UTKAST TIL TEMADISKUSJON I HOVEDUTVALG FOR MILJØ-, PLAN- OG BYGGESAKER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTKAST TIL TEMADISKUSJON I HOVEDUTVALG FOR MILJØ-, PLAN- OG BYGGESAKER 3.9.2012"

Transkript

1 UTKAST TIL TEMADISKUSJON I HOVEDUTVALG FOR MILJØ-, PLAN- OG BYGGESAKER

2 INNHOLD FORORD... 2 KAP. 1 INNLEDNING HVORFOR KLIMA- OG ENERGIPLAN? KOMMUNENS ROLLE OG VIRKEMIDLER LESEVEILEDNING TIL PLANEN... 5 KAP. 2 DAGENS SITUASJON I FROGN KOMMUNE HVOR STÅR VI? DATAGRUNNLAG ENERGIFORBRUK UTSLIPP ENERGIRESSURSER, POTENSIALE... 7 KAP. 3 MÅL OG VISJONER FROGN KOMMUNES HOVEDMÅL MÅL KAP. 4 TILTAKSPLAN TRANSPORT BYGG OG ANLEGG FORBRUK OG AVFALL LANDBRUK KLIMATILPASNINGER KAP. 5 REFERANSER VEDLEGG 1 - GRUNNLAGSRAPPORT KLIMA- OG ENERGIPLAN Kilder forside: Bilde, buss 541: Bilde, ertevikke: Bilder, sykkel, mennesker, julenisseskilt: Frogn kommune 1

3 FORORD Ordfører Thore Vestby 2

4 KAP. 1 INNLEDNING 1.1 HVORFOR KLIMA- OG ENERGIPLAN? «Klimagassutslipp og økende energiforbruk er blant vår tids største miljøutfordringer. Vår ressursbruk har lokale og regionale effekter, og bidrar også til globale endringer. Erkjennelsen av dette tilsier at vi må legge til rette for en bærekraftig utvikling av Frognsamfunnet i fremtiden og at dette er sterkt egennyttig.» Sitat kommuneplan for Frogn Klima- og energiplanen tar utgangspunkt i mål og strategier i kommuneplan for Frogn , kap «Klima og energi». I den nye kommuneplanen er «Klima og energi» et av fire satsningsområder for perioden frem mot Denne planen skal bidra til å sette fokus på klima og energi i Frogn kommune og redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser. Klima og energi er også et satsningsområde nasjonalt og regionalt. For at Norge og Akershus skal kunne nå sine målsetninger må kommunene bidra. NASJONALE FØRINGER «I tråd med klimaforliket er den norske klimapolitikken innrettet mot følgende overordnede mål: ( ) Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge skal være karbonnøytralt i Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i Videre følger det av regjeringens politiske plattform, Soria Moria II, at regjeringen vil skjerpe Norges klimamål slik at de tilsvarer kutt i utslippene på 40 prosent innen 2020 i forhold til 1990-nivå ( )» «Kommunene har ulike roller og besitter virkemidler som har betydning for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og ansvarlige for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen. Kommunene kan derfor bidra betydelig til å redusere Norges utslipp av klimagasser, både i egen drift og gjennom å stimulere andre aktører til å redusere sine utslipp ( ).» Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, REGIONALE FØRINGER «Vår visjon er at utviklingen i Akershus skal baseres på prinsippene om langsiktig bærekraft, med så lave klimagassutslipp at fylket framstår som en foregangsregion i internasjonal målestokk. ( )» «Frem til 2030 skal Akershus halvere fylkets totale klimagassutslipp, sett i forhold til 1991-nivået. ( )» Klima- og energiplan Akershus I «Klima- og energiplan Akershus » heter det: «Kommunene skal etter den statlige planretningslinjen gjøre en helhetlig og langsiktig klima- og energiplanlegging som omfatter alle deler av kommunens virksomhet og ansvarsområde. Målsetningen med planretningslinjen er at alle kommuner i sin kommuneplan eller som egen kommunedelplan skal behandle klima- og energispørsmål. Blant annet skal kommunene presentere hvordan de skal ivareta hensynet til klima, energieffektivisering og miljøvennlig energiomlegging ( ).» Videre heter det: «Det skal settes mål for utslippsreduksjoner og tiltak, som vedtas politisk.( ) Det pekes særlig på kommunenes mulighet å påvirke utslipp fra transport, avfallsfyllinger, stasjonær energibruk og landbruk.» 3

5 1.2 KOMMUNENS ROLLE OG VIRKEMIDLER Klima- og energiplan er en temaplan som beskriver kommunens utfordringer, mål og tiltak i forhold til klima- og energispørsmål. En kommunal klima- og energiplan skal omhandle mulige tiltak innenfor eget ansvarsområde/handlingsrom, men skal også ta for seg forhold som angår hele kommunesamfunnet. Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) gjennomførte en studie i forkant av forrige klimamelding (St.meld. nr. 34 ( )) som viste at kommunal sektor har et reduksjonspotensiale på 8 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020, noe som tilsvarer 14 prosent av 2020-utslippene i Norge. Ikke alle kommunens tiltak har like stor grad av reduksjonspotensiale (se diagram under), men av de 8 millionene er 2,8 millioner tonn knyttet til tiltak som kommunen i stor grad kan påvirke. Over halvparten av reduksjonspotensialet er knyttet til stasjonær energibruk i kommunen. Kommunen har stor mulighet til å påvirke utslipp innen avfallssektoren. For kommunal sektor er det estimert en årlig reduksjon på 1,1 millioner tonn CO₂ ekvivalenter. Et av kommunens virkemidler når det kommer til klima- og energispørsmål, er areal- og transportplanlegging (ATP) som avklares gjennom kommuneplanen. De viktigste strukturelle grepene tas gjennom kommuneplanens arealdel og føringer for lokalisering av ny bolig- og næringsbebyggelse. ATP inngår i kommuneplan for Frogn ( ). virkemidler Kilde: Planveileder for reguleringsplaner med momenter som skal inngå ved regulering innenfor kommunen vil bidra til å sikre at klima- og energihensyn innarbeides i reguleringsplaner og gjennom kvalitetsprogram for større byggeprosjekter. Kommunen er forvalter av store eiendommer og bygningsmasser, og kommunen kan derfor ha en innvirkning på utslipp og energiforbruk både ved oppførelse av nybygg og ved rehabilitering. EUs bygningsdirektiv ble gjeldende for Norge fra 2003, og stiller blant annet krav til energimerking av bygg og fornyelse av energikrav til nybygg og rehabilitering. Teknisk forskrift ble revidert i 2007, og 4

6 da med enda strengere energikrav. Energimerking av bygg ble obligatorisk for alle som kjøper og selger bygg fra 1. januar Kommuner kan oppnå store besparelser ved å gjennomføre energiøkonomiserende tiltak innen egen virksomhet og ta i bruk alternative energikilder. Herunder gjelder særlig bruken av stasjonær energi i kommunale bygg. Eksempelvis ved inngåelse av en EPC-kontrakt (Energy Performance Contracting) kan kommunen få hjelp til å redusere energibruken innen eksisterende bygningsmasse. Dette vil også ha en økonomisk gevinst, men dette forutsetter en investering i tiltak for bygningsmassen. Profesjonelle tilbydere utarbeider program for energiøkonomisering av eksisterende bygningsmasse på vegne av kommunen. Kommunen bør vise sitt miljøfokus utad ved å fremme gjenbruk, kildesortering og redusere avfall fra egen virksomhet. Kommunen plikter å stille krav om at miljø og livsløpskostnader er hensyntatt i produkter og tjenester den kjøper (jfr. Lov om offentlige innkjøp). Kommunen er også en stor forbruker av diverse utstyr og transportarbeid. Kommunens bilpark bør utredes ved en energiøkonomisering i virksomheten. Frogn kommune har en rolle som informasjonsrådgiver for å påvirke innbyggere og næringsliv i en bærekraftig retning. Dette kan for eksempel være miljøkonkurranser, sykkel-/gå-kampanjer, bilfri dag, kurs/etterutdanning innenfor miljø-/energitiltak, utarbeide informasjonsbrosjyre om energiøkonomisering og så videre. Beslutninger vedrørende de enkelte tiltak vil bli gjort i de årlige rulleringene av kommunens handlingsprogram. Klimatiltakene må da ses i sammenheng med øvrig aktivitet i kommunen, slik at kommunestyret hvert år kan ta stilling til eventuelle prioriteringer og målkonflikter. I følge «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene» ( ) skal planer som behandler klima- og energispørsmål vurderes regelmessig, og minst hvert fjerde år (jfr. PBL 10-1). 1.3 LESEVEILEDNING TIL PLANEN Klima- og energiplan er delt inn i seks kapitler hvor det første beskriver kommunens handlingsrom og potensiale for å bygge et bærekraftig samfunn. Kapittel to inneholder en oppdatert oversikt over dagens situasjon, basert på oppdatert på bakgrunnsrapport med tall for utslipp av klimagasser og annen statistikk. Vedlagt ligger oppdatert grunnlagsrapport som er utviklet av Frogn kommune sammen med Vista analyse AS. Kapittel tre inneholder mål og visjoner for å redusere utslippene av klimagasser i Frogn kommune. Målene i kommuneplanen er her komprimert til fem mål med tilhørende delmål for å kunne nå den ønskede reduksjonen av klimagassutslipp. Kapittel fire beskriver forslag til ulike tiltak Frognsamfunnet kan utføre for å oppnå de ønskede klimagasskuttene. Planforslaget omfatter både tiltak som kommunen skal og kan gjennomføre og tiltak som må gjennomføres/ finansieres av de private. Tiltaksdelen er organisert etter følgende oppdeling: Utslipp fra mobile kilder (4.1 Transport) Utslipp fra stasjonære kilder (4.2 Bygg og anlegg) Avfallsreduksjon privathusholdning og næring (4.3 Forbruk og avfall) Utslipp fra landbruket (4.4 Landbruk) Klimatilpasning (4.5 Klimatilpasninger) 5

7 For å nå hovedmålsettingen (se under), er Frogn kommune nødt til å sette i gang tiltak umiddelbart. Derfor har noen av målene og tiltakene et kortsiktig perspektiv. I Stortingets siste klimaforlik (av 25. april 2012) er det fremsatt svært ambisiøse mål for norsk klimapolitikk og Frognsamfunnet forplikter seg i å håndheve disse. I rapporten «Klimakur 2020 tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020» (av 15. mars 2010) antas det at om lag 3-4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter er knyttet til kommunesektorens virkemiddelbruk mot KAP. 2 DAGENS SITUASJON I FROGN KOMMUNE HVOR STÅR VI? Vista analyse AS utarbeidet i 2008 et underlag for Frogn kommunes arbeid med klima- og energiplan i Siden da har Statistisk sentralbyrå samlet inn ny statistikk, Statens vegvesen har oppdatert data og Hafslund Nett har utarbeidet ny «Lokal energiutredning» (2011). Klima- og energiplan for Frogn Kommune bygger også på Stortingsmeldingen: «Norsk klimapolitikk Meld. St. 21 ( )», «Klima- og energiplan Akershus » og ny kommuneplan for Frogn Kommunen har også samlet egen statistikk over energiforbruk i egen bygningsmasse og fått oversikt over egen bilpark. 2.1 DATAGRUNNLAG Man har i dag en utfordring i forhold til å tallfeste alle kommunens utslipp av klimagasser. Statistisk sentralbyrå (SSB) vil kvalitetssikre egne publiserte tall om klimagassutslipp og energiforbruk. Noen tall er teknisk beregnet (det vil si brukket opp ovenfra og ned). Tallene kan for eksempel brukes for å få et overordnet bilde over store utslippskilder og utvikling de siste årene, men dersom de skal brukes som grunnlag for konkrete tiltak må tallmaterialet kontrolleres for mulige feil. Disse utfordringene har ført til at flere dataserier nå er merket som «avsluttede serier 2009» av SSB. Akershus fylkeskommune har vedtatt å utvide sitt arbeid med statistikk og har besluttet å legge til rette et web-basert presentasjonsverktøy på nett en tabellbank med kommentarer og lenker. Fylkeskommunen har foreløpig ikke avklart hva de vil videreføre/ publisere statistikk for på klimaområdet. Målsetting er at noe skal være avklart og data tilgjengelig innen lanseringen av basen 3. sept Man håper på en avklaring i forhold til miljøstatistikk-arbeidet i løpet av Deler av tallmaterialet som er tilgjengelig er likevel i større grad pålitelige. Statistikk i forhold til avfall, antall pendlere og stasjonær energibruk er tallmateriale vi med trygghet kan benytte oss av. De usikre tallene er for det meste knyttet til veitrafikk og privatpersoners reisevaner. Her gjenstår et arbeid med å kartlegge Frogninnbyggernes reisevaner og bruk av sykkel/gange samt kartlegging av veitrafikk der en må skille gjennomgangstrafikk fra veitrafikk innenfor kommunens grenser. 2.2 ENERGIFORBRUK Det antas at Frogn kommune vil ha en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 1,5 prosent fram mot 2025 (tall fra Follo prognose). Det vil derfor være behov for flere leiligheter og småhus/rekkehus i Drøbak og omegn. Med dette kommer store utfordringer i forhold til transportavvikling, avfallshåndtering, energiforbruk og økt press på landbruksarealer. Frogn kommunes bruk av elektrisitet har steget med ca. 20 % siden Med en befolkningsvekst på 1,5 % i Frogn fram mot 2030 bør man redusere bruken av elektrisitet og finne alternative energikilder. Frogn kommunes totale stasjonære energiforbruk av i 2009 på 213,7 GWh (Lokal energiutredning 2011) hvor husholdninger sto for 63 % av dette energiforbruket. Siden 2004 har det totale forbruket økt med ca. 9 %. 6

8 Energiforbruket for kommunale bygg i 2010 var på ca. 7,3 GWh og potensiale for energieffektivisering var på ca. 6 % i følge Hafslund netts «Lokal energiutredning» for 2011 (tallene er noe usikre med tanke på at kommunens innrapportering til Hafslund var noe ufullstendig). I 2011 ble det kjørt om lag km kommunal transport. Ca. halvparten av dette omfattet bruk av privatbiler for kjøregodtgjørelse. Ingen av kommunens biler er i dag drevet av elektrisitet eller annet miljøvennlig drivstoff. 2.3 UTSLIPP Sett i forhold til 1991-nivå hadde Frogn kommunes klimagassutslipp økt med 37 prosent fram til Per capita økte utslippene med 920 kg CO₂ i løpet av samme periode. Dette kommer i all hovedsak fra mobil forbrenning. Utslipp knyttet til veitrafikk og utslipp fra personbiler utgjør den største andelen. I 2009 var 68 prosent av CO₂-utslippene i Frogn knyttet til veitrafikk, og ca prosent til annen mobil forbrenning (traktorer, anleggsmaskiner, småbåter mm). Dette inkluderer gjennomgangstrafikk. God arealforvaltning, som legger til rette for redusert bilbruk, er et av de viktigste virkemidlene for å bremse og redusere klimagassutslippene lokalt. Frogn kommune må legge til rette for å gå, sykle og bruke kollektivt. Andre virkemidler kan være å tilrettelegge for elbiler, herunder etablering av ladestasjoner og p-plass for el-biler i Frogn kommune. 2.4 ENERGIRESSURSER, POTENSIALE «Ved utarbeidelse av klima- og energiplaner kan kartlegging av lokale energiressurser som jordvarme, biodrivstoff, vindkraft m. v. og avklaring av løsninger for utnyttelse av slike ressurser, inngå.» Norsk klimapolitikk Meld. St. 21 ( ) Arbeidet med kartleggingen av tilgjengelige fornybare ressurser og potensiale for energisparing/energieffektivisering er påbegynt i Frogn kommune. Under er det fremstilt ulike tiltak/muligheter som allerede er utredet og som kan videreutvikles for å nå kommunens klima- og energimål: A. Alternativ energi: Fram til 2008 var det registrert 11 energibrønner tilknyttet enkelthusholdninger i kommunen. Det er også to større anlegg med 39 energibrønner i kommunen. Alle er brønntype bergvarme. De to store anleggene er Ullerud sykehjem (24 stk.) og Sogsti skole (15 stk.). Nærhet til Oslofjorden kan være en aktuell energiressurs ved bygging og rehabilitering av bygninger nær sjøen. Potensiale for solcellepanel, solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret. I følge SSB ble det i 2010 produsert 533 kg avfall per innbygger per år i kommunen. Dette var høyere enn både snittet i Akershus og Norge som var henholdsvis 450 og 424 kg husholdningsavfall per innbygger per år. Restavfallet representerer et energipotensial på 10,3 GWh ved forbrenning i gjenvinningsanlegg. Follo Rens sorterings-/biogassanlegg i Vestby skal være i drift fra Utrede energiproduksjon fra tidevann/kraftig strøm i forbindelse med Drøbaksjeteen (1500 m lang undervannsmur mellom Søndre Kaholmen og Hurumlandet). B. Gjennomførte utredninger: Nærvarmeanlegg på Seiersten 1 Forprosjekt for bioenergifjernvarme i forbindelse med utbygging av Skiphelle fjordhotell 2 1 Seiersten Oppdatert forprosjekt bioenergi/fjernvarme, I privat regi, Postcom 7

9 Årlig klimagassutslipp i Frogn kommune (1000 tonn CO2 ekvivalenter) KAP. 3 MÅL OG VISJONER 3.1 FROGN KOMMUNES HOVEDMÅL «Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991 nivå)» Stortinget har gjennom sitt «klimaforlik» satt ambisiøse mål for å redusere Norges utslipp av klimagasser og å oppfylle Kyoto-avtalen. Frogn kommunes hovedmål er satt tilsvarende hovedmålsettingen til Akershus fylkeskommune. For å oppfylle nasjonale og regionale mål som omhandler klima og energi, er man avhengig av at tiltak gjennomføres på alle nivå, også kommunalt. En del beslutninger som påvirker Norges totale klimagassutslipp må tas på overordnet nivå, i Regjeringen. Deler av reduksjonen vil derfor være knyttet til nasjonale mål og tiltak som kommunen i mindre grad har påvirkning på. Vi i Frogn kommune skal gjøre en innsats for å nå de nasjonale og regionale målene, og en start for å endre retningen på utviklingen er skissert gjennom mål og tiltak nedenfor. Det totale klimagassutslippet i Frogn kommune var i 1991 på 35,6 M tonn (1000) CO₂ ekvivalenter. For å nå hovedmålet må utslipp i 2030 være mindre enn 17,8 M tonn CO₂ ekvivalenter. Med en befolkningsvekst på 1,5 % mot 2030, betyr dette en reduksjon på 2111 kg CO₂ per innbygger årlig fra 2009-nivå fram mot Diagrammet under skisserer to scenarier for Frogn kommunes utslipp av klimagasser. Dersom man skal nå målet om 17,8 M tonn CO₂ utslipp i 2030 betyr dette en jevn reduksjon på 1733 tonn/år og maksimalt utslipp på 43,8 M tonn CO₂ i 2016 og 29,9 M tonn CO₂ i «Nasjonalt ble det sluppet ut 52,7 millioner tonn klimagasser i Det er 1,2 millioner tonn mindre enn i Bortsett fra i 2009, da utslippene gikk ned som følge av lav økonomisk aktivitet, har ikke utslippene vært så lave siden Utslippene i 2011 var likevel 5,8 prosent høyere enn i Reduksjonen skyldes først og fremst nedgang i utslippene fra fyring og olje- og gassindustrien.» (SSB) Man kan anta at trenden delvis er den samme i Frogn kommune. Siden utslippsreduksjonen først og fremst var knyttet til olje- og gassindustrien baserer vi oss på at klimagassutslippene har vært relativt stabile mellom 2009 og ; ; 35, ; 29,9 2030; 17, Årstall Klimagassutslipp - statistikk Klimagassutslipp - målsetting Klimagassutslipp - trend Målene og tiltakene under viser hvordan reduksjonen av klimagassutslipp skal oppnås for å nå hovedmålsettingen. 8

10 3.2 MÅL Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 % i forhold til 1991-nivå innen (Det vil si en reduksjon fra 19,3 M tonn CO₂ (1991) til 15,4 M tonn CO₂ (2030). Ref. 2009) 1.1. Minimum 50 % skal sykle eller gå ved reiser under 5 km % av de som arbeider innenfor Frogn kommune skal bruke sykkel eller gange til jobb % av de som arbeider i en annen Follokommune skal benytte seg av kollektivtransport Bruk av fossilt drivstoff i kommunens egen kjøretøypark skal være redusert med minimum 50 % innen All kommunal persontransport skal fra 2016 foregå med el-bil Øke antall kollektivreisende pendlere mellom Oslo og Drøbak fra 14 % (2010) til 25 % innen Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 % innen Energiforbruk og utslipp fra eksisterende kommunale bygg skal være redusert med minimum 25 % i løpet av 8 år. 2.2 Alle nye kommunale bygg skal ha passivhusstandard eller bedre (plusshus). 2.3 Utslipp fra fossile energibærere benyttet til oppvarming skal opphøre senest innen Alle nye private bygg skal ha passivhusstandard eller bedre (plusshus) fra Avfallsmengden i Frogn kommune skal reduseres med 20 % innen Miljøkriterier skal innarbeides i alle innkjøp gjort av Frogn kommune. 3.2 Næringsavfall skal reduseres med minimum 20 %. 3.3 Frogn kommune skal redusere avfallsmengden fra kommunal virksomhet med 20 % i forhold til 2011-nivå innen Frogn kommune skal øke sorteringsgraden fra kommunalt avfall fra 23 % (i 2010) til minst 50 % i Nå Follo Rens innsamlingsmål for papp/papir(opp 17 % per innbygger) og glass/metall (opp 23 % per innbygger) innen Øke antall besøkende på gjenvinningsstasjon med 20 % innen 2016 i forhold til Landbruket skal redusere klimagassutslipp innen egen næring Frogn kommune skal øke opptak/lagring av CO₂ innen landbruket. 5. Frogn kommune skal være forberedt på å møte forventede klimaendringer. 9

11 KAP. 4 TILTAKSPLAN I en rapport fra forskningssenteret CICERO anslås det at om lag 20 prosent av de nasjonale klimagassutslippene er knyttet til kommunale virkemidler og tiltak som transport, avfall og stasjonær energibruk. Areal- og transportplanlegging er et effektivt virkemiddel for kommunen for å nå sine mål innen klima- og energipolitikken. ATP inngår i kommuneplan for Frogn ( ) og her kan man lese følgende: «Kommunens areal- og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk og legge til rette for redusert energibehov/klimagassutslipp fra eksisterende og ny bebyggelse.» Under beskrives tiltak som kan bidra til å nå denne målsetningen. Tiltak for å nå hovedmålsettingen er delt inn i underkategoriene «transport», «bygg og anlegg», «forbruk og avfall», «landbruk» og «klimatilpasninger». Kommunen kan gjøre store besparelser ved å utføre energiøkonomiserende tiltak innen egen virksomhet og øke bruken av alternative energikilder. Frogn kommune bør være en foregangsvirksomhet innen klima- og energitiltak for lokal næringsvirksomhet. Kommunen har også en rolle som informasjonsrådgiver for kommunens innbyggere og næringsliv for å påvirke disse i en bærekraftig retning. Beslutninger vedrørende de enkelte tiltak vil bli gjort i de årlige rulleringene av kommunens handlingsprogram. Klimatiltakene må da ses i sammenheng med øvrig aktivitet i kommunen, slik at kommunestyret hvert år kan ta stilling til eventuelle prioriteringer og målkonflikter. Figurene under er hentet fra rapporten «Klimakur 2020 tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020» (2010). Figur 1 viser tiltak som har negative eller ingen kostnader men som likevel kan spare samfunnet for utslipp av rundt 3 millioner tonn CO₂. En årsak til at et tiltak har negativ kostnad kan for eksempel skyldes at tiltakshaver ved å gjennomføre tiltaket samtidig reduserer andre forurensinger, og det er samfunnet som høster nytteeffekten av dette. Tiltak med tiltakskostnader mindre enn null betyr at tiltakene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Ikke alle tiltakene i figur 1 er aktuelle for Frogn kommune, men figuren peker på noen viktige tiltak som kan ha stort reduksjonspotensiale uten å koste for mye. Figur 2 viser antall tiltak i hver sektor (karbonfangst, jordbruk, avfall, skog, fluorerte gasser, petroleum, industri, energibruk i bygg og fjernvarme og transport) og tilhørende tiltakskostnad. Figuren viser reduksjonspotensialet på landsbasis (med gjennomføring av 160 utredede tiltak i Klimakur 2020), men diagrammet sier noe om antall tiltak innen hver sektor og og hvor de befinner seg på tiltakskostnadskurven. 10

12 Figur 1: Tiltak og grupper av tiltak som har tiltakskostnader mindre enn null (Kilde: Klimakur 2020, TA 2590/2010) Figur 2: Antall tiltak som utredet i hver sektor og tilhørende tiltakskostnad (Kilde: Klimakur 2020, TA 2590/2010) 11

13 4.1 TRANSPORT «Utslipp fra transportsektoren utgjorde 32 prosent av Norges samlede klimagassutslipp i For å redusere disse utslippene, må det fases inn ny og miljøvennlig kjøretøyteknologi og legges til rette for at det skal være lettere å velge kollektivtransport, gange og sykkel.» Norsk klimapolitikk Meld. St. 21 ( ) SSBs statistikk viser at 68 prosent av de totale CO₂-utslippene i Frogn var utslipp fra veitrafikk i Kommunens areal- og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk. Fortetting og boligbygging nær kollektivknutepunkt, butikker og skoler/barnehager legger opp til en mindre bilavhengig hverdag. Areal og transport behandles i kommuneplanen. I kommuneplan står det følgende: «Ved lokalisering av bolig- og næringsområder vektlegges hensynet til kollektivtilgjengelighet og gang/sykkelavstand til daglige gjøremål.» Av de sysselsatte som bor i Frogn kommune arbeider om lag 40 % innenfor kommunen og 19 % arbeider i en annen Follo-kommune. Av de 60 prosentene som pendler (til Oslo eller en annen Follokommune) benytter 14 % seg av kollektivtransport. St.meld nr 16 Nasjonal transportplan (NTP) har satt seg et mål om at sykkelandelen, dvs andelen reiser foretatt på sykkel, skal økes fra dagens 4-5 % til 8 % på landsbasis. Et transportmål for Frogn kommune bør være å øke andelen syklende og gående av de som jobber innen kommunen og i andre Follo-kommuner samt øke antall kollektivreisende til Oslo og andre Follo-kommuner. Ruters siste strategidokument, K2010, legger opp til at bussruten Drøbak-Oslo oppgraderes til RuterExpress (gule busser som normalt pendler gjennom Oslo, med knutepunktstopp på deler av linjen. Normalt halvtimes- eller timesfrekvens.) Fylkeskommunen og Ruter bør jobbe for en kollektivtransport bestående av lavutslippskjøretøy. Nye hurtigbåtforbindelser i Oslofjorden er under utredning, og kan være med på å bedre kollektivtilbudet for pendlerne fra Drøbak til Oslo. Hovedformålet med etablering av ny rutebåtforbindelse til Oslo er å øke andelen kollektivreisende i kommunen, ikke at de som benytter seg av andre kollektivmidler skal endre transportmetode. Dagens hurtigbåter i Oslofjorden har høyere klimagassutslipp per reisende enn per reisende med buss. En ny type båter (ASV-hurtigbåter) har et utslipp som er % lavere enn dagens hurtigbåter. Det vurderes om disse kan erstatte den typen hurtigbåt som trafikkerer Oslofjorden i dag. I kommuneplanen er det stilt krav om gang-/sykkelvei i forbindelse med etablering av tverrvei mellom FV. 152 og Skiphelle. Reguleringsplan mellom Ås kommunegrense og Fugleveien langs FV. 152 er nylig vedtatt. Reguleringsplan for et stykke av FV. 156 (Dalsbakkene-Glennekrysset) ble lagt fram for kommunestyret våren 2012, og videre planlegging av gang-/sykkelvei langs deler av denne fylkesveien. Videre er det et stort behov for en gang-/sykkelvei langs Osloveien mellom Ottarsrud og Horgen, og dette bør utredes videre som oppfølging av pågående regulering av området Måna-Gislerud. Kommunens enheter disponerer rundt 30 biler i dag. Bilparken består av bensin eller diesel-drevne biler. Hjemmehjelpstjenesten disponerer størsteparten av bilparken med 13 kommunale biler, men her kjører også 17 private biler daglig. Flere av bilene byttes ut jevnlig, i noen enheter hvert 3. år. I tillegg til forbruket i kommunens egne kjøretøyer, benyttes en del privatbiler til tjenestekjøring mot kjøregodtgjørelse. I 2011 ble det kjørt over km med private biler og betalt ut kjøregodtgjørelse for over en million kroner. Et av målene innen transport er at all persontransport skal foregå med el-bil fra Dette vil føre til å redusere de kommunale klimagassutslippene betraktelig. I tillegg vil kommunen spare penger på drivstoff samt at el-biler har lavere driftsutgifter. Kommunen vil også spare penger på redusert årsavgift, gratis parkering for el-bil og ingen bompenger. 12

