BIDRAG FRA LOKAL ENERGILAGRING I FREMTIDENS ELSYSTEM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BIDRAG FRA LOKAL ENERGILAGRING I FREMTIDENS ELSYSTEM"

Transkript

1 BIDRAG FRA LOKAL ENERGILAGRING I FREMTIDENS ELSYSTEM Av Muhammad Usman, Tore Marvin Undeland, Ole-Morten Midtgård og Muhammad Shafiq, NTNU, Ole Jakob Sørdalen, Eltek AS Sammendrag Utslipp av drivhusgasser må reduseres samtidig som forventet el-bruk øker. Elverkene må forbedre nettdriften, introdusere mer distribuert generering fra sol- og vindkraft og bidra til mer energiøkonomisk forbruk. Det kan være teknisk/økonomisk nyttig ved intelligent kraftelektronikk å utnytte batteribankene som fins i telesystemet og i e-verkenes nett, som understasjoner, trafostasjoner og vannkraftverk. Videre kan man utnytte batteriene i de omtrent 20,000 elbilene og plugg-in hybridbilene som vi har i Norge pr desember Stort sett er disse bilene parkert i 95 % av tiden. Det er prognoser på at vi vil ha 200,000 elbiler i I denne rapporten analyserer vi virkningen av å modernisere alle disse laderne slik at de tillater toveis energiflyt. På den måten kan sikkerhet og kvalitet på levert effekt bedres og tap i nettet reduseres ved lastutjevning («peak shaving and valley filling»). 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Konvensjonelle, fossile kraftverk produserer en stor del av menneskeskapte CO 2 -utslipp til atmosfæren; slike utslipp forårsaker global oppvarming og bidrar negativt til miljø og helse [1]. Virkningsgraden på eksisterende kraftverk og infrastruktur kan bedres samt klimaendringene medfører at andelen av fordelte lokale fornybare energikilder øker og bedrer virkningsgraden i den tradisjonelle infrastrukturen. Et overslag viser at kostnadene for å forbedre virkningsgraden i kraftsystemet er mindre enn investeringene i nye kraftstasjoner og kostnadene for reduksjon av klimagassutslipp [2]. Fremtidens elektriske kraftsystem, også kjent som «Smart Grid», forbedrer effektiviteten i kraftsystemet, bidrar til å redusere den globale oppvarmingen, øker kapasiteten på transmisjons- og fordelingsnett i systemet, tilbyr støtte til tilleggstjenester og sikrer strømforsyningen ved topplast eller når det oppstår feil i selve kraftnettet [3]. AC distribusjonsnett har ulike kvalitetsutfordringer, som uønskede spenningsfall, overspenninger, overharmoniske strømmer, reaktivt effektforbruk, etc. [4]. Ved å bruke moderne kraftelektroniske grensesnitt kombinert med måling av strøm og spenning, kan vi kompen- 73

2 sere for uønskede harmoniske strømmer, samt gi mulighet for spenningsstøtte og reaktiv kompensering [5]. Batteribanker bestående av elektriske biler, telesystemer og transformatorstasjoner er over alt. Antallet el-biler og plugg-inn hybridbiler skal økes til mer enn 200,000 innen år 2020 i Norge, og de vil være parkert mer enn 95 % av tiden [6]. Dessuten kan elektrisk kraft fra fornybare energikilder, som f.eks. solenergi eller vindenergi som vist i Figur 1, utnyttes i fordelingsnett ved å bruke et toveis batterisystem. I denne rapporten er det vist at hvis de eksisterende grensesnittene mot kraftnettet blir erstattet med AC/DC toveis spenningskildeomformere (Voltage Source Converters VSC), så vil de kunne brukes som parallellkoblede aktive filtre (Shunt Active Filters SAF). Toveis batterisystemene kan også injisere overharmoniske strømmer og reaktiv effekt. Den store fordelen er at de kan støtte nettet med aktiv effekt under topplastsituasjoner. Figur 1: Moderne distribusjonsnett 2. DET KONVENSJONELLE ELKRAFTNETTET OG EF- FEKTTKVALITET Mesteparten av infrastrukturen og operasjonsprinsippene for de europeiske og nord-amerikanske kraftsystemene ble etablert før 1960, før etableringen av omfattende data- og kommunikasjonsnettverk [7]. Den gamle infrastrukturen trenger nå oppgradering, som krever store investeringer og faglig kompetanse. I mange tilfeller opererer transmisjons- og fordelingsnettet på sin maksimale ytelse, noe som fører til redusert levetid for utstyr og 74

3 økende feiltilfeller. Økt bruk av elektriske laster med kraftelektroniske grensesnitt mot nettet medfører også utfordringer for kraftforsyningen som ikke var der opprinnelig, dvs. for eksempel injeksjon av overharmoniske strømmer, nullederstrøm, og effekttopper, f.eks. ved bruk av induksjonskomfyrer, varmepumper eller ladere for elektriske biler. 2.1 Effektkvalitet Det engelske begrepet «power quality» kan oversettes til effektkvalitet på norsk. Noen ganger oversettes power quality til spenningskvalitet, men effektkvalitet er et mer dekkende uttrykk i og med at det peker på en rekke elektromagnetiske fenomener som karakteriserer både strøm og spenning på et gitt punkt i kraftsystemet. Generelle årsaker til problemer med effektkvalitet er [8]: Feil i kraftsystemet Inn- og utkobling av laster Ulineære laster og kilder Feil i kraftsystemet og inn- og utkoblinger av laster, f.eks. start av en asynkronmaskin, er de viktigste kildene for spenningsfall og spenningsstigninger. Konsekvenser av asymmetriske feil er mer alvorlige enn konsekvenser av symmetriske feil. Videre fører bruk av moderne elektriske laster styrt av kraftelektronikk til injeksjon av harmoniske strømmer, som er den viktigste kilden for støy, og lastenes forbruk av reaktiv effekt bidrar også negativt. 3. SMART GRID Med utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) samt større utbredelse av distribuerte, fornybare energiressurser, er det nå mulig både å redusere utslipp av CO 2 og modernisere overvåkning og styring av det eksisterende kraftsystemet til en realistisk kostnad. For eksempel kan kapasiteten til linjenettet økes ved å lede mer av effekten gjennom mindre belastede linjer; smarte løsninger for rekonfigurasjon ved feil kan bedre sikre kontinuitet av strømforsyningen; og smart bruk av elektrisitet ved bestemte tidspunkter gjennom laststyring hos kundene kan gi bedret spennings- og frekvensstabilitet. Smart Grid ses på som et miljøvennlig og kostnadseffektivt skritt mot grønn energi i hele verden. Myndighetene i mange land oppmuntrer denne teknologien ikke bare på grunn av mulighetene til å forbedre sikkerhet og pålitelighet i kraftforsyningen, men også som en økono- 75

4 misk/kommersiell mulighet for å utvikle nye produkter og tjenester. Hvert land har sine egne grunner for å utvikle sine eksisterende nett, og Norge vil ha sin spesielle dialekt av Smart Grid. 3.1 Norge Norge produserer elektrisitet nesten fullstendig fra vannkraftverk. Smartgridsenteret i Norge, The Norwegian Smartgrid Centre, har som visjon å modernisere det nasjonale kraftnettet. En skisse av et mulig fremtidig Smart Grid er foreslått i [9]: «Norge skal ta i bruk Smartgrid-teknologier som bidrar til et bærekraftig, robust, miljøvennlig og effektivt nasjonalt elektrisk energisystem samtidig som kraftsystemet støtter internasjonal utnyttelse av fornybare energikilder.» 4. ENERGILAGRINGSENHETER OG SMART GRID Distribuerte lagringsenheter og Smart Grid går hånd i hånd, noe som kan gjøre nettet mer pålitelig og effektivt. Varierende last og produksjon fra intermitterende kilder kan håndteres ved fleksibel, konvensjonell kraftgenerering, og automatisert effektflyt gjennom lagret energi. Intermitterende, fornybar energi kan på denne måten delvis oppgraderes til planlagt energi for elverkene. 4.1 Elbiler Elektrisk transport bidrar ikke bare til å redusere utslipp av CO 2, men lagrer også energi og muliggjør tilleggstjenester og dekning av topplast ved å levere energi tilbake til nettet gjennom teknologi kjent som «Vehicle to Grid» (V2G). Antall elbiler øker raskt, og Norge er det land i verden med den største andelen elbiler per innbygger. Salget av elektriske biler i 2013 var mer enn dobbelt så stort sammenlignet med salget i 2012, som vist i Figur 2 [10]. «Grønn bil» er et ambisiøst prosjekt som kan medføre over 200,000 elbiler og plugg-in hybridbiler på norske veier i år

5 10769 Antall el-biler År Figur 2: Antall solgte el-biler i Norge de siste seks år [10] 4.2 Batteribanker i transformatorstasjoner og i teleinstallasjoner Teleinstallasjoner er utstyrt med batteribanker som brukes for å levere effekt til telekommunikasjonstjenester. Bare i Sør-Trøndelag finnes det mer enn 300 stasjoner som har disse batteribankene. Nettselskapene leverer strøm til kundene via transformatorstasjoner som kobler sammen lavspent- og høyspentnettene. Disse transformatorstasjonene er ofte utstyrt med batteribanker. Figur 3 illustrerer sammenkoblingen av lavspent- høyspent fordelingsnett, telesider og elbiler i nettet. Det er her vist et maskenett hvor mellomspenningsstasjoner transformerer mellom 132 kv og 12 kv, mens stasjoner lavere spenningsnivå transformerer mellom 12 kv og 415 V. Batteribankene i telekom- og nettstasjonene kan levere strøm i nødsituasjoner i timer. Figur 3: Elbiler og telesider in mellomspennings-lavspent distribusjonsnett med mulighet for toveis effektflyt 77

6 Ladnings- og utladingssykluser påvirker batterienes levetid, men det likevel forsvarlig å anvende dem i spesielle tilfeller. Norge har for eksempel generelt god effektkvalitet, og forstyrrelser er dermed ofte kortvarige, hvilket kan forsvare bruk av batteribankene i slike tilfeller uten at dette påvirker levetiden vesentlig. 5. CASESTUDIE Figur 4 viser et blokkdiagram hvor en stasjon for telekommunikasjon er koblet til et lavspent fordelingsnett. PCC (Point of Common Coupling felles tilkoblingspunkt) er et punkt i kraftnettet hvor telekomstasjonen er tilkoblet. L f og R f er henholdsvis nettets induktans og resistans. En modell ble implementert i MATLAB/SIMULINK for å studere virkningen av effektflyt med forvrengt laststrøm og hvordan et nytt kraftelektronisk grensesnitt med en toveis VSC mellom batteribanken og PCC vil kunne forbedre forholdene. Figur 4: Batteribanken til en telekom-stasjon koblet til distribusjonsnettet via en VSC med toveis effektflyt Det nye elektriske grensesnittet er her ansvarlig både for å håndtere problemer med effektkvalitet, og for å sørge for at kapasiteten til batteribanken er tilstrekkelig til å ivareta teletjenestene. Forskjellige simuleringer ble utført. Ulineære og passive belastninger ble brukt i simuleringene. I Figur 5 vises en case hvor forsyningsspenningen er 398 V (linjespenning, rms), simuleringstiden er 1,5 s og omformeren begynner å levere strøm ved tidspunktet t = 0,4 s. Simuleringsresultatet vist i Figur 5 illustrerer endringen i strøm og reaktiv effekt som følge av innkoblingen av det aktive filteret ved t = 0,4 s. 78

7 Spenning [V] (a) Strøm [A] (b) Strøm [A] (c) P [kw], Q [kvar] (d) e3 5e Tid [s] Figur 5: (a) Trefase kildespenning. (b) Referanse strøm og omformerstrøm til fase a. (c) Kildestrøm for fase a. (d) Aktiv og reaktiv effekt trukket fra kilden Figur 5 (a) viser den indre spenningen i kraftnettet ved PCC. Dette er en standard 3-fase kilde. Figur 5 (b) viser den strøm som kreves fra det aktive filteret for kompensasjon av harmoniske og reaktiv effekt. Amplituden på strømmen er 15 A, og etter noe innsving følger omformeren referansestrømmen nøyaktig. Dette fører til at kildestrømmen blir nøyaktig sinusformet, som vist i Figur 5 (c). På denne måten kan krav til harmonisk innhold i nettstrøm, som gitt av standarder fra IEEE, IEC og EN, opprettholdes til tross for forvrengt laststrøm. Figur 5 (d) viser aktiv og reaktiv effekt som dras fra kilden. Det fremkommer fra figuren at aktiv effekt er uendret før og etter tilkobling av toveis lader, mens reaktiv effekt er redusert til null. I denne simuleringen blir altså batteribanken hverken netto oppladet eller utladet, men den støtter nettet med 3,1 kvar reaktiv effekt og injisering av harmoniske strømmer som nøytraliserer lastens harmoniske. 6. KONKLUSJON Rapporten viser at en kan oppnå fordeler som økt pålitelighet og virkningsgrad samt bedret effektkvalitet i strømforsyningen ved å ta i bruk toveis lader-teknologi og samordnet drift av lagringsenheter i telekomog transformatorstasjoner; ved oppgradering av kapasiteten til lagringsenhetene; ved anvendelse av moderne kraftelektroniske grensesnitt basert på toveis lader teknologi med toveis effektflyt mellom lagrings- 79

8 enhetene og kraftnettet; og ved større grad av målinger av strøm og spenning ved viktige punkter i kraftsystemet. Dette kan realiseres hvis en også tar i bruk ny kommunikasjons- og informasjonsteknologi for å muliggjøre aggregering av elbilladning og koordinering og samordning av driften av energilagringsenhetene. 7. REFERANSER [1] Z. Liping, G. Ying og L. Ning, The Greenhouse Gas Emission Factors Study in Construction Industry, i Water Resource and Environmental Protection (ISWREP), Xi'an, mai [2] G.-J. v. d. Zanden, The Smart Grid in Europe: The Impact of Consumer Engagement on the Value of the European Smart Grid, M. S. Thesis, The international Institute for Industrial Enviornmental Economics (IIIEE), Lund, Sweden, [3] R. Belmans, Smart Grid; Strategic Deployment Document for Europe's Electricity Networks of the Future, SmartGrids ETP Forum, april [4] E. Styvaktakis, Automating Power Quality Analysis, P.hD. Dissertation, Department of Electric Power Engineering and department of signals and systems, Chalmers Universitet av Teknologi, Gåteborg, Sweden, [5] E. K. Hart, E. D. Stout og M. Z. Jacobson, The Potential of Intermittent Renewables to Meet Electric Power Demand: Current Methods and Emerging Analytical Techniques, IEEE, vol. 100, no. 2, side , feb [6] N. S. Pearre, W. Kampton, R. L. Guensler og V. V. Elango, "Electric Vehicles: How much range is required for a day's driving?," ELSEVIER, side , [7] S. M. Amin and B. F. Wollenberg, Towards a smart grid: power delivery for the 21st century, IEEE, vol. 3, no. 5, side 31-41, sept.-okt [8] I. S. C. C. 2. o. P. Quality, IEEE Recommended Practice for Monitoring Electric Power Quality, IEEE Standards Board, juni [9] Sand Kjell, Smartgrids.no; National Smart Grid Strategy Report, [10] Grønnbil-Report for Elbiler i norge, 80

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU

Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Av Magne L. Kolstad, Atle R. Årdal, SINTEF Energi, Kamran Sharifabadi, Statoil og Tore M. Undeland, NTNU Sammendrag Et hypotetisk kraftsystem i Nordsjøen bestående av fem olje og gass plattformer og en

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet?

Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? Gir smartere løsninger bedre forsyningssikkerhet? - Er Smart grid løsningen på bedret forsyningssikkerhet? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU Energidagene NVE 2011-10-14 1 The Norwegian Smartgrid

Detaljer

Smarte hus krever smarte nett

Smarte hus krever smarte nett Smarte hus krever smarte nett Er nettselskapene forberedt på dette? Teknologisk Møteplass 15.januar 2014 Bjarne Tufte, Agder Energi Nett Innhold Aktive hus og elproduksjon i fordelingsnettet Skarpnesprosjektet

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction

Detaljer

..og kraftelektronikk

..og kraftelektronikk Offshore vind.. offshore kraftnett..og kraftelektronikk Magnar Hernes SINTEF Energiforskning SINTEF Energiforskning AS 1 .du finner det over alt Fra mikrowatt til gigawatt SINTEF Energiforskning AS 2 Kraftelektronikk

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS

Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Av Henrik Kirkeby og Helge Seljeseth, SINTEF Energi AS Sammendrag Utfordrende elektriske apparater som kan skape problemer med spenningskvaliteten i distribusjonsnettet har i det siste økt i omfang i Norge.

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet?

Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Vil smart grid teknologier påvirke investeringsbehovet? Smartgridkonferansen 10.-11.sept 2013 s.1 Hafslund Nett Transformatorstasjoner 168 Hurdal Nettstasjoner 13 530 Luftledning HS [km] 2 021 Nannestad

Detaljer

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012

Framtidens byer. Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen. Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Framtidens byer Forbrukerfleksibilitet i Den smarte morgendagen Rolf Erlend Grundt, Agder Energi Nett 7. februar 2012 Igjennom følgende Sett fra et nettselskaps ståsted 1. Hva bestemmer kapasiteten på

Detaljer

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig?

Smarte nett/smartgrid. Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Smarte nett/smartgrid Hva er det og hvorfor blir dette viktig? Kjell Sand SINTEF Energi, Inst. Elkraft, NTNU EnergiRike Studentforum 2011 Haugesund 2011-06-24 1 Fremtidens energisystem blir mer elektrisk

Detaljer

Microgrids for økt forsyningssikkerhet

Microgrids for økt forsyningssikkerhet Microgrids for økt forsyningssikkerhet Kjell Sand Institutt for Elkraftteknikk, NTNU Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CDutkast)

Detaljer

Anvendelser av SmartGrids i el.forsyning

Anvendelser av SmartGrids i el.forsyning Reidar Conradi Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, NTNU landsbyleder våren 2013 i det felles prosjektemnet (EiT) for NTNUs masterstudenter i 4de studieår (7,5 Sp) Her som en norskspråklig

Detaljer

Troll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim

Troll Power AS. Presentasjon: Yngve Aabø, Børre Johansen, Troll Power AS. daglig leder Troll Power. avdelingsleder Troll Power Trondheim Troll Power AS Presentasjon: Yngve Aabø, daglig leder Troll Power Børre Johansen, avdelingsleder Troll Power Trondheim Troll Power AS 20 ansatte Sivil/ing. Bergen og Trondheim Et av Norges største uavhengige

Detaljer

Neste generasjon vegglader. KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang.

Neste generasjon vegglader. KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang. Neste generasjon vegglader KeContact P30 lader mer intelligent enn noen gang. Vi bygger en bærekraftig fremtid. Med intelligente infrastrukturløsninger for lading Energi blir en nøkkelressurs. Stadig flere

Detaljer

Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv

Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Mikronett med energilagring i et forsyningssikkerhetsperspektiv Fagmøte 2015-04-16 Kjell Sand Kjell.sand@ntnu.no 1 Mikronett definisjon IEC/TS 62898-1 (CD-utkast) group of interconnected loads and energy

Detaljer

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget?

Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Takler el-nettet eksplosjonen i el-bilsalget? Camilla Aabakken Seksjon for regulering av nettjenester Elmarkedstilsynet Agenda Om NVE Elbiler i Norge 200 000 elbiler innen 2020? Noen nettselskapers erfaringer

Detaljer

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre

Smartnett og muligheter. Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre Smartnett og muligheter Kjell Sand, Sintef Energi, The Norwegian Smart Grid Centre 2 Hvor kommer jeg fra? Innhold The Norwegian Smartgrid Centre Hva er Smart grids? Drivkrefter Muligheter Barrierer 3 4

Detaljer

Hvorfor driver vi standardisering?

Hvorfor driver vi standardisering? Kjernevirksomhet «Drifter» norsk internasjonal el- og ekom standardisering Fremmer norsk innflytelse Fremmer bruk av internasjonale standarder i Norge 2 Hvorfor driver vi standardisering? Standardisering

Detaljer

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS

Framtidens byer - Energiperspektiver. Jan Pedersen, Agder Energi AS Framtidens byer - Energiperspektiver Jan Pedersen, Agder Energi AS Agenda Drivere for fremtidens byer Krav til fremtidens byer Fra sentralisert til distribuert produksjon Lokale kraftkilder Smarte nett

Detaljer

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID

Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Demonstrasjon og Verifikasjon av Intelligente Distribusjonsnett DeVID Nettkonferansen 2014 Therese Troset Engan, Demo Steinkjer Vidar Kristoffersen, Smart Energi Hvaler 1 Hovedidé Prosjektets hovedidé

Detaljer

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU

Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Av David Karlsen, NTNU, Erling Tønne og Jan A. Foosnæs, NTE Nett AS/NTNU Sammendrag I dag er det lite kunnskap om hva som skjer i distribusjonsnettet, men AMS kan gi et bedre beregningsgrunnlag. I dag

Detaljer

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner

Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Distribuert produksjon utfordrer spenningskvalitet, lokal stabilitet og reléplaner Brukermøte spenningskvalitet Kielfergen 13. 25. September 2009 Tarjei Solvang, SINTEF Energiforskning AS tarjei.solvang@sintef.no

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE??

ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Brannvernkonferansen 2014 ER REGELVERKET TILPASSET NYE ENERGIKILDER OG NYE FORBRUKSMØNSTRE?? Sjefingeniør - Jostein Ween Grav Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Avdeling for elsikkerhet (ELS)

Detaljer

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system

Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system Classification: Internal Status: Draft Status for Hydrogenveien, - fordeler ved hydrogenbasert system Anne Marit Hansen, forretningsutvikler Hydrogen og leder HyNor Oslo Energidagene 16-17.oktober, 2008

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat NVEs rolle når det gjelder smarte nettløsninger Per Sanderud vassdrags- og energidirektør Smart Grids Omfang, drivere, behov NVEs rolle Forsyningssikkerhet AMS og

Detaljer

Smart strøm fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012. Ketil Sagen, Energi Norge AS

Smart strøm fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012. Ketil Sagen, Energi Norge AS fordeler for bransjen og samfunnet NVEs Beredskapskonferanse, juni 2012 Ketil Sagen, Energi Norge AS Innhold i et samfunnsperspektiv. Utfordringer for nettbransjen med innføringen av Bransjens utfordringer

Detaljer

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET?

SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? SESJON: NY FJERNVARME TIL NYE BYGG TERMISK SMARTNETT HVA SKJER PÅ FELTET? Fjernvarmedagene 2012 Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi 2 OM RAMBØLL Nordens ledende rådgiver innen plan, design og teknikk Ca.

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Ole-Morten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 27. september og tirsdag 11. oktober. Oppgave 1 Figuren nedenfor viser

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Vern mot dårlig kvalitet

Vern mot dårlig kvalitet Vern mot dårlig kvalitet Tiltak i nett og hos kunde Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Maaaaaaange mulige tiltak Nettforsterkninger Øke tverrsnitt Større transformatorer Oppgradere

Detaljer

Smarte nett: Drøm eller virkelighet?

Smarte nett: Drøm eller virkelighet? Smarte nett: Drøm eller virkelighet? Vinterkonferansen 2012 Kjell Sand SINTEF Energi AS NTNU Institutt for elkraftteknikk 1 Hvor smart er nettet i dag? Sentral- og regionalnett Distribusjonsnett Smart,

Detaljer

Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler

Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler Elektrifisering av veitransport Plugg inn biler EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Einar Wilhelmsen Rådgiver, EBL Teknaseminar 30.10 Agenda Kort om energi og klimagassutslipp Kort om

Detaljer

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet

Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Effektkrevende elektrisk utstyr, utfordring for nettet Informasjonsmøte installatører 29.1.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. Tendenser mot mer effektkrevende utsyr og utfordringer 2. Hva er utfordrende

Detaljer

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER...

STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... Lavspent strømforsyning Side: 1 av 8 1 HENSIKT OG OMFANG... 2 2 STRØMFORSYNINGSSYSTEMER... 3 2.1 Behov for reservestrømsforsyning... 3 2.2 Spenningskvalitet... 4 3 PRIMÆRSTRØMFORSYNING... 5 3.1 Mating

Detaljer

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2

TEKNISKE FUNKSJONSKRAV. Vedlegg 2 TEKNISKE FUNKSJONSKRAV Vedlegg 2 til tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for Innmatingskunder i Lavspenningsnettet Vedlegg 3 Tekniske

Detaljer

Fremtidens teknologi

Fremtidens teknologi Smart Energy leverer spesialiserte tjenester rettet mot energimarkedet. Vi tilbyr løsninger, systemer og rådgivning for å effektivt styre energiforbruk og produksjon på tvers av mange enheter. Med god

Detaljer

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg

Tekniske funksjonskrav for lavspent. tilknytning av pv-anlegg Tekniske funksjonskrav for lavspent tilknytning av pv-anlegg Vedlegg 3 til Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i Lavspenningsnettet Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder

Detaljer

SmartGridKonferansen 10.09.2014

SmartGridKonferansen 10.09.2014 SmartGridKonferansen 10.09.2014 Nettutvikling og forretningsutvikling Hvordan henger dette sammen? Utviklingsmodellen Samfunnet/Markedet FoU-aktører Kundene Myndigheter Regulatørene Leverandørene Nettselskapenes

Detaljer

Pålitelighet i kraftforsyningen

Pålitelighet i kraftforsyningen NEK Elsikkerhetskonferansen 27. nov. 2013 Pålitelighet i kraftforsyningen Gerd Kjølle Seniorforsker SINTEF Energi/ professor II NTNU Inst for elkraftteknikk gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt - problemstillinger

Detaljer

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2.

Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS. Klaus Livik. Nettkonferansen 2009 1. og 2. Eksempler på eksisterende SmartGrid teknologi og deres evne til å løse utfordringene AMS Klaus Livik Nettkonferansen 2009 1. og 2. desember Innhold Smart Grid en realitet, mulighet eller forbigående floskel?

Detaljer

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS

TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE. Monica Havskjold Statkraft AS TEKNOLOGIUTVIKLING MOT 2030 FOR VARMESYSTEMER I NORGE Monica Havskjold Statkraft AS Vi ser tilbake før vi ser fremover (1) (2) (3) 2000 2014 2030 2 År 2000: Frykt for knapphet på elektrisitet Anstrengt

Detaljer

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag

REN blad 4021 LS Nett Måling. Krav til overvåkning av nettstasjon ved bruk av AMS 1. Sammendrag 1. Sammendrag REN har laget en standardisert beskrivelse av overvåkning i nettstasjon. Versjon 1. Dette omfatter funksjonskrav, kommunikasjons muligheter, nettnytte, og teknologiske løsninger for dette.

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011

Hvordan kan AMSinformasjon. for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvordan kan AMSinformasjon brukes for å oppnå SmartGrid? Kjetil Storset 3.2.2011 Hvor Smart Grid har vi i dag? Regionalnettet Smart, men dyrt Distribusjonsnettet Ikke så smart Kunde/lavspentnettet Blir

Detaljer

Rapport. Virkningen av spenningsregulering på energibruk. Forfatter(e) Henrik Kirkeby. SINTEF Energi AS Elkraftsystemer 2014-03-25.

Rapport. Virkningen av spenningsregulering på energibruk. Forfatter(e) Henrik Kirkeby. SINTEF Energi AS Elkraftsystemer 2014-03-25. - Åpen Rapport Virkningen av spenningsregulering på energibruk Forfatter(e) Henrik Kirkeby Foto: Shutterstock SINTEF Energi AS Elkraftsystemer 2014-03-25 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 2 Forutsetninger

Detaljer

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne

Detaljer

Elbilladning Muligheter og utfordringer

Elbilladning Muligheter og utfordringer Elbilladning Muligheter og utfordringer Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Agder Energi Nett tall 2. Effektkrevende apparater 3. Hva er svake nett 4. Elbilladning

Detaljer

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON?

SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? SAMSPILL MELLOM EL OG VARME - EN VINN - VIN(D) SITUASJON? OREEC Workshop, 27. august 2014 Monica Havskjold, Statkraft AS Fjernvarmen i Norge er fleksibel Fjernvarme i de fleste norske byer Avlaster elsystemet,

Detaljer

Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger. Kjell Sand SINTEF Energiforskning

Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger. Kjell Sand SINTEF Energiforskning Kvalitetsbegrepet de ulike parametere, definisjoner, symptomer/problemer og løsninger Hva er leveringskvalitet? hvilke tekniske fenomen inngår Kjell Sand SINTEF Energiforskning 1 Innhold Hva er leveringskvalitet?

Detaljer

Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer

Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer Næringspolitisk verksted 06.11.2008 Elbiler tekniske løsninger og ladesystemer Egil Mollestad CTO Think Global as Page 1 17 år med El-bil erfaring Page 2 TH!NK city spesifikasjoner Antall seter 2 (opsjon

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26.

Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor. Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. Verdikjederegnskap/LCA for produkter og ISO-standard om Produkters klimaspor Klimagassvekting av energibærere Bellonaseminar 26. november 2010 Anne Rønning Brensel og energi Vann Areal Naturressurser Utslipp

Detaljer

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008

Rapportnr: Antall sider: UTFØRT AV (navn/dato): SISTE REVISJON (navn/dato): 1 Stein W. Bergli 5.9.2008 Stein W. Bergli 5.9.2008 Troms Kraft Nett AS Postadresse: Evjenvn 34 9291 Tromsø Nettundersøkelse i forbindelse med tilknytning av vannkraftverk ved Steinnes, Stordal og Skognesdalen i Ullsfjord, Tromsø kommune Besøksadresse:

Detaljer

Støy på nettet, årsaker og løsninger

Støy på nettet, årsaker og løsninger Støy på nettet, årsaker og løsninger Seminar ELiSØR 29. og 30.10.2015 Rolf Erlend Grundt, AEN Innholdsplan 1. Effektkrevende nye utfordrende apparater 2. Utfordrer spenningskvaliteten og kapasiteten i

Detaljer

Definisjoner. Vedlegg 1

Definisjoner. Vedlegg 1 er til tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder i distribusjonsnettet Vedlegg 1 ÅPENT Tilknytnings- og nettleieavtale for innmatingskunder Utført av: ROLJOS Godkjent av: JONTRO Gjelder fra:

Detaljer

Fremtiden er usikker, men elektrisk

Fremtiden er usikker, men elektrisk / MWh Fremtiden er usikker, men elektrisk 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Solar Wind Oil US Shale Gas 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 150 $/bbl Kilde: EPIA (2011): "Solar Photovoltaic

Detaljer

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER?

VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? VELG FORNYBART VIL DU JOBBE MED FREMTIDENS LØSNINGER? HEFTET ER UTGITT AV NATUR OG UNGDOM OG ENERGI NORGE NETTSIDE: www.nu.no / www.energinorge.no E-POST: info@nu.no /post@energinorge.no TLF: 23 32 74

Detaljer

Elbil og annen elektrifisering av transport

Elbil og annen elektrifisering av transport Elbil og annen elektrifisering av transport Undertegnede har sitt daglige fokus på den norske ladeinfrastrukturen i Salto Ladestasjoner AS, og er formann i NK 69 Egil Falch Piene Spørsmålstilling 1. Hvordan

Detaljer

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet

Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet Vurdering av minimum nettstyrke NVE fagdag om lavspenningsnettet NVE 14. april 2016 Rolf Erlend Grundt, AEN Tema 1. AEN tall 2. Hva er nettstyrke 3. Rutiner for dimensjonering av lavspentnett 4. Krav som

Detaljer

Skagerrak 4. IEEE PES Oslo, 12. november 2015

Skagerrak 4. IEEE PES Oslo, 12. november 2015 Skagerrak 4 IEEE PES Oslo, 12. november 2015 Hvorfor Skagerrak 4 Forsyningssikkerhet større utvekslingskapasitet mellom Norge og Danmark Klima Legge til rette for utvikling av fornybar kraft i Danmark

Detaljer

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi

Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning

Detaljer

ABB May 21, Slide 1

ABB May 21, Slide 1 Gøran Salomonsen, divisjonsdirektør Power Products, ABB, Energiforskningskonferansen, 21. mai 2015 Klimavennlige brytere i strømnettet Kompetanseutvikling Slide 1 «Ikke designet for å frakte passasjerer,

Detaljer

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler

Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Håndtering av spenningsproblem i praksis interessante eksempler Problembeskrivelse Identifisering/årsak (måleopplegg, resultat) Løsning/videre plan Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no

Detaljer

Av Kjell Sand, SINTEF Energi AS/NTNU Inst. elkraftteknikk

Av Kjell Sand, SINTEF Energi AS/NTNU Inst. elkraftteknikk Av Kjell Sand, SINTEF Energi AS/NTNU Inst. elkraftteknikk Sammendrag Det satses stort på solkraft og mikronett (micro grids) internasjonalt. Såkalte mikronett er lokale nett med lokal produksjon ofte kombinert

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi

Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi TILKNYTNING AV PRODUKSJON I LAVSPENNINGSNETTET Av Nina Wahl Gunderson og Dag Eirik Nordgård, SINTEF Energi Sammendrag Rapporten er resultatet fra et litteratursøk på produksjon tilknyttet lavspenningsnettet.

Detaljer

Nasjonal Smartgrid Strategi

Nasjonal Smartgrid Strategi Nasjonal Smartgrid Strategi Kjell Sand kjell.sand@sintef.no Presentasjon Årsmøte i SG- senteret 2012-03- 08 1 Utgangspunkt Norge mangler en nasjonal Smartgrid strategi En omforent strategi vil være Cl

Detaljer

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett

AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS EN LØSNING PÅ EFFEKTPROBLEMENE I FORDELINGSNETTET? SET/NEF-konferansen 2015 20. Oktober Stig Simonsen, Skagerak Nett AMS idag Fra innføring av energiloven i -91 til i dag - Sluttbrukermarkedet for

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Lokal energiutredning

Lokal energiutredning Lokal energiutredning Presentasjon 25. januar 2005 Midsund kommune 1 Lokal energiutredning for Midsund kommune ISTAD NETT AS Lokal energiutredning Gjennomgang lokal energiutredning for Midsund kommune

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse

Faglig råd elektro. Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Utviklingsredegjørelse Faglig råd elektro Gruppe 1 Yrkesveiledning/Rekruttering Gruppe 2 Internasjonalisering Gruppe 3 Tilbudsstruktur /dimensjonering Gruppe 4 Elenergi/ kuldefaget Gruppe

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon 10.02.14 Manual til laboratorieøvelse Solceller Foto: Túrelio, Wikimedia Commons Versjon 10.02.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Brytning av små induktive strømmer

Brytning av små induktive strømmer Brytning av små induktive strømmer 1. Når skjer dette? 2. Hvorfor kan dette være vanskelig? 3. Hvordan håndterer man det? Magne Runde SINTEF Energi magne.runde@sintef.no SINTEF Energiforskning AS 1 Ved

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Systemvirkning ved integrasjon av ny HVDC teknologi

Systemvirkning ved integrasjon av ny HVDC teknologi HVDC PLUS One Step Ahead Systemvirkning ved integrasjon av ny HVDC teknologi Power Transmission and Distribution 16.4.2008 Einar Røset HVDC Classic HVDC PLUS AC Nett 1 ~ = DC = ~ AC Nett 2 HVDC Classic

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata:

Nødlyssentralen har følgende nøkkeldata: Generelt: NL600-2410-36 er en driftssikker nødlyssentral basert på switch-mode teknologi som gir høy virkningsgrad og små dimensjoner. Nødlyssentralen er beregnet for å stå i paralelldrift med et 24V batteri

Detaljer

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning.

Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. 3.5 KOPLNGR MD SYMTRSK NRGKLDR 3.5 KOPLNGR MD SYMMTRSK NRGKLDR SPNNNGSKLD Den indre spenning som genereres i en spenningskilde kalles elektromotorisk spenning. lektromotorisk spenning kan ha flere navn

Detaljer

Forskrift om leveringskvalitet

Forskrift om leveringskvalitet Forskrift om leveringskvalitet Brukermøte spenningskvalitet 2008 17. og 18. september Karstein Brekke senioringeniør, Nettseksjonen E-post: kab@nve.no Telefon: 22959457 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Smartgridlandskapet i Norge

Smartgridlandskapet i Norge Smartgridkonferansen 2015 Smartgridlandskapet i Norge Grete Coldevin www.smartgrids.no Innhold Smartgridsenteret siden sist Medlemmene og styret Innsatsområder og leveranser Demo Smartgrids for Norge Ønsker

Detaljer

Hydrogen i Norge frem mot 2040

Hydrogen i Norge frem mot 2040 Hydrogen i Norge frem mot 2040 Bjørn Simonsen Generalsekretær, Norsk Hydrogenforum Sekretær, Hydrogenrådet Redigert: forklarende tekst lagt til her og der Et dagsaktuelt spørsmål for AS Norge: Hvordan

Detaljer

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn

Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn Visjon om Trøndelag og Jämtland som levende laboratorium for fossilfritt samfunn Ingeborg Graabak Asgeir Tomasgard Ingeborg Graabak, ingeborg.graabak@sintef.no Asgeir.tomasgard@ntnu.no SINTEF Energi 1

Detaljer

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett

Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Neste generasjon kraftsystem Auke Lont, CEO Statnett Sammentænkning, København, 12. september 2014 2 Statnett er ansvarlig for et sikkert og stabilt kraftsystem i Norge Statnett drifter omkring 11 000

Detaljer

DMS og AMS smartgridutviklingen 17.9.2015

DMS og AMS smartgridutviklingen 17.9.2015 DMS og AMS smartgridutviklingen 1 17.9.2015 AVBRUDDSLEDELSE ERFARING ELENIA FINLAND Verste scenario sommer 2012 Asta 30.7. Veera 4.8. Lahja 7.8. Source: Foreca Ltd Sylvi 8.8. 360 høyspentavbrudd totalt

Detaljer

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt utslipp? Tore Wigenstad enova Veien mot lavutslipp går via redusert energibehov men kan løses på andre måter også Energiforsyningsystem

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk

Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk Leveringskvalitet: utfordringer for og med småkraftverk IEEE Power & Energy Nettilknytning av småkraft Rica Gardermoen Onsdag 6. oktober 2010 Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no SINTEF Energiforskning

Detaljer