En historisk oversikt over skoletilbudene i Norge for elever med synshemming

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En historisk oversikt over skoletilbudene i Norge for elever med synshemming"

Transkript

1 En historisk oversikt over skoletilbudene i Norge for elever med synshemming Fokus på videregående opplæring og utviklingen fram mot endelig avvikling av spesialskoletilbudene i slutten av 1900-tallet. Tone Larssen Huseby kompetansesenter Oslo, mai 2007 STATPED SKRIFTSERIE NR. 54

2

3 En historisk oversikt over skoletilbudene i Norge for elever med synshemming Videregående opplæring og utviklingen fram mot endelig avvikling av spesialskoletilbudene i slutten av 1900-tallet. Tone Larssen STATPEDS SKRIFTSERIE NR 54

4 Huseby kompetansesenter, Oslo, 2007 ISSN X ISBN Se bakerst i tekstheftet eller for oversikt over alle utgivelsene i serien og for elektroniske versjoner.

5 FORORD Det finnes relativt lite skriftlig materiale om tidligere skoletilbud og skolegang for synshemmede elever i Norge, og særlig etter ca Jeg har derfor skrevet dette heftet for å spre en del av den kunnskapen som her foreligger. I dag finnes ingen egne skoler (eller klasser) i Norge for elever som er synshemmede, og det kan være interessant både for fagfolk og andre å vite litt om den tiden da disse elevene kunne gå på egne blindeskoler. Målgruppen for heftet er først og fremst synspedagoger og andre pedagoger og fagfolk som arbeider med personer som har en synshemming, samt personer som selv er synshemmede og deres pårørende. De fleste kildene i heftet er offentlige dokumenter som Stortingsmeldinger o.l. og andre skriftlige kilder. Noen opplysninger er også hentet fra arkiver ved Huseby kompetansesenter. En del muntlige kilder er også med; de fleste er kolleger og kontakter fra mitt arbeid ved Huseby kompetansesenter siden 1969, den gang Huseby off. skole for blinde. Som det fremgår av tittelen, har heftet særlig fokus på videregående opplæring. Dette har bl.a. bakgrunn i at jeg, i mitt arbeid ved Huseby som over mange tiår hadde tilbud innenfor dette skoleslaget, her har sett utviklingen på nært hold. Heftet gjenspeiler historien i bare korte trekk. For komplettering viser jeg bl.a. til referansene bak, samt til andre kilder, f.eks. artikkelen Tidligere elever forteller fra sin skolegang ved den offentlige blindeskolen i Klæbu og Dalen off. skole for blinde (Forsbak 1990). Huseby kompetansesenter, mai 2007 Tone Larssen 5

6 6

7 Innhold FORORD BEGREPSBRUK OG MILEPÆLER Hvem er og var - blind og svaksynt? Internasjonale milepæler for punktskrift og start av blindeskoler UTVIKLING VED BLINDESKOLENE I NORGE De første blindeskolene, flyttinger og navneskift Utviklingen ved blindeskolen i Oslo og Trondheim, fram til iverksetting av lovendringer for integrering i Undervisningstilbud og lover fram til innføring av ungdomsskole i 1967, for elever som er synshemmede og som går i spesialskole Tiden fra 1967 til Viktige inntaksendringer i vanlig videregående skole Utviklingen ved spesialskolene for elever som er synshemmede - etter En skisse av yrkesutdanningstilbudene, ca Fra 1992: Omstrukturering til kompetansesentre ELEVER SOM ER BLINDE - I VANLIG SKOLE, HØYSKOLE OG UNIVERSITET Tiden fram til Folkeskole Framhaldsskole og middelskole/realskole Grunnskole Yrkesskole Gymnas, høyskole og universitet Musikkfaglig utdanning Etter 1976: Valgene i vanlig videregående skole forblir begrenset REFLEKSJONER OG ETTERTANKER REFERANSER Muntlige kilder Forkortelser som er brukt ved henvisninger WHOs kategorisering av blind og svaksynt TIDLIGERE UTGIVELSER I STATPED SKRIFTSERIE

8 1. BEGREPSBRUK OG MILEPÆLER 1.1 Hvem er og var - blind og svaksynt? Den allmenne oppfatningen av hvem som er "blind" og hvem som er "svaksynt", har endret seg litt med tiden. Inntil ca midten av 1960-årene lærte svaksynte elever som var på blindeskole, blindeskrift (punktskrift). Det var flere grunner til dette: Mange trodde da at restsynet burde skånes. Det var flere blinde lærere som underviste ved blindeskolene, og bruk av punktskrift var derfor naturlig. Det var liten tilgang til gode optiske løsninger og begrensede andre muligheter til å forstørre vanlig tekst, dvs at lesing av vanlig skrift var vanskelig eller umulig for en del svaksynte. Mange av dem som i dag betegnes som svaksynte, ble derfor ofte betegnet som blinde. De første skolene het også blindeskoler, blindeinstitutter e.l. I hverdagslig sammenheng i dag skiller synspedagoger ofte mellom de som må benytte punktskrift for å kunne lese ( punktskriftbrukere ) og de som leser vanlig skrift med eller uten forstørringshjelpemidler. I dette heftet er blind anvendt som betegnelse på punktskriftbrukere. Punktskriftbrukere utgjør bare en liten del av gruppen synshemmede (= blinde + svaksynte). Av de som er under 20 år teller denne gruppen, pr 2004, ca etter omregnete tall fra Danmark og Sverige som her har gode registreringer (Duke 2004; Synshemmede barn og unge i Norge [2004]). Jf for øvrig eksakte definisjoner av blind og svaksynt etter WHOs kategorier sist i heftet. Før integreringen tok til for alvor i Norge i begynnelsen av 1980-årene, gikk nesten alle punktskriftbrukere i Norge på blindeskole, mens prosentsatsen for svaksynte her var langt lavere. Svaksynte har ikke fått noe eget fokus i dette heftet, men er eksplisitt nevnt der det har vært naturlig. I de siste årene har funksjonshemming, funksjonshemmede og tilsvarende begreper vært gjenstand for diskusjon og revurdering - på politisk nivå og blant fagfolk og funksjonshemmede selv. For å fremheve mennesket og nedtone funksjonshemmingen, snakker og skriver man i dag gjerne om mennesker med en funksjonshemming eller funksjonsnedsettelse, eller om mennesker som har en funksjonshemming eller funksjonsnedsettelse - istedenfor funksjonshemmede mennesker. Tilsvarende uttrykk har man for spesifikke funksjonshemminger. Således snakker man gjerne i dag om mennesker som har en synshemming eller som er synshemmede - eller som er blinde/svaksynte. Men slike uttrykk er språklig tungvinte hvis man stadig har behov for å fremheve at noen er blinde eller svaksynte (eller har andre funksjonshemminger): Hyppig bruk av en elev som er blind / den eleven som er blind, blir mindre lesbart i forhold til (hyppig) bruk av en blind elev, den blinde eleven etc. I heftet har jeg ofte hatt behov for å fremheve eller omtale blinde elever kontra seende eller svaksynte elever. Jeg har da tillatt meg å bruke uttrykk som blinde elever, etc. 8

9 1.2 Internasjonale milepæler for punktskrift og start av blindeskoler Den første blindeskolen i verden grunnlegges i Paris i 1784 av Valentin Haüy ( ). I 1786 publiserer Haüy også den første trykte boka i blindeskrift, den gang opphøyet vanlig skrift. Han ønsker å vise at blinde kan tilegne seg kunnskaper og ferdigheter på linje med seende, bl.a. ved følgende mål: "to teach the bind to read with the help of books in relief-printing and, with this ability as intermediary, to teach them printing, writing, arithmetic, language, history, geography, matemathics, music, etc., and to occupy these miserable people with arts and crafts". (Haüy 1786, her referert i Enerstvedt 1996:78). 1 I begynnelsen av 1800-tallet grunnlegges blindeskoler i fremtredende hovedsteder i Europa, bl.a. Det kongelige Blindeinstitutet i København (1811) som blir et forbilde for den norske blindeskolen. Undervisningen går mest på praktisk arbeid og musikk, for å skaffe elevene et levebrød. (Enerstvedt 1996.) Louis Braille ( ) var elev ved blindeskolen i Paris og fikk ideen til dagens punktskrift etter at skolen i 1819 hadde besøk av Charles Barbier som var kaptein i den franske hær. Barbier presenterte en type opphøyet punktskrift der punktcellen besto av en rekke prikker (flere enn 6) - som soldatene brukte i mørke, og som han tenkte kunne være egnet for blinde. Louis Braille videreutviklet punktskriften, eller braille, og i 1825, da han var 16 år, var den ferdig slik vi kjenner i dag. I 1879 anbefales den på den tredje europeiske kongressen for teachers for the blind. Virkelig gjennomslag, ikke minst i USA, fikk den i 1892 da punktskriftmaskinen, med seks taster, introduseres. Tidligere hadde man strides om valg av forstørrede opphøyde bokstaver og andre typer opphøyde tegn, inkludert ulike punktskriftsystemer. (Ibid.) Punktskriften hadde den desiderte fordelen framfor andre former for relieffskrift at blinde selv kunne skrive den - ikke bare lese ferdigprodusert skrift. Opphøyet vanlig skrift kunne kanskje ha bidratt til at blinde tidligere var blitt integrert i vanlig skole, men det er tvilsomt om slik skrift hadde kunnet konkurrere med punktskriften i fleksibilitet og lesbarhet. Det er også vanskelig å se for seg at den lett skulle kunne skrives av blinde. Siden 1970-årene har vi dessuten erfart at punktskriften er godt egnet for bruk i ny teknologi. 1 Uttrykket miserable people gjenspeiler datidens holdning til blinde. Tiden la grunn for et slikt "stakkarslig" bilde - i vesentlig større grad enn i dag (i vestlige land): Uten skolegang, uten særlig mulighet til opplæring/utdanning til arbeid, og uten offentlig bistand utover en evt. "fattigkasse, var blinde stort sett henvist til tigging og almisser og til å bli tatt hånd om av familien. 9

