Kommunikasjon hva er problemet?

Transkript

1 Kommunikasjon hva er problemet? Partnerforum, Johan L. Tønnesson, professor i sakprosa, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo

2 Arbeidslivets prosa!

3 Plan for de neste 33 minuttene 1. Eksempel (langt): En nybakt fars byråkratiske odyssé (NAV) 2. Noen poenger om språk og kommunikasjon eller To vrange forestillinger om språk og fire modeller for kommunikasjon 3. Eksempel (veldig kort): Kjerneverdier (UDI) 4. Eksempel (temmelig kort): Når departementet vil profilere og kommunisere (AID) 5. Tønnessons kommunikasjonskompass

4 1. En nybakt fars byråkratiske odyssé ( Jeg vil ta ut mest mulig permisjon for å være sammen med denne gutten )

5

6

7

8

9

10

11 ??

12

13 Ordliste for dummies Foreldrepermisjon Foreldrepenger Fleksible løsninger for foreldrepermisjon Gradert uttak

14

15

16 Her kommer dummedummedummedum. Her kommer dummedummedummedum. Wawa, jeje, slik går refrenget her.

17

18

19

20

21 Og dermed var vår Odyssevs nesten hjemme på Ithaka

22

23 2. Noen poenger om språk og kommunikasjon Språk verbalspråk (skriftlig og muntlig) språk i tekst, altså andre tegnsystemer: typografi, bilder, kroppsspråk Kommunikasjon Ja, det kommer, men først litt særskilt om to vrange forestillinger om skriftspråk

24 Vi bør skrive like enkelt som vi snakker. Eller? Nei, vi snakker ikke enkelt, og i samtale taler vi faktisk sammen Den der, skjønner, lissom, hæ?, Pånmåte, manror, frikkelikåtklepse Nei, skriftspråket har særskilte muligheter for presisjon, bl.a. gjennom fortetting av informasjon skriftspråket har særskilte muligheter for presisjon, bl.a. gjennom fortetting av informasjon (11-12 ord) Når vi skriver, kan vi bli mer presise enn når vi snakker, for eksempel ved at vi presser det vi har å si tettere sammen (25 ord)

25 Men er ikke det muntlig pregede skriftspråket likevel et ideal? Jo, ofte hvis det betyr at teksten har en klar stemme, eller klare stemmer Nei, skriftspråket må heller dra veksler på sine særegne ressurser Forfatternærvær: Jeg/vi vil slå fast at vs. Det er grunn til å slå fast at Leserkontakt: Du starter med å klikke på ikonet øverst til venstre Spørsmål-/svarstruktur Eks. Punktmerking, spalteinndeling, faguttrykk, sammensetninger og nominaliseringer

26 Nominalisering = Substantivsjuke? «4) BLI IKKE SMITTET AV SUBSTANTIVSJUKEN Skriv ikke: Kari foretar innhøsting av epler - når du like gjerne kan skrive: Kari høster (inn) epler.» Finn Erik Vinjes 4. språkvettregel

27 Nominalisering sjukt og overflødig? «Hva gjør nominaliseringene for oss? [De gjør det mulig] å bygge ut informasjonen innenfor setningsgrensen [og] å snakke om fenomener i tekster og [de er] en ressurs for å skape fagterminologi» Fra Eva Maagerø: «Om å lese på setningsnivået», i Eva Maagerø og Elisabeth Seip Tønnessen: Å lese i alle fag, Oslo: Universitetsforlaget 2006, s. 77

28 Noen poenger om språk og kommunikasjon Språk verbalspråk (skriftlig og muntlig) språk i tekst, altså andre tegnsystemer: typografi, bilder, kroppsspråk Kommunikasjon Språk og andre tegnsystemer som ytringer fra noen til noen Modeller: Lineær modell Sirkelmodell Kaosmodell Meningsskapingsmodell

29 Lineær modell (rørmodell) Sender budskap mottaker Eller denne: Sender budskap mottaker respons/effekt monologisk vekt på senders intensjon klar kontrakt mellom sender og mottaker

30 Sirkelmodell (dialogisk modell) Sender budskap mottaker budskap (korrigering) mottaker (tidligere sender) osv. dialogisk, spørsmål-/svar-struktur vekt på de kommuniserendes intensjoner klar kontrakt mellom sender og mottaker

31 Kaosmodell (feedbackmodell) Ikke (fokus på) intensjoner Ikke (fokus på ev.) spilleregler Man snakker forbi hverandre, bekrefter hverandre og lignende Kan få tekstens ikke-intenderte handlinger fram i lyset Modellen er god å tenke med hvis vi skal få øye på maktforhold i kommunikasjonsprosessen

32 Meningsskapingsmodell (autopoiesismodell) Forutsetter forforståelse hos deltakerne Ingen egentlig kommunikasjon uten at det skapes mening i de kommuniserende Husk (selvsagt, men viktigst av alt): Alle mottakere/kommunikasjonspartnere har ikke samme forforståelse

33 Kommunikasjon: Lineær, sirkel, kaos, meningsskaping

34 3. Eksempel med vekt på meningsskaping i kommunikasjon: Kjerneverdier (UDI)

35

36

37 4. Eksempel: Når Departementet vil profilere sjefen og kommunisere (NHD) 37

38 Too much of a good man? (Retorisk: For mye etos-bygging?) 38

39 39

40 5. Tønnessons kommunikasjonskompass

41 Hva er mine formål? Hvem er jeg? Fine Hvem er leserne? Hva er lesernes formål?