Medlemsblad ror Nors. Entorno-~g~sk F-rening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Medlemsblad ror Nors. Entorno-~g~sk F-rening"

Transkript

1 Medlemsblad ror Nors Entorno-~g~sk F-rening

2 Ole J. Unnve (RedaktØr) Insekt-Nytt presenterer populærvitenskapelige oversikts- og tema-artikler om insekters (inkl. edderkoppdyr og andre land-leddyr) økologi, systematikk, fysiologi, atferd, dyregeografi etc. Likeledes trykkes artslister fra ulike områder og habitater, ekskursjonsrapporter, naturvern-, nytte- og skadedyrstoff, bibliografier, biografier, historikk, Devegg Ruud (Fototeknisk ass.) Redaksjonens adresse: v1 Ole J. LØnnve Universitetet i Oslo, Biologisk inst., -1. avd., Postboks 1050 Blindern, Tlf Sats, lay-out, paste-up: Redaksjonen Trykk: Trykk Service Als, Drammen Insekt-Nytt utkommer 4 ganger årlig. ISSN Forsidebilde: Øyestikkeren Aeshna Foto: Ove Bergersen. stoff etc. Opprop og kontaktannonser er gratis for foreningens medlemmer. Språket er norsk (svensk eller dansk) glerne med et kort engelsk abstract. Våre artikler refereres i 7nnlnvirnl record. arter for ulike faunaregioner og Norge går fortsatt til fagtidsskriftet. Derimot tar vi gjeme artikler som omhandler "interessante og sjeldne funnn, notater om arters habitatvalg og levevis etc., selv om det nødvendigvis ikke er "nytt". Annonsepriser: Bakside (svartlhvitt) ikke reproarbeid. Ved bestilling av annonser i to numre etter hverandre kan vi tilby 10% reduksjon, 25% i fire og 30% i 8 påfølgende numre. Abonnement: Medlemmer av Norsk Entomolu gisk Forening får Insekt-Nytt (og Fauna norv. Ser. ") gratis tilsendt. Kontingenten er for 1991 kr.

3 Hvor mange arter finnes det? et har' i en del ilr pagltt en debatt om D hvor mange arter organismer det faktisk finnes pa Jorden. Dette er egentlig ingen ny debatt - den har pilgiltt siden Linnds tid ( ) og sikkert lenge far det ogsil. De siste ti hene har derimot debatten filtt mer vind i seilene. Bakgrunnen for dette er den usikkerhet sorn eksisterer rundt starrelsen pl det mangfoldet av organismer sorn finnes i de tropiske regnskogene. Hvor mange arter finnes det egentlig her? Den organismegruppe sorn har s&tt i sentrum for denne uenigheten, er insekter og andre landlevende leddyr (edderkopper, midd m. f.). Det sorn virkelig fikk " pulsen" ti1 il gil kjapt, var en coleopterolog ved navn Teny L. Erwin, sorn i 1982 publiserte en undersokelse fra et tropisk skogsomdde i Panama, hvor han kom frem ti1 at antall insektarter i de tropiske regnskogene godt kunne vaere d mange sorn 30 millioner eller enda mer, helt opp i 80 millioner. Med sl mange insektarter kunne man rett og slett ignorere alle andre organismer, bme planter og dyr, nth man snakker om det totale atall arter pa Jorden. Dette tallet lil langt over det sorn tidligere var antatt (1,5 millioner) il vaere det totale antall insektarter. Reaksjonene lot da heller ikke vente pil seg. Det var spesielt metoden i selve beregningene, hvor han bl. a. gjorde en rekke antagelser bygget pil det man viste om arters saertilpasninger fra tempererte strok, som ble gjenstand for kritikk. Vi skal her ikke komme i detalj inn pil disse beregningene, men konklusjonen pil kritikken var at et antall pp flere titalls millioner virket helt urealistisk. Et antall i starrelsesorden mel- Innhold: Redaksjonelt... s. 1 Formannen har ordet... s. 3 Hansen, Stig Otto: Noen biologiske notiser og betraktninger over billefaunaen i Vestfold: Larviksomddet. Del 1... s. 5 Fjelddalen, Jac.: Gakrucella-arter og symptomer pa planteskade i Norge (Gnagskader pp planter - 3)... s. 9 Sdli, Geir E. E.: Latinsk behover ikke vaere gresk... s. 13 Uen, Astrid: Planter som forgifter humler og bier... s. 17 Oppslagstavla... s. 20 Bokanrneldelser... s. 21 Medlemsliste for Norsk Entomologisk Forening (NEF) pr. 1. januar s. 23

4 lom 5 og 10 millioner er mer innen rekkevidde, mente de. Mange problemer er knyttet ti1 ti1 det B gi noe estirnat for artsrikdommen. For det f0rste er artsbegrepet i seg selv et problem (en art kan defineres sorn den st0rste populasjonsenhet hvor det fore& eller kan foregh en effektiv genutveksling). Dette begrepet blir saerlig vanskelig for s d organismer som f.eks. bakterier med aseksuell formering. For det andre er det tvilsomt om man v$t nok om det relative forhold mellom spesialister og generalister i de tropiske regnskoger. Det H generalisere ut ifra det man vet fra tempererte str0k kan vare farlig. For det tredje vet man alt for lite om utbredelsen ti1 de enkelte arter. Har de en vid eller snever utbredelse? For det fjerde er det ikke sikkert at det er insekter og andre leddyr som utgigr flest arter her i verden. En gruppe sorn ser ut ti1 vaere sterkt undewurdert er rundormene (Nematoda). Disse ofte meget s d organismene, kan forekomme i enorme mengder, og finnes i naer sagt alle slags habitater. Ti1 slutt ma det en revidering ti1 for alt sorn allerde er beskrevet. Det er et faktum at mange arter er beskrevet flere ganger, og dermed finnes noen arter med flere synonym navn. Uansett om det bare er noen fh millioner eller flere titalls rnillioner insektarter, eller for den saks skyld rundormer, blir betydningen av unders0kelser av artsrikdom i tropiske regnskoger ikke mindre av den grunn, spesielt ut ifra bevaringsmessige hensyn. Mange steder forsvinner disse skogene i et slikt tempo at det ganske sikkert forsvinner en rekke arter hvert Ar fer de i det hele tatt er blitt beskrevet. Hva vil vllre etterkommere mene om oss? PA bakgrunn av dette ligger det store utfordringer for systematikk og faunistikk. Kartlegging av artsmangfoldet d betraktes sorn en av de store omrfder det b@r satses p4 i fremtiden. Dette.er vi rett og slett ndt ti1 skal vi forvalte naturen p4 en fornuftig n$te. Det er ikke bare i de tropiske regnskoger det er viktig H fh ryddet opp i artsmangfoldet. I et lite land som Norge har vi heller ikke greid H skaffe oss noen tilfredstillende oversikt. Mange grupper har vaert forscdmt i lang tid. PA Norsk entomologmcdte sorn holdes pa Kongsvoll i slutten av april d.a., vil ting som insektfaunaen i Norge sd pa dagsordenen. Vi far hhpe at det kommer mye bra ut av det. Ellers sa er vel sesongen na igang for de fleste av leserne, og vi cdnsker alle en givende og innholdsrik sommer. Redaksjonen Den originale "Fahre"-kassen Insektkrsser i lyslakkert svartor med dobbeltfakt glasslokk. Priscr er inkl. MVA Slmliagskssse 30x40x6cm kr.300,- 40 x 50 x 6 cm kr. 360,- Polyetyleninnkgg: 30 x 40 x 6 cm kr. 36,- 40r50x6cm kr.42,- TILBUD: 100 stk. 40 x 50 x 6 em uli~legg kr ,- fritt kvert Ostlands- 011IrMet. SpeshlmPl euer spesielle ensker - be om pris. NOR FORM A/S 3863 L~DAL. TIf. OW6600

5 Formannen har ordet NI ma Gmnhen vernes! Byr&atiet maler langsom. Noen ganger maler det ikke i det hele tatt. Grgnilsensaken synes A viere et slikt tilfelle. For over 10 & siden foreslo Norsk Entomologisk Forening at Gr~nhn i Alta kommune, Finnmark, burde vernes som naturreservat. Begrunnelsen var den enestbnde sommerfuglfaunaen med et rikt innslag av subarktiske eller h0ynordiske arter. Odet har vaert en ber0mt lokalitet i mer enn hundre &. Norge er det eneste nordiske landet som end ikke har vernet noe odde ut fra den vi~ell~e fauna. Grgdsen-omrildet ble i sin tid hhdplukket for il vaere en pr0- vestein pi3 dette feltet imen vernearbeidet i Norge. I lgpet av de siste 10 kne har forstiklsen for il bevare biologisk We globalt og her ti1 lands. Blant annet har Norges Landbruksvitenskapelige Forskningsrild gitt mange millioner ti1 A studere truede skogsinsekter (i prosjektet "Skog0kologi og flerbruk"). Milj0vemdepartementet stgtter dette prosjektet 0konomisk. "Signaler" ellers, Mde fra departementet og Direktoratet for naturforvaltning, tyder pa at man gnsker A bevare biologisk mangfold pi3 generelt grunnlag. Da m4 man ogd ta viwellbse dyr alvorlig, der over 95% av mangfoldet ligger. Fremdeles er G ~dsen egnet "flaggsak", der vakre dagsornmerfugler utgjfir hovedmotivet. Det fales regelrett flaut at "foregangsnasjonen" Norge og " Brundtlandskomrnisjonens hjemland" end ikke tar bevaring av biologisk mangfold pll alvor, og er en sinke i nordisk sammenheng. Nylig er ogd en betydelig del av den tilgrensende Altadalen foreslkt som naturreservat. Dette betyr at man kan slil de to forslagene sammen ti1 ett stort reservat. Alta kommune har selv 0nsket en avklaring av verneverdiene i omr?ldet. Alt ligger nil ti1 rette for il frede Gr0dsen. Det haster med at vi bryter "evertebratbarrieren" i vernearbeidet. Kjaere Milj0verndepartement: Vi er saklig utiilmodige! Sigmund Hdgvar