10 2. UTVIKLING VED BLINDESKOLENE I NORGE 2.1 De første blindeskolene, flyttinger og navneskift "Som bekjendt stiftedes der her i Byen i Aaret 1858 en "Forening for Blinde", der nærmest hadde til formål at oprette en Opdragelses- og Undervinsningsanstalt for unge Blinde af begge Kjøn, hvor de kunde bibringes almindelig Skoledannelse samt oplæres i et eller andet Haandverk eller Haandarbeide, der kunde sikre dem en nogenlunde selvstændig Stilling, naar de udgik af Anstalten. Dette Formaal er nu naaet, idet Christiania Blindeinstitut er traadt i Virksomhed fra Begyndelsen af denne Maaned. Hidtil er kun anmeldt og optaget 2 Elever, en 10 Aar gammel Dreng fra Porsgrund, optaget for privat Regning, og en 7 aar gammel Dreng, der underholdes af Christiania Fattigvæsen." (Morgenbladet ) I henholdsvis 1861 og 1886 starter (internat)skoler for blinde i Oslo (Kristiania 2 ) og Trondheim. Til sammenlikning starter f.eks. døveskolen i Norge i 1825, og ordinær skole innføres ved Skoleforordningen av 1739 som følge av pliktig konfirmasjon i 1736 og derved et behov for at konfirmantene kunne lese. Mer utbredt skolegang for funksjonsfriske blir det først ved loven om allmueskolen på landet i 1827, men skoletiden er kort: "Sannsynligvis er det riktig å si at omkring 1850 var storparten av barna på landet på skolen ca 4 uker pr. år i gjennomsnitt. For det mindretallet som gikk i faste skoler, var situasjonen en annen, deres skoleår var kanskje dobbelt så langt." (Dokka 1988:31.) Ny lover for funksjonsfriske elever - for byskoler i 1848 og for landsskoler i får stor betydning for den generelle skoleutbredelsen. Ved sistnevnte lov går fastskolen over til å bli den ordinære skoletypen i stedet for omgangsskolen: "Da en var kommet fram til 1890, var det praktisk talt ingen omgangsskoler igjen i de bredere bygder." (Dokka 1988:57.) Men den obligatoriske skoletiden i landsskolene er fremdeles kort: "Den reelle undervisningstid varierte sterkt fra prestegjeld til prestegjeld. Noen bygder kom opp i over 250 skoledager, mens andre nøyde seg med 30." (Myhre 1982:47.) Sammenliknet med den lave skoledekningen i bygdene er tidspunktene for oppstart av de to blindeskolene kanskje ikke urimelig sene. En annen sak er at blindes skolebehov kunne sies å være større enn for seende: Blinde barn og 2 Christiania var brukt fra 1624, etter navneskifte fra Oslo, men fra 1877 begynte Kristiania å bli innført (Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon 1994). I dette heftet er Kristiania brukt konsekvent, men Christiania finnes i sitater og navn. 10

11 unge trengte undervisning og ekstra hjelp og støtte for å kunne bli mest mulig selvhjulpne, og de trengte allmennkunnskap som lesing, skriving og regning, og å lære et håndverk, for etter hvert å ha mulighet til å få et arbeid og en inntekt. Fram til 1925 var blindeskolene både barne- og yrkesskoler - eller arbeidsskoler som de gjerne ble kalt (Aasland ). For øvrig var det vanskelig å livnære seg av det håndverket man lærte: "Erfaringen viser desværre, at det falder vanskeligt for den Blinde efter endt skoletid at faa stadig beskæftigelse paa hjemstedet, og selv om han det kan faa, blir fortjenesten som oftest bedrøvelig liden, da der betales saa daarligt. Her maa trædes støttende til, og det kan ikke ske på nogen bedre maade end [...] ved at hjælpe dem med indkjøb av materialer og salg av arbejder." (Sydnes 1899a, her referert i Synspunkt nr , s.31f.) 4 Arbeidsskolene medførte at de som var blinde fikk en utdanning. Om det var vanskelig å livnære seg på det håndverket de lærte, så kunne en utdanning i seg selv være fordelaktig: Man lærte et yrke, som andre i samfunnet, og dette hadde utvilsomt noe å si for selvbildet. Man kunne også bruke utdanningen som en hobby, eventuelt med en viss inntjening, og kreativitetsaspektet som gjerne ligger i et håndverk, kunne også bidra til økt grad av trivsel. Etter skolestart i 1861 i Kristiania, og i 1886 i Trondheim, har de to blindeskolene både flyttet og skiftet navn i årenes løp. Den kronologiske opplistingen nedenfor gir en viss oversikt som kan være god å ha ved lesing av etterfølgende avsnitt. Hvis vi ser bort fra IL blindehjem og arbeidsskole, er det bare snakk om to skoler: én i Oslo og én dels i, dels ved Trondheim. Opplysningene er i hovedsak hentet fra Hauge 5 (1961). (Se neste side.) 3 Geburg Aasland (f.1886) ble blind like etter fødselen. Han arbeidet som organist. (Aasland 1959.) 4 P.M. Sydnes (f.1859) var lærer ved Cristiania Blindeinstitut i tiden , og senere lærer og etter hvert styrer ved skolen i Trondheim - fram til Deretter var han styrer ved Cristiania Blindeinstitut fram til (Hauge 1961.) 5 Yngvar Hauge ( ) var forfatter. Han var svaksynt fra fødselen, og muligens beholdt han et visst lesesyn: "For Yngvar Hauge ble det også et slitsomt arbeid å ta artium, selv om han hadde noe hjelp av sin synsrest." (Aasland 1959:163.) 11

12 Skolen i Oslo 1861 Christiania Blindeinstitut - på Hegdehaugen, deretter på Bellevue på Tøyen og så i Gimleveien Christiania off. Blindeskole - i Gimleveien. Navneskift pga statsovertakelse Oslo off. skole for blinde. Navneskift pga skifte av bynavn (fra Kristiania). Skolen flyttet samtidig til Baldersgate Huseby off. skole for blinde. Navneskift pga flytting til Huseby Huseby utdanningssenter for synshemmede. Navneskift pga endringer i 1975 i Lov om grunnskolen: Den begynnende integreringen tilsa funksjoner utover ren skole Huseby kompetansesenter. Statlig spesialpedagogisk senter for synshemmede. Navneskift pga omgjøring til kompetansesenter Huseby kompetansesenter. Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Navneskift pga sammenslåing av mange statlige spesialpedagogiske sentre og spesialskoler under én organisasjon. I Oslo kom det i 1899 en skole til: IL blindehjem og arbeidsskole for synshemmede kvinner, som besto til 1964 (jf avsnitt 2.2.1). Fra 1940 til 1964 var IL også et hjem for kvinner som tok realskolen på Huseby, der boenhetene var forbeholdt menn. Skolen i/ved Trondheim 1886 Den nordenfjeldske blindeskolen - på Gløshaugen i Trondheim Klæbu off. Blindeskole - i Klæbu kommune, ca 18 km fra Trondheim. Navneskift pga statsovertakelse Flytting til ny skole i Trondheim: Dalen off. Skole for Blinde Flytting til ny skole i Melhus kommune, ca 20 km syd for Trondheim: Tambartun skole. Utdanningssenter for synshemmede. "Utdanningssenter" hadde bakgrunn i endringer i 1975 i Lov om grunnskolen: Den begynnende integreringen tilsa funksjoner utover ren skole Tambartun kompetansesenter. Statlig spesialpedagogisk senter for synshemmede. Navneskift pga omgjøring til kompetansesenter Tambartun kompetansesenter, Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Navneskift pga sammenslåing av mange statlige spesialpedagogiske sentre og spesialskoler under én organisasjon. 12

13 2.2 Utviklingen ved blindeskolen i Oslo og Trondheim, fram til iverksetting av lovendringer for integrering i Undervisningstilbud og lover fram til innføring av ungdomsskole i 1967, for elever som er synshemmede og som går i spesialskole "Blindeskolens historie er full av mennesker som på grunn av menneskelige kvaliteter, faglig innsikt og enorm innsats under ofte håpløse arbeidsforhold burde gis en hedersplass i vår skolehistorie." (Andersen 1969:74.) 7 Som nevnt starter den første undervisningen for blinde i 1861, ved Christiania Blindeinstitut. Staten bidrar i en viss grad til årlig drift (Morgenbladet ), og "det ble etter hvert 6 elever" (Hauge 1961:25). "Til skolen leide styret [i Foreningen for Blinde] et privathus på Hegdehaugen, inneholdende ni værelser foruten kjellerrom, og en uthusbygning hvori kunne innredes to gode værelser. [...] Forholdene artet seg ikke synderlig annerledes enn i en familie." (Op.cit:23, 25.) I 1863 flytter skolen til bedre og større lokaler på Bellevue, bl.a. fordi håndverksundervisningen utvides med snekkerfaget. I 1867 flytter skolen igjen - til Gimleveien. Det blir sagt at stort mer enn 35 elever kan skolen ikke ha, og rundt 1870 er elevtallet økt til 30. Skoletiden er som regel 8 år, hvorav de 4 siste skal brukes til en praktisk utdannelse. (Op.cit:35,38.) I 1881 kommer første lov om undervisning av blinde: Lov om abnorme börns Undervisning (kalt Abnormskoleloven). Loven gir døve, blinde og "åndssvake" rett og plikt til skolegang. Formålet er: "a. saavidt muligt at bibringe Eleverne det for Folkeskolen fastsatte Maal av kristelig og borgerlig Oplysning samt at oplære dem for praktisk Livsvirksomhet; b. om fornödiges at övertage Konfirmationsforberedelsen for de til Statskirken tilhørende Elever." ( 1.) Skolestart er ved 9 år, og skoletiden er normalt 8 år. I tillegg kan elevene få 2 år til dersom de "lide af nogen legemlig Svaghed som ifølge Lægeattest gjør det unyttigt eller utilrådeligt at sende dem i [vanlig] Skole, eller ikke have nåaet Skolens Maal". ( 3.) Loven iverksettes for blinde i for aldersgruppen år, og i 1886 for 6 I 1976 iverksettes endringer av 1975 i Lov om grunnskolen, som bl.a medfører at Lov om spesialskoler av 1951 utgår (jf fotnote 11). 7 Per Andersen var bestyrer og senere rektor og senterleder ved "den nordenfjeldske blindeskolen" fra 1963 til Dette vil si ved Dalen off. skole for blinde i Trondheim fram til 1975, og deretter ved Tambartun skole. Utdanningssenter for synshemmede i Melhus kommune - senere kompetansesenter. (Forsbak 1995.) 13

14 aldersgruppen 9-13 år (Hauge 1914:4). Den nordenfjeldske blindeskolen på Gløshaugen i Trondheim vokser raskt etter starten i 1886: "Allerede etter ett års virksomhet arrangerte blindeskolen utstilling av elevarbeider. Skolen hadde da 34 elever, men utstillingskatalogen omfattet i alt 129 forskjellige arbeider. Vi nevner stolseter av rør, prøver på tresløyd, spånfletting, strikkede strømper, og skjerf, perlekurv, damehatt av spån, knyttet hengekøye m.m. Dette var sikkert den første elevutstillingen av blinde her i landet." (Hauge 1961:78.) Elevtallet øker også ved Christiania Blindeinstitut, ikke minst pga pliktig 8 års skolegang fra 1886, og skolen blir etter hvert for liten. Det blir da diskusjon om å opprettholde begge blindeskolene, eller om skolen i Kristiania skal flyttes til Trondheim for å øke kapasiteten og samle ressursene. I 1889 bestemmer Stortinget at skolene skal fortsette både i Kristiania og Trondheim (op.cit:55). I 1893 overtas skolen i Trondheim av staten. Samme år flytter skolen til nabokommunen Klæbu og får navnet Klæbu offentlige Blindeskole (Andersen 1969:78). Men skolen er uhensiktsmessig bygget, trenger oppussing og ligger dessuten 18 km fra Trondheim: "Blindeskolen bør ikke ved kostbare og vidløftige foranstaltninger knyttes fastere til et sted, der stænger anledningen til at give eleverne oplærelse i alle de arbeidsfag, som kan være ønskelige og vel egnede for blinde. Jeg nævner bare et fag som pianostemning, der for mange af de musikalske vilde være et letvindt og indbringende arbeide, eller massagebehandling, som jeg ligeledes i flere år har havt min opmærksomhed henvendt på, og som nu mere og mere vinder terrain. Men hvor tages de nødvendige faglærere her i Klæbu? De stedlige forhold gjør, at man enten må skaffe dem fuld levevei eller også være dem foruden. Adgangen til en videre uddannelse i musik for de særligt musikalsk begavede er også stengt. Disse forhold kan i længden ikke forsvares." (Sydnes 1899b, her referert i Synspunkt nr :23) I 1896 overtas Cristiania Blindeinstitut av staten og skifter navn til Christiania offentlige Blindeskole (Hauge 1961:92). Skolen har kurvmakerverksted og skomakerverksted, men savner habile lærere. Etter spørsmål fra departementet blir det i 1899 foretatt en undersøkelse av utgåtte elever ved skolen i Kristiania i perioden med hensyn til selvhjulpenhet etter skolegangen. 136 elever var med i undersøkelsen, og resultatet beskrives slik: "Det går fram av denne statistikk at 31 var helt selvhjulpne, 44 var delvis selvforsørgende, men mange i denne gruppen bodde hjemme og bidro til den felles husholdning [...] således at det eksakte resultatet av ytelsen ble vanskelig å beregne. En mindre gruppe hadde tatt fatt på annet arbeid enn det de hadde lært på skolen, men mente at de derunder hadde meget god, ja, delvis uvurderlig nytte av sin skolegang. 43 stykker var helt understøttet. [...] Når det gjelder gruppen av helt understøttede, må også tilføyes randbemerkninger som 'mindre begavet', 'reduserte åndsevner' og flere 14

15 karakterisert som 'uskikket for håndverk de har lært'." (Ibid:94.) I 1898 er det skifte av skolestyrer. Den nye styreren, Lars M. Bentsen, innfører et nytt yrkesfag: massasje og sykegymnastikk - med praksis på Rikshospitalet. Samtidig styrkes håndverksopplæringen med fulltidsansatte lærere, og fagene utvides etter hvert også med snekkerfag, madrasstopping og pianostemming. Bentsen er tydeligvis driftig: "En rekke nye karter fra Steglitz økte utbyttet av geografi-undervisningen. Undervisningen i fysikk og kjemi ble også forbedret ved kjøp av atskillig nytt undervisningsmateriell. [...] Skolestyreren sørget for at elevene kom på konserter, teater og foredrag, at de i det hele tatt fikk følge med både i de politiske begivenheter og i de åndelige strømninger i tiden. [...] Det skjedde noe stadig i Bentsens tid." (Op.cit:97ff.) Bentsen prøver også å få midler til å starte vev- og musikkutdanning, og lykkes med vev i ved bevilgning til nytt internat (op.cit:99,102). Han slutter ved skolen i 1902, og han synes å ha vært ganske klarsynt i forhold til sin tid: "Det han ville, var ikke minst å utvikle selvtilliten hos sine elever. De skulle kjenne seg selv og sin egen stilling overfor det samfunnet de levde i, og overfor dette samfunnet hadde de ikke bare rettigheter, men også plikter." (Op.cit:98.) Etter en endring i 3 i Abnormskoleloven i 1896, blir skolestart satt ned fra 9 til 8 år, men antall pliktige år er 8 som før dersom det ikke foreligger spesielle hensyn (jf omtale av loven ovenfor). Byfolkeskolen hadde da 7 pliktige år, men blinde hadde i praksis 6 "folkeskoleår" og 2 år håndverksutdanning - hvilket ble mislikt: "Det skulde synes selvsagt, at det blinde barn ikke bør tildeles kortere undervisningstid end det normale, hvilket altsaa hidtil har været tilfælde (antagelig ogsaa ved Kristiania blindeinstitut), idet de 2 sidste aar af de lovbefalede 8 nu nødvendigvis nogenlunde ubeskaaret maa anvendes til oplærelse i haandverk, om eleverne ved deres udgang af institutet skal kunne besidde ialfald nogen øvelse og færdighed i sit arbejde." (Sydnes 1899a, her referert i Synspunkt nr , s.30.) I 1891 stiftes Blindemissionen "IL"s trykkeri i Kristiania ved private og innsamlede midler. Stifterne var Julie Ouren og Lovise Five, og navnet "IL" var konstruert etter deres initialer (Blindemissionen "IL" 1991). Trykkeriet skal produsere "Bøger og Skrifter af religiøst og belærende Indhold, almindelige Lærebøger og Musikalier" (ibid:18), og hovedvekten legges på det religiøse: "Blindemissionen IL's trykkeri hjalp skolen etter evne både med bøker og noter, men hadde liten kapasitet." (Hauge 1961:97.) 8 8 Kapasiteten forble liten: "På grunn av forholdene måtte trykningen innskrenkes i 1941 og har siden vesentlig bestått i utgivelsen av 'Norsk Tidsskrift for Blinde' [med kristent innhold]." (Op.cit:32.) 15

16 Etter noen år, dvs i 1899, starter Blindemissionen "IL" blindehjem og arbeidsskole for synshemmede kvinner, og fra 1912 drives institusjonen fullt ut for statens regning (Blindemissionen "IL" 1991:39): "I det første år mottok blindehjemmet 12 pensjonærer, som for de flestes vedkommende kom for sin utdannelses skyld. [...] De fag som det til å begynne med ble undervist i, var bast- og spånfletning, stråfletning, børstebinding, madrasstopping og vevning." (Ibid:21.) "Ved siden af den [...] omhandlede Haandgjerning, skal Eleverne opøves i anden praktisk Virksomhed [...] saasom Søm, Strikning, husligt Arbeide og Rengjøring. Ligeledes skal Eleverne holdes øvede i Læsning af Blindeskrift efter det Braill'ske system (Punktskrift) og oplæres heri fra nyt af, saafremt de ikke tidligere har lært saadan Læsning." (Op.cit:39.) Etter hvert blir skolen også et hjem for synshemmede kvinner som tar realskoleeksamen, eksamen artium, o.a. (op.cit). Skolen varer fram til 1964 da yrkesskolene for menn og kvinner slåes sammen - på Huseby. I 1905 utvides skoletilbudet til 7-årig folkeskole og 4-årig yrkesskole for gruppene under Abnormskoleloven. Lovendringene iverksettes for blinde i 1912 (Hauge 1914:12; Borgå 1993:43). Men lovens "abnormstempel" var uønsket, og i 1915 avløses Abnormskoleloven av en ny lov: Om døve, blinde og aandssvake barns undervisning og om pleie- og arbeidshjem for ikke dannelsesdygtige aandssvake. Loven inneholder ingen praktiske endringer for blinde. Blinde og døve oppfatter seg imidlertid fremdeles som stemplet ved å høre til samme lov som aandssvake og ber etter hvert om at de helt sorteres ut av denne loven (Kiil 1984:24). Ved blindeskolene vokser elevtallet stadig, og ved århundreskiftet er Christiania off. Blindeskole igjen sprengt. Utviding og ny organisering planlegges: I 1912 bygges en ny blindeskole i Trondheim: Dalen off. Skole for Blinde (heretter kalt Dalen), for testamentarisk gave. Klæbu off. blindeskole nedlegges. Dalen skal være yrkesskole for menn fra hele landet og samtidig barneskole for det nordenfjeldske distriktet. Oslo-skolen skal fortsatt være barneskole for Syd- Norge, men yrkesskoleavdelingen (for menn) nedlegges. Yrkesopplæringstilbudet på Dalen er kurvmakerfag, møbelstopping, snekker- og skomakerfag, musikk og pianostemming. (Hauge 1961; Aasland 1959.) 16

17 I 1925 omorganiseres blindeskolene igjen: Yrkesopplæringen på Dalen flytter til Oslo off. skole for blinde 9 - spesielt fordi musikkutdanningen der har bedre muligheter enn i Trondheim. Dalen blir barneskole for hele landet. (Andersen 1969; Aasland 1959.) Dette syntes å være en god fordeling: "Under de rådende forhold var dette en lykkelig løsning. For barneskolens vedkommende sikret man et bedre skolegrunnlag i og med sammenslåingen av de to barneskolene. Samtidig var ikke kvaliteten av undervisningstilbudet lengere avhengig av barnets bosted." (Andersen 1969:80.) I hovedsak opprettholdes denne skoledelingen mellom Trondheim og Oslo til skoletilbudene er avviklet (jf avsnitt 2.4 og 2.6), dvs: Folkeskolen forblir alene i Trondheim, med senere tillegg av ungdomsskole (etter flytting til Melhus kommune ca to mil syd for Trondheim). Yrkesopplæringen forblir alene i Oslo, med senere tillegg av realskole, framhaldsskole, ungdomsskole, videregående skole, enkelte tilbud innen høyere utdanning og rehabiliteringstilbud for voksne nysynshemmede. I Oslo flytter yrkesskolen for menn (Oslo off. skole for blinde) inn i nye lokaler på Huseby i 1940, og skolen skifter navn til Huseby off. skole for blinde (heretter kalt Huseby). Men i er Huseby okkupert av tyskerne, og skoletilbudet ligger da nede. (Hauge 1961.) I 1951 avløser Lov om spesialskoler loven av 1915 (jf ovenfor), og iverksettes i Åndssvakebegrepet er nå falt bort, og alle spesialskolene skal være statlige. Loven omfatter bl.a. elever som "er blinde eller har sterkt nedsatt syn" ( 1.1), dvs at svaksynte her er nevnt i lovsammenheng for første gang. Spesialskolene for hørsels- og synshemmede, og for elever som "har små evner", skal være barneskoler og framhalds- og yrkesskoler, dvs ikke teoretiske linjer i gymnas. Opptaksalderen senkes fra 8 til 7 år, og synshemmede har rett og plikt til å delta i undervisningen i den 7-årige barneskolen "dersom de har slike evner at de kan dra nytte av undervisningen" ( 12.1). Men "dersom det er grunn til å anta at eleven med tilfredsstillende utbytte vil kunne følge undervisningen i folkeskolen eller de vanlige skoler for ungdom", kan han/hun utskrives ( 15). (I praksis gjaldt dette i hovedsak svaksynte som kunne lese vanlig skrift uten altfor store vansker.) Synshemmede har rett til opplæring i framhalds- og yrkesskoler. Evneveike har her plikt, men: "Departementet fant det ikke nødvendig å foreslå plikt for [...] blinde (og svaksynte) til å gå på framhalds- og yrkesskole. Erfaringene hadde nemlig vist at denne ungdom med stor iver hadde søkt all den opplæring den overhodet kunne få." (Innstilling om lovregler for spesialundervisning m.v., 1970:9.) 9 Cristiania skiftet navn til Oslo samme år, derfor navneskifte på skolen. 17

18 Skoletiden for yrkesopplæring er "5 år for blind og svaksynt ungdom og 3 år for andre" ( 12.2). Lov om spesialskoler er viktig i utvikling av spesialskolene i etterkrigstiden: "Nettopp i en tid da samfunnet sto overfor svære utbyggingsoppgaver var det vesentlig at det var Staten som påtok seg det direkte ansvar for denne undervisning" (Andersen 1969:84). Det er verdt å merke seg at det legges stor vekt på yrkesutdanning. Dette presiseres også i forarbeidene til loven: "Ein må streka under at hjelp til sjølvhjelp er betre og meir human enn forsorgshjelp." (Samordningsnemda for skoleverket 1948:5. Uthevet i original.) I 1953 utvides yrkesskolen på Huseby med framhaldsskole i nytt bygg. Framhaldsskolen var 1-årig, og elevene hadde norsk, regning, bokføring, samfunnslære og engelsk. I tillegg var guttene halve uken i opplæring på verkstedene. Første halvår alternerte de på ulike verksteder; andre halvår var de fast på ett verksted. Istedenfor verkstedsundervisning fikk jentene undervisning i håndarbeid på IL, fram til 1964, og annenhver lørdag hadde de helselære på IL. (Muntlige kilder: E. Bergrud 1997; Lund 1997; G. Bergrud 2006.) Realskole var opprettet på Huseby like etter krigen. Realskolen var 2-årig - som for seende. Elevene tok eksamen som privatister ved Foss høyere allmennskole. (Muntlige kilder: Lund 1997; Prytz 1997; E. Bergrud 1997.) I 1953 ansettes også hjelpelærer for sykegymnaststudenter (senere fysioterapistudenter) ved Oslo Ortopediske institutt (fra 1963: Statens fysioterapihøgskole, og fra 1994: Høgskolen i Oslo, Fysioterapiutdanningen), men lønnes av Huseby. En del synshemmede var utdannet til sykegymnaster ved Oslo Ortopediske Institutt fra 1951, og tidligere - fra før krigen: ved Dr. Arboes fysikalske institutt. Pr 1990 var det utdannet 110 blinde og svaksynte fysioterapeuter, som alle kom i fullt arbeid etterpå. (Hauge 1961; Abrahamsen 1990.) Fra 1951 kan synshemmede fysioterapistudenter fylle en kvote på ca 5% (dvs 3-5 studenter) av studieplassene (Hauge 1961). Dette tilbudet varer til Tre lærerstillinger beholdes da fremdeles som øremerket for synshemmede, men lønnes av Høgskolen i Oslo fra (dvs. ikke lenger av Huseby) og benyttes også til annet arbeid ved skolen. (Muntlig kilde: Ramberg 1998.) Nye utdanninger på lavere nivå igangsettes også: I 1956 starter en ettårig utdanning av sentralbordbetjenter, inkludert stenografiopplæring i punktskrift, og fra 1959 kombineres dette med kontorutdanning. Med noen endringer fortsetter denne kombinerte utdanningen ut skoleåret 86/87, men enkeltpersoner tas inn på kortere sentralbordopplæring fram til Første og eneste lærer i sentralbordfaget, Jan Bruteig, selv blind, gikk av i (Arkivmateriale ved Huseby.) I 1964 står nytt bygg ferdig på Huseby, og yrkesskolene for kvinner og menn (jf tidligere omtale av "IL" blindehjem og arbeidsskole for kvinner) slåes da sammen - på Huseby. 18

19 2.2.2 Tiden fra 1967 til 1976 I 1967 innføres ungdomsskole for synshemmede elever som går i blindeskole. For elever i vanlig skole har ungdomsskole (9-årig grunnskole) vært innført gradvis fra begynnelsen av 60-årene (etter hjemmel om forsøksvirksomhet i Lov om folkeskolen av 1959). Synshemmede i blindeskole får 10-årig grunnskole (7+3), fordi man mener de trenger mer tid, både for å komme gjennom samme pensum og for opplæring i sansekompenserende fag og teknikker. (Andersen 1969; Spesialskolerådet 1967.) 10-årig grunnskole for blinde og svaksynte var gjennomført så lenge elevene gikk på spesialskole, dvs. på Dalen/Tambartun og Huseby. Unntak var elever som i stor grad var integrerte, samt to som begynte på ungdomsskolen på Huseby i 1972, etter bare 6 år på Dalen (muntlige kilder: Jørstad 1997; Tveter 1997). Det var anledning til å forlenge grunnskolens 9 år etter sakkyndig vurdering, men for synshemmede ble dette gjort uten individuell vurdering. Daværende bestyrer ved Dalen (Andersen, samtale 1997) viser her til tillegg av 1963 i Lov om spesialskoler: 5 pkt 4: "Departementet kan [...] treffe avgjørelse om at undervisningen ved skolene samordnes med bestemmelser og læreplaner for 9- årig folkeskole." I læreplanen Undervisning for blinde og sterkt svaksynte er 7-årig barneskole pluss 3-årig ungdomsskole stadfestet (Spesialskolerådet 1967). 10 års grunnskole er også nevnt i Innstilling om lovregler for spesialundervisning m.v. (1970:53): "Skolene for døve og tunghørte og for blinde og svaksynte utbygges til 10-årige grunnskoler." Barnetrinnet (7 år) (for)blir på Dalen og ungdomstrinnet (3 år) legges til Huseby. Samtidig går realskolen og framhaldsskolen på Huseby ut. (Huseby 1990; Forsbak 1981.) Dalen nedlegges i 1975, men ny skole står da ferdig ca to mil sør for Trondheim: Tambartun skole. Utdanningssenter for synshemmede (heretter kalt Tambartun). Samtidig utvider skolen til full 10-årig grunnskole (Forsbak 1981). Huseby får heretter sine ungdomsskoleelever stort sett bare fra Sør-Norge - inkl. rekruttering fra synsklassene på Majorstua skole i Oslo. 10 Disse endringene får ingen virkning på yrkesopplæringen ved Huseby. Fra andre verdenskrig og langt forbi 1969 som er årstallet for sitatet nedenfor, kan disse tilbudene sies å være relativt omfattende: "Yrkesskolen, Huseby off. skole, har utviklet etter krigen et omfattende tilbud [sic]. Det omfatter fortsatt de tradisjonelle håndverksfag, men på grunn av disse fags minskede muligheter til å gi den blinde tilfredsstillende økonomisk utbytte, glir disse mer og mer ut av bildet. Viktige fag ved 10 Svaksynte gikk enten på vanlig skole eller på blindeskole. I Oslo ble det i 1956 opprettet egne svaksyntklasser, og fra 1970 også blindeklasser, ved Majorstua skole. Fra skoleåret 78/79 var det her bare blinde elever. I 1981 gikk siste ordinære klasse med "normaltfungerende" blinde ut (etter 6.kl), men tilbudet ble opprettholdt for synshemmede med sammensatte vansker fram til (Muntlige kilder: Furuseth 1997, Thorsrud 1997, Johnsen 1997, Aaland 1982.)Fra 1970 til 1984 var det tilsvarende tilbud for synshemmede med sammensatte vansker ved en skole i Bergen. (Muntlig kilde: Sunde 1997.) 19

20 yrkesskolen er opplæring i industrielt arbeid, fortrinnsvis jern- og metall, kontorutdanning med linje for sentralbordbetjening, husmorskole, pianostemming. I samarbeid med Musikk-konservatoriet forestår skolen musikkutdanning bl.a. til organister, på liknende måte gis utdanning til fysioterapeuter. [...] For ungdom med teoretiske interesser gir skolen hjelp til og muligheter for examen artium, eventuelt videregående studier ved universitet eller høyskole." (Andersen 1969:85.) 20

21 2.3 Viktige inntaksendringer i vanlig videregående skole Synshemmede har alltid vært henvist til vanlig gymnas når det gjelder teoretisk utdanning etter folkeskolen/grunnskolen, men tidligere var det bare de mest ressurssterke som tok gymnaset. Integreringen av synshemmede i videregående skole økte imidlertid ved iverksetting av Lov om videregående opplæring i 1976, men økningen var også en følge av økt integrering i grunnskolen etter at lovendringer der trådte i kraft samtidig. 11 I Lov om videregående opplæring (av 1974) nevnes spesialundervisning uten reservasjoner for dem som tas inn: "Elev som ut fra sakkyndig vurdering trenger spesialpedagogisk hjelp og støtte, skal få spesialundervisning." ( 11.) I forarbeidene til loven vektlegges bl.a. sosial inkludering, personlig utvikling og yrkesutdanning for funksjonshemmede: "For det første legger en da vekt på at skolen - så vidt mulig - skal forberede den funksjonshemmede for et normalt yrkes- og samfunnsliv. Komitéen antar at denne oppgaven i regelen vil være best tjent med at de funksjonshemmede også i skoletiden arbeider og lever sammen med annen ungdom." (Innstilling III om det videregående skoleverket (den høgre skolen) 1970:40f, min kursivering.) "En kan prinsipielt si at de funksjonshemmede har et særlig behov for opplæring ut over grunnskolen. [...] Ett av målene for den videregående skolen er å by de funksjonshemmede en utdanning som i størst mulig grad kvalifiserer dem for en selvstendig livsform. Denne målsetting innbefatter både personlighetsutvikling og sosial habilitering. Særlig viktig vil det da være med ulike former for yrkesrettet utdanning, enten det dreier seg om avsluttende yrkesopplæring eller om forberedelse til videre studier. Det er sannsynlig at en gjennom en tilstrekkelig omfattende videreopplæring vil kunne hjelpe mange flere funksjonshemmede enn i dag til en forholdsvis høg grad av økonomisk og sosial uavhengighet." (Ot.prp. nr 18 ( ), s.51, min kursivering. Sitatet gjentas i St.meld nr 44 ( ), s.57f.) De videregående skolene mangler imidlertid både økonomiske ressurser og spesialpedagogisk kompetanse. For å hindre utestenging av funksjonshemmede blir derfor 2%-regelen innført: "Allerede de første inntaksforskriftene påla fylkene å reservere 2 pst. av elevplassene for funksjonshemmede elever og søkere som kunne 11 Endringer av 1975 i Lov om grunnskolen av 1969, iverksettes i Samtidig utgår Lov om spesialskoler av Endringene går i hovedsak ut på: - at "flest mulig elever bør få bo hjemme" (Grunnskoleloven. En orientering :4), og - at spesialundervisningen "i størst mulig utstrekning [bør] knyttes til, eller i det minste koordineres med den vanlige folkeskolen" (Loc.cit.) Men "skolene for blinde [...] vil fortsatt ta imot elever fra hele landet". (Op.cit:15.) Det er verdt å merke seg at tilhørigheten til den "vanlige" skoleloven også medfører at "spesialundervisningens målsetting skal være den samme som den vanlige grunnskolens målsetting og ha det samme brede almendannende kulturelle og sosial utviklingssikte som denne." (St.meld nr 23 ( ), s.53.) 21

22 dokumentere spesielle sosiale/medisinske grunner for en spesiell utdanning." (St.meld nr 22 ( ), s.11.) Ved Huseby erfarer vi at noen blinde blir stoppet av 2%-regelen, senere 4%. 12 Skolene fyller opp kvoten med elever med andre typer vansker, og det er enkelt å henvise blinde til blindeskolens "tilpassede" tilbud. Ressurssterke blinde elever kommer riktignok fremdeles inn på allmennfag uten særlige problemer, men de som trenger mer omfattende individuelle opplegg, eller som ønsker praktiske yrkesfag, har tildels problemer med å komme inn - på tross av gode anbefalinger og god støtte. 13 Dog er det relativt få som søker. Med full fortrinnsrett til inntak for funksjonshemmede fra 1987, blir motstanden mot å ta inn synshemmede imidlertid vesentlig redusert (se avsnitt 2.4). Departementet synes for øvrig fremdeles å mene at spesialskolene for synshemmede både har tilstrekkelig kapasitet og skal bestå (St.meld nr 44 ( )). Integreringen av synshemmede i grunn- og videregående skole er absolutt merkbar for Huseby og Tambartun: De tømmes etter hvert for elever. Samtidig øker sentrenes tjenester til skoler som har synshemmede elever, og de to blindeskolene utvikler seg således på en naturlig måte til ressurssentre (begrepet er bl.a. brukt i stortingsmeldinger), og senere kompetansesentre - se neste avsnitt. 12 "Inntaksforskriftene [er] endra slik at den kvoten av søkjarar som kan takast inn på særskilde vilkår ut frå behov for særleg tilrettelagd opplæring, er auka stegvis frå 2% i 1981 til 4% i 1985." (St.meld nr 61 ( ), s.74.) 13 Det formelle støtteapparatet ved opptak av blinde elever i videregående skole har fra 70-årene bestått av elevens ungdomsskole, PPT, konsulent(er) fra respektivt Huseby/Tambartun og etter hvert også lokal synspedagog (jf avsnitt 2.4). Mottakende videregående skole er for øvrig vanligvis også sterkt inne i forberedelsen. 22

23 2.4 Utviklingen ved spesialskolene for elever som er synshemmede - etter 1976 Fra 1976 gjennomføres integreringen gradvis i grunnskolen for alle "normaltfungerende" blinde (og svaksynte). Men blinde og sterkt svaksynte med sammensatte vansker, dvs med alvorlige tilleggshandikap, er stadig på Tambartun: "Selv med en utbygging av lokale/regionale tilbud for synshemmede, regner departementet med at det i flere år vil være behov også for langtidsopphold for blinde elever med sammensatte vansker ved skolen." (St.meld nr 98 ( ), s.32.) Departementet synes dessuten å mene at mange synshemmede, etter barnetrinnet, kan ha behov for opplæring ved Huseby, idet man uten videre utdyping konstaterer at: "Utdanningsvirksomheten [ved Huseby] omfatter opplæring på grunnskolens ungdomstrinn, videregående opplæring og støtte til høgre utdanning." (Op.cit:41.) I 1981 går siste kull av "normaltfungerende" grunnskoleelever ut fra Tambartun (Forsbak 1981). Fra da av består elevflokken på Tambartun omtrent bare av synshemmede med sammensatte vansker. Men også her skjer en gradvis reduksjon, og i St.meld nr 61 ( ) beskrives antall synshemmede elever (i grunnskolen) som man antar trenger spesialskole, som svært lite: "Det er berre ein svært liten del av synshemma elevar som treng heildøgns opplæringstilbod over lengre tid i eigne skolar for synshemma. [...] Dei grunnskoleelevane som treng eit langvarig skoletilbod i ein skole for synshemma, vil kunne få det ved Tambartun skole, og - for ungdomssteget - ved Huseby utdanningssenter for synshemma." (Ibid:26, min kursivering.) Ved fortsettelse i samme sitat nevnes imidlertid ingen nedtrapping eller begrensning av synshemmede i videregående opplæring i spesialskole: "Huseby utdanningssenter har i tillegg ansvar for vidaregåande opplæring og vaksenopplæring for blinde og sterkt svaksynte." (Loc.cit.) Meldingen peker også på problemer med å få inn funksjonshemmede i vanlig videregående skole, der 2%-regelen (senere 4%, jf fotnote 12) fremdeles bremser inntaket, og viser til fremtidig endring i Lov om videregående opplæring, som spesielt skal "sikre elevar dei rettane som fall bort ved at lov om spesialskolar vart oppheva". (Op.cit:71.) Tilsvarende er også nedfelt i Ot.prp. nr 38 ( ) s.8: "Grunnlaget for [fortrinnsrett til] inntak til tilrettelagt opplæring i videregående skole må etter dette være sanse- og motoriske defekter [...] når disse funksjonshemmingene nødvendiggjør opplæring utover de vanlige differensieringstiltak som den videregående skole kan tilby." I 1987 iverksettes generell fortrinnsrett til inntak etter endring i Lov om 23

24 videregående opplæring for søkere "i aldersgruppen år som etter sakkyndig vurdering har særlig behov for tilrettelagt opplæring" ( 7). Fortrinnsretten har betydning for blinde: De som søker andre studieretninger enn allmennfag, eller som trenger omfattende individuelt opplegg, kommer nå inn, og 4'er-grupper og 8'er-grupper for seende elever gir også plass til blinde. Samtidig skal nå helårstilbudene i grunnskolen ved utdanningssentrene for synshemmede helt bort. Med bakgrunn i økt spesialpedagogisk kompetanse i vanlig skole og økt utadrettet virksomhet ved Huseby og Tambartun, mener man ikke lenger at en del synshemmede barn og unge kan trenge langtidsopphold ved en spesialskole: "Alle barn har rett til oppvekst og opplæring i eige miljø. Tilgjengeleg erfaringsmateriale og forsking gir grunnlag for å hevde at dette også er praktisk gjennomførbart for lågfrekvente grupper - barn og unge med sansedefekter og sansetap, eller med store, samansette vanskar. [...] Korkje grad eller art set grenser for at alle elevar kan få opplæring i vanleg skole." (St.prp. nr 1 ( ), s.10, min kursivering.) I 1987 går siste ungdomsskoleelev (én elev) ut fra Huseby, og i 1989 går de siste helårselevene ut fra Tambartun (Prosjekt S 1989). 2.5 En skisse av yrkesutdanningstilbudene, ca Fra 60-årene til slutten av 80-årene var yrkesutdanningstilbudene ved Huseby som følger (Huseby 1984, 1985 og 1990; og arkivmateriale ved Huseby): Tilbud innen videregående opplæring: Fagutdanning (3-4 år for fagbrev eller tilsvarende) i: - Pianostemming og -reparatør - Møbeltapetsering - Kurvmakerarbeid Tilpasset grunnkurs i: - Maskin- og mekanikerfag. - Vevfag - Husholdningsfag - Handel- og kontorfag (inklusive sentralbordopplæring) Musikk: - 2-årig utdanning i underholdnings- og dansemusikk - Videregående opplæring med full studiekompetanse og musikk som studieretningsfag. Lydteknikk (fra 1987): - Videregående opplæring med full studiekompetanse og lydteknikk som studieretningsfag. Innen de samme tilbudene fantes også deltidstilbud i en rekke enkeltfag. Tilbud innen høyere utdanning: Fagutdanning (i samarbeid med konservatoriene og Norges 24

25 Musikkhøgskole): 14-4-årig musikkpedagogisk utdanning - 4-årig organistutdanning Studieforberedende kurs for synshemmede søkere til: - Fysioterapiutdanning (1/2 år) - Høyere musikkfaglig utdanning (1/2 og 1 år) I tillegg utdannet Huseby blindeskriftstereotypører: 1 år for blinde og 1/2 år for svaksynte. En blindeskriftstereotypør overfører bøker til blindeskrift. I dag er betegnelsen bokkonsulent. I 80-årene ble det utdannet ca fire blinde og flere normaltseende. Siden har slike kurs vært arrangert etter behov, men ikke for blinde. Elevtallet lå på ca 80 i mange år - for ungdomsskole, videregående skole, høyere utdanning og (halvårige) rehabiliteringskurs for voksne til sammen. I 1980 var det eksempelvis 62 elever i videregående og voksenopplæring, samt 18 i ungdomsskolen (St.meld nr 50 ( ), s.43). Tilbudene reduseres så noe mot slutten av 80-årene, i hovedsak fordi: Arbeidsmuligheter endres - f.eks. overtar den tekniske automatiseringen mange arbeidsoppgaver i industrien. Integreringen fører til færre søkere. Færre søkere har også bakgrunn i at det etter hvert er færre som har noe særlig kjennskap til Huseby (og Tambartun) og et positivt blindeskolemiljø. Færre søkere betyr at det er lite press på å opprettholde gamle tilbud og på å utvikle nye. Faglærere går av med pensjon uten å bli erstattet - som følge av færre søkere. I skoleårene 93/94 og 94/95 har Huseby imidlertid et nytt tilbud: Et forberedende år til videregående skole (= tilrettelagt grunnkurs). Her går henholdsvis fire og tre elever. Tilbudet blir så nedlagt - dels fordi opplegget er ressurskrevende pga internat og faglærersystem, dels fordi det er liten søkning, og dels fordi elevmiljøet er ganske snevert. Huseby har da totalt under 15 elever. (Arkivmateriale ved Huseby.) Tidligere hadde Huseby tatt imot elever fra vanlig 9-årig skole, som trengte et ekstra 10. år til trening i punktskrift, mobilitet, ADL, IKT eller annet. Ovennevnte tilrettelagte grunnkurs hadde tilsvarende innhold, samt tilbud om bl.a. matematikk, norsk, engelsk og tysk allmennfaglig grunnkurspensum i videregående skole. 14 Fra begynnelsen av 30-årene hadde Huseby eksamensrett ved Musikk-konservatoriet (jf avsnitt 3.1.6). (Andre mer eller mindre private musikkskoler hadde også dette.) Eksamensretten gjaldt Musikklærerforeningens eksamen. I 1973 ble Norges Musikkhøgskole opprettet, og da fantes også flere musikk-konservatorier. Samtidig forsvant Husebys eksamensrett, men undervisnings-tilbudet fortsatte ved Huseby for dem som valgte dette framfor et konservatorium eller Norges Musikkhøgskole. (Muntlige kilder: G. Bergrud 1997; Valøen 1997.) 25

26 2.6 Fra 1992: Omstrukturering til kompetansesentre Fra slutten av 80-årene begynner planene for omstrukturering av statlige spesialskoler til kompetansesentre å ta form. I første omgang gjelder omstruktureringen allmenn opplæring - hvilket kan tolkes som grunnskoleopplæring (St.prp nr 1 ( ); Prosjekt S (1989); St.meld nr 54 ( )). For videregående statlige spesialskoler som skal bli landsdekkende kompetansesentra (bl.a. Huseby) opplyses at de "skal ha de funksjonene som er skissert i St.prp nr 1 ( )". (Prosjekt S 1989:26.) I St.prp nr 1 ( ) går det ikke fram at Huseby skal nedlegge tilbudene i videregående opplæring (og heller ikke i høyere utdanning). Tvert imot nevnes at Huseby "har ansvaret for vidaregåande opplæring", og at Huseby "bør vidareutvikle kompetanse knytt til vidaregåande skole" (s. 13). Eksisterende tilbud innen videregående og høyere utdanning listes også opp i grove trekk (s.111f). Regjeringsskifte høsten 1989 medførte imidlertid at handlingsplanen som etterfulgte Prosjekt S, omtalt i ovennevnte St.prp, ble trukket tilbake (Dalen 2006:50), men i en ny stortingsmelding - nr 54 ( ) - synes det fremdeles å være mulighet for lengre yrkesopplæring, uten at varigheten er definert (s.50, min kursivering): "Departementet mener at de synspedagogiske sentre skal gi et bredt tilbud av kortere eller lengre kurs [til opplæring av synshemmede i førskole, grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring]. [...] Voksne vil også ha behov for kurs rettet mot fremtidig yrkesaktivitet." I St.meld nr 35 ( ) defineres lengden nærmere (s.12, min kursivering): "Sentrene skal kunne tilby skoletilbud på helårsbasis (utover 12 uker) mot betaling fra kommuner og fylkeskommuner." (Økonomiske overføringer fra elevenes kommuner og fylkeskommuner har alltid vært vanlig.) I Foreløpige retningslinjer for etablering av statlige spesialpedagogiske kompetansesentra (1991) minner man (s.12) om følgende utsagn fra Innst. S nr 160 ( ): "Samtidig mener komiteen at det må være valgmuligheter. Elever som etter foresattes vurdering i samråd med den lokale ekspertisen, åpenbart har behov for tilbud på skoler for spesialundervisning, må fortsatt kunne få slikt tilbud" (s.6, min kursivering). I de to sistnevnte kildene nevnes imidlertid helårstilbud bare for døve. I 1992 omorganiseres Huseby og Tambartun formelt til kompetansesentre. Sentrene er landsdekkende og skifter navn til henholdsvis Huseby og Tambartum kompetansesenter. Statlig spesialpedagogisk senter for synshemmede. Målet er å: "sikre at alle barn, unge og voksne får et godt og meningsfylt tilbud om tilpasset og tilrettelagt opplæring, fortrinnsvis i sitt eget oppvekstmiljø." (Omstrukturering av spesialundervisning, 1993:2, min kursivering.) Arbeidsoppgavene er bl.a. å: 26

27 "gi skole- og miljøtilbud til elever der lokalsamfunnet mangler kompetanse. Dette gjelder særlig døve barn og unge." (Op.cit:3, min kursivering.) Som det framgår av ovenstående gir omstruktureringen en viss mulighet for opplæring over "lengre" tid - og tilsynelatende med en liten åpning for helårstilbud for andre enn døve. Huseby tar inn et nytt årskull høsten 1994, men så begynner nedtrappingen: Siste vevelev går ut i 1994, de siste allmennfagelevene, kurvmakerne og møbeltapetserne går ut i 1995, og den aller siste helårseleven, en pianostemmer, går ut i (Arkivmateriale ved Huseby.) På tross av muligheter for opplæring utover tolv uker forsvinner altså yrkesopplæringstilbud for synshemmede raskt etter at planene for omstrukturering til kompetansesentre forelå. Parallelt strammes de økonomiske ressursene inn - både for Huseby og øvrige kompetansesentre. Uavhengig av politiske føringer kan man i sparingsøyemed ha en viss forståelse for at man velger å kvitte seg med dyre helårstilbud. Fram til våren 1999 gir Huseby imidlertid et seks-ukers-kurs i både vev og kurvmakerarbeid hvert halvår. Huseby har i dag fremdeles rehabiliteringskurs for voksne nysynshemmede, men langt kortere kurs enn før. I brev av til Kirke- og undervisningskomitéen (Synspunkt på fremtidig organisering ) gikk sentrale instanser, bl.a. formannen i Norges Blindeforbund, imot nedlegging av skoletilbudene ved Tambartun og Huseby. I sin tale ved Husebys 50-års-jubileum i 1990, sa også daværende generalsekretær i Norges Blindeforbund, Arne Husveg: "Vi vil verne om Huseby utdanningssenter som en skole. Om nødvendig vil vi gå på skansene for dette. [...] Vi ønsker at om 10 år, når man feirer 60-års jubileum, da skal Huseby i enda større grad enn i dag, være et sted der det blir gitt undervisning til blinde og svaksynte, og en inngangsport til et aktivt og uavhengig liv." (Husveg 1990:6, kursivert i orig.) Det ble imidlertid ikke veldig store protester - verken fra Norges Blindeforbund eller andre potensielle motstanderinstanser (utover Huseby selv), da Husebys undervisningstilbud ble lagt ned. Etter endringer i 1993 i Lov om videregående opplæring, iverksettes Reform 94. For synshemmede elever er følgende prinsipper her særlig viktig: 15 Mulighet for delkompetanse "eller annen avsluttet videregående opplæring" ( 3). Krav på inntak til grunnkurs og to års videregående opplæring som bygger på grunnkurset, og inntak på prioritert grunnkurs (etter sakkyndig vurdering). Mulighet for inntil fem år (etter sakkyndig vurdering). 15 Oppfølgingstjenesten ( 11) er viktig for alle elever, men blinde følges alltid tett opp av det respektive kompetansesenter og gjerne også av lokal syns-pedagog, også dersom de dropper ut av skolen. Oppfølgingstjenesten spiller her således vanligvis en mindre rolle og er derfor ikke nevnt. 27

28 I sterkere grad enn ved tidligere lovendringer er tilknyttede offentlige dokumenter nå gjennomsyret av holdninger og verdier som samarbeid, likeverd, toleranse, omsorg, solidaritet, ansvar for fellesskap og medelever, etiske verdier, utvikling av egne muligheter, handlingskompetanse, etc (NOU 1991:4; St.meld nr 33 ( ); Læreplan for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring : generell del, 1993). Ikke minst er dette viktig for funksjonshemmedes inkludering i samfunnet. Intensjonen er bl.a. at holdningsendringer skal føre til et samfunn der funksjonshemmede og andre marginale grupper kan være aktive deltakere på linje med andre og således få bedret livskvalitet. Man har for øvrig her videreført tanker som har vært framme langt tidligere innen videregående opplæring: "Noen vil alltid føle at ressursene ikke strekker til. Å hjelpe de funksjonshemmede er imidlertid ikke bare et spørsmål om økonomiske ressurser, men like mye et spørsmål om holdninger, bl.a. vilje til fellesskap. Slike holdninger må sees som en ressurs i seg selv." (St.meld nr 22 ( ), s.11.) (Jf også sitater under Lov om videregående opplæring i avsnitt 2.3.) Reform 94 synes ikke å få noen betydning for Husebys undervisningstilbud, eller her rettere sagt: for avviklingen av tilbudene. For øvrig har mulighet for delkompetanse eller annen avsluttet videregående opplæring (jf ovenfor) fram til i dag vært lite ivaretatt i skolen generelt, dvs at slike muligheter har foreløpig ikke gjort seg særlig gjeldende verken for synshemmede eller for elever med andre alvorlige vansker. 28

KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO

KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO KOMPLEKS 644 HUSEBY KOMPETANSESENTER, OSLO Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Oslo 301/Oslo kommune Blindeskole for gutter Kompetansesenter,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder

Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Informasjon til foreldre om spesialpedagogiske tiltak for barn i førskolealder Barn med særskilte behov. Om retten til spesialpedagogiske tiltak Funksjonshemmede førskolebarn, funksjonshemmede grunnskoleelever,

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i gitar for elever som er blinde eller sterkt svaksynte Edvart Sæter Huseby kompetansesenter 2011 Huseby kompetansesenter, Oslo 2011 ISSN 1503-271X ISBN 978-82-7740-997-9 Foto på forsiden

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard

Longyearbyen lokalstyre Postboks 350 9171 LONGYEARBYEN 2009/1035-29-A40 15/1211. Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Side 1 av 5 Fra: Skjebstad Elisabeth[Elisabeth.Skjebstad@kd.dep.no] Dato: 17.03.2015 15:27:33 Til: Postmottak LL Tittel: Opplæringslovens gyldighet og praktisering på Svalbard Longyearbyen lokalstyre Postboks

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Grunnskolen Hva har barn krav på?

Grunnskolen Hva har barn krav på? Grunnskolen Hva har barn krav på? Illustrasjon: Colourbox Ved leder av det fylkeskommunale rådet for likestilling av mennesker med nedsatt funksjonsevne i Oppland. Grunnleggende prinsipper: Retten til

Detaljer

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage

Barnehage og skole. Pedagogisk psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) Informasjon, åpenhet og dialog. Barnehage 1 Barnehage og skole Noen barn med mindre omfattende dysmeli har lite behov for spesiell tilrettelegging i barnehage eller skole. Barn som har mer omfattende mangler på arm og/eller ben kan imidlertid

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven

Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven Høringsnotat forslag til endringer i privatskoleloven 1. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet legger i dette høringsnotatet frem forslag til endringer i lov 4. juli 2003 nr. 84 om private skolar med rett til

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov

Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom helse- og omsorgstenesta og utdanningssektoren om born og unge med habiliteringsbehov OPPLÆRINGSAVDELINGA Arkivnr: 2015/2498-3 Saksbehandlar: Sunniva Schultze-Florey Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.03.2015 Høyring - Rettleiar - Samarbeid mellom

Detaljer

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste

Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget. Saksliste Trøgstad kommune Møtedato: 28.10.2014 Møtested: Møterom Havnås Møtetid: 14:00 Møteinnkalling for Arbeidsmiljøutvalget Forfall meldes til telefon 69681616. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling.

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012. Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011

Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012. Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011 Veiledningshefte for skoleåret 2011/2012 Søkergrupper med søknadsfrist 1. februar 2011 Videregående opplæring 2011/2012 Søkere med behov for spesialundervisning, opplæringslova 5-1 og 4-2 (sakkyndig vurdering

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år

Etter et synstap. Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år Etter et synstap Rehabiliteringstilbud ved Huseby kompetansesenter til personer mellom 18 og 67 år 1 Redaktør: Gerd Vidje Redaksjon: Synøve Berg og Reidun Leirvåg, Huseby kompetansesenter Design: Aase

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010

Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 Ups &Downs Bærum 28. januar 2010 FRA BARNEHAGE TIL FAST JOBB: MYE MORO OG LITT STREV ERFARINGER & REFLEKSJONER KRISTIAN BOGEN Tre viktige rettesnorer Alminneliggjøre ( Normalitetens mangfold ) Inkludere

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer

«Ny» friskolelov. Prop. 84L (2014-2015)

«Ny» friskolelov. Prop. 84L (2014-2015) Friskoleloven «Ny» friskolelov Privatskoleloven er blitt friskoleloven (1.august 2015) Den tidligere godkjenningsordningen, med krav om særskilt grunnlag, videreføres. Det er lagt til to nye godkjenningsgrunnlag

Detaljer

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018 Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående

Detaljer

Vedtekter og instruks for LURØY MUSIKKSKOLE

Vedtekter og instruks for LURØY MUSIKKSKOLE Vedtekter og instruks for LURØY MUSIKKSKOLE 1. Eier- og ansvarsforhold. Lurøy musikkskole, eies og drives av Lurøy kommune. Lurøy musikkskole er underlagt undervisnings- og kulturetaten, med skolesjefen

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011

Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Særskilt inntak skoleåret 2010/2011 Fortsatt fokus på overgangen mellom grunnskole og videregående opplæring Samarbeid mellom kommunal og fylkeskommunal PPT Samarbeid med kommunal PPT PPTvgo prioriterer

Detaljer

Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte

Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller sterkt svaksynte Ingvild Hellerud Huseby kompetansesenter 2009 STATPED SKRIFTSERIE NR 77 Begynneropplæring i klaver for barn som er blinde eller

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Haugjordet ungdomsskole

Haugjordet ungdomsskole 2012 Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK OG FORDYPNING I ENGELSK Haugjordet ungdomsskole tilbyr språkene tysk, fransk, spansk og fordypning i engelsk. Alle elever skal velge ett av språkene. I følge læreplanen

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING

MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR TJENESTEYTING Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 15.04.2010 Tid: 16.30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post)

Detaljer

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER.

KLAGE PÅ KARAKTERER. Videregående opplæring. Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER. SENTRALADMINISTRASJONEN KLAGE PÅ KARAKTERER Videregående opplæring Veiledning til elever og foresatte ORIENTERING OM RETTEN TIL Å KLAGE PÅ KARAKTERER April 2013 Side 1 av 6 GENERELLE BESTEMMELSER Denne

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole

Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole Utviklingsplan for Lindesnes kulturskole 2006 2010 Lindesnes kommune på lag med framtida 1 Grunnleggende målsettinger Kulturskolen skal gi alle barn, unge og voksne som ønsker det muligheter til å få opplæring

Detaljer

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet

Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Håkon Høst 28-04-11 Ungdom, yrkesutdanning og overgang ttil arbeidslivet Hordaland fylkeskommune 28. april 2011 «Alt var bedre før. Særlig ungdommen» Før da kunne de som hadde forutsetninger for det ta

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30

MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal. 18.04.2013 kl. 18.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Hovedutvalg for oppvekst og kultur har møte i Ås kulturhus, Store sal 18.04.2013 kl. 18.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet eller

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue

Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue FOREDRAG OSLO. 3. DESEMBER 2014 Har barn og unge med nedsatt funksjonsevne i dag de samme sjanser og muligheter som andre barn og unge? v/forsker Lars Grue For å svare på dette spørsmålet er det nyttig

Detaljer

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN

SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal fylke kommune kommune kommune SPESIALPEDAGOGISKE RUTINER PPT FOR VEFSN-REGIONEN Innhold Generelt Førtilmeldingsfasen Tilmeldingsfasen Utrednings- og tilrådningsfasen Søknad

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste

Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Fagansvarlig Barbro Finanger Lande Telefon 72 42 81 37 Spesialpedagog/ logoped Kirsten Stubsjøen Telefon 72 42 81 38 Side 2 Hva er pedagogisk

Detaljer

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016

Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15. Saksnr Utvalg Møtedato 16/18 Formannskapet 12.04.2016 Trysil kommune Saksframlegg Dato: 30.03.2016 Referanse: 7252/2016 Arkiv: A50 Vår saksbehandler: Gro Svarstad/ Bjørn Olsen Flere lærlingeplasser Oppfølging av kommunestyrets vedtak 15.12.15 Saksnr Utvalg

Detaljer

EUs Program for livslang læring (LLP)

EUs Program for livslang læring (LLP) EUs Program for livslang læring (LLP) Programmet består av fire sektorprogram: Comenius for barnehage, grunnskole og videregående skole (og lærerutdanning) Erasmus for høgre utdanning Grundtvig for voksnes

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Matematikk - veilednings- og støttemateriell

Matematikk - veilednings- og støttemateriell Matematikk - veilednings- og Veilednings-/ Veiledning til læreplanene i matematikk fellesfag Veiledning 16.08. 21.08. 0,- Lærer på videregående Veiledningen gir praktiske eksempler på hvordan lærer kan

Detaljer

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym

Saksfremlegg. HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Arkivsak: 08/2729 Sakstittel: Saksfremlegg HØRING - FORSLAG TIL ENDRING I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN K-kode: B00 &13 Saksbehandler: Torbjørg Joramo Pleym Innstilling: Sørum kommune gir høring

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

PED6659. av barn, unge og voksne med synshemming, vår 2010. Informasjon angående praksis og veiledning

PED6659. av barn, unge og voksne med synshemming, vår 2010. Informasjon angående praksis og veiledning PED6659 Mobilitet i et førlighetsperspektiv. Mobilitetsopplæring av barn, unge og voksne med synshemming, vår 2010 Informasjon angående praksis og veiledning Velkommen som student til PED6659 Mobilitet

Detaljer

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2.

BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. BARRATT DUE MUSIKKINSTITUTT STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I MUSIKKDIDAKTIKK RETTET MOT MUSIKKBARNEHAGE 0-6 ÅR OG GRUNNSKOLENS 1. - 2. ÅRSTRINN INNLEDNING Generelt om utdanningen Musikkbarnehagen, undervisning

Detaljer

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale?

4.1 Hvorfor og hvordan vise til lover, dommer og annet rettskildemateriale? UTDRAG FRA FØRSTEAMANUENSIS SYNNE SÆTHER MÆHLE SIN VEILEDNING I REFERANSETEKNIKK FOR STUDENTER PÅ EX.FAC. -I LETT REVIDERT UTGAVE VED PRODEKAN FOR UNDERVISNING KNUT M. TANDE 4) REFERANSETEKNIKK 4.1 Hvorfor

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim

FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim FREDRIKSTAD KOMMUNE Saksnr.: 2007/13502 Dokumentnr.: 20 Løpenr.: 121691/2008 Klassering: B00 Saksbehandler: Terje Berg Alvheim Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 04.12.08 141/08 Høring

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^    ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT ^ " " " ^ HORDALAND J TI.KESKOMMUN} : Adressater ifølgevedlagt liste Saknr.^lD

Detaljer

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre

Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre Brønnøy kommune Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2014/1089-29 Saksbehandler: Knut Johansen Saksfremlegg Utv.saksnr. Utvalg Møtedato Brønnøy Driftsstyre 1 Brønnøy formannskap Brønnøy kommunestyre Revidert lokal

Detaljer