Økonomisk Oversikt September 2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økonomisk Oversikt September 2009"

Transkript

1 Økonomisk Oversikt September 9

2

3 Overblikk Oversiktstabeller Makro nøkkeltall... Renter... 7 Valutakurser... 7 Editor Steinar Juel, Sjeføkonom +7 1 Redaksjonen avsluttet 7. august 9 Besøk oss på: Data sources: Data er hentet fra Reuters Ecowin og nasjonale statistikkbyråer og egne beregninger dersom ikke annet er angitt. OVERBLIKK Nedgangen er over, men farer truer fortsatt... NORGE Arbeidsmarkedet, bedre enn ventet... Hva kan utløse hyppigere økninger i renten?... 1 Norges Banks normalrente er stram politikk Other Nordic economies DENMARK Storm easing but still high seas for the Danish economy...1 SWEDEN Recovery...1 FINLAND Economy jumps to reasonable growth...1 ICELAND Euro membership not a possible rescue plan short term...1 Major economies USA The recession is over EURO AREA Bounce from the abyss followed by gradual ascent... 1 JAPAN Temporary strong rally... UK Exports to drive weak upswing... SWITZERLAND Out of recession valley driven by the Euro area... Emerging Markets September 9 Økonomisk Oversikt POLAND EMU postponed due to increasing budget deficit... RUSSIA Waiting for better times... ESTONIA Bottom already close, but still a long way to recovery... LATVIA Difficult autumn ahead...1 LITHUANIA Economic tailspin has steepened... HUNGARY Long tough haul to get out of the recession... CZECH REPUBLIC Early elections ahead... CHINA Stimuli to continue until growth is sustainable... INDIA Lack of rainfall will have severe but temporary impact... BRAZIL Service sector keeps the economy afloat...7 TURKEY The worst is over time to look ahead... Commodities OIL Investment cuts may set the stage for a future price rally...9 OTHER COMMODITIES Surge in base metal prices to cool down...

4 Overblikk Nedgangen er over, men farer truer fortsatt Veksten i verdensøkonomien ligger an til å komme opp mot ½ prosent allerede neste år. Det er litt i underkant av gjennomsnittsveksten de siste 1 årene. For fire måneder siden, i Økonomisk Oversikt -9, var vårt vekstanslag for verden ett prosentpoeng lavere. Oppjusteringen av vekstanslagene er minst for kriselandet USA, mens den er betydelig for Euroland og Japan. De sistnevnte er typisk eksportdrevne økonomier som selv ikke hadde innenlandske bobler som sprakk, men som via eksporten ble hardere rammet enn USA selv. Vekstutsiktene for fremvoksende økonomier som Kina og India ser også betydelig bedre ut. Kraftige og omfattende politikktiltak er trolig en viktig årsak til at vekstutsiktene har lysnet så raskt. Sentralbankenes massive likviditetstilførsler, støttekjøp av obligasjoner og regjerningenes garantering av at ingen flere systemkritiske finansinstitusjoner skal tillates å gå overende har bidratt til en mer normal situasjon i finansmarkedene. Tilgjengeligheten på lån i pengemarkedet har økt og spreadene er kommet inn. Også i obligasjonsmarkedene er situasjonen betydelig bedret de siste måneder. Kredittmarginene har falt kraftig og emisjonsvolumene steget. Ekstremt lave renter og ekspansiv finanspolitikk er også årsaker til at produksjonsfallet er stanset og til at det nå er vekst i flere og flere land. God vekst i verdensøkonomien igjen 7 9E 1E 11E Verden (PPP) store økonomier USA Euroland Japan Nordiske land Fastlands-Norge Fremvoksende økonomier Kina Det vil likevel ta tid før alt er tilbake til normalen, og det som blir normalen vil trolig være annerledes enn det som var det før. Kredittinstitusjonene i mange land vil i lang tid være mer forsiktige, kravene til deres egenkapital vil øke og normale kredittmarginer vil trolig være høyere enn det som var tilfellet i årene før krisen. I flere land vil arbeidsledigheten fortsatt stige og det vil ta mange år før den kommer ned på førkrisenivået. Og ikke minst skal man nå i flere land begynne å betale ned på en for høy offentlig gjeld. Vi venter en relativt sterk vekst i USA i høst. Det skyldes at bedriftenes behov for å holde nede produksjonen for å redusere sine lagre nå er mindre. Videre får privat forbruk en ekstra stimulans av bilvrakpantordningen som har vært virksom i. kvartal. Endelig stanser trolig fallet i boliginvesteringene. Inn i 1 venter vi at veksten i amerikansk økonomi igjen avtar. Det skyldes ikke minst at den underliggende finansielle situasjonen til husholdningene fortsatt er svak. Deres sparing vil trolig fortsette å øke. Amerikanske husholdningers gjeldsgrad har ennå nesten ikke falt. Arbeidsledigheten vil fortsette å stige, noe som betyr at husholdningenes lønnsvekst blir svak. Arbeidsledigheten vil passere 1 prosent, og en kan ikke utelukke at lønningene da vil begynne å falle. Skjer det, er det risiko for at USA i 1 går inn i en ny resesjon. Den amerikanske regjeringen kan i høst komme med en ny finanspolitisk stimulansepakke. Ser en imidlertid litt lenger frem vil offentlig sektor i USA måtte stramme inn på sine utgifter og kanskje øke skatter og avgifter. Det vil virke bremsende på veksten i mange år fremover. Samlet sett er det derfor liten grunn til å vente noen renteøkning fra den amerikanske sentralbanken Federal Reserve før i 11. For en gangs skyld ligger det an til at Eurolandene vil få en sterkere vekstoppgang enn USA. Selv om det er betydelige finansielle ubalanser i land som Spania og Irland, er situasjonen for Euroland samlet langt bedre enn tilfellet er for amerikansk økonomi. I Eurosonen har husholdningenes sparerate steget, og er på et høyt nivå. Det er rom for at den nå kan falle og finansiere høyere vekst i privat forbruk. Ellers vil veksten i Eurosonen drives av sterkere eksportvekst og mindre behov for bedriftene til å bygge ned lager. I Eurosonen spares det 1. % av disp. inntekt Husholdningenes sparerate i Euroland % av disp. inntekt En sterkere vekstoppgang i Eurosonen enn i USA tilsier at Den europeiske sentralbanken (ECB) vil heve renten tidligere enn den amerikanske. Vi venter at ECB hever styringsrenten i andre del av 1, men allerede til våren vil sentralbanken trolig stramme inn på bankenes likviditet slik at pengemarkedsrenten stiger. En økt rentedifferanse til fordel for EUR tilsier at USD vil svekkes mot den europeiske valutaen det neste året. Deretter, når det ligger an til renteøkninger i et raskere tempo på den andre siden av dammen, kan vi få en noe sterkere dollar igjen. Veksten i de fremvoksende økonomier anslås å ta seg kraftig opp. I Kina har vi allerede sett effektene av stimulansetiltakene. Privat forbruk og investeringer er stimulert av bedret kredittilgang. I tillegg iverksettes det September 9 Økonomisk Oversikt

5 Overblikk omfattende offentlige infrastrukturinvesteringer. Etter hvert vil Kina også oppleve sterkere eksportvekst. En av de største risikiene knyttet til veksten internasjonalt på mellomlang sikt er tilgangen på olje. På kort sikt har OPEC kapasitet til å produsere mer når konjunkturene nå tar seg noe opp. Lagrene av olje er høye, noe som på kort sikt også representerer en buffer. Investeringene i ny produksjonskapasitet var imidlertid i utgangspunktet for lave og er kuttet ytterligere. Noen vesentlig prisøkning på olje venter vi ikke på kort sikt, men vi tror prisen vil nærme seg 1 dollar fatet i løpet av 11. Etter det ligger det an til at prisene vil kunne stige ytterligere. En kraftig økning i oljeprisen virker som en skatt på importlandene. Veksten der dempes og høyere oljepris bidrar til høyere inflasjon. Gjennom hele nedgangskonjunkturen har vi hatt en av de mest optimistiske vurderingene av utviklingen i norsk økonomi. De kraftige rentekuttene ville etter vår oppfatning gi rom for at husholdningene i år både økte sparingen og forbruket. Veksten i fastlands-bnp i 9 har vi ment ville bli nær null. Men også vi er blitt overrasket av at arbeidsledigheten allerede viser tegn til å flate ut. Vi venter imidlertid at ledigheten fortsatt vil øke, men langsommere og til et lavere nivå enn tidligere antatt. Arbeidsledigheten anslås å toppe på i overkant at prosent neste år, tilsvarende omlag 11-tusen personer. Ledigheten ventes så å gå noe ned i 11. Selv om vi nå ser for oss en noe sterkere vekst gjennom 9 enn anslått i mai (Økonomisk Oversikt -9) er BNP-veksten for fastlandsøkonomien fra -9 noe nedjustert. Det skyldes at de revisjonene av nasjonalregnskapstallene som Statistisk Sentralbyrå har kommet med viser svakere utvikling i norsk økonomi på slutten av fjoråret enn det tidligere tall gjorde. I de to gjenstående kvartalene av 9 venter vi en BNP-vekst på drøyt 1 prosent k/k. Veksten fra -9 anslås til -/ prosent. Boligmarkedet i Norge snudde raskt, med prisoppgang allerede ved årsskiftet. Oppgangen er senere forsterket. Privat forbruk har også vokst, samtidig som veksten i offentlig forbruk og investeringer har tiltatt. Mange eksportbedrifter som opplevde et sjokkfall i etterspørselen på slutten av fjoråret og inn i første kvartal, bemanner nå opp og øker produksjonen. Videre tyder Statistisk Sentralbyrås investeringstellinger på at oljeinvesteringene på norsk sokkel vil fortsette å vokse neste år. Både oppgangen i boligmarkedet og i privat forbruk er drevet av det lave rentenivået. Selv om vi venter at Norges Bank vil begynne å heve renten allerede i høst, vil den trolig fortsatt være lav i 1. Derfor anslår vi god vekst i privat forbruk også neste år, og videre oppgang i boligprisene, dog i et langsommere tempo. Vi venter også at boligbyggingen vil ta seg opp i 1. Det vil ta lenger tid før det igjen blir vekst i bygging av næringsbygg. Veksten i norsk økonomi blir trolig noe lavere i 11 enn i 1. Det skyldes både at renteoppgangen da vil virke mer dempende på husholdningenes etterspørsel og at veksten hos våre viktigste handelspartnere igjen vil dempes. En antatt høyere lønnsvekst vil i noen grad motvirke renteøkningenes negative effekt på kjøpekraften. Videre anslås næringslivsinvesteringene å vokse noe sterkere i 11. Risikoen for at inflasjonen skal bli for høy eller alt for lav i prognoseperioden ser ut til å være begrenset. I år har inflasjonen vært relativt høy på grunn av den kraftige svekkelsen av kronen sist vinter. Etter det er kronen styrket. Effekten av kronesvekkelsen går nå gradvis ut av tallene samtidig som vi venter at NOK vil styrkes mer fremover. Etter vår vurdering vil ikke kapasitetsutnyttelsen innenlands bli så høy i prognoseperioden at sterk kostnadsvekst utgjør en risiko. Vi venter at underliggende inflasjon vil falle til omlag 1¾ prosent i 1 og øke til omlag prosent i 11. Når vi likevel venter at renten heves allerede i høst skyldes det at nivået er ekstremt lavt, og at inflasjonsfaren vil øke betydelig dersom renten blir liggende på det nivået. Før den akutte internasjonale finanskrisen i fjor høst hadde Norges Bank hevet styringsrenten til ¾ prosent. Det var et nivå som virket klart dempende på boligpriser, boligbyggingen og privat forbruk. Husholdningenes gjeldsgrad (gjeld i forhold til disponibel inntekt) var blitt svært høy, men ville trolig ha falt de neste årene dersom ikke finanskrisen hadde ført til at Norges Bank satte renten kraftig ned. Trolig ville vi i flere år fremover opplevd moderat nedgang i boligprisene og relativt lav boligbygging. Denne korreksjonen ble stoppet da renten ble satt kraftig ned. Gjeldsgraden har i stedet fortsatt å øke og boligprisene vil i høst trolig passere forrige topp som var sommeren 7. Høy gjeldsgrad gjør at den styringsrenten husholdningene opplever at de kan leve med over tid blir lavere. Mens den rundt år lå på anslagsvis prosent, er den etter våre beregninger nå på ca prosent. En høy gjeldsgrad gjør at husholdningene er mer eksponert mot uforutsette inflasjonssjokk som vil resultere i rask og sterk renteoppgang. Gjeldsgraden bør derfor ned i årene fremover, noe vi oppfatter Norges Bank også ønsker. Boligboomen vi ser tilløp til nå må derfor påregnes å bli kortvarig. Steinar Juel, sjeføkonom +7 1 September 9 Økonomisk Oversikt

6 Overblikk BNP reel vekst, % Inflasjon, % 7 9E 1E 11E 7 9E 1E 11E Verden 1) Verden 1) BIG- ) BIG- ) USA USA Japan Japan Euroområdet Euroområdet Tyskland Tyskland Frankrike Frankrike Italia Italia Spania Spania Nederland Nederland Belgia Belgia Østerrike Østerrike Portugal Portugal Hellas Hellas Finland Finland Irland Irland Danmark Danmark Sverige Sverige Norge Norge Island Island UK UK Sveits Sveits Russland Russland Polen Polen Estland Estland Latvia Latvia Litauen Litauen Kina Kina India India Brasil Brasil ) Veid gjennomsnitt av landene i denne tabellen. Dekker 7,% av verdens BNP. Vektene er beregnet ut fra kjøpekraftskorrigerte BNP-nivåer for i henhold til IMF's World Economic Outlook database ) USA, Japan og euroområdet Offentlig budsjettbalanse, % av BNP Driftsbalanse, % av BNP 7 9E 1E 11E 7 9E 1E 11E BIG BIG USA USA Japan Japan..... Euroområdet Euroområdet Tyskland Tyskland Frankrike Frankrike Italia Italia Finland Finland Danmark Danmark Sverige Sverige Norge Norge Island Island UK UK Sveits Sveits Russland Russland Polen Polen Estland Estland Latvia Latvia Litauen Litauen Kina Kina India India Brasil Brasil September 9 Økonomisk Oversikt

7 Overblikk Pengepolitiske styringsrenter Differanse styringsrenter mot Euro-området 7..9 M M 1M M 7..9 M M 1M M USA..... USA Japan Japan Euro-området Euro-området Danmark Danmark..... S verige Sverige Norge Norge Storbritannia..... Storbritannia Sveits Sveits Polen..... Polen..... Tsjekkia Tsjekkia..... Ungarn Ungarn ) Differanse mot USA mnd. renter Differanse mnd. renter mot Euro-området 7..9 M M 1M M 7..9 M M 1M M USA USA Japan Japan Euro-området Euro-området Danmark Danmark S verige Sverige Norge Norge Storbritannia Storbritannia Sveits Sveits Polen Polen Tsjekkia Tsjekkia Ungarn Ungarn Estland..... Estland Latvia Latvia Litauen Litauen ) Differanse mot USA 1-års benchmark statsobligasjonsrenter Differanse 1-års renter mot Euro-området 7..9 M M 1M M 7..9 M M 1M M USA USA Japan Japan Euro-området Euro-området Danmark Danmark..... Sverige Sverige Norge Norge Storbritannia Storbritannia Sveits Sveits Polen Polen Tsjekkia Tsjekkia Ungarn Ungarn ) Differanse mot USA Valutakurser mot NOK Valutakurser mot EUR og USD 7..9 M M 1M M 7..9 M M 1M M EUR/NOK EUR/USD USD/NOK EUR/JPY JPY/NOK EUR/GBP DKK/NOK EUR/CHF SEK/NOK EUR/SEK GBP/NOK EUR/NOK CHF/NOK EUR/PLN PLN/NOK CZK/NOK USD/JPY HUF/NOK USD/GBP RUB/NOK USD/CHF EEK/NOK USD/SEK LVL/NOK USD/NOK LTL/NOK USD/PLN CNY/NOK USD/CNY ) Pr. 1 enheter 7 September 9 Økonomisk Oversikt

8 Norge Arbeidsmarkedet bedre enn ventet Klart omslag i fastlandsøkonomien Ledigheten topper på lavere nivå enn tidligere ventet Norges Bank vil gradvis normalisere rentenivået Går foran andre sentralbanker og NOK vil styrke seg Vi var litt for pessimistiske sist Mye tyder på at det bildet vi tegnet av norsk økonomi i forrige Økonomiske Oversikt (mai i år) var vel dystert. Internasjonale nøkkeltall har siden da vært bedre enn fryktet og forholdene i finansmarkedene har bedret seg raskere enn ventet. Sist, men ikke minst, har også de norske nøkkeltallene vært på den positive siden. Det er særlig arbeidsmarkedstallene som har overrasket positivt. Indikatorene for arbeidsmarkedet spriker riktig nok noe. Antallet arbeidssøkere ved arbeidskontorene (registrert ledighet) viser en mer markant økning enn Statistisk Sentralbyrås arbeidskraftsundersøkelse (AKU). Men selv de registrerte ledighetstallene stiger nå mindre enn fryktet. Forbruket enda sterkere enn ventet Drivkraften i norsk økonomi det neste året blir privat forbruk. I år øker forbrukernes inntekter mye som følge av de kraftige rentekuttene. Tiltagende lønnsvekst, lavere inflasjon og etterhvert flere i arbeid vil bidra til god inntektsvekst også neste år. I første halvår i år ble av mye av inntektsveksten brukt til økt sparing. De siste forbrukstallene tyder på at forbrukene nå mener det også er rom for å øke forbruket. Vi har i hele år hatt et positivt syn på forbruksutviklingen, men når det nå ser ut til at arbeidsmarkedet snur raskere enn ventet har vi likevel oppjustert vårt forbruksanslag for neste år. I 11 tror vi forbruksveksten blir noe lavere igjen. Rentene er da kommet en del opp, noe som gjør at inntekstveksten blir langt mer moderat enn i 9 og 1. Lenger tid før investeringene snur Fastlandsbedriftenes investeringer har falt kraftig det siste året, en utvikling vi regner med vil fortsette en stund fremover. Investeringene var på et svært høyt nivå før fallet startet i fjor og det er mye ledig produksjonskapasitet i mange bedrifter. Usikre framtidsutsikter i en del bransjer og fortsatt relativt restriktiv kredittpraksis fra kredittgiverne tilsier at investeringene kan falle videre i 1. I 11 tror vi kapasitetsutnyttingen har økt såpass mye at det igjen blir vekst i investeringene. Det er helt normalt at bedriftenes investeringer snur sent når konjunkturene skifter. Oljeinvesteringene har økt mye de siste årene. Oljeselskapenes planer for i år og neste år tyder likevel på at investeringene vil øke ytterligere. Med vårt relativt optimistiske syn på oljeprisen regner vi med at det kan bli noe vekst i oljeinvesteringene også i 11. Både import og eksport skal øke bra Norsk eksportrettet fastlandsindustri er relativt hardt rammet av nedgangen internasjonalt. I de fleste land har fallet i eksporten og importen vært mer markant enn nedgangen i etterspørselen i landene skulle tilsi. Det er uklart hva årsaken til det har vært, men det kan blant annet ha skyldtes problemer med eksportfinansieringen. Fremover må en derfor regne med at både importen og eksporten tar seg mer opp enn det veksten i innenlandsk etterspørsel skulle tilsi. Den tradisjonelle vareeksporten (utenom olje) øker derfor bra i våre anslag til tross for en antatt sterkere krone og mange år med relativt høy lønnsvekst. Norge: makroøkonomiske indikatorer (% årlig vekst hvis ikke annet oppgitt) (NOK mrd) 7 9E 1E 11E Konsum i husholdninger og ideelle org Konsum i offentlig forvaltning Bruttoinvesteringer i fast kap. i alt Bruttoinvesteringer, Fastlands-Norge Bruttoinvesteringer, olje Lagerinvesteringer* Eksport 1, olje og gass andre varer Import BNP, BNP, Fastlands-Norge 1, Arbeidsledighet (AKU), %..... Konsumpriser, % årsvekst Underliggende inflasjon, % årsvekst Årslønn inkl. pensjonskostnader, % årsvekst..... Driftsbalanse (mrd. NOK) i % av BNP Handelsbalanse i % av BNP Overskudd offentlige budsjetter i % av BNP * Bidrgag til BNP vekst (% poeng) September 9 Økonomisk Oversikt

9 Norge En høy vekst i vareimporten gjør at nettoeksporten ikke gir noe vesentlig bidrag til veksten i fastlandsøkonomien. Klart omslag i fastlandsøkonomien Privat etterspørsel er ventet å ta seg bra opp i årene som kommer. Neste år er det konsumet som drar, mens investeringene vil bidra i 11 når forbruksveksten avtar. Med ventet god vekst i offentlig etterspørsel, dog ikke så sterk som i år, og fortsatt vekst i oljeinvesteringene blir det god fart i fastlandsøkonomien de neste to-tre årene. Arbeidsledigheten er ventet å øke noe i annet halvår i år, men vil trolig toppe ut på i overkant av %, betydelig tidligere enn vi trodde i mai. I 11 kan ledigheten trekke svakt ned igjen. Moderat lønnsvekt og inflasjon under målet Med ledighet rundt % og god vekst i fastlandsøkonomien regner vi med at lønnsveksten vil ta seg noe opp fra årets lave nivå, men den vil ligge godt under veksten i 7 og. Moderat lønnsvekst vil bidra til å holde innenlandsk inflasjon nede. Importert prisstigning vil også avta, i førte omgang fordi effekten av den kronesvekkelsen vi har bak oss avtar og etter hvert fordi vi venter en sterkere krone framover. Underliggende inflasjon vil ligge noe i underkant av % i det meste av prognoseperioden. Forsiktige renteøkninger framover Til tross for lavere inflasjon, en økonomisk vekst ikke langt fra det Norges Bank regner som potensiell vekst og i første omgang noe høyere ledighet regner vi med at Norges Bank i høst vil begynne å hever renten. Å øke renten fra dagens lave nivå vil sentralbanken karakterisere som å redusere stimulansene snarere enn å stramme inn. Først og fremst som følge av et mer optimistisk syn på arbeidsmarkedet tror vi Norges Bank vil øke rentene tidligere og raskere enn det de antydet i den pengepolitiske rapporten fra juni. Norges Bank vil øke renten tidligere og mer enn de fleste andre sentralbanker. Sammen med høyere oljepris og generelt solid økonomi tilsier det at NOK styrkes videre fremover. I perioder med uro i markedene og redusert risikovilje vil imidlertid NOK periodevis kunne svekkes. Lange norske statsrenter har gjennom 9 trukket mye opp i forhold til eurorenten. På kort sikt kan kanskje rentedifferansen på 1 år stat mot tilsvarende eurorente gå noe inn. Men raskere renteøkning på korte renter i Norge tilsier at differansen holder seg relativt høy Erik Bruce +7 9 Arbeidsmarkedet ikke så galt som ventet. mill. personer..... Arbeidsledighetsrate,hs Forbruket øker igjen Indeks Jan =1 Varekonsum (inkl. biler) Sysselsetting Note: M gl.gjennomsnitt 9 9 Inflasjonen er fortsatt høy i Norge Detaljhandel. % Inflasjon utenom energi USA Norge * % Indeks Jan =1 * KPI-JAE. KPI utenom energi og effekt av avgiftsendringer UK Euroland Markedet venter at Norges Bank skal handle raskere. %..... Norge år swap rente Handelspartnere gjennomsnitt av USD, EUR, SEK & GBP % Nov Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug September 9 Økonomisk Oversikt

10 Norgen Hva kan utløse hyppigere økninger i renten? Vi tror Norges Bank vil være forsiktig men veksten kan ta seg opp raskere enn ventet I -7 økte rentene mer enn signalisert Arbeidsmarkedet ga stemningsskift Norges Bank har allerede signalisert at første renteøkning kommer tidligere enn de så for seg i forrige Pengepolitisk Rapport, gitt at den seneste utviklingen i norsk økonomi fortsetter. Den avgjørende faktoren bak vurderingsendringen i Norges Bank er utvilsomt utviklingen i arbeidsmarkedet, som har vært mye bedre enn fryktet. Vår prognose er at sentralbanken går nokså forsiktig frem med renteøkningene, dvs. bp på annet hvert møte det neste året. Vi tror Norges Bank ønsker å ha litt tid mellom økningene til å vurdere den løpende utviklingen, og at det må en del til før de kjører en mer aggressiv linje i pengepolitikken. Forbruk og kreditt kan fortsatt overraske Hva må til for å få Norges Bank over på en strategi med hyppigere økninger i renten? Et godt utgangspunkt for å vurdere dette er den alternative rentebanen fra siste Pengepolitiske rapport. I den ligger det inne økninger på bp på nesten hvert møte de neste to årene. Det innebærer en styringsrente på hhv., og, prosent om ett og to år. Norges Banks omtaler et slikt scenario som alternativet med høyere etterspørsel, og beskriver en situasjon der konsumet tar seg raskere opp enn anslått og opplåningen blant forbrukerne blir større enn det banken ser for seg. I et slikt scenario vil etterspørselen og produksjonen bli høyere, og lønns- og prisveksten sterkere enn det banken har lagt til grunn. Kredittveksten stabiliserer seg % år/år Boligprisvekst Kredittvekst % år/år NBs anslag Norges Bank sa i pressemeldingen etter rentemøtet i august at forbruket har økt om lag som ventet, så foreløpig har ikke de løpende forbrukstallene vært noen utløsende faktor for å signalisere tidligere renteoppgang Ut fra alternativbanen er det klart at Norges Bank i juni vurderte forbruksvekst og kreditt som de faktorene med høyest sannsynlighet for å overraskelse på oversiden. Det gir grunn til å følge utviklingen i disse størrelsene nøye fremover, da sterke tall herfra raskt kan gjøre Norges Bank mer aggressiv i rentesettingen. Det kan selvsagt også komme positive overraskelser fra andre deler av økonomien som utløser et høyere tempo fra Norges Bank. Fra små ikke-hyppige til små og hyppige Også interessant er det å se tilbake på hvordan Norges Bank opptrådte forrige gang de satte opp renten fra et svært lavt nivå. Banken fulgte da strategien små og ikke hyppige skritt i perioden fra første renteøkning i juni og det neste 1, året. I den perioden kom økningene på hvert tredje eller hvert annet møte. Fra november kom det økning på hvert møte nesten uavbrutt frem til september 7, da banken igjen sakket tempoet. Overgangen til hyppige renteøkninger kom uten at det var signalisert fra banken. På tre etterfølgende møter ble renten satt opp bp samtidig som banken sa at renten kan gradvis settes opp mot et mer normalt nivå noe raskere enn det vi hittil har sett for oss, men neppe ved hvert rentemøte. Banken påpekte at kapasitetsutnyttingen var høy og veksten i sysselsettingen sterk, så til tross for svært lav løpende inflasjon ble pengepolitikken strammet inn raskere enn den første tiden etter den første økningen. Norges Banks handlingsmønster den gang viser at det er fort gjort å undervurdere hvor raskt oppgangen i økonomien kan komme og behovet for tilstramming. Økningene kom raskere enn signalisert. % % IR 1/7 Styringsrenten IR / IR / 7 Dagens situasjon skiller seg også fra forrige runde med renteøkninger ved at inflasjonen nå ikke kommer så lavt som den gjorde da. Det vil være lettere for Norges Bank å øke tempoet i en situasjon der den løpende inflasjonen ikke ligger langt under målet på, %. Katrine Boye September 9 Økonomisk Oversikt

11 Norge Norges Banks normalrente er stram politikk Høyt gjeldsnivå gjør forbrukerne sårbare Smertegrensen nås ved et lavere rentenivå enn før Det butter allerede på prosent styringsrente Bak oss har vi et tiår med et svært høyt låneopptak blant norske forbrukere. Veksten i kreditt har vært langt høyere enn veksten i inntektene, og dermed har samlet gjeld som andel av husholdningenes disponible inntekt (gjeldsbelastningen) steget til svært høye nivåer, se figur. Nordmenn liker å låne % % Gjeldsbelastning En så høy andel gjeld i kombinasjon med flytende rente på de aller fleste lån gjør forbrukerne sårbare overfor høye renter. Når renten øker, må forbrukerne bruke en økende andel av inntekten til å betale renter. Denne andelen kalles rentebelastning og vil variere med nivået på renten, gjelden og inntektene. Den historiske utviklingen i rentebelastningen vises i figuren under. Vi ser at rentebelastningen i begynnelsen av 199-årene var svært høy, hele 1 %. Da hadde vi boliglånsrenter oppe i 1-1 prosent. I fjor sommer kom rentebelastningen opp i 1 % på det meste, det høyeste vi har hatt siden begynnelsen av 9-tallet. Da var styringsrenten,7 % og boliglånsrentene var på det meste oppe i 7- %. I fjor sommer nådde rentebelastningen en topp 1 % % Rentebelastning Da rentebelastningen kom opp på dette nivået så man en veldig klar effekt på forbruksveksten, og det var også tegn til at en del forbrukere begynte å få problemer med å betjene gjelden sin. Boligmarkedet begynte å svikte sommeren 7, lenge før krisen høsten. Norges Bank ønsket riktignok å dempe utviklingen i forbruket etter kjøpefesten i 7, men det var ikke tilsiktet at forbruket skulle falle. Finanskrisen i fjor høst forsterket helt klart pessimismen blant forbrukerne, men forbruket av varige forbruksgoder som for eksempel biler begynte å falle allerede fra årsskiftet 7/. Selv om forbruket utenom biler ikke falt, dempet veksten seg markert fra samme tid. Rentebelastningen var da 11-1 % og styringsrenten, %. Innskrenket handlingsrom for Norges Bank? Vi har definert tre nivåer på rentebelastningen, høy (1 %), lav (, %) og normal (9 %). Vi har så funnet ut hvilken styringsrente som tilsvarer de ulike nivåene og sett på dette over tid. Intervallet mellom høy og lav styringsrente kan defineres som NB s handlingsrom. Maks rente prosent? % % Styringsrenter Normal Stram Ekspansiv Foliorenten Handlingsrommet til Norges Bank har blitt mindre og mindre de siste 1 årene. Den kraftige gjeldsoppbyggingen har gjort at en styringsrente på %, bare ½ prosentpoeng over Norges Banks intervall for normal rente, er tung å bære for mange forbrukere og gir en kraftig demping av økonomien. Hvis normal rente skal tilsvare et balansert nivå for forbrukerne, så ligger den trolig nærmere % og ikke mellom, og, % slik som Norges Bank anslår. I vårt hovedscenario skal ikke renten innenfor et to års perspektiv like høyt som i fjor sommer. Rentebelastningen vil derfor i denne perioden mest sannsynlig ikke øke til ubehagelige nivåer. Men det denne analysen viser er at i en situasjon der veksten i norsk økonomi blir mye sterkere enn vi ser for oss, vil rentene likevel ikke komme så høyt som de ville gjort i en lignende situasjon noen år tilbake. Den høye gjelden gjør at forbrukerne møter veggen på langt lavere rentenivåer enn de gjorde før. Katrine Boye September 9 Økonomisk Oversikt

12 Storm easing but still high seas for the Danish economy Denmark Tentative signs that the economy has bottomed out Continued increase in unemployment unavoidable Still scope for narrowing of interest rate differential The storm that has ravaged the Danish economy for about 1 months finally seems to be easing. We see increasingly clear signs that the downturn in global trade is being replaced by an upturn, which will also brighten the outlook for Danish exports. The gradual improvement of the situation in the financial markets has also filtered through in Denmark with resultant lower interest rates. Lastly, several of the government s economic rescue packages will start to work in the second half of 9 not least this summer s repayments from the special pension fund (SP). Although we anticipate positive growth during the coming year, unemployment is bound to rise further. Activity has simply contracted too sharply. The rising unemployment and last year s housing market slide add to the risk that households will continue to scale up their savings, thus eroding the effect of planned and already implemented tax cuts. At the same time, a drastic deterioration in competitiveness may limit the benefit that Danish exporters will get from the projected upswing in world trade. Finding the right stance of economic policy will thus be very challenging in the years ahead, as the desire to stimulate growth must be weighed against the risk of eroding Danish exporters competitiveness further. Still no tangible signs of reversal Although confidence indicators for both businesses and consumers suggest that the nosedive in economic activity is over, tangible signs of more robust economic progress have yet to emerge. The latest industrial production data showed continued declines, while retail sales revealed only a stabilisation in private consumption after last autumn s plunge. Our forecast of a more definite improvement in the second half of 9 is based on the expectation that the increasingly promising signs of an economic reversal in Germany and Sweden, Denmark s two key export markets, will also brighten the outlook for Danish companies and that consumer spending will begin to increase at a decent clip. Interest in reclaiming special pension fund contributions (SP) has been overwhelming. Since 1 June a total amount of DKK bn, or DKK bn after tax, has been repaid. If only half this amount is channelled into spending, private consumption will be lifted by about 1.%. The outlook for consumer spending will still be favourable later on the forecast horizon. Despite a sharp slowdown in wage growth and a continued decline in employment, the introduction of the tax reform in 1 will boost disposable income quite nicely. In addition, comparatively moderate inflation will help ensure growth in real wages. Lastly, lower interest rates will ease household finances in the years ahead. However, households may still channel a large chunk of the disposable income gains into savings. House price declines and recent years stock market slide have made substantial inroads into households net assets and the rapidly growing unemployment may provide added incentive to save. Note, however, that household savings reached a record-high level already in Q1 this year, so the propensity to save is unlikely to increase further. In the latter part of the forecast period we even see a chance of consumer spending going up as a result of falling savings despite the prospect that mortgage interest relief above the DKK 1, threshold per household will be gradually phased out from 1. Denmark: Macroeconomic indicators (% annual real changes unless otherwise noted) (DKKbn) 7 9E 1E 11E Private consumption Government consumption Fixed investment government investment residential investment business fixed investment Stockbuilding* Exports Imports GDP Nominal GDP (DKKbn) 1,9 1,7 1,7 1,79 1,79 1, Unemployment rate, % Unemployment level, ' persons Consumer prices, Hourly earnings, House prices, one-family, Current account (DKKbn) % of GDP General govt. budget balance (DKKbn) % of GDP Gross public debt, % of GDP * Contribution to GDP growth (% points) 1 September 9 Økonomisk Oversikt

13 Denmark Housing market still a drag on the economy The housing market downturn is one of the key reasons why the upswing in the Danish economy will be more subdued than in the other Nordic countries. In addition to the sharp increase in household savings that has already taken place, we expect an additional plunge in housing starts. The supply of homes for sale admittedly appears to be declining in Greater Copenhagen and Århus, but nationwide there are still many unsold homes on the market and this of course limits the need for housing starts. However, the lower construction activity will also contribute to limiting the supply of homes and thus help stabilise prices later in the forecast period. This stabilisation will probably occur first in Greater Copenhagen and Århus, where prices have declined the most, and only spread to the rest of the country later on. Sharp focus on cost reductions The plunge in economic activity has not yet led to a corresponding drop in employment and this has lifted companies unit labour costs sharply. The higher costs can probably not be offset by increased production, as GDP at the end of our forecast period in 11 will still be more than 1% below the level at end-7. At the same time the significant weakening of the SEK and GBP, the currencies of two of Denmark s key export markets, has put Danish companies under increased competitive pressure. Considering that productivity trends in the last 1 months before the crisis were already quite weak, the companies are bound to focus sharply on reducing costs via additional layoffs. This will of course translate into a further increase in unemployment, which we expect to reach 1, by the end of this year and peak at around 17, at end-1. The drastic deterioration of labour market conditions since last summer has already put quite a damper on wage growth in the construction and manufacturing sectors, and this trend is likely to persist and spread in step with the spike in unemployment. We therefore forecast a continued decline in inflation, excluding energy and food, although the commodity-based price decline has been replaced by fresh price growth. Interest rate differential back at pre-crisis level During the summer the Danish central bank was able to narrow the interest rate differential versus the ECB s repo rate further thanks to a persistent inflow of foreign currency and already swelling currency reserves. We still see scope for an additional, moderate narrowing of the interest rate differential to bp by the end of the year reducing the lending rate to 1.%. At the long end of the yield curve we expect the spread versus Germany to be largely unchanged despite a substantial increase in the issuance of government bonds over the coming years. Anders Matzen + 1 Business confidence reversal suggests stabilisation Net balance Weighted activity indicator* GDP, rhs *Weighed by indicators for industry, construction and services Source: Statistics Denmark and own calculations Household savings at record level -1 % of disp. income Households gross savings rate, quarters mov. avg, rhs Housing prices, reversed Source: Statistics Denmark and own calculations Business investment looks set to plunge New industrial orders, excl. ships., Q mov. avg, advanced 1Q, sa Machine and equipment investments, sa, rhs Source: Statistics Denmark and own calculations Another sharp decline in residential construction 9. DKKbn Housing starts, advanced 1M, rhs units.. Housing investments, constant prices Source: Statistics Denmark and own calculations 1 September 9 Økonomisk Oversikt

14 Sweden Recovery Strong growth in H 9 The decline in employment is levelling out The Riksbank will revise up its forecasts and hike the repo rate in H1 1 Expansionary climate facilitates growth GDP seems to have stabilised in Q following the dramatic plunge at the turn of the year. The outlook for the remainder of the year is brighter. We expect the Swedish economy to recover sufficiently in the coming quarters for Q GDP to be higher than last year. The onset of a recovery largely hinges on the success of the measures launched by central banks and governments. Not least measures taken on the financial markets, which have now improved markedly from their previously frozen state. This is of vital importance for the recovery. Moreover, the banking system in Sweden is in relatively good shape. Few signs have been detected of a more severe credit tightening than normally seen during an economic downturn. The low interest rates have therefore to a large extent benefited households and businesses. The almost synchronised fiscal policy stimulus in many countries is also starting to take effect. In Sweden the expansionary fiscal policy corresponds to about 1.% of GDP this year and is believed to rise to about 1% of GDP next year. Trends in share prices and the weak SEK also contributes to the expansionary economic climate in Sweden. The substantial stock market gains this year have bolstered household finances and eased companies access to funding. Given the weak SEK, exporters will be well positioned once demand starts to pick up. Brighter export outlook The business cycle is also affected by fluctuations in inventories. Over the past six months there has been a need for destocking both among Swedish companies and globally, which has resulted in production falling more steeply than underlying demand. Now that inventories appear to have been adjusted to more desired levels, the stronger demand will be met through increased production rather than destocking. Indicators for Swedish industry clearly show a much better balance between new orders and inventories, which suggests that production will soon be scaled up. Based on the very low production and export levels, we look for high growth figures during the coming quarters. However, industrial production has not yet started to pick up, and in our view production and exports are not likely to rise significantly until later in the autumn, notably in Q. The export outlook for the latter part of 1 and for 11 is more uncertain. Improved conditions mainly in Asia but also in the economies of key trading partners such as Norway and the Euro-area countries bode well for a pick-up in demand for Swedish exports. The remaining imbalances, mainly in the US household sector, make the global recovery more difficult and will in turn also put a damper on global demand. Combined with a stronger SEK, export growth is therefore forecast to subside somewhat later in the forecast period. Although some improvement is anticipated, export and production levels will remain low. Capacity utilisation will thus stay low for a long time yet. The manufacturing industry, like many other sectors, will therefore be forced to scale back investment next year, too. Investment activity is not likely to pick up until 11. Sweden: macroeconomic indicators (% annual change unless otherwise stated (SEKbn) 7 9E 1E 11E Private consumption 1, Government consumption Fixed investment industry residential investment Stockbuilding* Exports 1, Imports 1, GDP Nominal GDP (SEKbn),91,,17,1,19,19 Unemployment rate, % Employment growth Consumer prices, Underlying inflation (CPIF), Hourly earnings, Current account (SEKbn) % of GDP Trade balance, % of GDP General govt budget balance (SEKbn) % of GDP Gross public debt, % of GDP * Contribution to GDP growth (% points) 1 September 9 Økonomisk Oversikt

15 Sweden Spending revived despite weak labour market Households were quick to save up more, first as a consequence of the Riksbank s rate hikes and later in response to the more uncertain outlook. Savings are therefore already comparatively high, and at the same time the stock market is recovering and the expansionary fiscal policy has ensured decent income growth. Low interest rates have provided significant relief and helped along the housing market stabilisation. So, household finances are generally in good shape, which explains why consumer spending has already accelerated and indicates sustained growth despite the weak labour market trends. The Riksbank is expected to start hiking its policy rate next year, which will curb consumption growth longer out. Indicators point to manufacturing sector recovery 7 Index Orders-to-inventory, Ratio advanced 1M, rhs 7 PMI manufacturing Signs have emerged that the drop in employment is levelling out. Fewer layoffs are announced, the number of reported new vacancies is not dwindling as quickly and businesses hiring plans are not quite as pessimistic as before. With a recovery in production, employment could pick up again in H 1 when unemployment is forecast to peak at above 1%. The development in the local governments is vital to the forecast for employment. We expect local governments to receive further government grants in the autumn budget, which should break the pattern of decline in employment in this sector. Despite these subsidies and other economic stimulus measures, the financial savings deficit will be limited to about % of GDP per annum. Not least receipts from capital gains taxation will increase during this period. The Riksbank in hiking mode in H1 1 Growing unemployment will prepare the ground for low wage growth in coming years. As productivity will recover, cost pressures will be moderate. Inflation will thus be low over the forecast horizon, although the weak SEK will drive inflation higher for a while yet. Despite low cost pressures we expect the Riksbank to take its foot off the gas pedal and sanction a string of rate hikes beginning in H1 1. The reason is that the Riksbank will have to reassess the situation and lift its forecasts for GDP and capacity utilisation, which means that today s close-to-zero-rate is too low. If inflation remains low, as we forecast, the Riksbank can cease hiking rates at a level that is still expansionary. Households have increased savings 1 % of disp. income 1 Total savings ratio 1 % of disp. income 1 1 Pension fund reserves Financial savings, excl. - pension fund reserves - Real savings Note: Q mov. avg Unemployment to peak in 1 months 7 ' persons % of labour force 1 1 Forecast Low inflation Unemployment, sa (rhs) Employment, sa The Riksbank will hike its policy rate somewhat earlier than the ECB, which indicates that the SEK will strengthen going forward. The expected recovery phase in Sweden as well as globally should also fuel risk appetite and facilitate a more favourable environment for the currency. We look for a EURSEK exchange rate of 9. on a 1-month outlook. Torbjörn Isaksson CPIF* 1 CPI -1 *Measure of underlying inflation (CPI with constant mortgage rates) - Forecast September 9 Økonomisk Oversikt

16 Finland Economy jumps to reasonable growth GDP rises from the bottom in the autumn Economic growth remains reasonable in 1 Employment will not rebound until after 1 months Inflation positive again next winter The Finnish economy contracted sharply in the winter, especially due to the heavy decline in exports and inventories. With the advent of spring, there were increasing signs of the economy stabilising, and global trade started to pick up. In H 9 we are set to witness fairly strong turn for the better because the Finnish economy is very sensitive to global fluctuations. Last winter showed it quite clearly. Nevertheless, the brisk rise will not last very long, as final demand will not recover quickly. When exports have, in the aftermath of the collapse, adjusted to a level corresponding to final demand, economic growth will continue at a more moderate rate. Economic growth will be reasonable in the next few years, although after the crises GDP will remain below the potential level. A rebound in the economy may lead to cancellation of lay-offs, but a turn for the better in employment is not to be expected until well into 1. Overall, the situation is not as bad as has been feared, but it will take a long time before the recovery will have an impact on a broad front. In many industries things will get worse before they get better, and there are still plenty of risks. But the outlook is becoming much brighter than could be foreseen by looking at the bleak growth figures of H1. Exports swing upwards In H1 the value of Finnish exports of goods contracted by over one third year-on-year. Anyway, the dive in exports halted in April-June and a notable rebound is to be expected in H. German statistics and preliminary data, among other things, support this. Finnish exports fluctuate at the same pace as the Euro area, but the fluctuations are more severe and the recent crash is not an exception. The good news is that the same also applies when exports start to pick up. Finnish exports will rise clearly from the deepest bottom in the autumn, although in annual comparison we will not see positive growth until late 9. After the brisk rebound, growth will become slower and it will take years to reach the level prevailing before the crash. Consumption is also improving A typical view is that consumption follows the fluctuations in exports with a delay in line with the movements of the labour market. The current recession deviates clearly from this scenario. As a result of high inflation and interest rates, consumption started to weaken already before exports did. In the autumn of, the dreadful news about the economy made households postpone their acquisitions and consumption contracted markedly. The situation began to mend in the spring when consumers started regaining their confidence. The drop in retail sales has stopped and there are signs of a turn for the better. When confidence dropped, the savings ratio went notably up, which can partly be seen as a welcome development. The savings ratio is likely to decrease slightly during the remainder of 9 and in 1. Still, growth in disposable income is slackening, so consumption growth will remain relatively small next year as well. Investment started to decline sharply last winter, and the outlook is also weak in 1. Under the surface, though, the development is rather mixed. The housing market has Finland: Macroeconomic indicators (% annual real changes unless otherwise noted) (EURbn) 7 9E 1E 11E Private consumption Government consumption Fixed investment Stockbuilding* Exports Imports GDP Nominal GDP (EURbn) Unemployment rate, % Industrial production, Consumer prices, Hourly wages,..... Current account (EURbn) % of GDP Trade balance (EURbn) % of GDP General govt budget balance (EURbn) % of GDP Gross public debt (EURbn) % of GDP * Contribution to GDP growth (% points) 1 September 9 Økonomisk Oversikt

17 Finland picked up recently and the number of unsold homes does not exceed the normal level. Hence residential construction will start to increase in 1. Business and office construction continues to decline. The public sector support boosts infrastructure and rental housing construction. The rebound in manufacturing activity provides some support to machinery and equipment investment, but expansion investment will be in short supply in the coming years. On the whole, investment will decrease also in 1. Employment on a long decline Unemployment has risen to the highest level since, and employment will hardly start to improve before H 1. The labour force has not contracted very much so far. However, it is likely that the contraction of the labour force will accelerate in the next 1 months, as e.g. studies are continued. This will slow the rise in unemployment to some extent. The recession has clearly reduced the wage drift, so the weak labour market has already had an impact on wage development. New wage negotiations will start in the autumn. In the previous round the agreements were concluded at the peak of an uptrend and the increases were excessive. This time wage increases will remain modest. In the summer inflation dropped into negative territory measured by the domestic CPI, and it will not become positive until 1. The rise in prices has been curbed by the lower price of energy as well as households decreased interest expenses. During 1 the lower energy prices and interest rates will begin to raise prices and therefore inflation will become positive again. Still, the cut of VAT on food will keep food prices on a decline next year, and the rise in service prices will also decelerate when the increase in wages weakens. Overall, inflation will be moderate in the next few years. Plenty of time to fine-tune fiscal policy The government s fiscal policy package for the current year was 1.7% of GDP. Income tax cuts took place already at beginning of the year, but spending measures will not have an impact until next winter. No significant stimulus measures in view of the whole economy are planned for next year. The focus is already on how public finances can be balanced when the economy recovers. It will undoubtedly require strict cost control as well as tighter taxation. In our view the need to hike taxes is not as big as has been feared. In the next few years there will also be plenty of time to consider how policy could be tightened sensibly. Anyway, at this stage it is not sensible policy to scare people with huge tax hikes. Reijo Heiskanen GDP has bottomed out 1 Index Economic sentiment GDP, rhs Finnish exports fluctuate relatively sharply Export of goods, value 1 Euro area Finland Inflation to rebound next year % % Inflation, CPI Inflation, HICP Unemployment peaks late next year 11. % Unemployment rate % Finland Euro zone September 9 Økonomisk Oversikt

18 Iceland Euro membership not a possible rescue plan short term Following the collapse of the financial sector, domestic demand has plummeted even more than elsewhere. Households are now also strained by sky-rocketing unemployment and falling real wages, on top of the direct effect from the collapse of the ISK in the form of steeply rising import prices and larger repayments and outstanding balances on loans denominated in foreign currency. Also investments are suffering from the general pessimism and the still dysfunctional financial system. Looking forward, one milestone on the way to normalisation of the economy would be completion of the restructuring of the capsized banks, a process that weighs heavily on public finances. Tourism is set to gain from the weaker ISK, but the main export sectors fishing and aluminium smelting are despite some relief still struggling with lower global prices than in the pre-crisis heyday. The severe situation has made the country turn to the EU, and a membership application was sent in mid-july. Formally, Iceland could fairly easily become a member as much of the legislation is already in place thanks to the membership of the European Economic Area. One hurdle is Iceland s reluctance to join the EU s common fishing policy and let others fish in Icelandic territory. Another is British and Dutch depositors losses related to the financial sector meltdown. EU membership will not happen before 11 at the very earliest. The fragile ISK has been stabilised through intervention and very strict currency restrictions. Without these restrictions, the ISK would most likely weaken further also on the domestic FX market. Though both the national authorities and the IMF intend to relax these restrictions, only little progress has been made yet in this manner. The plan is to let restrictions on capital inflow go during the autumn. Only later will capital outflow limitations be lifted. Once EU membership is in place, adoption of the euro could be on the table. But that seems very far away, not least because both public deficits and debt will by far exceed the Maastricht criteria in the years to come. Bjarke Roed-Frederiksen + 7 Private consumption remains depressed Payment card transactions, M mov. avg, rhs -1 Real private consumption Households strained 1 % Wages, nominal, rhs Export prices has stabilised USD/Tonne Unemployment rate Marine products, (Icelandic producer prices), USD, rhs Aluminium, LME Index Jan 7=1 Aluminium future prices Iceland: Macroeconomic indicators (% annual real changes unless otherwise noted) (ISKbn) 7 9E 1E 11E Private consumption Government consumption Fixed investment Stockbuilding* Exports Imports GDP Nominal GDP (ISKbn) 1,1 1,9 1,97 1,7 1, 1,77 Unemployment rate, % Consumer prices, Current account - % of GDP General govt. budget balance, % of GDP * Contribution to GDP growth (% points) 1 September 9 Økonomisk Oversikt

19 USA The recession is over Prospect of strong growth near term But weak growth in 1 and 11 High inflation not an immediate threat The first rate hike is a long way off As predicted in our May issue of Economic Outlook, the US economy seems to have emerged from the recession around mid-9. The question is how strong the ongoing upswing will be and how long it will last? Production looks set to make a strong comeback from a very low level towards the end of this year and we expect positive growth in 1 and 11. However, due to weak household fundamentals, which are still strained by high indebtedness and weak income growth, the upswing is likely to lose momentum after the anticipated rather strong end to 9 in terms of growth. A permanent drop in unemployment is thus not expected until end-1 at the earliest and most likely not until 11 for the same reason the first rate hike from the Fed is a long way off. In H 9 we expect average GDP growth of % (annual rate) after a decline of ½% during the first six months of the year. The improvement is mainly expected to be driven by three factors. Firstly, slower destocking of business inventories than in previous quarters is expected to boost growth short term. Secondly, fiscal policy easing, including the government s successful Cash for Clunkers car allowance rebate system, will make a positive growth contribution and so will the expected moderate pick-up in residential construction from an extremely low level. The expectation of a sharp increase in production in the coming months is supported by a string of manufacturing activity indicators, which for example show an increase in new orders. However, the upswing is expected to lose steam in 1 when the temporary effects from stock investment and the Car for Clunkers programme fade. There are still no signs of a sustained upswing in final demand, and in 1 and 11 demand is expected to rise only moderately. The reason is households need to scale up savings; at the same time wage trends will be very weak because of the labour market situation. More specifically, we expect the household savings ratio to rise from ½% at present to the historical average of % by end-1 driven by the erosion of households wealth and the uptick in unemployment. Moreover, the high level of idle capacity in businesses and in the housing market will curb private investment. Lastly, a continued tightening of US banks credit standards may hamper the increase in demand. The driving forces behind the upswing until end-7 consumer spending, the housing market and easy access to credit will in other words remain under pressure although the recession has now ended. GDP growth is consequently expected to be lower than the estimated annual potential growth rate of about ½% throughout most of 1 and 11. The fragile household fundamentals still imply a risk of the economy sliding back into recession in 1. The probability of such a scenario will increase if high unemployment leads to a prolonged decline in nominal wages. Conversely, if households show a weaker propensity to save, for example as a result of an unexpectedly positive trend in house prices and employment, growth could be higher than forecast. Exports may also surprise on the upside on the back of continued USD weakness. The USD is not expected to strengthen versus the EUR until the latter part of the forecast period. USA: Macroeconomic indicators (% annual real changes unless otherwise noted) (USDbn) 7 9E 1E 11E Private consumption 9, Government consumption and investment, Private fixed investment, residential investment equipment and software 1, non-residential structures Stockbuilding* Exports 1, Imports, GDP Nominal GDP (USDbn) 1,9.9 1,77.7 1,1. 1,. 1,71. 1,. Unemployment rate, % Industrial production, Consumer prices, Consumer prices ex. energy and food, Hourly earnings, Current account (USDbn) % of GDP Federal budget balance (USDbn) ,7. -1,. -1,. - % of GDP Gross public debt, % of GDP * Contribution to GDP growth (% points) 19 September 9 Økonomisk Oversikt

20 USA Unemployment to peak at above 1% in 1 The decline in employment has slowed sharply since early 9 when more than half a million jobs were lost per month on average. The pace is likely to slow further in the coming months, but positive employment growth is not expected until H1 1. Owing to the demographics of the labour force, job creation must reach about 1, per month to stabilise unemployment, which is estimated to peak at around 1¼% next year. Given the continued weak labour market outlook, a new fiscal policy growth package is likely to be launched in 1. However, a federal measure of this kind must be expected to some extent to be counterbalanced by tightening in the individual states, which are currently struggling with large budget deficits. High inflation not an immediate threat Despite the very expansionary fiscal and monetary policy there is no danger of high inflation in the near future because of the ample idle capacity in the labour market and in businesses. The year-on-year rate of increase in overall consumer prices will admittedly rise from currently -% to about +% in early 1, but this is due to the fallout of the favourable base effects of last year s high commodity prices. Core inflation, which excludes food and energy, will on the other hand drop sharply over the forecast horizon when ample capacity will make it difficult to raise wages and prices. More specifically, core inflation is projected to approximate zero at end-1 without any appreciable changes in 11. Promising short-term outlook Index points Index 7 ISM new orders minus ISM inventories, advanced M ISM manufacturing, rhs Not yet any signs of sustainable demand growth 1 Index 1 = Durable goods orders Retail sales, excl. autos, rhs Housing starts 9 Structural weaknesses still present 1 % of disp. income Index =1 Vehicle sales % of disp. income 1 No rate hikes in the near future Given the unemployment and underlying inflation forecasts we consider it most likely that the Fed will leave its policy rate at the current level of -.% throughout 1. The central bank will probably not embark on a normalisation of interest rates until clear signs emerge that unemployment has peaked. Such a pattern would be consistent with the bank s previous behaviour. But once the normalisation starts, the bank will probably hike its policy rate at a relatively swift pace. However, this is not expected to happen until 11. In August the Fed announced the extension of some of its extraordinary loan programmes until end-june next year. This in itself suggests that the first rate hike will not be sanctioned until H 1 at the earliest. Prior to the first rate hike we expect the Fed to start absorbing some of the extra liquidity that it has pumped out in order to stimulate the economy. But given the prospect of a weak economic upswing and downward pressure on inflation, the withdrawal of liquidity will most likely be gradual. Johnny Bo Jakobsen Household debt-service Household debt, rhs Labour market trends decisive for the central bank 11 % % 1 9 Fed funds rate, rhs 7 Unemployment rate Note: Shaded areas mark Fed tightening cycles September 9 Økonomisk Oversikt

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 2. april 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Balansekunst Siden 2008 har balansene til Federal Reserve (Fed), den europeiske sentralbanken (ECB) og

Detaljer

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014

Eurokrisen og Norge. Martin Skancke Mai 2014 Eurokrisen og Norge Martin Skancke Mai 2014 To spørsmål: Hva har skjedd i Europa? Hvordan kan det påvirke Norge? Europe, the big looser Krise i Eurosonen? (And Japan has lost two decades, hasn t it?) 160

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 14. mai 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Revolt mot sparepakkene Med en nedgang i BNP i de fleste medlemslandene, synkende aktivitetsindikatorer

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN 4. Juli 2012 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Sakte mot ordentlig fiskal union, forventet at ECB agerer På EU sitt toppmøte i slutten av juni ble lederne

Detaljer

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen Presentasjon ved UMB 03.12.2008 Hans Aasnæs Agenda Finanskrisen hvor startet det? Markedsutvikling 2008 Utvikling i realøkonomien sett i lys av finanskrisen

Detaljer

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land Sentralbanksjef Svein Gjedrem CME 7. juni Steigum-utvalget 19 Hvis prisstigningen internasjonalt er lav og stabil, vil en slik kurspolitikk bidra

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 20 Aksjemarkedet Til tross for en turbulent start på 20, hvor jordskjelvet i Japan og den politiske uroen i Nord- Afrika og midtøsten har preget nyhetsbildet, så har verdens aksjemarkeder

Detaljer

Makrokommentar. April 2014

Makrokommentar. April 2014 Makrokommentar April 2014 Blandete markeder i april Det var god stemning i aksjemarkedene i store deler av april, men mot slutten av måneden førte igjen konflikten i Ukraina til negative markedsreaksjoner.

Detaljer

Markedskommentar 2014 1

Markedskommentar 2014 1 Markedskommentar jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. jan. apr. jul. Aksjemarkedet Aksjer har levert god avkastning i, og grunnet den kraftige kronesvekkelsen har norske investorer

Detaljer

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013

På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk. Katrine Godding Boye August 2013 På vei mot mindre stimulerende pengepolitikk Katrine Godding Boye August 2013 Krisen over (?) nå handler alt om når sentralbanken i USA vil kutte ned på stimulansene. Omsider noen positive vekstsignaler

Detaljer

Økonomisk Oversikt Mai 2009

Økonomisk Oversikt Mai 2009 Økonomisk Oversikt Mai 9 Innhold Oversiktstabeller Makro nøkkeltal... Renter... 7 Valutakurser... 7 Editor Steinar Juel, Chief Economist steinar.juel@nordea.com +7 13 OVERBLIKK Nedjusteringer, likevel

Detaljer

Økonomisk Oversikt Januar 2010

Økonomisk Oversikt Januar 2010 Økonomisk Oversikt Januar 1 Innhold Oversiktstabeller Makro nøkkeltall... Renter... 7 Valutakurser... 7 Redaktør Steinar Juel, Sjeføkonom steinar.juel@nordea.com Tel +7 13 Redaksjonen avsluttet 1. Januar

Detaljer

Makrokommentar. September 2015

Makrokommentar. September 2015 Makrokommentar September 2015 Volatil start på høsten Uroen i finansmarkedene fortsatte inn i september, og aksjer falt gjennom måneden. Volatiliteten, her målt ved den amerikanske VIXindeksen, holdt seg

Detaljer

En oppdatering på global og norsk økonomi

En oppdatering på global og norsk økonomi En oppdatering på global og norsk økonomi Grimstad 14. desember 2012 Arild Berge Danske Bank Kristiansand Global økonomi Vendepunkt i USA: - Boligmarkedet friskmeldt - Arbeidsmarkedet bedre enn sitt rykte

Detaljer

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 1 Finanskrisen i 2008 svekket mange land 2 Fornyet bekymring for veksten 3 Under 50 indikerer tilbakegang i industrien Hva gikk galt i Hellas?

Detaljer

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel FFI-seminar 4. september 2012 Dr Samuel Perlo-Freeman, Programme Director, SIPRI Dr Dagfinn Furnes Vatne, forsker, FFI Smart defence det store bildet Smart

Detaljer

Boligboble fortsatt lave renter? Trondheim 7. mars 2013

Boligboble fortsatt lave renter? Trondheim 7. mars 2013 Boligboble fortsatt lave renter? Trondheim. mars 201 Hvorfor diskuterer vi en boligboble i Norge? 9 9 % å/ å % 8 8 Boligrente > >

Detaljer

Makrokommentar. November 2014

Makrokommentar. November 2014 Makrokommentar November 2014 Blandet utvikling i november Oslo Børs var over tre prosent ned i november på grunn av fallende oljepris, mens amerikanske børser nådde nye all time highs sist måned. Stimulans

Detaljer

Markedskommentar. 3. kvartal 2014

Markedskommentar. 3. kvartal 2014 Markedskommentar 3. kvartal Aksjemarkedet Etter en svært sterkt. kvartal, har 3. kvartal vært noe svakere. MSCI World steg var opp,5 prosent dette kvartalet målt i NOK. Oslo Børs nådde all time high i

Detaljer

Makrokommentar. Oktober 2014

Makrokommentar. Oktober 2014 Makrokommentar Oktober 2014 Turbulent oktober Finansmarkedene hadde en svak utvikling i oktober, og spesielt Oslo Børs falt mye i første del av måneden. Fallet i oljeprisen bidro i stor grad til den norske

Detaljer

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009 Makroutsikter Sjeføkonom Elisabeth Holvik 6. februar 29 Nedgangen fortsetter i OECD-området 7,5 OECD ledende indikator og industriproduksjon (å/å vekst) 7,5 5, 5, 2,5 2,5, -2,5-5, Ledende indikator Industriproduksjon,

Detaljer

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien Bergens Næringsråd, 11. november 2011 Olav Chen Senior porteføljeforvalter Storebrand Kapitalforvaltning Fremvoksende økonomier med Kina i spissen holder farten,

Detaljer

Aksjemarkedet i perspektiv

Aksjemarkedet i perspektiv Aksjemarkedet i perspektiv ODIN Konferansen 2009 Jarl Ulvin Investeringsdirektør ODIN Forvaltning AS Oslo Børs (OSEBX) 2000-2009 Indeks (logaritmisk) Vi har sett det største fallet i aksjekurser siden

Detaljer

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen

Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen. Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen Boligmarkedet og økonomien etter finanskrisen Boligkonferansen Gardermoen, 5. mai 2010 Harald Magnus Andreassen The World according to First Finanskrisen bidro til en voldsom nedtur Politikksvarene ble

Detaljer

Makrokommentar. April 2015

Makrokommentar. April 2015 Makrokommentar April 2015 Aksjer opp i april April var en god måned for aksjer, med positiv utvikling for de fleste store børsene. Fremvoksende økonomier har gjort det spesielt bra, og særlig kinesiske

Detaljer

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011 Harald Magnus Andreassen Aksjer: Vi har gått på en liten smell 30% ned dyp bunn, når det er skikkelig krise. Men

Detaljer

Økonomisk Oversikt April 2008

Økonomisk Oversikt April 2008 Økonomisk Oversikt April 2 Contents Oversiktstabeller Makro nøkkeltall... Renter... 7 Valutakurser... 7 Redaktør Steinar Juel, Sjeføkonom Steinar.juel@nordea.com Tel +7 22 1 Redaksjonen avsluttet: 1.

Detaljer

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom

Svakt internasjonalt, Norge i toppform. 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom Svakt internasjonalt, Norge i toppform 22. november 2012 Steinar Juel sjeføkonom 2 Finanskrisen kom i flere bølger Nå tegn til stabilisering USA er på vei ut av krisen Eurosonen er stabilisert, men fortsatt

Detaljer

Arctic Securities. 5. desember 2007

Arctic Securities. 5. desember 2007 Arctic Securities 5. desember 2007 Behandling av kraftkontrakter er regulert av regnskapsstandarden IAS 39 Hovedregel er at denne typen ikke-finansielle kontrakter skal inkluderes i regnskapet til virkelig

Detaljer

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 2. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 2. kvartal 2011 P. Date Aksjemarkedet Vekstanslagene for verdensøkonomien har blitt nedjustert siden starten av året. Høye råvarepriser, utfasing av ekspansive finanspolitiske tiltak og

Detaljer

Skjør vekst ØKONOMISK OVERSIKT MARS 2014 OVERBLIKK 04 SKJØR VEKST NORGE 04 NEDGANGSKONJUNKTUR USA 16 SPRING WILL BETTER TIMES EMU 18

Skjør vekst ØKONOMISK OVERSIKT MARS 2014 OVERBLIKK 04 SKJØR VEKST NORGE 04 NEDGANGSKONJUNKTUR USA 16 SPRING WILL BETTER TIMES EMU 18 Innhold ØKONOMISK OVERSIKT MARS 2014 Skjør vekst Ujevn oppgang Internasjonalt går det mot bedre tider, særlig i de rike industrilandene hvor kriser har dominert i de siste årene. Men oppgangen er skjør

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2015

Makrokommentar. Mai 2015 Makrokommentar Mai 2015 Relativt flatt i mai Verdens aksjemarkeder hadde en relativt flat utvikling på aggregert basis, til tross for at flere markeder beveget seg mye i mai. Innen fremvoksende økonomier

Detaljer

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date

Markedsrapport. 1. kvartal 2012. P. Date Markedsrapport 1. kvartal 212 P. Date Aksjemarkedet Man har, etter et svakt 2, vært vitne til en oppgang i aksjemarkedene i første kvartal i 212. Sterkere tiltro til verdensøkonomien har økt risikovilligheten

Detaljer

Økonomisk Oversikt September 2008

Økonomisk Oversikt September 2008 Økonomisk Oversikt September Innhold Oversiktstabeller Makro nøkkeltall... Renter... Valutakurser... Redaktør Steinar Juel, sjeføkonom steinar.juel@nordea.com Tel + 1 Redaksjonen avsluttet. august Besøk

Detaljer

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Markedskommentar. 2. kvartal 2014 Markedskommentar 2. kvartal 2 1 Aksjemarkedet Etter en svak start på året for aksjer, har andre kvartal vært preget av bred og solid oppgang på verdens børser som på ny har nådd nye toppnoteringer. Dette

Detaljer

Makrokommentar. Januar 2015

Makrokommentar. Januar 2015 Makrokommentar Januar 2015 God start på aksjeåret med noen unntak Rentene falt, og aksjene startet året med en oppgang i Norge og i Europa. Unntakene var Hellas, der det greske valgresultatet bidro negativt,

Detaljer

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 3. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 3. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet Aksjemarkedene har vært svært volatile i tredje kvartal. Statsgjeldsproblemer og politisk uro har medført store svingninger i aksjemarkedene både internasjonalt

Detaljer

Norges Bank Watch 2009 Monetary Policy and the Financial Turmoil

Norges Bank Watch 2009 Monetary Policy and the Financial Turmoil Norges Bank Watch 29 Monetary Policy and the Financial Turmoil Michael Bergman Københavns Universitet Steinar Juel Nordea Erling Steigum BI Disposisjon 1. Internasjonal finansiell krise: Fra boom til bust

Detaljer

Økonomisk Oversikt Januar 2008

Økonomisk Oversikt Januar 2008 Økonomisk Oversikt Januar 8 Innhold Oversiktstabeller Makro nøkkeltall... Renter... 7 Valutakurser... 7 Redaktør Steinar Juel, sjeføkonom steinar.juel@nordea.com Tel +7 8 Redaksjonen avsluttet. januar

Detaljer

Økonomisk Oversikt Januar 2009

Økonomisk Oversikt Januar 2009 Økonomisk Oversikt Januar 2009 Contents Data overview Key figures... 6 Interest rates... 7 Exchange rates... 7 Editor Helge J. Pedersen, Head of Economic Research helge.pedersen@nordea.com Tel +45 3333

Detaljer

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012

Markedskommentar P.1 Dato 15.10.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 15.1.2 Aksjemarkedet Aksjemarkedene har steget i 3. kvartal og nyheter fra Euro-sonen har fortsatt å prege bevegelsene i markedene. Siden utgangen av 2. kvartal har frykten for

Detaljer

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK

Aksjemarkedet. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK. Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK Aksjemarkedet var preget av uro knyttet til gjeldskrisen i PIIGS-landene. Dette ga seg spesielt utslag i avkastningen i aksjemarkedene i. kvartal, etter at gjeldssituasjonen i Hellas ble avdekket. I tillegg

Detaljer

God fart, men fortsatt skjær i sjøen

God fart, men fortsatt skjær i sjøen Innhold ØKONOMISK OVERSIKT JANUAR God fart, men fortsatt skjær i sjøen Norske husholdninger slipper seg mer løs God vekst i forbruket. Boligprisene ventes mer opp Sterkere internasjonal vekstoppgang USA

Detaljer

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015 2014: Moderat økning i internasjonal vekst Store negative impulser fra petroleumsnæringen, positive impulser fra finans-

Detaljer

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011

Konjunkturrapporten høst 2011. Oslo, 24. oktober 2011 Konjunkturrapporten høst 2011 Oslo, 24. oktober 2011 2 3 Annerledeslandet? Konjunkturrapport oktober 2011 Krise i Europa Hvorfor eurosonen? Krise et spørsmål om markedstillit Hvorfor eurosonen? 5 Krise

Detaljer

Makrokommentar. September 2014

Makrokommentar. September 2014 Makrokommentar September 2014 Svake markeder i september Finansmarkedene var også i september preget av geopolitisk uro, og spesielt Emerging Markets hadde en svak utvikling. Oslo Børs holdt seg relativt

Detaljer

Makrokommentar. November 2015

Makrokommentar. November 2015 Makrokommentar November 2015 Roligere markeder i november Etter en volatil start på høsten har markedsvolatiliteten kommet ned i oktober og november. Den amerikanske VIX-indeksen, som brukes som et mål

Detaljer

Vendepunkt ØKONOMISK OVERSIKT SEPTEMBER 2013 OVERBLIKK 04 NORGE 08. Overblikk VENDEPUNKT

Vendepunkt ØKONOMISK OVERSIKT SEPTEMBER 2013 OVERBLIKK 04 NORGE 08. Overblikk VENDEPUNKT Overblikk ØKONOMISK OVERSIKT SEPTEMBER 2013 Vendepunkt Gradvis oppgang For første gang på flere år er det tegn til klar økonomisk oppgang i de gamle industrilandene. Veksten i Kina blir lavere, men ikke

Detaljer

Markedskommentar. 1. kvartal 2014

Markedskommentar. 1. kvartal 2014 Markedskommentar. kvartal des. jan. jan. jan. jan. feb. feb. feb. feb. mar. mar. mar. mar. Aksjemarkedet Utviklingen i aksjemarkedene har vært relativt flat dersom man ser. tertial under ett. Oslo Børs

Detaljer

Makrokommentar. Mars 2015

Makrokommentar. Mars 2015 Makrokommentar Mars 2015 QE i gang i Europa I mars startet den europeiske sentralbanken sitt program for kjøp av medlemslandenes statsobligasjoner, såkalte kvantitative lettelser (QE). Det har bidratt

Detaljer

Hovedstyremøte. 31. mai 2006. Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent. Verden Nord- Vest- Amerika Europa

Hovedstyremøte. 31. mai 2006. Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent. Verden Nord- Vest- Amerika Europa Hovedstyremøte. mai Vekstanslag Consensus Forecasts Anslag på BNP-vekst gitt på ulike tidspunkt. Prosent anslag februar anslag april anslag mai anslag februar anslag april anslag mai Asia uten Verden Nord-

Detaljer

Norsk Økonomi på lavere gir

Norsk Økonomi på lavere gir Overblikk NORDISK ØKONOMISK OVERSIKT JUNI 2014 Norsk Økonomi på lavere gir Overblikk 02 PÅ LAVERE GIR Norge 03 MODERAT VEKST OG LAVE RENTER Sweden 05 STRONG LINE-UP AT HOME Denmark 07 UP ONE GEAR Finland

Detaljer

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012

Markedskommentar P. 1 Dato 14.09.2012 Markedskommentar P. 1 Dato 14.9.212 Aksjemarkedet Det siste kvartalet har det det franske og greske valget, i tillegg til den spanske banksektoren, stått i fokus. 2. kvartal har vært en turbulent periode

Detaljer

Makrokommentar. August 2015

Makrokommentar. August 2015 Makrokommentar August 2015 Store bevegelser i finansmarkedene Det kinesiske aksjemarkedet falt videre i august og dro med seg resten av verdens børser. Råvaremarkedene har falt tilsvarende, og volatiliteten

Detaljer

Stille før ny storm? Steinar Juel sjeføkonom 3. Mai 2012

Stille før ny storm? Steinar Juel sjeføkonom 3. Mai 2012 Stille før ny storm? Steinar Juel sjeføkonom 3. Mai 2012 Svak vekst risiko for nye stormer 07-5 Gradvis bedring i USA ØMU, i bestefall svak resesjon i år Noe svakere i Kina, men ikke svakt God vekst i

Detaljer

Hovedstyremøte 22. september 2004

Hovedstyremøte 22. september 2004 Hovedstyremøte. september Forutsetninger for rente og valutakurs og anslag på konsumprisene justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) og produksjonsgapet i Inflasjonsrapport /. Prosent

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 24.05.2013 Sensur kunngjøres: 13.06.2012 Date of exam: 24.05.2013

Detaljer

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06

Hovedstyremøte. 26. april 2006. Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport 1/06 Hovedstyremøte. april Pengepolitisk strategi Inflasjonsrapport / Hovedstyrets vurdering er at foliorenten bør ligge i intervallet ¼ - ¼ prosent i perioden fram til neste inflasjonsrapport legges fram 9.

Detaljer

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011

Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 Nedtur i Europa men boligfest i Norge? Erik Bruce November 2011 1 Bakgrunn for krisen enorme budsjettunderskudd 2 Fonyet bekymring for veksten 3 Under 50 indikerer tilbakegang i industrien Hva gikk galt

Detaljer

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date

Markedsrapport. 4. kvartal 2011. P. Date Markedsrapport 4. kvartal 20 P. Date Aksjemarkedet 20 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2016

Makrokommentar. Juni 2016 Makrokommentar Juni 2016 Nei til EU i Storbritannia Hele juni var preget av opptakten til og ettervirkningene av folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i EU. Den 23. juni stemte britene for «Brexit»,

Detaljer

Spenningen øker i forkant av Norges Banks rentemøte 18. juni

Spenningen øker i forkant av Norges Banks rentemøte 18. juni Spenningen øker i forkant av Norges Banks rentemøte 18. juni Torsdag 18. juni er det igjen tid for rentefastsettelse fra Norges Bank og spenningen rundt utfallet stiger som følge av den siste tidens hendelser.

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

Makrokommentar. August 2014

Makrokommentar. August 2014 Makrokommentar August 2014 Volatile markeder i august Finansmarkedene var preget av geopolitisk uro, spesielt i første halvdel av august, men de hadde en positiv utvikling i siste del av måneden. I løpet

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN Makroøkonomiske utsikter 1.10.2008 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Hovedpunktene Uroen i det internasjonale kredittmarkedet, som har preget den globale

Detaljer

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Om finansielle ubalanser og pengepolitikk Direktør Birger Vikøren, Norges Bank Pengepolitikk Valutaseminaret 2013, Soria Moria Hotell 7. februar 2013 Hvordan oppstod finanskrisen? 1. Kraftig vekst i gjeld

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 13 Oversikt Internasjonal økonomi Norsk økonomi Kapitalkrav og samspill med pengepolitikken Internasjonal

Detaljer

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11

Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene. - et tabloid sveip på 25 minutter. Hallgeir Isdahl 14.01.11 Godt nytt år? Fra tiltak mot krisen til tiltak mot krisetiltakene - et tabloid sveip på 25 minutter Hallgeir Isdahl 14.01.11 Bakteppe Største økonomiske tilbakeslag på 80 år God internasjonal koordinering

Detaljer

Månedens Holberggraf November 2008

Månedens Holberggraf November 2008 Månedens Holberggraf November 28 Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut er s EcoWin Sourc e: Re ut e r s EcoWin Makroøkonomiske nøkkeltall Norge Arbeidsledighet antall tusen

Detaljer

Makrokommentar. Juli 2015

Makrokommentar. Juli 2015 Makrokommentar Juli 2015 Store svingninger i juli 2 Etter at 61 prosent av det greske folk stemte «nei» til forslaget til gjeldsavtale med EU, ECB og IMF i starten av juli, gikk statsminister Tsipras inn

Detaljer

Norge på vei ut av finanskrisen

Norge på vei ut av finanskrisen 1 Norge på vei ut av finanskrisen Hva skjer hvis veksten i verdensøkonomien avtar ytterligere? Joakim Prestmo, SSB og NTNU Basert på Benedictow, A. og J. Prestmo (2011) 1 Hovedtrekkene i foredraget Konjunkturtendensene

Detaljer

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

5,8 % 1,5 % 3,7 % 4. kvartal 2009 1. kvartal 2010 2. kvartal 2010 3. kvartal 2010 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum Aksjer Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 14,9 % 16,2 %,7 %,0 % 5,0 % 0,0 % 5,0 % 5,9 % 7,6 % 45% 4,5 1,7 % 8,7 % 7,5 % 2,1 % 5,8 % 46% 4,6 1,4 % 0,3 %

Detaljer

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Nye virkemidler i pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Nye virkemidler i pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Hva menes med nye virkemidler i pengepolitikken? Ofte kalt kvantitative lettelser eller QE Økning av sentralbankens

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet 2012 21. august 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Stasjonssjefsmøtet. august Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia

Detaljer

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics

Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Department of Economics Examination paper for SØK2009 International Macroeconomics Academic contact during examination: Joakim Prestmo Phone: 73 59 83 37 Examination date: 04.12.2015 Examination time (from-to):

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret august. BNP-anslag for og spredning i anslagene Prosentvis vekst fra foregående år. Spredning i CF-anslag skravert ) Consensus Forecasts Norges Bank Consensus

Detaljer

SKAGEN Høyrente august 2005

SKAGEN Høyrente august 2005 SKAGEN Høyrente august 2005 Målsettingen til SKAGEN Høyrente SKAGEN Høyrente skal gi bedre avkastning enn de beste høyrentetilbudene i bank, og samtidig være like trygt som bankinnskudd. Over tid skal

Detaljer

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005

CAMO GRUPPEN. Restrukturering av eierskap, drift og finansiering. Sverre Stange 15 JUNI 2005 CAMO GRUPPEN Restrukturering av eierskap, drift og finansiering Sverre Stange 15 JUNI 2005 INTRODUKSJON Orientering til aksjonærer om restrukturering av Camo Gruppen 15 Juni 2005 Sverre Stange. Fungerende

Detaljer

Den Nye Normalen. Juni 2010

Den Nye Normalen. Juni 2010 Den Nye Normalen Juni 2010 The New Normal Begrep gjort kjent av Mohammed El-Erian CIO i PIMCO, verdens største fondsforvalter Allment kjent i finanspressen internasjonalt Lite kjent i Norge Handler om

Detaljer

Europa og Norge etter den store resesjonen

Europa og Norge etter den store resesjonen Europa og Norge etter den store resesjonen SR-Bank Konferanse Stavanger, 7. mai, 2010 Harald Magnus Andreassen Oppgang etter voldsom nedtur Men det er langt opp til gamle høyder 2 Japan verst. Sverige

Detaljer

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Norge - en oljenasjon i solnedgang? Norge - en oljenasjon i solnedgang? Sjeføkonom Elisabeth Holvik, 25. november 2014 The big picture 6 år siden finanskrisen i USA Veksten holdt oppe av ekstreme virkemidler USA og England på vei ut av krisen

Detaljer

Ukesoppdatering makro. Uke 8 24. februar 2015

Ukesoppdatering makro. Uke 8 24. februar 2015 Ukesoppdatering makro Uke 8 24. februar 2015 01 Innledning og oppsummering 02 03 04 05 Verdensøkonomien USA, Europa og Kina Norge og regionen Markeder energi, aksjer, renter og valuta Vedlegg 2 25.02.2015Makro-

Detaljer

Hovedstyret. 3. februar 2010

Hovedstyret. 3. februar 2010 Hovedstyret. februar Referansebanen for styringsrenten fra PPR /9 Med gjennomsnittlig styringsrente for. kv. 9 og strategiintervall 9 9 % % 7% 9% 8 7 Strategiintervall PPR /9 mar.7 mar.8 mar.9 mar. mar.

Detaljer

Snart 4 år med kursoppgang hva nå?

Snart 4 år med kursoppgang hva nå? Snart 4 år med kursoppgang hva nå? Stavanger 15. november 2006 Investeringsdirektør Jarl Ulvin Investeringsstil ODIN er indeksuavhengige Vi investerer i selskaper fordi vi mener de er gode, undervurderte

Detaljer

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker 22. november 2011 Utsiktene for norsk økonomi Sentralbanksjef Øystein Olsen Fellesforbundet - Jevnaker. november Hovedpunkter Fra finanskrise til gjeldskrise Hva nå Europa? Hvordan påvirkes Norge av problemene ute? Fase

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Makrokommentar. Februar 2014

Makrokommentar. Februar 2014 Makrokommentar Februar 2014 Bred oppgang i februar Februar har vært preget av forhandlingene mellom den nye greske regjeringen og den såkalte Troikaen bestående av EU, IMF og den europeiske sentralbanken

Detaljer

Makrokommentar. Juni 2014

Makrokommentar. Juni 2014 Makrokommentar Juni 2014 Positive aksjemarkeder i juni Juni var en god måned for aksjer, og flere av de store markedene endte måneden et par prosent opp. Geopolitiske spenninger har igjen vært fremtredende

Detaljer

NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2013 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge

NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2013 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge NORGES TURISTBAROMETER Sommersesongen 2013 Prognose for utenlandsk ferie- og fritidstrafikk til Norge Tilbakeblikk på tidligere sommersesonger 2 Tall for sommersesongen 2006-2012 viser at Norge ikke er

Detaljer

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008

Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 1 CME i SSB 30.oktober 2007 Torbjørn Eika og Ådne Cappelen Konjunkturutsiktene i lys av NB 2008 September KT: Og vi suser avgårde, alle mann Har NB 2008 endret vår oppfatning? 2 Makroøkonomiske anslag

Detaljer

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016,

A NEW REALITY. DNV GL Industry Outlook for 2016. Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, OIL & GAS A NEW REALITY DNV GL Industry Outlook for 2016 Kjell Eriksson, Regional Manager Oil & Gas, Norway 02 Februar - Offshore Strategi Konferansen 2016, 1 2013 SAFER, SMARTER, GREENER 3 februar 2016

Detaljer

Norsk økonomi vaksinert mot

Norsk økonomi vaksinert mot CME 21. juni 2011 Andreas Benedictow Torbjørn Eika Norsk økonomi vaksinert mot nedturer i utlandet? Eller tegner SSB et for optimistisk bilde? SSBs prognoser juni 2011: Internasjonal lavkonjunktur trekker

Detaljer

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad 3. september 2012 Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. september Fortsatt uro i finansmarkedene -års statsrenter for utvalgte land. Prosent 8 8 USA Tyskland Storbritannia Spania

Detaljer

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk

Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken. Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene og virkninger av pengepolitikken Direktør Jon Nicolaisen, Norges Bank Pengepolitikk Endringer i finansmarkedene Finanskrisen utløste høyere risikopåslag Er rentene lave? Risiko

Detaljer

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. Mai 2014 Makrokommentar Mai 2014 Positive aksjemarkeder i mai Mai måned startet med at det kom meget sterke arbeidsmarkedstall fra USA hvilket støtter opp om at den amerikanske økonomien er i bedring. Noe av den

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret mars. BNP-vekst. Sesongjustert volumvekst i prosent fra kvartalet før,5,5,5,5 -,5 -,5 - Handelspartnerne Japan Anslag EU-kom) - -,5 -,5 kv. kv. kv. kv. kv. kv.

Detaljer