TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD

Transkript

1 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 23/15 INNKALLING OG DAGSORDEN Innkalling og dagsorden vedtas slik den foreligger Vedtak 1

2 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 24/15: PROTOKOLL Protokoll fra 29. mai 2015, vedtas slik den foreligger Vedtak Saksutredning: PROTOKOLL, Protokoll MØTEREFERAT Møte i Tromsø-områdets regionråd Dato Møte nr.3 Vår ref. Referent: Yngve Voktor Antall sider Kl Sted Tromsø kommune rådhuset, møterom VETT 2

3 Møtet ble ledet av regionrådets nestleder, byrådsleder Øyvind Hilmarsen. Til stede: Øyvind Hilmarsen (H), Jens Johan Hjort (H), Kristin Røymo (AP), Frank Harry Pettersen (FrP), Egil Fjellstad (KP) (for Hanny Ditlefsen (RRR) Forfall: Hanny Ditlefsen (RRR), Ole-Johan Rødvei (H), Gunda Johansen (AP), Laila B. Johansen (AP) og Oddvar Skogli (SP). Administrasjonen: Jan-Hugo Sørensen, Hogne Eidissen og Per Limstrand Ikke møtt: I tillegg møtte: Advokat Ole-Martin Lund Andreassen (SteenstrupStordrange) sak 19/15 og Kjell-Robert Pedersen, Tromsø kommune sak 20/15. Referat sendes til: Regionrådets medlemmer/kommuner Saksliste: Sak nr 16/15 Innkalling og dagsorden Referatet legges ut på regionrådets hjemmeside etter godkjenning: Innkalling og dagsorden vedtas slik den foreligger Enstemmig vedtatt 3

4 Sak nr 17/15 Protokoll Protokoll fra 27. mars 2015, vedtas slik den er utsendt Enstemmig vedtatt Sak nr 18/15 Dagsaktuelle saker Ingen saker var innmeldt under denne posten Sak nr 19/15 Prosjekt Kystbyregion Troms Advokat Ole-Martin Lund Andreassen fra SteenstrupStordrange orienterte om forholdet til anskaffelsesreglementet ved offentlige og private anskaffelser. Etter presentasjonen/orienteringen fulgte et kort ordskifte som endte i at møteleder satte frem følgende forslag til votering. Tromsø-områdets regionråd tilslutter seg prosjektet slik det er beskrevet i vedlagt søknad. Enstemmig vedtatt Sak nr 20/15 Kommunereformprosjektet Fem kommunesamarbeidet Prosjektleder Kjell-Robert Pedersen orienterte om prosjektet og dets status. Orienteringen ble etterfulgt av et ordskifte som resulterte i at møteleder fremsatte følgende forslag til vedtak i saken. Regionrådet tar informasjonen om prosjektet til orientering. 4

5 Enstemmig vedtatt Sak nr 21/15 Partnerskapsavtalen - status Daglig leder orienterte kort om avtalen mellom regionrådet og UiT Norges Arktiske universitet og status i arbeidsgruppens arbeid. Det ble også orientert om den planlagte fremleggelse av et treårig samarbeidsprosjekt mellom regionrådet og UiT på regionrådets møte, 28. august Regionrådets medlemmer uttrykte viktigheten for et slikt samarbeid som nå er inngått mellom regionrådet og UiT Norges Arktiske universitet. Møteleder la deretter frem følgende forslag til vedtak. Regionrådet tar informasjonen om partnerskapsavtalen til orientering. Enstemmig vedtatt Sak nr 22/15 Eventuelt Ingen saker ble innmeldt under denne posten. Imidlertid fremførte Jens Johan Hjort som medlem i flyplassutvalget en takk til regionrådet i forbindelse med det engasjementet som regionrådet har vist i «flyplassaken». Som han uttrykte det: så har regionrådets arbeids vært med på å fremskynde saken overfor sentrale myndigheter Årsmøte Etter vedtektene skal følgende saker behandles under regionrådets årsmøte Årsmelding og regnskap Handlingsprogram 5

6 Da handlingsprogrammet er to-årig og nåværende handlingsprogram er vedtatt for perioden ble det ikke lagt frem nytt handlingsprogram. Til årsmelding og regnskap: Årsmeldingen og regnskapet er på den form som er ønskelig for regionrådet. Årsmeldingen viser regionrådets arbeid i 2014 og regnskapet for 2014 er nå på den form som regionrådet ønsker. Møteleder la med dette frem følgende forslag til vedtak: 1. Fremlagt årsmelding 2014, godkjennes 2. Fremlagt regnskap for 2014 godkjennes sli det er forelagt. Enstemmig vedtatt Yngve Voktor Daglig leder 6

7 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 25/15 RELOKALISERING AV FORSKNINGSAKTIVITETEN PÅ HOLT 1. Tromsø-områdets regionråd ser positivt på at NIBIOS forskningsmiljø i Tromsø videreføres og er tilfreds med at Landbruks- og matdepartementet har besluttet at Tromsø skal være hovedsete for instituttets aktivitet i Nord-Norge 2. Tromsø-områdets regionråd slutter seg til Balsfjord kommunes vurdering om at arealer i Balsfjord kommune vil være velegnede for bred landbruksfaglig forsknings- og forsøksvirksomhet og oppfordrer til samarbeid mellom regionens landbruksfaglige miljø som nå bygges opp på Storsteinnes, Balsfjord kommune og NIBIO i Tromsø og nasjonalt med sikte på gode omforente løsninger til beste for alle parter Vedtak Saksutredning: Relokalisering av forskningsvirksomheten ved holt muligheten for at Balsfjord kommune kan tilrettelegge for deler av aktivitetene. Regjeringen har med virkning fra 1.juli vedtatt å slå sammen flere landsomfattende landbruksfaglige institutt til et stort institutt for bioøkonomisk forskning, Norsk institutt for bioøkonomisk forskning, forkortet til NIBIO AS. NIBIO får hovedsete på Ås og med i avdelingskontor Oslo. Øvrige regionale enheter skal restruktureres. For Tromsø og Troms vakte dette bekymring da både Bioforsk Nord og Skog og landskap ved Holt er slike regionale enheter. Ansatte her engasjerte seg og det var også en rekke oppslag i media i vår. Mange fagmiljøer (inkl Universitetet i Tromsø og Landbruksdirektøren) støttet en fortsatt virksomhet i Tromsø. 7

8 Interimsstyret for det nye instituttet innstilte i april på at Tromsø skulle være hovedsete for instituttets aktivitet i Nord-Norge, noe Landbruks- og matdepartementet sluttet seg til den 5.juni: Omstrukturering av Bioforsk s enhet i Tromsø Bioforsk er lokalisert på Holt i Tromsø med 20 ansatte. I tråd med tilråding fra interimsstyret for NIBIO, har departementet besluttet at instituttet skal søke etter lokaliteter i Tromsø som er bedre tilpasset NIBIOs behov, herunder også en samlokalisering med andre kunnskapsmiljø i kommunen. Det innebærer flytting fra Holt og at Landbruks- og matdepartementet avhender hele eller deler av eiendommen. NIBIO vil få i oppgave å vurdere eventuell leie av infrastruktur som i dag er lokalisert på Holt for at enheten skal kunne utføre sine oppgaver. Vedtaket ser ut til å innebære at forskningsaktiviteten skal flyttes fra Holt. For alle ansatte innebærer det en relokalisering og samlokalisering med andre kunnskapsmiljø med kontorer i Tromsø. Bioforsk og Skog og landskap har lenge synliggjort seg gjennom Framsenteret. For disse vil det sannsynligvis innebære flytting til kontorlokaler Framsenteret, som i revidert nasjonalbudsjett fikk 25 millioner kr til planlegging av trinn 2. Eiendommene på Holt skal avhendes helt eller delvis. Behov for leie av infrastruktur for at enheten skal kunne utføre sine oppgaver skal vurderes av NIBIO. Siden Framsenteret kun tilbyr kontorlokaler i et bymiljø, vil slik infrastruktur (landbrukseiendom mm) må kjøpes/leies utenfor byen. Her ligger ikke nødvendigvis noen spesifikk føring på at slike arealer må ligge innenfor Tromsø kommune sine grenser. Av tilgjengelighetshensyn må vi anta at slik eiendom vil kunne skaffes tilveie innenfor Tromsø-området. Tromsø-områdets regionråd har lenge arbeidet med å lokalisere kommunenes landbruksfaglige enheter til et felles miljø i Balsfjord, noe som kommunene da også besluttet i Balsfjord kommune ser svært positivt på at NIBIO fortsatt skal ha aktivitet i Tromsø. Balsfjord kommune har derfor sett at om det blir en delt løsning med kontorer i Tromsø sentrum og øvrig forskningsaktivitet lagt til egnede landbruksområder, kan Balsfjord kunne tilby gode arealer for denne delen av virksomheten. Dette vil være med på å følge opp og styrke den landbruksfaglige satsingen som regionrådet allerede har iverksatt. Balsfjord kommune påtar seg å følge opp NIBIO og ber regionrådet tilslutte seg og bidra til å gjennomføre en slik oppfølging. Ole-Johan Rødvei 8

9 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 26/15: PROSJEKT PARTNERSKAPSAVTALE Vedtak Saksutredning: Prosjektbakgrunn Troms fylke opplever store utfordringer når det kommer til innovasjon og entreprenørskap. En ny rapport utgitt av DNB viser at Troms fylke er fylket med nest minst gründere per tusen innbyggere i Norge, bare slått av Oppland. Videre viser det seg at Tromsø-regionen kommer dårligst ut på nyskapning per innbygger sammenlignet med de andre storbyregionene i Norge. En stor utfordring i Troms er at det finnes få/ingen tilbud i støtteapparatet for folk som er i den aller første fasen av en mulig ideutvikling. Selv om man har et godt støtteapparat gjennom f. eks teknologioverføringskontoret Norinnova Technology Transfer AS og Gründerhuset FLOW AS, retter disse seg hovedsakelig mot gründere som enten allerede har startet bedrift, eller som har kommet godt på vei med ideutviklingen deres. Handelshøgskolen har over lengre tid opplevd dette hullet i dagens støtteapparat, og hører stadig vekk fra både studenter og andre Vi vet ikke hva vi skal gjøre, hvor vi skal gå, eller hvem vi skal snakke med for å komme i gang med å utvikle ideene våre. 9

10 Det er dessverre ikke bare på antall nyetableringer at Troms fylke kommer dårlig ut. Når det gjelder hvor godt det etablerte næringslivet gjør det har man også store utfordringer i regionen. DNB har målt hvordan nyetablerte bedrifter i 2003 har gjort det både 5 og 10 år etterpå. Også her kommer Troms nest dårligst ut av fylkene på landsbasis, og langt under gjennomsnittet nasjonalt både når det kommer til overlevelsesrate og vekst. Eksempelvis var det bare 14 % av Troms-gründerne som havnet i DNB s kategori for suksess. Grunnen til at det etablerte næringslivet gjør det dårlig antas å være sammensatt. Basert på samtaler med næringsforeningen, regionrådet og Norinnova antas det at en grunn er mangel på kompetanse i bedriftene. Næringslivet i Troms er kjennetegnet av mange små og mellomstore bedrifter hvor gründerne ofte må ha på seg mange hatter samtidig, og gjøre arbeidsoppgaver som man ofte ikke har kompetanse på. Videre antas det at det i mange bedrifter er et for stort fokus på daglig drift kontra innovasjon og utvikling, noe som kan skyldes en manglende kompetanse på viktigheten av og kunnskap om innovasjon. Prosjektmål Hovedmål 1) Økt etableringstakt av nye bedrifter i Tromsø-regionen. Målbegrunnelse: Tromsø og Tromsø-regionen er dårligst av storbyregionene når det kommer til nyskapning per innbygger. Troms fylke har nest minst gründere per tusen innbygger. Hovedmål 2) Øke omstilling og innovasjonsevnen til etablerte bedrifter i Tromsø-regionen, herunder sørge for at eksisterende bedrifter i Tromsø-regionen lykkes i større grad (høyere overlevelsesrate, høyere vekst) gjennom å øke deres innovasjonskompetanse. Målbegrunnelse: Troms Fylke har på landsbasis de nest minst suksessfulle bedriftene og ligger langt under landsgjennomsnittet når det kommer til overlevelsesrate og vekst. 10

11 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: 28. august 2015 Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 27a/15: DAGSAKTUELLE SAKER Fylkesvei 863- krav om omgjøring til riksvei Tromsø-områdets regionråd slutter seg til vedtaket i Karlsøy formannskap av omklassifisering av FV 863 til riksvei. Vedtak Saksutredning: Med innføringen av fylkesreformen fikk fylkeskommunene fra og med 1. januar 2010 ble fylkeskommunene den største veieieren med ansvar for et veinett på ca km mens det statlige veinettet etter 2010 utgjør ca km. I tillegg fikk fylkeskommunene også ansvaret for 78 riksveifergesamband. Etter overføringen satt fylkeskommunene igjen som eier for 106 fylkesveifergesamband og 78 riksveifergesamband. I en pressemelding, , sa daværende samferdselsminister, Liv Signe Navarsete: «For å løyse denne oppgåva vil fylka bli tilført midlar tilsvarande det staten brukte på dette vegnettet i I tillegg er det lagt inn ei auke i dei frie midlane til fylkeskommunane på 1,5 milliarder kroner. I dette beløpet inngår ein milliard kroner som regjeringa føreslår for å styrke rammene til fylkesvegane utover dagens nivå. Fylka vil òg kunne bruke av veksten utover dette til å satse på samferdsel.» For Troms fylkes del betød dette at en fikk ansvar for 1180 km i tillegg til de 1730 km fylkesvei en hadde før januar I tillegg ble 11 riksveifergesamband overført til fylkeskommunen. Fylkesveilengde før og etter 2010 for Troms fylkeskommune. Fylkesveier 2009 Øvrig riksvei som blir fylkesvei Sum fylkesveier km 1180 km 2910 km 11

12 En av de tidligere riksveier som ble omklassifisert til fylkesvei og overført til Troms fylkeskommune er dagens Fv 863 (Rv 862), fra Kvaløysletta til Hansnes og videre til Skåningsbukt (Fv. 305) på Vannøya. Fylkesvei 863 Fylkesvei 863 fra Kvaløysletta til Skåningsbukt på Vannøya har vært gjenstand for politisk behandling i Karlsøy kommunestyre flere ganger. Sist 17. juni 2015 hvor kommunestyret vedtok å delegere til formannskapet å lage en uttalelse som omfatter en omklassifisering av FV 863 til riksvei, sak 50/15, FV Omklassifisering. Vedtak: Kommunestyret delegerer til formannskapet å lage en uttalelse om at FV 863 bør omklassifiseres til riksvei. Som oppfølging av kommunestyrets vedtak ble følgende uttalelse vedtatt i formannskapsmøte , sak 111/15, FV. 863 Omklassifisering. Vedtak: MELDING OM VEDTAK Fra møtet i Formannskapet den Sak 111/15. FV OMKLASSIFISERING De underrettes om at det er fattet følgende vedtak: Fylkesvei 863 krav om omgjøring til riksvei Karlsøy kommune ved kommunestyret har i flere møter behandlet sak om Fv 863. Senest i møte 17/ hvor kommunestyret vedtok å sende uttalelse om at Fv 863 må omgjøres til riksvei. Kommunestyret vedtok også 15/ en enstemmig uttalelse om behovet for nytt fast dekke på denne veien. Ved høring om fylkesveiplanen ble også utbedring av denne veien prioritert på topp fra kommunens side. Fylkesvei 863 fra Kvaløysletta til Hansnes og videre til Skåningsbukt på Vannøya, var før 2010 riksvei, men ble etter gjennomføringen av en reform fra 2010 omklassifisert til fylkesvei. 12

13 Karlsøy kommune ber om at Fv 863 blir omgjort til riksvei. Kommunens hensikt er at veistrekningen skal prioriteres for snarlige utbedringstiltak ved legging av nytt fast dekke, med nødvendig forarbeid. Fylkesvei 863 har særlig på strekningen fra Skulgam til Hansnes en svært dårlig standard. Standarden forverres årlig, ut fra langvarig manglende vedlikehold. Det er behov for nytt fast dekke, samt utskifting av smale og trafikkfarlige bruer. Denne veien er innfartsvei til Tromsø og har meget stor betydning for Karlsøy kommune. En oppdatert veistandard vil være av største betydning for bosetting, næringsliv og et betydelig antall pendlere mellom Tromsø og Karlsøy kommune. Karlsøy kommune har mottatt innspill fra næringsforening og bedrifter som viser at en av de viktigste rammebetingelser for etablering og vekst, er at veistandarden heves betraktelig. Det foregår betydelig mengde tungtrafikk på veien. Store verdier fraktes ut av Karlsøy kommune ved transport på vei. Fv 863 er forbindelsen mellom Tromsø og Karlsøy. Veien er av stor betydning for at regionen kan fungere som et arbeidsmarked. Fv 863 er av stor betydning for Karlsøy kommune, men har også en regional betydning. Nåværende veistandard er en bremse for utvikling og vekst i Karlsøy kommune. Ved omgjøring av Fv 863 til riksvei og deretter etablering av ny veistandard vil kommunen få på plass en svært viktig forutsetning for framtidig vekst i næringsliv og bosetting. Med vennlig hilsen Karlsøy kommune TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor 13

14 Møtedato: 28. august 2015 Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 27b/15: DAGSAKTUELLE SAKER Et arktisk ekstremskirenn på historisk grunn Skirenn i Baalsruds fotspor 1. Tromsø-områdets regionråd slutter seg til Ideen vedtaket i Karlsøy formannskap av om- klassifisering av FV 863 til riksvei. 2. Det nye regionrådet og Ishavskysten friluftsråd jobber videre med ideen Vedtak Saksutredning: 29. mars 1943 ble skipet MK «Brattholm I» sprengt ved Rebbenesøya i Karlsøy kommune etter at Jan Baalsrud og hans felles mannskap fra kompani Linge ble overrasket av en tysk patruljebåt mens den lå i Toftefjorden på Rebbenesøya.. Hendelsene som fulgte etter dette fikk fatale konsekvenser for elleve av de tolv i operasjonsgruppen, og Jan Baalsrud som eneste gjenlevende måtte ut på en dramatisk flukt fra tyske styrker. Etter to måneder på flukt kom Baalsrud seg inn i Sverige. Historien om Baalsrud og resten av gruppen på MK Brattholm er dokumentert i boken Ni liv (We die alone) av David Armine Howart og ble senere filmatisert av Arne Skouen (1957) «Ni liv». Filmen endte opp med å bli nominert til Oscar-prisen. Denne dramatiske hendelsen står igjen som en viktig del av den nordnorske krigshistorien, spesielt i Troms. Den norske filmregisøren Harald Zwart og Petter Skavlan jobber for tiden med en ny spillefilm om den dramatiske historien. Angrepet Baalsruds flukt foregikk som vi vet fra Rebbenesøya i Karlsøy kommune (daværende Helgøy kommune) til Sverige i 1943, etter et mislykket landingsforsøk med MK Bratholm som hadde kommet fra Shetland (Operation Martin Red). Oppdraget gikk ut på å opprette/organisere sabotasjegrupper langs kysten. I tillegg hadde de med sabotasjeutstyr som skulle brukes til å ødelegge tyskernes 14

15 forlegning på Bardufoss. Oppdraget fikk imidlertid et katastrofalt utfall. Den 29. mars 1943 mens Bratholm I lå i Toftefjorden på nordøstsiden av Rebbenesøya med gruppen om bord, ble de etter å ha blitt angitt av en lokal fisker «oppbrakt/angrepet» av en tysk patruljebåt. Sabotasjegruppen gikk i lettbåten og sprengte Bratholm. Under denne aksjonen sank lettbåten og karene legge på svømming mot land. Under dette angrepet ble et av medlemmene drept, en ble såret, han døde under transport til Tromsø. Et tredje medlem døde på St. Elisabeth etter skader påført ham under tortur. De åtte andre som ble tatt ble transportert til Tromsø, der de ble forhørt under umenneskelig tortur før de ble ført til Grønnåsen skytebane og henrettet ved skyting, den 2. april Den eneste so unnslapp var Jan Baalsrud, barbent, forkommen og såret. Flukten Med en uvurderlig hjelp fra lokalbefolkningen i fem kommuner gikk Jan Baalsruds fluktrute gikk gjennom kommunene, Karlsøy, Tromsø, Lyngen, Storfjord og Kåfjord. Fra Rebbenesøy, videre gjennom Bjørnskar, Kjosen, Furuflaten, Revdal og Mandalsfjellene til Sverige. Den dramatiske flukten tok to måneder og medførte blant annet at han selv måtte amputere flere forfrosne tær mens han lå værfast i en snøhule på fjellet. Epilog Siden 1987 har Baalsrudmarsjen blitt arrangert som et sommertilbud for de som ønsker å oppleve fluktruten til Jan Baalsrud. Marsjen er kjent som en av de tøffeste turene Norges turmarsforbund tilbyr sine medlemmer, men samtidig er dette i følge Norges turmarsjforbund «en tur som byr på noe av det ypperste av norsk natur. Marsjen starter i fjæresteinene på Rebbenesøya i Karlsøy kommune, og fortsetter via storbyen Tromsø, før man drar videre gjennom de tre Nord-Troms kommunene Lyngen, Kåfjord og Storfjord. Ni dager senere er det målgang ved Treriksrøysa øverst i Skibotndalen. Det finnes i dag ikke noe tilsvarende tur/løp på vinterstid. Med dette som bakgrunn ønsker byrådsleder Øyvind Hilmarsen i Tromsø kommune å invitere skiklubber/arrangører fra Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Kåfjord og Storfjord til å søke om midler til et forprosjekt som skal jobbe med å få arrangert vinterskirenn som følger Baalsruds fluktrute. Deltakerne vil trosse en strekning på 162 km over områder som Bromnes, Kopperelv, Revdal, Furuflaten og Manndalsfjellene på randonnée-ski for å nå det endelige målet i Sverige. Klubben som 15

16 leverer det beste forslaget vil motta støtte fra Tromsø kommune til å utvikle et forprosjekt. Etter forprosjektet håper Hilmarsen å få med seg de fire andre kommunene, fylkeskommunen og næringslivet på laget. Ett av kriteriene for å motta støtte til forprosjektet vil være at første runde av løpet finner sted allerede 29. mars Tanken bak konseptet er at løpet skal bli Troms sitt svar på Birkebeinerrennet, bare i en mer ekstrem variant. Hilmarsen håper at alle de aktuelle kommunene kan samle seg sammen bak prosjektet og at dette skal bli et av de viktigste årlige idrettsarrangementene i Troms, og på lengre sikt også arrangement med nasjonale og internasjonale deltakere. Den unike naturopplevelsen, kombinert med den historiske betydningen til området vil gi deltakere og tilskuere en opplevelse de aldri før har erfart. Regionen har skaffet seg god kompetanse på slike arrangementer gjennom å ha vært arrangør for World Cup i randonnée tidligere. Prosjektet vil bygge en arktisk profil for hele regionen og stemmer godt overens med planene om å profilere regionen gjennom arrangementsturisme. Et arrangement som dette vil bety gode muligheter god markedsføring av hele regionen og landsdelen. Gjennom rett markedsføring håper Hilmarsen at et skirenn i Baalsruds fotspor skal kunne bli en folkefest på hvor engasjerte tilskuere benker seg ned langs løypen eller hjemme foran skjermen. Arrangementet vil bli en hyllest til nordnorsk og arktisk natur, friluftsliv, krigens helter og ikke minst skiidretten. 16

17 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: 28. august 2015 Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 27c/15: DAGSAKTUELLE SAKER Felles løft for fottur-turisme i Nord-Norge 1. Tromsø-områdets regionråd slutter seg til ideen 2. Regionrådet ber det nye regionrådet om å jobbe videre med saken Vedtak Saksutredning: Norge går mot turistrekord i sommer, aldri før har så mange utenlandske turister lagt sommerferien hit. Veksten i turisme til Nord-Norge har de siste årene vært større enn i resten av landet, økningen i utenlandske turister fra 2013 til 2014 var over dobbel så høy som veksten i Norge som helhet. Antall utlendinger som overnattet her i vinterhalvåret steg med hele 244 prosent fra 2006 til Vi kan trygt konkludere med at spektakulære vinteropplevelser og skiturer i nordnorske fjell har falt i smak ute i verden. Regionen vår ble fremhevet av Lonely Planet som et anbefalt reisemål i 2015, og årets turistundersøkelse fra Innovasjon Norge viser at både norske og utenlandske turister er mest fornøyde med ferien i Nord-Norge. Turisme er en av fire prioriterte satsingsområder for NHO i Nord- Norge, næringen sysselsetter nå nærmere 7 % av befolkningen og vi har bare sett begynnelsen av hva denne næringen kan bety for utviklingen i nord. Byrådsleder i Tromsø, Øyvind Hilmarsen, mener at regionen fortsatt har mer å by, og at det nå er det på tide å satse på opplevelses- og turmulighetene som fins i vår fantastiske fjellheim også om sommeren. Kombinasjonen som vi i de største nordnorske byene kan tilby turistene er helt unik, man kan bo i byen, gå på kafé og oppleve bylivet, mens storslåtte naturopplevelser venter rett utenfor 17

18 hotellvinduet. Det er både muligheter for å gå i dagevis på tur og oppleve uberørt natur, eller gå på kortere fotturer rett utenfor bykjernen. Dette er selvfølgelig gammelt nytt for reiselivsaktørene i nord, de arrangerer fotturer og tipser turistene om turstiene som fins, det er kommunene som må få øynene opp for disse mulighetene og tilrettelegge bedre for turgåere fra fjern og nær. Mange kommuner har i dag flotte, oppmerkede løyper til fjell som er med i Ti på topp og andre utfartsmål. Det har Tromsø også. Slik oppmuntrer man innbyggerne til å bruke naturen rundt seg og holde seg i form. De nordnorske kommunene kan enda heve ambisjonene, og samarbeide med turistnæringen om å ruste opp og legge til rette for fotturstier som også kan lokke til seg turgåere langveisfra. Med enkle grep som å utbedre eksisterende stier, lage tydelig oppmerking, tydeliggjøre flere vanskelighetsgrader/lengder, sørge for god og trygg mobildekning og tilrettelegge for transport til og fra kan vi gjøre nordnorske turstier verdenskjente. Det er ingen tvil om at vi har de naturlige forutsetningene for å få dette til. Tromsø kommune vil derfor ta initiativ til en prosess der vi i de største bykommunene samarbeider med reiselivsnæringen om å prioritere utvalgte stier og områder, som skal oppgraderes og markedsføres som Nord-Norges, og verdens, beste fjellturer på sommerstid. 18

19 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Arkivsaksnr: Yngve Voktor Møtedato: 28. august 2015 Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 27d/15: DAGSAKTUELLE SAKER Pasientenes tilbud i distriktene svekkes av UNN Tromsø-områdets regionråd slutter seg til Vedtak Saksutredning: Troms Taxi AS ved daglig leder har utarbeidet et notat som beskriver faren for nedleggelse av en rekke drosjetilbud i distriktene pga den nye kontrakten som UNN har inngått med en lokal turbiloperatør. En nedleggelse av drosjenæringer i distriktene vil påvirke en rekke transporttilbud i kommuner som Karlsøy, Balsfjord, Lenvik, Målselv, Sørreisa og alle kommunene på Senja. Se notat nedenfor. NOTAT Tromsø, 4. Juni 2015 Fra og med 1. Juli har ikke lenger drosjene kontrakt på kjøring for UNN og den enkelt kommunehelsetjeneste. Dette er for øvrig en tjeneste de lokale drosjene har utført i alle tider. Undertegnede har sørget for disse avtalene de siste 20 år. Dette utgjør % av omsetningen til de lokale drosjene, hvilket betyr at det som nå skjer er dramatisk for tilbudet til befolkningen i alle berørte kommuner. De kommuner hvor drosjene har tapt anbud er Karlsøy, Balsfjord, Lenvik, Målselv, Sørreisa og hele Senja. 19

20 I de ovennevnte kommuner vil man få vesentlige problemer, da jeg er redd at drosjene rett og slett legger ned, hvilket igjen får stor betydning for resten av samfunnet. Svært mange skolebarn får ikke transport, TT-transport, Hjem for en 50-lapp og vi får problemer med tilbud til publikum generelt. Den lokale drosjesjåfør har borget for en viss sikkerhet for de enkelte beboere, og deltatt i alle samfunnsnyttige forhold i den enkelte kommune. Dette ville være et stort tap for alle kommuner. Anbudet vi tapte Drosjene tapte til en turbiloperatør (minibusser) fra Tromsø. Anbudet var lagt opp slik at man kun hadde pris som kriterie. Det ble ikke stilt krav i det hele tatt til om man hadde materiell tilgjengelig for avtalen. Det er jo noe betenkelig at man tildeler kontrakter til operatører som overhodet ikke har det materiell som det er behov for. Tanken var vel kanskje og kunne tvinge drosjene til å kjøre til spottpris for denne operatøren? Nå som tidspunktet nærmer seg, så ser vi at der hvor vi har 40 ordinære småbiler i drift har denne operatøren ingen slike biler. Han kan nok komme med en håndfull 16-seters minibusser, men det vil slett ikke holde til det behovet som er. Dette betyr at når drosjene ikke lenger har noen oppgjørsavtale, så den enkelte som har krav på drosje/pasienttransport måtte betale drosjen selv, for så igjen å søke om refusjon fra pasientreiser. Hovedfeilen som er begått er at man har tillatt en operatør å kjøpe seg en avtale uten at denne i det hele tatt har utstyr til å håndtere en slik avtale. Denne operatøren har også fått avtalen på 4-8 passasjerer, hvilket betyr at han faktisk kun kommer med biler som dekker dette området. Behovet for 40 småbiler ser man helt vekk fra. Man kan stille seg spørsmålet om dette er en bevisst handling. Man fjerner nesten totalt et tilbud som er rettighetsbasert i pasientrettighetsloven, hvilket igjen presser frem at folk tar seg fram på annet vis, og kostnadene for UNN blir mindre. At UNN har et generelt samfunnsansvar ser man helt vekk fra. Jeg sender dette til alle ordførere i de berørte kommuner, og håper om at man tar tak i denne situasjonen, da dette er dramatisk for en hel næring og de tilbud man står i fare for å tape. Dette kan også tas opp via regionrådene. Med vennlig hilsen Ole M. Johansen Daglig Leder TROMS TAXI AS 20

21 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 28/15: UTTALELSE OM NÆRPOLITIREFORMEN FYLKESTINGET Troms-områdets regionråd slutter seg til uttalelsen fra Troms fylkesting. Vedtak Saksutredning: Troms fylkesting vedtok i møte 18. juni 2015 følgende uttalelse: «Nærpolitireformen må gi kortere uttrykningstider Dagens politiorganisering har medført lange utrykningstider i flere Sør-Troms kommuner. Dette har sin årsak i organisering av tilgjengelige ressurser for politiet. Ved flere tilfeller har dette medført utrykninger på over 2 timer i voldssaker. I andre tilfeller rykker ikke politiet ut. Noe som er til stor frustrasjon for befolkningen i berørte kommuner. Stortinget har vedtatt en nærpolitireform for å møte fremtidens utfordringer. Reformens målsetning er å sikre operativt, synlig og tilgjengelig politi. Det er i debatten også påpekt at den gamle organiseringen har medført et sentralisert politi der den nye reformen skal fordele kompetanse og kapasitet jevnere ut over landet. Fylkestinget ber om at utrykningstider blir vektlagt som et viktig kriterie ved organiseringen av nye vaktområder i nye Troms politidistrikt» 21

22 Uttalelsen er blant annet adressert til regionrådene i Troms, samt Statsministerens kontor, Justis- og beredskapsdepartementet, Stortingets justiskomite, parlamentariske ledere på Stortinget, Tromsbenken, Troms politidistrikt, media, fylkesrådsleder og etatsjef i Troms fylkeskommune. TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor 22

23 Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 29/15: KOMMUNEREFORMEN RAPPORT FRA PWC Vedtak Saksutredning: «Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø besluttet i januar å gjennomføre en felles utredning av et eventuell storkommune. En ny kommune vil få ca innbyggere. Utredningen ble satt ut på anbud med frist 15 mars. Det er oppnevnt en administrativ arbeidsgruppe med en representant fra de fem kommunene som skal vurdere anbudene. Tromsø kommune ledet dette arbeidet. Tildelingen av arbeidet gikk til PricewaterhouseCoopers As i samarbeid med Telemarksforskning og Burson-Marsteller AS. Videre framdrift er følgende: Det er lagt opp til politisk behandling av rapporten i de respektive kommunene i løpet av høsten (august/september) og med endelig vedtak om sammenslåing i kommunene i oktober 2015.» I møtet vil det vil bli foretatt en gjennomgang av rapporten/utredningen om prosjekt Storkommunealternativet for Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø. Rapporten er levert av PwC, Utredning av storkommunealternativet. Det vises for øvrig til sak 25/15, 2015, Kommunereformprosjektet Fem kommunesamarbeidet 23

24 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 30/15: UTTALELSE - ROVDYRFORLIKET Vedtak 1. Tromsø-områdets regionråd tilslutter seg uttalelsen «Rovdyrforliket Sonepolitikk og forvaltning 2. Vedtak med uttalelse oversendes Tromsbenken, Troms fylkeskommune og Fylkesmannen i Troms 24

25 Saksutredning: ROVDYRFORLIKET SONEPOLITIKK OG FORVALTNING UTTALELSE FRA ORDFØRERNE I KOMMUNER SOM LIGGER I GRØNN SONE. Bakgrunnen for denne uttalelsen er den svært krevende situasjon som har oppstått for småfenæringa (det som er igjen av den), i de områder som innenfor Rovdyrforliket er definert som grønn sone. I det enstemmige Stortingsvedtaket fra 2011, punkt heter det: «Det er et felles mål at tapstallene for beitenæringen må ned. Soneinndelingen må forvaltes tydelig. I prioriterte beiteområder skal uttak av dyr som gjør skade på beitedyr gjøres raskt, og i slike områder skal miljøforvaltningen i større grad enn i dag bidra til å effektivisere slikt uttak, uavhengig av om bestandsmålet er nådd. I prioriterte rovviltområder skal saueproduksjon og andre produksjoner basert på utmarksbeite tilpasses gjennom forebyggende tiltak og omstilling, med utgangspunkt i forekomsten av rovvilt i beiteområdet. Det skal ikke være rovdyr som representerer et skadepotensial i prioriterte beiteområder for husdyr og kalvingsområde for tamrein.» Et samlet Storting har altså slått fast at «Uttak skal gjøres raskt..det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte beiteområder..»!! Som et eksempel er Stange kommune i sin helhet en del av grønn sone. Det har i sommer vært kontinuerlige skader fra ulv. Som et eksempel opplever sauebønder i Stange og Eidsvold situasjonen som ekstrem. (Hamar Arbeiderblad 24. juni). Det er snakk om ikke målbare faktorer/lidelser for dyra og psykiske lidelser for eierne. Beitebrukerne selv kan fortelle om nærmet ufattelige scener. Et eksempel var en sau som vanligvis kom løpende når en var ute i skogen for å se om dyra, nå sto dyret fast i et kjerr fordi det hang fast i sine egne tarmer, etter å ha blitt skadet av ulv. «Jeg tar aldri med ungene til skogs etter dette», uttalte saueeieren. Det er en Høyesterettsdom på beiteretten i Norge. I Stange, som altså ligger i grønn sone, var det for noen år tilbake nærmere 100 aktive brukere, som drev den mest økologiske og naturvennlige produksjon av at en kan tenke seg. Beitende dyr på fornybare ressurser, som representerer store verdier, og som holder et unikt kulturlandskap i hevd. «Norge er det einaste landet i Nord-Europa som enno har ein omfattende, tradisjonell bruk av utmarka i den boreale regionen (barskogsona). Dei nærliggjande områda i Sverige og Finland er mest fullstendig lagt ned når det gjeld beitebruk». (Professor Klaus Høiland, Universitet i Oslo, ). Vi i Hedmark og Akershus kan legge til områdene øst for Glomma under det samme resonnement. Og snart faller også «skansene» i grønn sone. I dag er det for eks. 14 aktive brukere igjen i Stange. Det er grunn til å understreke at bortfallet av beitedyr reduserer det 25

26 biologiske mangfold, da flere 10 talls insekter og planter, sopp og mikroorganismer, som i dag er på rødlista, er avhengige av beitebruken. Det er dessverre ingen grunn til å tro at ikke denne negative utviklingen vil fortsette, dersom en ikke får en annen og mer offensiv forvaltning i grønn sone, dvs en forvaltning som gjør det mulig å se resultater på bakken som er i tråd med rovdyrforliket. Det er stor sannsynlighet for at trykket fra ulv mot de områder der beitedyra skal ha forrang (grønn sone) er vedvarende, fordi det stadig kommer «overskuddsulv», ulv som blir presset ut av flokkene i Sverige, og som er på søk etter revirområder vestover. Siden det i praksis ikke er beitedyr i rød sone, så trekker ulven raskt over i grønn sone fordi det er der «matfatet» nå finnes. Når det i rovviltforliket så klart og entydig slås fast at det ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder, og det er slik at det stadig blir påvist ulv i disse områdene, og ulven pr. definisjon representerer et skadepotensiale, så må forvaltningen av rovdyrforliket og ikke minst sonepolitikken endres og skjerpes, slik at det faktisk også i framtida blir mulig å ha beitedyr i grønn sone og utnytte verdifulle beiteressurser. Så vidt vi forstår skal Stortinget i høst/vinter behandle ulvebestandsmålet i forbindelse med Rovdyrforliket. I denne sammenheng må en også presisere og forsterke fovaltningens handlingsrom i grønn sone, slik at forvaltningen av ulv faktisk står i forhold til Stortingets vedtak. (Det skal ikke skal være rovdyr som representerer et skadepotensiale i prioriterte områder.) I denne uttalelsen har vi ikke tatt for oss det eventuelle handlingsrom som ligger i de internasjonale avtaler og forpliktelser Norge er en del av, slik som Bernkonvensjonen og Rio-konvensjonen, eller diskusjonen med Sverige om felles forvaltning. Vi inviterer altså ikke med denne uttalelsen til en overordnet og generell diskusjon om rovviltpolitikken som sådan. En slik diskusjon er selvsagt også svært viktig, men i vår sammenheng ønsker vi å sette fokus på forvaltningen i grønn sone. Vår ambisjon er å få en forvaltning av ulv som står i forhold til Stortingets vedtak, for deretter å kunne evaluere soner og rovdyrpolitikk på grunnlag av erfaringer en høster gjennom en bestemt og konsekvent forvaltning i tråd med forliket (Stortingets vedtak). Etter vår oppfatning innebærer dette blant annet at det Stortinget må ha en grundig diskusjon om tiltak for at forvaltningen av rovdyrpolitikken skal leve opp til Stortingets intensjon. Dette vil innebære spørsmålet om at det i de prioriterte beiteområder skal være en stående fellingstillatelse uten forutgående søknad, at forvaltningen skal skje lokalt/kommunalt. Av andre tiltak for å få de facto en grønn sone vil være slik som bedre muligheter til å benytte helikopter ved uttak, bruk av opptrente ulvesporhunder ved fellingsforsøk, utarbeide og vedta felles kommunale beitebruksplaner osv. 26

27 Det er mange spørsmål som ikke er berørt i denne uttalelsen, og rovdyrpolitikken og forvaltningen av den står overfor mange dilemmaer og vanskelige utfordringer. Men i forbindelse med Stortingets forhandlinger i høst/vinter opplever vi det som svært avgjørende at forvaltningen i grønn sone følger Stortingets vedtak. Det er en livsviktig forutsetning for at verdifulle naturressurser kan høstes og at en legger forholdene til rette, slik at ei tradisjonell og verdifull næring også i framtida settes i stand til, på en bærekraftig måte, å produserer mat på fornybare ressurser! TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 31/15: REGIONRÅDETS MØTEPLAN FOR HØST/VINTER 2015 Vedtak Saksutredning: Da regionrådet behandlet rådets møteplan for 2015, 12. desember 2014, sak 33/14 ble følgende vedtak fattet, enstemmig. Vedtak 1. Forslag til møteplan for 2015 til og med august måned vedtas 27

28 2. Høstmøtene bestemmes i augustmøtet I saksutredningen ble følgende lagt til grunn: For 2015 foreslår en at det avholdes fem til seks møter i perioden. Det må dog presiseres at 2015 også er kommunevalgår. Dette betyr at regionrådets sammensetting vil kunne være gjenstand for endringer. Valget foretas i september, derfor foreslår sekretariatet at det ikke legges opp til regionrådsmøte i september Det avholdes møte i administrativt utvalg minst 14 dager forut for regionrådsmøtene. Sekretariatet foreslår fortsatt torsdag som møtedag for administrativt utvalg. Frem til nå har regionrådsmøtene vært lagt til fredager, noe som har vist seg kanskje ikke å være riktig møtedag. Regionrådet bør kanskje derfor se på muligheten for å flytte møtedag. Etter å ha hentet inn opplysninger fra respektive kommuner kan torsdag være en potensiell møtedag. Med dette som bakgrunn legger daglig leder frem følgende forslag til møteplan. Møte Sted Dato Regionrådet Tromsø, Rådhuset Torsdag 5. november Regionrådet Tromsø, Rådhuset Torsdag 10./17. desember 28

29 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 32/15: REFERATSAKER Prosjekt Kystbyregion Troms status - Prosjektet er tildelt 1 millioner kroner av fylkesrådet - Styringsgruppemøte ble avholdt fredag 21. august Kystplan Tromsøregionen status - Prosjektet er etter søknad tildelt kroner ekstra til ferdigstillelse av prosjektet - Felles saksfremlegg vil bli fremmet for de enkelte kommunestyrer i september måned. Fylkesmannens kurs for folkevalgte november

30 TROMSØ-OMRÅDETS REGIONRÅD Saksbehandler: Yngve Voktor Møtedato: Møtetidspunkt: Saksnr: Utvalg Tromsø-områdets regionråd 33/15: EVENTUELT 30