Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen"

Transkript

1 Kommunebilde for kommunene i Nord- Gudbrandsdalen 26

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 2 OVERORDNET... 3 Befolkningsdata... 3 Befolkningssammensetning... 3 Levekårsdata... 3 Bosettingsstruktur... 4 Økonomi og produksjon... 4 Driftsinntekter... 4 Driftsresultat... 7 Investeringer, gjeld og reserver... 8 Omstilling og fornyelse... 9 TJENESTEOMRÅDENE...12 Helse og sosial Pleie- og omsorgstjenesten Barnevern Sosialtjenesten Oppvekst og utdanning Barnehager Grunnskole Plan, areal og miljø Arealplanstatus Biologisk mangfold - Kartlegging Arealbruk Forurensning Vannkvalitet Viltforvaltning - Rovvilt Landbruk Samfunnssikkerhets- og beredskap Kommunebildene...6 Dovre... 6 Lesja Skjåk Vågå Sel

3 INNLEDNING Hvorfor lager Fylkesmannen kommunebilder? En del av fylkesmannsembetene lager kommune- eller fylkespresentasjoner som viser oversikt over tilstanden i eget fylke. Fylkesmannen i Oppland presenterte i fjor kommunebilder for fem av seks regioner i Oppland. Det er i hovedsak to grunner til at Fylkesmannen har valgt å presentere bilder som sier noe om status og utvikling i kommunene. For det første ønsker Fylkesmannen å bidra til at kommunene skal få bedre kunnskap om nåsituasjon og utviklingstendenser på viktige tjenesteområder i egen kommune. Nettopp det å sammenligne seg med andre organisasjoner øker muligheten for innsikt i utvikling av egen kommune/driftsorganisasjonen. Etter hvert som KOSTRA (SSB`s database for kommunal statistikk) har videreutviklet seg, har tilgangen til pålitelige data blitt mye bedre, noe som letter arbeidet med fremstilling av kommunale bilder. En annen viktig begrunnelse for å utvikle analyser av regioner/kommuner i eget fylke er knyttet til at Fylkesmannen er gitt oppgaver som skal løses på vegne av nasjonale myndigheter. Mye av oppdraget som er gitt, innebærer tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannes ansatte har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Dette betyr at både arbeidet med kommunebildene, og resultatet av dem er viktige redskaper når Fylkesmannen skal løse oppgaver gitt av nasjonale myndigheter. Hvordan er kommunebildene bygd opp? Kommunebildene er bygd opp av en overordnet del (befolkningsdata, økonomi, levekår osv.), deretter en del som tar for seg en del av tjenesteområdene, og til slutt er det trukket fram noen særpreg ved den enkelte kommune. Dersom du som leser først og fremst er interessert i å sjekke situasjonen i egen kommune, bør du starte med å lese siste del av dokumentet. I denne delen har Fylkesmannen søkt å si noe om hva som er spesielt for nettopp denne kommunen, enten dette er positive trekk ved kommunen, eller spesielle utfordringer som kommunen har. En nærmere omtale av disse forholdene er gitt i kapittel 1 og 2. Datagrunnlaget for kommunebildene er basert på ferskest mulige data. Dette innebærer at en vesentlig del av grunnlagsmaterialet er fra 25. Dataene er hentet fra ulike kilder, men mye er hentet fra KOSTRA-databasen. 2

4 OVERORDNET Befolkningsdata Befolkningssammensetning De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også Nord-Gudbrandsdal hvor alle kommunene har flere i aldersgruppen fra 67 år og over enn landssnittet og færre -15 åringer enn landssnittet. Av kommunene i regionen har Sel størst andel unge og færrest i den eldste aldersgruppa. Skjåk skiller seg ut på motsatt side med færrest unge og flest eldre andel -15 år andel 67+ Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Diagram: andel befolkning inntil 15 år og andel befolkning 67 år og eldre (kilde: ssb.no/kostra) Levekårsdata Statistisk Sentralbyrå (SSB) publiserer hvert år en oppdatert levekårsindeks for samtlige kommuner i landet. Indeksen er satt sammen av 7 delindekser og er ment å gi et inntrykk av levekåra i kommunen. Data om sosialhjelpstilfeller, dødelighet, andelen uførepensjonister, attføringspengetilfeller, voldskriminalitet, registrert arbeidsledighet og overgangsstønad inngår i totalindeksen. En lav levekårsindeks tilsier gode levekår, mens en høy indeks tyder på at det kan være en opphopning av levekårsproblemer i kommunen. Skalaen for indeksen går fra 1 til 1. Basert på publiserte indekser fra SSB for 25 varierer levekårene innenfor dette distriktet en del. I regionen har Lesja ut fra dette de beste levekåra med en indeks på 3,3, mens Dovre har den høyeste forekomsten av levekårsproblemer med en indeks på 6,7. De 3

5 delindeksene som bidrar sterkest til den dårlige indeksen for Dovre er andelen sosialhjelpstilfeller og registrert arbeidsledighet. I tabellen er ytterpunktene i Oppland i 25 hva angår levekårsindeks, Øystre Slidre og Vestre Toten, også tatt med. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Øystre Slidre Vestre Toten 6,7 3,3 4, 4,9 4,3 6,1 3, 6,9 Tabell: levekårsindeks (skala 1-1 hvor 1 indikerer gode levekår) (kilde: ssb.no/hjulet) Bosettingsstruktur Basert på SSBs tettstedsdefinisjon bor en relativt stor del av befolkningen i Dovre og Sel i tettsteder, mens befolkningen i de øvrige kommunene i regionen bor mer spredtbygd. Alle kommunene i regionen har imidlertid en mindre andel innbyggere som bor i tettsteder enn landsgjennomsnittet utenom Oslo. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 56,4 24,1 32,8 46,8 58,3 54,3 73,9 Tabell: andel av befolkningen som bor i tettsteder (kilde: ssb.no/kostra) Dersom man ser på gjennomsnittlig reisetid til kommunesentret i minutter varierer dette mellom Skjåk og Vågå med 5,7 minutter og Lesja med 11,5 minutter. Gjennomsnittet for kommunene i Oppland for denne tallstørrelsen er 7,1 minutter. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 8,2 11,5 5,7 8,4 5,7 9,4 7,1 7,7 Tabell: gjennomsnittlig reisetid til kommunesentret i minutter (kilde:ssb.no/kostra) Økonomi og produksjon Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Denne inntektsposten er satt sammen av skatt på formue og inntekt, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Summen av disse inntektspostene blir så korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. I 25 utgjorde de inntektspostene som omhandles her 68,3 % av kommunenes totale driftsinntekter. Data for 25 for korrigerte frie inntekter viser at Skjåk har inntekter noe over landsgjennomsnittet. Av de andre kommunene i regionen har Dovre, Lesja og Lom inntekter omtrent på landssnittet, mens Vågå og Sel har et nivå på inntektene som ligger noe under landssnittet. Alle kommunene i regionen har basert på disse beregningene et høyere inntektsnivå enn gjennomsnittet i fylket. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 4

6 Tabell: korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet (kilde: St.prp. nr ) Driftsutgifter og produksjon (nivå 3) Samlede driftsutgifter i kroner pr. innbygger kan gi et begrep om den enkelte kommunes samlede produktivitet. Når det gjelder kommunene i denne regionen så har Lesja høyest utgifter pr. innbygger mens Sel har de laveste utgiftene. Alle kommunene i regionen har imidlertid høyere utgifter pr. innbygger enn gjennomsnittet i Oppland. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Tabell: brutto driftsutgifter i kroner pr. innbygger i 25 (kilde: ssb.no/kostra) Dersom man ser nærmere på hvordan kommunene prioriterer bruken av sine frie inntekter, så skiller Lesja seg ut ved at kommunen har en høy prioritering (og et høyt utgiftsnivå) innenfor flere driftsområder. Dersom man ser på de to store tjenesteområdene grunnskole og pleie og omsorg så har Dovre det laveste utgiftsnivået innenfor pleie og omsorg, mens Sel disponerer minst til grunnskole. Prioritering Netto driftsutgifter i kr. i 25: pr. innb. 1-5 år barnehager til grunnskole pr. innb år pr. innb. kommunehelsetj. pleie og omsorg pr. innb. 8 år og over til sosialtjenesten pr. innb år pr. innb. -17 år barnevern pr. innb. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet administrasjon Tabell: disponering av frie inntekter i kroner pr. innb. i målgruppa (prioritering) (kilde: ssb.no/kostra) 5

7 Kommunenes rapporterte utgifter til administrasjon varierer som det fremgår ovenfor en del. Det er imidlertid å forvente at mindre kommuner bruker mer ressurser pr. innbygger enn større kommuner da man uavhengig av kommunestørrelse vil måtte ivareta visse administrative oppgaver som ikke er direkte relatert til antall innbyggere. I kommunenes inntektssystem er det også tatt hensyn til dette ved at alle kommunene uavhengig av kommunestørrelse får et basistilskudd. Til en viss grad er det også en slik sammenheng i regionen ved at Vågå og Sel som de to største kommunene disponerer minst til administrasjon pr. innbygger. På bakgrunn av KOSTRA-data for 24 er det utarbeidet produksjonsindekser for kommunene. I alt 362 kommuner har levert tilstrekkelige data til å kunne inngå i analysen. Det er utarbeidet totalindekser for den enkelte kommunes produksjon som er satt sammen av delindekser for 6 tjenesteområder: barnehage, grunnskole, primærhelsetjeneste, pleie og omsorg, barnevern og sosialkontortjenester. De tjenestene som er inkludert i totalindeksen la beslag på om lag 7 % av kommunenes brutto driftsutgifter i 24. I valget av indikatorer har man i størst mulig utstrekning søkt å unngå å bruke ressursinnsats som mål på produksjonen. Målsettingen er at indeksen skal gi et bilde av produktet som er oppnådd som et resultat av ressursinnsatsen som er satt inn. Man har også søkt å få med indikatorer som sier noe både om kvantitet og kvalitet ved produksjonen. Kvalitet har imidlertid mange aspekter, og det er begrenset i hvilken grad man har klart å fange opp dette i indeksen. Av kvalitetsindikatorene som er benyttet i indeksen kan nevnes Antall m 2 leke og uteareal pr. barn i kommunale barnehager. I tabellen nedenfor er det i tillegg til delindeksene tatt med tall for korrigerte frie inntekter (KI) for 24, jf punkt foran. Både korrigert inntekt og alle indeksene er i denne analysen normalisert i forhold til kommunene som inngår i analysen slik at gjennomsnittet utgjør 1. I tabellen betyr ellers høyere indeks høyere produksjon, og høyere tall for KI, betyr høyere inntekt. Nedenfor fremgår dataene for kommunene i regionen. Følgende forkortelser er benyttet: barnehage (BH), Grunnskole (GS), Barnevern (BV), Primærhelsetjeneste (PH), Pleie og omsorg (PO), Sosialkontortjenester (SK), Samlet indeks (TOT) og Korrigert inntekt (KI). I grunnskoleindeksen er det årstimer pr. elev som har hovedvekten. Det er også beregnet en alternativ indeks for grunnskole hvor årstimer er byttet ut med standpunktkarakterer i norsk, engelsk og matematikk for elever i 1. klasse skoleåret 23/4. Karakterene er korrigert for en rekke sosioøkonomiske faktorer som antas å ha en selvstendig effekt på læringsutbyttet. Nedenfor er denne alternative delindeksen også tatt med, og likedan en korrigert totalindeks hvor den alternative delindeksen er lagt til grunn. Bare fire av kommunene i regionen har rapportert tilstrekkelige data til å kunne inngå i denne analysen. Data for disse fire kommunene er satt opp nedenfor: BH GS BV PH PO SK TOT KI GS alt. TOT alt. Lesja 158,3 128, 71,7 133,2 124,9 75,3 125,5 97,3 12,4 116,6 Lom 124,3 117,1 95,5 123,3 118, 95,3 116,5 15,3 95,6 19,1 Vågå 139,4 115,9 117,8 141,1 91,4 96,5 19,6 97,3 11,4 14,5 Sel 16,7 11,3 132,7 13,5 13,2 128,1 18,7 95,3 11,1 15,4 Tabell: produksjonsindekser og korrigert inntekt for 24 (kilde: TBU-rapport desember 25) 6

