Utdanning i Åsane. Infoavis om videregående utdanning i Åsane

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utdanning i Åsane. Infoavis om videregående utdanning i Åsane"

Transkript

1 Utdanning i Åsane Infoavis om videregående utdanning i Åsane Lønborg videregående skole Tertnes videregående skole Åsane videregående skole U.Pihl videregående skole Åsane videregående skole side 3-5 Lønborg videregående skole side 7-9 Tertnes videregående skole side U.Pihl videregående skole side 15-17

2 2 Skole Vg 1 Vg 2 Vg 3 Tertnes VIDERegående skole Studiespesialisering Studiespesialisering med formgivingsfag Studiespesialisering med toppidrett Realfag Språk/ samfunnsfag/økonomi Formgivingsfag Realfag med toppidrett Språk/ samfunnsfag/økonomi med toppidrett Realfag Språk/ samfunnsfag/ økonomi Formgivingsfag Realfag med toppidrett Språk/ samfunnsfag/ økonomi med toppidrett Service og samferdsel Salg, service og sikkerhet Læretid i bedrift Åsane videregående skole Bygg- og anleggsteknikk Helse- og oppvekstfag Helse- og oppvekstfag med tilrettelagt tilbud Restaurant- og matfag Matfag Elektrofag Teknikk og industriell produksjon Byggteknikk Klima-, energi og miljøteknikk Helseservicefag Data og elektronikk Produksjonsog industriteknikk Teknikk og industriell produksjon med tilrettelagt tilbud Alternativ opplæring i mindre grupper, hverdagslivstrening Innføringsklasse for fremmedspråklige Læretid i bedrift Tannhelsesekretær Apotekteknikk Læretid i bedrift Læretid i bedrift Læretid i bedrift Allmennfaglig påbygging til generell studiekompetanse Lønborg videre- GÅENDe skole U. pihl videregående skole helsefagarbeider Helse- og oppvekstfag Barne- og ungdomsarbeider Helse og oppvekstfag i små grupper med tilrettelagt opplæring VG1 helse- og oppvekstfag spesielt tilrettelagt for minoritetspråklige elever. Påbygg til generell studiekompetanse, spesielt for elever med fagbrev eller bestått 3-årig yrkesutdanning Allmennfaglig påbygging til generell studiekompetanse Studiespesialisering Realfag Realfag Språk/ samfunnsfag/økonomi Språk/ samfunnsfag/ økonomi Idrettsfag Idrettsfag Idrettsfag Alternativ opplæring i mindre grupper, arbeidstrening Denne avisen har som mål å informere elever som skal inn på videregående utdanning om tilbudet som finnes i Åsane. For mer informasjon om utdanningsprogram se vilbli.no. Her presenteres studieretninger og aktiviteter som finnes på Åsane videregående skole, Lønborg videregående skole, U. Pihl videregående skole og Tertnes videregående skole. FORSIDEN: God trivsel på helse- og sosiallinjen ved Åsane videregående skole. (Foto: Erik Madsen) Utgiver: Tertnes vgs ved rektor Stig Stordal Lønborg vgs ved rektor Helene Systad Åsane vgs ved rektor Martin Risøy U. Pihl vgs ved rektor Henning Østensen Ansvarlig redaktør: Magne Fonn Hafskor Annonser: Kjersti Dale Larsen Grafisk design for Åsane Tidende: COX Bergen Trykk og distribusjon: BT-trykk / Åsane Tidende

3 Utdanning i Åsane Utdanningsprogram: Åsane videregående skole Du får en god følelse av å hjelpe andre Bygg- og anleggsteknikk Vg1 Bygg- og anleggsteknikk Vg2 Byggteknikk vg2 Klima, energi og miljøteknikk. Helse- og oppvekstfag Vg1 Helse- og oppvekstfag Vg1 Helse- og oppvekstfag med tilrettelegging Vg2 Helseservicefag Vg3 Apotekteknikk Vg3 Tannhelsesekretær. Restaurant og matfag Vg1 Restaurant og matfag Vg2 Matfag Teknikk og industriell produksjon Vg1 Teknikk og industriell produksjon Vg1 Teknikk og industriell produksjon med tilrettelagt tilbud Vg2 Industriteknologi VIL HJELPE ANDRE: Mariell Halleland, Susanne Davanger og Roxy Corfariu elsker å jobbe med mennesker og vil utdanne seg videre innenfor helsebransjen. Mariell Halleland, Susanne Davanger og Roxy Corfariu trives også sammen i klassen og skryter av det gode klassemiljøet på helse- og oppvekst-linjen. Nå gleder de seg til en yrkeshverdag der de får hjelpe andre. Tekst og foto: Erik Madsen Helse- og oppvekst-linjen handler først og fremst om mennesker og det å kunne kommunisere med de rundt deg og folk som har det vanskelig. Mariell Halleland (16) stortrives, og elsker å jobbe rundt mennesker. Givende Jeg tror helsefaget kan forandre deg til å bli et bedre menneske. Det er i alle fall utrolig givende og jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte denne linjen, sier Halleland, som går første året sammen med klassevenninnene Susanne Davanger og Roxy Corfariu. Hva drømmer du om å bli? Jeg vil bli ergoterapeut. Det virker spennende og jeg håper å kunne studere det på høyskolen når den tid kommer. Men jeg har jo nettopp begynt på videregående egentlig, så vi får se hva som skjer, sier Halleland. Mange som trenger hjelp Susanne Davanger har valgt helse- og oppvekst mye av de samme årsakene som sin medelev. Du får en god følelse av å hjelpe andre mennesker og jeg stortrives i klassen. Hva ser du for deg at du utdanner deg videre som? Ortopeditekniker, faktisk. Det virker kjempespennende. De jobber med proteser, krykker og lager og reparerer ortopediske hjelpemidler. Det er mange som trenger hjelp, og det appellerer veldig til meg, forklarer hun. Godt arbeidsmarked Roxy Corfariu er født og oppvokst i Romania, men har bodd i Norge nesten hele livet. Hun vil bli helsesekretær. Det er gøy å jobbe med mennesker og det hjelper på at jeg er en veldig sosial person. Felleskap og glede er to viktige faktorer for meg i yrkeslivet. Vi lærer mye, og har dyktige lærere som viser oss hvordan vi skal håndtere forskjellige situasjoner. Hun tror helselinjen kan hjelpe de som sliter litt på skolen. Vi har mye helsefag og det er et godt arbeidsmarked slik at det er mulig å få jobb etter utdannelsen. Her er det ganske fritt og vi får jobbe med mye praksis. Det tror jeg kan være gunstig for de som er skolelei, eller sliter litt i de allmenne fagene. Godt klassemiljø Alle tre er enige om at fjorårets debutår på videregående gikk over all forventning. Vi er overrasket over oss selv, og vi har fått gode karakterer. Vi er en sammensveiset gjeng og trives utrolig godt i klassen. Alle viser hverandre respekt, og det er viktig, oppsummerer jentegjengen. Er det noe dere ikke ser frem til innenfor fagfeltet? Det må være å utføre blodprøve. Det virker litt skummelt. Klassen har fått prøve seg litt i praksis i før jul ved å jobbe en dag i uken i hver sin barnehage. En verdifull, men annerledes erfaring, til tross, de verdsetter all nyttig arbeidserfaring. Det var en gøy og relevant praksis, smiler de. MALING PÅ TIMEPLANEN: Helse- og oppvekst-elevene trives med andre oppgaver også, her med malerpensel og godt humør. Elektrofag Vg1 Elektrofag Allmennfaglig påbygging Vg3 Allmenfaglig påbygging til generell studiekompetanse. Les mer om de enkelte fag og studieretninger på skolens hjemmeside: E-post: Telefon:

4 4 Åsane videregående skole Alle får lærlingplass Kun Åsane videregående tilbyr linjen klima, energi- og miljø. Det kan Stian Bøtker og Remy Andre Nordhus juble for. Bransjen skriker nemlig etter rørleggerlærlinger. Tekst og foto: Erik Madsen Det er et enormt behov for lærlinger innenfor yrkene som omfatter klima, energi- og miljø (rørlegger, blikkenslager, taktekker, drift- og veldikeholdsoperatør journ.anm), sier lærer Bernt Madsen. Sikret lærlingplass Rørleggerne trenger cirka 60 lærlinger, og Åsane videregående har kun to klasser. Det betyr i praksis at det vil være en veldig god sjanse til å få lærlingplass etter utdanningen. Vi er elleve i klassen og alle skal bli rørleggere, sier han. Det er mange talentfulle og hardtarbeidende elever, noe som lover godt for fremtiden. Løftet om lærlingplass er en attraktiv gevinst for de unge rørleggerstudentene. Det er jo en kjempemotivasjon for oss å vite at sjansen er såpass stor med tanke på å komme rett i jobb etter skolen, sier elev Remy Andre Nordhus. Målet er fagbrev Det gir trygghet, men det er viktig å understreke at en må ha interesse for faget. For meg er rørleggeryrket mer givende enn de andre håndverksfagene og oppgavene er veldig varierte, fortsetter 16-åringen. For målet er å gå ut av Åsane videregående med fagbrev. Jeg vil ha fagbrev. Da har jeg uansett noe å falle tilbake på hvis jeg plutselig ender opp med bli noe annet. Foreløpig stortrives jeg på denne linjen og satser alt på å bli rørlegger. Gode jobbmuligheter Hvordan er dere fornøyd med skolen så langt? Vi har mye praksis og jobber som om vi er i arbeid i en bedrift. Og det er jo verkstedstimene som er gøy, så gjerne enda mer av dem, smiler Bøtker. Det er i tillegg viktig for meg med så gode jobbmuligheter som det er i dette yrket, det gir en fin trygghet. Det finnes ikke like arbeidsdager som rørlegger og variasjonen i oppgaver er spennende, forteller han. Lærer Bernt Madsen påpeker videre viktigheten av å kunne håndtere vannskader, en av de største og dyreste fellene dagens håndverkere kan falle ned i - og som fort kan få store økonomiske konsekvenser. Våtrom prioriteres Rørleggerfaget er mer variert enn de andre håndverksfagene, og det er mange krevende jobber som må gjøres. Våtrom er på en måte hovedgeskjeften vår og litt som mitt hjertebarn, sier han. Du ser hvor mange som opplever vannskader hjemme, og det er enormt dyrt å fikse. Det er noe vi fokuserer veldig på, og vi ønsker å utdanne rørleggere med kompetanse innenfor dette feltet, oppsummerer læreren. Det er lite kunnskap om vannskader og små feil fører til store konsekvenser. Det er en svært viktig del av utdanningen. Praksis Nå gleder de unge elevene seg til praksisperioden. Vi er veldig spent på utplassering, og gleder oss, sier de. Stor etterspørsel Begge to har vært utplassert i hver sin rørleggerbedrift en gang i uken de siste månedene. Det gir dem verdifull erfaring, i følge Madsen. Vi håndplukker jo bedriftene og merker at det er stor spredning og enorm utvikling hos hver enkelt elev, noe ukespraksisen bidrar til. Men vi skal huske på at det fremdeles er tidlig i utdannelsen og at de fremdeles har mye å lære, fortsetter han. Og selv om etterspørselen i bransjen er stor etter nedgangstider, kan Madsen informere om positive tall for bydelens eneste klima- energi og miljø-linje. Trenger flere jenter Det er jo et paradoks at til tross for nedgang i bransjen, er det ingen nedgang hos oss. Interessen er stor, selv om det kun er i Åsane tilbudet står, sier han. Denne linjen er kanskje ikke så fysisk krevende som de andre bygglinjene, men mer teknisk. Det er for eksempel ingen grunn til at ikke jenter skal søke, oppfordrer han. Og akkurat jenter skulle både Bøtker og Nordhus gjerne sett mer til i klasserommet. Vi hadde trengt litt jenter her, det kan vi i alle fall understreke, ler de. Men vi har et veldig godt klassemiljø og det er ingen drama, slik som du får med jenter. YRKE MED MANGE MULIGHETER: Stian Bøtker og Remy Andre Nordhus gleder seg til praksisplass, og er fornøyd med de gode arbeidsmulighetene som rørlegger etter utdannelsen. Med elektronikk i blodet MARIUS OG MARIUS: Marius Rølvig og Marius Gjerd stortrives på elektrolinjen, og går i samme fotspor som flere i familien. Verden trenger alltid elektrikere, sier de. Marius Rølvig (16) og Marius Gjerd (16) tar opp familiearven på Åsane videregående skole. Tekst og foto: Erik Madsen Alle kan lære seg elektro, men interessen må være tilstede. Jeg har jobbet med hendene og styrt på med alt mulig av elektronikk siden jeg var tre år, forteller Marius Rølvig. Både han og klassekamerat og navnebror Marius Gjerd er nærmest vokst opp med faget. Min far og farfar var elektrikere og jeg er vant til å se de jobbe hjemme. Det ligger vel til familien, men jeg trives utrolig godt med det, sier Rølvig. Jeg har en onkel som er elektriker og en annen onkel som er heismontør, opplyser Gjerd. Elektro er liksom hobbyen vår, og det var naturlig å begynne på denne linjen. Jeg har alltid likt å fikse ting og denne linjen passet meg best. Et lett valg. De går begge første året på elektro ved Åsane videregående skole, og begge mener valgmulighetene innenfor faget er mange og gleder seg til fortsettelsen med elektronikk som hovedfag. Det er ufattelig mye å velge mellom nå når vi skal gå videre neste år. Verden har jo bruk for oss, så det kan bli et vrient valg, smiler Gjerd. Han ser for seg flere aktuelle yrker innenfor elektrobransjen som han kunne tenkt seg å jobbe videre med og finpusse frem mot det kommende yrkeslivet om knappe to år. Jeg synes både automasjon, dataelektronikk og overvåkingssystem er interessant. Begge innrømmer at de har lært mye på kort tid, til tross for relativt god erfaring fra tidligere. Vi lærer stadig noe nye ting. Det er litt som å begynne å lese på nytt. Vi må jobbe hardt, motivasjonen er stor og jobbmarkedet ser bra ut, forklarer de.

5 Utdanning i Åsane INGEN LIKE DAGER: Remy Andre Nordhus mener rørleggerfaget er krevende, variert og givende. Her er han i aksjon på skolens eget rørleggerverksted. Jakter på fagbrev Vi kan tjene fett og slipper å sitte i ro på et kontor, sier Robin Bjerknes, som går Vg2 på tømrerlinjen. Tekst og foto: Erik Madsen Bjerknes stortrives på Åsane videregående som neste generasjon tømrer. Tømreryrket passer meg bra og vi har vært utplassert to til tre ganger i uken nå. Det er jo det vi lærer av, sier han. Til høsten skal han ut som lærling, og da blir det spennende å se om han får lærlingplass. Ingenting er spikret enda, sier han, og ler. Bjerknes er nemlig inne i sitt siste skoleår og fullfører yrkesutdannelsen sin denne våren. Klassekamerat Henrik Listhaug har allerede sikret seg lærlingplass. Jeg har ordnet meg jobb og gleder meg til å komme i gang med yrkeslivet. Det var aldri noen tvil om at han skulle bli tømrer. Etter fagbrevet åpner det seg flere muligheter. Jeg har tenkt litt på å bli takstmann, sier Listhaug. Men vi får se, jeg trives godt som tømrer og gleder meg til å endelig komme ut i jobb. Bjerknes ser for seg muligheten til å bli ingeniør. Byggingeniør er interessant, men det viktigste er å få fagbrevet, sier han. Som tømrer kan vi tjene fett og vi slipper å sitte i ro på et kontor. Det kan bli mye vær og vind, men det tåler vi.

6 6 Søknadsfrist: 1.mars! Treng du vidaregåande utdanning? Prøv Framnes KVGS! Studiespesialisering Programområde for realfag t.d.: Matematikk Fysikk Kjemi Biologi Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi t.d.: Psykologi Medie - og informasjonskunnskap Sosiologi og sosialantropologi Engelsk Idrettsfag Felles programfag: Aktivitetslære Treningslære Idrett og samfunn Treningsleiing Valfrie programfag t.d.: Toppidrett fotball Toppidrett sykkel Breddeidrett Friluftsliv framnes.vgs.no Noregs største internatskule, i vakre Hardanger: Kontakt: framnes.vgs.no Info om søknadsfristar og elektronisk søknadsskjema finn du på heimesida! Fersk avis til morgenkaffen hver tirsdag og fredag Åsane er i stor utvikling, og vokser raskere enn noen gang. Ting skjer hver eneste dag. Spennende ting. Triste ting. Farlige ting. Gode ting. Det skjer i vårt nærmiljø. Vil du være oppdatert på nyheter i Åsane bydel, abonner på lokalavisen. Tegn et årsabonnement nå betal kun kr. 875,- Åsane Tidende blir levert som morgenavis til alle våre abonnenter i bydelen. Send inn vedlagte svarkupong bli abonnent du også! 4 JA, jeg ønsker å bli abonnent på Åsane Tidende 1/1 år (VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER) ÅSANE TIDENDE NAVN: ETASJE: OPPGANG: LEILIGHET NR: LOKALAVIS FOR ÅSAN ADRESSE: POSTNUMMER: ÅSANE TIDENDE AS Svarsending Oslo E-POST ADRESSE: TELEfON:

7 Utdanning i Åsane Lønborg videregående skole Kjekt å bli satt pris på Utdanningsprogram: Helse- og oppvekstfag Tilrettelagt undervisning i små grupper. Vg1 Helse- og oppvekstfag VG1 helse- og oppvekstfag spesielt tilrettelagt for minoritetspråklige elever. Vg2 Helsefagarbeider Vg2 Barne- og ungdomsarbeider. Allmennfaglig påbygg Vg3 Allmennfaglig påbygg til generell studiekompetanse De tre elevene Irina Bergesen, Helene Sjaarstad og Hildegunn Samnøy har nylig vært ute i praksis, og sitter igjen med svært positive opplevelser fra perioden. Tekst og foto: Kristine Rande Samnøy og Sjaarstad har vært i barnehage, mens Bergesen har prøvd seg i praksis på sykehjem. Det var kjekt å få utøvd det jeg hadde lært, for det er vanskelig å vite hvordan man skal bruke kunnskapene før man gjør det, forteller Bergesen. Viktig erfaring De tre er enige om at det var både moro og spennende å få prøve seg i praksis. Man ser hva det går ut på når man er der, sier Samnøy, og nevner at det er greit å vite hva man utdanner seg til. Det er en veldig god arbeidserfaring, sier Bergesen. Ønsker dere å jobbe med det dere har prøvd? Jeg er ikke helt sikker, men det virker veldig kjekt å jobbe på sykehjem, sier Bergesen, og legger til at hun er glad i å jobbe med mennesker. Det var så kjekt på sykehjemmet, for man får så mye igjen. De er så takknemlige for alt vi gjør, og det gjør oss enda mer motivert til å hjelpe dem. Ingen store problemer Samnøy har hatt lignende opplevelser i barnehagen. Barna viste at de hadde brukt for meg, og jeg følte meg som en ressurs at jeg var nyttig, sier hun. Elevene lærte en del på skolen på forhånd, blant annet om hvordan de skulle behandle folk med demens. Var det noen utfordringer? Det var småting hele tiden, men det lærer man av. Når man er i situasjonen, ser man bedre enn når man leser det i en skolebok. Ny kunnskap Har dere noen eksempler på ting dere lærte i praksis? Ja, for eksempel tålmodighet når barna ikke vil noe, og hvordan man handler i den situasjonen, forteller Hildegunn Samnøy, og nevner at de også lærte hvordan man snakker til et barn. Mine tanker om barnehagen ble forandret, innrømmer Helene Sjaarstad. Jeg drev med stell, så jeg lærte en del om det, forteller Irina Bergesen, og mener at det er en utrolig god opplevelse å snakke med de eldre på sykehjemmet. Man får gitt noe av seg selv, sier hun glad. Det er veldig kjekt når man kommer, og de viser at de er glad for at du er der, sier Samnøy. Julehygge Hva var det kjekkeste dere gjorde ute i praksis? Lucia-feiringen i barnehagen, sier Helen Sjaarstad. Da var også alle foreldrene samlet, og det var grådig koselig. Irina Bergesen synes julekakebakingen var det hyggeligste på sykehjemmet. Det var kjekt å se at beboerne fikk en mestringsfølelse, og fant tilbake til gamle kunster. I tillegg fortalte de masse historier, sier hun ivrig. Hildegunn Samnøy synes det var veldig koselig å bake med barna, og ha adventsstund. Det er så kjekt å se hvordan de gleder seg over adventskalenderen. Når de får et pepperkakehjerte, lyser de opp resten av dagen! Rom for alle Etter jul tenker de tre jentene å prøve noe nytt. Samnøy og Sjaarstad har søkt om sykehjem, mens Bergesen vil prøve barnehage. De hadde hørt mye bra om Lønborg før de søkte, og syntes det virket som en skole med mange muligheter. Man kan være helt seg selv her, og blir ikke POSITIVT OVER- RASKET: Å være ute i praksis var mye bedre enn jeg hadde trodd, sier Hildegunn Samnøy (til venstre), og får støtte fra (fra venstre) Irina Bergesen og Helene Sjaarstad. dømt, mener Samnøy. Det er helt ok å rekke opp hånden og si feil svar. Her har jeg fått venninner som jeg kommer til å ha resten av livet. Hun er også svært fornøyd med skolens pedagogiske opplegg. Vi sitter ikke bare på skolebenken hele tiden, sier hun. Tilpasset læring Helene Sjaarstad liker at de har fokus på det faget de har valgt. Vi lærer mer om kroppsspråk enn Napoleon, sier hun lurt. Og så lærer vi om Postman Pat og Kaptein Sabeltann, legger Samnøy humoristisk til. De tre er enige om at det er kjekt å gå på en skole der såpass mange er samstemte om hva de vil gjøre med livene sine. Hvis du vil ha et godt skolemiljø, så velger du Lønborg, sier Helen Sjaarstad bestemt til slutt. Fordypning i praksis Prosjekt til fordypning (PFO) er et fag alle yrkesfaglige utdanninger har. Den enkelte skole har stor frihet i forhold til hvordan de velger å organisere opplæringen i faget. Lønborg videregående skole har valgt å organisere faget med flest mulig timer ute i praksis, på SFO/skole, barnehage, sykehjem, dagsenter. Ved å være i praksis får elevene bedre innsikt, og en smakebit av mulighetene innenfor yrket de har tenkt å utdanne seg innenfor. På VG1 er elevene en periode på sykehjem/dagsenter, og en periode på SFO/i skole. På VG2 har elevene praksis innenfor sitt eget fagfelt. Både VG1 og VG2 gir elevene åtte uker i praksis i løpet av skoleåret. Den lille skolen med det store hjertet Vi er ikke mange, men har et trivelig og godt miljø med fokus på den enkelte elev. Gode spesialrom både for helsefagarbeider og for barne- og ungdomsarbeiderutdanningen. Smartboard, videokanon og høyttalersystem i alle klasserom. Gode gruppearbeidsplasser plassert rundt i huset. Bibliotek med godt utvalg. Frokostservering: For en tier får du et glass juice og to skiver brød med pålegg Voksenopplæring Vi tilbyr skreddersydde kurs som leder til sentralt gitt eksamen i - Vg3 Helsefagarbeider - Vg3 Barne- og ungdomsarbeider Oppdragsvirksomhet Nav-intro Bergen kommune Lærlingeundervisning innenfor barne- & ungdomsarbeiderfag og helsefag Les mer om de enkelte fag og studieretninger på skolens hjemmeside: E-post: Telefon:

8 8 Lønborg videregående skole Givende å hjelpe GLEDE: Jeg har alltid hatt lyst til å hjelpe andre, for det gjør meg glad å se dem smile og sånt, sier Jylan Jihad (til høyre). Fra venstre: Marie Bogetvedt, Siv Nerdal, Nathalie Giil Saratoneva. En ny Fire jenter fra Lønborg videregående skole forteller om valg av yrkesretning. Tekst og foto: Kristine Rande Jeg har hatt lyst til å jobbe i barnehage helt siden jeg gikk i barnehage selv, sier Siv Nerdal. Jylan Jihad og Nathalie Giil Saratoneva er glad i å jobbe med eldre mennesker, mens Siv Nerdal og Marie Bogetvedt synes det er svært givende å kunne være med på å gi barn en god hverdag. Takker bestemoren Det er kjekt å kunne ha en påvirkning i barnas hverdag, og få være med på å gjøre dagene deres litt lettere, sier Bogetvedt. Når man jobber i barnehage ser man hvor forskjellig barn utvikler seg, og man kan sette seg inn i situasjonen. Jeg har alltid hatt lyst til å hjelpe andre, for det gjør meg glad å se dem smile og sånt, sier Jylan Jihad, som mener at bestemoren har vært med på å forme henne slik. Hver gang vi trengte hjelp med noe, hjalp hun oss. Da ble jeg så takknemlig, og ville hjelpe andre også, sier hun. Fremtidsplaner Marie Bogetvedt har planer om å gå ut i lære neste år, mens Nathalie Saratoneva vil ta allmenn påbygg. Saratoneva mener ulempen ved å jobbe på sykehjem er at man kan bli knyttet til noen som dør, og at det kan være tungt. Vi får oppleve ting på en helt annen måte, og det er ikke alltid man vet hvordan man skal forholde seg til ting som skjer der, legger hun til. Jylan Jihad er enig. Da vi var i praksis tok vi oss av folk på sykehjemmet som aldri fikk besøk, og det betyr jo noe, sier hun. Gøy med gym Det er altfor mange elever som har et dårlig forhold til kroppsøving, sier gymlærer Ronny Vange, som har alle elevene i faget.. Det vil han gjøre noe med. Tekst og foto: Kristine Rande Vange mener det er for mye fokus på prestasjon fremfor innsats. Det viktigste formålet er å skape glede! Jeg synes det har blitt for mye testhysteri, og tror det er negativt, sier han. Gym for alle 30 prosent av norske elever har et dårlig forhold til gymnastikk, og står gjerne over faget. Noen av prosentene klarer å skjule det, mens andre finner på tusen unnskyldninger for ikke å delta, sier Vange, som poengterer at man alltid kan delta på et eller annet vis. Jeg føler at det er omsorg å til legge til rette for at elevene skal kunne gjøre noe fysisk aktivitet selv om de har en dårlig dag, sier han, og synes det er trist at faget nesten blir brukt som skremsel. Det skal løpes fortest og hoppes høyest. Heldigvis er utdanningsdirektoratet nå iferd med å tone ned disse tingene. Innsats og holdning har kommet tilbake i karakteren. En stund var det prestasjon som var i fokus, sier han. VIKTIG FAG: Noe av det første arbeidsgiverne i norske firma ser på når de skal ansette folk, er faktisk gymkarakteren, sier gymlærer Ronny Vange (til høyre). Fra venstre: Sophie Augusta Gjertsen, Linn Trude Skjervik Bjerga og Aleksandra Zak. INKLUDERER ALLE Elevene Sophie Augusta Gjertsen, Linn Trude Skjervik Bjerga og Aleksandra Zak er enige i det gymlæreren sier. Vi har et styrkerom som man kan gå til dersom man for eksempel har en skade, sier hun, og er enig i at ingen trenger å bli satt på sidelinjen. sier Sophie Gjertsen. Dersom man har en veldig dårlig dag kan man også sitte her på biblioteket og drive med teori, sier Vange. Han legger til at de også har tester på Lønborg, men at de gjerne praktiseres på en annen måte. Vi slår ikke resultatene opp på en vegg. Jeg ser ting og noterer for meg selv. Sirkeltrening er et godt eksempel. Her er man gjerne bare to og to på hver gruppe, og jobber mer ut fra egne forutsetninger. Vil skape glede Linn Trude Bjerga tror det er en fordel at det er et overtall av jenter på Lønborg. En jente føler seg gjerne presset til å gjøre mye bra i gymmen hvis det er mange gutter der, mener hun. Han tar mye initiativ og er alltid positiv og glad, sier Aleksandra Zak. Jeg liker at folk ler og har godt humør i timene samtidig som vi jobber hardt, og jeg vil danne positive ringvirkninger, sier Ronny Vange, og opplyser at de alltid har musikk i gymtimene. Da blir det så attraktivt at folk ikke kan la være å bli med. Det hender faktisk at folk fra andre klasser ber om å få bli med, smiler Aleksandra Zak. TRYGGHET: Lærlingene snakker samme språk som Det handler om å finne en god modell som gir støtte til elevenes læring, sier lærer i helse- og oppvekstfag, Grethe Kvamme Nilsen. Hun er prosjektleder i et opplegg Lønborg videregående skole har valgt å kalle «Tett på». Tekst og foto: Kristine Rande Bakgrunnen er undervisningen i prosjekt til fordypning. Det er et fag der elevene er ute i praksis i barnehager og skoler. Det er viktig å gi eleven erfaring i å være barne og ungdomsarbeider, sier Nilsen. Å bli sett Grethe Kvamme Nilsen forteller at det er viktig at elevene blir tatt godt i mot og får god oppfølging i praksis. Elevene har behov for å bli sett og veiledet. De ansatte i barnehage og skole har ofte mye å gjøre, og derfor liten tid. Da er det ikke alltid elevene får like mye oppfølging som de kan ha behov for, sier Nilsen. Vi hadde en elev som gledet seg til å gå ut i praksis i barnehage, men som følte at skillet mellom henne og de voksne ble for stort, forteller hun, og påpeker at elevene trenger å bli sett.

9 Utdanning i Åsane opplæringsmodell elevene og er kjempegode rollemodeller, sier Grethe Kvamme Nilsen (i midten). Fra venstre: Siv Nerdal, Karoline Engevik Buhrman, Grethe Kvamme Nilsen, Marie Bogetvedt og Eivind Male Kalstø. Trygt med lærlinger Ideen kom etter at en av Kvammes elever fortalte at det hadde vært en lærling i barnehagen som ventet på henne hver dag, og fulgte henne opp i de ulike arbeidsoppgavene. Det har gått bedre med praksiselever når det har vært lærlinger eller fagarbeidere involvert, sier hun. Dette har gitt trygghet i læresituasjonen, noe som har ført til positive erfaringer og mestringsfølelse både for eleven og lærlingen i praksisperioden. «Tett på» er et samarbeidsprosjekt med Bergen kommune, der de følger en sosiokulturell læringsteori der læring skjer i samhandling med andre. Skolen har fått bevilget penger fra fagopplæringskontoret i Hordaland fylkeskommune til å gjennomføre prosjektet. Tett på hverandre Modellen har fire elementer: Tett samarbeid med arbeidslivet og Bergen kommune, at kontaktpersonen er en lærling, gode veiledningssamtaler og bruk av digitale verktøy. Målet er å lage en ny opplæringsmodell i faget, med økt motivasjon, trivsel og læringsutbytte. Vi vil øke rekruttering og gjennomføring, og hindre frafall, sier Nilsen, og legger til at både elever og lærlinger får låne et nettbrett slik at de kan bruke det til loggføring og dokumentasjon av arbeidet underveis. Lærlingene snakker samme språk som elevene og er gode rollemodeller, påpeker Nilsen, og mener at terskelen for å spørre om ting underveis dermed blir mindre. De er tett på hverandre hele tiden. Lærlingene har selv vært der som elevene er nå. Veiledet av lærling Skolen jobber hele tiden med å utvikle modellen. Samarbeidet med Bergen kommune er her veldig viktig, da det er de som sørger for at de får de praksisplassene de trenger og som stiller lærlinger til rådighet. Før praksisperioden ble lærlingene invitert inn på skolen, slik at de kunne bli kjent med elevene. Karoline Engevik Buhrman er en av elevene som har fått prøve ut den nye modellen. Hun hadde praksis på Tertnes barneskole, og synes det var greit å ha en lærling som veileder. Da gikk jeg gjerne der hun var, og siden lærlingen var nesten like gammel som meg selv, kunne vi forstå hverandre, forteller hun entusiastisk, og legger til at de pleide å gjøre oppgaver sammen hver fredag. Jeg kunne be henne om hjelp når jeg gjorde teorioppgaver, sier hun. Ble inkludert Marie Bogetvedt har hatt praksis i Grønnskjæret barnehage, og synes også det er lettere å snakke med en lærling. Jeg tror at de lettere forstår hvordan vi har det, sier hun. Selv har jeg tenkt å jobbe i barnehage, og skal ut i lære neste år. Siv Nerdal, som har vært i Trollskogen barnehage, synes praksisperioden har vært kjekk. Siden lærlingen var på min alder ble det lettere å inkluderes i samtalen med de andre voksne på avdelingen også, sier hun. Kvalitetssikring Eivind Male Kalstø er selv lærling, og har fått erfaring med å ha elever med seg på skolen. Det er nytt for meg å ha et slikt ansvar, men jeg synes det har vært kjekt, forteller han. I starten var det litt utfordrende i starten, siden jeg var ganske fersk selv også. Men jeg skjønner den tryggheten dette gir elevene, og jeg er positiv til prosjektet. Det er en så god ide at jeg lurer på hvorfor det ikke har blitt gjort tidligere, sier han ivrig, og synes det er interessant hvor mye han lærer av det selv. Jeg blir bevisst min egen veiledning, og det er en god ting å ta med videre sier han. Lærlingene får ansvar, og de tar det, sier Grethe Kvamme Nilsen, og forteller at lærlingene har kompetansemål som går ut på å veilede de unge. Det kvalitetssikrer undervisningen, mener hun. Danmark Det viser seg at mange av elevene ønsker å dra tilbake i praksis der de var. Noen av de ansatte i barnehagene sier også at de kunne ha ansatt elevene med en gang. Alt handler om at elever og lærlinger skal få en god kompetanse og bli gode fagarbeidere til barnehage og skole, sier Nilsen. Elevene på Lønborg kan også søke seg til Danmark i praksis. Tidligere hadde skolen også samarbeid med Spania, men ser nå at det danske systemet er mer likt det norske. Det viktigste er at elevene skal trives og få en god læring. «Tett på» betyr at vi er tett på eleven, og at eleven er tett på en lærling. Slik kan de lære seg å komme tett på barna. Tett på «Tett på» er et prosjekt innenfor fordypning/barne- og ungdomsarbeiderfag, der lærlinger i barnehager og skoler knyttes til praksiselever fra VG2 på Lønborg. Bygger på sosiokulturell læringsteori, med læring som en prosess som foregår ved aktiv deltakelse i praksis under veiledning av noen som kan faget. Denne teorien fremhever læring som en grunnleggende sosial prosess der relasjoner og samhandling mellom mennesker er viktige faktorer. En lærer best ved å lære sammen med andre som holder på med de samme tingene som en selv gjør. Når elever møter lærlinger i praksis, bygges andre relasjoner enn hvis elevene skal forholde seg til avdelingsleder eller andre voksne veiledere.

10 10 Vi kommer når lyset har gått! DØGNSERVICE Adgangskontroll Brannalarm ITV-overvåking Kommunikasjonssystemer Personsøkeranlegg Prosesskontroll Sentral driftskontroll Spredernett telefon og data Teknisk overvåking Innbruddsalarm BLI LÆRLING HOS OSS! Vi er en profesjonell installasjonsbedrift i Åsane, som gir våre lærlinger høy kompetanse innen elektrofaget. ALT I ELEKTRISKE INSTALLASJONER OG REPARASJONER ELEKTRISK UTSTYR Tlf LIAMYRANE 8, 5132 NYBORG - TELEFAX Aut. elektroentreprenør/aut. teleinstallatør AUSTRHEIM VIDAREGÅANDE SKULE Vår visjon: Vi stiller krav og vi bryr oss! Tlf.: Faks: Skulen si heimeside: Austrheim vidaregåande skule er ein kombinert vidaregåande skule med både studiespesialiserande og yrkesfaglege utdanningsprogram. Skulen er den vestlegaste vidaregåande skulen i landet og ligg vakkert til ved sjøen i Mastrevik, Austrheim kommune. Skulen har dette året 260 elevar og den er ikkje større enn at dei fleste elevane kjenner kvarandre. Det gir grunnlag for eit godt sosialt miljø og eit godt læringsmiljø. Elevane våre gir uttrykk for at dei trivst godt ved skulen. Skulen har eit godt samarbeid med lokalmiljø og og næringsliv gjennom utplasseringsordningar og og partnerskapsavtalar. Vi legg stor vekt på at elevane skal bli godt kjende med dei Vi arbeider krava somogså blirmed setteå til integrera dei når dei fagområde møter arbeidslivet i utdanninga, etteretta endtmot utdanning. den aktiviteten Vi arbeider som også skjer med ved åstatoil integrera Mongstad fagområde som i utdanninga t.d. CO2-fangst. som er retta mot den aktiviteten som skjer ved StatoilHydro på Mongstad som t.d. CO2-fangst. Skulen utnyttar også dei fine naturtilhøva her ute m.a. ved å tilby ulike former for havsport ved alternative skuledagar og innafor programfaget idrett/aktivitetslære som vi tilbyr på Studiespesialiserande utdanningsprogram. SKULEN HAR FØLGJANDE UTDANNINGSTILBOD FRÅ HAUSTEN 2014: STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM: Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3, Allmennfagleg påbygging Vg3 STUDIESPESIALISERANDE UTDANNINGSPROGRAM: Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg 3, Almennfagleg påbygging Vg3 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK: Bygg- og anleggsteknikk Vg1 BYGG- ELEKTROFAG: OG ANLEGGSTEKNIKK: Elektrofag Bygg- Vg1, og Automatisering anleggsteknikk Vg2, Vg1, Automasjon Byggteknikk Vg3 Vg2 ELEKTROFAG: HELSE- OG OPPVEKSTFAG Helse-og Elektrofag oppvekstfag Vg1, Vg1, Automtisering Barne- og ungdomsarbeider Vg2, Automatiseringsfaget Vg2 Vg3 HELSE- RESTAURANT- OG OPPVEKSTFAG: OG MATFAG: Restaurant- Helse- og oppvekstfag, matfag Vg1, Kokk Barne- og og servitør ungdomsarbeider Vg2 Vg2 TAF, TEKNIKK TEKNISKE OG INDUSTRIELL OG ALMENNE PRODUKSJON: FAG Teknikk Teknikk- og industriell og industriell prod. Vg1, produksjon Vg1 HT Vg1, gruppe, Vg2, Industriteknologi Vg3, Vg4 Vg2 og Kjøretøy Vg2 ALTERNATIVE TAF(TEKNISKE UTDANNINGSPROGRAM: ALLMENNE FAG): Teknikk HTA og gruppe, industriell arbeidstrening produksjon Vg1, Vg2, Vg3 og Vg4 ALTERNATIVE UTDANNINGSPROGRAM: Arbeidstrening ( 4-gruppe ) Søknadsfrist Søknadsfrist til til ordinære ordinære utdanningsprogram utdanningsprogram er 1. er mars 1. mars og og til alternative til alternative utdanningsprogram utdanningsprogram er 1. er februar. 1. februar. Søknad Søknad skjer skjer direkte direkte på på internettadressa internettadressa Velkommen som elev ved Austrheim vidaregåande skule!

11 Utdanning i Åsane Tertnes videregående skole Fire elever, fire drømmer Utdanningsprogram: Studiespesialisering: Programområde for realfag Matematikk Fysikk, kjemi, biologi Geofag Informasjonsteknologi Programområde for språk, samfunnsfag og økonomi Språkfag Engelsk, tysk, fransk, spansk og italiensk VIL STUDERE ØKONOMI: Målet er å bli siviløkonom, sier Stian Knudsen. TAR STUDI- ESPESIALISE- RENDE: Kanskje jeg kan bli lege. Det er i alle fall drømmen, sier Ane Jensen. FOTBALL- TALENT: Vilde Bø Risa sikter mot å begynne på høyskolen og studere økonomi. PSYKOLOGI ELLER POLITIKK: Jeg vil begynne å studere psykologi, sier Elizabeth Bristow, som også kunne tenkt seg en karriere som politiker. Samfunnsfag Sosiologi og sosialantropologi, sosialkunnskap, politikk og menneskerettigheter, rettslære, psykologi, media- og informasjonsbehandling og historie og filosofi Økonomifag Økonomistyring, økonomi og ledelse, samfunnsøkonomi, markedsføring og ledelse, entreprenørskap og bedriftsutvikling Toppidrett Programområde for formgivingsfag: Design og arkitektur. Visuelle kunstfag. Scenografi og kostyme. Trykk og foto. Visuell kultur og samfunn. En psykolog, en fotballspiller, en siviløkonom og en som vil bli lege. Elevene som har valgt studiespesialiserende på Tertnes videregående skole har ulike mål. Tekst og foto: Erik Madsen Målet mitt er A-landslaget, sier Vilde Bø Risa (18), som går toppidrettslinjen på Tertnes videregående. Arna Bjørnar-talentet trener ti timer i uken på skolen, og har store ambisjoner for sin egen fotballfremtid. Sikter mot toppen Jeg ble anbefalt å gå denne linjen av mange, og har i tillegg samme trener her som på klubblaget. Vi har et godt samarbeid og jeg får mye igjen for treningene her på skolen, sier hun. 18-åringen har allerede etablert seg i førsteelleveren til Arna Bjørnar og på U19-landslaget. Nå er hun sulten på større oppgaver. Kan du bli god nok for A- landslaget? Jeg sikter mot toppen og tror jeg kan bli god nok, men da må jeg fortsette utviklingen min. Jeg er langt i fra på mitt beste allerede nå, advarer hun. Fotball alene er ikke noe langsiktig levebrød, og hun sikter derfor mot å begynne på høyskolen og studere økonomi. Jeg trives med matte og vet at utdannelse er viktig, sier hun. Da er det fint å kunne kombinere både idrett og skole med studiespesialiserende her på Tertnes, påpeker den tidligere Åsane-spilleren. Vil bli lege Ane Jensen (18) går siste året og har også valgt studiespesialiserende fag. Hun går realfag, med matte og biologi som fordypningsfag. Jeg trives med matte og grunnen til at jeg valgte studiespesialiserende var at jeg ikke helt visste hva jeg ønsket å bli. Hva tenker du nå når du snart er ferdig med videregående? Kanskje jeg kan bli lege. Det er i alle fall drømmen. Men det er en lang og krevende utdannelse, så vi får se. Realfag er min sterke side og jeg er glad for tilbudet om studiespesialiserende. Det har hjulpet meg å få jobbe mest med de fagene jeg ønsker. Psykolog eller politiker Elizabeth Bristow (18) har også valgt studiespesialiserende. Hun fremhever den store valgfriheten som en fin gevinst i sin skolefremtid. Det er fint med åpne muligheter og det gjorde at jeg kunne velge samfunnsfag. Jeg er glad i muntlige fag og liker å diskutere. Det er viktig å ha egne meninger og skape debatt rundt viktige emner. Hvordan ser du for deg fremtiden? Jeg vil begynne å studere psykologi på Universitetet. Der kan jeg sette ord på følelser og komme inn på mennesker. På siden har jeg en veldig givende jobb som støttekontakt nå, og jeg er utrolig glad i å jobbe med andre mennesker. Politiker er også noe hun har tenkt på. Men det blir vanskelig å støtte et enkelt parti i alle saker, smiler hun. Glad i økonomi Stian Knudsen går sitt andre år, og har valgt samfunnsøkonomi, geofag og matematikk som sine spesialfelt dette året. Det var flere valgmuligheter, men jeg visste hva jeg måtte ha for å kunne studere videre det jeg ønsker, sier han. Jeg vil jobbe med økonomi og helst på NHH. Der tenker jeg å studere økonomi og ledelse. Litt av grunnlaget får jeg her på skolen, og jeg vil fortsette med økonomifag neste år. Hva lærer dere på studiespesialiserende? Vi lærer å føre regnskap og og mye arbeider med teori relatert til økonomifaget. Hvordan økonomien fungerer. Det er et interessant tema, og mulighetene er store for å tjene gode penger. Målet er å bli siviløkonom, understreker 17-åringen. Yrkesfaglig utdanningsprogram: Service og samferdsel Service og samferdsel Vg1 Salg, service og sikkerhet Vg2 Les mer om de enkelte fag og studieretninger på skolens hjemmeside: e-post: Telefon:

12 12 Tertnes videregående skole Viktig med arbeidserfaring Du må tørre VIL STUDERE VISUELLE MEDIA: Hanna Tångefelt er glad for å utforske sin egen kreativitet og tenker FÅR SKRYT: Awa Bengeloun, Abdullah Ali og Eric Malkenes Indrebø trives med arbeidserfaring, og har fått gode tilbakemeldinger etter å ha vært i praksis. Elevene på service og samferdsel-linjen er allerede i gang med verdifull arbeidserfaring. Tekst og foto: Erik Madsen Jeg vil fullføre disse to årene, gå i lære og få meg et fagbrev. Det blir for tungt å studere når jeg har en liten unge, sier Awa Bengeloun, som går service og samferdsel på Tertnes videregående skole. Ukentlig praksisdag Denne linjen er et utdanningsprogram for elever som ønsker å jobbe innen reiseliv, salg og markedsføring, IKT, sikkerhet, logistikk og kontor- og administrasjon. Elevene får her mulighet til å velge mellom åtte forskjellige lærefag, hvor de spesialiserer seg innenfor en av jobbene i læretiden. Praksis er en viktig del av utdanningen allerede fra første skoleåret, og elevene er utplassert i en bedrift en dag i uken. Jeg har jobbet i IF forsikring og trives greit med det. Men det meste foregår på telefon, hvor jeg ringer kunder og samler inn informasjon, så jeg savner kontakten med mennesker, forklarer Bengeloun. I tillegg har jeg jobbet en del med salg før og får nyttig erfaring med praksisen vi har på skolen. Det er lærerikt og nyttig når vi skal ut på jobbmarkedet, utdyper hun. Julestress Abdullah Ali og Eric Malkenes Indrebø går også i samme klasse og har fått prøve seg i en litt annen del av bransjen i sin praksis. Jeg har nettopp fått jobb på Carlings her i Åsane, og har tidligere vært hos Brio. Det har vært nyttige opplevelser og kommer godt med på CV-en seinere, påpeker Indrebø. Ali fikk på sin side kjørt seg hos elektronikk-giganten Elkjøp midt i julestriden. Hehe, det var stress, men jeg lærte mye om kundebehandling og varer. Vi tar i bruk det vi lærer i praksisen med oss i undervisningen. Jeg likte meg. God respons Toril Kolbjørnsen er lærer i service og samferdsel. Hun roser sine egne elever etter mange gode tilbakemeldinger fra arbeidsgivere. Vi følger dem opp, og de fleste får læreplass etter to år. Vi tror de trives i arbeidslivet, smiler hun. Dette hjelper dem faglig og gir dem viktig erfaring. Den moderne skolen på Åstveit er nemlig kun en av to skoler i Bergen som tilbyr studiespesialisering med formgivingsfag for elevene. Tekst og foto: Erik Madsen Studiespesialisering med formgivingsfag kan danne grunnlaget for en fremtidig jobb innenfor media, arkitektur, illustrasjon og spilldesign. De færreste er klar over det, sier formgivingslærer for VG2-elevene på Tertnes videregående skole, Hildegunn Apelseth. Fremtidsrettet studie Utdanningsprogrammet gir generell studiekompetanse og består av fagene visuelle kunstfag og design og arkitektur. Elevene får ti timer i uken med de kreative fagene. Det er stor vekst i kreative yrker og det blir stadig viktigere å tenke annerledes. Med formgivingsfag i bunn, kan du i tillegg jobbe med flere ting innenfor media, som Indesign og Photoshop, og innenfor animasjon, film, musikk og scenografi. Mange vil tenke at formgiving ikke gir deg grunnlag for en utdannelse. Men mulighetene er mange. Vi trenger flere kreative ingeniører for eksempel, og her får elevene utforske sine kreative og uoppdagede sider, sier Apelseth. Gjør det bedre på skolen Ikke mange vet at formgiving gir grunnlag og basis for så mange utdannelser. De færreste er klar over hvor mange muligheter formgiving kan gi deg når du kommer ut i yrkeslivet. Hanna Tångefelt, Signe Stokkseth og Endre Lothe er tre av elevene som er inne i sitt siste år med formgiving som fag. Vi får jobbe veldig fritt, kreativt og har mye praksis. Det er fint å bryte litt med norsk og matte. Jeg har faktisk gått opp i karakterer i allmennfagene, mye på grunn av at jeg får gjøre noe helt annet og inspirerende i dette studiet, sier Stokkseth. Klassevenninne Hanna Tångefelt supplerer: Det har vært veldig spennende og lærerikt så langt, og det er fint å se hvor mange valgmuligheter som finnes i forhold til hva du vil studere seinere. Formgiving danner et kreativt grunnlag som vi kan få bruk for i den videre utdannelsen. Illustratør og arkitekt? Har dere tenkt på hva dere vil studere når dere er ferdig her? Jeg har lyst å jobbe med tegning, animasjon og illustrasjon. Eller bøker og reklame. Jeg tenker litt på å gå videre på Noroff i utlandet eller på kunsthøyskolen og studere visuelle media, sier Tångfelt. Også Stokkseth ser for seg en yrkesfremtid innenfor tegning og illustrasjon. Jeg vil gjerne prøve å bli illustratør, eventuelt lærer. Her kan jeg bruke kreative tenkemåter og utfolde meg selv, forklarer hun. Personlig uttrykk Endre Lothe ser en litt annen retning og er fascinert av utforming og oppføring av byggverk. Han vil nemlig bli arkitekt. Arkitektur virker spennende og i tillegg kan jeg jobbe som kunstner ved siden av arkitekturen, forklarer han. Lærer Hildegunn Apelseth legger til at viktigheten av nytenking og personlighet er sentral innenfor formgivingsfaget. Det personlige uttrykket blir viktigere underveis. Du må tenke nytt og tørre å gå nye veier og oppdage det ukjente. Du lærer de kreative teknikkene og forskjellige måter å bli inspirert på.

13 Utdanning i Åsane å oppdage det ukjente på å jobbe som illustratør eller innen animasjon FAG MED MANGE MULIGHETER: Hanna Tångefelt, Signe Stokkseth og Endre Lothe går alle i samme klasse, men har ulike planer for fremtiden. Lang skolevei Hanne Tångefelt må tidligere opp enn de fleste for å rekke skolen. Jeg bor på Sandsli, men fikk et veldig bra inntrykk av skolen og faget via forskjellige utdanningsmesser. Det hele virket interessant og pirret nysgjerrigheten min. Nå må jeg stå opp klokken seks hver morgen, men det er verdt det. Jeg er fornøyd med skolen og vi lærer visuelle fag og om det grunnleggende bildet. Vi kommer bare til å utvikle oss videre, og vi lærer av hverandre i et godt klassemiljø, påpeker hun. På utstilling Hvordan har utviklingen deres vært siden skolestarten? Hehe, vi synes det er litt flaut å se hva vi laget da. Vi er blitt mye bedre, forklarer de. For med obskure og kunstneriske malerier, modeller av bygninger og positur-tegninger innrammet i glassvegger like utenfor klasserommet, blir formgivingselevenes arbeid bedømt av hele skolen. Det er fint å vise frem det vi har jobbet med og kult å se det ferdige produktet utstilt i gangen. Vi har også stilt ut på kulturkontoret i Åsane og det er givende å få tilbakemelding fra folk og vise verkene våre til et større publikum. Klassetur Nå avsluttes siste delen av skoleåret med selve klimaks i utdannelsen. Da reiser klassen til «Den evige stad», Roma. Og Italias hovedstad bør inspirere de unge talentene. De fleste har vært i utlandet før, men gjerne ikke tenkt over arkitekturen og bygningene i store byer. Det er en annen dimensjon enn i Norge og jeg tror vi tenker annerledes nå når vi reiser utenlands. Jeg vil tenke mer på stilarter, bygg, bilder, kunst og historie nå når vi reiser, spesielt etter at jeg har tenkt på å utdanne meg som arkitekt, sier Endre Lothe. Veldig mye er inspirert av renessansen i Italia og vi ser frem til å reise, utdyper de to jentene. Du lærer å tenke annerledes LÆRER Å TENKE KREATIVT: Henriette Verøy og Karl-Oscar Grimstad er fornøyde med studievalgene sine etter kun et drøyt halvt år på Tertnes videregående. Henriette Verøy og Karl- Oscar Grimstad har store drømmer etter sitt første halvår med studiespesialisering med formgivingsfag. Tekst og foto: Erik Madsen Jeg vil bli arkitekt og føler vi faktisk blir godt forberedt på arkitektur i formgiving. Nå er målet å begynne på arkitekthøyskolen etter at jeg er ferdig med videregående, sier Grimstad. De to opplever at studiet gir dem mange varierte oppgaver, der de lærer både plantegning, design og arkitektur generelt. Den kreative tankegangen som vi lærer i dette faget kan bli gull verdt, sier Grimstad. Verøy vil velge en litt annen retning i det fremtidige yrkeslivet. Jeg så mye på forskjellige skoler før jeg begynte her, og Tertnes var en av to skoler som kunne tilby formgiving. Drømmen er å bli enten industridesigner eller bioingeniør, forklarer hun. Allsidigheten er stor, og det er hardt arbeid. Du trenger ikke være kjempegod å tegne før du søker, kun ha en interesse og være villig til å jobbe, forklarer de. De mener studiet er utfordrende på flere måter. Vi blir utfordret til å tenke på nye måter og lærer å tenke annerledes. Det er en balanse mellom å jobbe konkret, fritt og kreativt. Vi har i tillegg fått jobbet med både maling, leire og musikk som utgangspunkt. Fagene presenteres på en god måte, og du må tørre å velge denne linjen, oppfordrer de.

14 14 ARNA VIDAREGÅANDE SKULE HORDALAND FYLKESKOMMUNE PROGRAMOMRÅDE VG1 Helse og oppvekstfag Bygg- og anleggsfag Teknisk og industriell produksjon VG2 Barne- og ungdomsarbeid Helsefagarbeider Byggteknikk Produksjon og Industriteknologi Visjon: Sammen for trivsel, tryggleik og utdanning Skulen si internettadresse er: http//ary.hfk.no E-post: Et sted for vekst og utvikling Vi inviterer til åpen skole torsdag 30. januar kl En inkluderende skole der ingen vanske er for stor og ingen for liten Kom og se hvordan vi har det! Skolen tilbyr * Vg1 Design og håndverk * Vg1 Teknikk og industriell produksjon * Vg2 Industriteknologi * Vg1 Helse- og oppvekstfag * Vg2 Barne- og ungdomsarbeiderfag Askvegen 264, 5307 ASK Tlf SØKNADSFRIST 1. MARS KNARVIK VIDAREGÅANDE SKULE HORDALAND FYLKESKOMUNE Telefon: E-post: Heimeside: http//knv.hfk.no BA - Bygg og anleggsteknikk Byggteknikk DH - Design og Handverk Interiør og utstillingsdesign Design og tekstil EL - Elektrofag Elenergi Data og elektronikk Helse og fag Helsearbeidarfaget SS - Service og samferdsel Transport/logistikk Sal/service/tryggleik ST - Studiespesialisering Realfag, språkfag, samfunnsfag og økonomifag ST- Studiespesialisering med formgjeving Design, kunstfag, trykk og foto, scenografi og kostyme TIP- Teknikk og industriell produksjon Kjemiprosessfaget, Industriteknologi, transport TAF- Tekniske og almenne fag Bygg -TAF, Elektro-TAF, Helse-TAF, TIP-TAF KUP- m/utvida praksis Arbeidstrening, kvardagslivstrening, mindre grupper Realkompetansevurdering og kurssenter Med 1000 elevar, 170 tilsette og 6 avdelingar er Knarvik vgs. ein av dei største vidaregåande skulane i Hordaland. Skulen er realkompetansesenter for Nordhordland og driv ei omfattande kursverksemd. Knarvik vgs. har eit nært samarbeid med bedrifter og offentlege institusjonar i Nordhordhordland og Bergen. Skulen ligg i regionssenteret Knarvik, med gode offentlege kommunikasjonar til alle delar av Nordhordland og til Bergen. Læring og vekst for alle! Velkommen til oss på Knarvik vidaregåande skule!

15 Utdanning i Åsane U. Pihl videregående skole Elevenes talerør Utdanningsprogram: Studiespesialisering: Fellesfagene tysk, fransk og spansk Språk, samfunnsfag og økonomi Engelsk Sosiologi og sosialantropologi Sosialkunnskap Entreprenørskap og bedriftsutvikling Rettslære Samfunnsøkonomi Realfag Matematikk Fysikk Kjemi Biolog Idrettsfag (valgfrie programfag) Friluftsliv Toppidrett Breddeidrett STOLTE LEDERE: Anna Holst og Vanja Strand er leder for henholdsvis elevrådet og skolemiljøutvalget. Her er de i kantinen, som de har fått gjort mer innbydende. U. Pihl videregående skole vektlegger elevenes medbestemmelsesrett i alt som omhandler deres skolehverdag, og strekker seg langt for å imøtekomme deres behov for å organisere seg og holde møter i skolemiljøutvalg og elevråd. Tekst og foto: Tomas Fordelsen Elevrådet er et eget råd for elevene ved skolen hvor de kan diskutere saker som de mener bør endres eller forbedres på skolen de studerer ved. Dette kan være både spørsmål som omhandler både fysiske og læremessige forhold ved skolen. Skolemiljøutvalget er en egen komité som tar for seg de sosiale forhold ved skolen. Øker trivselen Det er ingen regel at det deles inn slik, presiserer lederen av elevrådet, Anna Holst. Skolemiljøutvalget setter ofte ideene ut i livet som vi har diskutert i plenum i elevrådet, og ettersom skolemiljøutvalget er en mindre gruppe, trenger ikke alle saker ta opp tiden til alle 24 medlemmer i elevrådet, og saker blir mer effektivt gjennomført. En av sakene de har jobbet med er å øke trivselen i kantinen. Elevene har ytret ønsker om nye stoler og benker, mikrobølgeovner og vannkokere i kantinen. Skolemiljøutvalget har tatt dette opp med skolen og fått gjennomslag, forteller lederen av skolemiljøutvalget, Vanja Strand. Kantinen er blitt mye finere og mer innbydende nå, samstemmer elevrådslederen og skoleinspektøren. Givende Medlemmene er valgt inn av klassene (to fra hver klasse), og lederne er også stemt inn på demokratisk vis av elevrådsmedlemmene. Hva er det beste med å være ledere i elevrådet? Vi føler jo at vi har gjort litt for skolen, beretter Vanja stolt. Anna er enig. Jeg synes også det er givende. Vi lærer jo noe mer enn bare fagstoff, noe konkret. Vi gjør noe mer enn bare vanlig skolearbeid; tar på oss mer ansvar. Begge er 18 år og elever på tredje trinn. Tar det mye tid å engasjere seg i elevrådet? Det kommer an på hva vi gjør. Noen saker krever mer tid til å diskutere og planlegge enn andre, men vi har jo møter med jevne mellomrom, og ekstramøter dersom vi trenger det, forteller Anna. Ofrer friminutter Er det en utakknemlig jobb, eller får dere skryt og klapp på skuldrene av medelevene deres? Vi får jo gode tilbakemeldinger fra dem som legger merke til det vi får gjort, og vi får stadig nye ønsker når de andre ser at det vi gjør funker, bekrefter Vanja. Ja, det er ikke alle som ser hva som skaper endringene vi faktisk jobber for, eller som er klare over at vi faktisk ofrer noen friminutter for å holde møter, men det skaper jo bedre stemning når de oppdager endringene, legger Anna til. Når vi spør om hva som skal til for å bli stemt inn i elevrådet, legger ikke Vanja skjul på at hun oftere holder orden i klasserommet på vegne av sine medelever og engasjerer seg mer i gruppesamtaler. Jeg er vel litt mer engasjert og pratsom enn andre, kanskje. Arrangerer aktivitetsdag Av saker elevrådet for øyeblikket er opptatt med, er vinteraktivitetsdagen sentral. Vi skal gjøre noe kjekt og sosialt utendørs med hele skolen, en tur, gjerne på ski eller skøyter, røper Vanja. Er vervene deres er med på å styrke interessen for eller kunnskapene om enkeltfag? Ja, spesielt i samfunnsfag, og kanskje sosialkunnskap. Rettslære blir litt på siden, drøfter de seg imellom. Til andre som vurderer å melde seg frivillig til å bli stemt inn i elevrådet, har de følgende på hjertet: Du får en stemme, og muligheten til å gjøre en forskjell. Du kan være med å gjøre skolehverdagen lettere for andre elever som kanskje ikke tør å si sin mening. Alternativ opplæring i mindre grupper, arbeidstrening Skolen har et tilrettelagt tilbud for elever med omfattende lærevansker og eventuelle tilleggsvansker. De får et tilbud i grupper med redusert elevtall (4 til 6). Undervisningen blir knyttet opp til studiespesialiserende fag. Spesialpedagoger og assistenter er ansatt for å hjelpe gruppen. Elevene skal forberedes til både voksenliv og arbeidsliv og bli mest mulig selvstendige ut i fra sine forutsetninger. Det utarbeides individuelle opplæringsplaner for hver elev i samarbeid med hjemmet. Fysiske fasiliteter Skolen har spesialrom for de fleste fagene, bruker Åsanehallen og Vestlandshallen til idrettsfag og kroppsøving, har elevkantine og alle rom er utstyrt med videokanon og høyttalere les mer på e-post: Telefon:

16 16 U.Pihl videregående skole AKTIV SKOLEHVERDAG: Det er opplevelsene som står i fokus i dette faget, sier lærer Rune Tyssedal. VIKTIG MED EGENINNSATS: Selv om vi har gode lærere i alle fag, er det mye opp til oss selv å få gode karakterer, mener Endre Eikum Solberg, Lill Maria Gjerde Johannessen og Øystein Nævdal Døskeland. Realfag betaler seg Å velge det tyngste matematikkfaget har sin pris. Man må ofre litt fritid, men det vil lønne seg i lengden, skal vi tro mønsterelevene på realfag. Tekst og foto: Tomas Fordelsen Fysikklæreren vår kan gjerne sitte med oss i timevis, om det er noe vi ikke forstår. Han er flink til å se alle, sier Endre Eikum Solberg, Lill Maria Gjerde Johannessen og Øystein Nævdal Døskeland, som alle mener art de vil tjene på det senere dersom de gjør det bra i realfag. Glad i norsk også Alle tre har realfag som programfag. De ofrer gjerne mer fritid enn andre for å få gode karakterer, men når vi spør om hva de vil studere eller jobbe med etter endt skolegang har de ingen planer om å forhaste seg. Jeg og Endre skal jo i militæret først, men etter det vet jeg ikke. Jeg gjør det greit i alle fag men har ingen spesiell interesse. Det er mulig det blir et år på folkehøyskole før jeg tar til med noe studiet, kanskje innen realfag, men det kan like gjerne bli noe med språk. Jeg liker godt skriveoppgaver i norsk, forteller Øystein. Åpner for muligheter Ingen av dem legger skjul på at realfagene er mer krevende enn andre fag, og at de fokuserer på dem av taktiske grunner. Skal jeg studere noe i retning realfag etterpå, vil jeg jo få lønn for det strevet jeg har gjort her. Man må jobbe mer og jevnere med realfag, men da vil det åpne seg flere studiemuligheter senere, mener Lill. I realfag må man ha forståelse for hvordan ting henger sammen, i alle fall, utdyper Øystein. Man må jo ha en god utdannelse for å få en skikkelig jobb, og da må man ha gode karakterer, insisterer Endre. BLIR UTFORDRET: Det mest utfordrende hittil har vært å lære kajakkpadling, sier Lisa Nygård (til venstre) og Maren Bjelland. Friluftsliv: Et fag med Friluftsliv er et populært fag for elever som tar studiespesialisering, og fungerer som et programfag. Faget gjør også underverker for selvtilliten, skal vi tro elevene. Tekst og foto: Tomas Fordelsen Arkivfoto: Ove Erstad Hvis de har realfag, kan de bytte ut det ene realfaget med et friluftslivsfag. Det er veldig populært, sier rektor Henning Østensen. Et tredje programfag Elever som har et tøft faglig løp, kan da velge friluftsliv som et tredje programfag. Egentlig er det et programfag som tilhører idrettslinjen, men det er ingen på idrettslinjen som velger friluftsliv ettersom de får nok av det gjennom de andre idrettsfagene. Friluftsliv tilbys derfor dem som skal ha studiespesialiserende fag. Vi spør et par elever på andre trinn hvorfor de søkte seg til friluftsliv. Langtur på timeplanen Det er mange gøye turer vi får være med på, og vi lærer ganske mye av det, forteller Maren Bjelland (17). Men egentlig ville jeg bare prøve noe nytt. Da jeg først hørte om faget, gikk det opp for meg at det ikke er mange skoler som har det, Hva lærer du som du synes er viktig?

17 Utdanning i Åsane MATLAGING I DET FRI: Elevene lærer å lage mat fra grunnen av på bål og stormkjøkken. VINTERFRILUFTSLIV: Elevene skal lære seg å trives ute under alle værforhold og i ulike typer natur. Her fra en tur til Finse. RALLARVEGEN: Sykkeltur på Rallarvegen er noe av det elevene kan få være med på. fart og spenning Livredning, og kajakkpadling. Vi var nylig på langtur, legger Maren til. Stor nytteverdi Jeg valgte det mest fordi min søster har gått der. Hun anbefalte det sterkt dersom jeg syntes de andre fagene virket vanskelige, sier Lisa Nygård (17). Friluftsliv er gøyere, og det er et fag jeg føler jeg får mer bruk for i hverdagen. Det er ikke alle som mener de vil få bruk for algebra senere i livet, men det kan godt hende man vil få bruk for førstehjelp, og å lære å ta vare på seg selv i naturen. Opplevelser i fokus Elevene skal lære seg å trives ute under alle værforhold og i ulike typer natur. Derfor har vi varierte aktiviteter som havpadling, klatring, turer i skog og mark, samt vinterfriluftsliv, presiserer lærer Rune Tyssedal. Det eneste vi forventer er at elevene har en positiv innstilling. Det er det viktigste. Ved endt studie skal de ha lært å ta vare på seg selv og andre. Hvordan testes elevene? Det er opplevelsene som står i fokus i dette faget, men vi har tester i for eksempel kajakkpadling. Resultatene er ikke avgjørende for standpunktkarakteren, men blir en del av karaktergrunnlaget Våtkort og brattkort Hvis vi består testen i kajakkpadling, får vi utdelt våtkort. Det kan vi få bruk for senere, skyter Maren inn. Våtkortet er noe padleforbundet står for. Elevene kan også oppnå brattkort. Da kan de få tilgang til innendørshaller på fritiden. Dersom du vil klatre i innendørs anlegg, forlanger de som driver hallen at du har brattkort fordi det viser at du har tilstrekkelig kunnskap om klatring og sikkerhet, utdyper Tyssedal. Foruten førstehjelp og kajakkpadling lærer elevene noe orientering og naturkunnskap; blant annet å forholde seg til vær og klima, å kle seg etter forholdene, samt lage knuter, og lage mat på bål og stormkjøkken. Vi forøker å lære dem å lage mat fra grunnen av, understreker lærer Tyssedal. Blir selvsikre Er det noe med faget dere vil få bruk for senere, i studie- eller yrkessammenheng? spør vi elevene. Jeg tenker å kanskje å studere noe idrettsrelaterte fag senere, og da vil jo dette være relevant, sier Lisa. Vi lærer kanskje mest av alt å bli mer selvsikre, lære oss selv å kjenne. Jeg synes for eksempel det var stort å lære å felle et tre, fordi det var noe jeg tidligere tenkte jeg kanskje aldri ville fått til. Kartlære er jo også verdifullt, og noe man kan få bruk for i mange sammenhenger i livet, mener Maren. Vi har jo også lært å lage bål under åpen himmel, noe som gir en frihetsfølelse og trygghetsfølelse når man er sikker på at man gjør alt riktig. Overnattet i telt Det mest utfordrende hittil har vært å lære kajakkpadling, skal vi tro jentene. Da måtte vi under vannet, og man må lære å bevege seg i våtdrakt, sier de to. Da vi hadde overnattet i telt og alt var like vått dagen etterpå fordi det regnet, var det ikke lett å komme i gang, forteller Maren. Men det er jo over på en to tre. Når vi først er blitt våte og kommet i aktivitet, er det jo gøy, tilføyer Lisa. Prat rundt leirbålet På visse turer kan det bli aktuelt å overnatte i opptil tre netter, noe som byr på opplevelser utenom det vanlige. Ja, det er jo også kjempesosialt. Vi blir så mye bedre kjent med hverandre, rundt leirbålet der vi sitter og prater med hverandre under åpen himmel halve natten. Det blir det godt samhold av, poengterer Maren. Jeg gleder meg til å lage snøhule på vintertur, gliser Lisa.

18 kan tilby deg utdanning innan følgjande fagområde: Studiespesialiserande utdanning med programfag breiddeidrett (valfritt) Design og handverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Teknikk og Industriell produksjon Arbeidstreningsgruppe Kvardagslivstrening Velkomen som elev ved Osterøy vidaregåande skule! Vår visjon er: Kunnskap med lokal forankring For meir informasjon sjå vår heimeside: Kontaktinfo: Hatland, 5282 Lonevåg Telefon: Faks: e-post: BERGEN MARITIME videregående skole & maritime fagskole Med kurs for fremtiden! TØMRERFAGET SER DU FOR DEG ET YRKE MED ET AKTIVT OG VARIERT ARBEID, OFTE UTE I FRISK LUFT? BERGEN MARITIME VIDEREGÅENDE SKOLE åpner en rekke veier videre mot en god jobb innen maritime, mekaniske, elektrotekniske og offshore yrker. BERGEN MARITIME tilbyr ulike kurs gjennom skolens kursvirksomhet. BERGEN MARITIME har topp moderne simulatorpark som muligjør realistiske treningssituasjoner. Arkitekten tegner - du bygger! - byggverket du setter opp vil stå der i årevis som et synlig bevis på hva du har skapt. Tømrerfaget byr på spennende utfordringer med høy aktivitet og stor variasjon, ofte ute i frisk luft. Tenk hvor flott det er å kunne peke på et hus og si; dette har jeg vært med på å bygge! Hvordan er det å være lærling? I perioden som tømrerlærling møter du de samme utfordringene som en ferdigutdannet tømrer. Du vil få godt innblikk i alt som kreves av samarbeid og planlegging for at et prosjekt skal bli vellykket. Fordel med en fagutdanning: - Du får lønn i læretiden - Du kan bygge videre på fagutdanningen for å få studiekompetanse - Du får mange muligheter for videre utdanning - Du får brukt både dine praktiske og teoretiske evner 4 års utdanning - 3 alternativ: -0+4 år-dvs. 4 år i bedrift -1+3 år-dvs. 1 år skole+3 år i bedrift -2+2 år-dvs. 2 år skole+2 år i bedrift - Vekslingsmodellen Mer info: Byggmestrenes Servicekontor AS, Opplæringskontor for tømrerfaget Kanalveien 88, Bergen Tlf

19 MEDIUM OG KOMMUNIKASJON Garnes vidaregåande skule har fullt lineval på programområde for Medium og kommunikasjon; Vg1, Vg2 og Vg3. Skulen har fotostudio, lydstudio, mykje utstyr og flinke lærarar. Samarbeid med Bygdanytt Medium og kommunikasjonsavdelinga har eit godt samarbeid med lokalavisa Bygdanytt. Elevar ved skulen har utplassering i avisa, og utgjer ein eigen ungdomsredaksjon. Her får elevane ein god journalistisk opplæring. Studiekompetanse Alle tilboda skulen har gir studiekompetanse etter fullførte og beståtte 3 år. STUDIESPESIALISERANDE Som elev på studiespesialiserende har du mange val. Du kan fordjupe deg i språk, samfunnsfag, økonomi og realfag. Elevar som har gått to år på yrkesfag, kan søke Vg 3 Påbygging for å oppnå generell studiekompetanse. Påbygging til generell studiekompetanse Eit tilbod til elever som har gått to år på yrkesline, eller har fagbrev, og vil ha generell studiekompetanse. Toppidrett og musikk Heading for the future Rolls-Royce Power System, Bergen Engines AS er en ledende produsent av medium speed diesel-, og gassmotorer for marine-, og energi markedet. Bergen Engines AS er en del av et joint-venture mellom Rolls-Royce Plc og Daimler AG, og har sin hovedaktivitet på Hordvikneset utenfor Bergen. I tillegg til dette opererer vi fra Danmark, Nederland, Spania, Italia, India og Storbritania. Rolls-Royce Reciprocating Power System, Bergen Engines AS konsernet består av omlag 1000 ansatte. Som en del av vår rekrutteringsstrategi tar vi hver høst inn TAF og lærlinger som er relevant til bedriftens virksomhet. Lærlingene følger en rulleringsplan for sitt fag og får god opplæring og oppfølging av dyktige fagfolk. Vi er godkjent lærebedrift for: Er du musikkinteressert kan du velje vårt nye musikkfag. I samarbeid med Arna-Bjørnar fotball, og Bjørnar Handball vil skulen etablere eit nytt toppidrettstilbod. For meir informasjon sjå vår Facebook side, eller kontakt Endre Holen på telefon HORDALAND FYLKESKOMMUNE VOSS JORDBRUKSSKULE VOSS JORDBRUKSSKULE studieretning naturbruk Bedriften er lokalisert på Hordvikneset i Bergen kommune og har ca. 750 ansatte. i L g Logistikkfaget CNC-maskineringsfaget Industrirørleggerfaget Industrimekanikerfaget Industrimontørfaget Automatiseringsfaget Sveisefaget Vi kan tilby opplæring av høy kvalitet i et godt arbeidsmiljø! Kontakt: w For skuleåret kan Voss jordbruksskule tilby fylgjande kurs: VG 1 NATURBRUK VG 1 HESTEFAG - NATURBRUK VG 1 VILLMARKSLIV & FRILUFTSLIV VG2 LANDBRUK OG GARTNERI VG2 HEST OG HOVSLAGERFAG VG2 VILLMARKSLIV VG3 LANDBRUK VG3 NATURBRUK (Gjev generell studiekompetanse) TILRETTELAGT KURS: VG1 NATURBRUK - VG1 HESTEFAG - VG1 BYGG & ANLEGG - VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON Grøn yrkeskompetanse grøn studiekompetanse! Voss jordbruksskule det NATUR-legaste valet! Kontakt oss for nærare informasjon: Voss jordbruksskule, 5710 Skulestadmo Tlf Lik oss på Facebook: Voss jordbruksskule, den offisielle TRUSTED TO DELIVER EXCELLENCE

20 MURERFAGETS OPPLÆRINGSKONTOR BERGEN SØKER LÆRLINGER TIL MURERFAGET Alternative utdanningsveier: 4 år i bedrift, skole i læretiden VG år i bedrift, rest skolegang i læretiden VG1 og VG år i bedrift, ingen skole i læretiden Arbeid utført av lærling En stolt lærling med sitt svennestykke Lærling som utfører en øvelsesoppgave VÆR LUR SATS PÅ MUR Eidsvågbakken 1, 5105 EIDSVÅG Telefon E-post : hjemmeside www. murmestre.no Trond Mobil: Bli rørlegger! Rørleggerbransjen trenger en ny, ferdigutdannet rørlegger per innbyggere per år. Det vil si at det er behov for ca 450 nye rørleggere i Norge årlig. Det betyr at dersom du velger rørleggerfaget, er du svært ettertraktet på arbeidsmarkedet. I Bergen tar vi inn ca. 50 nye lærlinger hvert år. Rørleggerfaget er: - Et yrke som aldri kan forsvinne - Et interessant yrke i stadig endring - Et ansvarsfylt yrke som er fritt og selvstendig - Et yrke med rike muligheter for etterutdanning - Et yrke med bred plattform - Et yrke med god lønn - Et yrke som er inspirerende og krevende - Et yrke som er fremtidsrettet OPPLÆRINGSKONTORET FOR RØRLEGGERFAGET Eidsvågbakken 1, 5105 Eidsvåg Tlf e-post:

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015

PROGRAMFAG VG2. Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 PROGRAMFAG VG2 Tilbud til Studiespesialiserende Olsvikåsen vgs 2014/2015 Fellesfag og programfag Vg 1 Vg 2 Vg 3 Felles fag Program fag Felles fag Program fag Felles fag Program fag Studiespesialisering

Detaljer

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1

Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Velkommen til orientering Studiespesialisering Vg1 Program Plenum Om utdanningsprogram for Studiespesialisering Rådgiver, Petra Rørvik Utdanningsprogram for Studiespesialisering Vg1 Studiespesialisering

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010

Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Elevers fagvalg i videregående opplæring 2009-2010 Utdanningsdirektoratet presenterer her en oversikt over elevenes valg av utdanningsprogram, programområder og programfag i videregående opplæring i skoleåret

Detaljer

Risør videregående skole

Risør videregående skole ////////// // /////////////////////////////////// Risør videregående skole Risør videregående skole er en kombinert videregående skole med studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Skolen ligger

Detaljer

Kurs i utdanningsprogram

Kurs i utdanningsprogram Oslo kommune Utdanningsetaten Kurs i utdanningsprogram Kurstilbud for 9. trinn våren 2016 Velkommen til kurs i utdanningsprogram! Det er ikke lenge til du skal ta et valg om hva slags videregående opplæring

Detaljer

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag

den nye sentrumsskolen idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN / ETASJEN OVER REKLAMEBYRÅ idrettsfag musikk, dans og drama realfag, språk, samfunnsfag og økonomi Formgivningsfag restaurant og matfag service og samferdsel KIRKEPARKEN VIDEREGÅENDE

Detaljer

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken

Hartvig Nissen. Edvard Munch. Fyrstikkalleen. Elvebakken Realfag Biologi Biologi 1 Biologi 2 Fysikk Fysikk 1 Fysikk 2 Geofag Geofag X Geofag 1 Geofag 2 Informasjonsteknologi Informasjonsteknologi 1 Informasjonsteknologi 2 Kjemi Kjemi 1 Kjemi 2 Matematikk Matematikk

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

Selbu videregående skole 2011/12

Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2011/12 Selbu videregående skole 2010/2011 Nye undervisningslokaler ferdig til skolestart høsten 2009. Gamle barnehagen ferdig til skolestart høsten 2010. En kombinert

Detaljer

Fra søknad til vitnemål og fagbrev

Fra søknad til vitnemål og fagbrev Fra søknad til vitnemål og fagbrev I mange européiske land velger man studieforberedende utdanning i 11-12-årsalderen I Norge velger man studie- eller yrkesforberedende utdanning i 15-årsalderen Velges

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2010-2011 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

EN DIGITAL OG INTERNASJONAL SKOLE

EN DIGITAL OG INTERNASJONAL SKOLE DEN DIGITALE SKOLEN EN DIGITAL OG INTERNASJONAL SKOLE Internasjonalisering BEST PÅ MESTRING, MILJØ OG MANGFOLD Malakoff skal være en kombinert skole hvor alle medarbeidere skal tenke helhetlig og på tvers

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2016 2017 Idrettsfag Kunst, design og arkitektur Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk / medieproduksjon

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012

Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Elevers fagvalg i videregående opplæring skoleåret 2011-2012 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 3 Valg av utdanningsprogram... 3 Vg2 programområder i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene... 5 Utdanningsprogram

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016

Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Tema: Fagvalg for skoleåret 2015-2016 Du bør velge fag ut fra: Evner Interesser Fremtidsplaner Vg1 Vg1: 30 timer fellesfag Fellesfag Antall timer Norsk 4 timer Matematikk 5 timer Engelsk 5 timer Naturfag

Detaljer

Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG?

Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG? Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG? Velkommen til Bø vgs! Godt faglig og sosialt miljø! Gode resultater! Bø vgs har ca. 360 elever og følgende utdanningstilbud: -Idrettsfag -Studiespesialisering -Studiespesialisering

Detaljer

Det er forskjell. Velg Hetland!

Det er forskjell. Velg Hetland! Ny topplinje se side 9 Det er forskjell. Velg Hetland! minst ett skritt foran! 600 elevplasser Seks paralleller studiespesialisering (ST) To paralleller medier og kommunikasjon (MK) Moderne og velutstyrt

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2014/2015 UTDANNINGSMESSA UKE 41 Tirsdag 7. oktober og onsdag 8. oktober Sted:

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ski videregående skole

Ski videregående skole Ski videregående skole Velkommen til Ski videregående skole Vi gir deg: Studiekompetanse Faglig kunnskap Gode opplevelse gjennom skolearbeid og aktiviteter Vi tilbyr: Lærere med høy kompetanse Godt læringsmiljø

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl [rektor]

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl [rektor] hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole VESTFOLD Ny skole i 2014 sentralt i Tønsberg http://ferdervgs.vfk.no/ Studieforberedende utdanningsprogram Studieforberedende Formgiving Påbygg 3 (etter 2 år yrkesfag) Påbygg 4 (etter fagbrev) TAF (Studieforberedende

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring Hovseter skole, 10. september 2015 Tord Reine Karriereenhetene i Oslo/Hartvig Nissens skole 1 Valg av utdanning og yrke Hva er jeg interessert i? Hva er jeg god til? Hva er viktig

Detaljer

Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG?

Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG? Bø vidaregåande skule -NOE FOR DEG? Velkommen til Bø vgs! Godt faglig og sosialt miljø! Gode resultater! Bø vgs har ca. 360 elever og følgende utdanningstilbud: -Idrettsfag -Studiespesialisering -Studiespesialisering

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014 PROGRAMFAGORIENTERING 14. januar 2014 Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune

VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA. Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FORBEREDELSE TIL UTDANNINGSMESSA Felles for skolene i Tromsø, Balsfjord og Karlsøy kommune Skoleåret 2010/2011 UTDANNINGSMESSA UKE 43 Tirsdag 26. og onsdag 27. oktober Sted: Tromsøhallen

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Nedre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Nedre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Nedre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011

Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011 Studiespesialisering vg1 - valg av programfag for kull 2010/2011 1 Alle fag som ligger på samme blokk (vannrett), går samtidig på timeplanen. Merk at elever på IDRETT kun kan velge fag fra blokk A, D og

Detaljer

INFORMASJON TIL VG1-FORESATTE

INFORMASJON TIL VG1-FORESATTE FAGVALG studiespesialiserende utdanningsprogram INFORMASJON TIL VG1-FORESATTE Nils-Fredrik Pedersen Assisterende rektor IB IB Vg 1 REALFAG REALFAG SPRÅKFAG, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI SPRÅKFAG, SAMFUNNSFAG

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

ORIENTERINGSMØTE. Rissa vgs Tirsdag 24.11.09

ORIENTERINGSMØTE. Rissa vgs Tirsdag 24.11.09 ORIENTERINGSMØTE Rissa vgs Tirsdag 24.11.09 Rissa videregående skole et godt sted å lære Preget av: respekt likeverd i mangfold arbeidsglede Elever og ansatte viser respekt og omsorg for hverandre ansatt/elev,

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015

Programfagvalg til VG3 skoleåret 2014-2015 Programfagvalg til skoleåret 204-205 REGLER FOR VALG AV PROGRAMFAG TIL I skal du velge totalt 3 programfag. Unntak: Elever som ikke hadde fremmedspråk i ungdomsskolen, skal kun velge 2 programfag. Disse

Detaljer

Kultur og kompetanse i fjellregionen

Kultur og kompetanse i fjellregionen Kultur og kompetanse i fjellregionen Nord-Østerdal videregående skole Velkommen til den nye videregående skolen i Nord-Østerdalen Det nye bygget har reist seg. Alt har gått etter planene. Innflytting vil

Detaljer

Studiespesialisering og Sciencelinja

Studiespesialisering og Sciencelinja Studiespesialisering og Sciencelinja Greåker Vgs Du som leser dette, står antagelig foran et viktig valg: Hvilken videregående skole og utdanningsprogram skal jeg søke på? La det være sagt med en gang:

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014

Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014 Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014 Du bør velge fag ut fra: Evner Interesser Fremtidsplaner Vg1 Vg1: 30 timer fellesfag Fellesfag Antall timer Norsk 4 timer Matematikk 5 timer Engelsk 5 timer Naturfag

Detaljer

Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja

Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja Studiespesialisering, sciencelinja og Europalinja Raushet Du som leser dette, står antagelig foran et viktig valg: Hvilken videregående skole og utdanningsprogram skal jeg søke på? Kreativitet Engasjement

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato PROGRAMFAGORIENTERING Stikkord og dato Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014

Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 Velkommen til informasjon om fagvalg for 1ST for skoleåret 2013-2014 ORDLISTE Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! www.telemark.no

Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! www.telemark.no Bø vidaregåande skule -Vi tar deg til toppen!! Velkommen til Bø vgs! Godt faglig og sosialt miljø! Gode resultater! Bø vgs har ca. 360 elever og følgende utdanningstilbud: -Idrettsfag -Studiespesialisering

Detaljer

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM 2015/2016

YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM 2015/2016 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM 2015/2016 Yrkesfaglige utdanningsprogram består av ulike programområder som gir ulike sluttkompetanser, se www.vilbli.no. Alle programområdene har fagene felles programfag,

Detaljer

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Poenggrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2010, 2011,2012, 2013 og 2014 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veilede søkere med

Detaljer

kunnskap glede KULTUR der du vokser som menneske

kunnskap glede KULTUR der du vokser som menneske kunnskap der du vokser som menneske Om skolen KKG (Kristiansand katedralskole Gimle) er i dag en skole med ca. 1400 elever og 250 ansatte. Skolen ligger i flotte omgivelser på Gimle, med god bussforbindelse

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTET Orientering om søknader, fagvalg m.m. for ID og ST Vg1 til Vg2+Vg3 Orientering om eksamener VALG SOM SKJER I Vg1 (... repetisjon (litt Valg av obligatorisk fremmedspråk

Detaljer

2015-2016. NESODDEN videregående skole

2015-2016. NESODDEN videregående skole 2015-2016 NESODDEN videregående skole Skolebrosjyre 2015.indd 1 28.10.14 11:33 Introduksjon Nesodden videregående skole har lærere som gir god faglig veiledning og vurderer og støtter deg underveis. Dette

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Søknad om inntak på Vg2 Dere som ønsker å fortsette på Vg2 her på Malakoff eller på en annen skole, må søke om skoleplass via fylkeskommunens inntakskontor. Du må

Detaljer

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014

VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 2013/2014 VALG AV FAG PÅ STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM 013/014 Her finner du: Tema side Realfag, språk, samfunnsfag og økonomi har denne fordeling av fag over tre år: Programfag fra programområdet språk,

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?

Detaljer

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs

FAGVALG VG2. Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs FAGVALG VG2 Foreldremøte onsdag 22. januar 2014 Informasjon om fagvalg ved Sande vgs Hvem er vi? Bente Saue Studierektor og fagansvarlig E-post: bente.saue@vfk.no Jan-Morten Hildrum Yrkes- og utdanningsrådgiver

Detaljer

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012

VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN TIL ÅPEN KVELD SKIEN VIDEREGÅENDE SKOLE 11. JANUAR 2012 VELKOMMEN Hvem er jeg? Rektor Lill Harriet Koi Hvem er Skien VGS? Hva er Skien VGS? Hva kan Skien VGS tilby? Hva skjer i dag? Felles innsats

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Valg av programområde og programfag

Valg av programområde og programfag Valg av programområde og programfag Program for møtet Kl. 18.15-19.00: Felles orientering. Prosedyrer/regler for valg av programområde og fag Kl. 19.00-20.30: Informasjonstorg der alle programfag blir

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016

Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Informasjon om valg av programfag for 1ST for skoleåret 2015-2016 Ordliste! Utdanningsprogram: Studiespesialisering (ST) Programområder: Realfag Språk,samfunnsfag og økonomi Fagområder: F.eks. matematikk,

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Oslo Voksenopplæring Sinsen. Kurskatalog 2015-2016 (revidert 02.07.2015)

Oslo Voksenopplæring Sinsen. Kurskatalog 2015-2016 (revidert 02.07.2015) Oslo Voksenopplæring Sinsen Kurskatalog 2015-2016 (revidert 02.07.2015) I denne katalogen får du informasjon om kurs som starter i august 2015 og i januar 2016 på Oslo VO Sinsen. Tilbud om kurs på Oslo

Detaljer

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07

ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert myndighet A 07 Videregående opplæring De videregående skolene Opplæringskontor og opplæringsringer Regionråd v/regionkoordinator Vår ref. 200809049 45 / A40 Deres ref. ADMINISTRATIVT VEDTAK Vedtaksdato Sak nr. Delegert

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG for Vg2. skoleåret 2014/2015 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG for Vg2 skoleåret 2014/2015 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 -

Merå. Kapasitet -10 0-20 -30. m kap. Vg1, Vg2, Vg3, Vg4 172. sum 2013-2014 45 6 sum 2014-2015 47 4 Endring 2 - Meråker videregående skole skoletilbud 2014/2015 Vg1,Vg2,Vg3 og Vg4 Utdanningsprogram Vg1 Vg2 Vg3 Vg4 Vg1 13-14 Programområder Studiespesialisering 7 7 Realfag 4 11 Idrettsfag 20 18 Idrettsfag 20 23 15

Detaljer

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet

Østfold FYLKESKOMMUNE. Videregående opplæring. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2 (Vg2) Kunnskapsløftet Østfold FYLKESKOMMUNE Videregående opplæring Det gjøres oppmerksom på at tilbudene kommer i gang under forutsetning av et tilstrekkelig antall søkere. Videregående trinn 1 (Vg1) Kunnskapsløftet 01060 Askim

Detaljer

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier

Elevenes valg. Faglig fordypning gjennom valg av programfag. Krav til godkjent vitnemål. Opptakskrav til videre studier FAGVALG 2011-12 Elevenes valg Faglig fordypning gjennom valg av programfag Krav til godkjent vitnemål Opptakskrav til videre studier Programområder Elevene på studiespesialisering må velge ett av følgende

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Foreldremøte - Fagvalg 2016

Foreldremøte - Fagvalg 2016 Foreldremøte - Fagvalg 2016 Valg av programområde og programfag I løpet av januar/februar skal elevene velge programområde og programfag. Programområder: 1. Realfag 2. Språk, samfunnsfag og økonomi Programfag:

Detaljer

Studieforberedende utdanningsprogram

Studieforberedende utdanningsprogram www.gol.vgs.no Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama med disse programområdene: Musikk, Dans eller Drama Studiespesialisering med disse programområdene: Realfag Språk, samfunnsfag

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato

PROGRAMFAGORIENTERING. Stikkord og dato PROGRAMFAGORIENTERING Stikkord og dato Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

SÅ MANGE MULIGHETER...

SÅ MANGE MULIGHETER... SÅ MANGE MULIGHETER... HVA SKAL DU VELGE? Fagvalg studiespesialisering Elvebakken videregående skole Matematikk Obligatorisk matematikk (1P/1T+2P) gir generell studiekompetanse og dekker nesten alle studier.

Detaljer

Oslo Voksenopplæring Sinsen Kurskatalog for videregående opplæring 2016 2017

Oslo Voksenopplæring Sinsen Kurskatalog for videregående opplæring 2016 2017 revidert 23.10.2015 Oslo Voksenopplæring Sinsen Kurskatalog for videregående opplæring 2016 2017 Kurskatalogen gjelder for kurs på videregående som starter i august 2016 og i januar 2017 på Oslo VO Sinsen.

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning?

Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Hvordan kan du bidra til at ditt barn velger riktig videregående utdanning? Viktig informasjon til foreldre med barn i ungdomsskolen i Asker og Bærum om et av livets viktige valg. Og ikke minst om kvalitet,

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark

Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Karaktergrense ved inntak til videregående skoler i Hedmark Tall fra inntakene i 2008, 2009, 2010, 2011og 2012 Denne oversikten er i første rekke beregnet på rådgivere og andre som skal veiledesøkere i

Detaljer

Atlanten videregående skole

Atlanten videregående skole Atlanten videregående skole Kunnskap. Samarbeid. Entusiasme. Idrettsfag Studiespesialiserende Foto: Thomas Sivertsen (ANB) Medier og kommunikasjon Musikk, dans og drama www.atlanten.vgs.no Videregående

Detaljer

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring

Østfold fylkeskommune. Videregående opplæring Østfold fylkeskommune Videregående opplæring 2010 2011 Hvordan søke videregående opplæring i Østfold for skoleåret 2010 2011 Du søker ved å logge deg på vigo.no med MinID Detaljert oversikt over fylkeskommunens

Detaljer

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole

Skolestart 2015-2016. Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Skolestart 2015-2016 Til elever og foreldre ved Elverum videregående skole Hilsen fra rektor Velkommen til Elverum videregående skole! På vegne av skolen ønsker jeg både elever og foreldre velkommen til

Detaljer

Valg av fag for skoleåret 2014/15 KG

Valg av fag for skoleåret 2014/15 KG Hva skal jeg velge? Valg av fag for skoleåret 2014/15 KG Hva skal jeg bli? Et viktig valg! Kveldens temaer: 1. Fagvalget hva skal velges? 2. Tidsplan for årets fagvalg 3. Litt om generell studiekompetanse

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..

Detaljer