6

7 Noen biologiske notiser og betraktninger over billefaunaen i Vestfold: Larviksomriidet. Dell Stig Otto Hansen eg vil her gi en presentasjon av insekt- J faunaen i LarviksomrPdet, eksemplifisert med noen av vpre sjeldnere billearter. Artene er samlet inn i ulike naturtyper og gir ph ingen mpte noen oversikt over kjente arter i omdidet. Artene som nevnes i dette innlegget gir likevel et inntrykk av hvor sseregen faunaen i Larviksomddet er. At vi har mye fin natur l ta vare pa i Larvik, er noe alle bevisste lokalbeboere vet. Derimot er ikke 1 mange oppmerksomme pa at vi ogsl har natur sorn er verdt A bevare for naturens egen skyld. Disse pure perlene ligger ofte litt i utkanten av den vanlige turgb ers slagne landevei. Og de kalles gjerne "biotoper" av den rendyrkede - og rendyrkende - entomolog og naturelsker Det er mest personer med utst4ende ayne, sikt, hav og eddiketer vi finner inne i disse aller helligster - alltid i hay beredskap overfor krypende, hoppende og summende insekter. Det falger nesten av seg selv at de rene naturbiotopene er mindre p Uet enn de regulaere friluftsomridene. Derfor ligger de ogd lettere ti1 hhds for inngrep av forskjellig "rnatnyttig" art. De utavende myndigheter er lettere B plivirke, for det gjar da ingenting om vi tar en steinete og surnpig strand ti1 bbthavn, tarrlegger ei unyttig myr eller legger ut en rnindre edellavskog ti1 et nytt enda starre kjapesenter med hertilliggende parkeringsplass. Det er nettopp denne manglende forst5else for hva som kan ha reel1 verdi i naturen sorn ofte er det grunnleggende problemet. Derfor ma vi b1.a. foreta registreringer, informere de "blinde og ddve" slik at vi kan bidra ti1 A ta vare pa gjenvaerende naturomrader og deres livsgrunnlag for dyre-, fugle-, insekt- og plantelivet som leserne vet er brikker i det samrne akosyste- met. Vi kan ikke lenger se pi disse s d akosystemene, naturperlene sorn verdilme, og behandle dem sorn rettslprse. Innsamlingen av biller er forgatt i perio- den og dekker et omrbde pl ca 10 kt112 (forskjellige lokali teter) beliggende mellom LAgendalen i nordcist og Solurn naer grensen ti1 Telemark i vest. Landskapet kjennetegnes i sydvestre Vestfold ved B vaere svaert smakupert. Det ligger hundrevis av sml Askoller snytt utover i landskapet etter naturens eget forgodt befinnende, de stgrste opp mot 250 m.0.h. Dette er utvilsomt hovedksaken ti1 at det ikke er drevet saerlig omfattende kornmersiell hogst her. Klimaet i omradet er kontinentalt rned relativt lite nedbar (1050 mm i Aret i Larvik) og lave vintertemperaturer (-3,7 " C middel i januar). Middeltemperaturen i juli er +16,7 "C, og det er klimatisk noe av det gunstigste vi har i Norge. Tallene er basert pa meteorologiske dinger de siste tretti &. Det er betydelig innslag av gamrnel skog, og mye

8 vindfall i enkelte deler av o det. Folgende treslag er av vesentlig betydning for billefaunaen her: bjerk, Wk, eik, osp og furu. Av saerlige interessante billefunn vil jeg nevne: CERAMBYCIDAE Tragosoma depsarium (Linnaeus) Deme sjeldne og lokale arten er i Norge funnet spredt, ofte enkeltvis fra HEs i nord ti1 VAy i s0r. Jeg har funnet tallrike larver og imagines (i puppekammer) i grove furustammer (gran i ett tilfelle ogt angrepet), pi% tre forskjellige lokaliteter; Solum, Pauler og Vestmarka. Jeg har konstatert angrep av T. depsari - urn i over 20 vindfall innenfor ovennevnte lokaliteter. Det er ofte flere titalls larver i hver stamme. Arten angriper i folge egne observasjoner alltid soleksponerte grove vindfall pa Astopper, eller i sowestvendte skdninger/lier der hvor det ligger tallrike vindfall etter kraftfulle h0ststormer. Vindfallene ma ha ligget i flere Ar og det har nesten alltid dannet seg et ytre "soft9'-lag pi% mellom 5 og 15 cm rundt den end friske kjerneveden. Det ytterste, delvis Atne laget holder godt pa fuktigheten, og larvene borer We i dette laget og gh inn i selve kjerneveden. Den meget varme varen og sommeren 1990 forte ti1 at forpuppingen begynte t tidlig som 1. juni. De fleste imagines var ferdig herdet ca. 15. juni og forlot puppekammeret i perioden juni. I 1991 ble denne prosessen forskjevet med 4-5 uker p.g.a. en kjflligere v& og en ekstra kald juni mbed. Mitt inntrykk er at arten er meget lokal i sprndre Vestfold men innehar en individrik stamme, kanskje den mest individrike stammen i Skandinavia etter Gotska Sandiien i ' Sverige, hvor arten er alminnelig. Arten krever skog av opprinnelig karakter med hpry kontinuitet av dde og dwnde trier. I Europa holder arten pa A dpr ut, og det er kun fa steder i Norge, Sverige og Finland hvor arten end har sine siste livsvilkh i~takt. Acantocinus griseus (Fabricius) De~e arten tilhorer sannsynligvis urskogsreliktene, og er i dette Arhunderet kun funnet i sondre Vestfold og i Telemark ytre. Jeg konstaterte angrep av arten i september -89 i en forholdsvis grov, nylig d@d furustokk, lokalitet Pauler. Det var szrlig i de meget tynnbarkige deler av stammen mellom barken og veden hvor larvene utviklet seg. De forste larvene forpuppet seg ime i veden april -90 og imagines var ferdig herdet mai. De forlot puppekammeret i periden rnai. Arten har en liten, men sannsynligvis stabil populasjon i oddet. Arten er utvilsomt meget sjelden i Norge og kan karakteriseres som truet gjemom sin bundenhet ti1 gammel barskogbestand. Saperda perforafa (Pallas 1973) Arten utvikler seg i d@d osp, We i staende haer og i liggende stammer. Larvene utvikler seg ime i selve veden og finnes ofte i sarnmen med Xylotrechus rusticus. Arten foretrekker soleksponerte stammer med noe fuktig bark. De fa funnene av arten i Norge skyldes antageligvis billens forholdsvis skjulte levevis. Arten er lett A klekke og er temmelig vanlig i LarviksomrAdet. Jeg har funnet arten pi folgende lokaliteter; Tvedalen, Vestrnarka, Pauler, Solum og Askedalen. Necydalis mujor (Limaeus 1758) Det foreligger mange gamle fum av denne store trebukken (figur 1). I nyere tid er det kun registrert funn fra MW, Sumdalen og ON, Vinstra. Dette kan skyldes at arten har hatt en generell tilbakegang i Norge. Imago lever imidlertid kort tid og har et skjult levevis ti1 tross for at arten vistnok skal oppsoke blomster. Den utvikler seg saerlig i d@de staende stammer av bjerk og osp. Egne observasjoner viser at arten ofte angriper de samme stammene Ar etter Pr ti1 kjerneveden delvis smuldres opp.

9 I Larviksoddet har jeg flere steder funnet gamle angrep av arten i dprde, stlende grove bjerkestammer. Fprrst den 6. juli 1991 fant jeg et friskt angrep i en meget grov Wkestamme. Det var flere ferske flyvehull i stammen, og etter naermere un- bur l. Nec~dalk major. dersprkelser fat jeg 3 imagines i puppekammer. I Oppland, nord- og sprr, og Gudbrandsdalen har jeg funnet arten tallrik i bjerk, noe som kan tyde p4 at arten lokalt er vanlig der. Danosoma conspersum (Gyllenhal) Denne karakteristiske smelleren (figur 2) utvikler seg i gran og spesielt furu i gamle morkne stubber og liggende stammer. De fleste funn av arten i Norge stammer fra forrige hhundre. Jeg fant to larver av arten i to forskjellige morkne stammer av furu i april Det lyktes meg l klekke disse og imago krprp ut av puppekammeret 12. august 1988.Imago overvintrer og er lettest l finne senhprstes under bark pl gamle stubber. Arten er tidli~ere ikke kient fra "~estfold filke. Ampedus nigroflavus Det foreligger fl funn av arten i Norge, irnidlertid er flere av funnene av nyere dato. Arten utvikler Figur2. Danosomacon- seg saerlig i hule spersum. stammer av forskjelli- ge lprvtraer. Larvene utvikler seg gjerne i hule deler av stammen hpryt over marken. Omfangsrike & garnle stammer med forlatte hakkespettreir foretrekkes. Imago kan finnes under lprse barkflak og forlater kun u~taksvis vertstreet. Arten har en kontinental utbredelse og er kun plvist langs kysten i det sydlige Norge. Jeg har funnet arten i meget grove, hule ospestammer. Stammene har vaert sc vidt svekket at kraftig vind har forhsaket starnrnebrudd 5-6 meter over bakken. Dette har gitt meg muligheten ti1 l undersprke stammene naermere. Jeg har funnet tallrike larver og imagines (i puppekamrner - april 1991) i tre stammer i den hvite, blprte, noe fuktige veden; lokalitet Vestmarka. To av stammene hadde hakkespetthull. Arten er sjelden i Norge med et begrenset utbredelsesomrlide. Amp. hjorti (Rye) Amp. hjorti utvikles nesten utelukkende i hule, gamle eiker. Larven finnes i det rdbrune muldet inne i eikestammen. Imago er dagaktiv og kan pl varme forsommerdager sees utenpa stammene eller krypende rundt i eikemuldet inne i stammen. Jeg har klekket fleie imagines etter innsarnling av larver fra Pauler, Tanurn, og Vestmarka. De f l funnene av arten i Norge skyldes fl passende vertstmr og artens skjulte levevis. Arten er tidligere ikke gvist i Vestfold fylke. Amp. cardinalis (Schiodte) Arten utvikler seg i gamle, meget grove, hule, ennl levende eiketraer. Arten er i utlandet unntaksvis funnet i bprk, ask og lind. Larven lever i hard rprdmuldet ved angrepet av svovelporesopp. Denne krevende og varmekjzre arten er utvilsomt en av v&e sjeldneste trelevende biller. Jeg har funnet flere larver, ca. 2,5 m over bakken i hard, lagdelt eikeved i en hul kjempeeik naer Larvik. Det har lykkes meg l klekke flere eksemplarer. Senere den 6. mai 1990 fant jeg ett eksemplar i mulden i bunnen av den s ame eiken. Arten kan sann-

