Laboratoriet i allmennpraksis. Endre Sandvik Spes. i all.med/samf.med
|
|
- Edmund Gulbrandsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Laboratoriet i allmennpraksis Endre Sandvik Spes. i all.med/samf.med
2 Laboratorieprøver Laboratorieprøver blir hovedsakelig bestilt ved to ulike typer av problemstillinger: Diagnostikk: underbygge eller avvise diagnostiske hypoteser sannsynlighet/risiko for sykdom Oppfølging: følge kliniske forløp styre behandling For diagnostiske formål er det blitt hevdet at blodprøvene har betydning for diagnosen i bare en femdel av tilfellene, og avgjørende i bare en tidel.
3 IBM's Watson Supercomputer May Soon Be The Best Doctor In The World Read more:
4 Opportunistisk screening Opportunistisk screening = blodprøvemålinger hos frisk pasient initiert av pasienten eller hans lege Screening fra topp til tå kjekt med en sjekk? Genetiske tester - billeddiagnostikk
5 Laboratorieprøver Likevel øker laboratoriebruken, i tråd med utviklingen i sykehus og spesialistpraksis og økt tilgjengelighet til laboratorieprøver. Normale biologiske endringer Alder Kjønn Kroppsmasse Biologiske rytmer Intraindividuell variasjon
6 2x2 tabell Syk/død Endepkt Frisk Eksponert a b Ikke eksponert c d
7 Risikovurdering Relativ risiko (RR): Incidens av sykdom i en eksponert gruppe Incidens av sykdom i en ikke-eksponert gruppe a/a+b c/c+d Risikoreduksjon: 1-RR Odds ratio (OR) (Relativ odds-ro): a x d b x c Er ofte lik RR og er lettere å bruke i praksis
8 Absolutt risiko AR a/a+b Absolutt risikoreduksjon a/a+b - c/c+d NNT = Number needed to treat 1/absolutt risikoreduksjon Tilskrivbar risiko TR (attributable risk) TR: b(rr-1) X 100 b(rr-1) + 1 Risikovurdering RR = relativ risk b= proporsjonen av befolkningen som har den undersøkte karakteristika
9 Bruk av laboratorieanalyser Labtest positiv Labtest negativ Med en gitt sykdom Uten en gitt sykdom Sanne positive (SP) Falske positive (FP) Falske negative (FN) Sanne negative (SN)
10 Test I mars måned hadde du 100 pasienter med vondt i halsen. Du tar strep-prøve av alle disse pasientene. I din populasjon er prevalensen av streptokokkinfeksjon hos dem som har vondt i halsen på 20 %. Strep-prøven har sensitivitet på 80 % og en spesifisitet på 80 %. Du gir antibiotika til alle som har positiv strep-prøve. Hva stor prosent av dem du behandler, har streptokokkinfeksjon (positiv prediksjonsverdi)? Hva stor prosent av dem du ikke behandler, har ikke streptokokkinfeksjon (neg prediksjonsverdi)?
11 Falske positive: 16 Falske negative: 4 Pos Neg Syk Frisk Positiv prediksjonsverdi: 50 % Negativ prediksjonsverdi: 94 %
12 Fortsettelse Imidlertid tar du som en god doktor og slår opp i NEL og finner ut at indikasjonen for å mistenke streptokokker: Tp > 38,5 Forstørrede mandler Røde mandler Forstørrede lymfeknuter Belegg på mandlene Svelgvansker For pasienter med 4 av 6 symptomer er prevalensen av streptokokksykdom 70%. Hva blir pos prediksjonsverdi?
13 Falske positive: 6 Falske negative: 14 Pos Neg Syk Frisk Positiv prediksjonsverdi: 90 % Negativ prediksjonsverdi: 63 %
14 Begreper Sensitivitet Spesifisitet Prediksjonsverdi Pretest sannsynlighet Posttest sannsynlighet Sannsynlighetsratio Fagans nomogram
15 Sensitivitet Hyppighet av positivt lab-resultet ved en gitt sykdom Labtest positiv Labtest negativ Med en gitt sykdom Sanne positive (SP) Falske negative (FN) Uten en gitt sykdom Falske positive (FP) Sanne negative (SN)
16 Spesifisitet Hyppighet av negativt lab-resultet hos individer uten en gitt sykdom Labtest positiv Labtest negativ Med en gitt sykdom Sanne positive (SP) Falske negative (FN) Uten en gitt sykdom Falske positive (FP) Sanne negative (SN)
17 Pos prediksjonsverdi Sannsynligheten for at en person med positiv test har en gitt sykdom Labtest positiv Labtest negativ Med en gitt sykdom Sanne positive (SP) Falske negative (FN) Uten en gitt sykdom SP SP + FP Falske positive (FP) Sanne negative (SN)
18 Neg prediksjonsverdi Sannsynligheten for at en person med negativ test ikke har en gitt sykdom Labtest positiv Labtest negativ Med en gitt sykdom Sanne positive (SP) Falske negative (FN) Uten en gitt sykdom Falske positive (FP) Sanne negative (SN)
19 Begreper Sannsynlighetsratio (SR) er definert slik: Sannsynlighetsratio er sannsynligheten for å få et prøvesvar hos en pasient som har den sykdommen vi mistenker, relatert til sannsynligheten for å få akkurat det samme prøvesvaret hos en person som ikke har sykdommen Tar også hensyn til nivået (tallverdien) av positiv eller negativ test sannsynlighet for prøveresultat gitt sykdom sannsynlighet for prøveresultat gitt ikke-sykdom
20 Sannsynlighetsratio Jo høyere SR, jo nyttigere test Men: må ses i sammenheng med rimelig sensitivitet og/eller spesifisitet SR er uavhengig av prevalens SR representeres ved ROC-kurvens stigningskoeffisient ved cutoff av samme tallverdi som vedkommende testresultat Kan brukes ifm pre- og posttest-sannsynlighet Ved kjent pretestsannsynlighet: hvis SR>1 økt posttestsannsynlighet hvis SR<1 redusert posttestsannsynlighet
21
22 T4 value Hypothyroid Euthyroid 5 or less 18 1 > Totals: sensivity is 0.56 and the specificity is T4 value Hypothyroid Euthyroid 7 or less > Totals: the sensivity is 0.78 and the specificity is 0.81.
23 ROC-kurve Arealet under kurven forteller testen nøyaktighet Tangent ved cut-off er lik sannyssynlighetsratio (stigningkoeffisienten) Jo, større del av linjen som toucher y-aksen, jo bedre er testen. Areal: 0,9 1 (super) 0,8-0,9 (god) <0,7 (dårlig) ROC - Receiver Operating Characteristic
24 Sannsynlighetsratio for ulike verdier av s- ferritin ved diagnostikk av jernmangelanemi. Serum ferritin (µg/l) Antall pasienter med jernmangel Antall pasienter uten jernmangel Sannsynlighetsratio <= , , , , ,4 >= ,1
25 Begreper Pretest sannsynlighet: sannsynligheten for sykdom hos en pasient før man tar en test Posttest sannsynlighet: sannsynligheten for sykdom hos en pasient etter at man har tatt en test.
26
27
28 Fagans nomogram LR + > 10 may rule in diseases with pre-test prob 30% and 70% (where you are clinically uncertain) LR - < 0.1 may rule out diseases with a pre-test prob between 30% and 70% Fagan TJ. Nomogram for Bayes theorem. N Engl J Med 1975;293(5): A C B D
29 Scenario Voksen kvinnelig pasient forteler at Det svir når hun tisser Hun må tisse hele tiden Hun har ikke feber Hun har ikke flankesmerter Hun hadde en cystitt i fjor Hun fikk 3 dager Trimetoprim 160 mg x 2 og det hjalp Hva er pretest sannsynligheten for at hun har en cystitt?
30
31 Urinundersøkelse Prøvetakning Fristrøms- midtstrømsprøve Urin strimmel (tilsvarer mikroskopi) leukocytter esterasefelt sensitivitet 85% spesifisitet 85% bakterier nitrittfelt sensitivitet 40% spesifisitet 96%
32 Siste tre dagene har jeg svidd slik når jeg tisser. Jeg må nesten hele tiden, men så kommer det ikke noe. Pretest sannsynlighet 85% Strimmel pos på leuk. & nitritt: Posttest sannsynlighet = 97% Strimmel neg på leuk. & nitritt: Posttest sannsynlighet = 38% Jeg har hatt det så mange ganger nå, men medisinen hjelper heldigvis hver gang Pretest sannsynlighet 95% Strimmel pos på leuk. & nitritt: Posttest sannsynlighet = 99% Strimmel neg på leuk. & nitritt: Posttest sannsynlighet = 70%
33 Pretest sannsynlighet 5% med UVI Når hun kommer til deg på kontoret øker pretest sannsynligheten til 50% hvor altså LR+ = 19 Det betyr at det er lite tilleggsgevinst i andre undersøkelser Dersom kvinner presenterer 1 symptomer er sannsynligheten for UVI høy (50%) Kvinner med ETT av fire symptomer eller ett funn dysuri, pollakisuri, hematuri, ryggsmerter og bankeømme nyrelosjer uten utflod øker PPV til 90% INGEN tester kan utelukke UVI dersom kvinnen har minst 1 symptom
34 Neste pasient er en annen kvinne Som forteller deg at hennes mor har ca. ovarii med metastaser og ascites Hun har hørt at det kan være arvelig og lest på internett at det finnes en test (CA125) som legen kan rekvirere
35 Kvinne (0,023%) CA 125 i allmennpraksis med riktig 0-100% skala 100,00 90,00 80,00 70,00 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 0,02 0,05 0,50 0,
36
37
38 Konklusjon Man bør ha ultralydpåvist tumor i ovariene før man tar CA125 Aktuelle indikasjoner Terapioppfølging og forløpskontroll av pasienter med ovarialkreft Prognosebedømming postoperativt ved ovarialkreft Differensialdiagnostisk hos kvinner med palpabel oppfylling i bekkenet Ikke egnet som screening-prøve Testegenskaper Lav spesifisitet med hensyn på ovarialkreft Mange benigne tilstander gir forhøyede CA125-verdier3 Peritonitt, lungesykdom, benigne ovarialtilstander etc
39 Hvordan skal vi utrede sekvensielt? Anamnese Klinisk undersøkelse GU Blodprøver Henvise Vaginal ultralyd CA 125
40 Klamydia Hvem Hva Alternativ Utfall Hos kvinner 18 år med 1 sexpartner seksual- anamnese klamydia test klamydia Pretest sannsynlighet: 5% LR +: 90 LR -: 0,101 Posttest sannsynlighet ved positiv test: 83% Posttest sannsynlighet ved negativ test: 0,5%
41 % Klamydiatesting 100,0 90, ,0 83,0 70,0 60,0 50,0 40,0 1 partner 1 partner Mange partnere Mange partnere 30,0 20, ,0 0,0 5,0 Kvinne<25 0,5 1,2 Klamydiatest
42 Screening Screening betyr masseundersøkelse av symptomfrie mennesker og sortering av individer i to grupper med henholdsvis lav og høy risiko for å bli eller være syk Positive sider (reduksjon i dødelighet) bør være klart større enn de negative sider (overdiagnostisering, overbehandling, falskt negative prøver, falskt positive prøver). Reduksjon i dødelighet bør være påvist i flere randomiserte studier og i flere land. Data om hvilke individer som er ekskludert, bør være offentlig tilgjengelig. Validitet i randomiserte studier står og faller på at det ikke har vært selektiv eksklusjon av individer. Det har vist seg at negative sider ved screening blir systematisk underrapportert. Det er derfor nødvendig at nytten av screening blir evaluert av et uavhengig organ
43 Screening vs elektive prøver 65 år gammel mann med moderat prostatisme som vil ta en PSA (han får målt verdien 17) Han hadde prostatitt PSA er en protease som produseres i prostatas kjertelepitel og som utskilles i høyt innhold til prostatasekretet. Funksjonen er å løse opp sammenklumping av sæd Screening for prostatakreft ved PSA-test anbefales ikke på grunn av manglende dokumentasjon om nytten.
44 PSA Lett forhøyet ved lokalisert CaP Betydelig forhøyet ved langtkommet CaP Verdier 4-10 Sens: 57%, Spes: 68 % Man regner verdier lavere enn 4,0 ng/ml som normale Bare én av fire menn med PSA-verdier mellom 4,0 og 10,0 har prostatakreft Mest sannsynlig benign prostata-hyperplasi Verdier Sannsynlighet for kreft øker sterkt Prostatitt mulig
45 PSA Verdier over 100 Prostatakreft med metastaser Raskt stigende PSA Er forbundet med klart dårligere prognose enn der økningen skjer langsomt
46 PSA PSA ng/ml % % (Grenseverdier) % % % Positiv prediktiv verdi (sannsynlighet for CaP)
47 PSA En stor studie blant friske menn i aldersgruppen år viste følgende forekomst av prostatakreft blant pasienter med PSA < 4,0 ng/ml: (kumulative tall) PSA < 1.0 ng/ml 8,8% PSA 1,1-2,0 ng/ml 17% PSA 2,1-3,0 ng/ml 23,9% PSA 3,1-4,0 ng/ml 26,9%
48 PSA -feilkilder 1. Stor analytisk variabilitet: verdier varierer mellom laboratorier 2. Stor biologisk variabilitet 3. Sannsynlighetratio = 1 ligger rundt Utgjør til sammen ca ± 30%
49 PSA feilkilder Biologisk variabilitet av PSA - Alder - Adipositas - godartet prostataforstørrelse, benign prostata hyperplasi (BPH), - ved prostatitt og prostata nære infeksjoner (cystitt), instrumenteringverdiene normaliserer seg vanligvis i løpet av 6-8 uker - mekanisk trykk (sykling, eksplorasjon)
50 PSA feilkilder Normalisering av unormale prøver Hos nær halvparten av pasienter med unormale PSA-verdier normaliserte verdiene seg (1-4 års oppfølgingsstudie) Svært aggressiv CaP forekommer også ved lave PSA verdier (tumor er for primitiv til å produsere PSA)
51 PSA - praktisk bruk 1. Ved symptomer som kan relateres til prostata (CaP, BPH, Prostatitt) 2. Viktig som kontroll i forbindelse med behandling for CaP
52 Screening med PSA Formål: Finne tidlig CaP der kreften enda kun er å finne i prostatakjertelen (T1C) og med høy sannsynlighet kunne kurere pasienten kirurgisk Med PSA screening vil CaP oppdages ca 10 år før den gir symptomer (Lead time) Kan gi et falsk inntrykk av overlevelse fordi screening gjør at pasientene lever 10 år lengre (Lead time bias)
53 Screening med PSA Aggressive kreftformer vokser raskt og vil derfor kunne glippe ved PSA screening Indolente (snille) kreftformer vokser sakte og vil derfor fanges opp av PSA screening (f.eks hvert 4. år)
54 Opportunistisk screening med PSA Opportunistisk screening = måling av PSA hos frisk pasient initiert av pasienten eller hans lege 30% av nye tilfeller av CaP i Norge er friske menn som diagnostiseres ved med PSA blodprøve Antall menn som lever med CaP diagnosen har fordoblet seg fra 1993 til 2003 ( )
55 Hva viser studier på dødelighet Europa : menn år randomisert 1:1 PSA screening hvert 4. år eller ikke Resultat: Screening reduserte CaP dødelighet med 20 % (Absolutt reduksjon; syv CaP dødsfall pr screenet) ERSPC fant at 1410 menn må screenes og 48 menn må behandles for CaP for å forhindre ett CaP dødsfall over en 10 års periode 50% CaP overdiagnose i screenet gruppe (def.; CaP diagnose hos menn som aldri vil få symptomer på CaP) F.H. Schröder N Engl J Med Mar 26;360(13): Epub 2009 Mar 18.
56 Hva viser studier på dødelighet Reduserer PSA screening CaP dødelighet? USA: menn år randomisert 1:1 årlig PSA screening eller ikke Resultat: Etter 7-10 år ikke signifikant 13% økt prostatakreft dødelighet i screenet gruppe (1) PSA screening i høyden moderat effekt på CaP dødlighet e. 10 år Kostnaden er en betydelig overdiagnose og overbehandling Gjør PSA screening mer skade enn godt? BarryMJ. N Engl J Med Mar 26;360(13): PSA test: RR: 10-20% mindre risiko for CaP død 50% risiko for falsk kreft diagnose
57 Konsekvenser av høy PSA 1. Biopsier evnt. rebiopsier: Negativ første biopsi medfører usikkerhet og nødvendiggjør nye PSA prøver og biopsier (ofte over år) 2. Kun positive biopsier er konklusive 3. Bivirkninger av behandling Impotens Inkontinens Legemiddel bivirkninger Mentalt stress av kreft diagnose
58 Når bruke PSA? Indisert ved CaP i familien: Betydelig økt risiko med far eller bror m/ CaP ved ung alder (<60 år, RR = 3) Prostatasymptomer Derfor, hos udiagnostiserte som utredes for CaP Minimum tre PSA målinger må foretas Målingene må spres over i alle fall 1.5 til 2 år med 6 mnd mellomrom
59 Diabetes mellitus Viktig å oppdage sykdommene. Pasienter kan screenes med. Glukose: Aktuelle indikasjoner Diagnostikk av diabetes mellitus Kontroll ved diabetes mellitus Ved mistanke om hypo- eller hyperglykemi Diagnosen diabetes mellitus fastende glukose i kapillært blod, eller i venøst plasma >= 7,0 mmol/l i to prøver fra to forskjellige dager Ved mistanke om diabetes og hos gravide IFG: 5,3 6,9 mmol/l
60 Diagnostikk Glukosebelastning Diagnostikk av diabetes mellitus ved usikker diagnose, det vil si der glukosemålinger alene ikke gir sikker diagnose Venøst plasma > 11,1 mmol/l Nedsatt glukosetoleranse 2-timersverdi, verdier i mmol/l Venøst plasma: >= 7,8 og < 11,1
61 Diagnostikk og oppfølging HbA1c HbA 1c (glykohemoglobin) er hemoglobin A med glukose stabilt bundet til en bestemt del av proteinet HbA 1c blir derfor et uttrykk for gjennomsnittlig blodglukose de siste 6-10 ukene før prøvetakingen. HbA1c > 6,5 % gir diagnosen diabetes mellitus (ikke svangerskapsdiabetes). HbA1c er et godt parameter for å følge sykdommen over tid. Mål er HbA1c under 7 % Albumin/kreatinin-ratio Aktuelle indikasjoner Diagnostikk av nyresykdommer Oppfølging av pasienter med nyresykdom for mikroalbumin ved diabetes mellitus
62 Leverprøver ALAT Aktuelle indikasjoner Beste prøve ved mistanke om "leversykdom" Kontroll av sykdommer i leverparenkymet ASAT Aktuelle indikasjoner Ingen gode kliniske indikasjoner Analysen erstattes av bedre parametre, det vil si CK og ALAT ved de fleste kliniske problemstillinger Hvorfor tas da denne prøven så ofte?
63 Infeksjoner CRP Mistanke om bakterielle infeksjoner, også hos gravide (CRP stiger noe ved graviditet og adipositas). Sens 85 %, spes 67 % (skille viral og bakteriell infeksjon) Differensialdiagnostikk mellom bakterie og virus-infeksjoner i luftveier og hjernehinner Høy CRP ses ofte ved pyelonefritt og salpingitt Nivådiagnostikk ved urinveisinfeksjoner hos barn, i noen grad også hos voksne Differentialtelling analysen er medisinsk indisert ved mistanke om leukemi (blodkreft), visse infeksjonssykdommer og tilstander med beinmargshemning
Laboratoriet i allmennpraksis. Endre Sandvik Spes. i all.med/samf.med
Laboratoriet i allmennpraksis Endre Sandvik Spes. i all.med/samf.med Laboratorieprøver Laboratorieprøver blir hovedsakelig bestilt ved to ulike typer av problemstillinger: Diagnostikk: underbygge eller
DetaljerDiagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt
Diagnostisering og behandling av ukomplisert cystitt INGVILD VIK, LEGE OG FORSKER OSLO KOMMUNE LEGEVAKTEN ANTIBIOTIKASENTERET FOR PRIMÆRMEDISIN, UNIVERSITETET I OSLO Bakgrunn Ukomplisert cystitt er en
DetaljerDiagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier
Diagnostikk av diabetes: HbA1c vs glukosebaserte kriterier Diabetesforum 2015 Oslo, den 22. april 2015 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Klinikk for diagnostikk og intervensjon Institutt for
DetaljerSpesialist i allmennmedisin
Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Fastlege Åge Norman Hansen Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Hvordan bør fastlegen komme den engstelige mannen
DetaljerPSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014
PSA - en blodprøve til glede og besvær Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 1. Hva er PSA? 2. Når skal vi ta PSA? 3. Hva påvirker PSA prøven? 4. Når skal pasienten henvises til
Detaljer2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting
2006: Fasting glucose 7.0 mmol/l or A two-hour post glucose challenge value 11.1 mmol/l. Impaired glucose tolerance (IGT) is defined as a fasting glucose
DetaljerDiagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter.
Diagnostiske aspekter ved UVI-er hos sykehjemspasienter. PMU Oslo 271016 Remi Andersen Sykehjemsoverlege Oppsalhjemmet og Tåsen Helsehus - Livet er dritt! - Ja, la oss dra opp i blæra og se om det skjer
DetaljerDiabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark
Diabetes. Aktuelle instrumenter og analyser. Anne-Lise Ramsvig Noklus Telemark Tema Nasjonal faglig retningslinje for diabetes (HDIR) HbA1c Glukose Glukosebelastning U-AKR (Albumin/Kreatinin-ratio i urin)
DetaljerHbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?
HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.
DetaljerBlodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet
Blodsukkermåling HbA1c Oral glukosetoleransetest (OGTT) Kvalitetssikring på laboratoriet PMU 2018 Anne Lise Fossum Laboratoriekonsulent, Noklus Akershus Agenda Glukosemåling HbA1c Tolkning Kvalitetssikring
DetaljerEgen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse?
Egen prøverekvireringspraksis Hva har vi som beslutningsgrunnlag for å bestille en supplerende undersøkelse? Ketil Arne Espnes Spesialist i allmennmedisin Spesialist i klinisk farmakologi Seksjonsoverlege
DetaljerTorbjørn Øien Spesialist i allmennmedisin, phd. Hallset legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet - Institutt for samfunnsmedisin
Torbjørn Øien Spesialist i allmennmedisin, phd. Hallset legesenter Allmennmedisinsk forskningsenhet - Institutt for samfunnsmedisin TØ HiST Helsesøsterutdanningen 2011 2 Prinsippene for helsefremming og
DetaljerSannsynlighet (Kap 3)
Sannsynlighet (Kap 3) Medisinsk statistikk Del I 3 sept. 2008 Eirik Skogvoll, 1.amanuensis/ overlege Hva er sannsynlighet? Grunnleggende sannsynlighetsregning 1 Brystkreft (Eks. 3.1) Forekomst av brystkreft
DetaljerHvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose
Hvordan og hvorfor finne dem som har diabetes uten å vite det? HbA1c og diabetes diagnose Diabetesforum i Rogaland 2012 John Cooper Seksjonsoverlege Endo seksjon, SUS Hvorfor? Type 2 diabetes er et stort
DetaljerSjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test
Sjekkliste for vurdering av en studie som tester en ny diagnostisk test Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerSpirometri som screening, egnet eller ikke?
Forsvarets Bedriftshelsetjeneste Spirometri som screening, egnet eller ikke? Erlend Hassel Forsvarets bedriftshelsetjeneste Midt-Norge og Nordland 1 Albertine i politilægens venteværelse Christian Krogh
DetaljerScreening kva er forskingsbasert?
Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte
DetaljerDiagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse
Diagnostikk av diabetes. HbA1c, hvordan skal vi bruke den i hverdagen? Feilkilder og kritisk differanse Nasjonalt diabetesforum Gardermoen, 26. april 2017 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Oslo
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerBetydning av klinisk skjønn. Bayesiansk statistikk
Betydning av klinisk skjønn Bayesiansk statistikk 1 Bayesiansk metode Starte med å anslå a priori sannsynlighet for en hendelse. Teste vha Bayes teorem. Beregne a posteriori sannsynlighet for hendelsen.
DetaljerAntall kvinner som lever med brystkreft i Oslo i Antall kvinner som lever med brystkreft 10 år etter diagnosen i
Oppgave 1 Insidens, insidensrate og prevalens er alle begreper som brukes for å beskrive forekomst av sykdom. For hver brøk nedenfor, bestem om det er en insidens, insidensrate, prevalens, eller ingen
DetaljerKasuistikk tirsdag 08.10.13. Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen.
Kasuistikk tirsdag 08.10.13 Kristin Angel, LIS, lungeavdelingen. Bakgrunn Mann, 43 år gammel. Samboer, ett barn. Kontorarbeid. Aldri eksponert for støv eller gass. Aldri røkt. Ingen kjent forekomst av
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25.
Diagnostisk pakkeforløp Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft. 25. August, 2015 Morten Mowe, professor Assisterende klinikksjef (Avdelingsleder
DetaljerMevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
DetaljerMann 50 år ringer legekontoret
HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere
DetaljerHvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c?
Hvordan skal vi sikre god diabetesdiagnostikk ved hjelp av HbA1c? NFMBs og NSMBs Høstmøte 2012 Trondheim, den 8-10. oktober 2012 Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin,
DetaljerSJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST
SJEKKLISTE FOR VURDERING AV EN STUDIE SOM TESTER EN NY DIAGNOSTISK TEST Målgruppe: studenter og helsepersonell Hensikt: øvelse i kritisk vurdering FØLGENDE FORHOLD MÅ VURDERES: Kan vi stole på resultatene?
DetaljerUtredning av forstørret, uøm lymfeknute. Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF
Utredning av forstørret, uøm lymfeknute Magnus Moksnes LiS B, hematologiseksjonen SiV HF Litt om lymfom Malign lymfoproliferativ sykdom Kan ha både T- og B-celleopphav Ca 90 sykdomsentiteter 4 Hodgkin
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille
Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerDiagnostisk pakkeforløp i Norge
Diagnostisk pakkeforløp i Norge 2015-2018 Historikk Den Danske Sundhetsstyrelsens «Diagnostisk pakkeforløb for patienter med uspecifikke symptomer på alvorlig sygdom, der kunne være kræft» av 2012 Diagnostisk
DetaljerLaboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb
Laboratorium for medisinsk biokjemi og blodbank. www.helse-forde.no/lmbb LAB- nytt nr 1-2008 INNHALD: Endring av metode for analyse av s-folat Gentest ved utredning av laktoseintoleranse Vurdering av glomerulær
Detaljera) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)
Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes Fagdag "Overvekt hos mor og barn" 9.januar 2018 Jordmor Randi Skei Fossland Innhold Nye retningslinjer fra Hdir 2017 Fysiologiske forandringer i sv.skapet
DetaljerNye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD)
Nye nasjonale retningslinjer for svangerskapsdiabetes (SVD) En kort gjennomgang med fokus på hva som er nytt «Stadig flere gravide har én eller flere risikofaktorer for svangerskapsdiabetes. Få har lav
DetaljerStatistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison
Statistikk En måte å beskrive og analysere fenomener kvantitativt Eva Denison Formål Kunnskap om statistikk som verktøy for kritisk vurdering av studier Agenda Kort oversikt Beskrivende statistikk Statistisk
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerHbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening
HbA1c Standardisering og bruk Høstmøtet 2011 Norsk indremedisinsk forening Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Behovet for standardisering
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem 12. april 2018 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders-
DetaljerPrioriteringsveileder - Urologi
Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må
DetaljerHvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne?
Medisinsk informasjonsrevolusjon, Førde, 2.-3. mai 2016 Hvordan se systemer i de store prøvemengdene som tas fra pasienter i norske sykehus? Kan avanserte analyseverktøy hjelpe den menneskelige hjerne?
DetaljerKlamydia i Norge 2012
Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller
DetaljerJinarc Viktig sikkerhets- informasjon til pasienter
Jinarc (tolvaptan) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i 1 sykehjem 20.-22.05.19 Kjellaug Enoksen, spesialist i indremedisin, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Leder Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin
DetaljerBare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag
Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Hordaland, 20. april 2017 Kjellaug Enoksen Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin Sykehjemspopulasjon
DetaljerBare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag
Bare en urinprøve. Karina Hill Bjerkestrand, Noklus Sør-Trøndelag Årets tema i Noklus 2016-2017 Urinveisinfeksjon - med fokus på urinprøven Karina H. Bjerkestrand, Eva Rønneseth, Yngvar Tveten, Siri Fauli,
DetaljerPartus-test ved overtidig svangerskap
Partus-test ved overtidig svangerskap Malin Dögl, Ass. Lege, Gyn/Føde, Levanger Sykehus Diagnostiske tester Klinisk problemstilling Overtidig svangerskap: Økt risiko for intrauterin fosterdød. Cochrane:
DetaljerFor mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk!
For mye av det gode er ikke alltid helt fantastisk! 6 Denne artikkelen handler om hvorfor kunnskap kan gjøre vondt og forklarer blant annet hvorfor Mae West tok feil når hun hevdet at for mye av det gode
DetaljerBehandling av PCT. Fire behandlings-akser. Fire mål med behandling. Hvilken behandling for meg? Overlege Aasne K. Aarsand.
Behandling av PCT tapping/unngå utløsende faktorer/lysbeskyttelse Overlege Aasne K. Aarsand farlig å tappes? Hvorfor blir jeg blodtappet? Hvordan virker tablettene? bedre å blodtappe enn å ta tabletter?
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerRetningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse
Retningslinjer for borreliosediagnostikk? Svein Høegh Henrichsen/Bredo Knudtzen Seniorrådgivere,avd allmennhelse Rapport om diagnostisering og behandling av flåttsykdom 2009 Rapporten er et resultat av
DetaljerHallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos
Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens
Detaljer15 minutter med nefrologen. 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl
15 minutter med nefrologen 4.Desember 2013 Gerd Berentsen Løvdahl Nefrologi på poliklinikken? Aktuelle henvisninger? Aktuelle henvisninger Begynnende nyresvikt Rask progresjon av nyresvikt Proteinuri /
DetaljerKLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM
KLH 3002 Epidemiologi Eksamen Høst 2011 Eksaminator: Geir W. Jacobsen, ISM Oppgaven består av 18 spørsmål, hvorav de første 15 er flervalgsspørsmål (ett poeng per oppgave) - sett ring rundt riktig svar.
DetaljerAkutt sykdom hos pasient i sykehjem
Akutt sykdom hos pasient i sykehjem Alvorlig sykdom kan bli oversett dersom det startes behandling på feil grunnlag. Gode observasjoner etterfulgt av klinisk undersøkelse og målrettet diagnostikk er avgjørende
DetaljerDiagnostiske tester. Friskere Geiter Gardermoen, 21. november Petter Hopp Seksjon for epidemiologi
Diagnostiske tester Friskere Geiter Gardermoen, 21. november 20112 Petter Hopp Seksjon for epidemiologi Temaer Hva er en diagnostisk test Variasjon - usikkerhet Egenskaper ved en test Sensitivitet Spesifisitet
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerHPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix. Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge
HPV DNA og HPV mrna ved celleforandringer i cervix Sveinung Sørbye Overlege, Klinisk Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Hva er hensikten med Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft? Finne kvinner
DetaljerDiagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem
Diagnostikk av infeksjoner hos pasienter i sykehjem RASK i Rogaland 30. januar 2018 Sykehjemsoverlege, spesialist i indremedisiner, infeksjonssykdommer og samfunnsmedisin 1 Pasienten i sykehjem Høy alder
DetaljerBrystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim
Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerSjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT)
Sjekkliste for vurdering av en randomisert kontrollert studie (RCT) Hvordan bruke sjekklisten Sjekklisten består av tre deler der de overordnede spørsmålene er: Kan du stole på resultatene? Hva forteller
DetaljerEpidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?
Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi
DetaljerPåminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen.
«Fornavn» «Slektsnavn» «Fodt» «Adresse» Lnr: «Lopenummer» «Postnr» «Poststed» 19. des. 2014 Påminnelse om å ta celleprøve fra livmorhalsen. Legen din tar prøven timen bestilles av deg. Dette er en påminnelse
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerINFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft
Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse INFORMASJON om screeningundersøkelse mot tarmkreft 704104_01M.indd 1 21.01.13 14:22 Tarmkreft Screening - forebygging Offentlig helseundersøkelse
DetaljerFastlegens møte med kreftpasienter. Spesialist allmennmedisin sykehjemslege Bjørn Lichtwarck bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no
Fastlegens møte med kreftpasienter Spesialist allmennmedisin sykehjemslege bjorn.lichtwarck@sentlege.nhn.no Presentasjonens innhold 3 pasienter som eks. fastlegens rolle på forløp - og samarbeid kommunehelsetjeneste
DetaljerTUBERKULOSE. Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus
TUBERKULOSE Kari Furseth Klinge Infeksjonsmedisinsk avdeling, Lillehammer sykehus DISPOSISJON Introduksjon/overblikk/Naturlig forløp Kasuistikker Diagnostikk/Behandling IGRA-latent tuberkulose BCG-vaksine
DetaljerEt vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test
Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan
DetaljerTidlig ultralyd. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten, 5. desember 2011 Tidlig ultralyd Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, Nasjonalt kunnskapssenter for
DetaljerLars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet
Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak
DetaljerHva er demens? I denne brosjyren kan du lese mer om:
Hva er demens? Glemmer du så mye at hverdagen din er vanskelig? Har du problemer med å huske vanlige ord eller veien til butikken? Dette kan være tegn på demens. I denne brosjyren kan du lese mer om: Hva
DetaljerUtredning ved mistanke om jernmangelanemi
Utredning ved mistanke om jernmangelanemi - med vekt på diagnostisk nøyaktighet Arne Åsberg, St. Olavs Hospital, juni 2011 1 Hva er jernmangel? Tomme jernlagre er en tilstand med fraværende eller nesten
DetaljerNKK møtet 2011, Trondheim
Diagnostisk bruk av HbA1c NKK møtet 2011, Trondheim Jens P Berg Avdeling dli for medisinsk i biokjemi i Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus Hva er diabetes? Kronisk sykdom karakterisert
DetaljerProstatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011
DetaljerBCG-medac. Behandling med BCG-medac. - Pasientinformasjon
BCG-medac Behandling med BCG-medac - Pasientinformasjon Introduksjon Diagnos Legen din har gitt deg diagnosen urinblærekreft og har anbefalt at du behandles med BCG. Legen din har ansett risikoen for at
DetaljerDIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS
DIABETES SYKEPLEIER NINA JELLUM HELGERUD MEDISINSK POLIKLINIKK KONGSBERG SYKEHUS Praktisk blodsukkermåling Hvorfor måle blodsukker? Nødvendig for alle som har diabetes Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene
DetaljerTumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er
DetaljerRASK Vestfold. RASK Vestfold
Tønsberg 12.02.2019 Kjellaug Enoksen, spesialist i samfunnsmedisin, indremedisin, infeksjonssykdommer. Lege i sykehjem og leder av Norsk forening for alders- og sykehjemsmedisin Sykehjemspopulasjon Beboere
DetaljerUlike typer screening
Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet
DetaljerAnne-Mona Øberg Produktsjef
Anne-Mona Øberg Produktsjef Afinion TM Multiparameter analysesystem Enkelt, raskt og brukervennlig Pålitelig og sikkert Helautomatisk Lite prøvevolum Mulighet for journaltilkobling / LIS SKUP pågår (HbA1c)
DetaljerTallene forteller hva som virker
Tallene forteller hva som virker «Viten på lørdag» 7. Mars 2015. Odd O. Aalen, Avdeling for biostatistikk Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Berømt historisk eksempel: Håndvask og barselfeber
DetaljerPreanalytiske forhold ved analyse av glukose
Preanalytiske forhold ved analyse av glukose Kristin Moberg Aakre Norsk Klinisk-kjemisk kvalitetssikring Haukeland universitetsjukehus 45 (46) laboratorier besvarte undersøkelsen 43 laboratorier hadde
DetaljerDenne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.
Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren
DetaljerHva bør pasienten teste selv?
Hva bør pasienten teste selv? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Statens legemiddelverk Optimisme I år 2000 vil de sykdommene som tar livet av flest mennesker slik som hjertesykdom, slag, lungesykdom
DetaljerKort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes.
1110-1200 SVANGERSKAPSDIABETES Kort beskrivelse/mål: Oppdatering om nye retningslinjer vedr. svangerskapsdiabetes. Hva skal henvises, og hva skal håndteres i allmennpraksis. Foredragsholder: Trine Finnes,
DetaljerPakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling
Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000
DetaljerTallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker
Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Erik Skaaheim Haug Overlege dr med, urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, Forsker i deltid, Institutt
DetaljerSvangerskap og glukosemetabolisme. Allmennlegemøte 15.03.12
Svangerskap og glukosemetabolisme Allmennlegemøte 15.03.12 Svangerskapet er diabetogent! Alle har: Større svingninger i glukoseverdier Større svingninger i insulinnivåer 1,4 % av de fødende i Norge i 2002
DetaljerIndikasjoner for rtg LS - columna
Indikasjoner for rtg LS - columna -og annen radiologisk utredning ved lave ryggsmerter eller isjias/nerverotaffeksjon Jonas Lind Overlege Nevroradiologisk seksjon, Haukeland Universitetssykehus Konklusjoner
DetaljerUnderernæring og sykdom hos eldre
Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av
DetaljerKLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012
KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både
DetaljerForebygging og behandling av urinveisinfeksjoner
Forebygging og behandling av urinveisinfeksjoner Sør-Trøndersk Demensforum 5. mai 2015 Olav Spigset Overlege, professor dr.med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Nasjonale faglige retningslinjer
Detaljer