Forsikring. Opinion intervjuet personer over hele landet for å kartlegge nordmenns bruk av advokat. Undersøkelsen ga mange spennende resultater og ble gjort i forbindelse med årets kampanje for LOfavørs tilbud om advokatforsikring. Omkring hver femte nordmann har brukt advokat de siste tre årene, noe som er stabilt sammenlignet med Oslo og Akershus ligger dermed på landsgjennomsnittet De som bruker advokat, bruker imidlertid advokaten mer: Økningen i antall saker er på 48 %. Økningen har spesielt skjedd innenfor reklamasjon etter service (+133 %), hjelp til kontrakter av ulike slag (+105 %), kjøp av håndverkertjenester (+75 %) og dødsfall i nær familie (+61 %). Undersøkelsen avdekket også at det er folk fra Oslo og Akershus som frykter arveoppgjør mest. 15 % av befolkningen i Oslo og Akershus regner med et ganske høyt eller svært høyt konfliktnivå i forbindelse med arveoppgjør. Kun 6 % av sørlendingene frykter det samme. Blant vestlendingene er det 12 % som frykter konflikt. Det kan skyldes at vestlendingene oftest bruker advokat, for med god juridisk hjelp vil konfliktnivået i mange typer saker ofte reduseres. LARS LÆRUM LO er jo en arbeiderbevegelse, så LOfavør er prosentordninger for de som er medlem av en LO-forening. METTE KIRSTINE AASTAD Fordelsordningen til LO. Her får du en fordelspakke som kan hjelpe deg i kinkige situasjoner. LOfavør-partner kåret til best på kundeservice LOfavørs strømavtale leveres av NorgesEnergi. I en servicemåling gjort av TNS Gallup og kundeservicespesialistene Dolphin ble NorgesEnergi kåret til bransjevinner innenfor strøm når det gjelder kundeservice. Servicemålingen er den største i sitt slag i Norge, og resultatet baserer seg på svar fra hele respondenter i løpet av Undersøkelsen har stilt spørsmål om tilfredshet ved henvendelsesmønster, kvalitetsområder og total tilfredshet. Strømleverandørene i undersøkelsen utgjør de 11 største strømleverandørene i Norge (for mer informasjon, se ksindeks.no). LOfavørs avtale med NorgesEnergi sikrer våre medlemmer en kraftpris som på årlig basis alltid vil være én av de 5 rimeligste målt opp mot en representativ referanseliste av strømleverandører som dekker 4 av 5 av landets husstander. Til øvrige kunder tilbyr NorgesEnergi en garanti om å være blant de 10 rimeligste leverandørene. 4 Ring Medlemstelefonen tast 3 så 2 LOfavør Postboks 778 Sentrum 0106 ASTRID DYSON Jeg tror LOfavør har noe med info om hva som gagner deg, men jeg er ikke helt sikker. Kanskje det har noe med bonus og rabatter å gjøre? facebook.com/lofavor.no Telefaks Avdelingsledermodell tilpasset arbeidsgiver? Da avdelingsledermodellen ble innført i Bergen kommune for et par år siden, ønsket en å få administrasjonen og undervisningsdelen knyttet nærmere sammen. Ved å bytte de gamle inspektørene med avdelingsledere var hensikten å få en mer dynamisk modell. En av forutsetningene var at minst 30 prosent av avdelingslederposten skulle være undervisning. De gamle teamlederne forsvant samtidig ut. Teamlederne var vanlige lærere som også satt i plangruppen med rektor. Nå skulle avdelingslederne lede sine avdelinger, tidligere team, eller flere team. Plangruppen ble dermed sammensatt av rektor og avdelingslederne. Som tillitsvalgt har jeg det siste året registrert mye misnøye fra medlemmer i hele grunnskolen. Avdelingslederne har sin lojalitet rettet mot rektor og skoleeier. Dermed blir skoleutvikling det viktigste når dagsorden settes for avdelingenes arbeid. Planer og visjoner er helt sikkert viktig, men lærerne savner sin gamle arena for å ta opp ukentlige og dagsaktuelle temaer knyttet opp mot undervisningen her og nå. Alt fra fagspørsmål til felles holdninger og rutiner blir nedprioritert. Flere vegrer seg for å ta dette opp på avdelingsmøtene, av frykt for å bli sett på som bakstreverske, eller nesten illojale mot skolens «overordnede mål». Den frie dialogen en hadde i de tidligere teamene er borte. Avdelingslederen er en altoverskyggende premissleverandør som setter dagsorden. Avdelingsledere er ofte ambisiøse lederemner. Bergen kommune finansierer utdanning som gir studiepoeng i ledelse helt opp mot mastergrad. Studiene krever sitt, og resultatet er mye fravær. Dette fører til frustrasjon hos de som blir igjen i skolehverdagen. Med avdelingsledere som stadig vekk må på møter eller skal på forelesning, lese til eller avlegge eksamener, forsvinner nærheten til de daglige utfordringene knyttet opp mot selve undervisningen. Flere lærere klager også over at avdelingslederne ikke fyller opp sin minimumskvote for undervisning i posten. Arbeidsbyrden hevdes å være for stor. De få timene som står på planen, er gjerne lagt til små grupper eller enkeltelever. Sjelden ser en avdelingsledere med flere timer knyttet til store klasser og tunge fag som norsk og matematikk. Et annet problem er den manglende info mellom avdelingene. «Lukket avdeling» kalte et medlem den nye modellen. Mens teamlederne tidligere hadde en ledig dialog både seg imellom og med de andre lærerne, foregår all samkjøringen og planleggingen i plangruppen. Det finnes eksempler på at også lærere deltar i plangruppen. Men i slike tilfeller representerer de seg selv, de er ikke pliktige til å være talerør for teamene sine. Hovedpoenget er at vanlige lærere i stor grad føler seg mer overkjørt enn noensinne. Kravene om dokumentasjon, planer, pålagt arbeid i forhold til skoleutvikling og krav om å innfri andres visjoner tærer på overskuddet til lærerne. Avdelingslederne presses ovenfra, og trykket fortsetter nedover i systemet. Skolenes landsforbund bør uttrykke sine klare betenkeligheter med den nye modellen. Etter min mening styrker den administrasjonen på bekostning av lærerne i klasserommene. Dette er en antidemokratisk utvikling vi som enkelt personer og organisasjon bør målbære våre innvendinger mot. Den gamle teamledermodellen, hvor lærerne hadde talerør inn i plangruppen og administrasjon, var en god modell, og bør gjeninnføres! Rune Nielsen Hovedtillitsvalgt i Bergen for Skolenes landsforbund En god etter- og videreutdanning Årsmøtet i LO i Nord-Rogaland mener at en god etter- og videreutdanning er viktig i et kompetansesamfunn som vårt. Derfor må voksnes rett til grunnopplæring og til etter- og videreutdanning gjøres reell. Det må utvikles en nasjonal strategi for å oppnå dette. Den må inneholde bedre økonomiske rammer, motivasjonstiltak og tilrettelagte tilbud basert på bedriften som læringsarena. Reglene for lånekassen må tilpasses voksne. Fagskolene må utvikle sin rolle som tilbyder av yrkesrettet videreutdanning med en finansieringsordning som sikrer forutsigbare rammevilkår. Mange innvandrere kommer til landet med betydelig realkompetanse og formell kompetanse. Denne kompetansen blir i dag ikke benyttet på en god nok måte. Innvandrerne ønsker språkopplæring og yrkesfaglig oppgradering for sin tilpasning til norsk arbeidsliv, men møter mangelfulle tilbud og rettigheter til yrkesfaglig oppgradering. Myndighetene må ta mer ansvar for å utvikle og gi tilpassede tilbud og aktiv bruk av realkompetansevurdering slik at det norske samfunn kan utnytte denne kompetansen. LO i Nord-Rogaland Geir Allan Stava (leder) og Borgny Hauge Skogen (organisasjonssekretær) I skolen

12 Kontakt SL debatt Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Egenhendig underskrift:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: , Telefaks: E-post: Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret Forbundsleder: Stein Grøtting, forbundskontoret 1. nestleder: Anne Finborud, forbundskontoret 2. nestleder: Geir Granås, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g.skole Aust-Agder, Ninni Jensen, Bodø v.g.skole Nordland, Marit Gislesen, Tinius Olsen skole Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g.skole Oslo, Terje Moen, Ladejarlen v.g.skole Sør-Trøndelag. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rolf Rotmo, Verdal v.g.skole Nord-Trøndelag, 2. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g.skole Finnmark, 3. Marius Arnason Bøe, Løvås skole Hordaland, 4. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms, 5. Erna Hamrum, Luster v.g.skole Sogn og Fjordane. Øvrige landsstyremedlemmer: Steinar Betten, Kr.sund v.g. skole Møre og Romsdal, Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.skole Vest- Agder, Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g. skole Telemark, Arnt Begby Karlsen, Andebu Komp.senter Vestfold, Sven Berggren, Valdres v.g.skole Oppland, Erik Hoff, Vestby v.g.skole Akershus, Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole Østfold. Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Bjørn Henriksen, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Tony Mossberg org.medarb. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Erik Andre Hoff, Espensvei 18, 1445 Heer, T: , Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , Finnmark: Olav Sara Nikkinen, Samisk v.g.s., 9730 Karasjok, T: , Hedmark: Per H. Gunderrud, Solør v.g.s. T: , Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , Hjemmeside: Møre og Romsdal: Steinar Betten, Kristiansund v.g.skole, 6514 Kristiansund, T: , Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Magnar Aase, Eid v.g.s, T: , Sør-Trøndelag: Terje Moen, Ladejarlen skole. T: , Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , Troms: Asbjørn Pettersen, Tromsø Maritime skole, pb 6341, 9293 Tromsø, T: , Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , Vestfold: Olav Wegge (kontaktperson inntil ny fylkesleder velges), Thor Heyerdahl v.g.s., Avd. Hoffsgt., postboks 2116 Stubberød, 3255 Larvik, T: , Østfold: Petur Halldorsson, Kruseløkka ungd.skole i Sarpsborg, T: , Foto: Colourbox.com Går lærernes økende arbeidsbelastning utover elevenes læring? I arbeidsmiljøloven kapittel fire heter det at et arbeidsmiljø skal være fullt forsvarlig. At et arbeidsmiljø er fullt forsvarlig innebærer blant annet at arbeidstaker ikke opplever uheldige belastninger og at arbeidet skal være mulig å gjennomføre over lenger tid uten å medføre psykiske eller fysiske helseskader. Slik situasjonen er for lærere i dag, er ikke virkeligheten i tråd med dette og man møter et stadig mer tidkrevende og utfordrende arbeidsmiljø. Arbeidsforholdene har blitt stadig dårligere i skoleverket. I dag står vi overfor en rekke problemer. Alt peker mot at hver enkelt lærer har for mange arbeidsoppgaver. Det fører til et stort press på det psykiske arbeidsmiljøet og svekket livskvalitet. Vi mener hovedproblemet er at hver lærer har for store og ofte komplekse og sammensatte elevgrupper. De siste årene har gruppestørrelsen stadig blitt utvidet. I dag er det på videregående utdanning normalt med klasser på 30 elever på studiespesialiserende utdanning, mens på yrkesfag og praktiske utdanningsløp er det vanlig med 15 elever. Det er dog ikke umulig at enda flere elever får plass i gruppene. I grunnskolen varierer klassestørrelsen, men trenden er stadig større klasser og færre lærere. Undervisningsgrupper opp mot 40 elever er ikke uvanlig. Gruppene kan ved lærerfravær bli større. Dette fordi det, grunngitt i dårlig økonomi, ofte ikke blir leid inn vikarer. Arbeidsmiljøet i den norske skolen er inne i en negativ utvikling. Arbeidsmiljølovens krav i forhold til paragraf fire om et fullt ut forsvarlig arbeidsmiljø uten uheldige belastninger og helseskader er i mange tilfeller ikke oppfylt. Elevgruppene blir større og større og dette fører til at lærere føler manglende mestringsevne og at de ikke strekker til i jobben sin. Nedskjæringene i skolenes ledelses- og administrasjonsapparat medfører at stadig flere oppgaver av driftsmessig og administrativ karakter skyves helt ned til den enkelte lærer og kravet til det stadig økende dokumentasjonsarbeidet forverrer situasjonen ytterligere. Mange skoler forsøker å løse dette på effektive og tidsbesparende måter, men det fører fort til at hensikten elevens faglige utvikling kommer i bakgrunn. Oppfølging av elever er en stor bekymring hos mange lærere, nettopp fordi man føler at tiden ikke strekker til, og at man ikke er i stand til å gjøre jobben sin. Vi mener at Vi ønsker alle lesere god sommer! den økte arbeidsmengden ofte går ut over lærernes psykiske helse, noe som er lokalt dokumentert. Den gjennomsnittlige pensjonsalder for lærere er stadig synkende. Dette gjenspeiler den frustrerende situasjonen vi beskriver. Stadig oftere opplever seniorer at ledelsen ser dem som et problem og ikke tar hensyn til denne arbeidsgruppa. Arbeidsmiljøloven vektlegger at alle har krav på et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, men dette ivaretas ikke. Vi opplever til dels manglende lederkompetanse hos skolelederne, og tilsvarende lav bevissthet vedrørende det komplekse regel- og avtaleverket skolen skal forvaltes etter. Alle er enige i at arbeidsmiljøet skal ivaretas, men det blir hvert år nedprioritert av ressursmessige årsaker. Denne totale arbeidsbelastningen går, slik vi ser det, utover elevenes læring. Våre politikere legger til rette for en fremtidig privatisering ved å sultefore enhetsskolen. Det er en fare for at vi går mot et utvidet tilbud av privatskoler, som de mest ressurssterke vil benytte seg av. Våre ønsker er selvfølgelig at dette ikke skal skje, og vi arbeider derfor for en styrking av den offentlige skolen. Skolenes landsforbund Sør-Trøndelag. Terje Moen Marit Lenhartzen Bjørn-Kaare Strøm Sveinung Gundersen Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo 22 I skolen I skolen

13 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Kåret til landets beste skoleeier Nord-Trøndelag fylkeskommune ble kåret til «Årets skoleeier 2012» under Skoletinget. Tekst: JOHAN PRESTVIK/TRØNDER-AVISA Fylkesråd for utdanning Anne Marit Mevassvik (Ap) og assisterende fylkesutdanningssjef Even Fossum Svendsen hadde gleden av å motta prisen under Skoletinget på Gardermoen 23. mai. Skoletinget blir omtalt som Norges viktigste møteplass for politikere og ledere med ansvar for skole og utdanning, og arrangeres i regi av Kunnskaps departementet og KS. Skoleprisen deles ut annethvert år. Stolt prisvinner Dette betyr veldig mye. Det er en anerkjennelse for det arbeidet vi har lagt ned over mange år. Denne prisen bør derfor fylkestinget i Nord-Trøndelag være stolt av, sier fylkesråd Anne Marit Mevassvik til Trønder-Avisa etter prisutdelingen. I juryens uttalelse heter det blant annet at Nord-Trøndelag fylkeskommune har tatt bevisste grep innenfor en helhetlig strategi. Fylkeskommunen får skryt for å involvere alle i og rundt skolen, fra lokalt og regionalt næringsliv, nasjonale myndigheter og elever. Et målrettet arbeid har gitt resultater både i karaktergjennomsnitt og mindre frafall. Selv om mye arbeid er lagt ned over mange år, bedyrer Mevassvik at arbeidet med å lage en enda bedre skole i Nord- Trøndelag fortsetter. Tydelige mål Tidligere samme uke ble kvalitetsmeldingen for utdanningssektoren i Nord-Trøndelag lagt ut. Der går det fram at samarbeid med TOPPKARAKTER: Fylkesråd Anne Marit Mevassvik og assisterende fylkesutdanningssjef Even Fossum Svendsen ble belønnet med pris for «Årets skoleeier 2012» under Skoletinget. Foto: KS kommunene om det 13-årige skoleløpet er helt avgjørende for å lykkes i arbeidet med å få flere unge til å gjennomføre videregående opplæring. Kvalitetsmeldingen skal behandles i fylkestinget 14. juni. Det som har vært kjempeviktig til nå, er at vi har satt tydelige mål, og at vi ikke viker fra målene. Det som blir viktig nå er å fortsette å holde en stø kurs, og fortsette med det arbeidet vi har begynt på, sier Mevassvik.

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING

SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING SPØRSMÅL OG SVAR OM ADVOKATFORSIKRING Informasjon om tilbud om kollektiv forsikringsordning gjennom LOfavør for medlemmer i LOforbund, med advokattjenester levert av HELP Forsikring. INNHOLD Hva er advokatforsikring?

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Intervjuobjektene kom fra følgende studieretninger: Bygg Bygg Maskin Drift av datasytemer

Intervjuobjektene kom fra følgende studieretninger: Bygg Bygg Maskin Drift av datasytemer 1. Hvilke tiltak har du deltatt på? Kollokviegruppe Jentelunsj Hyttetur Studenterhytta Jentekveld 2. Hvilket av disse likte du best? Kollokviegrupper Jentelunsj Hyttetur Studenterhytta 3. Tror du frafallet

Detaljer

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større.

motivasjonen ikke forsvinner! Man trenger noe å glede seg til, både da man er små, og når man blir større. Ærede forsamling. For de av dere som kanskje ikke helt vet hvem jeg er, så heter jeg Embla Sofie Kristiansen Sørensen, og er leder i Fauske Ungdomsråd. Dette er noe jeg ser på som en utrolig viktig rolle,

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

advokathjelp når du trenger det

advokathjelp når du trenger det Medlemsfordel i Industri Energi advokathjelp når du trenger det Kontakt advokaten din på telefon 07 123 sikrer deg ikke bare i tilfelle juridisk konflikt, men kan også forebygge at slike saker i det hele

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf: 55568060 Nygård skole Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen Tlf: 55568060 GENERELL DEL 3 OVERORDNEDE FØRINGER OG MÅL 4 NÅR EN EPISODE HAR OPPSTÅTT 5 VED TRUSLER OG/ELLER UTØVING AV VOLD: 7 NYGÅRD SKOLE - GRUNNSKOLEN

Detaljer

Mobbing gjør du noe med det!

Mobbing gjør du noe med det! Elev i 8. klasse Lærer om minoritetetsspråklig

Detaljer

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet

Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Hva betyr natur og helse for trivsel i skole og utdanning? Marianne Aasen, kunnskapspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet Opplæringsloven slår fast: 1-1a. Rett til fysisk aktivitet Elevar på 5.-7. årstrinn

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

ADVOKAT- BISTAND LOFAVØR. rettsområder du støter på som privatperson. - Rabatt på advokattjenester

ADVOKAT- BISTAND LOFAVØR. rettsområder du støter på som privatperson. - Rabatt på advokattjenester ADVOKAT- BISTAND Privatrettslig advokatbistand innenfor de fleste Privatrettslig advokatbistand innenfor de fleste rettsområder du støter på som privatperson. rettsområder du støter på som privatperson.

Detaljer

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Elevundersøkelse og samtykkeerklæring Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Postboks 1099 Blindern 0317 OSLO Dato: Januar 2012 Telefon: 22 85 50 70 Til elever med foresatte Telefaks: 22 85 44 09 Elevundersøkelse og samtykkeerklæring

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Lundin INDUSTRI ENERGI LUNDIN Bransjeavtale i Lundin Industri Energi inngikk i mars 2014 avtale med Lundin som gjelder de landansatte. Det er bransjeavtalen

Detaljer

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at: Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare

Detaljer

Hvorfor er dette viktig?

Hvorfor er dette viktig? Sammendrag Denne rapporten handler om ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner. Rapporten består av ti kapittel, der prosjektets problemstillinger besvares ved hjelp av ulike datakilder.

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall

Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall 2015 Velkommen til Industri Energi sin avdeling i Wintershall INDUSTRI ENERGI WINTERSHALL Bransjeavtale i Wintershall Industri Energi inngikk i oktober 2013 avtale med Wintershall som gjelder for de landansatte.

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Velkommen til Industri Energi Statoil

Velkommen til Industri Energi Statoil 2015 Velkommen til Industri Energi Statoil INDUSTRI ENERGI STATOIL Til deg som er ansatt i Statoil Bli medlem i Industri Energi, den største og mest betydningsfulle fagforeningen i Statoil, på Norsk Sokkel

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

LOFAVØR ADVOKAT BISTAND

LOFAVØR ADVOKAT BISTAND ADVOKAT BISTAND Privatrettslig advokatbistand innenfor de fleste rettsområder du støter på som privatperson. - Rask, tilgjengelig og effektiv behandling via internett - I utgangspunktet ca 30% under gjennomsnittlig

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er Spørreskjema for skoler i samarbeid med Universitetet i Tromsø. Foreldreversjon. Kid-Kindl/ Foreldreversjon / 8 16 År /. Norsk oversettelse ved T. Jozefiak & S. Helseth 200. SDQ/Robert Goodman 2005. Trivsel

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007

Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007 Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Detaljer

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015

Undersøkelse blant utmeldte medlemmer. Fellesforbundet, mai 2015 Undersøkelse blant utmeldte medlemmer Fellesforbundet, mai 05 Prosjektinformasjon På oppdrag fra Fellesforbundet har Ipsos MMI gjennomført denne undersøkelsen blant tidligere medlemmer som er utmeldt eller

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

A Faktaopplysninger om skolen

A Faktaopplysninger om skolen Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim

Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim Rapport fra utdanningsmessen i Trondheim 17 19 januar 2002 Berit Skog ISS NTNU Ann Iren Jamtøy Sentio as INNHOLD INNLEDNING...3 1. UNGDOM OG SMS...4 1.1 Bakgrunn...4 1.2 Hvorfor har de unge mobiltelefon?...5

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

HELP Advokatforsikring Privat. Forsikringsvilkår for kollektiv avtale for grupper av LO-medlemmer

HELP Advokatforsikring Privat. Forsikringsvilkår for kollektiv avtale for grupper av LO-medlemmer HELP Advokatforsikring Privat Forsikringsvilkår for kollektiv avtale for grupper av LO-medlemmer Vilkår av 1. januar 2016 1. ALMINNELIGE VILKÅR INNHOLD 1. Alminnelige vilkår... 3 1.1 Hvem som er dekket

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor

Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Bra for deg 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks: 21

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no

Trygg på jobben. - om vold og trakassering i skolen. www.utdanningsforbundet.no Trygg på jobben - om vold og trakassering i skolen www.utdanningsforbundet.no Elev slo ned rektor på hans kontor Lærer slått ned bakfra Elev angrep lærer med balltre - Da jeg skulle ta bilen hjem fra skolen,

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015

Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015 Del I Side 1 Skolebilde for Sanne skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 116 2013 109 2014 123 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring.

Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den forslag om endringer i faget utdanningsvalg på høring. Byrådssak 1019 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i utdanningsvalg LIGA ESARK-03-201300286-153 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 29.10.2014 forslag om endringer i faget utdanningsvalg

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre?

Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?

Detaljer

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport

Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Utdanningsforbundets medlemspanel Rapport Medlemspanelet januar 2007 Utdanningsforbundets nettsted Innføringen av Kunnskapsløftet Realfag i skolen og barnehagen Landsmøtet 2006 www.utdanningsforbundet.no

Detaljer

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE

ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE ETISKE RETNINGSLINJER FOR NEDRE EIKER KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 15. juni 2016 1 Etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte i Nedre Eiker kommune. Etiske normer uttrykker hva som er rett og

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer