Utprøving av Klient- og Resultatstyrt praksis (KOR) i tverrfaglig spesialisert rusbehandling på døgninstitusjon ved Nordlandsklinikken

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utprøving av Klient- og Resultatstyrt praksis (KOR) i tverrfaglig spesialisert rusbehandling på døgninstitusjon ved Nordlandsklinikken"

Transkript

1 Silje C Wangberg, Rose- Marie Lejon, Trond Erikssen, Ann- Heidi Nebb, Lena Wiklund Gustin, Marte Løvold, Ger Wackers og Mikael Aagaard Utprøving av Klient- og Resultatstyrt praksis (KOR) i tverrfaglig spesialisert rusbehandling på døgninstitusjon ved Nordlandsklinikken Skriftserie fra Kompetansesenter rus, Nord- Norge

2 Utprøving av Klient- og Resultatstyrt praksis (KOR) i tverrfaglig spesialisert rusbehandling på døgninstitusjon ved Nordlandsklinikken Oppsummering Psykoterapiforskning viser at mesteparten av det som spiller en rolle for bedring fra psykiske lidelser foregår i klientens hverdagsliv og i relasjonen til terapeuten. Partners for change outcome management system (PCOMS; er utviklet for å jobbe med disse to faktorene. I praksis gjør man dette med utgangspunkt i to spørreskjema som på norsk kalles Klient- og resultatstyrt praksis (KOR). KOR er vesentlig forskjellig fra andre evidensbaserte tiltak ved at det kan anvendes på tvers av diagnostiske grupper og metoder. Bruk av KOR i polikliniske settinger viser gode effekter. Ingen har derimot undersøkt hvorvidt KOR også kan egne seg i en rusdøgnbehandlingsinstitusjon. Vi ville finne ut om henholdsvis terapeutene og klientene kan fylle ut skjemaene etter hver samtale, snakke om resultatene, og om det oppleves som nyttig for behandlingen å gjøre det. Våre tre hovedutfallsmål var (1) frafall, eller rettere sagt, prediksjon og forebygging av frafall fra behandlingen før den er planlagt avsluttet, (2) symptombedring, og (3) opplevd nytte. Kvalitative data ble også samlet inn og sett i sammenheng med de kvantitative for å forsøke å belyse hvordan behandlerne endrer sin praksis ved innføring av KOR. 2

3 Siden kun 5% av pasientene i prosjektperioden hadde fått registrert dato og grunn for avslutning av behandling, kunne vi ikke teste vår hovedhypotese; hvorvidt KOR bidrar til reduksjon av frafall fra behandling. I det store og det hele fikk vi ikke ut de kvantitative data vi hadde håpet på i dette prosjektet. Vi presenterer likevel vårt opprinnelige design i sin helhet i håp om at andre kan finne noe av nytte der for planlegging av fremtidige studier. I de kvalitative intervjuene fortalte imidlertid pasientene at de opplever KOR som et godt verktøy som bidrar til å gjøre behandlingen mer rett på sak og at de får større innvirkning på den. Det ble dog pekt på utfordringer som vi tolker som et gjenstående behov for veiledning i bruken av KOR, altså at de fleste negative erfaringene pasientene hadde, som å bli redusert til et nummer, handlet om at KOR ikke ble anvendt i tråd med intensjonen. Dette ble også bekreftet i avslutningsmøte med koordinatorene; at de ønsket at vi hadde tilbydd mer informasjon og veiledning i starten av prosjektet. De kvalitative intervjuene med behandlerne tyder på at de opplever at KOR er et godt verktøy på mange vis, men at det i sin nåværende form ikke helt passer i døgnbehandling. Nordlandsklinikken har imidlertid valgt å innføre bruk av KOR som standard praksis ved poliklinikken. 3

4 Innhold Oppsummering 2 1. Bakgrunn 8 Klientsentrert rusbehandling Implementering av KOR Beskrivelse av behandlingssetting ved Nordlandsklinikken Mål i prosjektet Kvalitative problemstillinger Kvantitative problemstillinger, forskningsspørsmål og hypoteser Prosjektgjennomføring Prosjektplan 21 Samarbeidspartnere (institusjonelt) Prosjekteier Styringsgruppe Prosjektgruppe med roller Prosjektperiode: Førkartlegging 22 - Startfasen: 22 - Intervensjons- eller implementeringsfasen: 22 - Effekt- og prosessevaluering og publisering: 23 4

5 Arbeidsdeling mellom samarbeidspartnere Arbeidspakke 1: Nordlandsklinikken Opplæring og implementeringsfase Endringer i forhold til opprinnelig plan Evalueringsmetoder Design Prosedyre kvantitativ datainnsamling Måleinstrumenter Outcome Rating Scale (ORS) Session rating scale (SRS) SCL Klientens opplevd nytte av KOR Rusmiddelbruk Frafall fra behandling Demografisk informasjon: Behandlingshistorikk: Pasienters erfaringer med KOR: Statistiske analyser Styrkeberegning Den kvalitative delen av studien Intervjuer av pasienter 33 5

6 3.3.2 De ansattes erfaringer med KOR Individuelle og semistrukturerte intervju om de ansattes erfaringer med KOR Deltagende observasjon på veiledninger Kvalitative metoder for dataanalyse Lagring og anonymisering av data Pseudonymisering Uttrekk fra Rusdata og DIPS KOR- dataene Andre kvantitative data Håndtering og lagring av kvalitative data Resultater Før- kartlegging ved Nordlandsklinikken pasientpopulasjon og avslutning av behandling Etter- kartlegging ved Nordlandsklinikken pasientpopulasjon og avslutning av behandling Omfanget av KOR- bruk i prosjektperioden KOR- dataene Endring i selvrapporterte symptomer Deltagere Psykisk helse målt ved symptom check list (SCL- 10) Alkoholbruk og relaterte problemer målt ved AUDIT 44 6

7 4.4 Sammenhenger mellom KOR- skårer og selvrapporterte symptomer Behandlernes erfaringer med bruk av KOR i døgnbehandling Bruk av KOR i gruppeterapi Pasientenes erfaring med KOR 54 Jeg må være ærlig om mine egne svakheter, men må jeg virkelig fortelle deg om dine..? Selvmonitorering Grafen og faren for å bli redusert til et tall Diskusjon Oppsummering og diskusjon av funn Studienes styrker og svakheter Prosjektmedarbeidernes erfaringer Veien videre Konklusjoner 70 Referanser 72 7

8 1. Bakgrunn Psykoterapiforskning viser at mesteparten av det som spiller en rolle for bedring fra psykiske lidelser foregår i klientens hverdagsliv og i relasjonen til terapeuten (Asay & Lambert, 1999). Partners for change outcome management system (PCOMS; Heart and Soul of Change Project, 2014) er utviklet for å få fatt i og å jobbe med disse to faktorene. Bruk av de to skjemaene som innen PCOMS på norsk kalles for Klient- og resultatstyrt praksis (KOR). KOR er vesentlig forskjellig fra andre evidensbaserte tiltak da det kan anvendes på tvers av diagnostiske grupper og metoder. Betydningen av å inkludere klientens tilbakemeldinger i en behandlingssammenheng står sentralt når det fokuseres på forbedring av behandlingsresultater, brukermedvirkning og ivaretakelse av brukernes rettigheter. Psykoterapiforskning viser gjennomgående at psykoterapi virker (Lambert, 2013), samtidig er det en stor utfordring at frafall (frafall) fra behandling er stor, og at mange ikke nyttiggjør seg den behandlingen de får (Lambert, 2013). En av forklaringene på disse utfordringene er en betydelig variasjon mellom terapeuter. Noen behandlere gjør det simpelthen bedre enn andre. Ideen om grunnleggende virksomme fellesfaktorer innenfor terapifeltet ble fremsatt av Saul Rosenzweig allerede i 1936 (Dodobird- verdict; alle har vunnet og alle fortjener premie ). Han hevdet at behandlingseffekt var mer knyttet til det som var felles, enn til de teoretiske ideene de var basert på, og at den viktigste fellesfaktoren var den terapeutiske alliansen (arbeidsforholdet mellom klient og terapeut). Nyere forskning og metaanalyser understøtter disse ideene (Asay & Lambert, 1999; Lambert & Ogles, 2014; Messer & Wampold, 2002; Wampold et al., 1997). Terapeuteffekter forklarer fem til åtte ganger mer enn hva valg av spesifikk behandlingsmetode forklarer av utfallet i terapien (Baldwin, Wampold, & Imel, 2007). Klienter i rusbehandling som blir behandlet av terapeuter som får til å skape en bedre arbeidsallianse, får bedre resultater både i 8

9 individuell (Crits- Christoph et al., 2012) og i gruppebehandling (Crits- Christoph, Johnson, Connolly Gibbons, & Gallop, 2013). Klientene har videre stor påvirkning på terapiens forløp ut fra hva de bringer med seg inn i terapien. Bohart og Tallman (2010) beskriver klienten som motoren i endring. Et relativt nytt forskningsparadigme innenfor effektstudier, kalt pasientfokusert forskning (Howard, Moras, Brill, Martinovich, & Lutz, 1996) eller praksisbasert evidens (Barkham & Mellor- Clark, 2003), adresserer disse utfordringene. Forskningsparadigmet henspiller på metoder for å øke effekten av behandling gjennom kontinuerlig feedback omkring nytteverdien av terapien. Gjennom pasientfokusert forskning vet vi at dersom klienten deltar mer aktivt i egen behandling, stimuleres klientens ressurser og sannsynligheten øker for et bedre behandlingsresultat (B. L. Duncan, Miller, & Sparks, 2011; Lambert et al., 2003). Det finnes ulike systemer eller verktøy for å gi terapeuter og klienter tilbakemeldinger om terapiprosessen. Et av de mest brukervennlige er utviklet av Barry Duncan og Scott D. Miller (Heart and Soul of Change Project, og kalles på norsk Klient og Resultatstyrt praksis (KOR). KOR er støttet av fire randomiserte kontrollerte studier (Anker, Duncan, & Sparks, 2009; Reese, Norsworthy, & Rowlands, 2009; Reese, Toland, Slone, & Norsworthy, 2010; Schuman, Slone, Reese, & Duncan, 2014) og en nylig utført metaanalyse (Lambert & Shimokawa, 2011), som viser at bruk av dette tilsynelatende enkle systemet bedrer de terapeutiske resultatene signifikant. KOR er registrert av USAs Substance Abuse and Mental Health Administration (US Substance Abuse and Mental Health Services Administration, 2015) som en evidensbasert praksis. KOR er altså en fremgangsmåte for å sikre seg systematisk tilbakemelding fra klientene om den terapeutiske alliansen og nytte av behandling. Hensikten er å øke terapeutens kunnskap og bevissthet om klientens egne perspektiv på eget liv og deres endringsforståelse. For at denne intervensjonen skal være hensiktsmessig må den integreres i de terapeutiske samtalene (Skauli, 2010), og supplere de faglige vurderingene underveis. Det bestrebes en åpen prosess omkring den feedbacken klienten 9

10 gir. KOR systemets økende utbredelse og tilgjengelighet i klinisk praksis handler blant annet om at det er et kort og enkelt instrument, bestående av to skalaer: Outcome rating scale (ORS) skala for endringsvurdering og Session Rating Scale (SRS). ORS introduseres i begynnelsen av timen og er en skala som måler endring fra gang til gang, mens SRS skalaen måler alliansen, og brukes på slutten av hver time. Begge instrumentene består av fire visuelle analoge skalaer der venstre er dårligere og høyre bedre. KOR bygger på kunnskap om at tidlig bedring i klientens tilstand er en tydelig indikator for et godt terapiresultat ved avslutning av behandlingen (Brown, Dreis, & Nace, 1999; Lambert, 2013). ORS gir terapeuten en mulighet til å følge utviklingen i klientens egenopplevde belastninger eller lidelsestrykk fra gang til gang. Skjemaet, som tar noen minutter å administrere, blir gitt i begynnelsen av hver time. Dersom terapien ikke har effekt på klientens funksjonsnivå, er målet at terapeuten skal gripe inn og endre behandlingsstrategi eller gjøre andre nødvendige forandringer. ORS er basert på Lambert et al. s (1996) Outcome Questionnaire, som er et annet godt etablert instrument for å måle utfall av terapi. SRS er basert på Bordins (1979) klassiske definisjon av komponentene i den terapeutiske alliansen; det relasjonelle båndet, og i hvilken grad klienten og terapeuten er enige om mål og metode i terapien. SRS fylles ut mot slutten av hver time, og sikrer klienten en mulighet til å gi behandleren umiddelbar tilbakemelding på hvordan han/hun vurderer alliansen. Det gir på sin side behandleren anledning til å rette opp alliansen, dersom den ikke er tilfredsstillende for klienten. SRS fungerer i rimelig overensstemmelse med lengre og mer veletablerte instrumenter, som for eksempel Working Alliance Inventory (WAI; B. L. Duncan et al., 2003). Flere studier har vist at det er lite samsvar mellom klienten og terapeutens vurdering av alliansen (Bachelor, 2013; Horvath & Symonds, 1991; Marmarosh & Kivlighan Jr, 2012) Terapeutens vurdering av bedring i behandlingen er heller ikke pålitelig fordi den stemmer dårlig overens med klientens opplevelse (Macdonald & Mellor- Clark, 2014; Walfish, McAlister, O'Donnell, & Lambert, 2012). En rekke studier viser at dersom terapeuten får fortløpende tilbakemeldinger fra klienten om de opplever bedring av 10

11 behandlingen og deres vurdering av alliansen, gir dette signifikant økning av effektiviteten av terapi (Lambert & Shimokawa, 2011). Spesielt i tilfeller der det forventes liten endring, forverring eller frafall, har slike tilbakemeldinger vist seg særlig nyttig. Plum et al (2005) fant at feedback ved bruk av KOR økte effekten av terapi mot problemdrikking med 65 %. Det er gjort fire randomiserte studier der KOR anvendes. Anker, Duncan & Sparks (2009) har sett på effekten ved å gi både klient og terapeut systematisk tilbakemelding om klientens vurdering av fremgang i behandling og alliansen i parterapi. Resultatene viste at parene som brukte tilbakemelding fikk signifikant større bedring (tre ganger større effekt av behandlingen og antall frafall ble halvert) enn kontrollgruppen både ved endt behandling og seks måneder etter. Feedbackgruppen oppnådde også signifikant færre tilfeller av separasjon og skilsmisser. Den andre studien (Reese, Norsworthy & Rowlands, 2009), ble gjort uavhengig av gruppen som utviklet KOR, og viste at feedbackgruppen oppnådde signifikant mer endring enn kontrollgruppen og med bruk av færre timer. I 2010 repliserte Reese et.al. Anker sin studie med par, og fant omtrent de samme resultatene. Den nyeste studien (Schuman et al., 2015) viser hvordan feedback fra klienter i gruppeterapi for rusmiddelmisbruk gir signifikant bedre resultater enn klienter som ikke hadde slike feedback- rutiner. I en meta- analyse av KOR- studier (Lambert & Shimokawa, 2011) fremkommer det at klienter som har terapeuter som mottar feedback i snitt har 3,5 ganger høyere odds for å oppnå reliabel endring og mindre enn halvparten av sannsynligheten for å oppnå forverring. I tillegg fokuseres det i økende grad på at det å innhente resultat og alliansefeedback fra klienter gjør det mulig å følge egen terapeututvikling på en systematisk måte (Duncan, 2012). Klientsentrert rusbehandling I behandling av rusmiddelavhengighet er det gjort en god del endringer i retning av å gjøre både planleggingen av - og gjennomføringen av behandling mer klientsentrert. I helsedirektoratets veileder for lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne; Sammen om mestring 11

12 (Helsedirektoratet, 2014), anbefales KOR: KOR er den best dokumenterte metoden for systematisk tilbakemelding fra brukeren (s.72). Dette til tross for at det egentlig er lite forskning på bruk av systematisk klienttilbakemelding på opplevd endring og allianse som kan bidra til å organisere og forbedre behandlingstilbudet til rusmiddelavhengige. Den første publiserte studien der KOR anvendes innenfor rusfeltet (S. D. Miller, Duncan, Sorrell, & Brown, 2005) bekrefter funn fra andre populasjoner innenfor psykisk helsevern, at systematisk tilbakemelding gir signifikant bedre samarbeid og utfall av behandlingen. Crits- Christoph et.al (2012) viser i en pilotstudie at klientfeedback blant en gruppe rusmiddelavhengige i poliklinisk behandling, gir reduksjon i så vel psykiatriske symptomer og rusbruk sammenlignet med gruppen som ikke fikk feedback. Pasientgruppen som ble undersøkt var de som ikke innledningsvis viser progresjon som forventet ( off- track - pasienter). Denne forskergruppen anvendte feedback- systemet OQ- 45 (Lambert et al., 1996) som er et mer omfattende feedbacksystem enn KOR. Det foreligger nå også en studie der gruppeversjonen av KOR har vært brukt i gruppepsykoterapi med amerikanske soldater som er henvist til rusbehandling (Schuman et al., 2014). Resultatene indikerer at klienter som var i grupper der systematisk feedback vedrørende endring ble anvendt oppnådde signifikant bedre skåre på resultatmålet, høyere klinisk signifikant endring, ble ratet høyere på endring av både behandlere og overordnede (militær), og deltok i flere gruppemøter, sammenlignet med gruppen som ikke hadde feedback integrert i behandlingen. De refererte erfaringene, og den forskningen som til dags dato er publisert der KOR anvendes, er i all hovedsak basert på en poliklinisk populasjon. KOR brukes også i døgnbehandling. Det er til dags dato ikke publisert noen erfaringer med anvendelse av KOR i tverrfaglig rusbehandling på døgninstitusjon i en norsk kontekst. Implementering av KOR Gjennom KOR kan hvert kontor eller organisasjon tydeligere synliggjøre nytteverdien gjennom å vise at de tjenestene de tilbyr gjør en forskjell for 12

13 de klientene som mottar hjelpen. God implementering fremstår som både krevende og utfordrende (Duncan, 2012). Det krever organisatorisk forpliktelse på alle nivåer. Implementering fremmes når den gir mening for behandlere og når den appellerer til deres grunnleggende verdier og ønske om å gjøre en god jobb. Det finnes ingen eksperimentelle studier på implementering av KOR (Duncan, 2012), men det finnes flere oppsummeringer av systematiske erfaringer gjort innenfor det amerikanske helsesystemet. Blant annet refererer Bohanske & Franczak (2010) til at behandlingslengden gikk ned med 20% for innlagte pasienter ved The Center for Alcohol and Drug Treatment (CADT) i Minnesota, sammenlignet med andre lignende tjenesteytere i samme delstat. Implementering av KOR skjer over hele verden. Duncan (2012) anslår at over klienter hvert år bruker KOR. I 2009 ble det gjennomført et pilotprosjekt ved Ruspoliklinikken ved Universitetssykehuset i Nord- Norge, Tromsø, der formålet var å beskrive kliniske erfaringer ved bruk av KOR, samt undersøke hvilke faktorer som påvirket implementeringen (Nebb, Lejon, & Wangberg, 2010). Studien var ikke designet for å si noe om effekten av KOR, og må betraktes som en eksplorerende studie, hvor hovedmålet blant annet var å generere noen hypoteser som kan følges opp i videre forskning. Slik sett danner erfaringene fra dette pilotprosjektet grunnlaget for forskningsspørsmålene i den foreliggende studien. Beskrivelse av behandlingssetting ved Nordlandsklinikken Nordlandsklinikken er en behandlingsinstitusjon innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling hvor pasienter med rusmisbruk er innlagt til døgnbehandling. Klinikken var ved oppstart av prosjektet delt i to ulike enheter: en Døgnenhet med plass til 22 pasienter og en Avrusingsenhet med plass til 8 pasienter. Institusjonens behandlingsopplegg var definert som korttidsbehandling, hvilket vil si inntil 6 måneder. Gjennomsnittlig behandlingstid for Døgnenheten skulle være på ca 8-10 uker. 13

14 Selv om behandlingen på en døgninstitusjon gjerne skulle fremstå som enhetlig, så er det uansett et faktum at den samlede behandlingen vil være sammensatt av ulike behandlingssekvenser. Dette representerer en utfordring i forhold til anvendelsen av KOR- skalaene, hvor erfaringsgrunnlaget primært stammer fra polikliniske settinger. Selv om klinikken i sin behandling legger vekt på behandlingsplaner med definerte mål, har man per i dag ingen standardiserte indikatorer på om pasientene fortløpende opplever behandlingen som nyttig og meningsfull. Den behandling som pasientene tilbys på Døgnenheten hviler i høy grad på tre bærebjelker: en koordinatorfunksjon (case management modell) for hver enkelt pasient, ulike gruppetilbud og miljøterapeutiske tiltak. Koordinatoren innehar gjennom hele forløpet en sentral rolle i forhold til pasienten, men særlig i de første ukene er relasjonen mellom pasient og koordinator helt sentral, da pasienten her primært forholder seg til koordinatoren under kartleggingsfasen, som til slutt resulterer i en ferdig behandlingsplan. Etter utferdigelse av behandlingsplanen vil pasienten gå inn i ulike behandlingstiltak, hvor et gruppetiltak vil være aktuelt for majoriteten av de innlagte pasienter. Mål i prosjektet Vi ønsket i denne studien å finne ut om KOR egner seg i en rusdøgnbehandlingsinstitusjon. Dette gjelder både om henholdsvis terapeutene og klientene får til å fylle ut skjemaene etter hver samtale, å snakke om resultatene, og om det oppleves som nyttig for behandlingen å gjøre det. Mer konkret artet målene i prosjektet seg noe forskjellig for de tre forskjellige institusjonelle samarbeidspartnerne: For Nordlandsklinikken, som har et behandlingsansvar, var hensikten med prosjektet å forbedre behandlingstilbudet i døgnbehandlingen, forbedre behandlingsrelasjonen og styrke brukermedvirkning i døgnbehandlingen. Nordlandsklinikken ønsket å oppnå dette gjennom en kritisk implementering av KOR- skalaene i døgnbehandlingen hvor tilsiktete 14

15 resultater og andre effekter dokumenteres og evalueres både kvantitativt og kvalitativt i forkant av, under og etter intervensjonen. For KoRus- Nord er prosjektet et ledd i et mer omfattende arbeid med KOR i ulike settinger. Erfaringer fra en implementeringsstudie av KOR fra ruspoliklinikken UNN i Tromsø over- og videreføres i dette prosjektet hvor KOR implementeres i en annen døgnbehandlingssetting. Prosjektet tar sikte på at datamaterialet og resultatene fra dette prosjektet kan brukes senere i et større prosjekt som studerer bruk av KOR i ulike settinger og kontekster. I denne studien var våre tre hovedutfallsmål (1) frafall, eller rettere sagt, prediksjon og forebygging av frafall fra behandlingen før den er planlagt avsluttet, (2) symptombedring, og (3) opplevd nytte. I tillegg til disse hovedproblemstillingene ville vi også se om vi kunne benytte andre innsamlede data for å predikere hvem som har forhøyet risiko for å droppe ut av behandling. Vi ønsket også å se om ulik terapeutisk stil kan gjøre KOR mer eller mindre egnet for terapeutene ved Nordlandsklinikken. For Avdeling for helse og samfunn, Høgskolen i Narvik var målet i prosjektet å studere kvalitativt hvordan introduksjon av KOR- skalaene som materielt instrument forandrer den gjensidige opplevelsen av behandlingen og behandlingsrelasjonen, samt interaksjonsmønsteret mellom klient(er) og behandlere på den ene siden, og mellom behandlere på den andre siden. Dette representerer en tredje posisjon eller perspektiv som ikke er sammenfallende med, men utfordrer og skjerper Nordlandsklinikkens primære behandlingsinteresse og KoRus- Nord sin interesse i instrumentet KOR og dets implementering i ulike sammenhenger. Kombinasjon av de tre ulike innfallsvinkler og interesser i prosjektet har til hensikt at de bryner seg mot hverandre og fordyper forståelsen av og refleksjon over klient- og resultatstyrt behandling og brukermedvirkning. Nordlandklinikkens ønske om å implementere KOR i rusbehandling på døgninstitusjon ga unike forskningsmuligheter men også utfordringer. Publiserte erfaringer og forskning der KOR anvendes er i hovedsak basert på en poliklinisk populasjon. KOR har vært brukt i døgnbehandling med publiserte oppsummeringer innenfor det amerikanske helsesystemet. Det 15

16 er til dags dato ikke publisert noen erfaringer, i en norsk kontekst, med anvendelse av KOR i tverrfaglig rusbehandling på døgninstitusjon. KOR bygger i sin tilnærming på fellesfaktorteorien som fokuserer på kvaliteten i den terapeutiske alliansen som den mest virksomme faktor. I en døgnbehandlingssetting er flere behandlere, med ulik faglig bakgrunn, involvert i behandlingstilbudet som i tillegg til individuelle terapeutiske samtaler også omfatter gruppeterapi. Gruppens sammensetning skifter i løpet av et 10 ukers behandlingsopphold. Det er flere problemstillinger som er knyttet til overføring, introduksjon og implementering av KOR i en ny type behandlingskontekst. Problemstillingene kan uttrykkes både i en kvantitativ og en kvalitativ form. I kvantitativ forstand har KOR to dimensjoner. For det første er det stor forskningsinteresse for de predikerende egenskaper av ORS (Outcome Rating Scale) og SRS (Session Rating Scale) i individuelle behandlingsforløp. Pasienter blir bedt i hver behandlingstime, å markere opplevd endring og kvaliteten på behandlingen han eller hun har deltatt i på en 10 cm lang analog skala. En reduksjon i SRS- skåren i forhold til koordinator med minst ett standardavvik tidlig i behandlingsforløpet (< 2 uker) forventes å predikere frafall fra behandlingen i løpet av de neste to uker. Hvis dette viser seg, gjennom kvantitativ forskning, å være tilfelle i en døgnbehandlingssetting kan frafall- forebyggende tiltak settes i verk for å forbedre relasjonen mellom koordinator og pasient, eller erstatte en koordinator med en annen. Frafall (drop- out), det vil si ikke- planlagt avslutning av behandlingen, eller rettere sagt, prediksjons og forebygging av frafall, vil være et viktig utfallsmål for dette prosjektet. For det andre er det stor forskningsinteresse for studier som kan dokumentere at behandlingstilbud der KOR brukes for å øke rekursiviteten i den terapeutiske prosessen (systematisk generering av tilbakemeldinger fra pasienter omkring opplevd nytteverdi av terapien) gir bedre behandlingsresultater på populasjonsnivå enn behandlingstilbud som ikke anvender KOR. Tilbakemeldinger fra pasienter omkring opplevd nytteverdi av et behandlingstilbud kan også genereres på andre måter enn gjennom markering på en analog skala i ORS og SRS, for eksempel som en naturlig del 16

17 av den terapeutiske samtalen. Strengt tatt behøver ikke en opplevd nytteverdi av KOR i individuelle behandlingsforløp bety at behandlingsresultatene på populasjonsnivå nødvendigvis blir bedre. Hypotesen at behandlingsresultater på populasjonsnivå blir signifikant bedre ved anvendelse av KOR i døgnbehandlingen må dokumenteres gjennom kvantitativ forskning. Dette krever innsamling av historiske data som omfatter a) data angående individuelle behandlingsforløp i døgnbehandlingen ved Nordlandsklinikken (varighet, frafallsrate); b) data angående pasientpopulasjonen i døgnbehandlingen ved Nordlandsklinikken: demografisk informasjon: alder, kjønn, høyeste fullførte utdanning; behandlingshistorikk: antall tidligere behandlingsforløp for i henholdsvis døgnenhet og poliklinikk, type av rusmidler. Disse data blir brukt for å teste statistisk at pasientpopulasjonen i døgnbehandlingen ved Nordlandklinikken før KOR ble introdusert er sammenlignbar med pasientpopulasjonen som bruker KOR. Kvalitative problemstillinger I kvalitativ forstand er det problemstillinger som knyttes opp mot spørsmålet hva implementering av KOR som metode eller instrument i en tverrfaglig og kollektiv behandlingskontekst på døgninstitusjon gjør i og med den praksisen. Metoder har et dobbelt sosialt liv, skriver John Law (2010). På den ene siden skapes og utformes en metode, eller et instrument, i en sosial kontekst og praksis. I tilfelle KOR omfatter konteksten der KOR ble skapt, blant mange andre, Scott Miller og Barry Duncan. På den andre siden påvirker instrumentet den sosiale praksisen det blir en del av. Ofte er praksisen gjennom hvilken et instrument skapes ikke den samme som de praksiser hvor instrumentet implementeres. Instrumenter reiser gjennom rom og tid, men også over nasjonale, kulturelle og faglige grenser. KOR reiser fra USA til Norge, fra en poliklinisk rusbehandlingspraksis i Tromsø til en døgnbehandlingspraksis ved Nordlandsklinikken i Narvik. Forskning på design av instrument- mediert aktivitet (Béguin & Rabardel 2000; Béguin 2009) argumenterer for at et artefakt ikke blir til et instrument før brukeren har tilegnet seg det gjennom brukerens 17

18 utvikling av subjekt- interne skjemaer for handling og forståelse i praksis. Det er brukere som gjennom sin bruk av et artefakt fullfører designet, fullfører instrumentet. Dette kalles for instrumentgenese (instrumental genesis). Det er heller ikke lett å avgjøre i forkant hvem som er brukeren. Er det behandleren eller er det klienten? Eller et det behandler- klient alliansen? Dette innebærer at det på den ene siden finnes et artefakt KOR, som er lisensbelagt og som institusjoner som ønsker å anvende KOR må betale lisensavgift for, mens det på den andre siden er sannsynlig, hvis vi følger Béguin og Rabardels analyse, at instrumentet KOR slik det ble fullført på poliklinikken i Tromsø ikke er det samme instrumentet som det som vil bli fullført i en døgnbehandlingspraksisen ved Nordlandsklinikken i Narvik. KOR er også på en annen måte dobbelt. På den ene siden et det et måleinstrument. Når klienten setter sine kryss på skjemaene måler og representerer disse på en abstraherende måte noe som tilhører klientens subjekt: egenskaper, erfaringer, vurderinger, holdninger, etc. Disse mål kan kvantifiseres som data, sammenstilles med lignende data fra tidligere møter, med lignende data produsert av andre klienter og med data på andre variabler som er produsert med andre måleinstrumenter. Dette er den kvantitative forskningens domene. Data produsert av klienter mates inn i statistisk programvare som til slutt produserer statistiske egenskaper av en pasient, en populasjon av pasienter eller av selve KOR- instrumentet. På den andre siden produserer klienten, ved å sette kryss på KOR- skalaene. Kryssene på papiret er eksternt for både klient og behandler som begge kan fokusere sin oppmerksomhet på å inngå en dialog. Denne dialogen er produktivt i seg selv. Klientens utsagn i denne dialogen kan ikke reduseres til at klienten her forklarer betydningen av kryssenes plassering og hvordan disse skal tolkes. Dette vil bare være en del av dialogen som reproduserer krysset på skalaen som representasjon av noe klient- internt. Det kan skje mer i dialogen som kanskje må tolkes som en forhandlingsprosess hvor begge parter lager posisjonelle argumenter i en behandlingskontekst med asymmetriske relasjoner. En dialog er en rekursiv prosess mellom behandler og klient som hos begge genererer internaliserte forståelser og vurderinger som kanskje ikke var der da klienten satte krysset, men som påvirker hvor klienten setter krysset neste gang. Det er viktig å gjøre disse 18

19 dialoger tilgjengelig for forskning. Dette er den kvalitative forskningens domene. Disse dobbeltheter betyr ikke at de ekskluderer hverandre, at den ene må være feil for at den andre kan være riktig. Metoder og instrumenter gjør begge deler samtidig (Law 2000). Dobbeltheten gjør det imidlertid vanskelig å avgjøre hvor man skal tilskrive observerte positive effekter i behandlingen. Er det en kausal relasjon mellom KOR statistiske egenskaper og behandlingseffekten? Eller må effekten tilskrives den alltid unike dialogen som genereres av behandler og klienten i anledning av kryssene på KOR- skjemaene? Instrumenter som KOR genererer data som sirkulerer. Et sirkulasjonskanal fører dataene direkte tilbake til og inn i dialogen mellom behandler og klient. Men, bruk av KOR genererer også avidentifiserte, anonyme, kvantitative data som kan aggregeres og presenteres som ulike grafer utenfor behandlingskonteksten og danne grunnlag for refleksjoner og diskusjoner behandlere seg i mellom. Et forandret faglig interaksjonsmønster mellom behandlere kan igjen påvirke hvordan behandlere bruker og håndterer KOR i daglig behandlingspraksis. Dette er en del av den sosiale prosessen gjennom hvilken behandler- brukere tilegner seg og fullfører KOR som instrument. At bruk av KOR genererer kvantitative data i seg selv gir en unik mulighet å mate disse data inn i en flerstegs fokusgruppelignende prosess (Hummelvoll, 2010) underveis hvor involverte behandlere utveksler erfaringer med og reflekterer over KOR i sin døgnbehandlingspraksis. Og dermed gjøre disse prosesser tilgjengelig for kvalitativ forskning. Kvantitative problemstillinger, forskningsspørsmål og hypoteser Psykoterapiforskning viser at den viktigste faktoren for behandlingseffekt er den terapeutiske relasjon eller arbeidsalliansen. KOR kan være et nyttig redskap ikke bare for å måle denne, men ikke minst for å forbedre den underveis i behandlingen. Målet i denne delen av studien er å finne ut om KOR egner seg i en rusdøgnbehandlingsinstitusjon. Dette gjelder både om henholdsvis terapeutene og klientene får til å fylle ut skjemaene etter hver samtale, å snakke om resultatene, og om det oppleves nyttig for 19

20 behandlingen å gjøre det. Våre to hovedutfallsmål er (1) frafall, eller rettere sagt, prediksjon og forebygging av frafall fra behandlingen før den er planlagt avsluttet, og (2) kvaliteten på arbeidsalliansen. I tillegg til disse hovedproblemstillingene vil vi også se om vi kan benytte andre innsamlede data for å predikere hvem som har forhøyet risiko for å droppe ut av behandling. Kvalitative data vil også bli samlet inn og sett i sammenheng med de kvantitative for å forsøke å belyse om klientene gjennom KOR opplever større medvirkning i sin behandling. Hypoteser 1. En reduksjon i SRS på minst ett standardavvik vil kunne predikere frafall fra behandling i løpet av de neste to ukene a. Ved frafall tidlig i behandlingsforløpet (< 2 uker) er SRS- skårer i forhold til koordinator prediktive. b. Ved frafall lengre ut i forløpet (fra og med 2 uker) er SRS- skårer i forhold til behandler (individuell eller gruppeterapeut) prediktive. 2. Frafall predikerer høyere rusmiddelbruk ved 6 måneders oppfølgning. 3. Økning i skåre på SRS henger sammen med etterfølgende økning i ORS og med SCL Pasientene opplever bruk av KOR i gruppeterapi som nyttig (uavhengig av type gruppeterapi) 5. Behandlerne opplever bruk av KOR i gruppeterapi som nyttig 6. ORS skårer henger sammen med andre mål på symptomtrykk som SCL

21 2. Prosjektgjennomføring 2.1 Prosjektplan Samarbeidspartnere (institusjonelt) UNN / Nordlandsklinikken, Narvik UNN /Kompetansesenter Rus, Nord- Norge, Narvik, (KoRus- Nord) Høgskolen i Narvik, Avdeling for helse og samfunn (HiN/AHS) Prosjekteier (institusjonelt; forskningsansvarlig i hht helseforskningsloven 6) Universitetssykehuset i Nord- Norge HF Styringsgruppe Åse Berit Vrenne/Wenche Falck, dekan Avdeling for helse og samfunn Marit Andreassen, leder KoRus- Nord Trond Bjerke, forskningsleder for rusfeltet, Fag- og forskningssenteret NNPF, UNN Prosjektgruppe med roller Prosjektleder og ansvarlig for kvantitativ forskning: Silje Wangberg, Cand Psychol, PhD, Seniorrådgiver KoRus- Nord, UNN / Førsteamanuensis AHS, HiN Delprosjektleder kvalitativ forskning: Ger Wackers, PhD, Førsteamanuensis, Avdeling for helse og samfunn, HiN Prosjektansvarlig ved utprøvningssted: Mikael Aagaard, Psykolog, / Marte Løvold, Fagutviklingssykepleier, Nordlandsklinikken, UNN Ansvarlig for opplæring og veiledning i KOR: Ann Heidi Nebb, Psykologspesialist, Seniorrådgiver, KoRus Nord, UNN / Rose- Marie Lejon, Klinikk for rus og psykisk helse, UNN 21

22 Kvalitative forskere: Trond Eriksen, PhD, Førsteamanuensis, Avdeling for helse og samfunn, HiN. Lena Wiklund Gustin, PhD, Førsteamanuensis II, Avdeling for helse og samfunn, HiN, Tilknyttet masterstudent: Rose- Marie Lejon, Klinikk for rus og psykisk helse, UNN. Gjennomførte intervjuer med pasienter. Prosjektperiode: Planlagt prosjektperiode var Oktober 2011 Desember Siden det tok tid å komme ordentlig i gang, og rekrutteringstakten var mye lavere enn planlagt, ble prosjektet forlenget ut april Prosjektperioden var planlagt delt inn i følgende faser (se Tabell 2 nedenfor): Førkartlegging 1 : Denne ble startet i juni 2011 og fullført i oktober I førkartleggingsfasen samles historiske data inn for den kvantitative delen av studien. For den kvalitative delen av studien var det planlagt individuell intervju med behandlere for å få et innblikk i nåværende praksis og forventninger. Startfasen: intervensjonsfasen skulle starte med et 2- dagers opplæringsprogram i Klient- og Resultatstyrt praksis for ansatte ved Nordlandsklinikken 4. og 5. oktober Prosjektgruppen deltok i samme opplæringsprogram som ansatte. I praksis var bruk av KOR planlagt å fases inn ved å ta KOR i bruk med nye klienter som legges inn. I de første måneder etter 2- dagers kurset, cirka fram til jul 2011, var det planlagt en prosessveiledning rettet mot praktisk bruk av KOR i døgnbehandlingen ved koordinatorene. Intervensjons- eller implementeringsfasen: var planlagt fra oktober 2011 og fram til slutten av Lengden av perioden betinges av styrkeberegningen for den kvantitative delen av studien 1 En egen søknad om forhåndsgodkjenning ble sendt til REK Nord. REK fant at førkartleggingsprosjektet etter søknaden fremsto som kvalitetssikring og derfor falt utenfor komiteens mandat. 22

23 i relasjon til kapasitet og gjennomsnittlig oppholdstid av klienter ved Nordlandsklinikken. I denne fasen brukes KOR i praksis, samtidig som både kvantitativ og kvalitativ datainnsamling foregår. - Effekt- og prosessevaluering og publisering: 2013 brukes til analyse av data, effekt- og prosessevaluering, skriving av prosjektrapport, skriving av publikasjoner og administrativ avslutning av prosjektet. Tabell 2. Opprinnelig prosjektfremdriftsplan Før- kartlegging Kursing av behandlere Implementering og bruk KOR: Kvantitativ og kvalitativ datainnsamling; Observasjon av KOR- relaterte dialoger mellom behandler og klient i anledning av KOR Intervjuer med klienter etter endt behandling flerstegs erfaringsutvekslings- og refleksjonsmøter i behandlingsteamet Effekt- og prosessevaluering og publisering Arbeidsdeling mellom samarbeidspartnere Samarbeidspartnere i prosjektet avtalte følgende arbeids- og ansvarsfordeling i prosjektet. Disse beskrives her som arbeidspakker. Arbeidspakke 1: Nordlandsklinikken Motivering av ansatte til deltakelse i prosjektet, dvs ikke bare til bruk av KOR i praksis, men også til forskningsprosjektet som er en del av det. Legge til rette for både kvantitativ og kvalitativ datainnsamling i førkartleggingen. Utarbeiding av praktiske rutiner for bruk av KOR i praksis som også i varetar datainnsamlingsbehov for forskningsprosjektet. Arrangere kursing av behandlere i bruk av KOR (sammen med KoRus- Nord) 23

24 Implementering av KOR i døgnbehandling, samt datainnsamling for forskningsprosjektet; arrangere veiledning underveis Legge til rette for erfaringsutvekslings- og refleksjonsmøter annenhver måned. Evaluering av KOR i døgnbehandling med grunnlag i resultatene fra forskningsprosjektet. Bidra i ulike publiserings- og formidlingsaktiviteter. Arbeidspakke 2: KoRus-Nord Prosjektledelse Kursing av behandlere ved Nordlandsklinikken i bruk av KOR Gjennomføring av den kvantitative delen av studien, delstudie 1 (se eget avsnitt nedenfor) Deltakelse i tverrfaglig effekt- og prosessevaluering av utprøving av KOR i døgnbehandlingen ved Nordlandsklinikken. Publisering av resultater fra den kvantitative delstudien i egnede tidskrifter, samt bidra til en tverrfaglig mixed- methods publikasjon. Arbeidspakke 3: Høgskolen i Narvik, Avdeling for helse og samfunn Gjennomføring av den kvalitative delen av studien (se eget avsnitt nedenfor). Deltakelse i tverrfaglig effekt- og prosessevaluering av utprøving av KOR i døgnbehandlingen ved Nordlandsklinikken. Publisering av resultater fra den kvalitative delstudien i egnede tidskrifter, samt bidra til en tverrfaglig mixed methods publikasjon. 2.2 Opplæring og implementeringsfase Opplæringen av personalet i bruk av KOR var planlagt å starte opp med to undervisningsdager i begynnelsen av oktober 2011 med påfølgende bruk av KOR skjema i den terapeutiske praksis. Dette følges opp av en opplæring og implementeringsfase med regelmessige veiledning og evalueringsmøter. Innledningen av denne fasen kjennetegnes ved at eksterne veiledere har en styrende funksjon under møtene. Etter hvert som 24

25 KOR implementeres i den terapeutiske virksomheten vil både veiledning og vurdering inngå som en integrert del av klinikkens faglige praksis. Det vil dermed være en gradvis overgang fra ekstern til intern og kollegial intendert veiledning og evaluering. I implementeringsfasen vil det være endringer i rutiner og praksis for den enkelte behandler, både i forhold til koordinatorrollen og funksjonen som gruppeleder. 2.3 Endringer i forhold til opprinnelig plan I januar 2011 ble det etablert en prosjektplan der formålet var å følge implementeringen av KOR som endringsetablerende intervensjon i praksisfeltet, og da med fokus på bruk av KOR i gruppeterapi. Prosjektplanen beskriver som presentert ovenfor tre stadier i gjennomføringen, hvorav det ble endringer etter første stadiet. Våren og høsten 2011 ble det gjennomført individuelle intervjuer med seks behandlere fra både mestringsgruppe og endringsgruppe. I etterkant av de første innledende intervjuene ble den opprinnelige prosjektplanen noe endret. Dette på bakgrunn av informasjon som kom fram i intervjuene. I samråd med det involverte fagpersonalet ved klinikken ble det bestemt at fokus skulle rettes mot endringsgruppen. Begrunnelsen var at KOR ikke ville være et formålstjenlig redskap inn i den terapeutiske virksomheten i mestringsgruppen. I forlengelsen av dette ble det gjort metodiske justeringer ved å bruke fokusgruppeintervjuer i stedet for individuelle intervjuer med behandlerne. I april 2012 ble det justerte prosjektet presentert for de ansatte ved klinikken under en seminardag. Etter hvert som prosjektet begynte å ta form innså vi at å trekke inn elementer av aksjonsforskning ville være passende (Brydon- Miller, Greenwood, & Maguire, 2003). I tråd med prinsippene som ligger til grunn for KOR så ville det være naturlig å involvere de ansatte i forsknings- og implementeringsprosessen i størst mulig grad. Detaljer rundt implementering av KOR og dokumentering av denne ble derfor diskutert og revidert fortløpende i gruppesamtaler med behandlere og forskere. Veiledere, forskere og koordinatorer deltok sammen i KOR- gruppeveiledningene, og disse ble også dokumentert. Dette medførte 25

26 rikere refleksjon rundt implementeringsprosessen, evalueringsforskning, verktøyets egnethet i denne konteksten og rusbehandling som sådan. Førkartleggingen ble gjennomført i tidsrommet 1. November 2010 til 30. April I april 2012 ble oppstartsseminaret gjennomført. Fra 1. mai 2012 startet KOR- bruken offisielt, men det ble ikke noe omfang å snakke om før i Dette sammenfalt med mer jevnlig veiledning i 2013 da Rose- Marie Lejon kom ned fra Tromsø ca. èn gang i måneden og hadde en halv dag veiledning. Det ble imidlertid varierende grad av progresjon i veiledningen da deltagerne var forskjellige og på forskjellig sted i sin læringsprosess fra gang til gang. Det var også et vedvarende behov for veiledning i forhold til forskningsrutinene, dvs innhenting av samtykke og utfylling av spørreskjema. Prosjektleder var derfor til stede på de fleste veiledningene. I tillegg ble det avholdt flere halvårlige fagdager om ulike aspekter av KOR- bruk og om erfaringene fra prosjektet så langt. KOR- bruken ved Døgnenheten ble avsluttet 30.mars Prosjektet ble avsluttet med en presentasjon og diskusjon av resultater august

27 3. Evalueringsmetoder 3.1 Design Prosjektet ble utformet som en mixed- methods studie, det vil si at vi ønsket å integrere data innhentet ved hjelp av både kvantitative og kvalitative metoder for å få en bedre forståelse. Relasjonen mellom kvantitative og kvalitative metoder bør i et slikt design ikke begrenses til at de utfyller hverandre, men i like stor grad utfordre og bryne seg på hverandre. Samtidig kan resultater fra den kvantitative forskningen brukes og mates inn i kvalitative datainnsamlingsmetoder og vice versa. Videre ble studien lagt opp som en intervensjonsstudie med kvantitativ og kvalitativ kartlegging av eksisterende døgnbehandlingspraksis før implementering av KOR, datainnsamling underveis, en kartlegging og evaluering etter en definert periode av bruk av KOR i praksis, og en oppfølgning av pasientene et halvt år etter utskrivning. Døgnbehandlingssettingen hvor KOR skulle utprøves er av en større kompleksitet enn en poliklinisk setting. Ved den aktuelle døgnposten ved Nordlandsklinikken var det ikke mulig å få til en kontrollgruppe som ikke fikk bruke KOR. Derfor ble studien designet som en ikke- kontrollert longitudinell før- etter studie istedenfor en randomisert kontrollert studie. Dette gir begrensninger i forhold til å tilskrive endringer kausalt til intervensjonen, men vil likevel kunne si noe om sammenhenger mellom de observerte variablene og gi deskriptiv informasjon i forbindelse med implementeringen av metoden ved denne klinikken. Kvalitative intervjuer med behandlere før, underveis, og etter intervensjonen, fordyper forståelsen for kvalitative forandringer i interaksjonsmønstrene og sosiale prosesser som utgjør behandlingspraksisen og genererer alternative forklaringer for observerte kvantifiserbare effekter. Tidspunktene for bruk av KOR og datainnsamling X for hver enkelt pasient sees under i Figur 1. 27

28 ! 7,.8+!9:!",60*&#-!4/+!2;#-3,3#3,;!6#3#,--0#5&,-.!! * S(.!(.%(3'(!+*#,(.'!1&''*)!.&)1*3'! 4(6*.23,./!,!N_!8%()9!>1!(.!+*#,(.'! *0#38''()!4(6*.23,./!-G)!*0'*3'M!)(/,#')()(#! 8%(.811()!-&)!-)*-*339!\33(!+*#,(.'()!0,3! 8*06(./,/!*0!-)*-*33!(33()!-833-G)'!4(6*.23,./! 43,!-83/'!&++!0(2!67(3+!*0!'(3(-&.,.'()078!`! 15.(2()!(''()!4(6*.23,./##38''! a%(!n! O! P!! W!!Q!!`!!X!!V!!Y!!N_!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! P`! H>J! H>J! H>J! H>J! H>J! H>J! H>J! H>J! \CSaSFc!!!! \CSaSFc!!!!!!!!!!!!!! \CSaSFc!!!!!!!!!!!!! \CSaSFc!! >++3(02!.$''(!*0!H>J!!!! BI@IH*P$02.<4$.*5&+("'"+"'&*<+"+'((2+A-'()*!!!!! S(3'*/().(!0,3!0(2!*0#38'.,./!*0!-G)#'(!/*./#!1G'(!1(2!%&&)2,.*'&)!43,! -&)(#+8)'!5!-$33(!8'!H>JM!\aSFcM!SaSFcM!&/!@=^IN_!#*1'!#*1'$%%(!',3!*'!2*'*! #&1!.(0.(#!8.2()!4(.$''(#!',3!2('!4(#%)(0.(!-&)#%.,./#+)&#7(%'('!,! *0,2(.',-,#()'!-&)19!! L,2()(!#%833(!H>JI#%7(1*(.(!-$33(#!8'!,!60()'!1G'(!1(2!%&&)2,.*'&)!2(! -G)#'(!'&!8%(.(M!&/!2()(''()!,!-&)4,.2(3#(!1(2!/)8++(I!(33()!,.2,0,28*3'()*+,9!F!+)*%#,#!43(!@J@!-$3'!8'!,!60()!,.2,0,28*3#*1'*3(!#&1!6*22(! ('!'()*+,+)(/M!-)*!.&(.!8%()!8'!,!&++6&32('9!@=^IN_!#%833(!-$33(#!8'!0(2!,..3(//(3#(M!-&)!#5!5!-$33(#!8'!,/7(.!(''()!s.!15.(2M!0(2!8'#%),0,./M!&/!0(2! #(%#!15.(2()#!&++-G3/.,./9!F!+)*%#,#!43(!&-'(!,..3(//(3#(#%*)'3(//,./(.! /7(..&1-G)'!.&(.!8%()!8'!,!&++6&32('9!>++3(02!.$''(!*0!H>J!#%833(!-$33(#!8'! 0(2!4(6*.23,./##38''!-&)!+*#,(.'(.(M!&/!0(2!+)&#7(%'#38''!-&)!4(6*.23().(9! L(2!4(6*.23,./##'*)'!&/!0(2!#(%#!15.(2()#!&++-G3/.,./!%*)'3(//(#!&/#5!

29 3.2.2 Måleinstrumenter Outcome Rating Scale (ORS) Outcome rating scale (ORS; S. Miller, Duncan, Brown, Sparks, & Claud, 2003) består av fire spørsmål der man ber pasienten å krysse av på en linje som er 10 centimeter om hvordan pasienten mener at den har hatt det den siste uken (eller etter siste samtale, inkludert dagen i dag) i forhold til personlig (Hvordan jeg har det med meg selv), Mellommenneskelig (Partner, familie, og nære relasjoner), Sosialt (Arbeid, skole, venner) og Generelt (Generell opplevelse av hvordan jeg har det). Behandler informerer pasienten at til venstre betyr dårlig og til høyre betyr bra. Det innebærer at behandler i utgangspunktet ikke har noen nærmere definisjon av de ulike begrepene, eller hva pasienten legger i sin markering. De fire spørsmålene rates altså på en visuell analog skala fra 0-10, og en kan dermed få en total sumskåre på mellom 0 og 40, der 40 tilsvarer best fungering. Clinical cutoff er 25, dvs. personer som oppsøker terapi, skårer oftest 24 eller mindre. Den reliable endingsindeksen (Reliable Change Index) er 5, det vil si at en endring på 5 eller flere punkter indikerer at endringen sannsynligvis vil vare over tid (Sparks, Duncan, Miller, & Huxley, 2008) Session rating scale (SRS) Session rating scale (SRS; Duncan et al., 2003) består av fire spørsmål der man ber pasienten å krysse av på en linje som er 10 centimeter om hvordan pasienten vurderer den behandling han eller hun har deltatt i. Man ber pasienten vurdere forholdet mellom seg selv og terapeut, mål og tema, tilnærming eller metode og Generelt. SRS har en noe nærmere beskrivning av hva man spør etter (se vedlegg 1). De 4 spørsmålene rates altså på en visuell analog skala fra 0-10, og en kan dermed få en total sumskåre på mellom 0 og 40, der 40 tilsvarer høyest tilfredshet med terapisamtalen. Sparks, Duncan, Miller og Huxley (2008) skriver i sin artikkel at dersom sumskåren på SRS er mellom 0 34 vurderes alliansen å være dårlig (bad). Mellom indikerer at alliansen oppleves som rimelig god (fair) og mellom som bra (good). Det betyr at 29

30 behandler må få en rimelig høy skåre for at de ikke skal iverksette ulike tiltak for å forbedre alliansen. Om dette sier Sparks og kolleger (Sparks et al., 2008) at terskelverdi på SRS er 36 og alt under 36 bør resultere at vi inviterer pasientene til å snakke om hva som kan forbedres SCL-10 Hopkins Symptom Check List (HSCL- 10; (Derogatis, Lipman, Rickels, Uhlenhuth, & Covi, 1974) består i den versjonen vi benytter av 10 spørsmål som kartlegger ulike psykosomatiske symptomer. Pasientens svar scores på en skala fra 1-4 hvor 1=ingen symptomer og 4=svært mye symptomer. Spørsmålene kan grupperes i ulike faktorer som gir indikasjoner på angst, depresjon og somatisering. Skjemaet er hyppig benyttet i tidligere norske forskningsprosjekter og viser seg å kunne meningsfullt differensiere mellom ulike klustere av komorbiditetssymptomer hos rusmisbrukere og fungere moderat for screening i forhold til DSM - III- R akse- I diagnose (Veijola et al., 2003). Den norske terskelverdien for å skille normal fra psykiatrisk befolkning er en gjennomsnittlig SCL- 10skåre på på 1.85 (Strand, Dalgard, Tambs, & Rognerud, 2003) Klientens opplevd nytte av KOR Klientenes opplevde nytte av å bruke KOR- skjema vil bli målt ved hjelp av spørsmålet I hvor stor grad synes du det å fylle ut KOR- skjema har bidratt til bedre behandling? der svarene angis på en 6- punkts Likertskala forankret i 1= I svært liten grad og 6 = I svært stor grad Rusmiddelbruk Rusmiddelbruk kartlegges ved hjelp av de WHO- utviklede instrumentene Alcohol Use Disorder Identification Test (AUDIT; Reinert & Allen, 2002; Saunders, Aasland, Babor, De La Fuenta, & Grant, 1993) og Drug Use Disorder Identification Test (DUDIT; Berman, Bergman, Palmstierna, & Schlyter, 2005). Vi vil benytte de fire første spørsmålene fra de to instrumentene som avdekker mengde og hyppighet av bruk av henholdsvis alkohol og illegale rusmidler. 30

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe med? Hvordan skal vi jobbe?

Detaljer

Psykolog Morten Anker

Psykolog Morten Anker KOR klient og resultatstyrt terapi. HVA? HVORDAN? HVORFOR? LOKALE ERFARINGER Det er i møte mellom bruker og utøver at kvaliteten skapes og prøves. Strategien skal gjøre det mulig for tjenestene KVALITET

Detaljer

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Marte Løvold, Nordlandsklinikken

Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken. Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Marte Løvold, Nordlandsklinikken Utprøving av KOR i døgnbehandling ved Nordlandsklinikken Silje Wangberg, KoRus Nord og HiN Marte Løvold, Nordlandsklinikken Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) Partnerskap for endring: Hva skal vi jobbe

Detaljer

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling

Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Tilbakemeldinger fra klienter kan gi bedre behandling Feedback-informerte tjenester ser ut til å føre til bedre behandlingseffekt for personer med psykiske lidelser. TEKST Heather Munthe-Kaas PUBLISERT

Detaljer

Velkommen )l arbeidsseminar

Velkommen )l arbeidsseminar Velkommen )l arbeidsseminar Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra )l kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsne=verk Bidra i relevant opplæring og undervisning

Detaljer

Nordlandsklinikken prøver KOR-verktøy 2012/2014

Nordlandsklinikken prøver KOR-verktøy 2012/2014 Nordlandsklinikken prøver KOR-verktøy 2012/2014 Li< om Nordlandsklinikken Ê Største rusbehandlingsinsctusjon i Nord-Norge Ê Seksjon ved Psykisk helse-og rus klinikken UNN. Ê To enheter: Avrusing med 8

Detaljer

Brukermedvirkning, Feedbackverktøy

Brukermedvirkning, Feedbackverktøy Brukermedvirkning, Feedbackverktøy Årsmøtekonferanse. Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin Hilde Harwiss, Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk

Detaljer

En arbeidsform der bestemte verktøy brukes..

En arbeidsform der bestemte verktøy brukes.. Kompetansesenter rus Nord-Norge En arbeidsform der bestemte verktøy brukes.. Nebb, Psykologspesialist. KoRus-nord PROGRAM Introduksjon FIT Forutsetning for vellykket implementering. Gruppearbeid Formålet

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april

Detaljer

Implementering og veiledning av FIT

Implementering og veiledning av FIT HELSE OG SOSIAL AVDELING Implementering og veiledning av FIT Parallell 3 Nasjonal nettverksamling kommunepsykologer 2017 Kenneth Haugjord & Ann Birgithe S Eikhom HELSE OG SOSIAL AVDELING Foto: Anders Martinsen

Detaljer

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel?

Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Hvordan samtale om ROP-lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? -en oversikt over de ulike verktøyene brukt ved Haugaland A-senter Outcome Rating Scale (ORS) Gi ved starten av hver time

Detaljer

FIT: Feedback informerte tjenester

FIT: Feedback informerte tjenester HELSE OG SOSIAL AVDELING FIT: Feedback informerte tjenester Ved Kenneth Haugjord, Psykolog, Kristiansand kommune 5 DESEMBER 2017 FAG- OG ERFARINGSKONFERANSE, Arr: Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Agenda

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Kliniske erfaringer med bruke av COS- P i arbeid med pasienter i ruspoliklinikk

Kliniske erfaringer med bruke av COS- P i arbeid med pasienter i ruspoliklinikk Kliniske erfaringer med bruke av COS- P i arbeid med pasienter i ruspoliklinikk BARNET OG RUSEN 26.09.17 Annette Wolf El-Agroudi psykologspesialist Guro Brekke fagsjef/psykologspesialist Om familie- og

Detaljer

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk? Disposisjon Introduksjon Bakgrunnstall Behandling teori og erfaring 3 Forskningen Det er gjort lite forskning

Detaljer

Tusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse

Tusen Takk! Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse 31.10.2016 Rask Psykisk Helsehjelp: Evaluering av de første 12 pilotene i Norge Nasjonal konferanse - 26.10.2016 Robert Smith Folkehelseinstituttet Område for psykisk og fysisk helse Tusen Takk! 1 Medforfattere

Detaljer

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Forskningsbasert evaluering av ACT-team Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no

Detaljer

Prosjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer

Prosjekt H.E.L.S.E. Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer Prosjekt H.E.L.S.E Helsefremmende gruppetilbud til Eldre med fokus på Livskvalitet og Samtaler rundt Eksistensielle temaer Diakonhjemmet stiftelse Diakonhjemmet Omsorg Avdeling Dialog Visjon Den gode samtalen

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015

ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 ERFARINGER MED BRUK AV KOR (klient- og resultatstyrt praksis) Tone Sedolfsen, 2 desember 2015 Hvem er vi? En psykolog, 10 ruskonsulenter og avdelingsleder Sosialtjenesten, 3 ulike team (utredning, oppfølging

Detaljer

En undersøkelse av pasientutfall blant pasienter i Rusbehandling Midt-Norge HF

En undersøkelse av pasientutfall blant pasienter i Rusbehandling Midt-Norge HF En undersøkelse av pasientutfall blant pasienter i Rusbehandling Midt-Norge HF Prosjektleder: PhD-kandidat Trond Nordfjærn Hovedveileder: Professor, dr.philos Torbjørn Rundmo (NTNU) Biveileder: Reidar

Detaljer

ISBN 978-82-8085-047-8 ISSN 1891-2311

ISBN 978-82-8085-047-8 ISSN 1891-2311 Illustrasjonene er basert på fotografier tatt i ishotellet i Jukkasjärvi i 2008 og 2009. Foto: Marit Andreassen. Omslag: Typisk Bjørseth AS / Kristoffersens Trykkeri AS, Narvik. Trykk: Kristoffersens Trykkeri

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser

En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser 2011 En studie av behandling for mennesker med samtidige rus og psykiske lidelser I denne rapporten presenterer vi de første funnene fra forskningsprosjektet ROP-Nord. Rapporten handler om sammenhengen

Detaljer

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 4. September 2018 Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 4. September 2018 Hva er screening? Screening er en test for å avdekke om det er ett bestemt problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson

Hva betyr de for oss. Rop Retningslinjene. Foto: Carl-Erik Eriksson Hva betyr de for oss Rop Retningslinjene Foto: Carl-Erik Eriksson Ørlandet 9. April 2013 Rop Retningslinjene Etikk Brukermedvirkning Skjemabasert tilnærming ROP Nasjonal faglig retningslinje for utredning

Detaljer

Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge. Implementering. Status 2012: MST (24) FFT (5) MTFC (1)

Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge. Implementering. Status 2012: MST (24) FFT (5) MTFC (1) Implementering og måling av kvalitet -erfaringer fra 13 års arbeid i Norge Dagfinn Mørkrid Thøgersen, cand. psychol. Kyrre Lønnum, cand. jur., cand. psychol. Implementering Et målrettet arbeid for å innføre

Detaljer

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no

Ungdom og levevaner. Bodø, 26. Mars 2014. Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Ungdom og levevaner Bodø, 26. Mars 2014 Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Innhold Bakgrunn Årsaker Studier fra utlandet Problemstilling Resultater og funn Veien

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Ole André Solbakken Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Norge & Spesialist i klinisk psykologi/prosjektleder,

Detaljer

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist

Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback. Birgit Valla psykologspesialist Hvem sitter i førersetet? KOR som metode for feedback Birgit Valla psykologspesialist Har psykisk helsefeltet beveget seg fremover? Analysert 12 selvbiografier fra Norge, Sverige og Danmark. Eldste fra

Detaljer

Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KOR og noen foreløpige data. Arvid Skutle Bergensklinikkene

Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KOR og noen foreløpige data. Arvid Skutle Bergensklinikkene Bruk av feedback-verktøy for å hindre drop-out: Behandlernes erfaringer med KR og noen foreløpige data Arvid Skutle Bergensklinikkene KR Klient g Resultatstyrt praksis Lokal undersøkelse: Hva mener behandlerne?

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN SAMFUNNS- OG ALLMENNPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten samfunns- og allmennpsykologi

Detaljer

Leger i tverrfaglig samhandling

Leger i tverrfaglig samhandling Leger i tverrfaglig samhandling «Råd» fra en psykologspesialist Eva Karin Løvaas Klinikksjef Stiftelsen Bergensklinikkene Hjellestad Leder i spesialistutvalget for psykologisk arbeid med rus og avhengighetsproblemer

Detaljer

Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling?

Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling? Hva skal til for at helsevesenet bidrar til å forhindre drop-out fra rusbehandling? Bergen, 2018 Anne Lill Njå & Sverre Nesvåg Bakgrunn Drop-out (og særlig tidlig drop-out) negativ innvirkning på behandlingsresultatet

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I ARBEIDSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten arbeidspsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN RUS- OG AVHENGIGHETSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten rus- og avhengighetspsykologi

Detaljer

Hva virker i psykoterapi?

Hva virker i psykoterapi? Hva virker i psykoterapi? Teksten er hentet fra Grenland Familiekontor Man kan med stor frimodighet hevde at det er klienten som i største grad er den virksomme ingrediensen i terapi -historiens helt og

Detaljer

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp

Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Psykisk helse: bruk av strukturert kartlegging og standardisert forløp Erfaringer fra en spesialisert poliklinikk i psykisk helsevern for voksne med utviklingshemmede (PPU) O. Hove 2014 Oddbjørn Hove Psykologspesialist,

Detaljer

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis Bror Just Andersen, spesialrådgiver/prosjektleder ved klinikk for psykisk helse og rus Kritikerne var

Detaljer

Hvordan bruke feedbackverktøy på en måte som kommer pasientene til gode

Hvordan bruke feedbackverktøy på en måte som kommer pasientene til gode Hvordan bruke feedbackverktøy på en måte som kommer pasientene til gode RESULTATER FRA THE TILLER FEEDBACK PROJECT Heidi Brattland, psykolog og PhD, Tiller DPS, St. Olavs hospital En høyaktuell problemstilling

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF

VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) til avtale mellom. Trasoppklinikken. Helse Sør-Øst RHF VEDLEGG 1 (BESKRIVELSE AV TJENESTETILBUDET) Gjeldende for perioden 01.01.15-31.12.15 Samlet kontraktsum: kr x til avtale mellom Trasoppklinikken og Helse Sør-Øst RHF Godtgjørelsen beregnes ut fra 100 %

Detaljer

Skjema for søknad om prosjektmidler

Skjema for søknad om prosjektmidler Skjema for søknad om prosjektmidler Tittel: Sammendrag Prosjektsøknad Norsk gruppe for konservativ av tilnærming anal- og rektalfunksjonsproblemer, inkludert pilot for kvalitetsregister Analinkontinens

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke Føringer - innhenting av brukererfaringer Forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten,

Detaljer

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015

Screening, metoder og instrumententer. Rune Tore Strøm 15.09.2015 Screening, metoder og instrumententer Rune Tore Strøm 15.09.2015 Hva er screening? Screening er en test i forhold til om det er et problem for en gruppe. screening P O P U L A S J O n problem nei ja Kartlegging

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen

Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern Mål 1: Etablere felles prosedyrer for forskning i divisjonen Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 (15.07.15) Handlingsplan for forskning i Ahus Divisjon psykisk helsevern 2015-2016 Handlingsplanen er godkjent av divisjonsdirektøren

Detaljer

Plan for delstudie 3 om pasienter

Plan for delstudie 3 om pasienter Plan for delstudie 3 om pasienter Dette dokumentet omtaler planen for delstudie 3 i prosjektet om implementering av nasjonale retningslinjer for behandling av personer med psykoselidelser. Planen drøftes

Detaljer

Bruk av feedbackverktøy i rusbehandling

Bruk av feedbackverktøy i rusbehandling Bruk av feedbackverktøy i rusbehandling Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal Kompetansetjeneste TSB Hva er feedback verktøy? «Strukturert (lbakemelding fra bruker (l terapeut brukt jevnlig i en terapiprosess»

Detaljer

Pasientsikkerhetskonferansen 2018 Parallellsesjon P8a, 13:00 14:15 Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid innen psykisk helse og rus

Pasientsikkerhetskonferansen 2018 Parallellsesjon P8a, 13:00 14:15 Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid innen psykisk helse og rus Pasientsikkerhetskonferansen 2018 Parallellsesjon P8a, 13:00 14:15 Pasientsikkerhet og forbedringsarbeid innen psykisk helse og rus OUS, Avdeling Rus- og Avhengighetsbehandling, Seksjon Rus- og Avhengighetsbehandling

Detaljer

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede Personer med utviklingshemming har oftere helsesvikt enn resten av befolkningen De får sjeldnere hjelp til sin helsesvikt

Detaljer

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;

Detaljer

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF

Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF Ytelsesavtale mellom Furukollen Psykiatriske Senter AS og Helse Sør-Øst RHF for perioden 01.01.2016 31.12.2016 I denne perioden gjelder følgende ramme for Furukollen Psykiatriske Senter AS Fagområde: PHV,

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, 18.3.2013 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser Tromsø, 8.3.203 Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver Hvorfor skal kommunen gjennomføre brukerundersøkelser? For å få svar på hva brukerne synes om tjenesten.

Detaljer

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken

Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt. Nordlandsklinikken Sammen for en bedre fremtid Kvalitet trygghet - respekt Nordlandsklinikken Organisasjon Nordlandsklinikken er en seksjon under Avdeling for Rusbehandling, som er en del av Psykisk helse-og rusklinikken

Detaljer

Morten Karlsen min vei som endringsveileder

Morten Karlsen min vei som endringsveileder Morten Karlsen min vei som endringsveileder Mindfulnessinstruktør Sertifisert arbeidslivs-/karriereveileder Sertifisert Diversity Icebreaker instruktør Veileder/underviser i Klient- og Resultatstyrt Praksis

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Erfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid. Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor,

Erfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid. Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor, Erfaringer med handlingsorientert forskningsarbeid Arild Granerud, førsteamanuensis og Bengt Eriksson, professor, Handlingsorientert forskningssamarbeid Fokuserer på at kunnskapsdannelsen skjer: I praksis

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Psykososiale målemetoder og psykometri.

Psykososiale målemetoder og psykometri. Psykososiale målemetoder og psykometri. Kliniske og psykososiale konstruksjoner: Spørreskjema, måleskalaer og målemetoder i teori og praksis. Kort om emnet De fleste kliniske forsknings-studier, uansett

Detaljer

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Rapport publisert 15.10.2014. Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt 1 Rapport publisert 15.10.2014 Eldre og rus Kompetanseutviklingsprosjekt 2 Innhold 1 Bakgrunn... 3 2 Mål... 3 3 Tiltak... 4 3.1 Økt informasjon og kunnskap om eldre og rus i befolkningen... 4 3.2 Økt informasjon

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra 9l kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsne

Detaljer

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal

Detaljer

KOR (klient - og resultatstyrt praksis). Suksessfaktorer for implementering. Tone Sedolfsen,

KOR (klient - og resultatstyrt praksis). Suksessfaktorer for implementering. Tone Sedolfsen, KOR (klient - og resultatstyrt praksis). Suksessfaktorer for implementering. Tone Sedolfsen, 12.10-2016 Eller FIT? Feedback-informerte tjenester Feedback-informed treatment Samme sak, nytt navn Mer dekkende

Detaljer

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet

Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Utviklingsprosjekt: Implementering og effekt av å ta i bruk pasientforløp og kliniske retningslinjer. Nasjonalt topplederprogram Helle Schøyen Kull 14 Helse Stavanger 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt.

Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt. Drop-out forebygging virker! Oppsummering og erfaringer fra et nasjonalt prosjekt. Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant

Detaljer

Brukerundersøkelser og kvalitetsforbedring

Brukerundersøkelser og kvalitetsforbedring Brukerundersøkelser og kvalitetsforbedring Tyrili FOU har utviklet bruker- og medarbeiderundersøkelser som er tilpasset Tyrilis behandlingsmodell og innhold. Formålet med å gjennomføre denne type brukerundersøkelser

Detaljer

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus

Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus Hvordan måler vi kvalitet og hva er av betydning for brukeren? Espen Ajo Arnevik, PhD Leder Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oslo Universitetssykehus Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial-

Detaljer

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)... Personal og lønn Coaching 1. COACHMODELL: GROW... 1 2. PERSONLIG VERDIANALYSE... 2 3. EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter).... 3 1. COACHMODELL: GROW Formål: GROW-modellen

Detaljer

noen foreløpige resultater og utfordringer

noen foreløpige resultater og utfordringer Sidsel Sverdrup og Lisbet Borge Evaluering av TEDD noen foreløpige resultater og utfordringer Erfaringskonferansen, RKDD Lillehammer 23.september - 2010 1 Evaluering av TEDD Bakgrunn TEDD = Tverrfaglig

Detaljer

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål

Metodisk arbeid. Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Metodisk arbeid Strukturert arbeidsmåte for å nå et bestemt mål Hva er en metode? En metode er et redskap, en fremgangsmåte for å løse utfordringer og finne ny kunnskap Metode kommer fra gresk, methodos:

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel om å delta i en forskningsstudie for å prøve ut effekten av et internettbasert

Detaljer

Hjerte og sjel i endring: Å bli bedre på det vi gjør.

Hjerte og sjel i endring: Å bli bedre på det vi gjør. Hjerte og sjel i endring: Å bli bedre på det vi gjør. Barry Duncan Norsk oversettelse: Psykolog Morten Anker, PhD For å bli en dyktig psykoterapeut, synes det å være en rådende oppfatning at man må være

Detaljer

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør

Sammen om mestring. Tverrfaglig samarbeid. Reidar Pettersen Vibeto. Korus Sør Sammen om mestring Tverrfaglig samarbeid Reidar Pettersen Vibeto Korus Sør 3 HOVEDFORLØP Hoved forløp 1; Milde og kortvarige problemer. Hovedforløp 1 Nyoppstått angst eller depresjon mild til moderat Selvskading

Detaljer

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I VOKSENPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten i voksenpsykologi (Vedtatt av sentralstyret

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer

Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Kunnskapsgrunnlaget for utarbeidelse av faglige retningslinjer Fanger faglige retningslinjer for rusfeltet opp hva sentrale teorier for forståelse av rusavhengighet sier er viktig i behandling av rusavhengighet?

Detaljer

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie

Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Sjekkliste for vurdering av en kvalitativ studie Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler: Innledende vurdering Hva forteller resultatene? Kan resultatene være til hjelp i praksis? I hver

Detaljer

Planlagt forskningsprosjekt E- selvhjelp og MI-forsamtaler. Pål Fylling Helland, psykolog Randi Skjerve, psykologspesialist

Planlagt forskningsprosjekt E- selvhjelp og MI-forsamtaler. Pål Fylling Helland, psykolog Randi Skjerve, psykologspesialist Planlagt forskningsprosjekt E- selvhjelp og MI-forsamtaler Pål Fylling Helland, psykolog Randi Skjerve, psykologspesialist Bakgrunn Blå Kors Senter Poliklinikk og dagtilbud innen TSB. Rus (49%), spilleproblemer

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

PROSJEKT BESTE PRAKSIS

PROSJEKT BESTE PRAKSIS PROSJEKT BESTE PRAKSIS Psykiatrisk Senter Ytre Helgeland DPS-konferanse i Tromsø 28. 0g 29. oktober 2009 Prosjektleder Christer Gavén Spesialist i klinisk psykologi For at de mennesker som søker hjelp/blir

Detaljer

Skjermingsprosjektet akuttnettverket

Skjermingsprosjektet akuttnettverket Skjermingsprosjektet akuttnettverket Status april 2014 Prosjektets mål Utvikle kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming En søker å operasjonalisere skjermingsbegrepet slik at det kan lages et instrument

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og

Detaljer

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post:

Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: Innvandrerungdom og rus: Hva vet vi? Warsame Ali, NAKMI, Oslo Universitetssykehus E-post: warsame.ali@nakmi.no Bakgrunn Innvandrerungdom ruser seg mindre enn norsk ungdom (Bergengen, 2009). Varsler om

Detaljer

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF

Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge. Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF Pakkeforløp for utredning og behandling i psykisk helsevern, barn og unge Manuela Strauss, avdelingssjef PHBU Møre & Romsdal HF 1 Barn og unge Generelt forløp (1.1.2019) Utredning og behandling av psykiske

Detaljer

Årsrapport - Stangehjelpa Foto: Rakel J. Berg

Årsrapport - Stangehjelpa Foto: Rakel J. Berg Årsrapport - Stangehjelpa 2017 Foto: Rakel J. Berg Årsrapport 2017 Stangehjelpa - avdeling for familiehjelp, rus og psykisk helse Stangehjelpa: Stangehjelpa består av en tverrfaglig gruppe ansatte med

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI

UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN I HABILITERINGSPSYKOLOGI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten habiliteringspsykologi (Vedtatt

Detaljer

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal

Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Pakkeforløp psykisk helse og rus Seniorrådgiver/psykiater Torhild T. Hovdal Helsedirektoratet 1 2 Bakgrunn Sentrale elementer Somatisk helse Henviser Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer

Detaljer

Lage måleverktøy for opplevd tvang hos ungdom

Lage måleverktøy for opplevd tvang hos ungdom Lage måleverktøy for opplevd tvang hos ungdom Samarbeidsprosjekt mellom ungdomsenheter, akuttnettverket og FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Olav Nyttingnes, stipendiat, FOU

Detaljer

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis

Studieplan for Kunnskapsbasert praksis Studieplan for Kunnskapsbasert praksis 15 studiepoeng Høyskolen i Sør Trøndelag Avdeling for sykepleie 2008 1 Godkjent dekan ved avdeling for sykepleie 22.01.08 2 Innhold 1.0 Innledning... 4 2.0 Mål...

Detaljer