Suksesskriterier for å fremme folkehelse på tvers av sektorer i Bærum kommune

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Suksesskriterier for å fremme folkehelse på tvers av sektorer i Bærum kommune"

Transkript

1 Suksesskriterier for å fremme folkehelse på tvers av sektorer i Bærum kommune Helse og omsorg i plan 2012/2013 Prosjektoppgave fra studiet ved Høgskolen i Vestfold - fakultet for helsevitenskap Tonje Vågårøy Merete Larsen Husby Lisbeth Sloth Anne Marie Flovik

2 Sammendrag Oppgaven omhandler planarbeidet i Bærum kommune. Den er skrevet med fokus på folkehelsearbeidet. Vi har kommet frem til fem suksessfaktorer som kan bidra til at Bærum kommune sikrer at folkehelselovens krav om å fremme folkehelse ivaretas tverrsektorielt i planarbeidet Den første suksessfaktoren er ledelsesforankring. Det innebærer en forankring og operasjonalisering av folkehelsearbeidet hos rådmannen og hans ledergruppe, med folkehelsekoordinator som er ressurs. Endringen folkehelseloven innfører, med å løfte ansvaret fra helsesektorene til kommunens øverste ledelse, er av avgjørende betydning for å sikre en helhetstilnærming av folkehelse i utarbeidelse av kommuneplanen. Den andre suksessfaktoren er bevisstgjøring av folkehelsebegrepet. Vi ser at folkehelse oppfattes som et diffust begrep, noe som kan føre til at personer og sektorer har ulik forståelse av begrepet. Folkehelsearbeid består av mange oppgaver og tiltak vi tar for gitt i sektorenes hverdag. Dette er oppgaver som er direkte definert inn i sektorenes eksisterende ansvar. Eksempler på dette kan være kulturtiltak, brøyting av veier, tilrettelegging av uteareal i barnehagene og antimobbekampanje i skolene. En felles forståelse av begrepet vil bidra til å se sammenhengene mellom oppgavene i de ulike sektorene og hvilke konsekvenser dette kan få for hverandre. Gevinsten av en felles begrepsforståelse er et bedre tverrsektorielt samarbeid og et koordinert tilbud til befolkningen. Den tredje suksessfaktoren er tilrettelegging for tverrsektorielt planarbeid. For å få dette til å fungere i praksis må det organisatorisk legges til rette for et samarbeid mellom sektorene. Kommunen har per i dag ikke en kultur for samarbeid om utarbeidelse av planer, annet enn erfaring gjennom prosjektarbeid. Folkehelselovens helse i alt vi gjør utfordrer kommunene til et langsiktig, tverrsektorielt samarbeid for å fremme folkehelse. Vi ser at det må opprettes en fast og varig struktur med arenaer for samarbeid. Oppgaver må prioriteres ut i fra felles mål og i respekt for hverandres fagfelt. Tilrettelegging for tverrsektorielt planarbeid kan gjennomføres ved at kommunens utviklingsavdeling tillegges koordineringsansvaret. Kommunen kan ikke forvente at ildsjeler tar ansvar for oppfølging av tverrsektorielt arbeid. 2

3 Den fjerde suksessfaktoren er deltakerkompetanse. For å lykkes med tverrsektorielt arbeid må de involverte inneha kompetanse og et ønske om samarbeid. Dette innebærer at partene er trygge på eget fagfelt og rolle, og viser tillit til andres kunnskap og erfaring. For å kunne bidra inn i samarbeidet må deltagerne ha kunnskap om hva som hemmer og fremmer samarbeid. Vi ser at når ansatte involveres i tverrsektorielt samarbeid, synliggjøres den helhetlige effekten av planarbeidet og sektorens rolle blir tydeligere. På den måten blir det spennende å jobbe ut i fra et folkehelseperspektiv og det blir positivt å jobbe tverrsektorielt. Den femte suksessfaktoren er struktur i planarbeidet. Sektorplanene må synliggjøres for, og samordnes med andre sektorer. Sektorplanene skal inneholde status, utfordringer og tiltak for sektorene og danne grunnlag for handlingsprogram og årsrapportering. Vi ser at det lovpålagte arbeidet med å lage en planstrategi kan brukes til å drøfte hvordan kommunen kan få til en samordnet planlegging. Vi mener det er behov for et felles maloppsett for alt planarbeid i kommunen. En felles utforming av sektorplanene vil bidra til at helhetlige satsninger tydeliggjøres, operasjonaliseres i tiltak og rapporteres. Vi mener at en bruk av felles mal med lik utforming og layout, vil føre til en stor gjenkjennelses- og læringseffekt på tvers av sektorene. Sektorene vil dermed lettere se egen rolle i forhold til overordnede felles mål og strategier på folkehelseområdet. Sektorplanene må ligge lett tilgjengelig for alle ansatte på kommunens intranett, gjerne med en egen portal som samler alle planene. Dersom alle 5 suksessfaktorene etterleves, vil kommunen ha større mulighet for å lykkes med å implementere folkehelselovens intensjon om tverrsektorielt samarbeid i planarbeidet. Tverrsektorielt planarbeid fordrer vilje til endring av dagens praksis og en felles prioritering av ressurser. Økonomi, tid og personalressurser er ofte et knapphetsgode i kommunen, men samarbeid om helsefremmende og forebyggende arbeid vil i et langtidsperspektiv være lønnsomt. Gevinsten ved tverrsektorielt samarbeid kan imidlertid ikke kun måles økonomisk. En felles satsning på folkehelse gagner innbyggerne ved at kommunen får bedre koordinerte og mer målrettede tjenester. Når det fokuseres på folkehelse i alle sektorer, vil den samlede effekten for kommunen bli svært synlig og folkehelselovens krav om helse i alt vi gjør blir dermed oppnåelig. 3

4 Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING Hensikt med oppgaven Oppavens inndeling PROBLEMSTILLING Presentasjon av problemstilling Avgrensning av oppgaven Begrepsavklaring TEORIGRUNNLAG Lovforankring og kommunale planprosesser Lovmessig forankring Kommunale planprosesser Governance Samarbeidsteori Empowerment METODE Dokumentgranskning Fokusgruppe Datainnhenting Funn: Refleksjon over brukte metoder: DRØFTING Lovforankring og kommunale planprosesser Governance Tverrsektorielt samarbeid Empowerment KONKLUSJON AVSLUTNING REFERANSELISTE Vedlegg: 1 Funn fra dokumentgranskningen (tabell) 2 Hovedfunn fra fokusgruppeintervjuet (tabell) 3 Intervjuguiden 4 Selvvalgt pensum 5 Obligatorisk erklæring 4

5 1. INNLEDNING Tema i denne oppgaven er hvordan folkehelselovens krav om å fremme folkehelse kan ivaretas tverrsektorielt i det kommunale planarbeidet. Alle sektorer må medvirke for å kunne nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til den enkelte, utjevne helseforskjeller og sikre en bærekraftig samfunnsutvikling gjennom å dreie innsats mot forebygging og folkehelsearbeid. Da vil folkehelse bli en integrert del av det lokaldemokratiske arbeidet for en samfunnsutvikling som fremmer helse og velferd i kommunene. Figuren under viser at ansvaret for rammer og forhold som påvirker folkehelsen ligger i mange kommunale sektorer og til dels utenfor kommunenes tradisjonelle arbeidsområder. Faktorer som påvirker helsen spenner fra personlige egenskaper som alder og kjønn, til samfunnsforhold som kultur, arbeid, bo- og nærmiljø, utdanning og sosiale nettverk. De bakenforliggende faktorene kan fremme helsen, eller det motsatte; øke risikoen for sykdom. Dette gjør at arbeid med folkehelse krever helhetlig innsats. Figur 1: Forhold som påvirker folkehelsen (Helse og omsorgsdepartementet, 2011) 5

6 Lykkes vi med å utvikle et mer helsefremmende samfunn, vil vi også skape et grunnlag for et inkluderende arbeidsliv, kreativitet, innovasjon og bidra til samfunnsbygging på en rekke andre områder (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013) Vi har valgt å se på planarbeidet i Bærum kommune, som er vår arbeidsplass. Vi arbeider som folkehelsekoordinator, samhandlingskoordinator, leder av Folkehelsekontoret og som overingeniør ved Miljørettet helsevern. Bærum kommune er landets femte største kommune etter innbyggertall, med i overkant av innbyggere. Kommunen er administrativt organisert med rådmann som øverste leder, med fire direktører og ni kommunalsjefer, som til sammen utgjør rådmannens ledergruppe. Ansvaret for koordinering av kommunens utviklingsarbeid er tillagt stabsdirektøren. Kommunen har en sentral administrasjon og omlag 180 tjenestesteder. Folkehelseprofilen for Bærum kommune 2013 (Folkehelseinstituttet, 2013) viser at befolkningen skårer høyere enn landsgjennomsnittet på de fleste indikatorer, blant annet: forventet levealder, andelen som skades i ulykker og frafallet i videregående skole. I Folkehelsebarometeret var det ingen rød verdi. Dette er et resultat av gode levekår i en befolkning hvor blant annet andelen eneforsørgere, innbyggere med uføretrygd, andelen med psykiske lidelser, hjerte- og karsykdommer og diabetes er lavere enn landsgjennomsnittet. Vi kan dermed konkludere med at kommunenes innbyggere har en god helsetilstand. 1.1 Hensikt med oppgaven Hovedbegrunnelsen for valg av problemstilling er et ønske om å få mer kunnskap om kommunale planprosesser, spesielt med tanke på folkehelsearbeidet. Oppgavens beskrivelse av folkehelseloven, lederansvar, governance og empowerment, knyttet sammen med funn fra sektorene og forslag til tiltak, kan bidra til at folkehelse får en god tverrsektoriell forankring i planprosessene i kommunen. Det gjøres mye godt folkehelsearbeid i Bærum kommune i dag. Vi ønsker å finne ut hvordan sektorene i kommunen, som tradisjonelt ikke tilhører helsetjenesten, definerer folkehelsearbeid og hvordan de knytter det til sitt arbeid og fagfelt. 6