10 synligvis karakteriseres som sterkt truet i Norge da det finnes svaert fa egnede habitater hvor arten har muligheter for og utvikles. Amp. praeustus (Fabricius) Denne arten er ikke SA krevende sorn de tre foreghnde arter. Den er relativt vanlig i Larviksomddet. Jeg har funnet arten pa forsommeren og senhestes i liggende morkne stammer av furu, gran og staende hule eiker, ofte meget tallrik TENEBRIONIDAE Oplocephala haemorhoidalis (Fabricius) Dette urskogsreliktet er nylig pavist ny for landet i Telemark indre, Kviteseid (Ligaard,1984). Arten utvikles i knuskkjuke (Fomes fomentarius), farst og fremst i kjuker sorn vokser pi4 bjerk og Mkestammer. Arten har vart i tilbakegang i Mellom-Europa og Skandinavia. I LarviksomrAdet er arten meget lokal, men tallrik der hvor den finnes. Corticeus unicolor (Piller& Mitterpacher) Arten lever under bark pi4 b1.a. Wk og bjerk. Jeg har funnet arten i bakeskogen i Larvik og i Vestmarka i begynnelsen av mai Aed We i -90 og -91. Jeg har og.4 funnet arten under bark pa furu. Arten opptrer ofte tallrik der den finnes. Ti1 slutt kan det vaere verd A nevne et funn av kjempetreveps i dd, meget ornfangsrik bjerk. Funnet ble gjort 1. mai 1991,lokalitet Vestfold, Larvik, Vestmark Tallrike dde eksemplarer satt fast i flyvehullene i den meget grove barken etter nyttelase forsak PA A figur3. Corzi~us unico- trenge ut. Verken lor. forfatteren eller Bjamar Borgersen sorn var med pa il registrere denne artige iaknagelsen kjenner ti1 annet enn bartreveps i Norge 3 denne swr- relsen, og de utvikler seg da visselig i barh.ser. Vi harer gjerne fra fagkyndige som kan denne innsektordenen! Jeg retter en spesiell takk ti1 Bjtirnar Borgersen sorn har vaert en aktiv "medspiller" pa de mange flotte billeturene i LarviksomrKdet. Litteratur: Hansen, V. 1%6a. Biller XXIII. Trsebukke -Danmarks Fauna 73. Hansen, V. 1%6b. Biller XXII. Traebukke - Danmarks Fauna 73. Lindroth. C.H Catalogus Coleopteroum Fennoscandiae et Daniae. Entomologiska selskapet i lund. Ligaard. S Oplocephala haemorrhoidales (Fabricius, 1787) Col., Tenebrionidae ny for Norge. Fauna norv. Ser. B. Silfverberg, H Enumeratio Coleopteroum Fennosacandiae et Daniae. Helsingfors Bytesforming, Helsinki. Zachariassen, K. E Sjekine billearter i Norge. Biller I -NINA Utredning 017: Forfatterens adresse: Stig Otto Hmsen Gml. Stavernsvei Larvik

11 Gnagskader p6 planter - 3: Galerucella-ar ter og symptomer pi planteskade i Norge Jac. Fjelddalen e 6 norske artene av slekten Galem- D colla (Col., Chrysomelidae) er bladbiller som fortrinnsvis lever ph ville planter. Det gis en omtale av G. aquatics som skadedyr ph molte og en kort oversikt med illustrasjon av gnagskade for artene G. nymphaeae, G. tenella, G. calmqliensis og G. lineoh Alle disse er oppf0rt i vhr farste billekatalog (Siebke 1875). (G. pus&, som er phvist senere i 0 og AK, omtales ikke her). MOLTEBLADBILLE, G. aquatica Geoffroy Prever av biller, larver og skadde molteplanter (Rubus chamaemorus) fra Kautokeino ble sendt SPV (= Statens plantevern) 26/ Bladene hadde en del gnag og hull forirsaket av billen, men hovedskaden var en sterk skjelettering pi oversiden, d.v.s. Figur 1. Moltebladbille (G. aquatica). Larvegnag (skjelettering) pa molteblad. Foto: SPV vlb. Hammeram. Figur 2. Moltebladbille (G. aquatica). Egg, bille- og larvegnag pa blad av myrhatt. Foto: SPV vlb. Hammeraas. storparten av bladkjettet var spist opp av larver (fig. 1). Overfladisk kunne det virke som om bladverket hadde brune flekker eller partier og et vissent utseende. Av brev og pr@ver fremgc at angrep pi4 molte ble phvist i 1970 pi Ferdesmyrene, Neiden i Sbr-Varanger (F0) sterkt frem ti I Kautokeino (naer Kirkestedet) ble angrep pivist i 1972 skade i Angrepene frem ti er forgvrig kort omtalt av Hippa & Koponen (1975) i sammenheng med sterke angrep i det nordlige Finland.

12 Ogsi pi 0stlandet ble funnet angrep pi molte i fant jeg b& biller, larver og angrepne molteplanter ved Rowannet, Rakkestad (a), hvor den ogd hadde angrepet myrhatt, Comarum palustre (fig. 2). Moltebladbille er kjent fra de fleste fylker i ~or-~or~e, men er ny for Finnmark. Billen ovewintrer sorn imago og starter gnaget straks planten begynner i vegetere. PlantepNvene viste at eggene legges i hoper pil opptil 18 egg og at larvene forpuppet seg pi bladene. Livssyklus og populasjonsendringer pil molte er naermere omtalt av Hippa et al. (1977 a). De forste billene jeg mottok i 1973 ble bestemt ti1 G. nymphaeae (L., 1758), men kontrollbestemmelse av billespesialisten A. Strand av biller fra & prover og lokaliteter nevnt ovenfor viste at det var en naersklende art, G. aquatica Geoffroy (syn. sagittariae Gyllenhal, 1813). Oppfatningen av hva sorn er riktig artsnavn er svaert varierende blant billespesialistene. Strand (1970) godtar aquatica Geoffroy sorn god art, det samme gj0r Hansen, V. (1964). Noen betrakter aquatica som en form (underart) eller sorn synonym for nymphaeae og andre at sagittariae er synonym for nymphaeae (Hansen, M. 1988). Imtil de taksonomiske problemer er lost velger Hippa & Koponen i sine publikasjoner (1975 ti1 86) A bruke begrepene G. "nymphueae" og G. nymphaeae-complex. Angrep pil jordkr ble ogd pilvist i Finland i 1974 (Hippa & Koponen 1977 b). Hos oss forekom et tilsvarende angrep i 1984, idet skadde jordbierblad med lamer ble sendt Statens plantevern 2516 fra Lyngdal (VAY). Billene sorn klekte bestemte Torstein Kvamme ti1 G. sagittariae (Gyllenhal, 1813). Som nevnt ovenfor angir Hansen, V. (1%4) og Strand (1970) at dette er et synonym for G. aquatica Geoffroy. Av predatorer pa moltebladbille har Hippa & Koponen (1977 a og 1979) pivist at saerlig marihonen, Coccinella hieroglyphica (L., 1758), har stor betydning i Nord- Finland. BAde billene og larvene kan spise store mengder av egg og larver av moltebladbille. Hos oss er denne marih0ne-arten kjent fra alle fylker, unntatt MR. Ogd breitegen, Rhacognatus punctatus (L.) ble pilvist sorn predator. Den er hos oss vesentlig kjent fra Sor-Norge. Jeg har funnet den i TEY 1973 og AK En snylteveps, Asecodes mento (Walker), er funnet fr% mumifiserte lamer av moltebladbille (Hippa & Koponen 1984). Som konklusjon kan fastslh at moltebladbille i 197&75 var Arsak ti1 stor skade med naermest totalt tap av moltebaer over store arealer i indre strok av Finnmark. Angrepet kan ha sammenheng med de uvanlig varme somrene sorn stort sett forekom i disse Arene. PA moltemyrer rned kystklima, dvs. langs kysten i Nord-Norge, forekom ikke tilsvarende opptreden og angrep. Ellers synes det som om at skadelige angrep er begrenset ti1 de nordligste deler av artens utbredelsesomrade. Som norskt navn pa arten foreslih moltebladbille. NpIKKEROSEBLADBILLE, G. nymphueae (L., 1758) Arten, sorn lever pi ulike vannplanter, forekommer i de fleste fylker nord ti1 Troms. Skade pa bladene av stor nokkerose, Nymphaea alba, ble phist i Rogaland i 1955 Figur 3. N0kkemebladbille (G. nymphueae). Egg, bille- og larvegnag pb bladene av stor n0kkem. Foto: SPV vlb. Hammeram.

13 (Fjelddalen 1963). Senere har jeg gjort en rekke funn i 0, AK og TEY. Bladene blir vanligvis angrepet fra oversiden, men blad sorn ikke flyter pa vannet angripes fra begge sider og kan bli fullstendig gjennomhullet (fig. 3). Tilsvarende skade er funnet $ myrhatt, Comarum palustre i Rakkestad (0). Bestemmelsen av arten er kontrollert av Andr. Strand. Det finnes ogd eksempel pa kulturplanter sorn vertplante, idet den i Finland er pb vist som skadedyr pl jordbier i 1954 og 1958 (Vappula 1%5). JORDBBRBLADBILLE, G. tenella (L., 1761) Det norske navnet burde kanskje ha vaxt mjdurtbladbille, da den absolutt vanligste vertplanten er mj$durt, Filipendula ulmaria. Symptomene pa bladskaden fremgh av fig. 4. Arten er kjent fra alle fylker. Angrep pa hagejordbaer, Fragaria cult., bletunnet f$rste gang i 1929 i Asker (AK) og Tj$me (VE) (Schoyen, T. H. 1930). I Figur 5. Kattehalebladbille (G. cuhwiemis). Billeog larvegnag pa blad av kattehale. Foto: SPV vlb. Hanuneraas. SPVs samlinger foreligger dessuten funn fra N$tter$y (VE) 1957 og fra Lensvik (STY) 1%6. Skaden var hovedsakelig mange s d hull i bladene (billegnag), men ogd begynnende skjelettering av bladkjettet (larvegnag), dessuten kunne kunne konstateres egghoper pa 2-6 egg. Sporadiske angrep pl jordbaer er kjent fra mange land, i Finland fra 1915 (Vappula 1%5). Molte ble pavist sorn vertplante for jordbaerbladbille i Finland i (Hippa & Koponen 1977 b). Hos oss foreligger hittil ingen funn pl molte, selv om arten forekommer i Finnrnark (Strand 1977). h Ir" Figur 4. Jordbrerbladbille (G. tenella). Billegnag blad av mj8durt. Foto: SPV vib. Hanuneraas. e blad KATTEHALEBLADBILLE, G. calmariensis (L., 1767) Den er kjent fra astlandet, Telernark og Agder. Pa kattehale, Lythrum salicaria, er billen hsak ti1 mange sd, runde hull i bladene (fig. 5). Jeg har bare ett funn som er fra ~akkeskd (0)-i I SPVs samlinger foreligger dessuten 6n pr$ve med angrepne stauden te thrum virgatum &ndi T. H. Sch$yen i juni STRIPET OREBLADBILLE, G. lineola (Fabricius, 1781) Enlcelte h kan denne arten opptre i kolossale mengder i S$r- Norge, sierlig pi ghr, Alnus incana. Svartor, A. glutinosa, er lite utsatt for angrep. Billen gnager striper og hull og larvene skjeletterer pa undersiden

14 Figur 6. Stripet orebladbille (G. lineola). Larvegnag pi% blad av gdor. Bladet ti1 h0yre fullstendig skjelettert. Foto: SPV vlb. Hammeraas. av bladene, dvs. spiser opp bladkjflttet (fig. 6). Ved sterke angrep far oreskogen et helt brunt utseende. F0rste gang en storherjing blir omtalt hos oss er fra Ullensvang i Hardanger i (Schgiyen, W.M. 1899). I forekom pany en voldsom he ding ("millioner" av biller) i Hardanger og Sogn og Fjordane, dels ogsl i Mgre, Buskerud og Telemark (Sch~yen, T. H og 1916). Foruten pl hovedverten grlor ble observert kortvarige angrep pi bladene av eple, paere, pi1 og selje. Gjennom Arene har forekommet en rekke lokale sterke angrep f.eks. i Sogn og Fjordane , Mgre og Romsdal og i Hordaland i Takk: Jeg vil fl rette en takk ti1 A. Amundsen, Kautokeino, J. Heitmann, VadsB og A. Hals, ~romsgj for tilsendte prbver og verdifull informasjon. Litteratur: Hippa, H. & Koponen, S On the damage caused by the species of Galerucella (Col., Chrysomelidae) on cloudberry (Rubus chamaemorus L.) in Finland and northern Norway. Rep. Kevo Subarctic Res. Stat. 12: Hippa, H. et al a. Population dynamics of the form of Galerucella nymphaeae-complex (Col., Chrysomelidae) living on cloudbeny in northern Finland. Ibid. 13: Hippa, H. & Koponen, S b. Distribution of the species of Galerucella (Col., Chrysomelidae) on cloudbeny in Fennoscandia. Ibid. 13: Hippa, H. & Koponen, S Experiments on biological control of leaf beetles (Col., Chrysomelidae) on the cloudberrv. (Rubus. chamaemorus L). zb'de 15: %lo. Hippa, H. Koponen9 S. Parasitism of larvae of Galerucini (Col., Chrysomelidae) by larvae of Asecodes mento (Hym. Eulophidae). Ibid. 19: Hippa, H. & Koponen, S Morphological, cytological, ecological and ethiological evidence of reproductive isolation betveen Galerucella nymphaeae (L.) and G. sagittariae (Gyll.) (Coleoptera, Chrysomelidae) in Fennoscandia Annales Ent. Fennici 52: Schflyen, T. H Beretning om skadeinsekter og snyltesopp ph skogstrzrne i 1913 (i Skogdirektarens hberetning). Schgyen, T. H Den stripede orel0vbladbille (Gdleruca lineola). Tiskr. for skogbruk 24: Schgyen, T. H Beretning om skadeinsektenes opptreden i land- og havebruket (i Landbruksdirekt@rens CErsmelding). Schgyen, W. M Beretning om Skadeinse&r og Plantesygdomme 1898 (i Landbruksdirekwrens wsberetning). Siebke, H Enumeratio Insectorum Norwegicorum. Fasc 2, Coleoptorum. Kristiania. 338 pp. Strand, A Additions and Corrections to the Norwegian Part of Cat. Col. Fenn. et Daniae. Norsk ent. Tidsskr. 17: 142. Strand, A Additions and corrections to the Norwegian part of Cat. Col. Fenn. et Daniae. Second series. Ibid. 24: 164. Vappula, N. A. 1x5. Pests on Cultivated Plants in Finland. Acta Ent. Fennica 19: 113. Fjelddalen, J. 1%3. Insect Species Recorded as New Pests on Cultivated Plants in Norway Norsk ent. Tidsskr. 12 (34): Hansen, M Syvende tillaeg ti1 "Fortegnelse over Danmarks biller" (Coleoptera). Ent. Medd. 56 (3): 149. Hansen, V Fortegnelse over Danmarks biller (Colwptera). Ent. Medd. 33: Forfatterens adresse: Jac. Fjelddalen Statens plantevern Fellesbygget 1432

15 Latinsk behflver ikke vaere gresk Geir E. E. Sli - men kan fort bli det, spesielt om det fuskes i faget. Hvorfor endres arts- og slektsnavn, og hva betyr navnet og Hrstallet sorn er oppf~rt etter det latinske artsnavnet? I denne lille artikkelen skal. jeg fowke H gi et enkelt svar ph disse sptirsm81ene. Hadde de bare hatt norske navn! Et hjertesukk fra min tidlige karricre sorn sommerfuglsarnler da jeg satt med Gullanders "Nordens svkmare och spinnare" og "Nordens nattflyn" i hhden, og misunte broderfolket sorn hadde svenske navn ph de fleste av sine arter. Senere har jeg flere ganger hort det samrne hjertesukk fra mang en amatgr, og fra like mange av vare studenter. Situasjonen har ikke endret seg (Kfr. Norsk Zoologisk Forening 1982 "Norske dyrenavn..."), og det er kanskje like greit. Vi kunne nok enes om navn ph vire mest kjente dagsommerfugler og enkelte andre lett gjenkjennelige arter, men i sin alminnelighet tror jeg norske navn ville gjore forvirringen storre enn nprdvendig. Derfor er det nok bare en ting H gjore: Hugge tennene i det sure eplet forst sorn sist. Latinske artsnavn kommer du aldri unna dersom du onsker H fordype deg aldri sh lite i entomologien. Ved musdet anbefaler vi vare studenter A laere seg hva de latinske navnene betyr. Har man noe i hekte navnet ph, er det langt enklere H huske det ti1 en annen gang. A fh en full forstiielse av de latinske navnene er selvfolgelig ikke enkelt, ti1 det er den latinske grammatikken altfor komplisert, men kjenner man i det,minste hva stammen i navnene betyr, er man kommet langt ph vei. Her er en god ordbok et uunnvaerlig hjelpemiddel, og ti1 vare studenter pleier vi H anbefale Jaeger: "A source-book of biological names and terms" (Se litteraturlisten pa slutten av artikkelen). I mange tilfeller vil vi kanskje ikke komme frem ti1 noe Cntydig svar ved hjelp av en slik ordbok. Det er saerlig i tilfeller hvor art/slektsnavnet er &met av et stedsnavn, navn ph personer eller navn fra mytologien. En riktig guddommelig ansamling i sh dte er perlemorsommerfuglene i slekten Clossiana (av lat. Cloacina, tilnavn ph Venus). Her har vi f.eks. artene selene og euphrosyne, oppkalt etter henholdsvis Selene, personifiseringen av minelyset, og Euphrosyne, datter av Zevs. De nordlige artene freija, thore og frigga, er alle oppkalt etter velkjente norrone guder sorn Froya, Tor og Frigg. En beslektet art, Fabriciana niobe, har slektsnavnet oppkalt etter naturforskeren Fabricius, og artsnavnet etter Niobe, en kvinneskikkelse fra greske sagn. Den ekstremt nordlige pyraliden Catastia kistrandella Opheim, 1963, er et eksempel pi3 en art oppkalt etter et stedsnavn, Kistrand i Finnmark. Linn6s to-navn system A forsth de latinske navnene er Cn ting; H forsta prinsippet for den biologiske navnsetting noe annet. Grunnlaget for den internasjonale navnsettingen ph levende organismer, ble lagt av den svenske biologen Carl von LinnB, i hans store arbeid "Systemae Naturae" fra Navnsettingen kalles binominal (av latin bi, to; nomen, navn) - det vil si at hver organisme far to navn, ett sorn angir hvilken slekt organismen tilhorer og ett som angir navnet ph arten vi har med H gjore. Ta et eksempel fra sommerfuglene: Det

16 vanlige bhdflyet heter pa latin Noctua pronuba. Noctua (av lat. Noctua, nattugle) er aid slekten arten tilharer (her finner vi ogd andre arter sorn f.eks. bredt bandfly (Noctua fimbriata), Noctua orbona, Noctua interposita og Noctua comes ), mens pronuba (av lat. Pronuba, ekteskapets gudinne) er navnet pa denne ene arten. (Jeg skal her ikke ga naermere inn pa definisjonen av en art, da det er en debatt i seg selv.) Linnaeus, 1758??? Bak artsnavnet finner vi i all grundig faglitteratur et navn og et kstall; disse kan sd i parentes - eller ikke. PA fagspdket kalles dette et autornavn, og angir navnet pa forskeren sorn farst beskrev arten, og nk han gjorde det. Her ligger det mye verdifull informasjon, og enhver entomolog bar merke seg verdien av disse opplysningene. Bare tilstedevaerelsen av en parentes eller ikke, sier oss en god del. Et nytt eksempel fra sommerfuglene kan illustrere dette: Furusvermeren har idag det vitenskapelige navnet Hyloicus pinastri (Linnaeus, 1758). Dette betyr at arten ble farst beskrevet av Linnaeus (en laerd, latinisert form av Carl von Linnk) i Navnet st& i parentes, og dette indikerer at da Linnk beskrev dyret plasserte han det i en annen slekt enn Hyloicus, nemlig i slekten Sphinx. I eldre faglitteratur vil man derfor finne furusvermeren under artsnavnet Sphinx pinastri Linnaeus, altd ingen parentes! Senere har man funnet ut at arten harer hjemme i slekten Hyloicus - en slekt sorn ble beskrevet i 1819 av en av Linnks elever, den danske entomologen Johan Christian Fabricius ( ). Ofte ser vi at authornavnet forkortes, L. for Linneaus, Esp. for Esper osv. Ikke sjeldent slayfes ogd kstall og eventuelle parenteser. Dette er ikke god tone, og det er idag en generell enighet om I skrive authornavnet fullt ut, etterfulgt av Arstall og utstyrt med eventuelle parenteser. I en faglig artikkel Wr disse opplysningene vare med, ihvertfall farste gang artsnavnet dukker opp i teksten. To navn for samme art Det er systematikemes oppgave blant annet A avklare artenes slektsmessige tilharighet. Resultatene av denne virksomheten har nok ofte gitt amatarene hodebry. Garnle, "gode" slek&navn forsvinner, og arter fares over ti1 nye slekter. - Ikke sjeldent forandres ogd artsnavnet! Hvordan kan dette forholde se~? Her kommer vi inn pa begrepet syno&- mer. Dersom en art har blitt beskrevet under forskjellige navn, kalles disse synonymer. Ifalge et stort internasjonalt regelverk for biologisk navnsetting - eller nomenklatur, er det det eldste artsnavnet sorn skal vaere gyldig. Nok en gang tar vi et eksempel fra sommerfuglene: Svermeren sorn pa svensk kalles ~ktandvin~e, heter idag peridea anceps (Goeze, 1781), men finnes i eldre faglitteratur under navnet Peridea trepida (Esper, 1786). Naermere undersakelser viste at arten Esper beskrev i 1786 allerede var beskrevet under navnet anceps av Goeze i Dette var da det eldste benyttede navnet ti1 arten, det senior synonymet, og dermed det gyldige. Espers navn, trepida, betegnes som junior synonym, og er ikke lenger gyldig. Arsaken ti1 at synonymer oppst& kan vaere mange, men skyldes ikke sjeldent feilbestemmelse. Idag blir ofte arter skilt ut pa grunnlag av detaljer i f.eks. kjann~or~anene; detaljer forskere i forrige khundre hadde liten eller ingen sjans ti1 A finne ut av. To arter med samme navn Det finnes ogsa eksempler pa at to ulike arter blir gitt same navn. Slike navn blir kal t homonymer. Homonymer oppsdr gjerne fordi forskeren ikke kjente ti1 at det allerede var beskrevet en annen art med same navn. I slike tilfeller har det eldste navnet gyldighet, og den "nye" arten d tildeles et nytt navn. Dette kan vaere et fullstendig nytt navn eller ett sorn tidligere har

17 & Det mest omfuttende ettbindsverk om som er utgitt pii norsk TEKNOLOGJISK FORLAGS STORE BOK OM INSEKTER Teknologisk Forlags store bok om lnsekter beskriver de mest typiske representantene for de artene som finnes i Norge og Europa. De rnest populaere, sorn sommerfugler, biller og irevinger, har fitt god plass. Spesielt grundig er beskrivelsen av de artene som enten er de mest vanlige, eller som tiltrekker seg starst oppmerksomhet pi grunn av sin skjonnhet eller den okonomiske rollen de spiller som skade- eller nyttedyr. Boken er skrevet slik at alle interesserte kan forst2 den. Alle de naermere 500 fargefotografiene gjengir levende insekter og bidrar sammen med den klare og systematisk ordnede teksten ti1 i gj0re boken ti1 en glimrende oversikt over insektene i Norge og det ovrige Europa. Den norske utgaven er gjennomghtt og tilpasset hjemlige forhold av amanuensis cand. scient. Preben Ottesen. Eorsidefoto: Lars Ove Hansen BESTILLINGSKUPONG Ja, takk, jeg vil gjerne bestille I7 stk. Teknologisk Forlags store bok om Insekter. Kr i : N.W.DAMM & S0N.A.S Adr.:

18 vaert benyttet, altd et junior synonym. Pyraliden Crambus lathoniellus (Zincken, 1817) ble tidligere kalt Crambus nemorella (Hubner, 1813). Dette navnet kunne ikke lenger benyttes da det viste seg at navnet "nemorelza" allerede var benyttet av Thunberg i 1788 pa en helt amen art. Hubners art d tte folgelig fa et nytt navn. Da valgte man navnet luthoniellus som Zincken anvendt p4 arten i et arbeid fra I lister over synonymer, slik vi kan finne dem i storre fagbker, dukker av og ti1 for- ' kortelser sorn "auct", "nec" og "sensu" opp bak artsnavnet, eventuelt etterfulgt av authornavn. Dette gir oss informasjon om hvordan de dike artsnavnene har blitt benyttet opp gjennom tidene. Anvendelsen av disse betegnelsene belyses best gjennom et par eksempler. Eksempel 1: Boloria aquilionaris Stichel, 1908 arsilache auct. pales auct. nec Denis & Schiffermuller, 1775 Dette betyr at arten Boloria aquilionaris sorn ble beskrevet av Stichel i 1908 har blitt feilaktig oppfattet som arsilache av mange dike forfattere. Av mange har den ogd blitt oppfattet sorn pales, MEN den er ikke identisk med den arten Denis & Schiffermiiller kalte pales i sitt arbeid fra Notodonta torva (Hubner, 1803) ' tritophus sensu Esper, 1786 nec Denis & Schiffermiiller, 1775 Strenge regler Som vi ser, bestfir den zoologiske nomenklaturen - navngivningen - av et strengt regulert sett av begreper og symboler, som korrekt anvendt gir mye informasjon pi svaert liten plass. En intemasjonal komrnit6 sorger for at dette regelverket blir fulgt opp, og avgj$r i tvilstilfeller hvilket navn sorn skal vaere det gyldige. For de interesserte kan jeg henvise ti1 Ride et al "International Code of Zoological Nomenclature". Det er ssrlig nh man behandler dyregrupper hvor slektskap og status for de ulike artene er &lig utredet, betydningen av B ta rned authornavn og Brstall ikke kan understrekes sterkt nok. Dessverre syndes det her titt og ofte - av &el arnatorer som profesjonelle entomologer. Litteratur: Jaeger, E. C A source-book of biological names and terms. 3rd. ed. Charles C. Thomas. Illinois. 324 ss. Norsk Zoologisk Forening Norske Dyrenavn med tilherende vitenskapelige navn. B: Insekter, edderkoppdyr og myriapoder. Fauna 35 (2): Ride, W. D. L., Sabrosky, C. W., Bernardi, G. & Melville, R. V. (eds.) International Code of Zoological Nomenclature. University of California Press. Berkeley. 340 ss. Forfatterens adresse: Geir E. E. S@li Zoologisk Museum Must!plms Bergen Altd arten Notodonta torva, beskrevet av Hubner i 1803 ble feilaktig oppfattet som arten tritopus av Esper i hans arbeid fra 1787, men den er ikke identisk med arten tritopus slik den beskrives av Denis & Schiffermiiller i 1775.

19 Planter sorn forgifter humler og bier Astrid Lfiken umler og bier er vegetarianere. De H lever av nektar og pollen, iblant ogsh honningdugg. Hunnene s~rger for avkommet sorn ales opp ph honning (konvertert nektar) og pollen. Under sine tallrike blomsterbes~k for H samle naering ti1 seg og sine s8rger de samtidig for plantenes pollinering. "Bier og blomster" er et skoleeksempel ph tilpasningen i naturen. Derfor er det underlig at endel planter produserer d giftige nektar ogleller pollen at de lammer, ofte dreper de insektene som deres formering er avhengig av. Fenomenet sorn lokalt kan opptre i varme, regnfattige omdder, har vsert kjent siden lenge for Kristi f0dsel og seneste Hrhundreder beskjeftiget forskere i mange land. Planter sorn iblant kan forgifte vhre humler og bier omtales nedenfor. Lind, Tilia spp. Lind produserer under visse betingelser giftig nektar. Analyser av sukkeret viser at det er mannose, galaktose eller melibiose sorn er irsak ti1 at besprkende insekter reagerer pl nektaren (Geissler & Steche 1962, Maurizio 1969). Mengden av giftstoff varierer med luftens og markens fuktighet og temperatur; varme dager kan prosent giftstoff bli faretruende hpry for humler og bier. De drikker seg fulle og faller mer eller mindre ddrukne pl marken hvor de lett blir f de for andre dyr. Forgiftninger under lindetrekket er vel kjent bade i Europa og Nord-Amerika. I Norge forekornmer det ikke sl ofte som lenger syd. Under den uvanlig torre, varme sommeren 1991 fikk jeg imidlertid flere meldinger om hauger av humler som 1H pl marken under blomstrende lind i Oslo og omegn. Blant annet fra Rolf M. Mjelde som 5. august obsewerte mengder av berusete og dde jordhumler, antakelig Bombus lucorum (L.), under en skogslind, Elia cordata Mill. i Gaustadveien. Minst 200 humler sumrnet i blomstene og like mange li pi3 bakken. Noen individer "sov rusen ut" i lprpet av rninutter og flpry vekk, mens andre ble angrepet av stikkeveps sorn forsynte seg med hode og honningblaeren i bakkroppen. Stikkeveps g& pl rov for l samle "fast f&e" ti1 yngelen, behovet ml ha vaert stort nar de vrir hodet om pl kraftige humler. Mjelde tok en humle og noen blomstrende lindekvister ti1 Biologisk institutt hvor humla fortsatte l samle nektar i blomstene. Etter en times tid s6g den bevisstlds samrnen. Vingene ble forst lammet, sh bakbeina, mellombeina og ti1 sist forbeina. Liket luktet lindeblomst ti1 fodtnelsen overtok 2 dprgn senere. Forgiftning av honningbier under lindetrekket er ingen okonomisk katastrofe for birprkterne. Det er bare enkelte traer (ikke engang det samme tre hver gang) som i varme tprrkeperioder produserer giftige nektar. De relativt fh berusete bier sorn returnerer ti1 kuben fo&rsaker ikke noe mannefall. Kastanje, Aesculus spp. Kastanje produserer iblant giftige nektar, pollen og honningdugg. I California vokser Aesculus calijornica lokalt i store, tette bestander, og ensidig trekk pl blomstrende traer kan bli fatalt for birprkterne i Hr hvor andre trekkplanter svikter p.g.a. torken (Johnsen 1952). Hundrevis av bier dprr under

20 traerne eller undeweis ti1 kubene. Verst er det om giftig f6r bringes inn i kuben, og dronning, innearbeiderne og yngel blir forgiftet; larvene utvikles abnormt og hele bifolket kan dfl ut. Hestekastanje, Aesculus hippocastanum L. fortsaker iblant lignende forgiftninger i Danrnark (Johnsen 1952) og Mellom-Europa (Maurizio 1969) om ikke i sh stort omfang som i USA. Humler trekker ogsl ph kastanje, men det er lettere H konstatere skaden i en bikube enn i et humlebol Ute i naturen. Endel dde Hkerhurnler, Bombus pascuorum (Scopuli) som jeg fant under et blomstrende tre i Sogn for mange ir siden tydet pl forgiftning - ellers er dette ikke registrert hos OSS. Hvitveis, Anemone nemorosa L. Medio mai 1981 lb doende humledronninger spredt utover marken i et friarial pl Hovseter i Oslo - et skogsholt hvor store bestander av hvitveis var i full blomstring, blibaer og blokkbaer, Vaccinium spp. i begynnende blomstring. Hos flere dwnde dronninger hadde 3-4 maw, Lasius niger (L.) trengt seg inn i abdomen hvor de sloss om honningblaeren. De dode humlene hadde hode og thorax intakt, abdomen var tomt for indre organer og manglet de 2-3 bakerste segmentene. Jeg tok 23 jordhumler, B. lucorum (L.), 1 trehumle, B. hypnorum (L.), 1 lynghumle, B. jonellus (Kirby) med ti1 lab'en, hvor Arne Fjellberg ga seg tid ti1 i analysere pollen fra pollenbuksene ph bakbeina. Han fant ca. 33% pollen fra hvitveis, ca. 33% fra Vacci - nium spp., resten fra bjflrk og andre tilfeldige arter. Hvitveis produserer giftig pollen, og det ble vel humlenes bane. Den er pollenplante, produserer ikke nektar men rikelig med pollen. Humler og bier besdker vanligvis ikke permanent giftige planter, vi ser dem sjelden trekke pl hvitveis. I mai er dronningene i ferd med H anlegge bol og har stort behov for pollen. Mange1 pi andre trekkplanter var nok tsak ti1 at humlene ph Hovseter avvekslende samlet pollen ph hvit- veis og nektar og pollen pi de relativt fh Vaccinium spp. som var kommet i blomst. Ni er det ikke lett H finne, for ikke H snakke om ffllge utviklingen i et humlebol, men f t allerede fflrste kull larver giftig naering, g t det nok helt galt. Engsoleie, Ranunculus acris L. Smflrblomster, de gule Ranunculus-artene, produserer giftig pollen, men det har liten betydning for humler og bier som foretrekker andre trekkplanter. Endog vlre vidt utbredte engsoleie som ofte dominerer i blomstrende enger, blir bare tilfeldig besdkt av pollensamlere. Giftstroffet er anemonol (Maurizio 1%9). Rhododendron Enkelte Rhododendron-arter produserer sh giftig nektar at de ned gjennom tidene har fo&saket katastrofer for bhde mennesker og dyr. Xenophons soldater (Hr 401 f. Kr.) og den romerske har ( t 67 f. Kr.) ble sh forgiftet av honning fra liten gul R. luetum i Kurdestan at de tapte kampen mot fienden (Risnes 1982). Endel Rhododendron-arter i odder ved Svartehavet og Kaukasus forlrsaker lignende katastrofer for birdkterne som kastanjene i California. Rhododendron-arter som pryder hager og parker ph Vestlandet produserer antakelig ikke giftig nektar og pollen. Under mine tallrike observasjoner har jeg aldri observert slike forgiftninger. Om f. eks. en busk i Botanisk hage i Bergen er giftig, og en humle eller bi flyr innom noen fh blomster, har det ingen betydning. Det er ensidig trekk pi giftige planter som blir fatalt for besflkerne. Forgiftning av ville bier (Halictus, Andrena, Osmia, etc.) er ikke registrert. Det kan vel forekomme, men forgiftning i liten malestokk, enten det dreier seg om humler, honningbier eller ville bier, er vanskelig H pivise Ute i naturen.

21 'IBkk: Takk ti1 Arne Fjellberg og Rolf M. Mjelde for deres bidrag ti1 artikkelen. Geissler, G & Steche, W. 1%2. Natiidiche Trachten als Ursache fur Vergiftungserscheinungen bei Bienen und Hummeln. Zeitschriflfllr Bienen - forschung 4: Johnsen. P Vanskapte bier og hestekastanieforgiftning. Nordisk Bitidskrifl N 2. Maurizio, A, Graff, I. 1%9. Das Trachtpfinzen - buch. Imker Freund BUcher: Ehrenwith Verlag, Munchen. Risnes, E Rhododendron en elsket og fryktet planteslekt. Bir0kteren aug Forfatterens adresse: Hovseterveien Oslo 'Uh- oh... lnlhlkllobbyjoewen)(onghg hmatumaon.'

22

23 Kielland, Jan Butterns of Tanzania Hill House. Melbourne/London. 363 sider, derav 68 fargeplansjer. Pris: DKK 752,- + porto fra Apollo BBger, alternativt E 65,-, portofritt fra E. W. Classey. "Ingen blir profet i sitt eget land" heter det. Imen norske entomologiske kretser kan man vel knapt finne noen bedre person l bruke karakteristikken ph enn Jan Kielland. Spgr man den jevne insektentusiast her hjemme er det nok en del som drar kjennskap pi navnet, men ut over det kjenner man lite ti1 de mange arbeidene hans. Spdr man seg for i Tvedestrand vil de nok gi malende beretninger om deme orginalen Ute fra Bor0ya sorn kan komme inn ph posthuset en g Wd novembermorgen, if@rt shorts og sandaler og baerende pl en loslitt ryggsekk anno "nittenfed0rr" eller deromkring, inneholdene mystisk utseende pakker rned enda mer mystisk imhold og phtt adresse: "British Museum, London". H6yst sannsynlig er det en ny samling typernateriale av sommerfugler fra Tanzania. Der er Jan "Keelland", sorn britene uttaler, et velkjent navn. "Butterflies of Tanzania" er forelflbig kronen pl verket i hans lange publikasjonsrekke og oppsummerer 25 Hrs studier i det nesten Bn million km2 store landet. Jeg sier forelobig, for selv om boka ble utgitt omtrent samtidig rned at Jan Kielland gikk over i pensjonistenes rekker, har han nok ennl en lang og aktiv periode foran seg. Hoveddelen av boka best& i en systernatisk gjennomgang av de ca dagsommerfugl-arter sorn var kjent fra Tanzania ved utgivelsen (des. 1990). For hver art er det gitt kildehenvisninger, kort beskrivelse av ytre morfologi, totalutbredelse, 0kologi samt detaljutbredrelse i Tanzania ti1 subspesifikt nivl. For kritiske grupper har han gjemomf0rt disseksjonsstudier; nesten to hundre ge- 1 nitalie-tegninger f0lger etter plansje-delen. Ti1 tross for at Kielland av gkonomiske grunner besluttet bare l avfotografere de &a som ikke er l finne i d'~breras "Butterflies of the Afrotropical Region", har dette likevel blitt ti1 68 helsiders fargeplansjer. Her Mr det gis horn* ti1 d'abrera sorn utf0rte alt det fotografiske arbeid gratis! I alt er 50 nyere taxa beskrevet i boka. Mesteparten er gjort av forfatteren sjl, rned noen fh i appendix-form ved Steve Collins i Nairobi. Rydon har beskrevet to nye Charaxesformer sorn ved en beklagelig redaksjonell glipp har fltt en fullstendig ulogisk plassering pl side Min innvending mot den systernatiske del er at artssekvensen innenfor hver slekt er basert pl alfabetet heller enn taksonomisk slektskap. I store slekter sorn Colotis, Charaxes, Acraea og Bicyclus blir det lett H miste oversikten. Det gis en grundig gjemomgang av de faunistiske soner i landet, hver rned sineendemismer. Rikest ph endemismer er fjellmassivene i det 0stlige Tanzania. Fjellene stikker opp sorn skogkledde flyer prkologisk isolert fra hverandre i et "hav" av barrieredamende savanne. Forfatteren diskuterer ikke evolusjonsmekanismene bak endemisme-dannelsen. Ett kapittel er ogsl viet problemene ved l ta seg fram i dette enorme landet som stadig st4r ph FNs liste over verdens 25 fattigste land. Kommunikasjonsforholdene er elendige, og i hele den vestlige delen finnes det nesten ikke veier. De fl sorn finnes er "mud roads" som fort blir uframkommelige nh regntida setter inn i novemberldesember selv rned de mest avanserte 4hjulstrekkere. Det H kartlegge den rike sommefuglfaunaen i Vest-Tanzania har vaert en kjempejobb rned lange vandringer ti1 fots gjemom milevis av

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen

RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen RHODODENDRONTURISME I TIROL Av Ole Jonny Larsen Rhododendron ferrugineum på ca 2050 m i Stubeital, Tirol. Etter mange år med Syden-turer fant kona og jeg i år ut at vi ville gjøre noe annet i ferien. Valget

Detaljer

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette

Feltbestemmelse av måker kan være både vanskelig og utfordrende. Dette Identifisering av voksne måker WWW.BIOFORSK.NO/FUGLETURISME Faktaark for prosjektet «Fugleturisme i Midt- og Øst-Finnmark», et prosjekt i «Naturarven som verdiskaper (M)» Feltbestemmelse av måker kan være

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange

Detaljer

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae)

Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Biologi og bekjempelse av splintvedbiller (Lyctidae) Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Splintvedbiller Innhold BESKRIVELSE... 2 SKADEBILDE... 2 UTBREDELSE... 3 BIOLOGI... 3

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN

SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN SARĀÖSTLUND NILSSON ILLUSTRERT AV SAM KLEIN OG FORFATTEREN HEI, LESER Har du noen gang lurt på hvordan det ville vært å kunne lyse i mørket helt av seg selv? Da mener jeg virkelig å kunne lyse. Uten hjelp

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. 1. prestekrage 2. fluesopp 3. kantarell 4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer Planter. Del 1. Nivå 1. Power Point-presentasjon

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014

Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Bidrag til Hjernekraftprisen 2014 Anne Sverdrup-Thygeson og Tone Birkemoe, Institutt for Naturforvaltning, NMBU. Ås, 7. november 2014 Vi er insektforskere, og i forskergruppa vår ser vi på hvordan biller

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 1 i Her bor vi 2 Generelt om kapittel 1 En fin sommer Episodene i dette kapittelet utspiller seg i august. Noen av beboerne i Furulia har vært bortreist i ferien,

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 4. Af Nils Dybdal-Holthe. Februar 2008 Side 1. I. Vers 1-6. Tro og vranglære. 1 Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud! For mange falske

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen

Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Pressemelding fra NINA 13.12.2012: Har kartlagt artsmangfoldet i regnskogen Som eneste nordmann blant et internasjonalt team på 102 forskere har Frode Ødegaard kartlagt det biologiske mangfoldet i en tropisk

Detaljer

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge auror WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge BAKGRUNN Brunbjørnen i Norge - historikk I Norge fantes det tidligere brunbjørn (Ursus arctos) så og si over hele landet. På midten

Detaljer

Med blikk for levende liv

Med blikk for levende liv 27.05.2009 Befaring av byggeområder omfattet av kommunedelplan Myra-Bråstad med tanke på mulige leveområder for garveren (Prionus coriarius) (Fase 1) BioFokus, ved Arne Laugsand og Stefan Olberg har på

Detaljer

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart

Åkerriksa er en kritisk truet fugleart Åkerriksa er en kritisk truet fugleart DET KAN VI GJØRE NOE MED NÅ! Fylkesmannen i Rogaland Åkerriksa er lysebrun og spraglete med brune og grå striper på hodet. Fuglens karakteristiske sang lyder som

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS

DAGSTUREN > VÅR > FUGLETUREN > POSTER BLÅMEIS BLÅMEIS (Cyanistes caeruleus) er en fugl i meisefamilien. Den er ca 12 cm lang og veier omtrent 11 gram. Den er lett å kjenne igjen på blåfargen på hodet og den svarte stripen gjennom øyet. Den er i likhet

Detaljer

Skogen og engens planter. Feltkurs for lærere

Skogen og engens planter. Feltkurs for lærere Feltkurs Horten natursenter Skogen og engens planter Feltkurs for lærere Navn: Skogens muligheter Mange barnehager og skoler har tilgang på skogsområder i nærmiljøet. Om man har god kjennskap til dyr og

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?»

«Hvem går på fire ben om. morgenen, på to om dagen og på tre. om kvelden?» «Hvem går på fire ben om morgenen, på to om dagen og på tre om kvelden?» Livsløpet til et menneske, er tiden fra ei eggcelle og ei sædcelle smelter sammen og til mennesket dør. Inne i kroppen har kvinnene

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

ALM. (Opptil 40 meter)

ALM. (Opptil 40 meter) ALM (Opptil 40 meter) Alm er et løvtre som vokser i Norge nord til Nordland, i spredte bestander. Den trives best i varme, sørvendte lier. Almen har grå bark. På eldre trær sprekker den gjerne opp. Veden

Detaljer

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger

Grammatikk Adverb. Forteller oss noe nytt om ord eller setninger Side 1 av 10 Tekst og filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 20. november 2003 Forteller oss noe nytt om ord eller setninger er navnet på en rekke småord i språket som forteller oss noe om

Detaljer

Humler i Norge. Roald Bengtson (La Humla Suse)

Humler i Norge. Roald Bengtson (La Humla Suse) Humler i Norge Roald Bengtson (La Humla Suse) Kunnskap er viktig Rundt 250 arter av humler i verden, og 35 av dem er påvist i Norge Robuste organismer, men flere arter er truet Humlers situasjon i moderne

Detaljer

Velkommen til Vikingskipshuset!

Velkommen til Vikingskipshuset! Velkommen til Vikingskipshuset! Her kan du se de tre best bevarte vikingskipene i hele verden; Osebergskipet, Gokstadskipet og Tuneskipet. Disse skipene ble først brukt som seilskip, så ble de brukt som

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking

Elvesandjegeren. Vassdragenes viking Elvesandjegeren Vassdragenes viking Fakta om elvesandjegeren Lever nesten utelukkende på sandflater langs større elver Finnes i dag langs fem norske vassdrag Er sterkt truet (EN) i Norge Har status som

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet

Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Fritt Fram 3 Temabok 6 Bliss-utgave 2007 Oversatt til Bliss av Astri Holgersen Tilrettelagt av Trøndelag kompetansesenter ved Jørn Østvik Utarbeidet med økonomiske midler fra Utdanningsdirektoratet Temabok

Detaljer

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010

HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Skrift for Norges eneste(?) humleklubb: Beitostølen Humleklubb. HUMLENYTT nr 8. Juni - 2010 Foto: B.Sonstad HUMLENES VERSTE FIENDE ER BILEN! Tusener ligger døde langs veiene. Redaktør: Bodvar Sonstad,

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter

Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Dyresortering - Hvor hører du til, lille venn? 1. - 2. trinn 90 minutter Hvor hører du til, lille venn? er et skoleprogram hvor elevene får en enkel og praktisk vinklet

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk.

er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. FYLL INN RIKTIG ORD BJØRK Det finnes arter bjørk i Norge. er mest utbredt i lavlandet i Sør- Norge. Dunbjørk vokser landet. Den er svært og i våre nordligste fylker. Dvergbjørk er en, busk. GRAN Gran er

Detaljer

BioFokus-notat 2015-3

BioFokus-notat 2015-3 Vurdering av naturverdier i eikelund ved Seiersten idrettsplasss Stefan Olberg BioFokus-notat 2015-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Follo Prosjekter AS undersøkt biologisk mangfold i en eikelund

Detaljer

Flaggermusarter i Norge

Flaggermusarter i Norge Flaggermusarter i Norge Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/arter/flaggermus/flaggermusarter-i-norge/ Side 1 / 6 Flaggermusarter i Norge Publisert 30.05.2017 av Miljødirektoratet

Detaljer

Høye trær på Vestlandet

Høye trær på Vestlandet Høye trær på Vestlandet Jan-Ole Skage Norsk institutt for skog og landskap Regionkontor Vest-Norge, Fana Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) har de siste årene gjort målinger av flere

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) Finansiering / samarbeidspartnere:

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? 326 R. Nærstad & A. Hermansen / Grønn kunnskap 8 (2) Tørrflekksjuke forårsaket av sopper? Ragnhild Nærstad / ragnhild.naerstad@planteforsk.no Arne Hermansen / arne.hermansen@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget

Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget SMAKEBITER FRA FJORD OG HAV Tekstversjon av foredrag Rudolf, Naturfag 7.trinn 2010 IKT Forlaget Her kommer en liten sel svømmende, en HAVERT, bare et par uker gammel. Veldig nysgjerrig. Han må studere

Detaljer

Den lille håndboka om HULE EIKER

Den lille håndboka om HULE EIKER Den lille håndboka om HULE EIKER HVA ER EN HUL EIK? Eiketrær som har en omkrets på minst to meter i brysthøyde regnes som hule eiker, og er en utvalgt naturtype beskyttet av naturmangfoldloven. For eiketrær

Detaljer

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann.

ter». Men det er et problem med denne påstanden, for hvis den er absolutt sann, så må den være absolutt usann. Da jeg var liten stilte jeg slike spørsmål som mange barn gjør. Barn vil vite hvor langt er langt, hvor lite er lite. Særlig vil de vite hvorfor? Jeg ble aldri voksen. Jeg stiller fremdeles sånne spørsmål,

Detaljer

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i.

I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. 10 LANDSDELER I NORGE I Norge er det fem landsdeler som har fått navnet sitt etter hvilken del av landet de ligger i. Her er navnene på Norges fem landsdeler: Nord-Norge 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet

Detaljer

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus

Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Østfold 3. mars og Akershus 5. mars 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse) Humlers forekomst og biologi/økologi Rundt 250 arter av

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Fibonaccitallene og det Gylne Snitt

Fibonaccitallene og det Gylne Snitt Fibonaccitallene og det Gylne Snitt 4. mai 2009 1 Fibonacci Er navnet kjent? Leonardo Fibonacci var en italiensk matematiker som levde i Pisa rundt år 1200. Han er anerkjent som en av middelalderens største

Detaljer

Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Feltmetodikk tilfeldig utvalgte flater 6 flater i Vestfold, 12 flater i Østfold (LUCAS nettverk) Opplegg

Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Feltmetodikk tilfeldig utvalgte flater 6 flater i Vestfold, 12 flater i Østfold (LUCAS nettverk) Opplegg Kurs i arealrepresentativ overvåking av humler og dagsommerfugler 5.-6. mai 2012, Ås Kursledere: Arnstein Staverløkk og Jan Ove Gjershaug Hvorfor skal jeg melde meg på som frivillig? Overvåking er første

Detaljer

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER.

VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. VEILEDER FOR PEDAGOGER I BARNEHAGER. Denne veilederen er ment som en forslagskasse let og finn det som du kjenner deg bekvem med å gjøre. Oppleggene kan fint brukes i barnehagen for barn mellom 3 og 6

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss?

Disippel pensum. Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Disippel pensum 1 Hva var det egentlig Jesus forsøkte å lære oss? Jesus livet oppsummert (Matt 23, 23) Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Utregning av treets alder og høyde

Utregning av treets alder og høyde Veiledning til TRE-FENOLOGI Introduksjon Fenologi er studiet av årstidsvariasjoner hos planter og dyr, periodiske forandringer som varierer med sesong og temperatur. Skogsatte landskap er blant de mest

Detaljer

En 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer).

En 1,1 meter lang planke med bredde ca. 15 cm (6 tommer). . VI unge humledronninger bruker mye tid på å lete etter et sted å bo. Det er mangel på gode boplasser for oss humler. Dessuten er vi ganske kresne og det med god grunn. Vi har mange fiender og sjansen

Detaljer

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE

PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE PETTER PADDE OG NEDBRYTERNE Du trenger: Saks Lim Tykt printerpapir Kontaktpapir eller lamineringsmaskin og laminat Tynn, hvit hyssing Teip Blomsterpinner En boks med tørre bønner, eller tørre erter Du

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole.

Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. Norm for dokumentasjon av bruk av kilder i oppgaver av ulik slag ved Vågsbygd videregående skole. En oppgave skal inneholde ei kildeliste (kilderegister/litteraturliste/referanseliste) og kildehenvisninger.

Detaljer

SØNDAG Morgenbønn (Laudes)

SØNDAG Morgenbønn (Laudes) SØNDAG Morgenbønn (Laudes) Inngang L Herre, lukk opp mine lepper, A så min munn kan lovprise deg. L Ære være Faderen A nå og alltid og i Sang Sal 93 I Herren er konge, * han har kledd seg i høyhet, II

Detaljer

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk.

Hjort: Bilde lånt fra NRK. Gevir fra en bukk. Elg: Finnes i skogområder i hele landet unntatt enkelte steder på Vestlandet. Elgoksen kan bli opptil 600 kg, elgkua er mindre. Pelsen er gråbrun. Kun oksene som får gevir, dette felles hver vinter. Elgen

Detaljer

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving

Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving NIJOS-dokument: 05/2002 Beregning av areal som kan bli tresatt ved temperaturheving Forside: over skoggrensa i Hedmark som kan bli tresatt ved

Detaljer

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann

Marinbiologi. Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Marinbiologi Nyttig litteratur - kilder til kunnskap om livet under vann Tips til nyttig litteratur Vi i utvalg for marinbiologi ønsker å gi tips til litteratur som kan være nyttig i forbindelse med den

Detaljer

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster...

Naturens dronninger. 96 årbok 2009 blomster... Naturens dronninger Som sukkertøy for øyet kan man beskrive orkideene, dronningene i planteverdenen. I Sylan er det registrert 10 ulike orkideer, så vakre at de må oppleves. Tekst og foto: Bente Haarstad

Detaljer

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås

Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten 2014 ved NAV Ås Rapport om lokal brukerundersøkelse høsten ved NAV Ås Om undersøkelsen Formålet med de lokale brukerundersøkelsene er å gi brukerne anledning til å gi tilbakemelding om NAV-kontoret og å få informasjon

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent

MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3. Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 Hold Norge rent MARIN FORSØPLING PÅ 1-2-3 - EN INNFØRING I MARIN FORSØPLING Marin forsøpling er et komplisert miljøproblem. Hver dag ender flere millioner små og store ting opp

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Sorgvers til annonse

Sorgvers til annonse Sorgvers til annonse 1 Det led mot aften, din sol gikk ned, din smerte stilnet og du fikk fred. 2 Snart vil den evige morgen løfte det tårevåte slør. Der i det fredfulle rike. Ingen blir syke eller dør.

Detaljer

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter.

Sagn. Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. I. Sagn Det finnes flere ulike typer fortellinger. Noen av disse fortellingene kaller vi sagn og myter. Ordet sagn betyr «å fortelle noe» eller «å si». Et sagn er en kort fortelling fra eldre tid. Et sagn

Detaljer

Glede av Elias Aslaksen

Glede av Elias Aslaksen For helhjertede Guds barn er det to vidt forskjellige kilder til sann glede og fryd: 1. Det som Gud allerede har gitt og gjort. All vår synd er utslettet og kastet i forglemmelsens hav, og vårt navn er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente... ÅRET 2013 Væråret 2013 ble faktisk en aning kaldere enn gjennomsnittet siden 1993 her i Møllebakken, mens gjennomsnittstemperaturen for hele landet er 1,0 over normalen. Igjen ser vi altså at normalen

Detaljer

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune

Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune Kartlegging av fuglelivet i Dyngelandsdalen, Bergen Kommune NOF avd Bergen Lokallag er en forening bestående av alt fra folk med fugler som hobby til utdannete biologer/ornitologer. Etter oppfordring tar

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 1

Glenn Ringtved Dreamteam 1 Glenn Ringtved Dreamteam 1 Mot nye mål Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Oversikt over oppgaver - Bie

Oversikt over oppgaver - Bie Oversikt over oppgaver - Bie Navn: Patrulje: År: Innhold: Klar deg selv: 1, 16, 19, 22, 23, 24, 27, 28, Kirke / Misjon: 8, 12, 33 29, 30, 31 Natur: 15, 17, 18, 19, 20, 32 Speiderkunnskap: 2, 3, 4, 5, 7,

Detaljer

Sjekkliste for norske dagnfluer (Ephemeroptera) med forslag ti1 norske artsnavn

Sjekkliste for norske dagnfluer (Ephemeroptera) med forslag ti1 norske artsnavn Sjekkliste for norske dagnfluer (Ephemeroptera) med forslag ti1 norske artsnavn Geir-Odd Johansen & Vidar Lunde et er i nyere tid funnet to nye dfign- D fluearter for Norge, dessuten har dfignflue-systematikken

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt.

FAKTA. Tareskog nedbeitet av kråkeboller utenfor Midt-Norge: Beiting av grønne kråkeboller i tareskog. har tareskogen fått bestå urørt. FAKTA-ark Stiftelsen for naturforskning og kulturminneforskning er et nasjonalt og internasjonalt kompetansesenter innen miljøvernforskning. Stiftelsen har ca. 21 ansatte (1994) og omfatter NINA - Norsk

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK!

SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! SLEIP OG FREKK, FÅ DEN VEKK! Foto: Bioforsk/Arild Andersen -TILTAK I ØRLAND KOMMUNE MOT BRUNSKOGSNEGL Landbrukskontoret i Ørland/Bjugn Hanne K. Høysæter Hvorfor Aksjon Brunskognegl? Ørland hagelag (Hageselskapet)-

Detaljer