RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING. Sak: Underjordisk parkeringshus Fritzøe. Gbnr 3020/1497 Kommune Larvik kommune Saksnr Dato

Transkript

1 RAPPORT ARKEOLOGISK REGISTRERING Sak: Underjordisk parkeringshus Fritzøe Gbnr 3020/1497 Kommune Larvik kommune Saksnr Dato 1

2 Tiltakshaver: Adresse: Registrering utført: Rapport utført: Ved: Maria Westrum Solem Ved: Maria Westrum Solem Undersøkelsestype Maskinell sjakting X Overflateregistrering Prøvestikking Metallsøk Kulturminnetype Askeladden id. Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Langestrand kirkested Teknisk/industriell lokalitet Kulturminne under vann, skipsvrak Naturvitenskapelige prøver ( 14 C) Det ble tatt fire kullprøver som skal sendes til datering Konflikt med kulturminner: Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Nyere tids kulturminner X Planen er i konflikt Antall timesverk: Merknader: 1

3 Bakgrunn for undersøkelsen I forbindelse med privat bebyggelsesplan med henblikk på underjordisk parkeringshus ble det utført en arkeologisk registrering ved Fritzøegate 1-3, i Larvik kommune, Vestfold fylke. Formålet var å undersøke om det fantes automatisk fredede kulturminner (jfr Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr undersøkelsesplikten) i planområdet. Formålet med registreringen er å kartlegge bestandene av automatisk fredede kulturminner for å få oversikt over konfliktpotensialet i forhold til de framlagte planer. Undersøkelsene bestod i dette tilfellet i avsjakting av matjord. Sammendrag Under den arkeologiske registreringen ved Fritzøegate 1-3 ble det registrert to tydelige kullag, som kan tolkes som nedbrente hus. I forbindelse med Hus 1 ble det også identifisert flere steiner som trolig har en direkte forbindelse til kullaget. Det ble også registrert en nedgraving og en grøft i samme sjakt som de to husene. Det var store mengder slagg gjennom hele planområdet. Alle strukturer og funn er trolig etterreformatoriske og derfor ikke automatisk fredet etter kulturminneloven. Allikevel har disse funnene stor historisk verdi, og videre undersøkelser vil kunne føre til økt kunnskap om Larviks tidlige historie. Tidsrom og bemanning Den arkeologiske undersøkelsen med påfølgende etterarbeid ble foretatt ved arkeolog Maria Westrum Solem. Selve sjaktingen ble utført november. Dokumentering og innmåling ble foretatt 21. og 24. november. Rapporten ble skrevet og ferdigstilt , desember. Til sammen 9 dagsverk/67,5 timeverk Med på de arkeologiske undersøkelsene var maskinfører Aleksander Øyen, ansatt i H.&K. Sandnes, til sammen 22,5 timeverk/3 dagsverk. Gravemaskinen var 14tonn. Områdebeskrivelse Planområdet ligger i Larvik kommune, i den sørlige delen av Vestfold fylke. Planområdet ligger sentralt i Larvik by, i bydelen Langestrand. Langestrand ligger vent ut mot sjøen mot øst. Området opplever i dag en oppblomstring, med nytt og meget profilert hotell, kulturhus, storskole og kjøpesenter. Det er også opprettet en rekke kunstverksteder og utstillingslokaler i området sammen med Larvik museum. Bydelen opplever derfor en ny giv både innen kultur og foretningsvirksomhet, med stor grad av utbygging og nybygging. 2

4 Figur 1. Oversiktskart over søndre Vestfold Figur 2. Kart over Larvik Planområdet og lokalt kulturmiljø Planområde Planområdet bærer preg av å ligge i sentrale bystrøk, og ligger plassert mellom Fritzøegate mot nord og nordøst, ko3ntorbygningen til Fritzøe eiendommer ligger mot nordvest, parkeringsplass mot sør, og innkjøring og kontorbygg mot sørøst. Området som skal sjaktes er i dag en liten flekk med gressplen, med en liten gangvei gjennom. Planområdet ligger på ca 7-10 moh. Området faller mot sør, mot parkeringsplassen og videre ned mot havnen. Til våren skal to områder i umiddelbar nærhet undersøkes med georadar. 3

5 Figur 3. Planområdet, og områder som skal undersøkes med georadar 4

6 Lokalt kulturmiljø Figur 4. Kart over Langestrand Planområdet ligger bydelen Langestrand. Denne bydelen spiller en avgjørende rolle i Larvik bys tidlige historie. Langestrand ligger sørvest for Farriselva og hever seg fra fjorden oppover sørvestskråningen av Raet. De nedre og eldste delene av Langestrand har fremdeles bevart strukturer fra 1600-tallet. Gjennom sin 300 år lange historie har Langestrand unnsluppet bybranner, og bydelen er fortsatt preget av gammel byggeskikk og gatemønster på tross av modernisering og utbygging (Nyhus 1999:336). Navnet Langestrand fins nevnt i skriftlige kilder tilbake til Opphavet kan være Nils Lange, som etablerte jernverket i området. En annen mulig forklaring på navnet kan være den lange stranda, som vil henspille på strandstrekningen 5

7 østover til Tollerodden, eller stranden i nedkant av Langestrand, Batteristranda (Nyhus 1999:336). Den første bebyggelsen på Langestrand settes i forbindelse med den eldste Fritzøe bedriften i andre halvdel av 1500-tallet. Men ekspansjonen gikk sent, og ved opprettelsen av grevskapet i 1671 fantes trolig bare hus på Langestrand. I 1726 var det 66 hus her (Nyhus 1999:336). Opp gjennom tiden har bydelen inngått et viktig forhold til den store og gamle bedriften ved Farriselva. Jernverket (Nyhus 1999:336). Figur 5. Gammelt kar over Larvik havn fra 1686 Fresjegodset. Fresje var opprinnelig en Hedrumgård, som lå i området mellom Bøkeskogen og sydenden av Farris. Sammen med nabogården Nanset tilhørte Fresje i 1399 Olavsklosteret i Tønsberg. I 1540 var gården krongods, underlagt kongen (Bjerke 1996:41-42). Den danske adelsmannen Iver Jernskjegg var interessert i Fresje og omkringliggende områder. Han fikk eiendomsrett over både Fresje og Nanset i 1540, og fikk full råderett over Farriselva, med sager og kverner. Han grunnla Fritzøe bedriften, et av landets første industrier. I tillegg til å utvikle industrien, underla Iver Jernskjegg seg mer land, og kjøpte blant annet Brundla gård i Iver døde i 1570, og godset ble overtatt av hans sønn Peder. I hans tid ble både bedriften og godset bygd videre ut. I 1593 hadde han hele fem sager i drift i Farriselva, og anlegger trolig en jernhytte, som blir nevnt i 1627 syv år etter hans død. Peder utvidet også eiendommen, og kjøpte opp gårder som Dragenes (Tollerodden), Yttersø og Frostvedt. Peder ble lensherre i 1585, og satt både med den økonomiske og politiske makten i området. Fresje, nå kalt Fritzøe, ble lenets administrative sentrum. En nærmere beskrivelse av godset kommer frem i biskop Jens Nilssøns reisedagbok, skrevet i 1593, da han var på besøk på godset. Hans skildringer vitner om et imponerende gods(bjerke 1996:42). Peder eneste sønn, Iver Jernskjegg, døde bare 22 år gammel. Peder døde selv året etter, i 1616, og svigersønnen, den danske adelsmannen Klaus Brockenhus, overtok Fritzøegodset. Allerede i 1620-årene solgte han alle sine eiendommer i Larvikdistriktet til Gunde Lange. Sønnen, Nils Lange, overtok eiendommene, og 6

8 ble også lensherre i Brunla. Han kjøpte opp en rekke eiendommer i distriktet og utvidet jernverksbedriften ved Farriselva (Bjerke 1996:43). Dessverre opplevde Nils Lange de senere årene av sitt liv store nedgangstider, og han kom i tore økonomiske vanskeligheter, og han døde en nedbrutt mann vinteren 1652/53. Etter hans død måtte enken og barna selge unna store deler av eiendommene. I 1653 ble familien rammet av den berømte katastrofen da Fresjeborgen raste ut i Farris og forsvant for alltid (Bjerke 1996:44). Skipper Lars Knutssøn beskriver hvordan Fresjeborgen forsvant. Han beretter at natt til 3. september 1653 utgikk de to mektige stenhus, som var hans velbyrdige Nils Langes, formedelst den gruelige vand som kom av Farris med den langvarige regn som falt samme tid, dessuten bakken og de skjønne gårder og hus.. (sitert etter Bjerke 1996) Knutsøns beretning er både kort og dramatisk. Han hevder at to store steinbygninger og bakken de stod på raste ut i Farris, og slik forsvant. Av dette har det blitt fremsatt to ulike tolkninger om hvorledes dette kan ha skjedd. Den ene teorien går ut på at herregården Fresje raste ut i vannet som følge av et dambrudd. Det vil si at den demning som i 1645 var anlagt av Nils Lange ved utløpet av vannet brast av seg selv etter bare åtte år og at denne plutselige vannstandsendringen sopte med seg bebyggelsen. En annen teori går ut på det motsatte, nemlig at Fresjeborgen raste ut i Farris og skapte den flommen som tok både dammen og sagene i Farriselva (Nymoen 2008:31). Den 1.august 1670 overtok Ulrik Fredrik Gyldenløve de tre hovedgårdene Fritzøe, Brundla og Halsen med undergods. Til Fritzøe hørte de viktigste industrianleggene i Farriselva; sagene, møllene og jernverket (Bjerke 1996:44). 7

9 Fritzøe jernverk. Figur 6. Kart over Hammerdalen fra 1802 Grunnleggelsen av jernverket ved Farriselva er ikke godt dokumentert, og den eksakte tiden kjennes ikke. Det er trolig at den fant sted under Peder Iverssøn Jernskjegg. I 1623, syv år etter Peders død, nevnes en jernhytte ved Farriselva i forbindelse med overdragelsen av godset til Gunde Lange. Det tok trolig noen tiår før verket kom skikkelig i drift, da tekniske nyvinninger innen jernfremstilling nådde Larvik. I 1653 skjedde en katastrofal flomkatastrofe, som satte jernverket kraftig tilbake, og ved Gyldenløves overtakelse i 1670 produserte jernverket nesten ingenting (Bjerke 1996:56). Under Gyldenløve steg produksjonen betraktelig, og Fritzøe jernverk ble det største i landet (Bjerke 1996:56). 8

10 Fritzøe jernverk ble lagt ned i 1868, etter mer enn 200 års virksomhet. Fortsatt eksisterer mange av bygningene, anleggene og produksjonsutstyret. Disse industriminnene ligger samlet omkring Nedre Fritzøe gate, fra Stavernsveien og 150 m oppover (Nyhus 1999:186). På vestsiden, ovenfor Treschow-Fritzøes kontorbygg, ligger det gamle administrasjonssenteret med en bygningshistorie som trolig går tilbake til midten av 1600-tallet. Fra 1805 var det jernverksforvalterens private eiendom, solgt i 1842 til etatsråd F.W Treschow, som hadde kontorer her. I dag huser ett av byggene Fritzøe Museums samlinger (Nyhus 1999:186). Nedre Fritzøesgate 1 har en meget gammel og ærverdig historie. Eiendommen representerer et mellomstadium mellom den sagnomsuste Fresjeborgen og Gyldenløves herregård. Det var nemlig her familien Lange anla det nye sete og hovedadministrasjon for Fritzøe-godset og bedriften ved Farriselva etter at godset ved Farris ble tatt av flom i Nedre Fritzøesgate 1 har dermed en bygningshistorie tilbake til midten av 1600-tallet. Hvordan eiendommen opprinnelig så ut er usikkert, men i årene omtales den som et enetasjes hus med hovedfløy og to sidefløyer. I grevetiden tjente den som bolig for oberinspecteure, grevens høyre hånd i Larvik. Ellers innholt komplekset drengestue, fjøs, låve, matbod, bryggerhus og vognskur. En stor og en mindre have hørte også til (Nyhus 1999:186). På 1700-tallet omfattet jernverket et stort kompleks av bygninger og virksomheter. Masovner og hammerverk med tilhørende vannhjul og blåsebelger, flere store trekullmagasiner og materialhus for verkets produkter., foruten hvilestuer for arbeiderne, smie, støperi, tørkehus og pligtfogden s lille bolig med verkets egen arrest. Jernverket hadde også egen kirke. Denne sto på et lite område sør for industriområdet, mellom Nedre Fritzøe gate og Farriselva med kirkegård ned mot elva. Det har eksistert to generasjoner kirker her, den eldste bygd allerede i 1645 av Fritzøe-eiendommenes mektige eier Niels Lange. Under den katastrofale styrtflommen i 1653 ble halvparten av kirkegården revet bort, men ikke selve kirken. Hvor lenge den var i bruk vites ikke, men det virker som den var for lengst borte da Gyldenløve lot bygge en ny kirke på samme sted omkring Denne kirken er igjen avløst av nåværende Langestrand kirke (Nyhus 1999:187). 9

11 Registreringens forløp og resultater Metoder og forløp Området ble undersøkt ved maskinell sjakting. Maskinell sjakting foregår ved at en gravemaskin fjerner matjorda for på den måten å avdekke undergrunnen. Undergrunnen blir avrenset ved hjelp av krafse, og mulige strukturer finrenset med graveskje. På den måten avdekkes strukturer i undergrunnen. Metoden er særlig effektiv for å finne bosetningsspor som for eksempel stolpehull og kokegroper, men kan også avdekke gjenstander som keramikk og flint. Undersøkelsene foregikk i midten av november. De første dagene var det fint vær, med temperaturer over frysepunktet. De to siste dagene var det svært kaldt og minusgrader. Dette førte til at profilveggene frøs, og ble ødelagt. Mye tid ble brukt for å rense frem profilene for videre dokumentasjon. Et annet problem var lyset. Så sent på året er solen meget lavt på himmelen, og skaper veldig dårlig fotolys. Sjaktene Det ble lagt til sammen fem sjakter i dette området. Det var svært mange kabler i område, som det måtte tas hensyn til. Sjaktene ble derfor lagt der hvor det var mulighet. Ettersom det viste seg at det var svært tykke kulturlag i område, opptil to meter tykke, ble det etter hvert også problemer med hensyn til hvor man kunne legge massene. Dette måtte også bli tatt med i betraktningen når sjaktene skulle legges. Det ble derfor besluttet å legge sjakt tre, fire og fem i rett vinkel i og fra hverandre. Denne noe uortodokse måten å legge sjaktene på viste seg å være den mest praktiske både med hensyn til kabler og hvor det var mulig å legge masser. Figur 7. Masser fra sjaktene 10

12 Figur 8. Kart over sjaktene I alle sjaktene var det kulturlag i varierende tykkelse, fra bare ti cm til nærmere to meter. De tykkeste lagene var generelt i den nordre delen av sjaktene, og i planområdet. Under kulturlagene var det meget fin, lys sand, som tidligere har vært sjøbunn. Dette var meget klart og skilte seg tydelig fra kulturlagene. 11

13 Siden kulturlagene var så tykke, og sjaktene var tre meter brede, måtte det graves ned til undergrunnen kun fire-fem meter av gangen. Dette gjorde det vanskelig å få oversikt og sammenheng i plan. Det var vanskelig å se utbredelse og utstrekning av lagene i flaten siden det bare var mulig å avdekke et lite stykke av gangen. Kulturlagene var tildels omrotede og bestod av ulik grad av slagg og restavfall, og det var vanskelig å skille dem fra hverandre i flaten. Det viste seg derfor mest hensiktsmessig å grave seg gjennom de ulike lagene, og siden se endringene i profilen. Det var først i profilen de ulike lagene kunne atskilles og sees i sammenheng med hverandre og det meste av informasjon ble derfor hentet ut fra profilen. Det ble derfor arbeidet med å rense opp, tolke og dokumentere profilen, fremfor flaten. Figur 9. Arbeid med sjakting Et gjennomgående trekk i alle sjaktene var et sandlag. Dette sandlaget er trolig et elveavsatt sandlag som har skylt over området og lagt seg over tidligere markoverflate, og kapslet tidligere av satte lag inne. Dette elveavsatte laget er av varierende størrelse både gjennom den enkelte sjakt og gjennom de ulike sjaktene. Laget varierer fra kun tynne striper av sand, kun 5 cm i tykkelse, til massive lag på cm. Det er allikevel sterkt trolig at dette er det samme laget, avsatt gjennom samme prosess. Dette sandlaget spiller en avgjørende rolle for videre tolkning av funnene og kulturlagene. Alle kulturlag under dette sandlaget må være eldre enn sandlaget. Alle lag over sandlaget må være av nyere dato. Dette sandlaget vil derfor bidra til en relativ datering av de ulike lagene. 12

14 Sjakt 1. Denne sjakten ble lagt nordvest- sørøst, og var 22 meter lang. Sjakten var ca tre meter bred. Sjakten går mellom gangsti mot nord og parkeringsplass mot sørvest. Figur 10. Sjakt 1 mot SV Figur 11. Sjakt 1 mot NØ I den nordvestre delen av sjakten, var det meget tykke kulturlag. Disse bestod av mørkebrun grov masse som inneholdt store mengder slagg. Det var også noe kull i dette kulturlaget. Dette laget ble tynnere i den sørøstre delen av sjakta. Over dette laget gikk det et sandlag. Dette sandlaget går over hele planområdet og kunne sees i begge profilveggene. Sandlaget blir tynnere mot sørvest. Figur 12. Sjakt 1. Profilvegg mot NØ 13

15 I den nordøstre delen av sjakten ble det registrert en nedgravning. Denne bestod av en rund konsentrasjon av til dels grovt slagg. Sammen med slagget ble det også registrert noen få beinrester av dyr. Disse var kappet av med kniv, så dette er trolig slakteavfall. Det ble også registrert krittpiper og teglrester i forbindelse med nedgravingen. Denne nedgravingen ble tolket som en dumpingplass for slagg og diverse annet avfall. Figur 13. Sjakt 1. Nedgraving. Figur 14. Detalj av nedgraving 14

16 Sjakt 2. Denne sjakten går nord- sør og ligger på nordsiden av gangstien. Mot vest ligger kontorene til Fritzøe eiendom. Mot øst ligger resten av planområdet med sjaktene tre-fem. Sjakten var 19m lang og 3 m bred. Dette er den mest spennende og innholdsrike sjakten. Her ble det registrert to brannlag som trolig tilhører to ulike hus. Det ble registrert flere steiner i tilknytning til det ene brannlaget, som trolig har fungert i forbindelse med huskonstruksjonen. Også i det andre brannlaget ble det identifisert en stein som trolig har sammenheng med huset. Figur 15. Sjakt 2 mot S. Nedgraving i front av bilde 15

17 Sjakt 3. Denne sjakten ble lagt parallelt med sjakt 2. Også denne sjakten går nord-sør. Sjakten er 27 m lang og ca 3 m bred. Figur 16. Sjakt 3 mot N I motsetning til sjakt 2 ble det ikke registret strukturer i denne sjakten. Derimot var det tykke kulturlag i den nordre delen av sjakten. Kulturlagene var svært tykke, opptil to meter tykke. Det tidligere nevnte sandlaget kunne tydelig bli sett gjennom hele sjakten, og skilte kulturlag 1 og 2. Det nedre kulturlaget (kulturlag 2), som ligger under sandlaget, bestod av tildels mye slagg. Dette laget var opptil 40 cm tykt. Dette tykke slagglaget kunne også sees i sjakt 4. 16

18 Kulturlag 1 Sandlag Kulturlag 2 Figur 17. Bilde av lagene i sjakt 3 Figur 18. Sjakt 3, profilvegg mot Ø 17

19 Figur 19. kart over hvor bilde 18 ble tatt 18

20 Sjakt 4. For å unngå kabler ble sjakt fire lagt vinkeltrett på sjakt 3, og gikk ut mot vest fra nordre ende av sjakt 3. Sjakt fire ble lagt nordøst-sørvest og var 18 m lang og 3 m bred. Denne sjakten hadde i stor grad samme kulturlag og type masse som sjakt fire. Også sjakt 4 hadde et lag med betydelige mengder slagg under sandlaget. Figur 20. Sjakt 3 og 4. Figur 21. Sjakt 4, profilvegg mot SV I den andre enden av sjakt fire, lengst mot sørvest var det store mengder slagg. Dette var slagg som virket dumpet og skar gjennom det tidligere nevnte sandlaget, og er trolig av nyere dato. Slagget var meget grovt. 19

21 Figur 22. Sjakt 4 mot V Figur 23. Dataljbilde av slagg 20

22 Sjakt 5. Denne sjakten ble rett ut fra sørvestre ende av sjakt fire. Sjakt fem ble lagt nordøst-sørvest. Sjakten var 11 m lang og ca tre meter bred. Denne sjakten hadde ikke så dype kulturlag som de andre sjaktene. Denne sjakten ligger lengst ned mot sjøen, og ligner i så måte på nedre del av sjakt 1, som også ligger ned mot sjøen, og har lite kulturlag. Figur 24. Sjakt 5 i vinkel fra sjakt 4. 21

23 Resultater De ulike lagene generelt gjennom alle sjaktene Det ble identifisert flere ulike lag under sjaktingen. Disse kan grovt deles inn i tre; kulturlag 1, sandlag og kulturlag 2. Disse lagene ble observert i alle sjaktene, selv om det innbyrdes forholdet mellom lagene var ulikt i de ulike sjaktene. Kulturlag 1 Sandlag Kulturlag 2 Figur 25. De ulike kulturlagene Figur 26. Kart over hvor bilde 25 ble tatt 22

24 Torv. Ca 10 cm med moderne torvlag. Overflaten består i dag av gressplen, og har tidligere vært en hage. Brun fint humusholdig masse iblandet en del sand. Tørr. Kulturlag 1. Består av blandede masse. Mye slagg, en del tegl, sand og grus. Noe kull. Brun farge, grov, tørr konsistens. Fra 5-40 cm tykt. Figur 27. Kulturlag over sandlag 23

25 Sandlaget. Dette laget er vannavsatt, trolig fra Farriselven. Dette laget kan være et resultat av flommen fra Dette laget ligger som bølgete striper, fra bare 5 cm til cm. Dette laget er tynnest i de nedre, den sørlige delen av planområdet. Sandlaget blir tykkere lengre nord i planområdet. Dette sandlaget er avgjørende for en relativ kronologi av de ulike lagene. Figur 28. Sandlaget i detalj Figur 29. Sandlaget i sjakt 3, mot V Figur 30. Kart over hvor bilde 28 ble tatt Figur 31. Kart over hvor bilde 29 ble tatt 24

26 Kulturlag 2. Ligner på kulturlag 1, men består generelt av mer slagg, og mindre tegl, med noen stedvise unntak. Dette laget har varierende tykkelse; fra 10 cm til 40 cm tykt. Enkelte steder er dette laget meget tykt, og vitner om at slagg ble dumpet og er hele området. I dette laget er det også funnet noen krittpiper og noe tegl. Laget går ned til undergrunnen. Figur 32. Detalj bilde av kulturlag 2 Figur 33. Kart over hvor bilde 32 ble tatt 25

27 Sjakt 2 Sjakt to er den mest informative og spennende av sjaktene. I denne sjakta ble det registrert to brannlag, som tolkes som nedbrente rester av to hus, i henholdsvis nordre og søndre del av sjakta. I den nordlige enden av sjakta ble også det registrert en nedgravning, og mellom de to brannlagene, på tvers gjennom sjakta ble det identifisert en grøft bestående av slagg og diverse avfall. I den sørlige enden av sjakta ble det registrert et brannlag med tilhørende steiner. Figur 34. Kart over sjakt 2 26

28 Figur 35. Sjakt 2 med profilvegger og kullag 27

29 Figur 36. Sjakt 2, med hus 28

30 Hus 1 I den sørlige endene av sjakt 2 ble det identifisert et brannlag, som tolkes som rester av et nedbrent hus. Sjakten måtte avsluttes mot sør pga brolagt gangvei, og brannlagets utstrekning mot sør ble derfor ikke avklart. Figur 37. Hus 1 mot V, profilvegg 2a Det øverste laget består av torv og moderne jordmasser fra nyere tids hage, ca 30 cm dypt. Under dette laget er det et meget tykt lag med sand, ca 36 cm tykt. Dette laget består av meget fin sand som ligger i buktende linser gjennom profilveggen. Under sandlaget ligger kulturlag 2, bestående av slagg, tegl, stein, leire, grus, en del krittpiper og noe jern. Dette laget virker dumpet og går langs hele sjakten. Dette laget er tykt, nærmere 40 cm. Dette laget virker nærmest dumpet over det underste laget; kullaget. Kullag. Består av ca 20 cm tykt kullag. Dette kullaget ligger direkte på undergrunn av lys fin sand. Langsmed profilvegg 2a ligger det flere stein, av ulik størrelse inntil kullaget. Kullaget ligger kun på den ene siden av steinene, og det er derfor sterkt trolig at det er en direkte sammenheng mellom steinene og kullaget. Steinene varierer i størrelse fra 106 cm i diameter til 30 cm i diameter. Det ble ikke observert steiner ved profilvegg 2b. 29

31 Kullaget strekker seg ca 1,20m langsmed profilvegg 2a, og ca 2,40 m langsmed profilvegg 2b, regnet fra sørenden mot nord i sjakt 2. Kortenden av sjakten kunne ikke bli observert pga store mengder masser som ble liggende i denne enden. Det ble tatt ut kullprøver fra både profilvegg 2a og 2b. Figur 38. Kullag i profilvegg 2a 30

32 Figur 39. Profilvegg 2b., mot øst 31

33 Hus 2 I den nordre enden av sjakt 2 ble det registret et 12 cm tykt kullag. Dette ble tolket som et hus. Over kullaget ligger det et tykt lag med dumpede masser bestående av slagg, stein, grus og diverse avfall som krittpiper og jernrester. Over dette laget ligger sandlaget, ca 30 cm tykt. Dette sandlaget smalner av mot nord, og forsvinner i den nordre del av sjakta. Dette er det eneste sted hvor sandlaget blir mindre mot nord. Øverst ligger et lag bestående av torv og humusblandet sand, ca 30 cm tykt. I deler av dette huset er det ikke tydelige lagdelinger i profilveggen. Dette gjelder i den nordligste delen av profilvegg 2b. Her er det muligens moderne forstyrrelser som bryter gjennom alle lagene, en moderne omrotning/nedgraving. Figur 40. Hus 2. Profilvegg 2a del 1 32

34 Figur 41. Hus 2. Profilvegg 2a. del 2 Figur 42. Kullag (Hus 2) i profilvegg 2a 33

35 Figur 43. Hus 2. Profilvegg 2b. 34

36 Figur 44. Kart over hvor bildene tilhørende hus 2 ble tatt 35

37 Struktur 1 I nordre del av sjakt 2, inntil profilvegg 2b, ble det registret en nedgraving. Denne nedgravingen var 3,70m fra nord til sør og 1,20-1,30 m fra øst til vest. Nedgravingen fortsatte inn under profilveggen videre mot vest. Massen bestod av slagg og en del dyrebein. En del av disse beina hadde skjæremerker og er trolig slakteavfall. Det var også en del krittpiper, keramikkskår, tegl og jernavfall i nedgravingen. Over denne nedgravingen ligger et uavbrutt kullag og over dette igjen ligger sandlaget. Figur 45. Kart over bildet av striktur 1, (bilde 46-48) 36

38 Figur 46. Struktur 1, mot N 37

39 Figur 47. Struktur 1, mot Ø Figur 48. Struktur 1, detalj, mot Ø 38

40 Struktur 2 Tvers gjennom sjakta gikk det et belte med en del grovt slagg, og en del dyrebein der flere av disse hadde skjæremerker. Det er derfor trolig at disse dyrebeina er slakteavfall. Denne grøften gikk mellom de to kullagene, midt i sjakta. Det ble gravd gjennom grøfta, og den meget ble tydelig avgrenset i profilen. Figur 49. Kart over bilde av struktur 2. Bilde

41 Figur 50. Struktur 2. Grøft med mye slagg, Sees i profilvegg 2a. 40

42 Figur 51. Detaljbilde av slagg i struktur 2. Fra profilvegg 2a. Funn Det ble gjort flere funn gjennom hele planområdet. Først og fremst store mengder slagg, men også tegl, dyrebein, keramikkskår og krittpiper. Det ble tatt inn et representativt utvalg fra de ulike funngruppene og fra de ulike sjaktene. Det ble prioritet å ta inn gjenstander som ble funnet i en sikker kontekst, det vil si i forbindelse med Struktur 1, og de ulike husene. Men det ble også tatt inn slagg fra de ulike sjaktene og de ulike lagene for nærmere sammenligning. Krittpiper. Tidlig på 1500-tallet kom tobakksplanter til Europa og etter hvert kom krittpiper i masseproduksjon. Krittpiper av keramikk er ofte mulig å datere ganske nøyaktig, selv om de var alminnelige bruksgjenstandene i 17. til det 20. århundre. Krittpiper er nyttige for arkeologer da man kan datere ganske nøyaktig når de ble laget ut fra utseendet. Ved grundigere undersøkelser gir de med sine dekorasjoner og merker opplysninger om opprinnelse og tid. Også pipenes størrelse kan si noe om dateringen. Blant annet kan størrelsen på diameteren på pipestilken brukes som indikasjon på pipens alder. Grunnen er at diameteren i pipestilken har forandret seg over tid på måter som vi i dag vet mye om. Generelt kan man si at jo eldre piper er, jo større er diameteren i stilken. Denne endringen er trolig forårsaket av at pipestilken over tid også ble lengre. Når den ble lengre, ble også diameteren i røykekanalen inne i pipestilken mindre. Over tid ble det nemlig lettere å få tak i tobakk. Dette gjorde at pipehodet kunne bli større. Når pipestilken ble lengre, fikk man også plassert det varme pipehodet lengre vekk fra munnen. 41