14 Innkjøpsavdelingen må gjennomgå kommunens bilavtaler når det kommer til leasing- og leieavtaler. Det må stilles svært strenge miljøkrav, og fra 2016 skal avtalen inneholde et krav om bruk av el-bil. Flere andre kommuner har nå tatt i bruk el-bil til kommunale reiser, og flere andre kommuner er i ferd med å etablere slike avtaler. I 2011 var nesten 7 % av alle nye biler som ble kjøpt av en Frogn innbygger en el-bil. To el-bilmerker ligger på en 4. og en 9. plass i oversikten over de 10 mest kjøpte personbilene i Frogn. I 2011 ble det solgt om lag 2000 nye el-biler i Norge, nesten en tredobling fra Per april 2012 var det registrert 77 ladbare biler i Frogn, og salget av el-biler har hatt en kraftig utvikling i 2011 og Dette viser et stort behov for ladestasjoner og el-bil plasser i kommunen. I kommuneplanen er det satt krav om minimum 3 % av parkeringsplassene ved større utbygginger i kommunen. Dette kravet bør gjelde p- plasser på mer enn 60 plasser. Ved prosjekter som omfatter etablering av mellom offentlige parkeringsplasser eller privat parkeringsplass med samme størrelse, bør det settes av 5 % p-plass for el-bil med ladestasjon. Nasjonale føringer for transport: «Kommunene har en sentral oppgave i å redusere transportbehovet gjennom en samordnet miljø-, areal- og transportplanlegging, å legge til rette for kollektivtransport og å benytte andre virkemidler som påvirker valg av transportform. ( ) I og omkring storbyområdene skal kollektivformål og sykkeltiltak gis økt prioritet ved fordeling av samferdselsbevilgningene.» Regionale føringer for transport: «Fylkets areal- og transportpolitikk skal minske behovet for bilbruk og føre til en volumnedgang av veitrafikken i Akershus. Klimagassutslipp fra veitrafikk i Akershus skal innen 2030 reduseres med 20 prosent i forhold til 1991-nivået.» Mål for Frogn kommune : 1. Klimagassutslipp fra veitrafikk skal reduseres med 20 % i forhold til 1991-nivå (19,3 M tonn CO₂) innen 2030 (15,4 M tonn CO₂). 1.1 Minimum 50 % skal sykle eller gå ved reiser under 5 km % av de som arbeider innenfor Frogn kommune skal bruke sykkel eller gange til jobb % av de som arbeider i en annen Follokommune skal benytte seg av kollektivtransport. Mål for Frogn kommune : 1.4 Bruk av fossilt drivstoff i kommunens egen kjøretøypark skal være redusert med minimum 50 % innen All kommunal persontransport skal fra 2016 foregå med el-bil. 1.6 Øke antall kollektivreisende pendlere mellom Oslo og Drøbak fra 14 % (2010) til 25 % innen TILTAK FOR FROGN KOMMUNE ANSVAR VIRKEMIDLER/KOMMENTARER Utarbeide hovedsykkelveiplan for Frogn våren Planen skal vedtas i Frogn kommune ved: Samfunnsutvikling/Statens vegvesen 13

15 Kampanjer for utvidet bruk av sykling og gåing. Gå-til-skolen kampanje. For ansatte i kommunen sykletil-jobben kampanje, trening i arbeidstiden kan legges til før/etter arbeidstid. Brøyting av gang-/sykkelveier før bilvei. Etablere sykkelparkeringshus ved kollektivknutepunkter. Utrede muligheter for gratis bysykkel system. Anskaffelse av utlånssykler for ansatte i kommunen. 10 timer sykkelopplæring for alle 5. klasse elevene i Frogn Kommune. Bedre kollektivtilbudet mellom Follo-kommunene, dette gjelder også i helgene og om kvelden. Utrede videre hurtigbåtforbindelse mellom Drøbak og Oslo + andre kommuner langs Oslofjorden. Kollektivtilbudet fra Oslo til Drøbak skal utbedres også i helgene og på kveldene. Frogn kommune skal fremme vedtak om at pendlerbussene skal gå over til biogassdrift eller el-drift. Tilrettelegge for bruk av kollektivtransport og sykkel til jobb eller tjenestereiser for ansatte i kommunen. Seiersten/Dyrløkke utredes som mulig kollektivknutepunkt. Utrede alternative busstraseer i forhold til dagens løsning. Ved utbygging av nye boligområder, må det legges til rette for kollektivbruk før reisemønsteret formes. Legge til rette for el-biler og hybridbiler, herunder etablering av ladestasjoner og gratis p- plasser for el-bil/hybrid-bil. Frogn kommune ved: Samfunnsutvikling /Kultur og fritid/skolene Frogn kommune Frogn kommune ved: Teknisk drift og forvaltning Frogn kommune Frogn kommune ved: Teknisk drift og forvaltning Frogn kommune ved: Teknisk drift og forvaltning Frogn kommune ved: Skolene/Barn, unge og familier Frogn kommune ved: Samfunnsutvikling/Ruter Ruter/Akershus fylkeskommune/frogn kommune ved: Samfunnsutvikling/Andre kommuner ved Oslofjorden Ruter Frogn kommune Frogn kommune ved: Personal, organisasjon og politikk Frogn kommune ved: Samfunnsutvikling/Ruter/St atens vegvesen Frogn kommune ved: Samfunnsutvikling Frogn kommune ved: Teknisk drift og forvaltning/ Samfunnsutvikling Fokus på folkehelse Miljøagentene.no Bruk av sykkel/trening på vei til arbeid en ukentlig,«gratis» treningstime. (Jfr. Sandnes, /sunn-livsstil/sykkelbyensandnes/) Informasjonsbrosjyre til alle elever Samarbeid med Ruter og Akershus fylkeskommune Samarbeid mellom kommunen/ Ruter og Akershus fylkeskommune Samarbeid med Ruter og Akershus fylkeskommune Holdningskampanje i kommunen som virksomhet Samarbeid mellom kommunen og Ruter Områdeplan utarbeides Kommuneplan/Reguleringsplan/Ut byggingsavtaler Etablere p-plasser for el-biler, ladestasjoner 14

16 Kommunens bilpark skal byttes ut med el-biler ved alle nye leieavtaler og senest innen All kommunal persontransport skal foregå med el-bil. Klimakvoter for kommuneansattes flyreiser. Frogn kommune ved: Pleie og omsorg/rehabilitering/ Økonomi/Teknisk drift og forvaltning Frogn kommune Oppstart umiddelbart. 4.2 BYGG OG ANLEGG EUs bygningsdirektiv ble gjeldende for Norge fra 2003 og stiller blant annet krav til energimerking av bygg og fornyelse av energikrav til nybygg og rehabilitering. Denne ble revidert i 2007, og da med enda strengere energikrav enn tidligere. Energimerking av bygg ble obligatorisk for alle som kjøper og selger bygg fra 1. juli Kommunen er forvalter av en stor eiendoms- og bygningsmasse og vil ha innvirkning på utslipp og energiforbruk ved oppførelse av nybygg og ved rehabilitering. Fra 2000 til 2009 økte det totale forbruket av stasjonær energi i kommunale bygg i Frogn med 48,2 GWh(temperaturkorrigert). I 2010 var det totale energiforbruket i kommunale bygg og anlegg på 148,66 kwh/m². Mulige virkemidler og tiltak for å redusere energiforbruket knytter seg i stor grad til valg av energiløsninger, energioppfølgingssystemer, rehabilitering av eldre bygg og krav til mer energieffektive bygg. Videre vil reduksjon av energiforbruket også knytte seg til redusert forbruk av petroleumsprodukter til oppvarming. I Stortingsmelding 21 (25.april 2012) stilles det krav om at bruken av oljekjel i husholdninger og til grunnlast skal fases ut mot For å følge opp regjeringens målsetning bør kommunen kreve utfasing av oljekjel for oppvarming av alle bygg, både kommunale og private. Regjeringen vil skjerpeenergi kravene i byggteknisk forskrift og vil kreve passivhusnivå fra 2015 og nesten nullenerginivå i Kommunen må allerede nå stille krav om at nye, og særlig store, bygg skal tilfredsstille passivhusstandard eller vurdere etableringen av plusshus (bygg som genererer mer energi enn det selv bruker). Eu parlamentet har foreslått at alle nybygg fra 2019 skal være energinøytrale eller plusshus. Per i dag stilles det krav om at alle nybygg skal tilrettelegges for tilknytning til klimavennlige energikilder (fjernvarmeanlegg, termiske solfangere, energibrønner osv.), så fremt det ikke medfører betydelige merkostnader (jfr. TEK 10). For alle eksisterende kommunale bygg bør det stilles krav om en energisparekontrakt (EPC). EPC er et program for gjennomføring av energitiltak for å oppnå en vesentlig, langsiktig og kostnadseffektiv reduksjon av energibruk og energikostnader i bygningsmassen. Eksterne konsulenter antar at Frogn kommunes bygningsmasse kan ha et sparepotensiale på rundt 28 % i løpet av 8 år. Programmet gir svært god avkastning på sikt, og konsulentene antok at Frogn ville spare rundt 13 millioner kroner etter disse 8 årene blant annet på grunn av lavere drift/energikostnader. I tillegg til økonomisk gevinst vil kommunen få en grønn profilering, miljømerking og bedre inneklima. En slik investering gir svært god avkastning på sikt, og dette bør Frogn kommune også videreformidle til næringslivet i Frogn. Nasjonale føringer for bygg og anlegg: «( ) Det skal satses spesielt på energieffektivisering og utfasing av fossile brensler. Regjeringen ( ) har mål om å redusere samlet energibruk vesentlig i byggsektoren innen 2020.» 15

17 Regionale føringer for bygg og anlegg: «Klimagassutslipp fra stasjonær energi i Akershus skal innen 2030 reduseres med 80 prosent i forhold til 1991-nivået. Elektrisitetsbruken skal ikke økes ut over 2010-nivået.» Mål for Frogn kommune : 2. Klimagassutslipp fra stasjonær energi skal reduseres med minimum 25 % innen Energiforbruk og utslipp fra eksisterende kommunale bygg skal være redusert med minimum 25 % i løpet av 8 år. 2.2 Alle nye kommunale bygg skal ha passivhusstandard eller bedre (plusshus). 2.3 Utslipp fra fossile energibærere benyttet til oppvarming skal opphøre senest innen Mål for Frogn kommune : 2.4 Alle nye private bygg skal ha passivhusstandard eller bedre (plusshus) fra TILTAK FOR FROGN KOMMUNE ANSVAR VIRKEMIDLER/KOMMENTARER Planlegging med fokus på fortetting = mer klimavennlig. Frogn kommune ved: Samfunnsutvikling Kommuneplan/Reguleringsplan/O mrådeplaner Krav om minimum 25 % energireduksjon fra kommunale bygg i løpet av 8 år. Frogn kommune ved: Teknisk drift og forvaltning i samarbeid med andre Follokommuner og Akershus fylkeskommune. Kan for eksempel løses gjennom en EPC kontrakt for kommunale bygg. En Miljøfyrtårnsertifisering vil også innebære tiltak for å redusere den stasjonære energibruken. (Se kap. 4.3) Kommunale bygg over 300 m² Frogn kommune ved: Støtteordninger fra Enova skal ha vannbåren varme. Teknisk drift og forvaltning Frogn kommune innfører forbud mot bruk av tropisk tømmer i kommunale nybygg og andre Frogn kommune ved: Teknisk drift og forvaltning/ Samfunnsutvikling Informasjon på Frogn kommunes hjemmesider. Kreve dokumentasjon ved innkjøp. nye kommunale byggeprosjekter. Frogns innbyggere oppfordres til ikke å benytte seg av tropisk tømmer. Øke bruken av lokal biomasse i egen bygningsmasse. Frogn kommune Tilskuddsordning for private for bruk av lokal trevirke? Bruk av fossile energibærere som primærkilde til oppvarming i private og kommunale bygg skal være utfaset i løpet av Frogn kommune ved: Teknisk drift og forvaltning Norsk klimapolitikk Meld. St. 21 ( ) Tilskuddsordning fra Enova og Frogn kommune Nyinstallasjon av oljekjel skal ikke tillates. Stille krav om passivhusstandard ved alle nye byggeprosjekter. Plusshus utredes. Frogn kommune v/ Teknisk drift og forvaltning/ samfunnsutvikling Plusshus er fremtidens bygg, et bygg som genererer mer energi gjennom sitt livsløp enn det bruker Byggeprosjekter som Frogn kommune ved: Starter umiddelbart. Følges opp 16

18 tilfredsstiller plusshusstandarden får reduserte byggesaksgebyrer. Utrede muligheten for etablering av fjernvarmeanlegg/biogassanlegg i kommunen. Etablering av «grønne tak» på bygg med store takflater. Ved byggeprosjekter som omfatter mer enn 20 boenheter skal det stilles krav om et miljøprogram og en avfallsplan. Ved større veiprosjekter skal det stilles krav om et miljøprogram. Oppfordre til ENØK-testing av alle private, eldre bygg. Byggesak Private aktører/ Frogn kommune ved: Samfunnsutvikling og Teknisk drift og forvaltning Frogn kommune ved: Samfunnsutvikling i byggesaker. Kompetanseheving byggesak og lokale entreprenører mht passivhus/ plusshus. Reguleringsplan Støtteordninger fra Enova Fordrøyning av overvann, opptak av CO₂, regulering av temperatur. Herunder massehåndtering, håndtering av forurenset grunn o.l. 4.3 FORBRUK OG AVFALL Kommunen har stor påvirkning på utslippsreduksjon innen avfallssektoren. Reduksjonen er estimert til å omfatte 1,1 millioner tonn CO₂ ekvivalenter årlig for kommunal sektor. Dette gjelder først og fremst avfall fra kommunal virksomhet. Kommunens innkjøp spiller en sentral rolle i produksjonen av avfall, og her må det etableres en miljørettet innkjøpsstrategi. Herunder ligger også en miljørettet strategi for levering av varer og tjenester som kommunen har mulighet til å påvirke. Ved innføring av Miljøfyrtårnsertifisering for kommunal virksomhet, vil det stilles strenge krav til avfallshåndtering, kildesortering og gjenvinning. Det er realistisk at deler av kommunen går inn på ordningen som et prøveprosjekt for så å evaluere om den ønskede reduksjonen er oppnådd etter en avtalt prøveperiode. (Se tiltak under) På denne måten kan kommunale virksomheter redusere avfallsmengden og bli mer bevisste på sitt forbruk. Privat husholdningsavfall har kommunen mindre påvirkning på. Kommunens virkemidler overfor det private vil først og fremst være holdningsskapende arbeid i forhold til reduksjon av forbruket og gjenbruk/gjenvinning. I 2010 var det totalet husholdningsavfallet for en Frogn-innbygger 533 kg årlig (SSB). Dette var høyere enn snittet i Akershus og Norge som var henholdsvis 450 og 424 kg husholdningsavfall per innbygger per år. I tillegg er Frogn den kommunen som har mest avfall per innbygger av de som benytter seg av Follo Rens avfallsordning. I kommuneplanen er det satt som mål om at avfallsmengden per innbygger skal reduseres. For å kunne redusere mengden avfall per innbygger må kommunen informere om muligheter for gjenvinning, gjenbruk og reduksjon av forbruket. Frogn kommune vedtok i 2010 ny renovasjonsløsning «Kretsløp Follo» gjennom Follo Ren. Metoden går ut på at innbyggerne sorterer avfallet i to forskjellig beholdere, en for papp/papir og en for restavfall. Farlig avfall/spesialavfall skal leveres på gjenbruksstasjon. Husholdningsavfallet (rest-, mat- og plastavfall) går igjennom en Mekanisk Biologisk Behandling (kalt MBT) der de ulike avfallstypene blir skilt fra hverandre. Plasten blir sendt til gjenvinning. Restavfallet blir fraktet til et forbrenningsanlegg for å gi strøm og fjernvarme. Matavfallet blir behandlet på biogassanlegget som er en del av sorteringsanlegget, for å gi strøm, fjernvarme og kompost. 17

19 Biogassanlegget skal i første omgang produsere varme til et fjernvarmeanlegg i Vestby som skal varme opp et nytt stort industrifelt. I tillegg produserer anlegget en større mengde elektrisk kraft til eksisterende distribusjonsnett. Oppgradering fra biogass til drivstoff for kjøretøy utredes videre av Follo Ren. Tiltak innenfor forbruk og avfallsbehandling kan med fordel sees i sammenheng med tiltak i landbruket. Kommunen har liten eller ingen styring over avfall som kommer fra private virksomheter og institusjoner (næringsavfall). Den eneste forpliktelsen disse har er å levere avfallet til et godkjent mottak. Frogn kommune må derfor oppfordre næringslivet til å redusere avfallsmengden, kildesortere samt å innarbeide miljøkriterier i innkjøp. Kommunen bør kunne bidra til at flere bedrifter sertifiseres etter en miljøledelses-ordning (f.eks. miljøfyrtårn) og med dette redusere sin samlede avfallsmengde med 20 % (se mål 3.2). Nasjonale føringer for avfall og forbruk: «Avfallsforskriftens krav til håndtering av ulike typer avfall og produsentansvarsordninger for utvalgte avfallsfraksjoner, kan også påvirke klimagassutslippene ved at de stimulerer til gjenvinning. Enova har programmer som fremmer økt utnyttelse av avfall som energikilde i fjernvarmeproduksjon og produksjon av biogass.» «Økningen i mengden avfall fra ett år til ett annet skal ikke overstige den prosentvise økningen i Norges bruttonasjonalprodukt» Regionale føringer for avfall og forbruk: «I Akershus skal klimagassutslipp fra avfallshåndtering innen 2030 reduseres med 80 prosent i forhold til 1991-nivået. Det utvikles virkemidler som muliggjør en betydelig reduksjon av Akershus globale klimautslipp (direkte og indirekte) innen Mål for Frogn kommune : 3. Avfallsmengde per innbygger i Frogn skal reduseres med 100 kg per innbygger per år innen Miljøkriterier skal innarbeides i alle innkjøp gjort av Frogn kommune. 3.2 Næringsavfall skal reduseres med minimum 20 %. Mål for Frogn kommune : 3.3 Frogn kommune skal redusere avfallsmengden fra kommunal virksomhet med 20 % i forhold til 2011-nivå innen Frogn kommune skal øke sorteringsgraden fra kommunalt avfall fra 23 % (i 2010) til minst 50 % i Nå Follo Rens innsamlingsmål for papp/papir(opp 17 % per innbygger) og glass/metall (opp 23 % per innbygger) innen Øke antall besøkende på gjenvinningsstasjon med 20 % innen 2016 i forhold til

20 TILTAK FOR FROGN KOMMUNE Lage og følge opp innkjøpsstrategi for kommunal virksomhet med miljøperspektiv, herunder krav til avfallsreduksjon, energieffektivitet, lang levetid, miljømerking, Fairtrade m.m. Kampanje for kildesortering og gjenbruk i kommunale virksomheter og blant Frogns innbyggere. Innføre avfallsinstruks og rutiner for rapportering innen alle kommunale virksomheter. Miljøfyrtårnsertifisering av kommunal virksomhet. Barnehagene og skolene i Frogn skal Grønt flagg-sertifiseres. Informasjon om miljøsertifisering for private bedrifter i Frogn. Bevisstgjøre Frogns innbyggere om miljøeffekten av kildesortering og forbruk. ANSVAR Frogn kommune Frogn kommune/ragn Sells Frogn kommune/ Ragn Sells Frogn kommune Frogn kommune ved: skolene, barnehagene Frogn kommune Frogn kommune ved: skolene/follo Ren VIRKEMIDLER/KOMMENTARER Kontrollmedlemskap i Grønt Punkt Norge Prøveprosjekt Rådhuset og to kommunal barnehager, igangsetting vår Evaluering av disse etter prøveperiode. Info på hjemmesiden med lenker. (Evnt. «Grønt kontor» sertifisering for rådhuset) Informasjon på hjemmesiden til Frogn. Holdningskampanje på skolene og i barnehagene. 4.4 LANDBRUK Når det gjelder mål og tiltak knyttet til landbruket i Frogn er disse i all hovedsak opp til den enkelte jordeier å gjennomføre. Det foregår mye forskning innenfor dette feltet med hensyn til hvilke tiltak som er de mest klimaeffektive. For eksempel kan man oppfordre bonden til å redusere bruken av traktor og andre motoriserte kjøretøy, men da må han kanskje benytte seg av mer kjemikalier i jordbruket for ikke å få mer ugress, som igjen fører til utslipp til luft og vann. Mange slike dilemma står man overfor på veien til et klimavennlig landbruk. Tiltakene for landbruket (se under) vil redusere utslippene av klimagasser, men flere tiltak innen landbruket vil være nødvendige for å bidra til å nå kommunens hovedmålsetting. Jordbruket er ansvarlig for ca. 50 % av utslippet av lystgass(n₂o) og 49 % av utslippet av metan(ch₄) (nasjonalt) og står for ca. 9 % av Norges totale klimagassutslipp. Metan slippes i all hovedsak ut fra drøvtyggere og husdyrgjødsel, mens lystgass slippes ut ved nitrogenomsetning i jord. En bedre utnyttelse av energiinnholdet i avfallsprodukter (husdyrgjødsel og vekstrester) kan bidra til reduksjon av utslipp av CO₂ ved erstatning av fossile brensler. 19

21 Frogn kommune har relativt lavt utslipp fra jordbruket, og det skyldes hovedsakelig at kommunen har liten andel husdyr i jordbruket og det er i stor grad fra husdyrhold metangass stammer fra. I Frogn kommune var klimagassutslippet fra jordbruket i 2009 på om lag 2 prosent av det totale utslippet. Klimagassutslipp per m² dyrket mark var på 0,11 tonn CO2-ekvivalenter. Jordbruksareal i drift per innbygger i Frogn var i 2010 på om lag dekar. Antall sysselsatte innen jordbruk, skogbruk og fiske var i stk. (Kilde: Livskraftige kommuner, NIJOS-rapport 2/2000 tabell 4.1. angir for Frogn dekar skog, derav dekar produktiv skog. Av produktivt skogareal angis 29 % som lav bonitet, 28 % som middels og 43 % som høy. I perioden har årlig omsatt virke i Frogn i gjennomsnitt vært m³. Det ble i perioden plantet svært mye gran med mellomeuropeiske foreldre i Frogn og Follo. Denne plantingen bør, på grunn av mye virkesfeil, hogges tidligere enn teoretisk optimal hogstmodenhetsalder og erstattes med mer brukbart trevirke. Klimapolitisk er det viktigste for skogbruket at skogeierne sørger for nyttbart trevirke på skogsarealene. Landbrukskontoret i Follo konkluderer med at mange forhold, blant annet klimapolitiske, taler for økt avvirkning i Frogn i minst 20 år. Skog- og treprodukter har påvirkning på CO₂-utslippene fra kommunen; direkte ved binding av karbon og indirekte ved reduserte CO₂ utslipp, fordi trevirke erstatter energikrevende produkter som for eksempel stål, betong og gips. Globalt står landarealene for opptak av ¼ av de samlede CO₂utslippene. I Norge dekker skogen om lag 30 % av landarealene og tar opp rundt 50 % av de årlige norske CO₂-utslippene. Ved nedbygging av ett dekar skogsmark reduseres lagringen av CO₂ med ca. 0,3 tonn. Så lenge tilveksten av skog er større enn hogsten, bindes det mer CO₂ i skogen. Bruk av trevirke, i for eksempel bygg og anlegg, gir forlenget bindingstid for CO₂. Generelt er tilveksten større enn hogsten i Norge, og dette gjelder også for Frogn kommune. Nasjonale føringer for skogbruk og jordbruk: «Skogens rolle som fornybar ressurs styrkes gjennom forskning, verdiskapning og en langsiktig bærekraftig forvaltning av skogen.» «Regjeringen vil: - bidra til utvikling av biogass i Norge, blant annet gårdsbaserte biogassanlegg og store sambehandlingsanlegg for husdyrgjødsel og avfall. - revidere forskriften om nydyrking slik at også hensynet til klima blir gjenspeilet.» «Jordverninteressene skal vektlegges i den kommunale planleggingen slik at den bidrar til å nå det nasjonale jordvernmålet.» Regionale føringer for landbruket: «Landbruket i Akershus skal bidra til reduserte klimagassutslipp gjennom tiltak både innen jord- og skogbruk. I egen virksomhet skal fylkeskommunen bidra til økt bruk av bioenergi, og til økt bruk av trevirke i egen bygningsmasse.» Mål for Frogn kommune : 4. Landbruket skal redusere klimagassutslipp innen egen næring. 4.1 Frogn kommune skal øke opptak/lagring av CO₂ innen landbruket. 20

22 TILTAK FOR FROGN KOMMUNE Øke bruk av biomasse - ved til fyring skal dekkes av ved fra skog i Follo, bruk av lokal trevirke i egen bygningsmasse. Utrede muligheter for etablering av biogassanlegg ved enkelte gårdsanlegg og større enheter. Utfasing av bruken av fossil energi i landbruket innen Informasjon til landbruket i Frogn etterutdanning/ rådgivning til gårdeiere/ skogeiere i kommunen. Vise til forskning - Agro Utvikling, Statens Landbruksforvaltning, UMB og Bioforsk m.fl. ANSVAR Frogn kommune/ Landbrukskontoret i Follo Landbrukskontoret i Follo Landbrukskontoret i Follo UMB?/Bioforsk samarbeid med kommunen VIRKEMIDLER/KOMMENTARER Støtteordning for bruk/salg av lokal trevirke Investeringsstøtte via Bioenergiprogrammet (Innovasjon Norge) eller Enova. Møtearena og kursing av aktuelle aktører innen landbruket. Etterutdanning-Kurs ved Agro utvikling. Info på hjemmeside. 4.5 KLIMATILPASNINGER Utslipp av klimagasser og økt konsentrasjon av disse i atmosfæren gir en rekke klimautfordringer i form av flom, havnivåstigning, økt nedbørsmengde, skredfare, temperaturstigning og mer vind. Det anslås at Osloregionen kan vente en årlig middeltemperaturøkning på ca. 3 C i inneværende århundre. Endringene i klimaet vil føre til mer nedbør (opp mot 40 % økning i vinterhalvåret på Østlandet) og ekstremnedbør i fremtiden. Dette stiller store krav til kommunens håndtering av de økte vannmengdene. Ekstremnedbøren vil bidra til å øke forurensningsmengden fra avløpssystemene hvis ikke kompenserende tiltak settes inn. De økte vannmengdene ventes å utløse flere leir- og jordskred. I Frogn kan man vente seg en temperaturøkning på 3,5-4,0 C, % mer nedbør og % mindre snø i år 2100 i forhold til dagens situasjon. Det er viktig at kommunen forbereder seg på å møte klimaendringene. Frogn kommune kan påvirke tilpasningen til klimaendringene blant annet gjennom sin byggesaksbehandling, ansvaret for vannforsyning, avløpshåndtering og kommunehelsetjenesten. Landbruket vil påvirkes mer av det endrede klimaet enn mange andre næringer. Det endrede klimaet kan gi både positive og negative konsekvenser for landbruket. Landbruket kan oppleve mer erosjon og utvasking av næringsstoffer, og nye typer skadegjørere og ugress kan skape problemer. På den positive siden kan vekstsesongen vare lenger og føre til større avlinger. Kanskje kan andre vekster dyrkes. Tiltaksplan for klimatilpasninger som følge av økte vannmengder tas opp i handlingsplan for vann og avløp. Nasjonale føringer for klimatilpasninger (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)): «Klimatilpasning handler om å planlegge for klimaendringer for å begrense potensielle skader; dra fordeler av mulighetene, og håndtere konsekvensene av et endret klima. Klimatilpasning omhandler både de gradvise endringene, som havnivåstigning, og de ekstreme hendelsene, som økt ekstremvær». 21

23 Regionale føringer for klimatilpasninger: «Akershus-samfunnet skal ha god oversikt over kommende klimaendringer og være robust mot ekstremvær. Innen 2014 er det etablert beredskap for pågående og kommende klimaendringer.» Mål for Frogn kommune : 5. Frogn kommune skal være forberedt på å møte forventede klimaendringer. TILTAK FOR FROGN KOMMUNE ANSVAR VIRKEMIDLER/KOMMENTARER Ved alle større byggeprosjekter skal det stilles krav om en ROSanalyse. I regulerings- og byggesaker skal det stilles krav om fordrøyning og/eller infiltrasjon av overvann. Åpne løsninger foretrekkes. Utrede kommunens områder som kan være utsatt for leirskred og steinsprang. Utrede hvilke områder som er utsatt for springflo. Frogn kommune ved: Private aktører/samfunnsutvikling Frogn kommune ved: Samfunnsutvikling 22

24 KAP. 5 REFERANSER Kilder, Klima og energi: 1. Klima- og forurensningsdirektoratet 2. Norsk klimapolitikk Meld. St. 21 ( ) 3. Klima- og energiplan Akershus , Akershus fylkeskommune 4. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 4. september 2009 i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) 6-2 første ledd. 5. Lavenergi og klimatiltak i landbruket, Agro utvikling 6. Statistisk sentralbyrå 7. Klima i endring kommunene bør arbeide med klimatilpasninger innenfor avløpssektoren, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 8. Akershus amtstidende, artikkel s. 11 ang. el-bil i Frogn Vista analyse AS Akershus fylkeskommune, Utslipp Akershus Kommuner , Hafslund Nett, Lokal Energi Utredning Opplysningsrådet for veitrafikken Miljøverndepartementet 19. Norges vassdrags- og energidirektorat 20. Klimakur 2020 tiltak og virkemidler for å nå norske klimamål mot 2020 (TA 2590/2010) 23

25 VEDLEGG 1 - GRUNNLAGSRAPPORT KLIMA- OG ENERGIPLAN ENERGIFORBRUK Befolkning og struktur Energiressurser Energiforbruk Energiforbruk i kommunale bygg 1.2 KLIMAGASSUTSLIPP Klimagassutslipp i Akershus Klimagassutslipp i Frogn kommune Klimagassutslipp fra trafikk 1.3 GRUNNLAG Datagrunnlag Usikkerhet og feil i datagrunnlaget Sammenlignbare kommuner Målbarhet og rapporteringsmuligheter Direkte og indirekte utslipp Definisjoner 24

26 Figuroversikt 1. Kommunens og SSBs befolkningsprognose historisk og framskrevet. 2. Totalt energiforbruk per capita fordelt på kilder i Frogn kommune i Husholdningenes stasjonære energiforbruk i MWh per capita i Klimafordelt utslipp i prosent i Akershus 2009 fordelt på kilder. 5. Klimagassutslipp fordelt på kilder per capita i Akershus i Klimagassutslipp til luft fordelt på kilder i Frogn kommune i årene 1991, 2005 og 2009 målt i tonn CO-2 ekvivalenter. 7. Klimagassutslipp til luft fordelt på kilder i Frogn kommune i årene 1991, 2005 og 2009, målt i tonn CO2-ekvivalenter per capita. 8. Klimagassutslipp Frogn kommune, trendframskriving Klimagassutslipp fra vegtrafikk i Frogn. 10. Utslippsfordeling, tonn CO2-ekvivalenter per capita, fra lette kjøretøyer i Akershuskommunene, ekskl, gjennomgangstrafikk. Verdiene kan ikke summeres for fylket under ett, men indikerer fordelingen av reisemål ved trafikk inn og ut av kommunene, samt omfanget av kommuneintern trafikk med lette kjøretøyer. 11. Utslippsfordeling, tonn CO2-ekvivalenter per capita, fra lette kjøretøyer i Akershuskommunene, ekskl, gjennomgangstrafikk. Verdiene i rødt kan ikke summeres for fylket under ett, men indikerer fordelingen av reisemål ved trafikk inn og ut av kommunene, samt omfanget av kommuneintern trafikk med lette kjøretøyer. Tabelloversikt 1. Tabellen viser befolkningsstruktur fordelt på type boliger i prosent for Frogn kommune. 2. Kommunens totale energiforbruk fordelt på energibærere i Kommunens totale energiforbruk fordelt på brukergrupper i Energiforbruk i kommunal bygningsmasse, Frogn kommune. 25

27 BAKGRUNN Vista analyse AS utarbeidet et underlag for Frogn kommunes arbeid med klima- og energiplan i Siden da har Statistisk sentralbyrå samlet inn ny statistikk, Statens vegvesen har oppdatert data og Hafslund Nett har utarbeidet ny Lokal energiutredning. Kommunen har også samlet egen statistikk over energiforbruk i egen bygningsmasse. Frogn kommune har derfor selv oppdatert kunnskapsgrunnlaget for videre arbeid med Klima- og energiplan. I Lokal energiutredning fra Hafslund Nett er det benyttet tall fra 2009 og De fleste oppdaterte tallene er fra 2009, dette er de nyeste tallene fra SSB. Det er valgt ut syv sammenlignbare kommuner (se kap. 3, punkt 3.3). Fordi enkeltfenomener som flyplasser, større gjennomfartsveier og enkeltindustri med særlig høye utslipp gir store utslag kan det være vanskelig å sammenligne tall mellom kommuner. Det må derfor vurderes hvor stor vekt sammenligningen skal tillegges i forhold til å vurdere egen kommune opp mot andre. De to første kapitlene omhandler kommunens energiforbruk og klimagassutslipp. I kapittel 3 gis det en grundigere forklaring på datamaterialet, sammenlignbare kommuner og en liste med definisjoner på ord og uttrykk. 1.1 ENERGIFORBRUK BEFOLKNING OG STRUKTUR Det antas at Frogn kommune vil ha en gjennomsnittlig befolkningsvekst på ca. 1,5 prosent fram mot Figur 1 viser at SSBs midlere befolkningsvekst antar en noe mindre befolkningsøkning for Frogn enn kommunens egne prognoser. En høyere antatt boligbygging de første årene ser ut til å gjøre utslag på vekstkurven i Frognprognosen sammenlignet med SSBs alternativ. Figur 1: Kommunens og SSBs befolkningsprognose historisk og framskrevet. Kilde: Hafslund Nett LEU I 2009 bodde 85 prosent av innbyggerne i Frogn kommune i tettbygde strøk, mot 88 prosent i Akershus og 77 prosent på landsbasis. I 2010 var 58 prosent av boligene i Frogn kommune eneboliger. Både fylkesgjennomsnittet og landsgjennomsnittet ligger noe under dette. Stor andel eneboliger medfører mer areal per person og høyere energibruk til oppvarming. Befolkningsutviklingen tatt i betraktning, med flere eldre, og husholdninger med færre personer, og 26

28 en tendens til eldres preferanser for leiligheter, ser det ut til at det fortsatt fremover vil være behov for flere leiligheter og småhus/rekkehus i Drøbak og omegn. Tabell 1 viser en oversikt over kommunens befolkningsstruktur fordelt på boligtyper. Gjennomsnittlig antall personer per husholdning var 2,3 i 2011 (mot 2,4 i 2001), som er litt over landsgjennomsnittet på 2,2. Frogn Akershus Norge Boligtype 2010 Enebolig Tomannsbolig Rekkehus o. l Boligblokk Bygning for bofellesskap Tabell 1: Tabellen viser befolkningsstruktur fordelt på type boliger i prosent for Frogn kommune. Kilde: Hafslund Nett LEU ENERGIRESSURSER Grunnlag Hafslund Nett er konsesjonær for elektrisitet i Frogn kommune. I deres Lokal energiutredning for 2011 drøftes de tilgjengelige energiressursene i kommunen. Det nedenstående er i hovedsak en oppsummering av de viktigste momentene derfra. Vannkraft Frogn kommune har ingen eksisterende vannkraftverk. NVE har ingen innmeldte prosjekter. Fjernvarme Fjernvarme er et energisystem der oppvarming produseres ett sted og anvendes et annet sted. Til transport av varmeenergien brukes rør som transporterer varmt vann til forbruker og lunkent vann tilbake for ny oppvarming. Energiproduksjonen kan skje i effektive fjernvarmesentraler flere kilometer fra forbrukeren. I Frogn kommune planlegges det fjernvarmeanlegg på Seiersten. Økonomisk sett er det en fordel med store fjernvarmeanlegg da vannbåren varme har dårlige reguleringsegenskaper. Ofte er en løsning å kjøre fjernvarme som grunnlast og elektrisitet hos brukerne for å dekke topplast. Bioenergi Frogn kommune er «nettoimportør» av biobrensel. «Nettoimportør» betyr at Frogn kommune ikke produserer all bioenergi som er i bruk i kommunen selv, men må kjøpe fra andre. Selv om en i større grad nyttiggjør seg lokale skogressurser, vil kommunen fortsatt måtte importere ved gitt dagens forbruksnivå. Den største lokale bioenergiressursen er antageligvis halm. Biogass Det finnes ikke biogassanlegg i Frogn kommune. Follo Ren planlegger sorterings-/biogassanlegg i Vestby som skal være i drift fra

29 Solenergi Frogn har mange soltimer sammenlignet med mange andre kommuner i landet. Det er mulig å produsere elektrisitet fra solenergien, men produksjon av varme vil være mest aktuelt for Frogns vedkomne. For å utnytte ressursen og kompetansen må man finne frem til oppvarmingsformål som kan egne seg, for eksempel stort varmebehov på lave temperaturnivåer, gjerne om sommeren. I kommunen er det potensiale for solcellepanel, solfangere og passiv solvarme i sommerhalvåret. Grunnvarme/geotermisk energi Varmen i fjellgrunn, jord eller grunnvann kan benyttes til oppvarming eller nedkjøling ved hjelp av varmepumper. Fram til 2008 var det registrert 11 energibrønner tilknyttet enkelthusholdninger i kommunen. Det er også to større anlegg med 39 energibrønner i kommunen. Alle er brønntype bergvarme. De to store anleggene er Ullerud sykehjem (24 stk.) og Sogsti skole (15 stk.). Potensialet for videre utnyttelse er bestemt dels av grunnforholdene, dels av typen varmebehov og tekniske anlegg. For at en bygning skal kunne utnytte grunnvarme ved såkalte vann-til-vann varmepumper forutsetter det at bygget har vannbåren infrastruktur. For store og små bergvarmeanlegg er det ofte tykkelsen på løsmassene over fjelloverflaten som er avgjørende for om løsningen med bergvarme og energibrønn blir valgt. Boring i løsmasser er om lag fire ganger så dyrt som boring i fjell på grunn av fôringsrør. NGUs kart og databaser over løsmassegeologi og brønndatabasen kan gi informasjon om lokale forhold. Jordvarmeanlegg henter varme fra nedgravde kollektorslanger 0,8-1,5 meter under bakken. Grunnvannsvarme betyr at varmekilden for varmepumpen er oppumpet grunnvann fra løsmasser eller fjell. Energi i omgivelsene: luft, vann På samme måte som grunnvarmeanlegg kan utnytte varmen i fjell eller grunnvann, kan varmeinnholdet i uteluft og sjøvann utnyttes via varmepumper. Ressursen er «allestedsnærværende», men en hensiktsmessig utnyttelse forutsetter egnet varmebehov og tekniske forutsetninger, på samme måte som for grunnvarme og solenergi. Frogn kommunes nærhet til Oslofjorden kan være en aktuell energiressurs ved bygging og rehabilitering av bygninger nær sjøen. En varmepumpe flytter varme fra et sted med en gitt temperatur til et annet med høyere temperatur, en prosess som kalles varmepumping. Uteluft er den mest brukte varmekilden i Norge, spesielt i boliger. For større anlegg er sjøvann den mest brukte varmekilden. Årsvarmefaktoren/ytelsen fra varmepumpe med sjøvann er vesentlig bedre enn luft på grunn av at utetemperaturen har store årlige svingninger, men investeringskostnadene ved utbygging er større. Vindkraft Ressursgrunnlaget for vindkraft er svært beskjedent i Frogn, sammenlignet med kystnære kommuner på Vestlandet. Kjeller Vindteknikk har på oppdrag fra NVE utarbeidet et komplett vindkart som viser hvilke områder som er mest egnet for utnyttelse av vindenergi både til lands og til havs. I Frogn ligger årsmiddelvind i 80 meters høyde på ca. 4-5,5 m/s. Denne vindhastigheten regnes ikke som tilstrekkelig til å anlegge vindkraftverk. Husholdningsavfall Husholdningsavfall gjenvinnes i form av ombruk, materialgjenvinning, kompostering og forbrenning av avfall til energiformål. I følge SSB ble det i 2010 produsert 533 kg husholdningsavfall per innbygger per år i kommunen. Dette var høyere enn snittet i Akershus og Norge som var henholdsvis 450 og 424 kg husholdningsavfall per innbygger per år. Frogn kommune er tilknyttet det felleskommunale renovasjonsselskapet Follo Ren IKS som eies av kommunene Frogn, Oppegård, Ås, Nesodden og Ski. De leverer restavfallet til forbrenningsanlegget på Klemetsrud der det benyttes til fjernvarme. Follo Ren bygger ny sorterings- /energisentral i Vestby i forbindelse med prosjektet «Kretsløp Follo». Det nye sorteringssystemet 28

30 innebærer at mer matavfall går til biologisk gjenvinning (biogass og biogjødsel) og at restavfallsmengden som går til forbrenning reduseres. Frogn kommune har en høyere sorteringsgrad enn gjennomsnittet i fylket og landet. 56 % ble utsortert i kommunen, mens fylkesgjennomsnittet ligger på 52 %, og landsgjennomsnittet på 53 %. Restavfallet representerer et energipotensial på 10,3 GWh ved forbrenning i gjenvinningsanlegg ENERGIFORBRUK I følge Hafslund Nett er elektrisitetsnettet i kommunen godt utbygd. For å øke kapasiteten fra sør er det søkt konsesjon for å bygge om den ene kraftledningen. På sikt kan det være aktuelt å utvide kapasiteten i nettet rundt Drøbak på grunn av mye utbygging i området. Utvidelser av bestående anlegg eller nye anlegg kan forårsake at nettet må bygges ut. I Frogn kommune har Hafslund både regionalnett (overordnet nett som forsyner hele kommunen) og distribusjonsnett (lokalnett som fordeler kraft fra regionalnett og videre ned til nettstasjoner). Nettstasjonene fordeler igjen strøm til hver enkelt forbruker. Når det gjelder kapasiteten på det overordnete nettet er det god kapasitet, da transformatorstasjonen i Frogn, på Dyrløkke, er et knutepunkt for regionalnettet i Follo og Østfold. Angående distribusjonsnettet vil kapasiteten variere fra område til område. Eksempelvis; dersom det er snakk om nytt boligfelt på for eksempel 200 boliger vil det regionale nettet ha mer enn nok kapasitet mens distribusjonsnettet i det aktuelle området vil muligens ha behov for forsterkninger avhengig av lokasjon. Kommunespesifikke energiressurser i Frogn er biobrensel, husholdningsavfall, omgivelsesvarme fra grunn og luft. Restavfall fra husholdningene utgjør et energipotensial på 10 GWh, som i dag fraktes til forbrenningsanlegget på Klemetsrud. Grunnvarme i energibrønner benyttes av private husholdninger i kommunen samt større grunnvarmeanlegg tilknyttet et sykehjem og en skole. Det er ikke potensial for vannkraftutbygging i kommunen. Bioenergipotensial i tilvekst er beregnet til 3 GWh. Generelle energibærere som kan utnyttes mer i kommunen er omgivelsesvarme fra sol, grunn og luft som kan nyttes i solfangere og varmepumper. Tabell 2 og 3 viser forbruk og fordeling mellom energibærer i Det totale stasjonære energiforbruket i 2009 var i følge Lokal energiutredning ,7 GWh, derav var 183,1 GWh elektrisitet, 12,2 GWh petroleumsprodukter, 1,7 GWh gass og 16,7 GWh biobrensel. Prosentfordelingen av det stasjonære energiforbruket mellom brukergruppene var henholdsvis 63 % for husholdningene, 27 % for tjenesteyting, 3 % for primærnæringer, 6 % for fritidsboliger og 1 % for industrien. Det er husholdninger og tjenesteyting som står for den største delen av økningen i elektrisitetsforbruket i perioden , med henholdsvis 27 prosent og 15 prosent økning. Forbruk av petroleum har gått ned i alle brukergrupper i samme periode, hvorav husholdninger og tjenesteyting har stått for den største nedgangen med henholdsvis 56 og 52 prosent. Energibærer Prosentandel Energiforbruk 2000 (GWh) (GWh) Elektrisitet 85,7 183,1 165,5 Petroleumsprodukter 5,7 12,2 22 Gass 0,8 1,7 0,9 Biobrensel 7,8 16,7 22,2 Tabell 2: Kommunens totale energiforbruk fordelt på energibærere i 2009 (temperaturkorrigert). Kilde: Hafslund Nett LEU

31 Brukergruppe Prosentandel Energiforbruk 2000 (GWh) (GWh) Husholdninger 62,9 134,5 121,9 Tjenesteyting 27,4 58,6 51,3 Primærnæringer 3,2 6,8 25,2 Fritidsboliger 6,1 13 9,3 Industri 0,4 0,9 3,0 Tabell 3: Kommunens totale energiforbruk fordelt på brukergrupper i 2009 (temperaturkorrigert). Kilde: Hafslund Nett LEU Kommunen har gitt opplysninger til Hafslund Nett om den kommunale bygningsmassen. Opplysningene var ikke fullstendige, men ut i fra det som ble gitt er energiforbruket for kommunale bygg i 2010 på ca. 7,3 GWh og potensialet for energieffektivisering 6 %. Siden 2004 har totalforbruket i Frogn kommune økt med 17,8 GWh, eller 9 prosent. Elektrisitet er det mest brukte energibæreren, og bruk av elektrisitet har siden 2004 steget med 29,9 GWh (20 %). Forbruk av biobrensel og petroleumsprodukter har vært relativt stabilt i denne perioden. I følge SSB steg energiforbruket med om lag 7 prosent fra 2009 til 2010 i sammenheng med økonomisk oppgang og en kald vinter i I 2009 falt energiforbruket som følge av finanskrisen. Det er derfor energiforbruk over tid som gir det beste bildet av øking/reduksjon av energiforbruk per capita i kommunen. Likevel viser 2009-statistikken hvordan Frogn kommune lå an i forhold til andre kommuner, som man antar opplevde samme forhold. Figur 2: Totalt energiforbruk per capita fordelt på kilder i Frogn kommune i Kilde: SSB

32 I Akershus var i 2009 det totale energiforbruket per capita på om lag 26 MWh. Frogn kommune hadde et totalt energiforbruk på 25,33 MWh per capita i 2009, og ligger dermed tett opp til gjennomsnittet. Det totale energiforbruket per capita i Frogn kommune har endret seg lite siden Figur 2 viser at Frogn, Asker og Nittedal har et tilnærmet likt totalt energiforbruk per innbygger, men kildefordelingen er ujevn (tall er ikke temperaturkorrigert, se kap. 3). Av de tre kommunene bruker Frogn kommune minst elektrisitet, men mest bensin, parafin og diesel altså forbruk av ikkefornybare energikilder. Frogn kommune forbruker tilnærmet like mye elektrisitet per innbygger som Nesodden, men Nesodden har et betraktelig lavere forbruk av bensin og diesel. En sannsynlig grunn til dette er at forbruk av diesel og bensin etc. knyttes direkte til trafikkarbeid på veiene i SSBs måte å kommunefordele dette forbruket på. Dermed blir Frogn kommune belastet for energiforbruket knyttet til gjennomgangstrafikken i kommunen. Det kan óg skyldes at Frogn kommune har flere gamle, lite effektive oljekjeler i bruk, samtidig som Nesodden kan ha mer energieffektive systemer for elektrisitetsbruk. Gjennomgangstrafikk er sannsynligvis også årsaken til at Ås og Vestby ligger så høyt oppe på statistikken når det kommer til forbruk av diesel, bensin etc., samt trafikk i forbindelse med universitet/næringsområder. Forholdet mellom utslipp av diesel og bensin kan også gjenspeile at det har blitt solgt flere nye dieseldrevne enn bensindrevne personbiler. Husholdningene i Frogn benyttet 63 prosent av elektrisiteten i 2009, i tillegg til 94 prosent av biobrenselet. Petroleumsprodukter ble i hovedsak benyttet innen tjenesteyting. Figur 3: Husholdningenes stasjonære energiforbruk i MWh per capita i Kilde: SSB

33 Frogn kommune 2009: 6163 husholdninger (SSB 2011). Figur 3 viser at Frogn kommune ligger høyere enn sammenlignbare kommuner når det gjelder det stasjonære energiforbruket (boliger, hytter og fritidshus) i MWh per innbygger i 2009, alle kilder inkludert (9,94 MWh per innbygger). Forskjellene er imidlertid ikke svært store, med største forskjell på om lag 1,8 MWh per innbygger mellom Frogn og Rælingen kommune. Frogn kommune hadde høyest forbruk i både 2005, 2007 og 2009 sammenlignet med de andre kommunene. Dette kan for eksempel skyldes boligtyper, lite energieffektive systemer, høy inntekt som medfører høyere forbruk eller lavere bevissthet/fokus rundt energiforbruk. Husholdningene benyttet 63 prosent av elektrisiteten i 2009, i tillegg til 94 prosent av biobrenselet. Gassforbruket er svært beskjedent, og var på 0,8 prosent av det totale stasjonære energiforbruket i kommunen. Det er i hovedsak brukergruppene husholdninger og tjenesteyting som har brukt gass. Per husholdning hadde Frogn kommune i 2009 et gjennomsnitt på kwh/husholdning. Snittet i Norge var på kwh/husholdning. Siden 2004 har forbruket i husholdningene økt med 17,7 GWh (15 prosent). I perioden har det totale stasjonære forbruket i husholdningene økt med 10 prosent (12,6 GWh), dette skyldes i hovedsak økningen av elektrisitetsforbruk i samme periode som er på 21 prosent (20,1 GWh) var et år med en markant nedgang i elektrisitetsforbruk i husholdninger per innbygger, hovedsakelig på grunn av en stor oppgang i strømprisen ENERGIFORBRUK I KOMMUNALE BYGG Frogn kommune har formålsbygg fordelt på følgende kategorier: administrasjonsbygg, skoler, barnehager, helsebygg, kulturbygg, tekniske bygg og kommunale boliger (fordi energiregningen betales av den enkelte leietaker ser man bort fra kategorien kommunale boliger i denne sammenheng), totalt m2. Det meste av dette varmes opp med elektrisitet og olje. Tabell 4 viser at det gjennomsnittlige forbruket i 2010 var 148,66 kwh/m2. Dette tilsvarer gjennomsnittet, men er vesentlig høyere enn snittet i 2005 og Dette kan skyldes flere forhold, blant annet at tallene ikke er temperaturkorrigert, bygninger som ikke var i bruk, nye bygg (nylig overtatt) på slutten av året eller feil i datamaterialet. Med unntak av forbruk av gass (propan) på Elleflaten barnehage er forbruket i alle bygg og anlegg knyttet til olje og elektrisitet. Tallene viser tydelig at bygg som er av nyere dato eller rehabilitert i de senere år forbruker vesentlig mindre energi/kwh per kvadratmeter enn eldre bygninger. TEK 10 i den nye plan- og bygningsloven ble vedtatt 26.mars 2010 med ikrafttreden fra 1.juli TEK10 stiller krav til energiforsyning til ny utbygging over 500m2 ved at minimum 60 % av netto varmebehov (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmt tappevann) skal dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler. Ved utbygging mindre enn 500 m2 er kravet 40 %. Det er ikke lenger tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel som grunnlast. Direktevirkende elektrisitet omfatter ikke elektrisitet tilført varmepumpesystemer. En konsekvens av dette er at forbruket for nye kommunale bygg og anlegg, og bygninger som gjennomgår så omfattende rehabilitering at de faller inn under bestemmelsen om energiforsyning, vil reduseres betraktelig. I forhold til gamle bygninger vil dette vises tydelig i forbruksstatistikken, både på grunn av energibærere og bedre isoleringsevne i nyere bygg. Måleenhet Elektrisitet kwh Gass kwh Olje kwh Sum kwh

34 Antall m kvadratmeter Spesifikt forbruk kwh/kvm ,66 Tabell 4: Energiforbruk i kommunal bygningsmasse, Frogn kommune. Kilde: Frogn kommune. Ettersom tallmaterialet før 2007 ikke er bearbeidet som ledd i en systematisk energioppfølging, kan de ikke uten videre benyttes som grunnlag for en normativ vurdering av det spesifikke forbruksnivået (forbruket pr kvadratmeter oppvarmet areal). Det angitte forbruksnivået per kvadratmeter er lavt, sammenlignet med kommunale bygninger på landsbasis (ca. 200 kwh/kvm år). I 2010 har de fleste kommunale bygg og anlegg energioppfølgingssystem (EOS). Området Seiersten har blitt vurdert i forbindelse med lokal energiutredning og i rapport om forprosjekt bioenergi/fjernvarme for Seiersten fra SWECO. Kommunen har etablert energioppfølgingsverktøy for de større byggene som henter energidata direkte fra nettleverandør og hvor den enkelte bygningsansvarlige legger inn andre forbruk for å overvåke tilstand. Ved nybygg legges til grunn at byggene skal ha vannbåren varme, der dette er regningssvarende, høy isoleringsevne i vinduer og dører, nattsenking og automatikk for styring av energibruk. Energiforbruk i kommunal bilpark Kommunens enheter disponerer rundt 30 biler i dag. Bilparken består av bensin eller diesel-drevne biler. Hjemmehjelpstjenesten disponerer størsteparten av bilparken med 13 kommunale biler, men her kjører også 17 private biler daglig. Flere av bilene byttes ut jevnlig, i noen enheter hvert 3. år. I tillegg til forbruket i kommunens egne kjøretøyer, benyttes en del privatbiler til tjenestekjøring mot kjøregodtgjørelse. I 2011 ble det kjørt over km med private biler og betalt ut kjøregodtgjørelse for over en million kroner. 33

35 1.2 KLIMAGASSUTSLIPP KLIMAGASSUTSLIPP I AKERSHUS Figur 4: Klimafordelt utslipp i prosent i Akershus 2009 fordelt på kilder. Kilde: Akershus fylkeskommune, Utslipp Akershus Kommuner , Klimagassutslippene i Osloregionen var i 2006 ca. 15 prosent høyere enn i I Akershus fylkeskommunes klimastrategi ble det gjort en trendframskriving. De faktiske tallene ligger 5-7 prosent lavere enn denne. På grunn av utslippsveksten fra transport vil det ikke være mulig for Osloregionen å oppfylle Kyoto-forpliktelsen. Osloregionens klimagassutslipp per capita er imidlertid uendret fra På grunn av befolkningsvekst økte Akershus-utslippet fra 1991 til 2007 med 26 prosent. Figur 4 viser den prosentvise fordelingen av klimagassutslipp i Akershus. Den viser at 58 prosent av utslippet i Akershus kommer fra tunge og lette kjøretøy. Dette inkluderer all gjennomgangstrafikk og trafikkarbeid i fylket. 34

36 Figur 5: Klimagassutslipp fordelt på kilder per capita i Akershus i Kilde: Akershus fylkeskommune, Utslipp Akershus Kommuner , Snittet i Akershus er på ca. 3, 7 tonn CO2-ekvivalenter per capita. Akershus fylkeskommunes beregninger avviker noe fra tall hentet direkte fra SSB. Dette skyldes trolig litt ulik bruk av kildematerialet, men avviket er ikke av vesentlig betydning. Frogn kommune ligger litt under gjennomsnittet i Akershus, men de kommunene som drar opp snittet spesielt for eksempel er Ullensaker med Gardermoen og Nesodden som har mindre gjennomgangstrafikk (figur 5). For samtlige kommuner er veitrafikk den største kilden til klimagassutslipp, med lette kjøretøy som største kilde til utslipp. Mye av utslipp fra vei skyldes gjennomgangstrafikk, men en del må også tilskrives hver enkelt kommune. Vegvesenets trafikktellinger gir et bilde av hvor stor andel utslipp som skyldes gjennomgangstrafikk, dette gjenspeiles også i for eksempel Ås og Vestby kommune som ligger høyest på utslippsstatistikken og har høyest tall i trafikktellingene. Likeledes ligger Nesodden nederst på utslippsstatistikken for sammenlignbare kommuner, de har lite gjennomgangstrafikk og mye av persontransporten foregår med kollektiv transport. Nesodden ligger for øvrig i Norgestoppen for andel pendlere som benytter kollektivtransport 38 prosent mot Frogn kommunes 14 prosent. Rælingen kommune har en del industri, blant annet har de en fjernvarmesentral som leverer fjernvarme til nabokommuner. Dette fører til at kommunen belastes med utslipp fra produksjon, mens gevinsten ligger hos nabokommunene som bruker fjernvarmen. 35

37 1.2.2 KLIMAGASSUTSLIPP I FROGN KOMMUNE Figur 6: Klimagassutslipp til luft fordelt på kilder i Frogn kommune i årene 1991, 2005 og 2009 målt i tonn CO-2 ekvivalenter. Kilde: SSB SSBs utslippsberegning av klimagasser (tall i 1000-tonn CO2-ekvivalenter) omfatter karbondioksid (CO2), metan(ch4), lystgass (NO2) og fluorgasser. Utslippene fordeles på kilder med mobil forbrenning, prosessutslipp og stasjonær forbrenning. Metangassutslippet i Frogn kommune er knyttet til kategorien husholdninger (0,3), forbrenning i boliger, deretter jordbruk (0,1) og annen mobil forbrenning (0,1). Den lave andelen utslipp i jordbruk skyldes hovedsakelig at Frogn kommune har liten andel husdyr i jordbruket og det er i stor grad fra husdyrhold metangass stammer fra. Lystgassutslipp stammer hovedsakelig fra jordbruket (1,1), og deretter fra andre prosessutslipp (0,4). Bruk av fluorholdige produkter med fluorgasser (2,3). Utslipp av CO2 står for den største delen av de totale utslipp, og er på 44, tonn CO2-ekvivalenter. I Frogn kommune står utslipp fra personbiler for 18, tonn CO2-ekvivalenter, og andre lette og tunge kjøretøy for 13,9 til sammen 49, tonn CO2-ekvivalenter. Ås har et vesentlig høyere totalt klimagassutslipp (93,5) enn Frogn kommune. Dette skyldes i hovedsak utslipp av karbondioksid fra vei. 38, tonn CO2-ekvivalenter fra personbiler og 32, tonn CO2-ekvivalenter fra andre lette og tunge kjøretøy. Det skyldes også høyere andel 36

38 landbruk (metan 1,7), avfallsdeponigass (metan 1,7) og utslipp av lystgass fra industri og bergverk/deponi (4,7). Figur 7: Klimagassutslipp til luft fordelt på kilder i Frogn kommune i årene 1991, 2005 og 2009, målt i tonn CO2-ekvivalenter per capita. Kilde: SSB Figur 7 viser hvordan utslipp fra andre kilder enn vei har endret seg svært lite siden 1991 det er nesten utelukkende utslipp fra annen mobil forbrenning, tunge og andre lette kjøretøy og personbiler som har endret seg fra 1991 til Landbruk Utslipp av klimagasser (totalt 1200 tonn CO2-ekvivalenter for jordbruk) per m2 fulldyrka mark i 2009 ( m2): 0,11 tonn CO2-ekvivalenter. Utslipp fra jordbruk i prosent av totale utslipp var i prosent for Frogn kommune. Sammenlignet med de andre kommunene samsvarer areal og utslipp relativt bra med dette. Både Ås og Vestby har om lag 40 km2 jordbruksareal i drift og jordbruksutslipp lå på 7 prosent av totale utslipp for begge kommunene. Både Ås og Vestby har en betydelig høyere andel husdyr på gårdene enn Frogn. 37

39 1000 tonn CO2-ekv. 70 Klimagassutslipp Frogn Trendframskriving til Figur 8: Klimagassutslipp Frogn kommune, trendframskriving Kilde: Akershus fylkeskommune. Trendframskrivingen viser at klimagassutslippet vil øke jevnt fram mot

40 Samlet utslipp vegtrafikk (1000 tonn CO2-ekv.) Utslipp per innbygger fra vegtrafikk (tonn CO2- ekv.) KLIMAGASSUTSLIPP FRA TRAFIKK SSBs statistikk viser at 68 prosent av de totale utslippene i Frogn var utslipp fra veitrafikk i 2009 (Ås: 77 prosent, Vestby 74 prosent, Nesodden 40 prosent, Asker 58 prosent, Rælingen 45 prosent, Enebakk 49 prosent og Nittedal 63 prosent). Data fra SSB legges til grunn for beregning av utslipp for veitrafikken. SSB beregner utslipp innenfor geografiske områder. Fordi det ikke skilles mellom gjennomgangstrafikk og egengenerert trafikk kan det være vanskelig å vurdere trafikkvolumet som påvirkes gjennom kommunale tiltak/virkemidler - og å måle virkningen av dem. Klimagassutslipp fra vegtrafikk - Frogn Utslipp vegtrafikk Vegutslipp pr. innbygger Samlet utslipp Utslipp per person Figur 9: Klimagassutslipp fra vegtrafikk i Frogn. Kilde: Akershus fylkeskommune Vista Analyse skrev i 2008 en rapport på oppdrag for Akershus fylkeskommune som viser utslipp av klimagasser fra personbiler/lette kjøretøy i Akershuskommunene med den hensikt å vise omfanget av persontransport med lette kjøretøy som starter og/eller stopper i kommunen og dermed kan påvirkes av kommunale tiltak/virkemidler. Tallene kan ikke sammenlignes med SSBs data. 39

41 Figur 10: Utslippsfordeling, tonn CO2-ekvivalenter per capita, fra lette kjøretøyer i Akershuskommunene, ekskl. gjennomgangstrafikk. Verdiene kan ikke summeres for fylket under ett, men indikerer fordelingen av reisemål ved trafikk inn og ut av kommunene, samt omfanget av kommuneintern trafikk med lette kjøretøyer. Kilde: Vista Analyse AS Figur 10 viser en framstilling av hvordan trafikken (eksklusiv gjennomgangstrafikk) fordeler seg i de ulike kommunene i Akershus, og hvor trafikken går. Ullensaker skiller seg ut, antageligvis på grunn av trafikk til/fra Gardermoen. Frogn har det nest laveste utslippet per capita med 1,23 tonn CO2- ekvivalenter, men med unntak av Nesodden (0,89) er det liten forskjell mellom de sammenlignbare kommunene. Av de sysselsatte (7552 personer) som bor i Frogn kommune arbeider om lag 40 prosent innenfor kommunen, 19 prosent arbeider i en annen Follo-kommune, 31 prosent arbeider i Oslo og 10 prosent arbeider andre steder (tall fra 2010). Av de 60 prosentene som pendler benytter 14 prosent seg av kollektiv transport. Til sammenligning benytter 38 prosent av pendlerne I Nesodden seg av kollektiv transport. 40

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

FORORD. Ordfører. Thore Vestby

FORORD. Ordfører. Thore Vestby MÅ10 1 INNHOLD FORORD... 3 KAP. 1 INNLEDNING... 4 1.1 HVORFOR KLIMA- OG ENERGIPLAN?... 4 1.2 KOMMUNENS ROLLE OG VIRKEMIDLER... 5 1.3 LESEVEILEDNING TIL PLANEN... 8 KAP. 2 DAGENS SITUASJON I FROGN KOMMUNE

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Forslag til planprogram 25.01.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper.

Plan og utvikling. Reguleringsavdeling. Byggesaksavdeling. Plan og utvikling. Plan og utvikling. Prosjektgrupper. DEL 3: TILTAK Foreslåtte tiltak er delt opp i følgende hovedtema: 1. TRANSPORT OG AREALPLANLEGGING 2. ENERGIBRUK 3. FORBRUK OG AVFALL 4. LANDBRUK OG BIOENERGI 5. HOLDNINGER, INFORMASJON Tiltakene er delt

Detaljer

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.

UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN ENERGI OG KLIMA ETNEDAL KOMMUNE Utkast datert 21.12.2012 0 Innhold 1 Innledning og bakgrunn for planarbeidet En energi- og klimaplan for kommunen skal beskrive forhold og

Detaljer

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014

Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA 2010-2014 Rådmannens forslag 20.11.2009 I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til de globale klimaendringene

Detaljer

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx

Kommunedelplan klima og energi 2014-2025. Forslag til planprogram. Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx Kommunedelplan klima og energi 2014-2025 Forslag til planprogram Vedtatt i kommunestyret xx.xx.xxxx 2 Innhold 1. Bakgrunn og formål med planen... 5 1.1 Bakgrunn... 5 1.2 Formål... 5 2. Rammer og føringer...

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KOMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Grønn strategi har følgende satsinger: 1. Bergen skal ha en bærekraftig vekst som ivaretar klima og miljøhensyn 2.

