Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016"

Transkript

1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Vedtatt i kommunestyret 30 mai 2012

2 INNHOLDSFORTEGNELSE. Innledning... 3 DEL 1: Kartlegging... 4 Salg av lovlige rusmidler... 4 Salg av vanedannende legemidler fra apotek til personer mellom 13 og 20 år... 4 Lokal Ungdomsundersøkelsen... 4 Tobakk... 5 Debutalder for alkohol... 5 Narkotika... 7 Doping og prestasjonsfremkallende preparater... 8 Innspill i prosessen... 9 Nettbruk Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelavhengige Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Konklusjon kartlegging DEL 2: MÅL Delmål Delmål Delmål DEL 3 : TILTAK Tiltak 0.1 Videreføring av tidligere plan Tiltak delmål Tiltak 1.1 Tidlig intervensjon Tiltak 1.2 Kompetanseheving innenfor rusforebygging og etablering av samarbeidsforum16 Tiltak 1.3 Unge og rus Tiltak 1.4 Opprettelse av miljøterapeuter i kommunens skoler og oppvekstsenter Tiltak 1.5 Styrking av helsesøstertjenesten Tiltak 1.6 Styrke samhandlingen mellom allmennlegene og lokal farmasøyt når det gjelder legemiddelhåndtering i kommunen Tiltak 1.7 Treffsted og aktiviteter for ungdom Tiltak 1.8 MAKKER - Motiverende kontaktperson med koordineringsteam Tiltak 1.9 Ungdata -ungdomsundersøkelse Tiltak 1.10 Tiltak mot doping Tiltak delmål Tiltak 2.1 Alkoholpolitiske retningslinjer Tiltak delmål Tiltak 3.1 Styrking av rustjenesten, rusboliger med heldøgns bemanning Tiltak 3.2 LAR oppfølging Tiltak 3.3 Treffsted/ Aktivitetssenter - Livsveien Tiltak 3.4 Motiveringstilskudd DEL 3: PRIORITERING Kostnadskrevende tiltak: Ikke kostnadskrevende tiltak 1) DEL 4: KVALITETSSIKRING (av oppfølgingen av planen)

3 Innledning Kommunestyret nedsatte i møte følgende utvalg for arbeid med Rusmiddelpolitisk handlingsplan: Per Hansen (leder) Magnar Baisgård Bjørn Larsen Carola Karl Urvik Irene Thorvaldsen Torbjørn Os Grethe Hansdatter Aas Ragnhild Forså Utvalget ble gitt følgende mandat: Utvalget skal gjennomgå Rusmiddelpolitisk handlingsplan og fremme forslag til eventuelle endringer. Utvalget har gått gjennom eksisterende plan og sett på hvilke tiltak som er gjennomført og hvordan tiltakene fra denne planen fungerer. I arbeidet med Rusmiddelpolitisk handlingsplan for tidsrommet har gruppen prøvd å kartlegge ulike aktuelle problemstillinger når det gjelder russituasjonen i Vefsn samfunnet. Utvalget har hatt flere arbeidsseminar hvor ulike instanser var invitert og møtte. Dette gjelder både lokale aktører som spesialisthelsetjeneste, skoler, ungdomstjenesten, ungdomsråd og politi, men også eksterne fagmiljø som KoRus-nord, Adferdssenteret og RKBU-Nord. Det ble tidlig klart at det var 4 hovedområder som utvalget ville arbeide videre med. Dette var tidlig intervensjon, salg og skjenking av alkohol, bo-situasjonen for etablerte rusmissbrukere og generelle forebyggingstiltak. Planen har vært til høring, og de fleste innspill er enten tatt tilfølge eller anses å være ivaretatt i planen. Mange innspill var i kategorien presiseringer, mens to forslag om nye tiltak er ivaretatt. På grunn av behandlinger av skjenke- og salgsbevillinger behandles denne planen i forkant av kommunens øvrige planarbeid. Planen må derfor også ses som et rusfaglig innspill i kommunens planarbeid. Utvalget har så foreslått ulike resultatmål slik at det kan være mulig å måle effekt av igangsatte tiltak. Tiltakene i planen vurderes i forbindelse med ordinært kommunalt planarbeid slik som kommune- og økonomiplan. Det skal årlig avgis rapport til kommunestyret om tiltakene i planen. Fra administrasjonen har Harald Fåkvam vært med på alle møtene i utvalget, Karoline Bjerke og Nina Ludvigsen har også vært sentrale administrative bidragsytere for utvalget. Planen ble vedtatt av kommunestyret i sak 81/12 på møtet den 30. mai

4 DEL 1: Kartlegging I utarbeidelsen av denne planen var det svært viktig å prøve å gi et bilde av russituasjonen i kommunen. Uten en slik gjennomgang ville det være svært vanskelig å finne fornuftige og virksomme tiltak. Kunnskapen er hentet inn med ulike metoder slik som spørreundersøkelser og dialog. Aktuell litteratur og forsking på området er også brukt. Salg av lovlige rusmidler Det var i 2011 i alt 23 bedrifter/organisasjoner i Vefsn som solgte alkohol. Det var ett vinmonopol, 4 salgsbevillinger og 17 skjenkebevillinger. Alkoholomsetting i Vefsn kommune Øl/rusbrus ( 4,5%) Vin (< 4.5% 21%) Brennevin (< 21%) Totalt vareliter solgt Om lag alkoholenheter Tall er omsatt vareliter basert på tall fra Vinmonopolet og omsetningsrapportert til kommunen i forbindelse med beregning av kommunale avgifter. Følgende verdier er brukt for en alkoholenhet 0,33 l øl/rusbrus, 15 cl vin, 4 cl brennevin. Fra 2010 til 2011 ser vi en klar nedgang i solgte vareliter alkoholholdig drikke. Det er nedgang i salg av øl og brennevin, men fortsatt øker salget av vin. Når vi regner om solgt alkohol i alkoholenheter, viser dette også en klar nedgang i antallet solgt alkoholenheter. Når vi ser hele den forrige planperioden under ett ser vi samme trenden, økt salg av vin og en klar nedgang i salget av øl og brennevin. Holdningsskapende arbeid blant voksne må prioriteres. Salg av vanedannende legemidler fra apotek til personer mellom 13 og 20 år I forbindelse med arbeidet i SLT prosjektet ble det fra flere hold stilt spørsmål ved utskriving av vanedannende medikamenter til ungdom. SLT koordinator har derfor årlig siden 2006 bedt Mosjøen apotek om tall for omsetning av vanedannende medisin i gruppa 13 til 20 år. Disse rapportene har vært forelagt kommuneoverlegen for kvalitetssikring. Kommuneoverlegen har ikke funnet noe unormalt. Det som fantes av høye tall enkelte år var i store trekk knyttet til økt diagnostisering av ADHD og enkelttilfeller av alvorlig kreftsykdom. Tallene for 2011 viser en stabilisering og svak nedgang i salg av disse medikamentene. Prosjektet har ikke oversikt over ulovlig omsatte legemidler, men i underkant av 2 prosent av de som deltok i ungdomsundersøkelsen sier at de har prøvd beroligende midler uten at det har vært foreskrevet av lege. Lokal Ungdomsundersøkelsen Våren 2011 ble det gjennomført ungdomsundersøkelse i Vefsn av Trøndelag Forskning og Utvikling i samarbeid med lokal faggruppe. Når det gjelder røyking og alkohol er tallene hentet fra ungdomsundersøkelsen fra 2007 og

5 Tobakk Tabell 0-1: Røyker du tobakk? Røyking fordelt på klassetrinn, med 2002-tall i parentes Nei, jeg har aldri røykt Jeg har prøvd å røyke, Klassetrinn 8. klasse 85.1 (51.6) 9. klasse 80.8 (34.0) 10. klasse 75.3 (32.4) 1. år på vgs 57.8 (23.1) 2. år på vgs 57.3 (16.0) 3. år på vgs Totalt 43.1 (23.1) 66.9 men har sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig, men jeg har sluttet helt nå Ja, jeg røyker, men ikke daglig 1.2 (1.3) Ja, jeg røyker daglig (0.6) 2.3 (9.3) 1.9 (10.7) 6.3 (8.5) 2.3 (16.9) 10.9 (7.1) 11.2 (23.6) 11.8 (10.7) 5.2 (35.3) 16.2 (8.3) (24.0) Totalt N Som vi ser i tabellene er det svært få som svarer at de røyker. Blant ungdomsskoleelevene er det er så få som svarer at de røyker, at vi er helt nede på feilmarginen til undersøkelsen. I lokal faggruppe for undersøkelsen ser vi den samme tendensen. Det er svært få som røyker daglig og røyking som fenomen er knyttet til svært få elever på ungdomsskolen. Debutalder for alkohol Deltakerne i undersøkelsen har svart på hvor gammel de var første gangen at de kjente seg full. Når vi ser på tall fra 2007 og 2011 ser vi at vi har hatt en positiv utvikling når det gjelder debutalder og antallet som har debutert i gruppa. I 2011 hadde ca 25 % av ungdommene i ungdomsskolen vært beruset, mot ca 50 % i Debutantene er også i gjennomsnitt minst ett år eldre i 2007, i 2011 fortsetter denne utviklingen med ytterligere økning i debutalder. 5

6 Debut alle % av gruppen Alle 2007 Alle Aldri vært beruset Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år Alder Når det gjelder jentene har de samme utvikling som gruppa totalt, med færre debutanter og høyere debutalder når det gjelder beruselse med alkohol, men fortsatt er det jentegruppa som har tidligst- og flest debutanter. Debut beruselse jenter % av gruppen Jenter 2007 Jenter Aldri vært beruset Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år Alder. Færre voksne gir alkohol til ungene sine når de går i ungdomsskolen (ca 10 % i 2007 mot ca 20 % i 2002.) De fleste av elevene ved Kippermoen ungdomsskole skulker ikke og trives godt der de bor. Vefsn kommune har likevel utfordringer. Jentene røyker mer enn guttene. Det er flere jenter enn gutter som sier de har drukket seg fulle. Når vi spør deltakerne i undersøkelsen om hvem som har prøvd marihuana (hasj) får vi samme totaltall i 1997,2002,2007 og 2011 ca 9 % av ungdomsgruppa har prøvd. 6

7 Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at det jobbes bra med store deler av ungdomsgruppa, men fortsatt er det en gruppe på ca 10 % som utsettes for risikofaktorer. Særlig er situasjonen blant de jentene som er i denne gruppa bekymringsfull. I 2011 gjennomførte vi ungdomsundersøkelsen også i grunnskolen i Grane og Hattfjelldal, samt blant hybelbeboerne fra disse kommunene. Tallene Grane og Hattfjelldal kommune skiller seg ikke i nevneverdig grad fra Vefsn. Det er ikke foretatt samme type ruskartlegging i voksengruppa, men Vefsn kommune har gjennomført en HEPRO undersøkelse. Denne undersøkelsen beskriver den generelle situasjonen i befolkningen når det gjelder helsetilstand og miljøforhold. Vefsn kommer ut med gode resultater på mange områder når det gjelder trivsel, bla når det gjelder kultur og fritidstilbud. Vefsn ligger lavt i forhold til gjennomsnittet i undersøkelsen når det gjelder hyppig inntak av alkohol. Narkotika Tallene er hentet fra lokal undersøkelse og SIRUS statistikkbank, (http://statistikk.sirus.no/sirus/) og Rusmidler i Norge 2011 (http://sirus.no/filestore/import_bilder/rapporter_og_diverse/rusmidlerinorge2011.pdf) Tallene fra SIRUS viser at man på landsbasis har hatt varierende narkotikabruk i årene 1997, 2002 og Bruk av narkotika Vefsn regionen, fordelt på år 7

8 Tabell hentet fra lokalundersøkelse(2011) Tallene i kommunal undersøkelse er ikke direkte sammenlignbare med tallene fra SIRUS, men det kan se ut som om tallene når det gjelder prøvd narkotika i ungdomsgruppa for Vefsn ligger omentrent på landsgjennomsnitt. For Vefsn vil 9 % av ungdomsgruppa skoleelever år utgjøre omlag 120 til 160 ungdommer. I tillegg kommer voksne brukere og ungdom som enten er sluttet eller droppet ut av skolen, så det er ingen grunn til å betvile at Vefsn har et miljø for bruk og salg av narkotika. Doping og prestasjonsfremkallende preparater I den lokale ungdomsundersøkelsen svarer svært få at de bruker eller har prøvd slike midler. Dette betyr ikke at doping ikke er et problem i Vefsn. I politihøgskolens rapport 2009:3 om doping blir det antydet at man i ungdomsgruppen nasjonalt har en utbredelse av fenomenet i ca 0,5-5 %, men at fenomenet er overrepresentert blant ungdom som har sosiale utfordringer. (se figur under). Det er derfor viktig at de fagmiljøene er kjent med dette og settes i stand til å forebygge doping blant sine brukere. Det blir fra politi og utekontakt antydet at det kan være en øking i gruppa som bruker doping det er derfor viktig at denne utviklingen følges nøye. Det er også viktig at de frivillige organisasjonene involveres i dette arbeidet. 8

9 Innspill i prosessen Bilde fra ekspertmøte Som en del av kunnskapsprosessen ble mange aktører invitert til arbeidsmøter. Mange av de som arbeider innenfor de forebyggende tjenestene i Vefsn kommune var med på møtene som skulle kartlegge og foreslå tiltak innen for rusfeltet. Det ble avholdt totalt 5 møter, ett ekspertmøte og fire temamøter. På ekspertmøtet ble det anbefalt at det videre arbeidet skulle ha 4 hovedtema: 1. Livssituasjonen til etablerte rusmisbrukere, særlig boligsituasjonen. 2. Tidlig intervensjon, særlig knyttet til arbeidet i helsestasjon og barnehage 3. Salg og skjenking av alkohol 4. Generell forebygging, med særlig vekt på bemanning, møtesteder, samarbeid og kunnskap Møte om livssituasjonen til rusmissbrukere avklarte at boligsituasjonen til denne gruppen ikke er tilfredsstillende. Det ble enighet om at det skulle arbeides videre med saken i administrasjonen og i utvalget slik at det skulle fremmes et konkret forslag til forbedringer i planen. Til møtet om tidlig intervensjon ble flere eksterne fagmiljø invitert for å orientere om tema. Konklusjonen fra møtet var at rådmannen utarbeider en plan for etablering av metode når det gjelder tidlig intervensjon i Vefsn kommune. De økonomiske og praktiske konsekvenser belyses i denne plan. I temamøtet om salg og skjenking ble flere utfordringer diskutert, blant annet reduserte skjenketider, butikksalg og reaksjon/konsekvenser på brudd på alkoholpolitiske retningslinjer uten at klare konklusjoner ble trukket på møtet. Når det gjelder møtet som omhandlet generell forebygging ble flere problemstillinger tatt opp. Leder av ungdomsrådet tok opp og fikk støtte i møtet om at man ønsket nye eller oppdaterte trivselsfremmende tiltak slik som ungdomsklubb og treningsstudio. Når det gjelder bemanning ble situasjonen i helsesøstertjenesten tatt opp spesielt, det kom også forslag om 9

10 styrking av miljøarbeidertjenesten i tjenesteområde oppvekst og utekontakt. Møtet hadde også kunnskap som tema, hvordan man innhenter kunnskap og hvilken kunnskap som skal danne grunnlaget for beslutninger innenfor fagfeltet og hvordan ulike erfaringer og kunnskap blir gjort til kjenne for besluttingstakere. Forslag til Plandokument ble lagt ut til høring med høringsfrist primo mai. Det kom ikke forslag om vesentlige endringer av planen, men to nye tiltak ble tatt med i planen som ble lagt fram for politisk behandling. Nettbruk Sosiale nettsteder blir en stadig større del av manges hverdag og er for mange en viktig sosial arena. Mange føler at det blir forventet at man skal være tilgjengelig store delene av døgnet. I ungdomsundersøkelsen svarer nesten halvparten av jentene at deres bruk av sosiale medier forstyrrer skolegangen deres. Det har i de senere årene også vært fokus på spillavhengighet i forskjellige former. Vefsn har innbyggere som har fått denne diagnosen. Det ble for en tid tilbake mye fokus på spilleautomater og automatene ble trukket bort fra markedet, men de er blitt erstattet av en ny type automater fra Norsk Tipping og ikke minst internettbaserte spill. Mange som tar kontakt med hjelpeapparatet i dag har problemer knyttet til forskjellige internettbaserte spill og tjenester som for eksempel nettpoker. Det er likevel ikke bare spill om penger og sosiale nettjenester som kan skape avhengighet. Spill av typen World of Warcraft der brukerne er del av en virtuell data- virkelighet kan også føre til avhengighet. Avhengighet kan føre til at nettbruk blir viktigere enn arbeid og utdanning. Kommunen har fått og vil i fremtiden få henvendelser fra personer som er blitt spill/nettavhengige. Hjelpen som etterspørres kan være rådgiving, økonomisk hjelp og henvising til behandling. De av kommunens ansatte som får henvendelser fra spill/nettavhengige må vite at spesialkompetanse på området finnes i det lokale Distrikts psykiatrisk senter. Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelavhengige Rustjenesten er pr i dag samorganisert med kommunal psykiatritjeneste i Rus- og psykiatritjenesten, og pr underlagt enhetsleder Helse. I oppfølgningen av rusavhengige som foregår i kommunal regi, inngår følgende: Bruk av tvangsbestemmelsene jf Khol 10-1, 10-2 og 10-3 Tiltak for gravide rusavhengige Råd, hjelp og veiledning til rusavhengiges familier og frivillige organisasjoner Individuelle oppfølgings- og rådgivningssamtaler Kartlegging av den enkelte rusavhengiges oppfølgings- og rehabiliteringsbehov, og koordinering av tiltak som iverksettes ut ifra denne Bruk av Individuell plan som oppfølgingsverktøy Henvise til behandling i 2. og 3. linjetjenesten, henholdsvis Vop og rusbehandlingsinstitusjoner Oppfølging og ettervern av rusavhengige i/etter behandlingsopphold 10

11 Fokus på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rundt felles brukere, herunder bruk av ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter Innsøking og oppfølging av LAR-brukere (se egen beskrivelse) Miljøterapeutisk oppfølgning i heimen Oppdatering på nyheter fra rusfeltet/rusforskningen Sosialiserings- og nettverksarbeid; deltakelse i samfunnet og omgang med mennesker utenfor rusmiljøet er ekstra viktig i rehabiliteringsprosessen. Fokus på trygge og stabile boforhold. Det er særlige utfordringer knyttet til etablering av verdige botilbud til gruppen kronikere. Deltakelse i prosjektet Modell for helhjetlig rusarbeid sammen med Grane, Hattfjelldal, NAV og Helgelandssykehuset Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Antall LAR-brukere i Vefsn kommune har økt betraktelig de siste årene, og det samme gjelder pågangen fra rusavhengige som ønsker å søke seg inn i LAR. Ikke alle fyller kriteriene for inntak i LAR, men hver enkelt har uansett krav på ei grundig kartlegging. Dersom søknaden avslås fra LARiNORD, vil likevel andre oppfølgingsbehov avdekkes i prosessen. I forbindelse med utarbeiding av ruspolitisk handlingsplan for perioden (skrevet 2008), hadde Vefsn kommune tre LAR- brukere. Pr mars 2012 har kommunen oppfølging av tolv LAR-brukere. I forbindelse med økt innsøking i LAR, utfordres Rus-og psykiatritjenesten på å ivareta brukerne på en tilfredsstillende måte. Kommunen har knappe ressurser innen rusomsorgen, men har allerede i søknadsprosessen forpliktet seg til en omfattende oppfølging av LARbrukeren. Hyppig kontakt med brukeren og hjelpeapparatet for øvrig er viktig blant annet for å kunne avdekke og forebygge sidemisbruk, samt bidra til å forhindre videresalg av medisinen. Rustjenesten er samorganisert med den kommunale psykiatritjenesten, men har et eget team som består av to miljøterapeuter og en fagleder for tjenesten. LAR-brukerne i Vefsn kommune er blandingsbrukere, med et tidligere stort forbruk av sentralstimulerende stoffer, samt benzopreparater i tillegg til opiatene, noe som gjør det ekstra utfordrende i forhold til sidemisbruksproblematikken. LARiNORD har observert at LAR-brukerne i Vefsn kommune har dårlig rusmestring (høyt sidemisbruk) sammenlignet med andre kommuner. Dette samsvarer med tjenestens egen opplevelse. Dette tas på alvor, og kommunen har fått midler fra Fylkesmannen til å styrke oppfølgingen av nettopp denne gruppen rusavhengige. Gjennom ei ekstra ruskonsulentstilling ønsker en å forhindre at oppfølgingen av LAR-brukerne til dels må vike gruppen for andre arbeidsoppgaver. Psykiatri- og rustjenesten ser videre et økende antall unge (18-25 år) som er hardt belastet både i forhold til rus og psykiatri, og som ikke har et behandlingsapparat rundt seg. Disse avdekkes gjerne i kontakt med NAV når de for eksempel står uten bolig eller penger til sitt livsopphold. En opplever også å få telefoner fra somatisk sykehus i forbindelse med innleggelser knyttet til rus, hvor det er ønskelig at rustjenesten kobles inn. Målet for rustjenesten er å bidra til at alle brukergrupper som sliter med rusavhengighet skal få oppfølging dersom de ønsker det. Gjennom styrking av tjenesten i form av ei stilling 11