43 Dette har ført til at krittpiper er blitt en ledeartefakt for arkeologer som arbeider med etterreformatorisk materiale, siden man ved hjelp av krittpiper også kan aldersbestemme andre funngjenstander. Dessuten utgjør krittpipene også et viktig interdisiplinært knutepunkt mellom arkeologi, etnologi, kultur-, økonomi-, håndverks- og drogehistorie. Det ble funnet flere biter av krittpiper under gravingen. Krittpipene som ble funnet var alle fragmenterte og ødelagt. Det ble funnet flest avbrutte deler av pipestilker. Noen av disse hadde mønster rundt stilken, de fleste var uten dekorasjon. Det ble også funnet noen hele pipehoder, og deler av pipehoder. Noen av disse hadde mønster på pipehode, og et par hadde inngravert bokstaver, trolig merket til produsenten. Dette vil bidra til å gi en mulig datering av pipehodene. Mange av krittpipene kunne ikke bli relatert til en sikke kontekst. De fleste ble funnet i flaten, under sjaktingen. Krittpipene ble derfor først og fremst relatert til sjakten de ble funnet i og dersom det var mulig, om de var funnet over eller under flomlaget. I noen tilfeller ble krittpiper funnet i sikker kontekst. Noen av krittpipene ble funnet i struktur 1, og har derfor en sikker funnkontekst. Andre ble funnet i profilen, og har slik sett en sikker kontekst. Krittpipene i sjakt 2 er av særlig interesse. Her ble det funnet 9 fragmenter av krittpiper i struktur 1. Disse har derfor en sikker kontekst. Av disse ni fragmentene er syv deler av pipestilker, uten merker av noe slag. I tillegg er det to pipehoder. Det ene av disse er helt, men uten merke. Det ande pipehodet er til dels ødelagt, men har tydelige merker på den nedre del av pipehodet. Merker består av 8 små prikker satt i formasjon med en prikk i midten, med syv prikker rundt i en sirkel. Dette danner en stilisert blomst. I den samme sjakten ble det bunnet et tilsvarende krittpipehode, med det samme mønsteret. Dette hodet var helt. Hodet ble funnet under sjaktingen, og er ikke direkte knyttet til en struktur eller profil. Men den ble funnet i de nedre lagene, det vil si under flomlaget. Det er derfor funnet to like krittpipehoder i samme sjakt, og i to ulike, men trolig samtidige kontekster. 42

44 Figur 52. Krittpiper fra Struktur 1 43

45 Figur 53. Krittpiper fra sjakt 2 Figur 54. Krittpipehode fra struktur 1. Figur 55. Krittpipehode fra sjakt 2. 44

46 Det ble også funnet andre krittpiper med merke. I øvre del av sjakt 4 ble det funnet del av et krittpipehode merket med henholdsvis T og R på hver sin side av en liten tapp under hodet, og ved stilken. Figur 56. Krittpipehode fra øvre del av sjakt 4 Figur 57. Samme krittpipehode som i figur 56, men andre side. 45

47 Det ble også funnet et krittpipehode med merket TW innsatt i en sirkel på hodet. Denne ble funnet de øvre lagene av sjakt 3, det vil si over flomlaget. Figur 58. Krittpipehode fra sjakt 3 Figur 59. Samme krittpipehode som figur 58, men fra andre siden 46

48 Keramikk Det ble funnet noen få keramikkskår. Alle disse ble funnet i struktur 1. Det mest spennende av disse er to skår med dekorasjoner i blått og grønt i et mulig blomstermotiv. Figur 60. keramikkskår fra struktur 1. 47

49 Tegl Det var tegl jevnt fordelt i de ulike lagene og i alle sjaktene. Det var en liten overvekt av tegl i kulturlag 1 i forhold til kulturlag to. Det var også tegl i struktur 1, og en del av dette ble tatt inn. Figur 61. Tegl fra struktur 1 48

50 Slagg Det ble registrert store mengder slagg, både i kulturlag 1 og kulturlag 2. Slagget var av varierende størrelse, fra store klumper på 30x30 cm til små klumper på bare noen få cm størrelse. Spesielt i de nederste lagene i sjakt tre var det mye slagg. Denne store mengden slagg, gjennom både kulturlag 1 og 2, det vil si både før og etter flomlaget, vitner om storstilt jernverksdrift. Figur 62. Slagg fra kulturlag 2, sjakt 3 49

51 Dyrebein Det ble funnet en del dyrebein. Disse ble funnet i sjakt 1 og 2. Beina ble funnet i tilknytning til nedgravinger og grøfter. Flere av beina har tydelige skjæremerker, og dette er derfor trolig slakteavfall. Det ble også funnet noen dyretenner. Det at beina ligger sammen med rester av tegl, ødelagte keramikkskår, ødelagt krittpiper og områder med spesielt mye slagg kan også tyde på at disse strukturene, Struktur 1 og 2, er områder hvor man har dumpet avfall. Figur 63. Dyrebein fra struktur 1. Mulige tolkninger Under arkeologisk registrering ved Fritzøegate 1-3 i Larvik ble det registrert flere strukturer. Det ble identifisert to brannlag, som tolkes som nedbrente hus, henholdsvis Hus 1 og Hus 2. I tilknytning til brannlaget tilhørende Hus 1, ble det registrert flere steiner som lå inntil kullaget. Det var bare kull på den ene siden av steinene og disse danner derfor en avgrensning av kullaget mot nord. Kullaget kan sees i begge profilveggene. Det ble tatt ut kullprøver fra begge profilene som er sendt til datering. 50

52 Hus 2 Hus 1 Figur 64. Oversiktskart over sjakt 2 Kullaget tilknyttet Hus 2 ligger lengst nord i samme sjakt. Dette kan også bli observert i begge profilveggene. Det ble registrert en stein i tilknytning til brannlaget i profilvegg 2a, og denne kan ha en direkte forbindelse med et mulig bygg, men det ble ikke identifisert flere steiner. 51