7 Nasjonal helse- og omsorgsplan sier at kommunen er den viktigste arenaen for folkehelsearbeidet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2010). Kommunesektoren har mange virkemidler som er avgjørende for å oppnå god og rettferdig fordeling av helse, livsbetingelser og levekår i befolkningen. Målet for folkehelsearbeidet i Bærum kommune er vedtatt i kommunes helsemelding (2009), og operasjonalisert i årlige handlingsprogram. Her understrekes det at folkehelsearbeidet skal være tverrfaglig og sektorovergripende; Folkehelsearbeidet i Bærum kommune har som mål å legge forholdene til rette for en sunnere livsstil i alle aldre og på ulike måter bidra til en riktigere helseadferd for befolkningen. Helsetjenesten alene kan ikke løse disse oppgavene. Dette er oppgaver som må løses på tvers av kommunens sektorområder. Helsemeldingen (2009) beskriver helsetilstand og -utfordringer for kommunens innbyggere, og synliggjør sammenhengen mellom helse, velferd og sosioøkonomisk status. Den legger grunnlaget for kommunens helsepolitikk og satsing på folkehelse. I 2011 startet Bærum kommune arbeidet med en ny kommuneplan. I grunnlagsarbeidet til kommuneplanen er status og utfordringer knyttet til en rekke tema relatert til befolkningens helse og påvirkningsfaktorer tatt opp. I forslag til kommuneplanenes samfunnsdel er det foreslått at folkehelse skal være et av fire hovedtemaer og målsettingen for folehelsearbeidet skal være; vi vil legge til rette for gode levekår for alle. 1.2 Oppavens inndeling Oppaven er strukturert med en innledning hvor vi har beskrevet hensikten med oppgaven. Videre kommer en presentasjon av problemstillingen, etterfulgt av en begrepsavklaring. Så følger teoridelen, med en gjennomgang av oppgavens fire hovedtema, før vi beskriver metoder og funn. I drøftingsdelen beskriver vi aktuelle funn knyttet til oppgavens forskningsspørsmål og teori, før vi har en felles drøfting og konklusjon. Til slutt er det en avslutning hvor vi reflekterer over eget arbeid og hva arbeidet med oppgaven har ført til. 7

8 2. PROBLEMSTILLING 2.1 Presentasjon av problemstilling Hvordan kan Bærum kommune sikre at folkehelselovens krav om å fremme folkehelse ivaretas tverrsektorielt i planarbeidet? Problemstillingen formulerer kjernen i hva vi ønsker å finne svar på. For å avgrense det vi skal se etter har vi valgt å formulere tre forskningsspørsmål. Forskningsspørsmålene gir oppgaven retning og fungerer som en støtte til å avgrense forskningsfeltet. De er av en vurderende og konstruktiv art, med mål om å finne ut status for implementering av folkehelse i planarbeidet i kommunen og om noe kan eller bør forbedres. Dermed åpner vi for en normativ argumentasjon som vil utlede til vurderinger og anbefalinger. Vi har valgt to ulike grunnstrukturer for våre forskningsspørsmål. Første forskningsspørsmål har bevisstgjøring som grunntone. Her vil vi kartlegge hva sektorene innehar av kunnskap om fagfeltet. De siste to forskningsspørsmålene har involvering som grunntone. Her vil vi kartlegge hvordan de involverer folkehelse i sitt fagfelt. Forskningsspørsmålene er definert for å kunne besvare oppgavens hensikt på en best mulig måte. Spørsmålene er relatert til hverandre og gir oss dermed konkretisering og avgrensninger av problemstillingen og samtidig et bilde av en større helhet. Vi har valgt å bruke forskningsspørsmålene i fokusgruppeintervjuet og som en struktur i drøftningsdelen. Forskningsspørsmålene er som følger: Bevisstgjøring: 1. Har de ulike sektorene bevissthet om hvordan deres tjenester påvirker befolkningens helse? Involvering: 2. Hvordan kommer dette til uttrykk i planarbeidet? 3. Hvordan kan folkehelselovens prinsipp om "helse i alt vi gjør" sikres i planarbeidet? 8

9 2.2 Avgrensning av oppgaven Kommunalt planarbeid involverer både administrasjonen, politikere og innbyggere. Planene beskriver ofte skjæringsfeltet mellom kunnskap og politikk hvor forholdet dem imellom kan være utfordrende (Aarsæther, Falleth, Nyseth og Kristiansen, 2012). Vi har valgt å begrense oppgaven til den administrative delen av planarbeidet, uten et politisk eller innbyggerperspektiv. 2.3 Begrepsavklaring Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning (Folkehelseloven, 2011). Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen (Folkehelseloven, 2011). Helse: Verdens helseorganisasjon definerer helse som ikke bare frihet fra sykdom og svakhet, men fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære (Verdens helseorganisasjon, 2013). En slik helsedefinisjon er utopisk, og bidrar til å sykeliggjøre de fleste i befolkningen. Peter F Hjort opererte blant annet i rapporten Enda bedre Bærum med en annen helsedefinisjon: Helse er et overskudd i forhold til hverdagens krav. En slik definisjon tar høyde for at mennesker med ulike funksjonsnedsettelser eller diagnoser likevel fungerer i hverdagen og er fornøyd med helsen sin (Bærum kommune, 1996). Helsefremmende arbeid: Styrke de positive helseressursene som hjelper oss til å mestre sykdom, problemer, motgang og følger av alderdom (Helsedirektoratet, 2010). Forebyggene arbeid / forebyggende helsearbeid: Arbeid for å hindre forekomsten og utviklingen av sykdom, skader og funksjonshemminger og å minske konsekvensene når de først har oppstått. Arbeidet overfor risikogrupper og de som allerede har et helseproblem foregår innenfor helsetjenesten, som forebyggende helsearbeid, mens det primær- 9

10 forebyggende arbeidet ut mot befolkningen i hovedsak foregår i andre sektorer. (Helsedirektoratet, 2010). Empowerment: Er en læringsprosess for å fremme deltakerkompetanse og kritisk refleksjon, for eksempel over faktorer som påvirker helsen, for å oppnå en bevissthet om hvordan man kan ivareta egne og/eller samfunnets behov best mulig (Stang, 2003). Governance: Er styring i samarbeid, i motsetning til styring ovenfra av formelle aktører, som omtales som government. Det foreligger ikke noe felles entydig definisjon av governance-begrepet, men government og governance kan forklares ut fra hvordan de skiller seg fra hverandre (Amdam og Veggeland, 2011). Røiseland bruker begrepet samstyring som omfatter en betydning av governance, og definerer det som: Den ikke hierarkiske prosessen hvorved offentlige og private aktører og ressurser koordineres og gis felles retning og mening (Røiseland og Vabo, 2012). Tverrsektorielt planarbeid: Er planarbeid på tvers av fagområder og sektorer med felles utfordringer og felles mål. De ulike aktørene har ulike mål og interesser, men de er avhengige av hverandre for å løse felles utfordringer. Det finnes knapt et vesentlig planproblem som lar seg løse ved bruk av en bestemt teori eller stole på en bestemt fagprofesjon. Planlegging er derfor i sitt vesen tverrfaglig (Aarsæther et. al., 2012). Sektorplaner: Forstås i denne oppgaven som alle overordnede planer utarbeidet av sektorene, uavhengig av om de er definert som kommunedelplaner etter plan- og bygningsloven eller ikke. 10

11 3. TEORIGRUNNLAG Teoriens funksjon er å gi et forenklet bilde av virkeligheten, der ulike faktorer samles under et felles sett av begreper, prinsipper og lover. Teoriene gir oss dermed mulighet til økt oversikt over fagfeltet med mulighet for kontroll og etterprøving. Vi har i oppgaven valgt å dele teorigrunnlaget inn i fire temaer: lovforankring og kommunale planprosesser, governance, tverrsektorielt samarbeid og empowerment. 3.1 Lovforankring og kommunale planprosesser Samhandlingsreformen (Helse- og omsorgsdepartementet, 2008) ble iverksatt i januar Det er en retningsreform som forutsetter at det skal skje en dreining av ressursene i retning av forebyggende arbeid med mål om en friskere befolkning, gode lokale helsetjenester og redusert sykehusforbruk. Reformen innebærer store endringer for helsetjenesten, men den har et videre nedslagsfelt enn det. Den påpeker at det er et samfunnsansvar å bidra til god helse i befolkningen. Hvordan vi utvikler samfunnet har stor betydning for befolkningens helse, og ikke minst for hvordan helsen er fordelt i befolkningen. Samhandlingsreformen har to juridiske virkemidler: helse og omsorgstjenesteloven (2011) og folkehelseloven (2011). I tillegg regulerer plan og bygningsloven (2008) kommunenes planprosesser. Folkehelsearbeidet skal skje på tvers av ulike sektorer og involvere mange, og det er anbefalt i proposisjonen til folkehelseloven (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011) at kommuner etablerer en koordinatorfunksjon for å ivareta det tverrsektorielle folkehelsearbeidet. Viktige virkemidler er ivaretakelse av helsehensyn i kommunale planer og forankring av folkehelseansvaret i ulike deler av kommunen og i lokalsamfunnet. 11

12 3.1.1 Lovmessig forankring Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 omhandler kommunens plikt til å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester. I forarbeidene til loven beskrives det at kommunene må iverksette tiltak på riktig tidspunkt i utviklingsforløpet til en sykdom eller lidelse (Helse- og omsorgsdepartementet, 2011). Folkehelseloven pålegger kommunen et ansvar for å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer befolkningens helse og utjevner sosiale helseforskjeller. Kommunene har fått et større ansvar for forebyggende arbeid på tvers av sektorer. Kommunen har ansvar for å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer, bruke denne oversikten i planarbeid etter plan- og bygningsloven, og å iverksette nødvendige tiltak for å møte lokale folkehelseutfordringer. For å kunne identifisere folkehelseutfordringene er det viktig å skaffe kunnskap om ulikheter i helse internt i kommunen, og å se på om det er indikatorer ut over det som er med i nasjonale oversikter som kan belyse særskilte utfordringer i lokalsamfunnet. En viktig forutsetning for å lykkes med det langsiktig og systematisk folkehelsearbeidet som loven pålegger kommunene, er at kommunene har fokus på folkehelse innen alle de oppgaver og med alle de virkemidler kommunen er tillagt. Dette er en lovfesting av prinsippet om helse i alt vi gjør og forutsetter at alle sektorer involveres i arbeidet. Folkehelseloven presenterer fem grunnprinsipper som er av stor betydning på folkehelseområdet. Det er prinsippene om utjevning, helse i alt vi gjør, føre var, bærekraftig utvikling og medvirkning. Prinsippene skal bl.a. være en rettesnor for skjønnsutøvelse i lovanvendelsen (Helse- og omsorgsdepartementet 2011, Helsedirektoratet, 2011). Lov om planlegging og byggesaksbehandling regulerer kommunalt planarbeid. Loven pålegger kommunene å utarbeide planstrategier som en del av arbeidet med langsiktige kommuneplaner. Kommunal planstrategi er i henhold til Paulssen og Moltumyr (Helsedirektoratet, 2012): en arena for drøfting av det kommunale utfordringsbildet. Dette innebærer at den kommunale planstrategien skal danne grunnlag for kommunens strategiske valg knyttet til utviklingstrekk og de utfordringer lokalsamfunnet står overfor. 12

13 3.1.2 Kommunale planprosesser I plan- og bygningsloven (2008), er det tydeliggjort at kommunen har et ansvar for å utarbeide planer som henger sammen. Lovens formål sier at planer i kommunene skal bidra til å fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Også Folkehelseloven (2011) regulerer planarbeidet gjennom å pålegge kommunene en plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer og å bruke denne oversikten i planarbeidet. Planarbeidet skal sikre at kommunen kan ivareta behovet for mer langsiktighet i folkehelsearbeidet, ivareta behovet for å styrke den politiske forankringen og sikre medvirkning i planprosessen. Figur 2: Folkehelselovens implementering i planprosessen (Moltumyr 2013) Figur 2 viser planprosessen og hvordan folkehelseloven påvirker kommunens arbeid med utvikling av planer. Plan og bygningsloven pålegger kommunene å utarbeide ny planstrategi hvert 4. år, når nytt kommunestyre er på plass. De politiske partiene har da mulighet for å få inn sine valgkampsaker sammen med at nasjonale forventninger fra staten skal vurderes (Miljøverndepartementet, 2011 b). Dermed vil planene få en sterkere politisk forankring som en filosofi for lokalsamfunnet (Aarsæther et. al., 2012). Planstrategien skal vise hvilke planer det er nødvendig å utarbeide for å kunne videreutvikle og styre kommunen fremover. Den skal drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon. Loven sier videre at det skal utarbeides planprogram, som skal inneholde formål med planarbeidet, frister, deltakere, medvirkning og utredningsbehov. Kommuneplanens samfunnsdel skal omfatte langsiktige utfordringer, mål og strategier, og legger grunnlaget for sektorenes planer. Arealdelen skal vise arealdisponering med nye 13

14 tiltak og ny arealbruk. Arealplanen danner grunnlaget for reguleringsplaner (område- og detaljplaner) som igjen er førende for byggesaker. Til sammen er disse overordnede planene førende for utarbeidelse av sektorplanene og kommunens handlingsprogram. Sektorplanene beskriver relevante, langsiktige strategiske mål og hvordan sektorene vil bidra til å nå målene, gjennom konkrete tiltak. Med basis i en felles langsiktig strategi, skal planene bidra til å sikre en enhetlig sammenheng mellom de mange enkeltbeslutninger som over tid bidrar til å utvikle kommunens tilbud. 3.2 Governance Folkehelsearbeidet er i sin natur tverrsektorielt og nivåovergripende. Man står overfor utfordringer som ingen sektor selv kan være ansvarlige for, og de kan ikke løses ved lokale, regionale eller statlige virkemidler alene. Dette gjenspeiler en generell utvikling i samfunnet, og har påvirket utviklingen av planlegging og planleggingsteori (Røiseland og Vabo, 2012). Amdam og Veggeland (2011) viser den historiske utvikingen fra fremveksten av den norske reguleringsstaten, som den planleggende staten med en sterk sentralmyndighet, nøytralt byråkrati og direkte folkestyre. I teorien er dette omtalt som government (Aarsæther et. al., 2012) med hierarkisk struktur og direkte styring. Governance dukker opp som et begrep i planleggings- og styringslitteratur på 80- og 90- tallet (Amdam og Veggeland, 2011, Røiseland og Vabo, 2012). Det ble tydelig at stadig flere samfunnsutfordringer ikke kunne løses av en sektor alene og behovet for samhandling og samstyring mellom flere samfunnsaktører var nødvendig. Det foreligger ikke noe felles entydig definisjon av begrepet governance, men det kan forklares ut fra hvordan det skiller seg fra government (Amdam og Veggeland, 2011). Governance ble et begrep for planlegging og samfunnsstyring som inkluderer prosesser, nettverk og aktører også ut over de tradisjonelle aktørene i goverment-styring. Government preges av hierarkisk struktur og styring ovenfra, mens governance karakteriseres av flat struktur og fleraktør, flernivåstyring. Mens tradisjonell government har en direkte styring gjennom kommando og kontroll, er det ved governance fleksible beslutningsprosesser som fordrer konsensus mellom mange parter. Governance vil gi et mangfold av praksis, med delvis avtalebasert eller dialogdrevet styring, eller praksis basert på tradisjon, tillitt og argumentasjon. 14

15 Government styres derimot av byråkratiske rutiner, og norm- og regelpreget logikk. Government vil være styrt av representative politikere og nøytrale byråkrater, mens governance bidrar til en rettsliggjøring av politikken og gir økt styringsmakt til profesjonelt lederskap og teknokrater. Government gir demokratiske prosesser og ansvar overfor overordnede legitimitet, mens governance henter sin legitimitet gjennom resultatoppnåelse og er avhengig av tillit i forhold til partnere og avtaler. Governance-teori forklarer vanligvis styring som involverer flere aktører, også utenfor offentlig sektor, med sivilsamfunn og marked og flere nivåer, med stat, region og kommune. Vi bruker governance-teori til å belyse samarbeidet mellom sektorer internt i kommunen, fordi vi har valgt den avgrensingen i vår oppgave har. 3.3 Samarbeidsteori Samarbeidsteorien vi bruker i oppgaven er valgt med fokus på hva som skal til for å lykkes med et planarbeid på tvers av fagområder og sektorer mot felles mål. Det tverrsektorielle planarbeidet er avgjørende for å sikre riktige tiltak i forhold til alle påvirkningsfaktorene i folkehelsearbeidet. Helsesektoren må jobbe gjennom og sammen med de andre sektorene. Det må utvikles tydelige, omforente eller fremforhandlede mål. Hvilke mål som er felles, hvilke mål som hører til de ulike sektorene og hvilket nivå de skal ha. Spesifiseringen av mål kan motivere og påvirke handlemåten både hos beslutningstakere og hos de som skal tilrettelegge en samarbeidsprosess. Å avgrense mål som er oppnåelige gjennom samarbeid og erkjenne hvilke forventninger som ikke kan forventes innfridd, er ikke enkelt. Det kan være utfordrende å være tydelig. Selv om målene er eksplisitt uttalt er det sannsynlig at deltakerne tillegger dem ulike meninger (Vangen og Huxham, 2009). Tillit er vesentlig for et vellykket samarbeid. For å utvikle tillit må forventninger og risiko avklares. En god start på et tillitsfullt samarbeid er enighet om formålet, hvilken innsats partene vil legge i arbeidet og tydeliggjøring av hva partene forventer av hverandre (Vangen og Huxham, 2009). Ofte er det mangel på tillit i samarbeidsrelasjoner (Vangen og Huxham, 2009) som kan skape ubalanse i maktforholdet. At noen har en mer innflytelsesrik rolle enn andre, er uunngåelig. Det kan virke hemmende på utviklingen av tillit. Autoritet vurderes å kunne påvirke maktbalanse negativt. Trygghet i eget fag er vesentlig for trygghet i representasjonsrollen. Tillit skaper motivasjon. Balansen mellom positive og negative samarbeidsprosesser ligger i utviklingen av felles læring, tillit og 15

16 forståelse. Ulike interesser og verdier kan vanskeliggjøre en god dialog, selv med stor tilretteleggende innsats (Amdam og Veggeland, 2011). Forskjellene på aktørene kan knyttes til kulturell mangfold og ulikhet. Samarbeidspartenes ulike ressurser og ekspertise kan utfylle hverandre. Kulturelt mangfold blir sett på som stimulerende og berikende, samtidig som det stiller krav til aktørene. Å håndtere annerledeshet dreier seg om å integrere mangfoldet. Det er en krevende balanse å håndtere misforståtte oppfatninger, forventninger og stereotypier. Det kreves en kulturell bevissthet for å kunne samhandle på tvers av ulike grupperinger (Vangen og Huxham, 2009). Tverrsektorielt folkehelsearbeid krever at noen tar et ansvarlig grep om kulturforskjellene. Målet er å utnytte kulturforskjellene positivt og at man finner og eliminerer forskjeller som kan hindre eller skape vansker i samarbeidet. Sektorovergripende folkehelsesatsing krever god ledelse, politisk engasjement, forankrede planer og gjennomføringskraft (Helse- og omsorgsdepartementet, 2013). Ledelse dreier seg om å bruke riktige redskaper og mekanismer som gir aktørene opplevelse av et fellesskap og som utløser handlinger. Det er utfordrende å få aktører som har ulik bakgrunn, ulikt språk, ulike verdier og perspektiver til å enes om felles mål og forplikte seg til å arbeide i samme retning (Vangen og Huxham, 2009). Tverrsektorielt samarbeid må iverksettes fordi ledelsen ser behovet. Ledere har en sentral rolle for at mål og hensikt forstås, aksepteres, prioriteres og etter hvert realiseres i organisasjonen. Samarbeid mellom sektorene krever at lederne tar aktiv del i arbeidet eller tydeliggjør målsetningen og tydeliggjør forventninger om resultater. Lederes engasjement og entusiasme vil bidra til fremdrift og kvalitet på arbeidet. Folkehelsearbeidet må bygges opp gjennom en strukturell forebyggende og helsefremmende innsats i alle sektorer. Den viktigste utfordringen er å skape eierskap til forståelsen om at folkehelse er et tverrsektorielt anliggende. Tiltak i en sektor kan bidra til å oppnå et mål i en annen sektor. I noen sammenhenger er dette synlig (Norsk Forening for Folkehelse, 2012). Et eksempel på det er når sektor natur og idrett tilrettelegger for fysisk aktivitet, som gir helsegevinster for pasienter i psykisk helse. Der sammenhengene ikke er så synlige, da ofte i tjenester som vi tar som en selvfølge, som eksempelvis drift av 16

17 avfallsanlegg, forventes det at sektorene skal beskrive hvilken betydning tiltaket vil ha på folkehelsen. 3.4 Empowerment Empowerment handler om å skape rom for deltakelse og å bygge kapasitet hos enkeltindivider og lokalsamfunn (Stang, 2003). Ideologien for empowerment er drevet frem av et menneskesyn som ser mennesket i interaksjon med omgivelsene. Mennesket er påvirket av omgivelsene, men også med en innflytelse på de ulike sosiale, fysiske og økonomiske faktorene som påvirker dem (Eide, 2003). Grunnlagstanken for empowerment bygger på demokrati der det er gjendisige rettigheter og plikter for individ og kollektiv. Empowerment innebærer kritisk teori av eksempelvis Habermas og Freie med kritikk av de etablerte maktstrukturer og fokus på frigjøring, men også egenomsorgstanken med gjensidig støtte og læring. Empowerment er altså en læringsprosess, en bevisstgjørende utviklingsprosess for å fremme mestring og deltakerkompetanse, der kjernen er at mennesker, organisasjoner og samfunn oppnår handlingskompetanse og er en betingelse for deltakelse i beslutningsprosessene. Empowerment inndeles i ulike analytiske nivåer, fra individnivå til system/samfunnsnivå og fra planlegging til evaluering. Vi kan se på empowerment som en dynamisk måte å øke makt på gjennom kombinasjonene av ekstern støtte og intern mobilisering. Empowerment gjennom capacitybuilding både på individ og lokalsamfunnsnivå fører til økt bevissthet (consciousness), men er mer enn endring av maktforhold. Folk lærer å bli selvhjulpne i det lokal utviklingsarbeidet (Amdam og Veggeland, 2011). Selv om empowerment inndeles i ulike analytiske nivåer, fremheves dette skillet som kunstig fordi de ulike nivåene av empowerment er uløselig sammenfiltret (Stang 2003). Empowerment-begrepet er lett å overføre til individets bemyndigelse og deltagerkompetanse, men kan også benyttes i forhold til gruppers og organisasjoners deltakerkompetanse. Avgrensningen av denne oppgaver er å se på samarbeidet mellom sektorer internt i kommunen. Vi bruker empowerment-teori til å belyse sektorenes deltagerkompetanse. 17

18 4. METODE Oppgaven har til hensikt å kartlegge og gi økt innsikt og forståelse for hvordan planarbeidet i Bærum kommune fungerer i dag, og hva som kan gjøres for å sikre at planarbeidet oppfyller folkehelselovens krav om tverrsektorielt samarbeid. Målet i oppgaven er å få frem hvordan sektorene opplever og erfarer arbeidet med tverrsektorielt arbeid og hvordan sektorene mener at det skal arbeides videre. Vi har gjennomført dokumentgranskning og fokusgruppeintervju, for å samle inn data som grunnlag for å finne mulige svar på problemstillingen Dokumentgranskning Vi har valgt å gjennomføre en dokumentgranskning som innebærer å telle en egenskap ved dokumentene, her ved å telle forekomsten av bestemte ord. Gjennomgangen hadde fokus på de fire søkeordene: folkehelse, helsefremmende, forebyggende og sosial ulikhet. Målet med granskningen var å få informasjon om, og innsikt i, hvordan planene til de fem utvalgte sektorene er utformet og hvilket innhold de har. Videre registrerte vi andre forhold som kan relateres til folkehelse. Granskningen ga oss god bakgrunnskunnskap om sektorene og deres arbeid, som et grunnlag for utformingen av forskningsspørsmålene til fokusgruppeintervjuet Fokusgruppe En fokusgruppe er i henhold til Krueger and Casey (2009) og Malterud (2012) en blanding av gruppeintervju og gruppearbeid. Metoden kan brukes til å fremskaffe informasjon og ikke det å komme frem til enighet. Bruk av fokusgruppedesign kan være med på å gi oversikt, definere områder en vil se nærmere på og formulere problemstillinger. Metodikken er egnet til å få frem hvilke følelser, tanker og virkelighetsoppfatninger personene i gruppen har rundt temaet. Målet er å bruke informasjonen til å forstå hvordan kommunens planarbeid foregår og forslag til endringer. Deltakerne oppfordres til å snakke med hverandre underveis. Et deltakerantall på 6-12 personer er ideelt (Malterud, 2012). Det er viktig å skape en god stemning og dynamikk for å få frem de gode meningsutvekslingene. Moderatoren (ordstyreren) må ha god innsikt i denne form for møteledelse hvor hun må understøtte prosessen i samtalen uten å gå inn i diskusjonene. I innledningen til 18

19 fokusgruppemøtet må det presiseres at det ikke er viktig å komme frem til løsninger eller beslutninger, men å høre om erfaringer. Dette er en av forskjellene på et gruppeintervju og en fokusgruppe (Malterud, 2012). Vi valgte en løs modell hvor spørsmålene er utformet så åpent som mulig, men uten at diskusjonen kommer ut av kurs. Altså få, men brede spørsmål. Lydopptak fra møtet sammenstilt med sekretærnotater underveis danner grunnlag for det empiriske materialet (Malterud, 2012). Av personvernhensyn ble lydopptaket slettet etter transkriptering var fullført. 4.3 Datainnhenting Datainnhentingen ble utført ved en dokumentgranskning av eksisterende sektorplaner fra de utvalgte sektorene og et fokusgruppeintervju med informanter fra de aktuelle sektorene. Vi har valgt ut fem sektorer som ikke tilhører helsesektoren, men som har stor betydning for kommunens folkehelsearbeid. Vi har gransket følgende sektorer; Natur og idrett, Samferdsel, Kultur og fritid/frivillighet, Grunnskole opplæring og Barnehage. Vi tok utgangspunkt i Bærum kommune sin planoversikt (Bærum kommune, 2012 d) og samlet inn dokumentene via kommunenes internettsider. Det var 8 aktuelle planer til gjennomgang. Planene forelå elektronisk og vi brukte søkefunksjonen til å telle ord. Funnene er skjematisk vist i vedlegg nr 1. For å få belyst hva som ligger til grunn for sektorplanene, inviterte vi lederne av de utvalgte sektorene og rådmannen til et fokusgruppeintervju. Vi utarbeidet en intervjuguide med spørsmål rundt temaet folkehelse. Intervjuguiden ligger som vedlegg nr 3. Fokusgruppeintervjuet ble gjennomført og tok 1 time og 20 minutter. Rådmannen meldte avbud og enkelte ledere stilte med stedfortredere. Intervjuet ble tatt opp på mobiltelefon, i tillegg til at prosjektmedlemmer fungerte som sekretærer ved å notere og oppsummere det som ble sagt. Hver sekretær hadde fokus på utsagn fra to informanter. Det ble underveis ikke skrevet ned enkeltsetninger, men en sammenfatning av det som ble sagt, samt sitater og viktige utsagn. Her avviker vi fra metoden som anbefaler å transkriptere alt som blir sagt (Malterud, 2012). Vi har i etterkant lyttet til opptaket for å kvalitetssikre notatene. Lydopptaket ble slettet etter at kvalitetssikringen var utført. 19

20 Intervjuet startet med en innledning om oppgaven og problemstillingen. Deretter fikk alle informantene si noe om hva de legger i begrepet folkehelse. Moderator forsatte med å stille spørsmål ut fra intervjuguiden. Informantene tok ordet når de hadde noe å si. For å få fremdrift i samtalen kom moderator inn med nye spørsmål. Etter en times tid gikk dialogen litt tregt. Sekretærene valgte da å involvere seg i dialogen for å få mer refleksjon rundt temaet. Denne involveringen er et avvik fra metoden, men vi følte det var riktig for å utdype emnet. Vi avsluttet fokusgruppeintervjuet etter at deltakerne bekreftet at de ikke hadde flere erfaringer og tanker å dele. 4.4 Funn: Oppsummering av funn fra dokumentgranskningen, sett i lys av utvalgte søkeord og begreper. Alle funn er skjematisk vist i vedlegg nr Få treff på søkeord. Ikke overraskende fant vi flest folkehelse i temaplan for fysisk aktivitet og flest forebyggende i planen Sammen for barn og unge. 2. Oppbyggingen av planene er uensartet i form og struktur. Titlene på planene er upresise i forhold til innhold og hensikt, og det er ulikt om de har et samfunns-, tjeneste-, innbygger-, eller ansattperspektiv. 3. Det ser ut til at sektorene beskriver sine tjenester og mål ut i fra et faglig perspektiv. 4. Vi ser at sektorene beskriver sine mål innen egne rammer og fagområder med få felles sektorovergripende mål. Mål og strategier som fremkommer er ikke bevisst formulert i et folkehelseperspektiv. Vi finner ingen kobling opp mot Helsemeldingen (Bærum kommune, 2009), der målsettingen er at folkehelsearbeidet skal være tverrfaglig og sektorovergripende. Vi finner heller ikke tydelige spor på om det har vært brukermedvirkning eller involvering av andre i forbindelse med utarbeidelsen, med unntak av planen Sammen for barn og unge. 5. Kolonnen Andre funn viser at planene inneholder beskrivelser og tiltak som vi vil definere som folkehelsearbeid, men som sektorene ikke har definert i et folkehelseperspektiv. 20

21 6. I Trafikksikkerhetsplanen fant vi ikke noe om brøyting eller strøing, som er et trafikksikkerhetstiltak og et folkehelseanliggende. Vi fant heller ikke beskrivelse av gatefeiing som er viktig for folkehelsen på dager med dårlig luftkvalitet, men det hører kanskje hjemme i en annen plan? Oppsummering og hovedfunn fra fokusgruppeintervjuet: En oppsummering av hovedfunn etter transkripteringen vises i vedlegg 2. Her sees også sitater og utsagn som underbygger vår tolkning av hovedfunnene fra datainnhentingen. 1. Informantene syntes at det var uklart hva begrepet folkehelse betyr for Bærum kommune generelt, og i egen sektor. De ga uttrykk for at det er ønskelig med en felles forståelse av begrepet. Flere informanter satte likhetstegn mellom folkehelse og fysisk aktivitet og kosthold. 2. Informantene mente at det foregår mye godt folkehelsearbeid i kommunen. De kom med eksempler på flere gode prosjekter, aktiviteter og tiltak som allerede er iverksatt. For eksempel Sammen for barn og unge og Gå til skolen -prosjektet. 3. Informantene sa at det er utfordrende å samarbeide. Sektorene har sine oppgaver som er gitt via lovverk og har fokus på dette. Samarbeid er ofte avhengig av enkeltpersoner, samt at man har kjennskap til hverandre. Informantene mente at samarbeid er enda vanskeligere å få til i en stor kommune. 4. Informantene mente at folkehelsearbeidet i kommunen burde være et ledelsesansvar og at det bør forankres hos rådmannen, men alle sektorer må ansvarliggjøres og involveres. 5. Informantene reflekterte lite over hvordan se selv kan bidra inn i det tverrsektorielle arbeidet med folkehelse, men var tydelige på at de ønsket mer kunnskap om gjeldende lov- og regelverk. 21

22 4.5 Refleksjon over brukte metoder: Vi mener at de valgte metodene for innsamling av data ga oss et godt grunnlag for å drøfte problemstillingen. Dokumentgranskningen ble enkelt gjennomført, fordi vi først selekterte ut fire ord, for deretter å bruke søke -funksjonen for å finne ordene i planene. Funnene ga oss et grunnlag for å utarbeide spørsmålene til fokusgruppeintervjuet, samt til å tolke informasjon som kom frem under intervjuet. Det var utfordrende å finne sektorenes planer i kommunens systemer. Vi tok utgangspunkt i de planer vi fant ved søk på nettsidene til kommunen, samt planoversikten som følger kommunens planstrategi. Ingen av planene har en tittel som sier noe om at dette er en sektorplan/strategiplan. Det kan dermed foreligge aktuelle planer vi ikke har analysert. Fokusgruppe-metodikk er en interessant måte å utveksle informasjon på, der deltakerne lærer av hverandre. Dialogen mellom deltakerne i fokusgruppeintervjuet gjorde at vi opplevde å få en god forståelse av informantenes kunnskapsnivå, samt en innsikt i deres forståelse av folkehelsebegrepet. Vi innhentet informasjon til drøftingsdelen i oppgaven, og vi opplevde at de som deltok i intervjuet, ble mer bevisst på hva folkehelsebegrepet betyr for egen sektor og i kommunen som helhet. Det kunne ha vært interessant å gjennomføre et fokusgruppeintervju med deltakere som har ansvar for kommuneplanprosessene. Oppgavens rammer begrenset oss til kun å gjennomføre et fokusgruppeintervju. 22

23 5. DRØFTING Drøfting kan beskrives som systematisk og kritisk refleksjon (Stene, 2003). Vi vil i drøftingen vår bruke funn fra dokumentgranskningen og fokusgruppen, og se disse i lys av valgt teori. Drøftingen vil vise avveining av funn og teori, samt beskrive mulige løsninger på problemstillingen. Vi har valgt å innlede drøftingsdelen med en kort presentasjon av funn knyttet til forskningsspørsmålene. Hoveddrøftingen er strukturert ut fra de fire temaene i teorigrunnlaget. 1. Har de ulike sektorene bevissthet om hvordan deres tjenester påvirker befolkningens helse? Sektorene i Bærum kommune har en inkrementalistisk tilnærming i sitt planarbeid. Det innebærer at sektorene tradisjonelt utarbeider planer hver for seg, med bakgrunn i en normbasert, faglig tilnærming. Planene er ofte ikke et resultat av en samordnet, rasjonell og analytisk prosess, men et resultat basert på en forlenging eller oppdatering av sektorens situasjon, samt forventninger fra politikere, og gjeldende lov og regelverk. Prosessene som fører frem til de ulike sektorenes planer kan virke fragmentariske og intuitive. Tradisjonelt har sektorene sett på folkehelsearbeid som helsetjenestens ansvar. Andre sektorer, er ikke bevisst egen rolle og hensikt i folkehelsearbeidet. Helsesektoren har vært sitt ansvar bevisst og utført oppgaven på en god måte, men har i liten grad arbeidet tverrsektorielt. Vi hadde en forforståelse om at folkehelsearbeidet i Bærum kommune hovedsakelig var knyttet til helsetjenesten. Vi ble ikke overrasket over funnene i dokumentgjennomgangen, som viste at planene inneholdt få tradisjonelle folkehelsebegrep og få tegn til samarbeid på tvers av fagområder og sektorer. 2. Hvordan kommer dette til uttrykk i planarbeidet? De ulike sektorenes bevissthet om hvordan tjenestene deres påvirker befolkningens helse, er lite beskrevet i planene vi har gransket (vedlegg 1). Den planen som hadde flest treff på utvalgte søkeord, var planen: Sammen for barn og unge (2010). Dette er i tillegg den eneste av de undersøkte planer som er utarbeidet tverrsektorielt. Den som har flest treff på begrepet folkehelse er temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Det har en 23

24 naturlig forklaring i at denne sektoren har oppgaver som er rettet mot den friske befolkningen og jobber forebyggende. Folkehelse kan tradisjonelt oppfattes som fysisk aktivitet, sunt kosthold og sunn livsstil. Dette ble bekreftet i både fokusgruppen og i dokumentgranskningen. 3. Hvordan kan folkehelselovens prinsipp om "helse i alt vi gjør", sikres i planarbeidet? Et hovedfunn i fokusgruppen var at mye godt folkehelsearbeid allerede gjøres på tvers av sektorene i kommunen, uten at dette nødvendigvis knyttes til begrepet folkehelse. Samarbeid oppfattes som vanskelig å få til i praksis, da sektorene har sine oppgaver det fokuseres mest på. Tverrsektoriell forankring, prioritering og involvering av folkehelse blir således en ledelsesutfordring. Arbeidet med å sikre helse i alt vi gjør inn i planverket, må koordineres og legges til rette for, slik at det blir enkelt for hver sektor å delta og følge opp. 5.1 Lovforankring og kommunale planprosesser Planer er viktig som koordineringsredskap i kommuner fordi de skal angi mål og retninger på tvers av sektorer. I henhold til figur 2, side 11: folkehelselovens implementering i planprosessen (Moltumyr, 2013) ser vi en beskrivelse av plan- og prosessgangen i henhold til gjeldene lovverk. Figuren beskriver prosessen etter innføringen av folkehelseloven. De planene vi har gransket er alle utarbeidet før Planfremstillingen er allikevel høyaktuell, fordi planprosessene i kommunen har siden 2008 vært regulert av plan og bygningsloven. Innføringen av folkehelseloven i 2012 har imidlertid gitt kommunene et nytt ansvar, der de skal ha en oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Disse faktorene skal være med å utforme og påvirke overordnede mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel, som igjen skal videreføres i alle sektorplanene. Dokumentgranskningen vår viser at hver enkelt plan har en faglig tilnærming i egen sektor. Planene bærer preg av å være mer prosedyrebeskrivelser enn å inneholde en analyse av nær fremtid, og en beskrivelse av sektorens innsats for å nå felles mål. Vi finner få spor eller beskrivelser av at sektorene samarbeider om utfordringer på tvers. Dermed ser vi ikke det 24

25 store bildet og sammenheng i kommunens folkehelsearbeid. Sektorplanene er bygget opp svært ulikt, der målene er definert ut fra sektorenes egne rammer, fag- og ansvarsområder. Kommuneplanen bør beskrive prioriterte folkehelsesatsninger i samfunnsdelen. Sektorene skal deretter oversette disse føringer til utformning av sine mål og prioriteringer i sektorplanene. For å få en god sammenheng i planarbeidet bør sektorplanene utformes mest mulig likt i form og oppbygging. Forebyggende helse og helsefremmende arbeid foregår først og fremst utenfor helsesektoren, men våre funn viser at sektorene ser på dette som et helseansvar og ikke i et samfunnsperspektiv med delt ansvar. Folkehelse oppfattes gjerne som helsesektorens forpliktelse og andre sektorer har andre oppgaver enn helsefremming eller forebygging som sine primære mål. Tverrsektorielle samarbeidsutfordringer kan komme av forskjeller i kultur og tenkning, i organisatorisk struktur og ledelse, i motstridende profesjonelle interesser eller i manglende kommunikasjon. Det ser ut som at helsetjenesten i liten grad har involvert andre sektorer, selv om Bærum kommunes helsemelding (2009) legger føringer for at involvering er helsetjenestens ansvar. For å få integrert helse i alt vi gjør, i henhold til folkehelselovens intensjon og tilhørende forskrifter, må kommunen få på plass en helhetlig, systematisk oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer som er retningsgivende for planarbeidet. Bærum kommune har en rekke gode forebyggende og helsefremmende tiltak som møter befolkningens folkehelseutfordringer. Vi savner allikevel felles mål som til sammen utgjør kommunens folkehelsestrategi. Hvorvidt kommunen kan oppfylle folkehelselovens 7 sitt krav om nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, vil være vanskelig å fastslå så lenge oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer er mangelfull, og hensikt og bruk ikke er definert. Organiseringen av folkehelsearbeidet i Bærum kommune handler om å skape en kultur som sikrer en tverrsektoriell medvirkning. Det er viktig å tilrettelegge arenaer for samarbeid og forståelse for betydningen av at ulike fagområder og sektorer medvirker i folkehelsearbeidet. Helse i alt vi gjør -prinsippet skal bli en naturlig del av organisasjonstenkningen. 25

26 5.2 Governance Planlegging og styring i Bærum kommune er i tråd med government-teori, med en hierarkisk struktur og styring fra toppen. Kommunalsjefene har ansvaret og måles på resultater i sin sektor, som fører til mange gode tiltak i sektorene, men svekker helhetstankegangen og at flere sektorer arbeider sammen mot felles mål. Samtidig fører det til få incentiver til tverrsektorielt samarbeid. Styrings- og planleggingssystemet er basert på føringer nedover i hierarkiet i egen sektor. Det er stor lojalitet i ledelseslinjen og til politiske vedtak. Dette har helt klart sine fordeler i en stor organisasjon som Bærum kommune. Styring og planlegging i kommunen er også preget av New Public management. Røiseland og Vabo (2012) beskriver en økt fristilling av offentlige etater som en konsernorganisering der politikerne setter de overordnede mål, og adskilte offentlige virksomheter, eller sektorer, er ansvarelig for måloppnåelse innenfor en gitt ressursramme. Vi ser at sektorene i Bærum kommune i stor grad drives som fristilte/adskilte områder. I dokumentgranskningen kom det frem at sektorene beskriver sine tjenester ut fra et faglig perspektiv, og i liten grad tenker mål og strategier ut fra det beste for befolkningen. Dette faglige fokuset passer godt inn i government tradisjon, med tydelige politiske føringer, og byråkrater som skal iverksette tiltak på en god faglig måte. Governance-tankegang har sin begrunnelse i behovet for involvering av flere aktører i komplekse situasjoner som ikke kan løses av en aktør alene. Så lenge sektorene har fokus på å løse sine oppgaver på en faglig god måte, og ikke på målsettinger om befolkningens beste, vil de komplekse samfunnsutfordringene ikke oppleves som den enkelte sektors ansvar. Bærum kommunes mål og strategier for folkehelsearbeidet er vedtatt i en sektorplan: Helsemelding (2009). Planen legger føringer for at arbeidet skal være tverrsektorielt. Det kommer frem av dokumentgranskning og i fokusgruppen, at hverken helsesektoren eller de andre sektorene tar ansvar for realiseringen av den tverrsektorielle målsettingen. Med ovenfra og ned -styring og planlegging isolert i de ulike sektorene, og ikke governancetenkning, blir ikke det tverrsektorielle ansvaret ivaretatt. Fokusgruppen trekker frem arbeidet med planen; Sammen for barn og unge, som et eksempel der samarbeid og koordinering på tvers har fungert godt. Det ble etablert et tverrsektorielt prosjekt som ble gitt myndighet til å konkretisere mål og virkemidler ut i fra overordnede mål og føringer. Deltagerne i prosjektet måtte løsrive seg fra den tradisjonelle 26

27 sektortenkningen og arbeidet mot en felles målsetting for prosjektet, i tråd med governance-tenkningen. Av dokumentgranskningen, ser vi at Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv (2011a) følger en tradisjonell styringsstruktur i tråd med government-tradisjon. Planen er utarbeidet i en sektor. Andre sektorer ble involvert i arbeidet med handlingsplan for aktivitet, som er en del av temaplanen, gjennom en arbeidsgruppe med deltagere fra flere sektorer. Planen fastsetter prioriterte tiltak som forutsetter involvering på tvers, men når planen vedtas som en sektorplan, tar ikke de andre sektorene ansvar for gjennomføring av konkretiserte tiltak. Deltagerne i prosjektgruppen, som har vært med å foreslå tiltak går tilbake til sine sektorer og forholder seg til sine ledere i eget hierarki. Deres ledere ser ikke en annen sektors plan som styrende for eget arbeid, og vil ikke nødvendigvis prioritere disse mål og tiltak. Dette er government i praksis. I arbeidet med å nå planenes hovedmål, kan det oppstå sidevirkninger. Det innebærer effekter som ikke var intensjonert. Sidevirkningene berører ikke nødvendigvis den ansvarlige sektoren. Et eksempel er samferdselssektorens prioriteringer og tiltak i forhold til bygging og vedlikehold av gang- og sykkelveier, som påvirker innbyggernes muligheter til å være i aktivitet. Fra dokumentgranskningen og fokusgruppeintervjuet ser vi lite bevissthet på sidevirkningene. Informantene i fokusgruppen trekker frem at økonomi ofte kan bli en begrensning for tverrsektorielt folkehelsearbeid. Et eksempel er drift av skoler som prioriterer utleie av arealer til private, fremfor åpen bruk for lokalbefolkningen, for å sikre inntjening. En forståelse for sidevirkninger i planleggingen, styrker det tverrsektorielle samarbeidet. Et karakteristisk trekk ved governance er at politikerne legger føringer og overlater styring til profesjonelt lederskap og eksperter/teknokrater (Amdam og Veggeland, 2011). I government-tradisjonens ovenfra og ned -styring har administrasjonen en klart avgrenset myndighet og tar beslutninger på grunnlag av lov- og regelverk, overordnede føringer og er under detaljkontroll av ledelse i eget hierarki. Fokusgruppen definerer folkehelsearbeidet som en ledelsesutfordring. Deltakerne mente at rådmannen må være den ansvarlige for at det gjennomføres et tverrsektorielt folkehelsearbeid i kommunen. Spørsmålet er om kommunen opererer etter governance eller government prinsipper i planarbeidet. Kommunen arbeider for å forankre overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet i 27

28 kommuneplanen. Den skal politisk vedtas og administrasjonen skal effektuere kommuneplanen i form av konkretisering av mål, strategier og tiltak i sektorplaner, årlige handlingsplaner og budsjett. Vi mener at funn fra dokumentgranskningen og fokusgruppen synliggjør at Bærum kommune hovedsakelig arbeider etter government-teori. Det tverrsektorielle arbeidet, som kom frem under utarbeidelse av plan Sammen for barn og unge, synliggjør at kommunen har evne og vilje til å arbeide etter en governance-teori. 5.3 Tverrsektorielt samarbeid Tverrsektorielt samarbeid foregår mellom sektorer med ulik kunnskap, mål og kultur. Det er viktig å ha et åpent og kritisk blikk for å formidle egen kunnskap, samt å forstå hvordan andre sektorer prioriterer og arbeider. De ulike sektorene har ulikt syn på hva som er riktig prioritering for å fatte de beste beslutningene. Avhengig av oppgave vil ulik kompetanse være utfyllende for en helhetlig løsning. Å bruke hverandres fagkunnskap på tvers av sektorene er med på å danne et helhetsperspektiv som kan være av stor betydning. Bærum kommune er organisert i 9 i sektorer, som hver for seg har ansvar for flere fagfelt. Dette gir utfordringer allerede innen hver sektor. Eksempelvis representerer sektor for tekniske tjenester; vei og trafikk, renovasjon og avfall, vann og avløp og natur og idrett. I tillegg til å koordinere arbeidet internt, må sektorene se utover egne grenser. Et tverrsektorielt samarbeid krever at det er en forankring hos rådmannen om at samhandling innen definerte områder/temaer skal prioriteres. Et begrep i samarbeidsteorien er tverrprofesjonell kapabilitet (Vangen og Huxham, 2009). Dette innebærer at en sektor har evne til refleksjon rundt egen utvikling, med tanke på både samarbeid og egen rolle. Godt folkehelsearbeid er et resultat av inkluderende prosesser. Samarbeid er utfordrende fordi det blant annet innebærer endringer av måter å gjøre ting på, skaper avhengighet av andre og prosessen er tidskrevende. Gjennom fokusgruppeintervjuet kom læringsaspektet ved deltakelse i tverrfaglig team frem. Samarbeid skaper rom for å utvikle en felles forståelse for ulike tema. Det kom ikke frem noen motforestillinger mot å jobbe tverrsektorielt. Informantene som hadde erfaring med å jobbe på tvers av sektorer viste bare til positive erfaringer. 28

29 Tverrfaglig folkehelsearbeid er krevende og gir ikke alltid de ønskede resultatene. Vangen og Huxham (2009) betegner det som samarbeidstreghet. Det er ikke alltid lett å samles om mål (Vangen og Huxham, 2009). I fokusgruppeintervjuet kom det ikke frem at det arbeides med tiltak relatert til felles overordnede mål. Informantene sa at det var et ønske om et tverrsektorielt samarbeid innen temaet folkehelse. Fokusgruppens tilbakemelding var at sektorene har evne til å se ut over egen interesse og eget arbeidsfelt. Eksempelvis kom det frem i fokusgruppen at Byfesten i Sandvika er et prosjekt som er avhengig av flere sektorer, som kultur, vei og trafikk, natur og idrett og flere andre. Sektorene er gjensidig avhengig av hverandre for å nå målet med å få gjennomført arrangementet, men opplevelsen var at alle sektorer ikke ble tilstekkelig involvert i hele planleggingsprosessen. Dette eksempelet synliggjør at det er vanskelig med tverrsektoriell samarbeid. De som ikke er ansvarlige kan fort oppleve å bli utførere, hvor de legger ned mye ressurser og arbeid i tiltakene, men blir allikevel ikke delaktige i planleggingsprosessen. Tillit er ikke noe som kommer av seg selv. Den må utvikles og næres. I et tverrsektorielt samarbeid er det viktig at forventninger gjøres eksplisitte og avklares. Samarbeidsprosessene må følges opp. Det handler om at samarbeidspartnerne stoler nok på hverandre og at en er villig til å ta risikoen som ligger i det å samarbeide (Vangen og Huxham 2009). Informantene i fokusgruppeintervjuet ga uttrykk for at de ønsket å samarbeide mer med andre sektorer. Deltakerne oppfattet at de hadde betydningsfulle funksjoner, og at deres kunnskap og erfaring ville bidra til et godt folkehelsesamarbeid. De opplevde ikke at det var mangel på tillit som var årsaken til at det ikke er et felles folkehelsesamarbeid i kommunen, men heller ledelsesmessige og strukturelle forhold som var årsaken. De ulike sektorene representerer ulike tradisjoner og kulturer. Forskjellene kommer til syne når det gjelder kunnskap og tradisjoner. Fokusgruppeintervjuet avdekket blant annet et behov for flere arenaer hvor det kan skapes en felles kultur for samarbeid. Samarbeid forutsetter gjensidig aksept av de ulike sektorenes ansvarsområder og forståelse for at de kan og bør ha ulike roller i samarbeidet. Helsesektoren skal på ingen måte ta mål av seg til å bestemme over andre sektorer, men det er helsesektorens plikt å påpeke drivkrefter i samfunnet som påvirker helse. En forståelse og definering av ulike roller i det tverrsektorielle arbeidet er derfor viktig. Når helsesektoren har best erfaring og kunnskap om effektive tiltak, er det naturlig at 29

30 helsesektoren leder arbeidet. Ofte er situasjonen den at helsesektoren ikke har kontroll over tiltakene. Mulighetene for å nå frem overfor en annen sektor, vil avhenge av helsesektorens evne til å forhandle med den andre sektoren. God dialog med, og forankring i den andre sektoren er avgjørende for å oppnå langsiktige og gode resultater. (Helsedirektoratet, 2010). Helsefremmende effekter kan gjøres til mål for innsatsen i alle sektorer. I Bærum kommunes Helsemelding (2009) beskrives det at kommunen bør videreutvikle kultur og betingelser for samarbeid mellom ulike tjenester innad i kommunen og med tjenester som ytes av andre enn helsetjenesten, for å løse dagens utfordringer bedre og for å stå sterkere rustet til å møte nye og økte behov. Den hierarkiske oppbygningen av kommunen kan bidra til å vanskeliggjøre en økt satsning på folkehelsearbeid som krever helhetstenkning, samordning og samarbeid. En av årsakene er at forvaltningen har en byråkratisk struktur med avgrensede sektorbudsjett med mål om en effektiv forvaltning. Spesialisering, formalisering og profesjonalisering er sentrale prinsipper for å oppnå effektivitet, men samtidig er dette prinsipper som strider mot et helhetssyn og samarbeid. Sektorisering kan føre til fragmentering av oppgaver og ansvar, som gjør det vanskelig å se helhetlige løsninger. I tillegg vil manglende koordinering føre til dårligere kvalitet, fordyrende og ressurskrevende tjenester. I fokusgruppeintervjuet kom det frem at tverrsektoriell tilnærming til folkehelsearbeidet i kommunen er et viktig satsningsområde. Allikevel var tilbakemeldingen at informantene ikke anså effektuering av tiltak som deres ansvar, men at de avventet en henvendelse fra helsesektoren eller et krav fra rådmannens ledergruppe. Det kan oppfattes som at det er positivt og meningsfullt å arbeide tverrsektorielt, men at det ikke kommer av seg selv. Det må tilrettelegges for faste samarbeidsarenaer og et system for forpliktende tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. Aktørene må bli kjent med hverandre, oppleve at de har en felles plattform, og at de har tilstrekkelig kunnskap. 30

31 5.4 Empowerment Empowerment relateres i denne drøftingen til det å inneha deltakerkompetanse, samt å tilrettelegge for tverrsektorielt samarbeid, ved å ta i bruk sektorenes samlede ressurser. Medvirkning fra, og samarbeid med sektorene er sentralt for å oppfylle folkehelselovens intensjon om folkehelse i alt vi gjør. Samarbeid stimulerer til økt fellesskap og dermed empowerment på gruppenivå. Empowerment-ideologien er intuitivt appellerende, men den konkrete anvendelsen er utfordrende. Det krever deltakere som er kvalifisert for og villige til å arbeide sammen. Fra teorien vet vi at deltakerkompetanse kan gi et kvalitativt bedre grunnlag i planarbeidet og at medvirkning kan føre til ny kunnskap og erkjennelse. Fra fokusgruppens uttalelser kan vi trekke den slutning at medvirkning bidrar til et sterkere eierforhold til planarbeidet. Fokusgruppen ga uttrykk for at tverrsektorielt samarbeid er avhengig av ildsjeler og personlig engasjement. Med andre ord, engasjement i utarbeidelse av planen gjør det lettere å etterleve planen. Utfordringer i forhold til empowermentteorien i praksis kan være at de som tradisjonelt eller profesjonelt har blitt sett på som ekspertene får mindre kontroll. De må omdefinere sin rolle fra å være ekspert til å bli en ressurs i gruppen. Det krever et ønske om å samarbeide og dele sin kunnskap med andre. Fokusgruppen reflekterte lite over hvordan de selv kan bidra inn i det tverrsektorielle arbeidet med folkehelse, men var tydelige på at de ønsket mer kunnskap om gjeldende lov- og regelverk. Kunnskap om folkehelseloven og planprosesser er en forutsetning for å kunne inneha empowerment. Fokusgruppen ga uttrykk for at det er rådmannen som må ta et lederansvar for at det gjennomføres tverrsektorielt folkehelsearbeid i kommunen. Dette fordrer en ledelsesform som legger til rette for empowerment, ved at medarbeiderne i sektorene gis deltakerkompetanse gjennom myndiggjøring og kompetanse. På den måten vil sektorene ansvarliggjøres og involveres i de ulike prosessene. 31

32 6. KONKLUSJON I arbeidet med oppgaven har vi kommet frem til noen suksessfaktorer som vi mener kan bidra til at Bærum Kommune sikrer at folkehelselovens krav om å fremme folkehelse ivaretas tverrsektorielt i planarbeidet. Vi har utarbeidet en figur som viser hvordan suksessfaktorene påvirker planprosessen. 32

Veileder IS-2110. God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Veileder IS-2110. God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Veileder IS-2110 God oversikt en forutsetning for god folkehelse En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Heftets tittel: God oversikt en forutsetning for god folkehelse.

Detaljer

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål?

Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Ulik avviksrapportering et lederspørsmål? Masteroppgave i Endringsledelse Samfunnsvitenskapelig fakultet Universitetet i Stavanger Høsten 2014 Gunn Laila Dahlseng Hope 1 UNIVERSITETET I STAVANGER MASTERGRADSSTUDIUM

Detaljer

Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT

Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT Nordre Land kommune FORPROSJEKTRAPPORT GOD FOLKEHELSE I NORDRE LAND HEISEN STÅR IKKE, TA TRAPPEN LIKEVEL Innhold 1. Innledning... 4 1.2 Bakgrunn... 4 1.2 Prosjektmål... 4 1.2.1 Resultatmål:... 4 1.2.2.

Detaljer

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014

«HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NINA E. AANDAL NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NINA E. AANDAL «HVA GJØR VI MED RESULTATENE?» NORSK KVALITETSVURDERINGSSYSTEM OG SKOLELEDERS HANDLINGSROM MASTEROPPGAVE I SKOLELEDELSE VÅREN 2014 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET PROGRAM

Detaljer

Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning. Difi-rapport 2014:07 ISSN 1890-6583

Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning. Difi-rapport 2014:07 ISSN 1890-6583 Mot alle odds? Veier til samordning i norsk forvaltning Difi-rapport 2014:07 ISSN 1890-6583 Forord Difi har gjennomført et prosjekt der formålet har vært å belyse samordning i norsk forvaltning og å peke

Detaljer

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte.

Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Ledelse av skoleutviklingsprosjekt som kan medvirke til økt læringsutbytte. Master i skoleledelse NTNU 2014 Hilde Iren Meringdal i Forord Denne masteroppgaven skriver jeg som avsluttende oppgave i et fireårig

Detaljer

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser?

Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Hvordan kan vi som ledere forstå og møte motstand i endringsprosesser? Nasjonalt Topplederprogram våren 2009 Anne Bjørg Nyseter Stian Refsnes Henriksen Bård Are Bjørnstad Nasjonalt Topplederprogram våren

Detaljer

Kommuneplan mot 2025

Kommuneplan mot 2025 RÆLINGEN KOMMUNE Kommuneplan mot 2025 Kommuneplanens samfunnsdel 2014-2025 Vedtatt i kommunestyret 11.12.2013 Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren Handlingsprogram 2014-2017 2 Innhold Forord...

Detaljer

1 2 ar med IA-avtaler - hva na?

1 2 ar med IA-avtaler - hva na? 1 2 ar med IA-avtaler - hva na? F orfattere: Solveig Osborg Ose, lngunn Brattlid og Rune Slettebak ~ SINTEF SINTEF Teknologi og samfunn, Avd. helse Gruppe For arbeid og helse SINTEFTeknologiogsamfunn

Detaljer

SAMMEN OM DET GODE LIV

SAMMEN OM DET GODE LIV SAMMEN OM DET GODE LIV - en veileder for utvikling av lokal frivillighetspolitikk Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 5 2 Frivillig sektor... 6 3 Betydning av frivilligheten for lokalsamfunnet... 6 4

Detaljer

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode

Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport om Omsorgsutfordringene i kommunene: «Morgendagens omsorg morgendagens utfordringer?» Del 2 Evaluering av dialogmøter som arbeidsmetode Rapport fra RO mars 2015 RO Værnesgata 17, 7503 Stjørdal

Detaljer

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske

Mellom to skoler. En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn. Hanne O. Fauske Mellom to skoler En empirisk studie av overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn Hanne O. Fauske Master i skoleledelse NTNU 2014 «Den nære sammenhengen forskningen har vist mellom ferdigheter fra barnetrinnet,

Detaljer

«Litt vanskelig at alle skal med!»

«Litt vanskelig at alle skal med!» «Litt vanskelig at alle skal med!» Rapport 1: Evaluering av leksehjelpstilbudet 1. 4. trinn MARIE LOUISE SEEBERG, IDUNN SELAND & SAHRA CECILIE HASSAN Rapport nr 3/12 NOva Norsk institutt for forskning

Detaljer

Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet

Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet ØF-rapport nr. 11/2001 Samarbeid gir styrke - evaluering av Felles planprosjekt for samferdsel og infrastruktur i Østlandssamarbeidet av Lene Nyhus og Trude Hella Eide 1 Østlandsforskning er et for skningsinstitutt

Detaljer

Hvordan gjøre ledergruppen til et effektivt verktøy for å nå våre mål?

Hvordan gjøre ledergruppen til et effektivt verktøy for å nå våre mål? Fordypningsoppgave topplederprogram kull 7: Kristine Brevik, Hans Ole Siljehaug, Vegard Dahl. Hvordan gjøre ledergruppen til et effektivt verktøy for å nå våre mål? 1 Innholdsfortegnelse Innledning og

Detaljer

Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune

Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune Folkehelse og forebyggende arbeid i Stange kommune Utredningsrapport i forbindelse med Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Ferdigstilt 29.10.13. Arbeidsgruppa som har gjennomført utredningen, har bestått

Detaljer

Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023

Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023 Mestrings- og omsorgsmelding 2013 2023 Oppdatering og videreutvikling av strategiene i Eldremelding 2006 2015 og Omsorgsmelding 2008 2015 Vedtatt av kommunestyret 29. januar 2014 Mestrings- og omsorgsmelding

Detaljer

HELSEFREMMENDE ARBEID SOM DET LILLE EKSTRA

HELSEFREMMENDE ARBEID SOM DET LILLE EKSTRA HELSEFREMMENDE ARBEID SOM DET LILLE EKSTRA En kvalitativ studie av hva helsefremmende arbeid betyr for helsesøstre. Hovedfagsoppgave i helsefag hovedfag Spesialfag: Helsepsykologi/Helsefremmende arbeid

Detaljer

Hvordan kan dokumentasjon i Gerica understøtte elektronisk samhandling mellom sykepleiere?

Hvordan kan dokumentasjon i Gerica understøtte elektronisk samhandling mellom sykepleiere? Hvordan kan dokumentasjon i Gerica understøtte elektronisk samhandling mellom sykepleiere? Master of Information Technology Sundhedsinformatik Efter- og Videreuddannelse Aaalborg Universitet 3. årgang

Detaljer

Regionalisering; bare en politisk trend euer ogsa et nyttig verktoy for bestemmelse av organisasjonsstruktur?

Regionalisering; bare en politisk trend euer ogsa et nyttig verktoy for bestemmelse av organisasjonsstruktur? Regionalisering; bare en politisk trend euer ogsa et nyttig verktoy for bestemmelse av organisasjonsstruktur? En stodie av regionaliseringen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse Forfatter: 0yvind Hagen Karlsen

Detaljer

Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder IS-1154 Kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift av 3.april 2003 nr. 450 Heftets tittel: Kommunenes helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Fra Ny GIV til varig givende

Fra Ny GIV til varig givende ØF-rapport 01/2014 Fra Ny GIV til varig givende Om samarbeid mellom kommune og fylkeskommune for bedre gjennomføring av det 13-årige opplæringsløpet av Maria Røhnebæk Tonje Lauritzen Torhild Andersen ØF-rapport

Detaljer

Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt?

Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt? Rapport 2012:9 Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene så langt? Birgit Abelsen Toril Ringholm Per-Arne Emaus Margrethe Aanesen Tittel : Forfattere : Hva har Samhandlingsreformen kostet kommunene

Detaljer

Lokal ulykkesforebygging

Lokal ulykkesforebygging Lokal ulykkesforebygging Systematisk og tverrfaglig arbeid APRIL 2014 1 Innhold 1. Forord... 3 2. Innledning... 4 3. Aktører i det ulykkesforebyggende arbeidet... 6 4. Hvorfor samarbeid og hva skal til

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT. Demensplan 2015

PROSJEKTRAPPORT. Demensplan 2015 PROSJEKTRAPPORT Demensplan 2015 Kunnskap og erfaringsdeling - et tilbud til kommunene i Nord-Trøndelag fra Utviklingssenter for sykehjem, Verdal kommune Verdal oktober.2013, Ingunn Sund Forbord, prosjektleder

Detaljer

Underveis, men i svært ulikt tempo

Underveis, men i svært ulikt tempo RAPPORT 37/2010 Underveis, men i svært ulikt tempo Et blikk inn i ti skoler etter tre år med Kunnskapsløftet Delrapport 3 Underveisanalyse av Kunnskapsløftet som styringsform Eli Ottesen og Jorunn Møller

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

VEILEDER FOR HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN

VEILEDER FOR HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN VEILEDER FOR HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN Til Forord Til innholdsfortegnelsen Calmeyers gate 1 Postboks 8128 Dep., 0032 Oslo Telefon 22 24 88 88 - Telefaks 22 24 95 90 Til innholdsfortegnelsen

Detaljer

Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN. Rygge kommune

Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN. Rygge kommune Rådmannens forslag 31. oktober 2013 VERBALDELEN Rygge kommune Innholdsfortegnelse 1. Rådmannens helhetlige vurdering 1 2. Planforutsetninger 3 2.1 Planer og styringssystem 3 2.2 Kommuneplan 3 2.3 Prioriteringer

Detaljer

Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger. Bent Aslak Brandtzæg

Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger. Bent Aslak Brandtzæg Hvordan gjennomføre en kommunesammenslåing? Erfaringer og innspill fra frivillige sammenslåinger Bent Aslak Brandtzæg TF-notat nr. 35/2014 TF-notat Tittel: TF-notat nr: 35/2014 Forfatter(e): Hvordan gjennomføre

Detaljer