Norsk på ungdomstrinnet - Skriftlig eksamen og vurdering

Transkript

1 Norsk på ungdomstrinnet - Skriftlig eksamen og vurdering Lærernes hus, Oslo

2 Program for dagen: Informasjon om læreplanrevisjon, vurderingsforskrifter, tanker bak norskeksamen og årets sensur Lunsj Individuell lesing av eksamensbesvarelser Diskusjon i grupper Oppsummering og plenumsdiskusjon Avslutning

3 Introduksjon og informasjon: Nytt fra Utdanningsdirektoratet Begrepsavklaringer og styringsdokumenter Vurdering og forskrift Hjelpemidler/fusk Nyttige ressurssider

4 Revidering av læreplanene: Gjennomgang av læreplanene for norsk, samfunnsfag, naturfag, matematikk og engelsk. Hensikten med revideringen er å tydeliggjøre de fem grunnleggende ferdighetene: - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy. Tydeligere læreplaner skal gjøre det lettere for dere som er lærere å legge til rette for god progresjon i utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom hele opplæringsløpet. Reviderte læreplaner skal kunne tas i bruk skoleåret

5 Spesielt for norskfaget: Direktoratet anbefaler at læreplanen i norsk revideres for å synliggjøre progresjon i kompetansemål i skriving i samsvar med justeringene som ble foretatt for lesing i Norsk som ferdighetsfag skal ikke gå på bekostning av norsk som kulturfag Dersom det er behov for å gjøre endringer i kompetansemål og hovedområder kan dette foreslås

6 KD foreslår å øke timetallet i norsk med 56 timer og redusere tilsvarende i engelsk i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene (Vg1 og Vg2) KD ber om vurdering og beskrivelse av aktuelle tiltak for å sikre best mulig norskopplæring i videregående opplæring for elevgruppen med kort botid i Norge Utvikle kjennetegn på måloppnåelse for 10. trinn. Disse har ikke forskriftstatus, men skal være veiledende Direktoratet bes vurdere læreplanen i norsk inkl. vurdering i faget knyttet til hovedmål og sidemål

7 Annet nytt: Vurderingsveiledning i sluttvurdering er under utarbeidelse og vil bli publisert på Utdanningsdirektoratets hjemmesider over jul

8 Hvorfor sensorskolering/kurs i vurdering? Rettferdig vurdering krever at vi utvikler tolkningsfellesskap Tolkingsfellesskap krever drøfting og samarbeid

9 Ragnhild Lied, nestleder i Utdanningsforbundet. Fra debatten om ulik standpunktvurdering (Aftenposten) Men det er også viktig å lage møteplasser der man kan diskutere karakterpraksis på tvers av skoler. Jeg har selv vært sensor til skriftlig eksamen, og det å sitte og diskutere med lærere fra andre skoler hva man kan forvente av elevene ut fra det som står i læreplanen, er en av de beste etterutdanningene jeg har fått, sier Lied.

10 Systemforståelse: Kunnskapsdepartementet (KD)/Sametinget Utdanningsdirektoratet Fylkesmannen Kommune/Skoleeier Skoleleder Lærer

11 Begrepsavklaringer: Formativ vurdering Underveisvurdering Vurdering for læring Summativ vurdering Sluttvurdering Vurdering av læring

12 Formativ vurdering/underveisvurdering/vurdering for læring: Den formative vurderingen har til hensikt å hjelpe eleven til innsikt i sin måte å løse oppgaven på, samtidig som den skal hjelpe eleven til å bli bevisst sine læringsstrategier. Til enhver tid er det et poeng å vite hva man nå bør gjøre videre for at resultatet skal bli bra, dvs. for at man skal oppnå større grad av måloppnåelse. Den formative vurderingen griper inn i læringsprosessen, den forutsetter at læreren er aktiv før oppgaven ferdigstilles, og overlapper derfor også med begrepet prosessvurdering. Formativ vurdering vil også gi læreren en pekepinn på hva elevene trenger å arbeide mer med. Vurdering for Læring av Roar Engh, Stephen Dobson og Eli Kari Høihilder, Høgskoleforlaget, 2007 Slik det står i Forskrift til Opplæringsloven, 3.3: Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring Vurdering for læring: Lærerens veiledning blir viktig. Eleven bør få kjennskap til hvor langt han har kommet i forhold til de ulike læringsmålene og hva som står igjen, men også hvordan han bør arbeide for å nå målene. Vurdering for Læring av Roar Engh, Stephen Dobson og Eli Kari Høihilder, Høgskoleforlaget, 2007

13 Summativ vurdering/sluttvurdering/vurdering av læring: Summativ vurdering er når man vurderer hvor langt man har kommet i forhold til fagmålene eller kompetansemålene i læreplanen, eller som et gjennomsnitt av de karakterene man har fått på prøver eller ved terminavslutninger underveis i skoleåret (enkelte ganger også over to skoleår). Summativ vurdering er en vurdering av hvor mye læring som har skjedd til nå. Den summative vurderinga skal gis uten hensyn til elevenes læreprosess, deres forutsetninger, undervisning eller andre ytre forhold. Mange ganger vil den oppfattes som en kontroll på at elevene har utviklet tilstrekkelig kunnskap eller ferdigheter, og den kan også brukes som en tilbakemelding til læreren på hvor god eller virkningsfull undervisningen har vært. På ungdomsskolen og i videregående skole blir den oftest gitt som en tallkarakter. Vurdering for Læring av Roar Engh, Stephen Dobson og Eli Kari Høihilder, Høgskoleforlaget, i forskriftene til Opplæringsloven sier det slik: Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av grunnskoleopplæringa. Vurdering av læring skjer blant annet ved retting av prøver underveis i skoleåret og ved avsluttende eksamen ved skoleårets slutt. Slik vurdering skal uttrykke hvor langt eleven har kommet i forhold til kompetansemålene for hvert enkelt tema, planperiode, semester eller skoleår. Vurdering for Læring av Roar Engh, Stephen Dobson og Eli Kari Høihilder, Høgskoleforlaget, 2007

14 Begrepsutfordringer: Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. (Forskrifter til Opplæringsloven, 3.3) Departementet har gitt begrepet uderveisvurdering et nytt innhold. Siden karakterer nødvendigvis er et summativt uttrykk, betyr det at underveisvurdering kan være både formativ og summativ, og i departementets terminologi egentlig ikke er annet enn et uttrykk for det tidspunktet en vurdering er gitt på. På denne måten blir sluttvurderingen kun standpunktvurdering og eksamen etter departementets begrepsbruk

15 Vurdering og læring

16 Effekten av tilbakemeldinger med og uten karakter: Karakterer uten tilbakemelding gir ingen økt læring Karakterer med tilbakemelding gir i liten grad økt læringsutbytte Gode, informative tilbakemeldinger uten karakter gir den største økningen i læringsutbytte (Black and Williams 1998)

17 Elevundersøkelsen 2009 og 2010: Bare tre av ti elever på 5. trinn oppgir at lærerne forteller dem i alle eller de fleste fag hva de bør gjøre for å bli bedre i fagene. Én av ti elever på Vg3 sier det samme. - Det er svært bekymringsfullt at så få elever opplever å få tilbakemeldinger på hva de kan gjøre bedre. Utdanningsdirektoratet har nylig fastsatt en ny forskrift om vurdering som setter tydeligere krav til tilbakemeldinger underveis i skoleåret. Vi forventer at dette vil styrke den faglige veiledningen i skolen, sier Petter Skarheim.

18 Noen prinsipper Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (tydelige mål og kjennetegn) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

19

20

21 Vurderingen bygger på Forskrift til opplæringslova: 3-3 Grunnlaget for vurdering i fag 3-4 Karakterbeskrivelsene 3-5 Eksamen Læreplanverket for Kunnskapsløftet/LK06S: kompetansemålene Opplæringslova Vurderingsformer Læreplanverket for Kunnskapsløftet Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova

22 I tillegg som et vurderingsverktøy for sensorer og lærere Vurderingsveiledning (forutsettes kjent for elevene) - i prosess Sensorveiledning (publiseres samme dag som eksamen kl 14.00) Forhåndssensur (publiseres) Faglig profesjonelt skjønn og tolkningsfellesskapet

23 Hvorfor er forskriften viktig? Er grunnlagsdokumentet for vurderingsaktivitet i norsk grunnopplæring Legger føringer for lærerens vurderingspraksis Angir elevens rettigheter ift. vurdering Det er grunn til å tro at mange lærere føler seg usikre på bestemmelsene i forskriften Er med å bidra til å videreutvikle vurderingspraksisen og vurderings- (og lærings) kulturen i grunnopplæringen

24 Vurdering av elevtekster i skriftlig norsk Eksamen skal organiseres slik at eleven kan få vist kompetansen i faget, jf Karakteren fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetanse slik denne fremkommer på eksamen Kildebruk vs fusk

25 Hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt. Unntak er Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. For norsk, samisk, finsk som 2. språk og fremmedspråkene er heller ikke oversettelsesprogrammer tillatt

26 Hva er fusk? Hvis en elev på eksamensdagen: kommuniserer med andre bruker Internett bruker oversettelsesprogram bruker hjelpemidler under del 1 på todelt eksamen

27 Konsekvenser av fusk: 3-37 (4) Dersom sensorene oppdager fusk eller forsøk på dette, skal rektor varsles for elever og fylkeskommunen for privatister Kandidaten skal ha mulighet til å forklare seg Sensorene skal kontakte fylkesmannen på fellessensuren ved mistanke om fusk Sensor skal uansett vurdere alle besvarelser slik de foreligger

28 Fakta om fusk? Jeg har jukset på stort sett alle prøver siden slutten av barneskolen. Omentrent alle jeg kjenner jukser eller har lyst til å jukse. Slik lurer hun lærerne trill rundt NRK Nordland. Publisert på nett

29 Plagiering Når elevene låner hele eller store deler av andres tekster er det plagiering Lærere må vurdere i hvilken grad dette er selvstendig bruk av kilder Plagiatkontroll erstatter ikke lærerens faglige skjønn. Den er heller ikke et vurderingsverktøy Ikke alle tekster får treff i plagiatkontroll

30 Bruk av kilder Kilder er tekster som er tilgjengelige for andre, dvs. publiserte tekster. Dersom det er aktuelt for eleven å bruke kilder i sin besvarelse enten fordi oppgaven krever det, eller fordi eleven velger å bruke kilder, må disse oppgis på en etterrettelig måte. Det finnes ulike måter å oppgi kilder på. Det vesentlige er at alle kilder som blir brukt til eksamen, skal oppgis på en slik måte at leseren kan finne fram til dem.

31 Karakterbeskrivelser for grunnopplæringen 3-4: Det skal nyttast talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Karakteren 6 uttrykkjer at eleven har framifrå kompetanse i faget 5 uttrykkjer at eleven har mykje god kompetanse i faget 4 uttrykkjer at eleven har god kompetanse i faget 3 uttrykkjer at eleven har nokså god kompetanse i faget 2 uttrykkjer at eleven har låg kompetanse i faget 1 uttrykkjer at eleven har svært låg kompetanse i faget

32 Sensorholdning og tolkningsfellesskap Positiv sensur en grunnholdning, et fokus, ikke snillisme Mål: rettferdig nasjonal sensur Den privatpraktiserende sensor Den strenge sensor Den milde sensor Den ville sensor inkonsekvent sensur? Bruk oppmennene ved tvil eller vurder elevtekster sammen med andre Lytt til medsensor sine synspunkt, samarbeid, drøft og diskuter

33 Positiv vurdererholdning Dette betyr at lærer: går på leting i teksten etter hva eleven faktisk mestrer vurderer ut fra et dynamisk sjangerbegrep sjangre er stadig i endring. Elementer av sjangerblanding i en tekst kan være et akseptert virkemiddel er åpen for overraskende løsninger som kan skille seg fra det lærer venter seg både når det gjelder oppbygging, innhold og språk i teksten. Kravet til eleven: Vise at de har oppfattet rammene for oppgaven de har valgt i samsvar med oppgavens intensjon

34 Utdanningsdirektoratets intensjoner ved eksamen: Elevene skal vise bredden i sin kompetanse gjennom å skrive både saksprega og skjønnlitterære tekster Lage varierte oppgaver som kan inspirere elevene til skriving Elevene skal ha god nytte av forberedelsestida. De skal bli inspirert både til skriving og til å hente mer informasjon om tema

35 Kompetansemål etter 10. trinn Lese og skrive tekster i ulike sjangere, både skjønnlitterære og sakpregede på bokmål og nynorsk: artikkel, diskusjonsinnlegg, formelt brev, novelle, fortelling, dikt, dramatekst og kåseri Uttrykke seg presist og med et variert og nyansert ordforråd i ulike typer tekster på bokmål og nynorsk

36 Eksamen i norsk, våren 2011

37 Modell 1 : En dag forberedelse, alle hjelpemidler tillatt, lærer skal veilede To eksamensdager 5 klokketimer Elevene skal skrive en sakpreget tekst og en skjønnlitterær tekst. I vår: Sakpreget på sidemål, skjønnlitterær på hovedmål Tema i forberedelsesdel danner utgangspunkt for begge eksamensoppgavene Digital forberedelsesdel: Tekster til inspirasjon Lyttefunksjon og mulighet for større skrift

38 Tema: ORD, Ord, ord ORD et tema alle elever kan relatere til Et mer norskfaglig tema enn i fjor Et tema med flere innfallsvinkler som peker både tilbake og framover i tid

39 Forberedelsesmateriell

40 Forberedelsesmateriell Å vise mange forskjellige vinklinger av tema Stor variasjon i type sjangrer representert Eksemplariske tekster til hjelp for elevene på eksamensdagen Tekster til inspirasjon/provokasjon Mange korte tekster for å vise bredde uten å ta motet fra elevene Les-mer-funksjon og kildehenvisninger for elever som ønsker mer

41 Oppgavesettet

42 Intensjoner for oppgavesettet Klare bestillinger Mer styrte oppgaver enn i fjor Bredde i vinkling av oppgaver for å unngå at oppgavene blir for like Oppgaver som kan løses på alle kompetansenivåer av begge kjønn ingen oppgaver er enklere enn andre Verdinøytrale oppgaver

43 Elevenes forberedelse:

44

45 Tilbakemeldinger fra sensorer/oppmannsrapporter Sidemålet: formverket må læres, bruk ordliste Langt er ikke nødvendigvis godt Bruk av kilder Bruk av PC, lær retteprogram Vær bevisst med bruk av sjanger og virkemiddel Tren på å lage gode titler 2010 for åpne oppgaver

46 Nyttige kilder til informasjon: (læreplaner) (Opplæringslova og forskrift) -til-lk06/

47 Sensur av elevtekster: Tekst 1 karakter 1 Tekst 2 karakter 5 Tekst 3 karakter 3 Tekst 4 karakter 6 Tekst 5 karakter 4 Tekst 6 karakter 2 Tekst 7 karakter 4 Tekst 8 karakter 6