Nettselskap/forbruker - påvirkning og samhandling ved innføring av smarte målere

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nettselskap/forbruker - påvirkning og samhandling ved innføring av smarte målere"

Transkript

1 Nettselskap/forbruker - påvirkning og samhandling ved innføring av smarte målere Prosjektrapport for gruppe 5 EIT - Smarte Nett 4. mai 2011 Andrea Sundby Langvik Arne-Olav Thuestad Terje Skrede Torstein Stadheim Ingjard Tore Sandhei

2 Forord Denne rapporten er et sluttresultat i emnet TET4850, Eksperter i Team(EiT) ved Norges Teknisk Naturvitenskaplige Universitet, Trondheim. EiT er delt opp i landsbyer, hver med sitt eget tema. Hver landsby er igjen delt opp i grupper på 4-5 personer. Denne rapporten er skrevet i landsby med tema Smarte Nett. Gruppen, med veiledning fra landsbyleder Kjell Sand, har selv valgt problemstilling innunder dette temaet. Det er i denne rapporten valgt å se på hvordan en på best mulig måte kan gi en anbefaling til nettselskap om hvordan de bør informere kundene sine i forbindelse med innføring av Avanserte Måle- og Styresystemer(AMS). Rapporten er utarbeidet våren 2011 av Andrea Sundby Langvik, Arne-Olav Thuestad, Terje Skrede, Torstein Stadheim og Ingjard Tore Sandhei. I forbindelse med utarbeidelse av rapporten vil vi takke Hanne Sæle, Ove Grande, BKK, Gudbrandsdal Energi og alle som tok spørreundersøkelsen for de bidrag som disse har gitt oss. Trondheim, 4. Mai 2011 I

3 Sammendrag I denne rapporten er det lagt vekt på å vise nettselskapene hvordan disse bør gå frem for å informere sluttbruker i forbindelse med innføring av Avanserte Måle- og Styresystem (AMS) i sine husstander. Siden kundene blir pålagt AMS er det derfor viktig å kunne motivere slik at en ikke skaper unødvendig skepsis og mistillit til nettselskap. Den mest effektive motivasjonsfaktoren for sluttbruker er økonomisk gevinst. For at kunden skal oppnå en økonomisk gevinst i forhold til tidligere målemetoder vil den viktigeste faktoren være en endret fakturering- og avregningsmodell der en blir fakturert for faktisk forbruk. Slik kan kunden bli motivert til å endre/flytte sitt strømforbruk ut av perioder med høy pris. Endring av belastningsmønster vil gi økonomiske fordeler for sluttbruker. I tillegg vil nettselskap oppleve reduserte tap i nettet og lavere risiko i forhold til kritisk belastning og strømutkobling. Endring av forbruksmønster, og dermed besparelse både for kunde og nettselskap, kan også gjøres automatisk ved inn/utkobling av lavprioritert strøm. Det er i denne rapporten hovedsaklig sett på styring av varmtvannsanlegg. Fornuftig styring av dette har ingen innvirkning på kundens komfort, noe som bør kommuniseres til sluttbrukeren. Det kom under spørreundersøkelse, frem spørsmål om legionella ved inn/utkobling av varmtvannsanlegg. Dersom styring av varmtvannsanlegg skal være et reellt alternativ for å redusere lasttopper må det gjøres tiltak som sikrer at temperaturen på anlegget alltid holder seg innenfor sikre verdier i henhold til veiledning fra folkehelseinstituttet. I forbindelse med innføring av AMS og timesmåling vil store datamengder måtte samles inn. Dette er sensitiv informasjon og må lagres jamfør personopplysningsloven. Datatilsynet har i forbindelse med høringsdokumentet fra NVE [2] laget en veileder som viser hvordan en bør behandle disse dataene. Over tid vil AMS gi gevinster i form av bedre utnyttelse av kraftressurser og et mer effektivt kraftmarked. Gjennom effektivisering av måleravlesninger og den direkte konsekvens av at sluttbruker blir fakturert for faktisk forbruk vil være med på å gi en bedre utnyttelse av både kraftmarkedet og kraftressursene i et område. Kostnadene som kommer ved innføringen av AMS vil i hovedsak bli lagt til eksisterende nettleie. Denne økningen vil ta for seg installasjon og innkjøp av utstyr. I tillegg kan det komme ekstra kostnader i forbindelse med ombygging av sikringsskap og/eller dersom forbrukeren ønsker å ha et separat display for visning av informasjon. Media spiller også en viktig rolle i hvordan husholdningen oppfatter innføring av AMS. Da det i dag er liten kjennskap til AMS i den gjennomsnittlige norske husholdning har en gode muligheter for å få forbruker med på laget dersom en sprer budskapet på en god måte. Det er svært viktig å raskt komme i gang med informering om AMS siden installeringen mest sannsynlig starter allerede i 2013 i Midt-Norge. II

4 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 2 Bakgrunn Hvorfor motivere til bruk av AMS? Krav til AMS Nytte- og Kostnadsvirkninger Dagens kraftmarked 5 4 Alternative prismetoder Time of day(tod) Critical Peak Pricing (CPP) Real time pricing (RTP) Fastpris med returrett (FMR) Nytten av å redusere lasttopper 8 6 Automatisk av/på-slåing av lavprioritert strøm Legionella i varmtvannstank Personvern i AMS Hva blir lagret? Hvor lenge blir det lagret? Hvilke lover gjelder for denne informasjonen? Betraktes denne informasjonen som sensitiv? Samfunnsnytte Effektivisering Etterspørsel etter ny type arbeidskraft Redusert fare for utkobling av nettet Tilleggstjenester Prisreduksjon for forbrukere III

5 8.6 Kostnader for kunden Presentasjon av informasjon Medias betydning ved endring av husholdningers forbruk Våre anbefalinger Oppsummering 19 A Vedlegg 22 A.1 Legionella A.2 Brosjyre A.3 Spørreundersøkelse A.3.1 Innhenting av data A.3.2 Kvaliteten på datasettet A.3.3 Utvalgte resultater fra undersøkelsen A.3.4 Resultater fra spørreundersøkelsen IV

6 1 Innledning Dette er rapport utarbeidet i forbindelse med faget TET4850, Eksperter i Team. Rapporten har smarte nett som hovedtema. Hensikten med denne rapporten har vært å se på hvordan nettselskaper kan informere forbrukere om Avanserte Måle- og styresystemer (AMS), for at innføringen av AMS skal bidra til å redusere lasttopper i strømnettet. AMS har stort potensiale, men uten deltakelse fra forbrukeren vil systemet kun bidra til enklere måleravlesning. Med bakgrunnen i dette har vi laget et sett med anbefalinger om hvordan nettselskapene bør informere forbrukerne. I tillegg har vi laget en brosjyre for å vise hvordan denne informeringen kan utføres i praksis. Videre er det sett på noen alternativer for hvordan nettselskapene kan tilby nye avregningsmetoder i forbindelse med innfæringen av timesmåling. Det ble gjennomfært en spærreundersækelse for å kartlegge hvilke holdninger og hvilken kunnskap sluttbrukerne har om AMS. I rapporten er resultatene satt opp mot de holdninger som fremkommer i noen av SINTEF sine undersækelser. Til slutt har vi sett på samfunnsnytten av å innfære AMS og hvordan media kan være med på å gjære innfæringen av AMS mest mulig smertefri. 1

7 2 Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat(nve) har i høringsdokumentet av februar 2011 om Avanserte måle- og styringssystem(ams) foreslått at AMS skal være installert i 80 % av alle målepunkt innen i Norge, og 80 % av alle målepunkt i Midt-Norge innen [2]. Dette skaper en stor utfordring for nettselskapene siden de i dag kun har manuelle strømmålere uten kommunikasjon hos de fleste sluttbrukerne. Dette er målere som må avleses manuelt og måleverdien sendes inn til nettselskapene ved hjelp av internett eller telefon. Hvor ofte en leser av måleverdien er opp til sluttbrukeren. Nettselskapet minner sluttbrukeren om periodiske avlesninger enten hver, annenhver eller hver tredje måned, avhengig av hvor ofte forbrukeren mottar strømregning. Disse måleverdiene brukes til avregning av det totale strømforbruket til sluttbruker over perioden. Problemet med disse målerne er at det gir nettselskapene kun det totale forbruket til sluttbruker mellom avlesingene og ikke når de faktisk har brukt strøm. Dermed får sluttbrukere som har flyttet strømforbruket fra perioder med høy pris til perioder med lav pris ikke uttelling av endringen i forbruket. Nettselskapene og kundene er pliktige til å skifte ut målerne, men nettselskapene bør gjør det på en slik måte at kundene ser mulighetene til å spare penger og energi isteden for å se det som en påtvunget plikt. AMS blir innført som et verktøy for å få et velfungerende kraftmarked med optimalt forbruk slik en kan oppnå energilovens hovedmålsettningen. Den sier at produksjon, fordeling og bruk av energi skal foregå på en samfunnsmessig rasjonell måte, samtidig som det blir tatt tilstrekkelig hensyn til alle partnere som blir berørt. Ved en innføring av AMS vil en kunne øke effektiviteten i kraftmarkedet. En får bedre styring og brukt av nettet, mer fornuftig bruk av elektrisk kraft og i tilfelle beredskapssituasjoner kan AMS bli brukt som et nyttig verktøy [2]. 2.1 Hvorfor motivere til bruk av AMS? Hvorfor skal nettselskap motivere forbrukerne til å godta AMS og ta i bruk de løsninger og tjenester som kommer? Kunder blir pålagt å installere AMS, og samtidig skal de betale for installasjonen. Dette vil kunne skape en misnøye mot nettselskapene hvis kunden ikke ser noen egen gevinst i den nye teknologien som kommer, og omdømmet til nettselskapene kan bli svekket. I tillegg blir AMS innført fordi en håper det skal gi en gevinst for hele kraftsystemet, mer effektivt kraftmarked og bedre utnyttelse av ressursene. En viktig forutsetting for å kunne oppnå dette er å få sluttbrukerne med på laget. Ved innføringen av AMS kan kunder bli mer opptatt av sitt forbruk når det er mer tilgjengelig og de kan tenke mer på sparing og energiøkonomisering. Med mer bevisste sluttbrukere vil en kunne oppnå reduksjon av forbruket, de kan flytte forbruket sitt slik at lasttopper i nettet blir redusert. Fordeler med reduksjon av lasttopper vil bli diskutert senere i prosjektet, samt hvordan motivere forbrukerne til å endre energivanene sine [1]. 2

