Hovedtema: Farmasøytisk yrkesutøvelse

Transkript

1 115. ÅRG September 2007 Hovedtema: Farmasøytisk yrkesutøvelse i apotek side 120 Vil ha farmasistudenter utenlands 122 Personalprofilen i apotek 128 Universitetsutdannelsene 132 Helsepersonellrollen 135 Kompetanse i apotek SLVs tilsyn 136 Profesjonenes grunnlag 138 Krav om faglig vedlikehold i UK 142 Erfaringer fra Danmark

2 Leder redaktør Ansvarlig utgiver Norges Apotekerforening ved administrerende direktør Hard skyts mot apotekene Apotekene har fått mye negativ omtale i år, ikke minst via rekken av artikler i Aftenposten. Apotekforeningens adm. direktør Kai Finsnes tar i denne utgaven av NAT til motmæle mot en del av de påstandene som har stått på trykk i media. Må ha stjerner i øynene Dette er i følge en av apotekkjedene en viktig egenskap for å kunne gjøre en god innsats overfor kundene og pasientene i dagens apotek. De jobber i apotek og elsker jobben. Studentene: Ønsker jobb i apotek, men ikke for enhver pris innhold Disse to utsagnene var overskrifter i Norges Farmaceutiske Tidsskrift tidligere i år. Hver på sin måte sier de også noe om det å ta jobb og arbeide på apotek. Som kunnskapsbedrifter og deler av helsevesenet er apotekene helt avhengige av sine ansattes kompetanse og yrkesutøvelse. Apotekene er avhengige av å få rekruttert kompetent arbeidskraft, og de ar avhengige av å få beholde de ansatte de allerede har. Mangelen på farmasøyter oppleves som en hemsko, særlig for primærapotekene. Apotekansatte er helsepersonell. Det er berettigelsen for at apotek skal være mer enn bare distribusjonskanaler for legemidler, sier representanter for apotekeierne i denne utgaven av tidsskriftet. Helsepersonellrollen gir få rettigheter, men stiller mange krav. Ett av kravene er knyttet til den enkeltes ansvar for å holde seg faglig oppdatert. Obligatorisk etterutdanning og opplegg for re-sertifisering for farmasøyter er på vei inn i flere europeiske land. Kanskje må vi her i landet gå samme veien for å kunne holde vår faglige fane høyt i møtet med kunder, pasienter og annet helsepersonell? Nye tjenester fra apotek krever ny kompetanse. I Danmark er de kommet mye lengre enn vi er med tilbud om helsetjenester fra apotek. I denne utgaven av NAT presenterer vi opplegget som våre danske kolleger har basert seg på pluss noen erfaringer fra den danske apotekhverdagen. Farmasøytisk yrkesutøvelse i apotek er hovedtema denne gangen. I desemberutgaven av NAT skal vi ta for oss Kvalitet i apotek. En viktig verdi, men hva er det og hva innebærer det for apotekene? Ansvarlig redaktør Trygve Fjeldstad, trygve.fjeldstad@apotek.no Redaksjon Unni Eriksen, unni.eriksen@apotek.no Adresse Slemdalsveien 1, P.B Majorstuen, 0301 Oslo Telefon Faks Annonser Terra Media tore@media-team.no Telefon Mobil Design/produksjon HUSET kommunikasjon & design AS 4195/0807/2.000 Trykkeri Møklegaard Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Norges Apotekerforenings Tidsskrift arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Prinsens gt. 1 pb 46 Sentrum 0101 Oslo, tlf , faks Leder 116 Har Aftenposten manipulert fakta? 120 Vil ha farmasistudenter utenlands 122 Personalprofilen i apotek 128 Masterprogrammet i farmasi ved UiB 129 UiT: Helsevesen og samfunnsfarmasi i fokus 130 FI: Gir en bred farmasøytisk bakgrunn 131 Videre- og etterutdanning 132 Helsepersonelloven konsekvenser for ansatte i apotek 134 Er du autorisert? 134 Autorisasjon som provisorfarmasøyt 135 Kompetanse i apotek Legemiddelverkets tilsyn 136 Profesjonenes grunnlag politikk eller etikk? 138 Krav om faglig vedlikehold for engelske farmasøyter 141 Hvor lojale er kundene mot sitt apotek? 142 Slik fikk danske apotek myndighetene på laget 144 Elly fikk pusten tilbaker betalt av staten 145 Får 60 kroner for inhalatorkurs 146 Stella slankes på apoteket 148 Apoteket gjorde Esther røykfri 150 Eldre har hemmelige medisinskap 152 HSH: Likebehandling i arbeidslivet vern mot diskriminering 153 Farmasøytblikk på munnpenseltragedien 156 Apoforsk 5 år: Apotekene er laboratoriene våre 161 Nytt om navn 162 Kalender 162 Nytt om apotek 163 Minneord Egil Ramstad utgivelsesplan Nummer 1 1. mars Nummer 2 1. juni Nummer 3 1. september Nummer 4 1. desember Redaksjonen avsluttet 21. august 2007 Apotekforeningen betinger seg retten til å lage og utgi stoff i tidsskriftet i elektronisk form. ISSN- nummer Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

3 Har Aftenposten manipulert fakta? Gjennom hele våren og forsommeren i år har Aftenposten presentert mer enn 50 saker som har fremstilt majoriteten av norske apotek som grådige haier og apotekeierne som snyltende juksemakere. Blant avisens sannhetsvitner har vi funnet både svensk legemiddelindustri, norske legemiddelfirmaer og statens eget fagorgan for legemiddelsaker. Kai Finsnes Adm. dir. Apotekforeningen OM KONKURRANSE skriver Aftenposten: Kjedeapotekene konkurrerer ikke seg imellom. De tar ut det maksimale de har lov til å ta for varen skriver Aftenposten: De tre store grossistene bestemmer alt, og ser seg ikke tjent med å konkurrere. Resultatet er dyrere medisin Aftenposten oppfattes nok som en edruelig og sannferdig avis av de fleste leserne. Man regner med at avisen har dekning for sine påstander. Men i saken om norsk apotekmarked har redaksjonen mistet sin edruelighet, og tidvis latt sannferdigheten fare. Noen av Aftenpostens påstander og konklusjoner har etter vår oppfatning vært hinsides både edruelighet, sannhet og fornuft. Her ser vi på noen få eksempler, og viser hvordan vi mener Aftenposten bevisst manipulerer virkeligheten. OM LEGEMIDDELGROSSISTENE Aftenposten skriver : Et nytt prissystem skulle sikre forbrukerne billigere medisiner. Men store deler av gevinsten fra legemiddelprodusentenes priskutt havner i grossistenes lommer. Aftenposten har i en artikkelserie satt søkelys på at kopilegemidler er dyre i Norge. Store priskutt fra legemiddelindustrien har ikke kommet forbrukerne og staten til gode, men blitt liggende igjen som skyhøye avanser i grossistleddet. Aftenposten sikter til trinnprissystemet, som i 2005 avløste et prissystem for generika som knapt hadde hatt noen effekt på prisene. Hittil har trinnprissystemet sikret staten og forbrukerne innsparinger på over en milliard kroner, og legemidlet med størst omsetning har blitt 85 prosent billigere. Flere andre store legemidler har blitt 75 prosent billigere de siste 2-3 årene. Trinnprissystemet har åpenbart sikret forbrukerne (og staten) billigere medisiner. Og det har skjedd nettopp fordi grossistene har hatt insentiver til å presse prisene betydelig ned skriver Aftenposten: Det er ingen konkurranse mellom apotek med ulike eiere. Det viser en ny undersøkelse fra Norges Handelshøyskole. Aftenposten glemmer behendig å gjøre oppmerksom på at myndighetene har valgt å regulere prisene gjennom et system med maksimalpriser, fordi det er svært liten prisfølsomhet på legemidler og dermed ikke grunnlag for priskonkurranse. Staten dekker det meste av utgiftene, legen som velger legemidlene er lite opptatt av kostnadene, og kunden/pasienten har ingen innflytelse på produktvalg og betaler bare en mindre egenandel. Det er ingen forventning til at priskonkurransen på disse legemidlene skal være stor, og dette er et bevisst valg fra myndighetenes side som har valgt andre verktøy for å oppnå lave priser. Det er heller ingen vesentlig priskonkurranse blant apotek uten kjedetilknytning eller blant apotek i andre land der det er en tredjepart (staten eller et forsikringsselskap) som betaler legemidlene. Det er derimot betydelig konkurranse på andre områder innenfor apotekmarkedet. De siste fem årene, etter at kjedene fikk en dominerende plass, har det blitt stor konkurranse om tilgjengelighet til apotek, åpningstider og service har blitt et viktig konkurranseparameter, og tilbudspriser på handelsvarer har blitt vanlig. OM PRISKUTT siterer Aftenposten adm. dir. Kenneth Nyblom i Föreningen för generiska läkemedel (FGL) i Sverige: Den norske staten har tapt milliarder på prissystemet sitt. Faksimile Aftenposten skriver Aftenposten på lederplass: I dag kan Aftenposten fortelle hvordan Norge kunne ha spart flere milliarder kroner dersom myndighetene hadde prioritert tvungen bruk av kopilegemidler, slik de har gjort i Sverige. Norge kunne spart flere milliarder kroner om de presset prisene på kopilegemidler på linje med Sverige, mener svensk legemiddelindustri. Svenskene sparte 7 milliarder kroner på fire år. Det er interessant å registrerer at Aftenposten støtter seg på svenske generikaselgere når de skal dokumentere at norske apotek gjør gode penger. Svensk legemiddelindustri er rimeligvis bekymret for at de gjennom den forestående avmonopoliseringen av apoteksystemet i Sverige, skal få det samme apoteksystemet som i Norge. Her i landet har sterk innkjøpsmakt hos apotekkjedene rammet generikaindustriens marginer hardt, til fordel for norske forbrukere, staten og apotekene. Det er mildt sagt underlig hvordan man kan kalkulere at den norske stat har tapt milliarder på prissystemet for generiske legemidler, når man vet at dette markedet har en årlig omsetning på i overkant av en milliard kroner. Å ha tapt flere milliarder kroner i løpet av de 2 1/2 årene dette systemet har virket, er rett og slett en umulighet skriver Aftenposten videre: Nå skal Sverige avvikle sitt statlige apotekmonopol, og det er én ting industrien frykter mer enn noe annet: Norske tilstander! De har fulgt nøye med i hvordan store priskutt fra industrien i Norge har havnet som fortjeneste i grossistenes lommer. Aftenposten utviser en rørende omtanke for svensk legemiddelindustri, som deres representanter sikkert setter stor pris på. Det er knapt overraskende at industrien frykter et system som mer effektivt enn noe annet system tvinger industrien til å senke prisene. Det er den norske vertikale integrasjonen mellom apotek og grossist som forskyver forhandlingsmakt fra industrien selv og over til grossist- og detaljistleddet. Resultatet er at apotekene tjener mer, at tilgjengeligheten til apotek blir bedre og at forbrukerne får rimeligere legemidler. Den eneste taperen i systemet er legemiddelindustrien en industri som Aftenpostens journalister i de fleste andre sammenhenger synes å mene har mer enn god nok fortjeneste. Aftenpostens korstog mot vertikal integrasjon er den reneste gavepakken til den svenske legemiddelindustrien i debatten om den fremtidige organiseringen av det svenske apotekmarkedet. OM FRITTSTÅENDE APOTEK skriver Aftenposten: Styret i Apotekforeningen består av kjedetoppene. Frittstående apotek er ikke representert. Her har Aftenposten sjekket informasjonen sin svært dårlig. Et raskt oppslag på Apotekforeningens hjemmesider ville vist dem at styret Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

4 i tillegg til å bestå av tre kjedeledere, også består av administrerende direktør i det statseide Sykehusapotekene ANS, og ikke minst at foreningens styreleder eier sitt eget apotek og kun inngår i innkjøpssamarbeidet Ditt apotek. Frittstående apotek er følgelig representert helt til topps i styret! OM NORDISK PRISSAMMENLIGNING skriver Aftenposten: I Norge er kopilegemidler i snitt to til tre ganger så dyre som i Sverige og Danmark, viser en evaluering fra Statens legemiddelverk fra Det er riktig at Legemiddelverket i 2006 påsto at kopilegemidler i snitt er to til tre ganger så dyre som i Sverige og Danmark. Det betyr imidlertid ikke at de er to til tre ganger så dyre. En undersøkelse fra det internasjonale analysefirmaet IMS Health viste i 2006 at kopilegemidler i Norge i snitt var på omtrent samme nivå som i Sverige og Danmark, og dette hadde Aftenposten full mulighet til å ha kunnskap om. Samme selskap har i 2007 vist at kopilegemidler i gjennomsnitt er billigere i Norge enn i Sverige og Danmark. I tillegg har Helse- og omsorgsdepartementet i et høringsbrev i juni i år understreket at Legemiddelverkets prissammenligninger er basert på en svært enkel metode og dermed ikke gir et fullstendig bilde av situasjonen skriver Aftenposten: Prisene har gått ned, men fortsatt er de fleste kopilegemidler i Norge langt dyrere enn i Sverige og Danmark fikk Aftenposten presentert IMS Healths prisundersøkelse som viste at kopilegemidler i gjennomsnitt er minst like rimelige som i Sverige og Danmark. Riktignok finnes det fortsatt eksempler på kopilegemidler i Norge som er dyrere enn refusjonsprisene i Sverige og Danmark, men samlet sett betaler norske forbrukere og staten mindre for forbruket av kopilegemidler enn om tilsvarende legemidler hadde vært kjøpt i Sverige eller Danmark. Og det finnes mange eksempler på kopilegemidler som er billigere i Norge. Aftenposten velger likevel om og om igjen å skape et falskt inntrykk av at kopilegemidler er dyrere i Norge enn i Sverige og Danmark. OM ERLING GRIMSTAD skriver Aftenposten: Han har gransket legemiddelgrossistene og ville orientere stortingspolitikerne om kritikkverdige forhold i apotekbransjen. Men aktører i bransjen prøver nå å stoppe advokat Erling Grimstad. Den tidligere Økokrim-toppen føler seg direkte truet. Korrespondansen mellom Apotekforeningen og Erling Grimstad og Apotekforeningens brev til Stortinget om Grimstads påstander, er tilgjengelig på Apotekforeningens hjemmeside ( Enhver som leser brevet (med unntak av Grimstad selv) ser at intensjonen bak Apotekforeningens brev helt åpenbart ikke var å true advokat Grimstad til taushet, men snarere et ønske om å få del i hans innsikt. Det er vanskelig å forstå hvordan en invitasjon til et møte, på et tidspunkt Grimstad selv kunne bestemme, kan tolkes som en trussel og et forsøk på å stoppe ham. OM LEGEMIDDELVERKETS ROLLE skriver Aftenposten i sin overskrift: Medisintilsyn skuffet over Økokrim Har anmeldt prisjuks to ganger uten respons I reportasjen skriver Aftenposten: Hun (direktør i Legemiddelverket Gro R. Wesenberg, red. anm.) ønsker ikke å kommentere Økokrims innsats, men Aftenposten er kjent med at ledelsen i SLV er skuffet over at Økokrim ikke har gått aktivt inn i saken. Det er selsomt at ledelsen i et statlig forvaltningsorgan gir til kjenne overfor Aftenposten at de er skuffet over påtalemyndighetenes arbeid. Det er snublende nær å tro at forvaltningsorganet Legemiddelverket forsøker å påvirke påtalemyndighetenes arbeid og prioriteringer. At det angivelige prisjukset skal være anmeldt to ganger, er ukjent for dem som skal være anmeldt (grossistene). OM GRÅSONEANBUD skriver Aftenposten: Staten fikk store rabatter på en rekke legemidler ved å sette dem ut på anbud i legemiddelindustrien. Men apotekene leverte i påfallende stor grad ut alternativer til rabattpreparatene.(.) Apotekkjedene skylder på at legene ikke fylte ut reseptene skikkelig skriver Aftenposten: Legenes to øverste sjefer avviser også blankt påstandene fra Apotekforeningen om at det er legenes feilaktige resepter som er årsaken til at de såkalte gråsoneanbudene, som Aftenposten omtalte i går, ikke fungerer og at staten dermed mister store rabatter. Denne saken gjelder sykehusenes Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS), som har fremforhandlet rabatter fra legemiddelprodusentene på produkter som forskrives av sykehusleger, men som kjøpes i primærapotekene. Fra statens side er det satt opp klare kriterier for at apotekene skal utlevere de merkenavnene som legene har forskrevet. Dersom disse kriteriene ikke er oppfylt, står apotek og kunde fritt til å velge andre generiske alternativer. Det påfallende i denne saken er at Aftenposten fremstiller det som om apotekene saboterer denne såkalte gråsoneanbudsordningen. Faktum er at Aftenposten var kjent med en rapport fra Trygdeetaten da de trykket disse sakene. Rapporten fastslo at bare én prosent av de kontrollerte reseptene var riktig utfylt slik at de utløste rabatt. Trygdeetatens evaluering konkluderte med at apotekene i stor grad utleverer avtalepreparat og registrerer sykehus slik at Trygden oppnår gråsonerabatt, og at rabattlegemiddelet i utstrakt grad utleveres selv om kriteriene for dette ikke er oppfylt. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

5 Vil ha farmasistudenter utenlands At det utdannes farmasøyter tre steder i Norge styrker neppe det farmasøytiske forskningsmiljøet, men det er opp til fagmiljøene å gjøre noe med dette hvis de vil. Det sier statssekretær Per Botolf Maurseth (SV) i Kunnskapsdepartementet. Bjørn Kvaal Frilansjournalist Statssekretær Per Botolf Maurseth (SV) i Kunnskapsdepartementet ser ingen grunn til å kontakte farmasiutdanningene i Norge, selv om Norges forskningsråd mener farmasiforskningen her i landet er for svak. Dette er muligens en fordel for studentene, siden undervisningen blir prioritert, sier han. Forskningsrådet konkluderte i en undersøkelse i 2006 med at den farmasøytiske forskningen i Norge var lite koordinert på nasjonalt nivå, at utdanning var prioritert foran forskning og at forskningsmiljøene var små og dårlig ledet. At det velges å prioritere utdanningene foran forskning er et valg som studentene i Bergen, Oslo og Tromsø kanskje nyter godt av. Vi kommer ikke til å legge oss opp i prioriteringene. Her er det utdanningstilbudene, utdanningenes prioriteringer, studentenes etterspørsel, arbeidsmarkedets behov for farmasøyter og vår finansiering som sammen danner rammene, sier Maurseth. Han legger til at Kunnskapsdepartementet har liten kontakt med farmasiutdanningene. Kontakten er først og fremst med universitetsledelsene. Samtidig er prioriteringene i farmasiutdanningen like mye Helse- og omsorgsdepartements ansvar. VENTER PÅ NY EVALUERING Jeg tror kvaliteten på farmasiutdanningene er høy, men dette skal nå evalueres av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, red. anm.). Økt studentkapasitet koster penger. Det mest kostnadseffektive er å legge all utdanning til Oslo, men Universitetet i Bergen valgte å starte utdanningstilbud selv, mens det lå politisk beslutning bak utdanningen ved Universitetet i Tromsø, sier Maurseth. For Kunnskapsdepartementet er det vanskelig å gjøre faglige vurderinger av utdanningene. Systemet er slik at vi ikke kan eller skal diktere innholdet. Å fylle utdanningene med godt innhold, er universitetenes jobb, som de så får betalt for. Det er først når det er stor ubalanse mellom etterspørsel av en arbeidskraft og antallet som utdannes, at Kunnskapsdepartementet kan komme til å gripe inn. BRA BALANSE I DAG Slik er det ikke i dag. Det virker som det er rimelig balanse mellom ferske farmasøyters mulighet til å få jobb, og helsevesenets og legemiddelindustriens behov for fagfolk, sier Maurseth. Han legger til: Ett tiltak som imidlertid er viktig, er hvordan vi gjennom Bologna prosessen skal gjøre det enklere for farmasistudentene å ta deler av utdanning utenlands. Til sammenligning reiser mange norske veterinærstudenter utenlands for å ta utdanning, fordi kapasiteten på utdanningen i Norge er for liten. At norske farmasøyter tar deler av utdanningen utenlands skulle jeg tro er viktig, fordi fagmiljøet i Norge er lite og fordi det alltid er sunt å reise ut. Og ut fra Forskningsrådets konklusjon om at forskningsmiljøet i Norge ikke er så sterkt, så burde farmasistudentene reise ut for å få mer innsikt. BOLOGNA-PROSESSEN I 1999 møttes utdanningsministre fra 29 land og universitetsledere fra hele Europa for å drøfte den videre utviklingen av høyere utdanning i Europa og utfordringen med å videreutvikle samarbeidet over landegrensene. Visjonen om utviklingen av et europeisk rom for høyere utdanning innen 2010 er nedfelt i ministrenes erklæring fra møtet. Det er denne utviklingen som vi kaller Bologna-prosessen. Bologna-erklæringen inneholder målsettinger bl.a. om et to-trinns gradssystem med overgangsmuligheter mellom landene, fremme av mobilitet, fremme av kvalitetssikring, fremme av institusjonssamarbeid. Etableringen av nye undervisningsformer og et nytt gradssystem i norsk høyere utdanning med Bachelorog Mastergrader, et felles karaktersystem og et nasjonalt kvalitetssikringsorgan (NOKUT) er viktige elementer i utviklingen av norsk høyere utvikling i takt med Bologna-prosessen. AVVENTER STUDIELEDERNE Maurseth kan ikke si om det vil komme føringer eller ønsker fra departementet rundt mulige endringer i farmasiutdanningen i framtiden. Igjen, dette er ledelsen og fagpersonellet i utdanningene sitt ansvar. De må i så fall gi oss råd om ting som vi eventuelt burde endre der dette skulle være vårt ansvar, sier han. Maurseth har merket seg hvordan apotekbransjen har endret seg de siste årene, med blant annet flere kjedeeide apotek, tre dominerende kjeder, nye nettløsninger og så videre. Jeg vet ikke om dette vil endre innholdet i utdanningene eller om utdanningene bør møte framtiden på nye måter, men jeg skulle tro at når kjedene blir eiere så vil det føre til mindre fokus på selve apotekdriften hos apotekeren og mer tid til det farmasifaglige. Men igjen; Dette er ikke vårt ansvar, dette må utdanningene svare på, sier Maurseth TROMSØ GIR REGIONALT TILBUD Noen apotek i Nord-Norge sliter fortsatt med å skaffe farmasøyter, noe Staten ønsket å bøte på med farmasiutdanning i Tromsø. Det er også sjelden at kvoten for samiskspråklige farmasistudenter fylles. Jeg tror det ville vært enda vanskeligere om vi ikke hadde dette utdanningstilbudet. I dag får ungdom fra regionen et tilbud om slik utdanning, og det har blitt kortere avstand mellom apotekene i Nord-Norge og utdanningen, sier Maurseth, som ikke vet hva samfunnet får tilbake i forhold til kostnadene ved utdanningene av farmasøyter. Hans eget personlige inntrykk av apotekene og kompetansen der: Det er sted man får hjelp til å få riktig legemiddel, hudpleieprodukter og dyr tannkrem. Man får den hjelpen man trenger for å få riktig legemiddel, og jeg har blind tiltro til at jeg får god hjelp som jeg er avhengig av, fordi jeg ikke kan overprøve rådene jeg får. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

6 Personalprof ilen i apotek De tradisjonelle yrkesgruppene i apotek har vært provisorer, reseptarer og apotekteknikere. Er dette også det vi vil se i apotekene i tiden fremover? Vi har spurt de store apotekkjedene. Trygve Fjeldstad Apotekforeningen Apotek 1: Må ha stjerner i øynene! Lovverket regulerer bemanningen på apotekene, sier Kjededirektør Margrethe Sunde i Apokjeden. Grunnfjellet i apotek vil fortsatt være de yrkesgruppene vi har i dag, men for å utvikle og forme faghandelen apotek i tiden fremover må vi tenke ut over de minimumsgrensene som lovverket setter. Vi utfordrer gjerne. Det er driftsdirektør Johannes Hagen med på. For Apotek 1 er det viktig å tenke ut over formell utdanning når vi ser for oss apotekbemanningen fremover. Vi er opptatt av team og personlige kvalifikasjoner for å få rett person på rett sted til rett tid. Den enkelte ansattes personlighet i møte med kundene blir viktigere og viktigere for å formidle kompetanse. Det er noe å lære av annen servicenæring og annen faghandel sier Hagen. Det er klart en vil se endringer i driftsmodeller for apotek i tiden fremover, sier de. Apotekbransjen har som næring vært gjennom store endringer og det vil vi sikkert fortsatt bli pålagt bl.a. av hensyn til ramme- betingelser fra myndighetene. Uansett driftsmodell for faghandelen er det alltid plass til de flinkeste hodene i møte med kunden. KRITISK Margrethe Sunde er kritisk til om dagens utdanninger kvalifiserer godt nok til et arbeidsliv i endring. Utformingen og utviklingen av fremtidens arbeidstagere avgjøres i stor grad av årene på skolebenken. Formidler vi et riktig og godt bilde av dagens moderne apotekdrift? Klarer vi å gjøre neste generasjon farmasøyter og apotekteknikere stolte over å være grunnfjellet i norsk farmasi? Klarer vi å forberede dem til å ønske og ville jobbe i apotek? Jeg er usikker på om en er fokusert nok på å utvikle godt helsepersonell i møtet med kunder og pasienter. Det må være mulig å være farmasøyt i den spennende balansen mellom å utvikle apoteket som faglig arena samtidig som det skal opprettholdes sunn økonomisk drift? Mye bra skjer, men utdanningene og ressursene i lærekreftene er etter mitt skjønn fortsatt ikke tilstrekkelig tilpasset dagens utfordringer i apotek. Særlig med tanke på kundedialog og service, samhandling med helsepersonell og drift av faghandel i en kommersiell verden. Norsk farmasi trenger dyktige, faglig sterke studenter som drømmer om å bruke faget sitt i tett kundedialog i apotek når de er ferdig utdannet! Vi trenger flere med stjerner i øynene i forhold til kundene og i forhold til arbeidet på apotek. Medarbeidere i apotekene må like kunder. De må se den faglige utviklingen og verdien som ligger i kundemøtet! Dét er vi opptatt av. Hver medarbeider i Apotek 1 har i gjennomsnitt 35 kundekontakter i døgnet. Det er mye fag og mye service, det!. Derfor trenger vi kunderettete dyktige farmasøyter og apotekteknikere. FAGLIG PLATTFORM Vi legger stor vekt på vår faglige plattform, sier Sunde. Vi har økt farmasøytandelen i Apotek 1 med 40 prosent siden vi startet, og dette i en tid da det er stor mangel på farmasøyter totalt. Det evigvarende dilemmaet er imidlertid hvordan man får tilstrekkelig tid til faglige dypdykk i en travel hverdag? Hvordan lager man rom til fagligheten? Sunde tror at økt forskning og prosjekter på apotek vil bidra både til å styrke apotekenes posisjon, og den enkeltes utvikling. Vi er for eksempel i dialog med Universitet i Oslo om deres viktige og spennende arbeid med masterstudium i klinisk farmasi. Her er primærapotekene en spennende plattform som brukes altfor lite i dag, mener hun. En tydelig faglig plattform bidrar til å gjøre Apotek 1 til faglig interessante arbeidsplasser for farmasøyter. I dag er det etter min vurdering for få karrieremuligheter i apotek, utover det å bli apoteker. MELLOMSTORE BEDRIFTER Dagens apotek er mellomstore norske bedrift med millionomsetning. Det å være leder i en slik bedrift krever erfaring, faglig dyktighet, økonomisk kompetanse, trygghet i lederrollen og nettverk. Mange av dagens apotekere er blitt ledere uten å ha lang fartstid i bransjen eller lang ledererfaring. De er tøffe og jeg beundrer dem. Det er vårt ansvar som arbeidsgiver å tilrettelegge for målrettet lederopplæring som kan gi vekst, motivasjon og støtte både til nye ledere og til de som har mye erfaring. Apotek 1 har de siste to årene gjennomført en grundig og obligatorisk lederopplæring. Opplæringen er en langsiktig prosess basert på moduler med nettverksbygging, coaching og praktisk trening. Lederne i apotek er det viktigste vi har, sier Sunde og Hagen. Våre medarbeidere fortjener de beste lederne og vi stiller store krav til dem. Opplæringen har vist seg viktigst for de yngste dvs de med kort fartstid og de med lang erfaring. Opplæringen gjennomføres også for filialbestyrere, en gruppe som ofte tidligere har falt mellom flere stoler. FARMASØYTMANGEL Johannes Hagen påpeker hvilken hemsko mangelen på farmasøyter er i dagens situasjon. Apokjeden har ansatt 100 nye farmasøyter bare dette året, men vil gjerne ha mange flere, særlig cand. pharmer. Det er stort behov for fagpersonell fremover både fordi mange går av med pensjon, fordi det er mange svangerskapspermisjoner og flere åpningstimer å dekke. Sunde og Hagen er enige i at noe av farmasøytmangelen skyldes det store antallet nye apotek de siste årene nye apotek per år tar automatisk farmasøytårsverk. Utvidete åpningstider gjør også et solid innhugg i farmasøytkapasiteten. Dette snakker vi om hver dag, sier Sunde, hvordan vi skal fylle dette hullet! Og samtidig kanskje det viktigste å ta vare på de flinke medarbeiderne vi allerede har. Apokjeden har gått litt uortodoks til verks for å skaffe flere farmasøyter. De har inngått en langsiktig avtale med Høgskolen i Nord-Trøndelag om å videreutdanne 30 apotekteknikere til reseptarer. Utvelgelsen skal skje blant våre flinke teknikere etter en fri utlysning, sier Sunde. Dette betyr ikke at Apokjeden ikke har behov for apotekteknikere. Tvert i mot. Apotekteknikerne er apotekets ryggrad, sier Margrethe Sunde. Det å bygge en egen videreutdanning som et medarbeidergode i Apotek 1 er en langsiktig investering, og et uttrykk for vår kontinuerlige fokus på kompetanseheving. Diskusjonen om å kunne ansette andre typer helsepersonell i apotek er ikke ny, påpeker Margrethe Sunde. Også tidligere var det bl.a. ansatt sykepleiere. Men bevisstheten om hvilken kompetanse de har og hvordan helsepersonellgrupper kan utfylle hverandre, er nok større i dag, mener hun. AUTORISERT Målet er at alle hos oss skal være autorisert som helsepersonell. Det er et viktig signal til både kunder og annet helsepersonell, sier Margrethe Sunde. For å tydeliggjøre dette, har Apokjeden som eneste kjede gjort en differensiering i det lokale lønnsoppgjøret der resultat varierer mellom de som er autorisert, og de som ikke er det. Men det hjelper ikke bare at alle er autorisert og at vi vet at vi har kompetanse. Vi må bruke vår kompetanse, kommunisere den, være tydelige og delta i debattene, påpeker hun. EN BRANSJEUTFORDRING Det er ufattelig viktig å få frem budskapet om at apotekene som bransje er lavterskel helsetjenestetilbud sier Margrethe Sunde. Det er mye ubrukte helseressurser i å utnytte apotekenes kompetanse mer målrettet og bedre, bla gjennom tilbud om nye helsetjenester. Det kommersielle aspektet er på ingen måte det sentrale her, slik det hevdes fra legehold. Apotekene har en legitim rett til å få betalt for sin kompetanse på samme måte som legene, men å påstå at det er driveren i denne diskusjonen er en avsporing av en viktig diskusjon om hvordan kundene i norske apotek kan bruke legemidlene sine riktigere og mer rasjonelt. Det er viktig at vi satser på det som storsamfunnet trenger og det enkeltkunden trenger. Dette er en felles bransjeutfordring. Men vi skal være kloke i vår tilnæring til dette og i valg av hvilke områder vi ønsker å tilby. Det må være områder som passer naturlig inn i apoteket og som vi er gode på!. KARTLEGGING Apokjeden foretar nå en systematisk kompetansekartlegging på individnivå. Over 100 kompetanseelementer kartlegges innenfor områdene fag, relasjon, verdi og endring. Formålet med dette verktøyet er å ha et bevisst forhold til hva vi er gode på i Apotek 1 og hvor vi trenger å utvikle kompetanse nasjonalt, regionalt og lokalt. Hvis den viser at det er områder vi absolutt ikke behersker, så skal vi ikke tilby tjenester på disse områdene før vi har tatt et kompetanseløft. Her må vi være kloke, utfordrer Margrethe Sunde. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

