Januar Kartlegging av lønnselementer hos utvalgte virksomheter organisert av Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Januar 2012. Kartlegging av lønnselementer hos utvalgte virksomheter organisert av Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri"

Transkript

1 Januar 2012 Kartlegging av lønnselementer hos utvalgte virksomheter organisert av Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri

2 Page pull out lorem ipsum feu facin vel iril in ulput iriurem at amcommy dunt nullaorperat ut

3 innholdsfortegnelse 1. Sammendrag 4 2. Innledning 6 3. Sammenstilling av lønnselementer 8 4. Vedlegg 17 Lønnselementer Working hos utvalgte and living virksomheter in Norway 3

4 Kapittel 1 Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri og har kartlagt de viktigste lønnselementene til de største yrkesgruppene til 8 utvalgte virksomheter organisert i Arbeidsgiverforeningen Spekter eller Norsk Industri. I tillegg har vi sammenlignet lønnskostnadene med 3 svenske sammenlignbare virksomheter. I kartleggingen har vi sammenlignet ordinær lønn per arbeidstime, faste og variable tillegg, bonusordninger, pensjonsordninger, forsikringer og eventuelle kostnader til seniorpolitiske tiltak. På bakgrunn av denne kartleggingen har vi beregnet en estimert timeavlønning, inklusiv direkte og indirekte lønnselementer, samt arbeidsgivers kostnader inklusiv arbeidsgiveravgift. Erfaringene viser at lønnskostnadene til norske virksomheter har økt betydelig de siste årene. Ikke minst gjelder dette for offentlig virksomhets vedkommende lønnselementer som kommer utover ordinær timeavlønning. Virksomheter med ytelsespensjoner er de som har hatt en mest markante veksten i lønnskostnadene. For konkurranseutsatte virksomheter, med høy grad av eksport, gir økte lønnskostnader redusert konkurranseevne og større grad av usikkerhet for de ansatte. I offentlig sektor har økte lønnskostnader medført et større press på tildelte driftsbevilgninger. Formålet med kartleggingsjobben har vært å: identifisere eventuelle forskjeller på lønnsstruktur og lønnselementet til Spekter- og Norsk Industrivirksomheter identifisere størrelsen på arbeidstakers lønnsytelser og arbeidsgivers lønnskostnader hos utvalgte Spekter- og Norsk Industrivirksomheter synliggjøre lønnsforskjeller mellom sammenlignbare norske og svenske yrkesgrupper Denne kartleggingen beskriver lønnselementene og sammenligner lønnsytelsene for de største yrkesgruppene hos følgende virksomheter organisert av Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri: Oslo universitetssykehus HF, Norsk Medisinaldepot AS, Posten Norge AS og Den Norske Opera & Ballett, Norske Skogsindustrier ASA, en norsk ingeniørbedrift, en norsk bildelprodusent og et norsk jernstøperi. For å beregne arbeidstakers lønnsytelse per arbeidstime har vi tatt utgangspunkt i lønnsdefinisjonen til det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene som er basert på timelønn eller månedslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg og bonus. I tillegg har vi estimert en timesats tilsvarende kostnaden for de utvalgte yrkesgruppenes pensjonsordninger, gruppelivs- og yrkesskadeforsikringer og seniorpolitiske tiltak. Vi har også beregnet arbeidsgiveravgift på de estimerte ytelsene for å identifisere arbeidsgivers kostnader per arbeidstime. Kartleggingen synliggjør i tillegg lønnsforskjeller mellom sammenlignbare yrkesgrupper fra de svenske virksomhetene Skånes universitetssykehus, Bring Frigo AB og Vestas Castings Gullsmedhyttan AB. Rapporten har følgende hovedfunn: 1.De faste og variable tilleggene har en stor effekt på timelønnskostnadene. De yrkesgruppene som jobber 5-skift arbeidsuker/ turnus øker den gjennomsnittlige timelønnen med mellom 30 kroner og 56 kroner per arbeidstime, eller mellom 15 % og 29 % per arbeidstime sammenlignet med ordinær timelønn. 2.Det er stor forskjell på pensjonskostnadene til yrkesgruppene som har innskuddspensjon og ytelsespensjon. Mens yrkesgruppene som har innskuddspensjon har pensjonskostnader på mellom 2,25 % og 5 %, har yrkesgruppene med ytelsespensjon kostnader på mellom 11,1 % og 25,7 % i prosent av pensjonsgrunnlaget. For yrkesgruppene med ytelsespensjon har pensjonskostnadene økt betydelig de siste årene. Hovedårsaken til økningen er lav avkastning i aksje- og statsobligasjonsmarkedet de siste årene. Videre påvirker forhold som økt levealder ytelsesbaserte ordninger. Prognosene viser at ytelsespensjonskostnadene vil øke ytterligere i årene som kommer. 3.Arbeidstakers estimerte lønnsytelse per arbeidstime er mellom 108 % og 157 % høyere sammenlignet med ordinær timelønn. I 4

5 arbeidstakers estimerte timelønnsytelse inngår lønn per arbeidstime, faste og variable tillegg, bonusordninger, pensjonsordninger, forsikringer og eventuelle kostnader til seniorpolitiske tiltak. 4.Arbeidsgivers kostnader per arbeidstime er mellom 123 % og 179 % høyere sammenlignet med ordinær timelønn. I tillegg til de elementene som er spesifisert under punkt 3 inngår også her arbeidsgiveravgift. 5.For sammenlignbare yrkesgrupper innenfor både helse-, post og logistikkog industrisektoren, viser at de svenske lønnskostnadene inklusiv arbeidsgiveravgift er mellom 52 NOK og 180 NOK lavere per arbeidstime, eller mellom 56 % og 82 % av de norske lønnskostnadene. Hovedfunnene i rapporten er drøftet i kapittel 3. Fra Deloitte har Yngve Davidsen ledet kartleggingsarbeidet og Jan Erik Tveiten vært ansvarlig partner. Lønnselementer Working hos utvalgte and living virksomheter in Norway 5

6 Kapittel 2 Innledning 2.1 Bakgrunn for prosjektet Formålet med kartleggingsjobben har vært å vise: størrelsen på arbeidsgivers lønnskostnader og arbeidstakers lønnsytelser hos utvalgte virksomheter/bedrifter hos Spekter og Norsk Industri eventuelle forskjeller på lønnsstruktur og lønnselementer lønnsforskjeller mellom sammenlignbare norske og svenske yrkesgrupper Rapporten ønsker primært å belyse hvorvidt det er forskjeller i lønnsregimene, samt om det er forskjell på lønnsstruktur og lønnselementene for de utvalgte virksomhetene. I tillegg har rapporten sammenlignet lønnsnivået på utvalgte norske virksomheter med sammenlignbare svenske virksomheter. Hos de norske virksomhetene har datainnsamlingen vært gjennomført via intervjuer og dokumentstudier, mens med de svenske virksomhetene har kommunikasjonen kun vært via e-post og telefon. Oppdragsgiver, og mottaker av rapporten, er Arbeidsgiverforeningen Spekter og Norsk Industri. Det er oppdragsgiver som har valgt ut virksomhetene som er med i denne kartleggingen. Fra Arbeidsgiverforeningen Spekter er Oslo universitetssykehus HF, Posten Norge AS, Norsk Medisinaldepot AS og Den Norske Opera & Ballett valgt ut, mens fra Norsk Industri er Norske Skogsindustrier ASA, en norsk bildelprodusent, et norsk jernstøperi og en norsk ingeniørbedrift valgt ut. Følgende tre svenske virksomheter har også vært med i kartleggingen; Skånes universitetssykehus, Bring Frigo AB og Vestas Castings Gullsmedhyttan AB. 2.2 Oppbygging av rapporten Rapporten er disponert i tre kapitler. Presentasjonene av de utvalgte virksomhetene er dokumentert i vedlegg 5. De svenske virksomhetene er beskrevet på et mer overordnet nivå, da kommunikasjonen har vært begrenset til e-post og telefon. Kapittel 1 inneholder et sammendrag av de viktigste resultatene og hovedfunnene. Kapittel 2 oppsummerer sentrale momenter relatert til arbeidet. Kapittel 3 inneholder en sammenstilling av lønnselementene for de utvalgte virksomhetene. Lønnskostnadene er basert på ordinær årslønn/ timelønn per og gjennomsnittstall hentet fra 2010-regnskapet. I rapportens vedlegg inneholder blant annet detaljerte beskrivelser av virksomhetene, yrkesgruppene og lønnselementene som er med i kartleggingen. I beskrivelsen er blant annet følgende lønnselementer beskrevet: årslønn og antall arbeidstimer, faste og variable tillegg, bonus, pensjon, forsikringer og seniorpolitiske tiltak. Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer virksomheter som til sammen har om lag ansatte. Spekter har høy organisering innenfor viktige samfunnsområder som transport/logistikk, helse og kultur. Norsk Industri organiserer ca bedrifter med ca ansatte. Norsk Industri organiserer bedrifter i følgende bransjer og industrier; Aluminium, bergindustri, bioteknologi, elektro/energi, emballasje, ferro, gjenvinning, glass/keramisk, gummi, kjemisk, legemiddel/farmasi, maling/lakk, maritim/verft, møbel, olje/gass, petroleum/landanlegg, plast, renseri/vaskeri, sement, støperi, teknologi, tekstil og treforedling. 6

7 2.3 Sentrale momenter relatert til arbeidet Om statistikkgrunnlaget Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (Beregningsutvalget) legger årlig frem en utredning som grunnlag for inntektsoppgjørene. Grunnlaget for inntektsoppgjøret 2011 ble avgitt til Arbeidsdepartementet 5. april i NOU 2011:5.Beregningsutvalgets utredninger er basert på time- eller månedslønn eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg og bonus. 1 I dette arbeidet har vi kartlagt lønnselementene til utvalgte Spekter- og industrivirksomheter i Norge og Sverige. Kartleggingen har, i likhet med Beregningsutvalget, tatt utgangspunkt i ordinær lønn per arbeidet time eksklusive overtidstillegg, men inklusive andre typer tillegg og bonus. I tillegg til disse lønnselementene har vi kartlagt pensjonskostnader, forsikringer av ansatte og kostnader knyttet til seniorpolitikk. På bakgrunn av disse elementene har vi beregnet arbeidsgivers ytelser til de utvalgte yrkesgruppene. I tillegg til å kartlegge arbeidsgivers ytelser til sine ansatte har vi lagt til arbeidsgiveravgiften for å belyse de totale kostnadene arbeidsgiver har. Kostnader til overtid er beskrevet i vedlegg 5, men er ikke med i sammenstillingen av lønnskostnadene Arbeidstid Arbeidsmiljøloven definerer den alminnelige ukentlige arbeidstiden til 40 timer per uke. Partene i arbeidslivet kan avtale kortere alminnelig arbeidstid gjennom overenskomstene eller tariffavtale. Dette er gjort i de områdene som denne rapporten omhandler. Rapporten har tatt utgangspunkt i at en normal arbeidsuke er på 37,5 timer, fordelt på 52 arbeidsuker, det vil si timer per år. For arbeidstakere i skift/turnusordninger er det lagt til grunn en kortere arbeidstid, jf. det som fremgår av tabell i vedlegg Pensjon I kartleggingen fremgår de samlede pensjonskostnadene for de ulike yrkesgruppene. Det vil si arbeidsgivers utgifter knyttet til pensjon etter folketrygdloven, avtalefestet pensjon (AFP) og tjenestepensjon. 1 Jfr grunnlaget for inntektsoppgjøret 2011 Boks 1.1, side 10 2 For en nærmere beskrivelse av pensjonsordningene vises det til vedlegg 1 Lønnselementer Working hos utvalgte and living virksomheter in Norway 7

8 Kapittel 3 Sammenstilling av lønnselemeter Dette kapitlet sammenstiller lønnskostnadene for de utvalgte yrkesgruppene og identifisere hva arbeidstakeren mottar i samlede lønnsytelser og hva arbeidsgivers estimerte kostnader er per arbeidstime. 3 I tillegg har vi synliggjort forskjellene på lønnskostnadene mellom sammenlignbare virksomheter i Norge og Sverige. Lønnskostnadene i sammenstillingen er basert på ordinær årslønn/ timelønn per og gjennomsnittstall hentet fra 2010-regnskapet. For en tabellarisk oppsatt av lønnsdataene vises det til vedlegg 2 «Sammenstilling av lønnselementene for utvalgte yrkesgrupper» og vedlegg 3 «Oversikt over estimerte lønnskostnader inklusiv arbeidsgiveravgift for utvalgte yrkesgrupper». 3.1 Drøfting av lønnselementene til de utvalgte yrkesgruppene Yrkesgrupper I denne kartleggingen er 12 norske og 5 svenske yrkesgrupper tatt med. Ved valg av yrkesgrupper har vi tatt med de største yrkesgruppene i de utvalgte virksomhetene, dette for å få et brett grunnlag i kartleggingen av lønnselementene og lønnskostnadene. Blant de utvalgte gruppene er yrkesgrupper med forskjellige formelle krav, alt fra ufaglærte og fagarbeidere til yrkesgrupper med 3 til 5 års høyere utdannelse. Det er derfor ikke hensikten å sammenligne timelønnskostnadene på tvers av alle virksomhetene, men kartlegge hva som inngår i de forskjellige lønnselementene og hva ytelsen for lønnselementet er per arbeidstime. Fra Oslo universitetssykehus HF er sykepleierne og spesialsykepleierne kartlagt. De er delt opp i to kategorier hver, en som jobber dagtid og en som jobber turnus. Fra Norsk Medisinaldepot AS er apotekteknikere og farmasøyter kartlagt. Farmasøytene er delt opp i to kategorier, henholdsvis Provisor og Reseptar. Fra Den Norske Opera & Ballett AS er orkesteret kartlagt. Fra Posten Norge AS er de som jobber med produksjon og distribusjon kartlagt. Fra Norske Skogsindustrier ASA er drifts- og vedlikeholdsoperatørene kartlagt. Fra Norsk ingeniørbedrift er ingeniørene kartlagt. Fra Norsk bildelprodusent og Norsk jernstøperi er operatørene kartlagt. Fra de tre svenske virksomhetene er produksjonsarbeiderne kartlagt fra Vestas Castings Gullsmedhyttan AD, fra Bring Frigo AB er lagerarbeiderne og administretørene kartlagt, mens fra Skånes universitetssykehus er sykepleierne og spesialsykepleierne kartlagt Arbeidstid Blant de norske yrkesgruppene som er tatt med i kartleggingen er det ulike arbeidstidsordninger. En normal arbeidsuke for de yrkesgruppene som jobber dagtid er 37,5 timer uten spisepause. For de som jobber skift/ turnus varierer antall arbeidstimer fra 33,6 timer til 35,5 timer, avhengig av hvordan skiftene/ turnusene er bygd opp. Farmasøytene og apotekteknikerne i Norsk Medisinaldepot AS har en arbeidstidsordning som gir dem redusert arbeidstid fremfor tillegg for ubekvem arbeidstid. 4 Orkesteransatte i Den Norske Opera & 3 For en beskrivelse av yrkesgruppene og lønnselementene vises det til vedlegg 5. 4 For en beskrivelse av arbeidstidsordningen som gir farmasøytene og apotekteknikerne redusert arbeidstid vises det til beskrivelsen av Norsk Medisinaldepot i vedlegg 5. 8

9 Ballett har en arbeidsuke på 37,5 timer inklusiv spisepause, det medfører at arbeidsuken utenom spisepause er på 35 timer Faste og variable tillegg De faste og variable tilleggene er et av de største lønnselementene for de utvalgte virksomhetene. Blant de norske yrkesgruppene er det stor forskjell i størrelsen på disse tilleggene. For yrkesgruppene som jobber dagtid var gjennomsnittlige faste og variable tillegg mellom 0 kroner og 7,62 kroner per arbeidstime, eller en økning fra 0 % til 3,45 % sammenlignet med ordinær timelønn. For yrkesgruppene som jobber skift/turnus utgjorde tilleggene en betydelig høyere andel av ordinær timelønnskostnad. Størrelsen på disse tilleggene avhenger av hvilke skiftordninger/ turnus yrkesgruppen jobber. For yrkesgruppene som jobber 5-skiftsuker/ turnus utgjør gjennomsnittlige tillegg følgende: Sykepleier hos Oslo universitetssykehus 41,98 kroner per time (økning på 22,1 % sammenlignet med ordinær timelønn) Spesialsykepleier hos Oslo universitetssykehus 55,91 kroner per time (økning på 24,6 % sammenlignet med ordinær timelønn) Operatør hos Norske Skogsindustrier ASA (Saugbrugs) 51,66 kroner per time (økning på 28,9 % sammenlignet med ordinær timelønn ) Operatører hos Norsk jernstøperi 29,88 kroner per time (økning på 14,8 % sammenlignet med ordinær timelønn ) Bonusordninger Kartleggingen viser at ingen av de utvalgte yrkesgruppene til Spektervirksomhetene har bonusordninger, men at tre av de utvalgte yrkesgruppene som er organisert under Norsk Industri har bonusavtaler. Det er henholdsvis operatørene hos Norske Skogsindustrier ASA og Norsk jernstøperi og ingeniørene hos Norsk ingeniørbedrift. Bonusavtalenes utbetalinger varierer fra år til år. I 2010 var bonusordningene estimert til å utgjøre mellom 2,45 kroner og 6,64 kroner per arbeidstime, eller en økning på 1,4 % til 3,3 % sammenlignet med ordinær timelønn Pensjon Som det fremkommer av vedlegg 2, er pensjonsordningene det elementet der vi ser størst variasjon mellom de sammenlignede virksomhetene. De største forskjellene kan forklares med hvorvidt virksomhetene har ytelsespensjon eller innskuddspensjon. For de virksomhetene som har ytelsespensjon har pensjonskostnadene økt betydelig de siste årene. Hovedårsaken til det er at pensjonsfondene, i disse årene, har hatt en lav avkastning i aksje- og statsobligasjonsmarkedet. Videre påvirker forhold som økt levealder ytelsesbaserte ordninger. Prognoser for de nærmeste årene skulle tilsi at ytelsespensjonskostnadene vil øke ytterligere. Lønnselementer Working hos utvalgte and living virksomheter in Norway 9

10 Blant de utvalgte virksomhetene har man følgende kostnader for yrkesgruppens ytelsespensjonsordning: Oslo universitetssykehus HF har en kostnad på 25,8 % av pensjonsgrunnlaget Den Norske Opera & Ballett AS har en kostnad på 13,2 % av pensjonsgrunnlaget Norsk ingeniørbedrift har en kostnad på 12,1 % av pensjonsgrunnlaget 5 Norsk Medisinaldepot AS har en kostnad på 11,1 % av pensjonsgrunnlaget 6 9 De andre virksomhetene har følgende kostnader for de utvalgte yrkesgruppene i sine innskuddspensjonsavtaler: Norsk bildelprodusent 7 % av pensjonsgrunnlaget 7 Posten Norge AS 5 % av pensjonsgrunnlaget 8 Norske Skogsindustrier ASA 4 % av pensjonsgrunnlaget Norsk jernstøperi 2,25 % av pensjonsgrunnlaget Gjennomsnittlige pensjonskostnader for de kartlagte virksomhetene med ytelsespensjon var i ,6 % av pensjonsgrunnlaget, mens virksomhetene med innskuddspensjon hadde gjennomsnittlige kostnader på 4,6 % av pensjonsgrunnlaget. For de virksomhetene som har vært med i denne kartleggingen er dermed pensjonskostnadene ved å ha ytelsespensjon i gjennomsnitt 11 prosentpoeng høyere sammenlignet med virksomhetene med innskuddspensjon Forsikringer Alle virksomhetene har avtale om gruppelivs- og yrkesskadeforsikring. For de fleste av virksomhetene utgjør kostnadene til forsikringene et tillegg på cirka 1 kroner per arbeidstime. For to av virksomhetene, Norsk bildelprodusent og Norsk jernstøperi er forsikringskostnadene høyere enn de andre virksomhetene. I de virksomhetene utgjør forsikringskostnadene et tillegg på henholdsvis 3,14 kroner og 4,55 kroner per arbeidstime Seniorpolitikk Alle virksomhetene i kartleggingen har rapportert at de ønsker å legge til rette for sine seniorer ved oppsett av skift/ turnuser og ved hjelp av andre virkemidler. To av virksomhetene, Posten Norge AS og Norsk bildelprodusent, har seniorpolitiske tiltak som det lar seg gjøre å beregne verdien/kostnaden av. Hos Posten Norge AS er det tariffestet at den ansatte gis, fra og med det kalenderåret vedkommende oppnår fastsatt alder, rett med lønnet fri i følgende antall dager: Fra 57 år 6 dager per år Fra 59 år 12 dager per år Fra 62 år 14 dager per år Ordningen til Posten Norge AS omfatter faste ansatte på mer enn 20 % stilling. Hos Posten Norge AS utgjør dette et tillegg på cirka 1 krone per arbeidstime. Hos Norsk bildelprodusent får de ansatte, det året man fyller 62 år, 20 fridager per år/ 1,67 dager per måned. I 2010 utgjorde dette et tillegg på gjennomsnittlig 0,32 kroner per arbeidstime. 5 I pensjonskostnadene til Norsk ingeniørbedrift inngår også virksomhetens kostnader til gruppelivs- og yrkesskadeforsikringer. 6 Norsk Medisinaldepot AS har sin pensjonsordning regulert i lovene: Lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og Lov om avtalefestet pensjon for apotekere med rett til medlemskap i Pensjonsordningen for apotekvirksomhet mv. 7 Norsk bildelprodusenthar en innskuddspensjon på 5 % av pensjonsgrunnlaget, i tillegg utbetaler de 2 % til de ansatte som følge av en avtale som ble inngått i forbindelse med overgangen fra ytelse- til innskuddspensjon. 8 I tillegg til Posten Norge AS sitt innskudd på 5 % avsetter det årlig midler til en garantiordningen som skal garantere arbeidstakere som var medlem i den tidligere ytelsespensjonsordning et minsteuttak på nivå med ytelsesordningen. 10

11 3.1.8 Estimert lønnsytelse per arbeidstime inklusiv direkte og indirekte lønnskostnader Estimert lønnsytelse viser hva de utvalgte yrkesgruppene mottar i samlede ytelser per arbeidstime. Estimerte lønnsytelsene per arbeidstime sammenlignet med ordinær timelønn viser at det er stor variasjon mellom yrkesgruppene, variasjonen er i hovedsak avhengig av hvilken arbeidstidsordning og hvilken pensjonsordning yrkesgruppen har. For vedlikeholdsoperatørene hos Norske Skogsindustrier ASA på Skogn utgjør de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime en økning på 8,1 % sammenlignet med den ordinære timelønnskostnaden. Denne yrkesgruppen har gjennomsnittlige faste og variable tillegg som utgjør 3,56 kroner per arbeidstimer (eller 2,0 % sammenlignet med ordinær timelønn) og innskuddspensjon som utgjør 7,38 kr (eller 4,1 % av ordinær timelønn). For en spesialsykepleier hos Oslo universitetssykehus HF som jobber turnus utgjør de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime en økning på 57,3 % sammenlignet med den ordinære timelønnsinntekten. Årsaken til denne økningen er at yrkesgruppen blant annet har skiftstillegg og ytelsespensjon. De faste og variable tilleggene til denne yrkesgruppen utgjør 55,91 kroner per arbeidstimer (eller 24,6 % sammenlignet med ordinær timelønn), mens ytelsespensjonsordningen utgjør 72,97 kroner per arbeidstime (eller 32,1 % sammenlignet med ordinær timelønn). Ser man på yrkesgruppene som er organisert under Spekter utgjør de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime en økning på 25,7 % sammenlignet med de ordinære timelønnene. Tilsvarende økning for yrkesgruppene som er organisert under Norsk Industri er 19,5 % Arbeidsgivers estimerte kostnader per arbeidstime For å beregne arbeidsgivers estimerte kostnader per arbeidstime har vi lagt til arbeidsgiveravgift på de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime (eksklusiv kostnadene til seniorpolitikk). I Norge er arbeidsgiveravgiften for de utvalgte virksomhetene 14,1 %. I Sverige er arbeidsgiveravgiften opprinnelig 31,42 %, av disse har vi definert at 11,38 % er inngår i virksomhetenes pensjons- og forsikringskostnader. Det vil si at andelen av den svenske arbeidsgiveravgiften som kan sammenlignes med den norske er 20,04 %. 9 Arbeidsgivers estimerte kostnader per arbeidstime er mellom 123 % og 179 % høyere sammenlignet med ordinær timelønn. Dette medfører at virksomhetene må multiplisere med en faktor på mellom 1,23 og 1,79 i sine budsjetter dersom de skal beregne samlede lønnskostnader basert på ordinær timelønn. 9 Arbeidstakere som er født i 1985 eller senere har en arbeidsgiveravgift på 15,49 %. Ettersom disse utgjør en liten andel av de ansatte er ikke denne reduksjonen tatt med i beregningene. Lønnselementer Working hos and utvalgte living virksomheter in Norway 11

12 3.2 Sammenligning av estimerte lønnsytelser mellom Norge og Sverige Dette arbeidet startet opprinnelig med en kartlegging av lønnselementene til norske virksomheter. Underveis i denne prosessen kom oppdragsgiver frem at det i tillegg ville være hensiktsmessig å se på tilsvarende svenske virksomheter. Dette er gjort på en litt enklere måte, via telefon og e-post og ikke via besøk. De svenske lønnsdataene er gjengitt i svenske kroner i vedlegg 5. I sammenstillingene i dette kapitelet er de svenske lønnsdataene omregnet til norske kroner, med en kurs på 0,85. I sammenligningen som er gjort har vi ikke korrigert for forskjeller i levekostnadsindeksen mellom Norge og Sverige. En slik beregning er gjort i artikkelen «Lønnsnivå og kjøpekraft i OECD-landene Vanskelig å sammenligne kjøpekraft» utarbeidet av SSB. I denne artikkelen er det beregnet en gjennomsnittlig bruttolønn eksklusiv arbeidsgiveravgift som tilsvarer 67 % av norsk nivå. Korrigert for kjøpekraftforskjeller mellom landene beregner SSB at den gjennomsnittlige svenske lønnstakerens kjøpekraft ligger på 84 % av norsk nivå Sammenligning av estimerte lønnsytelser mellom Oslo universitetssykehus HF og Skåne universitetssykehus Sykepleierne og spesialsykepleierne er utgangspunktet for sammenligningen av lønnsytelsene mellom Oslo universitetssykehus HF og Skånes universitetssykehus. Yrkesgruppene er i denne sammenligningen delt inn i to kategorier, en som kun jobber dagtid og en som jobber turnus/ skift. Arbeidstid Arbeidstiden til sykepleierne og spesialsykepleierne som kun jobber dagtid hos Skånes universitetssykehus er 40 timer per uke. Det er 2,5 timer mer enn sykepleierne og spesialsykepleierne som kun jobber dagtid hos Oslo universitetssykehus HF. Arbeidstiden til sykepleierne og spesialsykepleierne som jobber turnus/skift hos Skånes universitetssykehus var i 2010 i gjennomsnitt 37,6 timer per uke. Det er 2,1 time mer enn arbeidstiden til sykepleierne og spesialsykepleierne som jobber turnus hos Oslo universitetssykehus HF. 11 Ordinær lønn per arbeidstime Gjennomsnittlig ordinær timelønnen for en sykepleier som kun jobber dagtid hos Skånes universitetssykehus var per ,51 NOK per arbeidstime. Sammenliknet med en sykepleier som kun jobber dagtid hos Oslo universitetssykehus HF er dette 76,19 NOK lavere, eller 63 % av gjennomsnittlig timelønnen. Per var gjennomsnittlig ordinær timelønnen for en sykepleier som jobber turnus/skift hos Skånes universitetssykehus 137,78 NOK per arbeidstime. Det er 52,01 NOK lavere, eller 73 % av gjennomsnittlig timelønnen for en tilsvarende sykepleier hos Oslo universitetssykehus HF. Hos Skånes universitetssykehus var gjennomsnittlig ordinær timelønnen per for en spesialsykepleier som kun jobber dagtid 137,26 NOK per arbeidstime. Det er 94,05 NOK lavere, eller 59 % av gjennomsnittlig timelønnen til en spesialsykepleier som kun jobber dagtid hos Oslo universitetssykehus HF. Gjennomsnittlig ordinær timelønnen for 10 Se vedlegg 4 11 Arbeidstidsbestemmelsene for sykepleierne og spesialsykepleierne som arbeider tredelt turnus hos Oslo universitetssykehus kan medføre at turnusoppsettet gir kortere arbeidstid enn 35,5 etter en tidsberegning. Deres arbeidstid kan variere fra en turnusperiode til den neste, men bestemmelsen er slik at de ikke skal ha lenger arbeidstid enn 35,5 timer per uke. I sammenstillingen fremkommer alle som arbeider tredelt turnus i gruppen som har en arbeidsuke på 35,5 timer. 12

13 spesialsykepleierne som jobber turnus/skift hos Skånes universitetssykehus var per ,02 NOK per arbeidstime. Det er 81,23 NOK lavere, eller 64 % av gjennomsnittlig timelønnen for spesialsykepleierne som jobber turnus hos Oslo universitetssykehus HF. Faste og variable tillegg per arbeidstime I lønnsdataene som er mottatt fra Skånes universitetssykehus er faste tillegg inkludert i ordinær lønn. Sykepleierne og spesialsykepleierne som kun jobber dagtid hos Oslo universitetssykehus HF har i gjennomsnitt faste og variable tillegg på henholdsvis 7,10 NOK og 7,62 NOK per arbeidstime. Sykepleierne og spesialsykepleierne som jobber turnus/ skift hos Skånes universitetssykehus har samlet gjennomsnittlige tillegg på 10,78 NOK per arbeidstime. Det er henholdsvis 31,20 NOK og 45,13 NOK lavere enn sykepleierne og spesialsykepleierne hos Oslo universitetssykehus HF. Pensjons- og forsikringskostnader Pensjons- og forsikringskostnadene per arbeidstime til sykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift hos Skånes universitetssykehus var henholdsvis 29,80 NOK og 34,18 NOK per time. Det er henholdsvis 26,18 NOK og 26,75 NOK lavere per arbeidstime sammenlignet med sykepleierne som jobber dagtid og turnus hos Oslo universitetssykehus HF. Pensjons- og forsikringskostnadene til spesialsykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift hos Skånes universitetssykehus var i ,58 NOK og 36,08 NOK per arbeidstime. Det er henholdsvis 31,13 NOK og 38,10 NOK lavere per arbeidstime enn pensjons- og forsikringskostnadene til spesialsykepleierne som jobber dagtid og turnus hos Oslo universitetssykehus HF. Estimert lønnsytelse per arbeidstime Hos Skånes universitetssykehus var de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime for sykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift per henholdsvis 159,31 NOK og 182,74 NOK. Det er 109,47 NOK og 109,96 NOK lavere per time, eller 59 % og 62 % av de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime til sykepleierne som henholdsvis jobber dagtid og turnus hos Oslo universitetssykehus HF. De estimerte lønnsytelsene per arbeidstimer for spesialsykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift hos Skånes universitetssykehus var per henholdsvis 168,84 NOK og 192,88 NOK. Det er 132,79 NOK og 164,47 NOK lavere per time, eller 56 % og 54 % av de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime til spesialsykepleierne som henholdsvis jobber dagtid og turnus hos Oslo universitetssykehus HF. Arbeidsgivers estimerte timelønnskostnad Arbeidsgivers estimerte timekostnad, inklusiv arbeidsgiveravgift og eksklusiv overtid, var per for sykepleierne som jobber dagtid og turnus/skift hos Skånes universitetssykehus henholdsvis 188,09 NOK og 215,76 NOK. For en sykepleier som jobber dagtid er det 118,58 NOK lavere, eller 61 % av Oslo universitetssykehus HF sine estimerte kostnader per arbeidstime. For en sykepleier som jobber turnus er det 118,21 NOK lavere eller 65 % av Oslo universitetssykehus HF sine estimerte kostnader per arbeidstime. For spesialsykepleierne som jobber dagtid eller turnus/ skift hos Skånes universitetssykehus var de estimerte timekostnad, inklusiv arbeidsgiveravgift og eksklusiv overtid, per henholdsvis 199,35 NOK og 227,73 NOK. For en spesialsykepleier som jobber dagtid er det 144,82 NOK lavere, eller 58 % av Oslo universitetssykehus HF sine estimerte kostnader per arbeidstime. For spesialsykepleierne som jobber turnus er kostnaden180 NOK lavere eller 56 % av Oslo universitetssykehus HF sine estimerte kostnader per arbeidstime Sammenligning av estimerte lønnskostnader mellom Norsk jernstøperi og Vestas Casting Gullsmedhyttan AB I sammenlikningen av de estimerte lønnskostnadene til operatørene hos Norsk jernstøperi og produksjonsarbeiderne hos Vestas Castings Gullmedhyttan AB har vi tatt utgangspunkt i de som jobber 5 skift. Hos Vestas Castings Gullsmedhytta AD har denne yrkesgruppen en arbeidstid på 35 timer per uke. Det innebærer at de jobber 1,4 timer mer per uke enn operatørene hos Norsk jernstøperi. Lønnselementer Working hos and utvalgte living virksomheter in Norway 13

14 Ordinær lønn per arbeidstime Hos Vestas Castings Gullmedhyttan AB var ordinær timelønnen for en produksjonsarbeider per ,41 NOK. Det er 73,13 NOK lavere, eller 64 % av timelønnen til en operatør hos Norsk jernstøperi. Faste og variable tillegg per arbeidstime Gjennomsnittlige tillegg for en produksjonsarbeider som jobber 5 skift hos Vestas Castings Gullsmedhyttan AB var i ,69 NOK. Det er 2,81 NOK høyere enn tilleggene til en operatør som jobber 5-skift hos Norsk jernstøperi. Pensjons- og forsikringskostnader Hos Vestas Castings Gullsmedhyttan AB var pensjons- og forsikringskostnadene for en produksjonsarbeider 27,36 NOK per time. Det er 17,58 NOK høyere enn pensjonsog forsikringskostnadene til en operatør hos Norsk jernstøperi. Estimert lønnsytelse per arbeidstime En produksjonsarbeider i Vestas Castings Gullsmedhyttan AB sin estimerte lønnsytelse per arbeidstime var per ,93 NOK. Det er 52,91 NOK lavere, eller 79 % av de estimerte lønnsytelsene per arbeidstime hos en operatør hos Norsk jernstøperi. Arbeidsgivers estimerte timelønnskostnad Arbeidsgivers estimerte kostnader, inklusiv arbeidsgiveravgift og eksklusiv overtid, var per arbeidstime for en produksjonsarbeider i Vestas Castings Gullsmedhyttan AB per ,50 NOK. Det er 52,43 NOK lavere, eller 82 % av arbeidsgivers estimerte kostnader per arbeidstime hos Norsk jernstøperi Sammenligning av estimerte lønnskostnader mellom Posten Norge AS og Bring Frigo AB Sammenligning av estimerte lønnskostnadene mellom Posten Norge AS og Bring Frigo AB er gjort for de som jobber i produksjonen hos Posten Norge AS og for lagerarbeiderne i Bring Friga AB, ettersom disse to yrkesgruppene har tilnærmet den samme skiftordningen. Tilsvarende er de som jobber i distribusjonen hos Posten Norge AS sammenlignbare med administratøren hos Bring Frigo AB, da begge yrkesgruppene kun jobber dagtid. Begge yrkesgruppene som sammenlignes har tilnærmet de samme krav til formell kompetanse. Arbeidstid Arbeidstiden til lagerarbeiderne hos Bring Frigo AB er i gjennomsnitt 38,4 timer per uke, det er 2,9 timer mer enn produksjonsarbeidene hos Posten Norge AS. Arbeidstiden til administratørene hos Bring Frigo AS er 40 timer per uke, noe som innebærer at de arbeider 2,5 timer mer per uke enn distribusjonsarbeidene hos Posten Norge AS. Ordinær lønn per arbeidstime Gjennomsnittlig ordinær timelønnen til lagerarbeiderne hos Bring Frigo AB var per ,18 NOK per arbeidstime. Det er 61,59 NOK lavere, eller 65 % av gjennomsnittlig timelønnen til en produksjonsarbeider hos Posten Norge AS. Gjennomsnittlig ordinær timelønnen til en administratør hos Bring Frigo AB var per ,48 NOK per arbeidstime. Det er 55,92 NOK mindre, eller 67 % av gjennomsnittlig timelønnen til en distribusjonsarbeider hos Posten Norge AS. Faste og variable tillegg per arbeidstime I 2010 var gjennomsnittlige faste og variable tillegg til lagerarbeiderne hos Bring Frigo AB 13,58 NOK per arbeidstime. Det er 8,49 NOK lavere per arbeidstime enn 14

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig

Offentlig pensjon. Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014. Endre Lien, advokatfullmektig Offentlig pensjon Kurs for FAS-tillitsvalgte 26. 27. februar 2014 Endre Lien, advokatfullmektig Innhold Presentasjonen består av følgende deler: Innledning Folketrygden Offentlig tjenestepensjon (TPO)

Detaljer

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år.

Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Tariffordboken Avtalefestet pensjon (AFP) Tariffestet pensjonsordning som gir arbeidstakere rett til å fratre med tjenestepensjon fra tidligst fylte 62 år. Datotillegg Brukes for å markere at et lønnstillegg

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2013/2014 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 7 Alderspensjon

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon

Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon NOTAT Til: Utdanningsforbundet Dato: 13.6.214 Sammenlikning av PBLs tariffestede ytelsespensjonsordning med innskuddspensjon Innhold 1. Sammendrag... 2 2. Forutsetninger... 3 2.1. Beregningsforutsetninger...

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE

PENSJON OFFENTLIG ANSATTE PENSJON OFFENTLIG ANSATTE Benedicte Hammersland Tema 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon fra 010111 2.1 Årskullene 1943-1953 2.1.1 Folketrygd

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse

Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse Dine rettigheter i Harstad kommunale pensjonskasse 2015 Innholdsfortegnelse Hva er offentlig tjenestepensjon? 3 Medlemskap 3 Overføringsavtalen 4 Sykdom og uførhet 5 Avtalefestet pensjon 8 Alderspensjon

Detaljer

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon.

Ved tariffoppgjøret i 1993 ble det innført en ordning med avtalefestet pensjon. Avtalefestet pensjon (AFP) Søknad om avtalefestet pensjon (http://aipk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person)

Detaljer

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge

SPK Seniorkurs. Pensjonsordningene i Norge SPK Seniorkurs Pensjonsordningene i Norge Forskerforbundet Onsdag 10. februar 2010 Litt generelt om pensjonsordningene i Norge og Statens Pensjonskasse Pensjonsytelser fra Statens Pensjonskasse Andre ytelser

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav:

2.1 Tjenestepensjonsordning Alle arbeidsgivere skal ha pensjonsordning for sine tilsatte, som tilfredsstiller følgende krav: KS - Hovedtariffavtalen Utløp 30.04.2014 Kapittel 2 Pensjonsforhold 2.0 Definisjon Med tjenestepensjonsordning, i det følgende benevnt TPO, menes den pensjon en arbeidstaker har rett til i samsvar med

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013

Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune Arbeidsgiverpolitikk for «seniorer» Rica Parken Hotel 28. november 2013 Folketrygd / Offentlig tjenestepensjon /AFP Lønn eller pensjon eller begge deler? Hvordan kombinere

Detaljer

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen

Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen Ansatt i NMBU Dine pensjonsrettigheter Offentlig tjenestepensjon etter pensjonsreformen 28. August 2014 Spesialrådgiver Kjell Morten Aune 1 Innhold Pensjonsbildet Ny og gammel folketrygd Modellen for

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

Pensjon for offentlig ansatte

Pensjon for offentlig ansatte Pensjon for offentlig ansatte Benedicte Hammersland Disposisjon 1. Pensjonsreformen hva er nytt? 1.1 Folketrygd 1.2 Offentlig tjenestepensjon og AFP 2. Alderspensjon gjeldende regler 2.1 Årskullene 1943-1953

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler?

Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? NAV Pensjon Steinkjer Anita Hanssen Tromsø 31. mai 2016 Arbeid, pensjon eller begge deler? Livet er en reise. Planlegg den godt. Sjekk Din pensjon på nav.no NAV Pensjon Steinkjer NAV Pensjon Steinkjer

Detaljer

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke

Utdanningsforbundet. Oktober 2011. Martin Bakke Utdanningsforbundet Oktober 2011 Martin Bakke Agenda 1. Folketrygden Alderspensjon 2. Statens pensjonskasse Alderspensjon AFP 3. Ulike valgmuligheter for den enkelte Pensjon består av tre deler pensjon

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng

Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus. 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Pensjon Fagkveld for Oslo og Akershus 25. februar 2013 Elisabeth Østreng Fagkveld om pensjon Folketrygdens alderspensjon AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor AFP og tjenestepensjon i privat sektor

Detaljer

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd

De tre viktigste er: Levealderjustering Ny regulering Flere valgmuligheter gjennom fleksibel folketrygd PENSJON Som medlem i SkP kan du søke pensjon dersom du slutter i jobb fordi du har nådd stillingens aldersgrense eller du har blitt midlertidig eller varig arbeidsufør. Gjenlevende ektefelle, registrert

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1

Sola kommune 11.mai 2011 11.05.2011 1 Sola kommune 11.mai 2011 1 Innhold Tariffestet kollektiv tjenestepensjon Generelle bestemmelser Pensjonsytelsene Alderspensjon Avtalefestet pensjon (AFP) Regneeksempler 2 Hvem pensjonsordningen omfatter

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til forskrift om opptjening av pensjonsrettigheter i lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning for personer som har midlertidig uførepensjon og uførepensjon

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n november 2013

Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Pensjon og valgmuligheter n november 2013 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 3 1 4 Hovedpunkter i alderpensjon

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Tjenestepensjon og Folketrygd

Tjenestepensjon og Folketrygd Tjenestepensjon og Folketrygd Utdanningsforbundet Østfold Sarpsborg, 6. desember 2010 Arne Helstrøm, SPK STATENS PENSJONSKASSE Forelesningen omhandler: Generelt om pensjonsordningene i Norge Dagens folketrygd

Detaljer

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning

4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning Din pensjon i KLP! Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene

Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene Sauda kommune Antall årsverk Ca. 410 årsverk i alt 117 ansatte 55+ Gjennomsnittlig når 13 personer pensjonsalder hvert år i alle fall de 10 neste årene 250 200 150 Alderssammensetning pr. tjenesteområde

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1

Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Din pensjon i KLP! Gjeldende fra 01.01.2015 1 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP)

Detaljer

S4 - OTP. Innholdsfortegnelse:

S4 - OTP. Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse: 1. Generelt... 2 1.1 Hvilke foretak omfattes av loven:... 2 1.2 Hvem omfattes ikke av loven:... 2 1.3 Hvilke ansatte skal være med i pensjonsordningen... 2 1.4 Arbeidsgivere med eksisterende

Detaljer

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres?

Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Hvilke muligheter og utfordringer vil den enkelte stå overfor når morgendagens avveiing mellom pensjonering og videre arbeid skal gjøres? Noen av mine erfaringer i møtet med den enkelte og bedrift hva

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven)

vedtak til lov om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) Lovvedtak 26 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 97 L (2011 2012), jf. Prop. 9 L (2011 2012) I Stortingets møte 8. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om pensjonsordning

Detaljer

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm

Utdanningsforbundet. Halden, 21. mars 2011. Seniorrådgiver Arne Helstrøm Utdanningsforbundet Halden, 21. mars 2011 Seniorrådgiver Arne Helstrøm Pensjon består av tre deler pensjon fra folketrygden privat og offentlig tjenestepensjon fra dine arbeidsgivere den pensjonen som

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1

Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 Din pensjon i KLP Gjeldende fra 1.5.2016 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Kriterier for innmelding i pensjonsordning i KLP 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon og Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Uførepensjon

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Din pensjon i KLP! 1

Din pensjon i KLP! 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Pensjonsseminar for tillitsvalgte

Pensjonsseminar for tillitsvalgte Pensjonsseminar for tillitsvalgte Litteraturhuset 10.12.2015 Ingunn.Meringdal@pkh.no Geir.Ystgaard.Larsen@pkh.no Dag.Falkenberg@pkh.no Agenda Kl 9 Offentlig tjenestepensjon dagens regelverk, rettigheter

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner.

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe. Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner. Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan fortsette å jobbe Lov om folketrygd AFP Tjenestepensjoner Uføretrygd 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjening av alderspensjon

Detaljer

Din pensjon i KLP! PB 1

Din pensjon i KLP! PB 1 Din pensjon i KLP! 1 2 Innhold: 4 Kort om KLP 6 Hvem er omfattet av offentlig tjenestepensjonsordning i KLP? 8 Hva er du sikret i KLP? 10 Alderspensjon / Avtalefestet pensjon (AFP) 12 Attførings- og uførepensjon

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3

1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 EKSEMPLER INNHOLD 1 ETTERFØLGENDE MEDLEMSKAP, ALLE YTELSER 3 1.1 Straks begynnende pensjon 3 a) Sammenhengende medlemskap 3 b) Opphold i medlemskapet 3 c) Innmelding i tidligere ordning etter at utbetaling

Detaljer

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS

Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012. Norwegian Insurance Partner AS Tjenestepensjon i offentlig og privat sektor Presentasjon av pensjonsberegninger Tilleggsfoiler 10.09.2012 Norwegian Insurance Partner AS Forutsetningene for beregningene NHO har oppgitt lønn til de tre

Detaljer

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises

Oslo kommunes krav/tilbud: 2.1., første og siste ledd, utgår. Krav avvises 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning utgår. Krav avvises VEDLEGG 1. DEL A FELLESBESTEMMELSENE Kap. 2 Ansettelser m.v. og oppsigelsesfrister 2.1 Ansettelse, opprykk og utvidelse av stilling 2.1., første og siste ledd, utgår. 2.1., fjerde ledd: 2. og 3. setning

Detaljer

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler

Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP. Uførepensjon. Medlemsfordeler Informasjonsmøte Innhold: Hvem er omfattet? Alderspensjon og AFP Uførepensjon Medlemsfordeler Hvem er omfattet? Fast ansatt Før 01.01.74 Forskjellige regler for hver arbeidsgiver. 01.01.74-01.01.78 Minstekrav

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Alderspensjon og AFP 2

Alderspensjon og AFP 2 Alderspensjon og AFP 2 Innhold Kort om KLP 5 Brosjyren er veiledende 5 Alderspensjon fra KLP 6 Hva får jeg i alderspensjon? 8 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 11 Alderspensjon før 67 år 15 Alderspensjon

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2004 K S KRAV/TILBUD NR. 2 15. APRIL 2004 KL. 16.00 2 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2004 Det vises til KS` krav/tilbud nr. 1, 31. mars 2004. For øvrig legger KS følgende til

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere Innskuddspensjon Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere SKAGEN Fondene Etablert i 1993 63 ansatte i Stavanger, Ålesund, Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm Uavhengig Formelt Stavanger Fondsforvaltning

Detaljer

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i

Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i Lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP

Kleppestø 2. desember 2015. Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Kleppestø 2. desember 2015 Pensjon og valgmuligheter v/frode Berge, KLP Agenda Pensjonssystemet Opptjening og medlemskap Pensjoneringsmuligheter Alderspensjon og AFP Uføre- og Etterlattepensjon Pågående

Detaljer

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE

TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE TRONDHEIM KOMMUNALE PENSJONSKASSE 1 GENERELLE OPPLYSNINGER Etternavn, fornavn SØKNAD OM AVTALEFESTET PENSJON (AFP) Fødselsnr (11 siffer) Postadresse Postnr Poststed Bokommune Telefon privat Mobiltelefon

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4

FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 FOR 2010-11-30 nr 1497: Forskrift om statstilskott etter AFP-tilskottsloven kapittel 4 DATO: FOR-2010-11-30-1497 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Pensjonsavd. PUBLISERT: I 2010 hefte 13

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret

De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret De viktigste tallene fra lønnsoppgjøret Dir. Carla Botten-Verboven, Norsk Industri Sammenligning av nivået på lønnskostnadene per timeverk Gjennomsnittlige lønnskostnader per time i industrien 55 % høyere

Detaljer

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015)

Lovvedtak 12. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) Lovvedtak 12 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2014 2015), jf. Prop. 10 L (2014 2015) I Stortingets møte 8. desember 2014 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14

Det norske pensjonssystemet. Til hinder for arbeidsmobiliteten? Geir Veland Fafo NALF 27.03.14 Det norske pensjonssystemet Til hinder for arbeidsmobiliteten? NALF 27.03.14 Geir Veland Fafo Innhold Hva vi har lagt bak oss og hva som kommer Ny folketrygd og hva det betyr for oss Ordninger utover folketrygden

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter

Pensjon og valgmuligheter Utdanningsforbundet Sogn og Fjordane 17.10.13 Pensjon og valgmuligheter Eirik Skulbørstad 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP 3. Pensjonsmuligheter

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP

AFP i privat sektor. Marianne Knarud Fellesordningen for AFP AFP i privat sektor Marianne Knarud Fellesordningen for AFP PARTENE I ARBEIDSLIVET SIN EGEN PENSJONSORDNING Trepartsamarbeid HISTORIE AFP-ordningen ble avtalt i inntektsoppgjøret mellom LO og NHO i 1988

Detaljer

Alderspensjon og AFP

Alderspensjon og AFP Alderspensjon og AFP FOR DAGENE SOM KOMMER Innhold Kort om KLP 3 Alderspensjon fra KLP 4 Hva får jeg i alderspensjon? 5 Kombinasjon av alderspensjon og inntekt 8 Barnetillegg 11 Alderspensjon før 67 år

Detaljer