8 2.2 Krav til AMS Det er en rekke krav til funksjoner som stilles til målerne ved innføring. Hovedfunksjonene til AMS er måling, kommunikasjon og styring og skal primært effektivisere avregningen og tilrettelegge for kraftmarkedet. NVE har satt mer spesifikke krav til målerne. En skal kunne ha en registreringsfrekvens av måleverdier frå 15 til 60 minutt. Med dette mener man at minimum skal registrere verdier av forbruket kvar time og maksimum kvart kvarter. De registrerte verdiene skal overføres minst en gang i løpet av dagen til nettselskapet og de skal være tilgjengelig for både kraftleverandører og kunder klokken neste dag. AMS skal også inneholde en funksjon som gjør det mulig for nettselskapet å innhente måleverdier momentant, dermed må det være en toveiskommunikasjon mellom måleren og nettselskapet. Den nye løsningen med AMS må innholde en bryterfunksjon slik at nettselskapene kan styre lastuttaket i enkelte målepunkt. I knapphets situasjoner kan man med bryterfunksjon på en samfunnsmessig gunstig måte styre og redusere effekt- og energiforbruket til enkelte kunder. For å kunne bruke bryteren må alle vilkår for rasjonering være til stede. AMS vil gi et godt overblikk over lastflyten i nettet ved at måleren skal kunne registrere flyt av aktiv og reaktiv effekt i begge retninger [2]. 2.3 Nytte- og Kostnadsvirkninger NVE mener at en innføring av AMS gir både nytte- og kostnadsvirkninger til aktørene som er involvert. Kundene slipper å lese av og sende inn måleverdier for forbruket sitt. Det minker sannsynligheten for feil i avregningsgrunnlaget og kunden blir fakturert for sitt faktiske forbruk. AMS vil øke konkurransen blant kraftleverandørene og gi lavere kraftpriser for kundene, samt at nye kraft- og nettleieavtaler kan tilbys kundene og dermed gi kundene større valgfrihet til å velge noe som er mer tilpasset sitt behov og preferanser. Kundene får mer informasjon om strømforbruket og priser som gir grunnlag for økt bevissthet til forbruket og energiøkonomisering. I tilknytning med AMS kan nettselskap og andre virksomheter gi kundene flere tjenester som blir styrt av måleren. Dette kan være energistyringstjenester, alarmog sikkerhetstjenester, samt det er sannsynlig at flere tjenester blir utarbeidet når firmaer ser kommersielle muligheter ved AMS. En ulempe for kundene er at nettleien økes for å dekke installasjon og innkjøp av utstyret [2]. AMS vil kunne gi store nyttevirkninger for nettselskap. Det kan medføre reduserte måle- og avregningskostnader, bedre datagrunnlag for nettplanlegging. Nettselskapene får bedre kontroll og overvåking av driften, som sammen med bedre datagrunnlag kan gi reduserte investeringer og drift- og vedlikeholdskostnader. Med mer sikker avregning og registrering av måleverdier vil en få færre klager fra kunder. AMS vil gjøre det mer effektivt å bytte leverandør som er en fordel både for nettselskapene og kraftleverandører. Nettselskapene vil ha kostnader til investering og drift av AMS, men den samlede kostnadsøking vil i sin helhet bli dekket av sluttbrukerne. Hvor stor andel av kostnadene som nettselskapet får dekket avhenger av hvor effektiv anskaffelse, installasjon og drift av målesystem gjennomføres sammenliknet med andre nettselskap. 3

9 Som tidligere nevnt gjør AMS leverandørbytte mer effektivt. Dette gjør at kraftleverandører lettere kan skaffe seg nye kunder. AMS vil også gi leverandører raskere tilgang til data og bedre datakvalitet. Kraftleverandørene har ingen kostnader knyttet til utbygging av AMS, men kan oppleve tøffere konkurranse på kraftmarkedet. Dette kan medføre at kraftleverandørene vil kunne tilby nye kraftavtaler og fortjenesten kan gå ned [2]. Myndighetene får større mulighet til å sette begrensninger på effekt- og energiuttak til sluttbruker ved innføring av AMS og dens bryterfunksjon. Dette gir myndighetene og regulatorer et viktig og effektivt verktøy i situasjoner der det er nødvendig å rasjonere forbruket til sluttbrukere [2]. 4

10 3 Dagens kraftmarked Sluttbrukermarkedet er i dag delt opp i to ulike kategorier med et skille ved årlig forbruk på kwh. De som forbruker mer enn dette har et lovpålagt krav om avlesing av forbrukt energi en gang i timen. Dette skal skje automatisk og blir gjort ved hjelp av smarte målere. Da dette ikke har vært lovpålagt de som har et forbruk under kwh har det i liten grad blitt gjort. Normalt sett blir det fra kraftleverandør satt krav til avlesing av målerstand med intervall på en, to eller maksimalt tre måneder [3]. I Nordens kraftmarked blir prisen på kraft(spotpris) regulert med intervall på en time. Dette betyr at prisen for elektrisk kraft kan endre seg gjennom døgnet, spesielt i knapphetsperioder. Spotprisen er i et område regulert med tanke på å kunne dekke marginalkostnadene til alle parter av markedet som leverer kraft til sluttbruker. Dersom etterspørselen går opp vil en måtte ta i bruk flere kraftverk, gjerne kraft fra andre regioner og/eller importere kraft fra utlandet. Denne kraften er ikke nødvendigvis billigere da det kan være at den kommer fra for eksempel et kullkraftverk. Kullkraftverk er i likhet med de fleste termiske kraftverk trege og vanskelig å regulere og har et snevert arbeidsområde. Dersom lastendringen er rask vil en derfor måtte ta i bruk vannkraftverk, gasskraftverk eller lignende som har betydelig raskere reguleringsmuligheter. Ulempen er at om en må ta i bruk gasskraftverk så er dette en relativ dyr kraftkilde, noe som vil speile seg i spotprisen. I tillegg kan en få begrensinger på overføringskapasiteten inn i området. Dersom en når denne begrensingen er det kritisk å få stoppet en økning av etterspørselen da dette kan føre til ustabilitet, eller i verste fall utkobling, av et område. For å få stoppet økningen i etterspørselen kan man øke markedsprisen i områder med knapphet slik at man får endret priskryss [4]. Totalt sett gir dette en kraftpris som endrer seg, til tider relativt mye, gjennom årstid, måned, dag/helg og fra time til time. For kunder som leser av sitt forbruk periodevis, kanskje så sjeldent som hver tredje måned, vil det ikke ha noen betydning for når på døgnet energien blir forbrukt. Dette fordi forbruket blir stipulert ut i fra en gjennomsnittlig forbruksprofil. Om en sluttbruker bruker energi i perioder med liten knapphet vil han måtte betale det samme som en som bruker strømmen i de verste periodene, selv om sistnevnte er en større belastning på kraftnettet, påfører en større prisøkning og dermed bruker energien mens den er dyrere. Automatisk avlesing av forbruk, med intervall på en time, vil derfor kunne gi den enkelte sluttbruker gode muligheter for å spare penger på å endre sin forbruksprofil i forhold til den gjennomsnittlige forbruker. 5

11 4 Alternative prismetoder Men hvordan skal kraftleverandør og netteier fakturere denne typen avlesing? Peter Fox-Penner har undersøkt prissetting i boken Smart Power, Climate change, the smart grid and the future of electric utilites [5]. Det blir der omtalt flere forskjellige muligheter, alle basert på Time of use prinsippet. Dette prinsippet går ut på at en skal betale det energien koster i det øyeblikket en bruker den. 4.1 Time of day(tod) Her blir døgnet delt i to der en opererer med en høy pris om dagen og lav pris om natten. Fordelen med denne prissettingen er at den er enkel å forstå og forutsigbar. Ulempen er at den har minst innvirkning på reduksjon av lasttopper. Det vil også være mye av forbruket som ikke kan flyttes fra dag til natt. Typisk reduksjon av lasttopper er 5 %. 4.2 Critical Peak Pricing (CPP) CPP er som TOD, men i stedet for å dele døgnet i to har CPP en fast pris gjennom hele døgnet med et kraftig prispåslag i perioder med knapphet(kapasitetsledd). Dette påslaget kan netteier legge på for å dekke inn tap i nettet ved store belastninger og redusere faren for ustabilitet og/eller utkobling. Prisen er til en hver tid tilgjengelig for kunden minst 24 timer før slik at han kan tilpasse forbruket deretter. Pilotprosjekt viser at fordelen med CPP er at typisk reduksjon av topplast er opptil 20 %. Ulempa er at nettselskapet må ta risikoen ved endring av markedspris. 4.3 Real time pricing (RTP) Ved RTP er all risiko for svingninger i markedet plassert hos kunden. Kunden betaler til enhver tid spotpris/områdepris som blir bestemt et døgn på forhånd. Fordelen med denne typen prissetting er at det er den mest rettferdige måten å ta betalt for elektrisk kraft da kunden betaler markedsverdien på elektrisk energi. Ulempen er at denne prissettingen er ustabil og vanskelig, der en som sluttbruker hele tiden må holde seg oppdatert på de nyeste prisene. RTP har samme potensiale til å redusere lasttopper som CPP så sant det er knapphet i markedet. Dersom det ikke er knapphet vil det heller ikke vises i RPT og en vil ikke få samme effekten. 4.4 Fastpris med returrett (FMR) Fastpris med returrett (FMR) er et innovativt tilbud hvor kraftselger overfører risikoen for volum og områdepris til sluttbruker. Men på den andre siden er det kunden selv som oppnår eventuell gevinst hvis forbruket reduseres under topplasttimene. Responsen fra kunder med 6

12 Trondheim Energi Kraftsalgs kraftprodukt FMR er et godt eksempel på at kombinasjonen av informasjon og prissignal kan motivere husholdningskunder til reduksjon av elektrisitet i en begrenset periode. Dette viser at det er mulig å gjennomføre tiltak som fremmer sluttbrukers evne og mulighet til å ta tak i eget forbruk. Det er viktig at flest mulig sluttbrukere har Elspotrelaterte kraftprodukt da spotprisen best avspeiler aktuell kraftsituasjon [7]. I et pilotprosjekt utført av Trondheim Energi Kraftsalg reduserte sluttbrukere med FMR forbruket sitt med 24,5% i 1. Kvartal I samme periode økte forbruket ti sluttbrukere med standard variabel pris og spotpris med henholdsvis 7,7% og 10,4%. Dette viser at det er potensialet i FMR [1]. 7

13 5 Nytten av å redusere lasttopper Siden det er underskudd på kraft i Midt-Norge er det valgt å se på situasjonen i denne delen spesielt og i mindre grad resten av landet. I de følgende avsnitt skal karakteristiske trekk ved kraftsituasjonen i Midt-Norge belyses for å se hvordan AMS kan redusere lasttoppene. De siste årene har forbruket av elektrisk energi i Midt-Norge økt betraktelig. Økt industriforbruk, med Hydros aluminiumsfabrikk på Sunndalsøra og Norske Shells gassterminal Ormen Lange-feltet på Aukra er de viktigste bidragsyterne. [7] Dette har gjort at det er et underskudd på elektrisk energi i Midt-Norge, noe som kommer tydelig frem av tabell 1, som er hentet fra et arbeidsnotat fra SINTEF Energiforkning [7]. Denne refererer til Statnetts egne kraftprognoser over kraftbalansen i Midt-Norge for normalår og tørrår. Tabell 1: Fra arbeidsnotatet Kan fleksibilitet i forbruk bidra til å redusere kraftkrisen Fra denne tabellen er det tydelig at det er underskudd både på elektrisk energi som produseres i regionen og den totale innføringskapasiteten til overføringsnettet inn og ut av Midt-Norge. Det kommer klart frem av tabellen at situasjonen ikke vil bedres i nærmeste fremtid, men med 400 kv-ledningen Fardal-Ørskog vil situasjonen bedre seg betydelig. [7] Når denne rapporten skrives er det siste oppdatering om ledningen Fardal-Ørskog at denne ikke kommer til å være ferdig i 2015 [22]. Dette innebærer at de mest kritiske årene er frem til denne ledningen er på plass. Med dagens situasjon er det viktig at man prøver å utnytte reguleringspotensialet som ligger i fleksibelt forbruk. [7] Den viktigste samfunnsøkonomiske nytten ligger i reduksjon av forbruk under topplasttimene, noe som resulterer i lavere pris på elektrisk energi i de samme timene. Dette kan gjennomføres ved innføring av AMS og to veis kommunikasjon (2VK) med styring av varmtvannstanker [1]. De viktigste fordelene for nettselskap som innfører AMS er knyttet til reduserte tapskostnader fordi forbruket flyttes fra topplasttimene. Dette kan i enkelte områder igjen resultere i at nettselskap kan utsette investeringer i nye overføringslinjer og kostnaden ved vedlikehold av det 8

14 eksisterende nettet. Selv om elektrisk kraftproduksjon foregår nesten uten utslipp av CO2 i Norge, er det ut fra et miljøhensyn spesielt viktig å unngå å starte de flyttbare gasskraftverkene på Tjeldbergodden og Nyhamna i Møre og Romsdal, som vil ha CO2-utslipp på mer enn 0,68 tonn/mwh [8]. Ved innføring av AMS og styring av varmtvannstanker vil belastningen på distribusjonsnettet i Midt-Norge kunne reduseres betraktelig. Dette kan bli veldig viktig for den midt-norske regionen i fremtiden da distribusjonsnettet i regionen belastes hardt. Faren for at feil skal oppstå er derfor større enn for de andre kraftregionene i Norden. Statnetts viktigste oppgave er å sørge for at alle forbrukere i Norge har tilgang på elektrisk energi. Statnett opprettholder forsyningssikkerheten ved å ha gasskraftverkene i Møre og Romsdal som resservekraft [8]. I følge konsesjonsvilkårene pålagt Statnett av NVE for driften av gasskraftverkene, kan disse kun startes opp i en Svært Anstrengt KraftSituasjon (SAKS). En SAKS-situasjon oppstår når sannsynligheten for strømrasjonering er større enn 50%, og for å kunne starte opp reservekraftverkene ved en SAKS-situasjon må NVE godkjenne oppstart av reservekraftverkene. Som nevnt tidligere er det i regionen ikke nok elektrisk energi i årene som kommer, noe som øker sannsynligheten for at gasskraftverkene må startes [8]. Sannsynligheten for at gasskraftverkene på Tjeldbergodden og Nyhamna må startes kan reduseres ved at AMS og toveis kommunikasjon brukes aktivt. Ved aktiv bruk av AMS kan man oppnå en reduksjon av lasttoppene i regionen og på den måten redusere sannsynligheten for strømrasjonering og utkobling av deler av distribusjonsnettet [8]. 9

15 6 Automatisk av/på-slåing av lavprioritert strøm Som virkemiddel for å redusere belastningstopper er det gjort pilotforsøk med automatisk styring av lavprioritert strøm og elektriske komponenter med mulighet for energilagring. Ved disse pilotene er det i hovedsak fokusert på styring av varmvannsanlegg og varmtvannsbereder, men kundene har også i noen tilfeller hatt mulighet for tilleggsfunksjoner. I piloten til BKK, i Sparresgata, ble det mellom annet tilbudt kunden lysstyring og varmestyring gjennom en sentral server. Disse tilleggsfunksjonene er ikke direkte rettet mot reduksjon av lasttopper, men mot en reduksjon av kundens generelle energiforbruk (ENØK-tiltak). Malvik E-verk gjennomførte en pilot i perioden mai 06 april 07. Der ble varmtvannsberedere og i noen tilfeller varmekabler og vannbåren varme regulert ved hjelp av rel via kommunikasjonsterminalen på måleren. Fjernstyring ga i snitt en lastreduksjon på 1 kwh/h for kunder med varmtvannstank og 2,5 kwh/h for kunder med vannbåren varme. Tidligere pilotprosjekt har vist en reduksjon for kunder med varmtvannstank til 0,5 kwh/h [9]. At en har en større reduksjon av forbruk ved Malvik-piloten kan bety at kundene har gjort ytterligere tiltak for å redusere forbruket under topplast. Under forsøksperioden deltok 41 husstander. Av disse fikk to høyere nettregning på årsbasis sammenlignet med samme periode året før. Det ble brukt CPP-tariff der en la på et kapasitetsledd under høylasttimer. Sammenlignet med kunder uten laststyring og normal tariff viste det seg derimot at flere av kundene som deltok i piloten hadde tapt økonomisk. Dette kommer av at tariffen som ble brukt under piloten ikke ble riktig beregnet i tillegg til at noen av kundene har et forbruk som er høyere enn normalen under topplasttimene om ettermiddagen. En spørreundersøkelse utført i forbindelse med avslutning av Malvik-piloten viser at 90 % av kundene syns utkobling er helt greit så lenge det ikke går på bekostning av egen komfort. I spørreundersøkelsen vår (A.3) var det en mye lavere andel, 55%, som var villige til å godta inn- og utkobling av varmtvannstanken. Dersom en sammeligner resultatene fra spørreundersøkelsene ser en at det er større skepsis til styring av lavprioritert strøm hos de forbrukere som ikke har prøvd det i praksis. I Malvik-forsøket ble det sendt over signal om inn/utkobling. Det ble registrert ett tilfelle av nedgang i temperatur på tappevann. Dette skjedde på grunn av en feil i høyspentnettet noe som gjorde at kunden var strømløs da signal om innkobling ble sendt [1]. Det kan nevnes at det ved flere anledninger i februar 2007 var flaskehals mellom prisområde Sør-Norge (NO1) og Sverige (S). Dette medførte at prisforskjellen mellom områdene i perioder var oppe i 1,5 kr/kwh. I en rapport fra SINTEF [1] nevnes det at dersom halvparten av Norges husstander (ca. 1 million) hadde hatt AMS med styring av varmtvannstanker installert ville det bidratt med en reduksjon av forbruket med ca. 600 MWh/h. Dette kunne utlignet prisforskjeller mellom de ulike prisområdene, som for eksempel den 6. februar 2007 mellom klokka 17 og 18. Da ville en reduksjon på 850 MWh/h for hele Norden utenom prisområde NO1 gitt en utligning av prisdifferansen på 1kr/kWh. Tilsvarende vil en reduksjon på 550 MWh/h 10

16 den 9. februar 2007 mellom 8 og 9 fjernet differansen på 0,73 kr/kwh [1]. 6.1 Legionella i varmtvannstank Det ble gjennomført en spørreundersøkelse i forbindelse med dette prosjektet der et av spørsmålene gikk på laststyring av varmtvannstank som tiltak for lastflytting. Frykt og usikkerhet for utvikling av legionella i varmtvannsanlegget ble da et tema som dukket opp under perioden spørreundersøkelsen pågikk. Dersom en skal ha en helsemessig sikker styring av varmtvannsberederen må en kunne sikre at punktene i vedlegg (A.1) blir fulgt. Dette kan sikres ved at en implementerer en tilbakekobling av temperaturen i bereder til styringsanlegget med tilhørende logikk som sikrer at overnevnte punkt blir opprettholdt. Dette vil også i noen tilfeller kunne føre til en sikrere vannforsyning en dagens termostater [1, 2]. 11

17 7 Personvern i AMS 7.1 Hva blir lagret? For få fullt utbytte av AMS, må måleverdiene som samles inn lagres og gjøres tilgjengelig for sluttbrukeren. I høringsdokumentet [2] fra februar 2011 foreslår NVE at ansvar for lagring av måleverdier skal ligge hos nettselskapene, siden disse er ansvarlig for innhentingen. NVE foreslår videre at man skal lagre så detaljerte verdier at man kan hente ut tall for time-, månedog årsverdier for forbruk. 7.2 Hvor lenge blir det lagret? For timesverdiene er anbefaling fra NVE at disse skal lagres minimum 3 måneder, og maksimalt 15 måneder. Den nedre grensen er beregnet ut fra behovet i forbindelse med fakturering, der NVE anslår at man trenger tre måneder med timesverdier for å kunne fakturere på månedsbasis, som normalt er det korteste faktureringsintervallet. Den øvre grensen er satt med hensyns til at nettselskaper skal kunne beregne sine egne lastprofiler, noe som krever timemålinger fra en periode på minimum ett år. Månedsverdier er anbefalt lagret i tre år, slik at de kan benyttes til se sesongvariasjoner i strømforbruket. I forbindelse med energimerking av hus er det nødvendig med informasjon om årlig forbruk for de tre siste årene. NVE har derfor anbefalt at også årsverdiene lagres i tre år [12]. 7.3 Hvilke lover gjelder for denne informasjonen? Måleverdier knyttet opp mot enkeltpersoner faller inn under kategorien personopplysninger, jamfør personopplysningsloven. Det vil si at nettselskapet, og andre som får tilgang på dataen, vil klassifiseres som behandlingsansvarlige i henhold til personopplysningsloven. Dette vil igjen si at det vil være lovstridig å oppbevare måleverdiene lengre enn det som er nødvendig for å oppnå hensikten med innsamlingen. Hvis nettselskapene ønsker å oppbevare verdiene lengre enn dette, for eksempel hvis de ønsker å benytte tallene for å generere statistikk, har de mulighet til dette, forutsatt at verdiene anonymiseres, dvs at de ikke lengre kan kobles opp mot enkeltpersoner [12]. Datatilsynet har, i forbindelse med NVEs høringsdokument [2], laget en veileder som forklarer hvilke lover som gjelder for lagring av data i forbindelse med AMS. Der går det blant annet frem at nettselskapet plikter å sikre måledataens konfidensialitet og integritet i henhold til 2 av personopplysningsforskriften [13]. 12

18 7.4 Betraktes denne informasjonen som sensitiv? Selv uten AMS er informasjon om strømforbruk et verdifult hjelpemiddel i politietterforskning og straffesaker, og da særlig i forbindelse med hjemmebrenning eller dyrking av cannabis. Et eksempel på dette er straffesaken mot Robert Scott Plant i 1993 [14], da kanadisk politi benyttet strømforbruk som et ledd i etterforskningen. AMS vil også potensielt kunne fortelle når beboerne slår på lys, lager mat eller drar hjemmefra [15]. I verste fall kan man se for seg at slik informasjon kan bli utnyttet av kriminelle i forbindelse med innbrudd og lignende. I spørreundersøkelsen som ble gjennomført i forbindelse med dette prosjektet svarte 74% av de spurte at de ikke anså det som problematisk at nettselskapet hadde oversikt over strømforbruket deres fra time til time, mens 11% var usikre. Flertallet av de spurte svarte også at de ikke var bekymret for at uvedkommende skulle få tilgang til informasjon om deres strømforbruk. Dette tyder på at informasjonssikkerheten rundt AMS ikke er noe den gjennomsnittlige forbruker er spesielt bekymret for. Uavhengig av om dette skyldes manglende kunnskap om AMS, eller en veloverveid holdning, er det lite hensiktmessig å vie dette emnet for mye oppmerksomhet i kommunikasjonen med forbrukerene. 13