53 Over kullagene er det et tykt lag med slagg, grus, småstein og diverse avfall. Dette laget ble observert gjennom hele sjakta, og kan sees i begge profilveggene. Dette laget kan også observeres i sjakt 1-4. Over dette laget er det et lag med sand. Også dette laget kan sees tydelig i begge profilveggene, og går ikke kun gjennom denne sjakta, men kan observeres gjennom hele planområdet. Dette sandlaget er trolig en elveavsetning, som et resultat av en stor flom. Siden dette flomavsatte sandlaget ligger over både kullag og laget med slagg og grus, vil det si at disse lagene er eldre enn flomlaget. Sandlaget bidrar derfor til å gi en relativ datering av de ulike lagene. Planområdet ligger nært knyttet til Farriselva, og det er derfor sterkt trolig at det flomavsatte laget har sitt utspring i nettopp denne elva. Det har vært flere til dels store flommer i Farriselva, men få av disse er godt dokumenterte. Allikevel er det en flom som skiller seg markant ut fra resten, både i form av sin størrelse og konsekvensene den hadde for området. Natten mellom 2. og 3. september 1653 gikk det en stor flom nedover Farriselva. Denne flommen forårsaket, eller ble forårsaket av, at Fresjeborgen skled ut og gikk tapt i Farris. Som et resultat av denne dramatiske hendelsen har flommen i 1653 fått nærmeste mytiske proporsjoner. Selv om det ikke vites mye konkret om denne flommen ut fra skriftige kilder, har den uten tvil vært meget stor. Det er blant annet dokumentert at den tok med seg halve kirkegården tilhørende Langestrand kirke, et steinkast unna planområdet. Det er derfor fristende å spekulere på om det er nettopp denne flommen vi ser sporene av i sjaktene. I så fall er bygningssporene vi ser eldre enn 1653, og dermed av de eldste registrerte bygningene på Langestrand. Dette vil videre føre til innsikt og ny kunnskap om Lange-familiens etablering på Langestrand før den fatale flommen, som tidligere har blitt lagt til grunn for etableringen på Langestrand. Videre vitner den store mengden slagg som er funnet under dette flomlaget om jernutvinning og industrialisering i området i et langt større omfang enn hva tidligere har vært antatt. Den store mengden slagg det her er snakk om tyder på en utbrakt og profesjonell jernverksdrift, som er et viktig element ikke bare for Larviks lokalhistorie, men også for nasjonal industrihistorie. Videre undersøkelse kan klargjøre og gi innsikt i en del av historien som er lite undersøkt, og som har store lokalhistoriske og nasjonale verdier. 52

54 Konklusjon Under den arkeologiske registreringen ved Fritzøegate 1-3 ble det registrert to tydelige kullag, som kan tolkes som nedbrente hus. I forbindelse med Hus 1 ble det også identifisert flere steiner som trolig har en direkte forbindelse til kullaget. Det ble også registrert en nedgraving og en grøft i samme sjakt som de to husene. Et gjennomgående trekk gjennom alle sjaktene var et sandlag som trolig er elveavsatt, trolig avsatt som et resultat av en stor flom, muligens fra Alle strukturer og funn er trolig etterreformatoriske og derfor ikke automatisk fredet etter kulturminneloven. Allikevel har disse funnene stor historisk verdi, og videre undersøkelser vik kunne føre til økt kunnskap om Larviks tidlige historie. Tønsberg, Maria Westrum Solem Feltleder 53

55 Vedlegg. 1. Bilde av hus 2, profilvegg 2a. 2. Litteraturliste Bjerke O 1996 Byen mellom elvene. Østlandsposten Nyhus P 1999: Larvik A Å. Østlandsposten Nymoen, P Farriseidet i Larvik et veghistorisk knutepunkt. Arkeologisk registrering under vann i planområdet for ny E 18 i deler av Farrisvannet, Larvik kommune. Arkeologisk rapport, Norsk Sjøfartsmuesum 54

56 3.Tegninger Struktur 1 55

57 56

58 4. Fotoliste Nr Motiv Retning Dato Sign 333 Planområdet NØ MWS 334 Planområdet V MWS 335 Planområdet S MWS 336 Planområdet Ø MWS 337 Planområdet V MWS 338 Planområdet N MWS 339 Planområdet N MWS 340 Planområdet NV MWS 341 Sjakt 1, profil NØ MWS 342 Sjakt 1, S MWS 345 Sjakt 1, slagg og tegl, krittpipe N MWS 346 Sjakt 1, nedgraving V MWS 347 Sjakt 1, nedgraving V MWS 348 Sjakt 1, nedgraving, profil N MWS 349 Sjakt 1, nedgraving, profil N MWS 350 Sjakt 1, kullflekk, avskrevet SØ MWS 351 Sjakt 1, kullflekk, avskrevet SØ MWS 352 Sjakt 1, profil N MWS 353 Sjakt 1, SØ MWS 354 Sjakt 1, profil NØ MWS 355 Sjakt 1, profil Ø MWS 356 Sjakt 1, profil Ø MWS 357 Sjakt 1, profil Ø MWS 358 Sjakt 1, profil Ø MWS 359 Sjakt 1, profil Ø MWS 360 Sjakt 1, profil NV MWS 361 Sjakt 1, profil S MWS 362 Sjakt 1, profil S MWS 363 Sjakt 1, profil NV MWS 364 Sjakt 2, gravemaskin S MWS 365 Sjakt 2, gravemaskin S MWS 366 Sjakt 2, under graving S MWS 367 Sjakt 2, under graving S MWS 368 Sjakt 2, kullflekk Ø MWS 369 Sjakt 2, kullflekk Ø MWS 370 Sjakt 2, murstein og jern Ø MWS 371 Sjakt 2, murstein og jern Ø MWS 372 Sjakt 2, murstein og jern Ø MWS 373 Sjakt 2, murstein og jern Ø MWS 374 Sjakt 2, murstein Ø MWS 375 Sjakt 2 S MWS 376 Sjakt 2 N MWS 377 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 378 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 379 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 380 Sjakt 2, nedgraving NØ MWS 381 Sjakt 2, nedgraving SØ MWS 382 Sjakt 2, nedgraving S MWS 383 Sjakt 2, Kullag 2 V MWS 384 Sjakt 2, Kullag 2 V MWS 385 Sjakt 2, Kullag 2 V MWS 386 Sjakt 2, Kullag 2 NV MWS 387 Sjakt 2, Kullag 2 V MWS 388 Sjakt 2, Kullag 2 V MWS 389 Sjakt 2, Kullag 2 V MWS 390 Sjakt 2, Kullag 2 V MWS 391 Sjakt 2, Kullag 2 V MWS 392 Sjakt 2, profil V MWS 393 Sjakt 2, profil V MWS 394 Sjakt 2, profil V MWS 395 Sjakt 2, profil V MWS 57

59 396 Sjakt 2, profil V MWS 397 Sjakt 2, profil V MWS 398 Sjakt 2, profil, Kullag 1 V MWS 399 Sjakt 2, grøft V MWS 400 Sjakt 2, grøft V MWS 402 Sjakt 2, stein S MWS 403 Sjakt 2, stein S MWS 404 Sjakt 2, stein NV MWS 405 Sjakt 2, Stein NV MWS 406 Sjakt 2, profil V MWS 407 Sjakt 2, profil V MWS 408 Sjakt 2, profil NV MWS 409 Sjakt 3 N MWS 410 Sjakt 3 N MWS 411 Sjakt 3 N MWS 412 Sjakt 3 NØ MWS 413 Sjakt 3 Ø MWS 414 Sjakt 3 Ø MWS 415 Sjakt 3 NØ MWS 416 Sjakt 3 SØ MWS 417 Sjakt 3, profil Ø MWS 418 Sjakt 3, profil Ø MWS 419 Sjakt 3, profil Ø MWS 420 Sjakt 3, profil SØ MWS 421 Sjakt 3, profil Ø MWS 422 Sjakt 3, profil Ø MWS 423 Sjakt 3, profil Ø MWS 424 Sjakt 3, profil Ø MWS 425 Sjakt 3, profil Ø MWS 426 Sjakt 3, profil Ø MWS 427 Sjakt 3, profil Ø MWS 428 Sjakt 3, profil Ø MWS 429 Sjakt 3, profil Ø MWS 430 Sjakt 3, profil Ø MWS 431 Sjakt 3, profil Ø MWS 432 Sjakt 3, profil Ø MWS 433 Sjakt 3, profil, Sjakt 4, flate Ø MWS 434 Sjakt 4, flate, tegl V MWS 435 Sjakt 4, flate, tegl V MWS 436 Sjakt 4, flate, tegl V MWS 437 Sjakt 4, flate, tegl S MWS 438 Sjakt 4, flate, tegl S MWS 439 Sjakt 4, profil S MWS 440 Sjakt 4, profil S MWS 441 Sjakt 4, profil S MWS 442 Sjakt 4 og sjakt 5 S MWS 443 Sjakt 5 S MWS 444 Sjakt 5 SV MWS 445 Sjakt 4 NV MWS 446 Sjakt 5 V MWS 447 Sjakt 5 V MWS 448 Sjakt 4 og 5 Ø MWS 449 Sjakt 4 og 5 Ø MWS 450 Sjakt 4 Ø MWS 451 Gravemaskin S MWS 452 Gravemaskin V MWS 453 Masser NV MWS 454 Massehauger V MWS 455 Massehauger V MWS 456 Sjakt 4 NV MWS 457 Massehauger NØ MWS 458 Sjakt 2 N MWS 459 Massehauger SØ MWS 460 Massehauger SØ MWS 461 Massehauger SØ MWS 462 Sjakt 3 S MWS 463 Sjakt 3 og 4 SØ MWS 464 Sjakt 3 og 4 SØ MWS 58

60 465 Sjakt 4 Ø MWS 466 Masser mellom sjakt 3 og 4 SØ MWS 467 Hjørnet av sjakt 3 og 4 NØ MWS 468 Hjørnet av sjakt 3 og 4 NØ MWS 469 Masser ved sjakt 3 Ø MWS 470 Planområdet med sjakter N MWS 471 Planområdet med sjakter NV MWS 472 Planområdet med sjakter N MWS 473 Planområdet med sjakter NØ MWS 474 Sjakt 3 N MWS 475 Sjakt2, brannlag og bein V MWS 476 Sjakt2, brannlag og bein V MWS 477 Sjakt 2, Steiner NV MWS 478 Sjakt 2, Steiner V MWS 479 Sjakt 2, Steiner SV MWS 480 Sjakt 2, Steiner S MWS 481 Sjakt 2, Steiner S MWS 482 Sjakt 2, Steiner S MWS 483 Sjakt 2, Steiner V MWS 484 Sjakt 2, Steiner NV MWS 485 Sjakt 2, Steiner NV MWS 486 Sjakt 2, sørlige del NV MWS 487 Sjakt 2, sørlige del V MWS 488 Sjakt 2, sørlige del V MWS 489 Sjakt, kullag, profil 2a V MWS 490 Sjakt, kullag, profil 2a V MWS 491 Sjakt, kullag, profil 2a V MWS 492 Sjakt 2, profil 2a SV MWS 493 Sjakt 2, profil 2a SV MWS 494 Sjakt 2, profil 2a SV MWS 495 Sjakt 2, profil 2b Ø MWS 496 Sjakt 2, profil 2b Ø MWS 498 Sjakt 2, profil 2b Ø MWS 499 Sjakt 2, profil 2b Ø MWS 500 Sjakt 2, profil 2b NØ MWS 501 Sjakt 2, profil 2b NØ MWS 502 Sjakt 2, profil 2a, hus 2 V MWS 503 Sjakt 2, profil 2a, hus 2 V MWS 504 Sjakt 2, profil 2a, hus 2 V MWS 505 Sjakt 2, profil 2a, hus 2 V MWS 506 Sjakt 2, profil 2a, hus 2 V MWS 507 Sjakt 2, profil 2a, hus 2, kullag V MWS 508 Sjakt 2, profil 2a, hus 2, kullag V MWS 509 Sjakt 2, profil 2a, hus 2, kullag V MWS 510 Sjakt 2, profil 2a, hus 2, kullag V MWS 511 Sjakt 2, profil 2a, hus 2, kullag V MWS 512 Sjakt 2, profil 2a, hus 2, kullag, sandlag V MWS 513 Sjakt 2, profil 2a, hus 2, kullag, sandlag V MWS 514 Sjakt 2, profil 2a, hus 2, kullag, sandlag V MWS 515 Sjakt 2, profil 2a, hus 2, kullag, sandlag, torv V MWS 516 Sjakt 2, profil 2a, hus 2, kullag, sandlag, torv V MWS 517 Sjakt 2, profil 2a V MWS 518 Sjakt 2, profil 2a V MWS 519 Sjakt 2, Stein hus 2 NV MWS 520 Sjakt 2, Stein hus 2 NV MWS 521 Sjakt 2, Stein hus 2 NV MWS 522 Sjakt 2, Stein hus 2 NV MWS 523 Sjakt 2, Stein hus 2 V MWS 524 Sjakt 2, Stein hus 2 V MWS 525 Sjakt 2, profil 2a SV MWS 526 Sjakt 2, profil b Ø MWS 527 Sjakt 2, profil b Ø MWS 528 Sjakt 2, profil b Ø MWS 529 Sjakt 2, profil b Ø MWS 530 Sjakt 2, profil b Ø MWS 531 Sjakt 2, profil b Ø MWS 532 Sjakt 2, profil b Ø MWS 533 Sjakt 2, profil b Ø MWS 59

61 534 Sjakt 2, profil b Ø MWS 535 Sjakt 2, profil b Ø MWS 536 Sjakt 2, profil b Ø MWS 537 Sjakt 2, profil b Ø MWS 538 Sjakt 2, profil b, SØ MWS 539 Sjakt 2, profil b NØ MWS 540 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 541 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 542 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 543 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 544 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 545 Sjakt 2, nedgraving og profil 2b Ø MWS 546 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 547 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 548 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 549 Sjakt 2, nedgraving Ø MWS 551 Sjakt 4, profil S MWS 552 Sjakt 4, profil SØ MWS 553 Sjakt 4, profil SØ MWS 554 Sjakt 4, profil S MWS 555 Sjakt 4, profil S MWS 556 Sjakt 4, profil S MWS 557 Sjakt 4, profil S MWS 558 Sjakt 4, profil S MWS 559 Sjakt 4, profil S MWS 560 Sjakt 5, profil NV MWS 561 Sjakt 5, profil NV MWS 562 Sjakt 5, profil NV MWS 563 Sjakt 5, profil NV MWS 564 Sjakt 5, profil SSV MWS 565 Sjakt 5, profil SØ MWS 566 Sjakt 5, profil SØ MWS 567 Sjakt 5, profil SØ MWS 568 Sjakt 5, profil SØ MWS 569 Sjakt 4/5, profil NØ MWS 570 Dumpet slagg, sjakt 4 NØ MWS 571 Sjakt 4, profil NØ MWS 572 Sjakt 4, profil NØ MWS 573 Sjakt 4, profil NØ MWS 574 Sjakt 4, profil NØ MWS 575 Sjakt 4, profil NØ MWS 576 Sjakt 4, profil NØ MWS 577 Sjakt 4, profil NØ MWS 578 Sjakt 4, profil NØ MWS 579 Sjakt 4, profil NØ MWS 580 Sjakt 4, profil NØ MWS 581 Sjakt 4, profil N MWS 582 Sjakt 3, profil V MWS 583 Sjakt 3, profil V MWS 584 Sjakt 3, profil V MWS 585 Sjakt 3, profil V MWS 586 Sjakt 3, profil V MWS 587 Sjakt 3, profil V MWS 588 Sjakt 3, profil V MWS 589 Sjakt 3, profil V MWS 590 Sjakt 3, avskrevet struktur N MWS 591 Sjakt 3, profil, sandlag V MWS 592 Sjakt 3, profil, sandlag V MWS 593 Sjakt 3, profil, sandlag V MWS 594 Sjakt 3, profil, sandlag V MWS 595 Sjakt 3, profil, sandlag V MWS 596 Sjakt 3, profil, sandlag V MWS 597 Sjakt 3, profil, sandlag V MWS 598 Sjakt 1 NV MWS 599 Sjakt 2 N MWS 600 Sjakt 2, profilvegg 2a V MWS 601 Sjakt 2, profilvegg 2a NV MWS 602 Sjakt 2, profilvegg 2a NV MWS 60

62 603 Sjakt 2, profilvegg 2a NV MWS 604 Sjakt 2, profilvegg 2a NV MWS 605 Sjakt 2, profilvegg 2a NV MWS 606 Sjakt 2, profilvegg 2a V MWS 607 Sjakt 2, profilvegg 2a SV MWS 608 Sjakt 2, profilvegg 2a MWS 609 Sjakt 2, profilvegg 2a SV MWS 610 Sjakt 2, profilvegg 2a SV MWS 611 Sjakt 2, profilvegg 2a V MWS 612 Sjakt 2, profilvegg 2a V MWS 613 Sjakt 2, profilvegg 2a V MWS 614 Sjakt 2, profilvegg 2b Ø MWS 615 Sjakt 2, profilvegg 2b Ø MWS 616 Sjakt 2, profilvegg 2b Ø MWS 617 Sjakt 2, profilvegg 2b Ø MWS 618 Sjakt 2, profilvegg 2b Ø MWS 619 Sjakt 2, profilvegg 2b Ø MWS 620 Sjakt 2, profilvegg 2b Ø MWS 621 Sjakt 2, profilvegg 2b Ø MWS 622 Sjakt 2, profilvegg 2b Ø MWS 623 Sjakt 2, profilvegg 2b Ø MWS 624 Sjakt 2, profilvegg 2a V MWS 625 Sjakt 2, profilvegg 2a V MWS 626 Sjakt 2, profilvegg 2a V MWS 627 Sjakt 2, profilvegg 2a V MWS 628 Sjakt 2, profilvegg 2a V MWS 629 Sjakt 2, profilvegg 2a SV MWS 630 Sjakt 2, profilvegg 2a SV MWS 631 Sjakt 2, profilvegg 2a V MWS 632 Sjakt 2 N MWS 633 Sjakt 3 N MWS 634 Sjakt 4, profilvegg SV MWS 635 Sjakt 4, profilvegg SØ MWS 636 Georadarområde ved parkeringsplass MWS 637 Georadarområde ved parkeringsplass MWS 638 Georadarområde ved parkeringsplass MWS 639 Georadarområde ved parkeringsplass MWS 640 Georadarområde ved parkeringsplass MWS 641 Georadarområde ved parkeringsplass MWS 642 Georadarområde ved parkeringsplass MWS 643 Georadarområde ved parkeringsplass MWS 644 Georadarområde ved parkeringsplass MWS 645 Georadarområde ved parkeringsplass MWS 646 Georadarområde ved parkeringsplass MWS 647 Georadarområde ved park MWS 648 Georadarområde ved park MWS 649 Georadarområde ved park MWS 650 Georadarområde ved park MWS 651 Georadarområde ved park MWS 652 Georadarområde ved park MWS 653 Georadarområde ved park MWS 654 Georadarområde ved park MWS 655 Georadarområde ved park MWS 656 Georadarområde ved park MWS 657 Sjakt 1 S MWS 658 Sjakt 1 S MWS 659 Sjakt 1 S MWS 61

63 4. Figurliste Figur nummer Side Figur 1. Oversiktskart over søndre Vestfold 3 Figur 2. Kart over Larvik 3 Figur 3. Planområdet, og områder som skal undersøkes med 4 georadar Figur 4. Kart over Langestrand 5 Figur 5. Gammelt kar over Larvik havn fra Figur 6. Kart over Hammerdalen fra Figur 7. Masser fra sjaktene 10 Figur 8. Kart over sjaktene 11 Figur 9. Arbeid med sjakting 12 Figur 10. Sjakt 1 mot SV 13 Figur 11. Sjakt 1 mot NØ 13 Figur 12. Sjakt 1. Profilvegg mot NØ 13 Figur 13. Sjakt 1. Nedgraving. 14 Figur 14. Detalj av nedgraving 14 Figur 15. Sjakt 2 mot S. Nedgraving i front av bilde 15 Figur 16. Sjakt 3 mot N 16 Figur 17. Bilde av lagene i sjakt 3 17 Figur 18. Sjakt 3, profilvegg mot Ø 17 Figur 19. kart over hvor bilde 18 ble tatt 18 Figur 20. Sjakt 3 og Figur 21. Sjakt 4, profilvegg mot SV 19 Figur 22. Sjakt 4 mot V 20 Figur 23. Dataljbilde av slagg 20 Figur 24. Sjakt 5 i vinkel fra sjakt Figur 25. De ulike kulturlagene 22 Figur 26. Kart over hvor bilde 25 ble tatt 22 Figur 27. Kulturlag over sandlag 23 Figur 28. Sandlaget i detalj 24 Figur 29. Sandlaget i sjakt 3, mot V 24 Figur 30. Kart over hvor bilde 28 ble tatt 24 Figur 31. Kart over hvor bilde 29 ble tatt 24 Figur 32. Detalj bilde av kulturlag 2 25 Figur 33. Kart over hvor bilde 32 ble tatt 25 Figur 34. Kart over sjakt 2 26 Figur 35. Sjakt 2 med profilvegger og kullag 27 Figur 36. Sjakt 2, med hus 28 Figur 37. Hus 1 mot V, profilvegg 2a 29 Figur 38. Kullag i profilvegg 2a 30 Figur 39. Profilvegg 2b., mot øst 31 Figur 40. Hus 2. Profilvegg 2a del 1 32 Figur 41. Hus 2. Profilvegg 2a. del 2 33 Figur 42. Kullag (Hus 2) i profilvegg 2a 33 Figur 43. Hus 2. Profilvegg 2b 34 Figur 44. Kart over hvor bildene tilhørende hus 2 ble tatt 35 62

64 Figur 45. Kart over bildet av striktur 1, (bilde 46-48) Figur 46. Struktur 1, mot N 37 Figur 47. Struktur 1, mot Ø 38 Figur 48. Struktur 1, detalj, mot Ø 38 Figur 49. Kart over bilde av struktur 2. Bilde Figur 50. Struktur 2. Grøft med mye slagg, Sees i profilvegg 40 2a. Figur 51. Detaljbilde av slagg i struktur 2. Fra profilvegg 2a. 41 Figur 52. Krittpiper fra Struktur 1 43 Figur 53. Krittpiper fra sjakt 2 44 Figur 54. Krittpipehode fra struktur 1 44 Figur 55. Krittpipehode fra sjakt Figur 56. Krittpipehode fra øvre del av sjakt 4 45 Figur 57. Samme krittpipehode som i figur 56, men andre 45 side. Figur 58. Krittpipehode fra sjakt 3 46 Figur 59. Samme krittpipehode som figur 58, men fra andre 46 siden Figur 60. keramikkskår fra struktur Figur 61. Tegl fra struktur 1 48 Figur 62. Slagg fra kulturlag 2, sjakt 3 49 Figur 63. Dyrebein fra struktur Figur 64. Oversiktskart over sjakt