Elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren

Transkript

1 Elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren Christine Bergland Divisjonsdirektør Helsedirektoratet 31. Oktober

2 Regjeringens mål Norge skal ligge i front internasjonalt Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene HelsIT Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

3 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Sikkerhet, robusthet og personvern

4 Helsepolitiske mål Helhetlige pasientforløp Styrket pasient- og brukerrolle Kvalitet og effektivitet Pasientsikkerhet Tilgjengelighet og nærhet til tjenestetilbudet HelsIT

5 Styrende dokumenter Samspill 2.0 ( ) Regjeringens digitaliseringsprogram Digital kommunikasjon blir hovedregelen Stortingsmeldinger Helsetjenester i en digital hverdag ( e-helse ) Kvalitet og pasientsikkerhet HelsIT

6 Innsatsområder på nasjonalt nivå Helsepolitiske mål Samhandlingsreformen Meldingsutveksling E-resept Kjernejournal Helseportal Helseregistre EPJ Velferds- og omsorgsteknologi Standardisering og sertifisering Personvern og Informasjonssikkerhet Samhandlingsarkitektur / Felleskomponenter Sikkert helsenett 6

7 Manglende helhetstenkning Fastlege Poliklinisk konsultasjon Sykehusinnleggelse Rehabilitering Pleie og omsorg Virksomhetsmål Prioritering Databehandlings - ansvar IT-mål & strategi Utvikling, drift og forvaltning Virksomhetsmål Prioritering Databehandlings - ansvar IT-mål & strategi Utvikling, drift og forvaltning Virksomhetsmål Prioritering Databehandlings - ansvar IT-mål & strategi Utvikling, drift og forvaltning Virksomhetsmål Prioritering Databehandlings - ansvar IT-mål & strategi Utvikling, drift og forvaltning Virksomhetsmål Prioritering Databehandlings - ansvar IT-mål & strategi Utvikling, drift og forvaltning Pasientforløpet

8 Manglende IT-styring Helsetjenesten forventes å fungere som en virksomhet, men er ikke organisert i henhold til dette. Dette gjør at IT-systemene er fragmenterte og at de kun understøtter den enkelte virksomhets delmål, ikke helhetlige prosesser på tvers. 8

9 Lav endringsevne og stor kompleksitet 2 Helseaktører prioriterer i henhold til lokale mål 4 Behov Helseaktør Melde inn behov Behov Myndigheter Behov Leverandør 1 Prioritere A. Prioritere Prioritere sentralt B. Standardisere sentralt A. Prioritere B. Finansiere C. Bestille D. Følge opp 1000-vis aktører 3 A. Prioritere B. Finansiere C. Design/utvikle D. 10 Teste Leverandører? 10-talls leverandører A. Testing 1000-vis systemer? instanser B. Opplæring C. Utrulling D. Drift/overvåkning Massiv utrullingsjobb, mange avhengigheter Registerfeltet er avhengige av hele kjeden Gevinst Behov Forskning, helseovervåkning, kval. ind Leverandører prioriterer i henhold til egne virksomhetsmål Registre Lang tid

10 Stor kompleksitet i systemporteføljen Ca 5000 systemer? Ca 2500 koblinger? = Virkelig uhåndterlige IT-systemer

11 Manglende styring: Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse- og omsorgssektoren (NUIT) Overordnet Ledes av Helsedirektoratet ved Christine Bergland Sekretariat legges til Helsedirektoratet NUIT skal sikre en operativ koordinering og prioritering av nasjonale IT-tiltak Formål Ivareta nasjonal koordinering og prioritering av ITutvikling Sikre at ressurser brukes på de riktige utviklingsoppgavene Gi forutsigbarhet for leverandørene med hensyn til helse- og omsorgssektorens IT-utvikling. Etableres som en generisk modell som skal bygges ut over tid Avgrensning Følgende IT-tiltak skal prioriteres i NUIT; Representasjon NUIT etableres med følgende representasjon: Utvikling/videreutvikling/endring i formål og bruk av ny/eksisterende meldingsstandard Utvikling/endring av administrative registre(nhn-adresseregister, RESH, Helsepersonellregisteret, Legestillingsregisteret m.v.) Kommune (4 rep.) RHF (4 rep.) Folkehelseinstituttet (1 rep.) Privatpraktiserende leger (1 rep.) NAV (1 rep.) Legemiddelverket (1 rep.) Norsk Helsenett (1 rep.) Helsedirektoratet (1 rep.) 11

12 Løsningen med kjernejournal (fase 1) Planlagt forløp Uplanlagt forløp Fastlege Sykehus Apotek Uplanlagt hendelse AMK / Legevakt / Akuttmottak Utleverte legemidler Folkeregisteret Kjernejournal

13 Innføring kjernejournal Portal PKI nivå 4 Kritisk info Resepter Kontaktliste m.fl. Pilot Innføring legevakt, akuttmottak, fastlege, AMK Innføring PLO, sykehus, apotek Innføring andre Integrert i EPJ PKI nivå 4 Kritisk info Resepter Kontaktliste m.fl. Pilot Innføring legevakt, akuttmottak, fastlege, AMK Innføring PLO, sykehus, apotek m.fl. Portal Ny funk. fase 2 Innføres med portal Integrert i EPJ Ny funk. fase 2 Portal Ny funk. fase 3 Pilot Nasjonal innføring (mange-til-en) Innføres med portal Integrert i EPJ Ny funk. fase 3 Pilot Nasjonal innføring (mange-til-en)

14 Status e-resept Første pilot i sykehus startet i Helse Vest mandag Vi klinikere i Helse Vest er fornøyde med e-resept! Oppstart av e-resept i Oslo ca 50% av fastlegekontorene er i gang etter en liten uke, ca 80% i øvrige innførte områder Over 4,6 mill resepter har gått gjennom systemet, nå ca per dag Multidoseutvikling er startet Gevinstrealiseringsplan ferdigstilles i disse dager 14

15 Nasjonal innføring status 25. oktober 2012 (oppstart Oslo 16. oktober) Hordaland Vestfold * Telemark * Rogaland 1 Rogaland 2 Aust Agder Vest Agder Finnmark Troms Nordland Sør Trøndelag Nord Trøndelag Møre og Romsdal Oslo INNFØRT Høst 2011 Vår 2012 *restkommuner innføres med Buskerud Høst 2012 Aktør Totalt antall kommuner Antall med e- resept Dekningsgrad i innførte områder % av alle kommuner Totalt antall apotek % Totalt antall bandasjister Totalt antall rekvirentkontor* (tom Møre og Romsdal) 46 85% % Akershus Buskerud Østfold Oppland Hedemark Sogn og Fjordane 13. Nov kvartal 2013 Gjenstår Totalt i Norge Totalt antall kommuner Totalt antall apotek Totalt antall bandasjister Totalt antall rekvirentkontor* * Av rekvirentkontorer som er teknisk tilrettelagte

16 Videre arbeid i e-resept Sluttføre nasjonal innføring Sikre videre trygg forvaltning av e-resept Utvikle multidoseløsning Utrede behov og alternative løsninger for e-resept i PLO Utarbeide samfunnsøkonomisk analyse Norsk deltakelse i epsos skal realiseres i 2013 basert på bruk av elektroniske resepter 16

17 ? Aktørbildet i helse- og omsorgstjenesten er komplekst Det er utfordrende for pasienter og innbyggere å navigere

18 Helseportalen skal bidra til å skåne innbyggerne fra helsetjenestens organisatoriske kompleksitet Forebygging Undersøkelse? Rehabilitering Utredning Behandling

19 Målbilde helsenorge.no 19

20 PSE TSS (NAV) + Enhetsreg. Administrative registre i helsesektoren (ER-diagram) Nå-situasjon Helsepersonellregisteret (HPR) Folkeregisteret (DSF) Helsepersonell Spesialitet Autorisasjon/ Lisens (Ansettelse) Person Leger Rekvisisjonsrett TPS (NAV) Utdanning Søknadsadresse AA-Reg (NAV) Fastlegereg. Stilling PAI (KS) Utdanningsinstitusjon Legestillingsregisteret (LSR) Addresseregisteret Virksomhet/ Organisasjon (Helseinst.) RESH Avdeling Spesialistutdanning Behandlingstjenester Konsesjonsreg Tjenesteyter reg Bandasjist- (SLV) (Apotek & bandasjist) Adresse FEST Legemidler og hjelpemidler

21 Administrative registre i helsesektoren (ER-diagram) MÅLBILDE (Alt 1) Folkeregisteret (NHN) Fastlege-registeret Helsepersonellregisteret (HPR) Helsepersonell Autorisasjon, Lisens Rekvisisjonsrett Person Sykemeldingsrett Spesialitet Søknadsadresse Kurs, sertifiseringer Utdanning Klage, Advarsel, Tilsynssak Kontaktinfo Refusjonsrett Oppgjørsinfo. Helsestillingsregisteret Stilling / Ansettelse Helsesamhandlerregisteret (HSR) Virksomhet/ Organisasjon (Helseinst.) Avdeling Spesialistutdanning Kontakt- og utbetalingsinfo. Adresse Behandlingstjenester Konsesjonsreg (SLV) (Apotek & bandasjist) Tjenesteyter 21

22 Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren Er selve grunnmuren for elektronisk samhandling og en forutsetning for en enhetlig og sikker deling av informasjon mellom IT-systemer i sektoren. De tre grunnelementene Helse-PKI Adm register for autorisasjon (HPR, LSR ++) Helsenettet Sikkerhetstjenester som benytter en sikkerhetsinfrastruktur for informasjonsdeling er: Autentisering Samtykke Fullmakt Autorisasjon Sperring Loggføring Kryptering Reservasjonsrett Logganalyse 22

23 Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur Mål helsenorge.no Mine egenandeler (HDIR) Bytte fastlege (HDIR) Mine resepter (HDIR) Mine vaksiner (FHI) Sikkerhetsinfrastruktur for innbyggere Internett Samtykke Reservasjon Sperring Fullmakt Nasjonal sikkerhetsinfrastruktur for helse- og omsorgssektoren Helsenet t Logg ID-porten Buypass BankID Commfides Adm register Logg inn Pålogging via helsenorge.no eid for Innbygger eid for ansatt i helsesektor

24 Langsiktig strategi: Bakgrunn for mobilisering til forstudie Strategier, mål og behov: Samhandlingsreformen Nasjonal helse- og omsorgsplan Regjeringens digitaliseringsprogram Samspill 2.0 ( ) Kommende St meld om E-helse og kvalitet og pasientsikkerhet Sektorens analyse og anbefalinger i rapporten Nasjonal elektronisk samhandling i helsetjenesten rapport fra nasjonalt fag- og arkitekturutvalg, 2012 Satsningsforslag Helhetlig samhandling i helse- og omsorgssektoren 24

25 Prosjektutløsende behov 25

26 Mål- og tiltaksområdet i forstudiens mandat -Overordnede eksempler på tiltak- Legge til rette for sikker og effektiv digital samhandling i sektoren, gjennom hele behandlingskjeden Pasient og bruker i sentrum som premiss for behandling av informasjon Gjøre pasient- og brukerinformasjon tilgjengelig og anvendbar for helsepersonell gjennom effektive og brukervennlige verktøy -Mål- Forbedre samhandling i sektoren og hverdagen for helsepersonell Gjøre fagkunnskap og beslutningsstøtte digitalt tilgjengelig for helsepersonell Forbedre tilgang til og kvalitet på data for virksomhetsstyring, helsestatistikk, beredskap og forskning Kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Gjøre personlige helseopplysninger elektronisk tilgjengelig for innbygger Muliggjøre sikker digital samhandling mellom pasient/bruker og helse- og omsorgstjenesten Styrke pasient- og brukerrollen 26

27 Forstudiens mandat omfatter hele helse- og omsorgssektoren -Illustrativt- Kommunale helse-og omsorgstjenester Fastlege Pleie og omsorg Legevakt Helsest., skolehelsetj. og jordmor Fengselshelsetjeneste Psykisk helsevern Fastlege Samfunnsmedisin (kommunelege) Avlastn., støttekontakt, oms.lønn og bruk.st. p.a. Frisklivsentr., fysioterapi, ergoterapi, kiropraktor Spesialisthelsetjenesten Somatikk Psykisk helsevern Rusbehandlling Avtalespesialister Priv. inst med RHF-avtaler (rehab., rus, psykiatri) Sykehus Pasient/bruker Pleie og omsorg Privatpraktiserende og private institusjoner Privatpraktiserende laboratorier og radiologiske institutt Tannhelsetjenesten Apotektjenesten 27

28 Hovedinnretningen er behandling av helseopplysninger innen alle tjenesteområder i sektoren -Illustrativt- Behandling av helseopplysninger til ytelser av: Brukergrupper Pasient Bruker Pårørende Innbygger Ansatte i helse- og omsorgssektoren Ledelse og adm. ansatte i sektoren Myndigheter 28

29 Foreløpig skisse for organisering av forstudien Styringsgruppe Departementer, Helsedir., kommune, Folkehelseinst., RHF Referansegrupper Arbeidsutvalg Fagpersonell fra sektor, feks: fastlege, helsesjef, spesialistlege, sykepleie, Helsedir., forskning Eksempler på ref. grupper Programkontor Ressurser fra sektor og Helsedir. som bistår Arbeidsutvalget ehelsegrp. Forbund/ foreninger NUIT Akademia Pasient og brukergrp. RHF NIKT F&A utvalgene IKTbransjen Fag/sektor Temagrp. Arkitektur Temagrp. Regelverk Temagrp. Spesifikke fag-/kompetanseområder som må dekkes i Programkontoret Temagrupper som opprettes etter behov. Deltakere kan komme fra Arbeidsutvalg, Programkontor, Referansegrupper eller øvrig i sektoren Ved en formalisering av KVU prosess vil HOD være formell eier av programmet 29