19 8 Samfunnsnytte AMS vil over tid gi gevinster for hele kraftsystemet, gjennom et mer effektivt kraftmarked og en bedre utnyttelse av ressursene [2]. 8.1 Effektivisering Et av hovedmålene med innføringen av AMS er å effektivisere avregningen. I praksis innebærer dette å konkretisere hvilke minstekrav som skal gjelde for hovedfunksjonaliteten knyttet til AMS, dvs. automatisk avlesning av strømforbruk, innsamling av data og avregning [2]. Innføring av AMS vil medføre omfattende endringer av arbeidsprosesser og systemer, som over tid vil få innvirkning på nettselskapene. Det endres i hovedsak fra manuelle til automatiserte prosesser. Noen av dagens manuelle prosesser er innsamling av måleverdier, kvalitetssikring, bearbeiding, fakturautsendelse, arbeidsordrehåndtering, oppfølging av utført arbeid, kundekommunikasjon, overvåking og feilforebygging av strømnettet, hendelseshåndtering og alarmer [16]. Dette betyr for eksempel at fakturaer sendes automatisk ut til forbrukeren ved angitte tidspunkt. Spørreundersøkelsen (se vedlegg A.3) viser at lettere måleravlesing i seg selv ikke er en faktor som gjør at kunden lettere vil akseptere AMS. Derimot vil lettere måleravlesing føre til større bevistgjøring av eget forbruk som igjen kan føre til redusert strømforbruk. Slik kan lettere måleravlesing indirekte føre til økonomiske gevinster. Derimot vil lettere tilgang på måleverdier føre til større bevistgjøring av eget forbruk, som igjen kan føre til redusert strømforbruk. Ved dagens avregningsmetoder vil to forbrukere med samme månedsforbruk bli fakturert likt, selv om den ene har et normalt forbrukt og den andre sparer strøm i de dyre periodene av døgnet. Ved AMS og timesavlesing vil kunden til enhver tid betale for sitt forbruk når det blir forbrukt. Således vil han som flytter sitt forbruk bort fra de dyre periodene også tjene økonomisk selv om det faktiske forbruket på månedsbasis er det samme. 8.2 Etterspørsel etter ny type arbeidskraft Innføringen av AMS vil føre til omveltning av hva slags type arbeidsoppgaver som skal utføres i kraftbransjen. BKK [16] forteller at teknologi, automatisering av oppgaver, digitalisering, endrede arbeidsprosesser og kundekrav, samt fremtidig drift medfører at det må tilføres ny, og utvikle eksisterende kompetanse. Dette vil medføre at ansatte som tidligere for eksempel har arbeidet med fakturering må omskoleres eller erstattes av arbeidere med utdannelse innen IT. En overgang til automatikk setter andre krav til IT-systemer og etterspørsel etter høyere utdannelse vil øke. 14

20 8.3 Redusert fare for utkobling av nettet BKK mener at driften av nettet vil bli mer effektiv og forutsigbart ved innføringen av AMS [16]. AMS vil gi nettselskapene helt nye muligheter enn det de har i dag. De får blant annet mulighet til å være i forkant av driftshendelser. Muligheten til å overvåke nettet gjør at nettselskapene kan reagere på et tidligere tidspunkt enn i dag. Nettselskapene kan lese av den enkelte kundes forbruk og beregne lasten på transformatorstasjoner og kabler. Dermed kan de i forkant se om det er deler av nettet som er utsatt for overbelastning. En mulighet er da å lage avtaler med enkeltkunder om utkobling for å beskytte de øvrige kundene, ved for eksempel kortere nedetid. Dette kan forhindre en utkobling eller føre til at skadeomfanget ved et uhell blir mindre. Samfunnstapet ved en utkobling er ekstremt høyt. Kostnader for ikke levert energi (KILE) var i 2009 ca 420 mill NOK. [23] En reduksjon av nedetid vil derfor gi store samfunnsøkonomiske gevinster. Sannsynligheten for overbelastning vil ved innføring av AMS reduseres [7], fordi reduksjon og omfordeling av energiforbruket vil gjøre at nettet i mindre grad opplever utfordringer med for liten overføringskapasitet. 8.4 Tilleggstjenester Tilleggstjenester er noe nettselskapene vil introdusere etter hvert som kundene har tatt i bruk AMS. Omfanget av tilleggstjenester er derfor foreløpig ganske usikkert [2]. BKK har følgende synspunkt: Innføring av AMS vil gi BKK mulighet til å utvikle vesentlig bedre og mer attraktive kundeløsninger, og informasjonen fra AMS-systemet kan brukes til å forenkle kundedialogen. I tillegg vil vi gjennom AMS kunne tilrettelegge for nye og fremtidsrettede kommersielle verdiøkende tjenester [16]. Aktuelle tjenester som kan komme er alarm- og sikkerhetstjenester. Den kan også utnyttes til å vise forbruk av vann, fjernvarme og gass [6]. Disse tjenestene vil gi kundene flerbruksløsninger og et helhetlig produkt som gir en netto nytteverdi. 8.5 Prisreduksjon for forbrukere I forbindelse med dette prosjektet gjennomførte vi en spørreundersøkelse (se vedlegg A.3) rundt privatpersoners synspunkter på AMS og strømsparing. Denne undersøkelsen indikerte blant annet at pris er en viktigere motivasjonsfaktor enn miljøhensyn når det gjelder å få forbrukere til å spare strøm. I pilotene [1] Sintef utførte var også pris benyttet som insentiv for å manipulere strømforbruk. Det er derfor viktig å huske at det å installere en Avansert Strømmåler i seg selv ikke medfører noen reduksjon i verken forbruk eller strømregning. Selv om AMS medfører så omfattende endringer at det er vanskelig å forutsi det fremtidige løpet, er det allerede nå klart at resultatet vil avhenge av hvordan forbrukeren benytter seg av den informasjonen og de mulighetene som AMS tilbyr [18]. Forbrukeren har med andre ord svært begrenset nytte av en AMS-måler i huset sitt, hvis den ikke blir gjort fortalt hvordan den kan benyttes. Siden nettselskaper er interessert 15

21 i å redusere lasttopper, og i prinsippet kun har prismodellen som verktøy for å gjøre dette, er det altså til både nettselskapets og forbrukerens beste at forbrukeren får god informasjon om hva den kan gjøre for å endre forbruket sitt, og dermed spare penger. 8.6 Kostnader for kunden Installasjon og innkjøp av utstyr vil måtte dekkes av kundene [2]. Dette vil i hovedsak gjøres ved økt nettleie. Økningen er fortsatt usikker [19], men er anslått til omlag 380 kr per år per husholdningskunde. Et alternativ til at sluttbruker må ta kostnaden direkte er at nettselskapet tilbyr subsidierte avtaler mot at kunden binder seg til selskapet over en viss periode, på samme måte som at teleselskap subsidierer mobiltelefoner. For noen målepunkter vil det i tillegg være behov for å bygge om sikringsskapet for å få plass til ny måler. I utgangspunktet er sikringsskapet kundens eiendom og det er derfor også kunden som må ta kostnadene ved ombygging. Nettselskapet har ansvar for måleren og har derfor ansvar for å finne passende målere. Kunden vil se på dette som en stor belastning dersom han blir pålagt dette, derfor bør netteselskapet vri dette til noe positivt. Det kan for eksempel fokuseres på at alle sikringsskap bør skiftes ut etter et visst antall år på grunn av brannfare og at det er eierens ansvar at skapet er i forskriftsmessig stand [20]. 8.7 Presentasjon av informasjon Smarte målere er et produkt alle husholdninger skal klare å bruke. Det er derfor viktig at et produkt som dette er lett å bruke. En god presentasjon av essensiell informasjon som er lett å forstå er viktig. Sluttbrukernes ønske om hvordan informasjonen skal presenteres vil variere. For mange vil det være mest hensiktsmessig at informasjon hentes inn til ulike informasjonsmedier som allerede er tilgjengelig i huset. Eksempler på dette er PC-er og mobiltelefoner. NVE foreslår [2] at det skal være mulig å tilknytte et sentralt plassert display til AMS som kan presentere informasjon om energiforbruk, kraftpriser, nettariffer og totalkostnader som følge av forbruket. Det foreslås også at nettselskapet skal tilby separat display dersom sluttbruker ønsker dette. Da økonomisk gevinst er en viktig motivasjonsfaktor for sluttbruker må en i størst mulig grad fokusere på løsninger som ikke pålegger kunden ekstrakostnader. Vil derfor foreslå å utvikle/bruke eksisterende teknologi til formidling av relevant informasjon til kunden. Forslag til hva som kan erstatte et dedikert display, som nevnt over, kan være mobiltelefoner, datamaskiner og fjernsyn. 16

22 9 Medias betydning ved endring av husholdningers forbruk Husholdninger handler etter den kunnskapen de har. Dersom man vet konsekvensene av sine handlinger er det lettere å gjøre de rette valgene. Den informasjonskanalen som har størst påvirkning i Norge er massemedia. Siden media dekker stort sett hele befolkningen [17], er det viktig for nettselskapene å utnytte denne kanalen til å spre sitt budskap om forbruk og AMS. Det er også viktig at denne kanalen blir brukt på en god måte, slik at nettselskapets omdømme ikke svekkes. Man har tidligere sett at dekning i media har påvirket folks energiforbruk [1]. Det var spesielt stor oppmerksomhet i media rettet mot kraftsituasjonen vinteren 2002/2003. Da ble kraftsituasjonen opplevd som svært anstrengt [21], magasinnivåene var lave og strømprisen høy. På dette tidspunktet var det mye fokus på forbruk og sparing. Det har blitt vist at stort mediefokus kan ha tre virkninger; leverandørskifte, kraftkontraktskifte og/eller forbruksendring [1]. Det er det siste punktet som er relevant for denne oppgaven. Etter mye medieomtale vinteren 2002/2003 gikk forbruket ned. Dette viser at media gjør folk oppmerksomme og kan føre til midlertidige endringer av forbruk og vaner. Det er denne egenskapen nettselskapene bør utnytte. Som nevnt tidligere er pris en viktig motivasjonsfaktor for folk flest, og derfor er strømprisen et interessant tema. Å benytte denne interessen for å nå ut til sine kunder, kan være et steg på veien for å overbevise folket om at innføring av AMS er det rette. Dersom man klarer å få med media på å lage TV-innslag og avisartikler som forklarer kraftsituasjonen i dag og hva som kan bli konsekvensene, kan dette motivere folk til å endre sine vaner og bli mer positive ovenfor AMS. Et forslag er å legge inn egne kraftnyheter i forbindelse med nyhetene på samme måte som værmelding. Det er viktig å ta utgangspunkt i at den vanlige mannen i gata har lite eller ingen kunnskap på dette området. Å vise hva hver og en kan gjøre for å bidra til å redusere lasttopper og samtidig vise nytten av innføring av AMS er et godt utgangspunkt for å se resultater. Media har en tendens til å fokusere på negative situasjoner fremfor positive. Stort fokus på kraftkrise og høye strømpriser kan ødelegge energibransjens omdømme [1]. Derfor er det viktig at bruken av media blir gjort på rett måte, slik at husholdninger blir motivert og ikke demotivert og skeptiske. Det er svært viktig å komme raskt i gang med informeringen om AMS, siden installeringen mest sannsynlig starter allerede i 2013 i Midt- Norge. På grunn av den lave kunnskapen folk innehar på dette området er konklusjonen at massemedia er et godt hjelpemiddel for nettselskapene for å få forbrukeren med på laget ved innføring av AMS. 17

23 10 Våre anbefalinger Ved innføring av AMS må den fysiske måleren hos forbrukeren skiftes ut. Kostnaden for denne oppgraderingen kommer etter dagens modell til å bli belastet forbrukeren gjennom økt nettleie. Nettselskapene vil kunne miste tillit gjennom å skjule dette for forbrukeren, noe som gjør det viktig å være åpen om denne kostnaden. En kan heller fokusere på de potensielle gevinstene man kan oppnå gjennom bruk av AMS. For at det skal være mulig å styre forbruket er man avhengig av at forbrukerne har avtaler og prismodeller som gir kort responstid, og man må derfor reklamere for og oppmuntre til bruk av slike. Eksempler på dette er avtale om mulighet for utkobling av varmtvannstank og spotprisrelaterte prisregimer, der risikoen forbundet med svingninger i spotprisen i størst mulig grad overføres til forbrukeren. Strømforbruket er nært knyttet opp mot aktiviteten i en bostand, og informasjon om strømforbruk kan derfor avsløre potensielt intime detaljer om personers privatliv. Datatilsynet har laget retningslinjer på hvordan og hvor lenge denne informasjonen skal lagres, og hvilket nivå av sikkerhet som kreves. Dette er selvfølgelig et viktig fokusområde internt i nettselskapet, men vår undersøkelser tilsier at dette ikke er noe man bør fokusere på i kommunikasjonen ut mot forbrukere. Nettselskapet bør også trekke frem at automatisk måleravlesning gir raskere og mer nøyaktig avregning av strømforbruket. Man betaler for det strømmen koster når man bruker den. Man vil dermed ikke straffes for å ha høyt forbruk i februar dersom prisen var høy i januar. I tillegg kan man vise til at forbrukeren får større frihet til å velge prisavtaler som passer til den enkeltes forbruk. For at forbrukerene skal ha et bevisst forhold til eget strømforbruk, bør man helst installere godt synlige display koblet opp mot AMS-måleren. Man bør derfor informere forbrukeren om mulighet for slikt utstyr, og oppmuntre til anskaffelse. Siden dedikerte display kan virke som en urimelig investering, kan det også være lurt å fokusere på muligheten for å benytte eksisterende hjelpemidler som mobiltelefoner og datamaskiner til å holde oversikt over forbruket Undersøkelser har vist at økt mediafokus på høye kraftpriser kan føre til forbruksendringer. Vi tror derfor at det vil være hensiktmessig å benytte seg av pressemeldinger, reklame og informasjonskampanjer for å øke forbrukerens bevissthet på eget forbruk. 18

24 11 Oppsummering I denne rapporten er det lagt vekt på å vise nettselskapene hvordan disse bør gå frem for å informere sluttbruker i forbindelse med innføring av Avanserte Måle- og Styresystem (AMS) i sine husstander. Siden kundene blir pålagt AMS er det derfor viktig å kunne motivere slik at en ikke skaper unødvendig skepsis og mistillit til nettselskapene. Den mest effektive motivasjonsfaktoren for sluttbruker er økonomisk gevinst. Endring av belastningsmønster vil gi økonomiske fordeler for sluttbruker. Endring av belastningsmønster, og dermed besparelse både for kunde og nettselskap, kan gjøres ved automatisk inn/utkobling av lavprioritert strøm. I forbindelse med innføring av AMS og timesmåling vil store datamengder måtte samles inn. Dette er sensitiv informasjon og må lagres jamfør personopplysningsloven. Over tid vil AMS gi gevinster i form av bedre utnyttelse av kraftressurser og et mer effektivt kraftmarked. Gjennom effektivisering av måleravlesninger og den direkte konsekvens av at sluttbruker blir fakturert for faktisk forbruk vil være med på å gi en bedre utnyttelse av både kraftmarkedet og kraftressursene i et område. Det er i dag liten kjennskap til AMS i den gjennomsnittlige norske husholdning. Ved å bruke media på en god måte kan man lettere få forbrukeren med på laget. 19

25 Referanser [13] Lovdata.no Personopplysningsforskriften. Nettside besøkt 23. mars [1] O. S. Grande, H. Sæle, G. Solem, SINTEF Energiforskning AS, Økt priselastisitet hos husholdningskunder. Kunderespons og endring i forbruksmønstre og pilottester, September [2] Norges vassdrags- og energidirektorat. Høringsdokument: Avanserte måle- og styringssystemer. Februar [3] Lovdata.no Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Nettside hentet 25. mars [4] Ivar Wangensteen. Power System Economics the Nordic Electricity Market. Tapir Akademiske Forlag, ISBN10: [5] Peter Fox-Penner Smart Power: Climate Change, the Smart Grid, and the Future of Electric Utilities. Island Press, April 2010 [6] Embriq Tilleggstjenester i forbindelse med AMS. Nettside besøkt 10. mars [7] O. S. Grande, H. Sæle, SINTEF Energiforskning AS. Kan fleksibilitet i forbruk bidra til å redusere kraftkrisen i Midt-Norge. Desember [8] Statnett Reservekraft. Nettside besøkt 25. mars [9] SINTEF Forbrukerfleksibilitet ved effektiv bruk av IKT Analyseresultater [10] Folkehelseinstituttet Forebygging av legionellasmitte, en veiledning.. Nettside besøkt 22. mars 2011 [11] Folkehelseinstitutttet Veileder legionellasmitte. ISSN (PDF), November 2001 [12] Datatilsynet Veileder for behandling av personopplysninger ved bruk av automatiske målesystemer i energisektoren. ISBN:

26 [14] Robert Scott Plant v. Her Majesty The Queen Nettside besøkt 10. mars 2011 [15] Øyvind Finstad, Dagens Næringsliv. Strømmåleren ser deg. Nettside besøkt 28. mars [16] Anne Mette Tuvin, Kommunikasjonsrådgiver BKK [17] John Solheim, Trine Syvertsen, Trond Smith-Meyer Norge massemedier. Nettside besøkt 3. mai [18] Bernard Neenan, Ross C. Hemphill. ob=articleurl& udi=b6 [19] Hanne Sæle, Forsker, SINTEF [20] fiberteknikk.nosikringskap. Nettside besøkt 3. mai [21] SINTEF Energi AS Kraftsituasjonen i Norge i Nettside besøkt 3. mai 2011 [22] NRK Distriktsnyheter Startar Ørskog-Fardal til sommaren. sogn og fjordane/ besøkt 25. mars Nettside [23] Norges Vassdrags- og energidirektorat Avbrotsstatistikk

27 A Vedlegg A.1 Legionella Legionella er en bakterie som først ble oppdaget på slutten av 1970-tallet i USA. Samtidig med oppdagelsen ble det klart at den finnes naturlig i våte miljøer i naturen. Den første pasienten i Norge ble diagnostisert med denne sykdommen i I perioden ble det registrert 0-4 smittede hvert år. I 2001 kom det første utbruddet, i Stavanger, med 28 smittede, hvorav 7 døde. Det andre utbruddet skjedde i Sarpsborg/Fredrikstad i I ettertid er man blitt oppmerksom på faren med legionella og det har blitt gjennomført landsdekkende tiltak for å hindre nye utbrudd. Det har de øvrige år vært relativt lavt antall personer diagnostisert med legionella. Bakterien trives best ved temperaturer mellom 20 og 45 C og formerer seg ikke ved temperaturer under 20 C. Ved temperaturer over 60 C får bakterien problemer med å overleve. Legionella er påvist i vann med temperatur mellom 5 og 63 C. Infeksjon skjer gjennom luftsmitte der en puster inn vanndamp/aerosoler som inneholder legionella og smitter ikke mellom mennesker. For å unngå vekst av legionella i varmtvannsanlegg har helsedirektoratet kommet med følgende veiledning i forhold til varmtvannsanlegg [2, 1]: Termostaten i varmtvannsberederen bør ikke ha innstilt temperatur under 65 C. Alt vannet i varmtvannsberederen skal varmes opp til minimum 65 C i minst en time hver dag. Temperaturen på utgående vann må ikke falle under 55 C i mer enn 20 minutter per dag. Dersom varmtvannsanlegget står uvirksomt i mer enn en uke må vannet varmes opp til minimum 65 C i minst en time i hele anlegget før det brukes. Referanser [1] Folkehelseinstituttet Forebygging av legionellasmitte, en veiledning. Nettside besøkt 22. mars 2011 [2] Folkehelseinstitutttet Veileder legionellasmitte. ISSN (PDF), November 2001

28 A.2 Brosjyre AMS Avansert måle- og styresystem Norges vassdrags-og energidirektorat har foreslått at 80% av hustandene i Norge skal ha AMS innen januar Hva er AMS, og hva betyr dette for deg?

29 Utrullingen av AMS gjør at den gamle strømmåleren din må byttes ut, og kostnadene vil bli lagt til nettleien din. Da er det naturlig å spørre seg hva man får igjen for dette. AMS er først og fremst et system for automatisk måleravlesning. Det vil si at nettselskapet kan lese av måleren din uten din hjelp, og at informasjon om endringer i strømprisen blir sendt direkte til huset ditt. Dette muliggjør en rekke nye tilleggstjenester og prisavtaler.i tillegg gjør det at måleravlesningen blir enklere og mer nøyaktig. Du slipper å lese av måleren din selv, og siden nettselskapet slipper å estimere forbruk, vil du aldri betale for mer strøm en du faktisk har brukt. Det blir også lettere og raskere å bytte strømleverandør, siden man kan gjøre opp strømregningen når som helst.

30 Spotprisen på strøm endrer seg fra time til time. Likevel betaler de fleste en fast pris for all strømmen de bruker i løpet av et kvartal. Med AMS kan nettselskapet lese av måleren din automatisk hver time. Det vil si at du kan velge prisavtaler der du betaler for det strømmen faktisk koster akkurat når du bruker den. Dermed kan du spare penger ved å redusere forbruket ditt i perioder med energiknapphet, og få billigere strøm i perioder med lavere trykk på nettet. AMS åpner for toveis kommunikasjon mellom strømmåleren din og nettselskapet. Det vil blant annet si at du kan få informasjon om strømprisen på et display i huset ditt. I tillegg kan du bruke mobilen eller internett til å få informasjon om strømprisen og forbruket ditt, og til og med bruke AMS-infrastrukturen til å fjernstyre huset ditt.

31 Har du tenkt på at varmtvannstanken din bruker strøm hele tiden, uavhengig av strømprisen, og selv om det til tider kan være mangel på strøm i regionen du bor i? Forsøk har vist at det er mulig å koble ut varmtvannstanken i privatboliger i perioder, uten at det påvirker dagliglivet eller komforten til beboerne. Med AMS får vi muligheten til å koble ut såkalt lavprioritert strøm, noe som først og fremst vil si varmtvannstanker, i perioder med energiknapphet. Dette vil si at du sparer strøm i nettopp de periodene hvor strømmen er dyrest, samtidig som du bidrar til å lette trykket på strømnettet.

32 A.3 Spørreundersøkelse I forbindelse med faget TET4850 EIT-Smarte Nett, våren 2011 gjennomførte gruppe 5 en spørreundersøkelse for å kartlegge hvilke holdninger og syn forbrukere hadde på AMS og strømsparing. I dette dokumentet finner du en vurdering av kvaliteten den innsamlede dataen, samt grafiske fremstillinger av noen av resultatene. A.3.1 Innhenting av data Undersøkelsen ble gjennomført ved at gruppen opprettet et elektronisk spørreskjema på internett, og la ut lenken til denne på det nettsiden Facebook. Gruppe 5 inviterte omlag 1000 venner og bekjente til å delta. Av disse var det 330 som gjennomførte undersøkelsen. A.3.2 Kvaliteten på datasettet Gruppe 5 består utelukkende av studenter, og deltakerne i spørreundersøkelsen er alle hentet fra kontaktnettet til disse studentene. I tillegg er det hovedsaklig personer som er brukere av nettstedet Facebook. Dette gjør at en overvekt av de spurte er studenter, noe som påvirker fordelingen av alder og bosituasjon. Hvordan dette påvirker undersøkelsen som helhet er vanskelig å si. Resultatene må derfor benyttes med forsiktighet, og tallene kan ikke uten videre sies å være representativt for den norske befolkningen generelt. A.3.3 Utvalgte resultater fra undersøkelsen Motivasjonsfaktorer for sparing Et viktig spørsmål når det gjelder bruk av AMS som et verktøy for å redusere lasttopper, er hvordan man skal motivere forbrukere til å selv ønske å flytte forbruket. Vi ønsket derfor å se hva som var sterkest som motivasjon av miljøhensyn og økonomi. Som vi kan se i resultatene, indikerer responsen fra undersøkelsen at økonomi er en sterkere motivasjonsfaktor enn miljø. Bevissthet på pris Av de spurte, svarte 88% at de sjekket prisnivået på sin kraftleverandør en gang i året eller sjeldnere. Dette kan tyde på at forbrukere per dags dato ikke føler det er nok å tjene på å aktivt bytte strømleverandør til at det er verdt innsatsen å søke etter alternativer og gjennomføre byttet. Aksept for fjernstyring av varmtvannstank Her ser vi at det er en større grad av skepsis enn for den automatiske måleravlesningen. Skepsisen avtar noe hvis det er gitt at man ikke merker noe til utkoblingen, men selv da har man kun 55% aksept for utkobling av varmtvannstank. Vi fant også at de unge deltakerne i større grad enn de eldre var forberedt på å akseptere fjernstyring.

33 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go A.3.4 Resultater fra spørreundersøkelsen 330 responses Summary See complete responses Kjønn Mann % Kvinne % Alder % % % % Over % Hvor i landet bor du? Sør - Norge 11 3% Øst - Norge 54 16% Vest - Norge 93 28% Midt - Norge % Nord- Norge 10 3% Sivilstatus Singel % Kjæreste 62 19% Samboer 97 29% Gift 26 8% https://spreadsheets.google.com/gfor 1/7

34 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go Bosituasjon Bokollektiv 95 29% Leilighet % Enebolig 46 14% Rekkehus 11 3% Other 9 3% Arbeidssituasjon Student % Arbeidsledig 5 2% Ansatt 92 28% Selvstendig næringsdrivende 8 2% Other 8 2% Fullført utdannelse Grunnskole 7 2% Videregående % Bachelorgrad 98 30% Mastergrad 30 9% Høyere utdannelse 17 5% I hvor stor grad er du villig til å endre strømvanene dine dersom det medfører lavere strømregning? 1 - Ikke i det hele tatt 7 2% % % % 5 - I stor grad 74 22% Ikke i det hele tatt I stor grad I hvor stor grad vil det å spare miljøet motivere deg til å endre strømvanene dine? 1 - Ikke i det hele tatt 27 8% % https://spreadsheets.google.com/gfor 2/7

35 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go % % 5 - I stor grad 39 12% Ikke i det hele tatt I stor grad I hvor stor grad vil lettere måleravlesning motivere deg til å endre strømvanene dine? 1 - Ikke i det hele tatt 60 18% % % % 5 - I stor grad 48 15% Ikke i det hele tatt I stor grad Hvor ofte sjekker du prisnivået på din kraftleverandør opp mot andre leverandører? Daglig 0 0% Ukentlig 5 2% Månedlig 33 10% Årlig 97 29% Sjeldnere % Hvor mange ganger har du byttet kraftleverandør de siste to årene? Har ikke byttet % % % 3 5 2% 4 1 0% 5 0 0% Flere 1 0% Hvis du har byttet leverandør de siste to årene. Hvorfor har du byttet? Kundeservice 10 9% Pris 84 74% https://spreadsheets.google.com/gfor 3/7

36 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go Selskapets rykte 7 6% Lokal tilhørighet 22 19% Selskapets miljøprofil 4 4% Other 18 16% People may select more than one checkbox, so percentages may add up to more than 100%. Hvis du ikke har byttet leverandør de siste to årene. Hvorfor har du ikke byttet? Kundeservice 6 3% Pris 27 12% Selskapets rykte 6 3% Lokal tilhørighet 33 15% Selskapets miljøprofil 1 0% Har ikke vurdert andre alternativer % Other 46 21% People may select more than one checkbox, so percentages may add up to more than 100%. I løpet av 2016 vil det mest sannsynlig være installert Smarte Målere i alle huststander i Norge. Disse målerne leser av strømmen en gang i timen og rapporterer tallet tilbake til nettselskapet. Denne informasjonen vil bli lagret hos nettselskapet, blant annet til bruk ved fakturering. Anser du det som problematisk at nettselskapet har oversikt over ditt strømforbruk fra time til time? Ja 52 16% Nei % Vet ikke 35 11% I hvor stor grad er du bekymret for at nettselskapet videreselger informasjon om ditt strømforbruk? F. eks. til markedsføringsbyråer? 1 - Ikke bekymret % % % % 5 - Svært bekymret 32 10% https://spreadsheets.google.com/gfor 4/7

37 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go Ikke bekymret Svært bekymret I hvor stor grad er du bekymret for at uvedkommende skal få tilgang til informasjon om ditt strømforbruk? 1 - Ikke bekymret % % % % 5 - Svært bekymret 25 8% Ikke bekymret Svært bekymret I hvor stor grad føler du at privatlivet blir krenket av at nettselskapet har detaljert informasjon om ditt strømforbruk? 1 - Ikke i det hele tatt % % % % 5 - I stor grad 27 8% Ikke i det hele tatt I stor grad I dag er det et problem at strømnettet i Norge i perioder har veldig høy belastning. Dette sliter på nettet, og presser opp strømprisen. Ved innføring av AMS er det krav om at de smarte målerne i husholdningene skal ha en bryterfunksjon, som gir nettselskapene mulighet til å koble ut utvalgte kretser i husholdninger i rasjoneringstimer. Dette gjelder f.eks. varmtvannstanker og varmekabler. Dette er ting som man kan skru av i noen timer uten at beboere merker noe særlig til det. Hvis man for eksempel kobler ut varmtvannstanken til nok husstander samtidig, vil dette kunne bidra til å senke trykket på strømnettet i perioder med høy belastning. Ville du vært villig til å la nettselskapet koble ut varmtvannstanken din ved hjelp av fjernstyring? Ja 95 29% Nei % Vet ikke 49 15% https://spreadsheets.google.com/gfor 5/7

38 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go Ville du vært villig til å la nettselskapet koble ut varmtvannstanken din ved hjelp av fjernstyring, hvis du ikke merket noe til det? Ja % Nei % Vet ikke 35 11% Ville du vært villig til å la nettselskapet fjernstyre andre elektriske artikler? Ja 43 13% Nei % Vet ikke 78 24% Ville du vært villig til å la nettselskapet fjernstyre andre elektriske artikler, hvis du ikke merket noe til det? Ja % Nei % Vet ikke 51 15% AMS står for avanserte målesystem. For å dra nytte av AMS, må strømmåleren i husholdningen din byttes ut med en Smart måler. Det er bestemt at alle husholdninger i Norge skal ha Smarte målere innen Smarte målere leser av strømmåleren din automatisk en gang i timen, og sender denne informasjonen til nettselskapet. Dette betyr at du slipper å lese av og sende inn målerverdien selv, slik det er vanlig å gjøre i dag. I tillegg vil du som forbruker ha mulighet til å kjøpe strøm til spotpris, dvs en pris som varierer fra time til time. Dette betyr at du kan spare penger ved å flytte forbruket ditt til tidspunkt med lavere pris. Ved å flytte forbruket ditt vekk fra perioder med høy belastning vil du bl. a. bidra til mindre CO2-utslipp og mindre behov for utbygging av kraftlinjer. Tror du at innføringen av AMS være en fordel eller en belastningen for deg som forbruker? Fordel % Belastning 40 12% Vet ikke 90 27% https://spreadsheets.google.com/gfor 6/7

39 Edit form - [ Spørreundersøkelse ] - Go Tror du at husholdningen din vil spare penger på innføringen av AMS? Ja % Nei, jeg tror jeg vil tape på det 20 6% Nei, jeg tror ikke det kommer til å ha noe å si økonomisk % Vet ikke 66 20% Hvis ja, hvor mye tror du at husholdningen din vil spare i året på innføringen av AMS? 0-100kr 27 8% kr 4 1% kr 27 8% kr 42 13% kr 39 12% kr 2 1% Over kr 0 0% Vet ikke % I hvor stor grad er du villig til å forandre forbruket ditt, for eksempel ved å flytte middagslagingen fra til et annet tidspunkt? 1 - Ikke i det hele tatt % % % % 5 - I stor grad 17 5% Ikke i det hele tatt I stor grad Number of daily responses https://spreadsheets.google.com/gfor 7/7

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper

Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Innføring av Avanserte måle- og styresystem(ams) Informasjonsanbefaling til nettselskap om AMS og hvordan bidra til å redusere lasttopper Problemstilling Gi en anbefaling til nettselskaper om hvordan de

Detaljer

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk

Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Norske erfaringer med fleksibelt forbruk Høring Energipolitiske Udvalg, Folketinget, København 26/02-09 Ove S. Grande ove.s.grande@sintef.no 1 Det Energipolitiske Udvalg EPU alm. del - Bilag 189 Offentligt

Detaljer

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet

Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Innføring av nye strømmålesystemer i kraftmarkedet Politisk rådgiver Geir Pollestad Elmåledagene, Oslo 14. november 2007 Global utvikling: Utfordringer i energisektoren - Økende energiforbruk - Avhengighet

Detaljer

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss?

Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? Automatiske strøm-målere, også kalt «smart meter» eller AMS, hvorfor får vi dem, skaper de helseplager og hvordan kan vi beskytte oss? AMS kurs 07. november 2015 Jostein Ravndal - www.emf-consult.com 1

Detaljer

Toveiskommunikasjon hype eller nytte

Toveiskommunikasjon hype eller nytte Toveiskommunikasjon hype eller nytte Markedskonferansen 2003 Ove S. Grande Hype??? Internett søk ga følgende resultat: Brukes ofte om visjonære (hyperaktive).com-satsninger En/noe som lover mer enn den

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: 200701944 Vår ref.: 2009/100 MAB JAPF 478.1 Dato: 12.02.2009 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS)

Detaljer

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no

Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Hvilken holdning har strømkundene til automatisk måleravlesning? eva.fosby.livgard@tns-gallup.no Automatisk måleravlesning AMR 2VK Toveiskommunikasjon Automatic Meter Reading AMS Avanserte måleravlesningssystemer

Detaljer

Miljømessige gevinster ved AMS

Miljømessige gevinster ved AMS Norges Energidager 2011-13. oktober 2011 Miljømessige gevinster ved AMS Hanne Sæle (Hanne.Saele@sintef.no) Wall-e: Teknologi med miljøfokus 1 Agenda AMS og Fremtidens nett (SmartGrid) Husholdningskundens

Detaljer

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere.

