Bedre skatteoppkreving videre utredning

Transkript

1 Skattedirektoratet Revidert kommunal løsning (kommunal skatteoppkreving med sterkere statlig styringsgrep) Statliggjøring av skatteoppkrevingen 15. mars 2006

2 2 Innhold 1. Sammendrag Bakgrunn, formål og mandat Dagens skattebetalingsordning Organisering Skatteoppkreverfunksjonens plass i kommunalforvaltningen Folkevalgt kontroll og innsyn Innsyn i skatteregnskapet Behandling av billighetssaker - skatteutvalgene Skatteetatens faglige styring av skatteoppkreverne Mål- og resultatstyring Statlig tilsyn Virksomheten ved de kommunale skatteoppkreverkontorene Skatteregnskap Ressursbruk på skatteregnskapsoppgaven Innkreving av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift Ressursbruk på innfordringsarbeidet Resultatutvikling Arbeidsgiverkontroll Ressursbruk på arbeidsgiverkontrollen Resultatutvikling Kommunale krav Eiendomsskatt og kommunale gebyrer Kommunale privatrettslige krav Konkurranseutsetting Trender og utviklingstrekk Kommunestrukturen i Norge Skatteoppkreverfunksjonen Skatteetaten Oppgaver med grensesnitt mot skatteoppkreverfunksjonen Skatteetatens fremtidige organisering Brukerkontakt Ny skattebetalingslov Skatteutvalgene Særnamskompetansen - Bistandsordningen Departementets instruksjons- og delegasjonsmyndighet Informasjonsteknologi og systemutvikling Nytt skatteregnskap - SOFIE Rapporterings- og informasjonskanaler Revidert kommunal løsning (kommunal løsning med sterkere statlig styringsgrep) Tiltak for sterkere statlig styringsgrep Sanksjoner ved manglende etterlevelse av styringssignaler Samhandling stat - kommune Organisering Ressursinnsats Rekruttering Kompetanseutvikling Oppgaveløsning Konsekvenser Det administrative ansvaret og den faglige styringen Distriktsmessige konsekvenser IT-messige konsekvenser Lov- og regelendringer Rettssikkerhet Folkevalgt kontroll og innsyn...38

3 Bemanningsmessige konsekvenser Brukerhensyn Fremdriftsplan og gjennomføring Reaksjoner overfor skatteoppkreverne Samhandling stat - kommune Organisering Ressursinnsats Rekruttering Kompetanseutvikling Oppgaveløsning Statliggjøring av skatteoppkrevingen Organisasjonsmodell Organisatorisk innplassering i skatteetaten Beskrivelse av den statlige organiseringen Administrativ og faglig styring Integrering av tilsatte i skatteetaten Konsekvenser av en eventuell statlig skatteoppkreving Administrativ og faglig styring Organisering Distriktsmessige konsekvenser Ressursinnsats - bemanning Rekruttering Kompetanse Oppgaveløsning IT-messige konsekvenser Lov- og regelendringer Rettssikkerhet Folkevalgt kontroll og innsyn Brukerhensyn Forenkling Effektivisering Kommunalt økonomisk selvstyre Virksomhetsoverdragelse Økonomiske konsekvenser Samling av det administrative og faglige ansvaret Distriktsøkonomiske konsekvenser IT-messige konsekvenser Integrering av de tilsatte i Skatteetaten Brukerhensyn Oppsummering Fremdriftsplan og gjennomføring Trinnvis utvikling Gjennomføringsplan...59 Vedlegg: 1 Status for ikke-organisatoriske tiltak i NOU 2004:12 2 Konsekvenser av en statliggjøring av skatteinnkrevingen SNF 37/05

4 4 Innledning Skatteoppkreverutvalget leverte sin rapport NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving 12. mai Utvalget skulle foreslå forbedringstiltak knyttet til skatteoppkreverfunksjonen. Utvalget var enige om de til sammen 15 forbedringsforslagene (ikke-organisatoriske tiltak) som ble foreslått, men kom ikke til enighet når det gjaldt organisasjonsmodeller. Flertallet (fem) i utvalget gikk inn for en statliggjøring, mens mindretallet (to) ønsket en fortsatt kommunal organisering. I høringsrunden var det spørsmålet om organiseringen av skatteoppkrevingen som ble gjenstand for kommentarer. Av de 314 kommuner som uttalte seg, støttet 308 mindretallets anbefaling om å opprettholde det kommunale ansvaret for skatteoppkrevingen. Det samme gjorde også blant annet KS, Kommunal- og regionaldepartementet og Landsorganisasjonen. Flertallets anbefaling om statliggjøring fikk støtte fra fem kommuner, Skattedirektoratet, Statens innkrevingssentral, Tollog avgiftsdirektoratet og Nærings- og Handelsdepartementet. Andre, blant annet Arbeids- og administrasjonsdepartementet, ga utrykk for at det var vanskelig å gi en klar uttalelse om det organisatoriske spørsmålet. Finansdepartementet har på bakgrunn av høringsrunden i brev av 4. mars 2005 bedt Skattedirektoratet forestå en grundig utredning av både en gjennomføring av en statsovertakelse og en gjennomføring av en fortsatt kommunal løsning med sterkere statlige styringsgrep, kalt revidert kommunal løsning. Det er ønskelig at utredningen organiseres som et eget prosjekt, som går parallelt med den pågående samlede gjennomgang av skatteetatens organisering (ROS) og har forbindelseslinjer til dette arbeidet. Departementet legger også til grunn at kommunesektoren inviteres til å delta.. Utredningsarbeidet har vært prosjektorganisert, med et rådgivende prosjektstyre under ledelse av skattedirektøren og en prosjektgruppe forankret i avdeling innkreving i Skattedirektoratet. Prosjektstyret: Bjarne Hope - Skattedirektoratet, leder Jan M. Magnus Skattedirektoratet, avdeling innkreving, prosjekteier Gry Hellberg Munthe og Hilde Gunn Avløyp (2 siste møter) - Akademikerne Ingunn Bråten YS Bente Fylken UHO Svein Henry Berdal Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Bjørn Olsen - skattefogdkontoret i Oslo og Akershus Arnfinn Ihle og Trond Jensrud (2 siste møter) LO Bjørn Røse KS Solveig Løhaugen KS Inger Berit Andersen Oslo likningskontor Svein R. Kristensen Skattedirektoratet, området fastsetting Prosjektgruppen: Steffen Waller Skattedirektoratet, avdeling innkreving Trude Wessel Eide Skattedirektoratet, avdeling innkreving - regelverksforvaltning Gro Hilde Reinsborg Skattedirektoratet, avdeling innkreving styring og oppfølging Torger Svanevik Skattedirektoratet, avdeling innkreving betaling og regnskap Vemund Smedsvik Hordaland fylkesskattekontor Marita Ryeng Skattedirektoratet, avdeling organisasjonstjenester Lasse Hunsrød Kemneren i Bergen Torunn Rostad - skatteoppkreverkontoret i Rygge og Våler

5 5 Ståle Ruud KS Bjarne Isaksen Oslo kemnerkontor Prosjektgruppen har avholdt 10 møter av 2 3 dagers varighet, mens det er avholdt 8 styremøter. Det understrekes for ordens skyld at deltakelsen i denne utredning ikke innebærer noen endring i forhold til deltakernes eventuelle tidligere standpunkt til spørsmålet om statliggjøring av skatteoppkrevingen. Det pekes også på at utredningen, i følge mandatet, ikke skal vurdere hvilken organisasjonsmodell for skatteoppkrevingen som anses å være den beste. Utredningen skal konkretisere og vurdere en statlig organisasjonsmodell for skatteoppkreving, samt en fortsatt kommunal modell med sterkere statlig styringsgrep. I forhold til moderniseringsarbeidet i offentlig sektor har vi også forsøkt å se hen til de signaler som ble gitt av regjeringen i deres erklæring fra Soria-Moria. Forkortelser: SKD Skattedirektoratet SFK skattefogdkontoret FSK fylkesskattekontoret LK likningskontoret SKO skatteoppkreverkontoret SK skattekontor, dvs. slik dette er definert i ROS-forslaget FIN Finansdepartementet ROS reorganisering av skatteetaten SOFIE nytt skatteregnskap (Skatt, oppfølging, forvaltning, innfordring og ettersyn) KS KS kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon NKK Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring SNF Samfunns- og Næringslivsforskning AS LTO lønns- og trekkoppgave DTI debitortilpasset innkreving (systemstøtte basert på bruk av scoring-metodikk) Skbtl. lov om betaling og innkreving av skatt av 21. november 1952

6 6 1. Sammendrag Vi har lagt vekt på å lage en rapport som skal kunne leses selvstendig, men som også må sees som en videreføring av det arbeidet som tidligere er gjort og presentert i NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving. Videre har det vært viktig å kunne presentere en rapport som det er størst mulig enighet om i prosjektet. I kapittel 2 angis de forhold som Finansdepartementet i sitt oppdragsbrev har gitt uttrykk for at utredningen bør omfatte. Videre pekes det på hvilke av kriteriene benyttet i arbeidet med NOU 2004:12 som det også har vært naturlig å se hen til ved konsekvensvurderingen i denne rapporten. Kapittel 3 beskriver i korte trekk dagens skattebetalingsordning. Det gis her en overordnet beskrivelse av dagens organisering, hva som menes med begrepet folkevalgt kontroll og innsyn og hvilket rammeverk som ligger til grunn for statens faglige styring av skatteoppkrevingen. I kapittel 4 gis en overordnet og kort beskrivelse av de oppgaver kommunene er tillagt gjennom fellesinnkrevingen av skatt og avgift, og som utføres av de kommunale skatteoppkreverkontorene. I tillegg til beskrivelsen av skatteregnskapet, innkrevingen og arbeidsgiverkontrollen, gis en status i forhold til ressursinnsats og resultater. I kapittel 5 gis en kort beskrivelse av hvilke utviklingstrekk vi tror vil få betydning for skatteoppkrevingen i fremtiden. De tema vi har sett på er endringer i kommunestrukturen, interkommunale samarbeidsløsninger om skatteoppkrevingen, oppgaveløsning og organisatoriske endringer i Skatteetaten, utviklingstrekk i brukerkontakten, endringer som følge av ny skattebetalingslov og fremtidig bruk av IKT. I kapittel 6, Revidert kommunal løsning, har vi sett på muligheter og -tiltak som i minst mulig grad utfordrer dilemmaet med sterkere statlig styringsgrep på den ene side og prinsippene om kommunalt selvstyre på den andre. Vi oppfatter ikke at dette har begrenset mulighetene for å peke på konkrete og adekvate tiltak som bør imøtekomme departementets ønske om et sterkere statlig styringsgrep. I vurderingen har vi sett på virkemidler i form av sanksjoner dersom skatteinnkrevingen ikke gjennomføres innenfor rammen av gjeldende lov- og regelverk eller dersom resultatene over tid er for dårlige. Videre har vi sett på om det er behov for bedre samhandling stat kommune, samt om det er ønskelig med sterkere statlig innflytelse på organisering, bemanning, kompetanse m.m. ved skatteoppkreverkontorene. I kapittel 7, Statliggjøring av skatteoppkrevingen, har vi sett nærmere på en mulig innplassering og organisering av skatteoppkreverfunksjonen innenfor Skatteetaten gitt en statliggjøring. Det er tatt utgangspunkt i den fremtidige organisering av Skatteetaten slik denne er foreslått i ROS. Hovedfokus har vært rettet mot de konsekvenser en organisatorisk innplassering av skatteoppkreverfunksjonen i en samlet skatteetat vil kunne gi. Vi har ikke gjort noen vurdering av resultat-/provenykonsekvenser eller regresjonsanalyser i forhold til dette alternativet.

7 7 2. Bakgrunn, formål og mandat Finansdepartementet ber i sitt oppdragsbrev av til SKD om at det i forhold til arbeidet med en bedre skatteoppkreving skal gjennomføres en grundig utredning av; 1. en gjennomføring av en fortsatt kommunal skatteoppkreving med sterkere statlig styringsgrep (revidert kommunal løsning) 2. en gjennomføring av en statsovertakelse av skatteoppkrevingen Begge løsninger skal vurderes i forhold til; Problemer og utfordringer knyttet til dagens skatteoppkreving Moderniseringsarbeidet i det offentlige Økonomiske og administrative konsekvenser Bemanningsmessige og distriktsmessige konsekvenser Konsekvenser med hensyn til lov- og regelendringer Fremdriftsplan og gjennomføring I forhold til en fortsatt kommunal skatteoppkreving med sterkere statlig styringsgrep er det videre ønskelig at utredningen berører tema som; Skatteetatens mulighet til å påvirke eller gi pålegg om: o organisering o ressursinnsats o rekruttering o kompetanseutvikling o oppgaveløsning Overtakelse av enkeltsaker eller sakstyper etter nærmere angitte kriterier Koordinering av kommunal og statlig skatteinnkreving Koordinering av kommunal og statlig arbeidsgiverkontroll Styring og effektivisering av skatteregnskapet Sanksjonsmuligheter ved manglende etterlevelse av styringssignaler I forhold til en statsovertakelse av skatteoppkrevingen er det videre ønskelig at utredningen berører viktige tema som; Organisasjonsmessig innplassering i skatteetaten Antall enheter Lokalisering Samordning av skatteinnkrevingen Forholdet til fastsettelsesfunksjonen Samordning av arbeidsgiverkontrollen Konsekvenser for regnskapsføringen Virksomhetsoverdragelse og andre personalforhold Alle de forannevnte forhold vil bli nærmere vurdert og redegjort for under de to løsningsalternativene. I NOU2004:12 Bedre skatteoppkreving, pkt angis hvilke kriterier dette utvalget mente var av betydning for skatteoppkrevingens organisering. Enkelte av disse har vi også ansett det som naturlig å se hen til i konsekvensvurderingen for de løsningene som presenteres. Dette gjelder: Rettssikkerhet, herunder likebehandling Folkevalgt kontroll og innsyn Kommunalt økonomisk selvstyre

8 8 3. Dagens skattebetalingsordning Skatteoppkreverfunksjonen er en del av forvaltningsområdet for fastsetting og innkreving av skatter og avgifter i Norge Organisering Skatteoppkreverfunksjonen står for fellesinnkreving av de fleste direkte skattene som fastsettes i skatteetaten, men er ikke en del av etaten som sådan. Finansdepartmentet Skattedirektoratet 19 fylkesskattekontor Oslo likningskontor 3 sentralskattekontor 18 skattefogdkontor 97 liknings 98 kontor likningskontor 402 skatteoppk 400 rever- skatteoppkreverkontor kontor 181 etatskontor 183 etatskontor hel linje: faglig og administrativt underordnet stiplet linje: faglig underordnet hel boks: eget organisasjonsnivå stiplet boks: kontorenhet, men ikke eget organisasjonsnivå Med sentralskattekontor siktes det i figuren over til de tre særskilte sentralkontorene for ligning og kontroll, Sentralskattekontoret for storbedrifter, Sentralskattekontoret for utlandssaker og Oljeskattekontoret. Antall kontorenheter er basert på tall per SKO har ansvaret for fellesinnkrevingen av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden (trygdeavgift og arbeidsgiveravgift). SKO krever inn skatter og avgifter på vegne av staten, fylkeskommunene og kommunene, samt avgifter til Folketrygden. For 2004 er det estimert at av de ca. kr. 380 mrd. i skatte- og avgiftskrav som omfattes av ordningen tilfaller ca. 72,9 % staten, ca. 23,1 % kommunene og ca. 4,0 % fylket. Skatteoppkreverens oppgaver og plikter følger av skattebetalingsloven av 21. november 1952 med tilhørende forskrifter, samt Instruks for skatteoppkrevere fastsatt av SKD med hjemmel i skattebetalingsloven 56. I skatteoppkreverfunksjonen inngår tre hovedoppgaver; føring av skatteregnskapet arbeidsgiverkontroll innkreving Oppgavene er nærmere beskrevet i kap Skatteoppkreverfunksjonens plass i kommunalforvaltningen Etter skattebetalingsloven 48 skal den myndighet og de plikter som er tillagt skatteoppkreveren i medhold av loven utøves av det kommunale SKO. Loven setter imidlertid ingen krav til hvordan

9 9 skatteoppkreverfunksjonen skal organiseres internt i kommunen. Kravet om at det skal finnes en skatteoppkrever og et skatteregnskap for hver kommune er ikke til hinder for at flere kommuner har felles SKO, så lenge skatteregnskapet føres for hver kommune. Det er nå 400 skatteoppkreverkontor, og 47 kommuner har enten etablert et felles skatteoppkreverkontor eller løser deler av skatteoppkreverfunksjonen gjennom kjøp av tjenester fra andre kommuner eller samarbeidsordninger. Den organisatoriske plassering av skatteoppkreverfunksjonen i kommunene varierer. Kommunestørrelsen har betydning for i hvilken grad skatteinnkrevingen og annen kommunal innkreving er organisatorisk samlet og ivaretas av de samme ressurser/personer. SNF peker også i sin rapport på at den organisatoriske samlingen av disse oppgavene avtar med kommunestørrelsen Folkevalgt kontroll og innsyn Skattebetalingens betydning for den enkelte og for samfunnet som helhet, gjør det svært viktig at flest mulig har tillit til at skatten innkreves på en korrekt måte. Dagens folkevalgte kontroll og innsyn, gjennom rapportering til og behandling av billighetssaker i folkevalgte organer, bidrar til dette Innsyn i skatteregnskapet I Skatteoppkreverinstruksen av 2. mai 2000, 2-3 sies det at Skatteoppkreveren plikter uoppfordret og til fastsatt tid å gi kommunale styringsorganer, offentlige forvaltnings- og tilsynsorganer og overordnet innkrevingsmyndighet de opplysninger, oppgaver og uttalelser som er fastsatt i lov, forskrift eller instruks.. Føringen av skatteregnskapet er regulert i særskilt forskrift (av 2. august 1972, nr. 9200), som også inneholder et eget kapittel om regnskapsavleggingen. Foruten kommunen selv skal regnskapet sendes til SFK, fylkesmannen, Riksrevisjonen og Statistisk Sentralbyrå. I flg. brev av fra SKD til alle kommuner skal nå regnskapet avlegges overfor SKD, mens kommunen skal behandle kontrollrapporten fra SFK. Det følger og av skatteoppkreverinstruksen 3-2, nr. 2, at skatteoppkreveren i vedlegg til halvårsregnskapet skal gi en redegjørelse for virksomheten ved SKO i regnskapsperioden Behandling av billighetssaker - skatteutvalgene Det følger av skattebetalingsloven 41 at søknader om ettergivelse eller nedsettelse av skatt på billighetsgrunnlag skal avgjøres av formannskapet etter innstilling fra et utvalg på minst 3 medlemmer som velges av kommunestyret/formannskapet. Formannskapet kan overlate sin myndighet til skatteutvalget i saker innenfor en nærmere bestemt beløpsgrense. Ettergivelse av beløp på over kr skal imidlertid treffes av SKD/SFK etter forutgående behandling i skatteutvalget/formannskapet. Antallet billighetssaker som behandles varierer fra kommune til kommune. I de største kommunene er det årlig flere hundre saker og regelmessige møter i skatteutvalget, mens det i mindre kommuner er færre søknader til behandling og det kan gå lang tid uten at man har slike saker til behandling Skatteetatens faglige styring av skatteoppkreverne Finansdepartementet har delegert det overordnede ansvaret for faglig styring og oppfølgning av SKO til SKD. På fylkesnivå ligger ansvaret for styring og faglig oppfølgning hos SFK Mål- og resultatstyring Staten legger til grunn et mål- og resultatstyringsperspektiv for styringen av kommunesektoren (St.meld. nr. 23 ( ). Statens styring med kommunene skal utformes slik at det både tas hensyn til statens behov for å styre kommunene og det kommunale selvstyret. En viss statlig styring skal sikre at kommunenes arbeid er med på å fremme viktige nasjonale mål. I forhold til skatteoppkrevingen er det uttalt at mål og resultatstyring skal være det grunnleggende prinsipp for statens faglige styring, jfr. Stortingets behandling av St. prp. nr. 41

10 10 ( ). Det må imidlertid i den konkrete gjennomføringen også sees hen til og hensyntas statens rolle som skattekreditor og faglig overordnet med styrings-/instruksjonsmyndighet Rammer for styringsdialogen mellom skattefogdkontorene og skatteoppkreverkontorene I hovedinstruks til skattedirektøren punkt heter det at instruks til SKO så langt det er mulig skal gjenspeile de prinsipper som ligger til grunn i Reglement for, og Bestemmelser om, økonomistyring i staten. For SKO kommer strategier, prioriteringer og målkrav på innkrevingsområdet til uttrykk i egne skriv/meldinger. I 4-1 og 4-2 i Instruks for skattefogdkontorenes innkrevingsarbeid og oppgaver overfor SKO beskrives styringsdialogen mellom SFK og SKO. Her står det at skattefogdkontorene gjennom prinsippene for mål- og resultatstyring skal søke å oppnå best mulig resultater i forhold til skatteetatens mål for de oppgaver som utføres av skatteoppkreveren. Videre skal skattefogdkontoret gi tilbakemelding til SKO vedrørende oppnådde resultater Målstyring og styringsdialog i praksis Styringsdialogen mellom SFK og SKO er knyttet til det å sette klare mål/krav til virksomheten og følge opp resultatene. Overfor SKO er det kommunene som tildeler budsjettet, setter de økonomiske rammebetingelsene og bestemmer den organisatoriske plassering i forhold til annen kommunal virksomhet. SFK skal benytte motivasjon, veiledning og bistand for å bidra til måloppnåelsen. I praksis har det vært opp til det enkelte SFK å finne en hensiktsmessig gjennomføringsform for styringsdialogen med SKO i sitt fylke. SFK arrangerer fagsamlinger, kurs, regionmøter og (tidligere) fylkesmøter. Resultatene er blitt fulgt opp hvert halvår, og kommunevise resultatkrav blir satt i møter mellom skattefogd og skatteoppkrever hver høst. Det er styringsmessig utfordrende at både SFK og FSK har en rolle i forhold til arbeidet med arbeidsgiverkontrollen. SFK eller SKD kan korrigere SKO som ikke når de fastsatte målene gjennom dialog, henstillinger og pålegg til skatteoppkreveren eller til administrativ overordnet i kommunen. Skbtl. 56 anses å gi hjemmel for statlige pålegg om ressurstilførsel og sikring av faglig kompetanse ved SKO. Det foreligger imidlertid per i dag ingen klare retningslinjer for i hvilke situasjoner slike pålegg skal gis. Styring (ledelse) er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå resultater. Prosjektet oppfatter heller ikke departementets bruk av begrepet sterkere statlig styringsgrep som en indikasjon om at man ønsker å forlate målstyring som styringsform. Sterkere statlig styring skal, slik vi forstår det, innebære at det faglige overordnede nivå i større grad utnytter de virkemidler man har eller får på innsatssiden og ikke bare på regelverks- og evalueringssiden Skatteetatens styringssignaler mot skatteoppkreverkontorene Det forhold at SFK kom inn i Skatteetaten og i linjen mellom SKO og SKD har hatt flere fordeler. Dialogen mellom SKO og SFK i det enkelte fylket har blitt tettere, og samarbeidet rundt styringsparametere, statistikk og faste rapporteringspunkter er styrket. Videre har man samarbeidet om resultatkravene, og det blir stilt kvantitative og kvalitative krav til SFK på oppgaver som operativt utføres av SKO. Med utgangspunkt i styringsparameterne blir det utarbeidet halvårsrapport og årsrapport for det enkelte år. Den årlige rapporteringen er et meget sentralt arbeidsredskap i forhold mellom SKO og SFK. Det faglige ansvar SFK har for fellesinnkrevingen gir et grunnlag for å påvirke SKOs resultater og virkemiddelbruk.

11 Statlig tilsyn Tilsyn med kommunesektoren Det statlige tilsynet med kommunesektoren er ikke hjemlet i en generell lovbestemmelse, i motsetning til for eksempel lovlighetskontroll etter kommunelovens 59. Hjemmelsgrunnlaget for tilsynet finnes derfor i særlovgivning. Innenfor skatteinnkrevingen er blant annet SKOs oppgaver hjemlet i skattebetalingsloven, samt i tilhørende forskrifter og de instruksene som er nevnt ovenfor. Statlig tilsyn kan defineres slik: Et statlig utvalg som har en formell oppgave å kontrollere (og eventuelt å påpeke) kommuners/fylkeskommuners overholdelse av plikter som er fastsatt i en norm (lov, forskrift, planvedtak e.l.) som er bindende for kommuner/fylkeskommuner. Innenfor en rekke tilsynsområder består tilsyn også av veiledning som virkemiddel. Hensikten med slik veiledning er å sette tilsynsobjektene i stand til å oppfylle myndighetskravene Ettersyn/tilsyn overfor SKO Hensikten med ettersyn/restansekontroll er å påse at den faglige utførelsen av oppgavene ved SKO følger lover, forskrifter, instrukser og regelverk for øvrig. Ettersyn skal gjennomføres minst hvert tredje år, og restanselistene skal gjennomgås minst en gang i året. Skatteoppkreveren skal få skriftlig tilbakemelding. Denne tilsynsvirksomheten er nærmere beskrevet i Instruks for skattefogdens ettersyn og restansekontroll hos SKO, 7. januar Ved utførelsen av tilsynet skal det legges til grunn skjønn for å avgjøre om SKO utøver sine oppgaver i tråd med instruksen. Dersom SFK finner forhold som man mener ikke er i overensstemmelse med instruksen, skal dette tas opp med SKO eller de rette kommunale organer. Tilsynsmyndigheten har generell instruksjonsmyndighet overfor SKO når det gjelder utøvelsen av oppgavene og skal gi tilbakemelding og veiledning for å sette SKO i stand til å oppfylle kravene til oppgaveløsning. Skatteoppkreveroppgavene er i dag en del av skatteforvaltningen, der oppgaven utføres av kommunene under faglig instruksjon fra staten, og vi må forholde oss til de utfordringer dette innebærer. Verken mål- og resultatstyring eller tilsynsmodellen kan brukes alene når det gjelder den nødvendige samhandlingen mellom stat og kommune på skatteoppkreverområdet, bl.a. som følge av at Staten også har interesser som skattekreditor og har en rolle som faglig overordnet. Det må også hensyntas at resultatansvaret er delt mellom staten og kommunene.

12 12 4. Virksomheten ved de kommunale skatteoppkreverkontorene SKOs oppgaver med fellesinnkrevingen er mangesidig. For å synliggjøre omfanget av disse oppgavene og ressursinnsatsen/-fordelingen mellom de forskjellige oppgavene, er det fastsatt krav om halvårlig innrapportering gjennom styringsdialogen. Hovedtallene fra denne rapporteringen i 2004 er gjengitt i tabellen nedenfor. Tabell 1; Ressursfordeling mellom de forskjellige oppgavene per kommune Ressursbruk per kommune fordelt på oppgaver for 2004 Gruppering etter kommunens årsverk (åv) til SKO Skatteregnskap (åv/andel) Kontrollvirksomhet (åv/andel) Informasjon / veiledning (åv/andel) Antall komm. Antall årsverk Innfordring (åv/andel) Skatteutvalg (åv/andel) Adm. (åv/andel) KOM mindre enn 1 åv / 28,3 % 26 / 38,1 % 13 / 18,4 % 2 / 3,5 % 2 / 3,2 % 6 / 8,5 % KOM m. 1 til 2 åv / 24,0 % 81 / 40,8 % 40 / 20,0 % 9 / 4,6 % 7 / 3,4 % 14 / 7,2 % KOM m. 2 til 10 åv / 18,7 % 251 / 46,1 % 115 / 21,2 % 22 / 4,0 % 15 / 2,8 % 39 / 7,3 % KOM m. 10 til 50 åv / 15,3 % 163 / 47,1 % 82 / 23,5 % 11 / 3,2 % 9 / 2,6 % 29 / 8,3 % KOM m. over 50 åv / 7,1 % 174 / 40,5 % 118 / 27,5 % 51 / 11,8 % 8 / 1,9 % 49 / 11,3 % Landsoversikt / 15,9 % 695 / 43,8 % 368 / 23,1 % 95 / 6,0 % 41 / 2,6 % 137 / 8,7 % Det er 433 kommuner i Norge per , men bare 400 SKO fordi en del kommuner har etablert felles kontor. I ovenstående tabell er ressursbruken sortert per kommune og ikke per SKO. Det medfører at SKO for enkelte kommuner reelt sett er noe større enn det som fremgår av tabellen. Ressursbrukstallene i denne og de etterfølgende tabeller har en viss usikkerhet som følge av at det å definere grensesnittet mellom de ulike aktivitetene kan være vanskelig. Tabellen nedenfor viser totalt antall årsverk ved SKO tre siste år. Tabell 2: Totalt tilgjengelige årsverk ved skatteoppkreverkontorene År Årsverk totalt Skatteregnskap Føringen av skatteregnskapet er en av hovedoppgavene i skatteoppkreverfunksjonen. Skatteregnskapet avlegges som halvårsregnskap per 30. juni og 31. desember, samt at det avgis månedsoppgjør for fordelte innbetalinger til SFK, fylket og kommunen. Alle kommuner (unntatt Oslo og de to pilotkommunene for Sofie) benytter det samme skatteregnskapssystemet. Systemet inneholder også registre som bl.a. danner grunnlag for utskriving av innbetalingskort, oppfølgning av oppgaveinnsending og betaling av forskuddstrekk, arbeidsgiveravgift og påleggstrekk. Ajourholdet skjer delvis manuelt, mens registeret over skattytere i kommunen hentes automatisk fra skattemanntallene. Hovedoppgaver knyttet til skatteregnskapsføringen og skattefordelingen er; vurdering og registrering av oppgaver for forskuddstrekk/arbeidsgiveravgift, oppgjørslister for påleggstrekk og endringssaker for etterskuddspliktige skattytere daglig oppfølging av inn-/utbetalinger og avstemming av bankkonto for skatt knyttet til skatteregnskapet oppfølging av innbetalinger som ikke blir godskrevet bankkonto automatisk fordeling av innbetalt skatt mellom skattekreditorene; kommune, fylkeskommune, stat og folketrygden i månedlige fordelingsoppgjør dialog med arbeidsgiverne vedrørende deres oppgave som avgivere av informasjon og data til skatteregnskapet gjennomføring av forskudd på skatteoppgjør til skattekreditorene gjennomføring av skatteoppgjør for forskuddspliktige og etterskuddspliktige skattytere

13 Ressursbruk på skatteregnskapsoppgaven Tabellen nedenfor viser kommunene fordelt etter samlet årsverksinnsats og årsverk benyttet til skatteregnskapet. Tabell 3: Andel av totalt gitte ressurser fra kommunen til skatteoppkreverfunksjonen brukt på skatteregnskapet 2004 Ressursbruk på skatteregnskap / antall kommuner årsverk/andel Kommune m. totalt mindre enn 1 årsverk / ,6 % 29,1 % 19 / 28,3 % Kommune m. totalt 1 til 2 årsverk / ,2 % 22,9 % 48 / 24,0 % Kommune m. totalt 2 til 10 årsverk / ,1 % 19,1 % 102 / 18,7 % Kommune m. totalt 10 til 50 årsverk / 20 15,3 % 15,3 % 53 / 15,3 % Kommune m. totalt over 50 årsverk / 3 7,5 % 7,2 % 30 / 7,1 % Landsoversikt 16,8 % 15,9 % 252 / 15,9 % Innrapporterte tall viser en nedgang i ressursinnsatsen på skatteregnskapsoppgaven sett i forhold til ressursinnsatsen på skatteoppkrevingen totalt. Det er grunn til å tro at ressursreduksjonen er et resultat av bedret systemfunksjonalitet og effektivisering. Kvaliteten på skatteregnskapsføringen har som følge av ressursnedgangen ikke blitt redusert Innkreving av skatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift Skatteoppkreverkontorets innkrevingsarbeid reguleres av skattebetalingsloven og de alminnelige regler om tvangsfullbyrdelse og konkurs. Et særtrekk ved skattekravene er at de har direkte tvangsgrunnlag for utlegg. SKO kan dessuten bemyndiges til å avholde forretning for utleggspant (særnamskompetanse). Ved valg av innfordringstiltak skal SKO etter skatteoppkreverinstruksen legge avgjørende vekt på tiltak som enkeltvis eller samlet bidrar til at oppgjør kan skje hurtig og effektivt, samtidig som det overfor skyldner blir utvist den hensynsfullhet og varsomhet som forholdene tillater. Valget av innfordringstiltak kan derfor variere fra sak til sak. Samtidig er det viktig å ha fokus på likebehandling Ressursbruk på innfordringsarbeidet Tabellen nedenfor viser andelen av totalt tilgjengelige årsverk ved SKO som er benyttet til innfordring/tvangsinnkreving. Det er viktig å se disse tallene i forhold til resultatutviklingen som er omtalt nedenfor, jfr. kap Tabell 4; Andel av totalt gitte ressurser fra kommunen til skatteoppkreverfunksjonen brukt på innfordring/tvangsinnkreving 2004 Innfordring av skatt/arbeidsgiveravgift / antall kommuner årsverk/andel Kommune m. totalt mindre enn 1 årsverk / ,8 % 36,2 % 26 / 38,1 % Kommune m. totalt 1 til 2 årsverk / ,0 % 41,6 % 81 / 40,8 % Kommune m. totalt 2 til 10 årsverk / ,8 % 44,9 % 251 / 46,1 % Kommune m. totalt 10 til 50 årsverk / 20 47,8 % 47,2 % 163 / 47,1 % Kommune m. totalt over 50 årsverk / 3 45,2 % 39,5 % 174 / 40,5 % Landsoversikt 44,9 % 43,3 % 695 / 43,8 % Resultatutvikling Den samlede løsningsgraden i den norske skattebetalingsordningen viser at 99,0 % av all utlignet skatt, dvs. forskuddstrekk, forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift for 2004 og restskatt og etterskuddsskatt for 2003, målt per er betalt. For alle kravstyper vil videre innfordring pågå og bidra til ytterligere resultatforbedring. Sluttresultat når innkrevingsarbeidet har kommet til ende er ca. 99,5 %. Se eksempelvis tabell 6 vedrørende restskatt. Den akkumulerte restanse for kravene under fellesinnkrevingen utgjorde per ca. kr. 16,4 mrd.

14 14 Tabellen nedenfor viser resultatene for de enkelte skattarter, sett i forhold til om innbetalingene er foretatt rettidig, forsinket eller som direkte følge av innkrevingstiltak. Tabell 5; Landsresultater for de enkelte kravtyper per tre siste år Forskuddstrekk rettidig 93,5 % 94,3 % 93,8 % forsinket 6,1 % 5,3 % 5,8 % tvang 0,3 % 0,3 % 0,3 % Resultat 99,9 % 99,9 % 99,9 % Resultatkrav 99,9 % 99,8 % 99,9 % Forskuddsskatt rettidig 69,1 % 71,0 % 71,4 % forsinket 23,8 % 21,7 % 21,3 % tvang 3,1 % 3,2 % 3,2 % Resultat 96,0 % 95,9 % 95,9 % Resultatkrav 96,6 % 96,1 % 96,1 % Restskatt rettidig 47,6 % 48,2 % 47,9 % forsinket 22,9 % 21,7 % 23,2 % tvang 11,9 % 12,4 % 11,7 % Resultat 82,4 % 82,3 % 82,8 % Resultatkrav 84,3 % 82,8 % 82,9 % Etterskuddsskatt rettidig 84,0 % 87,4 % 89,3 % forsinket 14,1 % 10,8 % 9,0 % tvang 0,8 % 0,8 % 0,7 % Resultat 98,9 % 99,0 % 99,0 % Resultatkrav 99,1 % 98,8 % 99,1 % Arbeidsgiveravgift rettidig 90,3 % 91,6 % 91,3 % forsinket 8,9 % 7,4 % 7,9 % tvang 0,4 % 0,6 % 0,5 % Resultat 99,6 % 99,6 % 99,7 % Resultatkrav 99,7 % 99,6 % 99,7 % For Restskatt og Etterskuddsskatt benyttes skatteårene 2001, 2002 og 2003 fordi disse kravene først vil være klare ved avregningen i året etter (dvs. her høsten 2002), mens de øvrige krav forfaller fortløpende gjennom selve skatteåret For flere resultater og nærmere fylkesvise detaljer vises det til vedlagte tabeller, vedlegg 3. Tabellen nedenfor viser restanseutviklingen for restskatt skatteåret 2000, inkl. kommune 2312, over en periode på 4 år. Tabellen viser også andelen krav avskrevet/ettergitt (tapt). Endringen i sum krav skyldes likningsmessige endringer og tilkomst av skjønnslikninger. Tabell 6: Krav- og restanseutvikling for restskatt skatteåret 2000 Skatteåret Sum krav/restskatt Totalt innbetalt , , , ,65 Sum tapte krav , , , ,18 Andelen totalt innbetalt og sum tapte krav er også angitt prosentvis i forhold til sum krav.

15 15 Tabellen nedenfor indikerer at det er en viss sammenheng mellom løsningsgrad og størrelsen på SKO. Tabell 7: Andel innbetalt frivillig, innfordret av totalt misligholdt og totalt innbetalt for forskuddstrekk, forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift for 2004 og restskatt og etterskuddsskatt for 2003, jfr. høyre kolonne i tabell 5 ovenfor, fordelt på kommuner etter totalt tilgjengelig årsverk til skatteoppkreverfunksjonen Årsverk til SKO / antall Innbetalt frivillig i % av de totale krav Innfordret i % av misligholdte krav Kommune m. totalt mindre enn 1 årsverk / ,1 % 33,3 % 98,7 % Kommune m. totalt 1-2 årsverk / ,8 % 44,0 % 98,8 % Kommune m. totalt 2-10 årsverk /134 97,9 % 47,5 % 99,0 % Kommune m. totalt årsverk /20 98,3 % 54,7 % 99,2 % Kommune m. totalt over 50 årsverk / 3 98,4 % 51,4 % 99,2 % Landsoversikt 98,2 % 49,4 % 99,0 % Innbetalt totalt per Det er vanskelig å konkludere om den utvikling tabellen viser skyldes variert vanskelighetsgrad på det videre innfordringsarbeidet, innslaget av skjønnslikninger/likningsendringer eller andre relevante forhold. Den forholdsmessige fordeling av kravtyper i restansemassen kan være et slikt forhold som kan påvirke måloppnåelsen angitt i tabell 7. Restskatten er erfaringsmessig tyngst å få inn og dermed den kravtype som kan ha størst innvirkning på det samlede resultatet. For kommuner med under 1 årsverk til skatteoppkreverfunksjonen utgjør restskatten 50,7 % av samlet restanse, mens det for kommuner med over 50 årsverk til denne funksjonen utgjør 41,7 %. Når det gjelder de øvrige kategoriene kommuner er innslaget restskatt for de med 1 2 årsverk til SKO 47,8 %, kommuner med 2 10 årsverk til SKO 47,5 % og kommuner med årsverk til SKO 47,3 %. På bakgrunn av disse variasjonene og den mulige forklaringsverdi dette kan ha, presenteres nedenfor en tabell (tabell 8) som viser resultatene for den enkelte kravtype. Tabell 8: Andel innbetalt frivillig, innfordret av misligholdt og totalt innbetalt for forskuddstrekk, forskuddsskatt og arbeidsgiveravgift for 2004 og restskatt og etterskuddsskatt for 2003, fordelt på kommuner etter totalt tilgjengelig årsverk til skatteoppkreverfunksjonen Forskuddstrekk 2004 Innbetalt frivillig i % av de totale krav Innfordret i % av misligholdte krav Innbetalt totalt per Kommune m. totalt mindre enn 1 årsverk / ,7 56,1 99,9 Kommune m. totalt 1-2 årsverk / ,6 72,1 99,9 Kommune m. totalt 2-10 årsverk /134 99,6 71,1 99,9 Kommune m. totalt årsverk /20 99,6 84,2 99,9 Kommune m. totalt over 50 årsverk / 3 99,6 86,2 99,9 Forskuddsskatt 2004 Kommune m. totalt mindre enn 1 årsverk / ,7 25,2 95,3 Kommune m. totalt 1-2 årsverk / ,7 37,4 96,1 Kommune m. totalt 2-10 årsverk /134 93,3 44,7 96,3 Kommune m. totalt årsverk /20 92,6 50,7 96,3 Kommune m totalt over 50 årsverk / 3 90,9 42,9 94,8 Restskatt 2003 Kommune m. totalt mindre enn 1 årsverk / ,1 33,7 82,2 Kommune m. totalt 1-2 årsverk / ,4 38,9 84,4 Kommune m. totalt 2-10 årsverk /134 72,7 42,8 84,4 Kommune m. totalt årsverk /20 71,0 47,0 84,6 Kommune m. totalt over 50 årsverk / 3 66,9 34,2 78,2 Etterskuddsskatt 2003 Kommune m. totalt mindre enn 1 årsverk / ,1 45,8 99,5 Kommune m. totalt 1-2 årsverk / ,7 48,7 99,4 Kommune m. totalt 2-10 årsverk /134 98,1 33,1 98,7 Kommune m. totalt årsverk /20 98,5 39,6 99,1 Kommune m. totalt over 50 årsverk / 3 98,1 64,7 99,3

16 16 Arbeidsgiveravgift 2004 Innbetalt frivillig i % av de totale krav Innfordret i % av misligholdte krav Innbetalt totalt per Kommune m. totalt mindre enn 1 årsverk / ,3 33,5 99,5 Kommune m. totalt 1-2 årsverk / ,1 53,2 99,6 Kommune m. totalt 2-10 årsverk /134 99,2 61,2 99,7 Kommune m. totalt årsverk /20 99,3 70,9 99,8 Kommune m. totalt over 50 årsverk / 3 99,0 63,3 99,6 Tabellen nedenfor viser en innbyrdes fordeling av tiltak SKO har iverksatt per for å innfordre misligholdte krav for inntektsåret Tabell 9: Tiltaksbruk for inntektsåret 2002 pr fordelt kommunevis etter tildelte ressurser til skatteoppkreverfunksjonen Årsverk til SKO / antall kommuner Utlegg Betalingsutsettelse /-avtale Begjæret tvangssalg Påleggstrekk Konkursbegjæring Kommune m. totalt mindre enn 1 årsverk / ,8 % 54,8 % 10,0 % 0,1 % 0,2 % Kommune m. totalt 1-2 årsverk / ,8 % 52,1 % 11,6 % 0,3 % 0,1 % Kommune m. totalt 2-10 årsverk /134 33,7 % 46,0 % 19,2 % 0,6 % 0,5 % Kommune m. totalt årsverk / 20 24,4 % 41,4 % 32,8 % 0,8 % 0,5 % Kommune m. totalt over 50 årsverk / 3 15,3 % 31,8 % 49,1 % 2,1 % 1,7 % Landsoversikt 25,9 % 41,2 % 30,9 % 1,1 % 0,9 % Kommune m. totalt over 2 årsverk / ,7 % 39,7 % 33,4 % 1,2 % 1,0 % De minste kontorene benytter i større grad betalingsordninger og påleggstrekk. Disse tiltakene står til sammen for 89,6 % av alle iverksatte tiltak ved de minste SKO. Store kommuner (mer enn 10 årsverk), benytter i større grad tyngre innfordring som utlegg, tvangssalg og konkurs i innfordringsarbeidet. Virkningsgraden av de forskjellige tiltak har vi ikke vurdert og tabellen må sees i sammenheng med tabell 7 og Arbeidsgiverkontroll Formålet med arbeidsgiverkontrollen, herunder de informasjonsaktiviteter som er knyttet til denne oppgaven, er å påse og sikre at skattetrekk (herunder påleggstrekk) og arbeidsgiveravgift blir beregnet, oppbevart, innberettet og innbetalt i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser. Det er et viktig skille mellom innfordringskontrollen, som er rettet mot arbeidsgivers overholdelse av innberetnings- og innbetalingsplikten, og den mer omfattende regnskapskontrollen. Som innfordringskontroll regnes arbeidet med: å legge til rette for at arbeidsgiverne innrapporterer og innbetaler riktig og rettidig. å legge til rette for en effektiv innkreving, ved at feil og mangler i innsendte oppgaver avklares hurtig og effektivt. Kontrollene kan deles inn i tre hovedområder: Stedlig kontroll ute hos arbeidsgiverne Kontormessig kontroll Forebyggende tiltak, herunder regelverksinformasjon og veiledning Den stedlige arbeidsgiverkontrollen utføres i all hovedsak på arbeidsgivernes kontorsted. I tillegg gjennomføres det informasjonskontroller som omfatter både informasjonshandlinger og enkle kontrollhandlinger. Disse kontrollhandlingene har til hensikt å få arbeidsgiveren selv til å rette opp påviste feil. Denne form for kontroll rettes spesielt mot utsatte bransjer og mindre, nyetablerte arbeidsgivere. Videre gjennomføres det kontroller for å avdekke svart arbeid samtidig som det letes etter mulige utleggs-/arrestobjekter for både påviste og allerede etablerte krav. Endelig gjennomføres det anmeldelser av arbeidsgiveren i den utstrekning det er vesentlige brudd på regelverket.

17 17 Den kontormessige kontrollen utføres med utgangspunkt i innrapporterte data, og dels som forespørsler/purringer til arbeidsgiverne. Videre er det en viktig oppgave å samarbeide med organisasjoner om utveksling av og ikke minst innhenting av informasjon. Siden 2001 har man arbeidet med fylkesvise felles kontrollplaner. Formålet er å få til en økt samhandling mellom de forskjellige kontrollmiljøer, bedre utnyttelse av de samlede kontrollressursene og bedre koordinering av kontrolltiltakene. Kontrollplanen skal i utgangspunktet se på fylket som et felles kontrollområde, men det stilles ikke krav om at SKOs kontrollressurser skal benyttes på tvers av kommunegrensene. FSK har, i samråd med SFK, ansvar for at planen utarbeides i samarbeid med LK og SKO Ressursbruk på arbeidsgiverkontrollen Tall fra Statistisk sentralbyrås (SSB) viser at det pr. 4. kvartal 2005 var registrert bedrifter i Norge. Av disse hadde bedrifter en eller flere ansatte. I tabellen nedenfor er det angitt en fylkesvis fordeling av bedriftene fordelt etter antall ansatte. Tabell 10: Bedrifter i Norge etter antall ansatte per 4. kvartal 2005 Ingen Antall m. Fylkesandel Landsandel Fylke ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte ansatte m. ansatte i % m. ansatte i % Østfold ,02 % 5,12 % Akershus ,79 % 9,55 % Oslo ,91 % 13,75 % Hedmark ,54 % 4,04 % Oppland ,84 % 4,00 % Buskerud ,09 % 5,43 % Vestfold ,43 % 4,65 % Telemark ,09 % 3,47 % Aust-Agder ,13 % 2,20 % Vest-Agder ,56 % 3,45 % Rogaland ,74 % 7,92 % Hordaland ,77 % 8,71 % Sogn og Fjordane ,51 % 2,79 % Møre og Romsdal ,69 % 5,56 % Sør-Trøndelag ,84 % 5,64 % Nord-Trøndelag ,42 % 2,96 % Nordland ,45 % 5,21 % Troms ,67 % 3,57 % Finnmark ,46 % 1,98 % Landet ,00 % Kilde: Statistisk sentralbyrå

18 18 Diagrammet nedenfor viser andel avgivere av LTO-oppgaver per fylke i 2003 (eks. Svalbard og kommune 2312) fordelt på om de har over eller under 50 ansatte. Tabell 11: Andel avgivere av LTO-oppgaver per fylke med henholdsvis under/over 50 ansatte 25,0 20,0 Landsandel m ed under 50 ansatte Landsandel m ed over 50 ansatte 15,0 10,0 5,0 0,0 Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Som det fremgår av tabellen nedenfor er det kommuner med totalt mellom 10 og 50 årsverk til SKO som har hatt en økning i andelen kontrollressurser fra 2002 til 2004, mens det for de øvrige kontorene har vært en nedgang. Tabell 12: Andel av totalt tilgjengelig ressurser til skatteoppkreverfunksjonen fra kommunen brukt på arbeidsgiverkontroll 2004 Andel ressurser til kontrollvirksomhet (årsverk) / antall kommuner årsverk/andel Kommune m. totalt mindre enn 1 årsverk / ,2 % 18,5 % 13 / 18,4 % Kommune m. totalt 1 til 2 årsverk / ,6 % 20,3 % 40 / 20,0 % Kommune m. totalt 2 til 10 årsverk / ,0 % 20,3 % 115 / 21,2 % Kommune m. totalt 10 til 50 årsverk / 20 22,7 % 22,2 % 82 / 23,5 % Kommune m. totalt over 50 årsverk / 3 30,7 % 27,0 % 118 / 27,5 % Landsoversikt / ,4 % 22,4 % 368 / 23,1 %

19 19 Vi har i søylediagrammet nedenfor sammenstilt informasjon om den fylkesvise fordeling av antall arbeidsgivere og LTO-oppgaver for 2005, samt den fylkesvise andelen av landets kontrollressurser slik dette ble rapportert inn per Tabell 13: Fylkesandel arbeidsgivere og LTO-oppgaver for 2005, sammenholdt med andel kontrollressurser i henhold til SKO-rapporteringen per ,00 % 30,00 % Andel av landets kontrollressurser i % Landsandel LTO Landsandel arb.bivere 25,00 % 20,00 % 15,00 % 10,00 % 5,00 % 0,00 % Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Nedenfor vises andelen kommuner i fylket, totalt 231 kommuner, som deltar i en interkommunal arbeidskontrollordning eller annen for kontrollsamarbeid per Tabell 14: Andel kommuner i fylket (antall kommuner totalt) i interkommunal arbeidsgiverkontrollordning per ,0 % 90,0 % 80,0 % 70,0 % 60,0 % 50,0 % 40,0 % 30,0 % 20,0 % 10,0 % 0,0 % Østfold (18) Akershus (22) Hedmark (22) Oppland (26) Buskerud (21) Vestfold (15) Telemark (18) Aust-Agder (15) Vest-Agder (15) Rogaland (26) Hordaland (34) Sogn og Fjordane (26) Møre og Romsdal (38) Sør-Trøndelag (25) Nord-Trøndelag (24) Nordland (45) Troms (25) Finmark (19) Ved utløpet av 2005 var det ca. 230 kommuner som deltok i en slik ordning. I kommuner hvor arbeidsgiverkontrollen har blitt ansett som utilfredsstillende har SFK hatt fokus på en tett dialog med SKO og kommuneadministrasjon. Likevel har det i enkelte kommuner vært vanskelig å prioritere ressurser til dette området.

20 Resultatutvikling Nedenfor gjengis noen av de innrapporterte tall knyttet til fullstendige og begrensede stedlige kontroller. Tabell 15: Antall stedlige ettersyn og kontrolldekning på landsbasis Antall stedlige ettersyn (fullstendig og begrenset kontroll) kontrolldekning Antall ettersyn Kontrolldekning 3,3 % 3,8 % 4,3 % 4,4 % 4,3 % Resultatkrav 4,9 % 5,0 % Resultatene for 2004, dvs. siste hele kalenderår vi har resultatene fra, viser at SKO har gjennomført totalt stedlige arbeidsgiverkontroller. På landsbasis tilsvarer dette 4,3 % av arbeidsgiverne, jfr. resultatrapporteringen per Tabell 16: Resultatrapporteringen for 2004 på enkelte kontrollområder Andelen nyetablerte arbeidsgivere som har fått informasjon og veiledning fra skatteoppkreverne 92,2 % 96,6 % Antallet kommuner som deltar i interkommunale ordninger Benyttede ressurser til kontroller i henhold til fylkenes felles kontrollplan 78,3 % 83,9 % Andel kontrollerte lønns- og trekkoppgaver 6,2 % 5,7 % Andelen arbeidsgivere som er kontrollert 3,8 % 4,3 % Antall stedlige arbeidsgiverkontroller Tabellen nedenfor har tatt utgangspunkt i innrapporterte tall vedrørende gjennomførte stedlige kontroller og antall forslag til endring som er oversendt LK. Tabell 17: Årsverk kontrollfrekvens og andel kommuner uten gjennomført kontroll i 2004 og Avdekket(forslag til endring oversendt LK) i 2004 fordelt kommunevis etter totalt tilgjengelige årsverk til skatteoppkreverfunksjonen Kontroll- Årsverk til SKO / antall kommuner frekvens Andel kommuner som ikke gjennomførte stedlig kontroll 2004 Andel kommuner uten avdekkede beløp ved kontroll (uten forslag til endring sendt LK) 2004 Kommune m. totalt under ett årsverk / 122 4,4 % 15,0 % 68,6 % Kommune m. totalt 1-2 årsverk / 154 4,4 % 6,5 % 42,7 % Kommune m. totalt 2-10 årsverk / 134 3,8 % 3,7 % 33,6 % Kommune m. totalt årsverk / 20 4,6 % 0,0 % 5,0 % Kommune m. totalt over 50 årsverk / 3 5,0 % 0,0 % 0,0 % Landsoversikt / 433 4,4 % 7,6 % 45,1 % Arbeidsgiverkontrollen og informasjon knyttet til denne er vanskelig både å måle og sammenligne med tilsvarende forvaltningsoppgaver. Dette skyldes bl.a. at oppgaven kan utføres på en rekke forskjellige måter og med varierende ressursinnsats. Dersom man i tillegg ser hen til den kontroll av lønnsområdet som utføres av FSK og LK antas den samlede kontrolldekning å ligge på ca. 6 8 % Kommunale krav Eiendomsskatt og kommunale gebyrer I de kommunale særlovene er det bestemt at reglene for innfordring av kommunale gebyrer kan gjøres etter de samme reglene som for innfordring av skatt. Dette innebærer at dersom skatteoppkreveren er bemyndiget etter skbtl. 36 til å ta utlegg for skattekrav, vil han også kunne holde utleggsforretning for eiendomsskatt, avfallsgebyr, feieavgift, vann- og avløpsavgift