Budsjettdokumentet 2014 Økonomi- og handlingsplan Årsbudsjett 2014

Transkript

1 Budsjettdokumentet 2014 Vedtatt av kommunestyret i møte k-sak 61/13

2 Side 2 Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS INNLEDNING 3 2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK 5 3. OVERORDNEDE STYRINGSSIGNALER HOVEDPUNKTER FRA STOLTENBERG-REGJERINGENS FORSLAG TIL STATSBUDSJETT FOR BEFOLKNINGSUTVIKLING STATUS-/ OG MULIGHETSANALYSE (SWOT) DIALOGMØTER OVERORDNEDE MÅL KOMMUNAL PLANSTRATEGI KOMMUNEPLANENS OVERORDNEDE MÅL BALANSERT MÅLSTYRING KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON BARNEHAGENE SKOLENE OMSORGSTJENESTER FUNKSJONSHEMMEDE HELSE OG BARNEVERN SOSIALE TJENESTER KULTUR TEKNIKK OG NÆRING INTERKOMMUNALE TJENESTER DEN ØKONOMISKE HANDLEFRIHETEN - PRIORITERINGER GENERELLE ØKONOMISKE UTFORDRINGER FOR ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN ØKONOMISKE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETT 2014 OG ØKONOMIPLAN FINANSFORVALTNING AKTIVA OG PASSIVA BESPARELSER, OMPRIORITERINGER OG EFFEKTIVISERINGSTILTAK SPESIELLE UTFORDRINGER ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN DRIFTSBUDSJETTET ØKONOMIPLAN FOR PERIODEN INVESTERINGSBUDSJETTET HANDLINGSPLAN FOR DEN ENKELTE VIRKSOMHET BO- OG DAGTILBUD FUNKSJONSHEMMEDE - VIRKSOMHETSLEDER BERIT A. ENGER BÅSTAD BARNEHAGE - VIRKSOMHETSLEDER ANNE H. SKOFSRUD BÅSTAD SKOLE OG SFO - VIRKSOMHETSLEDER RAGNAR BUER HAVNÅS OPPVEKSTSENTER - VIRKSOMHETSLEDER BJØRN BRUSTUGUN HELSE OG BARNEVERN - VIRKSOMHETSLEDER HEGE BAKKE NAV TRØGSTAD - VIRKSOMHETSLEDER WENCHE HVIDSTEN PLEIE OG OMSORG - VIRKSOMHETSLEDER SISSEL R. YTREHUS SKJØNHAUG BARNEHAGE - VIRKSOMHETSLEDER HANNE-SOFIE HAFSTAD SKJØNHAUG SKOLE OG SFO - VIRKSOMHETSLEDER TROND A. ENGER TEKNIKK OG NÆRING - VIRKSOMHETSLEDER DAG ARNE LIER TRØGSTAD UNGDOMSSKOLE - VIRKSOMHETSLEDER ELLEN LØCHEN BØRRESEN RÅDMANNENS STAB OG FELLESUTGIFTER KIRKELIG FELLESRÅD ARBEIDSFORM OG ORGANISERING ARBEIDSFORM I TRØGSTAD KOMMUNE ORGANISERING ORGANISASJONSFAKTA PR POLITISK ARBEIDSFORM OG ORGANISERING ØKONOMISKE OVERSIKTER OBLIGATORISKE OVERSIKTER BUDSJETT ØKONOMIPLAN BUDSJETTRAMMER PR. VIRKSOMHET VEDTEKTER EIENDOMSSKATT (VEDLEGG 1) 82

3 Side 3 1. Rådmannens innledning Budsjettet for 2014 og handlingsplanen for legger opp til drift innen trange rammer med betydelige utfordringer i virksomhetene. Det er likevel viktig å fokusere på mulighetene, være løsningsorientert og få til en mulig og hensiktsmessig utvikling på viktige tjenesteområder. Det er stor innsats og samarbeid innad i organisasjonen både blant de ansatte og med og i det politiske miljøet som på Trøgstad-måten kan gjøre dette mulig. Det er god grunn til også å se positivt på de mulighetene dette budsjettet åpner for tiltak av varig verdi og langsiktig god tjenesteproduksjon i Trøgstad-samfunnet, samtidig som en bærekraftig økonomi videreføres. Rådmannen advarer mot å tøye det økonomiske handlingsrommet for langt, og det er viktigere enn noen gang å fastslå et en ikke kan oppnå absolutt topp resultater på alle områder med kommunens økonomiske virkelighet som bunnplanke. Definisjonen av godt nok er krevende, men helt nødvendig. Det er også sånn at en ikke kan forvente at alle opplever den enkelte tjeneste, eller det enkelte valg som godt nok for seg eller sine nærmeste. Det blir viktig at kommunestyret og de andre politiske organene klarer å stå samlet bak det vi som kommune ser oss i stand til å levere selv om flere kunne tenke seg et enda bedre tilbud. God kommunikasjon med brukere og andre tjenestemottakere blir fortsatt meget viktig og retningslinjer og lovlighetsgrenser skal vi ha klare intensjoner om å oppfylle på en god måte. Jeg tillater meg kort å repetere hovedproblemstillingene fra de tre foregående budsjettframleggene fra min side. Det er slått fast at det er flertall for forståelsen av at kommunen ikke kan spare seg til investeringsevne over de kommunale driftsbudsjettene. Kommunen trenger investeringer i bygg og anlegg for å sikre en framtidsrettet tjenesteproduksjon innen barnehage, skole, kultur og fritid og ikke minst, et nytt grep om langsiktig omsorgstenkning. Rådmannen ser at kommunestyrets flertall har lagt en strategi med bruk av inntekter fra eiendomsskatt til å skape og sikre varige verdier i Trøgstad-samfunnet både ved investeringer og økt vedlikehold. Grepet rundt satsingen på ny barneskole på en måte som også bedrer mulighetene for ungdomskolen og kultur og fritidsbruk åpner for muligheter. At kommunen også anbefales å tenke nytt i utviklingsarbeidet ved å invitere til felles konsept-konkurranse for skole og barnehage er et viktig grep for å sikre at økonomiske rammevilkår blir holdt. Utviklingen av konkurransegrunnlaget blir en meget krevende oppgave som vil fordre både nøyaktighet, realisme og ikke minst samarbeid. Rådmannen har sterk tro på at dette kan være mulig å løse på en god måte, men påpeker at endelig avgjørelse først tas, etter at tilbud, som resultat av en konkurranse, ligger på bordet. Rådmannens forslag til prioriteringer av investeringer i oppvekst framfor omsorg rent tidsmessig, bygger på vurdering av sannsynlig samfunnsutvikling og kjente statistiske data som grunnlag for vekting av behov. I tidsperioden mellom 2013 og 2020 vil antallet eldre over 80 år gå ned med 35, antall barn i gruppen 0 til 5 år vil i samme periode øke med 39. Altså bør vårt behov for sykehjemsplasser flate ut og gå noe ned, mens behovet for barnehageplasser vil øke. At behovene i aldersgruppen fra 67 til 79 år øker sterkt i den samme perioden kan bety at etterspørsel etter boliger med god tilgang på hjelpetjenester og andre hjemmebaserte tjenester vil øke. En klar satsing på tilrettelegging av boliger egnet for et godt liv med god omsorg, og som folk kan eie selv, blir derfor en klar anbefaling fra rådmannens side. Etter rådmannens syn er det også sannsynlig ar kommunestrukturen i Indre Østfold blir en annen og flere behov kan sannsynligvis om noen år løses i en større sammenheng.

4 Side 4 Som langsiktig omsorgsgrep må det uansett fokuseres mer på løsninger i offentlig og privat samarbeid og økt omsorgsteknologi. De fleste vil ønske å kunne bo lengst mulig i egen bolig og være praktisk og økonomisk herre i eget liv. Kommunens kompetanse og økonomiske kraft på området bør størst mulig grad, brukes på tjenester i tillegg til, og utenom institusjonene. I året 2014 er driftsnivået videreført som for 2013 på de aller fleste områder med små nyanser. Rådmannen opplever presset som stort og er særlig bekymret for områdene barnevern, barnehager, rus og psykisk helse og ikke minst for det sterke presset innen pleie- og omsorg og tjenestene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Utviklingen av tjenestebehovene slik de har kommet til uttrykk i den senere tid har rådmannen ikke fullt ut klart å legge optimalt økonomisk til rette for. Det må tenkes nytt og løsningsorientert utover året for å finne gode nok løsninger. For eksempel innen barnehagene må administrasjonen på området få komme tilbake til mulighetene for en eller flere avdelinger utviklet som natur-/friluftsbarnehage. Det vil ellers være meget vanskelig å tilby barnehageplasser som det er krav om, og behov for, innen de bygningsmessige arealer kommunen nå har tilgjengelig for barnehagedrift. For å kunne yte et bedre vedlikehold av bygg og anlegg skal det lages en vedlikeholdsplan. Når den foreligger vil rådmannen invitere til bruk av midler fra det foreslåtte vedlikeholdsfondet fra eiendomsskatten og målrettet sette inn vedlikeholdsinnsatsen. Eiendomsskatten er kommentert som jokeren som løser kommunes største utfordringer. I tråd med fjorårets handlingsplan foreslås en opptrapping til 4 fra 2015, men med en gradvis overgang via 3 i 2014 siden de største investeringene ikke vil komme i gang raskere. Rådmannen vil komme tilbake med en vurdering ved neste års budsjett om ikke pengene fra den siste promillen heller bør belastes verker og bruk og annen næring. Hvis dette skal være mulig må også disse skatteobjektene takseres og mulighetene legges fram for politisk vurdering og behandling. Seneste mulighet for en slik taksering er våren 2015 hvis skatten skal kunne utskrives på disse objektene fra og med det samme budsjettåret. I så tilfelle vil skattebelastningene for boliger og fritidsboliger bli stående som foreslått for Trøgstad, 05. november 2013 Tor-Anders Olsen Rådmann

5 Side 5 2. Kommunestyrets vedtak Rådmannens forslag til og ble presentert og delt ut til politiske representanter o.a. ved offentliggjøringen 5. november KOMMUNESTYRETS VEDTAK: Rådmannens forslag til og ble i kommunestyrets møte , k-sak 61/13, vedtatt med følgende presiseringer og tillegg: A: Økonomi- og handlingsplanen : 1. Det tas til orientering at administrasjonen viderefører arbeidet med å avstemme balansen mellom kommunens inntekts- og utgiftsside for generelt å kunne bedre kommunens økonomiske handlefrihet utover i planperioden. 2. Det legges opp til følgende opptrapping av eiendomsskatten i planperioden som fortsatt øremerkes investeringstiltak og økt vedlikehold: Bolig- og fritidseiendommer (faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen næringseiendom): Næringseiendommer, verker og bruk avventer taksering ??? Beregnet eiendomsskatt: mill. 12 mill. 12 mill. 12 mill. Det vises for øvrig til pkt. 4 i vedtaket for årsbudsjett Av eiendomsskatten på 9 mill. kroner for 2014 settes 7,5 mill. kroner av til start på planlagte investeringer og fond til samme formål, og 1,4 mill. kroner til vedlikeholdsfond. 1 B: : 1. Trøgstad kommune og den enkelte virksomhets budsjett for 2014 vedtas slik det framkommer av kapittel 11: - Budsjettskjema 1A drift inkl. noter - Budsjettskjema 2A investering - Budsjettskjema 1B - drift - Budsjettskjema 2B investering Sum fordelt til drift utgjør kr , og investeringer i anleggsmidler kr Kommunale egenbetalinger, gebyrer/avgifter prisjusteres med 3,0 % med virkning fra Følgende områder avviker fra dette: a) Foreldrebetaling for full plass i barnehage settes lik sentralt fastsatt makspris - kr 2.360,- pr. måned for full plass ( økning på kr 30,- pr. mnd.), kr for 80% plass (økning på kr 25,- pr. mnd.) og kr for 60% plass (økning på kr 1 Beløpene endres etter kommunestyrets vedtak, se pkt. B 10, nr Beløpet er korrigert i henhold til endringene i kommunestyrets vedtak.

6 Side 6 20,- pr. mnd.). Matpenger kommer i tillegg, med samme satser som i 2013, dvs. kr til kr 310,- pr. måned ved full plass, kr 250,- ved 80% plass og kr 185,- ved 60% plass. 3 b) Foreldrebetaling i SFO videreføres med samme satser som i 2013, dvs. kr 2.240,- pr. måned for full plass inkl. mat. Nytt tilbud om 50 % plass settes til kr 1.250,- pr. mnd. fra c) Husleie i kommunale utleieboliger reguleres med 2,1 %. Kommunen videreutleier en del leiligheter/boliger hvor kommunen selv er leietaker, og dersom det skulle forekomme en husleieøkning på disse utover 2,1 %, vil dette gi en tilsvarende ekstra husleieøkning. d) Følgende satser for hjemmehjelp, trygghetsalarm, vask av tøy og mat for hjemmeboende gjøres gjeldende: Opphold sykehjem Timepris Abonnement pr. måned Økning Trygghetsalarm etabl. Kr 400,- Kr 410,- Kr 10,- Trygghetsalarm leie Kr 180,- Kr 185,- Kr 5,- Middag pr. porsjon Kr 62,- Kr 64,- Kr 2,- Middag halv porsjon Kr 48,- Kr 49,- Kr 1,- Søn- / helligdagsmiddag Kr 72,- Kr 74,- Kr 2,- Søn- /helligdagsm. halv porsjon Kr 67,- Kr 69,- Kr 2,- Grøt Kr 33,- Kr 34,- Kr 1,- Frokost / kveldsmat Kr 31,- Kr 32,- Kr 1,- Kaffemåltid Kr 13,- Kr 13,- - Full pensjon pr. dag Kr 103,- Kr 106,- Kr 3,- Halv pensjon pr. dag Kr 79,- Kr 81,- Kr 2,- Bofellesskapet kost pr. mnd. Kr 3.100,- Kr 3.200,- Kr 100,- Transport mat pr. gang Kr 15,- Kr 15,- - Vask av tøy, kilopris Kr 35,- Kr 36,- Kr 1,- Korttid dag / natt Kr 72,- Kr 74,- Kr 2,- Korttid døgn Kr 137,- Kr 142,- Kr 5,- Hjemmehjelp under 2 G Kr 175,- Kr 180,- Kr 5,- Hjemmehjelp 2-3 G Kr 180,- Kr 185,- Kr 5,- Hjemmehjelp 3-4 G Kr 190,- Kr 195,- Kr 5,- Hjemmehjelp 4-5 G Kr 210,- Kr 215,- Kr 5,- Hjemmehjelp over 5 G Kr 220,- Kr 225,- Kr 5,- Hjemmehjelp under 2 G Kr 175,- Kr 180,- Kr 5,- Hjemmehjelp 2-3 G Kr 700,- Kr 720,- Kr 20,- Hjemmehjelp 3-4 G Kr 1.100,- Kr 1.135,- Kr 35,- Hjemmehjelp 4-5 G Kr 1.500,- Kr 1.545,- Kr 45,- Hjemmehjelp over 5 G Kr 1.900,- Kr 1.955,- Kr 55,- e) Følgende satser for kommunale gebyrer gjøres gjeldende (ekskl. mva): Økning Vann pr. kubikk Kr 7,00 Kr 8,00 Kr 1,- Vann - årsavgift Kr 380,- Kr 400,- Kr 20,- Tilknytningsavgift bolig Kr 7.350,- Kr 7.750,- Kr 400,- Kloakk pr. kubikk Kr 25,70 Kr 25,70 Kr 0,- Kloakk årsavgift Kr 924,- Kr 924,- Kr 0,- Tilknytningsavgift bolig Kr ,- Kr ,- Kr 0,- Slamtømming 3 kbm Kr 755,- Kr 921,- Kr 166,- Slamtømming 6 kbm Kr 1.200,- Kr 1.464,- Kr 264,- Renovasjon bolig Kr 2.050,- Kr 2.050,- Kr 0,- Renovasjon hytte Kr 1.025,- Kr 1.025,- Kr 0,- Feie/tilsynsgebyr enkel pipe Feie/tilsynsgebyr dobbel pipe Kr 230,- Kr 305,- Kr 230,- Kr 305,- Kr 0,- Kr 0,- 3. Ved salg av ledige kommunale tomter i 2014 justeres prisene på bolig- og næringstomter med 3 %. kvadratmeterprisen avrundes til nærmeste hele krone for vei/vann og asfalt/gatelys avrundes prisen til nærmeste kr 500,- 4. For eiendomsskatt gjelder: 3 Satsene er endret etter kommunestyrets vedtak, se pkt. B 10, nr. 8.

7 Side 7 1. Det innkreves eiendomsskatt for 2014 i hht. lov om eiendomsskatt av 6. juni og 3, samt endringer i samme lov (siste gang med virkning fra ). 2. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3g innføres eiendomsskatt for faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen næringseiendom. 3. Med de unntak som er nevnt under vedtakets punkt 5 skal skatteøre i Trøgstad kommune være 3, jfr. eiendomsskattelovens 11, 1. ledd. 4. Det gis et bunnfradrag på kr pr. selvstendig boenhet i boliger og fritidsboliger, jfr. eiendomsskattelovens 11, 2. ledd. 5. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. 6. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer,jfr. eiendomsskattelovens De vedlagte eiendomsskattevedtekter vedtas, jfr. eiendomsskattelovens Følgende nye låneopptak foretas i 2014: Sum låneopptak Investeringstiltak Nedbetalingstid Kr Renseløsning - overføringsledning til Eidsberg 40 år Kr Rehabilitering av ledninger og kummer, avløp 20 år Kr Rehabilitering av kummer og kraner, vannverk 20 år Kr Rehabilitering vann, avløp, overvann Festningsåsen 40 år Kr Reservevann fellesprosjekt Askim/Eidsberg/Trøgstad 40 år Kr Rehabilitere tak på høydebassenget 20 år Kr Boliger heldøgns omsorg fellesarealer og personalrom 30 år Kr Felles dagsenterløsning 30 år Kr Universell utforming Båstad skole 20 år Kr Ventilasjon svømmehall, garderober, bibliotek 20 år Kr Rehabilitering 2 leiligheter Hølandsveien år Kr Lysløype Havnås nytt lysanlegg og grunnarbeid 5 10 år Kr Ny vaktbil brannvesen / teknisk vakt 10 år Kr Skjøndal nye vinduer, isolering, kledning 20 år Kr Prosjektkostnader skole- og barnehageutbygging mm 30 år Kr Startlån for videre utlån - Rådmannen har i gjeldende finansreglement (K-sak 74/12) fullmakt til å fastsette lånenes rente- og avdragsprofil. Den øvre rammen for bruk av innvilget kassekreditt settes til 10 mill. kroner. 6. Driftskutt og omprioritering realiseres som beskrevet i kapittel Kommunestyret skal etter forslag fra Kirkelig Fellesråd fastsette nedenstående avgiftsøkninger fra , jfr. gravferdsloven 21, annet ledd: Leie av kirke ved gravferd for utenbygdsboende og ikke-medlemmer kr 3.700,- Graving av kistegrav for utenbygdsboende kr 2.000,- inkl. mva. Nedsettelse av urne for utenbygdsboende kr 785,- inkl. mva. Festeavgift forhåndsfeste av grav kr 140,- pr. år pr. grav Gjenfeste av grav kr 140,- pr. år pr. grav (ny fra ) 8. Alle virksomheter skal gjennomføre brukerundersøkelser på hele eller deler av sitt tjenestetilbud hvert annet år. 9. Rådmannen gis fullmakt til å; som ledd i praktisering av gjeldende KOSTRA-forskrifter å foreta nødvendige tekniske budsjettendringer dersom det skulle oppstå avvik i forhold til gjeldende forskrifter gjennom budsjettåret 2014 fordele avsatte midler til lønnsoppgjøret 2014 ut på virksomhetene foreta intern ressursfordeling mellom skolene foreta intern fordeling av 4,63 årsverk mellom barnehagene til barn med nedsatt funksjonsevne 10. Tillegg til rådmannens innstilling etter Solberg-regjeringen endringsforslag (nytt punkt 10): 4 Tiltaket skal etter kommunestyrets vedtak utsettes og vurderes i forbindelse med utarbeidelse av vedlikeholdsplan, jfr. pkt. B Tiltaket skal etter kommunestyrets vedtak gjennomføres på rimeligste måte, evt. etter en anbudsrunde og helst i samarbeid med lokalsamfunnet / Havnås vel. Overskytende midler disponeres til lokalsamfunnsutvikling på Havnås. Se pkt. B 14.

8 Side 8 Nr. Tekst Beløp 1 Redusert rammetilskudd Ingen bosetting av 2 nye barn i Åssiden - redusert egenandel Redusert integreringstilskudd ved ikke å ta inn 2 nye barn i Åssiden Redusert særskilt tilskudd ved ikke å ta inn 2 nye barn i Åssiden Økt integreringstilskudd for øvrige flyktninger pga. nye satser % kommunal finansiering - bosetting enslige mindreårige flyktninger Bruk av flyktningfond til finansiering av kommunens andel ved bosetting enslige mindreårige flyktninger Økte satser for foreldrebetaling i barnehage i samsvar med ny makspris: 100% plass kr % plass kr % plass kr Matpenger kommer i tillegg med samme satser som for Erstatter satsene i rådmannens opprinnelige forslag til innstilling punkt 2a. 9 Økt rentekompensasjon og økte renteutgifter - netto innsparing Avvikle kulturskoletimen fra Avvikle frukt og grønt i ungdomsskolen fra Redusert egenandel for sykehjemsbeboere i dobbeltrom fra Styrket tilsyn med barn i fosterhjem Psykisk helsearbeid i kommunene Rusfritt tilbud til barn av rusmisbrukere Økt lærlingtilskudd Universell utforming Båstad skole dekkes av avsetning i investering Bruk av eiendomsskatt til dekning av renter og avdrag på tidligere investeringer Kommunen skal søke om øremerket tilskudd til rusarbeid 0 SUM Trøgstad kommune kan ikke akseptere kommunal egenandel på botilbud for enslige mindreårige flyktninger. Administrasjonen bes derfor om å snarest effektivisere driften, samt i løpet av 2014 igangsette mulig nedtrapping og forberede avvikling av botilbudet for enslige mindreårige flyktninger om ikke staten endrer betingelsene om kommunal medfinansiering. Ved ansvarlig fullfinansiering fra staten er det et klart ønske fra Trøgstad kommune og videreføre botilbudet. Kommunestyret er innstilt på en budsjettjustering dersom rammebetingelsen for bosetting av enslige mindreårige flyktninger endres positivt i kommunens favør, jamfør punkt 10, nr Låneopptak for rehabilitering av Hølandsveien 11, jamfør kapittel 8.7 pri. 12, utsettes og vurderes i forbindelse med den varslede vedlikeholdsplanen. 13. Rådmannen anmodes om å finne plass for oppstart av Homestart innenfor ansvarlige rammer i budsjettet for Trøgstad kommune sonderer muligheten for samarbeid med Homestart familiekontakt, Askim kommune og frivillige organisasjoner i løpet av I forbindelse med kap. 8.7 Økonomiplan for perioden investeringsbudsjettet prioritet 13 Lysløype på Havnås forutsetter kommunestyret at dette gjennomføres på rimeligst måte, eventuelt etter anbudsrunde og helst i samarbeid med lokalsamfunnet / Havnås vel. Overskytende midler disponeres til lokalsamfunnsutvikling på Havnås. Kommunestyrets vedtatte drifts- og investeringstiltak gjengitt i tabellene på side 49 og 50 (kap. 8.6 og 8.7). Sum fordelt til drift i vedtakets pkt. B 1 og de obligatoriske oversiktene i kap. 11 er oppdatert i henhold til kommunestyrets vedtak.

9 Side 9 Konkret resulterer endringene fra rådmannens budsjettforslag i følgende justeringer: Ansvar Art Funk Tekst Lærlinger Refusjon fra fylkeskommuner Kulturskolen Fast lønn Arbeidsgivers andel KLP Arbeidsgiveravgift Båstad skole Inventar og utstyr Havnås barnehage Brukerbetaling Trøgstad ungdomsskole Matvarer Båstad barnehage Brukerbetaling Skjønhaug barnehage Brukerbetaling Barnevern Tilsynsfører Arbeidsgiveravgift Åssiden Refusjon fra staten Trøgstadheimen bo og servicesenter - sykehjem Brukerbetaling Skatt og rammetilskudd Avsetning til disposisjonsfond Rammetilskudd Rentekompensasjon skoleanlegg Andre statlige overføringer Statstilskudd flyktninger Andre statlige overføringer Bruk av disposisjonsfond Kompensasjonstilskudd omsorgsboliger Refusjon fra staten Renteutgifter, renteinntekter, utbytte Renteutgifter Tilleggsbevilgning/lønnsavsetning Budsjett endret Reserverte bevilgninger/avsetn Fra Til M erutgifter/ mindre inntekt M erinntekt/ mindre utgift SUM DRIFT Midler til psykisk helsearbeid i kommunene og rusfritt tilbud til barn av rusmisbrukere er avsatt som en reservert bevilgning i påvente av nærmere beskrivelse av tiltakene, jfr. vedtakets pkt. 10, nr. 14 og 15.

10 Side Overordnede styringssignaler Kommunal virksomhet finansieres hovedsakelig ved brukerbetaling, skatteinntekter, rammetilskudd og øremerkede tilskudd. De mest inntektsbringende postene for kommunene generelt er det statlige rammetilskuddet og skatteinntektene, som for Trøgstad utgjør ca. 73 % av samlede inntekter. Stortinget er enerådende mht. å fastsette nivået på disse overføringene, hvilket tilsier at Trøgstad kommune er svært sårbar mht. endringer i overordnede styringssignaler og ressurstildelinger. 3.1 Hovedpunkter fra Stoltenberg-regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2014 Rådmannens forslag til økonomi- og handlingsplan for årene og årsbudsjett for 2014 er utarbeidet på bakgrunn av Stoltenberg-regjeringens forslag til Statsbudsjett for Solberg-regjeringen skal legge fram sitt forslag til endringer i Statsbudsjettet senest Kommunal- og regionaldepartementets fagproposisjon peker på at det økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2014 vil legge til rette for fortsatt vekst i tjenestetilbudet i kommunesektoren. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kroner, tilsvarende 2,0 pst. Av veksten er 5,2 mrd. kroner frie inntekter, fordelt med 4,3 mrd. kroner til kommunene og 0,9 mrd. kroner til fylkeskommunene. Det tilsvarer en realvekst på 1,7 pst. regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett for Veksten i frie inntekter skal bl.a. dekke befolkningsvekst, økte pensjonskostnader, helsestasjons- og skolehelsetjeneste og etterutdanning for deltids brannpersonell. Utover realveksten i frie inntekter legger regjeringen til rette for en særskilt styrking innenfor flere kommunale tjenesteområder i Det foreslås økte bevilgninger blant annet til følgende formål: Reell reduksjon i maksimal foreldrebetaling i barnehager Opptrapping av tilskudd til ikke-kommunale barnehager Opptrapping mot to årlige barnehageopptak (utvidet rett for barn født i september og oktober) Kulturskoletilbud i skole og SFO Valgfag på ungdomstrinnet for 9. og 10. trinn Økt kommunal egenandel i statlige barneverninstitusjoner Tilsyn med barn i fosterhjem Rentekompensasjonsordningene for skole- og svømmeanlegg og kirkebygg Utbygging av det kommunale barnevernet Tiltak mot barnefattigdom Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser Samtidig legges det opp til redusert refusjon av kommunale utgifter til barnevernstiltak knyttet til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Dette gjøres ved at statens refusjon av kommunens utgifter utover den kommunale egenandelen settes ned fra 100 til 90 pst. Når det gjelder kommunale egenandeler for institusjonsplasser i barnevernet øker disse med ca. ⅓, slik at satsen blir om lag kr for Det legges opp til at satsen vil bli ytterligere økt i 2015 og 2016.

11 Skjønhaug Båstad Havnås Trøgstad kommune Side Befolkningsutvikling Innbyggertall Trøgstad totalt Innbyggertall i tettstedene Den bratteste linjen i figuren over indikerer befolkningsframskriving av innbyggertallet i Trøgstad basert på SSB s alternativ MMMM som er et midt-på-treet-alternativ. MMMM står for middels levealder, middels mobilitet (flytting) og middels nettoinnvandring. Middels vil si at disse parameterne holder seg på nivå med de siste 5 årene. Ifølge dette alternativet vil innbyggertallet i Trøgstad stige til ca innbyggere i år Den stiplede linjen i samme figur indikerer SSB s MM00-alternativ, hvilket beskriver en tenkt situasjon der det ikke flytter noen ut eller inn i kommunen, men der befolkningsendringen kun skjer på grunnlag av dagens innbyggere. Dette alternativet viser liten endring i innbyggertallet fram mot 2040, og en liten nedgang mot slutten av perioden. Figuren over innbyggertall i tettstedene viser at Skjønhaug har størst øking i antall innbyggere fra år 2000 og fram til 2012, mens Båstad har høyest prosentvis vekst i samme periode. Antall innbyggere i Havnås har vært relativt stabilt. De siste 10 årene har folketallet steget med i alt 281 innbyggere. Tabellen nedenfor viser hvordan befolkningsutviklingen har vært innenfor gitte aldersgrupper. Framover mot 2020 indikerer SSB s MMMM-alternativ at antall innbyggere 0-5 år vil stige med 39, 6-15 år med 69, år med 198, år med 214 mens innbyggere 80 år og eldre vil synke med 35. Samlet vil en slik utvikling gi en økning i folketallet med 485 personer fram til år Innbyggertall 0-5 år Innbyggertall 6-15 år Innbyggertall år Innbyggertall år Innbyggertall over 80 år

12 Side Status-/ og mulighetsanalyse (SWOT) En SWOT-analyse er en metode som har til hensikt å identifisere organisasjonens sterke og svake sider, og om disse sidene ved organisasjonen er av en slik karakter at de kan benyttes for å møte de utfordringer og endringer som finner sted internt og eksternt. Nedenfor følger en overordnet vurdering av Trøgstad kommune, mens det under kapittel 9 fremkommer en tilsvarende analyse for hver virksomhet. Nåtid Styrker bokommunen Trøgstad - Kultur- og fritidstilbud med stor aktivitet og mange bidragsytere - Et moderne nytenkende landbruk - Unik god vannforsyning i hele Trøgstad - Tjenestetilbudet i Trøgstad har et godt omdømme - Kommunehus servicetorg/nav Trøgstad hvor informasjon om tjenestetilbud for innbyggerne er samordnet - Skjønhaug sentrum er et attraktivt kommunesenter - Stort arbeidsmarked i pendleavstand fra min. - Nærhet til handel og kultur - God tilgang på attraktive boligtomter Styrker organisasjonen Trøgstad kommune - Bred fagkompetanse hos ansatte - Generelt god trivsel blant ansatte - Myndiggjorte, ansvarsbevisste medarbeidere - Nærhet til brukerne - Et godt omdømme som arbeidsgiver - God rekruttering til ledige stillinger - Fokus på tverrfaglig samarbeid - Godt samarbeid med andre kommuner Åpenbare forbedringsbehov bokommunen Trøgstad - Økte næringsetableringer - Tilgang på tilpassede botilbud - Gode møteplasser for ungdom og unge voksne - Økt forebyggende arbeid - Framtidsrettede skoleanlegg - Økt barnehagekapasitet i gode anlegg - Flere boliger for heldøgns omsorg - Bofellesskap der dette er egnet omsorgsform - Tilstrekkelig sykehjemskapasitet Åpenbare forbedringsbehov organisasjonen Trøgstad kommune - Finne gode løsninger gjennom effektiv ressursutnyttelse og forebyggende tiltak for å demme opp for veksten innenfor enkelte tjenesteområder som presser på vår økonomi - IKT som kommunikasjonsverktøy Framtid Muligheter bokommunen Trøgstad - Synliggjøre Trøgstad som en attraktiv bokommune med et rikt kultur- og fritidstilbud - Nye næringsarealer og satsing på næringsutvikling - Fokus på folkehelsearbeid - Videreutvikle samarbeidet med frivillige for å etablere godt tilpassede tilbud for mange grupper - Økt befolkningsgrunnlag attraktivitet - Tilrettelegge for utøvelse av musikk og allmenne kulturopplevelser - Attraktivt oppvekstmiljø med økt fokus på barnehager, skoler og fritidstilbud - Muligheter i samhandlingsreformen til beste for innbyggerne - Økt offentlig og privat samarbeid Muligheter organisasjonen Trøgstad kommune - Fortsatt fokus på evne til fornying og forbedring av tjenestene overfor innbyggerne - Fortsette interkommunalt samarbeid og samarbeid med andre aktører for å løse eksisterende og nye utfordringer - Gå aktivt og løsningsorientert inn i en eventuell framtvunget prosess for endret kommunestruktur - Bruk av ny teknologi i tjenesteproduksjonen - Videreutvikle tverrfaglig samhandling mellom virksomhetene rundt felles brukere - Utvikle og rekruttere relevant kompetanse Spesielle utfordringer bokommunen Trøgstad - Bidra til å holde engasjementet oppe blant innbyggere og næringsliv rundt etablerte møteplasser. - Kapasitetsutfordringer i forhold til pleie- og omsorg for ulike grupper - Identitetsbygging - Store vann- og avløpsinvesteringer de neste årene - Tilstrekkelig prioritering av vedlikehold av kommunale bygninger, veier og andre anlegg - Optimal effekt av samhandlingsreformens muligheter Spesielle utfordringer organisasjonen Trøgstad kommune - Brukernes rettigheter etter lovverket legger sterke føringer for ressursbruk - Tilpasse tjenesteproduksjonen til trange økonomiske rammer - Økte formalitetskrav i tjenesteutøvelsen - Flere personer med store hjelpebehov - Gjennomføring av samhandlingsreformen - Sikre langsiktig solid økonomi

13 Side Dialogmøter Årets dialogmøter ble holdt den 22. mai, med politikere, brukerrådsrepresentanter, foreldrerådenes arbeidsutvalg (FAU), tillitsvalgte og representanter fra de ansatte. Gjennomføringen var som tidligere år 3-4 politikere pr virksomhet hvor hver politiker deltok på to dialogmøter i løpet av kvelden. Med bakgrunn i tilbakemeldinger rundt nytten av disse møtene ble det i 2013 valgt å tenke litt nytt ved å ta utgangspunkt i den enkelte virksomhets status- og mulighetsanalyse (SWOT) fra budsjettdokumentet Synliggjøring av virksomhetens muligheter og utfordringer på kort og lang sikt samt diskusjoner rundt dette var ment å gi økt innsikt og forståelse hos alle deltakerne. Dialogen var også ment å skulle bidra til ideer og innspill til neste års status- og mulighetsanalyse. Dialogmøtet ble innledet med en kort presentasjon/ statusorientering fra virksomheten. Tilsynsrapporter og revisjonsrapporter som er gjennomført var også tema som ble tatt opp. Dialogmøtene oppleves som et viktig møtested mellom politikere, brukere, fagforeninger og administrasjonen. Begrensningen rundt dagens form er at det kun er 3-4 politikere pr. år som får denne kontakten med den enkelte virksomhet. Alternative møteplasser og informasjonskanaler for å utvikle samarbeid og informasjonsflyt bør utvikles. Den årlige skolekonferansen og Livsløpsutvalgets alternering av møtesteder på de ulike virksomheter er skritt i denne retning. Tilbakemelding fra virksomhetsledere er at de synes det er svært positivt å få denne kontakten med politikerne, men flere har et ønske om å få presentere virksomheten for flere av politikerne. Det ville føre til at dialogmøtene måtte avholdes over to dager og ikke en kveld som i dag. Den nye formen for dialogmøte ble opplevd som positivt hvor det ble mer tid til dialog samt å skape felles forståelse for muligheter og utfordringer i virksomheten. Det er forholdsvis mye arbeid å legge til rette for dialogmøtene, og det er mange ansatte, tillitsvalgte og brukerråds-/foreldrerepresentanter som stiller opp. Ressursmessig hadde det derfor vært mer rasjonelt om en kunne informert flere politikere samtidig, men samtidig bør det ikke være flere enn at man ivaretar dialogformen i møtene.

14 Side Overordnede mål 6.1 Kommunal planstrategi Den kommunale planstrategien er lovpålagt og gir en oversikt over hvilke planer som skal utarbeides, revideres eller oppheves i inneværende kommunestyreperiode. Kommunestyret skal også ta stilling til om kommuneplanen, eller deler av den, skal revideres. Trøgstad kommune vedtok den første kommunale planstrategien i september Kommuneplanen skal ikke rulleres i denne kommunestyreperioden. Planstrategien viser at kommunen på sikt skal ha færre og bredere kommunedelplaner: Kommunedelplan for bærekraftig utvikling Kommunedelplan for helse Kommunedelplan for omsorg Kommunedelplan for oppvekst Kommunedelplan for kultur Kommunedelplan for Skjønhaug sentrum Disse vil bli bygd opp av mindre planer over flere år. Det er forsøkt vektlagt et realistisk ambisjonsnivå. I følge plan- og bygningsloven skal alle kommunedelplaner for tema eller virksomheter ha en handlingsdel som rulleres årlig. Skulle regjeringens signaler om prosesser med tanke på endret kommunestruktur bli en realitet i perioden, vil dette få konsekvenser for kommunens planarbeid. Rådmann vil i tilfelle gjennomgå planstrategien på nytt og foreslå relevante endringer. Følgende planarbeid skal startes opp/pågå i :

15 Side 15 Overordnet plan Kommuneplan Kommunedelplan for Skjønhaug sentrum Kommunedelplan for bærekraftig utvikling Kommunedelplan for helse Fysisk aktivitet for alle (14-17) Tema (oppstartår i Deltakende virksomheter parentes) Kommunedelplan for Rådmann tettstedet Båstad (14) Teknikk og næring Næringsutvikling utredning Teknikk og næring (15) Tettstedsutredning for Rådmann Havnås (15) Teknikk og næring (14) Rådmann Teknikk og næring Beredskapsplan med Stabsenhet for økonomi Risiko- og Teknikk og næring, helse sårbarhetsanalyse (ROS) (14-17) Klimatilpassing (14-17) Stabsenhet service, personal, samfunn. Teknikk og næring, helse, pleie og omsorg Trafikksikkerhet (14-17) SLT-arbeid (14-17) Psykisk helse, rus, Fattigdom (14-17) Folkehelse (14) Stabsenhet service, personal, samfunn. Teknikk- og næring, helse, skoler og barnehager, BODAF, pleie og omsorg Stabsenhet service, personal, samfunn. Teknikk- og næring, helse, skoler og barnehager. Helse Teknikk og næring, stabsenhet service, personal og samfunn. Stabsenhet service, personal, samfunn Helse Pleie og omsorg Kreft (15) Kommunedelplan for omsorg Rehabilitering (14) Pleie og omsorg Universell utforming, Rådmann utredning (14) Pleie og omsorg, helse, teknikk og næring Omsorgstjenester og Rådmann boligtilbud (14-17) Pleie og omsorg, BODAF, helse Demens (14-17) Kommunedelplan for oppvekst Oppvekstområdet (15) Rådmann Kommunedelplan for kultur Reguleringsplan for Trøgstad Fort Reguleringsplan for gangvei langs Rv 22 n for Skjønhaug Barnehager og skoler Rullere handlingsprogram Stabsenhet service, personal, samfunn (14-17) (14-17) Teknikk og næring (14) Teknikk og næring

16 Side Kommuneplanens overordnede mål Kommuneplanens langsiktige del er kommunens overordnede plandokument. Gjeldende kommuneplan har en planperiode fram til 2023 og ble vedtatt i K-sak 47/11 den Kommuneplanen er publisert på Trøgstad kommunes nettsider Regionalt fokus overordnet strategi Befolknings -utvikling o o o 0,5 % økning av folketallet i året 1,0 % av barnetallet i året Størst vekst i kommunesenteret Skjønhaug. o o o o o o Miljøfyrtårnsertifisering Klimagassreduksjon Hæra naturreservat Biologisk mangfold Jordvern Friskt vann Bærekraftig utvikling Levekår og folkehelse o o o o o God livskvalitet Trøgstadskolen Barnehagene Utdanningsnivået skal økes Trafikk og holdninger o o o o o o o Arbeidsplasser i IØ Skjønhaug er forretningssentrum Båstad og Havnås Næring er lett å starte opp Næringsarealer lokalt og regionalt Infrastrukturen og bredbånd Buss og pendling Næringsliv og arbeid Økonomi og tjenester o o o God og stabil tjenesteyting og verdiforvaltning Sunn kommuneøkonomi Kommuneorganisasjonen er en attraktiv arbeidsplass

17 Side 17 Regionalt fokus overordnet strategi Kommuneplanen befester kommunens regionale tenkning, og setter fokus på Trøgstads plass i regionen og hva det kan tenkes felles rundt. Styrking av regionen Indre Østfold Strategi Aktiv pådriver og partner i samarbeid kommunen og regionen er tjent med. Mål for befolkningsutvikling Befolkningsutvikling er definert som hovedutfordring for planperioden. Dersom det ikke settes inn tiltak, vil gjennomsnittsalderen i Trøgstad øke, og vi står i fare for å oppleve en nedgang i innbyggertallet på sikt. Fokus på befolkningsutvikling gjennomsyrer de andre satsingsområdene og arealdelen. En aldersmessig balansert befolkningssammensetning er nødvendig for en god utvikling av skole- og omsorgssektorene, så vel som av andre kommunale tjenester og frivillig arbeid. Folketallet skal øke med minimum 0,5 % i året til rundt i 2023 Antallet barn i alderen 6-12 år skal øke med 1,0 % i året til rundt i 2023 Prosentvis folketallsvekst skal være størst i kommunesenteret Skjønhaug Stategier/satsingsområder Gjøre kommunens bokvaliteter bedre kjent Videreutvikle fritids- og kulturliv, kulturskole, tettstedsutvikling, botilbud, omdømme og estetiske kvaliteter Ansvar for måloppnåelse; Hovedansvar: Stabsenhet for service, personal og samfunn. Delansvar: Alle virksomheter. Mål for bærekraftig utvikling En bærekraftig utvikling øker mulighetene til velstand på lang sikt både globalt og lokalt. Klimautfordringen har fokus i planen, med strategier for å redusere klimautfordringen, og for å tilpasse samfunnet til de forventede klimaendringene. De andre temaene under bærekraftig utvikling er i stor grad videreført fra forrige plan. Alle kommunens virksomheter er miljøfyrtårnsertifisert innen 2014 og 10 private bedrifter i kommunen er miljøfyrtårnsertifisert innen 2023 Klimagassutslippene skal innen 2020 reduseres med 20 % i forhold til 2007-nivå og det totale energiforbruket innen 2020 reduseres med 20 % i forhold til 2007-nivået Hæra naturreservat skal innen 2020 igjen ha en artsrikdom på 1970-nivå og framstå som et spennende besøksmål Biologisk mangfold skal ikke forringes Nedbygging av dyrket og dyrkbar mark unngås med mindre nytten er høy for samfunnet Alt åpent vann i Trøgstad skal være egnet til bading og fisking Strategier/satsingsområder: Satse på miljøsertifisering, klimatiltak, restaurering av Hæra naturreservat, kartlegge naturtyper, jordvern, avløpssektoren og oppfølging av vanndirektivet. 6 Utgangspunkt 1/1-2010: 5092 innbyggere. 7 Utgangspunkt 1/1-2010: 430 barn i alderen 6-12 år.

18 Side 18 Hovedansvar for måloppnåelse: Virksomhet for teknikk- og næring og stabsenhet for service, personal og samfunn. Mål og strategier for levekår og folkehelse Folkehelse har fått større tyngde i planen gjennom å peke på satsingsområder, og ved å påvirke øvrige satsingsområder, ikke minst arealdelen. Samhandlingsreformen som innføres i 2012, vil gi vesentlige endringer for helse- og omsorgssektoren, og er forsøkt tatt hensyn til i ny kommuneplan i den grad vi i dag har oversikt over konsekvensene av reformen. Reformen har folkehelseperspektiv som fundament, noe planen tar høyde for. Opplevelse av god livskvalitet for alle som bor i Trøgstad Mål for Trøgstadskolen o Oppvekstområdet skal gi Trøgstad-samfunnet et godt omdømme o Skolen er det sentrale kommunale innsatsområde for oppvekst o Elevene i Trøgstadskolen skal ha høyere faglige resultater enn landsgjennomsnittet o Elevene i Trøgstadskolen skal ha bedre resultater enn landsgjennomsnittet i nasjonale elevundersøkelser o En større andel elever fra Trøgstadskolen skal ta faglig utdannelse eller høyere utdannelse etter videregående skole. Mål for Trøgstadbarnehagen o Barnehagene er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som skal gi alle barn i Trøgstad et godt sted å være. o Alle barn gis mestringsmuligheter o Barnehagene har fokus på natur, friluftsliv og helse o Barnehagene er en del av utdanningssystemet o Barnehagene har kvalifisert personale o Barnehagene skal ha bygningsmessig standard etter lover/forskrifter Utdanningsnivået i Trøgstad skal opp på gjennomsnittet for Østfold innen 2023 Trafikk og holdninger o Ingen alvorlig ulykker i Trøgstad (0-visjonen) o Alle elever skal ha en trygg skolevei o Gode holdninger skal fremme god atferd i trafikken o Alle boligfelt skal føles trygge for alle beboere, både små og store. Det bør på sikt etableres fysiske tiltak i alle boligfelt der hastighet på ferdsel ikke har et trygt og forsvarlig nivå. o Kommunen skal aktivt utøve press på de rette instanser med mål om satsing på flere sikre gang- og sykkelveier o Trøgstad kommune skal aktivt utøve press på fylke og statlige etater for utbygging/oppgradering av veinettet Strategier/satsingsområder: Folkehelsearbeid, Trøgstadskolen, barnehagene, ungdom, utdanning, SLT-arbeid i forhold til ungdom og trafikk, krysningspunkt over riksvei 22 i Båstad. Hovedansvar for måloppnåelse: Virksomheter for skoler og barnehager, teknikk- og næring, helse, samt stabsenhet for service, personal og samfunn.

19 Side 19 Mål for næringsutvikling og arbeid Trøgstad har lav arbeidsledighet, men liten egendekning av arbeidsplasser. Over halvparten finner arbeid utenfor kommunegrensene. Rundt en tredjedel pendler en time til Osloområdet. Planen forsøker å definere kommunens roller innen næringsutvikling. Vekst i antall arbeidsplasser regionalt. Trøgstingene skal ha et variert arbeidstilbud regionalt. Dreie fokus over fra Oslo til IØ. Skjønhaug har et levende forretningssentrum som dekker innbyggernes daglige innkjøps- og servicebehov Båstad og Havnås skal være gode lokalsentre Kommunen har god grobunn for næringsutvikling Arbeidskraftintensive næringsarealer på regionalt næringsområde på Brennemoen Lokal utvikling mulig på næringsarealer i Trøgstad (mindre, lokale bedrifter i vekst) Infrastrukturen i kommunen dekker behovet til næringsliv og innbyggere Tilfredsstillende bussforbindelse til Askim og Mysen kveldstid og i helger og mot Oslo Kortere pendleravstander Styrket gründerånd. Enkelt å starte næring på eget bruk Bredbånd til alle Strategier/satsingsområder Arbeidsplasser i Indre Østfold, sentrumsutvikling på Skjønhaug, kommunikasjon (kollektivtrafikk, mobildekning, bredbånd), vekstvilkår for næringsliv, gründertanker i skolen, lærlingeplasser i kommunen. Hovedansvar for måloppnåelse har virksomhet for teknikk og næring. Mål og strategier for kommuneøkonomi og tjenester Trøgstad kommune kom i 2010 på andreplass i Kommunebarometeret i Kommunal Rapport. Resultatene i 2011 og 2012 er også oppsiktsvekkende gode sett i forhold til ressurstilgangen. Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på til sammen et sett av sentrale nøkkeltall, i all hovedsak fra SSBs Kostra-database. Trøgstad er en kommune med knappe ressurser, med god økonomistyring. Det er positivt med god styring, men kommunen har lite til overs til investeringer og utvikling. Det går knapt nok rundt slik det er i dag og kommune-norge går trange tider i møte. Kapittel 5 i kommuneplanen gir føringer for hvordan kommunen skal møte denne utfordringen. God og stabil tjenesteyting og verdiforvaltning 8 Sunn kommuneøkonomi Kommuneorganisasjonen er en attraktiv arbeidsplass Strategier/satsingsområder Vedlikeholde en god kultur og rolleforståelse hos og mellom politikere og administrasjon, verdibasert mål og rammestyring, nivå for tjenesteyting, bedre årsrapportering, nytenking, tverrfaglig samarbeid, økonomistyringssystemer, kommunesamarbeid og forebyggende helsearbeid. Ansvar for måloppnåelse: Hovedansvar: Stabsenhet for økonomi. Delansvar: alle virksomheter og resten av staben. 8 Med verdiforståelse menes god ressursutnyttelse, høy effektivitet og at bygg og anlegg ikke forringes.

20 Side Balansert målstyring BMS skal Forenkle dvs skape større oversikt og gjøre oppfølging lettere Ikke komme i tillegg til eksisterende systemer, men erstatte og/eller integreres med disse Øke brukerfokus i alle enheter og derved øke tjenestekvaliteten Det er en utfordring å lage målbare mål som er forståelige og relevante og som kan brukes i utvikling av vår organisasjon og vårt tjenestetilbud. Om BMS som metode Metoden Balansert målstyring Systematiske målinger / faktiske resultater Resultatledelse den praktiske bruken Resultatledelse er en ledelsesfilosofi......basert på at politikerne, rådmannen, lederne og ansatte har felles fasthet på klart definerte mål og resultatkrav, men med stor frihet mht hvordan en kan oppnå disse. Det fokuseres på de faktiske resultater som dokumenteres/måles. Balansert målstyring er verktøyet eller metoden......som anvendes for å kunne praktisere resultatledelse på en best mulig måte. Kjennetegn Flere fokusområder i tillegg til økonomi. Bruker målekart felles/gjennomgående for hele kommunen og unike for sektor eller resultatenhet. Målekartet definerer mål, målemetode og resultatmål. Målekartet skal være bredt forankret og akseptert i hele organisasjonen. BMS 2014 BMS som styringssystem er noe omdiskutert i organisasjonen, og det er krevende å ha oppdaterte og relevante målinger. Trøgstad kommune vil derfor foreta en evaluering av BMS-verktøyet for å kunne synliggjøre fokusområder, måleindikatorer og resultatmål på en bedre og mer presis måte. Dette for at metoden skal oppleves nyttig for både brukere, politikere og administrasjon. I årets budsjettdokument har man derfor valgt å utelate BMS-tabellene for hver virksomhet. Også fordi det foreligger få nye resultater fra bruker- og medarbeiderundersøkelser.

21 Side Kommunal tjenesteproduksjon Kommunesektoren har en sentral rolle i løsning av store samfunnsoppgaver innenfor bl.a. oppvekst, kunnskap og omsorg. Et av regjeringens fremste mål er å styrke velferdstjenestene lokalt. Økt velferd betyr bedre skole, tilpassede pleie- og omsorgstjenester og helsetjenester, barnehageplass for alle og innsats innen miljø- og kultursektoren. Kommunene har i tillegg til å være leverandør av velferdstjenester også oppgaver som utviklingsaktør og myndighetsforvalter. 7.1 Barnehagene Barnehagen er et pedagogisk tilrettelagt tilbud som skal gi alle barn i Trøgstad et godt sted å være. I kommuneplan for Trøgstad er det et mål at: Alle barn gis mestringsmuligheter Barnehagene har fokus på natur, friluftsliv og helse Barnehagene er en del av utdanningssystemet Barnehagene har kvalifisert personale Barnehagene skal ha en bygningsmessig standard etter lover/forskrifter Barnehagene er en del av utdanningssystemet. Språkstimulering og begrepstrening gjennom lekpregede aktiviteter er viktig. Barnehagene legger også til rette for at barna skal oppleve mestring i hverdagen. Barns medvirkning og lek i barnehagehverdagen er satsningsområder. Et eksempel på hvordan barnehagene har fokus på det er å ta utgangspunkt i barnas interesser, for så å knytte det til pedagogiske situasjoner hvor læring og mestring står sentralt og gode lekemiljøer skapes. Antall barn i barnehage Kommunale Private Totalt Høsten 2013 var det flere søkere til Trøgstad barnehagene enn vi hadde av barnehageplasser. Alle som hadde rett til barnehageplass fikk tilbud. Barnehagene legger vekt på natur, friluftsliv og helse. Den fysiske beliggenheten til barnehagene er et godt utgangspunkt for aktivitet og turer. Alle barnehagene bruker nærmiljøet aktivt, og natur og friluftsliv står sentralt. Lions Trøgstad har i samarbeid med barnehagene og skolene i Trøgstad kommune et prosjekt som kalles Det er mitt valg. Det er et pedagogisk opplegg for utvikling av sosial og emosjonell kompetanse med fokus på forebyggende arbeid. Tilbudet Musikk i barnehagen, et samarbeid med kulturskolen, videreføres. Dessuten arbeides det målrettet og systematisk med overgangen barnehage-skole. Kvalifisert personale i barnehagene: De kommunale barnehagene har 2 deltidsstudenter som tar førskolelærerutdanning. Det har vært vanskelig å rekruttere førskolelærere. Derfor har Trøgstad kommune lagt til rette for at ansatte assistenter har fått muligheten til å ta utdanning på deltid. To pedagogiske ledere tok videreutdanning i veiledning i 2013 og virksomhetsleder i Skjønhaug barnehage startet på den nasjonale styrerutdanningen for styrere i barnehagen høsten Vi ser at andelen yngre barn (0-2 år) stadig blir større. Det stiller nye og endrede krav til de ansatte. I den forbindelse er alle barnehagene godt i gang med prosjektet Hode, skulder, kne og tå arbeidsmiljø med de små. Dette prosjektet er et systemtiltak, hvor et av målene er å legge til rette det fysiske arbeidsmiljøet på en måte som gjør arbeid med de minste barna attraktivt. Barnehagenes bygningsmessige standard er svært varierende. Skjønhaug barnehage er en forholdsvis ny barnehage, mens Båstad barnehage har sine utfordringer. Dette er vel kjente tema fra dialogmøter og vernerunder. Alle tre barnehagene ble miljøsertifisert som miljøfyrtårn våren Ulike tema som energiforbruk, HMS og kildesortering står sentralt her.