SKOLELEDEREN. Comenius-prosjekt om metodiske ferdigheter. s. 26. Nr. 5 juni 2014 Fagblad for skoleledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLELEDEREN. Comenius-prosjekt om metodiske ferdigheter. s. 26. Nr. 5 juni 2014 Fagblad for skoleledelse"

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 5 juni 2014 Fagblad for skoleledelse Comenius-prosjekt om metodiske ferdigheter s. 26 s 8: 900 skoleledere har deltatt på professor Robinsons kurs i Norge i vår s 14: Ny rapport om lærervurdering fra Kunnskapssenter for utdanning s. 8 s. 14 s. 16 s 16: Førsteamanuensis Friestad forsker på hvordan økonomistyringssystemer brukes i skolen

2 / INNHOLD Leder 3 Redaktørens tastetrykk Tariffoppgjør Skolelederens favoritter 5 Pensjonistorganisasjon jubilerer 6 Åpen for læring-samtaler 8 Til sammen har over 900 skoleledere hørt professor Viviane Robinsons foredrag om elevsentrert skoleledelse på turnéen som IMTEC og Skolelederforbundet har arrangert i vår. s 8: Under Robinsons foredrag var det også lagt opp til gruppediskusjoner. Lær kidsa koding 12 På Bakås har vi fått til den fantastiske muligheten å tilby elevene på 4. trinn programmering, sier rektor Asgjerd Alstein Halseth. Hva mener vi med lærervurdering? 14 Kunnskapsdepartementet har gitt Kunnskapssenter for utdanning i oppdrag å utarbeide en systematisk kunnskapsoversikt over forskning om lærervurdering. Direktør i Kunnskapssenter for utdanning forteller om rapporten. Økonomistyring og læringsutbytte 16 - Skolene må ha systemer som fanger opp den enkelte elevs utvikling, sier førsteamanuensis Liv Bente Hannevik Friestad. Samtalen rundt middagsbordet 18 Bevisstgjøring og snakk om det gode som har skjedd i hverdagen, kan øke barnas velvære, sier lisensiert mental trener Birgit Semundseth. s 12: To av elevene på Bakås som synes det er morsomt å lære programmering. (foto: Asgjerd Halseth) Lansering av Erasmus + 20 På forbunds siden-sist 22 Reduserer faren for dropout 25 De to forskerne, Nils Breilid og Liv Lassen, mener elevsamtalen er en gylden mulighet til å skape gode og fruktbare møtepunkter med elevene. Metodiske eksempler fra flere land 26 Wilds Minne skole i Kristiansand var vertskap for lærere og skoleledere i et Comenius-prosjekt om å utvide lærerens metodiske repertoar. Spørrespalten 30 s 26: I et Comenius-prosjekt er de sosiale møtene også viktige. (Forsidefoto: Iben Benedicte Simonsen Sanne fra Wilds Minne skole. Foto: Tormod Smedstad) / MATS OG MARGRETE PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisik AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Etter spennende dager og netter i innspurten av tariffoppgjøret er det godt å gjenoppta mer vanlige arbeidsoppgaver igjen. Mekling er krevende; det gjelder å holde hodet klart og følge med i alt som skjer. Med både hovedavtale, tariffavtaler og arbeidstidsavtaler for undervisningspersonalet i spill var det ikke overraskende at partene måtte be meklingsinstituttet om hjelp for å komme i mål. I stat, KS og Oslo var faren for streik åpenbar da fristen løp ut, men heldigvis klarte meklerne i samarbeid med partene å finne løsninger som hovedsammenslutningene kunne anbefale sine medlemmer. Selv om tre forbund sa nei i KS-oppgjøret, og resultat av eventuelle uravstemninger kan føre til at noen vil streike, er det svært lite som tyder på at Skolelederforbundet ikke skal godta meklingsresultatene. Det er jeg svært takknemlig for; streikevåpenet er som kjent ikke noe Skolelederforbundet lett tyr til! I tiden som kommer vil vi gjøre oss godt kjent med innholdet i meklingsdokumentene for å vurdere hvordan det som er avtalt kan nyttes til det beste for alle våre medlemmer. Siden det er KS-oppgjøret som omfatter størstedelen av våre medlemmer, er det dette meklingsresultatet jeg i størst grad kommenterer her. Men selvsagt skal resultatene i alle tre områder vurderes nøye for å sikre at våre medlemmer følges opp best mulig i tiden som kommer. Lærerne ble lønnsvinnere i år, og det er god grunn til å glede seg over det. Å bedre deres lønnsnivå er et viktig tiltak for å gjøre læreryrket mer attraktivt slik at det gir enda flere godt kvalifiserte søkere å velge mellom. En annen positiv effekt er at det gir godt argument for at også lederlønn må få et solid løft! I motsetning til lærerne omfattes ikke lederne i KS-tariffavtalens kap 4B og 4C av minstelønnstabellen. Det innebærer at de i årets oppgjør kun er sikret det generelle tillegget på 2,15 %. Det gir langt fra det lønnsløftet som lærerne fikk og medfører en skjevhet som kun kan rettes opp gjennom lokale forhandlinger. For Skolelederforbundet var det derfor svært viktig at det ble avsatt størst mulig pott til lokale forhandlinger. Ikke mindre viktig var det å få føringer om at ledere må tilgodesees. Vi er derfor veldig godt fornøyd med at det i år er gitt følgende føring for lokal pott: «Ledere i kap 4B og 4C bør prioriteres». Før høstens forhandlinger blir det særlig viktig å gjøre våre lokale forhandlere best mulig forberedt på å kjempe for at våre medlemmer får det lønnsløftet de fortjener. Til høsten møter mange spente lærere til sin første lærerjobb. Mange forteller at de i altfor liten grad er forberedt gjennom utdanningen på det som venter dem. Også forskning viser at mange opplever møtet med skolen så utrygt og vanskelig at de velger seg bort veldig raskt. Dette har partene i KS-oppgjøret tatt konsekvenser av: seniorressursen for lærere over 55 år omgjøres til redusert undervisningstid for nyutdannete lærere. Jeg håper dette tiltaket vil gi tryggere og bedre start for ferske lærere. Et viktig krav for Skolelederforbundet var å øke lærernes tilstedeværelse på skolen. Selv om vi også ønsket årsverket fordelt over flere dager, ser vi positivt på resultatet som nå foreligger og oppfordrer både lærere og ledere til i fellesskap å jakte på muligheter og løsninger innenfor de rammer som finnes lokalt. Det er likevel en kjensgjerning; noen steder er gode arbeidsplasser rett og slett ikke til stede. Da blir det skoleleders oppgave å gjøre skoleeier oppmerksom på at ansvaret faktisk hviler på dem. Og finnes ikke penger må staten «ta ballen»! Jeg ønsker alle en god sommer! Skolelederen 3

4 / REDAKTØRENS TASTETRYKK TARIFFOPP Møte med Markus I forbindelse med en reportasje fra et Comeniusprosjekt i Kristiansand som er omtalt i dette bladet hadde jeg en samtale med rektor Markus Hahn fra Baiersdorf i Tyskland. Baiers dorf er et lite sted mellom Erlangen og Forchheim i det nordlige Bayern. Hahn var initiativtaker til det prosjektet vi har omtalt, men det var også interessant å høre om hvilke vilkår han hadde som rektor. Grundschule Baiersdorf har 250 elever i alderen 6 til 10 år. Det er 11 klasser fra 1 til 4 klasse. Allerede i 4. klasse må elevene skifte skole og velge mellom tre forskjellige skoleslag, hvorav den ene kalles gymnasium. Det er 26 lærere ansatt på skolen. Som rektor er Hahn pålagt å ha 15 timer undervisning i uka. Rektorenes undervisningsplikt er gradert, ved mindre skoler (mindre enn 180 elever) må rektorene undervise 28 timer i uka, ved større skoler noe mindre enn 15. Elevene får karakter fra 2. klasse. Ikke bare det, Hahn skal også gi lærerne sine karakterer. Det er tallkarakterer på en skala fra 1 til 7. Det betyr at han er nødt til å observere lærernes undervisning så han får et grunnlag for disse karakterene. Han sier at denne praksisen kan være uheldig for klimaet på skolen. Han trenger motiverte lærere, og det er ikke nødvendigvis slik at disse karakterene øker motivasjonen. Han skal for øvrig også veilede lærerne pedagogisk. Til tross for disse utfordringene forteller Markus Hahn er rektor i Baiersdorf i Bayern. Markus Hahn at det er et godt klima på skolen hans. Hver region i Tyskland har sitt eget skolesystem. I Bayern ansettes lærerne sentralt, og den enkelte skole har få muligheter til å si opp lærere. De får betalt lønn sentralt fra. Lærerne kan være ansatt på et timetall fra 15 til 28. Når rektor har oversikt over hvor mange timer han trenger nye lærere, kan han be om en ny lærer med det antall timer han trenger. Det er den lokale kommunen/byen som betaler for skolebygninger og inventar. Sånn sett er det en fordel å være rektor på et lite sted. Hahn kjenner de bevilgende myndigheter og kan ta direkte kontakt for å argumentere for det skolen hans trenger. Og velgerne setter stor pris på at skolen er godt utstyrt. Tariffoppgjøret 2014 er over, og oppgjørene i KS-området, Stat og Oslo kommune endte med at partene kom fram til anbefalte forslag til løsninger. Det blir en annen arbeidstidsavtale for lærere i Oslo enn i resten av landet. TEKST: TORMOD SMEDSTAD KS-området Tre organisasjoner i KS-området anbefaler ikke forslaget til sine medlemmer; Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund og Musikernes fellesorganisasjon. Forslaget skal også til uravstemning i Utdanningsforbundet. Forbundsleder i Skolelederforbundet, Solveig Hvidsten Dahl, sier at det ikke er tradisjon for uravstemning i vårt forbund og regner med at sentralstyret vil godta den skissen som foreligger. Hun minner om at Skolelederforbundet ikke brøt forhandlingene med KS når det gjaldt SFS Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER GJØRET 2014 navn Mette Vassbotn Edvardsen stilling Rektor skole Mørkvedmarka skole i Bodø skoleslag/elevtall 1-7 skole med 429 elever Det er selvfølgelig avtalen om arbeidstid SFS 2213 som har fått og får mest oppmerksomhet. Nå må vi se på mulighetene den nye avtalen gir. Vi må blant annet finne gode løsninger på spørsmålet om arbeidsplasser, og skoleeier må ta sitt ansvar for rammefaktorene. Jeg tror vi har tatt et steg nærmere å tilrettelegge for at hele skolen kan bli en lærende organisasjon, sier forbundsleder Dahl. Avtalen sier altså at lærerne i utgangspunktet skal være 37,5 timer per uke på skolen. Det vises til undersøkelser som viser at 90 % av lærerne allerede har en slik tilstedeværelse med 7,5 timer per dag. Årsverket skal være det samme altså 1687,5 timer av disse timene blir bundet til arbeidsplassen så da er det 215 «frie» timer igjen av timene på arbeidsplassen skal brukes til undervisning, for- og etterarbeid og faglig ajourføring. De er skjermet. Når det gjelder lønnsforhold kan en si at lærerne er «lønnsvinnere». Enkelte lærergrupper vil i snitt kunne få økt lønn på når lokale tillegg inkluderes. Dette er gode nyheter også for skolelederne. Det kan ha en positiv rekrutteringseffekt og bør også få en positiv innvirkning på skoleledernes lønnsnivå. Minstelønnstabellen for ledere i SFS 2213 ble heldigvis fjernet i den nye avtalen. I stedet er det kommet inn en formulering som sikrer at ansatte i lederstillinger skal minst avlønnes med den årslønn vedkommende ville vært garantert i en undervisningsstilling. Forbundsleder Dahl sier at hun er fornøyd med føringen for den lokale lønnspotten der det står at ledere i kapittel 4B og 4C bør prioriteres. Ellers kan det nevnes at generell ramme er i tråd med frontfaget. 2,15 % gis som tillegg til alle som ikke er berørt av nye minstelønnssatser. 1 % avsettes til lokale forhandlinger pr 1. juli. Oslo Oppgjøret i Oslo gir YS-medlemmene et generelt tillegg på 1,9 % av årslønnen, minimum 8000,-. I tillegg blir det satt av 0,42 % av årslønnsmassen med virkning fra 1. mai til å justere enkeltstillinger og 0,6 % til lokale forhandlinger med virkning fra 1. juli. I Oslo har Utdanningsetaten og Utdanningsforbundet er blitt enige om en forsøksordning når det gjelder arbeidstid. Utdanningsetaten skal foreslå deltakelse for 40 skoler i en forsøksordning gjeldende for skoleåret 2015/16. Ett sentralt punkt i forsøket er tilstedeværelse på skolen i 35 timer i uken i gjennomsnitt. Stat - Vi har opprettholdt kjøpekraft for alle med det generelle tillegget. Dessuten har vi fått en solid avsetning til lokale forhandlinger. For YS Stat var det viktig å beholde dagens tariffsystem. Det klarte vi, sier leder i YS Stat Pål N Arnesen. Oppgjøret i staten har en økonomisk ramme på 3,3 %. Dessuten er partene enige om en reguleringsklausul som legger til rette for at en eventuell mindrelønnsutvikling i forhold til privat sektor i 2014, vil bli hensyntatt i oppgjøret i Hva er din viktigste egenskap som skole leder? At jeg er løsningsfokusert. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Invester tid i å skape gode relasjoner både mellom deg og elevene og elevene imellom, da er mye av grunnlaget lagt. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Tydelig, kreativ og ser hver enkelt elev. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? En «oppfinnerdag» der vi jobbet i grupper for å komme fram til noen smarte løsninger på ei utfordring. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Sofies verden av Jostein Gaarder. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Da er det 80-talls glad-pop. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Vår hjemmelagde Super-Tapas. God sommer! Fra redaksjonen Skolelederen 5

6 Pensjonistorganisasjon jubilerer Kjell Helland er 73 år og bosatt på Tiller i Trondheim. Han har vært medlem av sentralstyret i LOP i 5 år. De siste tre årene har han vært leder av organisasjonen. Han har tidligere vært både stortingsrepresentant og fylkesarbeidssjef og hatt et utall verv i komiteer og foreninger. I anledning LOP-jubileet har vi stilt han noen spørsmål. INTERVJU: TORMOD SMEDSTAD Pensjonsoppgjøret 2014 er akkurat gjennomført. Er du fornøyd med resultatet? Både ja og nei. I utgangspunktet har pensjonistene tidligere fått det samme tillegget som lønnsoppgjøret har gitt for de yrkesaktive. Men fra 2011 endret regjering og storting på dette forholdet ved at vi fortsatt får det samme som de yrkesaktive, men med et fratrekk på 0,75 %. Dette har skapt sterke reaksjoner blant landets pensjonister, og vi tar da også dette opp på våre årlige drøftingsmøter med regjeringen. På vårt drøftingsmøte med regjeringen 20. mai ble det lovt fra Arbeids og sosialministerens side at dette ville bli vurdert i forbindelse med evalueringen av den nye pensjonsreformen som skal foreligge i Lønnsveksten i år ble anslått til å bli 3,3 %. I og med at vi fikk med et etterslep på 0,40 % fra 2013 øker alderspensjonen med 2,89 % fra 1. mai i år. Uavhengig av dette resultatet vil ikke LOP bli fornøyd med de årlige trygdedrøftingene før regjering og storting opphever den såkalte «underreguleringen» på 0,75 %. Hva er de viktigste grunnene til å melde seg inn i LOP? For det første er vi en interesseorganisasjon for pensjonister fra stat, fylke og kommune. Vi er med andre ord det naturlige førstevalget for pensjonister i offentlig sektor. En rekke forbund, blant annet Skolelederforbundet, bruker da også LOP som sin pensjonistorganisasjon. Vi arbeider da også for å styrke de offentlige pensjonistenes levekår og rettigheter. Vi mener at yrkesaktive og pensjonister skal ha lik lønnsutvikling. Trygdeavgiften som de seneste år er økt fra 3 til 5,1 % arbeider vi for skal settes ned til 3 % igjen. Vi mener også at det er viktig at vi får en tannhelsetjeneste alle pensjonister har råd til. Slik kan jeg fortsette. Vi har også eget Pensjonsutvalg og Helse og omsorgsutvalg som deltar i høringer fra de ulike departementer. Dette er rådgivende utvalg for vårt sentralstyre. Vi har også eget medlemsblad med ulikt stoff av interesse for pensjonister. I tillegg til vår nettside så er vi selvsagt å finne på facebook. Vi tilbyr turer i inn og utland, og kan tilby medlemsrabatt når det gjelder hotell, treningsstudioer osv. La meg til slutt nevne at vi er den eneste pensjonistorganisasjonen med gratis rådgivning for våre medlemmer innenfor pensjon, arv, booppgjør og testamente. Fortell litt om aktivitetene i organisasjonen. Vi er en organisasjon med for øyeblikket 40 lokallag spredt over hele landet. Ved siden av aktivitetene vi arbeider med sentralt, og som jeg allerede har vært inne på, så er de fleste av våre lokallag representert i de ulike eldreråd i kommuner og fylker. Noe som er svært viktig, da vi på denne måten får muligheten til å påvirke den lokale eldrepolitikken. På møtene i de ulike lokallagene har de foredrag/kåserier, kulturelle innslag, turer osv. Vi arrangerer også kurs for de lokale tillitsvalgte. Med andre ord finnes det aktiviteter for de fleste. Dere har en lang historie og fyller 75 år. Hvordan skal dette markeres? Ja, vi er faktisk landets eldste pensjonistorganisasjon etablert i 1939 som Landslaget for statspensjonister. Senere ble dette endret til Landslaget for offentlige pensjonister som nå organiserer pensjonister fra stat, fylke og kommune. Markeringen vil finne sted i Bergen under vårt Landsmøte den juni. Hele landsmøtet vil bære preg av at vi nå er blitt 75 år. Åpningen vil Bergens ordfører Trude Drevland stå for, og hovedtaler vil være Arbeids og sosialminister Robert Eriksson. Festmiddagen vil finne sted på lørdagskveld, og hvor en rekke forbundsledere også er invitert som gjester. Selv om vi nå er blitt 75 år og kan lene oss tilbake som pensjonister, så vil nok både landsmøte og jubileumsmarkeringen først og fremst bære preg av at vi ser fremover. 6 Skolelederen

7 raskt raskere Veilederen.no på internett er mer omfattende enn vårt populære oppslagsverk. Og mye raskere å bruke. Reglene du leter etter er nå bare et tastetrykk unna. Ferdig tolket. Og enkelt fortalt. CN108/03-R1A

8 Åpen for læring-samtaler Til sammen har over 900 skoleledere hørt professor Viviane Robinsons foredrag om elevsentrert ledelse på turnéen som IMTEC og Skolelederforbundet har arrangert i vår. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Denne våren har professor Viviane Robinson fra New Zealand gjennomført en turné i regi av Skolelederforbundet og IMTEC på fem forskjellige steder i Norge: Drammen, Kristiansand, Stavanger, Trondheim og Bodø. Det blir også en ekstra kursdag med henne i Sandvika utenfor Oslo i september. Da vil til sammen over 900 skoleledere ha deltatt på disse arrangementene. IMTEC har for øvrig sørget for å oversette boka hennes Student-Centered Leadership til norsk. Da heter den Elevsentrert skoleledelse. Skolelederen har tidligere intervjuet professor Robinson og også skrevet omtaler av hennes forelesning på Bergenskonferansen i fjor. Hvis du er interessert, finner du PDF-versjoner av bladet på Skolelederforbundets nettsider (www. skolelederforbundet.no) Intervjuet med Robinson står i nr 6 fra Omtalen av hennes The What and How of Student Centered Leadership finner du i nr 8 og 9 fra I denne artikkelen vil vi legge mer vekt på åpen-for-læring-samtalene. Tre leder-kompetanser Listen for hva som kreves av en god skoleleder når det gjelder ferdigheter og kvaliteter kan gjøres lang. Robinson ønsker ikke å legge et «heroisk» lederperspektiv til grunn så hun har samlet kompetansene i tre kategorier. Selv om jeg bare har lagt vekt på tre vidtfavnende aspekter ved ledelse, kan man fort havne i «super-rektor-fella» ved å indikere at alle skal nå en veldig høy standard innenfor alle tre. Jeg tror det kan være fruktbart å skille mellom et minimumsnivå som er nødvendig for Fylkeslagene i Skolelederforbundet sto for arrangementet på de respektive stedene hvor professor Robinson holdt foredrag. Her står hun sammen med fylkesleder i Nordland, Ellen Tinnan og IMTECs representant Omar Mekki. alle ledere og behovet for en sterk kollektiv kapasitet som kan dekke alle tre områdene, sier Robinson. Å kunne anvende relevant kunnskap, å løse komplekse problemstillinger og å bygge relasjonell tillit er Robinsons tre områder. Lederen må ha tilgang på oppdatert forskningskunnskap om hvordan elever lærer og hvilken undervisning som fremmer læring i forskjellige klasseromskontekster. De må kunne anvende denne kunnskapen når de skal evaluere lærere og utnytte ressursene på best mulig måte. Det å ha gode ideer er verdifullt for en elevsentrert ledelsespraksis, men det er enda viktigere å kunne omsette ideer til praksis. Skoleledere bygger tillit gjennom å modellere og forvente de kvaliteter som tillit bygger på. Oppsummert kan en si at dess mer ledere fokuserer på sine relasjoner og konsentrerer sitt arbeid om undervisning og læring, som er kjernevirksomheten, dess større innflytelse har de på elevenes læringsutbytte. Åpen for læring Det å bygge relasjonell tillit består av flere elementer. Respekt, personlig 8 Skolelederen

9 Rundt 80 skoleledere møtte opp på Robinsons foredrag i Bodø. ivaretakelse og omtanke for andre, at du er kompetent i din rolle som leder og har personlig integritet. Hvis det er relasjonell tillit på en skole, innebærer det at det er i orden å diskutere følelser, bekymringer og frustrasjoner med lederen. Personalet stoler På rundreisen i Norge ble det også tid til noen naturopplevelser. Her besøker Viviane Robinson Prekestolen sammen med Omar Mekki. Det er langt ned! på lederen og det som blir sagt. Det er en leder som bryr seg om personalets velferd og som respekterer sine ansatte, men det er også en leder som setter barnas behov foran de voksnes personlig interesser. Det er mange måter du kan sørge for at du blir likt av dine medarbeidere, men som ikke nødvendigvis fremmer elevenes læringsresultater, sier Robinson. Ofte kan du som leder stå i dilemmaet mellom å gripe inn overfor en medarbeider, som enten har misbrukt tillit eller leverer dårlige prestasjoner, og det å ta vare på det gode forholdet til medarbeideren. Dette er krevende situasjoner. Du har likevel et overordnet ansvar for en positiv utvikling av undervisning og læring i din organisasjon. Det er i slike tilfelle åpen-for-læringsamtalen kan være en god strategi. Her er det ikke snakk om en «jeg har rett og du tar feil, nå skal jeg lære deg»-holdning. Du skal ikke vinne over den andre og «selge» din oppfatning som den rette. Du skal invitere til en samtale der gyldigheten av begge parters synspunkter blir vurdert. Det går ut på å lytte og undersøke medarbeiderens ståsted og synspunkter og se om det er rom for å utvikle en felles forståelse av situasjonen. En fastlåst oppfatning fra lederens side gir lite rom for innspill, men det er samtidig viktig ikke å skjule sine egne synspunkter. De må legges på bordet. Robinson snakker om en leders åpenhet i forhold til å lære noe i situasjonene som oppstår. Hun bygger sin teori om dette på Harvardprofessoren Chris Argyris forskning på effektiv ledelse. Verdiene som ligger til grunn En leder må i slike samtaler søke informasjon om tanker, meninger, slutninger og følelser hos medarbeideren. En leder har innflytelse på andres liv, og det er nødvendig med slik kunnskap når en skal fatte beslutninger. Lederen opplyser så om sine egne synspunkter og hvorfor han/hun har tenkt slik. Du framstiller dine egne synspunkter som hypoteser og ber om tilbakemeldinger fra medarbeideren på disse. En må gå inn i slike samtaler med respekt for den en snakker med. Det betyr at du har tro på at vedkommende har gode intensjoner, har grunner for Skolelederen 9

10 sine handlinger og har rett til å foreta begrunnede valg. Respekt innebærer aktiv lytting, særlig hvis vedkommende er uenig med deg. Du har også tro på at andre kan lære og bidra til din egen innsikt. Det er viktig å bygge på medarbeiderens indre motivasjon heller enn ytre. Dette oppnår man med en åpen prosess der en deler synspunkter. Når lærerne har hatt muligheter til å influere gjennom å få presentere sine synspunkter, og når lederen åpent legger fram sine synspunkter, er det mer sannsynlig at læreren vil forplikte seg til beslutningene og yte det som kreves for å gjennomføre dem. Fylkeslaget i Nordland la opp til to fagdager i forbindelse Robinsons besøk. Første dag var viet foredrag av Lars Losvik som snakket om motivasjon og organisasjonsutvikling og andre dag var altså Robinsons foredrag om elevsentrert skoleledelse. Om kvelden var det sosialt arrangement med middag, humor og quiz. Her er styret i fylkeslaget. Fra v Per-Aage Krekling, Mette Edvardsen, Svein Normann Høgås, Erlend Aksnes og Ellen Tinnan. Moderne familie med «mine, dine og våre barn»? Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Ved død må den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes egne barn, i tillegg til at det mangler en inntekt til å betale ned på gjeld. Med YS Dødsfallsforsikring kan du sikre deg en engangsutbetaling helt opp til 2 millioner kroner ved død. Og ikke er det dyrt: Menn betaler fra 926 kroner og kvinner fra 576 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall. Medlemmer i Skolelederforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon. (Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.) 10 Skolelederen

11 Morgendagens skole har begynt! Er du allerede sent ute? 1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt på morgendagen allerede i dag. CN109/02-R1A Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller Riktigere beslutninger. Bedre skole.

12 Lær kidsa koding - Spennende med programmering sier elever fra 4. klasse ved Bakås skole. (foto: Asgjerd Alstein Halseth.) For første gang ble Gullepleprisen delt ut til en skoleleder. Gullepleprisen er en årlig IKT pris som blir utdelt av Norsk pedagogisk dataforening. TEKST: TORMOD SMEDSTAD Årets vinner av Gullepleprisen Asgjerd Alstein Halseth er rektor ved Bakås skole i Oslo. Juryen sier at gjennom aktivitetene hun skaper har elevene fått en unik mulighet til å utvikle digital kompetanse som basisferdighet: Elevene lærer å uttrykke seg gjennom digitale medier på en ny måte. Ved å bli kjent med programmering som konsept, forstår elevene dessuten andre IT-verktøy bedre. Det påpekes også at hun vant årets pris fordi hun har etablert en god delingskultur gjennom samarbeid. Det er altså Norsk pedagogisk dataforening som deler ut prisen, og det er første gang den går til en rektor. Dette måtte vi få vite mer om. Vi møtte Halseth på Bakås skole. Jeg er stolt over å få en slik pris. Det er hyggelig å bli sett for den jobben vi? gjør. Det var en ære å motta prisen på NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring). Nettverk Halseth deltok på et introduksjonsmøte i regi av Lær kidsa koding (LKK), som er et verdinettverk for alle i Norge som ønsker å lære barn IT. De legger til rette for at engasjerte ildsjeler kan sette i gang kodekurs for barn. På Bakås har vi fått til den fantastiske muligheten å tilby elevene programmering. En time hver onsdag. Utdanningsetaten har bevilget en ekstra frivillig time som skulle ligge på 4. trinn. Jeg hadde øynene åpne for interessante ting. I april var jeg på første møtet i Lær kidsa koding. Deretter startet jeg arbeidet med å finne ut om det var mulig å få til programmering inn i denne timen for 4. klasse. Rektor Asgjerd Alstein Halseth er den første skoleleder som vinner Gullepleprisen. (foto: Petter Halseth.) Hvorfor koding? Og det fikk hun til. Men hvorfor lære koding, vil vi vite? Fordi det er å se arbeids- og læringsmuligheter frem i tid, og Bakås skole vil gi elevene her en smakebit av uendelige muligheter. Elevene blir ikke bare forbrukere av digitale programmer, men kan også være med på å skape. Det handler om å bruke digitale verktøy på en klokere måte! Jeg ser også dette som et ledd i å forbedre realfagskompetansen. Det handler om å lære seg å dele komplekse problemer opp i små deler. Hovedfokus for 4. trinn er å lære å kode (programmere) i Scratch. Scratch er et grafisk programmeringsspråk som gjør det lett å lage interaktive historier, spill, musikk og animasjoner. Programmet er oversatt til norsk og er gratis. Gjennom arbeidet med Scratch kan elevene lære om programmeringens grunnleggende konsepter som for eksempel betingelser, løkker, variabler, datatyper og prosesser. Noe som heter Kodeklubben har utarbeidet opplegg for programmering i Scratch. Samarbeid Bakås skole har inngått et samarbeid med Ellingsrud ungdomsskole. Dyktige ungdomsskole-elever som har valgfaget Teknologi i praksis har blitt kurset, og de kommer til Bakås skole hver onsdag for å lære kidsa her å kode. Elevene fra ungdomsskolen vil i tillegg til å lære bort, også få lære mer om koding (som Prosessing og JAVA) samt dra på bedriftsbesøk. LKK og Bakås/Ellingsrud arbeider sammen for å utarbeide en plan for gjennomføring av undervisning og læringsaktiviteter som skal skje. Det er 28 elever som har meldt seg på gruppa og omtrent like mange jenter som gutter. FAU har støttet helhjertet opp om prosjektet. Dagen etter at vi var på besøk skulle Bakås skole ha foreldre og elevkveld, hvor professor Roger Antonsen skulle holde foredrag om logisk tenkning og matematikk. Han har også vært en inspirasjonskilde for elevene på Ellingsrud når det gjelder matematikk og programmering. En av hans masterstudenter har fra påske og frem til 21.5 også vært lærer for 4. klasse. Det er et vanskelig fag å drifte, både med hensyn til kompetanse og midler. I tillegg til masterstudenten har vi heldigvis hatt en assistent her på skolen som har opparbeidet kunnskap i faget og bidrar i undervisningen, sier Halseth. Hun understreker at hun har hatt mange gode samarbeidspartnere som har bidratt med verdifull kompetanse både fra LKK og det private næringsliv. 12 Skolelederen

13 Kompetanseløft med NETTKURS? ADHD - dysleksi - spesifikke språkvansker - dyskalkuli - barn og språk Det finnes elever med utfordringer i alle klasser. Noen av disse har spesifikke diagnoser. Dessverre blir mange møtt med en vente og se - holdning, selv om alle er enige om at tidlig innsats er best. Disse elevene fortjener å bli møtt av kunnskapsrike og engasjerte lærere. Lærere som kan noe om vansken deres, om god metodikk, hjelpemidler og deres rettigheter. DYSLEKSI NORGE Vil du være en sånn lærer? Dysleksi Norge og ADHD Norge har samarbeidet med Norsk Nettskole om å lage praktiske nettkurs for lærere. Kursene vil gi deg som jobber i skolen praktiske tips og forslag til løsninger på daglige utfordringer. Kursene setter skolen i stand til å gi god og tilpasset undervisning i klasserommet. Kursinnhold: Kunnskap om den enkelte diagnosen Kartleggingsverktøy og diagnostisering Nytt innen forskning og litteratur Forutsetning for læring og metodevalg Hjelpemidler: Hva finnes og hvordan bruke dem God tilrettelegging i klasserommet Rettigheter Kurset er 100% nettbasert! Pris pr kurs: 3500,- Oppstart: 15. oktober 2014 For mer informasjon og påmelding, ta kontakt! KURS Dysleksi Spesifikke språkvansker Barn og språk ARRANGØR OG KONTAKT Dysleksi Norge Tlf ABC om ADHD ADHD Norge Tlf Dyskalkuli Norsk nettskole Tlf

14 Hva mener vi med lærervurdering? Hvilke former for lærervurdering kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet? TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD OECD har pekt på at norske lærere sjelden får tilbakemelding på arbeidet de gjør i skolen og har anbefalt at myndighetene integrerer lærervurdering i det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering. Kunnskapsdepartementet har gitt Kunnskapssenter for utdanning i oppdrag å utarbeide en systematisk kunnskapsoversikt over forskning om lærervurdering. Nå foreligger rapporten Former for lærervurdering som kan ha positiv innvirkning på skolens kvalitet. Rapporten viser hvor komplekst dette feltet er og hvor viktig det er å definere hva man vil ha som utgangspunkt og hva man vil oppnå. Aktive og engasjerte skoleeiere og skoleledere blir uansett viktige aktører i forhold til dette temaet, og rapporten anbefales herved til gjennomlesning! Vi har hatt en samtale med direktør i Kunnskapssenteret Sølvi Lillejord. Kunnskapssenteret nedsatte en forskergruppe som har utarbeidet en systematisk kunnskapsoversikt med vekt på å forstå forutsetninger for lærervurdering i en norsk kontekst. Doble formål Lærervurdering har i hovedsak to formål. For det første er det former for vurdering som brukes til å måle sider ved lærernes kompetanse og prestasjoner. For det andre er det vurderinger og tiltak som skal bidra til å øke lærernes kompetanseutvikling. Vurdering som tar sikte på å måle resultater omtales som summativ vurdering og vurdering som tar sikte på å utvikle lærernes kompetanse omtales som formativ vurdering. Forskningen viser at det er en tendens til at profesjonsutvikling, altså formativ vurdering som skal føre til læring, blir nedprioritert og at kontrollfunksjonene, altså summativ måling, overtar. Alle eksemplene vi har gjennomgått fra andre land, viser at det svikter på det formative, sier Lillejord. Metodekompetanse Lillejord framhever at det er fire forutsetninger som må ligge til grunn for at lærervurdering skal kunne bidra til god kvalitet i skolen. For det første må skolene ha god metodekompetanse i vid forstand. Det er viktig at ledere og lærere har en forståelse av hva som ligger bak skolens resultater og hva som skal til for å heve resultatene. Her må en ikke stirre seg blind på tall, men legge vekt på å forstå de gode prosessene. Lærere vurderer jo elever hele tiden, så de fleste har god vurderingskompetanse, men ikke alle skoler jobber like systematisk med å bruke vurdering til resultatforbedring. Husk at det er lett å samle inn data, men vanskeligere å forbedre pedagogiske prosesser. Medvirkning, ansvar og tillit Lillejord fortsetter med neste punkt på lista: Forskningen viser også at medvirkning, ansvar og tillit er nødvendig. Bred deltakelse i hele prosessen gir systemet legitimitet. En kan ikke forvente at en beslutning som er fattet sentralt, hvor grundig den enn er utredet, lett vil kunne implementeres lokalt. Det må settes av tid og ressurser i den enkelte skole, man må ha grundige diskusjoner og bli enige om standarder og prosedyrer. Forankring må gjøres på alle nivåer! Lærere er ikke prinsipielt mot vurdering, men de vil vurderes av noen som de respekterer og som har den nødvendige kompetanse og forståelse for deres arbeidssituasjon. De vil ha et ord med i laget på hvordan det skal gjennomføres. Tydelighet og enkelhet Det tredje poenget er tydelighet og enkelhet. Det er viktig at vurderingen avgrenses og at det er felles forståelse av et klart definert vurderingsobjekt. Det kan nesten ikke bli tydelig nok. Det holder ikke med å informere én gang, sier Lillejord. Dessuten er det viktig å begynne i det små. Direktør Sølvi Lillejord i Kunnskapssenter for utdanning forteller om rapporten om lærervurdering. Ansvarsplassering, dialog og oppfølging Ansvarsplassering, dialog og oppfølging er det fjerde punktet. Dette er et kritisk punkt. Man må definere hvem som har ansvar for hva. Og vel så viktig; en må sørge for at de som har fått et ansvar faktisk følger opp. Her svikter det en del på ledersiden. Det er også veldig viktig å tenke igjennom hva du vil gjøre dersom du avdekker ting som vil overraske deg. Dersom en for eksempel har innført elevvurdering av lærere, kan det lett føre til at elevene forventer at det skal skje noe ganske raskt dersom de har uttrykt misnøye med en lærer. Hvordan og hva? Det reiser seg en rekke spørsmål rundt hvordan en eventuell vurdering skal gjennomføres. Hvilke sider ved lærerens arbeid ønsker man å få mer informasjon 14 Skolelederen

15 (Illustrasjonsfoto.) om? Skal det være elektroniske skjemaer? Skal de være utarbeidet på nasjonalt plan? Lillejord minner om at det er kjempevanskelig å utarbeide gode spørreskjemaer. Kombinasjonen av uklart vurderingsobjekt og mange vurderingsmetoder fører til at lærervurdering kan bli for kompleks og vanskelig å gjennomføre. Standard for god undervisning? Kunnskapsoversikten som er utarbeidet har også avdekket noen kunnskapshull. Det er forsket lite på praksiser hvor elever vurderer lærere. Videre finnes det lite empirisk forskning om hvilke praksiser lærere mener er virkningsfulle, og hva som kjennetegner god undervisning. Vi lurer på om skolevandring kan være en god form for lærervurdering. Det er viktig at rektor blir kjent med skolen og de prosesser som foregår, men det er ikke sikkert skolevandring øker elevenes læringsutbytte. Det kan imidlertid være et sted å begynne. Skoler som har begynt med skolevandring må ha en vedvarende vurdering av hvordan det går. Øker det elevenes læringsutbytte? Fremmer det lærernes profesjonalitet? Det krever systematikk og at man velger ut bestemte ting som man skal gi tilbakemelding på og at det er bare dette som det gis tilbakemelding på, forklarer Lillejord. På spørsmål om en bør foreta en lærervurdering opp mot en felles standard for god praksis, svarer Lillejord et klart nei. Det handler om skoleutvikling og for stor oppmerksomhet om bestemte standarder og teknikker kan virke hemmende for utvikling. Det er vanskelig å beskrive hva som vil fungere best i forskjellige kontekster. Det kreves en vedvarende vurdering og tilpasning til situasjonen. En balanse mellom prinsipper for god undervisning og åpenhet for at det alltid kan gjøres bedre, er det beste. Karriereveier for lærere? Det står ikke noe om karriereveier for lærere i rapporten, men vi spør likevel hva Lillejord tenker om dette temaet. Hun sier først at de fleste land har flere funksjoner blant lærerne og at Norge har flatere struktur enn mange andre land. Jeg tror det bør skje noe på lærersiden, men nye funksjoner må ha en positiv innvirkning på skolens kvalitet og støtte skoleutvikling. Hun nevner så noen eksempler på slike. En skole kan gjerne ha en lærer som er frikjøpt en viss prosent for å følge med på forskning. Vedkommende vil kunne være med på å sørge for at skolen jobber kunnskapsbasert. En annen mulighet er at en lærer får ansvar for å fremme god undervisning. Dette blir en mellomposisjon mellom forskning og erfaring, mellom elever og ledelse. Det finnes mange gode undervisningspraksiser, men noen fungerer bedre enn andre. Disse bør løftes fram og diskuteres i kollegiet. Det siste eksempelet som Lillejord trekker fram er at en lærer i en region/ kommune kan få opplæring i kollegavurdering og drive dette på forskjellige skoler i en periode. Da vil kollegavurdering kunne skje litt mer profesjonelt. Kunnskapsoversikten Kunnskapsoversikten viser at hvis lærervurdering skal ha positiv innvirkning på skolens kvalitet, må den basere seg på flere metoder. Den må bestå av flere komponenter og ha som hovedhensikt å bruke summative resultater formativt for å styrke lærerprofesjonen. Det er samtidig viktig at en ikke gjør vurderingen for kompleks. Hvis lærervurderingen skal føre til læring og utvikling, må ledelsen kommunisere hva man skal gjøre og hvorfor man skal gjøre det enkelt og tydelig og sørge for delaktighet og involvering, sier Lillejord Skolelederen 15

16 Økonomistyring og læringsutbytte Hvordan brukes økonomistyringssystemer i norske grunnskoler? TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD - Skolene må ha systemer som fanger opp den enkelte elevs utvikling, sier førsteamanuensis Liv Bente Hannevik Friestad. Begrunnelsen med at det er så lite igjen på budsjettet når de faste kostnadene er trukket fra, at det ikke er noe igjen å styre med, holder ikke, sier førsteamanuensis Liv Bente Hannevik Friestad ved Handelshøyskolen Universitetet i Agder. Hun forklarer at økonomistyring ikke dreier seg om penger. Penger er bare et mål. Profesjonell økonomistyring innebærer langt mer enn å kikke på kontoen for å se om det er penger til nye fotballer eller vikartimer. Økonomistyringssystemer genererer kontroll i forhold til innsats for å gjennomføre skolereformer, for eksempel. Det dreier seg om å få mest mulig læring og velferd ut i fra de pengene man har. Hvis Per i 3.klasse henger etter og ikke lærer det han skal, hvordan sikrer skoleledere at de har kunnskap om dette? Det er mye opp til den enkelte lærer å følge opp den enkelte elev. Skolene må ha systemer som fanger opp den enkelte elevs utvikling slik at en vet hvem som for eksempel strever, påpeker Friestad. Dette er en type styringsdata Friestad har interessert seg for. Hun observerte også at hennes egne barn fikk til dels mye fri. At skolen ikke leverte de timene de skulle. Hvorfor er det slik? Dette trigget min nysgjerrighet for skole, forklarer hun. Bruker ikke styringsdata I 2008 skrev Friestad en doktoravhandling om bruken av økonomistyringssystemer i skolen. Hun fant at skolelederne har mange interne styringsdata som de ikke utnytter til å styre skolens økonomi. Dermed er det heller ikke etterspørsel etter styringsdata som kan fortelle om aktiviteten på skolen for eksempel om elevene får de timene de skal ha eller om aktiviteten totalt sett gir elevene den læringen og utviklingen de skal ha i henhold til vedtatte mål. Friestad har i det siste jobbet med et forskningsprosjekt med midler fra Forsk ningsrådet. Dette er en del av prosjektet Lærende Regioner som blant annet skal undersøke i hvilken grad ulikheter i resultater mellom regioner skyldes strukturelle forhold. Ett av spørsmålene som det forskes på er om en kan lage en metodikk for å finne frem til hva man på skole og kommunenivå kan gjøre for å forbedre undervisningsresultatene. Friestad har gjennomført casestudier i 6 skoler og 3 kommuner og spørreskjema er sendt ut til alle 2730 offentlige grunnskoler og alle kommuner. Hva slags styringssystemer brukes, og hvordan brukes de? Hvilken betydning har visjonen for styringssystemene? Hvilke konkrete målsettinger har man lokalt og hvem har deltatt i utarbeidelsen av disse. Fleksibel bruk av skolebyggets utforming, timeplanlegging, budsjett, rapportering og nettverkssamarbeid er andre områder som skal belyses. Samt om det er noen sammenheng mellom disse forhold og elevens læring og oppnåelse av grunnleggende ferdigheter. Bruk av styringssystem gir bedre elevresultater? Friestad kan ikke si noe om resultatene av sin forskning enda. Hun har samlet inn et enormt materiale og er i ferd med å skrive artikler om deler av det. Er det slik at de som bruker styringsdata aktivt får bedre resultater enn andre? Har skoler med læringsfokus elever som presterer bedre? Friestad skiller mellom styring ved hjelp av formelle tallsystemer og tellesystem, og mer kulturell styring. Med kulturell styring menes å styre gjennom «slik gjør vi det her hos oss». «Hos oss slipper vi ikke elevene fri en time.» Det er liten vits å samle data dersom de ikke skal brukes til for bedring. Tellesystemer kan likevel styre oppmerksomheten mot det de statlige utdanningsmyndigheter ønsker oppmerksomhet mot. Vi må altså smøre oss med tålmodighet når det gjelder resultatene. Friestad kommenterer imidlertid litt rundt spørsmålet: Hvordan brukes og analyseres nasjonale prøver? Diskuteres det i hele personalet? Får lærerne som har hatt elevene i 1. 4.klasse tilbakemelding på resultatene fra 5. klasse? Det kan se ut til at skolene kan bli flinkere til å lære av sine feil og seire, sier hun. 16 Skolelederen

17 annonse naturfag print3.pdf :06:10 *Nå over betalende brukere C M Y CM MY CY CMY K Kommer nå! Lett å bruke, lett å like. TV 2 Skoles nye digitale læreverk i naturfag er klart. Noen av landets beste fagfolk og formidlere har arbeidet sammen. De har skapt et gjennomarbeidet læreverk. Læreplanen for trinn er presentert slik læreren kjenner den. Alt på ett sted. Engasjerende og levende. Fantastiske filmer og varierte oppgaver. LEVENDE NATURFAG - et visuelt læremiddel! Film som inngang til hvert tema Rike og lettleste tekster med lydstøtte Mange elevforsøk Oppgaver til digitale tavler Nedlastbare filmer til videofortellinger Stort utvalg av fordypningsoppgaver Pris NOK 150,- per elev per år. Epost: Telefon:

18 Samtalen rundt middagsbordet Bevisstgjøring og snakk om det gode som har skjedd i hverdagen, kan øke barnas velvære. Lisensiert mental trener Semundseth har også andre verktøy som kan være med på å styrke barns selvtillit og selvfølelse. TEKST: TORMOD SMEDSTAD Øvelser som trekker fram gode ting som skjer i hverdagen, kan øke vår velvære, sier lisensiert mental trener Birgit Semundseth (barnasplattform.no). Foreldrene er en lite utnyttet ressurs. Det er ikke meningen at en totalt skal overlate både den sosiale og faglige utviklingen til skolen, sier lisensiert mental trener Birgit Semundseth. Barn skal bli sterke og trygge fra de er små. Foreldrene må bli bevisst hvilket potensiale som ligger i deres hender. Semundseth påpeker at lærerne kanskje er den yrkesgruppen som i størst grad ser hvor viktig det er at barn har god selvfølelse og god selvtillit. Hun vil gjerne også nå ut til foreldrene på foreldremøter for å presentere enkle verktøy som kan bidra til å gjøre barn tryggere og sterkere fra de er små. Opplegget kaller Semundseth for Barnas plattform. Vi er en viktig ressurs! Vi har snakket med FAU-medlem Trine Gåre Hansen, ved Setermoen skole i Bardu kommune. De har nylig avholdt et foreldrekurs med Semundseth som foredragsholder. Ved å sette fokus på at foreldrene kan jobbe mer aktivt med selvfølelsen og selvtilliten til barna, tror vi mye er gjort for å bedre skolemiljøet. Det å være med på å skape gode relasjoner kan også bidra til å redusere mobbing. Semundseth har presentert konkrete verktøy som er lett å implementere i hverdagen. Vi mener at dette også kan bidra til å styrke lærings- og mestringsfølelsen. Hvordan ble opplegget mottatt av foreldregruppa? Jeg har fått veldig positive tilbakemeldinger fra foreldrene på dette kurset. Semundseth var engasjert og dyktig og vi får en nyttig oppfølging i form av video-mailer. Kurset anbefales til alle foreldre. Jeg vil også understreke at det er viktig at foreldrene og skolen samarbeider om slik tema. Et nyttig kurs Jeg opplevde også kurset som veldig nyttig, og synes det var et veldig godt initiativ fra foreldrene (FAU), forteller undervisningsinspektør Trude Bjørnsund. Semundseth innledet kurset med å snakke om viktigheten av å ha god selvfølelse noe som gir et godt grunnlag til å være i en god relasjon med andre. De fire verktøyene som hun introduserte var veldig enkle og konkrete. Det å være bevisst det gode som skjer, føle glede og ha et positivt fokus, er med på å skape en positiv kultur i seg selv i familien og omgivelsene rundt. Barn med god selvfølelse og selvtillit har lettere for å sette egne grenser, og si ifra dersom de opplever noe som ikke er greit. Barn som er trygge i seg selv, har heller ikke behov for å plage og mobbe andre. Mange barn er opptatt av seg og sitt- og kan gjerne passe på at andre gjør det som forventes. Dette kan fort bli veldig negativt og man ser kun etter det negative. Ved at både skole og hjem har et positivt fokus, og barnet får trening i å se det gode i seg selv og andre, fremmer det anerkjennelse og respekt. Dette styrker evnen til gode relasjoner og at Undervisningsinspektør Trude Bjørnsund var veldig fornøyd med at foreldrene tok initiativ til et kurs om å utvikle barns selvfølelse og selvtillit. 18 Skolelederen

19 de utvikler sin sosiale kompetanse, sier Bjørnsund. Noen verktøy Det er fire verktøy en kan bruke, forklarer Semundseth. Det første er en enkel bevisstgjøring av samtalen rundt middagsbordet. De voksne spør hverandre: Hva er det beste du har opplevd i dag? og besvarer selvsagt spørsmålet. Deretter retter en det samme spørsmålet til barna. Kanskje synes de det er vanskelig å svare første gangen, men de vil etter hvert bli mer bevisst på det positive som skjer og kunne gi eksempler fra hverdagen. Denne øvelsen bygger på forskning som viser at det å trekke frem gode ting som skjer i hverdagen og å forklare årsaken til disse, kan øke velvære. Effektene er vist å være målbare etter en måned og å vedvare over tid (6 måneder eller mer). Sterkere effekt oppnås ved vedvarende praktisering av øvelsen. Tre minutters massasje er en kilde til nærhet og gode følelser mellom voksne og barn. Det er en rutine som kan roe ned og fremme innsovning hos barnet. Enkelte skoler har også prøvd ut at elevene «masserer» / står bak og stryker den andre på ryggen i klasserommet. Det er en hyggelig berøring. Det er vanskeligere å være ekkel mot noen som har gjort noe snilt mot deg, sier Semundseth. At voksne framhever det som er bra med barnet, kan forsterke disse egenskapene. Det at voksne formidler barnas gode egenskaper, og barnet får formidle hva det synes er bra hos den voksne, kan være med på å skape gode relasjoner. Auditiv trening handler om å lytte til hensiktsmessige tankemønstre og selvsnakk som styrker barnets selvfølelse og selvtillit. Treningen kan endre hvordan barna tenker om seg selv. Positivt selvsnakk er en kognitiv psykologisk teknikk som er mye brukt av blant annet idrettsutøvere. Foto: UiO/Francesco Saggio Skolelederdagene 2014 Ledelse for danning og demokrati Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) inviterer til konferanse for skoleledere, forskere og andre interesserte innen utdanningsfeltet. Tema for årets konferanse er: Ledelse for danning og demokrati. Fungerer skolen på demokratiske vilkår? Hvordan fremme danning og demokrati blant elever og profesjonsutøvere i skolen? Hovedbidragsytere: Michael Fielding, University of London bidrar med viktige tanker i sitt foredrag Democracy and Leadership. Han er internasjonalt kjent for sin forskning og sitt engasjement for skoleledelse, demokrati i skolen og elevenes stemmer. Margreth Olin, forfatter og filmregissør vil med sitt bidrag Hvert barn har en flamme i brystet. Om voksne i møte med barn gi oss et tankevekkende og viktig innspill i debatten om ledelse av den gode skolen. Tid: juni 2014 Sted: Universitetet i Oslo, Helga Engs hus, Informasjon om påmelding og program: Påmelding er innen 18/ Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Skolelederen 19

20 Erasmus + Fra 17. mai 2014 er Norge offisielt med i Erasmus+ og Horisont 2020, gjennom at programmene ble innlemmet i EØS-avtalen. Dette er EUs største program noensinne for utdanning, ungdom og idrett og forskning og innovasjon. Erasmus+ samler EUs tidligere programmer for utdanning, ungdom og idrett i ett integrert program. Sammenlignet med de foregående programmene har Erasmus+ en mer tverrsektoriell tilnærming på tvers av utdanningsnivå, men også mellom utdanning og andre sektorer. I Erasmus+ blir alle programaktivitetene organisert under tre hovedtiltak: Mobilitet Samarbeid Policy Erasmus+ støtter mobilitet blant elever, studenter, nyutdannede og ansatte ved utdannings- og opplæringsinstitusjoner, og åpner også for mobilitet til partnerland utenfor Europa. Det er seks millioner unge i EUs medlemsland uten arbeid. Samtidig er over to millioner stillinger ubesatte. Dette vitner om et betydelig gap mellom utdanning og opplæring og hvilke ferdig heter som etterspørres i arbeidsmarkedet. Erasmus+ skal bidra til at flere unge, gjennom studier og opplæring i andre land, opparbeider seg den kompetansen det faktisk er behov for. Erasmus+ er verdens største utdanningsprogram. Programmet har et budsjett på 14,7 milliarder euro for perioden , som er en økning på 40 prosent sammenlignet med forrige periodes programmer. I budsjettet vil 77,5 prosent gå til utdanning og opplæring, 10 prosent til ungdom, 1,8 prosent til sport og 3,5 prosent til en europeisk lånegarantiordning for masterstudenter. En stor del av budsjettet for utdanning og opplæring vil gå til mobilitet og læring utenlands for enkeltpersoner. Samarbeid mellom utdannings- og opplæringsinstitusjoner, ungdomsorganisasjoner, bedrifter, lokale og regionale myndigheter samt tiltak for å modernisere utdanning og opplæring og fremme innovasjon, entreprenørskap og sysselsetting er også prioriterte tiltak. Gjennom Erasmus+ vil mer enn fire millioner personer motta støtte til utdanning, opplæring, praksis eller frivillig arbeid i utlandet. En målsetting er å fordoble antall personer som årlig får støtte gjennom programmet innen Programlandene i Erasmus+ omfatter de 28 EU-landene, de tre EØS-landene samt Makedonia og Tyrkia. Partnerland inkluderer Sveits, Russland og nabolandene i øst, Vest-Balkan og Sør-Middelhavet. Øvrige land har under bestemte vilkår mulighet til å delta i enkelte tiltak. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) er nasjonalt kontor for utdannings- og sportsfeltet, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet fortsetter som nasjonalt kontor for ungdomsdelen av det nye programmet (Aktiv Ungdom). Skolementor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for refleksjon og skoleutvikling som støtter skoleledere i arbeidet med digital kompetanse. Lærermentor er en gratis tjeneste levert av Senter for IKT i utdanningen. Det er en ressurs for læreres refleksjon over egen digital kompetanse. 20 Skolelederen

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Vurdering av profesjonsutøvelse

Vurdering av profesjonsutøvelse Vurdering av profesjonsutøvelse Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Hamar 10.03.15 Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret skal bidra til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2016) Høst 2016 06.01.2017 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 19 33 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening.

Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Prosjekt for styrking av selvfølelse og selvtillit for barn i lokallaget ved Lørenskog dysleksiforening. Foreldrene lærte 4 verktøy som skulle integreres i deres hverdag. I dette dokumentet er barnas utgangssituasjon

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017

Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Medarbeiderkartlegging

Medarbeiderkartlegging Medarbeiderkartlegging 1. Arbeidsfellesskap 1.1 Kollegialt fellesskap 1.2 Felles mål 2. Profesjonalitet 2.1 Refleksjon og fornyelse(k3) 2.2 Planlegging og vurdering (K2) 2.3 Gjennomføring (K1) T 2.4 Profesjonsutvikling

Detaljer

Hva gjør Ungt Entreprenørskap

Hva gjør Ungt Entreprenørskap Hva gjør Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell organisasjon som arbeider med entreprenørskap i skolen og som stimulerer til samarbeid mellom skole og næringsliv. UEs formål er i samspill

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015

Lærerprofesjonens etiske plattform. Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Profesjonsetikk, strategiplan for landsmøteperioden 2013-2015 Fortsatt like aktuell. s2 Prosess Vedtak LM 2013 Sentralstyret legger fram en strategiplan for landsmøteperioden 2013 2015 som behandles i

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009.

Tema for denne tariffkonferansen er fra Tariff 2008 til tariff 2009. 1 Åpning tariffkonferanse 21. April Da har jeg fått gleden av å ønske alle tillitsvalgte på kommunal sektor velkommen til denne tariffkonferansen på Quality. Vi er i dag godt og vel 170 tillitsvalgte fra

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON

STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON STRATEGI FOR STORTINGETS ADMINISTRASJON 2014-2018 KJÆRE MEDARBEIDER, Du holder nå Stortingets strategi for de neste fire årene i hendene. Foto: Caroline Teinum Strategien skal være en levende del av vår

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016

Undersøkende matematikk i barnehage og skole. Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Undersøkende matematikk i barnehage og skole Barnehagekonferanser Bodø og Oslo, november 2016 Camilla.justnes@matematikksenteret.no Undersøkende matematikk hva er det? Ett av flere kjennetegn på god læring

Detaljer

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER

UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER UB-EGENEVALUERING SKOLEÅRET 2014/15 RESULTATER Innhold I. INNLEDNING... 2 II. RESULTATER... 3 III. ANALYSE AV VEGARD JOHANSEN...13 IV. VIDEREUTVIKLING AV UNGDOMSBEDRIFTDPROGRAMMET...14 Helge Gjørven og

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Stavanger kommune (Høst 2014) Høst 2014 10.04.2015 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn 1. trinn 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5.

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER

LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER LEDER OG TILLITSVALGT FELLES MANDAT ULIKE ROLLER Kurs for arbeidsplasstillitsvalgte UDF Akershus, 16 og 17. november 2015 Tore Fjørtoft Sentralstyremedlem Om å være tillitsvalgt Wikipedia : En person valgt

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole

Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Oslo kommune Utdanningsetaten Lusetjern skole Dato 21.04.16 Lusetjern skole og Lusetjern skoles FAU gjennomfører foreldreundersøkelsen fra og med uke 17. Foreldreundersøkelsen er en brukerundersøkelse

Detaljer

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011

Skolen idag... i Bergen. Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Skolen idag... i Bergen Seminar for formidlernettverket i Bergen, mars 2011 Kulturbilletten samarbeidsavtale med Skyss, vi benytter ledig kapasitet Monica.hakansson@bergen.kommune.no Harde fakta 91 kommunale

Detaljer

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening

Cecilie Ystenes. Mental styrketrening Cecilie Ystenes Mental styrketrening Om forfatteren: CECILIE CARLSEN YSTENES er mental trener for toppidrettsutøvere, ledere og medarbeidere i norsk næringsliv. Hun er gründer av RAW performance AS, holder

Detaljer

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016

Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 Enhet for Li skole VIRKSOMHETSPLAN 2016 1 Nittedal kommunes strategiske styringsmål 2 Enhetsleders innledning Li skole har ca 500 elever i ordinært opplæringstilbud. Vi har Young Mentors (YouMe). YouMe-elevene

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse

«Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse «Yes! Nå funka det» Skjøre nettverksprosesser og suksessfaktorer i skolebasert kompetanse Brit Bolken Ballangrud Førsteamanuensis Ph.D Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Utdanningsforbundet

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG...

OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 RESULTATER KARAKTERER 10. TRINN...29 GRUNNSKOLEPOENG... Kvalitetsrapport Kjøkkelvik skole 2017 Innholdsfortegnelse OM KVALITETSRAPPORTEN...2 FAKTA OM KJØKKELVIK SKOLE...2 LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN...3 SKALAFORKLARING...3 PUBLISERINGSREGLER...3 TRIVSEL...4

Detaljer

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2

1. Barnets trivsel i barnehagen. Snitt: 5,4 2. Personalets omsorg for barnet: Snitt: 5,3 3. Allsidig lek og aktiviteter: Snitt: 5,2 Brukerundersøkelsen 2014 Tusen takk for god oppslutning på årets brukerundersøkelse. Bare to besvarelser som uteble, og det er vi fornøyde med Vi tenkte å ta for oss alle spørsmålene i brukerundersøkelsen

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing blant barn

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Sandgotna skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Sandgotna skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar?

Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? 1 Læreres læring for elevenes læringsutbytte: en skoleleders ansvar? En sektor med styringsutfordringer kunnskap for ledelse May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Internasjonale studier

Detaljer

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Kvalitetsrapport Hellen skole 2016 Innholdsfortegnelse Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3 Skalaforklaring...3 Publiseringsregler...3 Trivsel...4 Støtte

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Groruddalen skole (Høst 2016) Høst 2016 31.01.2017 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring

Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring Vurdering av profesjonsutøvelse for organisasjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning Bergen 28.01.16 www.kunnskapssenter.no 28. januar 2016 Sølvi Lillejord Bergen 28.01.2016 2

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr

Samarbeid mellom skole og hjem. serie HEFTE. Nr Samarbeid mellom skole og hjem serie Nr. 1 2005 www.utdanningsforbundet.no Innhold Forord............................. 4 En god dialog...................... 5 Informasjon, dialog og medvirkning.. 7 Utfordringer.......................

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Elverum 14.11..2013 Elin Bakke-Lorentzen FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Informasjon om undersøkelsen

Informasjon om undersøkelsen Informasjon om undersøkelsen Til lærerne Som nevnt så omhandler spørreundersøkelsen ulike deler av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem, heretter forkortet til NKVS. Dersom du ønsker spørreskjemaet i utskriftsvennlig

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord

IKT i læring HØST Lise Hvila. Forord Forord Dette er sluttresultatet av hovedoppgaven i emnet «Sosiale medier», en artikkel som omhandler barn og unges mediebruk og hvordan det kan være en god læringsarena. Etter to gode forelesinger om sosiale

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig

Derfor er jeg medlem. Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo. 3 mennesker forteller deg hvorfor. Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Tilsluttet YS - partipolitisk uavhengig Derfor er jeg medlem 3 mennesker forteller deg hvorfor Negotia Brugata 19 Postboks 9187 Grønland 0134 Oslo Servicetelefon: 815 58 100 Sentralbord: 21 01 36 00 Telefaks:

Detaljer

Realfagsstrategi Trones skole

Realfagsstrategi Trones skole Realfagsstrategi Trones skole 2016-2019 1 2 Bakgrunn for planen Sandnes er en av 34 kommuner som Utdanningsdirektoratet har valgt ut til å være realfagskommuner i 2015. I følge kunnskapsminister Torbjørn

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen.

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Utvalg År Prikket Sist oppdatert Auglend skole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives du på

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst Utvalg År Prikket Sist oppdatert Uranienborg skole (Høst 2015) Høst 2015 06.01.2016 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel Trives

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Lærende ledelse. Informasjon til potensielle OTL Fasilitatorer

Lærende ledelse. Informasjon til potensielle OTL Fasilitatorer Lærende ledelse Open-to-learning TM Conversations Informasjon til potensielle OTL Fasilitatorer Lærende ledelse Open-to-learning Conversations Dyktige skoleledere dyrker frem de gode lærerne og legger

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen

Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen oversikt over spørsmålene som kan tas med i undersøkelsen Foreldreundersøkelsen gjennomføres elektronisk. Den begynner med følgende tekst, som alle respondenter må lese og godkjenne

Detaljer

Vurdering for profesjonslæring

Vurdering for profesjonslæring Vurdering for profesjonslæring Direktør Sølvi Lillejord Kunnskapssenter for utdanning NORALF, Tromsø Kunnskapssenterets oppdrag Kunnskapssenteret bidrar til en kunnskapsbasert politikkutforming, forvaltning

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert 44,4% 46,3% 5,6% 1,3% 2,5% 55,1% 44,9% 0% 0% 0% 44,6% 41,6% 7,9% 3% 3% 33,9% 51,8% 8,9% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert - 8. - 9. - 10. Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Høst 2014 19.11.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler"

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg

Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg Digitale læringsmiljøer i skolene i Kongsberg «Verden er min mulighet - prepared for the world» Sammen skaper vi utfordrende digitale og teknologiske læringsmiljøer med plass til fellesskap, fornyelse

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer