RLK med nye lokaler og nye ansatte

Transkript

1 Konkurranse 14 Premiekryss 15 Vinn en dab-radio! NR 2. HØSTUTGAVE årgang LIVSSTILSMAGASIN FRA DITT NETTSELSKAP Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 16 RLK med nye lokaler og nye ansatte RLK er i vekst og har fått nye og større lokaler og gode scorer på den årlige kundeundersøkelsen. Ny daglig leder og to nye energimontører er på plass. Se side 8 9 Finner nye it-løsninger 2 M e re ff e k t i v t strømnett 3 Hemmeligheten bak strømprisen 4

2 Mot framtida i toppfart ENERGI FORLAG AS Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Morgendagens teknologi tas i bruk når Energi- Norge moderniseres. En ny it-løsning utvikles for å gjøre datahåndteringen raskere. EN REKKE ENDRINGER skal gjøre forsyningen av strøm raskere og mer effektiv, og det utarbeides flere løsninger som baserer seg på informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Smarte strømmålere (AMS) er allerede på vei inn i norske hjem. Nå utvikles it-løsningen elhub for å håndtere all datatrafikken, på oppdrag fra Norges vassdragsog energidirektorat (NVE). Ifølge seniorrådgiver Kalle Ellinggard i NVE er elhub viktig for kundene. Dette er et stort steg. Med elhub kan det utvikles nye tjenester som gir økt nytte for kundene. I tillegg kan avregning og fakturering av strøm og nettleie gjøres mer effektivt og til en lavere kostnad. Personvern. Elhub oppstår som et resultat av at det vil innhentes mer detaljert data om nordmenns strømforbruk i framtida. Denne informasjonen skal brukes til å gjøre strømforsyningen sikrere og rimeligere for forbrukerne, men gir også økt lagring av personopplysninger. Med disse opplysningene samlet i én datasentral kan Det utarbeides en rekke it-løsninger basert på kommunikasjonsteknologi. Smarte strømmålere er på vei inn i norske hjem. Nå utvikles løsningen elhub. konsekvensene ved et datainnbrudd bli større enn hvis opplysningene ligger lagret hos flere nettselskaper. Vi bør likevel ikke være redde for at personopplysninger kommer på avveie, mener Ellinggård og viser til detaljerte sikkerhetskrav. Se også side 13 TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID FOTO: SIGBJØRN SANDSMARK/DN Om økt datatrafikk Med elhub og innføringen av smarte strømmålere (AMS) vil strømavlesning foregå automatisk; du kan følge strømprisene time for time gjennom døgnet, og det vil bli lettere å bytte strømleverandør. Strømleverandørene får bedre informasjon om kundene, og kan dermed skreddersy avtaler slik at de passer bedre til ulike kundegrupper. Bedre informasjon om strømforbruket skal legge til rette for mer effektiv drift og utvikling av strømnettet. Dermed kan man redusere behovet for å utbygge nett, gjennom reduksjon av forbrukstoppene i nettet, og spare kundene for kostnader over nettleia. AMS skal være installert i alle norske hjem innen 1. januar 2019, og noen har fått det allerede. Elhub skal settes i drift innen 1. oktober Ansvarlig redaktør Fredrik Kveen fredrik.kveen@energi-nett.no Tlf: Abonnement Bård Knutsen bard.knutsen@energi-nett.no Tlf: Mobil: Produksjon Artko Grafisk Produksjon post@artko.no Tlf: Design Anette Stabenfeldt design@energi-nett.no Utgiver Energi Forlag AS Energi Forlag AS eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group AS Kjære leser I DENNE UTGAVEN av Vår Energi vil du bli bedre kjent med Reitenutvalget og de konklusjonene utvalget har lagt fram. Hensikten har vært å få vurdert hvordan strømnettet kan utvikles langsiktig og mer effektivt. For nettet krever stadig større ressurser, og du og jeg må betale. Synes du at strømprisen er høy? Strømprisen er avhengig av forbruk, produksjon og nedbør og kan svinge mye fra måned til måned. Men visste du at etter 1990 har strømprisen i gjennomsnitt kun vist en svak stigning. I kroner og øre vil strømprisene sannsynligvis øke svakt også de nærmeste årene. Er vi forbrukere heldige, kan økningen bli mindre enn den generelle prisstigningen. Elhub er et begrep norske strømbrukere etter hvert vil bli fortrolig med. På denne siden og inne i bladet forteller vi mer om elhuben og den betydningen den vil ha for innføringen av AMS eller smarte nett. Det går mot høst og vinter og en periode av året hvor branner med elektrisk årsak forekommer hyppigere enn ellers. På sidene med gode råd kan du lese mer om dette og om effektiv energibruk og strømsparing. Det tradisjonelle premiekryssordet er med og også kunnskapskonkurransen. Hver har en dab-radio som premie. God lesing! Fredrik Kveen Ansvarlig redaktør Vår Energi har som formål å gi deg informasjon om kraftmarkedet og hva du kan gjøre for å påvirke strømregningen. Magasinet inneholder blant annet råd og tips om strømsparing og brannsikkerhet, og vi håper at magasinet kan bidra til økt forståelse for hvordan kraftmarkedet fungerer. 2

3 Vil gjøre strømnettet mer effektivt Nettet krever stadig økte ressurser; du og jeg må betale. Hvordan bør strømnettet utvikles langsiktig og mer effektivt? EN EKSPERTGRUPPE NEDSATT av Olje- og energidepartementet har sett på hvordan framtidas elnettstruktur bør være i Norge. Forslagene fra utvalget, kalt Reiten-utvalget etter lederen Eivind Reiten, har vært ute på høring i ulike instanser, og er ennå ikke vedtatt. Vår Energi har undersøkt hvordan noen av forslagene kan påvirke deg som strømkunde. Reiten-utvalgets tre medlemmer: Lederen Eivind Reiten, tidligere olje- og energiminister og konsernsjef i Norsk Hydro, Kristin Bjella, styreleder og partner i Advokatfirmaet Hjort, og Lars Sørgard, økonomiprofessor ved Norges Handelshøyskole. Forslag 1 Skillet mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt virksomhet må bli skarpere. Nettdrift er et naturlig monopol i Norge, siden det ikke er samfunnsøkonomisk mulig å bygge flere konkurrerende strømnett. Kraftproduksjon og -salg er på sin side konkurranseutsatt. De fleste selskapene driver både med konkurranseutsatt virksomhet og monopolvirksomhet, og det er her Reiten-utvalget anbefaler å skille klarere mellom virksomhetene for alle selskapene, og ikke bare de største. Konsekvenser for deg + Formålet med forslaget er å sikre mer åpenhet rundt de ulike aktivitetene til selskapene og styrke konkurransen i den konkurranseutsatte delen av virksomheten. Sterkere konkurranse kan føre til at dine utgifter til kraft blir lavere. - Det har vært reist innvendinger mot denne anbefalingen, særlig fra de som belyser fordelene med å ha små og lokalt tilstedeværende nettselskaper. Kravet om et funksjonelt skille innebærer at ansatte ikke kan styre både nettvirksomhet og annen virksomhet samtidig. Dette rammer mindre selskaper ekstra hardt fordi de har et tverrfaglig miljø som brukes på tvers av virksomhetsområdene. Alternativt må disse selskapene ansette flere, som vil føre til økte kostnader, redusert inntjening og økt nettleie. Hvis ikke dette går, kan selskapene slå seg sammen med andre, slik at det blir færre, men større selskaper. Da risikerer du at ditt lokale everk blir borte. Forslag 2 Et antall store nettselskaper skal få ansvaret for samordning av nettutvikling i større geografiske områder. Konsekvenser for deg + Sterkere samhandling og økt koordinering kan gjøre nettutvikling mer effektivt. Som kunde finansierer du nettutbygging gjennom nettleia, og kostnadskutt gjennom bedre koordinering kan slå positivt ut i nettleia. - Selskapene som får ekstra ansvar, vil kunne få beslutningsmakt over de andre selskapene. De vil kunne pålegge andre selskaper kostnader som ikke er ønskelige sett fra disse selskapene. Forslag 3 Selv om det har vært debattert lenge hvorvidt vi har for mange nettselskaper i Norge, mener Reiten-utvalget at antallet nettselskaper ikke er det viktige. Likevel kan det se ut som at flere av forslagene, blant annet de to som er nevnt over, vil kunne føre til at de minste nettselskapene kan forsvinne. Varslede kommunesammenslåinger fra regjeringshold vil føre til at flere nettselskaper slår seg sammen. Det er liten forskjell i den gjennomsnittlige effektiviteten til små og store selskaper ifølge rapporten. Samtidig er forskjellene størst blant de små selskapene, hvor man finner både de minst og mest effektive. Blant de større selskapene er effektiviteten jevnere. Konsekvenser for deg + / - Dersom de minste selskapene forsvinner, kan du som kunde derfor ende opp med å betale mindre eller mer for nettleia alt etter hvor effektivt ditt nettselskap er. Mindre nettselskap driver ofte i grisgrendte strøk der det er færre til å dele på regningen. + Større nettselskaper kan oppnå stordriftsfordeler som utnytter bedre kompetanse og kan velge kostnadseffektive løsninger. Samtidig må det minnes om at forskjellen i effektivitet gjennomsnittlig var liten mellom de små og store selskapene, ifølge Reiten-rapporten. - Flere hevder at det er samfunnsøkonomisk viktig å beholde små kraftselskaper. De bidrar til lokalsamfunnene med arbeidsplasser, utbygging av infrastruktur som bredbånd, sponsing og beredskap. Dette kan forsvinne med færre og større selskaper og få konsekvenser for lokalsamfunnet blant annet ved at kompetansearbeidsplasser blir borte. Fordelen av lokal kunnskap til både nettet og den betydningen dette har for beredskapen kan også forsvinne med større energiverk og lengre avstander. TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID FOTO: OED 3

4 Hemmeligheten bak strømprisens utvikling Å spå framtidsprisene på strømmen er ingen enkel sak. Våre eksperter har likevel forklart oss hvordan sammenhengene er. STRØMPRISENE I MARKEDET vil sannsynligvis øke svakt i kroner og øre de nærmeste årene. Dette kalles de nominelle prisene. Hvis framtidsprisene angis i realpris, kan strømmen bli litt rimeligere framover. Forsiktig økning. På tross av sterke årlige variasjoner er den generelle trenden at de nominelle strømprisene i Norge har steget svakt i snitt etter Førstekonsulent Martin Andreas Vik i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forklarer oss grunnen til at strømmen har blitt dyrere de siste årene. Norge fikk i 1990 et av de frieste elmarkedene i verden. I årene før liberaliseringen var det sterk utbygging av vannkraft som førte til relativt lave priser på 90-tallet. Kraftforbruket økte i takt med den økonomiske utviklingen, og selv om forbruksutviklingen avtok på 2000-tallet, har det ført til et generelt høyere nivå på kraft prisene. Det har ikke vært like mye overproduksjon de senere årene, og dermed har strømprisene økt. En ønsker å unngå overinvesteringer fordi det er kostbart å investere i prosjekter som ikke står i forhold til behovet. Strømprisen svinger. Strømprisen bestemmes i markedet. Hvis det er lavt forbruk og høy produksjon, blir prisene lave. Senioranalytiker Olav Johan Botnen i Markedskraft Nordic Analysis forklarer hvordan tilbud og etterspørsel vil påvirke strømprisen i årene framover. Den svensk-norske ordningen med elsertifikater sørger for at ny kraft produseres. Hvis ikke denne energien eksporteres ut av landet gjennom kabler, kan spotprisene (prisen på elektrisk kraft i markedet, journ. merk.) reduseres. I tillegg avtar veksten i strømforbruket, og vi vil kanskje se at det synker framover, til tross for befolkningsvekst og elektrifisering av sokkelen. Et eventuelt fall i strømforbruket bidrar også til lavere priser. I tillegg til hvor mye vi forbruker, og politiske beslutninger om produksjon og eksport av kraften, er strømprisen knyttet til hvor mye det regner, ettersom norsk kraftproduksjon nesten utelukkende er basert på vannkraft. Nedbøren kan som kjent variere fra år til år, og samlede nedbørsmengder slår direkte ut i strømprisen. Dette er den viktigste grunnen til at strømprisen i Norge varierer. Prisdempende produksjon. Noen ganger bruker vi mer strøm enn vi produserer i Norge, og vi må kjøpe strøm fra utlandet. Kraftproduksjon i Norden, men også på kontinentet, påvirker derfor norske strømpriser. Botnen mener at Europa kan gå mot overproduksjon av kraft som virker prisdempende, akkurat som Norden, som følge av økning i fornybar kapasitet og forbruksreduksjon. TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID FOTO: MORTEN F. SOLBERG Prisene stiger: - Bruker likevel ikke mer på strøm Strømkostnadene utvikler seg i tråd med lønningene. I FJOR BRUKTE vi omtrent tre og en halv prosent av husholdningsbudsjettet på elektrisitet. Det er litt lavere enn snittet de siste 13 årene, og viderefører trenden med relativt lave og stabile kostnader til elektrisitet over tid. Utgiftsandelen dekker både strømforbruk, nettleie og avgifter. Selv om vi brukte omtrent like mye av husholdningsbudsjettet på elektrisitet i 2012 som i 1999, har strømmen i kroner og øre blitt dyrere. Strømmen er likevel ikke blitt dyrere for husholdninger i Norge fordi kjøpekraften vår har steget Husholdningens utgifter til elektrisitet Prosent av husholdningsbudsjettet 3,3 3,4 3,9 3,7 4,5 4,1 3,7 4,4 3,4 4 3,8 3,6 KILDE: SSB 4

5 Slik har kraftprisen utviklet seg (nominelle priser) øre/kwh ,4 13,5 11,6 11,2 10,3 18,6 20,1 29,1 24, ,5 39,1 22,4 36,9 30,6 42,5 36,7 23,4 29,7 De nominelle strøm prisene har steget svakt i Norge de siste årene blant annet på grunn av høyere forbruk. De store svingningene skyldes i hovedsak variasjon i nedbørsmengder. KILDE: ENERGI NORGE Slik har strømregningen utviklet seg (nominelle priser) øre/kwh ,8 24,9 8,5 27,1 9,1 28,8 9,8 31,9 avgifter, nominelle kr kraft, variabel pris til husholdning nettleie 33,3 10,2 10,6 35,1 10,9 35,6 11,3 35,3 13,3 15,2 20,2 15,4 13,5 18,6 17,9 13,6 18,2 13,3 17,8 17,6 21,3 15,0 17,9 16,0 13,8 18,6 15,1 15,1 18, ,1 16,8 19,5 21,0 21,9 19,8 20,5 21,3 20,8 26,8 45,4 22,9 25,9 28,7 24,2 27,2 26,3 23,7 44,2 30,9 24,0 26,9 27,6 23,5 41,2 30,6 23,6 36,8 30,2 24,8 46,9 33,6 27,6 34,1 47,5 28,0 30,3 29,6 26,3 37,5 32,7 26,4 Strømregningen består av tre komponenter. Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet og varierer hele tiden. Nettleia bestemmes av myndighetene ettersom drift av strømnettet er et naturlig monopol. Offentlige avgifter må betales av kraftprodusenter, -leverandører og nettselskaper og er innbakt i strømprisen og nettleia. Vi ser at avgifter har økt noe mer enn nettleie, og at begge har økt noe, men holdt seg relativt stabile. Strømprisen har generelt økt noe, men varierer mye fra år til år. KILDE: ENERGI NORGE 5

6 Elektrifisering av offshore-virksomhet for å kutte klimagassutslipp begynte med Troll A-plattformen i Fornybarsatsing betalt av forbrukerne Elektrifisering av sokkelen er et viktig klimatiltak ifølge myndighetene. Strømprisen vil likevel ikke stige. PETROLEUMSSEKTOREN STÅR FOR en betydelig del av norske utslipp. Derfor har Stortinget vedtatt at kraft fra land skal vurderes ved alle utbygginger på norsk sokkel. Elektrifisering av egnede utbygginger vil bidra til mindre innenlands klimagassutslipp, sier statssekretær Kåre Fostervold i Olje- og energidepartementet. Elektrifisering av offshore-virksomhet for å kutte klimagassutslipp begynte med Troll A-plattformen i Det er nylig vedtatt av Stortinget at den nye oljevirksomheten som bygges ut på Utsira-høyden i Nordsjøen, skal elektrifiseres senest innen Kostnaden for investeringene er omstridt. Statoil opererer med en kostnad på tolv milliarder kroner, mens Oljedirektoratet og Energi Norge sine beregninger viser at investeringskostnadene vil være halvparten. Strømprisen styres av tilbud og etterspørsel. I perioder med mye kraft i strømnettet går prisen ned, og i perioder med lite kraft øker den. Sjefanalytiker John Brottemsmo i Bergen Energi forklarer hvorvidt strømprisene kan påvirkes av elektrifisering av sokkelen med uttak av kraft fra land. Jeg tror elektrifisering av sokkelen vil få marginale priskonsekvenser, og kan ikke se for meg utvikling i et slikt omfang at det kan påvirke prisene nasjonalt. De feltene som egner seg for elektrifisering, utgjør et lite forbruk sammenliknet med det norske for øvrig. I tillegg er uttaket av kraft til petroleumsvirksomheten jevnt og gir lite kraftige topper. Brottemsmo mener at det ikke vil bli noen særlig priseffekt på regionalt nivå heller, og viser til at fylket Hordaland ikke er påvirket nevneverdig av aktivitet på sokkelen. Der går om lag 20 prosent av forbruket til oljevirksomhet. Selv om strømprisen ikke påvirkes nevneverdig av miljøtiltaket, vil forbrukerne merke byggingen av nett til sokkelen gjennom nettleia, ifølge Olje- og energidepartementet. UTSIRAHØYDEN består av feltene Edvard Grieg, Gina Krog og Ivar Aasen. Edvard Grieg og Gina Krogplattformene har fått tillatelse til å starte opp med gassturbiner i påvente av kraft fra land. EDVARD GRIEG-PLATTFORMEN har planlagt oppstart i 2015, Gina Krog går i produksjon i Stortingets energi og miljøkomité er enige om at hele Utsirahøyden skal dekkes av kraft fra land så raskt som mulig og senest i Når store forbruksenheter som installasjoner på sokkelen tilknyttes sentralnettet, dekkes kostnaden av kundene selv, sier Kåre Fostervold. TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID FOTO: HARALD PETTERSEN/STATOIL 6

7 Millionsmell i nord Endring i arbeidsgiveravgiften kan koste kraft næringen i Nord-Norge mil lioner kroner. Men effekten er usikker fra selskap til selskap. Arbeidsgiveravgiften er ulik landet rundt. Nå kan kraft- og nettselskaper i Nord-Norge tape opp mot 200 millioner kroner som følge av nye EØS-regler. DETTE ER ABSOLUTT dramatisk, og gjelder primært Nord-Norge, sier næringspolitisk rådgiver Trond Svartsund i Energi Norge. Bedriftene betaler ulik sats på arbeidsgiveravgiften i ulike deler av landet. Hensikten er distriktspolitisk slik at det blir lettere å ansette personer i distriktene. Et omstridt vedtak fra EØS-organet ESA fjerner flere sektorer enn tidligere fra den differensierte arbeids giveravgiften, heriblant energisektoren. Flere kommuner i Nord-Norge har laveste arbeidsgiveravgift, og derfor rammes kraftnæringen i nord ekstra hardt. Svartsund fortsetter: Dette vil i første omgang svekke økonomien til selskapene, og kan påvirke hvor mye de kan investere. Nettselskapene får dekket minst 40 prosent av tapet etter to år på grunn av inntektsreguleringen til myndighetene, men må dekke alt de to første årene. Energi Norge har laget forslag som kan kompensere for tapet. Samtidig vil konsekvensene av endringen variere noe fra selskap til selskap. sone 5 (0%) sone 4a Bodø og Tromsø (7,9%) sone 4 (5,1%) sone 3 (6,4%) sone 2 (10,6%) sone 1a (10,6% inntil fribeløpet, deretter 14,1%) sone 1 (14,1%) Usikkerhet om effekt. For flere selskaper er det uklart hvordan de nye EØS-reglene vil ramme. Ymber både produserer og leverer kraft over nettet, og håper at endringene ikke vil slå like hardt ut som først antatt. Det er fortsatt uklarheter i forhold til inn føringen av arbeidsgiveravgift for vår sektor, og jeg kan ikke på nåværende tidspunkt si noe ESA EFTA Surveillance Authority (ESA), EFTAs overvåkingsorgan, ble opprettet Overvåkingsorganet, som har sete i Brussel, ledes av et kollegium bestående av en representant for hver av statene Norge, Island og Liechtenstein, det vil si EFTA-statene som er medlemmer i Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). om de eventuelle konsekvensene for oss, sier markedssjef Jim Bratland i Ymber. TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID Blant ESAs hovedoppgaver er å sikre at de berørte EFTA-statene oppfyller sine forpliktelser etter EØS-avtalen og enkelte andre avtaler, samt sikre anvendelsen av konkurransereglene i EØS. Dersom ESA oppdager brudd på bestemmelsene, skal dette påpekes og eventuelt bringes inn for EFTA-domstolen. KILDE: STORE LEKSIKON KILDE: KART FRA REGIONAL- OG KOMMUNALDEPARTEMENTET Differensiert arbeidsgiveravgift Arbeidsgiveravgiften, som er den avgiften arbeidsgivere betaler på lønnskostnader, er regionalt differensiert. Det innebærer at landet er delt inn i ulike arbeidsgiveravgiftssoner, hvor det betales lavere satser i distriktene enn i sentrale strøk. Avgiften er differensiert etter virksomhetens lokalisering. Nye EØS-regler medfører at flere sektorer enn tidligere ikke omfattes på samme måte som tidligere. Dette inkluderer blant annet energisektoren. 7

8 N Y H E T E R T I L RLK har fått nye kontorer Etter en byggeperiode som har vart siden påske, kan vi ved avdelingskontoret på Tonnes se fram til gode arbeidsforhold igjen. Det gjenstår bare mindre arbeider og nedvasking før de nye lokalene kan tas i bruk. UNDER BYGGEPROSESSEN HAR det vært til dels kummerlige forhold med lite plass. Det eneste det har vært rikelig av, er varme og lyder! Den særdeles fine sommeren uten ventilasjonsanlegg og med en byggeplass tett innpå har satt de fleste på prøve fra tid til annen. Bygget på Tonnes ble åpnet i 1991 og hadde da god plass og rommet alle de nødvendige fasiliteter. Det har i de senere årene oppstått behov for utvidelser både på grunn av veksten i antall ansatte og behovet for kontor og møtelokaler samt mønstringsrom for montørene. Lagerkapasiteten i bygget ble utvidet med 160 kvadratmeter i Påbygget er på 150 kvadratmeter og gir oss nødvendig kontorkapasitet, mønstringsrom for montørene, samt et lite møterom, slik at vi unngår at spiserommet er opptatt ved mindre møter. Kontorene i både første og andre etasje har alle muligheter for lukking og er malt i lyse farger. I andre etasje er det brukt mye glass for å slippe inn naturlig lys. I tilknytning til mønstringsrommet i første etasje vil det også bli kontorarbeidsplass I mai i år gjennomførte Rødøy-Lurøy Kraftverk AS for sjette år på rad en kundeundersøkelse. Undersøkelsen ble som vanlig utført av Polarfakta. UNDERSØKELSEN ER BASERT på de samme kriterier som Norsk Kunde barometer (NKB) gjennomfører. Hensikten er å måle kundetilfredsheten, som i sum forteller oss hvor godt selskapet er til å tilby produkter og tjenester som møter kundenes ønsker og behov. for montørene samt plass til teknisk dokumentasjon. Hovedentreprenør har vært Nesna Entreprenør, og samarbeidet med dem har fungert meget godt. Ellers har følgende entreprenører vært involvert, enten direkte eller som underentreprenør til Nesna Entreprenør: Konstruksjons Service, tegninger og anbudsunderlag. Rødøy Elektro, elektro og data GK Helgeland, ombygging og montering av ventilasjonsanlegg Inventum, levering av inventar Snekkerfabrikken Kvarøy, levering og montering av trapp Rørleggern Kurt Teigen, VVS-arbeider Leif Jørgensen, grunnarbeid Terje Sagvik avdelingsleder nett Kundeundersøkelse 2014 Undersøkelsen gir Rødøy-Lurøy Kraftverk AS en score på kriteriet tilfredshet på 72,9 poeng (på en skala fra 0 til 100). Dette er vi godt fornøyd med, og det ville gitt oss en 5. plass i Norge hvis vi sammenligner oss med de store landsdekkende strømleverandørene som er med i den offisielle målingen. På kriteriet lojalitet oppnår vi en score på hele 88,3 poeng det ville faktisk gitt oss en 2. plass på landsbasis sammenlignet med de store aktørene. Det er godt å vite at det for våre kunder har stor betydning at vi er en leverandør med lokal tilhørighet! Vi vil gjerne takke våre kunder som stiller opp og deltar i undersøkelsene. På den måten kan vi strekke oss lenger og bli enda bedre for deg som kunde! 8

9 V Å R E K U N D E R Nye energimontører Eivind Mikalsen er ansatt som energimontør ved avdelingskontoret på Tonnes. Han har hatt sin læretid hos Meløy Energi og ble ansatt 21. juli i år. Positiv kar med sans for takt og tone! Det har i de senere årene oppstått behov for utvidelser av lokalene både på grunn av veksten i antall ansatte og behovet for kontor og møtelokaler. Påbygget er på 150 kvadratmeter og gir nødvendig kontorkapasitet, mønstringsrom for montørene, samt et lite møterom. Lagerkapasiteten i bygget ble utvidet med 160 kvadratmeter i Mads Edvardsen er ansatt som energimontør ved avdelingskontoret på Tonnes. Har gått sin læretid hos oss og avla fagprøve i juni i år. Ble ansatt 11. august i år Livsglad gutt med aktiv fritid! Ny daglig leder ved RLK Thor Magne Hoff er konstituert som ny daglig leder etter Arne Lorentsen, som gikk av med pensjon 1. september. Thor Magne kommer fra stillingen som driftssjef i selskapet, en oppgave som han også tar med seg inn i den nye stillingen. Thor Magne har hatt ulike stillinger i selskapet siden han ble ansatt i 1987, de siste 12 år som driftssjef. Vi er glade for å ha fått Mads og Eivind som medarbeidere hos oss og setter pris på den ungdommelig mot og styrke her i aktivitet med stolpeklatring som disse to innehar, og ser fram til et langt samarbeid. RLK håper å kunne være en attraktiv arbeidsplass med variert arbeid og spennende dager i vårt vakre distrikt! 9

10 Gnistregn i orkanvind Brannen i Lærdal hadde uviss årsak, men nesten halvparten av alle bygningsbranner i Norge har elektrisk årsak. Mellom tre og sju minutter får du før huset er overtent. Lærdalsbrannen i januar viser hvor galt det kan gå. VINDEN I LÆRDALSØYRI er denne januarnatten i 2014 oppe i orkan styrke. I et av bolighusene i den vesle bygda tar det plutselig fyr, og etter kun noen få minutter står flammene ut av vinduene. Huset er overtent. Åtte meter avstand mellom husene skal vanligvis være nok for å unngå at brannen sprer seg videre. Men ikke denne natten. Flammetungene slår ut av vinduene og sprer seg til bebyggelsen omkring i den kraftige vinden. Brannstasjonen som ligger noen hundre meter unna, tar også fyr, og blir snart fullstendig overtent. Lærdalsbrannen startet som en av 1500 årlige ordinære boligbranner i Norge, men fikk enorme konsekvenser for bygda. I den sviende asken dagen derpå lå restene av 40 utbrente hus. Heldigvis ble det ikke meldt om alvorlige personskader eller dødsfall i forbindelse med brannen. Brannen oppstod sannsynligvis i et bolighus, men årsaken er ukjent. Flere forhold gjorde brannen i Lærdal så stor, sier administrerende direktør Dagfinn Kalheim i Brannvernforeningen: Brannen spredte seg i det knusktørre terrenget, og fikk hjelp av vindkast med orkan styrke. Et gnistregn av store brennende partikler blåste av gårde lenger enn man kunne tenke seg. Brannvesenet drev med slukking ett sted, plutselig dukket brannen opp langt unna. Gnistregnet blåste over en fotballbane og inn mot den gamle trehusbebyggelsen, og fikk fotfeste under takstein og kaldloft. Verst gikk det utover eldre hus. Det som til slutt reddet bygda, var en innkalt brannbil fra en flyplass som begynte å skumlegge husene. Varsling er helt sentralt for å unngå katastrofale branner. Hadde brannen blitt slukket før huset ble overtent, ville storbrannen sannsynligvis ikke inntruffet. Full overtenning kan fort skje før brannvesenet ankommer, ifølge Kalheim. Fra brannstart til full overtenning tar det normalt tre til sju minutter. Dette er kort tid på natta; først skal røykvarsler starte, så skal folk reagere, kontakte brannvesenet og redde seg i sikkerhet. Maksimal utrykningstid i Norge skal være minutter, alt etter hvor i landet du er. Hadde brannvesenet fått tidligere varsling og ankommet før, kunne brannen vært unngått. TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID FOTO: EIVIND SENNESET/DN Nettleie til elsikkerhet En bit av nettleia brukes på arbeid for å gjøre elektrisk strøm sikker. Det lokale eltilsyn (DLE) er en del av ditt lokale nettselskap. MYNDIGHETENE HAR PÅLAGT ditt lokale nettselskap å sikre elektriske anlegg. Dette arbeidet utføres ved Det lokale eltilsyn (DLE). Nettselskapene bruker en del av inntektene sine på å finansiere arbeidet som DLE utfører. Hvilke arbeidsoppgaver DLE skal utføre, bestemmes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), hvor Paul Karbø Hermansen er senioringeniør i region Vest-Norge. Vi legger rammene for elsikkerhetsarbeidet, og DLEs arbeid foregår etter instruks fra oss. Vi pålegger volum og hva som skal kontrolleres. DLE kontrollerer hele spekteret av elanleggets levetid, kontrollerer installasjoner, sørger for vedlikehold og gode rutiner. God elsikkerhet. Om lag halvparten av alle bygningsbranner i Norge skyldes elektrisitet. DLE sitt arbeid er derfor viktig for å forebygge ulykker og branner. Dette gir resultater, ifølge Hermansen. Vi har god elsikkerhet i Norge både i private og større anlegg. I mitt område, Bergen, ser vi en positiv trend ved at flere nye anlegg, store og små, er korrekt installert. Branndetektiver. DLE utfører et bredt spekter av oppgaver. De tar stikkprøvekontroller i anlegg og på utstyr i boliger og fritidsboliger. De fører tilsyn med rutiner hos elektroinstallatører og kontrollerer at elektrisk utstyr i butikkhyllene er lovlig å omsette. Hermansen kan også fortelle at det skal satses enda mer på brannutrederne til DLE, som utreder branner i etterkant. Brannutrederne bistår politiet i brann- og ulykkes etterforskningen, og oppdaterer seg på minst ti branner i året. Resultatet av dette arbeidet kan brukes i det forebyggende arbeidet. Komfyrvakt. Utformingen av gode regelverk gir effekt ifølge Hermansen. Han trekker fram tre viktige endringer i elsikkerheten: Både varmtvannstanker og feil bruk av skjøteledninger representerer en brannfare. Nye normer gir resultater. Det er nå krav i boliger om et visst antall stikkontakter slik at bruken av skjøteledninger går ned. Det er også kommet krav om at varmtvannstanker skal fasttilkoples uten støpsel. Ikke alle er klar over at energien gjennom dette støpselet til varmtvannstanken kan være opp mot 20 prosent av energiforbruket 10

11 Brannutrederne samarbeider med politiet for å finne årsaken til Lærdalsbrannen. På bildet leter spesialrådgiver Jan Hanstveit i BKK Elsikkerhet etter rester av utstyr som var tilsluttet en skjøteledning etter brann i en driftsbygning i Brannen hadde sannsynligvis elektrisk årsak, men ingen entydig konklusjon kunne trekkes. Ditt lokale eltilsyn (DLE) fører tilsyn med elsikkerheten. i hele boligen. Også bruken av komfyrvakt har endret seg markant. For ti år siden hadde ingen komfyrvakt, nå er det et krav i alle nye boliger. Kanskje hadde komfyrbranner vært en saga blott om alle hadde komfyrvakt? TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID FOTO: BKK ELSIKKERHET AS! Se for å lære mer om DLE og hvordan du kan forebygge elektrisk brann. 11

12 Slik sparer du penger gjennom vinterdøgnet Vi tar deg gjennom et vinterdøgn med enkle og rimelige tiltak for å spare strøm og penger underveis, time for time. Om natten er det kaldt Time* GWh** *Time på døgnet **Totalt norsk forbruk i gigawattimer (GWh) Reduser oppvarmingsbehovet. Monter tettelister. Mange har vinduer og dører som ikke er helt tette. Montering av tettelister er et rimelig tiltak du enkelt kan gjøre selv, og som beskytter inneklimaet mot trekk, kulde, fuktighet, støy og støv. Gardiner eller persienner om natta vil dempe kuldetrekken fra vinduene. Senk innetemperaturen og installer tidsur. Ved å senke innetemperaturen med én grad kan du reduserer utgiftene til oppvarming med fem prosent. Tidsur justerer temperaturen automatisk til forhåndsinnstilte tider på døgnet, slik at du kan spare penger om natta og våkne opp til et godt oppvarmet hus. Bruk alltid tidsur på motorvarmer, ettersom den ikke trenger å stå på i mer enn to timer. rett i sluket. Montering av sparedusj kan halvere varmtvannsforbruket ved dusjing. Varmtvannsberederen trenger ikke å stå på mer enn 70 grader. Dessuten finnes det beredere med ekstra isolasjon der varmetapet kan reduseres med 30 til 40 prosent sammenliknet med vanlige beredere. Vannsparende armatur kan gi varmtvannsbesparing på om lag 30 prosent. Spar penger hjemme mens du jobber Time* GWh** God middag! Time* GWh** Bruk strømsparende utstyr. Selv om elektrisk utstyr er blitt mer strømeffektiv, bruker vi mer elektrisk utstyr oftere, slik at prosent av hjemmet totale energibruk kommer herfra. Energieffektivitet bør derfor vurderes når du kjøper nye elektriske produkter. For hvitevarer har energimerkeordningen gjort dette enkelt. Skalaen fra A til G, der A er best, viser hvor mye elektrisitet hver enkelt produkt bruker. For kjøleog fryseskap er A+ eller A++ best. Blant stekeovnene bruker keramiske kokeplater mindre energi enn vanlige plater, og induksjonsovner gir mest effektiv varmeoverføring. God kveld og sov godt Time* GWh** God morgen hopp i dusjen! Time* GWh** Bruk varmtvannet klokere. Varmtvannsbruk utgjør prosent av ditt strømforbruk, og varmt vann som går til spille, er kostnader Unngå passivt forbruk. Hvert år bruker norske husholdninger strøm på standby-forbruk. Elektriske apparater som tv-er, stereoanlegg, verktøy, mobilladere og datamaskiner trekker strøm om de ikke er skrudd helt av. Bruk smart belysning. En bolig på 120 kvadratmeter bruker gjerne 2500 kilowattimer strøm til belysning i løpet av året. Naturligvis bør lyset skrus av i rom som ikke er i bruk. Hvis du er blant dem som glemmer dette, kan styringssystemer for regulering av belysning, som bevegelsessensor, dagslysføler og tidsur, være en god investering. Luft lurt. Er du også av typen som liker å lufte på soverommet før du sovner? God utlufting er kort og effektiv ved at du åpner mange vinduer samtidig i kort tid. Lar du vinduer stå på gløtt lenge, blir gulv og vegger nedkjølt slik at oppvarmingsbehovet øker og luftingen blir mindre effektiv. TEKST: SIGURD OLAND NEDRELID KILDE: STATNETT Tallene er basert på det gjennomsnittlige desemberforbruket fra 2003 til

13 Ny elteknologi: Hva med oss forbrukere? NVE har gitt Statnett i oppdrag å etablere en elhub. Slik illustrerer Statnett elhuben. ILLUSTRASJON: STATNETT I 2016 skal elhuben være i drift, og i den skal alle data om ditt strømforbruk samles og være tilgjengelig for.. ja, for hvem? I 2019 SKAL alle elektriske anlegg være målt av en avansert elmåler (AMS-måler) som ikke bare måler hvor mange kilowattimer du har brukt, men også når du har brukt strømmen, hvilken effekt (kw) du har brukt, og mye annet. Du behøver aldri mer å lese av måleren. AMS-måleren kan også gi deg tilgang på en rekke tjenester og styringsmuligheter for å optimalisere ditt forbruk. Bruk av ny teknologi for å løse kjente oppgaver innebærer ikke bare forandring i måten oppgaven løses på ny teknologi forandrer også verden. Alle som er gamle nok til å huske hva en bankbok var, og levde da sjekkheftet var en nyhet, vet hva jeg mener når vi nå sitter og knotter på smartphonene våre i nettbanken. Jeg som steller med «kraftjuss» forbauses av at jeg ikke sjelden nå i 2014 må forklare velutdannede mennesker i omgangskretsen om sentrale elementer i energiloven av Hvorfor nevner jeg det? Jeg tar det som tegn på at det neppe er forbrukerne som har krevd forandringer de tenker som Rema 1000: Det enkle er ofte det beste. Bekymringene grupperer seg i fire områder: Hva blir mine rettigheter og plikter som kunde i den nye verden? Hvordan blir jussen? Hvilken kundeservice kan jeg for eksempel forvente når mitt kontaktpunkt som kunde blir et selskap som ikke har kunnskaper om mitt anlegg og nettet som forsyner det? Kan jeg stole på at personopplysningene i datahuben kun blir brukt til det formålet de er samlet inn for og ingenting annet? En slik omlegging blir kostbar. Hvor er innsparingspotensialet som gjør at vi, kundene, ikke må betale alt, og det eneste vi har igjen for det, er noe «mer moderne» som bare koster mer enn det vi hadde før? Når hele landet er «prøvefelt», hva skjer dersom noe «går galt». (Som forbruker er jeg engstelig, men som advokat kan jeg jo gni meg i hendene.) Men, det har ingen hensikt å bli nostalgisk. Gitt at det blir orden på teknikken, og jussen rundt teknikken, kan alt det nye, som forvaltningen har pønsket ut at vi som forbrukere trenger, sikkert bli bra. Men blir det bra for forbrukerne? Nå jobbes det for fullt med teknikken som skal implementere den økonomiske teorien mer fullkomment. Tegner man og bygger et hus uten å høre hva den som skal bo i huset vil ha, men heller ut fra hva møbelhandlere ønsker å selge? Hvor er forbrukermyndighetene? Sover statsråden godt? Se også side 2 TEKST: ADVOKAT INGE A. FREDRIKSEN, PARTNER I ADVOKATFIRMAET NORDIA DA 13

14 Konkurranse Test dine kunnskaper etter å ha lest Vår Energi: 1 Hvordan bestemmes strømprisen? Svar: A: Av nasjonale inntektsrammer fastsatt av myndighetene B: Av markedet gjennom tilbud og etterspørsel C: Hovedsakelig gjennom avgifter KLIPP HER 2 Hvor mange branner har elektrisk årsak? Svar: A: Omtrent 25 prosent B: Omtrent halvparten C: Omtrent 80 prosent 3 Hva er elhub? Svar: A: En ny it-løsning som skal håndtere økt datatrafikk i strømforsyningen B: Et regionalt reservekraftverk i Gudbrandsdalen C: Nytt direktiv om regionale kompetansesenter 4 Hva skulle Reiten-utvalget undersøke? Svar: A: Bruken av teknologi i nettforsyningen B: Framtidas vannkraftproduksjon C: Framtidas nettstruktur 5 Hvorfor vil elektrifisering av sokkelen påvirke strømprisen marginalt? Svar: A: Uttaket er lite sammenliknet med forbruket for øvrig, og belastningen er jevn B: Fordi elektrifiseringen vil gi mindre strømtap i nettet C: Økt gassproduksjon gir mer strøm i nettet 6 Hva står DLE for? Svar: A: Din lokale elforsyning B: Direktoratet for levende energi C: Det lokale eltilsyn Send inn løsning på konkurransen innen 31. januar 2015 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «konkurranse 2-14» Det trekkes én vinner som får en dab-radio! Vi gratulerer vinneren av en ipad i Vår Energi nr 1 i 2014: Oddlaug Klype Berget, NESBYEN Navn: Adresse: Postnr/-sted: 14

15 Energi-kryss Send inn løsning på premiekryssordet innen 31. januar 2015 til: Vår Energi Postboks 1182 Sentrum, 0107 OSLO Merk konvolutten «kryssord 2-14» Det trekkes én vinner som får en dab-radio! Navn: Riktig løsning fra nr 1-14: EKSTREMVÆR KAN RAMME OSS ALLE Vi gratulerer vinneren av en elektronisk kjøkkenvekt i Vår Energi nr 1 i 2014: Haldis Ruud, MILAND Adresse: Postnr/-sted: 15

16 Returadresse: Energi Forlag AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Iphone 6 mot Sony Xperia Z3 Iphone 6 Sony 21/30 Xperia Z3 24/30 Design Den nye avrundede designen fungerer veldig bra. Lett og tynn, men virker solid. Lyssterk skjerm i full HD-oppløsning som flukter sømløst med kanten på telefonen. Bra at Apple har flyttet på-knappen på siden, så alle kan nå den med én hånd. Den nye fingerskanneren er mye bedre enn den forrige. Design Z3 er både smalere og tynnere enn Z2, og den veier 10 gram mindre. Dette kjennes godt i hånden. Z3 er også litt rundere i formen og ser generelt bedre ut enn forgjengerne. Skjermen er veldig lyssterk og kan fint brukes i dagslys. En egen kameraknapp gjør også en liten, men viktig forskjell. Kombinasjonen vanntett og pen design er kommet for å bli. Multimedia Kameraet tar veldig skarpe og fine bilder. Bytter fokus og eksponering raskt, men ikke imponerende raskt og langt fra best i klassen. Automatisk autofokus i videoer fungerer også ganske bra. Skjermen er ypperlig til bilder og film. Lydkvaliteten ut av telefonen er bra, som den bør være. Lyden i samtaler er helt slik den skal være. Ytelse Imponerende ytelse til vanlige systemoppgaver. I hvert fall sammenlignet med tidligere Iphone-modeller. Også imponerende grafikkytelse i en del spill Batteriet er lovet å skulle vare lenger enn før, men lading én gang i døgnet er nok nødvendig for de fleste. Pris Et premium-produkt til tross: Det koster skjorta å kjøpe Iphone. Prisene på Iphone 6 går fra 5790 kroner til 7590 kroner for 128 GB lagring. Brukervennlighet Unektelig lett å bruke, men langt fra innovativ. En del nye triks er med, men disse er stort sett bare nye for Iphone-brukere. Andre smarttelefonbrukere har hatt det samme lenge. Totalt 21 / 30 poeng Multimedia Kameraet på Z3 er i praksis det samme som på Z2, men det har fått noen små oppdateringer. Kameraet tar veldig gode bilder, men de blir nesten for fargesterke. Bildestabiliseringen i videoopptak er imponerende. Skjermen er veldig god til film, også i dagslys. Muligheten for å spille av HD-lyd er et veldig kjærkomment tilskudd. Samtalelyden er forbedret siden Z2. Ytelse Ytelsen i Z3 er litt forbedret fra Z2, men også den hadde rikelig med kraft tilgjengelig. Her går det kjapt unna, med lite varmeutvikling i dekslene. Batteriet varer som lovet i nesten to dager, uansett mye lenger enn vi har sett fra konkurrentene hittil. Skrur man på strømsparing, varer batteriet minst en dag til. Pris 5495 kroner veiledende. Mye penger, men et par hundrelapper lavere enn Z2 i det minste. Litt høyt om man skal lykkes som utfordrer, etter min mening. Brukervennlighet Sony lager gode brukeropplevelser på de fleste områder. Jeg kunne tenke meg at kameraet var litt mer intuitivt i manuell modus, men ellers fungerer alt veldig greit. Størrelsen hindrer enhåndsbruk, men Xperia Z3 er likevel overraskende lett å holde i. Totalt 24 / 30 poeng KILDE: MAGNUS EIDEM/DN 16