Møtereferat. Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk AS. Havforskningsinstituttet / Miljøsenteret. Peter H. Kahrs (sak 5 og 7)

Transkript

1 Møtereferat Prosjekt / nr. : G.O.SARS B.nr. 175 Verft : Flekkefjord bygg 175 Møte : Byggemøte nr. 15 Sted : Havforskningsinstituttet, Bergen Dato : Møtedeltakere Sigurd Jan Fanuelsen Jan Olav Olsen Hans Ove Holmøy Per Nieuwejaar Hans Petter Knudsen Thorolf Knudsen Hans Terje Meland Magnar Hagebø (sak 3) Arne Hassel (sak 3) Peter H. Kahrs (sak 5 og 7) Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk AS Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk AS Skipsteknisk AS Havforskningsinstituttet / Miljøsenteret Havforskningsinstituttet / Miljøsenteret Siemens AS Sak Emne Ansvarlig Tids frist, uke 1 Gjennomgang av referat fra byggemøte nr. 14. Det opprettete referatet ble godkjent og undertegnet av partene. 2 VO gjennomgang. Guiding pins De siste oppdaterte tegninger av guiding pins viser at de skal rotere i tillegg til å kunne heves/senkes hydraulisk. Dette er etter verftets mening ikke er i overensstemmelse med opprinnelig kontraktsunderlag, og det vil koste kr ,- ekstra for å lage dem. HI er ikke enig i dette, og vil vurdere å redusere antallet pinner fra 4 til 2. En ny kalkyle med denne løsningen forventes. Rekkverk varmekabler. Verftet har tolket spesifikasjonen som at det er kun det øverste røret i rekkverket på bakken som skal ha varmekabler. HI har en klar oppfatning av at det skal være varmekabler i alle rørene, ellers er det lite hensiktsmessig. Det er uenighet på dette punktet.

2 Endringer i fiskelab. Endringer i fiskelab er kalkulert til kr ,-. HI stiller seg uforstående til dette beløpet og vil gå nærmere inn i en diskusjon om prisen. For øvrig ble oppdatert liste over VO-er gjennomgått. Havforskningsinstituttet kan vanskelig forholde seg til de oppgitte kostnadene for endringer ettersom det ikke er utarbeidet noen endringsordredokumenter som viser realiteten bak tallene. 3 Labber generelt. HIs representanter ønsker Fibo-plater og Unistrut monteringsskinner. Verftet har sendt søknad om godkjenning av Fibo til Sjøfartsdirektoratet. Det er tvil om hvorvidt det er direktoratet sentralt, eller om det er avdelingskontoret i Stavanger som skal godkjenne platene. Svar er foreløpig ikke mottatt. Verftet opplyser at løsningen vil medføre at støynivået er beregnet til å ligge 2 3 db over det spesifiserte for de aktuelle laboratoriene, altså ca 58 dba. J.O. opplyste også at det ikke er mulig å oppnå dba i fiskelab uten ekstra isolasjon, men da vil det bli mer problematisk å få dørken vanntett. I dette området er støyen beregnet til dba. Det er på det rene at de beregnete støynivåene gjelder for skipet under Maximum Continuous Rating, MCR. Det er også slått fast at løsningen overhodet ikke skal ha innflytelse på utstrålt støy under vann. Ref. uttalelse fra DnV. Når fartøyet går med vanlig surveyfart, vil støynivået være betydelig lavere. Det ble fra rederiets side foreslått noen endringer i lab hvor det skal fjernes en vask som kommer i konflikt med en skapdør, og noen skap skal justeres i høyden (pos. 16). Varmeskap må ha avtrekk til kanal og kan ikke monteres oppunder dekk (pos. 20). Dette gjelder også for varmeskap i lab. 3 og 15. Dette er i henhold til spec. J.O. foreslo å levere Corean vasker som alternativ til Surell. Dette fordi det leveres av samme leverandør som leverer møbler. Hagebø vil vurdere dette. Det var spørsmål fra verftet hvorvidt det skulle være vasker i Surell innfelt i benker av rustfritt stål. Miljøsenteret vil levere en liste med posisjoner hvor det skal være rustfritt og hvor det skal være Surell, så snart som mulig. CUFES flyttes opp i fiskelab i akterkant av over bord-sjakt. Dette synes å være en gunstigere posisjon installasjonsmessig. Inntak lages foran sidepropell med så kort rør som mulig opp til HI / MH/HI H.T./KVINA snar est snar est 2

3 instrumentet. Forslag til trasé for rør kommer fra Kvina i samarbeid med H.T. Inntaket behøver ikke nødvendigvis stå helt i bunn. Miljøsenteret kommer med innspill på dette. Clean seawater. Spesifikasjonen definerer 2 pumper, nå skal det være 3 (en ekstra pumpe for å ta vann inn gjennom senkekjøl). Magnar Hagebø opplyser at pumpene også skal forsyne klimaregulert rom, og her er det gjort en del forenklinger. En avregning forventes. 4 Arrangement for corer håndtering. Verftet etterspør detaljert arrangement. Havforskningsinstituttets representanter henviser til addendum 1 til spesifikasjonen, pkt 480. J.O. er innforstått med det som står der, men han mener det må tas et initiativ for å fremskaffe tegninger. Det er foreløpig hold på lab 16 for å tilpasse det til utstyret som skal inn. Det er nødvendig med et ad hoc møte på denne saken. 5 Leveringssituasjon for DC motorer. Motorene skulle være fremme på Kvina 20. september, men er ennå ikke ankommet. Forklaringen er at skipet som frakter motorene er forsinket pga dårlig vær. P.K. opplyser at skipet er fremme ved Kvina søndag morgen kl Forsinkelsen medfører ekstra utgifter til leie av flytekran (en sak mellom og Siemens). J.O. har opplysninger om at en del annet gods på det samme skipet er skadet. Han anbefalte derfor at Siemens har en representant til stede på Kvina når motorene losses, for å forsikre seg om at de ikke er skader som kan skyldes transporten. P.K. bekreftet at Siemens vil ha en representant til stede. / ST Siemens 6 Leveringssituasjon utstyr generelt: vinsjer, kraner etc. Marine Elastomers leverer vinsj 106 uten kabel. Kabelen vil bli ettersendt med spesielt utstyr for påspoling senere. Dekksutstyr, kraner etc. er i rute. Vinsjene er 2 3 uker forsinket, men det får ingen konsekvenser for fremdriften. 7 Testkjøring av DC-motorer. På byggemøte nr. 14 framkom det opplysninger om en del mangler med testing av DC-motorene på fabrikken i USA. Det ble foreslått å stille motorene opp i hallen på Kvina verft og rigge dem til for en ny test før de settes om bord. Dette er en ressurs- og tidkrevende operasjon. P.K. mente dette var feil måte å gå fram på. Det viste seg at det var gjort feil i utregningene foretatt av TWM, noe som først og fremst skyldes usikkerhet mhp stivhet i fundament. Ray Fischer fra firma NCE hadde rettet en del på dette. Selv om en foretar nye tester på land, så vil det alltid være en del usikkerhet rundt stivhet i fundamentet slik 3

4 at man ikke vet eksakt samspillet mellom motorer, fundament og skrog før motorene er installert om bord. Havforskningsinstituttet vil ikke forlange nye testkjøringer før motorene tas om bord, men mener det er positivt at alt som kan bidra til at en blir mest mulig sikker på at støyspesifikasjonen oppfylles, blir gjort. I følge J.O. hevder DnV at det kan foretas målinger og korreksjoner av fundamentet når motorene er satt om bord. Det ble bestemt at Siemens, TWM, og DnV kommer sammen og blir enige om en prosedyre for monteringen og foretar beregninger. Dette møtet ble berammet til torsdag 3. oktober hos DnV på Høvik. H.O. hevder at leverandøren av motorene må være delaktig i å godkjenne fundamentet som de skal settes på. / DnV / Siemens. Siemens vil ha måling av stivhet i fundamentet i forhold til stivheten som angitt i kontrakt. S.F. stilte spørsmål om hvilke parametere og målinger Siemens mangler nå. Siemens har tidligere etterlyst teoretiske beregninger, men ikke mottatt dem. Det ble fastslått at dette likevel ikke har hatt praktisk betydning for målingene i USA. Testingen i USA viste også at Siemens motorstyringsenheter hadde en rippel på 2880 Hz. Denne kan reduseres ved å sette inn ett filter. Av en rapport fra Siemens kunne en få forståelse av at dette filteret ble automatisk innkoplet på en spesiell hastighet silent mode. H. P. minnet om at uttrykket silent mode, i møte på Gardermoen i oktober 2001, ble avvist som et misvisende uttrykk. Fartøyet skal være støyredusert i henhold til spesifikasjonen i alle hastigheter opp til og inkludert 11 knop. P.K. forklarte at transformatorene til motorstyringen kobles i Y- kobling og står fast i alle hastigheter fra 0 inntill, og inkludert 11 knop, og deretter kobles det over til -kobling. Filteret som demper rippelen på 2880 Hz fra 0,3 % til 0,1 % er innkoplet hele tiden og trekker 800 watt. Det består utelukkende av kondensatorer, ingen spoler og vil være ferdig ultimo oktober. Rapporten nevner tre alternative metoder for å redusere rippelen, a) endring av trafoer, b) endring av induktans i transformatorene eller motorene og c) filter. Det valgte alternativet, c), var nevnt som den mest kosteffektive. Siemens forsikret at det ikke bare var kostnadene som avgjorde, men at det er en fullgod løsning. 8 Seismikk installasjon, trekkerør etc. melder fra om at det er problematisk å finne plass til cm trekkerør fra seismikkvinsjene, via lab 16 og til 5. dekk. En kabelgate som er lett tilgjengelig for midlertidige installasjoner er lettere å få til. I følge H.O. er seismikkbransjen 4

5 kommet til at kabelgater er best. Thorolf Knudsen vil organisere et møte på Kvina verft sammen med noen av brukerne fra Universitetet og prøve å komme frem til en god løsning. 9 Revidert fremdriftsplan. Ingen ny fremdriftsplan ble levert, men det er slått fast fra verftets side at overlevering må skje etter 15. mars Hovedårsaken til forsinkelsen er sen levering av DC-motorene. har gjennomgått sakens dokumenter og har kommet til at valg av Siemens ikke alene er verftets ansvar. Havforskningsinstituttet må, i følge verftet, være med å dele dette ansvaret og gi x antall dager med grace på dagmulkter. Havforskningsinstituttets vil ha andre aktører med i denne diskusjonen og det må avsettes tid til et møte på et annet plan. 10 Eventuelt. Skrog buler og bøyer. Det er mottatt en rapport fra Havforskningsinstituttets stedlige representanter på verftet, som viser at en spesiell del av skroget er deformert i forhold til gjeldende tegninger. Terje Fjelle hevder at skroget på dette punktet er utenfor spec. og ikke ihht god skipsbyggingsstandard. Verftet har prøvd å rette dette opp, men har gitt opp fordi det medfører for stor innsats. P.N. minnet om at det ble inngått kontrakt på bygging av hele skroget på Kvina, men det ble akseptert delvis bygget i Polen fordi verftet hevdet at alle eventuelle feil kunne rettes når skroget kom til Kvina. Da er det helt uakseptabelt at en kommer etterpå og sier at dette ikke lar seg gjøre likevel. Verftets repr. antydet at feilen kunne skyldes feil i brenneunderlaget. H.O. anser dette som helt utelukket og vil ikke akseptere dette som en mulig årsak. Verftet velger å gå videre uten å rette deformasjonen og hevder at dette bare er av kosmetisk betydning og at det ikke vil influere på resultatene av støymålingene. Havforskningsinstituttet kan ikke akseptere verftets handlemåte i denne saken og vil komme tilbake med sin innstilling. HI påpekte at det var gjort en stor innsats på Kvina med å rette skroget for øvrig, for å få det opp mot spesifikasjonen. Farger på dører. Dører til trappesjakter, utganger etc. kan ha en annen farge enn lugardørene. 5

6 Klokker T.K. etterlyste en VO til HIs fordel dersom computer clock system, SFI 417 utgår. kommer tilbake på denne saken. Lanterner Skipsteknisk vil sende en forespørsel til skipskontrollen angående tillatelse til å sette forre topplanterne på toppen av styrehuset. J.O.O./ Valg av møbler H.O.H. har fått overlevert Havforskningsinstituttets forslag til valg av møbler. Bergen Havforskningsinstituttet Hans P. Knudsen Referat godkjent : Flekkefjord Slipp Havforskningsinstituttet Dato : Dato : Skipsteknisk AS Dato : 6