12 øremerket LAR-brukere, frigjøres tid som kan benyttes til oppfølging av unge rusavhengige, og en får videreutviklet tjenesten i ønsket retning. Konklusjon kartlegging Gruppa har to hovedkonklusjoner 1. Vefsn kommune gjør en god innsatts for store deler av ungdomsgruppa, men våre tall avdekker at vi ikke får den samme fine framgangen i hele ungdomsgruppa. Undersøkelsene våre kan tyde på at vi har ei gruppe på ca 5-10 % av ungdommene som utsettes for betydelige risikofaktorer når det gjelder rus /kriminalitet. Det kan se ut som mange av disse ungdommene har over tid blir utsatt for risikofaktorer som lite oppfølging, foreldrelanging og få eller ingen grenser i heimen. Det kan se ut som de tiltak vi nå driver innenfor fagområdet gir god effekt på ungdomsgruppa generelt, men makter ikke å gjøre denne utsatte 10 % - gruppen mindre. Det er grunn til å stille spørsmålet Kommer vi for sent i gang med forebyggende tiltak? Det er store kostnader knyttet til ikke å ha systemer som forebygge denne type problem. 2. Når det gjelder situasjonen for etablerte rusmiddelavhengige ser det ut som situasjonen er bekymringsfull, særlig gjelder dette bo-situasjonen. Det kan se ut som de etablerte ordingene både når det gjelder fysiske utforming og plassering, samt sosial oppfølging av rusboliger ikke er tilfredsstillende. DEL 2: MÅL Hovedmål/visjon: Kommunens rusmiddelpolitikk tar sikte på å forebygge og redusere skadevirkningene av alle typer rusmidler for kommunens innbyggere. Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Vefsn kommune ønsker å fremme alkohollovens formål om i størst mulig utstrekning å begrense samfunnsmessige og individuelle skader forårsaket av alkoholbruk. Alle kommunale enheter skal sammen med eksterne aktører på et tidligst mulig tidspunkt ta aktivt del i arbeidet med å forebygge rusmiddelmisbruk. Det skal benyttes kunnskapsbaserte metoder slik at kommunen kan sette inn rett type tiltak i forhold til de utfordringer vi har. Alle tjenester skal samarbeide slik at rusmiddelmisbrukere skal få et verdig liv. 12

13 Delmål 1 Delmålet klargjør at arbeid med forebygging av rusmiddelmisbruk er en oppgave som hele lokalsamfunnet må ta del i. Arbeidet med å forebygge må starte før problemene blir for store. Derfor er det viktig å involvere atskillig flere aktører som har både forutsetninger og muligheter til å ta del i dette arbeidet og bør også forpliktes til det. Dette er våre resultatmål : Ingen av elevene på ungdomskolene i Vefsn skal være faste røykere. Høyere debutalder blant ungdom når det gjelder alkohol, særlig blant jenter. Det skal være en svært restriktiv praksis når det gjelder utskriving av B-preparater til ungdom under 20 år. Etablering av metode for tidlig intervensjon skal gi bedre - Aktivitet i barnehagens tverrfaglige ressursteam - Meldingspraksis mellom barnehage, helsesøstertjeneste og barnevernet. Delmål 2 Alkohol er det rusmiddelet i landet som er årsak til flest problemer og som krever mest ressurser i forhold til forebygging, omsorg og behandling. Av disse grunner er det viktig at kommunen i samarbeid med den del av næringslivet som selger eller skjenker alkohol, har et system som på den ene siden kan bidra til å forebygge misbruk, og på den andre siden kan virke kontrollerende. Det siste også av hensyn til at næringen skal kunne oppleve at kommunen praktiserer likhet og rettferdighet ovenfor bevillingsinnehaverne. Kontrollvirksomhet med reaksjoner ved brudd blir en vesentlig del av dette arbeidet. Kontrollvirksomheten videreføres med egne kontrollører, da dette viser seg å gi et godt grunnlag for oppfølging av den enkelte kontrollør, som igjen gir et godt grunnlag for den enkelte kontroll. Et tett samarbeid mellom skjenkekontoret og kontrollørene er avgjørende for at brudd på alkohollovgivningen skal avdekkes og rapporteres på riktig måte, og at kontrollørene løpende får den opplæringen de har behov for. Retningslinjene skal legge til rette for forsvarlig håndtering av alkohol som salgs- og nytelsesvare. Vefsn kommune har som mål å motvirke brudd på alkohollovgivningen gjennom et godt og nært samarbeid med bransjen. Vefsn kommune viderefører sitt samarbeid med KoRus Nord om Ansvarlig Alkoholhåndtering, herunder å gi kurs til bevillingshaverne i Ansvarlig Vertskap. Samarbeidet med KoRus- Nord gir kommunen god støtte og kompetanse på bevillingsområdet, noe som bidrar til en bedre oppfølging og opplæring av bevillingshaverne. 13

14 Dette er våre resultatmål : Økt antall skjenkekontroller. Fortsatt nedgang i solgte alkoholenheter Delmål 3 Dette er en krevende målsetting for Vefsn kommune. Vefsn kommune skal gi den hjelp som rusmiddelavhengige måtte få behov for i sin hverdag eller for å komme ut av sin vanskelige livssituasjon. Noen vil kunne ha behov for et samtaletilbud eller støttekontakt, mens andre vil kunne ha behov for hjemmetjeneste eller bistand til å skaffe bolig. Andre igjen vil kunne ha behov for bistand fra et annet behandlingsingsnivå (behandling på institusjon). Uansett hjelpebehov, vil en være avhengig av flere instanser på ulike nivå. Vefsn kommune må sørge for at denne innsatsen blir koordinert. Dette er våre resultatmål : Rusavhengige i Vefsn skal tilbys trygge boforhold. Rusavhengige i Vefsn skal ha tilbud om arbeid eller aktivitet. 14

15 DEL 3 : TILTAK Tiltak 0.1 Videreføring av tidligere plan Ansvar: Rådmannen Tidsfrist: Løpende Økonomisk konsekvens: Allerede finansierte tiltak. Beskrivelse av tiltaket: Det er i tidligere plan etablert rusforebyggende tiltak som: Opprettelse av utekontakt. Opprettelse av miljøterapeuter Ungdomsklubb Opprettelse av SLT-koordinator i rådmannens stab. Rusforebyggende tiltak i skolen. Det er imidlertid ingen tvil om at disse tiltakene er svært viktige, og de er forutsetningen for at det settes opp nye tiltak. Det betyr at dersom kommunestyret velger å legge ned noen av disse tiltakene, så er mye av grunnlaget borte for en ny rusmiddelpolitisk handlingsplan. Tiltak delmål 1 Tiltak 1.1 Tidlig intervensjon Ansvar: Rådmannen Tidsfrist: Økonomisk konsekvens : År Driftsutgift 550,000,- 550,000,- 550,000,- 550,000,- Beskrivelse av tiltaket: Vefsn kommune skal etablere en ordning for tidlig intervensjon gjennom å innføre metoder som identifiserer sosiale problemstillinger i gruppen, samt en adekvat tiltaksrekke som kan møte disse problemene. Vefsn kommune driver med mange aktiviteter som er trivselsfremmende og forebyggende. Det jobbes i skolen med ulike forebyggende tiltak og i den senere tid er nye tiltak realisert, slik som miljøarbeider i skolen og utekontakt. Det synes likevel slik at det er ei gruppe på ca 5 til 10 % av ungdommer som utsettes for risikofaktorer og som vi ikke har funnet adekvate tiltak for. 15

16 Det er viktig at virksomme kunnskapsbaserte tiltak settes inn mot barn og unge og deres nettverk når det har størst mulig effekt. Tiltak må ikke utsettes i påvente av at ting skal bli bedre, men det må handles før problemene blir irreversible. Vefsn kommune ønsker derfor å ha særlig fokus på barn og familier når de er i kontakt med helsesøster/jordmor og barnehage. Vi ønsker å ta i bruk metoder som identifiserer sosiale problemstillinger i denne gruppen, samt en adekvat tiltaksrekke som kan bøte på disse problemene. Det er flere kunnskapsbaserte metoder for tidlig intervensjon som kommunen må vurdere, felles for dem er at kommunen må avsette ressurs tilsvarende ca 100 % stilling til koordinering/veiledning. Rådmannen får i oppgave å organisere en slik tiltaksrekke, velge metodikk, samt å legge fram for politisk nivå en orientering i første kvartal 2013 der arbeidet så langt beskrives. Tiltak 1.2 Kompetanseheving innenfor rusforebygging og etablering av samarbeidsforum Ansvar : SLT-koordinator Tidsfrist: 2012, ved innvilging av ekstern støtte. Økonomisk konsekvens i budsjett og økonomiplan : År Driftsutgift , , , ,- Kommunen har mange arbeidstakere som arbeider innenfor områder som yter rusforebyggende tjenester. Flere av disse møter mennesker med vansker relatert til rus, atferd og psykiatri. Disse arbeidstakerne har ofte spesialkompetanse innefor fagfeltet, men mange skulle hatt bedre muligheter for erfaringsdeling, oppdatering og utviding av sin kompetanse. Årlig bør det arrangeres en erfaringskonferanse i Vefsn regionen. Til denne konferansen inviteres også politikere, ungdom, brukere og andre interesserte. Deler av utgiftene til denne dekkes innefor ordinære opplærings/kompetanse/kursmidler, i tillegg søkes det om økonomisk og faglig støtte fra fylkesmannen, kompetansesenter og andre instanser. Aktuelle tema for konferanse 2012/13 vil være; - Felles arbeid i regionen - Doping Den enkelte enhetsleder er ansvarlig for at tiltaket innarbeides i enhetens virksomhetsplan slik at fagfolk knyttet til de ulike enhetene kan delta i konferansen. Politirådet forespørres om å være fast arrangør av denne konferansen. 16

17 Tiltak 1.3 Unge og rus Ansvar: Enhetsleder i det enkelte oppvekstsenter Tidsfrist: Løpende Økonomisk konsekvens: Ingen Grunnskolen i Vefsn hadde jobbet med ulike rusforebyggende tiltak før undersøkelsen i Mange av tiltakene var tilfeldig valgt og hadde ikke forankring i den enkelte skole. Etter undersøkelsen 2002 ble tidlig klart at man ønsket å gjennomføre mer kunnskapsbaserte rusforebyggende tiltak i skolen. Gjennom et samarbeid med Kompetansesenter for rus i Nord-Norge t ble programmet Unge og rus valgt. Kompetansesenteret stilte med økonomisk og faglig oppfølging av prosjektet. Mange lærere ble kurset og det ble utpekt ressurspersoner på den enkelte skole med et spesielt ansvar for gjennomføring av tiltaket. Programmet er gjennomført for de aller fleste elevene i grunnskolen siden Tiltaket involver lærere, elever og foreldre/foresatte i problemstillingen ungdom og rus. Særlig viktig er involvering av foreldre og dialogen dem i mellom. Ytterligere informasjon finnes på internett: Læreplanen Kunnskapsløftet setter også kunnskapskrav innenfor fagfeltet. Fra læreplan i naturfag emne Kropp og helse: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene Resultatene fra ungdomsundersøkelsene i 2007 og 2011, kontra 2002 viser at alkoholdebutanter i ungdomskolen blir eldre og færre, og at foreldrene i større grad en tidligere setter grenser for sine egne ungdommer. Vi tror at programmet Unge og rus er en av faktorene i denne forandringen. Unge og rus gjennomføres for alle elever i grunnskolen i 7. klasse, opplegget gjentas i 8. eller 9 klasse. Rektor ved det enkelte oppvekstsenter er ansvarlig for gjennomføring. Emnene er obligatoriske i Kunnskapsløftet og kompetansesenteret står for faglig oppfølging av prosjektet med kursing lokalt, slik at prosjektet bør kunne gjennomføres uten ekstra tilførsel av midler. 17

18 Tiltak 1.4 Opprettelse av miljøterapeuter i kommunens skoler og oppvekstsenter Ansvar: Kommunalsjef for oppvekst. Tidsfrist: Stillingene iverksettes/opprettes med virkning fra skoleåret 2013/14 ( ) Økonomisk konsekvens (4-års perspektiv): År Driftsutgift , Driftsutgiften utgjør omtrentlig kostnader for 2,5 stillinger (1 stilling ved hver nevnt skole+ ½ stilling ved Mosjøen oppvekstsenter). Stillingene må ha Helse- og sosialfaglig bakgrunn på høyskolenivå. Beskrivelse av tiltaket: Hensikten med stillingene er å gjøre skolene og oppvekstsentrene bedre i stand til å fange opp elever og barnehageunger med problemadferd og mestringsproblemer på et tidligst mulig stadium. Hjelpe barna og deres foreldre slik at utsatte barn og unge kan få og oppleve en bedre hverdag, være kontaktledd mellom barnehage, skole, hjem og andre instanser, samt delta i skolenes/oppvekst senterets arbeid med å hindre uheldig sosial utvikling. Stillingene vil være viktige samarbeidspartnere i det løpende samarbeidet mellom skolene/oppvekstsentrene og bl.a. skolehelsetjenesten, PPT-arbeidet og BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Modellen med miljøarbeider knyttet til skoler er i drift ved Kippermoen-, Granmoen- og Mosjøen skole der vi har svært gode erfaringer med modellen. Ved oppvekstsentrene Kulstad, Olderskog og Mosjøen foreslår vi opprettet 100 % miljøarbeiderstillinger med virkning fra skoleåret 2012/2013. Stillingene må ha sosialfaglig bakgrunn fra høyskolenivå. Tiltaket er basert på at kommunestyret finner dekning ved behandlingen av økonomiplanen. Tiltak 1.5 Styrking av helsesøstertjenesten Ansvar: Kommunalsjef for omsorg Tidsfrist: Stillingene iverksettes fra 2013 Økonomisk konsekvens (4-års perspektiv): År Driftsutgift Helsestasjonsvirksomheten er en lovpålagt tjeneste som skal ivareta det helhetlige forbyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot barn og unge 0-20 år, og til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjonen. Tjenesten skal være et 18

19 lavterskeltilbud, og det stilles krav til tilgjengelighet for alle målgruppene. Den skal ha en fremtredende rolle i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og bidra til å sikre trygg utvikling hos barn fra fødsel til skolestart Helsestasjonen er den eneste helsetjenesten som vurderer barnas helse på faste tidspunkter de første leveårene. Dette lavterskeltilbudet gis til alle barn og deres foreldre, og benyttes av nær 100 % av populasjonen. Derfor vil denne tjenesten være sentral i arbeidet med tidlig intervensjon. Det vil være svært vanskelig eller umulig å etablere virksomme tiltakskjeder for tidlig intervensjon uten at denne tjenesten er med. Samtidig må tjenesten etter lov gi et bredt tilbud av tjenester og må stadig etablere nye tilbud. Eksempler på dette er oppfølging av for tidlig fødte barn, nye retningslinjer for veiing og måling, oppfølging ved overvekt og fedme, forebygging og oppfølging av kjønnslemlestelse, forebygging av tvangsekteskap, tidlig signalisering av omsorgssvikt og HPV vaksinasjon av jenter. Disse nye satsingsområdene, faglige krav og oppgaver, samt ansvar kommer i tillegg til allerede eksisterende oppgaver. Tjenesten melder at de allerede har problemer med å holde seg innenfor ulike lover og forskrifter knyttet til sin tjeneste. Det er derfor lite trolig at man kan klare både å kutte i tjenesten samtidig som man etablere ny ordning for tidlig intervensjon. Tiltak 1.6 Styrke samhandlingen mellom allmennlegene og lokal farmasøyt når det gjelder legemiddelhåndtering i kommunen. Ansvar: Kommuneoverlege Tidsfrist: Løpende Økonomisk konsekvens: Ingen Beskrivelse av tiltaket: Det er særs viktig at forbruk og forskrivning av vanedannende medikamenter i Vefsn samfunnet er under kontroll, slik at forskrevet medisin ikke blir introduksjon til rusmissbruk. Det er viktig at det i denne planen sies noe om legemidler, da de kan bli misbrukt og skape avhengighet. Selv om legene lokalt er observante ovenfor problemstillingen ønsker vi å benytte farmasøytisk fagekspertise som finnes lokalt til å sette ekstra fokus på dette området via et forpliktende og økt samarbeid. Kommuneoverlegen har i dag jevnlig allmennlegemøter med alle fastlegene, og vi ønsker at foreskrivningspraksis og statistikk over forbruk av vanedannende legemidler blir jevnlig tema i slike møter. I tillegg er det ønskelig at det etableres en faglig legemiddelgruppe i Vefsn. Slik som er foreslått av arbeidsgruppe for legemiddelhåntering i Vefsn kommune. I forbindelse med årlig resultatorientering fra denne planen legges det fram statistikk som viser foreskriving av vanedannende medikamenter i Vefsn. 19

20 Tiltak 1.7 Treffsted og aktiviteter for ungdom Ansvar: Kommunalsjef omsorg og samfunnsutvikling. Tidsfrist: Økonomisk konsekvens (4-års perspektiv): År Driftsutgift Rådmannen legger innen fram for politisk behandling ny organisering av kommunens ungdomsarbeid innefor eksisterende økonomiske rammer. Som en del av kartleggingsprosessen i forbindelse med ruspolitisk plan kommer det fram at måten ungdomsklubben drives nå ikke imøtekommer ønskene til ungdomsgruppen. Rådmannen bør gå i gang med et bredt arbeid for å fornye kommunes ungdomsarbeid. Rådmannen bør sammen med ungdomsrådet tilknytte seg en ekspertgruppe av ungdom som gir innspill i denne prosessen. Eksempler på tema og innfallsvinkler kan være: Hvilket innhold bør et moderne kommunalt ungdomsarbeid ha? Hvilke voksne bør være tilknyttet et slikt tilbud? Hvilke egenskaper og kompetanse bør være viktigst for ungdomsarbeideren? Bør ungdom ha en sterkere innvirkning på hvilke personer som skal arbeide med ungdom? Bør man ha faste lokaliteter og eventuelt hvor bør disse ligge? Skal man ha et nærmere samarbeid med andre kommunale tjenester, hvem? Skal man ha et nærmere samarbeid med frivillige lag og foreninger, hvem? I tillegg bør gruppa hente kompetanse både eksternt og internt. Rådmannen får i oppgave sammen med ungdomsråd og ekspertgruppa(ungdom) å legge fram for kommunestyret innen , ei ny ordning for kommunens ungdomsarbeid i Vefsn kommune. Tiltak 1.8 MAKKER - Motiverende kontaktperson med koordineringsteam Ansvar: Rådmannen Tidsfrist: 2012 Økonomisk konsekvens: År Driftsutgift 0 0, , ,- Eksterne midler Beskrivelse MAKKER - motiverende kontaktperson med koordineringsteam, er et prosjekt som skal forsøke å få unge brukere av NAV-systemet til å snu ei negativ sosial utvikling. En ser for seg at en prosjektarbeider har svært få brukere som han arbeider med samtidig, kanskje bare 1-5 brukere. Hver av disse skal i en periode på 3-6 måneder ha personlig oppfølging av 20

Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 30. mai 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE. Innledning... 3 DEL 1: Kartlegging... 4 Salg av lovlige rusmidler...

Detaljer

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av:

Problemer som ofte viser seg å ha tilknytning til rusmisbruk, og som handlingsplanen tar sikte på å redusere omfanget av: Vedtatt i kommunestyret den 25.05.2004 1. MÅL Handlingsplanen skal være retningsgivende for rusmiddelpolitikken i Gjemnes. Planen skal være et virkemiddel til å forebygge rusmiddelskader og å redusere

Detaljer

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold

Ruspolitisk handlingsplan. Et kort sammendrag av innhold Ruspolitisk handlingsplan Et kort sammendrag av innhold Hvorfor ruspolitisk handlingsplan Kommunen er pålagd å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan jf. alkoholloven 1-7d. Alkohollovens formålsparagraf,

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015. til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan 1 2 Innhold 1 Bakgrunn... 4 2 Nye tiltak iverksatt i perioden 2011-13... 4 3 Nye nasjonale føringer og veiledere

Detaljer

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015

Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 Mål og tiltaksplan for perioden 2013-2015 til Notodden kommunes ruspolitisk handlingsplan (Med endringer etter vedtak i kommunestyret sak 4/14) 1 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Nye tiltak iverksatt i perioden

Detaljer

Hybelprosjekt Rapport høst 2011

Hybelprosjekt Rapport høst 2011 Hybelprosjekt Rapport høst 2011 1 Hybelprosjektet har som mål: Hovedmål Redusere fravær og frafall blant hybelboere ved Mosjøen videregående skole. Delmål Oppfølging av enkeltelever gjennom: å gjøre en

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner

Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Status for arbeidet - fremdriftsplaner Rusmiddelpolitisk handlingsplan Status for arbeidet - fremdriftsplaner Hva er oppdraget Handlingsplanen skal gi grunnlag for beslutning om strategiske mål for kommunens forebyggende rusarbeid og for kommunens

Detaljer

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK

FOKUSOMRÅDER, EKSISTERENDE TILTAK 1 Temaplan RUSPOLITISK PLAN 2010-2013 Uttalelse fra n, Levanger kommune 1. Planens struktur, språk layout Planen er meget oversiktlig godt strukturert.(kollonner for ansvar kostnad bør utvides litt) Planen

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan

Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Status rusmiddelpolitisk handlingsplan Senter for rusforebygging - primærtjeneste for kommunens rusarbeid Ny stortingsmelding ( juni 2012) Stortingsmelding 30 ( 2011-2012) SE MEG! En helhetlig rusmiddelpolitikk

Detaljer

RUSPROSJEKT 2012-2014. Prosjektplan

RUSPROSJEKT 2012-2014. Prosjektplan RUSPROSJEKT 2012-2014 Prosjektplan Innhold Bakgrunn... 3 Formål... 3 Målsettinger... 4 Målgruppe... 4 Omfang og evaluering... 4 Organisering... 4 Økonomi og budsjett... 5 Møter og rapportering... 6 Informasjon

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011

RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON TIL DRIFTSKOMITEEN 26.01.2011 1 HELHETLIGE TJENESTER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 RUSAVDELINGEN RUSTJENESTEN RUSPROSJEKTENE Lov om sosiale tjenester kap. 6

Detaljer

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i notat til Bystyrekomite for helse- og sosialsaker som ble behandlet den 7. februar, ble det

Detaljer

Kommuneplan for Grane Kommune

Kommuneplan for Grane Kommune Kommuneplan for Grane Kommune Rusmiddelpolitisk Handlingsplan 2014-2017 Retningslinjer Visjon / mål Vedtatt av Grane kommunestyre 19. mai 2010. Arealplan Økonomiplan Temaplan Årsbudsjett Regnskap Årsberetning

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse. 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse 28.01.2014 Pål Iden Fylkeslege 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk.

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Tidlig intervensjon Unge & Rus

Tidlig intervensjon Unge & Rus Tidlig intervensjon Unge & Rus Problemer må identifiseres, tas på alvor og få en adekvat oppfølging Handlingsplan for forebygging av kriminalitet, 2013-2016 Ringsaker kommune Ca. 33 500 innbyggere 15 barneskoler,

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE

INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE INFORMASJON OM RUSARBEIDET I VERDAL KOMMUNE KOMITE FOR MENNESKER OG LIVSKVALITET 15.02.12 Georg Sørmo, Vibeke Veie-Rosvoll 1 SAMMENHENGENDE TILTAKSKJEDER RUSKOORDINATOR RESSURSTEAM RUS 2 ORGANISERING -

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Eldre med skadelige rusmiddelvaner

Eldre med skadelige rusmiddelvaner ELDRE MED SKADELIGE RUSMIDDELVANER 81 Rusfag nr. 1 2015 Hvordan kan kommunene få en god oversikt over de eldre innbyggerne som sliter med rusvansker? Kan BrukerPlan være et verktøy i dette arbeidet? Den

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid?

Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? Alkohol og folkehelse: Hvorfor er alkohol et viktig tema i kommunalt folkehelsearbeid? 04.11.2015 Kobling av alkohol og folkehelse 1. Alkohol og alkoholbruk 2. Folkehelse og politiske føringer 3. Hvorfor

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014

Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 Oversikt over tverrfaglige samarbeidsfora i Modum kommune pr. januar 2014 TITTEL: MÅLGRUPPE: MØTEHYPPIGHET: DELTAKERE: MÅL/ ANNET: Tverretatlig tiltaksteam for barn og unge (TTT) Tverretatlig medarbeider

Detaljer

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker Ringsaker kommune Ungdomskontakten TIUR-prosjektperioden Erfaringer inn i fast drift Stor innlandskommune Ca. 33 500 innbyggere

Detaljer

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen

Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Kari Hjellum & Mads Hagebø RAPPORT9 Utgitt av Stiftelsen Bergensklinikkene Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret DEL II Heftets tittel: Oppfølgingsstudie av Ytrebygdamodellen Ut av kontoret

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

INFORMASJON TIL FASTLEGER

INFORMASJON TIL FASTLEGER INFORMASJON TIL FASTLEGER Med rusreformen (01.01.2004) fikk leger en selvstendig rett å henvise pasienter til tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbrukere (TSB). Dette er særlig viktig fordi

Detaljer

Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN TILTAK OG MÅL

Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN TILTAK OG MÅL Søgne kommune Arkiv: 145 Saksmappe: 2011/3178-36589/2012 Saksbehandler: Gustav Skretting Dato: 21.11.2012 Saksframlegg STYRINGSGRUPPE FOR TILBAKEMELDING NÅR DET GJELDER KAP. 4 I RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN

Detaljer

P 1824. Plan for implementering høsten 2010

P 1824. Plan for implementering høsten 2010 P 1824 Plan for implementering høsten 2010 1. Mål for implementeringen a. Det er et mål at erfarte og dokumenterte suksessfaktorer i forhold til hovedmål og prosjektets tre strategier (se implementeringsplanens

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard 1 En helhetlig rusmiddelpolitikk- Se meg - Stortingsmelding 30! Fortsatt restriktiv alkoholpolitikk. Forebygging begrense

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122

Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016. Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Vedtatt i Skaun kommunestyre 1. mars 2012 ESA 10/2122 Innhold Forord... 3 Arbeidsmetode for plangruppa... 4 Nåsituasjonen... 5 Nåsituasjonen i Norge... 5 Nåsituasjonen

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Samordnet innsats overfor ungdom i alderen 16-23 år i Verdal kommune. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Randi Segtnan randi.segtnan@verdal.kommune.no 740 48290 Arkivref: 2010/2302 -

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering

Ansvarlig Alkoholhåndtering Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.05.2013 36026/2013 2012/2862 U60 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 05.06.2013 13/15 Komitè for levekår 06.06.2013

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Kommunestyre OVERFØRING AV RUSTJENESTEN VED NAV STEINKJER TIL ARBEIDSSENTRALEN Arkivsaksnr: 2014/7659 Klassering: F63 Saksbehandlere:

Detaljer

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE

RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE RUSPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR VEGÅRSHEI KOMMUNE 2012-2016 Innhold 1. OPPNEVNING OG MANDAT 2. INNLEDNING 3. LOVGRUNNLAG OG DEFINISJONER 4. SITUASJONSBESKRIVELSE Salgs- og skjenkebevillinger Bruk/misbruk

Detaljer

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet :

Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : 1 Levanger 110403 Status Rapport Rus - Forprosjektet : Rapporten tar utgangspunkt i forstudiets syv punkter i mandatet : Punkt 1: Utrede en felles strategi for forebygging mot rus i de fire kommunene.

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo

SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo SAMFOR - Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo Handlingsplan 2014 SAMFOR hva og hvorfor? SAMFOR står for Samarbeidsforum for foreldrefokusert forebygging i Oslo. SAMFOR fungerer som et

Detaljer

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN

ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN ALKOHOLPOLITISK HANDLINGPLAN 2012 2016 Vedtatt av Leka kommunestyre 7994 Leka Telefon 74 38 70 00 Telefaks 74 38 70 10 1 Innledning: Alle kommuner er pålagt å utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2009/8518-12 Arkiv: C10 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: 24.09.2012 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato Kåfjord Kommunestyre Sjumilssteget

Detaljer

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune

Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune Mette Erika Harviken SLT - koordinator, Ringsaker kommune 1 Handlingsplan 2005-2008 Handlingsplan 2009-2 En modell for å samordne og koordinere et rus- og kriminalitetsforebyggende samarbeid mellom to

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus

Nordnorsk Kompetansesenter - Rus Oppdragsgivere / organisering Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRUS OPPDRAGSBREV NNK- Rus Hovedmål for NNK-Rus Bidra til en kunnskapsbasert praksis både innen forebygging, tidlig intervensjon

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID 1 RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID SKIEN KOMMUNE 2 FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH)

Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH) Ansvarlig Alkoholhåndtering (AAH) Formålet i alkoholloven Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som mål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE

RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR GJEMENS KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 22.05.12, sak 38 Innholdsfortegnelse: 1.MÅL 3 2. ANSVAR. 4 3.PROBLEMER KNYTTET TIL RUSMISBRUK. 4 4. RØYK OG SNUS 5

Detaljer

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36

Byrådssak /11. Dato: 26. april 2011. Byrådet. Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 SARK-456-201000063-36 Dato: 26. april 2011 Byrådssak /11 Byrådet Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016 RUTJ SARK-456-201000063-36 Hva saken gjelder: Byrådet fremlegger Ruspolitisk strategi- og handlingsplan 2011-2016.

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering

Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! Kort oppsummering Sak 49-12 Vedlegg 1 Melding til Stortinget 30 (2011-2012) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk alkohol narkotika - doping Kort oppsummering 5 hovedområder for en helhetlig rusmiddelpolitikk 1. Forebygging

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland

Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland HANDLINGSPROGRAM - ØKONOMIPLAN 2010-2013 Utvalg for tjenesteyting Møtedato: 11.03.2010 Saksbehandler: Ole Folland Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 9/10 Utvalg for tjenesteyting 11.03.2010 5/10 Utvalg for

Detaljer

NOTAT. Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07 K-kode: 233 G00 &10

NOTAT. Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07 K-kode: 233 G00 &10 NOTAT Til: Inghild Vanglo Konsulent Fritid Kåre Ingvar Helland Levekårssjef Stab Bjarne Rosenblad Kommunelege I Stab Emne: Folkehelseplan Eigersund 2007 Dato: 19.02.2007 Saksnr: 04/00105 Løpenr: 4277/07

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009

Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Torsken kommune Rådmannens stab Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen postboks 6600 9296 TROMSØ Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 2008/321-9 234 Lena Hansson 06.10.2009 Sjumilsteget - egenrapportering

Detaljer

Videreføring av arbeidspraksistilbudet "Bra Ungdom"

Videreføring av arbeidspraksistilbudet Bra Ungdom Bratt'n Aktivitetspark Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.05.2012 31066/2012 2012/3824 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/42 Komitè for levekår 07.06.2012 Bystyret 21.06.2012 Videreføring av arbeidspraksistilbudet

Detaljer

Alkoholpolitisk handlingsplan

Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/593-11 Arkiv: U63 &18 Sakbeh.: Britt Hågensen Sakstittel: ALTA BOWLING SENTER AS - SØKNAD OM UTVIDET SKJENKEOMRÅDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016

Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alkoholpolitiske retningslinjer for Rissa kommune 2013-2016 Alle innbyggere i Rissa kommune skal få tilbud tilpasset egne forutsetninger og behov. Kommuneplanen 2007 2019 MÅL for kommunens rusmiddelpolitiske

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune

Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune. Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Rusmiddelpolitisk handlingsplan i Tromsø kommune Inger Hilde Trandem Overlege sosialmedisin, Tromsø kommune Alcohol: No ordinary commodity ingen ordinær vare Alkoholloven: 1-1. Lovens formål. Reguleringen

Detaljer

Forebyggingsplan Barn og unge 2009-2012

Forebyggingsplan Barn og unge 2009-2012 Forebyggingsplan Barn og unge 2009-2012 Malvik kommune i samarbeid med Politiet, Kompetansesenter Rus Midt-Norge (KoRus) og Konfliktrådet i Sør Trøndelag HVOR VIL VI? (4-årsperspektiv) 1. Innledning 1.

Detaljer

FOE - etterretning/analyse - NTPD

FOE - etterretning/analyse - NTPD Organisering: Styringsgruppe Fylkesmannen: Gerd Janne kristoffersen, Hans Brattås, Marit D. Kverkild, Thea H. Kveinå Politiet: Anne Ulvin KS: Marit Voll NHO: Jon Uthus Fylkeskommunen: Kyrre Kvistad KoRus:

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF

Røros kommune. o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Holtålen kommune. Samarbeidsavtale. Mellom. Røros og Holtålen Kommuner. Rusbehandling Midt-Norge HF Røros kommune o t, RUSBEHANDLING MIDT-NORGE Holtålen kommune Samarbeidsavtale Mellom Røros og Holtålen Kommuner og Rusbehandling Midt-Norge HF SAMARBEIDSAVTALE VEDRØRENDE PROSJEKT RUSTEAM PÅ RØROS 1. Innledning

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Planprogram. Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Planprogram. Rusmiddelpolitisk handlingsplan Planprogram Rusmiddelpolitisk handlingsplan 2012-2016 Innhold Innledning... 2 Formål... 2 Organisering... 2 Lovgrunnlag... 3 Noen utfordringer... 3 Forholdet til kommunens øvrige planer... 3 Fremdrift...

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952. Forslag til vedtak: Saksframlegg KORTSIKTIGE TILTAK FØR FORNYELSEN I 2008 - SALGS- OG SKJENKESTEDER Arkivsaksnr.: 07/23952 Forslag til vedtak: Formannskapet tar Rådmannens rapport til orientering. Saksfremlegg - arkivsak

Detaljer

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.

Skole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40. Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster

Detaljer