Fra nord til syd i vitenskapens navn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra nord til syd i vitenskapens navn"

Transkript

1 Nr 6 oktober 2006 Tidsskrift for norsk optometri Fra nord til syd i vitenskapens navn

2

3 INNHOLD OKTOBER 2006 Leder: Vi er alle kontaktlinsespesialister Men hvor er SPESIALISTENE? 4 Fra nord til syd i vitenskapens navn 6 Barns syn 4-årskontrollen opprettholdes 12 Specsavers ett år i Norge 14 Knut Luraas: Forskning og forretning 18 Jus: Når varen har en mangel 20 Førstehjelp i optometrisk praksis 22 Lest for deg: Synshjelpemidler og rehabilitering 30 Bølgefront og aberrometri 32 Synstrening på Interoptiks fagdag 34 Ny forskning presentert på BCLA 36 Nytt syn på saken hos ProVista 40 CooperVision: Satser i Norden 42 Specsavers har vært ett år i Norge og gründerne, Mary og Dough Perkins, har vært på besøk. Optikeren har snakket med dem. 14 Nye styremedlemmer 44 Konkrete nyheter som angår mange, får oppslag i media 46 Minneord Alf Opheim sen. 48 Faste spalter Nytt fra NOF Litt om mangt 52 Bransjenytt 54 A-Å om brillematerialer Optyl 63 Optiker Knut Luraas er ivrig opptatt av forskning samtidig driver han sin optiske forretning på Rjukan. Slitsomt, men interessant, mener han Forsidefoto: Høst Foto: Krisztián Hoffer Første artikkel i en serie på fire om førstehjelp i optometrisk praksis presenteres i dette nummer av Optikeren. Forfattere er Magne Helland og Lise Gladhus. Optikeren 6/2006

4 Ansvarlig utgiver: Norges Optikerforbund Øvre Slottsgt.18/20, 0157 Oslo Telefon: Telefaks: E-post: Redaktør: Inger Lewandowski Redaksjon: og annonseakkvisitør Inger Consult Inger Lewandowski Leira 15, 3300 Hokksund Telefon: Telefaks: E-post: Redaksjonskomité: Stein Bruun, Gaute Mohn Jenssen, Tone Garaas, Inger Lewandowski, Vibeke Sundling, Gro Horgen Vikesdal og Lars Angaard Grafisk Formgivning: Pagina AS Trykk: PDC Tangen AS Opplag: 2100 ISSN Planlagt utgivelse: 7 nr. pr år Nr. Materiell/ Utg. dato Ann.frist 7/ / / Meningsytringer i tidsskriftets ulike innlegg er ene og alene forfatternes og deles nødvendigvis ikke av redaksjonen og NOF. Veiledning til artikkelforfattere: Faglige artikler bør ikke overskride 8 maskinskrevne sider (4000 ord). Produktinformasjon bør ikke overskride 300 ord. Reise- og besøksreportasjer, uten betydelig faglig innhold, bør begrenses til 1-2 sider. Vi mottar gjerne bilder til artiklene. Dersom en artikkel er publisert tidligere, må det gjøres oppmerksom på dette. Kommersielle egeninteresser eller finansiell bistand knyttet til prosjektet må oppgis. Når det gjelder bruk av referanser viser vi til artikkel om emnet i Optikeren nr. 2/98. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte innlegg. Optikeren legges ut på Vi er alle kontaktlinsespesialister Men hvor er SPESIALISTENE? I dag har tilnærmet alle nyutdannede optikere kontaktlinsekompetanse. Jeg tror dette kurset er verdens beste utdanning og legger grunnlag for at alle, med klinisk trening og jevnlig etterutdanning, skal kunne bli spesialister. Statistikk over kontaktlinsetilpassinger i Norge viser imidlertid at det umulig kan være mange spesialister blant oss. Da mener jeg ikke spesialister i enkle myke linsetilpassinger eller evnen til å vurdere helse i fremre segment og komfort, for der finnes det mange spesialister. Tilpassing av formstabile kontaktlinser, mer krevende regimer som keratokonus, uregelmessige hornhinner, store astigmatismer eller høye styrker, orthokeratologi med mer, krever klinisk trening og mange pasienter. Dette er en utfordring for bransjen. Den gamle Norsk Kontaktlinseforening, NKF, som jeg personlig var engasjert i å fusjonere med NOF, er borte. Med dette mente vi å si at kontaktlinser i dag er en nødvendig allmennkunnskap blant optikere. Nå har vi nådd målet og pasientene møter optikere som kan tilpasse og orientere om kontaktlinser. Spesialist-tittelen innen kontaktlinser fikk vi da den nye helsepersonelloven kom. Siden vi hadde egen offentlig godkjenning innen kontaktlinsetilpassing, ble vi i overgangen plassert sammen med spesialister innen medisin og odontologi. Utfordringen er nå å overbevise myndighetene om at utdanningen bør forlenges, slik at kontaktlinsetilpassingen fortsatt kan være en spesialitet. Hvem skal det henvises til? I dag er mitt problem at jeg ikke vet hvor jeg skal henvise når en pasient med spesielle behov eller ønsker ringer sekretariatet og ber om råd. Hvor er spesialistene? Nå snakker jeg ikke lenger om bare kontaktlinsespesialister. NOFs pasientrettigheter sier at pasi- enten skal sikres den beste behandlingen. Vi må ha et system for sikker henvisning ikke bare til lege og øyelege, men også til våre kolleger, optikerne. NOF arbeider med utfordringene. Gå inn på din nye medlemsside på NOFs nye hjemmeside og registrer dine interesseområder og det du er spesielt god til Vær aktiv på Optometriforum og diskuter problemstillinger med kollegaer Vi og dere må opprettholde og utvide kommunikasjon med internasjonale spesialister. HiBU og Avdeling for optometri og synsvitenskap bør styrkes til være et nasjonalt kompetansesenter med spesielle ressurser! Genuine spesialister får vi heller ikke uten at det er knyttet forskning til fagfeltet. I dag har vi spesialister i skolemiljøet takket være satsningen på forskning. Vi har også medlemmer med formell spesiell kompetanse innen arbeidsplass og optometrisk rehabiltering. Det er bra. Men vi har ingen kontroll over klinisk og teoretisk vedlikehold. Kanskje bør NOF opprette diverse spesialistfora med selvpålagt tvungen/ dokumentert etterutdanning? En god start er i alle fall å aktivt bruke NOFs nye hjemmeside. Meld dine spesielle interesser og kompetanse, da finner vi deg! Husk også å legg inn neste års landsmøte i planene dine. Nordisk konferanse for kontaktlinser og fremre segment vil stimulere alle, også spesialistene. Jeg oppfordrer spesialistene til å møtes til diskusjon! Tone Garaas Generalsekretær

5 AKTIVITETSKALENDER Faglige kurs, seminarer, møter etc. i tiden fremover. Ta kontakt med oss dersom vi har utelatt interessante arrangementer oktober SILMO, Paris, november Hong Kong Optical Fairs, 18. november Skandinavisk Optometrikongress Arr.: Svenska Sällskapet för Optometri desember American Academy Meeting, Denver, Colorado, januar 2007 Stockholmsmässan, kontakt.: januar First Global Keratoconus Congress, Las Vegas, USA mars World Congress on Refractive Error & Service Development, Durban, Sør-Afrika Intern. Centre for Eye Care Education (ICEE), kontakt: 20. april Norges Optikerforbunds landsmøte og Synsinformasjons generalforsamling 20. april 22. april Nordisk konferanse for kontaktlinser og fremre segment april Optrafair og Optometry 2007, Birmingham, mai MIDO 2007, Milano, Italia, mai ARVO, Ft. Lauderdale, Florida, USA, mai Vision Sciences Society 6th Annual Meeting, Florida mai 3. juni BCLA Clinical Conference, Manchester, UK, 27. juni 1. juli AOA meeting, Boston, USA,

6 FORSKNING Fra nord til syd i vitenskapens navn En liten aktivitetsrapport fra Biomedisinsk Forskningslaboratorium Tekst og foto: Professor J. Richard Bruenech (PhD) Biomedisinsk Forskningslaboratorium Avdeling for Optometri og Synsvitenskap Høgskolen i Buskerud Gjennom samarbeid med medisinske miljøer i inn- og utland har Biomedisinsk Forskningslaboratorium ved Avdeling for Optometri og Synsvitenskap opparbeidet seg en rik samling av biologiske preparater. I tilegg til vev fra mennesker, aper, sauer og en rekke andre pattedyr, har vi nå også vev fra arktiske dyreslag. Histologiske analyser av slike vevsprøver har gjort det mulig for oss å avdekke nye sider av øyets strukturelle og funksjonelle organisering. Interessen rundt disse forsknings-resultatene har ført til stadig flere samarbeidsprosjekter og vår virksomhet strekker seg i dag fra Grønland i nord til Portugal i syd. Med friske forskningsmidler både fra Forskningsrådet, Høgskolen i Buskerud og fagtidsskriftet Optikeren, ser miljøet lyst på fremtiden. I denne artikkelen gir vi noen eksempler på vår forskningsaktivitet samt noen av de utfordringer som vi står ovenfor. Forskning på polardyr Miljøet ved Biomedisinsk Forskningslaboratorium har lenge hatt ambisjoner om å få tilgang på vev fra polardyr og lanserte allerede i 2001 planer om en ekspedisjon til Grønland (Bruenech, 2001). Det tok lang tid å finansiere ekspedisjonen og mange formaliteter måtte falle på plass, men i august i år ble ekspedisjonen endelig gjennomført. Verdens største øy er et fantastisk skue og en naturopplevelse av dimensjoner. Med innbyggere fordelt på km² fremstår Grønland som et paradis for dem som liker å ferdes alene i uberørt natur. Hele Grønland har arktisk klima, hvilket vil si at gjennomsnittstemperaturen ikke overstiger 10 grader selv på den varmeste måneden i året. 85% av landmassene er til enhver tid dekket av is og det er kun en kort periode i året at man langs kysten kan finne grønt land (bilde 1). Snø og is er følgelig det rette element for de ni arter av ville landpattedyr som finnes på Grønland. Hvite horisonter og snødekte vidder gir polardyrene andre visuelle omgivelser enn sine artsfrender i sør, både med tanke på kontraster og fiksasjonsstimulerende objekter (bilde 2). På tross av dette er det visuelle system hos polardyr lite kjent. Komparative studier, hvor slike dyr inngår, vil derfor kunne avdekke nye binokulære kontrollmekanismer og øke forståelsen for okulomotoriske systemer i sin helhet. I tillegg til de vevsprøver som vi hadde med tilbake fra Grønland, fikk vi også knyttet nye kontakter som sikrer oss tilgang på flere dyreslag i tiden som kommer. Prosjektet har også en spennende oppfølgingsfase hvor vi ønsker å studere det visuelle system til den etniske befolkning på Grønland. Forskningen har derfor et viktig kulturhistorisk element hvor befolknings-sammensetningen og tidlige bosetninger på Grønland utgjør en viktig del. Henvendelsene som miljøet har fått i forbindelse med ekspedisjonen har vært meget positive, og det blir nå et enda større tverrfaglig element i dette prosjektet enn tidligere antatt. Forskning på øyets rotasjonsmekanismer Bindevevet i orbita blir sjeldent tilkjent noen stor rolle innen okulær motorikk. Ved Biomedisinsk Forskningslaboratorium har vi imidlertid ansett bindevevet som en viktig del av det okulomotoriske system og har lenge samarbeidet med City University i London og ERASMUS Medical Centre i Nederland, på nettopp denne tematikken. I 2005 fikk miljøet et gjennombrudd med sin artikkel i Journal of Anatomy (Ruskell et. al., 2005). Artikkelen beskriver hvordan senefestet til de ekstraokulære musklene utgjør en viktig del av øyets rotasjonsmekanisme. Et stort antall muskelfibere forlater de ekstraokulære musklene og fester seg i en sylindrisk form av bindevev som omgir muskelens senefeste. Denne mansjetten av bindevev, omtalt som muscle sleeves, er sammenhengende med Tennons kapsel og har fiberforbindelser med orbitalveggen. Studiet viste at det er tette forbindelser mellom muskel og omliggende bindevev, og vi finner det derfor vanskelig å støtte tidligere hypoteser som sier at øyets rotatoriske muskler sklir gjennom bindevevet som et tau gjennom en trinse ( the pulley hypothesis ). Videre var det ikke mulig å påvise noen selvstendig nevromuskulær mekanisme til justering av bindevevets posisjon, slik det også har blitt postulert i enkelte modeller av øyets motorikk (Miller, 1989; Demer, 2000). Det er imidlertid interessant å merke seg at blant fibrene som fester seg i dette bindevevskomplekset fant vi både Fibrillestruktur og Felderstrukturfibere. Dette indikerer at kollagensystemet rundt muskelmassen kan påvirkes av hurtige og eksplosive fibere så vel som av langsomme og utholdende fibere. Kombinasjonen av disse fibrene gir fysiologiske egenskaper som trolig kan bidra til rask forflytning av bindevevet ved rotasjon, så vel som langvarig stabilitet ved fiksasjon. Organiseringen vil også kunne forhindre sideveis forflytning av de ekstraokulære musklene ved store øyebevegelser. Dette forklarer hvorfor musklene ikke følger de fysiske rotasjonslover ( shortest path hypothesis by Boeder, 1962 ), men i stedet samsvarer med kliniske observasjoner foretatt med skanningteknologi som MRI og CT (Demer, 2000). Bindevevet kan også påvirke senefestet slik at muskelen endrer trekkretningen på øyet i forhold til sin anatomiske kontraksjonsretning. Til glede for miljøet vakte artikkelen stor internasjonal interesse og markerte starten på en hektisk periode med samarbeidsprosjekter, foredragvirksomhet og nye publikasjoner. I 2005 ble Biomedisinsk Forsknings- 6 Optikeren 6/2006

7 FORSKNING laboratorium invitert til å organisere et eget Special interest symposium (SIS) i regi av European association for Vision and Eye Research. Det ble en stor og konstruktiv debatt rundt de kliniske implikasjonene av de nye forskningsresultatene, og tilbakemeldingene var meget positive. I oktober i år holder vi vårt femte innlegg ved denne konferansen (Bruenech and Kjellevold Haugen, in print), og interessen rundt øyets rotasjonsprinsipper ser ikke ut til å avta. Vi har i den senere tiden utvidet prosjektet og kan med stor entusiasme bekrefte at den omtalte rotasjonsmekanismen eksisterer også i andre dyreslag. Neste utfordring er polardyrene med sine spesielle visuelle system. Forskning på sensomotoriske kontrollmekanismer Ved Biomedisinsk Forskningslaboratorium har vi lenge hevdet at de sensoriske reseptorer i øyets ekstraokulære muskler er med på å etablere og bibeholde ulike binokulære funksjoner. Det er imidlertid ikke alle reseptorer som spiller en like viktig rolle og den rolle de spiller varierer tilsynelatende kraftig med dyrets behov for binokularitet og motilitet (Kjellevold Haugen, 2002). Et klassisk eksempel er muskelspolen, som hos sau og en rekke andre pattedyr utgjør en viktig del av den okulomotoriske kontrollen (Bruenech, 2000; Kjellevold Haugen and Bruenech, 2005). I mennesket derimot er reseptoren tilsynelatende tilbakedannet og har en struktur som er uforenelig med en god sensorisk funksjon. Den unaturlige organiseringen er ikke aldersbetinget da den er til stede i de ekstraokulære musklene hos både unge og gamle pasienter (Bruenech and Ruskell, 2001). Ved Biomedisinsk Forskningslaboratorium ble det derfor også foretatt histologiske studier av vev fra ulike pasientgrupper for å finne andre reseptorer som kunne formidle adekvat sensorisk tilbakemelding. Disse studiene avdekket nye bindevevsreseptorer, omtalt som myotendinous cylinders (Bruenech and Ruskell, 2000; Bruenech and Kjellevold Haugen, 2004). Resultatene er senere blitt bekreftet av andre forskningsmiljøer og det har blitt hevdet at sensorisk tilbakemelding fra disse reseptorene har stor betydning for binokularitet. Fra et klinisk synspunkt er dette meget interessant da en lav konsentrasjon av slike reseptorer kan utgjøre Bilde 1: Langs den isfrie delen av kysten kan man om sommeren oppleve grønne og frodige områder. Vinterstid er det derimot lite som minner om et grønt land. Ekspedisjonens historiker Cand. Philol. Henrik Husby skuer utover fjellkjeden ved Grønlands østkyst. Bilde 2: Innlandsisen på Grønland er et fantastisk skue, men en utfordring for et visuelt system med tanke på avstandsbedømmelse, dybdepersepsjon og fusjonsstabilitet. selve årsaken til en samsynsanomali (Seung-Hyun Kim et al., 2006). Like interessant er det fra et terapeutisk synspunkt da reseptorene kan påvirkes av ulike behandlingsregimer (Steinbach and Smith, 1981). Norsk oftalmologimiljø har flere sentrale aktører som er opptatt av denne problemstillingen. En av disse er strabolog Olav Haugen som er overlege ved Haukeland sykehus. Dr. Haugen sitter som visepresident i European Strabismological Association og har en lang rekke publikasjoner innen denne tematikken. Gjennom sitt kliniske arbeid har han definert spesifikke pasientgrupper hvor anomalien trolig skyldes svikt i det sensomotoriske kontrollapparatet. Miljøet ved Biomedisinsk Forskningslaboratoriet samarbeider nå med Optikeren 6/2006 7

8 FORSKNING Dr. Haugen for å finne en potensiell sammenheng mellom anomalien og organiseringen av det sensoriske apparatet i de ekstraokulære musklene til disse pasientgruppene. Et tilsvarende prosjekt ser på potensielle histologiske forskjeller mellom vevsprøver fra pasienter som har fått utført ulike typer operasjonsprosedyrer. For å øke nøyaktigheten av de histologiske analysene går nå Biomedisinsk Forskningslaboratorium til innkjøp av analyseprogrammer som kan gi tredimensjonale gjengivelser av reseptorene. Resultatene fra studiene ser meget lovende ut og første del er planlagt presentert i Forskning på aldringsprosessene i øyet I likhet med kroppens øvrige vev skjer det også aldersrelaterte endringer i det okulomotoriske system (Muhlendyck and Ali, 1978). Litteraturen er imidlertid mangelfull når det gjelder informasjon om hvilke strukturer som affiseres og hvordan aldringsprosessen forløper. Denne problemstillingen initierte flere forskningsprosjekter ved Biomedisinsk Forskningslaboratorium og resultater har allerede blitt publisert (Kjellevold Haugen and Bruenech, 2006). Med økende alder skjer det strukturelle endringer som endrer kapasiteten til de ekstraokulære musklene. Disse endringene er som regel fremtredende allerede i 60-årsalderen og markerer begynnelsen på degenerative prosesser som fragmentering av myofilamenter (aktin og myosin) og akkumulasjon av pigmentbasert lipid (lipofuscin). Denne prosessen påvirker okulær motillitet både muskulært og nevrologisk. Degenerasjon og reduksjon av antall muskelfibere vil resultere i en progressiv nedbygging av muskelens kontraksjonskraft. Nervefibrene som innerverer funksjonsudyktige muskelfibere vil på sin side kunne bryte opp fra motoriske endeplater og søke nye funksjonsdyktige muskelfibere. Det er derved nå dokumentert at muskelfibere som allerede er innervert, da vil kunne få to eller flere motoriske endeplater, en såkalt multippel eller polynevral innervasjon. Tidligere studier ved Biomedisinsk Forskningslaboratorium har vist at enkelte muskelfibere har større betydning for binokulariteten enn andre. Disse spesialfibrene affiseres uheldigvis på lik linje med øvrige fibere. Både fibere som betjener bindevevssystemet rundt muskelens senefeste, tidligere omtalt som muscle sleeves, og fibere som står i forbindelse med de spesielle sensoriske reseptorene, myotendinous cylinders, affiseres av disse degenerative endringene. I 2008 vil forlaget ELSEVIER lansere sitt nye internasjonale bokprosjekt innen geriatri. Prosjektet består av et medisinsk oppslagsverk i flere bind. Ett av disse vil handle om øyet og degenerasjonsprosessene. Til stor glede for miljøet ble Biomedisinsk Forskninglaboratorium invitert til å skrive kapittelet om de degenerative endringene i det okulomotoriske systemet. Prosjektet er godt i gang og første utkast leveres i desember Nordisk forskningsamarbeid Våre danske venner går spennende tider i møte. Det Danske undervisningsministeriet er i disse dager i ferd med å godkjenne den nye optometriutdannelsen på Bachelernivå og vil følgelig konvertere de to utdanningsinstitusjonene opp til høgskolenivå eller University College. Sistnevnte er den internationale betegnelsen som også vår egen instiusjon benytter. I likhet med den norske Høgskole- og Universitetsloven stiller også det Danske Undervisningsministeriet krav til forskningsbasert undervisning ved akademiske institusjoner. Det er gledelig å se at sentrale aktører i Danmark har vært forut for sin tid i så henseende og tilrettelagt for slik aktivitet lenge før loven trer i kraft. Leder ved optometriutdannelsen i Randers, Svend Erik Runberg, har for flere år siden investert i et fullverdig biologilaboratorium til undervising i biomedisinske fag. Hans ansettelse av to biologer har ført til at studentene ved denne institusjonen får en bred kunnskapsplattform innen anatomi, fysiologi og andre helserettede fagdisipliner. Runberg har i lengre tid hatt løpende kontakt med vår avdelings dekan, Janne Dugstad, med tanke på nordisk samarbeid og utveksling av stab. Ved siste besøk ble kreative tanker om fremtiden formet og Biomedisinsk Forskninglaboratorium vil nå trolig inngå en formell avtale med Høgskolen i Randers for forskningsamarbeid innen optometriske og biomedisinske fagdisipliner. Dette samarbeidet har stort potensiale og vil med stor sannsynlighet berike begge miljøer både på undervisnings- og forskningsektoren. Bemanning innen forskning og undervisning Progresjonen ved Biomedisinsk Forskningslaboratorium har resultert i et kapasitetsproblem hvor det ikke lengre er samsvar mellom utfordringene vi står overfor og de ressursene vi har til rådighet. Undervisningstilbudet innen biomedisinske fagdisipliner har blitt større mens antall forskningsprosjekter også har økt. Dette har skjedd samtidig med at vår bemanning har gått ned. Professsor Gordon Ruskells bortgang representerte et stort tap for miljøet, og hans entusiasme og engasjement er dypt savnet. Hans ambisjoner og høye krav til vitenskapelig produksjon lever imidlertid videre gjennom hans tidligere studenter. På sikt har vi derfor mulighet til å få flere professorer ved Biologisk forskningslaboratorium. Inga Britt Kjellevold Haugen (bilde 3) fikk sin forskningskompetanse i form av en M.Phil-grad ved City University, London, i Hun har siden den gang hatt en betydelig vitenskapelig produksjon og vil om kort tid forsvare sin doktorgrad ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo. I tillegg til en meget interessant tematikk og en avansert metodikk bærer denne doktorgraden preg av en forståelse for tilstøtende biomedisinske fagdisipliner som ligger på et vesentlig høyere nivå enn det man oppnår gjennom sin profesjonsutdanning. En slik kunnskapsplattform er av stor verdi når man skal videreformidle kunnskap innen okulær anatomi til neste generasjon optometrister. Enkelte institusjoner benytter forelesere uten optometrisk bakgrunn i disse fagene, men står da i fare for at undervisingen mister noe av sin identitet og kliniske optometriske vinkling. For å unngå å havne i en slik situasjon foretar miljøet i disse dager en rekke strategiske grep som forhåpentligvis vil øke rekrutteringen av kvalifiserte forskere og undervisere innen okulær nevroanatomi. Vi registrerer med stor glede at den nye ledergruppen ved Avdeling for Optometri og Synsvitenskap har sett problemstillingen og i disse dager oppretter en ny teknisk stilling tilknyttet aktiviteten ved forskningslaboratoriet. Når det gjelder undervisningen innen de andre biomedisinske fagene er situasjonen lysere. I en årrekke har vi vært så heldige å ha Dr. med. Trygve Høsteng (bilde 4) til å undervise generell anatomi, patologi og en rekke andre biomedisinske fagdisipliner. Høsteng har en impo- 8 Optikeren 6/2006

9 FORSKNING nerende merittliste å vise til. Parallelt med en lang karriere innen klinisk medisin og kirurgi, har han også hatt en rekke sentrale lederverv innen ulike seksjoner av helsesektoren. Denne kompetansen trekker han veksler på i undervisningen og gir studentene en førstehånds innsikt i det helsevesenet de skal forholde seg til når de kommer ut i praksis. 1.amanuansis Per Lundmark er også en høyt verdsatt foreleser blant studentene. Med bakgrunn i sin doktorgrad og forskning bidrar han i undervisningen og setter tematikken i relasjon til de mange kliniske problemstillingene man møter i praksis. Institutt for optometri og synsvitenskap har mange dedikerte studenter og det er en fryd og en glede å forelese innen biomedisinske fagdisipliner. Studentenes engasjement og entusiasme lover meget godt for det faglige nivået på fremtidens optometrister. Undertegnede ønsker å benytte anledningen til å takke for den rosende omtale årets avgangsstudenter ga ved årets studentavslutning. Finansiering av forskningsprosjekter Vitenskaplig produksjon og forskningsbasert undervisning er gode virkemidler for å oppnå troverdighet og legitimitet i høyere profesjonsutdanninger. Ved Høgskolen i Buskerud blir dette ivaretatt ved at ledelsen har introdusert tiltak som stimulerer til forskningsaktivitet av høy kvalitet. Gjennom disse tiltakene har Biomedisinsk Forskningslaboratorium fått betydelig forskningsstøtte og realisert en rekke nye prosjekter, eksempelvis ekspedisjonen til Grønland. I 2004 hadde miljøet hatt en så stor vitenskapelig produksjon at vi mottok Høgskolens forskningspris på kr. Vårt fagtidskrift Optikeren så også verdien av prosjektet og sponset oss med ytterligere kr. Det resterende ble skaffet gjennom private midler og ekspedisjonen ble realisert. Slike stimuleringsmidler gjør mer enn å øke innsatsviljen, de bidrar også til å høyne det akademiske nivået og gjøre miljøet mer konkurransedyktig i kampen om statlige forskningmidler. For 4 år siden fikk Avdeling for Optometri og Synsvitenskap en bevilgning fra Forskningsrådet på nærmere 5 millioner kroner. Dette resulterte i en betydelig vitenskapelig produksjon som igjen dannet grunnlaget for årets søknad. Gleden var stor når også denne søknaden ble innvilget med nærmere 6 millioner. Det ser ut til at miljøet nå Bilde 3 og 4: To høyt hyllede forelesere; Forsker Inga-Britt Kjellevold Haugen og Dr med. Trygve Høsteng. Optikeren 6/2006 9

10 FORSKNING Henrik Husby og Dick Bruenech hyller sine sponsorer. På bildet til venstre lyder budskapet Høgskolen i Buskerud tar vare på talentene dine. Bildet til høyre viser en trofast leser av Optikeren, her avbildet med tidskriftet i 1000 m høyde. har en bærekraftig forskningskultur som gir avkastning. At fagtidskriftet Optikeren også føyer seg i rekken av bidragsytere er særdeles gledelig. En økonomisk støtte fra eget miljø er spesielt kjærkomment da dette signaliserer at forskningsaktiviteten har en misjon og en verdi for norsk optometri. Biomedisinsk Forskningslaboratorium står også i stor takknemlighetsgjeld til Norsk optometrisk forskningsinstitutt (NOFI) som har vært en sentral bidragsyter og medvirket til den faglige progresjonen miljøet har hatt. Hovedformålet med all forskning ved Avdeling for Optometri og Synsvitenskap er å optimalisere profesjonsutdannelsen slik at de nye utøverne av vårt fag holder den høyeste faglige standarden som det er mulig å oppnå. En profesjon blir aldri bedre enn de som utøver den. En solid utdanningsinstitusjon forankret i gode akademiske tradisjoner er derfor helt essensiell for anseelsen og troverdighet til vår profesjon. I likhet med avdelingens øvrige medarbeidere ser undertegnede lyst på fremtiden og gleder seg til å ta fatt på de mange utfordringene som står foran oss. Litteratur Boeder, P. (1962) Co-operative action of extraocular muscles. Br. J. Ophthalmol. 46, Bruenech, J.R. (2000) Neuroanatomical organization of human extraocular muscles Review of the effector organ of the oculomotor system. Financed by the Norwegian Optometric Institute (NOFI) ISBN ISSN pages Bruenech, J.R (2001) Optometrisk og kulturhistorisk forskning på Grønland. Optikeren No. 7; 8-9 Bruenech, J.R. and Kjellevold Haugen, I-B. (2004) Sensory receptors in extraocular muscles. Ophthalmic research Vol 36:1343,115 Bruenech, J.R. and Kjellevold Haugen, I-B. (in print) Age-related changes in the orbital layer of human extraocular muscles (EOMs). Acta Ophthalmol. Scand. Bruenech, J.R. and Ruskell, G.L. (2000) Myotendinous nerve endings in human infants and adult extraocular muscles. The Anatomical Record 260: Bruenech, J.R. and Ruskell, G.L (2001) Muscle spindles in the extraocular muscles of human infants. Cells, Tissues and Organs 169: Demer, J.L. (2000) Evidence for active control of rectus extraocular muscle pulleys. Invest.Ophthalmol. Vis Sci. 41, Kjellevold Haugen, I-B. (2002) Structural organisation of proprioceptors in the oculomotor system of mammals. ISBN ISSN : 1-61 Kjellevold Haugen, I-B. and Bruenech, J.R. (2005) Sensory receptors in extraocular muscles (EOM) and their potential role in oculomotor control. Ophthalmic research Volume 37:2163,98 Kjellevold Haugen, I-B. and Bruenech, J.R. (2006) Age-related neuromuscular changes in human extraocular muscles. In: R. Gomez de Liano (ed.) 30th European Strabismological Association Meeting Transactions, Killarney, Co. Kerry, Ireland, June 2005, ISBN: Miller, J.M. (1989) Functional anatomy of normal human rectus muscles. Vis. Res. 29, Muhlendyck, H. and Ali, S.S. (1978) Histological and ultrastructural studies on the Ringbands in human extraocular muscles. Grafes Archiv Ophthalmology 12, 9-20 Ruskell, G.L., Kjellevold Haugen, I-B., Bruenech, J.R. and Van der Werf, F. (2005) Double insertion of extraocular rectus muscles in man and the pulley theory. Journal of Anatomy 206, Seung-Hyun Kim, Sung-Tae Yi, Yoonae A. Cho and Chang-Sub Uhm (2006) Ultrastructural study of extraocular muscle tendon axonal profiles in infantile and intermittent exotropia. Acta Ophthalmol Scand 2006: 84: Steinbach, M.J. and Smith, D.R. (1981) Spatial location after strabismus surgery: evidence for inflow. Science 213, Optikeren 6/2006

11

12 Barns syn 4-årskontrollen opprettholdes I en pressemelding fra Sosial- og helsedirektoratet informeres det om at det nå er lagd nye retningslinjer for undersøkelse av syn, hørsel og språk hos barn. Undersøkelsene skal tilbys alle barn i Norge. Optiker Jan Erik Arnestad kommenterer de nye retningslinjene. Tekst: Inger Rød refleks undersøkes hos alle nyfødte og ved 6 uker Visusundersøkelse ved 4-år Målrettede undersøkelser av syn gjøres på vide indikasjoner Ved konstatert synstap vurderes hørselsundersøkelse I den fullstendige rapporten som for øvrig kan leses på gis det anbefalinger når det gjelder følgende punkter: Generelle helseundersøkelser syn Rød refleks Visus/synsstyrke og tidspunkt for visusundersøkelse Målrettede helseundersøkelser syn Retningslinjene er basert på rapporter fra tre arbeidsgrupper, en for gjennomgang av syn, en for hørsel og en for språk. Rapportene inneholder redegjørelser, vurdering av vitenskapelig dokumentasjon og forslag til faglige anbefalinger. Optiker Jan Erik Arnestad, øyeavdelingen Sentralsykehuset i Hedmark, er en av dem som har deltatt i arbeidet med rapporten om syn. Vi spør ham om hva han synes er mest positivt med de nye retningslinjene. - Det mest positive er at 4-årskontrollen av førskolebarnas synsevne ble opprettholdt. Arbeidet med å hindre unødvendig ensidig synstap ville blitt tyngre hvis kontrollen hadde blitt forskjøvet til 5-6-årsalderen, svarer Arnestad. - Deretter var det nødvendig å utarbeide tidsriktige nasjonale føringer relatert til når, hvorfor og hvordan barn skal synsundersøkes og henvises fra helsestasjon og skolehelsetjenesten. Foto: Martin Lewandowski - Det er viktig å avdekke problemer med syn, hørsel eller språk så tidlig at man kan komme i gang med hjelpen og få full effekt av eventuelle tiltak. Dette er plager som foreldre og barn ikke alltid oppdager selv. Derfor er tilbud til alle barn om kontroll ved helsestasjon viktig, sier avdelingsdirektør Jon Hilmar Iversen i Sosial- og helsedirektoratet. De nye faglige retningslinjene erstatter tidligere faglige anbefalinger om syn, hørsel og språk i Utredningsserien fra Statens helsetilsyn. Syn De nasjonale faglige retningslinjer for undersøkelse av syn medfører ingen store endringer, heter det. Det anbefales: Generelle helseundersøkelser på syn gjennom observasjon av barnet og samtaler med foreldre/foresatte Fører retningslinjene til at optikere får et annet ansvar eller andre arbeidsoppgaver enn før? - Retningslinjene vil ikke medføre noen raske og dramatiske endringer for de fleste optikere. Men vi har jo sett at optikere over tid gradvis tar et større ansvar og utvider sine arbeidsoppgaver. Dette har til nå, i all hovedsak, skjedd i samarbeid og harmoni med helsestasjoner, skolehelsetjenesten, fastleger og øyeleger. Om denne positive samhandlingen fortsetter, er det ingen grunn til å tro annet enn at samfunnets forventning til optikeres kompetanse og ansvarsområder vil utvikle seg videre. Betyr de nye retningslinjene at optikerne nå har fått en større aksept som førstelinje øyehelsetjeneste når det gjelder barn? - Definisjonen på barn er relativ. Når det gjelder skolebarn i alle aldre, så er optikere i realiteten øyehelsetjenestens førstelinje sammen med allmennpraktiserende leger. Optikeres aksept for selvstendig arbeid med førskolebarn, og i sær de aller yngste, er nok lite utbredt. Men der optikere arbeider i tverrfaglige team, anvendes deres kompetanse med stor aksept, sier Jan Erik Arnestad. 12 Optikeren 6/2006

13

14 Specsavers ett år i Norge En samtale med herr og fru Specsavers, Mary og Doug Perkins En fordobling av salget og synsundersøkelsene i løpet av det siste halve året, er tall som ble presentert for Mary og Doug Perkins på deres Norges-besøk i september. De konkluderer med at Specsavers konsept er vellykket også i Norge. Tekst og foto: Inger Er dere fornøyd med utviklingen av Specsavers i Norge så langt? - Vi trodde aldri da vi begynte å snakke med norske optikere, at dette skulle ta av slik som det har gjort. Hele 40 dyktige senior optometrister har gått over til Specsavers. De fleste kjenner godt til Storbritannia, og mange av dem har sin utdannelse derfra. Dette gjør den profesjonelle siden svært mye enklere. Vi er opptatt av et høyt og jevnt profesjonelt nivå, noe som betyr at vi også er opptatt av å lære av deres erfaring. Dette er noe av ideen med å operere i mange land; lære av hverandre, sier Doug Perkins. - Vi er personlig også opptatt av å ha Specsavers gründere, Mary og Doug Perkins, i Specsavers Optisk Kompanis forretning i Oslo et godt forhold til optometristene, skyter Mary Perkins inn. Vi ønsker ikke bare å være i bakgrunnen, men å ha en tett dialog. Ekteparet forteller at mange av de norske optometristene allerede i fjor var i Storbritannia og deltok på Specsavers årlige samling bestående av 1700 optometrister fra hele verden. De fleste reiser igjen på årets samling, hvor erfaringer utveksles og informasjoner samles. - Vårt mål er å utvikle optometrien og å utvikle en modell for første linje øyehelsetjeneste sammen med de norske optometristene. Fordobling av omsetningen For to år siden intervjuet jeg daværende direktør for Specsavers International Business Development Reidar Bakker fra Specsavers. Han var opptatt av at Specsavers også i Norge skulle tilby rimeligere briller. Nå har jeg sett på regnskapstallene for 2005 fra åtte norske forretninger som ble Specsavers-forretninger fra 1. september Disse viser at omsetningen økte med 13% fra 2004 til 2005, men tallene sier jo kun noe om beløpene, ikke om økningen i antall briller. Hva har økningen i antall briller vært i forretningene? - Først og fremst er det viktig å peke på at vi ikke driver forretning for å selge billige briller, sier Doug Perkins. - Men våre briller er billigere sett i forhold til det som har vært vanlig på det norske markedet. Det vi er mest opptatt av er at kundene skal få mer for pengene. Vi kom til Norge fordi vi tror at vi kan fordoble omsetningen til norske optikere og dermed øke fortjenesten deres. Våre data tilsier at Specsavers-forretningene har fordoblet sin omsetning etter at de gikk inn i Specsavers, og at de også har mer enn fordoblet antallet synsundersøkelser. Vår visjon er å tilby synsomsorg til alle til en pris som folk har råd til. Det vi reagerer på i Norge er at en halv million mennesker kjøper ferdigbriller. Dette representerer en stor mulighet for optikerne. Grunnen til det store ferdigbrillesalget, tror vi er at publikum ikke stoler på at optiker tilbyr value for money. Derfor er det viktig å kunne tilby dette til kundene. For sjelden synsundersøkelser i Norge - Norske kunder går ikke så ofte til optikeren som de burde, sier Mary Perkins. - I UK pleide de å gå hvert annet år, også fordi dette ble dekket gjennom helsevesenet. Nå dekkes det kun for enkelte grupper av befolkningen. Likevel fortsetter kundene å gå til optikeren, fordi dette er en svært god helse-screening i forhold til øyesykdommer. Det er dette som også er målsettingen vår i Norge, å få folk til å gå til optiker for å ta en synsundersøkelse. - Vi tror at den høye prisen på briller i Norge, har bidratt til at folk ikke oppsøker optiker for å få en synsundersøkelse, sier Doug Perkins. - Det viktige er å få øyehelse til å sitte langt fremme i folks pannebrask. Synsundersøkelser bør tas regelmessig, men dette blir jo latterlig når kunden i gjennomsnitt kommer inn til optiker så sjelden som hvert 3,8 år. Jo oftere vi kan undersøke folks øyne, jo sikrere vil deres øyehelse være. 14 Optikeren 6/2006

15 Mary og Dough Perkins møtte flere av Specsavers-optikerne på sitt Norgesbesøk. På bildet ser vi fra venstre Gjermund Graver, som åpner Specsaversforretning på Lillestrøm i oktober, Holger and Margo Holgersen fra Haugesund, Erik Brodwall fra Henrik Ibsensgate (tidligere Drammensveien), Oslo, Mary Perkins, Doug Perkins, Erik Wøllo fra Drammen, Einar Engebretsen fra Henrik Ibsensgate, Oslo, og Trygve Engebretsen som åpner en ny forretning sammen med Einar og Erik på Majorstua i Oslo i oktober. Markedet vil bli utvidet Tror dere at markedet vil utvide seg med Specsavers? Vil kaken bli større? All konkurranse til nå har gått ut på å slåss om samme kaken. Mary og Doug Perkins er skjønt enige om at markedet øker etter at Specsavers kom til Norge. De forteller at det også skjedde i England. For 20 år siden ble det optiske markedet i veldig kjedelig. Grunnen var at kundene trodde at de betalte for mye for produktene. De tok med seg sine gamle briller til optikeren og ba om nye glass, noe vi tolket som et tegn på at markedet var for sterilt og trengte en omstrukturering. Da Specsavers kom inn, ble markedet livet opp, noe alle vant på, fordi markedet økte. Fra å fortelle om pris gikk vi siden videre til å fortelle om mote og så om glasstyper. Billig et forbigående fenomen Er det ikke vanskelig å snakke om helse og billige produkter på samme tid? - Vi vil ikke bruke uttrykket billig vi snakker om priser man har råd til, sier Mary Perkins. - Den største utfordringen er at optikerforretningen både skal forhandle produkter og være profesjonell yrkesutøver. I England kombineres dette svært bra, noe vi også ser skjer i Norge. Det nytter ikke å få folk inn til en synsundersøkelse ved å si til dem at de kanskje har diabetes. Det som får dem inn, er moteaspektet og at de kan få dette til priser som de kan ha råd til. Så kan vi kombinere dette med den profesjonelle tjenesten og øyehelsen. - Jeg tror at dette med billig pris bare er en innledende historie for media. Sett fra min side håper jeg at denne historien nå er slutt når det gjelder Norge. Ok, Norge var overpriset. Det er et faktum, men hvem bryr seg om fortiden? Det som gjelder er fremtiden, og vi er trygge på at vi har satt søkelyset i tilstrekkelig grad på dette. Vi fokuserer ikke lenger på at vi har priser som konkurrerer med ferdigbriller, men på at hos oss får kunden mer for en lavere pris. Vi snakker om verdi, sier Doug Perkins, som også mener at det er vanskelig å snakke om helsesiden, den profesjonelle siden. Men faktum er at vi hater laveste pris. Det er ikke i vår interesse, slår han fast. Han tror at oppmerksomheten i media som skyldes markedsføring av lav pris, snart vil bli borte. - Lav pris vil ikke lenger få folk inn i forretningen. Nå må vi gå videre! Har Specsavers 25% lavere priser enn gjennomsnittsprisen i Norge? Reidar Bakker sa at dere kom til å ha det. - Jeg tror at vi sannsynligvis allerede har redusert prisen med 25% - ikke bare hos Specsavers, men hos alle, og jeg tror at dette har vært godt for markedet. Våre partnere er i hvert fall fornøyde med å levere til lavere priser, sier Doug Perkins. Dream-team Reidar Bakker var opptatt av kvaliteten på synsundersøkelsene i Norge. Han mente at denne varierte. Hva gjør dere for å kvalitetssikre synsundersøkelsene i Specsavers? - Jeg tror ikke det er store variasjoner i det norske markedet, og det er et område som vi ikke er opptatt av, sier Doug Perkins. - Vi har vært svært heldige med våre partnere. Mange av disse har en masterutdannelse, og vi ønsker å beholde dette Optikeren 6/

16 nivået på optometrien. Derfor ser vi heller ikke noe behov for å lage nye reguleringer på dette området. Våre partnere i Norge er et dream team, sier han uten antydning til spøkefullt glimt i øyet. - Vi foretrekker faktisk å forbli i markedet med 40 forretninger, heller enn å senke det optometriske nivået. Hva med prisen på synsundersøkelsene? Har hver forretning sin pris, eller har alle samme prising? - Prisen på synsundersøkelser er fleksibel, og annonseres ikke. Faktisk hater jeg gratis synsundersøkelser! Alle markedsundersøkelser viser at de ikke fører til at folk går oftere til optikere. De bare fører til at folk ikke har respekt for dem, sier Doug Perkins. Han forteller at Specsavers i Norge og UK jobber med å gjøre synsundersøkelser til noe mer enn bare en synstest. Dette gjøres i samarbeid med øyeleger i et shared care-opplegg. Perkins mener at når folk forstår at en synsundersøkelse er noe annet enn en synstest, vil dette være et nytt trinn på utviklingsstigen. Forskjellen på kunder i England og Norge Jeg tror at det er en forskjell på kunder i England og i de nordiske landene ved at våre er mer fokusert på kvalitet, utvalg og kanskje merkevarer. Stemmer dette? - Vi har et fast produktutvalg som er det samme i alle land, men ut over dette er det opp til de forskjellige landene å velge produkter som passer i deres land. Det er riktig at smaken er forskjellig i de forskjellige landene, selv om forskjellene ikke er så store mellom de store byene. Derfor lar vi Specsavers-forretningene i de store byene i England også få kjøpe de samme innfatningene som i de skandinaviske landene, sier Mary Perkins, og mener at det britiske markedet lærer av det skandinaviske. Doug Perkins forteller at Specsavers har flere nasjonale komiteer, som har i oppgave å vurdere og komme med innspill i forhold til blant annet profesjonsutøvelsen og produktene. Hva med merkevarer? Jeg tror norske forbrukere er veldig opptatt av dette. De fleste briller hos Specsavers selges under vårt eget navn, men vi har nå introdusert noen få varemerker i UK og i Norge, blant annet Tommy Hilfiger, sier Mary Perkins. Hun mener at det jo i virkeligheten er slik at ingen kan se hvilket merke en brille har i det øyeblikket man har den på nesen. Det viktigste er jo at brilla er moderne og ser godt ut, mener hun. Brilleglass fra Pentax og Carl Zeiss Vision Group Enkelte hevder at Specsavers bruker gårsdagens brilleglass, som ikke har den nyeste teknologien og det siste designet. Hva sier dere til det? - Vi har en 10 års kontrakt med Pentax, som er en markedsleder i Japan og kjent for kvalitet og utvikling. Internt har vi glassprodukt-ledere som har som sin eneste oppgave å se på innovasjon og forskjellige typer varifokale glass, foruten at vi har grupper som har som oppgave å vurdere henholdvis glass- og fatningdesign. I tillegg til avtalen med Pentax er vi sannsynligvis også Carl Zeiss Vision Groups beste kunde, så jeg tror ikke vi kan ha bedre garanti for god glasskvalitet enn Pentax og Carl Zeiss, sier Doug Perkins, som er fullt klar over at Specsavers kritikere naturligvis hele tiden vil søke etter svakheter. - Med vår kjøpekraft, ønsker vi naturligvis også de beste glassene. Markedsandel i Norge I UK har dere en markedsandel på 32%. Hvilket mål har dere satt dere for Norge? - Vi nærmer oss nå 10% i Norge, noe vi er svært fornøyd med. Men vi ønsker naturligvis å utvide antallet optikerforretninger her, og vi ønsker at de beste optikerne går sammen med oss. Vi har satt oss som mål å arbeide i et profesjonelt og tilfredsstillende partnership og å ha gode partnere. Dette er viktigst. Vi har gjort det svært godt og vi har tillit til at Specsavers vil bli større, men vi tror også at markedet vil utvide seg som en følge av konkurransen. Regnskapstall fra åtte forskjellige Specsavers-forretninger i Norge viser at deres omsetning økte med 13% fra 2004 til 2005, men at fortjenesten før skatt ble redusert med 46%. Riktignok var de med i Specsavers bare i 4 måneder i 2005, men hvordan kan nedgangen forklares? - Dette er veldig forvirrende, men vi vet jo at folk får skatteråd etc og at det kan være ulike grunner for at tallene er som de er. Mange forhold kan virke inn. Specsavers forretningene er jo selvstendige og kan gjøre hva de vil. Men i virkeligheten må fortjenesten gå opp etter at de har gått med i Specsavers, sier Doug Perkins. - Når man fordobler omsetningen og har lavere innkjøpspris må dette skje. Det pussige er at tallene fra regnskapene viser at varekostnaden i forhold til omsetning heller ikke har blitt redusert vesentlig, bare 0,5 prosentpoeng. Doug Perkins kan bare kommentere at dette er helt i strid med informasjonene som de har fått. Optikeren vil etterhvert grave litt mer i tall fra 2005 og be om kommentarer, ikke bare fra ledelsen i Specsavers Norge, men også fra de andre kjedene på det norske markedet. Artikkel følger i neste nummer. Markedsføring Mange norske optikere var opprørt over Specsavers markedsføring og spesielt setningen En av fordelene med å være rimeligst, er at vi kan koste på oss å være ærlige. - Dette er en forståelig reaksjon, svarer Doug Perkins, lettere sjokkert etter å ha fått oversatt setningen hele tre ganger. Mary eller Doug Perkins gir uttrykk for at de ikke kjenner til at denne setningen har blitt bruk i Specsavers markedsføring i Norge. - Vi er opptatt av å formidle at våre priser er transparente, tydelige og forståelige for forbrukerne, og har aldri vært nødt til å fortelle det på denne måten, sier de, og forklarer det hele med en mulig feil oversettelse fra reklamebyråets side. Dette skulle aldri vært skrevet! sier Doug Perkins. Dere markedsfører dere med at dere ønsker å bli nummer 1 i Norge. Hva ønsker dere å være nummer en i? Omsetning? Resultater? Synsundersøkelser? Hva? - Sier vi det, at vi skal være nummer 1? spør Doug Perkins og henvender seg til sin PR-direktør Linda Rolf. Hun forklarer at dette slagordet også har blitt bruk i markedsføringen i Sverige, og at tanken er å kommunisere til kundene at Specsavers allerede er markedsleder i Storbritannia og at de derfor har råd til å bringe lave priser inn på det norske markedet. Jeg viser fram en annonse som har stått på trykk i Optikeren, noe Perkins synes er greit nok. Likevel er det tydelig at han ikke er helt fornøyd med dette utsagnet, selv om han konkluderer med at, vel, hvorfor ikke? Så kanskje ser vi en dag at akkurat dette slagordet er blitt byttet ut med et annet. 16 Optikeren 6/2006

17 Optikeren 6/

18 Knut Luraas: Forskning og forretning Optiker Knut Luraas (51) på Rjukan kombinerer studier, forskning og forretningsdrift. Målet der fremme er en PhD. Jeg liker utfordringer, sier han. Tekst og foto: Inger - I utgangspunktet hadde jeg ikke noe bevisst forhold til det å bli optiker, forteller Knut Luraas. Tenkte vel helst at jeg skulle ta grunnskolen på Tinius Olsens Skole og så begynne i optikerlære, men så ble det altså til at jeg fortsatte på optikerutdanningen på daværende Kongsberg Ingeniørhøgskole. Jeg tror jeg var del av det 4. kullet som ble uteksaminert. Var din far optiker? - Nei, han var urmaker og da jeg etter to års praksis i Oslo og på Notodden startet min egen forretning på Rjukan, passet det godt at jeg fikk lokaler vegg i vegg med fars urmakerforretning. Det skulle gå rundt 20 år før masterutdanningen ble tilbudt fra Høgskolen i Buskerud? - Ja, og jeg var svært skeptisk. To kurs ble uteksaminert før jeg lot meg overtale av Gunnar Horgen til å delta. Jeg var nok interessert da tilbudet kom opp, men jeg regnet med at det ville bli mye jobbing og var redd at jeg ikke skulle klare å gjennomføre. Og selvsagt var det uvant å sitte på skolebenken igjen, ikke minst fordi undervisningen gikk på engelsk. Men etter hvert ble det kjempemoro og utrolig motiverende. Best av alt var at vi tidlig lærte ting som var nyttige i egen praksis. Knut Luraas synes også at studieoppholdet i USA var interessante og spennende. Her fikk studentene se mange forskjellige tilfeller og øyepatologi som de aldri tidligere hadde sett. Men hvordan kom du fra MSc-studiet og over på PhD-studiet? - Siste gangen vi var i USA fortalte dr. Gonen om et samarbeid som var opprettet mellom Pennsylvania College of Optometry og Cardiff University i Wales. Dette var et samarbeid som siktet på å tilby deltidsstudenter et opplegg som førte fram til en doktorgrad. Masterutdanningen inneholdt mange forskjellige emner. Mye av det vi gjennomgikk var eksamensrettet. Jeg hadde derfor savnet muligheten til å kunne fordype meg i enkelte emner. Med dette nye tilbudet så jeg at her lå muligheten til fordypning, og jeg søkte om opptak. Medstudenter fra flere land Knut Luraas forteller at studentene først måtte gjennomgå telefonintervjuer, foruten at de måtte skissere opp hvilke emner de ønsket å fordype seg i. - Jeg hadde i grove trekk en idé om hva jeg ville gjøre, sier han, men dette måtte naturligvis diskuteres og justeres. I dette opplegget må hver student ha en veileder som er professor innen den retningen vi velger. Jeg har professor John M. Wild fra Cardiff som har forsket mye på synsfelt, som min veileder. Knut Luraas forteller at professor Wild bare er et par år eldre enn ham selv og at de har fått et godt forhold til hverandre, noe han tror er en fordel for å holde oppe inspirasjonen. At professoren også har besøk Luraas i forretningen på Rjukan, er naturligvis også svært positivt. Medstudentene i dette PhD-opplegget er blant annet fra Tyskland, Sveits og Israel, og Luraas setter pris på å bli kjent med optikere fra andre deler av Europa. Hva var vanskeligst i starten? - Jeg hadde liten kunnskap om hvordan forskning drives, og jeg måtte lære meg en ny verden uten å være del av et forskningsmiljø på et universitet. Vi startet med opphold på Cardiff University og videre fordypning innen de ulike områdene gjennom Internet og oftalmologiske og optometriske fagtidsskrifter. Veilederen er alltid en veiviser, som hjelper til også i prosessen med litteratursøk, referansesøk etc. For meg var dette helt fremmed, men jeg syntes det var kjempespennende. Så måtte jeg lage planer og etter søknad få tillatelse fra de rette instanser til å forske. Etter hvert har jeg fått mer innblikk i hvordan ting fungerer, og ting går lettere. I prosessen har jeg også fått god hjelp og veiledning fra HiBu. Knut Luraas forteller at det settes krav til at man deltar på fagkongresser rundt omkring i verden, og at han har deltatt på forskjellige steder, hvor han treffer andre og får et større perspektiv. - Dette er en lærerik prosess, sier han. Perimetri og glaukom Du forsker altså på synsfelt? - Jeg holder egentlig på med flere parallelle prosjekter, men hovedemnene er perimetri (synsfelt) og glaukom. For tiden dreier det seg om perimetri på friske øyne, men jeg er på vei inn i forskning på nyere typer perimetri og glaukom. Luraas forteller at han har innledet et samarbeid med øyeavdelingen på Rjukan Sykehus når det gjelder glaukompasienter. Kan du fortelle litt mer om hva det dreier seg om? Er det vanlig synsfeltscreening vi snakker om? - Jeg bruker en vanlig synsfeltmåler, men vi snakker om andre typer stimuli enn det som vanligvis brukes. Det betyr at jeg har andre typer software i perimeteret. Ved hjelp av nye perimetrimetoder søker jeg å finne forhold som gjør det mulig å oppdage unormale øyetilstander på tidlig stadium, som blant annet glaukom. Knut Luraas er overbevist om at dette er et av områdene som fremtidens optikere skal arbeide med. - Optikere som førstelinje øyehelsetjeneste må bli i stand til å avdekke unormale øyetilstander og henvise videre til spesialist, slik at sykdommer avdekkes på et tidligst mulig tidspunkt, sier han. Pasientene som deltar i studien får han til en stor grad gjennom forretningen. Folk er positive når de blir spurt, sier han. At noen kan hjelpes i fremtiden 18 Optikeren 6/2006

19 er en motiverende faktor samt at pasientene synes det er spennende å delta. Ros til NOF og HiBu Knut Luraas ser framover med sin forskning, men han er imponert over den utviklingen som har vært innen optometri de siste 8-10 årene. At så mange optikere har tatt en MSc-utdanning er en av tingene som er veldig bra. Likeledes at vi fikk tilgang til å bruke diagnostiske medikamenter. Dette gjør oss bedre i stand til å oppdage unormale tilstander og er til uvurderlig hjelp i mitt forskningsarbeid, sier han. Norges Optikerforbund og Høgskolen i Buskerud gjør en kjempebra jobb, og bransjen er på rett vei! Student/forsker, optiker og bedriftsleder Hvordan legger du opp forskningen i forhold at du også er eneste optiker i din egen forretning? - Først og fremst studerer jeg på 50%. Studietiden er stipulert til 19 timer per uke, men i praksis har jeg full arbeidsdag i forretningen og studiene foregår på kveldstid og i helgene. Det er mye teoretisk jobbing i tillegg til datainnsamling. Du er den eneste optiker i Norge som er i privat praksis samtidig som du holder på med et doktorgradsstudium. - Så vidt jeg vet er dette riktig, sier Luraas nølende, som om det nettopp har gått opp for ham hvor spesielt dette er. Fordelen min er helt klart at studiet er praktisk rettet slik at jeg også har nytte av dette i egen praksis. Vil du anbefale andre å gjøre noe tilsvarende? - Ja, hvis de har lyst, men motivasjonen må være sterk, hvis ikke bør det droppes. Jeg vet jo heller ikke hvordan min egen motivasjon vil bli etter hvert, sier han ettertenksomt. Jeg har jo bare holdt på i 1,5 år, og har ca. 3,5 år igjen. Det er langt frem. En ting som er sikkert er at familie og kollegaer må støtte deg hvis du skal kaste deg ut i dette. Det bør være nøye diskutert på forhånd. Du bør også være forberedt på å droppe hobbyer etc. i denne perioden, sier han. Selv måtte han legge fjellklatringen på hylla. - Fjellklatring var en utfordring for en del år tilbake, nå er det studiene og forskningen! sier Luraas. Optiker MSc Knut Luraas foran forretningen på Rjukan. Knut Luraas i synsprøverommet hvor også perimetrimålingene foregår Optikeren 6/

20 LOV OG RETT Når varen har en mangel Optikerens rettigheter og plikter hvis kunden reklamerer I NOF får vi ofte spørsmål fra medlemmer som vi har problemer med å svare på. Nedenfor har advokat Kari Paulsrud svart på noen som omhandler kjøpsloven. Tekst: Advokat Kari Paulsrud, Kindem & co Advokatkollegiet Flere lover stiller krav til optikeres forretningsdrift. Ved salg av briller og kontaktlinser vil både helsepersonelloven, lov om medisinsk utstyr og lov om forbrukerkjøp komme til anvendelse. Helsepersonelloven skal sikre at optikeren og hennes medhjelpere yter faglig forsvarlige tjenester. Formålet med lov om medisinsk utstyr er å forhindre skadevirkninger, uhell og ulykker og å sikre at medisinsk utstyr utprøves og anvendes på en faglig og etisk forsvarlig måte. Forbrukerkjøpsloven skal sikre forbrukernes rettigheter bl.a. hvis det viser seg at varen har en mangel. Hvis en brillefatning selges på billigsalg ( januarsalg eller lignende), kan optiker da reservere seg mot å erstatte den ved reklamasjon? Et hovedprinsipp i forbrukerkjøpsloven er at selger ikke har lov til å gi eller avtale med kjøperen dårligere vilkår enn det loven bestemmer. Det betyr at det ikke er tillatt å f.eks. tilby en brille billig mot at kjøperen sier fra seg de rettigheter som følger av loven, for eksempel retten til å reklamere. En vare har en mangel hvis den enten ikke er i samsvar med det som er avtalt mellom kjøper og selger eller ellers ikke svarer til det som forbrukeren har grunn til å forvente når det gjelder holdbarhet og andre egenskaper. Kjøperen har plikt til å innen rimelig tid etter at han eller hun oppdaget eller burde ha oppdaget en mangel, gi selgeren melding om at han eller hun vil reklamere. Reklamasjon må senest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år. Norges Optikerforbund legger til grunn at reklamasjonsfristen for briller og innfatninger er to år, bl.a. med bakgrunn i EU-regelverk som Norge er bundet av gjennom EØS-avtalen. Tilbakemeldinger fra forbrukermyndighetene tilsier at disse tolker loven slik at fristen skal være fem år. Norges Optikerforbund har igangsatt et arbeid for å få avklart dette spørsmålet nærmere. Dersom varen har en mangel, kan kjøperen i utgangspunktet velge mellom at selgeren gir kjøperen en ny tilsvarende vare eller at selgeren retter mangelen. Retten til å få ny vare gjelder ikke dersom gjennomføring av kravet er umulig eller volder selgeren urimelige kostnader. I en dom som ble avsagt av Høyesterett i år ( Støvlettdommen ) er det belyst, hva som ligger i urimelige kostnader. Seks uker etter kjøpet av et par høyhælte støvletter falt hælen av på den ene. Et nytt par ville koste ca kr 450, mens reparasjonskostnadene ville utgjøre ca kr 65. Ettersom kjøpers omleveringskrav ble ansett uforholdsmessig i forhold til hva det ville koste å reparere dem, måtte kjøper godta at støvlettene ble reparert og hun fikk ikke medhold i kravet om nye støvletter. Hvis reklamasjon av en brille skjer innen fristen (2 år) og kunden får erstattet brilleglassene, kan han/hun da forlange å få ny styrke (dagens styrke) satt inn i glassene? I de tilfeller hvor kunden reklamerer på brilleglass innen reklamasjonsfristen på to år, vil kunden ha rett til samme brilleglass når det gjelder kvalitet og styrke. Dersom kunden fordi synet har blitt forverret har behov for en annen styrke, vil evt. merutgifter ved dette måtte dekkes av kunden selv. Dersom kunden vil benytte anledningen til å anskaffe ny innfatning, må han selv bære kostnadene ved dette. Hvis glass erstattes i gammel fatning, hvilken reklamasjonstid gjelder for brillen (den medisinske enheten)? Forbrukerkjøpsloven bestemmer at dersom mangelen bare gjelder en del av det solgte, slik at det for eksempel settes nye glass i gammel fatning, vil det begynne å løpe en ny toårsfrist for glassene, mens den opprinnelige fristen vil gjelde for fatningen. Har optiker plikt til å reparere en brille eller holde reserverdeler slik at kunden kan få reparert en brille som han/hun selv har fått ødelagt? Optikerens plikt til å reparere en brille gjelder bare dersom den har en mangel, slik dette er definert i loven. Optikerens har ingen generell reparasjonsplikt eller plikt til å holde reservedeler for å kunne reparere en brille som er blitt ødelagt av kunden selv. At det selvsagt er god service overfor kundene er et forhold som faller utenfor lovverket. 20 Optikeren 6/2006

Politisk dokument om internasjonalisering.

Politisk dokument om internasjonalisering. Politisk dokument om internasjonalisering. Vedtatt: 27. januar 2015 Med dagens utvikling i samfunnet spiller det internasjonale perspektivet en større rolle for norsk høyere utdanning enn noen gang tidligere,

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi

Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Utviklingsprosjekt: Integrert forsknings- og klinisk-utdannelse i thorax- og kar-kirurgi Nasjonalt topplederprogram Theis Tønnessen Oslo 01/11-12 1 Bakgrunn: Både i Norge og ved universitetsklinikker i

Detaljer

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk

Høringssvar - Utdanning og forskning i spesialpedagogikk Avdeling for lærerutdanning Saksbehandler: Håvard Ulstein Tlf: +47 55585887 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Vår dato: 03.11.2014 Vår ref: 2014/3239 Deres dato: Deres ref: 14/3600 Høringssvar

Detaljer

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4

Markedsstrategi. Referanse til kapittel 4 Markedsstrategi Referanse til kapittel 4 Hensikten med dette verktøyet er å gi støtte i virksomhetens markedsstrategiske arbeid, slik at planlagte markedsstrategier blir så gode som mulig, og dermed skaper

Detaljer

Øyet og synsfunksjonen

Øyet og synsfunksjonen Syn den viktigste sansen? Øyet og synsfunksjonen KROSS 2014 Helle K. Falkenberg Optiker & førsteamanuensis Institutt for optometri og synsvitenskap Synet gir informasjon om verdenen vi lever i Synspersepsjon

Detaljer

Strategisk plan 2010-2020

Strategisk plan 2010-2020 Strategisk plan 2010-2020 FOTO: JAN UNNEBERG Visjon: Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo skal utdanne kandidater til selvstendig klinisk yrkesutøvelse som sikrer at tannhelsetjenester av

Detaljer

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv

Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Om tilrettelegging for forskning i habilitering -fra et lederperspektiv Nasjonal ledersamling for habiliteringstjenester Trondheim 21. september 2012 Edith V. Lunde Senterleder/cand.san. Bestilling 1.

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no

Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no S i d e 1 Alta IF Fotball Alta Idrettspark 9514 ALTA 97 00 93 60 fotball@altaif.no 14 januar 2014 Alta kommune v/rådmann Bjørn-Atle Hansen Søknad om tilskudd fra Alta kommune Denne søknaden omhandler vårt

Detaljer

ØYET. - Verdens fineste instrument

ØYET. - Verdens fineste instrument ØYET - Verdens fineste instrument Ta jevnlig service på øynene dine Du har regelmessig service på bilen og går jevnlig til tannlegen. Men hvor ofte sjekker du kroppens fineste instrument? At du mister

Detaljer

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT?

ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? ØNSKER DIN BEDRIFT EFFEKTIV OG LØNNSOM ARBEIDSKRAFT? visproduksjon typografi brosjyrer magasindesign ilmproduksjon annonseutforming grafisk design trykk interaksjonsdesign bokproduksjon webdesign... da

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup

Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Venture Cup ønsker bistand fra NiT til rekruttering av Mentorer fra Trøndersk næringsliv til Venture Cup Ønsker 1. Bistand fra NiT til å identifiserer og innhente Spesialister til å veilede studenter 2.

Detaljer

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH

Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Avhandlingens form - omfang og kvalitet av artikkelbaserte avhandlinger ulike praksiser og erfaringer fra NIH Kari Bø Rektor Professor, Dr. scient Norges idrettshøgskole Dagens dr. disputas NIH Anders

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling

Evaluering av den norske publiseringsindikatoren. Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Evaluering av den norske publiseringsindikatoren Surveyundersøkelsen blant forskere i universitetsog høgskolesektoren - Tabelsamling Carter Bloch, Thomas Kjeldager Ryan og Per Stig Lauridsen, Dansk Center

Detaljer

RAPPORT RAPPORT. Rapport over forsknings- og utviklingsprosjekter ved biomedisinsk. forskningslaboratorium

RAPPORT RAPPORT. Rapport over forsknings- og utviklingsprosjekter ved biomedisinsk. forskningslaboratorium R a p p o r t e r f r a H øg s k o l e n i B u s k e r u d nr. 62 RAPPORT RAPPORT Rapport over forsknings- og utviklingsprosjekter ved biomedisinsk forskningslaboratorium Jan Richard Bruenech Inga-Britt

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen

Studieplan. Studieår 2014 2017. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2014 Drammen Studieplan Studieår 2014 2017 Bachelor i økonomi og, 1., 2., og 3. studieår Kull 2014 Drammen HBV - Handelshøgskolen og fakultet for Høgskolen i Buskerud og Vestfold Postboks 235 3603 Kongsberg Side 2/5

Detaljer

Gruppenes besvarelser. AAs 39. Servicekonferanse. Quality Airport Hotel Gardermoen 28. 30. mars 2014

Gruppenes besvarelser. AAs 39. Servicekonferanse. Quality Airport Hotel Gardermoen 28. 30. mars 2014 Gruppenes besvarelser AAs 39. Servicekonferanse 2014 Quality Airport Hotel Gardermoen 28. 30. mars 2014 Gruppe 1 DR Distrikt Sk.nr* TR-medl. og øvrige Forslag og Arbeidsoppgaver Bente 2 1 Wiggo 12 3 Harald

Detaljer

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling

Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Endringsoppgave: Implementering av metode for lokal strategiutvikling Nasjonalt topplederprogram Aina Merethe Løhre Stavanger, høst 2015 En strategi er et mønster eller en plan som integreres i en organisasjons

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

Universitetet i Stavanger Styret

Universitetet i Stavanger Styret Universitetet i Stavanger Styret US 74/13 Kunngjøring av ledig stilling som forskningsdirektør ephortesak: 2013/2676 Saksansvarlig: Halfdan Hagen, HR-direktør Møtedag: 03.10.2013 Informasjonsansvarlig:

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Hjertesviktpoliklinikk- Sykepleieoppfølging av pasienter med kronisk hjertesvikt OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål: Sikre at pasienter med kronisk

Detaljer

En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook?

En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook? En e-bok fra Appex Hvordan få mest ut av Facebook? Klikk for å dele Denne e-boken er inspirert av og delvis oversatt fra Facebook sin utgivelse «Page Publishing Best Practices». 2 Facebook beste praksis

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process

Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Søknadsskjema til kurs i The Phil Parker Lightning Process Mann Kvinne Navn: Adresse: Postnummer: Poststed: Mobil: Telefon 2: E-post: Person nr. (11): Yrke: Er jeg klar for å ta kurset? The Lightning Process

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183

Kvalifikasjonsopprykk. Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Reglement for kvalifikasjonsbedømming og opprykk til forsker i kodene 1109 og 1183 Formål Reglementet skal gi uttrykk for hvilke kvalifikasjoner NGU ønsker at medarbeiderne skal ha for å være kompetente

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal

Detaljer

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706):

Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Forskrift for bruk av betegnelsen Universitetssykehus (FOR 2010-12-17 nr 1706): Integrasjon av forskningsaktivitet Det integrerte universitetssykehuset i Trondheim St.Olavs Hospital og NTNU, DMF Bjørn

Detaljer

Evaluering av Sundvoldenseminaret

Evaluering av Sundvoldenseminaret Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk

Detaljer

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID Livreddende og livsforlengende produkter HEH - Healthcare Solutions «Vi har satt ny standard innen Helse og Trening» HEH METODEN NAV UTDANNELSE OG TILBAKE

Detaljer

Vær oppmerksom på gapet

Vær oppmerksom på gapet Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. En helhetlig oppfølging: nye retningslinjer for behandling av HS En helhetlig oppfølging:

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015

Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten. Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Sissel Seim og Tor Slettebø Forskningssirkler Barn og unges medvirkning i barneverntjenesten Barnevernkonferansen 2015 17. april 2015 Eva Almelid, Grünerløkka barneverntjeneste Tone Böckmann-Eldevik, Grünerløkka

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005

Arbeidsmiljøundersøkelsen 2005 Arbeidsmiljøundersøkelsen I grafene er fordelingene fremstilt i skalaen antall personer. I alt har personer besvart spørreskjemaet. På noen få spørsmål er det litt frafall. Resultatene skal fortolkes som

Detaljer

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1:

Tilbakemeldingen på delkapitlene i Kreftstrategien, del 1: Pasient- og støtteforeningen Sarkomer presenterer her sitt syn på Forslag til nasjonal strategi på kreftområdet 2013-2017,versjon 20. februar 2013 til utsendelse før møtet 26.02.2013, heretter kalt Kreftstrategien.

Detaljer

Informasjon om status for prosjektet før sommerferien.

Informasjon om status for prosjektet før sommerferien. Ocean Energy AS Aksjonærbrev 1/2014 Dato : 10/06 2014 Til Selskapets aksjonærer Informasjon om status for prosjektet før sommerferien. OCE har siden i fjor sommer gjennomført flere såkalte folkeemisjoner

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014,

Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Evaluering av LOGO335 påhørspraksis høsten 2014, Praksis skal medvirke til oppøving av kliniske ferdigheter, og skal hjelpe til at studenten blir i stand til å integrere teoretisk kunnskap med praktisk,

Detaljer

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.

GIVERGLEDE. Er det noen som har sett brillene mine? Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR. GIVERGLEDE Informasjon for Norges Blindeforbunds givere NR.6 2004 Hver dag spør tusenvis av nordmenn seg: Er det noen som har sett brillene mine? For alle har vi vel opplevd det; det ene øyeblikket sitter

Detaljer

Kommentarer til noen kapitler: Verdier

Kommentarer til noen kapitler: Verdier STi-sak 13/11 NTNUs strategi - høringssvar Vedtak: Høringssvar til Rektor NTNU strategi Studenttinget NTNU setter stor pris på å ha fått lov til å påvirke NTNUs strategiprosess. Strategien skal legge føringene

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi

Markedsplan. Markedsmål. Visjon. Forretningsidé. Kommunikasjon og visuell strategi Markedsplan I denne markedsplanen har det vært fokus på det som dreier seg om design og utforming av dette. Det er formulert to markedsmål, som er i tråd med briefen. I tillegg har det blitt benyttet SWOT-teori,

Detaljer

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai

PUBLIKUMSUTVIKLING. Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai PUBLIKUMSUTVIKLING Kulturkonferansen 2014, Hamar 9. mai I løpet av denne timen skal vi Gjøre et forsøk på å forklare begrepet slik vi forstår det Gi noen eksempler på publikumsutvikling Se på noen utfordringer.

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021

Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Strategisk plan for avdeling for samfunnsmedisin 2011 2021 Vår visjon: Å fremme menneskets, miljøets og samfunnets helse gjennom nyskapende forskning, engasjerende formidling og utdanning av kunnskapsrike

Detaljer

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012 Side 1/6 Fagplan Studieår 2012 2015, 1., 2., og 3. studieår Kull 2012 HiBu - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.: 32869695 Side

Detaljer

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013

FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI. Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 FARMASØYTISK INSTITUTT STRATEGI Gyldig fra januar, 2016 Erstatter dokument fra januar, 2013 Revidert etter styremøtet 09.12.2015 STRATEGI FARMASØYTISK INSTITUTT Gyldig fra januar 2016 Dette dokumentet

Detaljer

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger

Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Forelesning 20 Kvalitative intervjuer og analyse av beretninger Det kvalitative intervjuet Analyse av beretninger 1 To ulike syn på hva slags informasjon som kommer fram i et intervju Positivistisk syn:

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006 Kjære Kunnskapssenteret! På vegne av Norsk psykiatrisk forening: Takk for invitasjonen, og takk for initiativet til denne undersøkelsen!

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL)

2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) 2-årsberetning Norsk Tidsskrift for Logopedi (NTL) for perioden juli 2014 juni 2016 Redaksjonens sammensetning Landsmøtet i Tromsø i juni 2014 valgte følgende medlemmer til redaksjon for Norsk Tidsskrift

Detaljer

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012-2016 Side 1 av 5 Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole 2012- Innhold 1. Verdigrunnlag og visjon... 1 2. Formål... 1 3. Hovedmål for perioden... 2 4. Satsingsområder for perioden... 2 4.1 Utdanning...

Detaljer

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen

Ph.dprosjekter. Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Ph.dprosjekter Vanlige punkter fra vurderingskommisjonen Støtteverdig: Vanlige punkter Tema: Interessant, relevant, nyskapende Problemstillingen håndterbar innen normert tid søknaden signalerer trygghet

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell

Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Fordeling av forskningsmidler ut fra publikasjoner fra forskningspolitisk idé til operasjonell modell Professor Arild Underdal, Universitetet i Oslo, 2007-10-31 Den forskningspolitiske idé Et godt finansieringssystem

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS

Invitasjon til. kjedesamarbeid. Basisfot Norge AS Invitasjon til kjedesamarbeid Basisfot Norge AS Basisfot Norge - 2 Hvorfor samarbeide? I dag ser vi stadig sammenslåinger i alle bransjer, flere og flere går sammen og danner kjeder både nasjonalt og internasjonalt.

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Studentevaluering av undervisning

Studentevaluering av undervisning Studentevaluering av undervisning En håndbok til bruk for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Utvalg for utdanningskvalitet Norges musikkhøgskole 2004 Generelt om studentevaluering av undervisning

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016,

Handlingsplan for forskning 2014-2016, 1 Handlingsplan for forskning 2014-2016, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus. Innledning. Etter at Ahus ble universitetssykehus for vel ti år siden har den totale forskningsaktiviteten på Ahus/Campus

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 24. November 2008 HDS - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet i Bergen

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar

En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar En minnerik tur reisebrev fra Madagaskar På nyåret ble Hans Bjørn Bakketeig spurt om å være veileder for optikerstudenter på Madagaskar. Optikerstudenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge får nå tilbud om et

Detaljer

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand

Sluttrapport for prosjektet. Automatisert måling av blodsukker. ved prosjektleder Eirik Årsand Sluttrapport for prosjektet Automatisert måling av blodsukker ved prosjektleder Eirik Årsand Tromsø / oktober 2004 1. Sammendrag Prosjektet Automatisert måling av blodsukker ble startet opp høsten 2002.

Detaljer

Årsberetning 2015-2016

Årsberetning 2015-2016 Årsberetning 2015-2016 Følgende årsberetning legges fram til godkjenning på generalforsamlingen 11. mai 2016 Styret Styret har bestått av følgende personer: Stig Koteng Leder St. Olavs Hospital HF Rolf

Detaljer

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. "Min bolig - mitt hjem"

SLUTTRAPPORT. for prosjektet. Min bolig - mitt hjem SLUTTRAPPORT for prosjektet "Min bolig - mitt hjem" Gode eksempler på ulike boformer for mennesker med utviklingshemning Y urw;rgstwmrr,ede Forord Målet med denne rapporten er å presentere gjennomføringen

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen

STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015. Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen STRATEGIPLAN FOR AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 2013-2015 Visjon: Kvalitet i utdanningen helse og trygghet for befolkningen Verdier: Menneskeverd Likeverd Medvirkning Virksomhetsidé drive forskningsbasert

Detaljer

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Årsrapport 2013 Det erfaringsbaserte masterstudiet i helseadministrasjon (MHA) Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo 1. Det viktigste studiekvalitetstiltaket for programmet i 2013. Beskrivelse:

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Clairvoyance «Den nye tids rådgiving». Hva er Clairvoyance? Clairvoyance, er formidling av råd og veiledning fra den åndelige verden. Hva er Medium? Mediumskap er å ha kontakt/kommunisere med avdøde. En

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING

Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Medisinsk biokjemi noe for deg? Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Norsk forening for medisinsk biokjemi DEN NORSKE LEGEFORENING Ønsker du en spesialitet der du har stor innflytelse

Detaljer

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL

FRA FORSKNINGSIDÉ TIL FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON PROFESSOR DR. MED RICARDO LAURINI FELLES TEORETISK UNDERVISNING I FORSKNINGSMETODIKK FRA FORSKNINGSIDÉ TIL PUBLIKASJON Idé -> Hypotese Skriv ned problemstillingen/ hypotesen.

Detaljer

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer:

I forskrift 21. desember 2000 nr. 1384 om spesialistgodkjenning av helsepersonell gjøres følgende endringer: Forskrift om endringer i forskrift om spesialistgodkjenning av helsepersonell Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 1. desember 2012 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. 51,

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju:

Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: Vanlige spørsmål som blir stilt i et jobbintervju: 1. Hva er grunnen til at du søker denne stillingen? Jobben virker spennende for meg og jeg tror jeg har den riktige kompetansen og erfaringen som trengs

Detaljer

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem

Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Legeforeningens sekretariat Deres ref.: Vår ref.: 08/67 Dato: 28.09.2011 Høringssvar - NOU 2011:6 Et åpnere forskningssystem Viser til anmodning fra sekretariatet om høring vedrørende Fagerbergsutvalgets

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester

Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding for nasjonale behandlingstjenester Referansegruppens tilbakemelding skal ta utgangspunkt i gruppens oppgavespekter slik det er beskrevet i kjernemandatet for referansegrupper.

Detaljer

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon

ICMJE International Committee of Medical Journal Editors. ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter. Bakgrunnsinformasjon ICMJE International Committee of Medical Journal Editors ICMJE skjema om potensielle interessekonflikter Bakgrunnsinformasjon Hensikten med dette skjemaet er å informere leserne av artikkelen du er (med)forfatter

Detaljer