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI Vestby kommune KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2010-2014 Egengodkjent i kommunestyret 21.6.2010 Innledning I følge FNs klimapanel er det menneskeskapte utslipp av klimagasser som er hovedårsaken til

Detaljer

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål

Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan

Detaljer

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen

Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra. Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen Bergen kommune sin klimapolitikk i dag og dei kommande åra Elisabeth Sørheim Klimaseksjonen GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 Kommuneplanen legger føringer Kommuneplanens samfunnsdelen

Detaljer

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde

Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) Tiltaksområde Krødsherad kommune - Energi-og klimaplan (vedlegg 2) Mål, tiltak og aktiviteter (Vedtatt 250310 - sak 21/10) sområde Holdningsskapende arbeid Legge til rette og arbeide for øke kunnskapen og endring av

Detaljer

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen

Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Klima- og energihensyn i saksbehandlingen Signy R. Overbye Meldal, 19. april 2012 Utgangspunkt Hva er problemet og hvordan kan vi bidra til å løse det? Fakta Kartlagte og beregnede klimaendringer med og

Detaljer

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune

Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029. Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune Kommunedelplan for klima og energi 2017-2029 Fastsatt av formannskapet 9.5.2016 Vestby kommune 1 Innhold 1. Bakgrunn for planarbeidet... 3 2. Formål... 3 3. Rammer og føringer... 3 3.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune

Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Klima og energiplanlegging i Sandefjord kommune Bakgrunn og historikk ENØK plan Energiplan Klimaplan 1999 2005: Plan for reduksjon i kommunale bygg. Mål 6 % energisparing, oppnådd besparelse 6,2 %. Det

Detaljer

Mobil energibruk kommunal transport

Mobil energibruk kommunal transport Handlingsprogram / tiltaksdel Sammenfattet av Jon Østgård og Bjørn Aschjem 13 08 12 Kommunens egen virksomhet Mobil energibruk kommunal transport Sammenfatning Gruppering av tiltak tallene angir antall

Detaljer

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010

Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010 31/10 Kommunestyret 27.04.2010 Side 1 av 11 SÆRUTSKRIFT Tynset kommune Arkivsak: 08/929 KLIMA- OG ENERGIPLAN FOR TYNSET KOMMUNE (KOMMUNEDELPLAN) Saksnr. Utvalg Møtedato 137/09 Formannskapet 19.11.2009 20/10 Kommunestyret 23.03.2010

Detaljer

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen

Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune. Byråd Lisbeth Iversen Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune Byråd Lisbeth Iversen Ny klima- og energihandlingsplan for Bergen Status Langsiktige strategier og mål Temaområdene: - Mobil energibruk, transport, areal

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI

KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI KOMMUNEDELPLAN FOR KLIMA OG ENERGI RENNESØY KOMMUNE PLANPROGRAM Høringsfrist: 30.04.2011 SAMMENDRAG Rennesøy kommune skal utvikle en kommunedelplan for klima og energi, - med sentrale mål og planer for

Detaljer

1. Energi, klima og framtidens byer

1. Energi, klima og framtidens byer Kommuneplankomiteen 24.08.09 sak 12/09 - Vedlegg 3 1. Energi, klima og framtidens byer Innledning Det er en nær sammenheng mellom energibruk, klimautslipp og miljø. Mindre energibruk gir mindre klimautslipp

Detaljer

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av

Detaljer

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014

Sak 2 EUs klima og energirammeverk frem mot 2030- Europapolitisk forum 3. november 2014 Sak 2 EUs klima- og energirammeverk frem mot 2030. Norske innspill og posisjoner, EØS EFTA forumets uttalelser til rammeverket, europeiske samarbeidsorganisasjoners uttalelser, KGs innspill til diskusjonen

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Areal + transport = sant

Areal + transport = sant Areal + transport = sant Wilhelm Torheim Miljøverndepartementet Samordnet areal- og transportplanlegging er bærekraftig planlegging Bevisførsel Praksis Politikk 2 1 Retningslinjer fra 1993 Utbyggingsmønster

Detaljer

Handlingsplan 2012 Klima Østfold

Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan 2012 Klima Østfold Handlingsplan Klima Østfold 2012 og fremover Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold. 1. Bakgrunn Samarbeidsmodell Klimarådet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING:

SAKSFRAMLEGG SANDEFJORD KOMMUNE. Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ole Jakob Hansen Arkiv: K22 Arkivsaksnr.: 07/1887-25 INNSTILLING/BEHANDLING: TILTAK FOR REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP I SANDEFJORD ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI

HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI ArkivsakID.: 15/3087 Arkivkode: FE-130, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 030/15 Næring-, miljø- og teknikkomiteen 02.09.2015 098/15 Formannskapet 09.09.2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune

Planprogram. Klima og energiplan 2011-2023 Andebu kommune Andebu kommune «Soa_Navn» Saksbehandler: Direkte telefon: Vår ref.: Arkiv: Deres ref.: «Sbr_Navn» «Sbr_Tlf» «Sas_ArkivSakID»/«Sdo_DokID» «Sas_ArkivID» «Sdo_AMReferanse» Dato: «Sdo_DokDato» Vedtatt Planprogram

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Energi og klimautredning

Energi og klimautredning Energi og klimautredning Presentasjon av høringsutkast 2010 1 Forløp 20.10.09 vedtak i formannskapet om utarbeidelse av temautredning NEE utarbeidet statusrapport og presenterte for styringsgruppa og i

Detaljer

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må

Fra: Sendt: Til: Kopi: Emne: Vedlegg: Tenk på miljøet og ikke skriv ut denne e-posten hvis du ikke må Fra: Postmottak Sendt: 11. september 2015 08:33 Til: VFK-FADM-FIRMAPOST Kopi: Postmottak BYR - Byrådsavdelingene; Silja Bjerke Vestre; Kristin Antonsen Brenna; Arild Pettersen;

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt.

MILJØSERTIFISERING. Fyll inn kun i hvite felt. MILJØSERTIFISERING Fyll inn kun i hvite felt. Miljøsertifisering 212 213 tjenestesteder sertifisert 58 55 gjenstående tjenestesteder å sertifisere 12 13 tjenestesteder som p.t. ikke kan sertifiseres pga

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer.

Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. HVORDAN ER MILJØUTVIKLINGEN I FRAMTIDENS BYER? Statistisk sentralbyrå utarbeider indikatorer som viser miljøutviklingen i de 13 byene som deltar i samarbeidsprogrammet Framtidens byer. Figur 1.1. Fremtidens

Detaljer

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring

Klima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal

Detaljer

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 Oslo kommune Renovasjonsetaten Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030 E2014 Sektorseminar kommunalteknikk 13.02.2014 Avd.dir. Toril Borvik Administrasjonsbygget på Haraldrud Presentasjon Renovasjonsetatens

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11

Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Horten kommune Vår ref. 11/50092 08/5652-39 / FE-143 Saksbehandler: Tore Rolf Lund Klima- og energiplan 2002-2010 - rullering Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 12.12.2011 137/11 Vedlegg: Dok.dato

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?

Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016. Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni 2016 Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring POLITISK PLATTFORM Bergen skal være Norges GRØNNESTE BY Mer bærekraftige og energieffektive

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen

Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen også en Smart City? Klimaforum 21.januar 2011 Byråd Lisbeth Iversen Fremtidsbyen Bergen - er energieffektiv og klimanøytral Bergen kommunes rolle - som offentlig myndighet - som organisasjon,

Detaljer

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Skog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile

Detaljer

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar Klimautfordringene omfatter oss alle Paris-avtalen: Alle forvaltningsnivåer skal med : All levels

Detaljer

Landbrukets klimabidrag

Landbrukets klimabidrag Landbrukets klimabidrag Innlegg på 4. samling for Energi- og klimaplan Helgeland regionråd Sandnessjøen 5. februar 2010 John Kosmo, seksjonsleder FM s landbruksavdeling Tre hovedpunkter Fylkesmannens rolle

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009 Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC

Detaljer

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan

Høringsuttalelse. Hvaler kommune. Klima- og energiplan Saksnr.: 2013/10942 Løpenr.: 39004/2015 Klassering: 144 Saksbehandler: Kari Ottestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 04.06.2015 Høringsuttalelse. Hvaler kommune.

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT)

10. mars 2009. Norge på klimakur. Ellen Hambro. Statens forurensningstilsyn (SFT) 10. mars 2009 Norge på klimakur Ellen Hambro 13.03.2009 Side 1 SFTs roller Regjeringen Miljøverndepartementet overvåke og informere om miljøtilstanden utøve myndighet og føre tilsyn styre og veilede fylkesmennenes

Detaljer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer

Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Plantema 6: Energibruk og klimaendringer Fokus: Reduserte CO2 -utslipp og klimakonsekvenser Klima: «Våtere villere varmere» (Strategiske forutsetninger) 1. Redusere menneskeskapte utslipp av klimagasser.

Detaljer

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging

Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Drivkraft Drivkraft for fremtidsrettede for energiløsninger Program for Kommunal energi- og miljøplanlegging Arild Olsbu Nettkonsult AS Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 Bakgrunn Kursserien

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet Om klimaregnskapet Klimaregnskapet viser det samlede utslipp av klimagasser fra kommunens virksomhet. Regnskapet er basert på innrapporterte forbrukstall

Detaljer

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet

Klimakur 2020. Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Klimakur 2020 SEMINAR - ressursgruppa Lavenergi og klimatiltak i landbruket Tirsdag 16. mars Hvam videregående skole Harold Leffertstra Klima- og forurensningsdirektoratet Mandat : Hvordan nå nasjonale

Detaljer

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang

Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Sør-trønderske kommuners energi- og klimaplaner: En praktisk gjennomgang Klimafestivalen, Møterom Melhus, Statens Hus, Trondheim Torsdag 20.08.2015 Christine Bjåen Sørensen Agenda 1. Innledning 2. Gjennomgang

Detaljer

Klima- og energiplan for Oppegård kommune 2011-2015. Forord

Klima- og energiplan for Oppegård kommune 2011-2015. Forord Forord I Oppegård skal det legges til rette for en bærekraftig samfunnsutvikling som sikrer livsgrunnlag i dag og i fremtiden. En klima- og energiplan med klare målsetninger og konkrete tiltak vil være

Detaljer

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009

Klima og skogpolitikk. Skogforum Honne 4. nov 2009 Klima og skogpolitikk Skogforum Honne 4. nov 2009 Avd.dir. Ivar Ekanger, LMD Regjeringens ambisjoner Sentrale tiltak for å utvikle skogens rolle 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement Bakteppe før

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi

Saksutskrift. Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16. Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima- og energi Saksutskrift Arkivsak-dok. 15/05461-10 Arkivkode 0250 Saksbehandler Bente Lise Stubberud Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet 09.05.2016 21/16 Fastsetting av planprogram for Kommunedelplan for klima-

Detaljer

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.

Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser

Faktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser 1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå

Detaljer

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015 KORTVERSJON Grønn strategi for Bergen Grønn strategi Klima- og energihandlingsplan for Bergen bygger på Bergen 2030 Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013

Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid. Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Utfordringer og verktøy for lokalt klimaarbeid Kjetil Bjørklund, Fredrikstad 22. oktober 2013 Vi styrer perfekt mot en verden hvor temperaturen vil øke med 6 grader Sjefsøkonom Fatih Birol i det internasjonale

Detaljer

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15

Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Klimaråd Sør-Trøndelag, Kick-off-samling 22.5.15 Oppdraget Gjennomgå: Det politiske engasjementet Klima- og miljøarbeid i kommunal planlegging Gjennomføring/økonomi av tiltak. Hensikten: hvordan bevege

Detaljer

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Elektrifisering, Ladestasjoner m.m. Hans Skjelbred ETTERMARKEDSFORUM 2011 Laholmen hotell,strömstad 9. juni 2011 Innhold Hvem er jeg Om Transnova Mine erfaringer med el-bil El-biler som kommer. Eksempler

Detaljer

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune

Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune Klimagassutslipp og energibruk i Gol kommune November 008/Civitas Innhold 1 BAKGRUNN OG AVGRENSNING... 1.1 BAKGRUNN... 1. AVGRENSNING OG METODE... DAGENS UTSLIPP OG ENERGIBRUK...3 3 UTSLIPPSUTVIKLINGEN...6

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold

Samarbeidsavtalen og Handlingsplanen regulerer samlet virksomheten til Klima Østfold Handlingsplan 2013 Samarbeidsmodell Klimarådet kommunenes ordførere og fylkesordfører, samt representant for Fylkesmannen. Under Klimarådet etableres faggrupper etter interesse/behov for den enkelte kommune/region.

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST

Klimaarbeidet. Utfordringer lokalt. Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan. Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klimaarbeidet Utfordringer lokalt Utarbeiding og oppfølging av klima- og energiplan Signy R. Overbye Miljøvernkonferansen 2014, FMST Klima i endring Hvordan blir klimaproblemet forstått? Utfordringer

Detaljer

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling

11. Klima og miljø. Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i Hedmark er en bærekraftige utvikling 11. Klima og miljø Det overordnede målet for klima, energi og miljøarbeid i er en bærekraftige utvikling av samfunnet som innbefatter omstilling av praksis, livstil og virksomheter slik at alle samfunnsaktiviteter

Detaljer

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad

Norges energidager 16-17. oktober 2008. Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier. v/ordfører Thorvald Hillestad Norges energidager 16-17. oktober 2008 Holmenkollen Park Hotel Re, grønn energikommune på vandring langs nye klima- og energiveier v/ordfører Thorvald Hillestad 1 Klima og energisatsing O SLO BU SKERUD

Detaljer

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009

Miljørapport - Norges Naturvernforbund. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009 Miljørapport - Norges Naturvernforbund Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Norges Naturvernforbund Miljørapport 29 Generelt Omsetning 24,4 Millioner kr 37, Millioner

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09

Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø 03.09.2009 053/09 Bystyret 16.09.2009 101/09 Side 1 av 7 Tønsberg kommune JournalpostID 09/20401 Saksbehandler: Kjell Thu, telefon: Bydrift Klima- og energiplan 2010-2020 - 2. gangsbehandling. Utvalg Møtedato Saksnummer Utvalg for teknikk og miljø

Detaljer

Utfordringene i Bergen

Utfordringene i Bergen og fremtidsbyen Bergen... Utfordringene i Bergen Utslipp av klimagasser i Be rge n kommune Andre mobile kilder 11 % Stasjonær forbrenning 22 % Veitrafikk 55 % Prosessutslipp 12 % 1 Mål: Redusere klimagassutslipp

Detaljer