Omstridt og elsket s.14-27

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Omstridt og elsket s.14-27"

Transkript

1 NR.2 FEBRUAR ÅRGANG Omstridt og elsket s Offshore få vekk forskjellene! s. 3

2 s a k e r En uønsket reprise 3 Vil ha samordnet oppgjør 14 Alle skal jobbe lengre 16 AFP-optimist 18 AFP er et prinsipp! kroner i timen 22 Jobber 200 timer i måneden 23 Må spe på lærlinglønna kroner i timen 25 AFP syndebukk og redningsplanke 26 Noe må gjøres 28 Sikrer Norges framtid på minstelønn 32 Ferie og fritid i forbundets hytter 34 Chiles «Nordsjø-dykkere» 37 Dykkerenken får erstatning 41 Frykten hvor kommer den fra? 42 Hva skjer med uførepensjonen? 48 fast Landet rundt 8 Leserbrev 48 Spørrekonkurranse 52 Kryssord 53 Leserbrev 54 Barnekryss 55 «Slaget» om AFP Det er like før det braker løs: tarifforhandlingene om avtalefestet pensjon (AFP), med regjeringen som den tredje part. Riksmediene skriver side opp og side ned om pensjonsordningen for sliterne. Om den offentlige debatten er det bare en ting å si: forvirret. Mer eller mindre kompetente folk kaster rundt seg med regnestykker som mangler enhver forankring i virkeligheten. Det kan være lurt å kjøle ned debatten en smule. AFP-ordningen har helt siden starten vært omstridt. Det ble påstått at den vil sørge for at eldre arbeidstakere ville forlate arbeidslivet i store strømmer. Det er feil. Andelen av yrkesaktive nordmenn i 60-åra i dag er like stor som den var i 1988 da AFP ble til, skriver Fafo-forsker Tove Midtsundstad i sin kronikk på sidene 26/27. Dette er basert på forskning, ikke rykter og antakelser. Det er ingen ting som tilsier at en ny, minst like god AFP-ordning i fremtiden vil forårsake masseflukt av 62-åringer fra arbeidslivet. Og så er det enda et interessant faktum: de færreste som har mulighet, går av så fort de fyller 62 år, påpeker Fafo-forskeren. De jobber noen år til før de tar ut AFP. Dette er noe som både arbeidsgiverne og regjeringen bør ha med seg når «slaget om AFP» står om kort tid. Det finnes flere fordeler med AFP. Den har sørget for en reduksjon i antall uføretrygdede i de 20 åra ordningen har bestått, skriver Tove Midtsundstad videre. Blant 60- og 61-åringer i privat sektor er det nesten ingen som blir uførepensjonert. Antakelig holder de ut for å leder gå av med avtalefestet pensjon, mener hun. Samfunnet sparer altså på at AFP finnes. Det blir gjerne glemt når kostnadene for ordningen trekkes fram. Og de som liker tall, kan jo gjerne svare på følgende spørsmål: hva blir dyrere - AFP eller uføretrygd? Ifølge ferske tall fra Nav finnes det drøye AFP-pensjonister i Norge. Til sammenligning har Sandefjord innbyggere. Det sier noe om omfanget og bidrar kanskje til å roe gemyttene når forhandlingene går i sin sluttfase. AFP er ikke noe folk blir rik av. Ordningen skal sikre en anstendig pensjon for mennesker som har bidratt med skattekroner hele sitt liv, som har stått på år etter år og som selvfølgelig har fortjent en ordentlig behandling når kroppen ikke er like sterk som den engang var. Det er først og fremst ansatte i tradisjonelle arbeider- og omsorgsyrker som forlater arbeidslivet med AFP som 62- og 63-åringer, sier Fafo, basert på forskning. Alle som orker, vil stå lengst mulig i arbeid og de vil tjene på det. Det vet alle. Men kampen for AFP, minst på dagens nivå, føres altså ikke for dem. Men for dem som ikke greier mer og som gjerne vil forlate arbeidslivet uten å måtte gå veien om trygdekontoret. Jeg tror at alle har forstått at LOs medlemmer er villige til å gå til streik for at AFP-ordningen forblir minst like god som i dag. Også statsminister Jens Stoltenberg og NHOs direktør Finn Bergesen jr. HERMANN MÖHRING N R. 2 FEB RUAR ÅRGA N G Organ for Fellesforbundet Omstridt og elsket s Offshore få vekk forskjellene! s. 3 Postadresse: P.b. 231 Sentrum, 0103 Oslo Besøksadresse: Møllergata 39 Telefax: Adresseendringer/abonnement, tlf.: Produksjon: Stiftelsen Fri Fagbevegelse - LO-Media Trykk: Aktietrykkeriet Trykkdato: 11. februar 2008 MILJØMERKET Annonser: Media Team as v/laila Røv, Trykksak Sandakerveien 76 E, 0484 Oslo Tlf.: /Mob.: /Fax: Opplag: Neste utgave: 10. mars 2008 AFP tre bokstaver som ikke trenger noen forklaring lenger. Om noen uker står «tariffslaget» om en like god avtalefestet pensjon som i dag. Foto: Håvard Sæbø Ansvarlig redaktør Hermann Möhring Tlf e-post: Journalist Randi Randi Bergan Tlf. Tlf e-post: Journalist Håvard Odd Harald Sæbø Røst Tlf. Tlf e-post: Journalist Typograf: Typograf Berit Berit Morland Katrine Katrine Nordbø Nordbø Tlf. Tlf Tlf. 23 Tlf e-post: e-post: 2 MA GASINET for fagorganiserte 2/08

3 Går Fellesforbundets medlemmer offshore mot mer rettferdige tider eller ut av forbundet? En uønsket reprise Det regner vannrett på Flesland. I helikopterterminalen venter folk med oransje overlevelsesdrakter, klare for en ny arbeidsøkt. Alle er oljearbeidere. Noen får lønn for ventetid offshore. Vedlikeholdsfolk får ingen ting. TEKST: BERIT MORLAND FOTO: BJØRN ERIK LARSEN

4 Flaggene blafrer i mørket utafor. Noen kjøper et blad eller en pocketbok i kiosken. Vi venter. Vinden på Osebergfeltet har passert 60 knop, ingen kan lande der. Flighten er forsinket. Spørsmålet er om det er litt seint for Fellesforbundet også. For dette er faktisk en reprise. Sist Magasinet var offshore foran et tariffoppgjør, skrev jeg omtrent den samme ingressen. Det som er trist, er at jeg kan gjenta den nå. Likt for alle nesten Så får vi klarsignal, og kommer på plass i helikopteret. Alle i oransje dresser. Alle med hodetelefonene på øret. Med den samme melodien: «Words don t come easy to me...», mens vi skjener utover skjærgården. Havet er mørkt, med urovekkende mange hvite skumtopper. Sangen skifter: It s raining men hallelujah! Men her sludder det i hvite striper i grålysninga, og når den oransje flammen fra tårnet på Oseberg kommer til syne utafor vinduet, er vinden over 60 knop. Vi kan ikke lande. Flygeren bestemmer seg for å henge der i noen minutter for å se om det løyer. Den samme spenningen for alle. Den samme lettelsen når flygeren setter oss ned. De samme kastene i vinden når vi går over helikopterdekket. Der ser du hvordan det kan være, sier Ove Knarvik, som venter i resepsjonen. Det hender at helikopteret er forsinka i slikt vær. Når vi må vente her ute, mister jo alle fritid. Noen får fullt betalt i ventetida. Vedlikeholdsfolkene får ingen ting. Ute i været Knarvik er lokal tillitsvalgt på Oseberg for Aibel, som har vedlikeholdskontrakt og omtrent 25 mann på feltet. Aibel har i sin tur kontrakt med StS, som har 70 malere, isolatører og stillasbyggere på Oseberg denne dagen. Dette er folkene som jobber ute, langs veggene og mellom rørene, i knops vind, mens vi går runden mellom de tre plattformene. Oseberg A, som er feltsenter, Oseberg B, som er borerigg, og Oseberg D, der prosjektet Delta Subsea med en ny type gassbrønn, er i gang. Han der kan du lage et intervju med 4 MAGASINET for fagorganiserte 2/08

5 Jeg mener at Fellesforbundet må bli mer synlige her ute. Sentrale folk må komme ut oftere. Geir Wigum, lokal tillitsvalgt, StS Vi er fagarbeidere, vi og. Men vi ligger under alle andre i lønn, har dårligere rotasjon og mindre i ulempetillegg! Eksemplene på urettferdighet er mange i kaffebaren. (fv) Egil Grepsly, Tommy Ohnstad, Torsten Bremer, Mario Zamorano, Kenneth Skiftesvik. Om pensjonen mener jeg en ting: De som har jobba i 40 år, burde fått ta med seg pensjonen og gått, uansett, sier Egil Grepsly, født i og sende til Stoltenberg. Da blir han glad, sier Knarvik. To mann driver ved veggen og setter opp stillas. Egil Grepsly er født i 1940, Antonio Neves er også ved AFP-alder. Slitere på jobb, ikke på AFP. Det går helt greit, sier 67-åringen. Men du kan skrive at natt-tillegget og offshoretillegget burde vært det samme for alle her ute. Det er ulempetillegg, og ulempen gjelder alle. Vi er vel likeverdige? Tonen er egentlig satt. En pengemaskin Her kommer pengene som betaler pensjonen vår, sier Knarvik og legger handa på et nytt, blankt rør borte på B-plattformen. Det er røret fra B24, en ny brønn. Den skal etter planen åpnes i februar. Da får pensjonsfondet et tilsig hvis den er så bra som operatøren håper. Men det går allerede mye penger gjennom plattformen. Oseberg produserer olje og gass for omtrent 100 millioner hver eneste dag. Knarvik viser oss rør som varme på grunn av friksjonen fra oljen som farer gjennom dem, på vei til markedene. Ved siden av denne rikdommen virker kravene til vedlikeholdsarbeiderne overkommelige. Vi er jo skrudd ned i lønn i forhold til andre. Og hvorfor er det ikke rotasjon for oss når alle andre får det? sier Jan Aasbø Hansen og Stig Andre Lexberg, som står på en platting og skifter et av rørene. Jeg skal si deg at flere av oss har stått og jobba her siden åttitallet, den gangen var vi blant de høyest lønte. sier Knarvik. Nå er vi nederst. Og med dårligere rotasjon. Operatøransatte og boring har rotasjon. To uker på, fire uker av. Vi har Og vi har heller ikke de samme ulempetilleggene. Du blir så skuffet. Det er ikke bare pengene. Det har med stolthet å gjøre. Halvorsens Conditori Det er tett i kaffebaren med det ærverdige navnet Halvorsens Conditori. Særlig på røykerommet. Og særlig er det StS-folkene, som går på Fellesoverenskomsten for byggfag, som sitter tett her inne i kaffepausen. Grunnlønna vår er 142 kroner timen. Vi er fagarbeidere vi og, men ligger helt nederst. Vi fi kk kroner og et løft for noen år siden. Så kommer de lokale forhandlingene for dem på Verkstedoverenskomsten, dermed er vi bak igjen. Og siden har det ikke skjedd noe. MAGASINET for fagorganiserte 2/08 5

6 Vi ligger 20 kroner under dem på VO. Vi har ikke hatt lokale tillegg på fire år. Vi fi kk jo noe lokalt i år. Men det blir spist opp igjen. De på VO har jo hatt en forening som har gjort en god jobb. Det er vel litt opp til oss. Og det er ikke så lett å drive fagforening når vi er spredt på alle plattformer. Men kravene våre legges jo til side i oppgjørene, gang på gang! Det bør være et tankekors for Fellesforbundet at mange melder seg ut. Selv ikke rotasjonen har vi fått. Vi skulle jo hatt 14-28, som de operatøransatte. Grunnlønn fagarbeider isofag Snitt for alle som tilhører isofagene... kr. 142,00 Kompensasjon før nedsatt arbeidstid fra 37,5 til 33,6 timer i uka... kr. 16,49 Offshoretillegg, fast sum... kr. 52,05 Total timelønn offshore... kr. 210,54 Årslønn ca kroner. Snittberegninga betyr at en del firma ligger under dette tallet. Ikke verdsatt Det er ikke vanskelig å få folk til å snakke her på Halvorsens Conditori. Det er ikke vanskelig å oppfatte at folk føler seg glemt, heller. Både av forbundet og av oppdragsgiver, som ikke verdsetter jobben denne gjengen gjør med vedlikehold og rigging. Alle leddene skal jo tjene penger, men det er vi som gjør jobben. Det er oljeselskapene sjøl som skrur ratene ned, og firmaene følger på. Altså presses prisene selv om oljerørene går varme rett utafor «conditoriet». Hvis vi får garantert 85 % av gjennomsnittet på overenskomsten, og rotasjonen med kompensasjon for timefallet, da har vi kommet et stykke. Da hjelper det. Utmeldingene I et annet rom sitter to andre ansatte i StS. De er blant dem som har gått ut av Fellsforbundet og inn i SAFE, og heter Monica Knudsen og Johnny Grindheim. Grunnen til at jeg gikk ut, er at det er en altfor dårlig klubb, sier Knudsen. Dessuten mener jeg at det burde vært en fast kontingent, og forsikringsdelen burde vært frivillig. Det er helt feil at du trekkes kontingent til og med av feriepengene. Men har dere andre krav enn dem som er organisert i Fellesforbundet? Nei. Kravene er de samme. Derfor er det synd at så mange krefter brukes på å henge ut oss som går ut. Vi burde brukt 6 MAGASINET for fagorganiserte 2/08

7 Jan Aasbø Hansen og Stig Andre Lexberg legger nytt rør. Her skal olje for mange millioner fare gjennom. Stillasbyggere er ute i all slags vær, på jobb for mange selskaper. Men de er glemt, både av forbundet og andre på land, mener folkene fra StS, som har 70 stykker på Oseberg nå. Fagforeningen var for dårlig og kontingenten for høy, mener Monica Knudsen og Johnny Grindheim. De er ansatt i StS, og har nylig gått fra Fellesforbundet til SAFE. energien på å få gjennom disse kravene. Vi kan vel utfylle hverandre, selv om noen ikke føler for å bli tvangsinnmeldt i LO, sier Grindheim. Å bli synlig Alle går til jobben igjen. Den varer til sju. Jeg møter en som sier han skal gå fi re timer overtid, altså 16-timersdag. Prosjektene trenger innsatsen. Men det er jo folk som kommer og ber om overtid, sier en fra prosjektledelsen som står i matkøen til middag. Sjøl skal vi reise tilbake. Trodde vi. Men vinden har økt igjen. Flighten til Flesland blir innstilt. Vi er en del mennesker som må stille i resepsjonen for å få en lugar for natta og en håndfull som må gå en ordentlig sikkerhetsrunde. Lugaren er liten, men hyggelig. Med havutsikt. Morgenen etter møter jeg folk på vei fra frokost med litt frukt på asjetter. Folk som skal til lugarer med plakat på døra: «Hysssj! Nattpersonen i denne lugaren sover». For oss er det tid for en rolig stund i peisestua, med kaffemaskin, bakverk, lenestoler, havutsikt, TV og en samtale med de tillitsvalgte, mens vinden når 65 knop, vi venter på at helikopteret kan sendes ut fra Flesland, bølgene når 14 meters høyde og det svaier svakt i den svære riggen. Det blir en del ubetalte timer for noen av dem som venter. De som er vedlikeholdsfolk. Utmeldingene er et varsel til Fellesforbundet. Men for mange handler det om kontingentpenger. Og politikk, sier Geir Wigum, som er verneombud og lokal tillitsvalgt for StS. Jeg mener at Fellesforbundet må bli mer synlige her ute. Sentrale folk må komme ut oftere. Det kom en kar fra SAFE over fra en annen plattform nylig. Han holdt rekrutteringsmøte i kinoen, det var det reineste hallelujamøtet. Og i døra delte de ut ipod er til dem som meldte seg inn. Nå tror verken Wigum eller Ove Knarvik at det er knapper, glans og ipod er som trengs. Det som vil avgjøre om Fellesforbundet beholder medlemmer, er godt faglig arbeid. Og hvordan tariffoppgjøret går. Hvis forhandlerne våre legger kravene våre til side nå, går det dårlig. Hvis vi får gjennomslag for offshore-rotasjonen, garantien på 85 % av gjennomsnittet i FOB, og forbundet følger opp det som ellers er urettferdig offshore, går det bra. Å takle alt Det er tid til et lite besøk til i Halvorsens Conditori. Hva snakker dere om når dere sitter her i pausene, uten journalister på benken? Å, det er vanskelig å beskrive. Jeg tror vi er innom ALT, sier stillasbygger Arne Ludvigsen. Du kan si vi er lette å avspore. Det er slike steder du kan se, helst i varmere land, der folk samles ute hver dag for å løse verdensproblemer. Slik er det her. Og de juger sikkert mye om gamle dager. For her er mer enn et par veteraner. Her er det veteraner, ja. Og en sånn gammel gjeng, de tar det meste. Det vi ikke tar, det tar ingen. MAGASINET for fagorganiserte 2/08 7

8 aktuelt Flere vil få tilbud om attføring i Attføringsbedriften Industri Lambertseter i Oslo får mange mennesker tilbake til det ordinære arbeidsliv. Flere på attføring i 2008 Attføring er ikke lengre forbeholdt middelaldrende menn i industrien. Deltakerne er yngre, og det er like mange kvinner som menn på attføringstiltak. TEKST: HÅVARD SÆBØ FOTO: SISSEL M. RASMUSSEN Det har vært stort aktivitetsnivå i landets 100 attføringsbedrifter i 2007, og direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO sier at det til neste år vil bli enda flere som får tilbud om attføring. I 2007 fikk rundt personer ulike attføringstjenester i bedriftene. Halvparten ut i jobb Om lag halvparten kommer ut i ordinær jobb, noe som er en stor seier for samfunnet, men ikke minst for hver enkelt, sier direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO til Magasinet for fagorganiserte. Grunnen til at de kommer seg i arbeid skyldes imidlertid ikke det gode arbeidsmarkedet. Deltakerne har gjennom attføringen måttet lære seg noe helt nytt, og er dermed bedre kvalifisert for å få seg en ny jobb, fortsetter han. Antall yrkeshemmede har sunket over tid, men tallet har nå stabilisert seg på rundt Attføringsbedriftene jobber over et bredt spekter for å gi personer utenfor arbeidslivet bistand til å komme i jobb. Hovedgruppen er personer med muskel- og skjelettlidelser, psykiske lidelser eller rusproblemer. Leikvoll kan ikke gi en god grunn på hvorfor de som havner på attføring blir yngre, men gir skoleverket noe av skylden. En av fire dropper ut Videregående skole er ikke i tilstrekkelig grad tilpasset gutter som har problemer med å innordne seg skoleverket og teoretisk lærdom. En av fire fullfører ikke videregående utdanning, og det er flere enn før som aldri kommer seg skikkelig ut i arbeidslivet. På samme måte ser vi at mange seniorer ikke får utnyttet sin erfaring og kompetanse og derfor blir gående på gress, til tross for at de fortsatt har mye å bidra med, sier Leikvoll. Direktøren mener også at personer med sykemelding må få et tilbud om attføring på et tidlig stadium. Statistikk viser at det bare er halvparten av dem som er sykemeldte i mer enn åtte uker som kommer tilbake i ordinær jobb. FOTO: HÅVARD SÆBØ Skal få fart på ungdom Litt spreke brosjyrer må til for å appellere til unge folk. For første gang har Grafisk Midt-Norge laget en egen brosjyre rettet mot ungdom. På offset-trykkeriet til Skipnes AS i Trondheim tok fagforeningsleder Erling Weydahl (bildet) en titt på det første prøvetrykket. Som bildet viser var han strålende fornøyd. Dette ser veldig bra ut, mente han. Blir det ikke nyrekruttering nå, skyldes det i alle fall ikke informasjonsmateriellet! 8 MA GASINET for fagorganiserte 2/08

9 Redd for Follums framtid Ledelsen i Norske Skog vil stenge en maskin ved Follum og legge ned fabrikkene i Tsjekkia og Korea. Vi er redde for Follums framtid og vil jobbe for et annet vedtak i bedriftsforsamlinga, sier Stein Roar Eriksen, hovedtillitsvalgt på Follum. TEKST: BERIT MORLAND FOTO: HERMANN MÖHRING De ansatte stilte med et alternativt forslag i styremøtet i Norske Skog. Men de ansattes representanter ble stående alene. Likevel håper Eriksen, som også leder konsernutvalget i Norge, at tida fram til bedriftsforsamlingen i mars skal gi støtte for de ansattes alternativ. Vi har tatt styrets forslag til etterretning. Men vi frykter at nedstenging av en maskin kan føre til nedlegging av Follum. Derfor gir vi oss ikke med dette, sier Eriksen til Magasinet for fagorganiserte. produkter enn avispapir. I Korea er det overproduksjon på avispapir, i følge Leira. Både dette og råvaresituasjonen, der de asiatiske bedriftene er avhengige av stadig dyrere returpapir, gjør at denne fabrikken blir tatt ut av avispapirproduksjon. Men her har vi en ganske ny maskin. Vedtaket betyr at denne maskinen tas ut av produksjon nå, men at sitasjonen vil bli vurdert framover. Fabrikken i Korea har cirka 250 ansatte. landet rundt Tøft i Tsjekkia De to fabrikkene som ledelsen vil legge ned, ligger i Steti i Tsjekkia og Cheongwon i Korea. Det er tøft i Steti, sier konserntillitsvalgt Kåre Leira. Der skal fabrikken stanses fra Norske Skog sin side. Men jeg har snakket med de ansattes representanter, som i dag må informere 200 ansatte om vedtaket. Vi har lovet å gjøre alt vi kan for at maskinene kan overtas av noen som vil drive dem med andre De ansatte på Norske Skogs fabrikk på Follum går igjen usikre tider i møte. Konsernledelsen vil stenge en maskin i Hønefossbedriften. Kostnader øker Ledelsen begrunner sitt vedtak med overkapasitet, det vil si lavere priser på avispapir, og prisøkning på innsatsvarer. Begge deler reduserer lønnsomheten til et nivå som ikke er finansielt bærekraftig, sier Norske Skogs konsernsjef Christian Rynning- Tønnesen til NTB. I det siste året har kostnadene til konsernet økt med 700 millioner hvert kvartal, samtidig med at prisene på avispapir har sunket, sier Kåre Leira. Derfor foreslår ledelsen også kraftige nedskjæringer i administrasjonen sentralt, og at blant annet eiendommen Oxenøen på Lysaker, som nå er hovedkontor, skal selges. Tipssaken til Høyesterett Høyesteretts ankeutvalg har bestemt at den såkalte tipssaken på Theatercaféen i Oslo skal behandles i Høyesterett. TEKST: HÅVARD SÆBØ Fellesforbundet gikk til sak mot restauranten fordi de mente servitørene skulle få rett til å bestemme over tipspengene. Servitørene og ledelsen ved Theatercaféen har i flere år vært uenige om tipsfordelingen. I alle år har den enkelte servitør beholdt tipsen de har fått av gjestene, med mindre gjesten har bedt om noe annet. Ledelsen har ønsket å dele tipsen mellom servitørene og kokkene, men servitørene har ikke vært villig til å inngå en slik avtale. En tipsdeling hvor 65 prosent går til servitørene og 35 prosent til kokkene, er allerede innført. Servitørene har tapt både i tingretten og lagmannsretten. Lagmannsretten konkluderte med at pålegget som ledelsen ved restauranten kom med om fordeling av tips, ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett. Forunderlig dom Jeg synes det er en forunderlig dom. Servitørene har hevd på tipsen, og det har de hatt i over 70 år. Lagmannsretten ser helt bort fra den etablerte praksisen. Det mener vi Theatercaféen i Oslo. Foto: Sissel M. Rasmussen er feil, presiserte Fellesforbundets førstesekretær Eli Ljunggren da dommen falt i Borgarting lagmannsrett i midten av oktober. Nå ligger saken på bordet til Høyesterettens dommere. Dato for behandling er ikke satt. MAGASINET for fagorganiserte 2/08 9

10 aktuelt Grønn allmenngjøring i det blå Polske arbeidere på gården til Helge Bonden i Sande. I midten ekteparet Elzbieta og Pawel Mendelowski, i prat med Raymond Marthinsen og Torbjørn Hem fra Fellesforbundet. Det er nå opp til avdelingene å overta stafettpinnen, og fortsette å arbeide mot useriøse forhold i landbruket. Prosjektet i grønn sektor blir sluttført innen kort tid. TEKST OG FOTO: RANDI BERGAN På siste seksjonsrådsmøte i fjor la jordbrukets mann i Fellesforbundet fram hovedfunnene fra kartleggingsprosjektet i gartnerisektoren (Magasinet nr. 9/07). Arvid Eikeland samlet prosjektgruppa for en endelig oppsummering. Den konkluderte med at gårdsbruk og gartnerier i Vestfold og Buskerud bruker nesten bare utenlandsk arbeidskraft, og at disse ansatte ofte møter omfattende problemer på jobb i Norge. Språkproblemer, mangelfulle kontrakter, uavklarte og dårlige lønnsforhold, mangelfull oppfølging av arbeidsmiljøloven og ekstremt lange arbeidsdager. Trusler og represalier er heller ikke ukjent for en del av dem. Det har vært et interessant prosjekt, og vi har fått fram mye snusk og fanteri. Det vi ikke vet, er om forholdene faktisk er forverret, eller om resultatene bare skyldes at vi har fått avdekket snusket. Egentlig burde prosjektet hatt et år til. Vi begynte på null, og mye av tida gikk med til å kartlegge. Et år til kunne gitt muligheter til å jobbe mer med de avtalene vi faktisk inngikk, sier Eikeland. Jobbe lokalt Landsmøtet vedtok at det skulle brukes 2,5 prosent av kontingentpengene til lokale tiltak. Derfor har han nå oppfordret avdelingene til å bruke av disse pengene og fortsette arbeidet mot useriøse arbeidsforhold. På seksjonsrådsmøtet var det flere som tok til orde for at jordbruksavtalen burdes kreves allmenngjort. Eikeland er ikke sikker på om det blir Fellesforbundets endelige konklusjon. Fra 2009 blir sannsynligvis overgangsreglene kuttet ut, og da må en regne med at det blir «fritt fram» for lave lønninger og dårlige forhold. Innen den tid bør vi ha kommet fram til noen grunnprinsipper, sier han. Mindre for sesongansatte? Fra Landbrukets Arbeidsgiverforening er det sagt at bedre lønninger for fast ansatte i jordbruket er viktig, og at det må føre til litt lavere satser for sesongansatte. Dette er vanskelig å svelge for Fellesforbundet gartnerisatsen på 90 kroner er for lav allerede. Det spørs hva vi i så fall skal allmenngjøre, tenker Arvid. I mellomtida er det opp til avdelingene å «stå på krava», og utnytte det verktøyet de faktisk har som tillitsvalgte. Lærlingpatruljen 2008 Ungdomsgruppa i Fellesforbundet Oslo og Akershus har sjekket arbeidsforholdene til 68 lærlinger i hovedstaden. De oppdaget store lønnsforskjeller. TEKST OG FOTO: HÅVARD SÆBØ Patruljens hovedmål var å opplyse lærlingene om deres rettigheter og plikter i et arbeidsforhold. Det ble også informert om fordelene ved å være fagorganisert. Det resulterte i flere nye medlemmer. Lærlingene ble intervjuet på arbeidsplassen, basert på et spørreskjema tilnærmet lik det LOs Sommerpatrulje bruker i Oslo. Store lønnsforskjeller Patruljen oppdaget et stort sprik i lønningene. Den dårligst betalte var en 18-åring i tømrerbransjen med 40 kroner i timen. Best lønn hadde en 21-åring i rørleggerfaget med 165 kroner i timen. Snittet av de 48 lærlingene som oppgir timelønn er 99,47 kroner uten akkordoverskudd eller bonus. 20 av lærlingene visste ikke eller var usikre på hva de fikk i timelønn. Halvparten av lærlingene jobber mellom 2 og 10 timer overtid i uka. Andre funn patruljen noterte seg var at åtte lærlinger oppgav at de ikke hadde, eller var usikre på opplæringskontrakten. For seks av lærlingene gjaldt dette også arbeidskontrakt. Seks svarte at opplæringen i HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet) var mangelfull eller dårlig. En 10 MA GASINET for fagorganiserte 2/08

11 AiT konkurs dette kunne ha gått bedre med norske eiere, sier Weydahl. Fikk ikke beskjed Verken Weydahl eller de ansatte fikk beskjed om konkursen. Uka før den var et faktum, sendte Nørhaven i Danmark ut en pressemelding til kundene sine om at produksjonen i Trondheim skulle stoppes. Denne ble ikke sendt til AiT, men havnet på trykkeriet via kunder som lurte på hva som skjedde. landet rundt 18. januar ble det åpnet konkurs i trykkeribedriften AiT (tidligere Aktietrykkeriet) i Trondheim. 40 ansatte mister jobben. TEKST: HÅVARD SÆBØ De siste årene har vært turbulente, og selv etter at det danske trykkerikonsernet Nørhaven kom inn på eiersiden i 2004, ble ikke resultatene bedre. Resultatet for 2006 ble minus 5,1 millioner kroner. I følge oppbudsbegjæringen har selskapet en negativ egenkapital på 7-8 millioner kroner og en gjeld på 34,5 millioner. Håper på overtakelse Erling Weydahl, som er leder i Grafisk Annebeth Jakobsen i arbeid ved bokbinderiet på AiT. Foto: Randi Bergan Fagforening Midt-Norge, håper at det kan komme noen pengesterke personer fra Trondheim inn og redde bedriften. På et allmøte lovet han de ansatte at han skal stå på for å prøve å berge noen av arbeidsplassene. 36 av de 40 arbeiderne er organisert i Fellesforbundet. Kunne gått bedre Det skjedde noe da danskene tok over i Sammen med en forverret konkurransesituasjon på det tidspunktet, førte det til at det bare gikk en vei med bedriften. Jeg tror at To muligheter eller tre? Før jul i fjor var representanter fra konsernledelsen i Trondheim. De ansatte ble informert om to alternativ: å samle pockettrykkingen der, eller flytte den til Danmark og dermed legge ned virksomheten i Trondheim. En interessent var også på banen, men fikk ikke tid til å vurdere kjøp før banken satte ned foten. Gir ikke opp Det er lite som skal til. Hadde AiT for eksempel fått mellom 20 og 50 øre mer per blad eller 50 øre mer per bok de trykker, hadde dette gått. Jeg er også ute etter å synliggjøre hva en flytting av trykkerivirksomheten vil ha å si for miljø og transport, sier Weydahl som ikke vil gi seg før de sveiser igjen porten på AiT. Roger Kristensen i lærlingpatruljen på besøk hos lærling Line Trosterud hos Bilia på Økern. lærling oppgav at bedriften ikke delte ut påbudt verneutstyr. Resten bekreftet at dette var i orden. På spørsmål om de hadde opplevd mobbing eller trakassering, svarte to at det hadde forekommet. Noen få sa at de hadde sett at andre ble plaget. Dette var andre gangen ungdomsgruppa gjennomførte patruljen. Seks personer, i tillegg til organisasjonsarbeider Knut Birger Andersen, var rundt på bedriftsbesøk. Skal bli tradisjon Effekten viser seg å være god - både med tanke på nyinnmeldte medlemmer og muligheten til å spre informasjon om Fellesforbundet. Denne effekten vil bare øke etter hvert som dette blir en årlig tradisjon. Til neste år bør flere enn 2 av 13 avdelinger ta seg bryderiet med å engasjere seg og levere tipsliste til lærlingpatruljen, sier organisator Knut Birger Andersen med et lite spark til trege avdelinger. MAGASINET for fagorganiserte 2/08 11

12 aktuelt Allmenngjøring utsatt igjen Tariffnemnda sa i slutten av januar ja til å gi arbeidsgiversiden enda en utsettelse på tilsvarsfristen. Det hjalp ikke at LOs representant gikk imot. Neste møte er 10. mars. TEKST: HERMANN MÖHRING Dermed skjedde det som både Fellesforbundet og LO fryktet: Arbeidsgiversidens tilsvarsfrist for å komme med egne opplysninger om arbeidernes lønns- og arbeidsvilkår i skips- og verftsbransjen ble på nytt utsatt. Den nye fristen er nå 29. februar. Etter enda en utsettelse er det lite sannsynlig at det blir allmenngjøring i skips- og verftsbransjen før tariffperioden går ut 31. mars. Foto: Berit Morland Ikke i denne tariffperioden Vedtaket om allmenngjøring av sentrale deler av Verkstedoverenskomsten i skips- og verftsindustrien lar dermed ytterligere vente på seg. Som Tariffnemndas leder, Ellen Mo, opplyser overfor Magasinet, er neste møte berammet til 10. mars. Med dette er det usannsynlig at nemnda fatter et vedtak om allmenngjøring i inneværende tariffperiode. Verkstedoverenskomstens utløpsdato er nemlig 31. mars. Etter et eventuelt vedtak må forskriften om allmenngjøring sendes ut på offentlig høring. Også det vil ta sin tid. Meget lang tilsvarsfrist På Tariffnemndas møte 15. november hadde NHOs representant bedt om at flere skulle kunne uttale seg om begjæringen. Ikke bare Fellesforbundet, LO og arbeidsgiverne som er nevnt i den omfattende dokumentasjonen av sosial dumping. Nemndas medlemmer ble derfor enige om at også oppdragsgiverne skulle gis anledning til å komme med opplysninger om blant annet lønn. Uthalingstaktikk Både Fellesforbundet og LO reagerer sterkt på at oppdragsgivernes tilsvarsfrist bare blir lengre og lengre. I samtale med Magasinet etter forbundsstyremøtet sa representantene rett ut hva de mente om arbeidsgivernes opptreden i Tariffnemnda: bevisst trenering av allmenngjøringsvedtaket fra NHOs side og ren uthaling av tid. Reaksjonene var delvis rimelig kraftige. SAS selger Cargo Spirit SAS beholder SAS Ground Services og SAS Technical Services, men selger godshåndteringen Cargo Spirit. Rundt 100 medlemmer i Fellesforbundet blir berørt av salget, sier leder i SAS` verkstedklubb, Olav Lie. TEKST: BERIT MORLAND Olav Lie har deltatt som ansattes representant i hele prosessen, og er ikke fornøyd. Jeg er uenig i det vedtaket. De ansattes ønske har vært at alle selskaper skal beholdes innenfor SAS, sier han. 18 måneders prøvetid I pressemeldinga fra styret står det at vedtaket har en 18 måneders løpetid, Stuerne og SGS Ground Services forblir i SAS, mens de som håndterer gods blir solgt ut av flykonsernet. Foto: Sissel M. Rasmussen og at vedtaket deretter vil bli vurdert opp mot både økonomi og kvalitet. Lie ser ikke dette som oppsiktsvekkende. Luftfarten har ikke lange horisonter. Ting skjer raskt. Det er ikke lenge siden vi ble vurdert som kjernevirksomhet. 18 måneder er ikke kort tid i vår bransje. Intern løsning best Så nå må dere bevise at kvalitet og økonomi er bra nok i løpet av disse månedene? I løpet av de to siste månedene har prosjektgruppa nesten bare diskutert kvalitet og økonomi. De ansatte mener intern løsning gir bedre resultater på begge områdene, og vi har også undertegnet intensjonserklæringer om økonomi og kvalitet, understreker Lie. Styret har også sagt at prestasjonene i SGS skal vurderes fortløpende. 12 MA GASINET for fagorganiserte 2/08

13 NTC har meldt oppbud Nordic Trading Company AS leverte 1. februar oppbudsbegjæring til Sarpsborg tingrett. I november ble firmaet dømt til å etterbetale nesten 2 millioner kroner i lønn til 19 polske bygningsarbeidere. TEKST OG FOTO: HERMANN MÖHRING I desember anket NTC dommen til lagmannsretten. Dette blir det ikke noe av ettersom bedriften har begjært oppbud. Med andre ord: firmaet slår seg selv konkurs. Fellesforbundet og LO hevdet under rettssaken for Sarpsborg tingrett at deres østeuropeiske medlemmer hadde blitt lurt av NTC til å registrere seg som enmannsbedrifter slik at selskapet kunne unngå å betale norsk tarifflønn. Firmaet mente på sin side at de kun formidlet oppdrag. Ansatt i NTC Saken dreide seg i grove trekk om bygningsarbeiderne skulle anses som ansatt i Nordic Trading Company AS eller om NTC har formidlet disse som selvstendig næringsdrivende. Sarpsborg tingrett slo fast at arbeiderne hadde blitt lurt av NTC og at de måtte ansees som ansatt i selskapet. Det er med bakgrunn i dommen fra Sarpsborg tingrett at eierne har begjært oppbud, skriver Sarspborg Arbeiderblad med henvisning til en pressemelding fra Nordic Trading Company AS. Selskapet har ikke midler til dette og ser da ingen annen vei enn å melde oppbud, refererer SA videre. Jeg er lei meg for at saka ikke kommer opp for lagmannsretten. Jeg hadde håpa at vi skulle få dommen stadfesta av en høyere rettsinstans, sier Kjell Skjærvø. Håpet på ny dom Jeg er lei meg for at saka ikke kommer opp for lagmannsretten. Jeg hadde håpa at vi skulle få dommen stadfesta av en høyere rettsinstans, understreker Kjell Skjærvø fra Fellesforbundet. Skjærvø har forberedt og fulgt rettssaken for forbundet. Dommen er prinsipielt viktig, ikke minst for mange østeuropeiske arbeidere som blir lurt på samme måten som arbeiderne til NTC har blitt. Men dette blir ikke den siste saka av denne sorten som vil bli ført for retten, er Skjærvø sikker på. Jeg er glad på vegne av de polske arbeiderne, som nå, langt om lenge, i hvert fall kan få dekket noe av kravet sitt enten fra boet eller fra statens lønnsgarantiordning, sier han. Ellers er det fortsatt sånn at det er folk her som har berika seg ved å lure polske arbeidsfolk. Disse folka driver fortsatt. Og jeg håper at ikke siste ord er sagt i forhold til disse, poengterer Skjærvø. landet rundt Rekordhøy produksjon i norsk industri i 2007 Det ble registrert en vekst i industriproduksjonen på 4,1 prosent i 2007 sammenlignet med 2006, viser virkedagskorrigerte tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). Høye investeringer i norsk olje- og gassvirksomhet over flere år og en svært god ordresituasjon for bygging og utrustning av forsynings- og spesialfartøy til oljesektoren har bidratt til den rekordhøye produksjonen av investeringsvarer i Plattform- og transportmiddelindustrien hadde en oppgang i produksjonen på henholdsvis 9,0 og 7,5 prosent sammenlignet med I tillegg har det vært en markert vekst i eksporten av verkstedprodukter i 2007, melder SSB. Vekst i trevarebransjen Den markerte økningen i produksjonen av investeringsvarer gjennom 2006 og 2007 har bidratt til at norsk industri Ordresituasjonen for bygging og utrustning av forsynings- og spesialfartøy til oljesektoren er svært god for tiden, melder SSB. Foto: Ken Opprann hadde en rekordhøy produksjon i 2007, målt med virkedagskorrigerte tall fra produksjonsindeksen for industrien. Produksjonen av innsatsvarer økte med 3,0 prosent i 2007 sammenlignet med Det ble registrert en oppgang på 1,1 prosent i norsk metallindustri. Trelast- og trevareindustrien hadde også en vekst på 2,8 prosent, mens treforedling hadde en nedgang på 4,4 prosent sammenlignet med 2006 på grunn av svake internasjonale markedsforhold. Bedre enn eurosona Norsk industriproduksjon hadde en vekst på 2,9 prosent i november 2007 sammenlignet med samme tidsrom i 2006, i følge virkedagskorrigerte tall. Statistikk fra Eurostat viser at industriproduksjonen i land i eurosona hadde en oppgang på 2,3 prosent i samme tidsrom. MAGASINET for fagorganiserte 2/08 13

14 TARIFF 2007 FAKTA TARIFFKRAV Kampen om avtalefestet pensjon på dagens nivå er hovedgrunnen til at forbundsstyrets flertall anbefaler et samordnet tariffoppgjør med forbundsvise tilpasningsforhandlinger. Her er Fellesforbundets generelle krav som skal reises ved tariffoppgjøret i 2008: Videreføring av AFP i tråd med LO-kongressens og landsmøtets vedtak. Generelt tillegg og økt kjøpekraft til alle, samtidig som det tas spesielle hensyn til de lavest lønte ved å forbedre minstelønnssatsene i overenskomstene vesentlig. Det fremmes krav med sikte på å fjerne urimelige forskjeller i lønns- og arbeidsvilkår for arbeidstakere offshore. Forbedringer av lærlingenes lønn og lønnsvilkår Bestemmelser som begrenser bruken av innleie og bortsetting av arbeid, og som gir de tillitsvalgte verktøy til å kunne hindre useriøse virksomheter og sosial dumping To-årig avtaleperiode med vanlig reguleringsbestemmelse for 2. avtaleår. Vil ha samordnet oppgjør Fellesforbundets forbundsstyre anbefaler å gjennomføre vårens tariffoppgjør samordnet - med forbundsvise tilpasninger. Vedtaket ble fattet mot syv stemmer. TEKST: HERMANN MÖHRING FOTO: HÅVARD SÆBØ Flertallet mener at denne oppgjørsformen vil være det beste verktøyet for å sikre avtalefestet pensjon (AFP) minst på dagens nivå. Debatten inneholdt mange gode argumenter - både for og imot forbundsvist oppgjør. Vil det være best at «frontfagskjemperne» fra Fellesforbundet igjen tar kampen for dagens avtalefestet pensjon (AFP) alene, eller bør den føres sammen med LO-fellesskapet? Det var det sentrale spørsmålet. I innstillingen gikk forbundets administrasjon inn for et samordnet tariffoppgjør med forbundsvise forhandlinger. Hovedargumentet for dette var nettopp kampen for å beholde AFP-ordningen minst på dagens nivå - et spørsmål som angår samtlige overenskomster i alle LO-forbund og som engasjerer medlemmene meget sterkt. Hva med de andre kravene? Tilhengerne av et forbundsvist tariffoppgjør mente at Fellesforbundet tidligere hadde greid å utvide AFP og at den også nå vil kunne ta denne kampen igjen. I tillegg hadde Fellesforbundet behov for en rekke viktige overenskomstforbedringer - som for eksempel for medlemmene offshore og i byggeindustrien. Disse fryktet at det ville være vanskelig å vinne fram med disse krav ved et samordnet tariffoppgjør, selv om forbundsvise tilpasningsforhandlinger skal gjennomføres. Medlemmene, særlig i de to nevnte bransjene, hadde store forventninger til et godt forhandlingsresultat. Det kunne best sikres gjennom forbundsvise forhandlinger, mente de. De som argumenterte for et samordnet tariffoppgjør (med forbundsvise tilpasningsforhandlinger) mente at avtalefestet pensjon (AFP), vårens desidert viktigste sak, best kunne sikres gjennom at samtlige LO-forbund kjempet for den skulder ved skulder. Det ville være en for stor belastning for Fellesforbundet å ta kampen for AFP-ordningen og en eventuell arbeidskonfl ikt alene. Prisen ville kunne bli for høy, fryktet de. Forbundets krav må være med Forbundsstyret var spesielt opptatt av at alle de samlede kravene til Fellesforbundet må inngå i LOs felleskrav ved årets tariffoppgjør. Og at alle overenskomster i LO-NHO-området blir en del av oppgjøret, også overenskomster med utløp til høsten. Tradisjonelt legger LOs representantskap stor vekt på Fellesforbundets anbefaling. Avgjørelsen om den endelige oppgjørsformen faller på møtet den 19. februar. Magasinet gikk i trykken ei uke før dette. Mer om AFP og pensjonsreformen side MAGASINET for fagorganiserte 2/08

15 Søknadsfrist 15. april BYGG VIDERE PÅ DET DU HAR Grip muligheten. Ta et steg videre. Velg fagskolen Foto: Rune Guneriussen, Magne Henriksen, Grete Bro Thuestad Har du fagbrev, svennebrev eller 5 års praksis? Fagskolen - yrkesrettet og fleksibel utdanningsform Fagskolen er et yrkesrettet alternativ til høgskole tilbudet. Vi tilbyr heltid, deltid og nettstøttet utdanning. Fagskolen samarbeider tett med næringslivet. Næringslivet vil ha fagskolen! Bedriftsledere mener at fagskolen gir motiverte medarbeidere og et bredere perspektiv på jobben. For å lykkes i næringslivet er kompetansebygging viktig. Norsk næringsliv er opptatt av at fagskolen kan tilby utdanning som gir medarbeidere spisskompetanse og mulighet for faglig utvikling. TEKNISKE FAG BYGG OG ANLEGG DATA ELEKTRO TEKNIKK OG INDUSTRIELL PRODUKSJON KJEMI MARITIME FAG MMARITIME FAG HELTID, DELTID OG NETTSTØTTET UTDANNING Fagskolen i Gjøvik, telefon Fagskolen i Vestfold, telefon Fagskolen Tinius Olsen, telefon Fagskolen i Oslo, telefon Fagskolen Telemark, telefon Østfold Fagskole, telefon Sjekk hvilke linjer den enkelte fagskolen har på: MAGASINET for fagorganiserte 2/08 15

16 TARIFF 2007 Pensjonsreformen: Alle skal jobbe lengre Vi lever mye lengre enn først antatt, og må dermed også regne med å jobbe lengre om vi skal få samme pensjon som dagens pensjonister, mener Bjarne Håkon Hanssen. TEKST: ANETTE HOBÆK RAVNSBORG FOTO: HÅVARD SÆBØ Noen vil si at dette er urimelig, men jeg synes faktisk det er en ganske god deal. Når levealderen øker, må du også regne med å bruke noe av den ekstra tiden på å jobbe om du ønsker å få like god pensjon som i dag, sier arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen. I slutten av januar presenterte han høringsnotatet om ny alderspensjon i folketrygden. I praksis betyr det at de to store pensjonsforlikene på Stortinget nå omsettes til lovtekst. Samtidig ser vi også resultatene av de politiske vedtakene de fleste partiene i Stortinget har gått inn for (med unntak av Fremskrittspartiet). Omstridt delingstall Det såkalte delingstallet, eller levealdersjustering som det også kalles, har vært et av de store stridstemaene i pensjonsdebatten. Det var også det som skapte mest hodebry for LO-kongressen da saken kom opp i Delingstallet viser forventet antall leveår som pensjonist. Det baserer seg på statistikk, og vil i fremtiden bli regnet ut for hvert enkelt årskull. Øker levealderen, vil delingstallet gjøre sitt til at alle må jobbe lenger om de ønsker å motta pensjon på dagens nivå. Levealderen har økt kraftig etter år I 1990 trodde vi at en mann født i 1963 ville ha 13 år igjen å leve hvis han gikk av med pensjon som 67-åring. I dag viser prognosene at han i stedet vil leve i 16 år etter fylte 67 år. Det betyr at han også skal ha pensjon i tre ekstra år, og dette må pensjonssystemet ta høyde for, sier Bjarne Håkon Hanssen. Kan gå med 62 For å unngå at pensjonssystemet ikke blir bærekraftig, vil politikerne derfor at vi skal jobbe lengre. Alle får med den nye folketrygden mulighet til å gå av som 62-åringer, men da blir pensjonen vesentlig lavere enn om du fortsetter å jobbe enda noen år. Departementets tall viser for eksempel at en person med en gjennomsnittlig inntekt på kroner vil få en årlig pensjon på kroner hvis han går av ved 62 år. Fortsetter han til han blir 65, øker den årlige pensjonen kroner, mens den blir kroner hvis han står i arbeid til han blir 67 år (se graf under). Og delingstallet blir innført så snart det nye pensjonssystemet er på plass i Alle som er født senere enn 1944, vil dermed måtte belage seg på å jobbe lenger. Egen pensjonsbeholdning En annen stor endring i forhold til dagens system er selve den tekniske utformingen av pensjonen. I fremtiden vil vi kunne få større oversikt over egen opptjening i folketrygden ved å bygge opp en pensjonsbeholdning. 18,1 prosent av all inntekt i alle de årene du har jobbet vil gå til denne pensjonsbeholdningen. I tillegg vil hvert årskull få en andel av en såkalt «arvegevinst» som er opptjeningen til de i årskullet som dør før de når pensjonsalder. Det høres veldig komplisert ut, men i grunnen er dette mye enklere enn dagens system. Og det blir lettere for den enkelte å følge med, mener Hanssen. Stortinget vedtok også i sitt forlik at fremtidens pensjon skal reguleres med et gjennomsnitt av den årlige pris- og lønnsveksten. I høringsutkastet foreslår i stedet Bjarne Håkon Hanssen at pensjonene reguleres etter 75 prosent av lønnsveksten. Det vil på sikt gi samme resultat, men vil avverge at pensjonistene blir hengende altfor langt etter når lønnsveksten er stor mens prisstigningen er svak, slik tilfelle er akkurat nå, sier arbeids- og inkluderingsministeren. I spørsmålet om avtalefestet pensjon (AFP) var imidlertid arbeidsministeren lite villig til å si noe. Nå må partene få lov til å diskutere dette i fred og ro. Regjeringen holder fast på at fremtidig AFP skal være et årlig påslag til folketrygden, og sikre at man kan gå av med pensjon som 62-åring på en verdig måte. Så har det blitt sagt at fremtidens AFP må være like god som dagens. I det kan det ligge mange ting. Vi mener at vi må se hele systemet i en sammenheng. Det ligger sterke incitamenter i pensjonsreformen for å få folk til å stå lenger i arbeid. Det må ikke AFP ødelegge, påpeker Bjarne Håkon Hanssen. Store forskjeller Dette var eksempelet Hanssen brukte for å illustrere hvordan det ville lønne seg å jobbe lenger. En som blir pensjonist som 70- åring vil få nesten dobbelt så stor årlig pensjon som en som går av som 62-åring: 62 år 65 år 67 år 70 år Uttaksalder Delingstall 20,57 18,44 17,02 14,94 Årlig pensjon MAGASINET for fagorganiserte 2/08

17 Tariffoppgjørets hovedaktører samlet: Vil de greie å unngå storstreik til våren? Fra venstre NHOs Finn Bergesen jr., arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen og LO-leder Roar Flåthen. LANDSMØTETS AFP-VEDTAK Ikke noe AFP-rush Fellesforbundets landsmøte vedtok i oktober i fjor følgende krav til fremtidig avtalefestet pensjon (AFP): at AFP-tillegget skal utformes slik at de som ikke har arbeidsinntekt etter avgang som AFP-pensjonist skal ha en pensjon på dagens nivå livet ut. at AFP-tillegget skal heves når det er nødvendig for å kompensere for eventuelle framtidige levealderjusteringer. t de spesielle skattefordeler som AFP-pensjonister har i dag skal inngå som en del av statens samlede bidrag til AFP. at AFP skal kompensere den framtidige folketrygdens manglende lønnsregulering når det gjelder den del av pensjonen som tilsvarer minstepensjonen fram til ordinær pensjonsalder, i dag 67 år. Deltidsarbeidende og andre med gjennomsnittlig årslønn under 4,3 G i 40 år (rundt kroner pr ) må sikres minst like gode muligheter til å benytte AFP som i dagens ordninger. AFP må finne sin løsning i en felles opptreden fra alle LO-forbundene basert på LO-kongressens vedtak og landsmøtets krav, og alle forbundets medlemmer skal gis anledning til å stemme over resultatet i en uravstemning. HM Debatten om AFP-ordningens framtid har ikke skapt noe rush av 62- åringer som vil pensjonere seg. Det er imidlertid viktig å huske på at dagens AFP-ordning forblir uendret fram til 1. januar 2010, som en følge av tariffoppgjøret i februar presenterte Nav statistikk som viser at antall AFP-pensjonister økte med fra 2006 til Det betyr at veksttakten gikk ned sammenliknet med året før. Da økte antall AFP-pensjonister med AFP-pensjonister I alt var det AFP-pensjonister i fjor. Det utgjør 19,1 prosent av befolkningen i alderen år. Litt over halvparten av AFP`erne var tidligere ansatte i offentlig sektor. For ti år siden, i 1998, utgjorde AFP-pensjonistene 12,7 prosent av alle åringer. I år 2000 var andelen oppe i 18,3 prosent. Der ble den liggende nokså stabilt fram til og med I løpet av de to siste årene har andelen økt med i underkant av ett prosentpoeng. Kombinerer jobb og AFP Ifølge Nav-tallene er det stadig flere som velger å kombinere avtalefestet pensjon og jobb med redusert arbeidstid. En av fire nye AFP-pensjonister valgte slike kombinasjonsløsninger i At flere velger å fortsette i arbeid, er positivt og helt i tråd med NAVs mål om at flere skal stå i arbeid lenger, sier arbeids- og velferdsdirektør Tor Saglie. EINAR FJELLVIK MAGASINET for fagorganiserte 2/08 17

18 TARIFF 2007 AFPoptimist Fellesforbundets nyvalgte leder Arve Bakke mener at vårens tariffforhandlinger blir tøffe. Men han er optimist med tanke på å beholde AFP minst på dagens nivå. TEKST: HERMANN MÖHRING FOTO: HÅVARD SÆBØ Landsmøtets krav til fremtidens AFP er Bakkes mandat når han, sammen med de andre forbundslederne i LO, skal møte Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til forhandlinger i starten av mars. De som velger å gå av med AFP, skal være sikret en pensjon på samme nivå som i dag, og det livet ut. Det har vi sagt, og det er det vi krever. AFP skal ha i seg dette prinsippet, minner Bakke om og legger til: Det er derfor helt utenkelig for oss at vi aksepterer en AFP-ordning som gir mindre enn dagens nivå. Levealderjustering Siste dag i januar la arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen fram lovforslag som skal gjøre alvor av pensjonsreformen fra 1. januar De er nå sendt ut på høring. Forslagene inneholdt en liten overraskelse som kan få store konsekvenser for mange fremtidige pensjonister. Levealderjusteringen skal brukes tidligere, og den skal slå inn kraftigere på pensjonsutbetalingene enn tidligere annonsert. Levealderjusteringen innebærer kort forklart at fremtidens pensjonister må Det er helt utenkelig for oss at vi aksepterer en AFPordning som gir mindre enn dagens. Arve Bakke jobbe lengre for å få samme pensjon når deres årskull forventes å leve lengre. Regjeringen foreslo at den skal starte for årskull født i For de første kullene vil justeringen ikke være dramatisk, men en som er født i 1954 må arbeide hele 16 måneder lengre for å kunne få samme pensjon som han/hun ville fått uten en slik levealderjustering. Dette er enda en god grunn til at vi må oppnå en ordentlig AFP-løsning til våren. Det er svært viktig at levealderjusteringen ikke skjer i AFP-perioden. Vi aksepterer det Stortinget har sagt, men blir pensjonsalderen økt til 68, da må vi få kompensert for dette, understreker Arve Bakke. AFP-tillegg ikke for alle Forbundslederen er imot et likt AFP-tillegg for alle slik regjeringen har foreslått. For å kunne innfri våre krav er det ikke rom for å gi AFP til alle, er Bakke klare beskjed til både arbeidsgiverne og regjeringen. En som tar ut pensjon med 62 år skal selvfølgelig ha et høyere AFP-tillegg enn en med 67, mener han. Jeg ser ingen grunn til at en som er i stand til å jobbe til han er 70 år, skal få et AFP-påslag. Han vil komme godt ut av folketrygden uansett. Men jeg ser derimot gode grunner for at de som ikke greier å arbeide så lenge, skal få dette tillegget, sier Bakke. Og til kritikerne av AFPordningen har han følgende beskjed: Uten AFP vil fremtidens folketrygd gi et økonomisk altfor dårlig utbytte for dem som velger å gå av tidligere. En arbeidstaker som har jobbet i år med en årsinntekt på kroner og lavere, vil nesten være minstepensjonist livet ut dersom han blir pensjonist ved 62. Det vil være urettferdig og en altfor lav pensjon i forhold til den inntekten han har hatt som yrkesaktiv. Derfor må de få noe i tillegg, understreker Bakke. Han mener det er riktig at arbeidslivet skal finansiere noe av pensjonskostnadene. For uten AFP ville folketrygden blitt dyrere, minner han om. Da må det også bli slik at de som er en del av dette arbeidslivet, skal ha en pensjon som er bedre enn for dem som ikke er med. Dette er ikke egoisme, men del av den kollektive fornuften, slik jeg ser det, sier Bakke. Forbundslederen er også uenig med dem 18 MAGASINET for fagorganiserte 2/08

19 For å kunne innfri våre krav er det ikke rom for å gi AFP til alle, mener Fellesforbundets leder Arve Bakke. som hevder at en god AFP-ordning bryter med den såkalte arbeidslinja altså at flest mulig skal jobbe lengst mulig. Nei, Fellesforbundets krav bygger på arbeidslinja. Arbeidslinja skal ikke være slik at du tar noe fra noen, men at den som vil være med videre, får mer, sier Arve Bakke. Har tro på løsning 6. februar avsluttet AFP-utvalget sitt arbeid. Medlemmene ble ikke enige om en løsning, men la fram tre mulige modeller for den fremtidige AFP-ordningen (se egen faktaboks). Ingen av modellene gir eksakt den løsningen Fellesforbundet og LO må ha. Men det er fullt mulig å bygge dem om slik at våre AFP-krav oppfylles, er Bakke overbevist om. Ja, jeg er optimist. Det blir spennende forhandlinger, men jeg tror at det er mulig å komme fram til en god løsning i AFP-spørsmålet, sier han til Magasinet for fagorganiserte. I slutten av januar anbefalte Fellesforbundets forbundsstyre at årets tariffoppgjør skulle gjennomføres samordnet, med forbundsvise tilpasninger. Vedtaket skjedde mot syv stemmer. Kravet om fortsatt AFP minst på dagens nivå er en så krevende oppgave at hele LO må stå bak det. Et samordnet oppgjør gir den beste fronten. Det dekker både kvinner og menn, høytog lavtlønnede, mener Bakke. Det er best slik. LO setter med dette en ramme som alle andre må følge, og taket er dét konkurranseutsatt industri kan tåle, akkurat som i frontfagsforhandlingene, understreker han. Og så tenker han på uravstemningen. AFP er en ordning for hele LO-familien. Alle LO-medlemmer skal, via uravstemningen, kunne bestemme om forhandlings- eller meklingsresultatet er bra nok ikke bare Fellesforbundets medlemmer slik det ville vært ved forbundsvise forhandlinger, presiserer Bakke. Det ser jeg på som et klart uttrykk for medlemsdemokrati. Det skaper større legitimitet. Urettferdigheten offshore Avtalefestet pensjon er Fellesforbundets og LOs absolutt viktigste krav i år. Men det betyr ikke at de ikke har andre viktige Arbeidslinja skal ikke være slik at du tar noe fra noen, men at den som vil være med videre, får mer. Arve Bakke krav som for eksempel lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte i de såkalte reisebedriftene, både on- og offshore. Hvis du sammenligner våre medlemsgrupper med de ansatte i oljeselskapene, så er de lavtlønte. Ingen tvil om det. Lønnsevnen er så absolutt tilstede. Jeg ser altså ingen grunn til at våre medlemmer ikke kan løftes opp på et skikkelig nivå, mener Bakke og understreker at også ulempetilleggene mellom arbeidstakergruppene offshore bør harmoniseres, altså utjevnes. Også lærlingene bør få et løft, mener den ferske forbundslederen. Industrien trenger fagarbeidere, og dermed lærlinger. Da må det bli mer attraktivt for ungdommer å velge en utdanning i arbeidslivet, mener Bakke. Det ene er lønn, men det må også settes inn flere økonomiske tiltak. Her bør også myndighetene ha mulighet til å være med slik at bedriftene blir mer interessert i å ta inn flere lærlinger, sier han. Mot sosial dumping Fellesforbundet har jobbet iherdig for å få inn i avtaleverket verktøy som hindrer sosial dumping, gjennom formuleringer som tvinger arbeidsgiverne til mer gjennomsiktige forhold. Innsynsrett til de tillitsvalgte og rett til drøftelser ved inn- og utleie av arbeidskraft er bare to av tiltakene som forbundet har krevd de siste årene. For tiden har vi veldig ulike formuleringer i våre overenskomster. Noen mangler for eksempel formuleringer om drøftelsesrett ved inn- og utleie (som den for byggeindustrien). Vi må sørge for at alle får dette, understreker Arve Bakke. Jo, det er ingen tvil om at årets tarifforhandlinger blir krevende. MAGASINET for fagorganiserte 2/08 19

20 TARIFF 2007 AFP er et prinsipp! Forhandlingene om AFP dreier seg om langt mer enn kroner og øre. AFP-ordningen er et prinsipp. Prinsippet om rett til tidligpensjon uten livsvarige kutt i pensjonen, poengterer Stein Aamdal, lederen av folkeaksjonen «ForsvarAFP». TEKST: HERMANN MÖHRING FOTO: HÅVARD SÆBØ Helt siden tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen la fram utvalgets forslag til pensjonsreform i 2001 har klubblederen fra Verdal tenkt og jobbet med pensjon. Mot den såkalte all-års-regelen, mot underregulering av alderspensjonen, mot levealderjusteringen og mot store kutt i pensjonsutbetalingene for resten av livet. Det ble noen tap underveis, men også flere små seire. Nå skal AFP-kampen vinnes. Aamdal er sikker på at han har «folket» med seg i kravet om en like god AFPordning som i dag. Det er han som er initiativtaker til folkeaksjonen «ForsvarAFP som siden mars i fjor har samlet over 130 fagforeninger og klubber bak kravet om å beholde AFPordningen minst på dagens nivå. Han har snakket pensjon over hele landet, sørget for landsomfattende aksjoner og stått på for å få Fellesforbundets landsmøte til å vedta stramme AFP-forslag. Vedtaket var enstemmig. Sykelønnsprinsippet Prinsipper, ja. Etter at arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen la fram konkrete lovforslag til ny alderspensjon i slutten av januar, er kampen om avtalefestet pensjon blitt enda viktigere, mener klubblederen fra Aker Kværner. Særlig fordi Hanssen kom med en liten bombe. Nemlig at den såkalte levealderjusteringen vil slå enda sterkere inn i pensjonen enn opprinnelig annonsert. Og tidligere. Fra 1. januar 2010, lyder lovforslaget. AFP-pensjonistene skal få kompensert for levealderjusteringen, Også derfor er en videreføring av AFPs prinsipp så enormt viktig. Fagorganiserte har i dag rett til tidligpensjon fra 62 år uten livsvarig redusert pensjon. Dette er AFP-ordningens bærende prinsipp, akkurat som retten til full lønn under sykdom, forklarer Aamdal. Får ikke LOs forhandlere gjennomslag for dette prinsippet, vil det være duket for nye forhandlinger om AFP-tillegget ved hvert tariffoppgjør framover. Det er han imot. Prinsippet om rett til tidligpensjon uten livsvarig redusert pensjon SKAL derfor på plass under vårens tariffoppgjør. Ellers blir det streik. Nord-trønderen understreker gang på gang at LO-medlemmene ikke skal forholde seg til tall og kompliserte modeller i uravstemningen. Vi skal stemme over prinsipper. Så enkelt er det, sier Stein Aamdal. AFP-forslagene for dårlige AFP-forsvareren er misfornøyd med forslagene det offentlige, partssammensatte AFP-utvalget la fram 6. februar. De er for dårlige, mener han. Hvis noe av dette skulle bli det endelige resultatet, har den rød-grønne regjeringen gjort AFP-ordningen om til et arbeidsmarkedstiltak, mener Aamdal. Han peker særlig på tre svakheter: Ingen av forslagene inneholder Fellesforbundets prinsipp om kompensasjon for levealderjustering. Dermed må det bli nye forhandlinger om AFP-tillegg ved hvert tariffoppgjør. Ingen av forslagene inneholder LOkongressens prinsipp om delvis kompensasjon for underregulering av utbetalt pensjon. Det betyr at AFP-tillegget spises opp systematisk. Ingen av forslagene sikrer opptjening av pensjonsrettighet slik AFP gjør i dag. Derfor blir ikke ny AFP «like god eller minst like god «som dagens ordning. Stein Aamdal mener at det blir sagt mye rart om AFP for tiden. Som at folk får godt betalt for å komme seg tidlig ut av arbeidslivet. Det er bare tøv, sier klubblederen engasjert. Faktum er at folk står i arbeid så lenge de kan, mener Aamdal. De fleste benytter seg ikke av retten til å gå av med 62 år. Hvis de har helse til det, står de lengre i arbeid. Behovet er altså dokumentert. Dagens AFP-ordning er treffsikker. De som har behov for den, tar den, understreker 60- åringen. Et solidaritetsprosjekt Aamdal er særlig opptatt av at arbeidsfolk ikke må ty til uførepensjon for å kunne forlate arbeidslivet. De skal slippe den krenkende beskjeden om å gå fordi de er uføre. Dagens AFP gir trygghet for en verdig avgang fordi du kan velge selv når du vil gå av med pensjon, understreker han. Slik skal det være også i fremtiden. Aamdal har overhodet ikke sans for å gi AFP til alle. Det har aldri vært meningen. AFP som et likt beløp til alle vil ødelegge dagens ordning. Hvis alle skal få, vil det sprenge økonomien. Det har aldri vært meningen at AFP skulle være en sparekasse. AFP er et solidaritetsprosjekt som gir 20 MAGASINET for fagorganiserte 2/08

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger

Tariffrevisjonen 2012. Arbeidstidsordninger Tariff2012 DEBATTHEFTE FOR ALLE MEDLEMMER I INDUSTRI ENERGI Foto: Shutterstock Tariffrevisjonen 2012 Tariffrevisjonen 2012 ligger foran oss og det er viktig at alle er godt forberedt. I dette ligger også

Detaljer

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008.

NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. NY AFP FRA 2010 LOs Informasjonshefte tariff 2008. EN KOMMENTAR FRA ARNE BYRKJEFLOT, LEDER LO i TRONDHEIM Fra førtidspensjon for de slitne til tilleggspensjon for de uthvilte. Vårt hovedkrav er en AFP-ordning

Detaljer

resultat fra meklingen

resultat fra meklingen Mer detaljert informasjon, -blant annet Riksmeklingsmannens forslag og møtebok, finner du på www.lo.no og på www.ntl.no. Du kan også få mer informasjon ved å henvende deg til LOs distriktskontor i ditt

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Tariff 2008. RESULTAT fra meklingen. Bruk stemmeretten.

Tariff 2008. RESULTAT fra meklingen. Bruk stemmeretten. Tariff 2008 RESULTAT fra meklingen Meklingen i tariffoppgjøret 2008 mellom LO og NHO sikrer LOs medlemmer En bedre AFP-ordning enn i dag Økt kjøpekraft for alle LO-organiserte Særskilte lav- og likelønnstillegg

Detaljer

Tidlig uttak av folketrygd over forventning?

Tidlig uttak av folketrygd over forventning? LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr xx/12 Tidlig uttak av folketrygd over forventning? 1. Høydepunkter 2. Nærmere om utviklingen i antall mottakere av alderspensjon 3.

Detaljer

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Utviklingen pr. 31. desember 2015 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN // NOTAT Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 215 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Atle Fremming Bjørnstad, Oddbjørn Haga, 17.2.216. Utviklingen

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden? FAFO Pensjonsforum 06.11.09 Anne-Cathrine Grambo Arbeids- og velferdsdirektoratet NAV, 06.11.2009 Side 1 Hvordan vil

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon

Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Myter og fakta om offentlig tjenestepensjon Innledning Forsvar offentlig pensjon Oslo 12/2 2013 Stein Stugu Pensjon ved forkjellig uttaksalder (Stein, født 1953, pensjonsgrunnlag ca. 540 000, pensjon hvert

Detaljer

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad

Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner. Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Fra pensjon til stønad et uføre for kvinner Kvinner på tvers 20. september 2009 Gudrun Høverstad Ulike måter å tenke på Rett til arbeid eller rett til verdig liv hvis ikke det er mulig (arbeid eller

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon

Pensjon,. og reform. Tirsdag 1. Mars 2011. Geir Sæther, Danica Pensjon Pensjon,. og reform Tirsdag 1. Mars 2011 Geir Sæther, Danica Pensjon 2 Bakgrunn: Alderssammensetning i den norske befolkningen Antall personer over 67 år øker fra dagens 13% til 22% i 2050. Antall unge

Detaljer

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014

Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår saksbehandler Dag Odnes, tlf. 23 06 31 19 Saksframlegg Vår dato 12.05.2014 Vår referanse 14/195-4 / FF - 460 Til: Forbundsstyret Fra: Forbundsledelsen Økonomisk og politisk rapport april 2014 NAV publiserer

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for transportselskaper i Norge MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-005, 2006-008, 2006-012 og 2006-013 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og TRANSPORTBEDRIFTENES LANDSFORENING på den annen

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP

YS/BTS/30. oktober 2007. Faktaark om AFP YS/BTS/30. oktober 2007 Faktaark om AFP I forbindelse arbeidet mellom partene i arbeidslivet og myndighetene har YS utarbeidet et faktanotat om Avtalefestet Pensjon (AFP), som i korte trekk tar for seg

Detaljer

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder

Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Til medlemmer innenfor alle HKs tariffområder Oslo, april 2003 Da er vi igjen i gang med forberedelsene til det som blir omtalt som vårens vakreste eventyr tariffoppgjøret. Alle HKs overenskomster skal

Detaljer

- FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE

- FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE DALANE FAGFORENING. - FORSLAG SOM ER FELLES FOR OVERENSKOMSTENE (generelt tillegg/kjøpekraft, generelle krav vedr. arbeidstid, velferdspermisjoner, helligdagsbetaling, betaling for 1. og 17. mai, sluttvederlag,

Detaljer

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport

vedrørende Tariffrevisjonen 2006 Overenskomsten for godstransport MEKLINGSMANNENS FORSLAG i sak 2006-006, 2006-010, 2006-011 og 2006-014 mellom NORSK TRANSPORTARBEIDERFORBUND OG YRKESTRAFIKKFORBUNDET på den ene side og NORGES LASTEBILEIER - FORBUND på den annen side

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks

STEM RØD- GRØNT. www.lo.no. Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks STEM RØD- GRØNT Les partienes svar på LOs 45 spørsmål: www.lo.no Utgitt august 2013 av Landsorganisasjonen i Norge Trykt i 350 000 eks BRUK STEMME- RETTEN VALG 2013 LOs medlemsdebatt Vi former framtiden

Detaljer

Press mot offentlig tjenestepensjon

Press mot offentlig tjenestepensjon Notat 5:2014 Stein Stugu Press mot offentlig tjenestepensjon Innledning 1. Regnskapsreglene legger press på offentlig tjenestepensjon, spesielt i privatisert og fristilt virksomhet. 2. Er påstått kostnadsvekst

Detaljer

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden

Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden Opptjening og uttak av alderspensjon i folketrygden St.meld. nr. 5 (2006 2007) 20. oktober 2006 Svakheter ved dagens pensjonssystem Lite lønnsomt å arbeide Null opptjening for lave inntekter og inntekter

Detaljer

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx

Den viktigste oppgaven til forbundet er og sikre gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Arbeidere i alle land, foren dere - Karl Marx Fellesforbundet er det største forbundet i privat sektor. Medlemmene her jobber i bygg- og anleggsbransjen, grafisk, verksteder, hotell- og restaurant, skog-, landog havbruk, papir og bekledning. Den viktigste

Detaljer

på petroleumsanlegg på land

på petroleumsanlegg på land Erfaringer med østeuropeisk arbeidskraft på petroleumsanlegg på land Fafo Østforum 23.10.2007. Kristin Alsos og Anne Mette Ødegård Første undersøkelse blant østeuropeiske arbeidstakere på landanlegg Undersøkelsen

Detaljer

Inntektspolitisk uttalelse 2008

Inntektspolitisk uttalelse 2008 Inntektspolitisk uttalelse 2008 Unio krever at: AFP videreføres som en like god ordning som i dag. Gode offentlige tjenestepensjoner sikres, herunder videreføring av dagens særaldersgrenser og bruttoordningene

Detaljer

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte

Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte Prop.. 107 L (2009-2010) 2010) Høring i Arbeids- og sosialkomiteen 10. mai 2010 1 Avtalen fra 2009: Videreføring av bruttoordningen

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar

Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Tariffnemnda Vår dato 23.11.2012 Postboks 8019 Dep. Deres dato 15.10.2012 0030 OSLO Vår referanse MB Deres referanse 12/2542 Forslag om fortsatt allmenngjøring for renholdsbedrifter - høringssvar Vi viser

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no

Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11, 0181 Oslo Telefon: 0 32 00 Telefaks: 23 06 17 43 E-post: lo@lo.no www.lo.no I forbindelse med at ny AFP innføres fra 1. januar 2011, kan de som er født i 1945-48 og fortsatt jobber, få ulik AFP etter om de velger 2010 eller 2011 som uttaksår. Det er viktig at du setter seg inn

Detaljer

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,-

MYE Å MISTE. Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- MYE Å MISTE Offentlig sektors tjenestepensjon Tariffoppgjøret 2009 Bestill bøker i dag! 1 eks: 99,- 10 eks: 89,- 50 eks: 79,- 100 eks: 69,- 250 eks: 59,- 500 eks: 55,- Skriv til post@manifest.no www.manifest.no

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon?

Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Arbeids- og sosialdepartementet Hva skjer med offentlig tjenestepensjon? Silje Aslaksen 19. april 2016 Ny statsråd 16. desember rapport 17. desember! 2 Prosessen Arbeids- og sosialministeren og partene

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011

Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status. Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen: bakgrunn, effekter, status Jan Mønnesland NTL 117 jubileumskonferanse Oslo 10.02.2011 Pensjonsreformen Pensjonskommisjonens begrunnelse: - eldrebølgen gjør at dagens system krever sterk

Detaljer

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida!

Info nr.: 1/2016 5. februar 2016. JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Fagforeningsnytt Info nr.: 1/2016 5. februar 2016 JANUAR 2016 Infoskriv fra Elektrikernes Fagforening Trøndelag. Dette har skjedd den siste tida! Montører Permittert Arb.ledig Lærlinger Elever Pensjonister

Detaljer

Pensjon og tariff 2008

Pensjon og tariff 2008 Pensjon og tariff 2008 Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forskerforbundets Landsråd Hotel Bristol, 16. oktober 2007 www.unio.no 1 Ny folketrygd og dagens FT 1,35 pst opptjening, 80 pst avkorting, jamn inntekt

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Flere står lenger i jobb

Flere står lenger i jobb AV OLE CHRISTIAN LIEN SAMMENDRAG Antall AFP-mottakere har økt kraftig siden årtusenskiftet og vi kan fortsatt forvente en betydelig økning i årene som kommer. Dette er tilsynelatende i strid med NAVs målsetning

Detaljer

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3

Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 Om undersøkelsen Innhold NORSK LEDELSESBAROMETER 2014 DEL 1 LØNN 3 1 Lønnsnivå blant Lederne 1.1 Lønn etter bransje Tabell 1.1: Årslønn Lederne 2013 etter bransje (n=2 915) Bransje Årslønn 2013 Antall

Detaljer

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012

ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 ARBEIDSLIV Temahefte til Arbeiderpartiets kandidatskolering 24.-26. januar 2012 HOVEDBUDSKAP Arbeid til alle er jobb nummer 1 Aldri har så mange av oss levd av eget arbeid. Arbeid gir individuell frihet,

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen»

Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Trepartssamarbeidet «Den norske modellen» Lill Fanny Sæther lills@ther.oslo.no 2010 3 parter Arbeidstakerorganisasjonene Arbeidsgiverorganisasjonene Regjering eller myndigheter Historikk - Samfunnet Den

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010

22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 22 år etterdet startet med AFP for 66 åringene ny AFP fra 2010 LO om tariffoppgjøret 2008 Pensjonsforum mai 2008 En skisse av pensjonssystemet -pensjonsalder 67år 100 % Totalt 66% Tjenestepensjon OTP Folketrygd

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Allmenngjøring av tariffavtaler

Allmenngjøring av tariffavtaler Arbeids- og sosialdepartementet Allmenngjøring av tariffavtaler Eli Mette Jarbo Framtidens tariffavtaler, Fafo 30. november 2015 Lov om allmenngjøring av tariffavtaler m.v LOV-1993-06-04-58 Tariffnemnda

Detaljer

År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien.

År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien. År 2002, den 23. og 24. april ble det holdt møter om revisjon av overenskomsten for fiskemel- og fiskefôrindustrien. Tilstede: For Kjemisk Forbund: Birger Blomkvist For arbeidstakerne: Ståle Pettersen,

Detaljer

FELLESFORBUNDETS KRAV TIL RIKSAVTALEN TARIFFOPPGJØRET 2014

FELLESFORBUNDETS KRAV TIL RIKSAVTALEN TARIFFOPPGJØRET 2014 FELLESFORBUNDETS KRAV TIL RIKSAVTALEN TARIFFOPPGJØRET 2014 Overlevert 18. mars klokken 10.00 FELLESFORBUNDETS FORHANDLINGSUTVALG Clas Delp Tore Skjelstadaune Elin Karlsen Djevat Hisenaj Torunn Ægisdottir

Detaljer

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle.

Strategi for et mer anstendig arbeidsliv. For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. Strategi for et mer anstendig arbeidsliv For Arbeiderpartiet og LO er arbeid til alle jobb nummer 1, og arbeidslivet skal ha plass til alle. De siste årene har vi tatt nye og viktige skritt når det gjelder

Detaljer

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen

Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Sosial dumping i restaurant og renholds- bransjen Hva kan de tillitsvalgte og andre i NTL gjøre? 26.09.2013 1 - Dette er «skrubben» og ikke selve kjøkkenet. Vi skulle gjerne ønske vi hadde mere plass,

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Utleie og useriøsitet

Utleie og useriøsitet Utleie og useriøsitet Historier fra bemanningsbransjen Fafo Østforum, 16.03.10 Anne Mette Ødegård Øyvind M. Berge 1 Om prosjektet Delprosjekt om inn- og utleie av arbeidskraft, finansiert av LO Målet var

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa Dette notatet har to deler, den første delen omhandler hvordan pensjon og andre betingelser påvirker når man går av med pensjon.

Detaljer

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre

Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Pensjonsreformen og folketrygdens ytelser til uføre Oppfølging av NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre Pensjonsforum 12. mars 2010 Roar Bergan, Disposisjon 1. Status for pensjonsreformen

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Stiftelseserklæring.

Stiftelseserklæring. 1 Stiftelseserklæring. I dag, 28.februar 2008, ble Fagforbundet Trondheim stiftet. Fire fagforeninger går sammen til en. De fire er Trondhjem kommunale tjenestemenns Forening, som ble stiftet i 1918, Trondhjem

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet

Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet Forslag nr 1: Avd. 18 Rogaland foreslår: NNN må arbeide for å få og inkludere tannhelsetjeneste i det samlede helsetilbudet Begrunnelse: Tannreparasjoner må sidestilles med øvrig helsetjeneste, og finansieres

Detaljer

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002

Vår dato 16012009. Vår referanse 2008/03453-2/320 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 11122008 08/03050-002 Landsorganisasjonen i Norge Youngs gate 11 0181 OSLO Høring - Forslag om effektivisering av allmenngjøringsordningen

Detaljer

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen

Offentlig pensjon. Torfinn Thomassen Offentlig pensjon Torfinn Thomassen Agenda/disposisjon 1 2 3 4 5 Pensjon på agendaen Hvorfor er pensjonsreform både nødvendig og viktig? Ny alderspensjon i Folketrygden og ny AFP i privat sektor ASD rapporten

Detaljer

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor

Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor Høring om oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP offentlig sektor 1 Innledning Forsvarets pensjonistforbund (FPF) viser til høringsnotat av 20. november 2009. Med bakgrunn i Stortingets pensjonsforlik

Detaljer

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert!

Til deg som er. Lærling. - det lønner seg å være organisert! Til deg som er Lærling - det lønner seg å være organisert! Litt om oss selv Fellesforbundet er det største LO-forbundet i privat sektor, med over 140.000 medlemmer over hele landet. En av våre viktigste

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam

Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam Om Offentlig tjenestepensjon hva skjer? Naturviternes tariffkonferanse 9. mars 2016 Anders Kvam 2 Agenda Pensjonsreformen Offentlig tjenestepensjon etter 2009 Utviklingen i privat sektor En ny offentlig

Detaljer

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten

Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Notat 2:2010 Stein Stugu Samordning av opparbeidede rettigheter til offentlig tjenestepensjon og privat AFP Konsekvenser for ansatte i Posten Om notatet: Norsk Post- og kommunikasjonsforbund (Postkom)

Detaljer

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt

NY AFP FRA 2011. 1. Det nye fra 2011. 2. Bare å jobbe ved siden av. 4. Hvor stor blir AFP? 5. Hvem kan ta ut AFP? 6. Om virkningene på lengre sikt LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 2/10 NY AFP FRA 2011 1. Det nye fra 2011 2. Bare å jobbe ved siden av 3. Men utsatt uttak gir mye høyere pensjon 4. Hvor stor blir

Detaljer

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge

Velkommen til pensjonsseminar. KLP v/frode Berge Velkommen til pensjonsseminar KLP v/frode Berge Det norske pensjonssystemet Individuelle dekninger Kollektive pensjonsordninger (KLP/FKP/SPK) Folketrygden Opptjening i folketrygden født før 1954. Man sparer

Detaljer

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011

Pensjon. Anders Folkestad 23. mars 2011 Pensjon Anders Folkestad 23. mars 2011 1 Dagens pensjonssystem Folketrygden Etterlatte-, barnepensjon mv Uførepensjon Alderspensjon Hovedvalg MP og standardsikring Ytelse vs innskudd Livsvarig vs 10-15

Detaljer

Uravstemning: Operatør, oljeboring, forpleining, bransje, landbase og oljeservice

Uravstemning: Operatør, oljeboring, forpleining, bransje, landbase og oljeservice Uravstemning: Operatør, oljeboring, forpleining, bransje, landbase og oljeservice Resultat fra mekling: Meklingen i tariffoppgjøret 2008 mellom LO og NHO sikrer LOs medlemmer En bedre AFP-ordning enn i

Detaljer

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000 Temanotat 2006/8: Utarbeidet av Bjarne Wik for Utdanningsforbundet Temanotat 2006/8 Utarbeidet i avdeling for utredning Utdanningsforbundet Postboks 9191 Grønland 0134 OSLO www.utdanningsforbundet.no Innholdsfortegnelse

Detaljer

Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler. Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009

Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler. Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009 Norske bedrifters erfaringer med allmenngjøring av tariffavtaler Line Eldring, Fafo Østforum 10. juni 2009 Aktuelle problemstillinger om allmenngjøring Allmenngjøringsprosessen og arbeidsrettslige problemstillinger

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

KLP Fagseminar for meglere

KLP Fagseminar for meglere KLP Fagseminar for meglere 15. oktober 15 Åsmund Lunde Senter for seniorpolitikk 14, yrkesaktive Kan du tenke deg å fortsette i arbeid etter at du får rett til pensjon? 9 8 7 4 3 44 4 35 34 45 45 38 37

Detaljer

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser?

Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Pensjonsreformen: Hvilken effekt har den på uttaket av helserelaterte ytelser? Av: Ole Christian Lien Sammendrag Fra 2011 ble det innført nye fleksible uttaksregler for alderspensjon. Hovedprinsippet er

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

Ny offentlig uførepensjon

Ny offentlig uførepensjon Notat 4:2012 Stein Stugu Ny offentlig uførepensjon Samordning med ny uføretrygd noen momenter Om notatet Notatet er skrevet etter avtale med Forsvar offentlig pensjon (FOP) for å få fram viktige momenter

Detaljer

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm

Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Feminisme i medvind arbeidsliv i storm Hvordan møter fagbevegelsen stormen? 1 Forsvant feminismen i LO med Gerd Liv Valla? 2 FO-KONGRESSEN: Ifølge prinsipprogrammet er FO en feministisk organisasjon. Hvor

Detaljer

Vår referanse 2008/01211-3/622.1 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 15042008

Vår referanse 2008/01211-3/622.1 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 15042008 Fellesforbundet Vår dato 28052008 Vår referanse 2008/01211-3/622.1 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Per Skau, tlf. +47 23063146 15042008 Tariffnemndafnemnda Arbeids- og sosialdepartementet

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio.

Offentlig Of tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Forsvar Of Oslo, 17. november 2010 1 www.unio. Offentlig tjenestepensjon Erik Orskaug, sjeføkonom i Unio Forsvar Offentlig Pensjon Oslo, 17. november 2010 www.unio.no 1 Arbeidstakersiden har stått sammen I flere utvalg i forkant av tariffoppgjørene

Detaljer