Rapport nr: Oppdrag nr: Dato: A Oppdragsnavn: Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport nr: Oppdrag nr: Dato: 16390001-100-A01 16390001 16.11.2015 Oppdragsnavn: Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer"

Transkript

1 RAPPORT Rapport nr: Oppdrag nr: Dato: A Oppdragsnavn: Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer Oppdragsgiver: Energi Norge AS Emneord: Sammendrag: Denne rapporten er utført på oppdrag fra Energi Norge på vegne av prosjektet «Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv». Energi Norge har samlet inn data fra 31 dameiere om forestående rehabiliteringer av dammer. Rapporten er delt i to hoveddeler, der den første gir en oversikt over skjerpede krav i damsikkerhetsforskriften av 2010 og innsamlede data, og den andre gir en analyse av materialet. I annen del er det også forsøkt å finne eksempler på tiltak som gir den like god damsikkerhet, men kan koste mindre for dameier enn standardtiltakene som fremkommer direkte fra forskrift og veiledere. Utarbeidet av: Halvor Kjærås Kontrollert av: Øyvind Espeseth Lier Rev: Sign: Oppdragsleder: Oppdragsansvarlig: Øyvind Espeseth Lier Frode Ålhus Sweco Norge Side 1

2 Sweco Norge Side 2

3 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn Endrede krav Generelt Omklassifisering Nye flomberegninger Senking av magasin Jordskjelv Instrumentering Hydrauliske beregninger Fyllingsdammer Utglidning Nedstrøms skråning Damkrone Fribord Betongdammer Stabilitet Platedammer i høye klasser Innrapporterte data Analyse Totale kostnader Viktigste utløsende årsaker Omklassifisering Fordeling på ulike faser Kostnader ved ulike damklasser Forskriftskrav ved eksisterende dammer Eksempler Eksempler på alternative tiltak Lette plate- og hvelvdammer Lave betong- og murdammer Oppspente stag Skjærdybler Fribord fyllingsdam Konklusjoner Referanser Vedlegg Sweco Norge Side 3

4 Sweco Norge Side 4

5 1. Bakgrunn I samarbeidsprosjektet «Damsikkerhet i et helhetlig perspektiv» er det i løpet av våren 2014 innhentet data fra 31 dameiere vedrørende deres oppgraderingsbehov. Det er også samlet inn eksempler med korte beskrivelser av dammer som skal eller har blitt rehabilitert. Det er et ønske om å identifisere problemstillinger som er gjennomgående for flere dameiere, hvor det kan være fordelaktig å gå sammen om å finne alternative løsninger. Sweco Norge har blitt engasjert av Energi Norge til å analysere de innsamlede dataene og utarbeide en rapport for å besvare følgende hovedspørsmål: I hvor stor grad påvirker omklassifisering av eksisterende dammer planlagte rehabiliteringer? Hvilke oppgaver ansees å være påvirket av nye krav som kom med damsikkerhetsforskriften i 2010? Hvilke alternative løsninger kan være fordelaktig både sikkerhetsmessig og kostnadsmessig? Rapporten er delt i to hoveddeler, der den første går gjennom bakgrunnsdata, de nye kravene og det oppsamlede materialet, fulgt av en analyse av dette i den andre delen. Sweco Norge Side 1

6 Del 1 2. Endrede krav Kapittelet lister krav i damsikkerhetsforskriften og tilknyttede veiledere og notater som kan utløse krav om tiltak på eksisterende dammer. Det er lagt vekt på krav innført eller endret i 2010 som medfører tiltak på et vesentlig antall eksisterende dammer. De konkrete endringene i forskriftene er beskrevet i vedlegg Notat 2, og er analysert i mer detalj i OEDs «NVEs virksomhet for tilsyn med dammer» Generelt Omklassifisering Damsikkerhetsforskriften fra 2010 erstattet sikkerhetsforskriftens 1-4 og klassifiseringsforskriften, med endrede regler for klassifisering av vassdragsanlegg, der det blant annet ble opprettet en ny konsekvensklasse 4, for de mest utsatte dammene. Resultatet har blitt at en del damanlegg etter 2010 plasseres i en annen konsekvensklasse enn tidligere, med strengere krav. Bestemmelser i damsikkerhetsforskriften der det er ulike krav avhengig av anleggets konsekvensklasse er beskrevet i vedlegg Notat 1. Jf. DSF 4-2 Klassifiseringskriterier: Forslag til konsekvensklasse skal fremmes med utgangspunkt i tabellen nedenfor. Dersom minst ett av kriteriene knyttet til en bestemt konsekvensklasse er oppfylt, skal ikke konsekvensklassen settes lavere enn den aktuelle klassen som er angitt i tabellen. Der flere kriterier er oppfylt og summen av konsekvenser blir ekstra store, kan NVE ut fra en samlet vurdering fastsette en høyere konsekvensklasse enn det som fremgår direkte av tabellen. Konsekvensklasse Boenheter Infrastruktur, samfunnsfunksjoner 4 > Skade på sterkt trafikkert veg eller jernbane, eller annen infrastruktur, med spesielt stor betydning for liv og helse Skader på middels trafikkert veg eller jernbane eller annen infrastruktur med stor betydning for liv og helse 1 Midlertidig oppholdssted tilsvarende < 1 permanent boenhet Tabell Klassifiseringskriterier Skader på mindre trafikkert veg eller annen infrastruktur med betydning for liv og helse Miljø og eiendom Stor skade på spesielt viktige miljøverdier eller spesielt stor skade på fremmed eiendom Stor skade på viktige miljøverdier eller stor skade på fremmed eiendom Skade på miljøverdier eller fremmed eiendom Per 18. september 2015 er 143 dammer blitt plassert i konsekvensklasse 4, hvorav 106 er tidligere klasse 3-dammer Nye flomberegninger Videre har flomberegningene fått en rekke endrede krav, der NVE generelt krever mer dokumentasjon av tekniske / hydrauliske forhold, mer kontroll mot andre flomberegninger og observerte data, samt følsomhetsanalyser (inklusive klimaendringer). Sweco Norge Side 2

7 Enkeltendringene som har størst betydning for dammer er: Følsomhetsanalyse Følsomhetsanalyser (tillegg på dimensjonerende tilløpsflom med 10, 20 og 40 %) skal gjøres for alle flomberegninger med usikkert datagrunnlag. Dette henger sammen med NVEs vurdering av størrelsen på en (eventuell) sikkerhetsmargin ved dimensjonering og kontroll av dam og flomløp som de pålegger dameier. Klimapåslag NVE anbefaler at klimapåslag benyttes, men teksten tolkes ofte som et krav. Jf. Retningslinje for flomberegninger, kap. 8.4 Klimaendringer: For å vurdere mulige effekter av klimaendring er tre inndelinger benyttet: 0 % endring, 20 % økning og 40 % økning. Andre endringer i beregningsmetodikken har også konsekvenser for resultatene, i form av endringer i hydrogram eller økt kulminasjonsflom som videre øker krav på flomavledning og dammer Senking av magasin Jf. DSF 5-9 Senking av magasin: Alle dammer som ikke kan tørrlegges på annen måte skal ha et manøvrerbart bunntappeløp. Dammer i konsekvensklasse 3 og 4 skal ha tappeorgan som sikrer kontrollert senking av magasinet i en fare- eller ulykkessituasjon. Kravet til senking ved midlere tilsig er: Konsekvensklasse Gjennomsnittlig senking fra HRV til senkingsnivået Senkingsnivå under HRV 4 Ca. 1 meter per døgn Ca. 6 meter 3 Ca. 0,5-1 meter per døgn Ca. 5 meter Tabell 5-9 Krav til senking Jordskjelv Jf. Tillegg til retningslinjer for laster og dimensjonering (2003). Dato: : Dammer i konsekvensklasse 3 og 4 antas i seismisk klasse IV, og skal kontrolleres for jordskjelv med 475 års returperiode og seismisk faktor γ f = 2,0. [ ] Stabilitetskontroll av betongdammer (glidning/velting) og kontroll av glidesirkler i fyllingsdammer skal tilfredsstille damsikkerhetsforskriftens krav til sikkerhet i ulykkesgrensetilstand, jf. hhv og Jordskjelvlastene regnes i kombinasjon med HRV, egenvekt og medsvingende vannvolum. Dette innebærer følgende krav til betongdammer ved kontroll av jordskjelv: Damtype Krav til veltesikkerhet Krav til glidestabilitet Gravitasjonsdam Resultanten av alle krefter ikke Sikkerhetsfaktor 1,1 nærmere nedstrøms kant enn 1/6 av bredden Platedam Sikkerhetsfaktor 1,3 Sikkerhetsfaktor 1,1 Fyllingsdammer skal ha en sikkerhetsfaktor mot utglidning på minimum 1,1 ved kontroll av jordskjelv. Stabilitetskontroll i bruddgrensetilstand utgår. Sweco Norge Side 3

8 Instrumentering Jf. DSF 7-2 Overvåking: Vassdragsanlegg skal overvåkes slik at forhold som kan føre til reduksjon av anleggets sikkerhet kan avdekkes så tidlig som mulig. Overvåkingen skal tilpasses det aktuelle vassdragsanlegget, konsekvensklasse, materialsvekkelse, innsamling av data for vurdering og ellers andre sikkerhetsmessige forhold. [ ] Det stilles følgende krav til instrumentering og måling av dammer: Dammer i konsekvensklasse 1 skal ha vannstandsskala for overvåking av vannstand. Dammer i konsekvensklasse 2, 3 og 4 skal ha instrumentering for måling av følgende måleparametere: Damtype Klasse Vannstand Lekkasje Deformasjoner Poretrykk Fyllingsdam fundamentert på god berggrunn 2, 3, 4 x x x Fyllingsdam fundamentert på løsmasser eller berg med utpregede 2, 3,4 x x x x svakhetssoner Betong- og murdam fundamentert på god 3, 4 x x x berggrunn Betong- og murdam fundamentert på god 2 x x berggrunn Betong og murdam fundamentert på berg med utpregede 3, 4 x x x x svakhetssoner Betong og murdam fundamentert på berg med utpregede svakhetssoner 2 x x x Tabell Samlet oversikt over krav til instrumentering og måling av dammer Hydrauliske beregninger I tillegget av februar 2014 er det kommet inn en anbefaling om følsomhetsanalyser i hydrauliske beregninger på samme linje som for flomberegninger Fyllingsdammer Utglidning Jf. DSF 5-10 Fyllingsdammer: Det stilles følgende krav til sikkerhetsfaktorer mot utglidning: Sweco Norge Side 4

9 Tabell Sikkerhetsfaktor mot utglidning. Tilfelle Damside Magasinnivå Bruddgrensetilstand Bygging og Oppstrøms Tomt 1,3 første fylling Nedstrøms Ugunstigste vst 1,5 Stasjonær Nedstrøms DFV 1,5 tilstand MFV Oppstrøms Ugunstigste vst 1,5 Hurtig tapping Oppstrøms Ugunstigste vst 1,3 Ulykkesgrensetilstand 1, Nedstrøms skråning Jf. DSF 5-10 f) Nedstrøms skråning: Nedstrøms skråning skal ha skråningsvern som sikrer at dammen tåler stor vanngjennomstrømning og/eller overtopping som følge av ulykkeslaster eller skade på dam. Andre skjerpede krav etter 2010: Økt krav til drenasjekapasitet Damkrone Jf. DSF 5-10 g) Damkrone: For dammer i konsekvensklasse 4 skal bredden av topp dam være minst 6,5 meter og damkronen skal sikres med stabilt ordnet stor stein som utføres mest mulig kompakt til 6 meter under HRV Fribord Jf. DSF 5-10 i) Fribord: For alle fyllingsdammer i konsekvensklasse 4 skal topp av dam ligge minimum 6 meter over HRV Betongdammer Stabilitet Jf. DSF 5-11 Betongdammer: Det skal påvises kapasitet av velte- og glidestabilitet i bruddgrensetilstand og ulykkesgrensetilstand. Det stilles følgende krav til velte- og glidestabilitet i brudd- og ulykkesgrensetilstand: Sweco Norge Side 5

10 Ulykkesgrensetilstand Sikkerhetsfaktor 1,1 Damtype Veltestabilitet Glidestabilitet Bruddgrensetilstand Ulykkesgrensetilstand Bruddgrensetilstand Gravitasjonsdam Sikkerhetsfaktor 1,5 Platedam Resultanten av alle krefter innenfor kjernetverrsnittet (dvs. midtre tredjedel av snittflaten) Forholdet mellom stabiliserende og veltende moment minst 1,4 Resultanten av alle krefter ikke nærmere nedstrøms kant enn 1/6 av bredden Forholdet mellom stabiliserende og veltende moment minst 1,3. Tabell Krav til velte- og glidestabilitet Sikkerhetsfaktor 1,4 Sikkerhetsfaktor 1,1 Merk at kravene til sikkerhetsfaktor inntil 2010 sto i retningslinjene for betongdammer, mens etter de 2010 er gjort absolutte og hentet inn i forskriften. Jf. Notat «Glidekontroll for betongdammer», : Gravitasjonsdam Platedam Velting Gliding Velting Gliding Andre skjerpede krav fra 2010: Bruddgrense Ulykkesgrense DFV u/bolter a > B/3 a > B/6 a > B/12 S > 1,5 S > 1,1 S > 1,1 S > 1,4 S > 1,3 S > 1,1 S > 1,4 S > 1,1 S > 1,1 For skrå fjellbolter tillates kun vertikal påhengt vekt medregnet Strengere krav til å ta med virkelig damfothelning Strengere krav til beregning av betongplaters skjærkapasitet i NS-EN 1992 enn i NS 3473A Krav til ekstra stabilitetskontroll ved DFV uten medregnede bergbolter og stag Krav til stabilitetskontroll av hvelvets hvelvpilarer Platedammer i høye klasser Jf. DSF 5-11 Betongdammer: Nye platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i konsekvensklasse 3 og 4 tillates ikke bygd. For eksisterende platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i konsekvensklasse 3 og 4 kan NVE sette spesielle krav, jf. 5-1 tredje ledd. Sweco Norge Side 6

11 3. Innrapporterte data De følgende figurene er basert på de innsamlede dataene fra dameiere, der de har angitt dammer med forestående rehabiliteringer, tid for rehabiliteringen, kostnader og årsaken til rehabiliteringen. De presenterte kostnadene er totale anleggskostnader basert på tilgjengelige data. For prosjekter som ikke er gjennomført er kostnadene basert på dameiers overslag. Tallene i dette kapittelet tar ikke hensyn til hvilke av tiltakene som er påvirket av DSF Kostnader som ikke er påvirket av DSF 2010 er normale vedlikeholdsutgifter knyttet til tiltak som ville blitt utført uansett Murdam/annet Fyllingsdam Betongdam Rehabilitering ferdig Kostnad [MNOK] Figur 1 Kostnader ved rehabilitering av analyserte dammer. Alle kostnader er satt til rehabiliteringens siste år. Murdam/annet Fyllingsdam Betongdam Rehabilitering ferdig Kostnad [MNOK] Figur 2 Kostnader ved rehabilitering av analyserte dammer, akkumulert. Alle kostnader er satt til rehabiliteringens siste år. Sweco Norge Side 7

12 Kostnadsfordeling 2% 3% 95% Revurderinger Tekniske planer Anleggskostnader Figur 3 Fordeling av kostnader knyttet til rehabiliteringer Mur/annet Fyllingsdam Betongdam Kostnad [MNOK] Damklasse Figur 4 Gjennomsnittlige kostnader for hver konsekvensklasse og damtype. Sweco Norge Side 8

13 Ny klasse Sum Gammel klasse Sum Figur 5: Omklassifiseringer siden Tabellen viser hvor mange dammer som har blitt omklassifisert fra én konsekvensklasse til en annen. Dataene er hentet fra NVEs database SIV. Sweco Norge Side 9

14 Del 2 4. Analyse 4.1. Totale kostnader Figur 1 i kapittel 3 viser de innrapporterte kostnadene ved rehabiliteringer. Innrapporterte tall gjelder både rehabiliteringer som er forestående, under utførelse og ferdig utført. Tallene viser at beløpene som brukes på rehabilitering har økt de seneste årene, med en utflating på om lag 900 millioner kroner årlig Viktigste utløsende årsaker Nedstrøms skråning Kronebredde Fribord Nye flomberegninger Instrumentering Stabilitet Platedam i høyere klasse Utglidning Omklassifisering Beredskapsmessig tapping Revisjonsluke Jordskjelv Antall Figur 6 Frekvens av utløsende årsaker. Figuren viser antall damanlegg der hver enkelt årsak er oppgitt som en av de utløsende faktorene. Tilsvarende figurer filtrert på damtype finnes i vedlegg. Nedstrøms skråning Kronebredde Fribord Nye flomberegninger Instrumentering Stabilitet Platedam i høyere klasse Utglidning Omklassifisering Beredskapsmessig tapping Revisjonsluke Jordskjelv Kostnad [MNOK] Figur 7 Gjennomsnittlig kostnad sortert på utløsende årsaker. Utglidning i damskråning er den årsaken som gir de største kostnadene ved rehabilitering. Tilsvarende figurer filtrert på damtype finnes i vedlegg. Sweco Norge Side 10

15 Nedstrøms skråning Kronebredde Fribord Nye flomberegninger Instrumentering Stabilitet Platedam i høyere klasse Utglidning Omklassifisering Beredskapsmessig tapping Revisjonsluke Jordskjelv Kostnad [MNOK] Figur 8 Kostnader sortert på utløsende årsaker. Kostnadene i figuren er totale anleggskostnader for damanlegg der den enkelte årsak er nevnt som en av de utløsende for rehabiliteringen. Tallene for flomberegninger og instrumentering er noe villedende da de oftest ikke er eneste årsak til tiltakene. De samfunnsmessig mest kostbare tiltakene totalt sett er knyttet til fyllingsdammer: manglende plastring i nedstrøms skråning, manglende fribord og for liten kronebredde. Tilsvarende figurer filtrert på damtype finnes i vedlegg Omklassifisering Antall Ny klasse Klasse 0 Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Gammel klasse Klasse 0 Klasse 1 Klasse 2 Klasse 3 Klasse 4 Figur 9 Omklassifiseringer siden Figuren viser samme data som Figur 5. Merk at henholdsvis 21 og 15 dammer fra klasse 1 og 2 har blitt omklassifisert til klasse 4. Det er et tankekors at så mange som 143 anlegg har havnet i konsekvensklasse 4. Sweco Norge Side 11

16 Antall Endring i damklasse Figur 10 Endring i damklasse. Figuren viser antall omklassifiseringer opp eller ned flere klasser. De fleste omklassifiseringer gir en justering opp eller ned én klasse. Antallet dammer som har gått opp mer enn ett trinn er sju ganger høyere enn antallet som har gått ned mer enn ett trinn Fordeling på ulike faser Figur 3 i kapittel 3 viser fordeling av kostnader ved tiltak på ulike stadier i gjennomføringen. Figuren viser at kostnadene til revurdering og teknisk plan til sammen utgjør om lag 5 % av de totale kostnadene ved tiltaket. Dette betyr at dameierne legger relativt lite penger i tidligfase der man har størst mulighet til å komme opp med alternative løsninger. I andre byggeprosjekt legger man ofte mer penger i utredningsfasen, noe som kan være besparende på sikt når billigere alternativer velges. Det er nærliggende å tro at i mange tilfeller ville dameier kunne spare store anleggskostnader ved å legge mer penger i de tidlige fasene, slik at billigere alternativer til standardtiltakene kunne bli vurdert Kostnader ved ulike damklasser Figur 4 i kapittel 3 viser gjennomsnittlige kostnader for tiltak sortert på damklasse og damtype. Figuren viser at kostnadene ved tiltak på fyllingsdammer og betongdammer er sterkt avhengig av damklassen, med betydelige kostnader på klasse 4-anlegg. For murdammer ser det ut til at kostnader ved anlegg i klasse 2-4 er omtrent like store Forskriftskrav ved eksisterende dammer Følgende tekst er hentet fra NVE-Ts «Prosjekt damsikkerhet» fra 1992: Fordelen med å få bestemmelser fastlagt i forskrifter er at en på dette vis klarere påpeker hvilket nivå damsikkerhetsarbeidene hos dameierne og NVE-T skal ha. Bestemmelser om et slikt nivå blir fastlagt gjennom to typer bestemmelser: Bestemmelser om at dameier (eller NVE-T) skal gjennomføre bestemte typer av oppgaver (f.eks. sikkerhetsvurderinger, inspeksjoner, materialundersøkelser o.l.). Bestemmelser om sikkerhetsnivåer som dammene skal holde (f.eks. PMF, filterkrav, fribord). For eksisterende dammer bør forskriftskrav i første rekke være av den første type. I dagens håndhevelse av regelverket er det lagt opp til at eksisterende dammer skal tilfredsstille de samme strukturelle kravene som nye dammer. Tendensen til at krav til sikkerhetsfaktorer flyttes fra veiledere til forskriftene viser at NVEs råd i Prosjekt damsikkerhet ikke har blitt tatt til følge. Sweco Norge Side 12

17 5. Eksempler Følgende rehabiliteringsprosjekt kan tjene som eksempler på de endrede kravene gjennomgått i kapittel 2. Kostnader er totale anleggskostnader i millioner kroner. Omklassifisering Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad NTE Namsvassdammen TEK/TrønderEnergi Guolasjavrre Dam Nye flomberegninger Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Agder Energi Dam Evenstad 1 193x Eidsiva Dam Løpet Statkraft Dam Styggevatn Senking av magasin Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Lyse Kraft Dam Myrtjern Jordskjelv Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Lyse Kraft Vierkvev hoveddam Haugaland Kraft Løkjelvsvatn hoveddam Utglidning Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Haugaland Kraft Dam Finnknevatn Nedstrøms skråning Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad E-CO Nyhellervatn hoveddam E-CO Strandevatn Otteraaen Dam Botsvatn Damkrone Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Sira Kvina Dam Svartevatn Sira Kvina Nesjendammene Sira Kvina Deg hoveddam Sira Kvina Deg sekundærdammer Østfold Energi Kvevotni Østfold Energi Store Juklavatn Fribord Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Statkraft Dravladalsvatn hoved Eidsiva Krokflø Stabilitet betongdam Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Lyse Kraft Dammer Hetland Eidsiva Nord Mesna Lyse Kraft Dam Storåsfoss E-CO Kreklevatn Platedammer i høye klasser Eier Damnavn Klasse Byggeår Rehab. Kostnad Statkraft Pålsbu Haugaland kraft Krokavatn hoveddam Skagerak Kraft Hovdevatn Sweco Norge Side 13

18 6. Eksempler på alternative tiltak 6.1. Lette plate- og hvelvdammer Forskriftens 5-11 tredje del sier «For eksisterende platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i konsekvensklasse 3 og 4 kan NVE sette spesielle krav.» Eksisterende dammer er anbefalt av NVE å bygges om til massivdammer eller fjernes og erstattes av en annen damtype. Det vil ofte være mulig å bygge om dammen til en annen damtype, og det er mange muligheter. Hvilket alternativ som kommer gunstigst ut i det konkrete tilfellet vil avhenge av en rekke faktorer som for eksempel dammens høyde, størrelse og verdi av magasinet, mulighet for tapping, adkomst og alkalireaksjoner. Dam Tangentjern, Kongsberg kommune, er en platedam i konsekvensklasse 4. Damplatens skjærkapasitet overskrides ved vouteopplegg i lave damseksjoner og enkelte pilarer har ikke tilfredsstillende stabilitet. Ved vurdering av tiltak på dammen ble det vurdert ulike løsninger for dammen. De ulike alternativene som vurdert er listet i tabellen under med kommentarer. Alternativer hoveddam 1. Massivdam 2. Fyllingsdam 3. Lamelldam 4. Påstøp plate og pilarer 5. Påstøp plate og mellom annenhver pilar Beskrivelse Dammen støpes igjen mellom alle pilarer, til bakkant pilarer Damplata brukes som frontal tetning på fyllingsdam Plata forsterkes på nedstrøms side, alle pilarer forsterkes Plata forsterkes på oppstrøms side, alle pilarer forsterkes Plata forsterkes på oppstrøms side, annenhvert platefelt støpes helt igjen mellom pilarer Volum betong Areal forskaling V = ca. A = ca m m Vurdering Store betongmengder sammenlignet med andre alternativ. Dyr løsning. Løsning forkastet Damkrona må heves flere meter. Ugunstig helning på nedstrøms terreng. Løsning forkastet V = ca. A = ca m m 2 Løsning 3 og 4 gir omtrent samme betongmengde og V = ca. A = ca m m 2 V = ca. A = ca m m 2 forskalingsmengde. Løsning 5 har noe større betongmengde, men mindre forskalingsareal. Kostnaden blir derfor nokså lik for de tre alternativene. Alternativ 3 krever ikke arbeider på oppstrøm side av dammen. Alle er gode løsninger. Tematikken er behandlet mer inngående i Energi Norges rapport «Forsterkninger av platedammer. Utfordringer og løsninger», fra 2014, der det er listet 15 ulike alternativer for forsterkning av platedammer i klasse 3 og Lave betong- og murdammer Oppspente stag I henhold til NVEs notat «Glidekontroll for betongdammer uten medvirkende fjellbolter» fra 2012 skal det gjennomføres en tilleggskontroll av glidestabiliteten uten medvirkning fra fjellbolter eller stag. Kontrollen skal utføres for vannstand DFV. Oppspente stag tillates ikke benyttet for å øke stabiliteten av nye betongdammer, men tillates benyttet for eksisterende dammer. Sweco Norge Side 14

19 Tidligere ble betongdammer ofte forankret med innstøpte berganker som etter montering ikke kan etterstrammes eller kontrolleres. I dag benyttes fortrinnsvis stag som kan kontrolleres og etterstrammes i ettertid. I motsetning til bergbolter og innstøpte berganker kan man da ha en direkte kontroll over bidraget fra stagene. I henhold til forskriftene stilles det ingen konkrete krav til frekvens på etterkontroll av spenning i stagene. Ved hyppig kontroll av stagspenning, eventuelt kontinuerlig måling med tensometer, kan man dokumentere den faktisk opptredende kraften i stagene. Dette er en kjent og benyttet løsning i andre land. Under denne forutsetningene burde det være mulighet for dispensasjon fra tilleggskravet. Vi kjenner ikke til anlegg der det er gitt slik dispensasjon Skjærdybler Lastsituasjonen HRV + islast er ofte utslagsgivende stabilitetsmessig for lave betongdammer. Dammer lavere enn 2 m er fritatt for krav om tilleggskontroll uten medvirkning fra bolter og stag. Likevel er det mange lave dammer og overløpsterskler som ikke er beregningsmessig stabile for HRV+is med medvirkning fra bolter, der alternative tiltak er en massiv påstøp eller tettsittende bergbolter på oppstrøms side. Et alternativt tiltak for mange dammer ville være å sette skjærdybler i dammens trykksone for å stabilisere dammen mot gliding. Dette tillates ikke under NVEs gjeldende regelverk, presisert i notat «Glidekontroll for betongdammer uten medvirkende fjellbolter» av For lave massivdammer og overløpsterskler under 2 m, som er vanskelig å få beregningsmessig stabile, burde regelverket ha tillat bruk av skjærdybler i dammens trykksone. Dette gjelder for et stort antall terskler hos de fleste dameiere. Et eksempel er massivdamseksjonene til sperredam Namnlausvatn, som er plassert i konsekvensklasse 2. I revurderingsrapporten fra 2009 er dammen funnet ikke beregningsmessig stabil mot velting og gliding. Dammen ble gjort stabil mot istrykk med nye fjellbolter Ø 32 mm c 0,43 m, boret og gyst 5 m i berg. Den høye tettheten av bolter virker veldig overdimensjonert for en dam med en høyde på maksimalt 1,9 m, og forankringslengden i berg tilsvarende Fribord fyllingsdam 39 av dammene i datagrunnlaget rapporteres å ikke tilfredsstille krav til fribord. NVEs «Fyllingsdammer forvaltningspraksis for lave dammer i konsekvensklassene 3 og 4» av åpner for mindre strenge krav til dammer med damhøyde < 12 m, men frem til dette tilleggsskrivet ble publisert ble flere dammer pålagt tiltak for å tilfredsstille kravene som står i veilederen fordi det ikke var kjent i bransjen at NVE hadde denne praksisen. Ved flere dammer er det gitt dispensasjon for kravet til fribord der man har sett fribordet og flomavledningskapasiteten under ett. Ved damanlegg der det er et alternativ å utvide overløpslengden vil man kunne fjerne toppene i flomforløpet og hindre vannstanden fra å stige over topp tetning. For dammer i konsekvensklasse 3 og 4 stilles det krav til kronevern som sikkerhet mot tilsiktede aksjoner. NVE har tillatt løsninger der fribordet / høyden av kronevernet reduseres i forhold til kravet mot at dammens kronebredde utvides. Dette er et aktuelt tiltak på dammer der det uansett må gjøres tiltak med nedstrøms plastring, og der flatt terreng gjør at en heving av topp dam vil medføre betydelig økning av dammens lengde. Ved dammer der en slik løsning har blitt godkjent har dammens bredde blitt økt slik at arealet under trapeset er tilsvarende som ved løsningen i veilederen, jf. figur under. Dette ble eksempelvis gjort på dam Valldalen. Sweco Norge Side 15

20 NVE godtok ikke dispensasjon fra kravet om kronevern av storstein på Dam Botsvatn, Otteraaens Brugseierforening. Dameier hadde et overskudd av tunnelmasser, men bare et lite steinbrudd. Det ble foreslått en utførelse der kronevern med tunnelmasser kompenseres med vesentlig økt fribord og kronebredde. Dimensjoneringsgrunnlaget for plastringen i regelverket er basert på forskning i USA, og uten dokumentasjon på at alternativ utførelse ville gi samme sikkerhet kunne ikke NVE godkjenne løsningen. For dammer der morenekjernen er for lav, er det ulike muligheter for å øke kjernens fribord. Heving med morenemasser krever økning av dammens bredde og utvidelse av damskråningene. Ofte er et billigere tiltak å heve kjernen med betongelementer. For dammer i lavere klasser er heving med spunt et alternativ. For dammer i lavere klasser kan det gis dispensasjon for krav om 2 m ikke-telefarlige masser over morenekjerne ved bruk av isolasjonsmatter over tetningen. Løsningen er blitt benyttet på flere dammer med godt resultat. 7. Konklusjoner De hyppigst forekommende årsaken til rehabiliteringer i det innsamlede datagrunnlaget er manglende plastring i nedstrøms skråning, fulgt av manglende stabilitet ved betongdammer, manglende fribord og for liten kronebredde. Krav til skråningsstabilitet i fyllingsdammer utløser de største enkeltkostnadene ved rehabilitering. Akkumulerte kostnader er størst for årsaker knyttet til fyllingsdammer: Manglende nedstrøms plastring, liten kronebredde og lite fribord. I mange tilfeller vil det være store penger å spare for dameier ved å ikke velge standardløsninger fra NVEs veiledere, men heller gjøre en ekstra vurdering i tidlig fase for å finne ut om det kan være aktuelt med alternative tiltak som vil gjøre dammen like sikker uten å koste like mye. Et av punktene i Prosjekt damsikkerhet sier at nye krav til eksisterende dammer i første rekke bør være krav som sikrer overvåking av dammene, mens de fleste nye eller skjerpede kravene i DSF2010 er av strukturell art. En annen diskusjon er fordelingen i damklasse, der klasse 4 i dag teller 143 dammer. Dette betyr at 22,4% av Norges dammer i dag er klassifisert i den høyeste konsekvensklassen. Om man sammenligner med andre land som har lignende systemer, er fordelingen der annerledes, der den høyeste klassen er forbeholdt færre dammer. 8. Referanser OED: «Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg», NVE: «Retningslinjer for flomløp», oktober 2005 NVE: «Retningslinjer for betongdammer», oktober 2005 NVE: «Veileder for fyllingsdammer», april 2012 NVE: «Retningslinjer for flomberegninger», oktober 2011 Sweco Norge Side 16

21 NVE: «Tillegg til retningslinjer for laster og dimensjonering. Kontroll av jordskjelv på dammer», NVE: «Tillegg til retningslinjer for betongdammer. Glidekontroll for betongdammer», NVE-T: «Prosjekt damsikkerhet. Hovedrapport», desember 1992 OED: «NVEs virksomhet for tilsyn med dammer. Evaluering av tilsynet. Vurdering og anbefalinger», Energi Norge: «Forsterkninger av platedammer. Utfordringer og løsninger», Vedlegg Notat 1: Bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 der det er ulike krav avhengig av anleggets konsekvensklasse Notat 2: Endrede bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 i forhold til forskriftene fra Liste over innrapporterte rehabiliteringer Detaljerte figurer over kostnader filtrert på damtype og utløsende krav Liste over omklassifiseringer Sweco Norge Side 17

22 A01 NOTAT 1 OPPDRAG Fou Oppgraderingsbehov dammer OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Øyvind Lier OPPRETTET AV Svein Larsen DATO TIL KOPI TIL Bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 der det er ulike krav avhengig av anleggets konsekvensklasse Det er foretatt en kortfattet systematisk opplisting av paragrafer som har ulike krav avhengig av konsekvensklassen. Ulike krav kan også fremkomme i NVEs veiledninger og praksis. Dette er ikke behandlet i notatet. Økonomisk betydning 1. Det kan ha stor betydning om dammen har konsekvensklasse 0 eller 1 (pkt. 1) 2. Mange punkter vil ha liten økonomisk betydning for dameier. 3. Punktene som kan ha stor økonomisk betydning er i første rekke følgende punkter: Pkt. 7. Klasse 3 og 4 Pkt. 9 Klasse 3 og 4 Pkt. 11 Klasse 4 Pkt. 12 Klasse 3 og 4 Pkt. 13 Klasse 3 og 4 Pkt. 14 Klasse 4 Pkt. 26 Klasse 2, 3 og 4 Sabotasjelaster Senkning av magasin Damkrone på fyllingsdammer Forbud mot nye «lette» betongdammer Eksisterende «lette» betongdammer Spesielle krav Minstetykkelser for betongdammer Dambruddsvarsling I hvilken grad de enkelte punkter reelt har økonomisk betydning avhenger av NVEs veiledninger og praksis. I Lang tid har f.eks. pkt. 26 hatt minimal betydning. Pkt. 13 vil få meget stor betydning dersom NVEs ambisjon er å nedlegge de «lette» betongdammene i klasse 3 og 4 over en tidsperiode. Omklassifiseringer fra klasse 2 til klasse 3 eller 4 kan utløse store oppgraderingsbehov for anlegget (ev. nyanlegg). 1 (4) memo02.docx Sweco Norge AS NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 1.docx

23 Liste over klassedifferensierte krav i forskriften 1. Kap. 1-4 Virkeområde Kun en liten del av forskriften gjelder for klasse Kap. 2-4 Vassdragsteknisk ansvarlig (VTA) og stedfortreder Vassdragsanlegg i klasse 2, 3 og 4 skal ha en stedfortredende VTA. 3. Kap. 3-3 Kvalifikasjonskrav til VTA Det er ulike krav for klasse 3 og 4, klasse 2 og klasse Kap. 3-5 Kvalifikasjonskrav til fagansvarlige Det er ulike krav til klasse 2, 3 og 4 og klasse Kap. 3-8 Kvalifikasjonskrav til utførende foretak og anleggsleder Det er ulike krav for klasse 3 og 4 og klasse 1 og Kap. 3-9 Kvalifikasjonskrav til kontrollør Det er ulike krav for klasse 3 og 4 og klasse 1 og Kap. 5-3 Laster Anlegg i konsekvensklasse 3 og 4 skal dimensjoneres/kontrolleres for sabotasjelaster. 8. Kap. 5-7 Flomberegninger Det er ulike krav til flomstørrelser avhengig av klasse. I ulykkestilstand kal det benyttes PMF i klasse 3 og 4, mens en kan benytte 1,5 x dimensjonerende flom i klasse 1 og 2. For dimensjonerende flom skal benyttes Q1000 for klasse 2, 3 og 4, mens en kan benytte Q500 for klasse Kap. 4-9 Senkning av magasin Dammer i klasse 3 og 4 skal ha tappeorgan som sikrer senking av magasinet i en fare- eller ulykkessituasjon. Det er gitt ulike krav i klasse 3 og 4. NVE kan stille krav også for klasse 2- dammer. 10. Kap Fyllingsdammer For dammer i klasse 2, 3 og 4 skal ev. kulvert være i sprengt grøft. 11. Kap Fyllingsdammer Krav om kronebredde lik 6,5 m og storsteinsone på krone som skal gå ned til 6 m under HRV. 2 (4) memo02.docx A01 NOTAT NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 1.docx

24 Topp dam skal ligge 6 m over HRV. Dette er særskilte krav til klasse Kap.5-11 Betongdammer Nye platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i klasse 3 og 4 tillates ikke bygd. 13. Kap Betongdammer For eksisterende platedammer, lette hvelv- og lamelldammer i klasse 3 og 4 kan NVE sette spesielle krav. 14. Kap.5-11 Betongdammer For gravitasjonsdammer, tunge hvelv- og lamelldammer kan NVE sette krav til minstetykkelser og dimensjoner, for klasse 4-dammer. 15. Kap Rør og tverrslagsporter Det er særskilte krav vedrørende stengeanordninger for rør i klasse 2, 3 og Kap. 6-1 Bygging For anlegg i klasse 3 og 4 skal kontrollen ledes av en som er uavhengig av utførende foretak og den ansvarlige for anlegget (Dameier). For anlegg i klass 1 og 2 må kontrollen være uavhengig av utførende foretak. 17. Kap. 6-1 Bygging Diverse dokumentasjon skal sendes NVE før byggestart for klasse 2, 3 og 4. NVE kan kreve det for klasse Kap. 7-2 Overvåking Anlegg i klasse 2, 3 og 4 har krav om hovedtilsyn hvert 5. år. Anlegg i klasse 1 har krav om hovedtilsyn hvert 7. år. 19. Kap. 7-2 Overvåking For anlegg i klasse 2, 3 og 4 er det krav om diverse instrumentering, mens det for klasse kun er krav om vannstandsstang for måling av vannstand. For betongdammer er det også noe ulike krav i klasse 2 i forhold til klasse 3 og Kap. 7-3 Dambruddsbølgeberegninger For anlegg i klasse 2, 3 og 4 er det krav om å utføre dambruddsbølgeberegninger. 3 (4) memo02.docx A01 NOTAT NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 1.docx

25 21. Kap. 7-4 Beredskap Det er krav om beredskapsplan og øvelser for dammer i klasse 2, 3 og Kap. 7-5 Revurdering Det er krav om revurdering hvert 15. år for dammer i klasse 2, 3 og 4, og hvert 20. år for klasse 1. Nye flomberegninger skal også foreligge med samme tidsintervaller. 23. Jap. 7-5 Revurdering Revurdering i klasse 1 trenger ikke kontroll. 24. Kap. 7-7 Adkomsthindring NVE kan kreve tiltak for å hindre adkomst til anlegget i klasse 2, 3 og Kap. 7-8 Informasjonssikkerhet For anlegg i klasse 2, 3 og 4 er det bestemmelser om informasjonssikkerhet. 26. Kap. 7-9 Dambruddsvarsling For anlegg i klasse 2, 3 og 4 kan NVE kreve at det etableres systemer for dambruddsvarsling. 4 (4) memo02.docx A01 NOTAT NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 1.docx

26 A01 NOTAT 2 OPPDRAG Fou Oppgraderingsbehov dammer OPPDRAGSNUMMER OPPDRAGSLEDER Øyvind Lier OPPRETTET AV Svein Larsen DATO TIL KOPI TIL Endrede bestemmelser i damsikkerhetsforskriften fra 2010 i forhold til forskriftene fra 2000 Fyllingsdammer 2000: Kap : Kap Krav om drenasjekapasitet (store lekkasjer og overtopping) 2. Tallfestede sikkerhetsfaktorer mot utglidning 3. Skjerpet krav mot ulykkeslaster 2000: Ulykkeslaster skal ikke føre til brudd. 2010: Ulykkeslaster skal ikke føre til brudd med en viss sikkerhet. 4. Konkretisering av krav for fyllingsdammer med oppstrøms tetning 5. Bestemmelser som dimensjonerende skjærstyrke for fyllingsmaterialer 6. Bestemmelse om gjennomgående kulverter i konekvensklasse 2, 3 og 4 7. Oppstrøms skråning 2000: Steiner skal være stabilt ordnet 2010: Steiner skal være stabilt ordnet i forband. Steinene skal plasseres med fall og lengderetning innover i dammen. 8. Nedstrøms skråning 2000: Stabilt ordnet 2010: Stabilt ordnet i forband 9. Damkrone Krav om minstehøyde over tetning pga. telefare. 1 (3) memo02.docx Sweco Norge AS NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 2.docx

27 10. Damkrone Krav om et kronevern av stor stein 11. Damkrone Spesifikt målsatt krav til krone og kronevern for dammer i klasse Overhøyde 2000: Dam bygges med overhøyde tilpasset forventede setninger. 2010: Dam bygges med overhøyde tilpasset forventede setninger med et tillegg for å redusere usikkerheter. 13. Fribord 2000: NVE kan kreve at fribordet gis et tillegg pga. usikkerheter. 2010: Fribordet gis et tillegg for å redusere usikkerheter. Betongdammer 1. Pkt. 12 i notat 1 er ny bestemmelse 2. Pkt. 13 i notat 1 er ny bestemmelse 3. Pkt. 14 i notat 1 er ny bestemmelse 4. De konkrete krav til velte- og glidestabilitet (tabell ) er nye. 5. Krav om bruk av anerkjente beregningsmetoder for hvelvdammer er ny. 6. Krav om stabilitet uten å medregne bolter og stag er ny. 7. Krav til rissvidder og armeringsspenninger i bruksgrense er ny. 8. Fribord Krav til fribord er blitt mindre. 2000: Dammen skal ha et fribord over DFV tilstrekkelig til å hindre overskylling slik at dammen skades. 2010: Topp av dam/brystning er minimum på nivå med DFV. 9. Betong 2000: NVE kan fastlegge egne miljøklasser. 2010: Bestemmelsen er sløyfet. 10. Armering, bolter og stag For eldre konstruksjoner kan kravene i gjeldende norsk standard fravikes. 2 (3) memo02.docx A01 NOTAT NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 2.docx

28 Eksisterende dammer Et hovedspørsmål er i hvilken grad damforskriftene gjelder for eksisterende dammer. I dette spørsmål har forskriftene fått store endringer fra de første i 1981 til forskriftene i : I pkt. 1.3 heter det: «Forskriftene gjelder foruten for nyanlegg også ved ombygging eller større utbedring av bestående dammer» I pkt. 1.6 heter det: «Bestemmelsene angående utførelse gjøres gjeldende for dammer hvor byggearbeidene er i gang og det ikke kan påvises at de nye bestemmelsene medfører urimelige vanskeligheter eller fordyrelser.» 2000: I pkt. 1-5 heter det: «Forskriften og underliggende forskrifter gjelder planlegging, bygging og drift av vassdragsanlegg» og noe lenger ut i punktet heter det «Forskriften og underliggende forskrifter gjelder også for vassdragsanlegg som er bygget før dens ikrafttreden, men ved vedtak etter forskriften skal NVE så langt det ut fra sikkerhetsmessige hensyn er forsvarlig, ta hensyn til at vedtaket gjelder etablerte anlegg. 2010: I pkt. 1-7 heter det: «Forskriften kommer til anvendelse på vassdragsanlegg i klasse 0 til 4, jf. kap. 4.» I kap. 5-1 heter det: «Vassdragsanlegg skal til enhver tid ha et tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå, slik at det ikke inntrer brudd, svikt eller feilfunksjon.» «For etablerte anlegg der det ikke er mulig å oppfylle de tekniske kravene i dette kapittelet skal det iverksettes kompenserende konstruksjonsmessige tiltak som sikrer at anlegget har tilstrekkelig høyt sikkerhetsnivå.» 3 (3) memo02.docx A01 NOTAT NOHAKJ p:\117\ fou oppdrageringsbehov dammer. energi norge as\08 rapporter\01 rapporter\ a01 notat 2.docx

29 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer Liste over innrapporterte rehabiliteringer Dameier Damnavn Klasse Rehab. Dameier Damnavn Klasse Rehab. Rehabiliteringer påvirket av ny damsikkerhetsforskrift AE Vannkraft Dam Beihølen Sira Kvina Kraftselskap Deg sekundærdammer AE Vannkraft Dam Evenstad Sira Kvina Kraftselskap Deg, nytt flomløp AE Vannkraft Dam Gåseflå Sira Kvina Kraftselskap Nesjendammene AE Vannkraft Dam Hønetjønn Sira Kvina Kraftselskap Roskreppdammene AE Vannkraft Dam Juvatn Sira Kvina Kraftselskap Svartevatn dam AE Vannkraft Dam Kuli Skagerak Kraft AS Bonsvatn AE Vannkraft Dam Kvernevatn Skagerak Kraft AS Breidvatn betongplatedam AE Vannkraft Dam Langevatn Skagerak Kraft AS Breidvatn fyllingsdam AE Vannkraft Dam Nesper Skagerak Kraft AS Dalsfos AE Vannkraft Dam Nomeland Skagerak Kraft AS Fiskløysen dam AE Vannkraft Dam Sandarhylen Skagerak Kraft AS Fiskløysen dam AE Vannkraft Dam Skjerkevatn Skagerak Kraft AS Fiskløysen hoveddam AE Vannkraft Dam Tungefoss Skagerak Kraft AS Grønnvollfoss AE Vannkraft Dammar Nåvatn tot. 4 dammer Skagerak Kraft AS Hoppestad AE Vannkraft Eptevatn Skagerak Kraft AS Hovdevatn AE Vannkraft Hanefoss Skagerak Kraft AS Kovvatn BKK Produksjon AS Askjelldalsvatnet Skagerak Kraft AS Kyrkjevatn BKK Produksjon AS Fossdalsvatnet Skagerak Kraft AS Langevann BKK Produksjon AS Fridalsvatnet Skagerak Kraft AS Langevann overløpsdam BKK Produksjon AS Grøndalsvatnet fyllingsdam Skagerak Kraft AS Manndøla BKK Produksjon AS Grønsdalsvatnet betongdam Skagerak Kraft AS Mykle BKK Produksjon AS Gråsidvatnet Skagerak Kraft AS Ramsvatn BKK Produksjon AS Hamlagrøvatnet Skagerak Kraft AS Ramsvatn sperredam BKK Produksjon AS Hjortevatnet Skagerak Kraft AS Sanden BKK Produksjon AS Holmavatnet, Trengereid Skagerak Kraft AS Skjesvatn BKK Produksjon AS Holmevatnet, Matre Skagerak Kraft AS Skjesvatn BKK Produksjon AS Holskardvatnet, overløpsdam Skagerak Kraft AS Svartangen BKK Produksjon AS Hummelvatnet Skagerak Kraft AS Sønstevatn fyllingsdam BKK Produksjon AS Kvangrø/Hestvatnet Skagerak Kraft AS Tjørngrøan BKK Produksjon AS Kvanndalsvatnet SKS Produksjon AS Arstaddalsdamman BKK Produksjon AS Kvitanosdalen SKS Produksjon AS Langvatn hoveddam BKK Produksjon AS Kvitingsvatnet Dam SKS Produksjon AS Namnlausvatn hoveddam BKK Produksjon AS Kvitingsvatnet Dam SKS Produksjon AS Øvre Nævervatn BKK Produksjon AS Nedre Botnavatnet, Tysse Statkraft Adamselv Måsevannsdam BKK Produksjon AS Piksvatnet Statkraft Aura Reinsvatn dam BKK Produksjon AS Smalevatnet Statkraft Bardufoss dam BKK Produksjon AS Solsævatnet Statkraft Bjølsegrøvatn Dammer BKK Produksjon AS Stordalsvatnet Statkraft Bordalen dam BKK Produksjon AS Store Fjellvatnet dam A Statkraft Botnedalen dammer BKK Produksjon AS Store Fjellvatnet dam B Statkraft Båtsvatn BKK Produksjon AS Store Fjellvatnet, overløpsdam Statkraft Dam Svartavatn (Saudefaldene) BKK Produksjon AS Storefossen Statkraft Eiriksdal Dam Høgsvatn BKK Produksjon AS Storevatnet, Varestraumen (Herland) Statkraft Eiriksdal Dam Kaldosvatn BKK Produksjon AS Stølsvatnet, Modalen Statkraft Follsjø, Gråsjø og Rinna dam BKK Produksjon AS Svartevatnet, Samnanger Statkraft Førsvatn dam BKK Produksjon AS Øvre Storevatnet Statkraft Gressvatn dam BKK Produksjon AS Årsdalsvatnet Statkraft Høyanger K3 Dam Hardbakke EB Kraftproduksjon AS, Øvre Eiker Energi, Hellefoss Modum Kraftproduksjon Statkraft Høyanger K5 Dam Monsdalsvatn E-CO Dam Leinafoss Statkraft Høyanger K5 Dam Øvre Breidalsvatn E-CO Eikrebekken Statkraft Jukla dammer E-CO Flævatn Statkraft Kobbelv Fossvass- og Slæddodammene E-CO Katla Statkraft Kvanngrø dam E-CO Kreklevatn Statkraft Langvatn Reinforsdammen E-CO Langavatn Statkraft Lauvastølsdammen E-CO Låvisberget Statkraft Leirdøla Dam Tunsbergdal E-CO Mjåvatn Statkraft Leirli dam E-CO Nygårdsvat Statkraft Makkoren Dam Nordalsvatn E-CO Nyhellervatn hoveddam Statkraft Mauranger Dam Svartadal E-CO Nyhellervatn sekundærdam Statkraft Mysevatn dam E-CO Olsendvatn Målsetdammen E-CO Reppvatn Statkraft Mår KG E-CO Rødungen Nord Statkraft Mårvatn dam E-CO Rødungen Sør betongdam Statkraft Nea Vessingsjødam E-CO Store Vargevatn Statkraft Nedre Leirfoss dam E-CO Strandevatn Statkraft Nedre Røssåga Fallforsdammen E-CO Vestredalstjern Statkraft Nesjødammen E-CO Vetlebotn Statkraft Pålsbu dam E-CO Viddalen Statkraft Pålsbu dam Eidsiva Vannkraft AS Hornsjøen betongdam Statkraft Revurdering Vessingsjø hoveddam Eidsiva Vannkraft AS Hornsjøen fyllingsdam Statkraft Rinna dam Eidsiva Vannkraft AS Hundsjøen Statkraft Sima dammer Eidsiva Vannkraft AS Hyllsjøen Statkraft Skjomen Ipto og Kjårdadammer Eidsiva Vannkraft AS Krokflø Statkraft Skjomen Kjårda og Iptodammen Eidsiva Vannkraft AS Kroksjøen fyllingsdam Statkraft Skjomen revurd Båtsv. og Iptodammene Eidsiva Vannkraft AS Kroksjøen murdam Statkraft Skjomen Revurd Kjårda- og Norddaldam Eidsiva Vannkraft AS Løpet Statkraft Songa og Trolldalen Eidsiva Vannkraft AS Melsjøen Styggevatn Eidsiva Vannkraft AS Møkeren Statkraft Svorka Eidsiva Vannkraft AS Nord Mesna Statkraft Trollheim Follsjø dam Eidsiva Vannkraft AS Rausjøen Statkraft Trollheim Gråsjø dam Eidsiva Vannkraft AS Reinsvatn Statkraft Vinje dam Eidisiva Vannkraft AS Ropptjern Statkraft Ø/N Leirfoss dammer Eidsiva Vannkraft AS Strandfossen Statkraft Energi AS Bordalsvatn sperredam Firdakraft AS Bjørndalsvatn Statkraft Energi AS Dam Moge/Mardalsvatn og Store Sandsgrov Gudbrandsdal Energi AS Vinkelfallet Statkraft Energi AS Dravladalsvatn hoveddam Gudbrandsdal Energi AS Djupen Statkraft Energi AS Dravladalsvatn overløp Gudbrandsdal Energi AS Goppollen Statkraft Energi AS Holbuvatn Gudbrandsdal Energi AS Vinkelfallet Statkraft Energi AS Mongevassdammen Helgeland Kraft Dam Finnknevatn, Vefsn Statkraft Energi AS Nedre Breidalsvatn Helgeland Kraft Dam Hundålavatn, Vefsn Statkraft Energi AS Refdalsdammen overløpsdam Haugaland Kraft Grindheimsvatn Statkraft Energi AS Refsdalsdammen Haugaland Kraft Haldorskjerro Statkraft Energi AS Siplo Sweco Norge AS P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\07 Beregninger\ A01 Liste over innrapporterte rehabiliteringer.xlsx Side 1 av 2

30 Fremtidige oppgraderingsbehov av dammer Liste over innrapporterte rehabiliteringer Dameier Damnavn Klasse Rehab. Dameier Damnavn Klasse Rehab. Haugaland Kraft Hjørnås Statkraft Energi AS Tunhovd flomløpsdam Haugaland Kraft Ilsvatn Statkraft Energi AS Tunhovd fyllingsdam Haugaland Kraft Kaldheimsdalen Svelgen Kraft AS Langevatn Haugaland Kraft Krokavatn hoveddam Svelgen Kraft AS Svartevatn Haugaland Kraft Kyrkjedalen Tafjord Kraftproduksjon Dam Heimste Viksvatn Haugaland Kraft Løkjelsvatn hoveddam TEK/Driva kraftverk Dam Vekveselv 0 0 Helgeland Kraft Dam Andåsfossen, Vefsn TEK/KVO Dam Falningsjøen overløpsdam 4 0 Helgeland Kraft Dam Rauvatn, Rana TEK/KVO Dam Nerskogen hoveddam Helgeland Kraft Dammer Ildgrubfossen,Rana TEK/TrønderEnergi Kraft AS Dam Holtsjøen Helgeland Kraft Dammer Kaldåga Kraftverk, Vefsn TEK/TrønderEnergi Kraft AS Dam Kreggsundet Helgeland Kraft Overløpsdam Grytåga TEK/TrønderEnergi Kraft AS Dam Lonvatn 2 0 Hydro Energi AS Dam Skarsfoss TEK/TrønderEnergi Kraft AS Dam Samsjøen Lyse Produksjon AS Dam Breiava TEK/TrønderEnergi Kraft AS Dam Vasslivatn Lyse Produksjon AS Dam Myrtjern TEK/TrønderEnergi Kraft AS Nedre Håen Lyse Produksjon AS Dam Oltedalsvatn TEK/TrønderEnergi Kraft AS Nedre Skjærlivatn hoveddam Lyse Produksjon AS Dam Ragsvatn TEK/TrønderEnergi Kraft AS Nedre Skjærlivatn overløpsdam Lyse Produksjon AS Dam Skjelbreidtjøn TEK/TrønderEnergi Kraft AS Vestre Skjærlivatn inntaksdam 1 Lyse Produksjon AS Dam Storåsfoss TEK/TrønderEnergi Kraft AS Øvre Skjærlivatn hoveddam Lyse Produksjon AS Dam Strandvatn TEK/TrønderEnergi Kraft AS Øvre Skjærlivatn overløpsdam Lyse Produksjon AS Dammer Hetland kraftverk Troms Kraft Produksjon AS Guolasjavrre Lyse Produksjon AS Dammer Lyngsvatn Troms Kraft Produksjon AS Guolasjavrre Dam Lyse Produksjon AS Dammer Storetjern (2 stk) Troms Kraft Produksjon AS Guolasjavrre Dam Lyse Produksjon AS Vierkvev hoveddam Troms Kraft Produksjon AS Guolasjavrre Dam Nordkraft Produksjon AS Dam Krogstad Troms Kraft Produksjon AS Guolasjavrre Dam Nordkraft Produksjon AS Jernvatn sidedam Troms Kraft Produksjon AS Guolasjavrre Sperredam Nordkraft Produksjon AS Jernvatn sidedam Troms Kraft Produksjon AS Osteren inntak Nordkraft Produksjon AS Jernvatn sidedam Troms Kraft Produksjon AS Osteren sperredam Nordkraft Produksjon AS Nedstevatn TrønderEnergi Kraft AS/Driva Kraft ASDam Tovatna Nordkraft Produksjon AS Nygårdsdammen Oslo-VAV Aurevann Nordkraft Produksjon AS Overløp Sildvik Oslo-VAV Breisjøen Nordkraft Produksjon AS Overløp Store fisk Oslo-VAV Groruddammen Nordkraft Produksjon AS Overløp Sørfjord Oslo-VAV Langlidammen Nordkraft Produksjon AS Stor fisk mot Vassdalen Oslo-VAV Maridalsdammen Nordkraft Produksjon AS Storvatn hoveddam Oslo-VAV Nøklevann Nordkraft Produksjon AS Storvatn sidedam Oslo-VAV Sandungen NTE Energi AS Holdendammen Oslo-VAV Steinbruvann NTE Energi AS Namsvassdammen Oslo-VAV Svarten NTE Energi AS Sundfossdammen Oslo-VAV Vesletjern Oppland Energi AS Dokkfløy Oslo-VAV Østensjøvannet Opplandskraft DA Hunderfossen Oslo-VAV Øyungen Oppland Energi AS Kjøljua Østfold Energi AS Berdalsvatn Otteraaens Brugseierforening Byglandsfjord Østfold Energi AS Eldrevatn 1 3 Otteraaens Brugseierforening Dam Botsvatn Østfold Energi AS Eldrevatn 2 3 Otteraaens Brugseierforening Dam Breidvatn Østfold Energi AS Fossdal Otteraaens Brugseierforening Dam Hartevatn Østfold Energi AS Kvevotni Otteraaens Brugseierforening Dam Sør Vatnedalen Østfold Energi AS Riskallsvatn Otteraaens Brugseierforening Dammer Gyvatn Østfold Energi AS Riskallsvatn attholdsdam Otteraaens Brugseierforening Hovatn Østfold Energi AS Store Juklavatn Otteraaens Brugseierforening Longeraksvatn Østfold Energi AS Store Juklavatn attholdsdam Røldal-Suldal Kraft AS Dammar Kaldevatn Østfold Energi AS Sulevatn Røldal-Suldal Kraft AS Finnabuvatn dam Østfold Energi AS Vassetvatn Sira Kvina Kraftselskap Dam Flåthølmyra Østfold Energi AS Vesle Juklavatn dam Sira Kvina Kraftselskap Dam Gravatn Østfold Energi AS Vesle Juklavatn dam Sira Kvina Kraftselskap Dam Homstøl Østfold Energi AS Øljusjøen Sira Kvina Kraftselskap Deg hoveddam Åbjørakraft Dam Øvre Kalvvatn, Brønnøy Rehabiliteringer upåvirket av ny damsikkerhetsforskrift BKK Produksjon AS Torvedalstjern NTE Energi AS Grøndalsdammen EB Kraftproduksjon AS Begna NTE Energi AS Ormsetdammen EB Kraftproduksjon AS Djupdal Otteraaens Brugseierforening Dammer Store Førsvatn, overløpsdam EB Kraftproduksjon AS Døvikfoss Røldal-Suldal Kraft AS Dammar Middyrvatn EB Kraftproduksjon AS og ECO Vannkraft Embretsfoss med 50 4% hver SFE Produksjon AS Store Åskårsvatn EB Kraftproduksjon AS Gamlebrufoss Skagerak Kraft AS Sønstevatn flomløpsdam EB Kraftproduksjon AS Geithusfoss SKL Produksjon AS Midtbotnvatn hoveddam EB Kraftproduksjon AS Gravfoss SKS Produksjon AS Namnlausvatn sperredam EB Kraftproduksjon AS Hensfoss SKS Produksjon AS Dorrovatn sperredam EB Kraftproduksjon AS Hofsfoss (Hovsfoss) SKS Produksjon AS Giken Buedam EB Kraftproduksjon AS Kaggefoss Statkraft Rana Kallvass og Gressvassdam EB Kraftproduksjon AS Kjerre Dam (Mykstufoss kraftverk Statkraft Rana Kallvassdammen EB Kraftproduksjon AS Pikerfoss Svelgen Kraft AS Børevatn EB Kraftproduksjon AS og Skagerak med Skollenborg hhv 69,2 % og 30,8% Svelgen Kraft AS Sørdalsvatn ECO Rødungen Sør fyllingsdam Tafjord Kraftproduksjon Dam Fetvatn ECO Varaldset Tafjord Kraftproduksjon Dam Kolbeinsvatn Eidsiva Vannkraft AS Sør Mesna TEK/KVO Dam innerdalen overløpsdam 4 Eidsiva Vannkraft AS Varalden TEK/KVO Dam Nerskogen overløpsdam 4 Firdakraft as Øksendalsvatn TEK/KVO Dam Storfossen 2 FTR - Foreningen til Tyrifjords Regulering Dam Tyrifjord TEK/KVO Dam Sverjesjøen 2 Hydro Aluminium AS Dam Holsbru TEK/TrønderEnergi Kraft AS Dam Burusjøen Hydro Aluminium AS Krekjavatn TEK/TrønderEnergi Kraft AS Dam Eidsfossen Hydro Energi AS Dam Dale TEK/TrønderEnergi Kraft AS Dam Håen Hydro Energi AS Dam Krokan TEK/TrønderEnergi Kraft AS Dam Skjelbreia Hydro Energi AS Dam Mæland Oslo-VAV Lille Åklungen Hydro Energi AS Flere dammer - Oslo-VAV Sognsvann Nordkraft Produksjon AS Trollvann ØKAS Markbulia Norsk Hydro Asa Svelgfoss Østfold Energi AS Bjøberg 1 NTE Energi AS Aunfossdammen Østfold Energi AS Riskalsvatn overløpsdam NTE Energi AS Bangsjødammene Østfold Energi AS Vesle Juklevatn dam NTE Energi AS Byafossdammen Øst-Telemarkens Brukseierforening Torvehovdammen Sweco Norge AS P:\117\ FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\07 Beregninger\ A01 Liste over innrapporterte rehabiliteringer.xlsx Side 2 av 2

DAMSIKKERHET I ET HELHETLIG PERSPEKTIV - FREMTIDIGE OPPGRADERINGSBEHOV AV DAMMER

DAMSIKKERHET I ET HELHETLIG PERSPEKTIV - FREMTIDIGE OPPGRADERINGSBEHOV AV DAMMER DAMSIKKERHET I ET HELHETLIG PERSPEKTIV - FREMTIDIGE OPPGRADERINGSBEHOV AV DAMMER RAPPORT 20.01.2016 Sweco Norge Side 2 P:\117\16390001 FoU Oppdrageringsbehov dammer. Energi Norge AS\08 Rapporter\01 Rapporter\16390001-100-A02

Detaljer

NNCOLDS fagseminar 2014

NNCOLDS fagseminar 2014 NNCOLDS fagseminar 2014 Små fyllingsdammer i bynære områder utfordringer ift beredskapsmessige krav Kjell Molkersrød NVE - seksjon for damsikkerhet Innhold Opprinnelig hjemmel for krav til beredskapsmessig

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Rammevilkår for Vannbransjen Regelverk om sikkerhet ved dammar og anlegg i vassdrag Lars Grøttå Seksjon for damsikkerhet 2 16. mar. 2016 NVE- Seksjon for damsikkerheit

Detaljer

Ivar Johannes Hågensen REHABILITERING AKERSVASSDAMMEN I RANA

Ivar Johannes Hågensen REHABILITERING AKERSVASSDAMMEN I RANA Ivar Johannes Hågensen REHABILITERING AKERSVASSDAMMEN I RANA 1 Akersvassdammen Plass for bilde - Velg Sett inn Bilde Oversiktsbilde før rehabilitering 2 Tekniske data Byggeår 1964-1967 Klasse Volum dam

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Damsikkerhet og dambrudd - ansvar og roller Kjell Molkersrød Seksjon for damsikkerhet Avdeling for tilsyn og beredskap Innhold Regelverk Damsikkerhetskonseptet Lastene

Detaljer

Retningslinjer for murdammer RETNINGSLINJER

Retningslinjer for murdammer RETNINGSLINJER Retningslinjer for murdammer 3 2011 RETNINGSLINJER Retningslinjer for murdammer til 5-12 i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 1 Retningslinjer nr. 3/2011

Detaljer

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR TELEMARK. Dambrudd Dambrudd Innledning Telemark har en lang tradisjon for utnytting av vassdragene i fylket til samferdsel og for kraftkrevende produksjon, og er et av landets største vannkraftfylker. Det betyr at vi har

Detaljer

FS08-ADM-S02. Billingstad, Referanseliste for plastring m.m. utført av K. Hjelmeland AS

FS08-ADM-S02. Billingstad, Referanseliste for plastring m.m. utført av K. Hjelmeland AS FS08-ADM-S02 Billingstad, 23.03.2017 Referanseliste for plastring m.m. utført av K. Hjelmeland AS Referanseprosjekter som K. Hjelmeland AS har vært med på inkluderer følgende: Bunnlastsperre Fagervold

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

VTF regionmøte Midt-Norge 2008 NYTT FRA NVE. Grethe Holm Midttømme Seksjon for damsikkerhet, NVE

VTF regionmøte Midt-Norge 2008 NYTT FRA NVE. Grethe Holm Midttømme Seksjon for damsikkerhet, NVE VTF regionmøte Midt-Norge 2008 NYTT FRA NVE Grethe Holm Midttømme Seksjon for damsikkerhet, NVE NVEs organisasjon 2 Regelverk damsikkerhet - status Ikrafttreden av ny damsikkerhetsforskrift er utsatt.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Praktisk anleggskurs i Skien/Telemark 26. august 2010 Dam og vassdragssikkerhet, hva er det? Hvilke krav stiller vi? Dag T. Norum, Seksjon for damsikkerhet Innhold

Detaljer

Injisering av tømmerkistedam. Ole Morten Egeland, PTK, Gardermoen 08.03.2011

Injisering av tømmerkistedam. Ole Morten Egeland, PTK, Gardermoen 08.03.2011 Injisering av tømmerkistedam Ole Morten Egeland, PTK, Gardermoen 08.03.2011 13 Reguleringsanlegg i Otra og sidevassdrag 15 (27) dammer. 2355 mill m3 magasinkapasitet. 2 pumpestasjoner AEP er operatør for

Detaljer

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre.

VTF Nord Norge 3. september 2009. Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. VTF Nord Norge 3. september 2009 Repvåg Kraftlag. Dam Ørretvatn. Status og hva skjer videre. 1 Agenda Litt om foredragsholder Litt om Repvåg Kraftlag Litt om Reguleringsanlegget Litt om Dam Ørretvatn Litt

Detaljer

Nytt fra NVE. mars 2010. Lars Grøttå, NVE - seksjon for damsikkerhet

Nytt fra NVE. mars 2010. Lars Grøttå, NVE - seksjon for damsikkerhet Nytt fra NVE mars 2010 Lars Grøttå, NVE - seksjon for damsikkerhet Tema Ny damsikkerhetsforskrift Fra infoskriv Diverse annet nytt fra NVE 2 Ny damsikkerhetsforskrift - hva inneholder den? Stort sett videreføring

Detaljer

Asker kommune. Vurdering av uklassifiserte damanlegg. Deres ref.: Vår ref.: Dato: MG 17001/lol

Asker kommune. Vurdering av uklassifiserte damanlegg. Deres ref.: Vår ref.: Dato: MG 17001/lol N O T A T Bankveien 7 1383 Asker E-post: post@civilconsulting.no www.civilconsulting.no TIL: Marius Gulbrandsen Asker Kommune KOPI: FRA: Lorenzo Lona Civil Consulting EMNE: Asker kommune. Vurdering av

Detaljer

NOTAT Store Vikka VURDERING AV DAMSIKKERHET. Sikring. Oppdragsnummer: Dato: Tilgjengelighet:

NOTAT Store Vikka VURDERING AV DAMSIKKERHET. Sikring. Oppdragsnummer: Dato: Tilgjengelighet: Oppdragsnavn: HUVO Bekkerestaurering Oppdragsnummer: 620786-01 Utarbeidet av: Petter Snilsberg Dato: 14.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen NOTAT Store Vikka VURDERING AV DAMSIKKERHET Dammen i sørenden av Store

Detaljer

STATKRAFT REGION MIDT-NORGE

STATKRAFT REGION MIDT-NORGE STATKRAFT REGION MIDT-NORGE STATKRAFT / REGIONAR I NORGE Region Nord-Norge Narvik Region Midt-Norge Hovedkontor Lilleaker Regionkontor Gaupne Region Vest-Norge Sauda Lilleaker Dalen Region Øst-Norge REGION

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Årets Forskningsløft, Narvik 3-4 mai 2012

Norges vassdrags- og energidirektorat. Årets Forskningsløft, Narvik 3-4 mai 2012 Norges vassdrags- og energidirektorat Årets Forskningsløft, Narvik 3-4 mai 2012 Agenda NVE -organisasjon og ansvar NVE -seksjon for damsikkerhet FoU i seksjon for damsikkerhet Islater mot dammer (ISDAM)

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør Gjelder bare trykkrør i tilknytning til kraftanlegg. Overføringsrør Myrholten kraftverk. Anleggseier Navn Myrholten Kraft AS (SUS) Org.nr.: Postadresse C/o: Hydroplan AS Auragata

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Temadag ny damsikkerhetsforskrift Kapittel 3. Faglige kvalifikasjoner Dag T. Norum Videreføring: 3-1 Kvalifikasjonskrav (1) Det stilles kvalifikasjonskrav til Leder,

Detaljer

DAM KLEIVELAND Revurderingsrapport

DAM KLEIVELAND Revurderingsrapport Farsund Kommune DAM KLEIVELAND srapport Desember 2012 Side: 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. OPPSUMMERING 2 2. ORIENTERING 3 2.1 Bakgrunn og spesifikasjon av revurderingsoppdraget 3 2.2 Beskrivelse 3 3. TILSYNSPROGRAM

Detaljer

VTF regionmøte Øst-Norge 2008 23. 24. september NYTT FRA NVE. JN Thom Seksjon for damsikkerhet, NVE

VTF regionmøte Øst-Norge 2008 23. 24. september NYTT FRA NVE. JN Thom Seksjon for damsikkerhet, NVE VTF regionmøte Øst-Norge 2008 23. 24. september NYTT FRA NVE JN Thom Seksjon for damsikkerhet, NVE 2 NVEs organisasjon Regelverk damsikkerhet - status Ny damsikkerhetsforskrift er blitt utsatt. Behandling

Detaljer

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år

Fortiden vår er også fremtiden vår. Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Fortiden vår er også fremtiden vår Arendals Vasdrags Brugseierforening 100 år Historien Arendals Vasdrags Brugseierforening ble dannet 4. oktober 1907 av fosseiere med planer om større reguleringer. Vassdragslovgivningen

Detaljer

Uheldige konsekvenser av ny damsikkerhetsforskrift

Uheldige konsekvenser av ny damsikkerhetsforskrift NVE Pb. 5091, Majorstua 0301 OSLO Vår ref.: 504.43/TH/SLH/2010/56 Hamar, 21. juni 2010 Uheldige konsekvenser av ny damsikkerhetsforskrift Ny damsikkerhetsforskrift gir klare rammebetingelser for eiere

Detaljer

Klassifisering av trykkrør

Klassifisering av trykkrør Klassifisering av trykkrør i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hvert rør. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

Veileder til damsikkerhetsforskriften. Melding om ulykke eller uønsket hendelse

Veileder til damsikkerhetsforskriften. Melding om ulykke eller uønsket hendelse Veileder til damsikkerhetsforskriften Melding om ulykke eller uønsket hendelse 1 2014 V E I L E D E R Veileder for melding om ulykke eller uønsket hendelse Norges vassdrags- og energidirektorat 2014 Veileder

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport, NTE Energi AS

Oversending av revisjonsrapport, NTE Energi AS NTE Energi AS Postboks 2552 7736 STEINKJER Vår dato: 07.11.2016 Vår ref.: 201101014-10 Arkiv: 437 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Kjeang Amdahl Oversending av revisjonsrapport, NTE Energi AS

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport, Karmøy kommune

Oversending av revisjonsrapport, Karmøy kommune Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Vår dato: 30.12.2015 Vår ref.: 201102924-5 Arkiv: 437 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Kjeang Amdahl Oversending av revisjonsrapport, Karmøy kommune Vi

Detaljer

VTF regionmøte Region Nord 1-2 september 2010 NYTT FRA NVE. Ronald Andersen Dag Lindland Seksjon for damsikkerhet, NVE

VTF regionmøte Region Nord 1-2 september 2010 NYTT FRA NVE. Ronald Andersen Dag Lindland Seksjon for damsikkerhet, NVE VTF regionmøte Region Nord 1-2 september 2010 NYTT FRA NVE Ronald Andersen Dag Lindland Seksjon for damsikkerhet, NVE Tema Ansatte, organisasjon Forskrifter Retningslinjer, regelverk Klassifisering, oppfølging

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Energi Norges kurs: Sikkerhet for allmennheten rundt vassdragsanlegg Damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Silje

Detaljer

Sikkerhet ved vassdragsanlegg Oversending av revisjonsrapport Vågsøy kommune

Sikkerhet ved vassdragsanlegg Oversending av revisjonsrapport Vågsøy kommune Vågsøy kommune Postboks 294 6701 MÅLØY Vår dato: 31.10.2018 Vår ref.: 201103328-5 Arkiv: 437 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Kjeang Amdahl Sikkerhet ved vassdragsanlegg Oversending av revisjonsrapport

Detaljer

FORUTSETNINGER FOR KONTROLL AV STABILITET FOR BETONG- OG MURDAMMER

FORUTSETNINGER FOR KONTROLL AV STABILITET FOR BETONG- OG MURDAMMER Rapport fra EnergiNorge FORUTSETNINGER FOR KONTROLL AV STABILITET FOR BETONG- OG MURDAMMER VEDLEGG E TIL HOVEDRAPPORT Copyright Dr.techn.Olav Olsen AS RAPPORT Prosjektnavn: FORUTSETNINGER FOR KONTROLL

Detaljer

Vassdragsanlegg og organisering ved HelgelandsKraft AS

Vassdragsanlegg og organisering ved HelgelandsKraft AS VTF Region Nord Saltstraumen 1-2.09.10 Vassdragsanlegg og organisering ved HelgelandsKraft AS Produksjonssjef Ottar Olsen, HK Eierstruktur HelgelandsKraft AS 300 384 aksjer à NOK 1 000,- Kommune Antall

Detaljer

Klassifisering av dammer

Klassifisering av dammer Klassifisering av dammer i ht forskrift om klassifisering av vassdragsanlegg 4. Gjelder både eksisterende og planlagte anlegg. Det skal fylles ut ett skjema for hver dam. Skjemaet besvares så komplett

Detaljer

Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger

Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger Damsikkerhet Klassifisering og dambruddsbølgeberegninger Småkraftseminar 10. mars 2008 Grethe Holm Midttømme, senioringeniør NVE seksjon for damsikkerhet 2 Klassifisering - vassdragsanlegg Klassifisering

Detaljer

Honsjøen - vurdering av damsikkerhet

Honsjøen - vurdering av damsikkerhet Oppdragsnavn: HUVO Bekkerestaurering Oppdragsnummer: 620786-01 Utarbeidet av: Petter Snilsberg Dato: 14.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen NOTAT Honsjøen - vurdering av damsikkerhet Vurdering av damsikkerhet

Detaljer

Evaluering av eksisterende betong- og murdammer. Rapport 3 Eksempler på tiltak og vurderinger

Evaluering av eksisterende betong- og murdammer. Rapport 3 Eksempler på tiltak og vurderinger Rapport fra EnergiNorge Evaluering av eksisterende betong- og murdammer Rapport 3 Eksempler på tiltak og vurderinger Copyright Dr.techn.Olav Olsen AS RAPPORT Prosjektnavn: Evaluering av eksisterende betongog

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Nordkapp kommune teknisk sektor

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting Nordkapp kommune teknisk sektor Nordkapp kommune Postboks 403 9751 HONNINGSVÅG Vår dato: 09.11.2018 Vår ref.: 201105636-12 Arkiv: 437 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Kjeang Amdahl Oversending av revisjonsrapport og varsel

Detaljer

Damsikkerhet informasjonsskriv

Damsikkerhet informasjonsskriv Norges vassdrags- og energidirektorat N V E Adresseliste Postboks 5091, Majorstuen 0301 OSLO Vår dato: 16 FEB 2010 Vår ref.: NVE 201000310-1 kd/lag Arkiv: 401 Deres dato: Deres ref.: Telefon: 22 95 95

Detaljer

Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA

Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Friluftslivets farer - den nye damsikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Presentasjon på Energi Norges temadag om sikring på og ved dammer av hensyn

Detaljer

Kongsberg kommune. Saggrendadammen

Kongsberg kommune. Saggrendadammen Kongsberg kommune Saggrendadammen Teknisk plan for rehabilitering 2015 Innhold 1 2 3 4 5 6 Bakgrunn... 1 1.1 Engasjement... 1 1.2 Bakgrunn for oppdraget... 1 1.3 Tidsplan... 1 1.4 Beskrivelse av anlegget...

Detaljer

DAMKRONA NNCOLDs hederspris til anlegg i vassdrag. Hederspris for fremragende byggekunst til dam Stolsvatn

DAMKRONA NNCOLDs hederspris til anlegg i vassdrag. Hederspris for fremragende byggekunst til dam Stolsvatn Hederspris for fremragende byggekunst til dam Stolsvatn av Thomas Konow (Juryformann) og Bjørn Honningsvåg (President NNCOLD) Den nye demningen ved Stolsvatn stod ferdig høsten 2009. Dette markerer slutten

Detaljer

Friluftslivets farer - sikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA

Friluftslivets farer - sikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Friluftslivets farer - sikkerhetsforskriften og regelverkets særlige vinkling mot ansvaret for eier, leder og VTA Presentasjon på EBLs temadag 29.10.2009 Jørund Krogsrud juridisk seksjon, NVE Følgende

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2015p 15/ Dato: HØRINGSUTTALELSE: OMBYGGING AV DAM VED NORD-MESNA

Saksframlegg. Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2015p 15/ Dato: HØRINGSUTTALELSE: OMBYGGING AV DAM VED NORD-MESNA Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anders Breili Arkiv: PLAN 2015p 15/3474-17 Dato: 23.10.2015 HØRINGSUTTALELSE: OMBYGGING AV DAM VED NORD-MESNA Vedlegg: 1. Søknad fra Eidsiva Vannkraft AS, datert

Detaljer

Klimaendringer og damsikkerhet: Analyse av dammers sårbarhet for økte flommer. Grethe Holm Midttømme

Klimaendringer og damsikkerhet: Analyse av dammers sårbarhet for økte flommer. Grethe Holm Midttømme Klimaendringer og damsikkerhet: Analyse av dammers sårbarhet for økte flommer Grethe Holm Midttømme 94 2015 R A P P O R T Klimaendringer og damsikkerhet: Analyse av dammers sårbarhet for økte flommer Utgitt

Detaljer

LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER.

LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER. LONA-VASSDRAGET I BAMBLE KRAGERØ KOMMUNER. OVERSIKT OVER VANNVEIENE, DAMMENE OG DERES TILSTAND. På bakgrunn av almene interesser for vassdraget av hensyn til friluftsliv som bading, bruk av båt, fiske

Detaljer

DAM LEKLEMSVATNET BEFARINGSRAPPORT

DAM LEKLEMSVATNET BEFARINGSRAPPORT Verdal Kommune DAM LEKLEMSVATNET BEFARINGSRAPPORT 2018-09-18 Oppdragsgiver: Verdal Kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Baard Kotheim Rådgiver: Norconsult AS, Fiksekaia, NO-9790 Kjøllefjord Oppdragsleder:

Detaljer

Veileder for fyllingsdammer

Veileder for fyllingsdammer Veileder for fyllingsdammer 4 2012 V E I L E D E R Veileder for fyllingsdammer til 5-10 og 6-1 i forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg Norges vassdrags- og energidirektorat 2012 1 Veileder nr. 4/2012

Detaljer

Damsikkerheit - informasjonsskriv 2015

Damsikkerheit - informasjonsskriv 2015 Adresseliste Vår dato: 09.12.2015 Vår ref.: 201000310-7 Arkiv: 401 Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Lars Grøttå Damsikkerheit - informasjonsskriv 2015 Bakgrunnen for informasjonsskrivet er at NVE

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport - Tussa Energi AS

Oversending av revisjonsrapport - Tussa Energi AS Tussa Energi AS Langemyra 6 6150 ØRSTA Vår dato: 23.10.2015 Vår ref.: 201101257-13 Arkiv: 437 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Kjeang Amdahl Oversending av revisjonsrapport - Tussa Energi AS

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNR 238/1 Lnr.: 8385/15 Arkivsaksnr.: 15/ OMBYGGING AV DAM HORNSJØ - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Saksframlegg. Ark.: GNR 238/1 Lnr.: 8385/15 Arkivsaksnr.: 15/ OMBYGGING AV DAM HORNSJØ - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Saksframlegg Ark.: GNR 238/1 Lnr.: 8385/15 Arkivsaksnr.: 15/1697-3 Saksbehandler: Gudmund Forseth OMBYGGING AV DAM HORNSJØ - DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL Vedlegg: 1. Sweco Norge AS Dam Hornsjø

Detaljer

Rapport fra kontroll av innrapporterte opplysninger om damsikkerhet - Selbu Energiverk AS

Rapport fra kontroll av innrapporterte opplysninger om damsikkerhet - Selbu Energiverk AS SELBU ENERGIVERK AS Postboks 23 7581 SELBU Vår dato: 08.05.2017 Vår ref.: 201101207-8 Arkiv: 437 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kristoffer M. Skogseid Rapport fra kontroll av innrapporterte opplysninger

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport Oslo kommune Bymiljøetaten

Oversending av revisjonsrapport Oslo kommune Bymiljøetaten Oslo kommune - Bymiljøetaten Postboks 636 Løren 0507 OSLO Vår dato: 04.05.2018 Vår ref.: 201206741-7 Arkiv: 437 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Kjeang Amdahl Oversending av revisjonsrapport

Detaljer

Erfaringer fra VTA fellesprosjekt i Hordaland

Erfaringer fra VTA fellesprosjekt i Hordaland Erfaringer fra VTA fellesprosjekt i Hordaland Oppstart Medlemmer IK system Dammer Oppgaver Videre utvikling Oppsummering Noen eksempler Sivilingeniør Ole Dan Lundekvam - Alexandra 18-19 okt 2017 1 Oppstart

Detaljer

Vassdragsteknisk Forum Vårmøte 2007 Innerdalen modellforsøk gir svar på flomkapasiteten? Morten Skoglund Senioringeniør/VTA TrønderEnergi Kraft AS

Vassdragsteknisk Forum Vårmøte 2007 Innerdalen modellforsøk gir svar på flomkapasiteten? Morten Skoglund Senioringeniør/VTA TrønderEnergi Kraft AS Vassdragsteknisk Forum Vårmøte 2007 Innerdalen modellforsøk gir svar på flomkapasiteten? Morten Skoglund Senioringeniør/VTA TrønderEnergi Kraft AS TrønderEnergi Kraft TrønderEnergis produksjon: 1,8 TWh

Detaljer

Glitrevannverket IKS DAM GLITRE REHABILITERING AV FLOMLØP OG FORSTERKING AV DAM. Byggetekniske arbeider. Vedlegg B

Glitrevannverket IKS DAM GLITRE REHABILITERING AV FLOMLØP OG FORSTERKING AV DAM. Byggetekniske arbeider. Vedlegg B Glitrevannverket IKS DAM GLITRE REHABILITERING AV FLOMLØP OG FORSTERKING AV DAM Byggetekniske arbeider Vedlegg B Orientering og omfang av prosjektet Vedlegg B Orientering Side 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport TrønderEnergi Kraft AS

Oversending av revisjonsrapport TrønderEnergi Kraft AS TRØNDERENERGI KRAFT AS Postboks 9481 Torgarden 7496 TRONDHEIM Vår dato: 04.01.2019 Vår ref.: 200707790-39 Arkiv: 437 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Kjeang Amdahl Oversending av revisjonsrapport

Detaljer

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening

Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted. Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Aktiv vassdragsdrift sett fra en regulants ståsted Torbjørn Østdahl Glommens og Laagens Brukseierforening Innhold Brukseierforeningenes rolle i vassdragene Reguleringenes verdi Trusler mot reguleringene

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Tett på en Kraftfull Natur Kritiske forhold og Klassiske problemstillinger Norsk vannkraft «Den mest miljøvennlige energien» «Vi er løsningen på klimaproblemet» «vi

Detaljer

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4

Vedlegg A. Innhold RIG NOT 002_rev00 Vedlegg A 14. november 2014 Side 1 av 4 Lade alle 67 69 Forutsetninger for prosjektering multiconsult.no Vedlegg A Innhold... 2 1.1 Normativt grunnlag for geoteknisk vurdering... 2 1.2 Geotekniske problemstillinger... 2 1.3 TEK 10 7, Sikkerhet

Detaljer

Årsmelding VTF styringsgruppe 2017

Årsmelding VTF styringsgruppe 2017 Årsmelding VTF styringsgruppe 2017 1. Styringsgruppe 1.1 Sammensetning Vassdragsteknisk Forum (VTF) sitt årsforum ble avholdt 31. januar 2017 i Oslo. Under møtet fikk styringsgruppen og valgkomiteen følgende

Detaljer

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning?

Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Tetting av dam med ny betongplate en sikker løsning? Jan Lindgård SINTEF Bakgrunn samarbeid med Narvik Energi AS Jernvassdammen ved Narvik Massivdam med stedvis omfattende skader av frostnedbrytning Ingen

Detaljer

Årsmelding VTF styringsgruppe 2018

Årsmelding VTF styringsgruppe 2018 Årsmelding VTF styringsgruppe 2018 1. Styringsgruppe 1.1 Sammensetning Vassdragsteknisk Forum (VTF) årsforum ble avholdt 30. januar 2018 i Oslo. Under møtet fikk styringsgruppen og valgkomiteen følgende

Detaljer

Multiconsult AS har tidligere utført grunnundersøkelser for sjøfronten og laget forslag til alternative utbedringsmetoder.

Multiconsult AS har tidligere utført grunnundersøkelser for sjøfronten og laget forslag til alternative utbedringsmetoder. TEKNISK NOTAT TIL: Knarberg båtforening v/roar Aasvang Kopi: Fra: GRUNNTEKNIKK AS Dato: Dokumentnr: 110493n1 Prosjekt: 110448 Utarbeidet av: Geir Solheim Kontrollert av: Runar Larsen Knarberg båthavn,

Detaljer

Veileder til damsikkerhetsforskriften

Veileder til damsikkerhetsforskriften 0 1 2 3 4 Veileder til damsikkerhetsforskriften Klassifisering av vassdragsanlegg 3 2014 Forskriftskrav < 1 1-20 21-150 >150 V E I L E D E R 0 1 2 3 4 Konsekvensklasser Veileder for klassifisering av

Detaljer

Ut fra vår generelle kjennskap til grunnforholdene, mener vi det er mulig å benytte både tomten på Ytterkollen og på Brakerøya til sykehusformål.

Ut fra vår generelle kjennskap til grunnforholdene, mener vi det er mulig å benytte både tomten på Ytterkollen og på Brakerøya til sykehusformål. TEKNISK NOTAT TIL: Nedre Eiker kommune v/rune Bratlie Kopi: Fra: GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 110868n1 Prosjekt: 110759 Utarbeidet av: Janne Reitbakk Kontrollert av: Geir Solheim Ytterkollen og Brakerøya

Detaljer

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 2017 OPPDRAGSRAPPORT B Oppdragsrapport B nr 16-2017 Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging

Detaljer

Til medlemmer i vassdragsteknisk forum. Velkommen til VTFs årsforum 2014

Til medlemmer i vassdragsteknisk forum. Velkommen til VTFs årsforum 2014 Til medlemmer i vassdragsteknisk forum Velkommen til VTFs årsforum 2014 VTFs årsforum 2015 blir arrangert 27. januar 2015, kl. 17.00 19.00 på Clarion Quality Hotel Expo, Fornebu, fra kl. 17-19. Etter møtet

Detaljer

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport 2004 1 Innhold Stikkrennens rolle Pilotprosjekt ROS analyse anbefalt prosedyre Sammendrag Krav til dreneringen

Detaljer

1 Innledning. 2 Grunnlag. 3 Grunnforhold

1 Innledning. 2 Grunnlag. 3 Grunnforhold 1 Innledning Arkiplan/Asplan Viak utarbeider regulering av området ved Trondheim sentralstasjon hvor det planlegges ny bussterminal, nye boliger og nye kontorlokaler. Multiconsult ASA er engasjert av Arkiplan

Detaljer

NOTAT Lyssjøen vurdering av damsikkerhet

NOTAT Lyssjøen vurdering av damsikkerhet Oppdragsnavn: HUVO Bekkerestaurering Oppdragsnummer: 620786-01 Utarbeidet av: Petter Snilsberg Dato: 14.12.2018 Tilgjengelighet: Åpen Lyssjøen vurdering av damsikkerhet VURDERING AV DAMSIKKERHET Dammen

Detaljer

Bø Kommune. Terskler i Evjua. Teknisk underlag for bygging Oppdragsnr.:

Bø Kommune. Terskler i Evjua. Teknisk underlag for bygging Oppdragsnr.: Bø Kommune Terskler i Evjua Teknisk underlag for bygging 2014-07-11 Innhold 1 Innledning 4 2 Flomberegninger 6 3 Bygging av nye terskler 7 3.1 Generelt 7 3.2 Fundamentpreparering 7 3.3 Tapperør 7 3.4

Detaljer

NVEs syn på og erfaringer med risikoanalyser. Ingunn Åsgard Bendiksen Tilsyns- og beredskapsavdelingen

NVEs syn på og erfaringer med risikoanalyser. Ingunn Åsgard Bendiksen Tilsyns- og beredskapsavdelingen NVEs syn på og erfaringer med risikoanalyser Ingunn Åsgard Bendiksen Tilsyns- og beredskapsavdelingen Tema Damsikkerhet i et større bilde Bruk av risikoanalyser i dag NVEs erfaringer med risikoanalyser

Detaljer

ÅRSGEBYR FOR SIKKERHETSTILSYN BEREGNINGSREGLER

ÅRSGEBYR FOR SIKKERHETSTILSYN BEREGNINGSREGLER ÅRSGEBYR FOR SIKKERHETSTILSYN BEREGNINGSREGLER Norges vassdrags- og energidirektorat 2011 Innhold 1. INNLEDNING... 1 2. BEREGNINGSMODELL DAM... 1 2.1 Generelt... 1 2.2 Modell... 1 2.3 Oppdemmet magasin...

Detaljer

Regulant Statkraft SF. Alm.sommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh. Total reguleringshøgde 22,0 m.

Regulant Statkraft SF. Alm.sommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh. Total reguleringshøgde 22,0 m. Vannfor ekomst ID 071-1496-L Vannforeko mstnavn Feiosdalsvatn et Påvirkni ngstype Påvirk nings Kommentarer Regulant Statkraft SF. Alsommarvasstand kote 1071,0 moh, HRV kote 1073,0 og LRV kote 1051,0 moh.

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten

Oversending av revisjonsrapport Bergen kommune, Vann- og avløpsetaten Bergen kommune - Vann- og avløpsetaten Postboks 7700 5020 BERGEN Vår dato: 10.01.2017 Vår ref.: 201102439-12 Arkiv: 437 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Kjeang Amdahl Oversending av revisjonsrapport

Detaljer

Tilsynsrapport - revisjon

Tilsynsrapport - revisjon Tilsynsrapport - revisjon Revidert enhet: Ålmo Energi AS, org.nr. 988 411 043 Revisjonsdato: 27.05.2014 Sted: Hjemme hos Øyvind Espset Medvirkende fra revidert enhet: Revisjonsgruppe fra NVE Helge Aresvik,

Detaljer

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi

Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015. Hydro Energi Prosjekt Rjukan Oppgradering 2011-2015 Hydro Energi Hydro Energi Hydro Energi har ansvaret for Hydros kraftproduksjon og den kommersielle forvaltningen av selskapets energiportefølje. Hydro er den nest

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat. VTF Region Nord Alta 18-19 september 2012 Nytt fra NVE Ronald Andersen

Norges vassdragsog energidirektorat. VTF Region Nord Alta 18-19 september 2012 Nytt fra NVE Ronald Andersen Norges vassdragsog energidirektorat VTF Region Nord Alta 18-19 september 2012 Nytt fra NVE Ronald Andersen Tema Avrenning i 2012 Statistikk Tilsyn Innrapportering Regelverk Ny forskrift Nye retningslinjer

Detaljer

Søknad om midlertidig senkning av vannstanden i Trehørningen i forbindelse med rehabilitering av dammen

Søknad om midlertidig senkning av vannstanden i Trehørningen i forbindelse med rehabilitering av dammen Til: Fra: NVE Norconsult AS v/ Lars Kristian Westby Søknad om midlertidig senkning av vannstanden i Trehørningen i forbindelse med rehabilitering av dammen Bærum kommune har engasjert Norconsult AS til

Detaljer

Rapporterte hendelser og ulykker på vassdragsanlegg 2017

Rapporterte hendelser og ulykker på vassdragsanlegg 2017 Internt notat Til: Lars Grøttå/TBD Fra: Ansvarlig: Grethe Holm Midttømme og Øystein Nøtsund Lars Grøttå Dato: 07.03.2018 Saksnr.: 201700106-26 Arkiv: 430 Kopi: TBD, Ingunn Åsgard Bendiksen/TBSTB Rapporterte

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport, Drammen kommune

Oversending av revisjonsrapport, Drammen kommune Drammen kommune Engene 1 3008 DRAMMEN Vår dato: 08.05.2017 Vår ref.: 201105608-10 Arkiv: 437 5Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Kjeang Amdahl Oversending av revisjonsrapport, Drammen kommune

Detaljer

Kostnadsoverslag for ulike tiltak i Bæla

Kostnadsoverslag for ulike tiltak i Bæla Vedlegg 9 Til rapport "Vurdering av sikringstiltak mot flomskader i Bæla" Kostnadsoverslag for ulike tiltak i Bæla Gravemengder er basert på en overslagsmessig plassering av kanalen med antatt fall og

Detaljer

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B

Impleo Web. Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 OPPDRAGSRAPPORT B Impleo Web Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein i Saltdalen i Nordland. Per Ludvig Bjerke 4 2016 OPPDRAGSRAPPORT B Impleo Web Oppdragsrapport B nr 4-2016 Hydraulisk analyse for Lønselva ved Raustein

Detaljer

UTVÄRDERING AV DABBSJÖ MOT NORSKA OCH SVENSKA RIKTLINJER. SwedCOLD Anders Sjödin och Gjermund Molle

UTVÄRDERING AV DABBSJÖ MOT NORSKA OCH SVENSKA RIKTLINJER. SwedCOLD Anders Sjödin och Gjermund Molle UTVÄRDERING AV DABBSJÖ MOT NORSKA OCH SVENSKA RIKTLINJER SwedCOLD 2019-04-09 Anders Sjödin och Gjermund Molle Dabbsjö, huvuddata Dammsäkerhetsklass A Magasin 337 Mm3 Regleringsamplitud 25,5 m (DG +417

Detaljer

Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse

Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse Nye retningslinjer for flomberegninger forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg. Erik Holmqvist Hydrologisk avdeling, seksjon vannbalanse Nye retningslinjer Har vært på høring Er under korrektur Nye

Detaljer

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK

UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK 1 UNDERSØKTE KONSTRUKSJONER I HEDMARK Hedmark Konstr. Observerte nettriss Kjerner Sement/alkalier Reaktive bergarter Konstr. Maks riss i kjerner Riss i Riss i Deform./ type Hvor Areal Maks merket VMG Sement

Detaljer

Revidert håndbok N200

Revidert håndbok N200 Revidert håndbok N200 Nytt regelverk for vannhåndtering Joakim Sellevold, Geoteknikk og skred, Vegdirektoratet Nytt regelverk - N200 (juli, 2018) Bakgrunn Endringer fra tidligere N200 Ny veiledning V240

Detaljer

Retningslinjer for overvåking og instrumentering av vassdragsanlegg

Retningslinjer for overvåking og instrumentering av vassdragsanlegg Retningslinjer for overvåking og instrumentering av til 2-6 og 2-7 i forskrift om sikkerhet og tilsyn med Norges vassdrags- og energidirektorat Utgave 2 - Oktober 2005 Ny forskrift om sikkerhet ved er

Detaljer

Retningslinjer for betongdammer til 4.8 i forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg

Retningslinjer for betongdammer til 4.8 i forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg til 4.8 i forskrift om sikkerhet og tilsyn med vassdragsanlegg Norges vassdrags- og energidirektorat Utgave 2 - oktober 2005 Ny forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg er gjort gjeldende fra 01.01.2010.

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport, Kongsberg kommune tekniske tjenester

Oversending av revisjonsrapport, Kongsberg kommune tekniske tjenester KONGSBERG KOMMUNE TEKNISKE TJENESTER Postboks 115 3602 KONGSBERG Vår dato: 30.06.2016 Vår ref.: 201100847-8 Arkiv: 437 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Kjeang Amdahl Oversending av revisjonsrapport,

Detaljer

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet

Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Hvordan sikre tilstrekkelig drenskapasitet Krav vedrørende drenering i revidert håndbok 018 Norsk Vannforening, fagtreff 14. feb. 2011, UMB, Ås Øystein Myhre, Vegdirektoratet, TMT-avd. Hvordan sikre tilstrekkelig

Detaljer

Handelsbygg Holding AS

Handelsbygg Holding AS M U L T I C O N S U L T R a p p o r t Oppdragsgiver: Oppdrag: Emne: Handelsbygg Holding AS Ulefoss Grunnundersøkelser Geoteknisk rapport Dato: 11. mars 2013 Rev. - Dato Oppdrag / Rapportnr. 8 13662-01

Detaljer

ÅRSGEBYR FOR SIKKERHETSTILSYN BEREGNINGSREGLER. Norges vassdrags- og energidirektorat 2003

ÅRSGEBYR FOR SIKKERHETSTILSYN BEREGNINGSREGLER. Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 ÅRSGEBYR FOR SIKKERHETSTILSYN BEREGNINGSREGLER Norges vassdrags- og energidirektorat 2003 Innhold 1. INNLEDNING... 1 2. BEREGNINGSMODELL... 1 2.1 Generelt... 1 2.2 Modell... 1 2.3 Oppdemmet magasin...

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat. VTF Region Vest Årdalstangen 11.09.2012 Nytt frå NVE Ragnhild Hoel og Egil Hyllestad

Norges vassdragsog energidirektorat. VTF Region Vest Årdalstangen 11.09.2012 Nytt frå NVE Ragnhild Hoel og Egil Hyllestad Norges vassdragsog energidirektorat VTF Region Vest Årdalstangen 11.09.2012 Nytt frå NVE Ragnhild Hoel og Egil Hyllestad Tilsyn i 2011 Revisjon ved 14 virksomheiter 311 inspeksjonar 289 dammar 22 vassvegar

Detaljer

Oversending av revisjonsrapport, Eigersund kommune

Oversending av revisjonsrapport, Eigersund kommune Eigersund kommune Postboks 580 4379 EGERSUND Vår dato: 16.12.2015 Vår ref.: 201105863-6 Arkiv: 437 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Lars Kjeang Amdahl Oversending av revisjonsrapport, Eigersund kommune

Detaljer

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?

Kernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien

Detaljer

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger

MULTICONSULT. 1. Innledning. Gystadmarka Boligsameie Prosjekteringsforutsetninger 1. Innledning Peab Bolig AS skal etablere boligblokkeri byggefelt B2 ved Gystadmarka på Jessheim i Ullensaker kommune. Utbyggingen ved B2 er første del av utbyggingen ved Gystadmarka hvor flere felt er

Detaljer

Foreliggende notat inneholder en grov kostnadsvurdering for fundamentering av 15 m høye næringsbygg på tomta.

Foreliggende notat inneholder en grov kostnadsvurdering for fundamentering av 15 m høye næringsbygg på tomta. TEKNISK NOTAT TIL: Kopi: Fra: NSL Eiendom og Invest AS v/martin Husebø Dimensjon Rådgivning AS v/helen Østmoe GrunnTeknikk AS Dato: Dokumentnr: 110927n1 Prosjekt: Utarbeidet av: Geir Solheim Kontrollert

Detaljer

Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke

Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke Flomberegning og hydraulisk analyse for ny bru over Prestvågelva på Fosen. Per Ludvig Bjerke 31 2016 O P P D R AG S R A P P O R T B Oppdragsrapport B nr 31-2016 Flomberegning og hydraulisk analyse for

Detaljer