Høring om endring i forskrift om krav til elektrisitetsmålere. 1 HOVEDINNHOLDET I FORSLAGET Justervesenet sender med dette forslag til endring i forskrift 28.desember 2007 nr. 1753 om krav til elektrisitetsmålere (el-målerforskriften) på høring. Endringer i elmålerforskriften

Detaljer

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift

AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift AMS - funksjonskrav og nytteverdi oppsummering av høring og fastsettelse av forskrift Thor Erik Grammeltvedt Seksjonssjef Kraftmarked Energiavdelingen, NVE NVE utsetter vedtak om innføring av AMS Internasjonale

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme

Nye målertyper. Toveis kommunikasjon. Kontroll av målere. Varmepumper. Varme styring elektrovarme VELKOMMEN Nye målertyper Toveis kommunikasjon Kontroll av målere Varmepumper Varme styring elektrovarme Utstyr og installasjon HJEM KRAFT benytter kun godkjente elektrisitetsmålere. Målere etc. leveres

Detaljer

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011

Med AMS fra 2011 til 2020. AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Med AMS fra 2011 til 2020 AMS i Norge - Temadag 25. Mai 2011 Innhold Hovedpunkter fra høringsinnspillene Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? 2 Innhold Hvordan ser kraftmarkedet ut i 2020? Hovedpunkter

Detaljer

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301

Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Deres ref.: Vår ref.: 2009/100 MAB EIFU 478.1 Dato: 06.05.2011 Svar på høring - avanserte måle- og styringssystem (AMS) - forslag

Detaljer

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) SARK-03-201104908-15

Byrådssak 1173/11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Høringsuttalelse. Implementering av Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS) SARK-03-201104908-15 Dato: 26. april 2011 Byrådssak 1173/11 Byrådet Høringsuttalelse. Implementering av "Avanserte Måle- og Styringssystemer" (AMS) KKOL SARK-03-201104908-15 Hva saken gjelder: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift

Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift Markedsbasert forbrukstilpasning Prosjektoversikt bakgrunn og framdrift Avslutningsseminar 2/12-08 Ove S. Grande 1 Forbrukstilpasning = Demand Response (DR) Definisjon Tiltak som stimulerer til situasjonsavhengig

Detaljer

Nå kommer vi og bytter din el-måler!

Nå kommer vi og bytter din el-måler! Nå kommer vi og bytter din el-måler! 1 Hvorfor byttes el-måleren? 2 Hvordan skal det skje? 3 Hvem gjør det? 4 Vil 5 Hva du vite mer? vil skje videre? 1 Hvorfor byttes el-måleren? Vi bytter el-måleren for

Detaljer

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter

Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Toveiskommunikasjon, norske og nordiske aspekter Temadager EBL Kompetanse 12. og 13. juni 2007 Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning 1 Innhold Erfaring med kvalitet på timeverdier Forslag til krav til

Detaljer

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011

AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester. Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - Fremtidens mulighet for styring av belastninger og nye tjenester Vigdis Sværen, Norsk Teknologi Oslo 13.10.2011 AMS - første skrittet på veien mot det integrert kraftnett Sett fra installatørene

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport

Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Regionmøte Midt-Norge 7. februar 2011 Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport NTE Nett AS er et heleid datterselskap i NTE. Nettselskapet er ansvarlig for strømnettet i Nord-Trøndelag. NTE har et 12.800

Detaljer

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen

DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT. Deres ref 03/01988-5 12.12.2005. av klage på tariffvedtak fra Jan Olsen Jan Olsen Elgfaret 16 1453 Bjørnemyr DET KONGELIGE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENT....._.._... s.b.n.. r i I ;'..'i ` -7, Deres ref Vår ref Dato 03/01988-5 12.12.2005 Oversendelse av klage på tariffvedtak fra

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef

Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt. Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Smart strøm (AMS) implementert gevinster så langt Smartgridkonferansen 11.9.2014 Jan-Erik Brattbakk, nettsjef Forprosjekt i 2009 identifiserte betydelige effektiviseringsmuligheter. Kundebasert måleravlesning

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket

1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket 1 Hvorfor får jeg ny måler? En ny digital strømmåler gjør registrering av forbruket Smart strøm Teknologien i den nye måleren gir automatisk avlesning til nettselskapet, og du betaler det strømmen kostet

Detaljer

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008

Fastpris med returrett. Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Fastpris med returrett Torkel Rolfseng Trondheim Energi Kraftsalg AS, 2. desember 2008 Produkt portefølje Strøm til innkjøpspris Fastpris med returrett Kombi avtale Ansattavtaler Rådgivende forvaltning

Detaljer

Et strømmarked i endring "

Et strømmarked i endring KS Bedriftenes Møteplass 2014 Et strømmarked i endring " Heidi Kvalvåg, heik@nve.no Seksjonsleder, Elmarkedstilsynet, NVE" Et strømmarked i endring! Internasjonalisering av regelverk og marked! Forbrukeren

Detaljer

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av

Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av Høringsnotat med utkast til forskrift om endring av 1. Forskrift 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. 2. Forskrift 11. mars

Detaljer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer Infrastrukturdagene i Bergen 10.02.2010 11.02.2010 Hva er Energi Norge? Hans Olav Ween Hva er Energi Norge? Interesseorganisasjon for energibedriftene i

Detaljer

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as

Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi. Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Tjenester i konvergens mellom Kommunikasjon og Energi Toril Nag, Konserndirektør Tele, Lyse Energi as Det handler om Teser om framtidsbildet de neste tiårene Demografiske endringer trigger behov for bedre

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6

Fremtidens strømmåler blir smart side 4. Nytt fra Skagerak. - vinn en. Små endringer av nettleien i 2013 side 2. Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Januar 2013 Nytt fra Skagerak Fremtidens strømmåler blir smart side 4 Små endringer av nettleien i 2013 side 2 Kompensasjon ved strømbrudd side 6 Opprett efaktura - vinn en ipad Små endringer i nettleien

Detaljer

Hvordan forberede seg til en datatsunami?

Hvordan forberede seg til en datatsunami? Hvordan forberede seg til en datatsunami? Big Data/High-Performance Analytics - 30. mai 2012 Egil Brækken s.1 Innledning Alt henger sammen med alt I fremtidens energiselskap vil transaksjons- og datamengde

Detaljer

Status for arbeidet med AMS

Status for arbeidet med AMS Status for arbeidet med AMS Hvor og når går veien videre? TEMADAGER 26. 27. MAI 2010, GARDERMOEN Seksjonssjef Thor Erik Grammeltvedt, NVE Innhold AMS-prosessen fra 2004 til 2009 Mål og virkemidler Forskrift

Detaljer

Klage pa kontroll av maleravlesning - Drammen fjernvarme

Klage pa kontroll av maleravlesning - Drammen fjernvarme Norges vassdrags-og energidirektorat N V E I III Sameiet Union Brygge - Pollenkvartalet v/roar Grøttvik Postboks 2177 Strømsø 3003 DRAMMEN Middelthuns gate 29 Postboks 5091, Majorstua 03010510 Telefon:

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning

det er Ønskelig med konkurranse om tjenester knyttet til måling og avregning Norges vassdrags- og energidirektorat E Advokatene Rekve, Pleym & Co Pb 520 9255 TROMSØ Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Vår dato: q n Vår ref.: N?0e6Q12ZUY emp/plm Arkiv: 912-654

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS)

Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Miljøstiftelsen Bellona Postboks 2141, Grünerløkka 0505 Oslo Norges Naturvernforbund Grensen 9B 0159 Oslo Oslo, 11. mai 2011 Høringsinnspill om Avanserte måle- og styringssystemer (AMS) Det vises til NVEs

Detaljer

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012

Elsikkerhet ved AMS utrullingen. Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Elsikkerhet ved AMS utrullingen Svein Inge Djursvoll DLE konferansen 11. sept. 2012 Hensikt med presentasjonen AMS utrullingen er et stort nasjonalt og myndighetsstyrt prosjekt som gir mange muligheter.

Detaljer

Sentral måleverdidatabase

Sentral måleverdidatabase Fremtidens kraftmarked Sentral måleverdidatabase -hvordan får aktørene den informasjonen de trenger- NVE Norges Energidagar Rica Holmenkollen 18-19 oktober, 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder Nye utfordringer

Detaljer

Smart strømmåler innen 2019

Smart strømmåler innen 2019 Januar 2015 Nytt fra Skagerak Smart strømmåler innen 2019 Bruk «Min side»! Endring i forbruksavgift og nettleie Endring i forbruksavgift og nettleie Med virkning fra 1.1.2015 endres nettleien for privatkunder.

Detaljer

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge

Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Forsyningssituasjonen i Midt-Norge Hvilke tiltak er aktuelle, og kommer de tidsnok? 1. november 2006 Per Gjerde, Utvikling og Investering, Statnett SF. 1 Midt-Norge Norge Midt Midt-Norge i balanse for

Detaljer

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset

Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Fra råvareleverandør til SMART forenkler av hverdagen TU Smart Grid Summit 2015 16.3.2015 Ole Sunnset Agenda Ringeriks-Kraft AMS Generelt Vurderinger hos Ringeriks-Kraft Erfaringer hos Ringeriks-Kraft

Detaljer

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER

VILKÅR FOR PLUSSKUNDER VILKÅR FOR PLUSSKUNDER Oppdragsgiver: Energi Norge Kontaktperson: Trond Svartsund Leverandør: Energy Creative group AS (ECgroup) Kontaktperson hos ECgroup: Svein Sandbakken Dato: 2. september 2011 Antall

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring av forslag om nye krav til kvalitetssikring, migrering og

Detaljer

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr Norges vassdrags og energidirektorat Vår dato 16.11.2012 Att: Thor Erik Grammeltvedt Deres dato nve@nve.no Vår referanse Deres referanse Nødvendige avklaringer og presiseringer før opphandling av AMSutstyr

Detaljer

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på opphør av fellesmåling - vedtak Fjordveien 88 Sameie Fjordveien 90 1363 Høvik v/ Håkon Bjørn Thoresen Vår dato: 30.06.2014 Vår ref.: 201400610-7 Arkiv: 623 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Tonje Merete Andresen NVEs vurdering i

Detaljer

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0

Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Oppdatert kostnadsanalyse Elhub versjon 1.0 Versjon 1.0-31.mai. 2015 Side 1 1. Kostnadsanalyse ved ESK-utredningen i 2012 Det ble laget en kostnadsanalyse for datahub ved ESK utredningen i 2012. Den viste:

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Forslag til endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme

Detaljer

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon AMS dagene 13. og 14. mai 2009 Hvordan komme i gang med de riktige tingene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Ole Haugen Rådgiver EBL 13. mai 2009 Agenda Nasjonale rammebetingelser

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side

INNHOLDSFORTEGNELSE. Side 3 INNHOLDSFORTEGNELSE Side SAMMENDRAG...5 1 INNLEDNING...10 1.1 BESKRIVELSE AV PROSJEKT...10 1.2 INTERAKSJON MED RELEVANTE AKTØRER I PROSJEKTARBEIDET...10 1.3 MULIGE UTVIKLINGSTREKK I PERIODEN TEKNOLOGIEN

Detaljer

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet

Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Snart får du automatisk strømmåler! Fordeler for både deg og samfunnet Hva er smart strøm? Det elektroniske hjertet i huset ditt! Innen 1. januar 2019 er det pålagt at alle strømkunder i Norge skal ha

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat. Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Norges vassdrags- og energidirektorat Endringer i kontrollforskriften: Fellesmåling Uregulerte nett og fellesmåling Lavspent fordelingsnett (ikke konsesjonspliktige) Fra nettstasjon til klemme på husvegg

Detaljer

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet

SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet SmartRegions / Miljøgevinst AMS. Energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet Hanne Sæle, Workshop, 7. mai 2012 1 Agenda Prosjekt: "SmartRegions" Hvem/hva/hvor Resultater og planer Prosjekt: "Miljøgevinst

Detaljer

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning?

Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? Effekttariffer. Hvordan kan de utformes for å styre elforbruket i kostnadsriktig retning? SET/NEF-konferansen 20.10.2015 Velaug Mook Elmarkedstilsynet Seksjon for regulering av nettjenester Hvorfor skal

Detaljer

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1

Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Sentralnettstariffen 2013 Tariffheftet 2013 Sentralnettstariffen 2013 gjelder fra 1. januar 2013 til og med 31. desember 2013. 1 Grunnlaget for utforming av nettleie i sentralnettet er gitt i Norges vassdrags-

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Nettkonferansen 2014 Therese Troset Engan, Demo Steinkjer Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler 1 Hovedidé Prosjektets hovedidé

Detaljer

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester

Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Forslag til endringer i forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester Tilleggshøring om nettselskapets ansvar for måling og rapportering av innmating

Detaljer

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU)

Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Av Petter Solberg Efskin (NTNU), Hans Wigen Finstad (NTE Nett) og Jan Andor Foosnæs (NTE Nett/NTNU) Sammendrag Denne artikkelen vil se på hvordan man ved hjelp av nettleietariffer kan bidra til netteffektivisering.

Detaljer

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004

Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Elkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving B, høst 2004 Oppgave 1 Fra tabell 5.2 summerer vi tallene i venstre kolonne, og får 82.2 TWh. Total midlere

Detaljer

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Ny markedsmodell for sluttbrukermarkedet - Hva er bransjens posisjon? Ole Haugen, Energi Norge / Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Utgangspunktet for Energi Norges posisjon Markedet er i utvikling AMS Elhub

Detaljer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer

Elsertifikater. Muligheter og utfordringer Elsertifikater Muligheter og utfordringer EnergiAkademiet 10. februar 2011 Arnstein Flaskerud En markedstilnærming til klimautfordringene gir noen muligheter og mange utfordringer for aktørene Det er grunn

Detaljer

FAQ ewave. Om installering

FAQ ewave. Om installering FAQ ewave Om installering Hva skal følge med i esken med ewave? - ewave (displayet) - Senderen som skal monteres i strømmåleren - Strømadapter - Installasjonsmanual Jeg klarer ikke å få satt inn senderen

Detaljer

Ekstraordinær generalforsamling

Ekstraordinær generalforsamling Til borettshaverne Innkalling til Ekstraordinær generalforsamling i Tverrbakken borettslag Tid og sted: Onsdag 19. februar 2003 kl. 20:00 i fellesrommet, Tverrbakken 1. Saksliste: A. Spørsmål om møtet

Detaljer

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Toveiskommunikasjon og nettariffen Toveiskommunikasjon og nettariffen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Trond Svartsund Rådgiver, EBL Temadag, 21.05.08 Tema Inntektsrammene Tariffnivået Ny tariffprodukter Toveiskommunikasjon

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskrifteundersøkelse 1. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige tall viser at norske husholdninger skiftet kraftleverandør 82 800 ganger i første kvartal 2013.

Detaljer

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013

Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Hovedtall fra NVEs leverandørskifteundersøkelse 2. kvartal 2013 Sammendrag Leverandørskifter Midlertidige 1 tall viser at det ble foretatt 85 600 leverandørskifter blant norske husholdninger i andre kvartal

Detaljer

PRISER. for. Nettleie. Fra

PRISER. for. Nettleie. Fra PRISER for Nettleie Fra 1. Januar 2016 Dalane energi 2 Nettleie Generelt Priser for nettleie er utarbeidet etter «Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og overføringstariffer»

Detaljer

EBLs kravspesifikasjon

EBLs kravspesifikasjon EBLs kravspesifikasjon Ingeborg Graabak SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold presentasjon av kravspesifikasjon Hensikt og formål Oppbygging og innhold Hvordan bruke kravspesifikasjonen

Detaljer

Risikovurdering av AMS

Risikovurdering av AMS Risikovurdering av AMS Frank Skapalen Seksjon for beredskap, energiavdelingen NVEs BfK-seminar 11. januar 2012 Rekkefølge Formål med AMS, funksjoner Hva vi har jobbet med i risikovurderingen Scenarioer

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 3. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 36 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 3. kvartal 2005. Dette er en nedgang fra 2. kvartal i år. 1 Antall leverandørskifter er også

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006

Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Leverandørskifteundersøkelsen 2. kvartal 2006 Sammendrag Omlag 66 000 husholdningskunder skiftet leverandør i løpet av 2. kvartal 2006. Dette er en nedgang fra 1. kvartal 2006, da omlag 78 200 husholdningskunder

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden

Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Bransjens konklusjon og anbefaling rundt AMS-kanalen og lokale grensesnitt på målernoden Dato: 21. november 2012 Dette notatet beskriver endelige konklusjoner fra Energi Norge og Energi Norges AMS-prosjekt

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS

Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side. Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS Spillerom for bransjen sett fra leverandørenes side Espen Kåsin Direktør Software Embriq AS AMS og Smart Grid bakgrunn og overordnede betraktninger EU 2020 20% Fornybar Energi 20% Energieffektivisering

Detaljer

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv!

Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Eltako Wireless Opplev en helt ny livskvalitet 24 / 7. Mer fleksibilitet, mer sikkerhet og mer tid for deg selv! Brytere kan enkelt festes til vegger, glass eller møbler takket være trådløs teknologi.

Detaljer

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no

Smarte enrgisystemer. Jan Onarheim, NTNU. www.smartgrids.no Smarte enrgisystemer Jan Onarheim, NTNU www.smartgrids.no Og kostnadsmessig er denne integrasjonen betydelig Nyverdi av nett Nyverdi produksjon ca. 200 milliarder NOK ca. 300 milliarder NOK Kilde: Den

Detaljer

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen

Nettutvikling og nettinvesteringer. Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettutvikling og nettinvesteringer Kommunalt eiermøte 19.01.2012, Konserndirektør Erik Boysen Nettet på Agder! ca 172 000 kunder ca 80 innmatningskunder 18 600 km el-nett 57 transformatorstasjoner ca 7.500

Detaljer

Systemansvarliges virkemidler

Systemansvarliges virkemidler Systemansvarliges virkemidler Øivind Rue, Konserndirektør Statnett SF Virkemidler i henhold til FoS Hvilke virkemidler har Statnett og kan disse avhjelpe situasjonen? Vurdering av aktørenes oppgaver og

Detaljer

Kraftseminar Trøndelagsrådet

Kraftseminar Trøndelagsrådet Kraftseminar Trøndelagsrådet Vinterpriser 08/09 og 09/10 i Midt-Norge (øre/kwh) Hva skjedde i vinter? Kald vinter i hele Norden stort kraftbehov i hele Norden samtidig Betydelig redusert svensk kjernekraftproduksjon

Detaljer

Avanserte måle- og styringssystem (AMS) D O K U M E N T. Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301. Høringsdokument oktober 2008

Avanserte måle- og styringssystem (AMS) D O K U M E N T. Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301. Høringsdokument oktober 2008 Avanserte måle- og styringssystem (AMS) Forslag til endringer i forskrift 11. mars 1999 nr. 301 Høringsdokument oktober 2008 12 2008 KUNDEINFO MÅLEPUNKT kw kwh ANDRE ENHETER D O K U M E N T SENTRAL Avanserte

Detaljer

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS

Ålesund 13. oktober 2010. Tafjord Kraftnett AS Kraftsituasjonen med økende pris? Ålesund 13. oktober 2010 Peter W. Kirkebø Tafjord Kraftnett AS Avgrensing av Midt-Norge og Møre & Romsdal Midt-Norge generelt og Møre og Romsdal spesielt: Kraftunderskudd

Detaljer

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS

Lyse AS. BIPV workshop 6.10.2015. Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Lyse AS BIPV workshop 6.10.2015 Trond Thorbjørnsen FoU & Innovasjon Lyse AS Innhold Om Lyse Noen store utfordringer Vår løsning Demo Lyse Fremtiden Mikroprosjektet Smart Styring Lyse er et norsk industrikonsern

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer?

Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Økonomiske analyser / Hvordan varierer timeforbruket av strøm i ulike sektorer? Torgeir Ericson og Bente Halvorsen Størrelsen på forventet forbruk

Detaljer

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid

Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Motivasjonen for Styr Smart i Smart Grid Jan Berntzen, Tieto Prosjekteier SSISG Energimarkedet -1930 2010 2015 2020 Tradisjonelt Enveis kommunikasjon AMS Smart strøm Dynamisk marked Forbrukerfleksibilitet

Detaljer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer

Agenda. Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Agenda Litt om TrønderEnergi Risiki for en strømleverandør Høye priser Håndtering av risiki Utfordringer Vår visjon Kraftfull og energisk Miljøvennlig energi og industriell utvikling for et bedre samfunn

Detaljer

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005

Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Leverandørskifteundersøkelsen 1. kvartal 2005 Sammendrag Om lag 64 500 husholdningskunder skiftet leverandør i 1. kvartal 2005. Dette er en oppgang på 10 000 i forhold til 4. kvartal 2004, men lavere enn

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak

NVEs vurdering i klage på avslag om videreføring av fellesmåling - vedtak Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Vår dato: 13.08.2015 Vår ref.: 201501860-4 Arkiv: 623

Detaljer

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering.

AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. AMS og tariffering. Problemstillinger knyttet til nordisk sluttbrukermarked og behov for tariffharmonisering. Ole-Petter Halvåg Direktør Forretningsutvikling og Rammer Først et lite (?) paradoks Energi-

Detaljer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund 17.02.2010 Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag NTE NETT Nett AS ENERGI Østersund 17.02.2010 Konsernsjef i NTE og styreleder i Torbjørn R. Skjerve Nett NTEs fire pilarer Energi Marked Forr.utvikl.

Detaljer

Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier

Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier Retningslinjer for krav til måling og innrapportering for godkjenning av anlegg til ordningen for opprinnelsesgarantier Retningslinjene er fastsatt 29.1.2008. Med hjemmel i forskrift om opprinnelsesgarantier

Detaljer

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter

Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Fremtidens kraftmarked nye utfordringer nye muligheter Energi Norge Workshop AMS 28. mars 2012 Tor B. Heiberg Prosjektleder, Statnett SF Innhold Statnett sin rolle i samfunnet Nye utfordringer i sluttbrukermarkedet

Detaljer

Utfordringer for en kraftleverandør

Utfordringer for en kraftleverandør Utfordringer for en kraftleverandør Torkel Rolfseng Forretnings- og produktutvikler Trondheim Energi Kraftsalg AS 16. februar 2010 Agenda Trondheim Energi Kraftsalg AS Hvilke risiki er man eksponert for

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer