Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen"

Transkript

1 Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen 26

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 OVERORDNET... 3 Befolkningsdata... 3 Befolkningssammensetning... 3 Levekårsdata... 3 Bosettingsstruktur... 4 Økonomi og produksjon... 4 Driftsinntekter... 4 Driftsresultat... 7 Investeringer, gjeld og reserver... 8 Omstilling og fornyelse... 9 TJENESTEOMRÅDENE...12 Helse og sosial Pleie- og omsorgstjenesten Barnevern Sosialtjenesten Oppvekst og utdanning Barnehager Grunnskole Plan, areal og miljø Arealplanstatus Biologisk mangfold - Kartlegging Arealbruk Forurensning Vannkvalitet Viltforvaltning - Rovvilt Landbruk Samfunnssikkerhets- og beredskap Kommunebildene...6 Dovre... 6 Lesja Skjåk Vågå Sel

3 INNLEDNING Hvorfor lager Fylkesmannen kommunebilder? En del av fylkesmannsembetene lager kommune- eller fylkespresentasjoner som viser oversikt over tilstanden i eget fylke. Fylkesmannen i Oppland presenterte i fjor kommunebilder for fem av seks regioner i Oppland. Det er i hovedsak to grunner til at Fylkesmannen har valgt å presentere bilder som sier noe om status og utvikling i kommunene. For det første ønsker Fylkesmannen å bidra til at kommunene skal få bedre kunnskap om nåsituasjon og utviklingstendenser på viktige tjenesteområder i egen kommune. Nettopp det å sammenligne seg med andre organisasjoner øker muligheten for innsikt i utvikling av egen kommune/driftsorganisasjonen. Etter hvert som KOSTRA (SSB`s database for kommunal statistikk) har videreutviklet seg, har tilgangen til pålitelige data blitt mye bedre, noe som letter arbeidet med fremstilling av kommunale bilder. En annen viktig begrunnelse for å utvikle analyser av regioner/kommuner i eget fylke er knyttet til at Fylkesmannen er gitt oppgaver som skal løses på vegne av nasjonale myndigheter. Mye av oppdraget som er gitt, innebærer tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannes ansatte har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Dette betyr at både arbeidet med kommunebildene, og resultatet av dem er viktige redskaper når Fylkesmannen skal løse oppgaver gitt av nasjonale myndigheter. Hvordan er kommunebildene bygd opp? Kommunebildene er bygd opp av en overordnet del (befolkningsdata, økonomi, levekår osv.), deretter en del som tar for seg en del av tjenesteområdene, og til slutt er det trukket fram noen særpreg ved den enkelte kommune. Dersom du som leser først og fremst er interessert i å sjekke situasjonen i egen kommune, bør du starte med å lese siste del av dokumentet. I denne delen har Fylkesmannen søkt å si noe om hva som er spesielt for nettopp denne kommunen, enten dette er positive trekk ved kommunen, eller spesielle utfordringer som kommunen har. En nærmere omtale av disse forholdene er gitt i kapittel 1 og 2. Datagrunnlaget for kommunebildene er basert på ferskest mulige data. Dette innebærer at en vesentlig del av grunnlagsmaterialet er fra 25. Dataene er hentet fra ulike kilder, men mye er hentet fra KOSTRA-databasen. 2

4 OVERORDNET Befolkningsdata Befolkningssammensetning De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også Nord-Gudbrandsdal hvor alle kommunene har flere i aldersgruppen fra 67 år og over enn landssnittet og færre -15 åringer enn landssnittet. Av kommunene i regionen har Sel størst andel unge og færrest i den eldste aldersgruppa. Skjåk skiller seg ut på motsatt side med færrest unge og flest eldre andel -15 år andel 67+ Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Diagram: andel befolkning inntil 15 år og andel befolkning 67 år og eldre (kilde: ssb.no/kostra) Levekårsdata Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserer hvert år en oppdatert levekårsindeks for samtlige kommuner i landet. Indeksen er satt sammen av 7 delindekser og er ment å gi et inntrykk av levekåra i kommunen. Data om sosialhjelpstilfeller, dødelighet, andelen uførepensjonister, attføringspengetilfeller, voldskriminalitet, registrert arbeidsledighet og overgangsstønad inngår i totalindeksen. En lav levekårsindeks tilsier gode levekår, mens en høy indeks tyder på at det kan være en opphopning av levekårsproblemer i kommunen. Skalaen for indeksen går fra 1 til 1. Basert på publiserte indekser fra SSB for 25 varierer levekårene innenfor dette distriktet en del. I regionen har Lesja ut fra dette de beste levekåra med en indeks på 3,3, mens Dovre har den høyeste forekomsten av levekårsproblemer med en indeks på 6,7. De 3

5 delindeksene som bidrar sterkest til den dårlige indeksen for Dovre er andelen sosialhjelpstilfeller og registrert arbeidsledighet. I tabellen er ytterpunktene i Oppland i 25 hva angår levekårsindeks, Øystre Slidre og Vestre Toten, også tatt med. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Øystre Slidre Vestre Toten 6,7 3,3 4, 4,9 4,3 6,1 3, 6,9 Tabell: levekårsindeks (skala 1-1 hvor 1 indikerer gode levekår) (kilde: ssb.no/hjulet) Bosettingsstruktur Basert på SSBs tettstedsdefinisjon bor en relativt stor del av befolkningen i Dovre og Sel i tettsteder, mens befolkningen i de øvrige kommunene i regionen bor mer spredtbygd. Alle kommunene i regionen har imidlertid en mindre andel innbyggere som bor i tettsteder enn landsgjennomsnittet utenom Oslo. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 56,4 24,1 32,8 46,8 58,3 54,3 73,9 Tabell: andel av befolkningen som bor i tettsteder (kilde: ssb.no/kostra) Dersom man ser på gjennomsnittlig reisetid til kommunesentret i minutter varierer dette mellom Skjåk og Vågå med 5,7 minutter og Lesja med 11,5 minutter. Gjennomsnittet for kommunene i Oppland for denne tallstørrelsen er 7,1 minutter. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 8,2 11,5 5,7 8,4 5,7 9,4 7,1 7,7 Tabell: gjennomsnittlig reisetid til kommunesentret i minutter (kilde:ssb.no/kostra) Økonomi og produksjon Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Denne inntektsposten er satt sammen av skatt på formue og inntekt, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Summen av disse inntektspostene blir så korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. I 25 utgjorde de inntektspostene som omhandles her 68,3 % av kommunenes totale driftsinntekter. Data for 25 for korrigerte frie inntekter viser at Skjåk har inntekter noe over landsgjennomsnittet. Av de andre kommunene i regionen har Dovre, Lesja og Lom inntekter omtrent på landssnittet, mens Vågå og Sel har et nivå på inntektene som ligger noe under landssnittet. Alle kommunene i regionen har basert på disse beregningene et høyere inntektsnivå enn gjennomsnittet i fylket. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 4

6 Tabell: korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet (kilde: St.prp. nr ) Driftsutgifter og produksjon (nivå 3) Samlede driftsutgifter i kroner pr. innbygger kan gi et begrep om den enkelte kommunes samlede produktivitet. Når det gjelder kommunene i denne regionen så har Lesja høyest utgifter pr. innbygger mens Sel har de laveste utgiftene. Alle kommunene i regionen har imidlertid høyere utgifter pr. innbygger enn gjennomsnittet i Oppland. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: brutto driftsutgifter i kroner pr. innbygger i 25 (kilde: ssb.no/kostra) Dersom man ser nærmere på hvordan kommunene prioriterer bruken av sine frie inntekter, så skiller Lesja seg ut ved at kommunen har en høy prioritering (og et høyt utgiftsnivå) innenfor flere driftsområder. Dersom man ser på de to store tjenesteområdene grunnskole og pleie og omsorg så har Dovre det laveste utgiftsnivået innenfor pleie og omsorg, mens Sel disponerer minst til grunnskole. Prioritering Netto driftsutgifter i kr. i 25: pr. innb. 1-5 år barnehager til grunnskole pr. innb år pr. innb. kommunehelsetj. pleie og omsorg pr. innb. 8 år og over til sosialtjenesten pr. innb år pr. innb. -17 år barnevern pr. innb. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet administrasjon Tabell: disponering av frie inntekter i kroner pr. innb. i målgruppa (prioritering) (kilde: ssb.no/kostra) 5

7 Kommunenes rapporterte utgifter til administrasjon varierer som det fremgår ovenfor en del. Det er imidlertid å forvente at mindre kommuner bruker mer ressurser pr. innbygger enn større kommuner da man uavhengig av kommunestørrelse vil måtte ivareta visse administrative oppgaver som ikke er direkte relatert til antall innbyggere. I kommunenes inntektssystem er det også tatt hensyn til dette ved at alle kommunene uavhengig av kommunestørrelse får et basistilskudd. Til en viss grad er det også en slik sammenheng i regionen ved at Vågå og Sel som de to største kommunene disponerer minst til administrasjon pr. innbygger. På bakgrunn av KOSTRA-data for 24 er det utarbeidet produksjonsindekser for kommunene. I alt 362 kommuner har levert tilstrekkelige data til å kunne inngå i analysen. Det er utarbeidet totalindekser for den enkelte kommunes produksjon som er satt sammen av delindekser for 6 tjenesteområder: barnehage, grunnskole, primærhelsetjeneste, pleie og omsorg, barnevern og sosialkontortjenester. De tjenestene som er inkludert i totalindeksen la beslag på om lag 7 % av kommunenes brutto driftsutgifter i 24. I valget av indikatorer har man i størst mulig utstrekning søkt å unngå å bruke ressursinnsats som mål på produksjonen. Målsettingen er at indeksen skal gi et bilde av produktet som er oppnådd som et resultat av ressursinnsatsen som er satt inn. Man har også søkt å få med indikatorer som sier noe både om kvantitet og kvalitet ved produksjonen. Kvalitet har imidlertid mange aspekter, og det er begrenset i hvilken grad man har klart å fange opp dette i indeksen. Av kvalitetsindikatorene som er benyttet i indeksen kan nevnes Antall m 2 leke og uteareal pr. barn i kommunale barnehager. I tabellen nedenfor er det i tillegg til delindeksene tatt med tall for korrigerte frie inntekter (KI) for 24, jf punkt foran. Både korrigert inntekt og alle indeksene er i denne analysen normalisert i forhold til kommunene som inngår i analysen slik at gjennomsnittet utgjør 1. I tabellen betyr ellers høyere indeks høyere produksjon, og høyere tall for KI, betyr høyere inntekt. Nedenfor fremgår dataene for kommunene i regionen. Følgende forkortelser er benyttet: barnehage (BH), Grunnskole (GS), Barnevern (BV), Primærhelsetjeneste (PH), Pleie og omsorg (PO), Sosialkontortjenester (SK), Samlet indeks (TOT) og Korrigert inntekt (KI). I grunnskoleindeksen er det årstimer pr. elev som har hovedvekten. Det er også beregnet en alternativ indeks for grunnskole hvor årstimer er byttet ut med standpunktkarakterer i norsk, engelsk og matematikk for elever i 1. klasse skoleåret 23/4. Karakterene er korrigert for en rekke sosioøkonomiske faktorer som antas å ha en selvstendig effekt på læringsutbyttet. Nedenfor er denne alternative delindeksen også tatt med, og likedan en korrigert totalindeks hvor den alternative delindeksen er lagt til grunn. Bare fire av kommunene i regionen har rapportert tilstrekkelige data til å kunne inngå i denne analysen. Data for disse fire kommunene er satt opp nedenfor: BH GS BV PH PO SK TOT KI GS alt. TOT alt. Lesja 158,3 128, 71,7 133,2 124,9 75,3 125,5 97,3 12,4 116,6 Lom 124,3 117,1 95,5 123,3 118, 95,3 116,5 15,3 95,6 19,1 Vågå 139,4 115,9 117,8 141,1 91,4 96,5 19,6 97,3 11,4 14,5 Sel 16,7 11,3 132,7 13,5 13,2 128,1 18,7 95,3 11,1 15,4 Tabell: produksjonsindekser og korrigert inntekt for 24 (kilde: TBU-rapport desember 25) 6

8 Generelt for kommunene som inngår i analysen er det en klar sammenheng mellom inntekt og delindeks for barnehage, grunnskole, primærhelsetjeneste og pleie og omsorg. For barnevern og sosialkontortjenester er imidlertid denne sammenhengen svak. Man regner med at dette henger sammen med at tilbudet innenfor disse tjenestene i større grad er styrt av behov enn økonomiske rammebetingelser. Som det fremgår av tabellen hadde de fire kommunene alle en relativt høy samlet tjenesteproduksjon sammenholdt med inntektsnivået i 24. Produksjonsindeksen for grunnskolen viser et relativt høyt nivå i alle de fire kommunene når man legger årstimer pr. elev til grunn som hovedfaktor. Her ser man imidlertid at bruk av korrigerte standpunktkarakterer som hovedfaktor trekker grunnskoleindeksen og hovedindeksen en del ned for de fire kommunene. Men også med den alternative indeksen kommer kommunene ut med et relativt høyt nivå på tjenesteproduksjonen, og dette gjelder i særlig grad Lesja. Driftsresultat Ingen av kommunene i regionen har ved utgangen av 25 akkumulerte regnskapsmessige underskudd. Dette innebærer at ingen av disse kommunene i 26 har udekte merutgifter fra tidligere år som det er krav om at de regnskapsmessig må dekke inn. I kommunenes driftsregnskap opererer man ellers med to resultatbegrep, brutto driftsresultat og netto driftsresultat. Brutto driftsresultat inkluderer det som har med drifta å gjøre, og avskrivninger er her utgiftsført. I netto driftsresultat er finansinntekter og finansutgifter tatt med i tillegg og avdrag på lån er tatt med. I netto driftsresultat er avskrivninger som er utgiftsført i drifta tilbakeført brutto driftsresultat netto driftsresultat -4 Dovre Lesja Skjåk Lom Diagram: brutto og netto driftsresultat i 25 i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og ssb.no/kostra) Vågå Sel Oppland Landet 7

9 Dersom man bare ser på drifta i kommunene i regionen, så er resultatene svake i 25 bortsett fra når det gjelder Skjåk som hadde en brukbar driftsbalanse. Netto driftsresultat viser et noe annet bilde. Her har alle kommunene i regionen brukbare resultater utenom Sel. Det fremgår at dette har sammenheng med at alle kommunene utenom Sel har netto finansinntekter. Dersom man ser på netto driftsresultat i kommunenes regnskap de fire siste åra, så har Sel hatt svake resultater alle disse åra. Dette tilsier at kommunen har et utgiftsnivå som vanskelig kan forsvares av disponible inntekter, og derfor bør gjøre grep for å styrke den økonomiske handlefriheten. Investeringer, gjeld og reserver Lom, Vågå og Sel hadde et relativt høyt investeringsnivå i 25, Lesja hadde et moderat nivå på investeringene, mens Dovre og Skjåk hadde et lavt nivå på investeringene dette året. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 2,9 11, 1,9 21,3 17,2 17,1 1,5 14 Tabell: brutto investeringsutgifter i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og ssb.no/kostra) Skjåk har et høyt nivå på den bokførte lånegjelda, men det høye nivået henger sammen med transaksjoner relatert til Skjåk Energi. Kommunens reelle gjeldsbelastning er ikke spesielt høy. Regnskapstallene for 25 viser ellers at Lom har relativt høy lånegjeld, mens Lesja skiller seg ut med et lavt nivå på gjelda. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Land Tabell: lånegjeld i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunene tjent med å ha et brukbart nivå på fritt disponible reserver (disposisjonsfond). I tabellen nedenfor fremgår nivået på disposisjonsfond ved utgangen av 25. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 5,9 4,3 14, 7,6 2,7 1,6 5,6 4, Tabell: disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og ssb.no/kostra) Skjåk har et brukbart nivå på sine frie reserver, Dovre, Lesja og Lom har et moderat nivå på reservene, mens Vågå og Sel har relativt lite frie reserver. Som tidligere omtalt har Sel hatt svake driftsresultat de siste åra. Det lave nivået på frie fond gir på bakgrunn av dette ekstra grunn til bekymring. De øvrige kommunene i regionen har et brukbart nivå på netto driftsresultat i 25. For å håndtere uforutsette utgiftsbehov og likedan inntektssvikt er det imidlertid viktig å ha et brukbart nivå på frie reserver, og på dette området har også Vågå helt klart en utfordring. 8

10 Omstilling og fornyelse Tildeling av skjønnsmidler til omstilling og fornyelse Hvert år i perioden har Fylkesmannen holdt tilbake skjønnsmidler til omstillingsog fornyelsesprosjekter i kommunene i Oppland. Til sammen er det fordelt 36,5 millioner kroner på bakgrunn av dette i perioden. Nedenfor er det satt opp en oversikt over hva som er tildelt kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Kommuner Prosjekt Tildelte skjønnsmidler (i 1 kroner) Midt- og Nord- Gudbrandsdal Regionen Regionen Regionen Regionen Regionen Regionen Lesja i samarbeid med en del kommuner Lom og Luster Lom og Skjåk Lom og Skjåk Vågå og Sel Prosjekt relatert til en utredning om en mulig endring av kommunestrukturen i distriktet Regiondata. Prosjekt med sikte på uvikling av felles IKT-løsninger Prosjekt tilknyttet etablering av samarbeidsløsninger innenfor helseog sosialsektoren (inkludert Fyrtårnprosjekt med støtte fra SHdir). Prosjekt relatert til utvikling av felles elektroniske serviceløsninger og IP-telefoni. Nasjonalparkriket. Nasjonalparksatsing i Nord- Gudbrandsdal. Det 13-årige skoleløpet i Nord- Gudbrandsdalen. Prosjekt relatert til Kunnskapsløftet. Prosjekt knyttet mot å etablere en ny organisering av PPT i regionen. Villreinfangsten som verdensarv. Prosjekt med sikte på å få kulturminnene knyttet til villreinfangsten i distriktet inn på UNESCOs verdensarvliste Prosjekt relatert til næringsutvikling i tilknytning til den nasjonale turistvegen over Sognefjellet Prosjekt relatert til kompetanseheving og bruk av GIS innenfor områder som VA-anlegg, kart og oppmåling og planlegging. DIG Lom/Skjåk. IKT-prosjekt i grunnskolen. Utvikling av samarbeid og interkommunale løsninger på ulike tjenesteområder

11 Vågå og Sel Vågå og Sel Øystre Slidre og Vågå (i samarbeid med Sel, Vang og Nord-Aurdal) Skjåk Skjåk Vågå Vågå Vågå Dovre Dovre Lom Lom Lom Sel Prosjekt med sikte på utvikling av felles landbrukskontor Prosjekt med sikte på utvikling av felles barneverntjeneste Prosjekt tilknyttet Nasjonal turistveg over Valdresflya. Randsoneutvikling tilknyttet verneområder. Midler til næringsutvikling mv. tilknyttet inntreden i regionrådssamarbeid Prosjekt tilknyttet en vurdering av omorganisering av kommunen. Tilskudd til oppfølging av prosjekter og tiltak innen omstilling og utvikling Innovasjon Vågå. Seminar med målsetting å oppnå økt regional forståelse. Prosjekt med sikte på å styrke kommunens posisjon og omdømme hos innbyggerne. Prosjekt med sikte på å trekke inn lag og foreninger som samarbeidspartnere i velferdsproduksjonen. Prosjekt tilknyttet etablering av arena for utvikling av et mer helhetlig tjenestetilbud for barn og unge i Dovre. Prosjekt med sikt på omstilling og utvikling i Lom kommune Prosjekt med sikte på å bli bedre på kommunikasjon og informasjon. Omdømmebygging. Prosjekt med sikte på utvikling av Lom som miljøpilotkommune Prosjekt Heidal 21. Steds- og næringsutvikling i Heidal SUM SUM I tillegg til ovennevnte har Fylkesmannen i 26 tildelt 1 kroner til et prosjekt som omfatter samtlige kommuner i Oppland, og hvor Jevnaker har en vertskommunerolle. Dette prosjektet har betegnelsen Analysekompetanse for superbrukere i kommunene i Oppland, og er et opplæringstiltak som har som siktemål at kommunene skal ha analysekompetanse til å ta i bruk ulike statistikkilder mv. i beslutnings- og styringssystem. 1

12 Det er stor bredde i omstillings- og fornyelsesarbeidet i kommunene, og dette avspeiler seg også i Fylkesmannens fordeling av skjønnsmidler. I den perioden Fylkesmannen har holdt tilbake skjønnsmidler til omstillingsprosjekter er det tildelt midler til 26 prosjekter i regionen. Av disse prosjektene er 6 tilknyttet regionen, mens 1 prosjekt omfatter kommunene i 2 regioner i fylket, Midt- og Nord-Gudbrandsdal. 8 av prosjektene er interkommunale, og av disse igjen er det 3 som innbefatter samarbeid over regiongrensen. Villreinfangsten som verdensarv og prosjektet relatert til Sognefjellsvegen innebærer også samarbeid med kommuner i andre fylker. Av de totalt 26 prosjektene som har fått midler er det ellers 11 kommunale prosjekter. Prosjektene som er tildelt midler ligger innenfor et bredt spekter av kommunenes ansvarsområder både som samfunnsaktør og tjenesteyter. Av prosjektene som er tildelt skjønnsmidler kan nevnes et omfattende prosjekt med sikte på å få kulturminnene knyttet til villreinfangsten i distriktet inn på UNESCOs verdensarvliste. Det er ellers bevilget midler til turistvegsatsing til vegene over Valdresflya og Sognefjellet, mens Sel kommune har fått midler til stedsutvikling i Heidal. I regionen satses det sterkt på nasjonalparkene i området, og her er det bevilget midler til prosjektet Nasjonalparkriket. Det er etablert omfattende samarbeidsløsninger mellom kommuner i regionen både på regionalt og interkommunalt nivå. Her kan det nevnes at det prosjektet som har fått mest midler, 2 millioner kroner, er relatert til utvikling av felles IKT-løsninger. Det er også tildelt midler til regionale prosjekter tilknyttet helse- og sosialsektoren, til skolesatsing relatert til Kunnskapsløftet og til utvikling av PPT-tjenesten. Det vises ellers til oversikten ovenfor som viser en offensiv satsing på omstilling og fornyelse i regionen, og dette gjenspeiler seg som man ser i Fylkesmannens skjønnsfordeling. 11

13 TJENESTEOMRÅDENE Helse og sosial Beskrivelsen innenfor helse og sosialområdet er en sammenligning av kommunene i forhold til innrapporterte Kostra tall for 24 og 25. Det fremstilles søylediagrammer som viser variasjoner i prioritering, dekningsgrad og produktivitet. Beskrivelsene deler helse- og sosialsektoren inn i områdene: Pleie- og omsorg, sosialhjelp og barnevern. Pleie- og omsorgstjenesten Prioritering Lesja er den kommunen som bruker mest på pleie- og omsorgstjenester sett i forhold til antall innbyggere over 8 år (som er en sentral målgruppe for denne tjenesten). Lesja er også eneste av kommunene i Nord Gudbrandsdalen som ligger betydelig over landssnittet/snittet for Oppland. Dovre kommune prioriterer minst til pleie- og omsorg og ligger betydelig lavere enn både snittet i Oppland og landssnittet. Diagram: Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg pr. innbygger 8 år og over Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger 8 år og over 25 2 Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Neste diagram viser andel av utgifter (netto) som blir brukt til hjemmetjenesten. Den viser at det er innenfor pleie- og omsorgstjenester i hjemmet at Dovre kommune har prioritert lite. Sel er den kommunen med den klareste hjemmetjenesteprofilen, ved at kommunen bruker noe i overkant av halvparten av de totale pleie og omsorgsutgiftene til tjenester i brukers hjem. 12

14 Diagram: Andel netto driftsutgifter til hjemmetjenesten av totale netto driftsutgifter til pleieog omsorg. Andel netto driftsutgifter til hjemmetjenesten av totale netto driftsutgifter PLO 6 5 Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Neste diagram viser hvor mye ressurser kommunene har prioritert til institusjonsdrift. Skjåk, Lesja og Lom prioriterer mye til institusjon, og ligger betydelig over landssnittet/snitt for Oppland, mens Sel prioriter lite til denne delen av tjenesten. Diagram: Netto driftsutgifter institusjon pr. innbygger 8 år og over Netto driftsutgifter institusjon pr.innbygger 8 år og over Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland 13

15 Dekningsgrad Diagrammet under viser at det er forholdsvis stor variasjon mellom kommunene i Nord-dalen når en ser på hvor stor andel av de eldre som mottar pleie og omsorgstjenester. I Skjåk kommune mottar nesten fire av fem innbyggere over 8 år slike tjenester, noe som er en meget høy andel sett i forhold til snittet i Oppland og snittet på landsbasis. Lom har også en høy samlet dekningsgrad (over 7 %). På den andre siden av skalaen finner en Vågå kommune hvor under 5 % av de over 8 mottar tjenester. Også Lesja og Dovre hadde en dekningsgrad som lå betydelig lavere enn landsnittet/opplandsnittet i 25. Lesja har hatt en betydelig reduksjon fra 24 til 25. Sel skiller seg ut blant kommunene fordi kommunen har få institusjonsplasser sett i forhold til andel innbyggere over 8 år (14,7 % i 25). Skjåk og Lom representerer kommunene med flest plasser. Dersom en ser på dekningsgraden innenfor hjemmetjenesten ligger Skjåk meget høyt. Over halvparten av innbyggeren over 8 år mottar en eller annen form for kommunal pleie- og omsorgstjeneste i hjemmet. Det kan stilles spørsmål med hvorvidt rapporteringen fra Lesja er en reell nedgang eller feilrapportering. De har redusert andelen over 8 år som mottar hjemmetjenester med nesten 2 % fra 24 til 25. Diagram: Andel plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 8 år, - og andel innbyggere over 8 år som mottok hjemmetjenester. Tall for 24 og 25. Dekningsgrad - pleie og omsorgstjenesten i kommunene i Nord- Gudbrandsdalen i 24 og 25 Gj.snitt Oppland 5 Gj.snitt Oppland 4 Gj.snitt landet utenom Oslo 5 Gj.snitt Oppland 4 Sel 5 Sel 4 Vågå 5 Vågå 4 Lom 5 Lom 4 Skjåk 5 Skjåk 4 Lesja 5 Lesja 4 Dovre 5 Dovre 4 19,2 36,7 19,4 36,8 18,7 36,4 19,1 36,9 14, ,8 34,2 2,3 27,2 21,3 31,5 26,6 43,5 26,3 47,4 26,4 5,9 29,4 45,6 23,9 27,6 25,2 45,2 23,6 26,7 24, Prosent Plasser i institusjon i prosent av innby. over 8 år Andel innb. Over 8 år som mottar hjemmetjenester Neste diagram viser hvor stor andel av de eldste eldre (over 9) som er beboere på institusjon eller får tjenester i hjemmet. Den viser at nesten 1 % av de over 9 år hadde et offentlig 14

16 tjenestetilbud i Skjåk i 25, mens under 6 % av de over 9 i Vågå mottok tjenester. Et annet tydelig trekk er at Sel i stor grad betjener den eldste befolkningen med tjenester i hjemmet og ikke på institusjon. Diagram: Andel over 9 år som mottok institusjons- eller hjemme- tjenester i 24 og 25 Andel over 9 år som mottok pleie- og omsorgstjenester i 24 og 25 Gj.snitt Oppland 5 Gj.snitt Oppland 4 Gj.snitt landet utenom Oslo 5 Gj.snitt landet utenom Oslo 4 Sel 5 Sel 4 Vågå 5 Vågå 4 Lom 5 Lom 4 Skjåk 5 Skjåk 4 Lesja 5 Lesja 4 Dovre 5 Dovre 4 33,3 49,7 31,5 49,1 33,9 5,6 33,5 5,2 26,2 64,3 29,4 52,9 3,6 27, ,8 54,5 36,4 52,2 39,1 44,1 52,9 38,1 47, ,5 36,4 43, Prosent Andel innb.9 år og over som er boboere på institusjon Andel innb.9 år og over som mottar hjemmetjenester Ulike undersøkelser fra forskningsinstitutter viser at andelen demente beboere i sykehjem er meget høy (i gjennomsnitt over 75 % på sykehjem i Norge). Ut fra dette er det av betydning om institusjonen har et tilrettelagt tilbud for aldersdemente. Som en ser av diagrammet under har Sel (som har få institusjonsplasser) nesten 4 % av plassene i skjermet enhet for aldersdemente. Dette er en meget høy andel både sett i forhold til landssnitt og snittet i Oppland. Dovre og Vågå har en lav andel av plassene i skjermet enhet for aldersdemente. Diagram: Andelen plasser på institusjon som er i skjermet enhet for aldersdemente Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland

17 Fagutdanning Diagrammet under viser andelen årsverk med fagutdanning i pleie- og omsorgssektoren. Vågå har hatt en meget positiv utvikling, og hadde i 25 nådd den nasjonal målsetningen (8 % fagutdannede i tjenesten). Også i Lom og Sel var andelen fagutdannede årsverk høy (og stigende) i 25. I Lesja ble 65 % av årsverkene utført av ansatte med fagutdanning og det ligger godt under landssnittet og snittet for Oppland. Diagram: Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning. Tall for 24 og 25. Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Fravær (sykemeldinger og fødselspermisjoner) Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene er en samfunnssektor hvor det er meget høyt sykefravær. Ulike undersøkelser (bl.a Fafo rapport 23) har pekt på at det er flere årsaker til dette. Belastende arbeidssituasjon, turnusarbeid og ledelse er pekt på som viktige årsaker. Diagrammet under viser at fraværet varierer mye fra et år til et annet. Den viser at Dovre har hatt en meget positiv utvikling fra 24 til 25. Lesja hadde det høyeste fraværet i 25, og i 24. I 25 var fraværet i Lesja nesten 2 %. Vågå har det laveste fraværet av kommunene i Nord-Gudbrandsdalen (7 %) Andel fravær av fagutdannede i brukerrettet tjeneste pleie- og omsorgstjenestene Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland 16

18 Produktivitet I Skjåk og Vågå koster var ressursinnsatsen pr. bruker betydelig høyere enn i de andre kommunene og Opplandsnittet/landsnittet. En nærmere studie av sammenhengen viser at det er store forskjeller innenfor kostnadsnivået i hjemmetjenesten som skaper de store variasjonen (se neste diagram). Mens en hjemmetjenestemottaker i gjennomsnitt koster ca 8. kroner i Dovre kommune er tallet for Lesja det tredobbelte (246 ). Diagram: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester. Tall for 24 og 25 Korrigerte brutto driftsutgifter pr.mottaker av kommunale pleieog omsorgstjenester Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Diagram: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter pr.hjemmetjenestemottaker i kroner 3 25 Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland 17

19 Barnevern Prioritering Dovre og Sel brukte i 25 like mye ressurser per innbygger -17 i barnevernet som snittet for Oppland. Skjåk, Vågå og Selv brukte langt mindre enn snittet for Oppland. Diagram: Netto driftsutgifter pr. innb. -17 år - barnevernstjenesten. Tall for 24 og 25 Netto driftsutgifter per innbygger -17 år barnevernstjenesten Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Det er også store forskjeller mellom kommunene i hvordan ressursene fordeles på ulike tiltak. Diagrammet under viser at Dovre brukte nær 5 % av utgiftene til tiltak for barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (fosterhjem, barnevernsinstitusjon, beredskapshjem). Dette tilsvarer omtrent snittet for landet. Lesja brukte snaut en prosent på tilsvarende tiltak i 24 og 25, noe som innebærer at de i stor grad satte inn ressurser på tiltak for barn i deres opprinnelige familie (eksempelvis støttekontakt, fritidskontakt, besøkshjem/avlastningshjem). Forskjellene er så store at det bør være grunn for fagmiljøene til å diskutere om ulikehetene skyldes ulikheter i faglige tradisjoner og hvilke konsekvenser dette har for barnas situasjon. Diagram: Andel netto driftsutgifter som går til barn utenfor sin opprinnelige familie. Tall for barnevernet i 24 og 25 Andel netto driftsutgifter som går til barn utenfor sin opprinnelige familie Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland 18

20 Dekningsgrad Neste diagram viser andelen barn fra -17 år som ble gjenstand for en undersøkelse fra barnevernet i 24 og 25. Det viser at Lesja og Skjåk har en lavere andel undersøkelser i aldersgruppen enn de andre kommunene. Høyest andel hadde Vågå dersom en ser 24 og 25 under ett. Det er selvsagt ulike grunner til av variasjonen mellom kommunene er så vidt stor. Tall fra Fylkesmannen i Oppland (rapport 26) viser at både Lesja og Skjåk har hatt få (bekymings-)meldinger til barnevernet. Dette kan skyldes generelt bedre oppvekstvilkår for barn i disse kommunene, eller at ulikheter i samarbeid med potensiell meldere (skole, barnehage, helsesøster osv). Diagram: Barn med undersøkelse som andel av antall innb. -17 år. Tall for 24 og 25 Barn med undersøkelse ift antall innbyggere -17 år 4 3,5 3 2,5 2 1, ,5 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Neste diagram viser hvor stor andel barn i aldersguppen - 17 hvor barnevernet har gått inn med tiltak (både hjelpetiltak og omsorgsovertakelse er medregnet). Den viser at andelen barnevernstiltak i 25 var høyest i Dovre og Lom i 25. Særlig Dovre har en høy andel tiltak sett i forhold til at de er en mindre utkantkommune (sett samlet for 24 og 25). Diagram: Andel barn med barneverstiltak av barn i alderen -17 år. Tall for 24 og 25 Antall barn med barnevernstitak ift. antall innbyggere -17 år Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland 19

KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007

KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007 KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 27 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 OVERORDNET... 4 Befolkningsdata... 4 Befolkningssammensetning... 4 Fødselsoverskudd... 4 Inn- og utflytting... 5 Pendling... 5 Befolkningsutvikling...

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN

KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN 28 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 4 2 BEFOLKNINGSDATA... 5 2.1 Befolkningssammensetning... 5 2.2 Fødselsoverskudd... 5 2.3 Inn- og utflytting... 6 2.4 Pendling...

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet

Detaljer

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010 Kommunebilde NordGudbrandsdalen 2010 www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 5 2. OVERORDNET 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn og utflytting

Detaljer

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER Teori og empiri Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 Disposisjon: Begreper Metoder for å måle effektivitet Operasjonalisering av effektivitetsmål Mer om DEA-metoden Analyser

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 6 2. OVERORDNET 7 2.1 Befolkningsdata 7 2.1.1 Befolkningssammensetning 7 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn- og utflytting

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0829 Kviteseid Rangering Kommunebarometeret 7 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 24 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå

Vanylven. nr. 175 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 225 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 175 Vanylven nr. 225 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer Oppdatert til 2015- barometeret (sam

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006

Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 1 Fylkesmannen sitt innlegg om kommune økonomi på KS møte om statsbudsjettet, onsdag 25. oktober 2006 Økonomisk stilling Ved utgangen av 2005 var det 11 kommuner i fylket med akkumulert regnskapsmessig

Detaljer

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur

GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur GLÅMDAL REGIONRÅD: Utredning av kommunestruktur 26. januar 2016 BDO AS/ v Øistein Harsem Oppdraget ble gjennomført av BDO AS sammen med Oxford Research Agenda Mandat Beslutningskriterier Analyse av scenarier

Detaljer

Bibliotekstatistikken 2013

Bibliotekstatistikken 2013 folkebibliotekene i Oppland Innhold Innledning... 1 1. Bakgrunnsdata... 2 1.1 Befolkning... 2 1.2 Bibliotekavdelinger... 2 2. Brukes det mer eller mindre penger på bibliotek i 2013 enn i 1993?... 2 2.1

Detaljer

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt

Prosjektrapport nr. 21/2003. ASSS Barnevern. Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Prosjektrapport nr. 21/2003 ASSS Barnevern Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Sammenlignbare data for barnevernet i ASSS-kommunene Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2013-2016

Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel HOVEDMÅLSETTING I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner o.l. skal Sør- Aurdal kommune videreutvikle et allsidig kultur- og

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - HØYLANDET KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Vedlegg: Statistikk om Drammen

Vedlegg: Statistikk om Drammen Vedlegg: Statistikk om Drammen 1 Demografisk utvikling Befolkningsstruktur Figur 1.1 Folkemengde 2001 20011, Drammen kommune Som det fremgår av figur 1.1 har folketallet i Drammen kommune økt markant i

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

Tjenesteproduksjon og effektivitet

Tjenesteproduksjon og effektivitet Vedlegg til -rapportene 2012 Utkast 04.09.2012 Tjenesteproduksjon og effektivitet KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1. Innledning I kapittel 4 i

Detaljer

Kommunebarometeret 2012

Kommunebarometeret 2012 Kommunebarometeret 2012 Gran Totaltabellen Uten korrigering for inntektsnivå Korrigert År Plass Endring Plass Endring inntekt 2012 169 4 226 29 91 2011 173 34 255 41 2010 207 296 Kommunebarometeret utvikles

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Melhus kommune 1 SAMLET SAKSFRAMSTILLING VURDERING AV GRUNNSKOLEN I MELHUS 26 PS sak: Utvalg Møtedato 38/7 Komite for liv og lære 6.6.27 Arkivsak: 7/122 Saksbehandler: Egil Johannes Hauge Rådmannens forslag

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Status for barnevernet i Eidsvoll

Status for barnevernet i Eidsvoll Status for barnevernet i Eidsvoll Status i saker 2012 2013 2014 Antall meldinger 248 334 309 Antall barn under omsorg 31 41 48 Antall private tiltak 12 7 8 Fristoverskridelser 76 % 50 % 2,6 % Status per

Detaljer

ASSS V: Sosialtjenesten

ASSS V: Sosialtjenesten Prosjektrapport nr. 26/2003 ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel Forfattere ASSS V: Sosialtjenesten Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen og Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

ASSS Pleie og omsorg 2002

ASSS Pleie og omsorg 2002 Prosjektrapport nr. 37/23 ASSS Pleie og omsorg Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Tittel ASSS: Pleie og omsorg Forfattere Gjermund Haslerud, Kenneth Andresen, Rune Jamt Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Barn og ansatte i barnehager i 2014

Barn og ansatte i barnehager i 2014 Barn og ansatte i barnehager i 2014 Her finner du oversikt over tall for barn og ansatte i barnehager per 15. desember 2014. Du finner flere tall i rapportportalen BASIL. Artikkel Publisert: 14.0.201 Sist

Detaljer

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15

Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Notat om økonomiske konsekvenser av ulike alternativer ved kommunesammenslåing for Grimstad kommune 28.05.15 Bakgrunn Dette notatet tar for seg de mest sentrale økonomiske forhold som bør vurderes i forbindelse

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo 1. Beskrivelse av tjenesten Hjemmetjenesten i NLK er lokalisert i 2 soner. Dokka og Torpa. Hjemmetjenesten Dokka har et budsjett på 17 683 500,-, mens Torpa har budsjett på 13 050 400,- Lønn faste stillinger

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

Prognoser elevtallsutvikling

Prognoser elevtallsutvikling Vedlegg nr. 1 Prognoser elevtallsutvikling Antall barn i grunnskolealder fra 214 prognose SSB alt MMMM 8 7 6 5 4 3 2 1 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 231 232 233

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer