Kommunal planstrategi. Periode Forslag mai 2012.

Transkript

1 Kommunal planstrategi Periode Forslag mai 2012.

2 Innholdsfortegnelse 1. Formålet med kommunal planstrategi Overordnede føringer Nasjonale forventninger Regional planstrategi Kommunens plansystem Evaluering av kommuneplanen Samfunnsdel Handlingsdel Arealdel Kommunedelplanen for Hammerfest og Rypefjord Utviklingstrekk og utfordringer Befolkningsutvikling og sammensetning Næringsliv og sysselsetting Kompetanse og rekruttering Etablering av bolig, næring og offentlige formål Infrastruktur Klima og miljø Folkehelse og trivsel Kommunal tjenesteyting og økonomi Interkommunalt samarbeid Kvalsund kommune Andre nabokommuner Planrelaterte definisjoner Planbehov i valgperioden Valg av plantype Planoversikt Fremdriftsplan Side 1 av 15

3 1. Formålet med kommunal planstrategi Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Arbeidet med planstrategien gjennomføres med hjemmel i 10-1 i plan og bygningsloven. Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene. Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Kommunal planstrategi er følgelig ikke en arena for å vedta mål og strategier, men å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Planstrategien er retningsgivende for kommunens planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunens innbyggere. Det kan ikke fremmes innsigelse mot kommunal planstrategi. Planstrategien er ikke formelt bindende, men om man underveis i kommunestyreperioden ønsker å fravike fra strategien ved å avlyse eller utsette en større planoppgave bør dette skje gjennom endring av kommunal planstrategi. Miljøverndepartementets veileder for kommunal planstrategi utarbeidet i september 2011 legges til grunn ved utarbeidelse av planstrategi for Hammerfest kommune Overordnede føringer Det er i stor grad opp til kommunen å avgjøre innhold og prosess i kommunal planstrategi. Arbeidet med planstrategi skal tilpasses kommunens utfordringer og planbehov. Kommunal planstrategi må allikevel ta hensyn tilnasjonale forventinger og regional planstrategi Nasjonale forventninger I medhold av plan- og bygningslovens 6-1 fastsatt regjeringen et forventningsdokument i juni De nasjonale forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunene og kommunene fokuserer på i planleggingen i den kommende perioden for å bidra til gjennomføringen av gjeldende nasjonal politikk. Forventningene er retningsgivende, men ikke bestemmende, ved utarbeiding av regionale og kommunale planer. Regjeringens forventninger er sortert under følgende kapitteloverskrifter: Klima og energi By- og tettstedsutvikling Samferdsel og infrastruktur Verdiskaping og næringsutvikling Natur, kulturmiljø og landskap Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Kommunens planstrategi fanger i stor grad opp temaene utpekt i nasjonale forventningene. Side 2 av 15

4 2.2. Regional planstrategi Finnmark fylkeskommune utarbeider parallelt med kommunene en regional planstrategi som blir det viktigste styringsdokumentet for regional utvikling og politikk denne valgperioden. Planstrategiarbeidet er noe forsinket. Fylkestinget skal behandle forslag til regional planstrategi i midten av juni før forslaget legges ut på høring. Endelig vedtak av planstrategien skal etter planen fattes i desember Siden det ikke foreligger noe forslag til regional planstrategi på nåværende tidspunkt er det ikke gjort vurderinger om hvorvidt regional strategi har innvirkning på planstrategi for Hammerfest kommune. Det legges opp til samordning med regional planstrategi i høringsperioden for begge strategidokumentene. 3. Kommunens plansystem Hammerfest kommune har kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Arealbruk i sentrumsområder styres gjennom kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord som formelt sett er en del av kommuneplanens arealdel. Handlingsdelen til kommuneplanen er en del av økonomiplanen som har 4-års perspektiv. Side 3 av 15

5 Det finnes også flere verbale kommunedelplaner og temaplaner. I tillegg kommer virksomhetsplaner og andre interne planer innenfor de forskjellige enhetene i kommuneorganisasjonen. Total antall planer er stor og det finnes ikke fullstendig oversikt over kommunens planverk. Kommunen har organisert med 3 kommunale foretak Hammerfest Havn KF, Hammerfest Eiendom KF og Hammerfest Parkering KF. Foretakene har få egne planer. Det begrenser seg til foretaksstrategier og arbeidsdokumenter. Foretakenes planarbeid blir ikke nærmere vurdert i planstrategien. I tillegg til kommuneplanen ønsker kommunen at planstrategien skal ta stilling til revidering/utarbeidelse av planer som er utviklingsrettet og/eller overordnete/tverrsektorielle. Interne og driftsrettete planer blir ikke vurdert i planstrategien. 4. Evaluering av kommuneplanen Ved behandlingen av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer Samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel for Hammerfest ble vedtatt i Visjonen Sammen for Hammerfest er i bruk og er godt synlig, mens verdiordene stolt, lagånd, åpen og ha trua er mindre kjent. Planen brukes mye til å hente ut delmål og retningslinjer fra, for eksempel når det lages del- og temaplaner. Den brukes gjerne til å sjekke om det vi har tenkt passer men ikke som utgangspunkt for planlegging. Planen er samlende og har en generell oppbygging som gir fleksibilitet. Den er imidlertid vanskelig å bruke som styringsverktøy på grunn av høy detaljeringsgrad og manglende prioritering. Mye i planen er bra og bør videreføres. En del opplysninger i planen er foreldet og bør oppdateres. Det bør vurderes om planen kan gjøres enklere og tydeligere. Det skal gjennomføres en begrenset revisjon av samfunnsdelen i planstrategiperioden Handlingsdel Kommunen skal ha en handlingsdel som angir hvordan kommuneplanen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Handlingsdelen i Hammerfest kommune er ikke et eget dokument med en del av økonomiplanen. Per i dag er økonomiplan for de fire påfølgende år og budsjett for førstkommende år slått sammen. Budsjettet utgjør det første året i økonomiplanen. Hovedtyngden av budsjettarbeidet foregår i andre halvdel av året. I plan- og bygningsloven fra 2008 er kommuneplanens handlingsdel og forholdet mellom handlingsdelen og økonomiplanen tydeliggjort i forhold til tidligere lov. Side 4 av 15

6 I henhold til plan- og bygningslovens 11-1 er det økonomiplanen som kan inngå i handlingsdelen og ikke omvendt. Dersom økonomiplanen samordnes med kommuneplanens handlingsdel, vil det være bestemmelsen i plan- og bygningsloven 11-4 om minst 30 dagers periode for offentlig ettersyn som vil gjelde. For å imøtekomme intensjonene i loven bør handlingsdelen synliggjøres bedre og få en viktigere plass i kommunens planverk. Det er viktig at handlingsdelen, i tillegg til økonomiplan etter kommuneloven, inneholder et handlingsprogram for oppfølging av kommuneplan, kommunedelplaner og kommunal planstrategi. Det skal ta opp prioritering av menneskelige og fysiske ressurser, kommunalt planarbeid og andre ikke-økonomiske prioriteringer. Den skal også ta opp prioritering av oppgaver kommunen skal løse i samarbeid med andre offentlige eller private aktører i perioden. Handlingsdelen skal danne grunnlag for økonomiplanen. For å få en samordning mellom handlingsdelen og økonomi i henhold til intensjonene i planog bygningsloven må det gjøres flere tilpasninger i dagens arbeid med økonomiplanen og budsjettet. Det virker hensiktsmessig å dele opp handlingsdel med økonomiplan og årsbudsjett i to prosesser. Handlingsdelen med økonomiplanen vil ha 4 års perspektiv og bør utarbeides i første halvdel av året i tråd med prosesskravene i plan- og bygningsloven. Arbeidet med årsbudsjettet vil baseres på handlingsdelen med økonomiplanen og foregå på andre halvdel av året. En slik prosess vil kunne sikre langsiktige og helhetlige vurderinger i oppfølging av kommuneplanen og i økonomiarbeidet. Det kan være utfordrende å gjennomføre nødvendige tilpasninger på kort sikt men ambisjonen bør være å innføre den nye prosessen fra Det tas sikte på å innføre en ny prosess for arbeidet med kommuneplanens handlingsdel, økonomiplan og årsbudsjett som beskrevet ovenfor fra Arealdel Kommunens arealdel for Hammerfest ble vedtatt i desember Planen gjelder med unntak av område Strømsnes/Akkarfjord som ligger til endelig avklaring hos Miljøverndepartementet på grunn av innsigelse fra reindrifta. Siden planen er relativt ny er erfaringen med bruk av planen begrenset. Det ble imidlertid gjennomført en grundig og omfattende prosess i forbindelse med rullering av arealdelen og planen legger gode rammer for videre vekst og utvikling i kommunen. Kommuneplanens arealdel skal videreføres uten endringer Kommunedelplanen for Hammerfest og Rypefjord Arealbruk i Hammerfest og Rypefjord styres ikke direkte gjennom kommuneplanens arealdel men gjennom kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord som formelt sett er en del av kommuneplanens arealdel. Etter at kommunedelplanen ble vedtatt i 1997, har det skjedd mange endringer i arealbruken innenfor planområdet blant annet for å imøtekomme endrede behov i forbindelse med Snøhvitutbyggingen. Planen er ikke lenger et oppdatert styringsverktøy med sikte på videre utvikling og vekst i kommunen, og vedtok derfor kommunestyret å starte opp rullering av kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord. Rulleringen vil være omfattende Side 5 av 15

7 og forutsetter ny vurdering av arealbruken innenfor hele planområdet og utarbeidelse av nytt kartgrunnlag. Dette planarbeidet er en viktig forutsetning for videre utvikling av sentrale områder i kommunen og bør prioriteres i valgperioden. Det skal gjennomføres rullering av kommunedelplan for Hammerfest og Rypefjord. 5. Utviklingstrekk og utfordringer Utviklingstrekk og utfordringer i kommunen kan ha betydning for vurdering av planbehovet i valgperioden. Temaene beskrevet nedenfor tar utgangspunkt i Miljøverndepartementets veileder for kommunal planstrategi og er tilpasset de konkrete utfordringsområdene i kommunen Befolkningsutvikling og sammensetning Folketallet øker i Hammerfest, og er på personer pr 1.april Veksten i 2011 og hittil i år har imidlertid vært lavere enn forventet. Det er nettoinnvandringen fra utlandet som er hovedårsaken til befolkningsveksten i kommunen de siste årene, i tillegg til økende fødselstall. Fødselsveksten har vært stigende de siste årene, bortsett fra i 2011 hvor det var en betydelig nedgang i fødsler. Hammerfests befolkning består av en høy andel unge voksne, dvs. personer i alderen år. Den markerte veksten i nettoinnflyttere i aldersgruppen år har hatt positiv effekt på aldersstrukturen. En stor andel av tilflyttere kommer fra utlandet, ca.20% de senere år. Stadig flere av innvandrerne er arbeidsinnvandrere fra Europa, mange fra Polen, de baltiske landene, Øst- Europa og Norden. Det forventes betydelig økning i antall eldre i årene fremover. Frem til 2030 estimeres det med 70% økning i gruppen år og 76% økning i gruppen over 80 år. Befolkningsøkning og en stor gruppe i etableringsfasen skaper etterspørsel etter boliger. Fødselsveksten de siste årene skaper behov for barnehageplasser og fører til vekst i antall skolebegynnere i årene framover. Parallelt med dette har kommunen en økt tilflytting av barn i skolealder gjennom familiegjenforeninger. Utviklingen i Hammerfest gjør at potensialet for kontinuerlig vekst helt klart er tilstede. Folketallsutvikling fremover er avhengig av mange faktorer økonomisk situasjon i Norge og i verden, tilgang på arbeidsplasser i kommunen, tilgang på boliger, kapasitet på barnehager og skoler, kommunenes omdømme og attraktivitet osv. Denne kombinasjonen av ytre og indre påvirkningsfaktorer gjør at prognosene for folketallsutvikling er svært usikre og er derfor vanskelig å bruke som utgangspunkt for planlegging Næringsliv og sysselsetting Hammerfest har en høy og økende arbeidsstyrke og en høy andel yrkesaktive. En klar tendens er økningen med sysselsatte med innvandrerbakgrunn som har økt fra 5% til 12% i løpet de siste 10 år. Side 6 av 15

8 Hammerfest har stor tilgang av ledige stillinger, særlig industrielt rettet. Det er stor bredde i stillingstilbudet både til folk med høyere utdanning og andre. Det er overskudd av arbeidsplasser i Hammerfest i forhold til befolkningens yrkesdeltaking noe som innebærer betydelig innpendling til kommunen. Innpendling har vært på de siste årene med en topp på 400 i Den desidert største innpendlingen skjer fra resten av Finnmark og fra Sør-Norge. Det er et klart mål å oppnå tilflytting og bosetting i stedet for innpendling av arbeidskraft. Statoils LNG-anlegg på Melkøya og Eni Norges utbygging av Goliatfeltet har gjort at mange store og mindre selskaper har etablert seg og ønsker å etablere seg i Hammerfest. Det anslås at bedriftene som allerede er etablert eller som er under etablering vil skape flere hundre nye arbeidsplasser. Funnene på Skrugard og Havis, den økte letevirksomheten, og den generelle økte optimismen og aktiviteten gjør at tilgang på ledige stillinger vil være høy i flere år fremover. Nye permanente arbeidsplasser er en av de viktigste forutsetninger for vekst og utvikling, men det innebærer også utfordringer i forhold til rekruttering og tilgang på boliger og kommunale tjenester. I tillegg til permanente arbeidsplasser vil det i flere år fremover være stor behov for midlertidig arbeidskraft for gjennomføring av små og store byggeprosjekter omsorgssenter, bebyggelse på Findusområdet, havneterminal, Polarbase, omkjøringsveien, ny kraftlinje osv. Dette vil medføre omfattende behov for midlertidig innkvartering som er utfordrende på grunn av svært begrenset tilgang til egnet areal Kompetanse og rekruttering Både kommunen og næringslivet i Hammerfest har utfordringer med å skaffe tilstrekkelig arbeidskraft med riktig kompetanse. Som i resten av landet har mange arbeidsgivere i Hammerfest vanskeligheter med å rekruttere kvalifisert personell for å ivareta nødvendige oppgaver, og ikke minst for å kunne ekspandere og utnytte de muligheter som oppstår. Å få tak i arbeidstakere, som i tillegg til sin formelle utdannelse også har kultur- og språkkunnskaper er en stor utfordring. Noen arbeidsgivere har også utfordringer med å beholde ansatte over tid. At Hammerfest-samfunnet har god konkurransekraft i arbeidsmarkedet er avgjørende for å beholde og rekruttere kompetente medarbeidere. Godt omdømme av Hammerfest som arbeids- og bosted er en viktig faktor for rekruttering. At Hammerfest kommune som arbeidsgiver har godt omdømme og er en attraktiv arbeidsplass vil være viktig i konkurransen om arbeidskraft Etablering av bolig, næring og offentlige formål Kommunen er i vekst og opplever stor etterspørsel etter bygg og areal. Utfordringen er størst innen næringsareal, der kommunen per i dag ikke har flere byggeklare tomter med mindre tildelte tomter ikke bebygges og kan tildeles på nytt. På boligsiden er situasjonen også utfordrende. Det finnes flere private byggeklare prosjekter og kommunen har flere eneboligtomter utenfor sentrum tilgjengelig. Befolkningen etterspør Side 7 av 15

9 imidlertid sentrumsnære eneboligtomter, noe som kommunen per i dag ikke kan tilby. Utfordringen med private byggeprosjekter er at de trenger å selge en viss antall boliger for å utløse bygging siden byggeprosjektene innebærer betydelige investeringer i startfasen. Prisnivået på boligmarkedet er utfordrende for førstegangsetablerere og andre befolkningsgrupper med lav inntekt. Behov for barnehageplasser varierer i takt med fødselstallene og endrer seg fort. Selv om behovet er dekket per i dag må kommunen ha klare tomter til bygging av nye barnehager, og en beredskap i form av konkrete utbyggingsplaner i de ulike bydelene for å møte forventet vekst. Det forventes vekst i antall skolebegynnere i årene framover. Presset ser ut til å være størst på Fuglenes, Rypefjord og i Baksalen/Elvetunområdet. Utfordring vil på sikt være knyttet til elevtall kontra størrelse på skolene. Innen helse og omsorg er det behov for boliger for spesielle grupper. Boligmangel for funksjonshemmede må løses snarest og det forventes økning i denne gruppen fremover. Det må også etableres omsorgsboliger for eldre. Det må sikres areal for permanent brannstasjon. Fremtidig lokalisering av Hammerfest sykehus må avklares og areal til nytt sykehus må sikres hvis nødvendig. Det er flere årsaker til mangel på byggeklare arealer for bolig, næring og offentlige formål underdimensjonert planberedskap, for lite fokus på langsiktig planlegging i organisasjonen, forsinkelse fra plan til gjennomføring på grunn av økonomiske og ressursmessige begrensninger Infrastruktur Kommunens infrastruktur er på flere områder underdimensjonert/foreldet noe som setter begrensninger på videre utvikling av Hammerfest samfunnet. Kommunen står ovenfor mange utfordringer relatert til infrastruktur: Nedsatt kapasitet/regularitet på dagens flyplass Utfordringer med fremkommelighet, trafikksikkerhet, miljøbelastninger og sikkerhet/beredskap på riksvegen gjennom Rypefjord og Hammerfest Utfordringer med fremkommelighet og sikkerhet på riksvegen mellom Skaidi og Hammerfest Begrenset dybde og bredde på innseiling til Polarbase Begrenset kapasitet på kraftlinja, stabilitetsutfordringer på strømforsyning Begrenset kapasitet på vannforsyning til enkelte områder i kommunen Manglende system for oppsamling og rensing av avløpsvann De fleste infrastrukturtiltak er omfattende og kostnadskrevende og forutsetter dialog/samarbeid med sentrale og regionale myndigheter 5.6. Klima og miljø Klimaendringer vil skape flere utfordringer og er et viktig satsingsområde. Det forventes høyere temperatur på vinteren og våren, noe som vil medføre større isdannelse og is i gatene på vinteren. Side 8 av 15

10 Det forventes økning i nedbørsmengde på vinter og vår med 10-20%. Resultatet vil kunne bli korte perioder med store nedbørsmengder både som regn og snø. Dette kan skape utfordringer for håndtering av overvann og snø. Havnivå forventes å stige med 19 cm frem til 2050 og med mellom 65 cm og 1 meter frem til Lokale klimagassutslipp bidrar til den globale oppvarmingen og klimaendringene. Klimautslippene totalt sett i Hammerfest i dag er betydelige og vi havner på andre plass i Norge etter Oslo på grunn av store utslipp fra LNG anlegget på Melkøya. Disse utslippene er imidlertid statlig anliggende og ligger utenfor kommunens myndighetsområde. Hvis man ser bort fra utslippene fra Melkøya er biltrafikk og transport den desidert største utslippskilden som utgjør over 60 % av det totale utslippet i kommunen. Biltrafikk og transport er også de største kildene til lokal luftforurensning. Sedimentene i Hammerfest Havneområde er sterkt forurenset av miljøgifter og er et prioritert område i nasjonale oppryddingsplaner Folkehelse og trivsel Levekår for befolkningen i Hammerfest skiller seg lite ut fra landsgjennomsnittet. Andelen personer i husholdninger med lav inntekt og andel uføretrygdede under 45 år er imidlertid lavere i Hammerfest enn i landet for øvrig. Færre fullfører videregående skole enn det som er vanlig i landet for øvrig. Dette kan på sikt bli en utfordring for folkehelse da det er en klar sammenheng mellom lav utdanning/inntekt og dårlig helsetilstand. Sykdomsutfordringer som peker seg ut er hjerte/kar sykdommer, psykiske lidelser, diabetes og KOLS. Økende overvekt både hos barn og voksne er også en stor utfordring. Årsaksbildet er sammensatt, men inaktivitet og manglende lavterskeltilbud på psykolog/psykiater både for voksne og barn, samt røyking og bruk av alkohol og andre rusmidler ut til å ha stor innvirkning på folkehelse. Bymiljø og bomiljø i sentrale deler av Hammerfest preges av støy og støv fra riksvegen. Fysisk aktivitet og trivsel er viktige forutsetninger for god folkehelse. Hammerfest har bredt tilbud innen idrett og kultur, men har for få lavterskeltilbud. De fleste idrettsanlegg har kapasitetsutfordringer. Manglende tilrettelegging i form av sammenhengende gang- og sykkelveger og turstier, grøntområder/aktivitetsområder i og nært sentrum er noen av utfordringene fremover Kommunal tjenesteyting og økonomi Hammerfest kommunes økonomi er under press. Kommunen har et høyt driftsnivå og høy lånegjeld. Til tross for at kommunen de to siste årene ( ) har klart å snu en negativ trend, er kommunens handlingsrom kraftig redusert. Kvalitet og effektivitet på kommunens tjenesteyting er vanskelig å vurdere. Hammerfest kommer dårlig ut i Kommunebarometeret, mens den generelle oppfatningen er at tjenesteyting er i stor grad god. Side 9 av 15

11 KOSTRA-tallene viser at vi bruker mer penger på drift, i noen tilfeller betydelig mer, enn sammenlignbare kommuner. Et høyt driftsnivå reduserer mulighetene for å kunne gjennomføre investeringstiltak i takt med behovet. Dette igjen vil i noen tilfeller føre til økte driftskostnader og/eller redusere kvaliteten på tjenestene. 6. Interkommunalt samarbeid 6.1. Kvalsund kommune Kommunal planstrategi er en viktig arena for å drøfte og avklare behov for interkommunal planlegging. Dette kan gjelde både innenfor arealplanlegging og tjenesteyting. Hammerfest og Kvalsund kommunene samarbeider allerede på flere områder og på grunn av geografisk nærhet og flere felles infrastrukturtiltak er det naturlig at dette samarbeidet videreutvikles og drøftes i planstrategien. I et felles formannskapsmøte mellom Kvalsund og Hammerfest kommuner den ble det diskutert samarbeid mellom kommunene og administrasjonene ble bedt om å utarbeide to drøftingsnotat om henholdsvis utviklingssamarbeid og driftssamarbeid. Notatet om utviklingssamarbeid ble utarbeidet og behandlet/godkjent i nytt felles formannskapsmøte Drøftingsnotatet konkluderer med at Hammerfest og Kvalsund kommunene har stadig mer behov for samarbeid som følge av positiv utvikling og flere prosjekter som arealmessig berører begge kommunene. Sterkere samarbeid vil kunne gi flere positive ringvirkninger til begge kommunene. I perioden bør utviklingssamarbeid mellom Hammerfest og Kvalsund kommunene omfatte følgende områder/prosjekter: Videreføre interkommunalt plansamarbeid om ny flyplass på Grøtnes inkludert felles planstyre. Videreføre koordinering i forbindelse med Statens vegvesens planlegging av RV94 Skaidi-Hammerfest. Videreføre felles arbeidsgruppe og styringsgruppe for NTP frem til våren Videreføre felles styringsgruppe for ringvirkningsprosjekt Nussir. Videreføre kart- og matrikkelsamarbeid. Fullføre turkart for Kvalsund. Etablere samarbeid i forbindelse med bygging av 420 kv kraftlinjen. Etablere samarbeid i forbindelse med bygging av vindmølleparkene i begge kommuner. Rådgivning/faglig bistand fra Hammerfest kommune i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel i Kvalsund. Noe rådgivning/faglig bistand fra Hammerfest kommune i forbindelse med rullering av samfunnsdelen i Kvalsund. Finne ny lokalisering for Finnmark ressursselskap og Askur primært i Kvalsund kommune. Etablere samarbeid om næringsareal som gir mulighet til å tilby næringsareal i nabokommunen når den kommunen som får søknad om nyetablering ikke har mulighet til å tilby egnet næringsareal/fasiliteter innenfor sine grenser. Et slikt samarbeid kan også være aktuelt i forbindelse med områder for masseuttak. Side 10 av 15

12 Etablere samarbeid om oppdrett i forbindelse med rullering av kommuneplanens arealdel i Kvalsund. Etablere samarbeid innenfor fagområdet havn Andre nabokommuner Samarbeid med de andre nabokommunene er per i dag begrenset. Hammerfest kommune ønsker å vurdere muligheter for økt samarbeid med de andre nabokommunene, fortrinnsvis Hasvik, i løpet av valgperioden. 7. Planrelaterte definisjoner Det er viktig at planene som utarbeides forskjellige steder i kommuneorganisasjonen følger de samme prinsippene og er innholdsmessig sammenlignbare. Strategiske og langsiktige planer bør skilles fra virksomhetsplaner som kun skal omhandle drift. Det er generelt sett en utfordring at det ikke finnes en felles forståelse i organisasjonen for hvilken status og utforming de forskjellige planene skal ha. Definisjonene nedenfor skal være et hjelpemiddel for fremtidig planlegging. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn for kommunens egen virksomhet og for statens og regionale myndigheters virksomhet i kommunen. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Kommuneplanens handlingsdel gir grunnlag for kommunens prioritering av ressurser, planleggings- og samarbeidsoppgaver og konkretiserer tiltakene innenfor kommunens økonomiske rammer. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Handlingsdelen skal revideres årlig. Ved revisjon av kommunedelplaner gjelder bestemmelsene om kommunal planstrategi, jf. 10-1, og om behandling av kommuneplan, jf til Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. En temaplan er en plan som gjelder et større fagområde, den vil oftest gå på tvers av flere avdelinger/virksomheter. Temaplan vedtas som oftest politisk, men det stilles ingen konkrete prosesskrav til en temaplan. En virksomhetsplan kan fungere som overordnet styringsverktøy for virksomheten og skal definere formål, hovedmål og hovedaktiviteter. En virksomhetsplan kan også skissere de Side 11 av 15

13 overordnede ressursrammene. Virksomhetsplanen er med på å gjøre virksomhetens formål tydelige og synlige både eksternt og internt, og gir føringer for prioriteringer. Det stilles ingen konkrete prosesskrav til en virksomhetsplan. En årsplan skal definere hva enheten ønsker å oppnå i løpet av året, og skisserer hvordan man planlegger å oppnå dette. Årsplanen skal gi en oversikt over de prioriterte hovedaktivitetene for året opp imot de definerte overordnede målsettingene i virksomhetsplanen. Årsplanen kan også definere rammene for gjennomføring, inkludert ressurser. 8. Planbehov i valgperioden 8.1. Valg av plantype Når et spesielt tema skal planlegges nærmere oppstår det ofte et spørsmål om planen skal gjennomføres som kommunedelplan eller temaplan/virksomhetsplan. Kommunedelplan er formelt sett en del av kommuneplanen. Kommunedelplan skal gjennomføres i henhold til prosesskravene i plan- og bygningsloven som innebærer utarbeidelse av planprogram, opplegg for politisk behandling og høring/offentlig ettersyn. Kommunedelplaner skal også ha en handlingsdel som skal revideres årlig. Arbeid med kommunedelplaner skal være forankret i planstrategien. Denne planform er ressurskrevende og bør velges når det er behov for sterk grad av medvirkning fra befolkning og berørte myndigheter. Temaplan og virksomhetsplan har en fri planform uten konkrete krav til planprosess. Denne planformen bør velges for de fleste kommunale planer Planoversikt Nedenfor følger oversikt over kommunale planer som skal utarbeides eller revideres i planstrategiperioden, , sortert etter ansvar. Oversikten inneholder planer som er utviklingsrettet og/eller overordnete/tverrsektorielle. Planer som andre myndigheter/instanser har ansvaret for er ikke inkludert i denne oversikten. Dette gjelder for eksempel reguleringsplan for omkjøringsveien og reguleringsplan for riksveien mellom Skaidi og Hammerfest. Disse planene skal gjennomføres av Statens vegvesen i samarbeid med kommunen. Planene er valgt med bakgrunn i kommunens utviklingstrekk og utfordringer, samt plankrav i relevant lovverk. Det gis føringer til enkelte planer på bakgrunn av drøftingene i planstrategien. Nr. Plannavn/type Planoppgave Ansvar Begrunnelse/kommentar 1 Omdømmeplanen, temaplan, vedtatt i 2009 Revidere planen Ass.rådmann kompetanse og rekruttering. 2 Lederutviklingsplanen Ferdigstille planen Ass.rådmann kompetanse og rekruttering. 3 Plan for kvalitetsutvikling i skoler og barnehager Årlig rullering av handlingsdelen barn og unge kompetanse og rekruttering, sikre kvalitet innen Side 12 av 15

14 2014 tjenesteyting. Utarbeide planen barn og unge 4 Kvalitetsplan for barnehage 5 Kvalitetsplan for skole Ferdigstille planen barn og unge 6 Folkehelseplan, temaplan Ferdigstille planen, tiltaksdelen rulleres årlig 7 Handlingsplan for rus og Ferdigstille planen psykisk helse 8 Kompetansehevingsplan for helse og omsorg 9 Plan for pleie- og omsorgstjenesten Plan for helsemessig og sosial beredskap og smittevernplan, temaplan, vedtatt i KD plan for vann KD plan for avløp KD plan for veg Trafikksikkerhetsplan , KD plan Ferdigstille planen Revidere planen Revidere planen Revidere planen Revidere planen Revidere planen Revidere planen helse og omsorg helse og omsorg helse og omsorg helse og omsorg helse og omsorg kultur og samfunn kultur og samfunn kultur og samfunn kultur og samfunn kompetanse og rekruttering, sikre kvalitet innen tjenesteyting. kompetanse og rekruttering, sikre kvalitet innen tjenesteyting. folkehelse. folkehelse, sikre kvalitet innen tjenesteyting. Erstatter Handlingsplanen for Psykiatritjenesten og Rusmiddelplan kompetanse og rekruttering, sikre kvalitet innen tjenesteyting. Skal omfatte hele sektoren. Erstatter opplæringsplan for pleie og omsorg Sikre kvalitet innen tjenesteyting. Lovpålagt oppgave. Temaet atomberedskap må konkretiseres. infrastruktur. Det må vurderes en annen planform. infrastruktur Det må vurderes en annen planform. infrastruktur. Det må vurderes en annen planform. Må ses i sammenheng med Plan for sammenhengende sykkelvegnett vedtatt infrastruktur. Det må vurderes en annen planform. Må ses i sammenheng med Plan for sammenhengende sykkelvegnett vedtatt KD plan for idrett og Årlig rullering av Side 13 av 15

15 fysisk aktivitet, vedtatt i Strategiplan for kultur og idrett 17 Rekrutterings- og stabiliseringsstrategi, temaplan 18 Strategisk næringsplan , KD plan 19 KD plan for Hammerfest og Rypefjord, vedtatt i Reguleringsplan for ny flyplass på Grøtnes 21 Reguleringsplan for Polarbase 22 Klima og energiplan, temaplan handlingsdelen Ferdigstille planen kultur og samfunn kultur og samfunn folkehelse/tilrettelegge for trivsel. Bør vurderes å slå sammen med planen for lekeplasser ved neste planrevisjon. Tilrettelegge for trivsel. Ferdigstille planen Personalsjef kompetanse og rekruttering. Årlig rullering av handlingsdelen Revidere planen Plan- og utviklingssjef Plan- og utviklingssjef Utarbeide planen Plan- og utviklingssjef Utarbeide planen Plan- og utviklingssjef Ferdigstille planen Plan- og utviklingssjef 23 Kollektivplan, temaplan Utarbeide planen Plan- og utviklingssjef 24 Prosjekt Ren havn, Utarbeide tiltaksplan Plan- og omfatter også Storvannet for opprydding utviklingssjef 25 Boligsosial Årlig rullering av Rådmann handlingsplan 2012 planen Overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse, vedtatt i Kommuneplanens samfunnsdel Rullere tiltaksdelen årlig, revidere hele planen i 2014 Oppdatering/mindre revidering Rådmann Rådmann næringsliv og sysselsetting. etablering av bolig, næring og offentlige formål. infrastruktur. infrastruktur. klima og miljø. klima og miljø. miljøforurensning. Sikre godt boligtilbud til aller befolkningsgrupper og kvalitet innen tjenesteyting. Lovpålagt oppgave. Oppdatere opplysninger, forbedre strukturen, tydeliggjøre målsetninger. 28 Økonomiplanen Årlig rullering Rådmann Ny prosess for arbeidet med kommuneplanens handlingsdel, økonomiplan og årsbudsjett fra 2014 slik beskrevet i pkt Fremdriftsplan Nedenfor følger en fremdriftsplan for planoppgavene i punktet over knyttet til plannummer. Forskjellige ansvarsområder har forskjellige fargekoder: Ass.rådmann barn og unge helse og omsorg kultur og samfunn Personalsjef Plan- og utviklingssjef Rådmann Side 14 av 15

16 Der planene inneholder handlingsdel/tiltaksdel som skal rulleres årlig, forutsettes det at rullering skjer i første halvdel av året. Dette for at tiltakene kan følges opp i kommuneplanens handlingsdel og økonomiplan. Plan nr. 2.halvdel halvdel halvdel halvdel halvdel halvdel halvdel Side 15 av 15