ÅRSRAPPORT Fjordkraftkonsernet INNHOLD. Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2012 Fjordkraftkonsernet INNHOLD Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s TRONDHEIM KRAFT Styrets beretning s Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s Adresser s 50

2 Fjordkraftkonsernet Årsrapport 2012 FJORDKRAFTKONSERNET Fjordkraftkonsernet består av Fjordkraft AS og Trondheim Kraft AS. Vi selger strøm til kunder over hele Norge. Vår virksomhet er innkjøp, salg og porteføljeforvaltning av strøm til husholdninger og kommun er, samt private- og offentlige bedrifter. Vår virksomhet Det er en målsetning for oss å tilby kundene strømavtaler som er enkle å forstå og som bidrar til forutsigbarhet for kunden. Fjordkraft-konsernet selger strøm til ca kunder over hele Norge og solgte totalt 13,3 TWh i Solgt volum i 2011 var 12,3 TWh, samlet for Fjordkraft AS og Trondheim Kraft AS. Økningen i volum skyldes høyere for bruk pr. kunde som følge av lavere temperaturer og kunde vekst. Eierforhold Trondheim Kraft AS eies 100 prosent av Fjordkraft AS. Fjordkraft eies av BKK AS med 48,85%, Skagerak Energi AS eier 48 % og Statkraft Industrial Holding AS eier 3,15 %. Fjordkraft ble opprettet 1. april 2001 som et resultat av fusjon mellom BKK Kraftsalg AS og omsetningsvirksomheten i Skagerak Energi AS. INNHOLD Fjordkraftkonsernet Organisasjon s2 s3 HOVEDTALL KONSERNET (Fjordkraft og Trondheim Kraft) (mill kr) FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Driftsinntekter Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s Driftsresultat Resultat f. skatt EK TRONDHEIM KRAFT ,8% 20% Egenkapitalrentabilitet (ROE) 8,2% 35% Antall TWh solgt 13,3 12,3 Antall ansatte Styrets beretning s Egenkapital prosent (soliditet) Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s Adresser s 50 2

3 Fjordkraftkonsernet Årsrapport 2012 ORGANISASJON Adm. direktør Fjordkraft AS Rolf Barmen Konsernets hovedkontor er i Bergen, og vi har regionkontor i Sandefjord og Trondheim. Viseadm. direktør, Massemarked Trond Larsen Forretningsutvikling og leveranser Ingeborg Cecilie Morken HR og kommunikasjon Jeanne K. Tjomsland Økonomi og finans Birte Strander Strategi Arnstein Flaskerud IT Alf Kåre Hjartnes Adm. direktør Trondheim Kraft AS Storkunde/Allianse Torkel Rolfseng * Birte Strander i permisjon juni 2012-juni Bjørge Pedersen har vært ansvarlig i hennes fravær. INNHOLD Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s TRONDHEIM KRAFT Styrets beretning s Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s Adresser s 50 Verdt å vite: Året 2012 ga lave strømpriser som følge av rikelig med snø og en våt sommer. Juli 2012 var måneden med årets laveste systempris: 10,2 øre/kwh ekskl. mva. Systemprisen på den nordiske kraftbørsen var i 2012 i gjennomsnitt for året 23,4 øre/kwh ekskl. mva., sammenliknet med 36,7 øre/kwh i Universitetene i Bergen og Tromsø, samt 12 kommuner i Vestfold Interkommunale Innkjøpssamarbeid er blant de nye storkundene i Det finnes ca 110 strømleverandører i Norge. Det er 154 nettselskaper i Norge, og halvparten av disse har under 6000 kunder. Resultatene fra Norsk Kundebarometer i mai 2012 viser stor fremgang i kundetilfredshet for både Fjordkraft og Trondheim Kraft. Fjordkraft oppnådde 71,3 (66,2) og Trondheim Kraft 69 (58,7). Resultater fra Norsk Kundebarometer april 2013, viste 71,3 i kundetilfredshet. Det innebærer tilfredse kunder. FJordkraft er den av strømleverandørene med flest lojale kunder iflg. målingen. 3

4 Årsrapport 2012 Fjordkraft

5 Årsrapport 2009 STYRETS BERETNING INNHOLD Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s TRONDHEIM KRAFT Styrets beretning s Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s Adresser s 50 5

6 FJORDKRAFTKONSERNET OG MORSELSKAPET FJORDKRAFT AS (tall i parentes for morselskapet) Konsernet fikk i 2012 et overskudd på 22 millioner kroner (morselskap 31 millioner kroner), mot 109 (109) millioner kroner i Resultatet for 2012 er svakere enn resultatet for Gevinst ved salg av aksjer i 2011 er en vesentlig årsak til dette. Egenkapitalavkastningen i 2012 er 8,2 (11,5) prosent. Selskapets virksomhet Fjordkrafts virksomhet er innkjøp, salg og porteføljeforvaltning av strøm til husholdninger, kommuner, offentlige og private bedrifter. Selskapet selger også energitjenester til egne kunder og energiverk. Fjordkraft har som mål å tilby kundene enkle og rimelige strømavtaler. Fjordkraft AS har hovedkontor i Bergen. Selskapet har regionskontor i Sandefjord, samt i Trondheim gjennom datterselskapet Trondheim Kraft AS. Fjordkrafts eiere inngår blant selskapets samarbeidspartnere. BKK Kundetjenester AS og Skagerak Energi AS er tjenesteleverandører innen kundeservice, avregning, fakturering og innfordring. Statkraft Energi AS handelsmiljø i Trondheim leverer tjenester innen fysisk og finansiell krafthandel. Fjordkraftkonsernet selger strøm til ca kunder over hele Norge, og leverte totalt 13,3 TWh i Leveransen var 12,3 TWh i 2011, samlet for Fjordkraft AS og Trondheim Kraft AS. Fjordkraft har gjennom året hatt kundevekst, mens Trondheim Kraft har hatt nedgang i antall kunder. Økningen i volum skyldes høyere forbruk pr. kunde som følge av lavere temperaturer og kundevekst i bedriftsmarkedet. Gjennom anbud er Universitetene i Bergen og Tromsø, samt 12 kommuner i Vestfold Interkommunale Innkjøpssamarbeid vunnet som nye storkunder i Organisasjon Organisasjon og likestilling Konsernet hadde ved utgangen av 2012 i alt 108 fast ansatte, fordelt på 107,1 årsverk. Antallet ansatte i 2011 var 110 for konsernet. Alle deltidsstillinger er etter ønske fra medarbeiderne. I 2012 har ti medarbeidere byttet jobb internt i selskapet. Dette vurderes som positivt både fra medarbeidere og selskapet, da dette gir kompetanseoverføring. Lederutviklingsprogram ble gjennomført i 1.halvår med hverdagsinnovasjon som tema. Løftebasert-ledelse har siden 2004 vært en viktig del av Fjordkrafts kultur, og det har dette året vært jobbet med å styrke forankringen til dette. Sverre Gjessing, adm.direktør siden 2004, sluttet i august. Viseadministrerende direktør Trond Larsen har vært konstituert i stillingen, inntil Rolf J. Barmen tiltrådte 1. februar I Fjordkraft har menn og kvinner like rettigheter, muligheter og lønnsvilkår for samme type stilling. Ved utgangen av 2012 var kvinneandelen blant medarbeiderne 44 prosent og i styret 43 prosent. I lederstillinger med personalansvar er fordelingen 50/50 mellom kvinner og menn. Diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling, sikre like muligheter og rettigheter og å hindre diskriminering. Selskapet arbeider aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål. Aktivitetene omfatter blant annet rekruttering, lønns- og arbeidsvilkår, forfremmelse, utviklingsmuligheter og beskyttelse mot trakassering. Det totale sykefraværet var 2,4 prosent i 2012, mot 3,4 prosent i Fjordkraft AS er tilsluttet ordningen Inkluderende arbeidsliv. Årlig gjennomføres undersøkelse av medarbeidernes tilfredshet. Tilfredsheten blant medarbeiderne er svært høy, og de har et sterkt engasjement for 6

7 sin arbeidsplass. Måltallet for emosjonelt engasjerte medarbeidere er 75, og Fjordkraft fikk 75,4 i målingen. Målingen er sammenliknbar med andre selskaper. Klimanøytral virksomhet Fjordkraft-konsernets samlede CO2-utslipp knyttet til kontorarealer og medarbeidernes reisevirksomhet er beregnet til 210 tonn CO2e i 2012, sammenliknet med 182 tonn CO2e i Årsaken til økningen er flere flyreiser. Av utslippet kommer 81,3 tonn CO2e fra energi, dette dekkes inn ved opprinnelsesgarantier. Bil og flyreiser står for 128,7 tonn CO2e. Det kjøpes klimakvoter, tilsvarende dette volumet. Utviklingsaktiviteter Fjordkraft har i løpet av året gjennomført en rekke utviklingsaktiviteter knyttet til å effektivisere og automatisere våre prosesser. Målet er å videreutvikle kostnadseffektive og kundevennlige prosesser. Slike aktiviteter representerer et kontinuerlig forbedringsarbeid, men hovedtyngden av investeringer forventes å være gjennomført til Økonomi Fjordkraft AS har fra 1. januar 2007 vært konsolidert inn i regnskapet til Statkraft AS. Regnskapet 2012 for Fjordkraftkonsernet omfatter virksomheten til Fjordkraft AS og datterselskapet Trondheim Kraft AS. Datterselskap er i morselskapet bokført etter kostmetoden. Forutsetningen om fortsatt drift er lagt til grunn for regnskapet, og det bekreftes at denne forutsetningen er til stede. Styret mener at årsregnskapet gir et rettvisende bilde av Fjordkraftkonsernets eiendeler og gjeld, finansielle stilling og resultat. Systemprisen på den nordiske kraftbørsen var i 2012 i gjennomsnitt for året 23,4 øre/kwh ekskl. mva, sammenliknet med 36,7 øre/kwh i Dette påvirker selskapets omsetningstall. Driftsinntektene i 2012 utgjorde (3.681) millioner kroner mot (4.248) millioner kroner i Totale driftskostnader utgjorde (3.659) millioner kroner sammenliknet med (4.210) millioner kroner foregående år. Regnskapet inneholder beløp fra tidligere år som påvirker dekningsbidraget. Dekningsbidraget i 2012 er positivt påvirket av resultateffekter fra tidligere år med til sammen 10 (12) millioner kroner. I regnskapet for 2011 var det negative effekter på 10 (8) millioner kroner. Resultat før skatt ble 34 (43) millioner kroner. Skattekostnaden er beregnet til 12 (12) millioner kroner. Resultat etter skatt for 2012 ble dermed 22 (31) millioner kroner, mot 109 (109) millioner kroner i Disponering av årets resultat Årets resultat etter skatt i morselskapet utbetales i sin helhet som utbytte. I tillegg utbetales 84 MNOK som utbytte overført fra fri egenkapital, slik at samlet utbytte utgjør 115 MNOK. Selskapets frie egenkapital utgjør etter dette 9,3 millioner kroner ved utgangen av året. Balansen Reduksjonen i anleggsmidler skyldes i all hovedsak lavere utsatt skattefordel knyttet til pensjonsforpliktelser. Redusert aktivert goodwill oppveies langt på vei av en økning i aktiverte utviklingskostnader. Omløpsmidlene er på nivå med fjoråret. Bankinnskudd utgjorde 185 MNOK i 2011, mens det ved utgangen av 2012 var trukket 40 MNOK på kassekreditt. Dette er bokført under kortsiktig gjeld. Det er foretatt avsetning til utbytte for 2012 på 115 MNOK. Størrelsen er fratrukket egenkapital og tillagt kortsiktig gjeld. Fjordkraftkonsernet hadde ikke langsiktig gjeld per Avsetning for forpliktelser består utelukkende av netto pensjonsforpliktelser. Denne er vesentlig redusert som følge av at det er benyttet høyere diskonteringsrente.. Kortsiktig gjeld er noe økt fra Det skyldes blant annet at det er trukket 40 MNOK på kassekreditt. Årets høye utbytte i forhold til årets resultat kommer som følge av bokført estimatavvik på egenkapital og finansieres via kassekreditt. Nøkkeltall Fjordkraftkonsernet opererer i en syklisk bransje hvor både pris og volum normalt er høyest på vinteren og lavest på sommeren. Dette påvirker nøkkeltallene. Avkastning på egenkapitalen utgjør 8,2 (11,5) prosent. Dette vurderes å være tilfredsstillende, selv om nivået er noe lavere enn tidligere år. Konsernet foretar investeringer med formål å utvikle kundevennlige prosesser. Dette reduserer avkastningen noe på kort sikt. I 2012 var likviditetsgraden 1,2 (1,1). Dette er marginalt lavere enn i Virksomheten har ved hjelp av en løpende dialog med bank og andre kapitalkilder håndtert alle likviditetsmessige situasjoner. Soliditeten påvirkes av endringer i markedspriser og varierer gjennom året. Ved utgangen av året utgjorde den 18,8 (18,5) prosent. Egenkapitalen vurderes å være solid i forhold til konsernets risikoeksponering. Kontantstrøm Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter avviker betydelig fra driftsresultatet. Den viktigste forklaringen er store bevegelser i omløpsmidler og kortsiktig gjeld som følge av prisendringer på strøm. Kontantstrømmene fra investeringsaktiviteter er svakt negative som følge av investeringer i effektive og kundevennlige prosesser. Kontantstrømmene fra finansieringsaktiviteter er negative som følge av utbetaling av utbytte for Investeringer Fjordkraftkonsernet er et arbeidsintensivt konsern, og har få varige driftsmidler. 7

8 Risiko og risikostyring Generelt om risikostyring Hele organisasjonen er involvert i risikostyring og internkontroll, som en integrert del av virksomhetsstyringen. Gjennom fastlagte aktiviteter og fremgangsmåter skal organisasjonen på en strukturert måte identifisere, vurdere, håndtere og følge opp risiko. Årlige uavhengige internrevisjoner av utvalgte risikoområder er innført som et sentralt virkemiddel i konsernets risikostyring. Markedsrisiko Konsernets hovedvirksomhet er salg av strøm til sluttbrukere. Både sterkt svingende innkjøpspriser og tøff konkurranse i sluttkundemarkedet medfører en betydelig forretningsmessig risiko. Produktspekteret omfatter spotrelaterte produkter og produkter med ulik grad av finansielle sikringer. Markedsrisiko styres i henhold til styrevedtatte eksponeringsrammer. Disse overholdes gjennom bruk av NASDAQ OMX derivatmarked. Motpartsrisiko Motpartsrisiko knyttet til handel i eksterne finansielle markeder begrenses gjennom valg av solide kraftselskap som motparter. Øvrig motpartsrisiko styres gjennom kredittvurdering, kredittovervåkning og avtalefestede muligheter for garantier og depositum. Retningslinjer er vedtatt gjennom eget kredittpolicydokument. Fremtidsutsikter Fjordkraft-konsernet har solide eiere som er engasjert i sluttbrukervirksomhet. Konsernet ansees dermed å være godt posisjonert for fremtiden. Kunder og marked Høy kundetilfredshet er et viktig mål. Fjordkraft og Trondheim Kraft har hatt meget god fremgang over tid på målingene utført av Norsk Kundebarometer. Det jobbes kontinuerlig med å forbedre resultatene. På Norsk Kundebarometers måling i mai 2012 oppnådde både Fjordkraft og Trondheim Kraft sin beste poengsum noen sinne, med henholdsvis 71,3 og 69 poeng. Det er ca. 2,3 millioner boliger i Norge. I 2012 byttet husholdninger strømleverandør. Antallet leverandørbytter økte med 14 prosent på landsbasis i 2012, sammenliknet med Det er styrets oppfatning at flere leverandører har økt sin markedsaktivitet og det er grunn til fortsatt å forvente stor konkurranse om kundene. Fjordkraftkonsernet har også i 2012 tatt i bruk nye distribusjonskanaler. Konsernet vil fortsette å utvikle nye distribusjonskanaler og samarbeidsavtaler. I 2013 starter arbeidet, i regi av Statnett og NVE, med å etablere en datahub for utveksling og kvalitetssikring av meldingsutvekslingen mellom bransjens aktører. Dette vil, sammen med installasjon av toveiskommunikasjonsmålere innen 2018, legge grunnlaget for nye og mer fremtidsrettede tjenester til kundene, forbedret effektivitet og dermed økt lønnsomhet for konsernet. De kommende årene vil informasjonsteknologi spille en svært viktig rolle for konsernet med hensyn til å utvikle enkle og kundevennlige løsninger, samt automatisere interne prosesser. Dette har vært et satsingsområde i 2012, og vil også i tiden fremover være et strategisk satsingsområde for konsernet. Operasjonell risiko Operasjonell risiko styres overordnet sett gjennom god virksomhetsstyring. Sentrale elementer i dette er krav til god ledelse, tydelige og involverende målprosesser, relevant rapportering, effektive prosesser og etiske retningslinjer. Fullmaktsmatrise er etablert, og legges fram for godkjenning av styret minimum én gang pr. år. Policydokumenter for vesentlige områder er utarbeidet. Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko styres ved at det inngås løpende eller langsiktig avtaler som sikrer grunnfinansieringen av kapitalbehovet. Tilleggskapital dekkes ved behov gjennom løpende dialog med konsernets bankforbindelse samt eiere. Kapitalbehovet styres ved kortsiktige og langsiktige likviditetsprognoser. Utvikling og muligheter Bransjen og nordiske energiregulatorer jobber med å forberede et felles nordisk marked på sluttbrukersiden fra Det arbeides med en Supplier Centric Model for oppgavefordelingen mellom strømleverandører og nettselskaper. Dette innebærer at strømleverandøren i de fleste henseender vil være kundens kontaktpunkt. Konsernet bidrar aktivt til å utforme rammebetingelser og regelverk gjennom det arbeidet som foregår i bransjen. Det er styrets oppfatning at et nordisk marked vil gi økt konkurranse, og at dette vil medføre både muligheter og utfordringer for Fjordkraft-konsernet. En stor del av datautvekslingen mellom aktørene i bransjen foregår bilateralt og med lite automatiserte prosesser. 8

9 I styret for Fjordkraft, Bergen 22. mars

10 Årsrapport 2009 REGNSKAP 2012 INNHOLD Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s TRONDHEIM KRAFT Styrets beretning s Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s Adresser s 50 10

11 RESULTAT- REGNSKAP Konsern Resultatregnskap Fjordkraft AS note note ,3,4,5 Strømsalg 2,4, Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Strømkjøp Aktiverte egne investeringsarbeider Lønn og andre personalkostnader ,8,10 Avskrivninger på driftsmidler og immatrielle eiendeler 7,8,9, Provisjoner Tap på fordringer ,6,11 Andre driftskostnader 5,6, Sum driftskostnader Driftsresultat Inntekt på investering i datterselskap Nedskriving på investering i datterselskap Inntekt på investering i tilknyttet selskap Gevinst salg av aksjer Finansinntekter Tap ved salg av aksjer Finanskostnader Resultat av finansposter Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad på ordinært resultat Sum skattekostnad på ordinært resultat Årsresultat Overføringer: Avsatt til annen egenkapital Foreslått utbytte Sum overføringer

12 BALANSE Konsern Balanse Fjordkraft AS note note ANLEGGSMIDLER Immaterielle eiendeler Utsatt skattefordel ,7 Forskning og utvikling 5, Goodwill Andre immaterielle eiendeler 5, Sum immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Varige driftsmidler Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler - - Investeringer i datterselskap Andre langsiktige fordringer Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler OMLØPSMIDLER Fordringer Kundefordringer Til gode konsernselskaper Til gode offentlige avgifter Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Fortsetter neste side 12

13 Bergen, 22. mars 2013, i styret for Fjordkraft AS Konsern Balanse Fjordkraft AS note note EGENKAPITAL Innskutt egenkapital Aksjekapital ( aksjer à kr 1000) Overkursfond Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital GJELD Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Kortsiktig gjeld Kassekreditt Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Foreslått utbytte Gjeld til konsernselskap ,5 Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Note 20: Garantier og pantstillelser Note 21: Risiko Note 22: Estimater i regnskapet Note 23: Selskap som inngår i konsolideringen 13

14 Konsern Kontantstrømanalyse Fjordkraft AS Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter: Beløp i tusen kr Ordinært resultat før skattekostnad Periodens betalte skatt Avskrivninger på driftsmidler Avskrivninger på immaterielle eiendeler Pensjonskostnad uten kontanteffekt Utbetalinger til pensjonsordninger inklusiv betalt arbeidsgiveravgift Kostnader/inntekter uten kontanteffekt på investeringer i datterselskap og tilknyttede selskaper Nedskrivning på investering i datterselskap Gevinst ved salg av aksjer Tap ved salg av aksjer Endring i kundefordringer Endring i andre omløpsmidler Endring i leverandørgjeld Endring i andre gjeldsposter Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Kontantstrømmer fra investeringsaktiviteter: Utbetalinger ved kjøp av driftsmidler Utbetaling ved kjøp av immaterielle eiendeler Endring andre immaterielle eiendeler Innbetalinger ved investering i datterselskap Innbetaling utbytte fra datterselskap Utbetalinger ved investering i datterselskap Utbetaling konsernbidrag til datterselskap Utbetaling ved kjøp av aksjer og andeler Innbetaling ved salg av aksjer og andeler Netto endring lån ansatte Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Kontantstrømmer fra finansieringsaktiviteter: Endring kassekreditt Utbetalt utbytte Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring i bankinnskudd, kontanter og lignende Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr

15 REVISJONSBERETNING 15

16 Årsrapport 2009 NOTER TIL REGNSKAPET INNHOLD Fjordkraftkonsernet s 2 Organisasjon s 3 FJORDKRAFT Styrets beretning s 5-9 Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s TRONDHEIM KRAFT Styrets beretning s Regnskap 2012 s Noter til regnskapet s Adresser s 50

17 NOTER, FJORDKRAFT AS NOTE 1, REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Fjordkraft konsernet består av Fjordkraft AS og datterselskapet Trondheim Kraft AS. Fjordkraftkonsernet er et underkonsern av Statkraft konsernet. 1-1 Konsolidering Konsernregnskapet inkluderer Fjordkraft AS og selskaper som Fjordkraft AS har bestemmende innflytelse over. Bestemmende innflytelse oppnås normalt når konsernet eier mer enn 50 % av aksjene i selskapet, og konsernet er i stand til å utøve faktisk kontroll over selskapet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskapet følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden benyttes ved regnskapsføring av virksomhetssammenslutninger. Selskaper som er kjøpt eller solgt i løpet av året inkluderes i konsernregnskapet fra det tidspunktet kontroll oppnås og inntil kontroll opphører. 1-2 Bruk av estimater Ledelsen har brukt estimater og forutsetninger som har påvirket resultatregnskapet og verdsettelsen av eiendeler og gjeld, samt usikre eiendeler og forpliktelser på balansedagen under utarbeidelsen av årsregnskapet i henhold til god regnskapsskikk. 1-3 Valuta Pengeposter i utenlandsk valuta omregnes til balansedagens kurs. Øvrige kursendringer er inkludert i finansresultatet. Transaksjoner i utenlandsk valuta omregnes etter kurs på transaksjonstidspunktet. Valutaterminkontrakter Valutaterminkontrakter benyttes for å sikre fremtidig forventet valutastrøm i norske kroner. Regnskapsføring av urealisert gevinst eller tap knyttet til slike terminkontrakter blir utsatt til transaksjonstidspunktet for den sikrede transaksjonen og medregnet som en del av den endelige transaksjonsverdien. 1-4 Strømsalg og strømkjøp Inntektsføringsprinsipp Inntektsføring av strømleveranse til sluttbrukere skjer løpende i henhold til estimert levert volum hos kundene. Avhengig av forbruksvolum foretas måleravlesning henholdsvis månedlig, annenhver måned, kvartalsvis eller årlig. Informasjon fra måleravlesning er tatt hensyn til i inntektsføringen når den foreligger. Regnskapet avlegges i kraftbalanse. Det vil si at eventuelle avvik mellom antatt leveranse og innkjøpt volum er tatt hensyn til ved avsetning. Strøm kontrakter kjøp/salg Konsernets virksomhet er i hovedsak knyttet til å levere strøm til sluttbrukere. Den økonomiske risiko ved levering av strøm er omfattende. En beskrivelse av virksomhetens risiko og hvordan disse styres er beskrevet i note 21. Resultatet av finansielle kontrakter som sikrer kjøp til sluttbrukere blir i resultatregnskapet klassifisert som kjøp eller kjøpsreduksjon. Typer av finansielle kraftkontrakter Opsjoner gir kjøper rett til å kjøpe/selge og selger plikt til å selge/kjøpe på et bestemt tidspunkt eller etter leveringsperioden er over til en på forhånd bestemt pris. For at kjøperen skal få denne retten, betales det en opsjonspremie. Opsjonspremier kostnadsføres over kontraktsperioden. Futures er en avtale mellom to parter om å kjøpe/selge underliggende kraft til en bestemt pris for en bestemt periode i fremtiden. Futures handles først og fremst på dager, uker og blokker. Det foretas daglig oppgjør mellom kontraktspriser og markedspriser. Daglige oppgjør i handelsperioden resultatføres først i leveringsperioden. Forwards er en avtale mellom to parter om å kjøpe/selge underliggende kraft til en bestemt pris for en bestemt periode i fremtiden. Forwards handles først og fremst på sesonger og år. Oppgjør blir foretatt i leveringsperioden. Regnskapsmessig behandling av finansielle kontrakter Fjordkraft konsernet har ingen handel med trading som formål. Finansielle kraftkontrakter vurderes til laveste verdis prinsipp. Ved verdivurdering benytter Fjordkraft konsernet porteføljeprinsippet (gruppeprinsippet). Dette innebærer at urealisert gevinst/tap knyttet til de enkelte finansielle kraftterminkontrakter, blir utsatt til leveranseperioden for underliggende kraftforbruk. Produktspekteret omfatter spotrelaterte produkter, produkter med ulik grad av finansielle sikringer samt produkter som innebærer forvaltning på kunders regning og risiko. Formålet med finansiell handel er å styre den prisrisikoen som følger av forpliktelsene i avtalene med sluttkundene. Regnskapsmessig behandling av finansielle sikringer For å dempe risiko og eksponering for prissvingninger knyttet til innkjøp av elsertifikater benytter Fjordkraft konsernet terminkontrakter som instrument for å sikre en fremtidig kontantstrøm. Sikringsinstrumentet regnskapsføres til virkelig verdi og presenteres netto med sikringsobjektet i balansen som annen kortsiktig gjeld. Virkelig verdi av sikringsinstrumentene er markedspris pr Skatt Skattekostnad består av betalbar skatt og endring i utsatt skatt. Utsatt skatt/skattefordel er beregnet på alle forskjeller mellom regnskapsmessig og skattemessig verdi på eiendeler og gjeld. Utsatt skatt er beregnet med 28 % på grunnlag av de midlertidige forskjeller som eksisterer mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier, samt skattemessig underskudd til fremføring ved utgangen av regnskapsåret. Netto utsatt skattefordel balanseføres i den grad det er sannsynlig at denne kan bli utnyttet. Betalbar skatt og utsatt skatt er regnskapsført direkte mot egenkapitalen i den grad skattepostene relaterer seg til poster ført direkte 1-6 Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet, samt poster som knytter seg til varekretsløpet. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på opptakstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. 17

18 Årsrapport Immatrielle eiendeler Ved overtagelse av virksomhet hvor vederlaget overstiger verdien av de enkelte eiendeler, blir differansen oppført som ervervet goodwill. Goodwill avskrives etter en særskilt vurdering over 5 til 15 år. Utgifter til egen tilvirkning av immaterielle eiendeler, herunder utgifter til egen forskning og utvikling, balanseføres når det er sannsynlig at de fremtidige økonomiske fordelene knyttet til eiendelene vil tilflyte selskapet og anskaffelseskost kan måles pålitelig. Immaterielle eiendeler som kjøpes enkeltvis, balanseføres til anskaffelseskost. Immaterielle eiendeler som overtas ved kjøp av virksomhet, balanseføres til anskaffelseskost når kriteriene for balanseføring er oppfylt. Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til gjenvinnbart beløp dersom de forventede økonomiske fordelene ikke dekker balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter. 1-8 SkatteFUNN Offentlige tilskudd knyttet til SkatteFUNN bokføres som en reduksjon av regnskapspostene SkatteFUNNet vedrører. SkatteFUNN knyttet til balanseførte utgifter til egen forskning og utvikling, bokføres som en reduksjon av anskaffelseskost og avskrives i takt med tilvirkningsutgifter. 1-9 Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives lineært over driftsmidlets forventede levetid. Vesentlige driftsmidler som består av betydelige komponenter med ulik levetid er dekomponert med ulik avskrivningstid for de ulike komponentene. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Dersom gjenvinnbart beløp av driftsmiddelet er lavere enn balanseført verdi foretas nedskrivning til gjenvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere Datterselskap Datterselskap er selskaper hvor konsernet har bestemmende innflytelse over finansielle og driftsmessige prinsipper. Investeringer i datterselskap er vurdert etter kostprismetoden i morselskapets regnskap. Investering i datterselskaper blir nedskrevet til virkelig verdi dersom verdifallet ikke er forbigående Fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for avsetning til forventet tap. For sluttbrukerkundefordringer foretas en individuell vurdering, samt en avsetning basert på aldersfordelte saldolister, typer av kunder samt erfaringstall for tap Kortsiktige plasseringer Kortsiktige plasseringer (aksjer og andeler vurdert som omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen. Mottatt utbytte og andre utdelinger fra selskapene inntektsføres som annen finansinntekt Pensjoner Ytelsesplaner Pensjonsforpliktelser er beregnet i henhold til retningslinjene i Norsk Regnskapsstandard for Pensjonskostnader NRS 6. Periodens netto pensjonskostnader er inkludert i lønn og sosiale kostnader, og består av summen av periodens pensjonsopptjening, rentekostnad på de beregnede pensjonsforpliktelser og forventet avkastning på pensjonsmidlene. Pensjonsforpliktelsene er beregnet på grunnlag av anbefalinger fra Norsk Regnskaps Stiftelse når det gjelder diskonteringsrente, forventet lønnsvekst og G regulering. Over finansierte ordninger er i sin helhet vurdert å representere en over finansiering som i ettertid kan nyttiggjøres. Spesifikasjon av pensjonskostnad og forpliktelser er vist i note 18. Alle estimatavvik (aktuarielle gevinster og tap) føres løpende mot egenkapitalen Nærstående parter Som nærstående parter regnes datterselskap og tilknyttede selskapet, samt selskapets styre, ledelse og eiere. Alle transaksjoner mellom nærstående parter er basert på forretningsmessige vilkår og prinsippet om armlengdes avstand (antatt markedsverdi) Kontantstrømoppstilling Kontantstrømoppstillingen er utarbeidet etter den indirekte metode. Kontanter og kontantekvivalenter omfatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer. NOTE 2, STRØMSALG Fjordkraft AS Konsern Pr. virksomhetsområde Salg av strøm til sluttbrukere Salg til alliansepartnere og salg av nettap Inntektsført i resultatregnskapet Alt salg er til kunder i Norge NOTE 3, KORRIGERING AV FEIL Regnskap 2012 er korrigert for feil som følge av fakturert inntekt som skulle vært resultatført, feilaktig er ført mot balansen i Korrigering av feil er ført mot egenkapitalen og sammenligningstall er omarbeidet. Konsern IB 2012 Salg av strøm til sluttbrukere Skattekostnad Resultateffekt Ført mot egenkapitalen

19 NOTE 4, FINANSIELLE INSTRUMENTER Sikringsporteføljen består av følgende instrumenter Fjordkraft AS Konsern Sikringsinstrument Forfallsdato Markedsverdi Periodens resultatførte verdiendringer Markedsverdi Periodens resultatførte verdiendringer Forwardkontrakter NOTE 5, TRANSAKSJONER OG MELLOMVÆRENDE MED NÆRSTÅENDE PARTER Per er BKK AS eier av 48,85 % av aksjene i selskapet, Skagerak Energi AS eier 48 % og Statkraft Industrial Holding AS eier 3,15 %. Transaksjoner mellom selskapet og eierne fremkommer i tabellen under. Trondheim Kraft AS er datterselskap av Fjordkraft AS (note 12). Transaksjoner mellom Fjordkraft AS og Trondheim Kraft AS er rent forretningsmessige og omfatter salg/kjøp av personaltjenester, kunder og finans. Selskapene har i tillegg forretningsmessige transaksjoner knyttet til konsernkontoordning. Disse vises i tabellen under. Transaksjoner og mellomværende mellom Fjordkraft AS og Trondheim Kraft AS elimineres i konsolideringen og vises ikke under konsern i denne note. Styret og ledelsen i selskapet er også nærstående parter av Fjordkraft AS. BKK Pensjonskasse AS er også nærstående part til selskapet. BKK Pensjonskasse er nærmere omtalt i note 18. Fjordkraft AS har ikke andre transaksjoner med nærstående parter enn hva som fremgår av denne note, note 6 og note 18. Nærstående til eier utgjør selskapene som inngår i Statkraft Konsernet, BKK Konsernet og Skagerak Konsernet. Konsern Fjordkraft AS Eier Nærstående til eier Transaksjon/transaksjonsgruppe Tilhører regnskapslinje Eier Nærstående til eier Datter Strømsalg Strømsalg Salg av diverse varer og tjenester Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Strømkjøp Strømkjøp Kjøp av diverse varer og tjenester * Andre driftskostnader Sum driftskostnader Renteinntekter Finansinntekter Andre finanskostnader Finanskostnader Rentekostnader Finanskostnader Resultat av finansposter Kjøp av kunder Andre immaterielle eiendeler Forskning og utvikling Forskning og utvikling Immatrielle eiendeler Sum *) Andre driftskostnader utgjør tjenester som lønnskostnader, IT, kontor og kundesenter. Transaksjon relatert til datter er negativ fordi kostnadene reduseres ved viderefakturering. 19

20 NOTE 5, TRANSAKSJONER OG MELLOMVÆRENDE MED NÆRSTÅENDE PARTER (Forts.) Mellomværende med nærstående parter: Konsern Kortsiktig fordring Fjordkraft AS Kortsiktig fordring Motpart Forhold til motparten Trondheim Kraft AS * Datter Statkraft Energi AS Nærstående til eier Til gode konsernselskaper BKK Nett AS Nærstående til eier Til gode nærstående parter Sum Kortsiktig gjeld Kortsiktig fordring Motpart Forhold til motparten Trondheim Kraft AS ** Datter Statkraft Energi AS Nærstående til eier Gjeld til konsernselskaper BKK AS Eier BKK Pensjonskasse Nærstående til eier Skagerak Nett AS Nærstående til eier Gjeld til nærstående parter Sum ** I tallene for 2011 er skyldig konsernbidrag på kr inkludert. Mellomværende under 1 MNOK mot nærstående parter utenfor konsern er ikke tatt med i denne note. 20