7 Vitusapotek: Det er kundemøtet som gjelder Det ville være fint om apotekkjedene utvikler seg forskjellig når det gjelder personalsammensetning, sier HR-direktør i Vitusapotek Britt Wolden. Egentlig forventer jeg at det skjer. Vårt mål er selvfølgelig å bli den beste kjeden på personal- og personalpolitikk. Det betyr at vi må gjøre noe annet enn de andre kjedene gjør og vi må gjøre mer, sier hun. SLITER MED REKRUTTERING Som de andre apotekkjedene sliter Vitusapotek med rekruttering for tiden, særlig med rekruttering av farmasøyter. De bruker mye ressurser på dette feltet. Tilgangen på farmasøyter er for lav i forhold til det markedet krever. Til tross for flere studieplasser holder ikke tilgangen tritt med avgangen og nye behov. Farmasøytmangelen er en bremsekloss, sier Wolden, som innrømmer at det hindrer dem i å åpne alle apotekene de egentlig kunne ønske seg. Og kampen om personalressursene dreier seg ikke bare om penger og lønn. For Vitusapotek er det et viktig mål at de ansatte skal ønske å bli værende i kjeden. Å kaste seg inn i en lønnsspiral vil være uheldig, sier Wolden, som mener både arbeidsgiverne og -takerne vil tape på det. På det enkelte apotek skaper farmasøytmangelen også problemer ved at belastningen øker på de ansatte som allerede er der. Vi måtte sette i gang flere tiltak for å skaffe flere farmasøyter, og en av løsningene for oss ble samarbeidet med universitetet i Umeå om å utdanne apotekteknikere til reseptarer. Egentlig er det en slags bransjeløsning siden Vitusapotek ikke har noen styring med opptaket. Apotekteknikere fra de andre apotekene kan søke på lik linje med våre ansatte, påpeker Wolden. VIKTIG MED TEKNIKERE Avtalene med universitetet i Umeå betyr ikke at vi ikke ønsker apotekteknikere i våre apotek, understreker Wolden. De ønsker ansatte som har en kunderettet innstilling, uavhengig av hvilken utdanning de har. Det gjelder også ved ansettelse av farmasøyter, hvis de for eksempel skal velge mellom en cand. pharm. og en reseptar. Vi har som uttrykt mål at våre ansatte skal konsentrere seg om kundekontakten. En fordel med kjededrift er at vi kan sentralisere mange av de praktiske og administrative oppgaver som binder de ansatte til virksomhet bak i apoteket. FLERE FARMASØYTER Da Vitusapotek ble etablert, hadde apotekene i kjeden et forhold apotekteknikere:farmasøyter på ca 3:1. Til tross for farmasøytmangelen vil nok dette forholde etter hvert nærme seg 1:1, tror Wolden. Vitusapotek har også apotek der det bare er farmasøyter. Profilen på det enkelte apotek vil måtte vurderes lokalt ut fra kundegrunnlaget, sier hun. Men tendensen er klar: Flere farmasøyter færre teknikere. UTDANNINGENE Det har skjedd en masse med utdanningen siden min tid, sier Britt Wolden som selv er cand. pharm. fra Men hun ønsker mer. Universitetsutdannelsen må ha apotek enda mer i fokus! Det nye opplegget for mastergrad i klinisk farmasi synes hun er veldig positivt og definitivt relevant for normalapotek. Det som nå er viktig, er at vi klarer å gjøre apotek attraktive som arbeidsplasser for de som kommer ut med denne kompetansen at de får anledning til å bruke den, sier Wolden. HELSETJENESTER I APOTEK Her kan apotekene bidra med mye, selv om vi ikke har all nødvendig kompetanse til det i dag. Men det har et økonomisk aspekt, påpeker Wolden. Apotekene kan ikke drive gratisarbeid, så et takstbasert system bør på plass. Da blir det viktig at vi som bransje kan vise til at helsetjenester fra apotek likevel er nasjonaløkonomisk fornuftig. Det må også tilrettelegges med hensyn til kompetanse, opplæring, standarder og rutiner, og det bør kunne gjøres på bransjenivå. Og da snakker vi om spisset, praktisk tilrettelagt opplæring. Helsetjenester i apotek vil kunne medføre behov for kompetanse apotekansatte tradisjonelt ikke har. Slik kompetanse tror jeg det er mest aktuelt å ha som en ressurs sentralt i kjeden, mener Wolden. Jeg tror ikke vi kommer til å ansette slike folk ute på det enkelte apotek, kanskje med noen få unntak. HELSEPERSONELL At apotekansatte er helsepersonell er vår legitimitet for å være faghandel med legemidler, hevder Wolden. Det betyr mye i apotekenes balansegang mellom børs og katedral. Vi har derfor et sterkt ønske om at alle våre ansatte skal være autorisert, og det oppfordrer vi sterkt til. Bevisstheten rundt helsepersonellrollen er nok noe varierende. Derfor skal vi nå ha internkurs der vi kan konkretisere og levendegjøre lovverket, sier Wolden. UERFARNE APOTEKERE Britt Wolden skulle gjerne sett at flere av apotekerne hadde lengre erfaring før de begynte hos dem. Hun synes ikke det er ideelt å begynne som personalleder i en alder av 26 år slik mange apotekere gjør. Vitusapotek har lagt ansvaret for oppfølging av unge apotekere hos sine regionsjefer fordi oppfølgingen må være lagt opp etter personlige og lokale behov. Dessuten bruker vi erfarne apotekere som mentorer for de yngre, sier Wolden. Slik får vi utnyttet kjedens samlede ledelseskompetanse bedre. KARRIERE Som HR-ansvarlig føler Britt Wolden et ansvar også for den enkeltes karrieremuligheter. Det betyr langsiktig tenking med et mål å skape nye muligheter. Mentorrollen er en del av en slikt karrieretenking, sier hun. Dessuten bruker vi apotekerne i forskjellige interne råd og utvalg. Slik får den enkelte mulighet til en mer sammensatt yrkesrolle, og kjeden får nødvendig kontakt med det som skjer ute i apotekhverdagen. Ikke minst det siste er utrolig viktig for kjeden. Slike opplegg innebærer at vi må skape rom for at enkelte ansatte gjør en innsats utenom apoteket. Det er absolutt mulig, men det krever en del langsiktig planlegging. PRAKSISTIDEN Praksistiden er viktig for å få de ferdige kandidatene til å velge apotek som arbeidsplass, sier Wolden, som innrømmer at her kan de absolutt gjøre en bedre jobb i Vitusapotek. Britt Wolden ser på praksistiden som en kjempemulighet for både studenter og apotek til et uforpliktende møte der begge parter har mye å hente. Det å ha praktikanter gir apotekene påfyll! Praksisapotekene får en godtgjørelse fra kjeden til å styrke praksistiden faglig eller sosialt. På noe sikt vil en mer planmessig veilederopplæring kunne være av interesse. Ellers har ikke Vitusapotek systematisk eller løpende kontakt med undervisningsstedene. Men vi har Vitusapotek Blindern der apotekeren har deltidsstilling knyttet til undervisningen på Farmasøytisk institutt. Det gir oss et nyttig brohode inn i universitetsmiljøet. Dette er en modell apotekbransjen antagelig kunne gjort mer ut av. OBLIGATORISK ETTERUTDANNING? Britt Wolden lurer på om tiden er inne til å innføre obligatorisk formalisert etterutdanning for farmasøyter som arbeider som helsepersonell. Det stilles stadig nye krav til kompetanse, og med tiden vil det også være andre områder enn de tradisjonelle som apotekansatte må kunne beherske. Av hensyn til vårt forhold til både allmennheten og annet helsepersonell bør vi kanskje ta initiativ til et opplegg for re-akkreditering? Det er på vei inn i andre land, blant annet i UK, Portugal og Frankrike, og da er det kanskje fornuftig at vi også begynner å tenke på det før det kommer som et krav fra andre? Sykehusapotekansatte er spesialister Farmasøyter og apotekteknikere vil fremdeles representere hovedkompetansen i sykehusapotek, sier Fagsjef tjenester Astrid Johnsen i Sykehusapotekene ANS. Det vi vet vi vil trenge i tillegg, er det vi kanskje kan kalle operatører. Det er personell som har kvalifikasjoner til å drifte nye automatiserte løsninger som vi nå får på sykehusapoteket på Ahus. I tillegg vil vi trenge mer IT-kompetanse særlig knyttet til bruk av statistikkverktøy og andre nyutviklede dataverktøy. Vi trenger folk som kan kombinere faget, det vil si farmasien og apotekdriften, med ny teknologi. På Ahus flyttes håndteringsprosesser inn i sykehusapoteket samtidig som de automatiseres. Det krever økt kompetanse innen bl.a. logistikk, klinisk farmasi, forskrivningsstøtte. Dessuten trenger vi kompetanse til å validere prosessene, sier hun. Med tiden er det tanken at enkelte av de teknologiske løsningene som nå kommer på Ahus, også skal få innpass på andre sykehusapotek. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

8 SPESIALISTER Direktør fag- og forretningsutvikling Hans-Petter H. Johannessen poengterer at sykehusapotekene har store og krevende kunder innen spesialisthelsetjenesten. De stiller høye krav og har høye forventninger til sykehusapotekenes kompetanse og evne til å være problemløsere. Vi har derfor til dels andre typer problemstillinger enn det primærapotekene har, og det krever at vi har spesialister, påpeker han. REKRUTTERING Farmasøytmangelen har ikke vært så merkbar for oss som for primærapotekene, sier Johannessen. Det betyr nok at sykehusapotekene oppleves som attraktive arbeidsplasser med spennende arbeidsoppgaver. Tradisjonelt har det vært mange farmasøytiske kandidater i sykehusapotekene, blant annet fordi lovverket har stilt krav til det ved produksjon og tilsyn. Andelen reseptarer har vært lav hos oss, men de siste årene har den nok vært økende. Den nære tilknytningen til spesialisthelsetjenesten gjør at vi generelt har behov for farmasøytisk arbeidskraft med den høyeste kompetansen. Vi ser også at sykehusapotekene er attraktive som praksisplasser for studentene, sier Astrid Johnsen. Men vi skulle gjerne hatt mulighet for flere praktikanter. UTDANNINGENE De er begge enige i at det har skjedd en innholdsendring i farmasøytutdanningen de senere årene. Sånn sette er de nyutdannete kandidatene bedre egnet til dagens arbeidsoppgaver på sykehusapotekene. Det skyldes både at utdanningen er mer problembasert og mer klinisk rettet. Opplegget for mastergrad i klinisk farmasi er veldig bra. I tillegg kunne vi ønsket oss noe tilsvarende innen områdene produksjon, distribusjon og kanskje kvalitetsarbeid, sier Astrid Johnsen. Vi kan ikke vente at grunnutdanningene dekker alle våre behov, sier Johnsen, og tenker både på farmasøyter og apotekteknikere. Men kompetansen knyttet til kundekontakt er viktig uansett yrkesgruppe. Krav om obligatorisk etterutdanning kan være en god tanke, men i sykehusapotek er de ansatte i en frontstilling så de må til Alliance apotek: Rollebevissthet og integritet i kundemøtet De tradisjonelle yrkesgruppene i apotek har vært provisorer, reseptarer og apotekteknikere. Det vil det også være i tiden fremover tror Harald G. Johnsrud, HR-direktør i Alliance apotek. Dyktige medarbeidere med evne til å tilegne seg ny kunnskap vil vi alltid ønske velkommen. Farmasøyter vil være nøkkelpersonell. Det ligger imidlertid mange muligheter i hvordan vi organiserer arbeidet og oppgavene i apotekene, som vi ikke har utnyttet fullt ut. Dette er noe vi ser konkret på, og som i høy grad vil kunne inkludere dagens apotekteknikere. enhver tid følge med og holde seg oppdatert uansett. Ikke minst kundene våre i spesialisthelsetjenesten krever det. HELSEPERSONELL For oss er det viktig og egentlig en forutsetning at ansatte på sykehusapotek er autorisert helsepersonell, sier Astrid Johnsen. Særlig er dette viktig fordi sykehusapotekene er i så tett kontakt med annet helsepersonell i det daglige arbeidet. Astrid Johnsen mener bevisstheten om helsepersonellrollen er ganske stor på sykehusapotek, kanskje særlig hos farmasøytene. Sykehusmiljøet gjør at det er lett å identifisere seg med annet helsepersonell når man omgås dem daglig. Vi prøver også å bevisstgjøre dem når de ansettes, også om at autorisasjonen faktisk kan fratas. PASIENTRETTETE TJENESTER Vi er opptatt av å utvikle pasientrettete tjenester av typen legemiddelgjennomganger og legemiddelsamtaler. For oss som er i et sykehusmiljø, er det ikke naturlig å tenke i retning andre helsetjenester fra apotek slik det legges opp til for primærapotekene, sier Johannessen. Han mener kunnskapsnivået blant de ansatte er bra med tanke på slike oppgaver, men ser at det kan være behov for kursing i for eksempel helsepedagogikk og kommunikasjon. Det vil bedre mulighetene for å formidle apotekenes budskap overfor både pasienter og annet helsepersonell. ERFARNE APOTEKERE Sykehusapotekene har ikke hatt problemer med å rekruttere til lederstillinger. De fleste enhetene er såpass store at de også har veldefinerte mellomlederstillinger, sier Johannessen. Det betyr at forholdene ligger godt til rette for karrieretenking, noe som også gjør sykehusapotekene til attraktive arbeidsplasser. Det gir mulighet for interne opprykk og letter også rekrutteringen til toppstillingene som sykehusapotekere. Hos oss er nok gjennomsnittsalderen for apotekere nærmere 50 år enn 30, sier Astrid Johnsen. Men det betyr ikke at det ikke er behov for lederutvikling. Men i tillegg vil det komme nye yrkesgrupper inn i apotekene. Sykepleie-, ernærings- og velværeekspertise kommer vi til å se mer til i årene som kommer, tror han. UTDANNINGENE Vi opplever at utdanningen ivaretar faget på en god måte, men ser gjerne at utdanningen i større grad enn i dag ivaretar kundeperspektivet, sier Johnsrud. Harald G. Johnsrud, HR-direktør i Alliance apotek. Mange av kjedens provisorfarmasøyter går raskt ut i en lederfunksjon. Alliance apotek hadde sett det som en fordel om utdanningen i tillegg til det faglige, også kunne ivaretatt grunnleggende temaer innen ledelse og administrasjon. Dette kunne for eksempel vært et valgfritt emneområde. Dette er noe som vi gjerne diskuterer videre med undervisningsinstitusjonene, sier Johnsrud. Utover dette vil selvfølgelig lederopplæringen foregå i virksomheten. Dette er noe som vår kjede har prioritert helt fra starten gjennom vårt lederprogram "Alliance Coach". KOMPETANSEHEVING Det er alltid en utfordring å tilrettelegge for kompetanseheving innenfor normalarbeidstid, sier fagdirektør Marit Andrew. Dette er ikke spesielt for apotek, mener hun, men gjelder både i helsetjenesten forøvrig og i andre fagsektorer. Fortsatt er kurs en viktig del av kompetansehevingen. Nå har vi i tillegg på plass vår nettbaserte opplæring som er tilpasset arbeidsforholdene i apotek. Denne gir mulighet for faglig oppdatering og fordypning i en ellers travel hverdag. Her har vi både fagkurs og produktopplæring. Mange foretrekker likevel å ta slike kurs utenom arbeidstiden. Det er fullt mulig siden denne opplæringen er tilgjengelig for alle som har Internett-tilgang. FORSKNING OG PROSJEKTER Det er behov for å utvikle nye tilbud i apotek ut fra nytte både for kunder og helsetjeneste samt i samfunnsperspektiv, og å se kritisk på det vi gjør. Derfor har Alliance apotek drevet og deltatt i en rekke prosjekter i tilknytning til legemiddelbruk og apotekvirksomhet. Blant annet deltar vi nå i et logistikkutviklingsprosjekt i samarbeid med SINTEF og Norges Forskningsråd, forteller Marit Andrew. REKRUTTERING Mangelen på farmasøyter er en stor utfordring for bransjen, sier Johnsrud. Han mener at hvis det ikke er konkurranse om jobbene, kan det over tid skape en uheldig utvikling. I tillegg ser vi i enkelte områder i landet faktisk at mangel på farmasøyter kan føre til at apotek må stenge. Så lenge vi har en reell mangel på farmasøytisk arbeidskraft er det viktig med smidighet fra myndighetene. Her må bransjen og myndighetene samarbeide tett, både om utdanning og om apotekfaglige krav, mener han. Praksistiden er en viktig møteplass mellom fremtidige potensielle medarbeidere og arbeidsgiver. I et stramt arbeidsmarked er det selvfølgelig en viktig rekrutteringsarena. HELSEPERSONELL I apotekhverdagen betyr det å være helsepersonell en rollebevissthet og integritet i kundemøtet. Det samme gjelder i vår rådgivning. Noen hevder at dette kan stå i motsetningsforhold til salgsvirksomhet i apotek, men vår oppfatning er at dette er fullt mulig å kombinere på en profesjonell måte, sier Marit Andrew. Marit Andrew. HELSETJENESTER Vi har et godt grunnlag for å tilegne oss kompetanse innen nye helsetjenester i apotek, og ser på dette som et spennende utviklingsområde i årene som kommer. Alt innen apotekdrift krever kompetanse, faglig standard og opplæring. Kvaliteten må selvfølgelig ivaretas også ved innføring av nye helsetjenester, sier Andrew. Vi er kjent med selskapets kompetanseprofil, og vet hvor vi har styrker og utviklingspotensialet, legger hun til. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

9 Studieprogrammet ved Universitetet i Bergen er det nyeste av farmasistudiene i Norge. Første studentkull ble tatt opp i 2003 og er nå i gang med masteroppgaven på siste studieår. Senter for farmasi er fortsatt i en oppbygningsfase, og studieprogrammet har ennå ikke funnet sin endelige form. Bildet som tegnes nedenfor vil derfor dels beskrive forholdene slik de er i dag, dels slik vi ønsker at de skal bli. Masterprogrammet i farmasi ved UiB Kjersti Bakken, Lone Holst og Svein Haavik Senter for farmasi, UiB Studieprogrammet i Bergen er tradisjonelt på det vis at den naturvitenskapelige tradisjon dominerer. Det betyr ikke at humanistiske fag anses som uviktige og noen tilpasninger i studieprogrammet er alt på gang. Forøvrig gir programmet i Bergen studentene mulighet til selv å velge studieretningsfag i samråd med sin veileder. Det er avsatt nesten 1,5 år til studieretningsfag pluss masteroppgave. Vi håper at studiet i Bergen etter hvert kan profilere seg særlig innenfor emner som internasjonal farmasi, samfunnsfarmasi og legemiddeløkonomi. Vi ønsker at studentene skal få en bred og relevant kunnskapsbasis og fremstå som ansvarlig og profesjonelt helsepersonell samtidig som de er kvalifisert for spesialisering og forskning. Studentene må kunne identifisere og løse problemstillinger knyttet til legemidler og kunne kommunisere sine kunnskaper til andre. Vi har som mål å bygge et miljø der studentene kan utvikle en sunn profesjonsidentitet og forstå viktigheten av å bli ansvarlige, engasjerte aktører og samarbeidspartnere i helsevesen, forskning og øvrig arbeidsliv. BREDDEN EN STYRKE Noe av farmasøyters styrke er bredden i deres kunnskap. Den ønsker vi å ta vare på, og vi vil oppmuntre til at farmasøyter søker nye utfordringer og finner nye nisjer i arbeidsmarkedet. Samtidig må vi forholde oss til at farmasøyter er autorisert helsepersonell og at de fleste tar jobb i apotek. Studiet søker å gi studentene en forståelse av rollen som profesjonell fagperson og helsepersonell. Dette gjøres gjennom forelesninger og arbeid med praktiske oppgaver innenfor profesjonskunnskap, kommunikasjon, etikk og lovverk. Alt første semester hospiterer studentene en uke i apotek for å bli kjent med apotekbransjen og farmasøyters oppgaver der. Apotekenes unike posisjon i helsevesenet og muligheter knyttet til det, blir understreket i undervisningen. Også mer kontroversielle spørsmål som hva slags helsetjenester apotek bør tilby, tas opp til debatt i denne sammenheng. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S I praksisperioden har studentene et omfattende, faglig opplegg som skal gjøre dem kjent med de fleste sider av dagens apotekvirksomhet og inspirere til faglig innsats. Her kan også rollen som helsepersonell utformes videre. PRAKSISTIDEN Senter for farmasi har lagt en vesentlig del av undervisningen i samfunnsfarmasi til praksisperioden. Det har derfor avgjørende betydning for Bergensstudentenes læring at praksistiden fungerer etter intensjonene. Vi mener at læring skjer best der teori kan omsettes i praktisk handling, og apotekenes rolle som læringslaboratorier er av stor betydning. Det er ingen andre deler av studiet hvor studentene lærer så effektivt. Dette forutsetter imidlertid at praksisapotekene fyller sin tiltenkte rolle. Her står veiledningen helt sentralt. Det viktigste praksisapoteket kan bidra med, er kompetente, dedikerte veiledere. Å kvalitetssikre praksisapotekene og veiledning av studentene bør bli en prioritert oppgave for Apotekforeningen. APOTEKRELEVANT FORSKNING Senter for farmasi ønsker å utdanne farmasøyter som har forutsetninger for å bli gode forskere. I forelesninger og i arbeidet med masteroppgaven tilegner de seg kunnskap og ferdigheter som setter dem i stand til å forske både i apotek og i akademia. Oppfordring til apotekrelevant forskning blir gitt alt tidlig i studieforløpet. Det tilbys masteroppgaver innen et bredt spekter av områder med relevans for farmasi. Dette inkluderer forskningsprosjekter knyttet til apotekpraksis. Silje Søviknes som er den første master i farmasi fra UiB arbeidet f.eks. med reseptavvik og farmasøytenes intervensjoner i sin masteroppgave. ETTER- OG VIDEREUTDANNING Vi mener studieprogrammet dekker det mest nødvendige dagens farmasøyter bør kunne, men det er likefullt mye de ikke kan. I tillegg skjer det endringer i samfunnet som påvirker farmasøytrollen og kunnskapsbehovet. Vi har dermed et kontinuerlig behov for etter- og videreutdanning. Dette må dels dekkes av undervisningsinstitusjonene, dels av profesjonen selv. Også andre helseprofesjoner tilbyr etterutdanning som er relevant for farmasøyter. Begrensede ressurser tilsier at her må man samarbeide. UiT: Helsevesen og samfunnsfarmasi Trude Giverhaug, Berit Stiberg og Thrina Loennechen, Institutt for farmasi, UiT Masterstudiet i farmasi ved UiT er underlagt Det Medisinske Fakultet, og har en profil der det faglig fokuseres mer på helsevesenet og på samfunnsfarmasi enn det som har vært vanlig for tradisjonelle farmasistudier. Et sterkt argument for å opprette farmasistudiet i Tromsø var mangelen på kvalifisert arbeidskraft i landsdelens apotek. Vi har derfor som mål å utdanne farmasøyter kvalifisert for oppgaver i primærhelsetjenesten, d.v.s. arbeid ved apotek, men det er også viktig med gode kunnskaper innen sykehusfarmasi, legemiddelutvikling og produksjon, legemiddeløkonomi og farmakoepidemiologi. NATURVITENSKAPELIG Helsepersonellrollen står sentralt hos oss, men vi er samtidig opptatt av å understreke at farmasi er et naturvitenskapelig fagområde. Derfor står basalfagene sentralt de første to årene av studiet, samtidig som det undervises i farmasøytiske emner fra dag én. Anvendelsen av de farmasøytiske fagene forutsetter gode kunnskaper i basalfagene, og det er en utfordring å integrere og dra nytte av for eksempel legemiddelkjemien og legemiddelteknologien i farmakoterapien. Vi mener det er viktig at studentene tidlig får en identitet som farmasøyter, at de har kjennskap til ulike yrkesroller, at de blir bevisste og danner seg sine egne meninger om så vel faglige og etiske problemstillinger som legemiddelpolitiske avgjørelser. Gjennom skriving av avisinnlegg trenes studentene i å delta i den offentlige debatt. i fokus PROBLEMBASERT Endringen av farmasøyters yrkesrolle i retning av mer pasientkontakt og større grad av samarbeid med andre helseprofesjoner er bakgrunnen for at vi i mange emner bruker problembasert læring som undervisningsmetode. Studentene jobber da i grupper med en oppgave, og får gjennom dette trening i kommunikasjon, konkretisering av problemstillinger, informasjonssøk, kritisk kildevurdering, og presentasjon av faglig stoff for ulike målgrupper. Tilbakemeldinger fra arbeidsgivere og tidligere studenter tyder på at dette gir arbeidsvaner og ferdigheter som kommer til nytte i mange sammenhenger i farmasøytisk yrkesutøvelse. STRUKTURERT PRAKSISPERIODE Praksisperioden hos oss er strukturert, med obligatoriske og frivillige oppgaver og aktiv bruk av internett i forbindelse med oppgaveløsning og kontakt med instituttet underveis. Oppgavene er sentrert rundt de fire kjerneområdene for god apotekpraksis. Vi tror det er inspirerende for studentene å arbeide med oppgaver i praksistiden som setter fokus på utfordringene som venter i arbeidslivet. De fleste studentene har sin praksis i primærapotek, men det kan ofte være ønskelig med variasjon i praksisperioden. Vi oppfordrer derfor den enkelte til selv å være aktiv når det gjelder å hospitere på andre arbeidsplasser. Disse kan for eksempel være sykehusapotek, RELIS, veterinærkontorer, legekontorer, Giftinformasjonssentralen, og LAR-sentre. På sikt kan det også bli mulig å ta hele eller deler av praksisen i utlandet. Praksisperioden og kontakten med praksisveiledere i apotek er en veldig viktig del av instituttets kontakt med avtagerne av våre kandidater; leverer vi et produkt av optimal kvalitet? Kan studentene det de bør kunne, og er vi som undervisningsinstitusjon i takt med utviklingen i farmasøytisk yrkesutøvelse? Hvilke problemer og utfordringer har man i apotek, og kan noe av dette belyses eller løses ved hjelp av forskning? FORSKNING Vi bygger opp forskning i klinisk farmasi. Hovedsakelig har dette vært prosjekter i samarbeid med sykehus, men også primærapotek har vært involvert. Vi ser det som del av vår oppgave som universitet å bidra til utviklingen av farmasien som fagområde og som del av helsevesenet. Større grad av interaksjon mellom utdanningsinstitusjonene og farmasøytisk praksis er nødvendig i denne sammenheng. Samarbeid om forskningsprosjekter og bistillinger for universitetsansatte i apotek og vice versa kan bidra til å knytte utdanning og praksis nærmere sammen. SPESIALISERING Dagens helsevesen er preget av stor grad av spesialisering, og skal vi bidra til pasientens beste i team med annet helsepersonell, er spesialisering utover det en masterutdanning gir, nødvendig. Det er derfor et klart behov for både etter- og videreutdanning for farmasøyter innen helserelaterte fag. Kravet om spisskompetanse er ikke mindre innen andre områder av farmasien, for eksempel legemiddelforvaltning, regulatory affairs, legemiddeløkonomi, legemiddelutvikling og produksjon. Det er en selvfølge at universitetet deltar og bidrar her. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

10 FI: Gir en bred farmasøytisk bakgrunn På Farmasøytisk institutt utdanner vi kandidater med en bred farmasøytisk bakgrunn. Kandidatene dekker hele fagspekteret fra basale naturvitenskapelige og teknologiske fag over i helsefag og samfunnsfarmasi, og de har god kompetanse både om framstilling og bruk av legemidler. Karen Marie Ulshagen Instituttdirektør Vi legger vekt på at kandidatene både skal kunne fungere som helsepersonell på apotek eller i sykehus, og at de kan bidra ved utvikling og produksjon av legemidler. Mange fag skal ha plass i utdanningen for å oppfylle kravene til farmasøyt i EUs kvalifikasjonsdirektiv (2005/36). Det er derfor bare rom for begrenset grad av spesialisering. I vår nye studieplan er det valgfrihet når det gjelder teoretiske emner de siste 1,5 årene, i perioden det jobbes med masteroppgave. Her vil det være muligheter for en viss grad av spesialisering, for eksempel i emner som er særlig relevante for apotekarbeid og ytelse av helsetjenester i apotek. HAR APOTEKPREG Ellers preges hele studiet av at flertallet av kandidatene vil komme til å ha sin framtidige arbeidsplass i apotek. Det brukes eksempler fra apotek i undervisningen og det er sterkt fokus på å anvende tverrfaglig kunnskap innen de farmasøytiske fagfelt til å kommunisere med pasienter om legemiddelbruk. I hele studiet er det nå et sterkt fokus på kommunikasjon og etikk. Dette vil være svært relevant for yrkesutøvelsen i apotek. I undervisningsopplegget for praksistiden legges det vekt på at studentene skal anvende en syntese av kunnskapene de har ervervet så langt i studiet i en apotekfaglig kontekst. Siden kandidatene på mange måter kan oppfattes som generallister og fordi den faglige utviklingen i basal- og farmasøytiske fag går raskt, er det et stort behov både for videre- og etterutdanning. Praksistiden Praksistiden ved Farmasøytisk institutt har de seneste årene gjennomgått store endringer. Det blir spesielt lagt vekt på at teorien studentene har lært før de skal ut i praksis, skal integreres i praktiske oppgaver i praksistiden. Praksistiden skal imidlertid også gi trening til en akademisk, analyserende holdning til yrkeslivets oppgaver slik at problemstillinger som knytter seg til legemiddelbruk effektivt kan løses. Praksistiden er således ikke bare en yrkesforberedelse for å kunne arbeide i apotek, den skal bidra til en helhetlig oversikt slik at studentene ser sammenhengene i de forskjellige fagene de allerede har studert på instituttet. Målet er at den kunnskap, teoretisk og praktisk, som studentene tilegner seg i praksistiden, er nyttig og nødvendig uansett hvor i legemiddelsektoren de senere velger å arbeide. For mange kan apotekpraksis være det eneste stedet de møter legemiddelbrukeren ansikt til ansikt. I praksistiden får studentene trening i å bruke den samlede farmasøytiske kunnskapen. Praksistiden bidrar til at studentene får en helhetlig oversikt, slik at de ser sammenhengen i de ulike fagene de har hatt ved FI. I tillegg er trening i å bruke vurderingsevnen vesentlig i praksistiden, for at pasienten skal få den best mulige behandlingen og oppfølgingen i en gitt situasjon. Studentene trenes også i å komme med løsningsforslag overfor annet helsepersonell. Dette er noe vi poengterer før studentene går ut i praksis, underveis i praksistiden og på eksamen. En viktig del av eksamen er å se om studentene kan bruke farmasøytisk skjønn, og hvordan. Eksamenen etter praksistiden er todelt. Én del er en multiple choice-eksamen hvor vi tester studentene i en del faglig-relaterte spørsmål (mye apotekrelevant lovkunnskap), mens den andre delen er muntlig eksaminasjon, hvor oppgavene er problemorienterte. Det vi opplever er at studentene, riktignok kun et fåtall, som ikke gjør det bra på eksamen, ikke nødvendigvis er faglig svake, men er dårlige til å bruke farmasøytisk skjønn. Dette kan skyldes lite trening og liten tilstedeværelse i reseptur og i selvvalg, noe vi poengterer betydningen av før studentene går ut i praksis. Til hjelp for student og veileder/apotek i praksistiden er det utarbeidet et kurshefte, og et veilederhefte. Kursheftet er delt inn i seks emneområder, og disse er så langt det er mulig knyttet opp mot BRansjestandarder for Apotek. To emneområder, Etikk & taushetsplikt og Apoteket som bedrift, er lagt til i tillegg til de fire som er hentet fra BRA. Vi ønsker å ytterligere bevisstgjøre studentene i de etiske vurderinger en farmasøyt foretar (bevisst eller ubevisst) ved å ha dette som et eget emneområde. Emneområdet Apoteket som bedrift er valgt for å vise at apoteket, i tillegg til å være en faglig institusjon, også er en arbeidsplass med menneskelige ressurser og krav til økonomien. For å sikre at praksisstudentene når satte mål skal de også gjennomføre en del obligatoriske oppgaver. Eksempler på disse er formulering av selvopplevd etisk problemstilling, skriving av debattinnlegg, kontakt med media, avholdelse av informasjonsmøte for legemiddelbrukeren (ikke-helsepersonell) og på apoteket. Målet med disse oppgavene er å erfare kontakt med media, lære å tilpasse det faglige nivået på informasjonen til publikum, og på lang sikt få farmasøytens kunnskap fram i lyset! Vi får mange positive tilbakemeldinger på opplegget vårt, både fra studentene og fra apotekene. Etter endt praksistid er flesteparten av studentene mer positive til å jobbe i apotek. Dette betyr ikke bare at kursopplegget herifra ser ut til å fungere, men at praksisapotekene og veilederne gjør en svært god jobb! Vibeke Lem Nordahl Trygve Fjeldstad Apotekforeningen Vibeke Lem Nordahl, tidligere leder i Komiteen for farmasøytisk etterutdanning (KFFE) og Avdelig for videre- og etterutdanning (VETT), presenterte viktige milepæler: 1957 Etterutdannelseskomiteen for farmasøytiske kandidater 1965 St.prp. Nr.92 Om voksenopplæring 1967 Reseptarhøgskolen etablert 1967 Nytt navn: Komiteen for farmasøytisk etterutdannelse 1976 Voksenopplæringsloven 1986 NOU nr 23 Livslang læring 1988 NOU 1988:22 Med viten og vilje (Hernes-utvalgets innstilling) 1990 Spesialistutdanning i sykehusfarmasi 1992 VETT etablert (med KFFE og NAFs videreutdanning for farmasøytiske kandidater i apotek) 1995 Lov om universiteter og høgskoler 1997 VETT overtar administrasjon av spesialistutdanningen 2005 Ny lov om universiteter og høgskoler DELTAKELSE OG ENGASJEMENT Interessen har vært stor blant farmasøyter for å gå på kurs. Dessverre finnes det ingen fullstendig oversikt over hvor mange farmasøyter som har deltatt i aktivitetene år for år. Tallene fra perioden gir en pekepinn om aktiviteten før ny apoteklov kom i Figur 1: Totalt antall deltakere i aktiviteter Videre- og etterutdanning Farmasøytisk etterutdanning i Norge har nå eksistert i 50 år. På en markering i juni i år ble videre- og etterutdanningens betydning for farmasøytenes profesjonstenking, yrkesutøvelse og faglige rolle presentert. Figur 2: Antall kursdeltakere UTBYTTE Et spørsmål det må være lov å stille seg, er hva vi har fått igjen for pengene og innsatsen? Hensikten med opplæring er at ny kunnskap skal føre til endret atferd hos farmasøyter og at kundene skal merke endringene fortrinnsvis som noe positivt. Dette finnes det ikke undersøkelser på. Det vi imidlertid vet, er at farmasøyter og apotek scorer svært høyt på kundebarometre som viser at kundene har stor tillit til bransjen. Tillitt må man gjøre seg fortjent til, og den bygges opp over lang tid. En slik tillit hadde ikke apotek og farmasøyter hatt om de ikke i praksis viste seg som dyktige og oppdaterte fagpersoner, gode og serviceinnstilte veiledere for kundene, effektive forvaltere av det offentliges mange regelverk og ordninger på legemiddelområdet og yrkesutøvere med stor integritet og yrkesstolthet. Det må være lov å trekke den konklusjonen at farmasøytisk etterutdanning har vært en av flere forutsetninger for at apotekene havner på «barometertoppen», og at den i det store og hele har ført til de ønskete og nødvendige atferdsendringene. Det er grunn til å tro at kundene ville fått dårligere hjelp på apoteket om farmasøytene ikke hadde hatt etterutdanningstilbudene fra KFFE og VETT. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

11 Helsepersonelloven konsek venser for ansatte i apotek Den nye helsepersonelloven var en del av en helselovreform der hensikten blant annet var å gjøre lovverket mer generelt ved å ta bort egne lover for spesielle grupper helsepersonell, for eksempel den tidligere legeloven. Aslak Syse Helsepersonellovens formål er «å bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helsetjenesten samt tillit til helsepersonell og helsetjeneste». HELSEPERSONELL Helsepersonell er definert som personell i helsetjenesten eller i apotek som, med kompetanse som helsepersonell, utfører handlinger med forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål. Helsepersonell er videre i loven definert som «personell med autorisasjon etter 48 eller lisens etter 49,» AUTORISASJON Søkere som har vitnemål fra videregående utdanning som apotektekniker har rett til autorisasjon. Søkere fra yrker som nevnt i 1, blant dem farmasøyter, som har vitnemål fra høyere utdanning innenfor sitt yrke i tråd med det til enhver tid gjeldende studieopplegg, eller fra akkreditert høgskole eller universitet i utlandet, gis autorisasjon som helsepersonell. Autorisasjonsordningen etter loven omfattet tidligere følgende grupper helsepersonell som arbeider i apotek: b) apotektekniker, og f) farmasøyt. Ved lovendringer som trådte i kraft i 2007 skilles det i dag etter loven med det som, i 48 i nye bokstaver ø og å er gitt titler som henholdsvis: ø) provisorfarmasøyt å) reseptarfarmasøyt Professor Det er lagt til grunn at personer med utdanning på henholdsvis master- og bachelornivå ikke bør ha sammenfallende yrkesbetegnelse. Verken farmasøyter eller apotekteknikere var opprinnelig tatt med blant de aktuelle gruppene helsepersonell i NOUen. Farmasøytene ble foreslått tatt inn av regjeringen, og apotekteknikerne ble innført ved selve stortingsbehandlingen, begge deler etter påtrykk fra fagmiljøene og bransjeorganisasjonene. Fra Apotekloven: dr.juris. HELSEHJELP Med helsehjelp menes enhver handling som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende eller rehabiliterende mål og som utføres av helsepersonell. I APOTEK Helsepersonell i apotek er de utdannede autoriserte grupper som arbeider der, samt andre som har oppgaver som ikke bare består av ekspedering/salg av ikke-reseptpliktige legemidler og handelsvarer, rengjøring, dataarbeid mv., men som håndterer pasienter, svarer på spørsmål om bruk av medikamenter mv. (Basert på foredraget «Nye helselover konsekvenser for ansatte i apotek», VETTs 50 års-jubileum ) Fra Helsepersonelloven: Krav til helsepersonells yrkesutøvelse 4. FORSVARLIGHET Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Departementet kan i forskrift bestemme at visse typer helsehjelp bare kan gis av personell med særskilte kvalifikasjoner. Kravet til informasjon er ytterligere utdypet i Apotekloven 6-5. LEGEMIDDELINFORMASJON All legemiddelinformasjon gitt i, fra og på vegne av apotek til kunder, helsepersonell og publikum ellers skal ivareta hensynet til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk. Det er forbudt å utforme, gi og på annen måte formidle informasjon om legemidler som kan bidra til misbruk, feilbruk eller overforbruk UTLEVERING AV LEGEMIDLER ETTER RESEPT OG REKVISISJON Legemidler skal utleveres nøyaktig etter resept og rekvisisjon. Apoteket kan uten hinder av første ledd bytte rekvirert legemiddel med generisk likeverdig legemiddel og med parallellimportert legemiddel hvis departementet har godkjent legemidlene som byttbare. Slikt bytte kan ikke skje i strid med rekvirentens eller kundens uttrykkelige ønske. Dersom rekvirenten ber om det, skal apoteket meddele rekvirenten om at slikt bytte er foretatt. 5. BRUK AV MEDHJELPERE Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn. Elever og studenter skal som regel bare gis oppgaver ut fra hensynet til opplæring. 6. RESSURSBRUK Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasienter, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. 10. INFORMASJON TIL PASIENTER M.V. Den som yter helsehjelp, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til informasjon. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om at rekvirenten i det enkelte tilfelle skal journalføre en begrunnelse for at generisk bytte etter annet ledd er uønsket. Ved utlevering mot resept skal apoteket bidra til at kunden får tilstrekkelig informasjon om legemidlet til at det kan brukes riktig UTLEVERING AV LEGEMIDLER UTEN RESEPT Ved salg til publikum av legemidler som kan utleveres uten resept, skal apoteket bidra til at kunden får nødvendig informasjon om legemidlet, herunder kontrollere at: a) legemidlet er forsynt med tilstrekkelige opplysninger om bruk, oppbevaring og holdbarhet b) kunden har tilstrekkelige opplysninger om legemidlet til at det kan brukes riktig og c) kunden er opplyst om mulige skadelige effekter. Apotekets eksponering av varer overfor publikum skal domineres av varer som hører inn under apotekets forhandlingsplikt. Tilsvarende gjelder ved annen markedsføring av apotekets varer og tjenester hvor passive eller indirekte virkemidler brukes. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

12 Er du autorisert? Apotekansattes roller som helsepersonell reguleres i Helsepersonelloven som trådte i kraft i Helsepersonelloven stiller krav til autorisasjon for bl.a. å kunne benytte beskyttete yrkestitler og utføring av enkelte oppgaver knyttet til å yte helsehjelp. Dette har også konsekvenser for helsepersonell i apotek. Alle som tilfredsstiller kravene for autorisasjon og som arbeider i norske apotek, må sørge for at autorisasjonen er på plass. Dette er en forutsetning for å klassifiseres som helsepersonell. KONSEKVENSER 1) Du har ikke anledning til å benytte de beskyttede yrkestitlene apotektekniker, reseptarfarmasøyt eller provisorfarmasøyt eller titler som kan gi inntrykk av at du har slik utdanning hvis du ikke er autorisert. Du kan altså ikke kalle deg for eksempel farmasøyt eller apotektekniker uten fagutdanning. Dette har vært gjeldende lov siden ) Er du ikke autorisert farmasøyt kan du heller ikke selvstendig ekspedere legemidler etter resept eller rekvisisjon (Apotekloven 4-4, og Forskrift om apotek 20). Cand pharm uten autorisasjon kan ikke få driftkonsesjon for apotekdrift (Apotekloven 3-2). Dette har også vært gjeldende lov siden Fra brev fra Helse og omsorgsdepartementet til Statens legemiddelverk datert 13. juli 2007: Endringer i helsepersonelloven 48 innebærer at helsepersonellgruppen farmasøyter nå skal gis autorisasjon som enten provisorfarmasøyt eller reseptarfarmasøyt. Endringene trådte i kraft 1. april 2007 og innebar også endringer i blant annet apotekloven 3-2 bokstav c. Provisorfarmasøyter har sin femårige utdanning fra universitet, reseptarfarmasøyter har sin treårige utdanning fra høyskole. I 3-2 bokstav c er farmasøyt nå endret til provisorfarmasøyt. Når det gjelder krav til den som skal gis driftskonsesjon etter apotekloven 3-1, har det alltid vært farmasøyt med universitetseksamen som cand.pharm. eller tilsvarende det har blitt stilt krav om. Før 3-2 bokstav c ble endret måtte det derfor foretas en egen vurdering fra godkjenningsmyndighetens side (SLV) av om søkers kompetanse som farmasøyt enten var norsk cand.pharm.eksamen, tilsvarende universitetsutdanning fra EØS-området eller kunne godkjennes på linje med disse. SKAL DU AUTORISERES? Apotekteknikere med vitnemål fra videregående opplæring og farmasøyter med vitnemål fra høyskole og universitet kan søke om autorisasjon ved å fylle ut søknadsskjema for autorisasjon som finnes på Statens Autorisasjonskontors hjemmesider OVERGANGSORDNING UT 2007 Apotekteknikere med lang tjenestetid i apotek kan fram til 1. januar 2008 søke om autorisasjon etter overgangsordningen som ble innført i 2001 (Forskrift om overgangsordning for autorisasjon og lisens til yrkesutøvere i nye regulerte helsepersonellgrupper). Kravet for å få autorisasjon etter denne ordningen er at du har jobbet minst 5 år heltid eller 10 år deltid, og at minst to år av yrkesutøvelsen er gjennomført i løpet av de siste fem årene før forskriften trådde i kraft (mellom 1.januar 1996 og 1. januar 2001). Du kan ikke telle med fødselspermisjon i yrkesutøvelsesårene. ALLE BØR AUTORISERES Også apotekteknikere og farmasøyter som tilfredsstiller kravene, men som arbeider andre steder enn i apotek anbefales å søke autorisasjon da det er en forutsetning for å bruke de aktuelle yrkestitlene. Det kan også oppstå situasjoner der det kan være behov for dine tjenester på et apotek, og da er det fornuftig å ha autorisasjonen i orden. Autorisasjon som provisorfarmasøyt Etter at 3-2 bokstav c nå er endret, er 3-2 bokstav a blitt overflødig. Det fremgår nå av selve autorisasjonsdokumentet om søker har universitets- eller høyskoleutdanning ved at autorisasjonen lyder på enten provisorfarmasøyt eller reseptarfarmasøyt. Jevngodhetsvurderingen som Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har foretatt for personer som har søkt om norsk autorisasjon som provisorfarmasøyt på grunnlag av en utdanning fra land utenfor EØS-området, er nå den eneste vurderingen av formalkompetanse som skal foretas. SAFH søker ved behov råd hos utdanningsinstitusjonene. Dersom SAFH kommer frem til at søkers utdanning er jevngod med norsk cand.pharm.eksamen, gis autorisasjon som provisorfarmasøyt med hjemmel i helsepersonelloven 48 tredje ledd bokstav a. Helse- og omsorgsdepartementet ber om at Statens legemiddelverk legger ovennevnte lovforståelse til grunn ved søknader om driftskonsesjon etter apotekloven kapittel 3. Kompetanse i apotek Legemiddelverkets tilsyn Hensikten med å føre tilsyn i apotek er å påse at myndighetskrav overholdes. Tilsyn skal sikre at minimumskrav overholdes. God apotekpraksis innebærer i tillegg å ligge i trygg avstand fra og over minimumskravet. Trygve Fjeldstad Apotekforeningen Tilsynet skal ikke minst sikre trygghet for legemiddelbrukerne. Ved tilsyn tar man derfor nøye for seg både tilvirkning, kvalitetskontroll, distribusjon, utlevering og informasjon. Tilsynet skal også sikre at apotekene arbeider under like konkurransevilkår, og det skal bidra til kvalitetsarbeid i bedriften. Legemiddelverket bruker sine erfaringer fra tilsyn i sitt arbeid med regelverksutvikling og fortolkning. KRAV TIL KOMPETANSE Det er vanlig at det er innarbeidet et generelt krav om tilstrekkelig og kompetent personale i lovgivningen. Ofte er dette supplert med et generelt krav om faglig vedlikehold og praktisk trening. Krav til kvalitetssystem og internkontroll innebærer at bedriften skal dokumentere kompetanse til den enkelte ansatte i forhold til de oppgavene de utfører. Det finnes dessuten særskilte krav til kompetanse for å utføre visse oppgaver. Noen eksempler er kravet om å være cand.pharm. for å kunne ha driftsansvar for apotek, kravet om å være farmasøyt for å være bestyrer av apotek, og farmasøyt for å kunne ekspedere resepter. Kompetansekravet forutsetter tillitt til at farmasøytene har den nødvendige grunnkompetanse og at de holder denne ved like. Et kompetansekrav inkluderer ofte også et krav om relevant yrkeserfaring, for eksempel for å bli apoteker. TILSYN Legemiddelverkets tilsyn omfatter hvordan bedriften sikrer at de ansatte er faglig kompetente. Normalt skjer det ikke tilsyn med den enkeltes kompetanse. Det er Helsetilsynets oppgave å føre individtilsyn, og det innebærer at det er de som må vurdere helsepersonellets kompetanse. Tilsyn består av en gjennomgang av kvalitetssikringssystemet, herunder dokumentasjon av de ansattes kompetanse og hvilket opplegg apoteket har for internopplæring. Enkelte ganger foretas det samtaler med de ansatte ute i apoteklokalet. Der kan det stilles (kontroll)spørsmål knyttet til operative eller regulatoriske forhold. Det er sjelden det innebærer kontroll av grunnleggende faglig kompetanse. I tillegg til tilsyn på det enkelte apotek har Legemiddelverket møter med apotekkjedene om deres sentrale opplegg for kompetansebygging hos sine apotekansatte. HELSETILSYNET Det er altså Statens helsetilsyn som foretar tilsyn med helsepersonell. Legemiddelverket og Helsetilsynet samarbeider når det gjelder tilsynet med farmasøyter og annet apotekpersonell. Vanligvis er det en klagesak som utløser tilsynssak mot enkeltindivider. Helsetilsynets utgangspunkt er vurdering av om yrkesutøvelsen er forsvarlig, herunder om personen er faglig kompetent. Det innebærer også å kjenne sine begrensinger slik at man henviser til andre og mer kompetente kolleger eller annet helsepersonell. Før en eventuell tilbakekalling av autorisasjon blir helsepersonellet tilbudt å møte i Helsetilsynet. TILSYNSERFARING Erfaringene fra tilsyn i apotek er at det ofte er internopplæringen som blir salderingspost. Ikke sjeldent påpekes at internopplæringen er mangelfull. Legemiddelverket kan da påvise kunnskapssvikt ved at apoteket ikke ivaretar kundens krav på trygghet i ekspedisjonsarbeidet. Det avdekkes også hull i kunnskaper om korrekt anvendelse av datasystemer. Det er spesielt viktig nå som ekspedisjonssikkerheten i stor grad baseres på strekkodekontroll. Legemiddelverket registrerer også at det er mange unge apotekere med begrenset apotekerfaring. Dette kompenserer kjedene ved at de blant annet har systematisk ledertreningskurs. MANGLER DOKUMENTASJON Farmasøyter har ofte nøkkelroller som innebærer at både lovgiver, medarbeidere, arbeidsgiver og kunder forutsetter at de har en viss kompetanse. Det er viktig at farmasøyter vedlikeholder kompetansen for ikke å miste den nødvendige tillitten. Grunnkompetansen må suppleres med nødvendig opplæring (spisskompetanse) for en rekke oppgaver. Legemiddelverkets tilsynserfaring er at industrien har kommet langt i å sikre nødvendig opplæring/kompetanse og å dokumentere denne. Dette er mer variabelt i grossist- og apotekleddet. (Basert på Erfaring fra tilsyn farmasøytisk kompetanse, foredrag av legemiddelinspektør Jørgen Huse på VETTs 50 års-jubileum ) Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

13 Profesjonenes grunnlag politikk eller etikk? Helsepersonelloven definerer 27 yrkesgrupper som helsepersonell eller helseprofesjoner. Blant dem er farmasøytene. Profesjoner er både et resultat av ervervet kunnskap og kompetanse og de har et definert oppdrag gitt av samfunnet. Trygve Fjeldstad Apotekforeningen Framtidens profesjoner står foran en rekke utfordringer: Teknologiutvikling, økende spesialisering og kunnskapseksplosjon Markedets ekspansjon inn i profesjonenes kultur, selvforståelse, kultur og språk. Økende medbestemmelse og selvbestemmelse fra pasienter og brukere Prioriteringer og globalisering. I dagens helsevesen ser man tendens til spesialisering og spissing av yrkeskompetanse. Det medfører at det blir nødvendig å slippe andre yrkesgrupper inn på ens tidligere enemerker. Markedets inntog på profesjonenes område gjenspeiler seg bl.a. i språket. I helsevesenet snakker man nå om «produksjon», «leveranser» og «kunder». Dette gjenspeiles i prioriteringer der kravet til kostnadseffektivitet i økende grad er blitt et styringsredskap for prioriteringer. FORSTÅ HISTORIEN For profesjoner er det viktig å forstå sin egen historie. Å være historieløs i forhold til sitt eget fags kulturelle og historiske opprinnelse, innebærer ofte et lite bevisst forhold til egen praksis i dagens helsefaglige virksomhet. (Nortvedt og Grimen 2004) Antikkens legeideal bygger på begreper som kunnskap og medmenneskelighet. Et gammelt fransk legemotto lyder: «Helbrede noen ganger, lindre ofte, trøste alltid». «Men hvis en av de to skulle mangle, så er det bedre å være et godt menneske uten utdannelse enn å være en perfekt praktiker med dårlig moralsk oppførsel, og en mann man ikke kan stole på hvis det virkelig er sant at en god moral kompenserer for hva som mangler i kunsten, mens dårlig moral kan korrumpere til og med perfekt virksomhet» (Edelstein 1967, s. 334). PROFESJONSIDENTITET Faglig kyndighet og personlig moral henger ofte sammen. Det innebærer at en profesjonsidentitet ikke bare formes av det samfunnsmessige oppdraget profesjonen har. Profesjonsidentiteten formes av erfaringsbaserte, kulturelle og politiske forutsetninger, og den formes av den vitenskapelige og teknologiske utvikling. Profesjonsidentiteten formes av fagets egen selvforståelse, av fagets motivasjonsgrunnlag og hva og hvem faget er forpliktet på. Den formes av de enkelte aktørers egenskaper og deres selvforståelse som aktører. PROFESJONSFORSTÅELSEN Moderne profesjonsforståelse bygger på at profesjoner er egalitære og ikke hierarkiske. De tillater ulikheter basert på formell kompetanse og erfaring. De utgjør et partnerskap basert på formell og uformell sertifisering. De utgjør et «argumentasjonsfelleskap» med indre selvjustis. Det kan være flere basiser for profesjoner: Organisatorisk: Profesjoner er en sosialt organisert sammenslutning med et spesifikt organisert samfunnsoppdrag Epistemisk: Profesjoner har et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag. Politisk: Politisk legitimitet for sin virksomhet. Dette gjenspeiles i profesjonsforståelse: Profesjoner har autonomi, monopol og de har et samfunnsoppdrag. Profesjoner må forstås også politisk og organisatorisk, ikke bare ved sitt kunnskapsgrunnlag. Profesjonsetikk må bygge på politikk og ikke moral MORAL OG ETIKK Profesjonsmoral er de normer og verdier som styrer profesjonell virksomhet. Profesjonsetikk er den filosofiske refleksjonen over denne moral. PROFESJONSETIKK Profesjonsetikk forutsetter både allmennmoral og et politisk, samfunnsmessig mandat. Begge er like viktige. (Grimen og Nortvedt) Profesjonsetikken er et særegent produkt av samfunnsmessig og sosial organisering av arbeid som har konsekvenser for individer eller grupper av individer. Den bygger på både personlig moral og allmennmoral. Allmennmoralen er sosialt betingede og personavhengige verdier, intuisjoner og moralske motivasjoner som nedfeller seg i handling. Allmennmoralen er i en viss forstand universell, den er noe vi alle er en del av og vokser inn i gjennom sosialisering og oppdragelse. Prinsipper og verdier i profesjonsetikk bygger på allmennmoral: Velgjørenhet, ikke skade, empati, likebehandling, rettferdighet. Allmennmoral er mer eller mindre stabile moralsk trekk ved profesjonsutøveren personlighet. Det politiske grunnlaget for profesjonsetikk ligger i profesjonenes samfunnsoppdrag. For å forstå etikken må man skjønne politikken (Grimen 2006). ALLMENNMORAL «Allmennmoralen er det sett av moralske verdier, normer og dyder og de tilsvarende praksiser og institusjoner som har bred aksept og er internalisert og respektert i en gitt kultur til en viss tid» (Tranøy, K.K, 1998, s ). PROFESJONSMORAL Profesjonsmoralen er også grunnlagt i utøverens perspektiv. Den er ikke bare ferdighetsbasert og kognitiv, men har også et emosjonelt og egenskapsbasert fundament. POLITIKK OG ETIKK Profesjonsetikken er altså basert på både politikk og etikk: Politikk fordi institusjonalisert regulering og internalisering av normer er viktig. Etikk, fordi ikke institusjonalisert mistillit, men personlig motivasjon og tillit må motivere profesjonsetikk. PROFESJON OG MAKT Profesjoner har makt. De er blitt store ved å «tråkke på andre». Tradisjonelt lever profesjonene i skjæringspunktet mellom intern lojalitet og ekstern kontroll. Profesjonenes kunnskapsmonopol kan stå for fall. Det er likevel vanskelig å se alternativer til profesjonene slik vi kjenner dem, og det vil derfor fremdeles være behov for dem. Profesjonenes stor utfordring fremover vil være knyttet til vilje til åpenhet, innsyn og tverrfaglighet. (Basert på foredrag holdt av Per Nortvedt, professor ved Det medisinske fakultet UiO og professor II ved HiO, ved VETTs 50 års-jubileum : Profesjonenes grunnlag politikk eller etikk? Teksten er godkjent av Nortvedt.) Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

14 Krav om faglig vedlikehold for engelske farmasøyter Royal Pharmaceutical Society (RPSGB) definerer Continuing Professional Development (CPD) som et rammeverk for vedlikehold av profesjonell kompetanse for farmasøyter og apotekteknikere (1). Det innebærer at det er mer omfattende enn tradisjonell etterutdanning. CPD retter seg mer inn mot behovet til den enkelte farmasøyt (eller apotektekniker), og omfatter i tillegg til etterutdanningen opplegg for for eksempel faglig vurdering. Christopher D R Dunn, DSc, MRPharmS. 10 The Green ULEY, DURSLEY GLOS GL11 5SN, England. Tel: Fax: chrisann@dunn9950.freeserve.co.uk Det har vært to hoveddrivkrefter for å innføre CPD for farmasøyter i England: 1. En i hovedsak juss-relatert årsak med delvis bakgrunn i et par mye omtalte og tragiske hendelser innen kirurgi, medisin og farmasi fra og 90-tallet. Et eksempel er The Bristol Heart Inquiry ( ) der endelig rapport ble lagt frem i juli 2001 (2). Disse hendelsene gav opphavet til myndighetenes A First Class Service: Quality in the NHS (3) fra juli Der beskrives standarder for CPD for alle typer helsepersonell. 2. Innenfor denne rammen var det nødvendig for den farmasøytiske profesjon å fremstå som kompetent og oppdatert. Det ga støtet til at RPSGB startet arbeidet Pharmacy In A New Age (PIANA) i 1996 (4), et arbeid som ledet frem til Pharmacy in the Future: implementing the NHS Plan (5) som ble utgitt av myndighetene i september I kjølvannet av PIANA kom RPSGBs Health Act Working Party som foreslo at CPD skulle bli et obligatorisk krav for alle farmasøyter og apotekteknikere som fortsatt ønsket å stå på RPSGB liste over aktive, en forutsetning for fremdeles å kunne praktisere FORKORTELSER CPD= Continuing Professional Development = obligatorisk etterutdanning RPSGB = The Royal Pharmaceutical Society of Great Britain The Society the current professional and regulatory body for pharmacists in the UK = bransjeorganisasjonen for farmasøyter i UK yrket. Dette førte i sin tur til et omfattende nettbasert CPD-program (6). SVAK FREMDRIFT Fremdriften til RPSGB og myndighetene har imidlertid ikke vært helt samkjørt. RPSGB kom med et krav om at alle aktive (= praktiserende) farmasøyter skulle ha 30 timer etterutdanning per år. Like etterpå, i 2004/05 etter en pilotperiode, kom det obligatoriske kravet i den etiske kodeksen om at alle praktiserende farmasøyter skal undertegne en erklæring om at de har gjennomgått CPD i det foregående året når de søker om fornyet lisens. CPD-aktivitene må kunne dokumenteres overfor RPSGB. Det ble ikke stilt spesifikke krav til innhold eller omfang av CPD. Det var ventet at kravet om CPD skulle lovfestes i løpet av Dette opplegget ble imidlertid forstyrret i februar 2007 da myndighetene la frem sin utredning Trust, Assurance and Safety The Regulation of Health Professionals in the 21st Century (7). Her ble det blant mange andre vidtgående forslag knyttet til helsepersonell foreslått at RPSGB skulle deles i to organisasjoner: En del for saker knyttet til lover og regler og en faglig profesjonsdel. En slik deling av ansvar har blitt positivt mottatt av flertallet av farmasøytene og de som representerer dem. Det har imidlertid satt i gang et omfattende arbeid for å implementere nytt lovverk, bl.a. The Health Act 1999 (9), slik at det er tilpasset farmasi og farmasøyter (10) og dermed kan utgjøre et juridisk grunnlag for CDP for farmasøyter. Det er nå sannsynlig at nytt regelverk ikke vil være på plass før mot slutten av 2008 til tross for at de faglige kravene allerede er på plass (8). HVORFOR CPD? Overgangen fra tradisjonell etterutdanning til CPD omfatter betraktelig mer enn bare en språklig endring. Mens etterutdanningen kunne bestå av møtedeltakelse (på møter med relevante temaer) og gjennomføring av fjernundervisning og workshops, er CPD basert på avtalte utdannings- og utviklingsaktiviteter der farmasøyten forventes å hente lærdom fra feil, kritiske hendelser og egen og andres vurderinger og oppfølging. Erfaringer skal dokumenteres og sendes databasen i RPSGB (6). Filosofien bak kan kanskje best oppsummeres som å lære av sine feil, et ønske om stadig å forbedre seg og at minimumsstandarder ikke lenger er godt nok innen helsevesenet. Dette er bakgrunnen for at det heller ikke er satt opp krav til omfanget av CPD. Det vil avhenge av den enkelte farmasøyts kompetanse, erfaringer, eventuelle karriereavbrudd, fremtidige behov osv. CPD er en viktig del av myndighetenes kvalitetssikringsopplegg for ansvarlig yrkesutøvelse som skal sikre pasientenes sikkerhet. Reflekter over handlinger: evaluer Observer praksis: vurder Implementer endringer Opplegget kan best beskrives ved hjelp av en vurderings- og oppfølgingssirkel (audit cycle) som vist i figuren. OBLIGATORISK CPD er obligatorisk for alle aktive i England uavhengig av om de arbeider som helsepersonell, i industrien, i akademia eller innen administrasjon. Det innebærer at enhver farmasøyt som yter helsehjelp, enten direkte til pasient eller mer tilfeldig til venner og bekjente, og som ønsker å bli stående i RPSGBs register over aktive, må gjennomføre dokumenterbar CDP for å kunne fortsette med sin yrkespraksis. TRE GRUPPER Ved å skille mellom aktive og praktiserende farmasøyter på den ene siden og de som bare gir uformelle råd basert på generell fagkompetanse på den andre siden, deles den farmasøytiske profesjonene i tre grupper: 1) Farmasøyter som er aktivt engasjert i farmasi og ser behovet for CPD som et nødvendig onde og som i alle fall delvis aksepterer de økte avgiftene til RPSGB som skal finansiere oppleggene. 2)De som opprettholder medlemskap i RPSGB mer av sentimentale grunner, men som ikke ønsker å være faglig aktive. De velger å gå over til gruppen inaktive (ikke-praktiserende) og slipper kravet om CPD. 3)Farmasøyter som ikke har krav på seg til å være formelt registrert fordi de ikke yter helsehjelp i yrket, og som heller ikke ønsker den begrensningen som ligger i å være på den inaktive listen. Disse farmasøytene kommer i den paradoksale situasjonen at de bare kan gi uformelle faglige råd ved å melde seg ut av RPSGB og dermed frasi seg den beskyttete tittelen farmasøyt en tittel de kan ha brukt gjennom et langt yrkesliv. Data fra pilotstudien viser at gjennomsnittet CPD-aktiviteter per år antagelig ligger på Registrering av hver aktivitet i RPSGBs nettbase (11) Sammenlign med standarder: plan tar omtrent 30 minutter. Det er ikke utenkelig at disse registreringene kan danne grunnlag for en eventuell resertifisering en gang i fremtiden dersom det blir innført. ANDRE PROFESJONER Noen opplever CPD som bare en ny plage som farmasøyter skal utsettes for (11). I så fall er ikke farmasøytene den eneste gruppen helsepersonell som blir plaget, men de forskjellige helseprofesjonene ser ut til å takle dette på forskjellig vis. Leger og sykepleiere reagerer omtrent som farmasøytene. Legenes General Medical Council gjør som RPSGB og deler medlemslisten i aktive (praktiserende) og ikke-praktiserende. Det gjennomføres årlig vurdering kombinert med en femårig re-sertifiseringsprosess (12). CPD er ikke entydig beskrevet, men vil med stor sannsynlighet inngå som en del av re-sertifiseringen (13). Sykepleiernes og jordmødrenes organisasjon har introdusert et tre-årig opplegg for re-sertifisering basert på 750 timer praksis over fem år og 35 timer CPD i løpet av tre år. Alt må dokumenteres (14). Tannlegeforeningen vil kreve at tannleger gjennomgår 250 timer CPD i løpet av fem år. De kan også komme til å dele medlemslisten sin i praktiserende og ikke-praktiserende medlemmer (15). The Institute of Biomedical Science, som er en del av paraplyorganisasjonen UK Health Professions Council, bruker deres CPDstandard uten at de heller angir omfang. Kravet er at aktivitetene er oppdaterte og relevante i forhold til nåværende eller fremtidig praksis. De skal også bidra til å bedre behandlingskvaliteten og generelt være til beste for pasientene (17). Dokumentert CPD er også et krav for enkelte grupper. biomedisinske forskere EN GARANTI RPSGB ser på CPD som en garanti overfor allmennheten knyttet til farmasøyters kompetanse som en viktig gruppe helsepersonell. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

15 RPSGB innser at introduksjonen av obligatorisk CPD antagelig er en av de største utfordringene profesjonen har stått overfor på en årrekke. Bare delingen av RPSGB er antagelig like stor eller større. Som annet helsepersonell har mange farmasøyter vært bekymret for innføringen av obligatorisk CPD. Til tross for oppbyggingen av et lokalt veiledernettverk kan innføringen ha bidratt til at et antall - ofte eldre - farmasøyter har valgt å gå ut av listen over aktive farmasøyter. Mye av bekymringen har vært knyttet til tidsforbruket som går med til ådokumentere aktiviteter i en travel hverdag, enten i eller utenfor ordinær arbeidstid. Slike bekymringer ser ut til å bli mindre når man får erfaringer med systemet (16). Om man liker det eller ikke: CPD for helsepersonell i England er kommet for å bli. Mange farmasøyter er i full gang med å samle dokumentasjon for utført CPD slik at de kan fortsette å praktisere det faget de har valgt som yrke så lenge de selv ønsker det. (Oversatt fra engelsk av Trygve Fjeldstad) REFERANSER 1) 2) 3) Publications/PublicationsPolicyAndGuidance/DH_ ) 5) Publications/PublicationsPolicyAndGuidance/DH_ ) 7) Publications/PublicationsPolicyAndGuidance/DH_ ) Gardner M (2007). Personal communication. 9) ukpga_ _en.pdf 10) and, for example, 11) Wilson P (2002). Continuing professional development. What are you going to do about oddballs like me? and other FAQs. Pharm J, 269: ) 13) Royal Pharmaceutical Society of Great Britain (2005). Mandatory continuing professional development: consultation document. Available via Reference 6 (above). 14) The%20PREP%20requirements.asp 15) 16) Network News (2006). Branching out into continuing profes sional development. Pharm J, 277; Insert (as Issue 6 of the local RPSGB branch Newsletter). 17) Marit Rønning og Christian Berg Folkehelseinstituttet I forbindelse med legemiddelgjennomganger i apotek er det i en del sammenhenger antatt at en høy kundelojalitet til ett apotek gjør det mulig å vurdere enkeltkunders legemiddelbruk ut fra medisinprofilen i FarmaPro. I Stortingsmelding nr 18 ( ) Rett kurs mot riktigere legemiddelbruk står det bl.a. i forbindelse med diskusjonen om legemiddelgjennomganger: Ifølge ECON-rapporten benytter så mange som tre av fire kunder bare ett apotek. Erfaringer fra Sverige tyder på at andelen er høyere blant eldre pasienter. Medisinprofiler basert kun på pasientenes faste apotek vil derfor være av stor verdi for de aller fleste eldre og kronisk syke. Utlevering av de registrerte opplysningene krever samtykke fra kunden, noe som innebærer at forsøket kan settes i gang innenfor gjeldende lovgivning. MINST ETT LEGEMIDDEL I 2005 hentet 3,1 millioner, eller 68 prosent av befolkningen minst ett legemiddel på resept. Av figur 1 fremgår det at 80 prosent av de som hentet legemidler på resept, hentet ut legemidler to eller flere ganger. For hele landet brukte 43 prosent av disse ett apotek, mens 57 prosent brukte to eller flere apotek. % Reseptregisteret ble etablert i 2004 og innholder data om alle utleveringer av legemidler på resept fra landets apotek. Legemiddelbrukerne kan følges pseudonymt, også med hensyn til hvor de henter sine legemidler. Med utgangpunkt i Reseptregisteret har vi sett på i hvilken grad apotekkundene er lojale mot ett apotek. Hvor lojale er kundene mot sitt apotek? % 8 % 20 % 20 % 10 % Hentet 1gang Hentet 2 ganger Hentet 3 ganger Hentet 4 ganger Hentet 5 eller flere ganger Hentet 13 % 1gang Hentet 2 ganger Hentet 3 ganger Hentet 4 ganger Hentet 5 eller flere ganger 8 % Figur 1: Fordeling av personer som i 2005 hadde fra én til fem eller flere utleveringer av legemidler på resept % % 10 % 13 % < 65 år >= 65 år FEM ELLER FLERE RESEPTER 49 prosent av legemiddelbrukerne hentet ut fem eller flere resepter. Av disse brukte 35 prosent ett apotek, mens 65 prosent brukte to eller flere apotek. LOJALITET En aktuell gruppe pasienter for legemiddelgjennomganger er personer som henter legemidler på resept fem eller flere ganger. Apoteklojaliteten hos denne gruppen varierte sterkt i de ulike fylkene. Lojaliteten var lavest i Oslo. Bare 14 prosent av personer under 65 år brukte ett apotek. Som antatt har aldersgruppen 65 år og eldre en høyere apoteklojalitet. Andelen brukere av ett apotek blant de som hentet legemidler fem eller flere ganger, var imidlertid også i denne aldersgruppen relativt lav. Mindre enn 30 prosent av gruppen brukte ett apotek i Oslo. Ytterpunktet var Finmark hvor nærmere 70 prosent brukte bare ett apotek. Dette har naturlig nok en sammenheng med tilgjengelighet til apotek og kommunikasjon Oslo 0 Oslo Akershus Troms Vestfold Østfold Hordaland Rogaland Vest-Agder Sør-Trøndelag Aust-Agder Buskerud Akershus Troms Vestfold Østfold Hordaland Rogaland Vest-Agder Figur 2: Fylkesvis prosentandel av personer som har hentet legemidler på resept fem eller flere ganger fra apotek i 2005, og som har benyttet ett apotek. Sør-Trøndelag BEGRENSET VERDI Data fra Reseptregisteret viser at legemiddelprofilen fra ett apotek har begrenset verdi som grunnlag for legemiddelgjennomganger i det meste av landet. Det vil derfor være av vesentlig betydning å innhente kompletterende opplysninger om legemiddelbruk fra kunden for å oppnå en fullstendig oversikt over legemiddelbruken ved legemiddelgjennomganger i apotek. Nord-Trøndelag Aust-Agder Telemark Hedmark Buskerud Nord-Trøndelag Nordland Oppland Møre og Romsdal Sogn og Fjorande Telemark Hedmark Nordland Finnmark Hele landet Oppland Møre og Romsdal Sogn og Fjorande Finnmark Hele landet Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

16 Slik fikk danske apotek staten på laget Danmarks Apotekerforening (DA) dokumenterte for helsemyndighetene hvor mange astmatikere som bruker medisinen og hjelpemidlene feil. DA viste hva apotekene kunne gjøre for å hjelpe disse pasientene og hvor mye det ville kutte i sykehus- og trygdekostnadene. Bjørn Kvaal Frilansjournalist Tjek på inhalation! Ane Børsting fra Danmarks Apotekerforening presenterte på Legemiddeldagen 2007 de danske apotekenes erfaringer med astmaveiledningen "Tjek på inhalation". I referatet i NAT 2/2007 s 102 er hun dessverre blitt feilsitert. Prosjektet "Kvalitetssikring af astmapatienters Lægemiddelanvendelse" hadde dokumentert at apotekets rådgivning i inhalasjonsteknikk hadde redusert antallet inhalasjonsfei fra 85 prosent til under 10 prosent, og ikke med 10 prosent. Dette er, i følge Børsting, selvfølgelig også en årsak til at det offentlige har besluttet å betale for denne rådgivningen på apoteket. (red). Viktig at det er gratis DA la i 2003 fram nye tall som viste omfanget av feil legemiddelbruk hos pasienter over 65 år som brukte fem eller flere legemidler. Slike gjenomganger ville imidlertid legene gjennomføre, fordi diagnoser og forskrivning er deres felt. Opptil 80 prosent av alle nye astmapasienter i Danmark bruker inhalatoren feil. Hadde alle pasientene klart å bruke hjelpemidlene riktig, ville det ha spart landet for 220 millioner kroner årlig gjennom færre sykehusinnleggelser og mindre sykefravær. I tillegg ville de personlige helseplagene blitt færre. LANG VEG Tallene har DA hentet fram på Pharmakon i samarbeid med Apotekerforeningens forsknings- og utviklingsenhet. Med slike fakta på bordet mente DA at de gjorde det enklere for helsedepartementet å ta stilling til om apotekene skulle gi et utvidet tilbud til pasienter som bruker inhalator for pusteproblemer og samtidig få betalt for det. Inhalatorsjekken ble innført 1. april Apotekene får 55 danske kroner (cirka 60 norske kroner) per sjekk av staten. Sjekken er gratis for pasientene. Men vegen fram til at departementet undertegnet avtalen med DA har vært lang. Synet på statlig betaling av slike tjenester på apotekene har endret seg fra år til år blant partiene og politikerne, i følge økonomikonsulent Flemming Randløv i DA. KAN BLI UTKONKURRERT Det var først da vi dokumenterte det vi i apotekbransjen hadde visst lenge, at mer aktivt bruk av apotekene har betydning, at helsemyndighetene stilte seg positive, sier han. DA tror at apotekene vil bli utkonkurrert av firmaer som kan distribuere og utlevere legemidler både raskere og billigere hvis det kun blir dette som blir apotekets rolle. Vi har kompetanse på legemidler, bivirkninger og helse. Innenfor astmakundene har alle apotekansatte kunnskap om riktig bruk av hjelpemidler. Vi satte derfor dette i system, sier Randløv. DA laget et kontrollskjema med 12 punkter, som de brukte i møtet med pasienten. Her kunne de apotekansatte krysse av for feil eller riktig bruk, som klargjøring av utstyret, hvordan hodets stilling er under inhalering, om hvordan pusten holdes etter inhalering og riktig stenging av inhalatoren I tillegg kan det krysses av om det har vært gitt råd om legemidler, om det har vært anbefalt at kunden kontakter legen og så videre. VILLE GI NOE EKSTRA DAs strategi var å gi noe ekstra til helsevesenet og pasienten, og som alle ville tjene på. Helsedepartementet var for eksempel fornøyd med at de her kunne finansiere et tilbud som gjaldt mennesker i hele Danmark, sier Randløv. Da DA startet arbeidet overfor helsemyndighetene i 2001 for å få på plass offentlig finansiering av tjenester, var Konkurransetilsynet noen av dem som var kritiske. Hvorfor skulle apotekene, som ble betegnet som butikk og leverandør, få det Konkurransetilsynet mente var spesialbehandling? På det årlige møtet mellom DA og helsemyndigheten la DA fram tall som viste helsegevinst hos pasientene og sparte penger for det offentlige. Og like viktig: Vi ga helsemyndighetene forutsigbare tall når det gjaldt deres utgifter i inhalatorprosjektet, sier Randløv. Det var viktig å ha en strategi for å vise hva vi kunne, men også ha en plan for hva vi burde bli bedre på. For vi får noen ganger kritikk for at vi ikke gjør en god nok jobb til at vi kan forsvare vår plass i helsevesenet, sier økonomikonsulent Flemming Randløv i Danmarks Apotekerforening. Siden 2005 får danske apotek 55 danske kroner per inhalatorsjekk hos astmatikere. Regningen betales av staten. Greit for legene Legeforeningen i Danmark har lenge vært kritisk til at apotekene skal gå inn på det de oppfattet som deres fagfelt. Men på inhalatorsjekken ble det ingen profesjonsstrid. Apotekene er stort sett godt oppdatert på hjelpemidler som astmatikere ofte trenger. Når det gjelder røykeavvenningskurs er det mange tilbydere, blant annet apotekene. Bredden i tilbudene kan kanskje bidra til at vi kan få ned de helsemessige konsekvensene av røyking. Det sier formann Michael Dupont i Praktiserende Lægers Organisation (PLO), én av tre organisasjoner under Lægeforeningen i Danmark. På disse områdene har vi ikke hatt innvendinger mot at apotekene har inngått samarbeid med kommunene, regionene eller staten om offentlig finansiering. For øvrig er det nok av andre områder vi er faglige uenige med apotekerne om hvem som skal ha ansvaret for hva, legger Dupont til. Det var helseministeren enig i, men legene fikk samtidig liten forståelse da de ville ha betalt av trygdevesenet for å foreta legemiddelgjennomgang. Når de skriver ut medisin og får betalt for denne jobben, skurret det at de skulle ha tilleggsbetalt for å ha oversikt over alle medisinene pasienten fikk. Siden den gang er det imidlertid kommet på plass en avtale mellom regionene og legene om at legene får et lite beløp for å foreta legemiddelgjennomgang, sier Randløv. I dag er det en avtale mellom DA og helsedepartementet om at alle apotek får betalt for inhalatorsjekk og at det er gratis for kundene. At det er gratis er viktig. Hvis ikke vil kunden heller gå til legen sin hvor slike tjenester har vært kostnadsfrie. Men vi vet jo at ventetiden på legekontorene er lang og tiden legen har til rådighet er liten. For at dette skulle bli kvalitetsmessig bra, var det viktig å legge til rette ved at det var gratis, man kunne komme rett inn fra gaten uten å bestille time og at apotekmedarbeiderne satte av nok tid, sier Randløv. HAR IKKE NYE PLANER Avdelingsdirektør Paul Schüder i Indenrigs- og sundhedsministeriet i Danmark sier at statens avtale med de danske apotekene gjelder rådgivning omkring bruk av hjelpemidler som inhalatorer og lignende ikke omkring selve sykdommene. Derfor var det naturlig å trekke inn apotekene her. Diagnostisering og veiledning omkring selve sykdommen er naturligvis en legefaglig oppgave, sier han. Om det er aktuelt å finne nye områder der apotekene kan påta seg slike roller som rådgivere, betalt av staten, sier Schüder: Det er det ikke noe til hinder for, men vi har ikke slike planer i dag. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

17 Elly fikk pusten tilbake betalt av staten Elly Pape hadde sovet bare noen minutter før hostekulene vekket henne. Det var tungt å puste. Det hjalp litt da hun satt i stolen i stua. Slik gikk nettene. Om dagen orket hun ingen ting fordi hun ikke fikk nok søvn. Det var et elendig liv, sier 71-åringen. Det var da apoteker Nis Fink Jepsen ved Vildbjerg apotek spurte om hun ville ha en sjekk på om hun brukte inhalatoren mot astmaplagene riktig, at ting ble bedre. Pape viste apotekeren hvordan hun brukte inhalatoren. Jepsen oppdaget at hun snudde på den lille boksen da hun skulle inhalere, slik at innholdet havnet i munnen hennes i stedet for i halsen. Jepsen viste henne hvordan inhalatoren skulle brukes, Pape prøvde en gang til. I løpet av et par dager begynte astmamedisinen å virke slik den skulle. I dag kan Pape sykle og gjøre fysisk arbeid igjen. Visst blir hun sliten og andpusten, men da tar hun bare en pause. Litt hoste har hun fortsatt, men riktig bruk av inhalatoren kombinert med en ny medisin har gjort henne mange år yngre. FIKK MISTANKE Det var fantastisk godt. I løpet av ti minutter hadde Jepsen gjort livet mitt levelig igjen, smiler Pape. Hun har hatt astma i ti år. Etter en lungebetennelse sa fastlegen hennes at han ville gjøre noe med astmaen. Men jeg har da ikke astma? sa Pape. FAKTA Bjørn Kvaal Frilansjournalist Navn: Elly Pape Bosted: Vildbjerg Alder: 71 år. Får hjelp på apoteket: Fikk veiledning i riktig bruk av inhalator på apoteket. Pris: Gratis for Elly. Apoteket får 55 danske kroner av staten per kunde som får inhalatorsjekk. Apotekets navn: Vildbjerg apotek, Vildbjerg i Jylland. I løpet av inhalatorsjekken på ti minutter klarte Elly Pape å bruke inhalatoren riktig. Her demonstreres riktig bruk av farmasøyt Dorthe Lützhøft. Det viste seg at hun hadde fått pusteproblemene gradvis uten å merke det. For tre år siden begynte hun med inhalator. Legen min viste hvordan jeg skulle bruke utstyret. Jeg trodde jeg skjønte det, og legen trodde jeg mestret utstyret. Derfor var det ingen av oss som tok opp dette når jeg hadde time hos ham, forteller Pape. Men apoteker Fink Jepsen fikk mistanke da han så hvor mye astmamedisin hun brukte og da han så i hvor dårlig form hun var. TAR SEG TID Jeg følte meg elendig. En lungetest hos legen klarte jeg ikke å gjennomføre fordi jeg hadde så dårlig pust. Feil bruk av inhalatoren kombinert med manglende evne til å inhalere, gjorde at jeg ikke ble bedre og at medisinforbruket ble unødvendig høyt, sier hun. Farmasøyt Dorthe Lützhøft ved Vildbjerg apotek synes det er positivt å utføre inhalatorsjekken. Både fordi det gjør pasientens liv bedre, og fordi det synliggjør kompetansen til de apotekansatte. Legen har som regel ikke nok tid. Vi på apoteket tar oss tid, sier hun. Noen ganger har astmapasienten så dårlig pust at de ikke klarer å inhalere medisinen. I slike tilfeller ber Lützhøft kunden kontakte legen sin. I svært alvorlige tilfeller kan hun kontakte legen direkte. GRATIS FOR KUNDEN Noen pasienter bruker tre-fire astmamedisiner som skal tas på ulike måter og med forskjellige hjelpemidler. Da kan apoteket finne fram til andre preparater som er enklere å ta. Inhalatorsjekken er gratis for kunden. Apoteket får betalt for ti minutters veiledning. Noen ganger bruker de mindre tid, andre ganger lengre. Det viktige er at kunden bruker inhalatoren riktig. Vildbjerg apotek pluss moderapoteket, som har et kundegrunnlag på personer, utfører i snitt 12 inhalatorsjekk per måned. Får 60 kroner for inhalatorkurs Hvorfor skal kundene betale for en tjeneste på apoteket som de mener de kan få gratis hos legen? Denne utfordringen så Danmarks Apotekerforening (DA), da de begynte å arbeide for å få staten til å betale for astmaveiledning på apotekene TOK SJEKKEN Derfor var det viktig å få til en avtale med staten som gjorde at kundene fikk tjenesten gratis på apotekene, sier økonomisk konsulent Flemming Randløv i DA. I dag får danske apotek betalt 55 danske kroner (cirka 60 norske kroner) for en astmaveiledning. Regningen betales av staten dansker tok inhalatorsjekken i Nesten alle apotek har i tillegg tilbud om røykeavvenning betalt av kommune eller region. Dessuten har mange apotek en rekke andre helsetjenester betalt av lokale myndigheter eller av Falck Healthcare. I fjor hadde den danske stat satt av tre millioner kroner til tilbudet om astmaveiledning. Hele beløpet ble brukt opp. I år vil summen muligens gå noe ned, fordi innføringen av e-resepter har skapt et mildt kaos i mange apotek og dermed mindre tid til astmaveiledning. SKAPER TRYGGHET I astmaveiledningen bruker de apotekansatte et skjema som inneholder syv punkter. Disse tar for seg riktig bruk av inhalator og astmamedisin. I løpet av 15 minutter demonstreres utstyret, og kunden får prøve hjelpemidlene under oppsyn. Beløpet på 60 norske kroner er regnet ut fra gjennomsnittlig lønnskostnad i ett kvarter for en medarbeider på apoteket. Veiledningen skjer over disken eller i informasjonsrom der det finnes. Tre millioner kroner kan virke lite, men ordningen har en rekke positive helsemessige konsekvenser, mener Randløv. I tillegg tror han at publikums forhold til apoteket styrkes, ved at astmatikerne får hjelp hos noen som tar seg tid til dem. Dessuten vil andre kunder legge merke til veiledningen når det foregår i apoteklokalet. Dette vil være tillitsbyggende. Oppgjøret for astmaveiledningen skjer på samme oppgjørsrapport som apotekene sender til trygdevesenet for oppgjør for blåreseptmedisin. Skjemaet som fylles ut under veiledningen, oppbevares på apoteket for mulig kontroll av helsemyndighetene. Når andre kunder ser hvordan astmatikere får hjelp på apoteket til å mestre inhalatoren, så skaper det tillit, mener økonomikonsulent Flemming Randløv i Danmarks Apotekerforening. Må spesialisere seg Farmasøyt Trine Tvergaard ved Øresunds apotek hadde ikke måling av blodtrykk, blodsukker og kolesterol i utdanningen da hun var utdannet farmasøyt i I dag har dette blitt en vanlig del av oppgavene hennes i apoteket. Når jeg spør kunden hvordan det går med kolesterolnivået hennes, så inviterer jeg til en samtale. Da kan måling av nivået være et naturlig del av oppfølgingen, sier hun. Alle verdiene fra målingene gir grunnlag for råd fra de apotekansatte. Det vil si at de noen ganger oppfordrer kunden å kontakte lege, andre ganger kan de fortelle kunden at verdiene er bra og at de ikke trenger nærmere oppfølging. Målingene er basert på at kunden kan komme rett fra gaten uten å bestille time, med unntak av målinger som forutsetter fasting, sier Tvergaard. Hennes inntrykk er at kundene setter pris på de mange, nye lavterskeltilbudene på apotekene. Blant annet synes mange det er godt å kunne stille spørsmål og å få grundige svar i minutter - noe legene sjeldent har tid til. Vi prioriterer dette. Selv om det er mange kunder i apoteket, tar vi oss tid til måling og samtale, sier Tvergaard. Når kunden er betalingsvillig, er det viktig å yte god service. Tvergaard mener det er viktig at hun og kollegaene ikke kan litt om alt når det gjelder veiledningene, men at de spesialiserer seg på noen områder. Slik kan de gi bedre hjelp til kundene. Det er 42 år siden apoteker Grete Meyhoff (til venstre) var utdannet farmasøyt. Den gang var det de eldre kollegaene som sto for produksjonen. Selv hadde hun jobben med å dele ut medisiner til kundene. Utviklingen i retningen av å gjøre oss til et lokalt helsesenter har vært praktfull, sier københavnsapotekeren. Til høyre farmasøyt Trine Tvergaard. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

18 Stella Chahi syntes kiloene ble for mange. Det skortet ikke på gode råd i ukebladene om hvordan magen skulle bli mindre. I stedet er det apotektekniker Mads Petersen som hver fjortende dag måler barnehagebestyrerens midje og motiverer til slanking. Stella slankes på apoteket Riktig bra, sier apotektekniker Mads Petersen når han sjekker midjemålet til Stella Chahi. Barnehagebestyreren får slankeveiledning på Øresunds apotek i København. Bjørn Kvaal Frilansjournalist FAKTA 52-åringen er leder for en barnehage med 12 ansatte i København. De har avtale med selskapet Falck Healthcare. For kroner årlig, som betales av arbeidsgiver, får alle ansatte tilbud om rådgivning, forebygging og behandling av sykdom og plager på et apotek. BETALER 440 KRONER Stella og kollegaene har inkludert risikoanalyse i abonnementet. Da måles kolesterol, blodsukker, blodtrykk, BMI og risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette tar minutter. Øresunds apotek har én-to slike kunder i uken og får 440 danske kroner av Falck per konsultasjon. Stella følte seg i grei form. Men alderen gjorde at hun tok en helsesjekk og risikoanalyse ved apoteket i Østerbrogade. Formen er god, men det kan være greit å ta av noen kilo hvis du er motivert for det, mente apotektekniker Mads. Nå treffes de på apoteket hver fjortende dag. I snitt har Stella tatt av en halv kilo i uken. Jeg har lest side opp og side ned om slanketips i ukeblader. Her får jeg en som jeg må stå til rette for, ler Stella og kikker mot Mads. Navn: Stella Chahi. Bosted: København Alder: 52 Får hjelp på apoteket: Fikk utført risikoprofil med blant annet måling av blodsukker, kolesterol og blodtrykk. Får nå hjelp til slanking. Har også fått fysioterapi for tennisalbue på apoteket. Pris: Slankekonsultasjon hver fjortende dag. Gratis (arbeidsgiver har avtale med Falck Healthcare som betaler apoteket) i to måneder, deretter 70 kroner egenandel per gang så lenge hun ønsker. Apotekets navn: Øresunds apotek, København. TOK SLANKEUTDANNING Hun har blitt mer bevist på at hun må spise flere, men mindre måltider for å holde blodsukkernivået oppe. Dessuten har hun kuttet ned på søtsaker. Når hun sprekker, tar hun en treningsøkt på ergometersykkelen. Mens apotekkunder ekspederes i naborommet, måler Mads fettprosent og vekta. Tallene sammenlignes med forrige kontrolltime. Stella er på rett veg. Min jobb er både å motivere, men også forklare hvordan vekta øker eller synker, og at vekta kan øke selv om hun slanker seg. Det kan for eksempel skje ved at muskelmassen øker, sier Mads. OG HØRETEST-KURS Han har tatt utdanning som slankerådgiver gjennom Danmarks Apotekerforening. Hadde Stella hatt behov for å slutte røyke - noe hun ikke trenger fordi hun ikke røyker - så kunne også Mads vært rett mann for henne. Han har tatt kurs som røykeavvenner gjennom den danske kreftforeningen. Hvis Stella ikke hører etter, kan Mads også gi en enkel hørselsprøve, som også er et tilbud ved apoteket. SUNDHEDSCENTER Siden 2003 har Falck Healthcare etablert en rekke sundhedscenter i Danmark, flertallet er lokalisert til apotek. Slik mener Falck å gi befolkningen et helsetilbud i kjente omgivelser og med ansatte som har fokus og kompetanse på helse. Mange i Danmark ser på Falck som en del av helsevesenet, blant annet gjennom sine ambulanser og syketransport. Samarbeidet mellom Falck og mange av våre apotek kommer ikke i konflikt med Apotekerforeningens arbeid med å få stat, regioner og kommuner på banen som betalere av helsetjenester på apotekene, sier økonomikonsulent Flemming Randløv i Danmarks Apotekerforening (DA). Han tror det er uaktuelt å skulle få betalt både av staten og for eksempel Falck for de samme tjenestene på apotekene. Hvis staten går inn med penger for nye betalte tjenester på apotekene som da blir gratis for kunden, så tror jeg ikke andre vil betale for dette tilbudet og denne delen av deres tjenester vil da falle bort, sier Randløv. DELER UT SMILEFJES Årlig blir apotekene iso-sertifisert av Dansk standard. Dette inkluderer kalibrering av instrumenter. Apotek får også besøk av næringsmiddelkontrollen som deler ut smilefjes tilsvarende det norske spisesteder nå skal få. Apotekene sjekkes for hygiene og for at hyllevarer har rett plass slik at kunder ikke skal ta feil av produktene. Apotekene får også anonyme besøk av kontrollører som måler servicen. Dette synes jeg er nyttig. Vi har selv invitert til tettere samarbeid med helsevesenet, og må sånn sett regne med å bli kikket tettere i kortene, mener apoteker Grete Meyhoff ved Øresunds apotek i København. For henne betyr de nye helsetjenestene betalt av staten og Falck under én prosent av omsetningen. Fortsatt er det handelsvarer og de 400 reseptene hun og medarbeiderne ekspederer daglig, som er ryggraden i økonomien. KOMMUNEN BETALER Apoteket får 440 kroner fra Falck per risikoprofil de utfører. Samtale med røykende, gravide kvinner gir apoteket 760 kroner per veiledning. Dette er noe København kommune betaler, samtidig som DA er i forhandlinger med staten om hvordan årets statlige røykekuttbudsjett på tre millioner kroner kan brukes. DAs mål er at det skal bli en tilsvarende statlig ordning for røykere som det er for astmatikere med inhalatorsjekk. Apoteker Meyhoff prøver å legge de fleste veiledningene til skranken når det er hensiktsmessig, for å begrense tidsbruken. Samtaler som foregår på informasjonsrom, har en tendens til å bli for omfattende. Men vi skal være profesjonelle med et menneskelig ansikt. Trengs det diskresjon, så tar vi selvfølgelig hensyn til det, sier Meyhoff. MÅ HA GOD TID Tilbake på undersøkelsesrommet har Stella gått av vekten, og Mads noterer kilo, fettprosent og centimeter. Stella er på god veg mot målet. Hittil har hun tatt av fem kilo på åtte uker. Foreløpig har Stella bare fått følge av to av kollegaene i barnehagen til sundhedscenteret på apoteket. Det er en treghet, selv om apoteket kan gjennomføre testene utenom åpningstid og vi kollegaene skal overlappe hverandre hvis konsultasjonen foregår i vår arbeidstid. Men det er litt tiltak å avtale timer, tror Stella. Det kan godt være de ansatte ikke føler seg syke. Men i en travel barnehage med mange tunge løft, ønsker jeg også at skader og plager forebygges. Vi kan jo kontakte legesenter, men da skal man ha god tid, sier Stella. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

19 Fortsatt tiltrekkes Esther Jensen av røyken fra de 45 sigarettene mannen hennes røyker hver dag. Men suget holdes i sjakk etter gratis røykesluttkurs på apoteket. Apoteket Bjørn Kvaal Frilansjournalist gjorde Esther røykfri Esther Jensen fikk gode råd, oppmuntrende samtaler og mye materiell da hun fikk hjelp til å slutte å røyke på Vildbjerg apotek i Jylland. Nå trenger jeg et nytt kurs, nemlig i slanking. Jeg har gått opp ti kilo, ler Esther. Hun begynte å røyke som 14-åring. 25 sigaretter daglig ble vanlig. For ett år siden fikk hun konstatert diabetes 2. Hun begynte med mosjon og ny diett. Legen sa at hun også burde slutte å røyke så snart hun var motivert for det og hadde overskudd. Det var på apoteket det avgjørende tilbudet kom. Da Jensen var gravid med sitt første barn for 20 år siden, var hun røykfri i en periode. Akupunktur og god motivasjon hjalp for en periode. Da hun ble gravid tre år etter, røkte hun i svangerskapet. SEKS AV SYV KOLLEGER RØYKER Mye skjedde samtidig da Esther skulle bestemme seg for å stumpe røyken for godt for snart ett år siden: Esther og mannen hadde bestemt seg for å slutte å røyke innendørs. I barnehagen der Jensen jobber, var kun én av syv ansatte røykfrie. De fikk beskjed fra kommunen at barnehagen og alle andre offentlige arbeidsplasser skulle være røykfrie. Samtidig dro Esther på diabeteskurs. Som eneste røyker sprang hun ut i pausene for å tenne sigaretten. Det føltes ikke bra. Da hun kom hjem fra kurset, gikk hun innom apoteket. Her så apoteker Nis Fink Jepsen at han hadde fått en ny diabeteskunde og han spurte om hun røkte. Det gjorde hun. Han lurte så på om jeg ville ha et gratis tilbud om røykeavvenning med individuell oppfølging. Det var jo midt i blinken for meg, sier Esther. FAKTA Navn: Esther Jensen Bosted: Holstebro Alder: 43 år. Får hjelp på apoteket: Fikk individuell kursing i røykeavvenning av farmasøyt på apoteket. De hadde fem møter. Pris: Gratis for Esther, men normalt 150 kroner for enkeltpersoner og hundre kroner ved deltakelse i gruppekurs. Apoteket får i tillegg 7500 kroner per gruppekurs og tusen kroner per individuell oppfølging av regionen (tidligere fylket). Apotekets navn: Vildbjerg apotek, Vildbjerg i Jylland. Null spor av nikotin, viser pustesjekken Esther Jensen foretar hos farmasøyt Dorthe Lützhøft. Gjennom fem møter med Dorthe klarte Esther å kutte ut røykingen. FEM MØTER MED FARMASØYT På apoteket fikk hun fem møter med farmasøyt Dorthe Lützhøft. Først snakket de om motivasjon og utfordringer, og så satte de en dato for når røyken skulle kuttes. De to siste ukene trappet Esther ned med én sigarett daglig noe hun syntes var mye verre enn å kutte ut røyken helt. På de to neste møtene ble det snakket om vanlige utfordringer eksrøykerne møter og behovet for å bryte vaner. De fikk også informasjon om røykeavvenningsprodukter. Esther ble fortalt av Dorthe at det ville komme spesielle situasjoner da hun syntes at det ville vært naturlig å tenne røyken men uten at dét ville hjelpe på situasjonen. De ordene minnet Esther seg selv på i mai i år da svigersønnen hennes mistet den ene foten i en eksplosjon under Nato-tjeneste i Afghanistan. AMTENE BETALER Dorthes kursopplegg er fra Kræftens Bekæmpelse, men også Danmarks Apotekerforening tilbyr kurs for apotekansatte. Dorthe tok kurset i Først i 2001 tok interessen for røykeavvenningskursene på apotekene av for alvor. Da gikk amtene som nå er nedlagt til fordel for regionene og kommunene inn med pengestøtte slik at kursene ble gratis for deltakerne. Apotekene har individuell oppfølging og gruppekurs. For å få faglig utbytte og gruppefølelse, mener Dorthe at det bør være minst ti personer på gruppekursene. I vår region bor folk spredt og det kan være vanskelig å samle nok folk, men jeg tror ikke det går ut over regionadministrasjonens ønske om å betale for kursene, sier Dorthe. KONKURRERER OM RØYKERNE Apoteket arrangerer to gruppekurs årlig. For øyeblikket har Dorthe to eks-røykere som hun følger opp. Det er konkurranse om røykerne. Både sykehus og private firmaer arrangerer røykeavvenningskurs. Men sykehusene tar seg av de sykeste, og jeg tror at vi vekker tillit ved at vi bestreber en nøktern og mest mulig objektiv rolle. Vi informerer om røykeavvenningsprodukter, men markedsfører dem ikke, mener Dorthe. Hun tror apotekets kompetanse om helse og sykdom er et pluss for røykerne. Jeg kjenner ikke til at røyking påvirker bruken av legemidler og kan gi interaksjoner, men vi kan mye om hvordan for eksempel diabetikere og personer med høyt blodtrykk reduserer risikoen for alvorlige sykdommer hvis de slutter å røyke, sier hun. TAKKNEMLIGE KUNDER Selv opplever Dorthe røykeavvenningskursene som veldig meningsfylte. Dette er viktig forebyggende arbeid, som vi som apotek og som en del av helsevesenet, er opptatt av. Dessuten er eks-røykerne så takknemlige når de blir kvitt lasten, sier hun. Ester Jensen er veldig godt fornøyd med apotekhjelpen. Men jeg skjønner ikke hvorfor ikke staten subsidierer røykeavvenningsproduktene, hvis de vil at folk skal røyke mindre, sier hun. For apoteker Nis Fink Jepsen har tilbudet om røykeavvenning og inhalatorsjekk lite å si for apotekets inntjening. Jeg ønsker å ha disse tilbudene fordi jeg vil fremheve apoteket som en viktig del av helsevesenet og at vi fyller en viktig rolle i helsearbeidet hos lokalbefolkningen. Dessuten gir tilbudene flere kunder og økt kjennskap til vår virksomhet, sier Fink Jepsen, som også fremhever Dorthe Lützhøfts engasjement i dette arbeidet. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S

20 Eldre har hemmelige medisinskap Eldre hjemmeboende pasienter har ett medisinskap som hjemmesykepleien organiserer, og ett hemmelig skap med naturlegemidler som de fyller opp selv. Bjørn Kvaal Frilansjournalist Når både apoteket og Sundhedscenteret gjentar informasjonen om medisinene overfor pasienten, så øker sjansen for at pasienten forstår betydningen av riktig medisinering, sier daglig leder Eva Borg ved Københavns første Sundhedscenter. De eldre bytter piller slik de utvekslet glansbilder eller fotballkort da de var unge. Og inneholder preparatet ordet natur så er det ekstra populært. For de eldre er redde for bivirkninger fra medisiner, men tror at naturpreparat må være ekte og bra og at det ikke inneholder farlige stoffer, sier Eva Borg. FIKK APOTEKSTØTTE Hun er sykepleie og daglig leder av Københavns første Sundhedscenter. Borg har jobbet sammen med farmasøyter på Øresunds Apotek for å kartlegge de eldres legemiddelvaner. Med støtte på kroner fra Danmarks Apotekerforening ble det gjort dybdeintervju med 22 eldre pasienter som alle brukte minst fem legemidler daglig. Alle 22 ble intervjuet to ganger. De som ville, kunne også ta med seg medisinen sin til Sundhedscenteret for å få en gjennomgang av bruken. Det ble registrert 125 legemiddelrelaterte problemer. De vanligste var at medisinen ikke ble tatt, eller de ble tatt til feil tid, på feil måte eller feil dosering. Noen tok samme medisin to ganger, fordi de hadde fått med seg et preparat av den dyreste typen fra sykehuset, mens apoteket hadde utført generisk bytte og dermed utlevert samme medisin med et annet navn. INTERAKSJONER Over halvparten av problemene var interaksjoner. Kun få pasienter visste hva medisinen gjorde for dem. Og mange syntes det var vanskelig å forstå at de som kronisk syke hadde bruk for forebyggende medisiner resten av livet. Noen problemer ble løst under samtalen med farmasøyten fra apoteket ved at to legemidler ble tatt til ulike tidspunkt i stedet for samtidig, kols-pasienter fikk hjelp til riktig bruk av inhalator mens andre fikk svar på spørsmål om legemiddelbruk. Alvorligere problem, som at pasienten fikk for lav dosering, feil preparat og lignende, ble fulgt opp av farmasøyten på apoteket. Her ble pasientens egen beretning sammenstilt med reseptene fra lege og sykehus og den elektronisk lagrede medisinske profilen. Deretter fulgte farmasøyten opp med en ny samtale med pasienten. GLEMTE RÅDENE DE FIKK I en evaluering etter samtalene sa pasientene at de nå skjønte mer om hvordan sykdommen deres skulle behandles og hvorfor det kunne være nødvendig med forebyggende medisinering av kronisk lidelse. Dette igjen ga større motivasjon til å bruke medisinene riktig. Apoteket har best kunnskap om preparatene og erfaring med å gi råd om bruk av medisiner. Jo mer vi vet om hvorfor pasientene ikke tar medisinen, jo lettere er det å gjøre noe med problemet, sier fra venstre prosjektleder Pia Langhoff, instruktør Kirsten Nielsen, daglig leder Eva Borg og instruktør Gitte Holmberg ved Sundhedscenteret på Østerbro i København. Pasienten brukte for eksempel ofte inhalasjonsmedisin feil. Muligens hadde både legen og apoteket gitt dem informasjon, men dette glemmer de, sier Borg. De eldre hører ikke etter og de glemmer det som blir sagt, samtidig som de ikke vil innrømme at de tar medisinen feil. Og kanskje vet de ikke at de bruker preparatene på feil måte. Både legene og apotekansatte må ta sin del av skylden, mener Borg. TRENGER SAMARBEID De to siste årene har Sundhedscenteret hatt 800 brukere. Alle brukerne oppfordres til å ta med medisinskapet sitt til apoteket - også det skapet de gjemmer for hjemmesykepleien. Apotekansatte vil da vurdere innholdet. En slik gjenomgang vil apoteket ha betalt for, men her snakker vi om pasienter som ofte har dårlig økonomi. Derfor skulle jeg ønske at kommunen eller staten kunne betalt for dette. Rikstrygdeverket ville ha tjene på dette, mener Borg. Hun er oppgitt over at legene står så hardt på i profesjonsstriden med farmasøytene. Legene bestemmer pasientens medisiner, men farmasøyten kan mest om hvordan pillene virker og om interaksjonene. Det beste for pasientene hadde vært om de kunne ha jobbet sammen. Slik er det ikke i dag. De som taper på det er kunden som ikke får et så godt liv som hun ellers kunne ha fått, og staten som får ekstra mange sykehusinnleggelser og høye legemiddelkostnader, sier Borg. KOMMUNEN SPARER Men hun legger til: Erfaringene fra Sundhedscenteret har gitt kommunen en økonomisk motivasjon til å samarbeide med apotekene, fordi det gir færre sykehusinnleggelser og bedre resultat av det forebyggende arbeidet. Sundhedscenteret Hva: Sundhedscenter, som gir undervisning og trening to ganger i uken i uker, slik at pasienter kan lære å leve med sin sykdom. Hvem: 800 pasienter de to siste årene. De har dårlig hjerte og lunger, diabetes 2 og/eller balanseproblemer. 66 prosent er over 65 år. Pasientene får fysisk trening, undervisning i sykdomsmestring, diettveiledning og hjelp til røykeslutt. Hvor: Opprettet i 2005 i bydelen Østerbro i København med mennesker. Fire nye Sundhedscenter i byen skal opprettes av det offentlige. Hvorfor: De sykeste pasientene, det vil si én prosent av pasientmassen, rehabiliteres på sykehus. Men det er få eller ingen tilbud til den neste gruppen, de prosent sykeste. Det er disse Sundhedscenter særlig retter seg mot. Norges Apotekerforenings Tidsskrift S Norges Apotekerforenings Tidsskrift S