SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR 38 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/1141-5

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR 38 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/1141-5"

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: GNR 38 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Forset Grustak mm - uttak og oppfylling - søknad om dispensasjon fra kommuneplan og reguleringsplan Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret slutter seg til at søknaden kan fremmes som dispensasjonssak, og sendes på høring. Søknaden legges fram for formannskapet til avgjørelse etter høringen. 2. Kommunstyret ser foreløpig behov for følgende vilkår: Skråninger i grustaket sør for omsøkt område repareres og tilsås midlertidig før uttak starter utenfor tidligere regulert uttaksområde Det må foretas jevnlige støvmålinger ved bebyggelsen på Tanem, med tett rapportering om utviklingen i støvmengde som grunnlag for eventuelle krav om ytterligere støvdempende tiltak Det må legges fram egen søknad om, og etableres midlertidig buffer på Langmo før uttak starter utenfor tidligere regulert uttaksområde Det tillates ikke oppfylling sørover langs uttak på eiendommen Tanem øvre, utover masser som kan tjene som vekstlag for midlertidig tilsåing 3. Kommunestyret forutsetter at en komplett regulering av området utarbeides, og fremmes parallelt med eller senest 6 måneder etter at kommunedelplan for området Tanem- Tulluan er vedtatt SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rambøll utdrag av søknad om tillatelse til tiltak, dat Rambøll supplerende opplysninger, dat Samlet plan for tiltak, sist dat Midlertidig tilsåing, skisse dat Saksopplysninger Formannskapet sluttet seg i møte , sak 72/13, til en samlet plan for tiltak på eiendommene Forset øvre, Tanem øvre og Langmo, jf. vedlegg 3. Partene hadde gjennom planen kommet til enighet om tiltak i området, og rekkefølgen for disse. Formålet med planen var å legge til rette for uttak av grusressurser i tidligere regulert buffer og på eiendommen Tanem øvre, samt boligbygging på Langmo. Planen imøtekom også nærmiljøets ønske om å få etablert en god buffer mellom boligområdene og grustakene snarest mulig. Fra kommunens side er det åpnet for at dispensasjoner kan vurderes, men at en planmessig tilnærming er nødvendig. Som ett av flere aktuelle tiltak er det tidligere gitt tillatelse til oppfylling på Langmo. Nå har Rambøll på vegne av Forset Grus AS søkt om tillatelse til uttak av grus og oppfylling i området, jf. vedlegg 1 og 2.

2 Søknaden omfatter følgende tiltak: Grusuttak på ca m 3 Innfylling av masser for etablering av skjerming/buffersone, ca m 3 Det er søkt om dispensasjon fra: Reguleringsplan for Forset Grustak uttak i buffersone og støyvoll Kommuneplanens arealdel uttak av grus på eiendommen 39/1, Tanem øvre Kommuneplanens arealdel uttak av grus på eiendommen 38/5, Langmo Tillatelse vil også kreve dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om at: Nye masseuttak og oppfyllingsområder (områder for råstoffutvinning) som er over 4 dekar, eventuelt medfører uttak over m 3, skal reguleres Det skal utarbeides kommunedelplan/områdeplan før detaljregulering eller tillatelse til tiltak. Begrunnelse og opplysninger om rekkefølge framgår av søknaden. Fra kommunens side ble det gjennom foreløpig svar på søknaden bedt om suppleringer, bl.a. følgende: 1. Støyberegninger som omfatter eksisterende og planlagt virksomhet 2. Nærmere vurdering av muligheter for midlertidig tilsåing av areal, med forslag til areal vist på kart hensikten er å unngå at store områder blir liggende åpen samtidig og støvproblem for bebyggelsen på Tanem 3. Profiler i øst/vest-retning 4. Nærmere begrunnelse for uttak og oppfylling i søndre del mot regulert område for Tanem øvre 5. Vurdering av grusressursene ned til kote 125, og muligheter for uttak, jf. gjeldende reguleringsbestemmelser Det var samtidig anbefalt å sende inn søknad om midlertidig buffer, i henhold til samlet plan. Vurdering Aktuelle tiltak er meget omfattende sett i forhold til kommuneplanens grenser for krav om reguleringsplan, og det er åpenbart at det ellers ville ha blitt krevd en slik plan. Søknaden bygger imidlertid på den samlede planen som kommunen tidligere har sluttet seg til. Hensynet til en rask etablering av buffer, og grunneiernes behov for framdrift, er viktige momenter i denne sammenheng. Dessuten har uavklarte forutsetninger omkring trase for ny Fv 704 gjort det vanskelig å utarbeide og fremme mer helhetlige planer hittil. Dette gjelder både kommunedelplanen for området langs Vassfjellet, Tanem-Tulluan, og reguleringsplaner. Forset Grus opplyser at de vil starte arbeid med en ny reguleringsplan for sitt område når Fv 704 er mer avklart. Rådmannen er på denne bakgrunn fortsatt positiv til at søknaden kan behandles som dispensasjonssak, men ønsker formannskapets holdning til dette og saken for øvrig. Forutsatt positiv holdning fra formannskapet, må søknaden deretter sendes på høring. Den endelige avgjørelsen i saken tas av formannskapet etter høringen.

3 Som nevnt er tiltaket meget omfattende, og går langt utover kommuneplanens grenser for krav om reguleringsplan. Rådmannen mener derfor at det må være en klar forutsetning at det utarbeides og fremmes en komplett ny regulering av området, og at det settes en frist for dette. Søknaden og de supplerende opplysningene og vurderingene synes tilstrekkelig på de fleste punkter. Det kan imidlertid være behov for å fastsette enkelte vilkår knyttet til midlertidig tilsåing, støvproblem, midlertidig buffer på Langmo, og til hvilke areal som kan fylles opp. Søknaden inneholder forslag om å benytte vanning innenfor de nye uttaksområdene, for å dempe støvproblem. Rådmannen har ikke merknader til dette, og ser også at det kan være vanskelig å sette opp en bindende rekkefølge for uttak og oppfylling innenfor aktuelt område. Det er derimot et poeng at det nå ligger ganske store arealer åpne sør for dette området, og at skråningene her bør kunne repareres og tilsås før uttak starter i den tidligere regulerte bufferen og på eiendommen Tanem øvre. Det er viktig at uttaket nå konsentreres om områdene i nord, slik at bufferen kan etableres raskest mulig. Midlertidig tilsåing kan være et godt virkemiddel for både å dempe støvflukt og gi landskapet et grønnere preg. En kartskisse som viser aktuelt areal framgår av vedlegg 4. I tilknytning til støvproblemet foreslås også at det legges opp til jevnlige målinger ved bebyggelsen på Tanem, tett rapportering om utviklingen, og muligheter for å stille krav om ytterligere støvdempende tiltak. Både av den foreliggende søknaden og den samlede planen for området framgår det at midlertidig buffer skal etableres på Langmo før uttak av grus i den regulerte buffersonen på Forset øvre. Dette er aktuelt å ha med som et vilkår i dispensasjonsvedtaket. Søknaden omfatter oppfylling i øst-vest-retning i forbindelse med etablering av buffer, men også oppfylling sørover, inne på eiendommen Tanem øvre, etter uttak av grus i dette området. Etter rådmannens oppfatning bør en eventuell oppfylling sørover avklares gjennom en senere regulering. Denne oppfyllingen synes ikke nødvendig som ledd i etableringen av bufferen, og kan også være i konflikt med videre uttak.

4

5 Klæbu kommune v/frode Solbakken Postboks KLÆBU FORSET GRUS. VEDLEGG TIL BYGGESØKNAD. Byggesøknaden omfatter: Grusuttak på eiendommene 38/2 Forset, 39/1 Grendstad og 38/5 Langmo, totalt ca m3, kfr. tegn L 12. Innfylling av gode grave/oppfyllingsmasser for etablering av skjerming/buffersone på de samme eiendommene, totalt ca m3, kfr. tegn L 13. Dispensasjon fra reguleringsplan Forseth Grustak, 6, for uttak i buffersone BS1 og støyvoll. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for uttak av grus på eiendom 39/1, Grendstad. Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for uttak av grus på eiendom 38/5, Langmo. Dispensasjonssøknad: Begrunnelse for dispensasjonssøknad: Ønske fra myndighetene v/dirmin om å utnytte verdifulle ressurser. Ønske fra grunneierne om å utnytte verdifulle ressurser. Det har den siste tiden vært et veldig godt marked for disse materialene. Behov for fyllplasser. I anleggsmarkedet i Trondheimsområdet er det et skrikende behov for fyllplasser. Ønske om å opprette en gjennomgående, høy buffersone som skille mellom boligområde/skole og massetak/industriområde. Dato Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T F Vår ref /OBN Rekkefølge tiltak: 1. Oppfylling midlertidig buffersone ihht. detaljplan innsendt av Langmo/Selberg, henvist til samlet plan datert Denne samlede planen beskriver også en sannsynlig framdrift. 2. Uttak av grus fram til 10 m fra eiendomsgrense mot Langmo/topp skråning. 3. Når midlertidig buffersone er etablert kan uttak av resterende grusmasser starte, først fra vest, deretter mot øst. 4. Når masseuttaket er avsluttet kan innfylling av gravemasser starte, først 1/2 Arkiv ref.: M:\2006 Oppdr\Samf\ Forset\S-Samf-Areal\Byggesak\Forsetgruva\brev Klæbu kommune.doc Rambøll Norge AS NO MVA

6 fra vest, deretter mot øst. 5. Når det er fylt opp med så mye masser i framtidig buffersone at det kun mangler de massene som ligger i den midlertidige buffersonen, skyves massene i den midlertidige buffersonen over til den permanente buffersonen og danner toppen på denne omsøkte skjermingen. Det er svært viktig at tida med litt mangelfull buffersone blir så kortvarig som praktisk mulig. Straks arealet er ferdig oppfylt tilplantes med stedegen vegetasjon. Avtaler: Avtaler mellom Forset, Grendstad og Langmo er inngått. Med vennlig hilsen Rambøll Ola Bjerkan Oppdragsleder M ola.bjerkan@ramboll.no 2/2 Arkiv ref.: M:\2006 Oppdr\Samf\ Forset\S-Samf-Areal\Byggesak\Forsetgruva\brev Klæbu kommune.doc

7 Midlertidig buffersone Skråning 1:1 Ny uttaksgrense Tegnforklaring Eiendomsgrense Skråning 1:1 Ny skråningsfot Kotehøyde 140 Eksisterende fylkesvei Eksisterende skråningsgrense for grusuttak Grense regulert buffersone Eksisterende koter Nye koter, 5m Ny uttaksgrense Eksisterende skråningsfot, Kotehøyde 150 Eiendomsgrense Grense regulert buffersone Grense regulert grøntsone/støyvoll Høydeangivelser +/- 2m M 1: Grense regulert buffersone Eksisterende terreng Eiendomsgrense +169 Grense regulert buffersone A Terreng etter grusuttak :1 A' M 1:1000 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase - - DETALJPLAN Grense regulert buffersone Eiendomsgrense Grense regulert buffersone B Terreng etter grusuttak +171 Eksisterende terreng : B' M 1:1000 Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax HAUGUM 38/2 Forsetgruva Dato Nytt område for grusuttak Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status Tegnet KAS Kontrollert OBN OBN Filnavn LAP_ _Haugum_grusutt 1:1000/1:2000 L 12 -

8 Ny uttaksgrense Tegnforklaring Eksisterende fylkesvei Eiendomsgrense/ skråningsgrense Eiendomsgrense Eksisterende koter Nye koter, 5m Grense regulert buffersone Ny uttaksgrense Eiendomsgrense Grense regulert buffersone Grense regulert grøntsone/støyvoll Høydeangivelser +/- 2m 175 Grense regulert buffersone Eiendomsgrense Grense regulert buffersone A B Terreng etter grusuttak Grense regulert buffersone 1: :1 1:1 Eiendomsgrense +157 Eksisterende terreng +159 A' Grense regulert buffersone Eksisterende terreng B' M 1:1000 M 1:1000 Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase - - DETALJPLAN Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax HAUGUM 38/2 Forsetgruva Dato Område for gjenfylling/buffersone Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status Tegnet KAS Kontrollert OBN OBN Filnavn LAP_ _Haugum_buffers 1:1000/1:2000 L 13 -

9 Klæbu kommune v/frode Solbakken Postboks KLÆBU FORSET GRUSTAK, GNR 38/2- SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK INKLUSIVE SØKNAD OM DISPENSASJON. SUPPLERENDE OPPLYSNINGER. Viser til foreløpig svar datert der det etterspørres supplerende opplysninger: 1. Vedlagt støyberegning med alle aktiviteter i grustak og steinbrudd inkl. grusuttak i buffersonen. Støybelastningen på Tanem blir fremdeles under grenseverdiene. 2. Det er viktig å redusere støvproblemene for bebyggelsen på Tanem. Tilsåing av arealene er ikke aktuelt før uttak og innfylling av masser er avsluttet. Ansvarlig for utførende, Forset Grus AS, skal forsøke å dele opp i etapper og ferdigstille arealer så langt som praktisk mulig. Vi tror det er mer effektivt å vanne kritiske områder på finværsdager. Entreprenøren investerer i et vatningsanlegg som benyttes når behovet krever det. Støvmåler er satt opp i samråd med skolen og vil i første omgang måle 1 år fram i tid. Måleperioden blir forlenget etter behov. I samme forbindelse er framdriften et svært viktig forhold: Boligfeltet på Langmo gjør at uttak av ressurser før utbygging er viktig for å unngå nedbygging av naturressurser i tråd med DIRMINs fokusområder. Uttak etter at boligfeltet er etablert, vil medføre svært vanskelige driftsforhold og er derfor ikke tilrådelig ihht. samla plan som er behandlet tidligere. Revidert driftsplan inkl. søknad om driftskonsesjon er oversendt DIRMIN. Å avvente behandling av konsesjonssøknaden for et utvidet område ønskes ikke, da det tar vesentlig med tid og gjør at Langmoprosjektet forsinkes ytterligere. Målsettingen er å få ferdigstilt aktuelt areal til buffersone og landbruksformål så raskt som mulig. Da er 6-9 måneder behandling hos DIRMIN urimelig å avvente. Forventning til leveranser fra våren av gjør at det er ekstremt press for å få dette arealet godkjent for uttak, og omgivelsene har forventninger om at områder nå tas ut og tilbakeføres til reguleringsplanens intensjon; landbruksformål og buffersone. Jo raskere dette kommer i mål, jo bedre er det også for nærmiljøet. I møtet med Rådmann, Tove Kummeneie og Geir Mange Sund og Forset Dato Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM T F Vår ref /OBN 1/2 Arkiv ref.: M:\2006 Oppdr\Samf\ Forset\S-Samf-Areal\Byggesak\Forsetgruva\supplerende dokumenasjon Klæbu kommune.doc Rambøll Norge AS NO MVA

10 Grus ble det også signalisert at en slik løsning er ønskelig. 3. Tegningene er supplert med profiler i øst/vest-retning. Vedlagt reviderte tegninger for uttak og innfylling. 4. Det er viktig at tilgjengelige grusressurser utnyttes så rasjonelt som mulig. Da må arealene mot sør også tas ut før innfylling og etablering av den relativt omfattende buffersonen gjennomføres. Dette gjøres også for å klargjøre framtidig arealutnyttelse, næring på 38/2 og LNF på 39/1. Bygging av ny FV704 kan dele grusuttaket i to, og da er det fornuftig å ta ut grusressursene og etablere buffersonen som gjør at aktiviteten kan konsentreres på en side av ny vei. Etterspørselen etter naturgrus i Trondheim er meget stor, og for å dekke behovet må Forset Grus også levere da det er viktig for å holde kostnadsnivået nede og åpen konkurranse i tilslagsmarkedet i både betong og asfalt. Grusen utgjør en viktig del av blandingen til begge byggevarene, og fraksjonssammensetningen med fingrus fra Forset øvre og grovgrus hos Håvard Grenstad er derfor vesentlig. Dette gjør at stuffen blir lengre enn det man teoretisk skulle ønske seg. 5. Foreslått grusuttak ned til kote 140 er i tråd med reguleringsplanen og reguleringsbestemmelsene for område G1. Omsøkt område er en forlengelse av område G1. I forbindelse med den geotekniske vurderingen, kfr. vedlagt rapport fra GeoMidt AS datert , er det gjennomført prøvegravinger og registrert fjell som stiger mot vest og ligger høyere enn kote 140. Det er registrert grus helt ned på fjelloverflaten. Uttak av masse vil selvfølgelig avsluttes når en kommer ned på fjellet. 6. Vedlagt følger søknad om lokal godkjennelse for Forset Grus for UTF i tiltaksklasse Vedlagt følger geoteknisk vurdering av tiltaket, og søknad om ansvarsrett for geoteknisk prosjekterende. Uavhengig kontroll/3.-partskontroll av geoteknisk prosjektering anses ikke nødvendig. Skulle det være uklarheter, eller ønskes det ytterligere suppleringer i saken, ta gjerne kontakt. Med vennlig hilsen Rambøll Ola Bjerkan Oppdragsleder M ola.bjerkan@ramboll.no Vedlegg: Tegning L12A og L 13A, Støysonekart, Søknad om lokal godkjennelse Geoteknisk vurdering inkl. søknad om ansvarsrett. 2/2 Arkiv ref.: M:\2006 Oppdr\Samf\ Forset\S-Samf-Areal\Byggesak\Forsetgruva\supplerende dokumenasjon Klæbu kommune.doc

11 1:2 Overvannsgrøft 38/5 Tegnforklaring Ny uttaksgrense Nytt område for grusuttak Skråning 1:1 3 Eiendomsgrense Eksisterende skråningsgrense for grusuttak 4 Skråning 1:1 Ny skråningsfot Kotehøyde 140 Eksisterende fylkesvei Grense regulert buffersone Område hvor grus er tatt ut per idag, til kotehøyde 150 Eksisterende koter Nye koter, 5m Nye koter 5m, midlertidig buffersone 2 Ny uttaksgrense Eiendomsgrense Grense regulert buffersone Eksisterende skråningsfot, Kotehøyde Grense regulert grøntsone/støyvoll Etapper for utgraving og gjenfyllling. Forslag kan 1 1 endres og oppdeles ytterligere. Hver etappe 39/1 38/2 graves ut, gjenfylles og tilsås så raskt som mulig. Rekkefølgen på etappene vil kunne omrokkeres. Det kan jobbe spå flere etapper samtidig, men så få som praktisk mulig 6 M 1:2000 Høydeangivelser +/- 2m A Grense regulert buffersone Eiendomsgrense Eksisterende terreng Terreng etter grusuttak Grense regulert buffersone 1: :1, :1,5 Midlertidig buffersone A' C Eiendomsgrense :1 Grense regulert buffersone Grense regulert buffersone +140 Eksisterende terreng Terreng etter grusuttak +135 C' - A Profil c og d, midlertidig buffersone KAS OBN Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase DETALJPLAN B Terreng etter grusuttak Grense regulert buffersone +171 Eiendomsgrense Eksisterende terreng :1 Grense regulert buffersone :1, Midlertidig buffersone 1:1,5 B' : Eiendomsgrense +140 Eksisterende terreng D D' +163 Terreng etter grusuttak Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax HAUGUM 38/2 Forsetgruva Nytt område for grusuttak på eiendommene 38/2, 39/1 og 38/5, samt midlertidig buffersone på eiendom 38/5 Dato Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status Tegnet KAS Kontrollert OBN OBN Filnavn LAP_ _Grusuttak.dw 1:2000 (A3) L 12 -

12 Grense regulert buffersone Grense regulert buffersone Eiendomsgrense +140 Terreng etter grusuttak Grense regulert buffersone Eiendomsgrense etter gjenfylling Grense regulert buffersone Eiendomsgrense Eiendomsgrense Nytt terreng etter gjenfylling Nytt terreng 39/1 38/ / A A' Eksisterende terreng B B' Terreng etter grusuttak : terreng Eksisterende Ny uttaksgrense Eksisterende fylkesvei Eiendomsgrense Grense regulert buffersone C' 135 C D D' Terreng etter grusuttak 1:2 Grense regulert buffersone Grense regulert buffersone Tegnforklaring Eksisterende koter Nye koter, 5m Ny uttaksgrense Eiendomsgrense Grense regulert buffersone Grense regulert grøntsone/støyvoll 1 Høydeangivelser +/- 2m - A Profil c og d KAS OBN Revisjon Rettelse Dato Tegnet Kontrollert Godkjent Fase DETALJPLAN Rambøll Norge AS - Region Midt-Norge Mellomila TRONDHEIM - Tel Fax HAUGUM 38/2 Forsetgruva Område for gjenfylling/buffersone på eiendommene 38/2, 39/1 og 38/5 Dato Tegnet KAS Kontrollert OBN Oppdragsnummer Dokumentansvarlig Målestokk Kompleks Bygg Etasje Fag System Type Løpenummer Prosjektfase Revisjon Status OBN Filnavn LAP_ _Haugum_buff 1:2000 (A3) L 13 -

13 Navn Sted Driftsituasjon : : : Forseth Klæbu kommune Full drift i steinbrudd og utvidet grustak år 2013, inkl aktivitet på gjenvinningsområde m m p2p4 m p11 p3 p5 p1 p6 m m p8 p9 p7 p10 m m m m Sum Ekvivalentnivå, dba

14 Navn Sted Driftsituasjon : : : Forseth Klæbu kommune Full drift i steinbrudd og utvidet grustak år 2013, inkl aktivitet på gjenvinningsområde m m p2 p4 m p5 p3 p1 p6 p11 m m p8 p9 60 p7 p10 m m m m Sum Ekvivalentnivå, dba Mark- Aktiv kilde Kildegruppe Kildetype Kildetype y x z z+ type p1 Forseth Knuseverk, middels. Knuseverk, Noe dempet middels. Noe dempet p2 Forseth Hjullaster, stein Hjullaster, stein p3 Forseth Hjullaster, stein Hjullaster, stein p4 Forseth Gravemaskin, stein Gravemaskin, stein p5 Forseth Gravemaskin, stein Gravemaskin, stein p6 Forseth Sikter. Fast anlegg Sikter. Fast anlegg p7 Forseth Knuseverk, middels. Knuseverk, Noe dempet middels. Noe dempet p8 Forseth Boraggregat, hydraulisk, Boraggregat, normal hydraulisk, normal p9 Forseth Gravemaskin, stein Gravemaskin, stein p10 Forseth Hjullaster, stein Hjullaster, stein p11 Forseth Hjullaster, stein Hjullaster, stein SUM PUNKTKILDER. Sum av lydbidrag fra alle aktive kilder. Ekvivalent lydnivå A-veid Lekv, db Mark- Fasade- A-veide oktavbåndsnivå, db Mottaker dba H type korr. y x z k 2k 4k m m m m m m m m m

15 NOTAT Til: Forset grus, Ole Arild Haugum Fra: Olav Aarhaug, geoteknikk Kopi: Joakim Dørum, kontrollingeniør Dato: Oppdrag: Vurdering av geotekniske forhold buffersone Forset øvre Bakgrunn Samlet plan mellom grunneierne Langmo AS, Forset øvre og Håvard Grenstad legger føringer for uttak av buffersone med grus mot Langmo på eiendommen Forset Øvre, samt en mindre del hos Håvard Grenstad. Grusforekomsten er dominert av fingrus til sand. Noen enkelte bånd med grovere grus. Grusen er grovere nærmere Håvard Grenstads eiendom. Forekomsten har karakter av elveavsetning, med sin tydelig båndpreget struktur og tydelig preg av sortering av fraksjonene. Dagens drift foregår ca 20 meter under jomfruelig terreng kote 150, mens reguleringsplanen tillater dypere drift til kote 140. Figur 1 til venstre viser lagstrukturen mot nord i dagens stuff. Figur 2 viser stuff i mot vest, som har en grovere fraksjoner. Figur 2: Stuff i mot Håvard Grenstad(A) Figur 1: Dagens stuff mot buffersone(b) Revisjon 1.0 Side 1 av 4

16 NOTAT Tiltakets karakter Planen er å ta ut grus og etterpå erstatte grusuttaket med annen mineralsk fyllmasse. Denne fyllmassen skal danne en buffer i mot boligbebyggelsen i nord. Boligprosjektet tilhører Langmo AS. Tiltaket er beregnet med grusuttak på m 3 og erstattes med m 3 fyllmasse. Dette gir en netto redusert belastning på terrenget, samt at geometrien til tilfylt masse vil kunne utføres stabilt. Undersøkelser Det er gjort prøvegravinger på stedet for å få vurdere geoteknisk situasjon. Prøvegraving pkt A Prøvegraving pkt B Figur 3: Kartsituasjon høsten 2013 Det er ikke foretatt boringer i det aktuelle området, men det er gjort prøvegravinger. Revisjon 1.0 Side 2 av 4

17 NOTAT Det er påvist fjell i dagen ved kote i vest ved dagens stuff i punkt A. Fallet er i nordøstlig retning med en vinkel på mellom 5 og 10 grader, se figur 4. Figur 4: Fjell i dagen ved posisjon A fra kart Stuffen mot nord er det gjort prøvegravinger ned til fjell i punkt B. Fjell er observert på kote 143 med fall mot nordøstlig retning med vinkel mellom 5 og 10 grader se figur 5. Figur 5: Prøvegraving punkt B Revisjon 1.0 Side 3 av 4

18 NOTAT Grus og sand er påvist helt ned til fjellet og anses stabiliserende for de arbeider som er planlagt. Grunnvann er ikke påvist i januar, men dette forventes å variere mye over året. Grusuttaket bør anlegge adkomst på avslutningsplanum mot øst, slik at vannet like over fjell kan infiltreres i veiens grusrygg mot øst. Dette for å sikre lang infiltrasjonsflate langs veiens grøfter. Skjæringer og andre inngrep i nærområdet tyder også på grus i hele det aktuelle tiltaksområdet mot Langmo. Konklusjon Da tiltaket bygger på kompensert fylling etter grusuttak, og med de undersøkelser som er gjort, ses det ingen geoteknisk fare med det planlagte tiltaket. Trondheim 20/ Olav Aarhaug Revisjon 1.0 Side 4 av 4

19

20 SAMLET PLAN FOR TILTAK DATO: Revisjon: TILTAK BESKRIVELSE PERIODE R.-følge Langmo -oppfylling av terreng grop. Ferdigstilling av deponiområde. Oppfylling av eksisterende terreng grop. Fylling vil skje fra Nygårdsbakken. Arrondering av terreng. Finplanering ihht sone 1 i gjeldende plan Høst 2013 Høst 2013 A A 3 Deponi-oppfylling av tidligere grustak. Uttak av grus og deponering ihht sone 2 i gjeldende plan Vår B 4 5 Reguleringsplan utarbeides for uttak av grus. Godkjent uttak av grus. Uregulert. Dispensasjon på grussuttak i påvente av vedtatt plan Igangsatt planarbeid. Mål: Vedtatt plan i 2014 Uttak ihht plan. Uttak pågår Høst 2013 C A 6 Buffersonen -uttak av grus -oppfylling buffersone. Byggesøknad sendes inn Uttaksperiode Oppfyllingsperiode Høst vår 2017 B 7 8 Midlertidig buffersone - Langmo Permanent buffersone. Etablering midlertidig buffersone (Langmo). Uttak av grus i regulert buffersone. Skyve tilbake masser inn i permanent buffersone. Etablering av Buffersone i hht pkt. 6 Sommer 2014 A Vår 2014-høst 2015 Høst 2015-vår C 9 Opparbeidet buffersone i hht regulering. Opparbeide buffer til kote 174 Opparbeide buffer til kote 180 Opparbeidet 2013 Ferdigstilt 2014 A Anleggsveg/driftsveg gjennom Forseth grus. Regulering av boligområde for Langmo parallelt løp med KDP Veg gjennom Forseth grus, området sør for buffersonen og sør for Vassfjellet Oppstart av planarbeid, høst Rammesøknad Innfl ytting etter midlertidig buffersone er etablert Avtale er opprettet (2013) om etablering av ny anleggs veg Vedtak 2014 Vedtak A C R:\Prosjekt\2013\13020 Langmo, fylling\7. Modellfi l\7.3 Landskap\Word

21

22 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: L80 Arkivsaksnr-dok.nr: 12/878-8 Utbyggingsavtale for B/F1, Klæbu sentrum Rådmannens innstilling Kommunestyret godkjenner framlagt forslag til utbyggingsavtale for B/F 1, Klæbu sentrum, dat , jf. plan- og bygningsloven 17-4 og kommunestyrets prinsippvedtak om utbyggingsavtaler SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Utbyggingsavtale, dat Saksopplysninger Reguleringsplan for område B/F 1 i Klæbu sentrum ble vedtatt av kommunestyret Det er nå forhandlet fram et forslag til utbyggingsavtale mellom utbyggeren og kommunen. Oppstart av forhandlingene ble kunngjort i november 2012, samtidig med kunngjøring av reguleringsplanarbeidet. Det har vært 3 møter om avtalen, i tillegg til kontakt pr. telefon og e-post. Forslaget til utbyggingsavtale omfatter gjennomføring av tiltak innenfor og nært det regulerte området. De sentrale spørsmålene i forhandlingene har vært knyttet til dekning av utgifter til lekeareal og planlagt rundkjøring i kryss Rydlandsvegen/Fv 885. Utbyggingsavtaler er hjemlet i plan- og bygningsloven kap. 17: 17-2 forutsetter bl.a. at utbyggingsavtaler må ha grunnlag i kommunale vedtak fattet av kommunestyret selv som angir i hvilke tilfeller utbyggingsavtale er en forutsetning for utbygging, og som synliggjør kommunens forventninger til avtalen Et slikt prinsippvedtak ble fattet av kommunestyret , i sak 43/ forutsetter bl.a. at tiltak som grunneier/utbygger skal besørge eller bekoste, må stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, og den belastning utbyggingen påfører kommunen Saksbehandlingen av slike avtaler er omtalt i 17-4, der det bl.a. framgår at utbyggingsavtalen skal kunngjøres etter at den er inngått Vurdering Utbygger tar gjennom avtalen på seg utgifter på inntil kr til utbygging av offentlig infrastruktur. I tillegg skal utbygger opparbeide parkeringsplasser og bygge om fortauet langs Vikingvegen. Rådmannen mener de tiltakene som utbygger forplikter seg til å utføre, står i et rimelig forhold til utbyggingens omfang, og er nært knyttet til prosjektet og konsekvensene av dette.

23 Økonomiske og administrative konsekvenser Kommunen har ansvaret for videre planlegging og gjennomføring av miljøgate med rundkjøringer, og lekeareal på motsatt side av fylkesvegen. Dette medfører betydelige utgifter for kommunen. Miljøgata inngår i kommunens handlingsprogram for Nærmere forutsetninger omkring økonomisk ansvar, prosjektering og gjennomføring vil bli avklart i egen avtale mellom kommunen og fylkeskommunen/statens vegvesen. Konklusjon Rådmannen anbefaler at vedlagte forslag til avtale blir godkjent.

24 V AVTALE Mellom HAW Entreprenør AS, ORG. nr som utbygger og Klæbu Kommune, ORG. nr i forbindelse med utbygging av områder innenfor detaljert reguleringsplan for område B/F 1, Klæbu sentrum 0. GENERELT Avtalen gis betegnelsen UTBYGGINGSAVTALE FELT B/F 1, KLÆBU SENTRUM 0.1 Geografisk område Nedenfor er partene kalt Utbyggeren og Kommunen. *** Avtalen regulerer utbygging innenfor detaljert reguleringsplan for område B/F 1, Klæbu sentrum, vedtatt , som vist på vedlagte plankart i bilag 1. I tillegg omfatter avtalen nærmere spesifiserte tiltak utenfor reguleringsområdet som er nødvendige for å gjennomføre den utbyggingen som reguleringsplanen forutsetter. Dette gjelder del av miljøgate, rundkjøring og område for offentlig bebyggelse, innenfor reguleringsplan for skole, kulturhus m.v., vedtatt Saklig virkeområde Avtalen regulerer utbygging av infrastruktur innenfor avtalens område i form av veganlegg, ledningsanlegg, vegbelysning i tilknytning til offentlig veg, fellesareal og offentlige lekeareal. Avtalen er også basert på forutsetninger i kjøpekontrakt inngått / Forholdet til bestemmelser i reguleringsplanen All utbygging skal skje i samsvar med reguleringsplanens bestemmelser, herunder rekkefølgebestemmelser. 0.4 Framdriftsplan Utbyggeren utarbeider framdriftsplan for prosjektet, og legger denne fram for Kommunen for godkjenning så snart som mulig etter at utbyggingsavtalen er inngått. Utbyggingsavtale B/F 1, Klæbu sentrum

25 V GJENNOMFØRING AV UTBYGGINGEN 1.1 Utførelsesansvar Utbyggeren prosjekterer og utfører opparbeiding av, og har byggherreansvaret for følgende anlegg innenfor detaljert reguleringsplan for område B/F 1: All infrastruktur og bebyggelse i områder for boligbebyggelse/næring og fellesareal Minst 2 ladepunkter for elbil innenfor område f_pp/v Fortau og parkeringsplasser langs Vikingvegen, inkludert gatelys (LED-lys) Bygging av avkjørsler fra Fv 885 og Rydlandsvegen, tilpasning av avkjørslene til eksisterende gang- og sykkelveger, og tilpasning av annen veggrunn grøntareal mellom eksisterende gang- og sykkelveger og privat grunn Eventuell nødvendig ombygging av offentlige vann- og avløpsanlegg innenfor de områder som er nevnt ovenfor Utbyggeren skal gjennomføre kontrahering og andre deloppgaver som inngår i byggherreansvaret for de enkelte infrastrukturtiltak. Kommunen prosjekterer og utfører opparbeiding av, og har byggherreansvaret for: Opparbeiding av miljøgate innenfor reguleringsplan for skole, kulturhus m.v. Dette omfatter også opprusting av gang- og sykkelveg og øvrige tiltak innenfor annen veggrunn grøntareal langs Fv 885, i reguleringsplan for område B/F 1 Opparbeiding av offentlig lekeareal innenfor områder for offentlig bebyggelse i reguleringsplan for skole, kulturhus m.v. All annen offentlig infrastruktur som er nødvendig for å gjennomføre utbyggingen i samsvar med reguleringsplanen 1.2 Krav til utførelsen Arbeid som utbyggeren er pålagt etter pkt. 1.1 skal utføres etter tekniske planer, utomhusplaner, og øvrige tegninger, profiler og beskrivelser som er skriftlig godkjent av Kommunen. Eventuelle endringer av offentlige vann- og avløpsanlegg, og tilkoplingspunkter til disse, skal måles opp. Målingene skal leveres Kommunen i digital form, etter gjeldende sosi-standarder, og i henhold til øvrige krav fra Kommunen. Kommunen og Utbyggeren plikter som byggherre for de enkelte anlegg å sørge for at nødvendige søknader om dispensasjoner, reguleringsendringer og tillatelser etter planog bygningslovens bestemmelser blir innhentet. Tiltak som ikke er søknadspliktige etter plan- og bygningslovens bestemmelser skal utføres av aktører som er godkjent i de tiltaksklasser som kreves. Utbyggeren plikter å sørge for nødvendig koordinering med de ansvarlige for bygging av annen infrastruktur, som kabelanlegg og fjernvarme. Utbyggeren og Kommunen er, for de bygge- og anleggsarbeider de hver for seg har ansvar for, også ansvarlig for renhold og istandsetting av offentlig veg-/gateareal som blir tilgriset og/eller påført skade. Det må sikres tilfredsstillende framkommelighet til utbyggingsområdet og bebyggelsen rundt området i hele anleggsperioden. Dette inkluderer provisoriske trafikkavviklingstiltak, og om nødvendig utarbeidelse av egen skiltplan. Utbyggingsavtale B/F 1, Klæbu sentrum

26 V Forholdet til andre bestemmelser i avtalen Om finansieringen av infrastrukturtiltakene gjelder pkt DRIFT OG VEDLIKEHOLD Kommunen har ansvaret for drift og vedlikehold av de enkelte offentlige infrastrukturanlegg når arbeidene er fullført. Dette omfatter følgende: Kjøreveger, fortau og gang- og sykkelveger som er regulert som offentlige veger Vann- og avløpsnettet i og langs offentlig vegnett Et sameie innenfor område for boligbebyggelse/næring blir ansvarlig for drift og vedlikehold av de private fellesanleggene i området, samt for fellesareal som framgår av reguleringsplanen. Dette omfatter felles veger, felles ledningsanlegg, belysning for felles veger/plasser, parkeringsplasser, lekeareal osv. dvs. alle anlegg som ikke er definert som offentlige anlegg. Utbyggeren har ansvaret for at det utarbeides nødvendige avtaler og erklæringer vedrørende framtidig drift og vedlikehold av fellesanleggene. Ansvaret omfatter også nødvendige erklæringer/avtaler som sikrer brukerne rett til fellesområdene, og skal tas inn i skjøte. Fellesområder utskilles som egne parseller. 3. ØKONOMISK ANSVAR Utbyggeren dekker utgiftene til utbyggingen av all infrastruktur som inngår i Utbyggerens utførelsesansvar nevnt i pkt I tillegg betaler Utbyggeren følgende: Anleggsbidrag på kr til opparbeidelse av rundkjøring i kryss Rydlandsvegen/Fv 885 o Anleggsbidraget innbetales til Kommunen innen 2 mnd. etter at det er gitt ferdigattest eller brukstillatelse for hele byggetrinn 1 Anleggsbidrag på kr til opparbeidelse av lekeareal innenfor områder for offentlig bebyggelse i reguleringsplan for skole, kulturhus m.v. o Anleggsbidraget innbetales til kommunen innen 2 mnd. etter at det er gitt ferdigattest eller brukstillatelse for hele byggetrinn 1 og 2 Anleggsbidrag som dekker faktiske utgifter til opparbeidelse av planlagt miljøgate dette gjelder for arealene mellom Utbyggerens eiendom og kjørevegen langs område B/F 1 (Fv 885), jf. kjøpekontrakt av / o Anleggsbidraget begrenses til maksimum kr o Anleggsbidraget innbetales til Kommunen når Kommunen opparbeider miljøgata, og tidligst Merkostnader ved eventuell nødvendig flytting av VA-anlegg på utbyggers eiendom, og tilkobling av ny bebyggelse til eksisterende kommunalt nett Det forutsettes ikke indeksregulering av beløpene ovenfor. Utbyggeren aksepterer å stille pantesikkerhet i sin eiendom, gnr. 21/485, og medvirke til utstedelse av panteobligasjon, som sikkerhetsstillelse for sitt økonomiske ansvar etter denne avtalen. Kommunen forplikter seg til å slette pantet omgående når samtlige forpliktelser i henhold til denne avtalen er oppfylt. Utbygger avklarer med Statkraft Varme AS og kabeleierne eventuell flytting av fjernvarme- og kabelanlegg. Utbyggingsavtale B/F 1, Klæbu sentrum

27 V GARANTIFORPLIKTELSER For de anleggene som skal overtas til kommunalt vedlikehold har Utbyggeren ansvaret for at entreprenøren(e) garanterer anlegget i 3 år etter at Kommunen har overtatt anlegget. Som sikkerhet for dette stiller entreprenøren en garanti i henhold til NS 3431 på 3 % av kontraktssummen for forhold som påberopes det første året etter overdragelsen, 2 % det andre året og 1 % det tredje året. Garanti overdras til Klæbu Kommune ved overtakelsesforretning. Anleggene anses ikke overtatt av Kommunen før garantien foreligger 5. OVERTAKELSE Utbyggeren kan med Kommunens samtykke overdra sine rettigheter og plikter etter utbyggingsavtalen. 6. TVISTER Eventuelle tvister skal prøves løst gjennom forhandlinger mellom partene, eventuelt kan det også avtales utenrettslig mekling. Tvistespørsmål som ikke blir løst på denne måte, forutsettes avgjort av de alminnelige domstoler. 7. UNDERSKRIFT Avtalen utferdiges i 2 to likelydende eksemplarer, med ett til hver av partene. Klæbu, den.. Klæbu, den.. Kommunen Utbygger Utbyggingsavtale B/F 1, Klæbu sentrum

28 Y Y Y Y X TEGNFORKLARING Plandata BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-5 NR.1) JURIDISKE LINJER OG PUNKT Boligbebyggelse/ næring Planens begrensning Formålsgrense SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (PBL 12-5 NR. 2) Veg Byggegrense Gang/sykkelveg Frisiktslinje Annen veggrunn - grøntareal Målelinje/Avstandslinje Parkeringsplasser på grunnen Sikringsonegrense Parkeringsplass/ veg Bestemmelsegrense Eiendomsgrense oppheves HENSYNSSONE (PBL 12-6) Stenging av avkjørsel Sikringsone - Frisikt Avkjørsel BESTEMMELSER (PBL 12-7) Bestemmelsesområde Innkjøring Basiskartet er tegnet med svak gråfarge X Kartopplysninger Kilde for basiskart: FKB Dato for basiskart: 2010 Koordinatsystem: UTM sone 32 / Euref89 Høydegrunnlag: NN 1954 N Ekvidistanse 1 m Kartmålestokk 1: m Nasjonal arealplan-id 1662K AREALPLAN ETTER PBL AV 2008 Område B/F 1, Klæbu sentrum Plantype: Detaljregulering Forslagsstiller: Bygg og eiendomsservice as Klæbu kommune Saksnummer: 11/2670 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøringsdato for planvedtak: Dato for siste revisjon av plankart: Planvedtak: X gangs behandling i formannskapet Høring og offentlig ettersyn fra/til: gangs behandling i formannskapet Kunngjøring av oppstart av planarbeidet: PLANEN ER UTARBEIDET AV: Rambøll Behandlingsorgan Møtesaksnr Kommunestyret 62/13 Formannskapet 75/13 63/13 Klæbu kommune Dato nov Sign GSU GSU GSU

29 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund Arkiv: K55 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Detaljplan for sikringstiltak i Håggåbekken, fase 1 - høring Rådmannens innstilling 1. Klæbu kommune har ingen merknader til detaljplanen for sikringstiltak i Håggåbekken, fase 1, datert Rådmannen gis fullmakt til å fatte vedtak om dispensasjon fra kommuneplanen SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Detaljplan, dat Utdrag av vedlegg til detaljplanen 3. Johan Ludvig Borgen, uttalelse dat Situasjonskart med ledningsnett mm, dat Saksopplysninger NVE har ved brev av oversendt detaljplan for sikring av Håggåbekken, fase 1, på høring. Gjennomføring av fase 1 vil først og fremst bidra til at utbyggingen av Trøbakken kan videreføres. Planlagt tiltak omfatter i denne omgang kun erosjonssikring på en ca. 250 m lang strekning nedover fra gårdsvegen til Borgen. Kostnadene er anslått til 4,2 mill. kr, inkl. mva. Ny bekkebunn vil starte på høyde med underkant kulvert gjennom gårdsvegen. Vegen vil i fase 1 av sikringsarbeidet bli liggende som nå. NVE har bedt kommunen om å innhente uttalelser fra berørte parter. Kommunen har i denne forbindelse bedt eier av eiendommen Borgen, og Klæbu Bondelag, om eventuelle uttalelser. Det foreligger uttalelse fra eier av Borgen, jf. gjennomgang nedenfor. Kommunen er dessuten bedt om å gi opplysninger som kan være av betydning for gjennomføringen av planen, f.eks. om vannforsyning, ledninger, brønner, kabler, kloakkutslipp m.v. Kommunen er videre bedt om å vurdere tiltaket i forhold til plan- og bygningsloven og kommuneplanens arealdel. Dokumentene forutsettes sendt NVE via Fylkesmannen. Sikringsområdet berører dyrka mark, men planen tar ikke høyde for å ta av matjordlaget, og benytte dette senere som vekstlag. NVE s saksbehandler forklarer bakgrunnen for dette slik: Fase-1 omfatter en relativt kort strekning på ca. 250 meter. Denne strekningen skal erosjonssikres, men også være fundament for støttefyllingen opp mot Trøbakken. Som

30 du ser av tverrprofilene for Fase-1 (Fase-2 endelig profil er stiplet) vil Fase-1 bli liggende under Fase-2 for stort sett hele strekningen. Dette innebærer at det har liten eller ingen hensikt å legge vekstlag på steinsikringen i Fase-1. Skal vi ta vare på matjorda må denne kjøres ut av området, noe som medfører ekstra kostnader uten at det oppnås noe. Hvis matjorda blir kjørt nedstrøms Fase-1 må denne igjen flyttes når Fase-2 utføres. Det er for både Fase-1 og Fase-2 tatt høyde for å legge sikringsmassene på eksisterende terreng. Masser til dekklaget er tenkt fra nedplaneringsmassene fra området ved Klæbu kirke. I tillegg kommer tilgang på løsmasser fra en eventuell nedplanering av platået i størrelsesorden fm3 (kote +135,0). Status for ledningsnettet i området framgår av vedlegg 4. Administrasjonen har sett nærmere på dette, og kommet fram til følgende: Eksisterende vannledning kan være berørt av den øverste delen av sikringstiltakets fase 1, og kan komme til å ligge for dypt sett i forhold til ferdig sikringstiltak Det er aktuelt å knytte vannledningen til eksisterende ledning i Brandhaugvegen, ved nr. 5 og 7, og koble ut eksisterende ledning vestover mot Skarpsnovegen dette arbeidet kan utføres av kommunen Flere overvannsledninger kommer fra Hallset-området ned mot Håggåbekken det vil være nødvendig å kutte/tilpasse disse i forbindelse med sikringsarbeidet Videre skal opplyses at jordbruksarealene som berøres av tiltaket eies av Klæbu kommune. Arealene er utleid. I leieavtalen er det tatt forbehold om tilgang til og gjennomføring av sikringsarbeid i området. Gjennomgang av uttalelser Det foreligger uttalelse fra Johan Ludvig Borgen i brev av Her framgår bl.a. følgende: Borgen ber om at bruk av gårdsvegen avklares før oppstart, og stiller spørsmål om vegen vil tåle belastningen, og om støvplage Vegen benyttes daglig som adkomst til Jonettaplassen Gårdsbarnehage AS og Jonettaplassen Borgen og deres brukere Borgen mener topp av kulvert uten toppfylling er over dagens høyde på veg Ved store nedbørmengder samles det opp mye vann ovenfor kulvert Borgen mener at det vil bli samlet opp mer vann, og at vann da vil trenge inn i en nedlagt søppelfylling, og etterlyser ansvar for forurenset avrenning Hovedvannledning til Borgen går fra kum og under bekken ca. 50 meter nedstrøms for kulvert, og ligger ca. 1-1,5 meter under bekken Borgen ønsker snarest et oppklarende møte med befaring sammen med Klæbu Kommune og NVE Kommentar: Møte/befaring er avtalt torsdag for å gjennomgå momentene ovenfor. Rådmannen vil komme med nærmere opplysninger om resultatet av dette under formannskapets behandling, og eventuelt fremme endringer av innstillingen.

31 Foreløpig er det lite sannsynlig at det vil være geotekniske hindringer for bruk av gårdsvegen som adkomst. Rådmannen har forståelse for Borgens betenkeligheter med hensyn til at anleggstrafikk og aktivitet vil medføre ulemper, men mener at dette kan håndteres på en akseptabel måte. Fase 1 er for øvrig ganske begrenset, og sikringsarbeidet må ha høyeste prioritet. Vannføring og dimensjonering er beregnet i planen. Hensynet til vannledningen til Borgen må ivaretas i den videre planlegging og gjennomføringen av sikringsarbeidet, på samme måte som kommunale ledninger i området. Vegen til Borgen må også ivaretas. Avtalen som det er vist til i uttalelsen, forutsetter bl.a. at Klæbu kommune kan benytte vegen til traktor med påkoblet landbruksutstyr i forbindelse med jord- og skogbruksaktivitet på kommunens eiendom. Annen bruk, tungt skogdriftsutstyr, og skader på veg i den forbindelse, skal i følge avtalen dekkes av Klæbu kommune. Samlet vurdering Rådmannen ser det som viktig at sikringsarbeidets fase 1 blir gjennomført snarest mulig, og har ikke merknader til planen. Det tas forbehold om eventuelle nye opplysninger eller vurderinger som kan medføre endring av innstillingen, jf. kommentar til Borgens uttalelse ovenfor. Det er noe uheldig at eksisterende matjord ikke blir tatt vare på og benyttet senere. Fase 1 berører imidlertid et begrenset areal, og det synes komplisert og kostnadskrevende å ta vare på matjorda i dette tilfellet. Det synes enklere å stille et slikt krav i forbindelse med fase 2. Gjennomføring av sikringstiltaket forutsetter at det vedtas dispensasjon fra LNF-formålet i kommuneplanen (landbruks-, natur- og friluftsområde). Siden Fylkesmannen ikke behandler planen før kommunen, mener rådmannen det er riktig å avvente behandling av dispensasjonssaken i denne omgang. Dersom det ikke kommer vesentlige, nye momenter inn i saken, bør rådmannen kunne gis fullmakt til å fatte endelig vedtak. En del viktige opplysninger som kan være av betydning for gjennomføringen, omkring ledningsnett, veg og avtalemessige forhold, framgår av saksutredningen ovenfor. Økonomiske og administrative konsekvenser NVE har forutsatt at de kan dekke 50 % av utgiftene til fase 1. Kommunen har tatt opp utgiftsdekningen med Skanska. Avtale fremmes i egen sak.

32 Tiltak i vassdrag Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Klæbu sentrum kvikkleiresone 1102 Hallset Detaljplan Fase 1 Erosjonssikring Håggåbekken øvre del Plandato: 17. desember 2013 Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 123 Kommune: Klæbu NVE Region Midt-Norge Fylke: Sør-Trøndelag Vestre Rosten 81, 7075 TILLER Inngrepsnr.: Tlf.: Faks:

33 Inngrepsnr: Vassdragsnr: 123 Beskrivelse: Sikringstiltak mot kvikkleireskred ved Klæbu sentrum kvikkleiresone 1102 Saksbehandler: Asbjørn Osnes Adm.enhet: RM Sign. Ansvarlig: Mads Johnsen Adm.enhet: RM Sign. Saksnr: Arkiv: Kommune: Fylke: Klæbu Sør-Trøndelag Sammendrag: Kvikkleiresone 1102 Hallset (sone Klæbu ) omfatter en stor del av Klæbu sentrum. Sonen har faregrad høy, konsekvensklasse meget alvorlig og risikoklasse 5. Innenfor sonen ligger Hallsetheimen, Sletten skole, gårder, bolighus, idrettshall og fylkesvei. Bekkesystemet i kvikkleiresonen renner ut i Nidelva ved Storvollen ca. 670 meter nedstrøms brua til fylkesveg 885 ved Svean. Plan for erosjonssikring (Fase 1): Dette plandokumentet omfatter kun erosjonssikring av øvre del av Håggåbekken og inngår som en del av den totale sikringsplanen. Planlagt sikringsstrekning begynner ved kulverten under gårdsvegen til gården Borgen og ca. 250 meter nedstrøms denne. Volum sikringsmasser er ca vlm 3. Erosjonssikringsplanen har et kostnadsoverslag på kr 4,2 mill (inkl. mva.). Bakgrunnen for Fase 1 er å foreta en rask sikring av erosjon som utløsende faktor for området nord for Håggåbekken, inklusive området for ny utbygging ved Trøbakken. Sikringsplan (Fase 2): Sikringsplan Fase-2 vil omfatte støttefyllinger, oppfyllingsområder og nedplaneringer og sikringstiltak i selve Håggåbekken og Haugdalsbekken. Klæbu kommune skal anlegge nye ledninger for kloakk, overvann, etc. langs Haugdalsbekken og bygge nytt pumpehus på motsatt side av Hestrøvegen. Dette er ikke ferdig prosjektert og er derfor ikke tatt hensyn til i denne sikringsplanen. Kommunens prosjekt og NVE sin sikringsplan må samkjøres både mht. plan og utførelse av sikringsarbeidene. Kostnader forbundet med kommunens prosjekt inngår ikke i kostnadsestimatet for NVEs sikringsplanen. Det må påregnes ekstra kostnader også med utførelsen av selve sikringsarbeidene som følge av samkjøringen. En del av sikringsprofilene (tverrprofilene) i denne planen er utarbeidet i flere alternativ da de ulike alternativ tar hensyn til eksisterende dammer, etc. Det skal foretas en geoteknisk vurdering av dette slik at endelig valg av utforming vil fremgå i en endelig sikringsplan. I endelig plan vil også eventuelle terskler inngå.

34 Vassdragets vernestatus: Vassdraget er ikke vernet. Tiltakets hensikt: Bakgrunnen for Fase-1 er å sikre området i nord for Håggåbekken, Trøbakken, slik at etablering av nye boliger kan gjennomføres. Den vesentligste virkningen av tiltaket er at stabiliteten i sonen blir akseptabel, og videre at den pågående erosjon stanses, og dermed at sannsynligheten for skred med fare for tap av liv og verdier reduseres. Nøkkeldata Plandato: 17. desember 2013 Revidert: Lengde totalt: Fase 1: 250 m Kostnadsoverslag: kr 4,2 mill. (inkl. mva.) Inngrepstype: erosjonssikring Antall parseller: Fase 1 1 Elveside: Venstre, høyre og bunn Sikkerhetsklasse: S3 Stedfesting Fase-1 Punkt Sone UTM - Ø UTM - N Vassdragsnr. Kommunenr. Øvre Håggåbekken Nedre Håggåbekken Tegninger/Vedlegg Oversiktskart, lokalisering av tiltak, sikringsomfang, anleggsveger Faregradskart for Klæbu kommune Kart over samtlige tverrprofiler (Rambøll og NVE) sone 1102 Bilder/Flyfoto Lavvannskart, flomberegning Naturbase, artskart Masseberegninger Prinsippskisse støttefylling Lengdeprofil med sikring, Håggåbekken Tverrprofiler, Håggåbekken øvre del Geotekniske rapporter (nøkkelinformasjon/sammendrag) Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Vedlegg F Vedlegg G Vedlegg H Vedlegg I Vedlegg J Vedlegg K

35 Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.

36 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse 5 1 Innledning Beliggenhet Bakgrunnen for sikringsplan (Fase -1 og Fase -2) Forslag til sikringstiltak: Erosjonssikring av Håggåbekken Fase Generell kommentar: Grunnlagsdata: Generelt om vassdraget Kvikkleiresonen 1102 Hallset ( Klæbu ). Grunnforhold Spesielt om planområdet Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon Naturforhold og arealbruk 12 4 Beskrivelse av sikringstiltaket Omfang av tiltak og virkninger Behov for fjerning av eksisterende vegetasjon: Sikringsprofil Teknisk beskrivelse av erosjonssikring i Håggåbekken Fase Oversikt over erosjonssikringen i Håggåbekken Krav til sikringsmassene Sikringsprinsipp erosjonssikring Fase Adkomst/anleggsveger Anleggsfasen - teknisk utførelse av sikringsarbeidene i Fase Generelt Fyllinger av leire. Værforhold, vannhåndtering og fyllingsprinsipp Værforhold og forholdsregler Vannhåndtering Fylling av leire Drenslag mot terreng 18 7 Naturmangfoldloven. Miljøtilpassing av sikringstiltaket Informasjon om vassdraget NVEs Lavvannskart DNs Naturbase Gint.no, lakseregisteret.no og artsdatabanken.no Miljøtilpassing av bekkeprofilet Virkninger Biologisk mangfold i bekker som skal sikres mot kvikkleireras Håggåbekken i Klæbu kommune Hydrauliske og hydrologiske forhold Gjennomføring 21 5

37 10 Oppfølging og vedlikehold Kostnadsoverslag Vedlegg 23 6

38 1 Innledning 1.1 Beliggenhet Planen Fase-1 omfatter sikringstiltak i kvikkleiresone 1102 Hallset (også omtalt som sone Klæbu) som omfatter en stor del av Klæbu sentrum. Fase-1 omfatter erosjonssikring av øvre del av Håggåbekken. I sonens østlige avgrensning omfatter planen sikring av Håggåbekken fra kulvertutløpet ved vegen til Borgen og nedover bekken i underkant av 300 meter. Bekkesystemet i kvikkleiresonen renner ut i Nidelva ved Storvollen ca. 670 meter nedstrøms brua til fylkesveg 885 ved Svean. Området dekkes av kartblad 1621 IV Trondheim i kartserie M-711 (1:50 000). Se vedlegg A. Kvikkleiresone Hallset (Klæbu) Tiltaksområde Fase 1 Nidelva Figur 1: Lokalisering av tiltaksområdet 1.2 Bakgrunnen for sikringsplan (Fase -1 og Fase -2) Gjennom NVEs program for økt sikkerhet mot leirskred er det kartlagt 10 kvikkleiresoner i Klæbu kommune. Kvikkleiresonen Hallset ( Klæbu ) har faregrad høy, konsekvensklasse meget alvorlig og har risikoklasse 5 og har en størrelse på 0,465 km 2. Innenfor sonen ligger Hallsetheimen, Sletten skole, gårder, bolighus og idrettshall. I tillegg går fylkesveg 885 gjennom sonen. Risikoklassifiseringen av kvikkleiresonene i Klæbu ble i 2005 ferdigstilt av NGI, og resultatene ble lagt frem for Klæbu kommune av NGI og NVE. Se vedlegg B for faregradskart for Klæbu kommune. 7

39 Klæbu kommune ønsket et nært samarbeid med NVE med tanke på hvordan håndtere kvikkleireproblematikken i kommunen. En av sonene som kommunen ønsket å prioritere var kvikkleiresone 1102 Hallset med tanke på planlegging og eventuelle sikringstiltak. På oppdrag fra Klæbu kommune og NVE har Rambøll Norge AS foretatt stabilitetsanalyser for vurdering av faren for større kvikkleireskred i sone 1102 Hallset. Rapportene/notatene omhandler resultater av de utførte analyser og vurderinger av stabilitet og sikringstiltak. Følgende geotekniske rapporter/notater er lagt til grunn for sikringsplan Fase-1: Tekniske notat fra Rambøll datert og e-post av omfatter erosjonssikringen (Fase-1) fra tverrprofil P0 og ned til ca. P200. Rambølls rapport (datert ): Sonens sentrale og nordre del - Håggåbekken i nord fra kryssingen av gårdsvegen til eiendommen Borgen ned til sonens søndre del ca. ved Rambølls profil SD1 - Trøbakken (nord for Håggåbekken) 2 Forslag til sikringstiltak: 2.1 Erosjonssikring av Håggåbekken Fase-1 Denne planen omfatter kun erosjonssikring av øvre del av Håggåbekken og er planlagt å inngå i en mer komplett sikringsplan for kvikkleiresonen som det også jobbes med (Fase-2). Strekningen som planlegges erosjonssikret begynner ved kulverten under gårdsvegen til gården Borgen og ca. 250 meter nedstrøms denne. Erosjonssikringen omfatter sikringsmasser på ca vlm 3. Bakgrunnen for Fase-1 er å foreta en rask sikring av erosjon som utløsende faktor for området nord for Håggåbekken, inklusive området for ny utbygging ved Trøbakken. Tekniske notat fra Rambøll datert og e-post av omfatter hele strekningen som er planlagt erosjonssikret. Topp sikringshøyde er som følger: Tverr profil Venstre side, kote Bunn, kote Høyre side, kote P0 133,5 131,9 133,5 P14 134,0 131,9 134,0 P53 133,0 131,0 134,0 P95 (Rambøll P6) 132,0 130,0 133,0 P ,0 (minimum) 129,3 133,0 P ,0 128,0 130,0 P ,5 127,0 128,5 P295 (Rambøll P5) 127,0 126,0 127,0 8

40 2.2 Generell kommentar: Kantvegetasjonen er en viktig del av det totale miljøet langs et vassdrag. Den fungerer som filter mot forurensning fra arealavrenning, begrenser erosjon, er et viktig leveområde for mange arter, samt et viktig landskapselement. Under anleggsarbeidet vil man i størst mulig grad prøve å beholde den eksisterende vegetasjonen slik at tiltaksområdet får mest mulig artsmangfold. 3 Grunnlagsdata: 3.1 Generelt om vassdraget Det er to hovedbekker i kvikkleiresonen som skal være sikret når Fase-2 er gjennomført; Håggåbekken og Haugdalsbekken. Planen for erosjonssikring Fase-1 omfatter kun øvre del av Håggåbekken. Bilder av området som Håggåbekken renner gjennom framgår i vedlegg D (utdrag fra befaringsrapport datert og flyfoto). I kvikkleiresonens østlige avgrensning omfatter planen eosjonssikring av Håggåbekken over en bekkestrekning på ca. 250 meter fra vegen til gården Borgen og nedstrøms denne. Nordre del av dalen øst for platået med Skarpsnovegen er bred og har litt skog langs bekken på venstre side (sett medstrøms). Ellers er terrenget åpent med preg av beiteland (gress). I søndre del av bekken nedstrøms tidligere anlagte dammer er det skog på begge sider av bekken. Bekkesystemet i kvikkleiresonen renner ut i Nidelva ved Storvollen ca. 670 meter nedstrøms brua til fylkesveg 885 ved Svean. NVEs Lavvannskart gir et nedbørsfelt for Håggåbekken ved øvre dam på ca. 3,1 km 2. Ut fra NVEs avrenningskart for normalperioden har vi følgende: Gjennomsnittlig avløp (spesifikk avrenning) 21,1 l/sekund pr. km 2 (middelvannføring) Gjennomsnittlig avløp 65,4 l/s [0,065 m 3 /s] (middel tilsig) Gjennomsnittlig avløp pr. år = 2,05 mill m 3 pr. år (middel årstilsig) Disse verdiene er gjennomsnittsverdier og sier ikke noe om feltets lav- og flomvannføringer, eller vannføringsvariasjoner gjennom året. Dimensjonerende flom Q max = 4,3 m 3 /s (døgnmiddelverdi 200-årsflom) Med en forventet klimautvikling frem til år 2100 benyttes en faktor på 1,2 (20 % økning) slik at dimensjonerende flom da blir 5,2 m 3 /s (jf. NVE-report 5/2011 Hydrological projections for floods in Norway under a future climate, avsnitt 8.3). Søgnens formel for påregnelig maksimal flom S f maks = 6 m 3 /s (ble brukt for større felt) Flere detaljer om nedbørsfeltet og utregning av dimensjonerende flom, se vedlegg E. 9

41 3.2 Kvikkleiresonen 1102 Hallset ( Klæbu ). Grunnforhold Informasjonen i dette kapittelet er utdrag fra foreløpig rapport Rambøll datert , Rambøll datert og rapport Rambøll datert Rapport ( ): Rapporten dekker den sentrale og nordre del av sonen og sørvestre del opp mot Klæbu kirke vest for fv885 og sør for fv921. Kvikkleiresone 1102 deles av fv885 (Hestrøvegen) i en østre og en vestre del (Rambøll tegning 270 datert vedlegg C) Østre del: Østre del av sone 1102 består av en sentral del med et platå på ca kt , stigende mot nord, med bratte skråningen ned mot Håggåbekken i øst og sør, og noe slakere skråninger mot fylkesvegen i vest. Nordre del av østre del av sonen grenser mot Trøåsen i øst og skråner relativt slakt ned mot fylkesvegen i vest. Høydeforskjellene i skråningene i nordre del ligger stort sett i området ca meter, noe mindre sentralt i området. Under platået sentralt i dette området består grunnen øverst av ca meter lagdelt silt, sand og leire. Leirlagene i denne lagpakken er stedvis kvikke eller sensitive, men lagpakken som sådan vurderes ikke å oppføre seg som et sprøbruddmateriale. Under de lagdelte massene er det mer ren leire, og etter hvert kvikkleire i dybden. Overgangen til kvikkleire ligger omkring kt , og ser ut til å stige slakt mot nord. Ved Håggåbekken i øst og Haugdalsbekken i vest er det stedvis registrert kvikkleire fra ca. 1 3 m dybde under bekkenivå. Videre nordover avtar mektigheten av lagdelte masser i toppen, og det er leire få meter under terreng. På den høyestliggende del av området oppe ved Trøåsen er det stedvis registrert kvikkleire fra ca. 5 m dybde, mens kvikkleira faller av mot vest og ligger mer enn 15 m under terreng ved foten av skråningen i denne del av området. Vestre del: NVEs faresonekart viser at vestre del av kvikkleiresonen dekker området mellom fylkesveg 885 og Haugdalsbekken, og litt videre oppover skråningen mot Klæbu kirke. Grunnundersøkelser indikerer at kvikkleira her har en noe større utbredelse enn det som er angitt på NVEs faresonekart. Terrenget stiger fra fylkesveg 885 og Haugdalsbekken i nord og øst, opp mot kirka. Skråningshøyden er også i dette området i størrelsesorden 25 m. Også i dette området er det et øvre lag av ca m lagdelt silt, sand og leire ved toppen av skråningene, med leire og kvikkleire i dybden. Mektigheten av dette øvre laget avtar nedover mot Haugdalsbekken, og mot nordvest. Leira i dybden er også lagdelt med en god del grovere lag, men omfanget av grove lag avtar vestover. Under platået ved kirka ligger overgangen til kvikkleire omkring kt 105, mens den ved Haugdalsbekken og videre vestover ligger på ca. kt

42 Rapport ( ): Denne rapporten er en komplettering av rapport Rapporten omfatter Flåttådalen (se Rambølls tegning 102 datert vedlegg C). Sonderingene indikerer relativt lagdelte masser med sand, silt og leire i varierende lagtykkelser i de øvre lag (over ca. kt ). Enkelte leirlag er sensitive eller kvikke. Under denne øvre lagpakken er det mer leire, men også denne er for en stor del noe lagdelt. Så vel sonderinger som prøvetaking indikerer at leira i dybden inneholder sensitiv eller kvikk leire av noe større mektighet, Det er påvist kvikkleire i dybden ved prøvetaking i punkt 21 i øst ved Østbyvegen, sentralt i området ved punkt 43 og 48 og i sørvest ved punkt 47, Leira er for det meste middels fast. Boringene lengst vest (45, 46 og 47) skiller seg noe ut fra de øvrige boringer ved at det her ser ut til å være mer ren leire og færre/tynnere grove lag, og at det ei tydelig indikasjon på kvikkleire med noe større mektighet de nederste ca m over antatt fjell. Ved boring 51 lengst sør er det også svært lagdelte masser de øverste m. Dreietrykksonderingen indikerer mulighet for kvikkleire i de dypere partier av denne lagpakken, mellom ca. kt , men dette er ikke bekreftet ved prøvetaking. Generelt ser det ut til at overgangen til mer sammenhengende kvikkleire av en viss mektighet faller av fra relativt liten dybde (ca. kt ) under dalbunnen i øst langs fv885 og Haugdalsbekken i nordøst, til kt sentralt i området. overgang til kvikkleira stiger imidlertid på mot nordvest, hvor også overgangen til antatt fjell stiger på. Rapport ( ): Rapporten dekker søndre del av kvikkleiresonen (se Rambølls tegning 102 av vedlegg C). Avgrensing av kvikkleiresone 1102 Klæbu fremgår av Rambølls tegning 102 i rapporten. Den søndre delen av sonen som er vurdert består av et smalt og ca. 300 meter langt platå begrenset av skråninger både mot øst og vest. Skråningene er omkring 20 meter høye og er antatt dannet ved tidligere ravinedannelse og skredvirksomhet. I dalbunnen på begge sider av terrassen er det bekkeløp, henholdsvis Haugdalsbekken i vest og Håggåbekken i øst. Grunnforholdene består i all hovedsak av vekslende og lagdelt sand, silt og leire i øvre del av terrassen. Fra kt.126 påtreffes leire, kvikk og sensitiv fra ca. kt Kvikkleira stiger både mot øst og vest. Boringer på begge sider av platået viser opptreden av kvikk/sensitiv leire få meter under terreng, tilsvarende ca. kt. 120 langs Håggåbekken, og ca. kt. 115 langs Haugdalsbekken. For mer detaljert bilde av antatt lagdeling vises til tegning i rapporten. 11

43 Spesielt om planområdet Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon NVE har foretatt flere befaringer i området. Det aktuelle området er blitt kartlagt vha. oppmåling av tverr- og lengdeprofiler. Arbeidet er blitt utført av NVE og Klæbu kommune Til oppmåling ble det brukt GPS-utstyr i tillegg til tradisjonelt oppmålingsutstyr Naturforhold og arealbruk Området som erosjonssikringen er planlagt består av litt skog langs Håggåbekken på venstre side. Høyre side av bekken består av åpen grasmark helt opp til platået (se vedlegg D). Området er å regne som utmark og deler har tidligere vært benyttet i forbindelse med dyrepark. Dalføret i den delen som erosjonssikringen er planlagt anlagt er på det bredeste ca. 120 meter (kote 140). Bredden på ca. kote 134 hvor den flate dalbunnen stiger markant opp til platået er ca. 80 meter. 12

44 4 Beskrivelse av sikringstiltaket 4.1 Omfang av tiltak og virkninger De sikringstiltak som skal gjennomføres i kvikkleiresonen 1102 Hallset er basert på geotekniske anbefalinger og beregninger utført av Rambøll AS. Gjennomføringen av sikringstiltakene er delt opp i Fase-1 og Fase-2. Prinsippskissen (figur 3) gjelder for begge utbyggingsfasene. Foreløpig er omfanget av Fase-2 noe usikkert. Det er den mest omfattende sikringen som er tegnet inn i figur 3. Fase 2 Fase 1 Figur 2: Omfang av erosjonssikringen Fase-1 er inntegnet med grå farge. Område i rød farge viser sikring Fase-2 med støttefylling opp mot platået (maks omfang). Sikringsplan Fase-1 for Håggåbekken går ut på erosjonssikring i bunn og sider. Fra eksisterende bekkebunn og ca. 5 meter opp skal sikringsmassene fortrinnsvis bestå av sprengstein. Hvis andre masser (f.eks. leire) benyttes som sikringsmasser må det anlegges drenslag eller drensribber av sand/grus med tykkelse ca. 0,5 meter. Ved bruk av ribber legges disse med bredde 2 meter og med senteravstand 10 meter. Drenslaget/ribbene av sand/grus som skal legges mot dagens terreng vil hindre at det bygges opp et destabiliserende poretrykk i grunnen. Drenslaget/ribbene vil drenere utstrømmende grunnvann. I endelig utformet bekkeprofil skal det legges et tetningslag på ca. 0,8 meter. Det nye bekkeløpet skal legges i formet steinfylling oppå tetningslaget. Over ca. 5 meter (målt fra dagens bekkebunn) kan sikringsmassene også bestå av nedplaneringsmasser benyttes slik at behovet for sprengt stein reduseres tilsvarende. Støttefyllingene tildekkes av et 13

45 vekstlag (overdekning) på ca. 0,2 meter. 4.2 Behov for fjerning av eksisterende vegetasjon: Der hvor eventuelt drensribber skal ligge må all vegetasjon fjernes. På strekningene mellom ribbene er det ikke nødvendig å fjerne all vegetasjon. På disse strekningene må alle stubber som står igjen etter skogryddingen fjernes. Dette gjelder også for de skråningene hvor det ikke er behov for drenslag. 4.3 Sikringsprofil Sikringsprinsippet i figur 3 viser anlagt sikring Fase-1 (erosjonssikring) og Fase-2 (støttefylling maks omfang). Prinsippskisse for ren erosjonssikring Fase-1 vises i figur 4 (se kap. 5.3). Figur 3: Prinsippskisse for total sikring(fase-1 og Fase-2) Drenslag (evt. ribber) tykkelse ca. 0,5 meter fra 5 meter over eksisterende bekkebunn og oppover mot platået. Ribbene graves ned i eksisterende terreng og avsluttes ca. 1,5 meter under topp sikring.. Tetningslag i selve bekkeprofilet ca. 0,8 meter, laget av vekstmasser ca. 0,2 meter. Drenslag/ribber av stein/grus legges med tykkelse ca. 0,5 meter hvis det benyttes andre masser enn sprengstein for sikring med høyde mer enn 3 meter. Ribbene graves ned i eksisterende terreng. Fyllingsmassene legges ut med sprengstein til nivå 5 meter over eksisterende bekkebunn (nivå-1). I nivå høyere enn 5 meter kan sikringsmassene delvis bestå av andre typer masser som f.eks. leire. For sikringshøyde mer enn 3 meter over nivå-1 legges drenering. Dreneringen kan bestå av drenslag eller drensribber av stein/grus med tykkelse ca. 0,5 meter. Andre masser enn stein plasseres ikke i direkte kontakt med drenslaget, men skilles med duk eller overgangslag. Ribbene avsluttes ca. 1,5 meter under topp kotehøyde støttefylling. Over sikringen anlegges er vekstlag med min. tykkelse 0,2 meter. Tetningslag legges med å blande middels gradert sprengstein og grus i forholdet 2:1 eller kun tunnelstein (mye finstoff), tykkelse ca. 0,8 meter. Se vedlegg H for mer detaljert prinsippskisse. 14

46 5 Teknisk beskrivelse av erosjonssikring i Håggåbekken Fase-1 Denne sikringsplanen for Fase-1 omfatter kun erosjonssikring i Håggåbekkens øvre del. Vedlegg A : Kart med lokalisering av tiltaksområdene og omfang av tiltak Vedlegg C : Plassering av samtlige tverrprofiler Vedlegg I : Lengdeprofil med sikringsnivå (kommentar til strekningslengde se kap. 5.1) Vedlegg J : Tverrprofil for erosjonssikring 5.1 Oversikt over erosjonssikringen i Håggåbekken Planen omfatter erosjonssikring av Håggåbekken over en strekning på ca. 250 meter fra gårdsvegen til Borgen og nedover bekken. I masseberegningen brukes lengde 295 meter da selve bekkestrengen ligger langt mot venstre ( innersving ) i sikringsarealet.. Totalt volum av sikringsmasser utgjør her ca vlm 3 inkludert tetningslaget over en strekning på ca. 50 meter som utgjør ca. 740 vlm 3 hvorav grus ca. 250 vlm 3. Tetningslaget legges med tykkelse 0,8 meter. Hvis det antas å gå lang tid mellom utførelse av Fase-1 og Fase-2 kan det være aktuelt å legge et tynnere tetningslag med tykkelse ca. 0,5 meter fra ca. P50 og videre ca. 200 meter nedstrøms. Volum av totalt tetningslag blir da ca vlm 3 hvorav grus utgjør ca. 600 vlm 3. På strekningen for ren erosjonssikring benyttes ikke drenslag bestående av sand/grus ned mot eksisterende terreng. 5.2 Krav til sikringsmassene Det skal leveres velgraderte samfengte sprengte masser med fraksjoner fra 0 mm til maksimal steinstørrelse (d 100 ) under 700 mm og midlere steinstørrelse (d mid ) omkring 200 mm. Godt samfengte masser vil redusere porøsiteten i steinfyllingen slik at vannet i bekkene lettere vil komme til overflaten av den nye bunnen. Drenslaget/ribber skal bestå av middels til grov eller sand/grusig sand med gradienttall Cu (d 60 /d 10 ) ca 5 og maksimal finstoffinnhold på ca 3 % (materiale < 0,072mm). 5.3 Sikringsprinsipp erosjonssikring Fase-1 Sikring Fase-1 vil føre til en gjennomsnittlig bunnheving av bekkene på ca 1 meter med unntak av P150 hvor bunnhevingen skal være ca. 2 meter. Minimum høydeforskjell mellom ny bekkebunn og topp sikring er ca. 2 meter. Sikringsmasser bestående av samfengt sprengt stein kan legges ut direkte på eksisterende terreng. For å sikre vannspeil i det nye bekkeløpet skal et tetningslag på ca. 0,8 meter legges fra profil P0 og ca. 50 meter nedover bekken. Grunnen til at ikke tetningslaget legges i hele erosjonssikringen er at endelig bekkebunn (Fase 2) nedstrøms P53 skal anlegges adskillig høyere enn 15

47 erosjonssikringens tykkelse. Tetningslaget vil nedstrøms P53 ha en bunnkote som ligger høyere enn den midlertidige bekkebunnen i erosjonssikringen. Tetningslaget skal bestå av blandet middels gradert sprengstein og grus i forholdet 2:1 eller kun tunnelstein (mye finstoff). Massene vil ha funksjon som en solid erosjonssikring. I nedstrøms ende av strekningen som skal sikres går ny bekkebunnen over i eksisterende bekkebunn. Lengdeprofil for erosjonssikringen øvre del av Håggåbekken, se vedlegg I. Figur 4: Prinsippskisse for erosjonssikring Fase-1 (profil P14) Tetningslag med tykkelse 0,8 meter på strekning P0 til ca. P50. Stiplet strek viser sikringstiltak Fase-2. (se vedlegg H for mer detaljert prinsippskisse). Sikringsmassene vil først legges i selve bekkeprofilet. Når selve erosjonssikringen er lagt vil oppfyllingsmassene på høyre side legges. Oppfyllingsmassene vil først legges tilnærmet flatt slik at fyllingen kan fungere som fundament for anleggsveg. Det tas sikte på at nytt bekkeprofil får sin endelige utforming fra P0 til P50. Endelig utforming av sikringens venstre side for bekkeløpet får sin endelige utforming i Fase Adkomst/anleggsveger Eksisterende adkomstveg til gården Borgen benyttes for å komme til anleggsområdet. Fra denne anlegges anleggsvegene inn i selve sikringsområdet. Anleggsvegene blir å inngå i sikringsmassene. Anleggsveg 1 anlegges i selve bekkeløpet under utførelse av selve erosjonssikringsarbeidet. Anleggsveg 2 legges slik at sikringsmassene i oppfyllingsområdene på høre side av bekken kan legges ut. Anleggsvegen bygges opp av et 0,3 meter tykt lag av grus/stein på utlagte sikringsmasser av sprengstein. Bredde på anleggsvegen er ca. 5 meter og lengde ca. 300 meter (se kart vedlegg A). Snuplass med bredde ca. 10 meter anlegges etter behov. Massene som brukes i anleggsvegen blir å inngå i den endelige sikringsplanen. 16

48 6 Anleggsfasen - teknisk utførelse av sikringsarbeidene i Fase Generelt I en anleggsfase med transport, graving og fylling må all aktivitet være grundig vurdert/beregnet for å unngå situasjoner som øker rasfaren. Dette gjelder bl.a. adkomstveier/nedkjøringer. Graving må helst unngås, og til nød bare i korte sekvenser etter avtale med fagansvarlig. Fyllinger må ikke være så høye at de i seg selv kan gli ut og dermed utløse et større ras i kvikkleira. Hvis det er nødvendig å skape høydeforskjeller i tverrprofilet må disse ikke være høyere en 1,5 meter uten at fagansvarlig godkjenner dette. Fyllinger må ikke plasseres slik i profilet at de skaper erosjon og dermed øker rasfaren Utleggingen av sikringsmassene vil foregå på tradisjonelt vis. Sikringsmassene anrettes i første omgang som en kjørevei i bekken (anleggsveg 1). Massene legges ut jevnt over hele bunnen av bekken slik at strømningen ikke konsentreres i en del av tverrsnittet og forårsaker økt erosjon under anleggsutførelsen. På strekningen fra P0 til ca. P50 skal et tetningssjikt legges. Når angitt mengde masser er fraktet ut i bekkene, ordnes massene i henhold til tverrprofilene i planen (vedlegg J). På streningen P0 til P15 vil erosjonssikringen ha endelig utforming av selve bekkeløpet. Det er derfor svært viktig at massene komprimeres tilstrekkelig slik at vannet blir rennende oppå steinfyllingen. 6.2 Fyllinger av leire. Værforhold, vannhåndtering og fyllingsprinsipp Beskrivelsen i dette kapittelet gjelder for all håndtering av leirmassene i prosjektet Værforhold og forholdsregler Oppbygging av leirfyllinger/kvalitetsfyllinger er ikke vinterarbeid Utlegging og komprimering av leire kun ved oppholdsvær. Vann og snø må ikke bygges inn i fyllingene Oppbygging av leirfyllinger/kvalitetsfyllinger er ikke vinterarbeid Noe frost (tele) tåles i fyllmassen (må vurderes under anleggsarbeidene) Fyllingsoverflaten må glattvalses når nedbør forventes, og fyllinga må bygges med overflatefall for å sikre god avrenning i anleggsperioden Glattvalsing må utføres ved arbeidsdagens slutt Sterkt oppbløtte lag må skrapes av før nye lag utlegges Vannhåndtering Fyllinger av leire er lettere eroderbare enn naturlige leiravsetninger (omrørte partikler og større hulrom) Uønsket overvann til fylling må avskjæres (grøfter) Permanente grøfter og bekker på leirfylling må erosjonssikres Ferdig leirfylling må snarest gis vegetasjonsdekke 17

49 6.2.3 Fylling av leire Fyllmassen må utlegges lagvis (lagtykkelse m) med komprimering for å oppnå god tetthet Skjærstyrken øker med fyllinga sin tetthet Komprimering nødvendig for å oppnå tetthet Drenslag mot terreng Leirfyllinger med høyde > 3 m må bygges opp med drenerende lag for å sikre at oppbygde poretrykk i fyllmassen dreneres effektivt, slik at egenstabiliteten til fyllinga blir tilfredsstillende Drenslaget skal ha tykkelse på ca 0,5 m (se vedlegg H) Dette gjelder for hele støttefyllinga i Håggåbekken høyere enn 5 meter over eksisterende bekkebunn. 7 Naturmangfoldloven. Miljøtilpassing av sikringstiltaket Naturmangfoldloven er den eneste sentrale loven innen naturforvaltning. Loven regulerer forvaltning av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper og den tar vare på leveområder for prioriterte arter. Lovens formål og grunndel, som omfatter forvaltningsmål, kunnskapskrav og miljøprinsipper, gjelder ved myndighetsbeslutninger etter alle lover som berører naturen. Loven skal ta vare på naturens biologiske landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser, men samtidig også gi grunnlag for menneskers virksomhet. Alle NVEs sikringstiltak skal utformes på en slik måte at tiltakene gjør minst mulig skade på det lokale unike miljøet. Tiltakene skal på best mulig måte ta vare på den eksisterende vegetasjonen og ha en utforming som gjenspeiler den opprinnelige tilstanden best mulig. 7.1 Informasjon om vassdraget NVEs Lavvannskart NVEs Lavvannskart gir et nedbørsfelt for Håggåbekken ved øvre dam på ca. 3,1 km 2 og middelvannføringen (61-90) ligger på 21,1 l/s pr. km 2. Feltet har en årsnedbør på 990 mm fordelt på 429 mm (sommer) og 561 mm (vinter). Nedbørsfeltet strekker seg fra H max 505 moh. ned til til H min 134 moh. og består ac ca. 0,3 % dyrka mark, 11,0 % myr og 82,3 % skog. For total oversikt, se vedlegg E DNs Naturbase Naturbasen viser en forekomst av Nær truet art. Denne registreringen gjelder fiskemåke og forekomsten er angitt nedstrøms området for erosjonssikringsplanen (Fase 1). (Se vedlegg F) Gint.no, lakseregisteret.no og artsdatabanken.no I området og på strekningen som er planlagt å erosjonssikres er det ikke registreringer på noe som det må tas hensyn til (se vedlegg F). 18

50 7.2 Miljøtilpassing av bekkeprofilet Med unntak av øverste del av sikringsstrekningen på ca. 50 meter, vil hele sikringen inngå som en del av total sikringstiltak (Fase-2). Endelig utforming av bekkeprofilet vil foretas under Fase-2. For Fase-1 og Fase-2 gjelder følgende: Kantvegetasjonen er en viktig del av det totale miljøet langs et vassdrag. Den fungerer som filter mot forurensning fra arealavrenning, begrenser erosjon, er et viktig leveområde for mange arter, samt et viktig landskapselement. Anleggsarbeidene dekker store arealer og man vil i størst mulig grad prøve å beholde den eksisterende vegetasjonen langs bekken. Eventuell mellomlagringen av de stedlige vegetasjonsmassene (velegnede deponi) skal gjøres på en slik måte at mest mulig frø og røtter overlever. Disse massene skal brukes til slutt som toppdekke over sikringsmassene slik at tiltaks- området får et artsmangfold som mest mulig hører hjemme på stedet. Figur 5: Prinsippskisse for miljøtilpassing av steinfylling) Eksempel på miljøtilpassing kan være Valsetbekken i Skaun kommune hvor det ble gjennomført miljøtiltak over steinsikringen. Bilde 4: Miljøtilpasset steinfylling. Valsetbekken i Skaun kommune 1 år etter lagt fylling Sikringsmassene (sprengstein) i Håggåbekken skal tildekkes med et ca. 20 cm tykt lag av tilgroingsmasser, som primært skal bestå av løsmasser, vegetasjon, røtter og busker. Tilgroingsmassene vil medvirke til rask revegetering og en reetablering av det biologiske mangfoldet. 19

51 8 Virkninger 8.1 Biologisk mangfold i bekker som skal sikres mot kvikkleireras Som et ledd i programmet for økt sikkerhet mot leirskred, arbeider NVE Region Midt-Norge fortløpende med å sikre kvikkleireutsatte områder. SWECO Grøner AS og NINA ble engasjert i 2007 av NVE for å dokumentere biologisk mangfold i denne type vassdragsnatur, samt vannkvalitet før det gjennomføres sikringstiltak. På dette grunnlaget kan man i forbindelse med sikring av leirbekker kunne tilpasse inngrepet i forhold til verdifull natur. Ved å dokumentere det biologiske mangfoldet og vannkvalitet i bekkene kan man i ettertid se på om tiltaket har hatt noen konsekvens for fagtemaene som er undersøkt. Dette vil gi NVE et bedre grunnlag for å kunne vurdere hvilke konsekvenser sikringstiltak i elver og bekker får for det biologisk mangfoldet. Til sammen ni ravinesystemer ble undersøkt i kommunene Rissa, Leksvik, Klæbu, Melhus og Meråker. To av disse var valgt ut som referansebekker; Langbekken i Melhus og Plassabekken i Rissa. Av de undersøkte bekkene var det mange bekker som utpekte seg som spesielt viktig for biologisk mangfold. Bare Slettabekken, Plassabekken, Sunndalsbekken (bekkesystemene i Litlugla) og Langbekken har områder som ikke er av stor verdi. Resultatet av disse undersøkelsene er presentert i Sweco Grøners rapport datert ; Biologisk mangfold i bekker som skal sikres mot kvikkleireras. I rapporten er det i tabellform vist verdi før tiltak og konsekvens av tiltak for forskjellige miljøtema for de forskjellige bekkene. Miljøtemaene er Flora, vegetasjon og naturtyper, Kryptogamer, Fugl og pattedyr, Bunndyr, Vannkvalitet. I rapporten er alle bekkene i Klæbu som skal sikres i kvikkleiresonen 1100 Litlugla definert som Sunndalsbekken. Kvikkleiresonen Litlugla ligger like vest for Klæbu sentrum. Håggåbekken ligger i kvikkleiresone 1102 Hallset ( Klæbu ) rett øst for Klæbu sentrum og er på mange måter lik Sunndalsbekken som ved grundig kartlagt dokumenterer det biologiske mangfold i denne type vassdragsnatur, og vannkvalitet før det gjennomføres tiltak Håggåbekken i Klæbu kommune Den totale verdivurderingen for Håggåbekken er som følger: Verdi/status: Området som blir berørt i Fase-1 er å betrakte som kulturlandskap. Området har tidligere vært benyttet bl.a. til dyrepark og består i dag stort sett av grasslette og grasbevokst dalside opp mot platået og regnes ikke som et område av spesiell verdi. Som følge av kulvertrøret ved fv885 og uheldig utformede terskler/dammer nedstrøms sikringsområde går det ikke fisk opp vassdraget (se vedlegg D). Konsekvens av tiltaket: Erosjonssikringen Fase-1 vil medføre at noe skog langs venstre side av Håggåbekken må fjernes. På høyre side av bekken vil de grasbevokste områdene bli dekket av sikringsmasser av sprengstein i anleggsperioden da dette kun er første fase i den totale sikringsplanen. Endelig sikring vil omfatte vekstlag på steinmassene slik at grasslettene vil gjenoppstå. Fase-1 inngår i helhet i Fase-2 (støttefyllinger, oppfyllinger, nedplaneringer). Fase-2 vil medføre en del fjerning av skog på begge sider av bekken. Endelig utforming av 20

52 sikringstiltakene vil innbære vekstlag over hele arealet av sikringsmassene av sprengstein. Skogen vil etter vært vokse seg ned til bekken igjen. Kommentarer: For alle fagtema er det viktig at det tas vare på et så bredt belte av vegetasjonen som mulig. Dette er viktigst på den strekningen der det i dag er et bredt belte av kantvegetasjon. Gamle og storvokste trær bør spares. 8.2 Hydrauliske og hydrologiske forhold Det er ikke forventet noen store endringer av de hydrauliske forholdene i Fase-1. Bekkens tverrsnitt blir ikke redusert av tiltaket, slik at avløpskapasiteten blir uendret. For Håggåbekken omfatter Fase-2 hele strekningen ned til fv885 Hestrøvegen med dammer, terskler, kulvertgjennomføringer og støttefyllinger opp mot platået. Eksisterende dammer vil bli bygd opp igjen med terskler så langt som mulig. 9 Gjennomføring Ved oppstart av anlegget skal planlegger og anleggsleder gå gjennom planene med det utførende ledd, slik at en sikrer at resultatet blir i samsvar med planen. Planlegger skal på stedet anvise nedkjørsel og avmerke vegetasjon som skal bevares. I samarbeid med kommunen skal berørte grunneiere varsles og orienteres om oppstart av arbeidene. Det kan bli nødvendig med noen mindre justeringer av planen, for å tilpasse anlegget til evt. endringer frem til anleggsstart. 10 Oppfølging og vedlikehold Erosjonssikringstiltaket inngår i den totale sikringsplanen som vil være gjenstand for oppfølging og vedlikehold. Dette omtales derfor ikke videre her i denne planen som kun omfatter Fase-1. 21

53 11 Kostnadsoverslag Erosjonssikring i Håggåbekken (Fase-1) mot kvikkleireskred i kvikkleiresone 1102 Hallset. B - Kapitalytelser, rigging, drift og nedrigging kr Rigging/nedrigging av byggeplass (15%) kr Drift av byggeplass, administrasjon byggherre kr F - Markrydding, grunnforsterking, graving og fylling kr Markrydding (fjerning skog) RS kr Markrydding/avtaking, lasting løsmasser/matjord Transport løsmasser Mottak/utlegging løsmasser Behandling terrengmasser/påføring tilgroingsmasser G - Berg (sikringsmasser) kr Steinbehov sikringstiltak: vlm 3 (150,- kr/m 3 ) kr Sand/grus (tetning ca.50 m: 250 vlm 3 (100,- kr/m 3 ) kr Anleggsvei: 695 vlm 3 (120,- kr/m 3 ) kr H Rørarbeider/kabler kr Fjerning/oppstøtting av kabler Fjerning/flytting/forlengelse av rør Dreneringer Diverse uforutsett (ca 10 %) kr Sum eks. mva. kr % mva. kr Beregnet kostnad inkl. mva. (avrundet) kr Pris- og lønnsstigning frem til utførelse vil påløpe i tillegg. 22

54 12 Vedlegg Vedlegg A Oversiktskart, lokalisering av tiltak, sikringsomfang, anleggsveger Vedlegg B Faregradskart Klæbu kommune sone 1102 Vedlegg C Kart over samtlige tverrprofiler (Rambøll og NVE) i sone 1102 Vedlegg D Vedlegg E Vedlegg F Vedlegg G Vedlegg H Vedlegg I Vedlegg J Vedlegg K Bilder/flyfoto Lavvannskart, flomberegning Naturbase og artskart Masseberegninger Prinsippskisse støttefylling Lengdeprofil for Håggåbekkens øvre del Tverrprofiler for erosjonssikringen i Håggåbekken Geotekniske rapporter (nøkkelinformasjon/sammendrag) 23

55 VEDLEGG A OVERSIKTSKART KART OMFANG SIKRING KART ANLEGGSVEGER

56 Målestokk = 1:50000

57 Erosjonssikring - omfang Erosjonssikring (grå farge)

58 Anleggsveg - Fase 1 Vegen til gården Borgen anleggsveg

59 VEDLEGG B FAREGRADSKART

60 Kvikkleiresone 1102 Hallset (Klæbu)

61 Kvikkleiresone 1102 Hallset (Klæbu)

62 VEDLEGG C KART OVER TVERRPROFILER RAMBØLL OG NVE

63 Håggåbekken kart over tverrprofiler

64

65

66 VEDLEGG D BILDER OG FLYFOTO

67 Befaring kvikkleiresone 1102 Hallset i Klæbu aos Deltakere: Gunnar Djup (Klæbu kommune), Asbjørn Osnes (NVE) Bilde 40/41/42 tatt fra Skarpsnovegen (ved nr. 19), sett østover Bilde 44 Bilde 46 Dam med terskel Bilde 47/48/49/50, Håggåbekken sett fra østsiden av kvikkleiresonen

68 VEDLEGG G MASSEBEREGNINGER

69

70

71

72

73 VEDLEGG H PRINSIPPSKISSE SIKRINGSTILTAK

74 T e g n e t ju n i P r in s ip p te g n in g fo r m o tfy llin g V e k s tla g N y b e k k e b u n n T e tn in g s la g F y llin g s m a s s e r a v s te in /a n d r e k o m p im e r b a r e m a s s e r D r e n s la g a v g r u s /s te in E k s is te r e n d e te r r e n g V e k s tla g m in. 0,2 m e te r T e t n in g s la g 0,8 m P r in s ip p fo r u tle g g in g a v s ik r in g s m a s s e r : F y llin g s m a s s e r b e s tå e n d e a v k u n s p r e n g s te in k a n le g g e s u t d ir e k te p å e k s is te r e n d e te r r e n g. T e tte f y llm a s s e r, s o m f.e k s. s ilt /le ir e m å le g g e s p å e t d r e n s la g a v s te in /g r u s, o g d a m e d d u k e lle r e t o v e r g a n g s la g m e llo m fy llin g s la g o g d r e n s la g fo r å u n n g å a t fin e r e m a s s e r te tte r d r e n e r in g e n. D e r s o m te tte m a s s e r (s ilt/le ir e ) s k a l fy lle s o p p å fy llin g s la g a v s p r e n g s te in, m å m a s s e n e s e p a r e r e s m e d d u k e lle r e g n e t filte r la g. F ilte r la g e t v u r d e r e s i fh t. a k tu e lt fy llin g s m a te r ia le. F ilte r d u k /e v t. o v e r g a n g s la g L a g ty k k e ls e r : E k s is te r e n d e te r r e n g D r e n s la g a v g r u s /s t e in, t y k k e ls e c a. 0,5 m e t e r D r e n s la g a v s t e in /g r u s le g g e s m e d t y k k e ls e c a. 0,5 m. B e h o v f o r d r e n s la g i b u n n e n ; s e t e k s t b o k s o v e r. F y llin g s m a s s e n e b e s tå r h o v e d s a k e lig a v s p r e n g s te in, m e n k a n o g s å d e lv is b e s tå a v a n d r e ty p e m a s s e r s o m p la s s e r e s ik k e d ir e k te k o n ta k t m e d d r e n s la g e t, m e n a v s k ille s m e d d u k e lle r o v e r g a n s la g. f.e k s. le ir e. A n d r e m a s s e r e n n s t e in T e t n in g s la g le g g e s m e d å b la n d e m id d e ls g r a d e r t s p r e n g s t e in o g g r u s i f o r h o ld e t 2 : 1 e lle r k u n t u n n e ls t e in ( m y e f in s t o f f ), t y k k e ls e c a. 0,8 m. O v e r s ik r in g s m a s s e n e a n le g g e s e t v e k s t la g m e d m in. t y k k e ls e 0,2 m. H R V K o m m u n e M å lt S a k T e g n A O S K læ b u K o n f D a to S ik r in g s tilta k K v ik k le ir e s o n e H a lls e tt T e g n in g : H e n v is n in g : E n d rin g M å le s to k k 1 :2 0 0 F y lk e S ø r-t rø n d e la g N V E E rs ta tn in g fo r: T e g n. n r. V a s s d r.n r : Z E rs ta tte t a v : F o rm a t: A 3

Klæbu kommune v/frode Solbakken Postboks 200 7541 KLÆBU FORSET GRUS. VEDLEGG TIL BYGGESØKNAD.

Klæbu kommune v/frode Solbakken Postboks 200 7541 KLÆBU FORSET GRUS. VEDLEGG TIL BYGGESØKNAD. Klæbu kommune v/frode Solbakken Postboks 200 7541 KLÆBU FORSET GRUS. VEDLEGG TIL BYGGESØKNAD. Byggesøknaden omfatter: Grusuttak på eiendommene 38/2 Forset, 39/1 Grendstad og 38/5 Langmo, totalt ca. 800.000

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 06.02.2014 Tid: 16:00-00:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

AVTALE. Avtalen gis betegnelsen UTBYGGINGSAVTALE GJELLAN/TRØÅSEN. Nedenfor er partene kalt Utbyggeren og Kommunen. ***

AVTALE. Avtalen gis betegnelsen UTBYGGINGSAVTALE GJELLAN/TRØÅSEN. Nedenfor er partene kalt Utbyggeren og Kommunen. *** AVTALE Mellom Trøåsen Utbyggingsselskap AS, ORG. nr 982 319 897 som utbygger og Klæbu Kommune, ORG. nr 958 731 469 i forbindelse med utbygging av byggeområder innenfor reguleringsplan for Gjellan/Trøåsen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU Beregnet til Klæbu kommune. Plan, eiendom og kommunalteknikk. Dokument type Rapport Dato 29. mai 2015 KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU UTREDNING LANDSKAP KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU LANDSKAP Revisjon

Detaljer

AVTALE. Mellom. Flatheim felt B4 AS, ORG. nr som utbygger

AVTALE. Mellom. Flatheim felt B4 AS, ORG. nr som utbygger DoAld 13130 9054 (1' '523-14 3ert 3131e rneøom Pthe (.,11.:g Klaebt, 1,3f/T1Url. V4 200613 AVTALE Mellom Flatheim felt B4 AS, ORG. nr 998 909 252 som utbygger og Klæbu Kommune, ORG. nr 958 731 469 i forbindelse

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015 Detaljregulering for Hallset B 1.1, Trøbakken Kommunestyret Møtedato: 25.06.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 53/15 Kommunestyret 25.06.2015 86/15 Formannskapet 18.06.2015

Detaljer

Sikringstiltak i kvikkleireområder - Klæbu sentrum (sone1102) - Fase 2 Trinn 3 Søknad om dispensasjon fra gjeldende planer

Sikringstiltak i kvikkleireområder - Klæbu sentrum (sone1102) - Fase 2 Trinn 3 Søknad om dispensasjon fra gjeldende planer Sikringstiltak i kvikkleireområder - Klæbu sentrum (sone1102) - Fase 2 Trinn 3 Søknad om dispensasjon fra gjeldende planer Formannskapet Møtedato: 07.12.2017 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr.

Detaljer

Formannskapet Møtedato: 21.08.2014 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 80/14 Formannskapet 21.08.2014 75/14 Formannskapet 03.07.2014

Formannskapet Møtedato: 21.08.2014 Saksbehandler: Geir Magne Sund. 80/14 Formannskapet 21.08.2014 75/14 Formannskapet 03.07.2014 Detaljregulering for Langmo - gnr. 38/5 m.fl. Formannskapet Møtedato: 21.08.2014 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 80/14 Formannskapet 21.08.2014 75/14 Formannskapet 03.07.2014

Detaljer

Odd steinar Bjerkeset ordfører. REGULERINGSENDRING Øra vest SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Odd steinar Bjerkeset ordfører. REGULERINGSENDRING Øra vest SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN E 433100 E 433000 E 432900 E 432800 I medhold av plan- og bygningsloven 12-12, er denne planen med bestemmelser vedtatt av styre i møte 25.05.2014, sak 17/14 Batnfjordsøra... Odd steinar Bjerkeset ordfører

Detaljer

Klæbu kommune Plan, eiendom og kommunalteknikk

Klæbu kommune Plan, eiendom og kommunalteknikk Klæbu kommune Plan, eiendom og kommunalteknikk Multiconsult Postboks 6230 Torgarden 7486 TRONDHEIM Vår ref. Saksbehandler/enhet Deres ref. Dato 18/591-2-L13 GSU/EIEN/KOM 04.09.2018 Tilbakemelding etter

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje Reguleringsplan for oppfyllingsområde, Lettingvollen - gnr 36/4 Kommunestyret Møtedato: 25.04.2013 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 28/13 Kommunestyret 25.04.2013 31/13 Formannskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

TEGNFORKLARING. Aure Sjøhus DETALJREGULERING SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (forts.)

TEGNFORKLARING. Aure Sjøhus DETALJREGULERING SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. BRUK OG VERN AV SJØ OG VASSDRAG (forts.) E 484700 E 484600 E 484500 E 484400 E 484300 E 484200 N 7024600 N 7024600 N 7024500 N 7024500 TEGNFORKLARING PBL 12 REGULERINGSFORMÅL BEBYGGELSE OG ANLEGG (PBL 12-6, nr.1) Fritidsbebyggelse (1120) SAMFERDSELSANLEGG

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. 74/15 Kommunestyret /15 Formannskapet

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. 74/15 Kommunestyret /15 Formannskapet Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 Kommunestyret Møtedato: 22.10.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 74/15 Kommunestyret 22.10.2015 116/15 Formannskapet 15.10.2015

Detaljer

Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan

Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Klæbu kommune Kommunedelplan for Vassfjellet Tanem-Tulluan Planbestemmelser og retningslinjer Formannskapets forslag 10.03.2016 Planbestemmelser og retningslinjer Nedenfor følger bestemmelser og retningslinjer

Detaljer

Rv. 4 Hadeland. Parsell: Nytt Amundrudkryss Gran kommune

Rv. 4 Hadeland. Parsell: Nytt Amundrudkryss Gran kommune Forslag til detaljregulering Forslag til planbestemmelser Rv. 4 Hadeland Parsell: Nytt Amundrudkryss Gran kommune Region øst Prosjekt Vestoppland 6.6.217 OFFENTLIG ETTERSYN AV FORSLAG TIL DETALJREGULERING

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 04.12.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund

Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund Detaljregulering for Flatheim - felt B4 Kommunestyret Møtedato: 20.06.2013 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 43/13 Kommunestyret 20.06.2013 50/13 Formannskapet 06.06.2013 Kommunestyrets

Detaljer

TEGNFORKLARING REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING REGULERINGSPLAN ETTER PBL AV 2008 SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN N 6983000 E 436000 E 436100 E 436200 E 436300 N 6982900 N 6982900 N 6982800 N 6982800 N 6982700 N 6982700 I medhold av plan- og bygningsloven 12-12, er denne planen med bestemmelser vedtatt av Gjemnes

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE MELLOM. Aasheim Bygg og Eiendomsprosjekt AS, eier av gnr/bnr 93/22 (betegnet utbygger) Org nr. 998 700 752

UTBYGGINGSAVTALE MELLOM. Aasheim Bygg og Eiendomsprosjekt AS, eier av gnr/bnr 93/22 (betegnet utbygger) Org nr. 998 700 752 UTBYGGINGSAVTALE Utkast revidert 27.5.2013/Nannestad kommune/rs MELLOM Aasheim Bygg og Eiendomsprosjekt AS, eier av gnr/bnr 93/22 (betegnet utbygger) Org nr. 998 700 752 OG Nannestad kommune (betegnet

Detaljer

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009. Mellom. Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen)

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009. Mellom. Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen) Forslag til U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009 Mellom Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen) og Lars Sundt Jensen, pers nr (Utbygger) knyttet til

Detaljer

TEIKNFORKLARING JENDEM - PEHJELLEN MASSEUTTAK DETALJREGULERING FOR REGULERINGSFØREMÅL. Steinbrot og masseuttak

TEIKNFORKLARING JENDEM - PEHJELLEN MASSEUTTAK DETALJREGULERING FOR REGULERINGSFØREMÅL. Steinbrot og masseuttak Y 398000 Y 398200 TEIKNFORKLARING Y 398400 Y 398600 REGULERINGSFØREMÅL BYGNINGAR OG ANLEGG LINJESYMBOL X 6965000 SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR GRØNTSTRUKTUR Steinbrot og masseuttak Køyreveg

Detaljer

Reguleringsbestemmelser for Næringsområde Tulluan

Reguleringsbestemmelser for Næringsområde Tulluan Reguleringsbestemmelser for Næringsområde Tulluan Forslag datert: 26.05.2008 Siste revisjon av bestemmelsene: 26.03.2009 Kommunestyrets vedtak: 26.03.2009 Planident: K2003007 Arkivsak-dok.: 03/262-62 Arkivkode:

Detaljer

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. 39/15 Formannskapet

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. 39/15 Formannskapet Detaljregulering for Furuhaugen - gnr 37/1,2,3 Formannskapet Møtedato: 26.03.2015 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 39/15 Formannskapet 26.03.2015 Formannskapets vedtak Formannskapet

Detaljer

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak...

Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR 4-047 DETALJPLAN FOR HEGRENESET Dato: 13.03.14 Vedtatt av Stjørdal kommunestyre i møte den,..., sak... 1 AVGRENSNING Det regulerte området er vist med reguleringsgrense på

Detaljer

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling

Særutskrift. Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Engerdal kommune Saksmappe: 2014/472-3738/2015 Saksbehandler: Markus Pettersen Særutskrift Reguleringsplan for Ulvåmoen massetak - 2. gangs behandling / sluttbehandling Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Stiklestad Eiendom AS Skoleparken 3 7600 LEVANGER Teknisk drift, Verdal kommune Deres ref: Vår ref: TSMO 2014/6063 Dato: 25.08.2014 Forslag

Detaljer

Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus. Bestemmelser DETALJREGULERINGSPLAN. PlanID : Kommune: Fredrikstad

Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus. Bestemmelser DETALJREGULERINGSPLAN. PlanID : Kommune: Fredrikstad DETALJREGULERINGSPLAN Bestemmelser Prosjekt: Fv. 455 gang- og sykkelveg Buskogen - Alshus PlanID : 01061056 Kommune: Fredrikstad Region øst Moss kontorsted 27. mai 2013 Dato for siste revisjon : Dato for

Detaljer

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5:

1-2 Reguleringsformål Området reguleres til følgende formål, jfr. Plan- og bygningsloven (PBL) 12-5: LIER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER FOR rv. 23 Dagslett Linnes, Tverrslag (Detaljregulering) Dato: 13.12.2015 1. FORMÅLET MED PLANEN 1-1 Planens formål Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan-

Detaljer

TEGNFORKLARING Plandata. ME REGULERINGSPLAN Nordlia skytebane i Torvikdalen SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING Plandata. ME REGULERINGSPLAN Nordlia skytebane i Torvikdalen SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN E 442900 E 442800 E 442700 E 442600 E 442500 E 442400 E 442300 E 442200 N 6979200 N 6979200 N 6979100 N 6979100 N 6979000 N 6979000 N 6978900 N 6978900 N 6978800 N 6978800 N 6978700 N 6978700 N 6978600

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/571 Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2

Saksprotokoll. Arkivsak: 15/571 Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2 Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 06.06.2019 Sak: 49/19 Arkivsak: 15/571 Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering for Øvre Forset Deponi, gnr 38/2 Behandling: Medlem Jarle Martin Gundersen

Detaljer

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Side 1 av 5 BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR Rv. 4 Sandvoll-Amundrud Reguleringsbestemmelsene sist revidert: 18.3.2019 Tilhørende plankart sist revidert: 18.3.2019 Godkjent av kommunestyret:

Detaljer

Innfartsparkering ved nytt Elvestadkryss,

Innfartsparkering ved nytt Elvestadkryss, FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN Planhefte Innfartsparkering ved nytt Elvestadkryss, E18 Rambøll AS Hobøl kommune Region øst Prosjektavdeling øst, E18 Ørje - Vinterbro Dato: 12. september 2016 FORORD Statens

Detaljer

TEGNFORKLARING. Vollan boligfelt. Felles for reguleringsplan PBL 1985 og 2008 REGULERINGSENDRING SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Vollan boligfelt. Felles for reguleringsplan PBL 1985 og 2008 REGULERINGSENDRING SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 397900 Y 397800 Y 397700 Y 397600 TEGNFORKLARING Sikringsonegrense Boligbebyggelse Lekeplass Kjøreveg Gang/sykkelveg Annen veggrunn - tekniske anlegg Tekniske bygg/konstruksjoner Vegetasjonsskjerm X

Detaljer

Detaljregulering for busslommer på Øvre Eikrem, plannr

Detaljregulering for busslommer på Øvre Eikrem, plannr Molde kommune Rådmannen Arkiv: 201319 Saksmappe: 2017/117-37 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 29.08.2017 Saksframlegg Detaljregulering for busslommer på Øvre Eikrem, plannr 201319 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Rv. 4 Hadeland. Sandvold - Amundrud Gran kommune

Rv. 4 Hadeland. Sandvold - Amundrud Gran kommune FORSLAG TIL DETALJREGULERING Plankart og bestemmelser Rv. 4 Hadeland Sandvold Amundrud Gran kommune TEKNISKE DATA Fra profil: 0 3780 Dimensjoneringsklasse: UH5 Fartsgrense: 80 km/t Trafikkgrunnlag (ÅDT):

Detaljer

TEGNFORKLARING. Høgberget hyttefelt

TEGNFORKLARING. Høgberget hyttefelt E 447900 E 447800 E 447700 E 447600 N 6974000 N 6974000 I medhold av plan- og bygningsloven 12-12, er denne planen med bestemmelser vedtatt av Gjemnes kommunestyre i møte 27.05.2014, sak 18/14. Batnfjordsøra...

Detaljer

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. 110/14 Formannskapet

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Geir Magne Sund. 110/14 Formannskapet Detaljregulering for boligfelt, Holten - del av gnr 12/2 m.fl. Formannskapet Møtedato: 30.10.2014 Saksbehandler: Geir Magne Sund Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 110/14 Formannskapet 30.10.2014 Formannskapets

Detaljer

TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL2008 12-5 NR.1) Boligbebyggelse Lekeplass

TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL2008 12-5 NR.1) Boligbebyggelse Lekeplass E 431400 E 431300 E 431200 E 431100 TEGNFORKLARING Plandata Reguleringsplan-Bebyggelse og anlegg (PBL2008 12-5 NR.1) Boligbebyggelse Lekeplass Reguleringsplan-Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

Detaljer

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering BESTEMMELSER Dato: 30.06.2014 Revidert: Vedtatt: 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSING 1.1 PLANTYPE Planen er en detaljregulering etter Plan- og bygningslovens 12-3. 1.2 FORMÅL Detaljreguleringen skal

Detaljer

Oppegård kommune ("OK") Organisasjonsnr.: Postboks 510, 1411 Kolbotn representert ved: Rådmannen

Oppegård kommune (OK) Organisasjonsnr.: Postboks 510, 1411 Kolbotn representert ved: Rådmannen UTBYGGINGSAVTALE mellom Greverud Bolig AS ("Utbygger") Organisasjonsnr.: 917 779 708 Adresse: Karenslyst allè 9A, 0278 Oslo representert ved: Morten O. Kildahl datert: 16.08.2018 og om Oppegård kommune

Detaljer

INFRASTRUKTUR - STORSVINGEN VEST

INFRASTRUKTUR - STORSVINGEN VEST UTBYGGINGSAVTALE MELLOM MERIDIAN EIENDOMSUTVIKLING AS, SOM UTBYGGER OG HAMMERFEST KOMMUNE OM INFRASTRUKTUR - STORSVINGEN VEST Nedenfor er partene kalt: Meridian Eiendomsutvikling AS - Utbygger Hammerfest

Detaljer

Skaland massetak i Vefsn kommune

Skaland massetak i Vefsn kommune Konsesjonsområde Skaland massetak i Vefsn kommune 3666 Skaland massetak!. 58 DAA ± 1:2 000 0 0,125 0,25 0,5 Kilometers Kart produsert ved DMF 20.1.2017 Tegnforklaring KonsesjonsBase Eiendomsgrense Hjelpelinje

Detaljer

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm VERRAN KOMMUNE Planidentitet: 2014003 Arkivsak: 2013/1029 Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm Planforslaget er datert: : 11.12.2014 Dato for siste revisjon

Detaljer

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje. 91/16 Formannskapet

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje. 91/16 Formannskapet Høring - Reguleringsplan for Forset Steinbrudd, Gbnr 38/2 Formannskapet Møtedato: 22.09.2016 Saksbehandler: Tove Kummeneje Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 91/16 Formannskapet 22.09.2016 Formannskapets vedtak

Detaljer

Odd steinar Bjerkeset ordfører. TEGNFORKLARING Plandata. DETALJREGULERING ETTER PBL AV 2008 Asplia hyttefelt

Odd steinar Bjerkeset ordfører. TEGNFORKLARING Plandata. DETALJREGULERING ETTER PBL AV 2008 Asplia hyttefelt E 442800 E 442700 E 442600 E 442500 E 442400 E 442300 N 6971100 N 6971100 I medhold av plan- og bygningsloven 12-12, er denne planen med bestemmelser vedtatt av Gjemnes kommunestyre i møte 13.10.2014,

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE for område nord for Nyeveien 72

UTBYGGINGSAVTALE for område nord for Nyeveien 72 1 UTBYGGINGSAVTALE for område nord for Nyeveien 72 1.0 FORMÅL OG PARTER 1.1 Partene Mellom Eger Bygg AS, org. nr. 985421714, heretter kalt Utbygger, og Eigersund kommune er det inngått følgende avtale

Detaljer

DETALJREGULERING Neverlivatnet hyttefelt Nesset kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Nesset kommune

DETALJREGULERING Neverlivatnet hyttefelt Nesset kommune SAKSBEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN. Nesset kommune E 453100 E 453000 E 452900 E 452800 E 452700 E 452600 E 452500 E 452400 E 452300 E 452200 E 452100 N 6966500 N 6966500 N 6966400 N 6966400 N 6966300 N 6966300 N 6966200 N 6966200 N 6966100 N 6966100 N

Detaljer

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER

DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJPLAN FOR LANGMO GNR. 38 OG BNR. 5 m.fl. REGULERINGSBESTEMMELSER Dato for 1. gangs behandling i formannskapet : 21.08.2014 Dato for siste revisjon av bestemmelsene : 02.02.2017 Dato for 2. gangs behandling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: rådgiver Arkiv: GNR 46/32 Arkivsaksnr.: 15/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: rådgiver Arkiv: GNR 46/32 Arkivsaksnr.: 15/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: rådgiver Arkiv: GNR 46/32 Arkivsaksnr.: 15/2607-61 KLAGE PÅ RAMMETILLATELSE FOR TILTAK, FRITIDSBOLIGER, GITT I VEDTAK 35/17 DEN 31.01.17 Ferdigbehandles i: Formannskapet Saksdokumenter:

Detaljer

Bestemmelser og retningslinjer. Detaljregulering for Øvre Klokkerhaugen steinbrudd. Plan.ID

Bestemmelser og retningslinjer. Detaljregulering for Øvre Klokkerhaugen steinbrudd. Plan.ID og retningslinjer Detaljregulering for Øvre Klokkerhaugen steinbrudd Plan.ID 20022018001 0-2 Planens navn Detaljregulering for Øvre klokkerhaugen steinbrudd Vardø kommune Arkivsak 17/01230 Plan.id 20022018001

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Vedlegg i saken: Utbyggingsavtale Vedlegg 1 kart som viser område som inngår i utbyggingsavtalen Opsjonsavtale Blåfjell boligfelt

SAKSFRAMLEGG. Vedlegg i saken: Utbyggingsavtale Vedlegg 1 kart som viser område som inngår i utbyggingsavtalen Opsjonsavtale Blåfjell boligfelt SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Holdal Arkiv: L80 Arkivsaksnr.: 16/1826 Godkjenning av utbyggingsavtale for Blåfjell boligfelt, Ørnes Rådmannens innstilling: 1. Det er fremforhandlet en utbyggingsavtale

Detaljer

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Statens vegvesen Modum kommune Postboks 38 3371 VIKERSUND Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Region sør Arne Gunnar Sem - 32214457 2014/023341-004 2014/1501

Detaljer

Grønnbakken grustak i Harstad kommune

Grønnbakken grustak i Harstad kommune Konsesjonsområde Grønnbakken grustak i Harstad kommune 124 DAA Kart produsert ved DMF 10.03.2017 Tegnforklaring ± 1:3 000 KonsesjonsBase 0 0,125 0,25 0,5 Kilometers GeocacheBasis Kartverket, Geovekst,

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 83/41 Arkivsaksnr: 2014/1859-17 Saksbehandler: Anniken Hastadklev Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite plan 83/41 - Sjøgata 3, 7503 Stjørdal - dispensasjon fra reguleringsplan

Detaljer

Klæbu kommune. Reguleringsbestemmelser for plan K , Forset Øvre steinbrudd

Klæbu kommune. Reguleringsbestemmelser for plan K , Forset Øvre steinbrudd Klæbu kommune Reguleringsbestemmelser for plan K2014007, Forset Øvre steinbrudd Reguleringsbestemmelsene er datert: 28.01.2017 1. gangs behandling i formannskapet: 22.09.2016 2. gangs behandling i formannskapet:

Detaljer

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass.

Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. Fosnes kommune Plan og utvikling Forslag til reguleringsplan for Jøa skole, museum og idrettsplass. I medhold av plan- og bygningslovens 12-10 og 12-11 vedtok Fosnes formannskap 25.06.14 å legge forslag

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID: 201501 Planen er datert: 11.06.2015 Dato for siste revisjon av plankartet: 02.03.2016 Dato

Detaljer

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon

Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:

Detaljer

PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI

PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI STANGE KOMMUNE PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI Dato: 30.01.2013 Sist revidert: 04.09.2013 Plankart er datert: 30.01.2013 Plankart sist revidert: 30.01.2013 Planen opphever

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSETH GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSETH GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FORSETH GRUSTAK Del av eiendommen gnr. 38/2 i Klæbu kommune Plandato: 11.10.99. Dato for siste revisjon av planen: 16.06.05. Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009. Mellom. Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen)

U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009. Mellom. Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen) Forslag til U T B Y G G I N G S A V T A L E ****************************** Revidert 19.11.2009 Mellom Rygge kommune, org.nr. 959 272 492 (Kommunen) og Sissel Edvardsen, pers nr (Grunneier) Øivind Terje

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: GNR 131/15 Lnr.: 7159/18 Arkivsaksnr.: 18/ MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR "BYPARKEN" I FOLLEBU - VEDTAK

Saksframlegg. Ark.: GNR 131/15 Lnr.: 7159/18 Arkivsaksnr.: 18/ MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR BYPARKEN I FOLLEBU - VEDTAK Saksframlegg Ark.: GNR 131/15 Lnr.: 7159/18 Arkivsaksnr.: 18/127-10 Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLAN FOR "BYPARKEN" I FOLLEBU - VEDTAK Vedlegg: 1. Plankart, datert

Detaljer

PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI.... Nils A Røhne Ordfører

PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI.... Nils A Røhne Ordfører STANGE KOMMUNE PLAN NR 276 REGULERINGSBESTEMMELSER FOR FV. 228, STRANDLYKKJA MJØSLI Dato: 30.01.2013 Plankart er datert: 30.01.2013 Planen opphever del av/plan nr Sist revidert: Plankart sist revidert:

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG VÅGAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR KRETA, KABELVÅG PLAN NR. 210 Dato: 29.05.13 Dato for siste revisjon (Vågan kommune): 03.02.14/27.08.14 Dato for kommunestyrets vedtak:

Detaljer

Åsen gård, forslag til reguleringsplan REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer:

Åsen gård, forslag til reguleringsplan REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: Åsen gård, forslag til reguleringsplan REGULERINGSBESTEMMELSER Kommunens arkivsaksnummer: Planforslag er datert: 09.01.2010 Dato for siste revisjon av plankartet: 16.03.2010 Dato for siste revisjon av

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE. 2.2. Kommunen har ikke ansvar utover det som fremgår av denne avtalen.

UTBYGGINGSAVTALE. 2.2. Kommunen har ikke ansvar utover det som fremgår av denne avtalen. UTBYGGINGSAVTALE 1. PARTER Mellom Lyngdal handelspark AS (senere kalt utbygger) NO 995 671 115 MVA og Lyngdal kommune (senere kalt kommunen) NO 946 485 764 MVA er det inngått følgende avtale vedrørende

Detaljer

PLANBESTEMMELSER. Planens navn Reguleringsplan for oppfylling og nydyrking Nidarheim, gnr 2/11

PLANBESTEMMELSER. Planens navn Reguleringsplan for oppfylling og nydyrking Nidarheim, gnr 2/11 DETALJPLAN, PLANBESTEMMELSER PLANBESTEMMELSER Planens navn Reguleringsplan for oppfylling og nydyrking Nidarheim, gnr 2/11 Arkivsak 11/1871 Planid 2010008 Forslag ved: Offentlig ettersyn, høring: 27.05.-11.08.2014

Detaljer

U t b y g g i n g s a v t a l e

U t b y g g i n g s a v t a l e U t b y g g i n g s a v t a l e Nordre Vågnes reguleringsplan 1667 Utbygger: Nordre Vågnes utbygging AS mellom Tromsø kommune (TK) og Magne Mortensen (Utbygger) I Avtalens formål Formålet med avtalen er

Detaljer

Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 12/429

Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL Arkivsaksnr.: 12/429 Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL 201206 Arkivsaksnr.: 12/429 201206 TINGBERG VEST II 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Reguleringsplankart for Tingberg Vest II, datert 03.04.2013 2. Reguleringsbestemmelser

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Klæbu kommune MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Klæbu kommune - kommunestyresalen Møtedato: 26.01.2012 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Åsnes grense - Elverum grense PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Våler kommune

Planbestemmelser REGULERINGSPLAN. Rv. 2 Åsnes grense - Elverum grense PlanID: Vedlikeholdsprosjekt Våler kommune REGULERINGSPLAN Planbestemmelser Rv. 2 Åsnes grense - Elverum grense PlanID: 2016002 Vedlikeholdsprosjekt Våler kommune Region øst Hamar kontorsted Januar 2018 Høringsutkast VÅLER KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

TEGNFORKLARING. Forseth grustak, gnr 38/2 REGULERINGSPLAN SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Y 572750 Y 572500 Y 572250 Y 572000 Y 571750 Y 571500 Y 571250 Y 571000 X 7020250 X 7020000 X 7019750 X 7019500 TEGNFORKLARING PBL 25 REGULERINGSFORMÅL SPESIALOMRÅDER(PBL 25 1.ledd nr.6) Buffersone Frisiktsone

Detaljer

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION, MELLOMBYGG TIL HØYBLOKK Arkivopplysninger: PlanID: 071200 Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkivsak: 11/1450 Plankart Datert: 25.9.2013 Sist revidert:

Detaljer

Reguleringsbestemmelser E134 Damåsen-Saggrenda, parsell Øvre Eiker kommune 15.01.2012 1 PLANTYPE, PLANENS FORMÅL OG AVGRENSNING Reguleringsplanen er en detaljregulering etter Plan- og bygningsloven 12-3.

Detaljer

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten

Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Innherred samkommune Plan-, byggesak-, oppmåling- og miljøenheten Kathrines Minde AS, Okkenhaugsvegen 2, 7600 Levanger Kommunalteknikk v/magne Farstad Deres ref: Vår ref: INOB 2009/7960 Dato: 21.05.2010

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015 Side 1 av 6 sider Meråker kommune Arkiv: 2014001 Arkivsaksnr: 2014/1018-15 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 16/15 23.02.2015 Kommunestyret 16/15 23.02.2015

Detaljer

Råbakken grusuttak i Overhalla kommune

Råbakken grusuttak i Overhalla kommune Konsesjonsområde 7152000,000000 7152500,000000 Råbakken grusuttak i Overhalla kommune Under behandling 328 DAA Tegnforklaring 7151500,000000 Konsesjonsområder Under behandling ± GeocacheBasis 0 0,25 0,5

Detaljer

Reguleringsplan for Kaurstad grustak, planid andre gangs behandling

Reguleringsplan for Kaurstad grustak, planid andre gangs behandling RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 11/252-19/1214 FA-L12 Vår saksbehandler: Wenche Hagestuen Dale tlf. 61 28 30 96 Reguleringsplan for Kaurstad grustak, planid 0520201105 - andre gangs behandling Utvalg Utv.saksnr.

Detaljer

Finansiering av stabiliserende sikringstiltak i Skage sentrum

Finansiering av stabiliserende sikringstiltak i Skage sentrum Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2013/403-4 Saksbehandler: Åse Ferstad Saksframlegg Finansiering av stabiliserende sikringstiltak i Skage sentrum Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER DETALJREGULERING FOR LIŠMMAJOHKA MASSETAK

BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER DETALJREGULERING FOR LIŠMMAJOHKA MASSETAK BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER DETALJREGULERING FOR LIŠMMAJOHKA MASSETAK 0-2 Planens navn Detaljregulering for Lišmmajohka Massetak Tana Kommune Arkivsak Planid 20252010008 Vedtatt Arbeidsutkast, datert

Detaljer

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan - Tømte, Inderøy kommune

PlanID Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan - Tømte, Inderøy kommune REGULERINGSBESTEMMELSER PlanID 2017004 Detaljregulering av gang- og sykkelveg fv. 755, Kvistadbakkan - Tømte, Inderøy kommune Planforslaget er datert: 03.12.2018 Dato for siste revisjon: Dato for vedtak

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER

REGULERINGSBESTEMMELSER DETALJREGULERINGSPLAN FOR KORTUNGEN MASSETAK I GRAN KOMMUNE REGULERINGSBESTEMMELSER Plan ID: E-248 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Bestemmelsene er datert: 13.09.2016 Sist revidert / endret: 05.04.17

Detaljer

MANDAL KOMMUNE UTBYGGINGSAVTALE FOR N3 JÅBEKK

MANDAL KOMMUNE UTBYGGINGSAVTALE FOR N3 JÅBEKK MANDAL KOMMUNE UTBYGGINGSAVTALE FOR N3 JÅBEKK 1. PARTER Mellom TT Eiendom AS (senere kalt utbygger) org. 981 932 625 og Mandal kommune (senere kalt kommunen) org. 964 968 519 er det inngått følgende avtale:

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE for Farriseidet forretningsbygg

UTBYGGINGSAVTALE for Farriseidet forretningsbygg UTBYGGINGSAVTALE for Farriseidet forretningsbygg Mellom Larvik Kommune v/ Kommunalteknikk, nedenfor kalt «kommunen» og Farriseidet Eiendom AS org nr 969 026 066, nedenfor kalt «utbygger», er det inngått

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 191/ Averøy kommunestyre 117/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 191/ Averøy kommunestyre 117/ Averøy kommune Arkiv: L12 Arkivsaksnr: 2008/1547-42 Saksbehandler: Rune Kvannli Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Averøy formannskap 191/2012 17.12.2012 Averøy kommunestyre 117/2012 17.12.2012 Egengodkjenning,

Detaljer

MØTEINNKALLING Formannskapet

MØTEINNKALLING Formannskapet Klæbu kommune MØTEINNKALLING Formannskapet Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 12.11.2015 Tid: 14:45 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

Saksframlegg. Forespørsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Åsafjellet gnr. 28 bnr. 208, 630

Saksframlegg. Forespørsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Åsafjellet gnr. 28 bnr. 208, 630 Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2013/2954-18258/2014 Saksbehandler: Daniel Holm Dato: 29.05.2014 Saksframlegg Forespørsel om oppstart av reguleringsplanarbeid Åsafjellet gnr. 28 bnr. 208, 630 Utv.saksnr

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for plansaker / Kommunestyret

SAKSFREMLEGG. Saksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for plansaker / Kommunestyret SAKSFREMLEGG FORUTSIGBARHETSVEDTAK OM BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER Arkiv: L80 Arkivsaksnr.: 18/42 Saksbehandler: Øystein Engan Saksnr. Utvalg Møtedato 5/18 Utvalg for plansaker 08.02.2018 / Kommunestyret

Detaljer

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE

GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE GÁVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2014/1989-1 Arkiv: L12 Saksbehandler: Gunn Andersen Dato: 07.07.2014 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 58/14 Kåfjord Formannskap 03.07.2014 Reguleringsplan

Detaljer

REGULERINGSPLAN FOR TINGBERG VEST II

REGULERINGSPLAN FOR TINGBERG VEST II REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR TINGBERG VEST II Plan ID: 201206 Arkivsak: Arkivkode: Saksbehandler: Bestemmelsene er datert: 2013-04-02 Sist revidert / endret: Plankart er datert: 2013-01-04

Detaljer

PlanID DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG - FV UTHAUGSVEIEN

PlanID DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG - FV UTHAUGSVEIEN 7986/2015 Ørland kommune PlanID 1621 2013 04 DETALJREGULERING FOR GANG- OG SYKKELVEG - FV 245 - UTHAUGSVEIEN REGULERINGSBESTEMMELSER Planforslag er datert: Dato for siste revisjon av plankartet: Dato for

Detaljer

TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE

TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE TRØGSTAD KOMMUNE EIDSBERG KOMMUNE Arkivsak: 14/970 Arkivkode: Planid 012220140004 Dato siste revisjon: 26.01.17 Sakstittel: Områdereguleringsplan for Mona Vest OMRÅDEREGULERING FOR MONA VEST REGULERINGSBESTEMMELSER

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE. for. Hotellet på gnr. 15, bnr. 2193, 2216 og mellom. Sortland kommune (SK) Postboks Sortland org. nr MVA

UTBYGGINGSAVTALE. for. Hotellet på gnr. 15, bnr. 2193, 2216 og mellom. Sortland kommune (SK) Postboks Sortland org. nr MVA UTBYGGINGSAVTALE for Hotellet på gnr. 15, bnr. 2193, 2216 og 2288 mellom Sortland kommune (SK) Postboks 117 8401 Sortland org. nr 847 737 492 MVA og Nordic Management AS Postboks 503 9485 Harstad org.

Detaljer

Saksframlegg. Utbyggingsavtale til Områderegulering for Myra-Tebo. Utlegging for høring

Saksframlegg. Utbyggingsavtale til Områderegulering for Myra-Tebo. Utlegging for høring Saksframlegg Utbyggingsavtale til Områderegulering for Myra-Tebo. Utlegging for høring Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jon Gunnar Weng 16/787 Saksnr Utvalg Type Dato 05/2017 Formannskap PS 26.01.2017 10/2017

Detaljer

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID 2012 002 DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN P L A N B E S K R I V E L S E 28.04.2016 Prosjektnr.: 1217 Innholdsfortegnelse Dato: 25.02.2016 Side

Detaljer

NABOVARSEL OM MINDRE ENDRING ELLER REGULERINGSENDRING, DYRDALSFJELL - KLEIVA, GNR. 8, BNR. 932 M. FL. I ASKØY KOMMUNE (PLANID 1247_7-04).

NABOVARSEL OM MINDRE ENDRING ELLER REGULERINGSENDRING, DYRDALSFJELL - KLEIVA, GNR. 8, BNR. 932 M. FL. I ASKØY KOMMUNE (PLANID 1247_7-04). Askøy kommune Pb 23 5371 SKOGSVÅG Deres ref.: Vår ref.: ard16036 Bergen: 30.08.2016 NABOVARSEL OM MINDRE ENDRING ELLER REGULERINGSENDRING, DYRDALSFJELL - KLEIVA, GNR. 8, BNR. 932 M. FL. I ASKØY KOMMUNE

Detaljer

SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BUVIKA BRYGGE, BYGGETRINN 1

SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR BUVIKA BRYGGE, BYGGETRINN 1 Skaun kommune Arkivkode: L13 &21 Arkivsaksnr.: 15/1623 Saksbehandler: Olav Kvarme Saksnummer Utvalg Møtedato 63/15 Plan og miljøutvalget 18.08.2015 SAKEN GJELDER: MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

0437/40/97 - NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE - UTBYGGINGSAVTALE MED GRUNNLAG I REGULERINGSPLAN FOR NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE- SJUKEHUS ARKIV

0437/40/97 - NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE - UTBYGGINGSAVTALE MED GRUNNLAG I REGULERINGSPLAN FOR NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE- SJUKEHUS ARKIV Saknr. 12/6097-15 Saksbehandler: Hilde Merete Godager 0437/40/97 - NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE - UTBYGGINGSAVTALE MED GRUNNLAG I REGULERINGSPLAN FOR NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE- SJUKEHUS ARKIV

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE. for. Randheia. Gnr. 15 bnr. 1, 32 og 487 i Risør kommune. Navn: Risør kommune Org.nr.:

UTBYGGINGSAVTALE. for. Randheia. Gnr. 15 bnr. 1, 32 og 487 i Risør kommune. Navn: Risør kommune Org.nr.: UTBYGGINGSAVTALE for Randheia Gnr. 15 bnr. 1, 32 og 487 i Risør kommune 1 PARTER Følgende avtale er inngått mellom: Navn: Risør kommune Org.nr.: 964 977 402 heretter betegnet RK og Navn: Kamperhaug Boligutvikling

Detaljer