8 Generelt for kommunene som inngår i analysen er det en klar sammenheng mellom inntekt og delindeks for barnehage, grunnskole, primærhelsetjeneste og pleie og omsorg. For barnevern og sosialkontortjenester er imidlertid denne sammenhengen svak. Man regner med at dette henger sammen med at tilbudet innenfor disse tjenestene i større grad er styrt av behov enn økonomiske rammebetingelser. Som det fremgår av tabellen hadde de fire kommunene alle en relativt høy samlet tjenesteproduksjon sammenholdt med inntektsnivået i 24. Produksjonsindeksen for grunnskolen viser et relativt høyt nivå i alle de fire kommunene når man legger årstimer pr. elev til grunn som hovedfaktor. Her ser man imidlertid at bruk av korrigerte standpunktkarakterer som hovedfaktor trekker grunnskoleindeksen og hovedindeksen en del ned for de fire kommunene. Men også med den alternative indeksen kommer kommunene ut med et relativt høyt nivå på tjenesteproduksjonen, og dette gjelder i særlig grad Lesja. Driftsresultat Ingen av kommunene i regionen har ved utgangen av 25 akkumulerte regnskapsmessige underskudd. Dette innebærer at ingen av disse kommunene i 26 har udekte merutgifter fra tidligere år som det er krav om at de regnskapsmessig må dekke inn. I kommunenes driftsregnskap opererer man ellers med to resultatbegrep, brutto driftsresultat og netto driftsresultat. Brutto driftsresultat inkluderer det som har med drifta å gjøre, og avskrivninger er her utgiftsført. I netto driftsresultat er finansinntekter og finansutgifter tatt med i tillegg og avdrag på lån er tatt med. I netto driftsresultat er avskrivninger som er utgiftsført i drifta tilbakeført brutto driftsresultat netto driftsresultat -4 Dovre Lesja Skjåk Lom Diagram: brutto og netto driftsresultat i 25 i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og ssb.no/kostra) Vågå Sel Oppland Landet 7

9 Dersom man bare ser på drifta i kommunene i regionen, så er resultatene svake i 25 bortsett fra når det gjelder Skjåk som hadde en brukbar driftsbalanse. Netto driftsresultat viser et noe annet bilde. Her har alle kommunene i regionen brukbare resultater utenom Sel. Det fremgår at dette har sammenheng med at alle kommunene utenom Sel har netto finansinntekter. Dersom man ser på netto driftsresultat i kommunenes regnskap de fire siste åra, så har Sel hatt svake resultater alle disse åra. Dette tilsier at kommunen har et utgiftsnivå som vanskelig kan forsvares av disponible inntekter, og derfor bør gjøre grep for å styrke den økonomiske handlefriheten. Investeringer, gjeld og reserver Lom, Vågå og Sel hadde et relativt høyt investeringsnivå i 25, Lesja hadde et moderat nivå på investeringene, mens Dovre og Skjåk hadde et lavt nivå på investeringene dette året. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 2,9 11, 1,9 21,3 17,2 17,1 1,5 14 Tabell: brutto investeringsutgifter i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og ssb.no/kostra) Skjåk har et høyt nivå på den bokførte lånegjelda, men det høye nivået henger sammen med transaksjoner relatert til Skjåk Energi. Kommunens reelle gjeldsbelastning er ikke spesielt høy. Regnskapstallene for 25 viser ellers at Lom har relativt høy lånegjeld, mens Lesja skiller seg ut med et lavt nivå på gjelda. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Land Tabell: lånegjeld i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunene tjent med å ha et brukbart nivå på fritt disponible reserver (disposisjonsfond). I tabellen nedenfor fremgår nivået på disposisjonsfond ved utgangen av 25. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 5,9 4,3 14, 7,6 2,7 1,6 5,6 4, Tabell: disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25 og ssb.no/kostra) Skjåk har et brukbart nivå på sine frie reserver, Dovre, Lesja og Lom har et moderat nivå på reservene, mens Vågå og Sel har relativt lite frie reserver. Som tidligere omtalt har Sel hatt svake driftsresultat de siste åra. Det lave nivået på frie fond gir på bakgrunn av dette ekstra grunn til bekymring. De øvrige kommunene i regionen har et brukbart nivå på netto driftsresultat i 25. For å håndtere uforutsette utgiftsbehov og likedan inntektssvikt er det imidlertid viktig å ha et brukbart nivå på frie reserver, og på dette området har også Vågå helt klart en utfordring. 8

10 Omstilling og fornyelse Tildeling av skjønnsmidler til omstilling og fornyelse Hvert år i perioden har Fylkesmannen holdt tilbake skjønnsmidler til omstillingsog fornyelsesprosjekter i kommunene i Oppland. Til sammen er det fordelt 36,5 millioner kroner på bakgrunn av dette i perioden. Nedenfor er det satt opp en oversikt over hva som er tildelt kommunene i Nord-Gudbrandsdal. Kommuner Prosjekt Tildelte skjønnsmidler (i 1 kroner) Midt- og Nord- Gudbrandsdal Regionen Regionen Regionen Regionen Regionen Regionen Lesja i samarbeid med en del kommuner Lom og Luster Lom og Skjåk Lom og Skjåk Vågå og Sel Prosjekt relatert til en utredning om en mulig endring av kommunestrukturen i distriktet Regiondata. Prosjekt med sikte på uvikling av felles IKT-løsninger Prosjekt tilknyttet etablering av samarbeidsløsninger innenfor helseog sosialsektoren (inkludert Fyrtårnprosjekt med støtte fra SHdir). Prosjekt relatert til utvikling av felles elektroniske serviceløsninger og IP-telefoni. Nasjonalparkriket. Nasjonalparksatsing i Nord- Gudbrandsdal. Det 13-årige skoleløpet i Nord- Gudbrandsdalen. Prosjekt relatert til Kunnskapsløftet. Prosjekt knyttet mot å etablere en ny organisering av PPT i regionen. Villreinfangsten som verdensarv. Prosjekt med sikte på å få kulturminnene knyttet til villreinfangsten i distriktet inn på UNESCOs verdensarvliste Prosjekt relatert til næringsutvikling i tilknytning til den nasjonale turistvegen over Sognefjellet Prosjekt relatert til kompetanseheving og bruk av GIS innenfor områder som VA-anlegg, kart og oppmåling og planlegging. DIG Lom/Skjåk. IKT-prosjekt i grunnskolen. Utvikling av samarbeid og interkommunale løsninger på ulike tjenesteområder

11 Vågå og Sel Vågå og Sel Øystre Slidre og Vågå (i samarbeid med Sel, Vang og Nord-Aurdal) Skjåk Skjåk Vågå Vågå Vågå Dovre Dovre Lom Lom Lom Sel Prosjekt med sikte på utvikling av felles landbrukskontor Prosjekt med sikte på utvikling av felles barneverntjeneste Prosjekt tilknyttet Nasjonal turistveg over Valdresflya. Randsoneutvikling tilknyttet verneområder. Midler til næringsutvikling mv. tilknyttet inntreden i regionrådssamarbeid Prosjekt tilknyttet en vurdering av omorganisering av kommunen. Tilskudd til oppfølging av prosjekter og tiltak innen omstilling og utvikling Innovasjon Vågå. Seminar med målsetting å oppnå økt regional forståelse. Prosjekt med sikte på å styrke kommunens posisjon og omdømme hos innbyggerne. Prosjekt med sikte på å trekke inn lag og foreninger som samarbeidspartnere i velferdsproduksjonen. Prosjekt tilknyttet etablering av arena for utvikling av et mer helhetlig tjenestetilbud for barn og unge i Dovre. Prosjekt med sikt på omstilling og utvikling i Lom kommune Prosjekt med sikte på å bli bedre på kommunikasjon og informasjon. Omdømmebygging. Prosjekt med sikte på utvikling av Lom som miljøpilotkommune Prosjekt Heidal 21. Steds- og næringsutvikling i Heidal SUM SUM I tillegg til ovennevnte har Fylkesmannen i 26 tildelt 1 kroner til et prosjekt som omfatter samtlige kommuner i Oppland, og hvor Jevnaker har en vertskommunerolle. Dette prosjektet har betegnelsen Analysekompetanse for superbrukere i kommunene i Oppland, og er et opplæringstiltak som har som siktemål at kommunene skal ha analysekompetanse til å ta i bruk ulike statistikkilder mv. i beslutnings- og styringssystem. 1

12 Det er stor bredde i omstillings- og fornyelsesarbeidet i kommunene, og dette avspeiler seg også i Fylkesmannens fordeling av skjønnsmidler. I den perioden Fylkesmannen har holdt tilbake skjønnsmidler til omstillingsprosjekter er det tildelt midler til 26 prosjekter i regionen. Av disse prosjektene er 6 tilknyttet regionen, mens 1 prosjekt omfatter kommunene i 2 regioner i fylket, Midt- og Nord-Gudbrandsdal. 8 av prosjektene er interkommunale, og av disse igjen er det 3 som innbefatter samarbeid over regiongrensen. Villreinfangsten som verdensarv og prosjektet relatert til Sognefjellsvegen innebærer også samarbeid med kommuner i andre fylker. Av de totalt 26 prosjektene som har fått midler er det ellers 11 kommunale prosjekter. Prosjektene som er tildelt midler ligger innenfor et bredt spekter av kommunenes ansvarsområder både som samfunnsaktør og tjenesteyter. Av prosjektene som er tildelt skjønnsmidler kan nevnes et omfattende prosjekt med sikte på å få kulturminnene knyttet til villreinfangsten i distriktet inn på UNESCOs verdensarvliste. Det er ellers bevilget midler til turistvegsatsing til vegene over Valdresflya og Sognefjellet, mens Sel kommune har fått midler til stedsutvikling i Heidal. I regionen satses det sterkt på nasjonalparkene i området, og her er det bevilget midler til prosjektet Nasjonalparkriket. Det er etablert omfattende samarbeidsløsninger mellom kommuner i regionen både på regionalt og interkommunalt nivå. Her kan det nevnes at det prosjektet som har fått mest midler, 2 millioner kroner, er relatert til utvikling av felles IKT-løsninger. Det er også tildelt midler til regionale prosjekter tilknyttet helse- og sosialsektoren, til skolesatsing relatert til Kunnskapsløftet og til utvikling av PPT-tjenesten. Det vises ellers til oversikten ovenfor som viser en offensiv satsing på omstilling og fornyelse i regionen, og dette gjenspeiler seg som man ser i Fylkesmannens skjønnsfordeling. 11

13 TJENESTEOMRÅDENE Helse og sosial Beskrivelsen innenfor helse og sosialområdet er en sammenligning av kommunene i forhold til innrapporterte Kostra tall for 24 og 25. Det fremstilles søylediagrammer som viser variasjoner i prioritering, dekningsgrad og produktivitet. Beskrivelsene deler helse- og sosialsektoren inn i områdene: Pleie- og omsorg, sosialhjelp og barnevern. Pleie- og omsorgstjenesten Prioritering Lesja er den kommunen som bruker mest på pleie- og omsorgstjenester sett i forhold til antall innbyggere over 8 år (som er en sentral målgruppe for denne tjenesten). Lesja er også eneste av kommunene i Nord Gudbrandsdalen som ligger betydelig over landssnittet/snittet for Oppland. Dovre kommune prioriterer minst til pleie- og omsorg og ligger betydelig lavere enn både snittet i Oppland og landssnittet. Diagram: Netto driftsutgifter til pleie- og omsorg pr. innbygger 8 år og over Netto driftsutgifter pleie og omsorg pr innbygger 8 år og over 25 2 Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Neste diagram viser andel av utgifter (netto) som blir brukt til hjemmetjenesten. Den viser at det er innenfor pleie- og omsorgstjenester i hjemmet at Dovre kommune har prioritert lite. Sel er den kommunen med den klareste hjemmetjenesteprofilen, ved at kommunen bruker noe i overkant av halvparten av de totale pleie og omsorgsutgiftene til tjenester i brukers hjem. 12

14 Diagram: Andel netto driftsutgifter til hjemmetjenesten av totale netto driftsutgifter til pleieog omsorg. Andel netto driftsutgifter til hjemmetjenesten av totale netto driftsutgifter PLO 6 5 Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Neste diagram viser hvor mye ressurser kommunene har prioritert til institusjonsdrift. Skjåk, Lesja og Lom prioriterer mye til institusjon, og ligger betydelig over landssnittet/snitt for Oppland, mens Sel prioriter lite til denne delen av tjenesten. Diagram: Netto driftsutgifter institusjon pr. innbygger 8 år og over Netto driftsutgifter institusjon pr.innbygger 8 år og over Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland 13

15 Dekningsgrad Diagrammet under viser at det er forholdsvis stor variasjon mellom kommunene i Nord-dalen når en ser på hvor stor andel av de eldre som mottar pleie og omsorgstjenester. I Skjåk kommune mottar nesten fire av fem innbyggere over 8 år slike tjenester, noe som er en meget høy andel sett i forhold til snittet i Oppland og snittet på landsbasis. Lom har også en høy samlet dekningsgrad (over 7 %). På den andre siden av skalaen finner en Vågå kommune hvor under 5 % av de over 8 mottar tjenester. Også Lesja og Dovre hadde en dekningsgrad som lå betydelig lavere enn landsnittet/opplandsnittet i 25. Lesja har hatt en betydelig reduksjon fra 24 til 25. Sel skiller seg ut blant kommunene fordi kommunen har få institusjonsplasser sett i forhold til andel innbyggere over 8 år (14,7 % i 25). Skjåk og Lom representerer kommunene med flest plasser. Dersom en ser på dekningsgraden innenfor hjemmetjenesten ligger Skjåk meget høyt. Over halvparten av innbyggeren over 8 år mottar en eller annen form for kommunal pleie- og omsorgstjeneste i hjemmet. Det kan stilles spørsmål med hvorvidt rapporteringen fra Lesja er en reell nedgang eller feilrapportering. De har redusert andelen over 8 år som mottar hjemmetjenester med nesten 2 % fra 24 til 25. Diagram: Andel plasser i institusjon i prosent av innbyggere over 8 år, - og andel innbyggere over 8 år som mottok hjemmetjenester. Tall for 24 og 25. Dekningsgrad - pleie og omsorgstjenesten i kommunene i Nord- Gudbrandsdalen i 24 og 25 Gj.snitt Oppland 5 Gj.snitt Oppland 4 Gj.snitt landet utenom Oslo 5 Gj.snitt Oppland 4 Sel 5 Sel 4 Vågå 5 Vågå 4 Lom 5 Lom 4 Skjåk 5 Skjåk 4 Lesja 5 Lesja 4 Dovre 5 Dovre 4 19,2 36,7 19,4 36,8 18,7 36,4 19,1 36,9 14, ,8 34,2 2,3 27,2 21,3 31,5 26,6 43,5 26,3 47,4 26,4 5,9 29,4 45,6 23,9 27,6 25,2 45,2 23,6 26,7 24, Prosent Plasser i institusjon i prosent av innby. over 8 år Andel innb. Over 8 år som mottar hjemmetjenester Neste diagram viser hvor stor andel av de eldste eldre (over 9) som er beboere på institusjon eller får tjenester i hjemmet. Den viser at nesten 1 % av de over 9 år hadde et offentlig 14

16 tjenestetilbud i Skjåk i 25, mens under 6 % av de over 9 i Vågå mottok tjenester. Et annet tydelig trekk er at Sel i stor grad betjener den eldste befolkningen med tjenester i hjemmet og ikke på institusjon. Diagram: Andel over 9 år som mottok institusjons- eller hjemme- tjenester i 24 og 25 Andel over 9 år som mottok pleie- og omsorgstjenester i 24 og 25 Gj.snitt Oppland 5 Gj.snitt Oppland 4 Gj.snitt landet utenom Oslo 5 Gj.snitt landet utenom Oslo 4 Sel 5 Sel 4 Vågå 5 Vågå 4 Lom 5 Lom 4 Skjåk 5 Skjåk 4 Lesja 5 Lesja 4 Dovre 5 Dovre 4 33,3 49,7 31,5 49,1 33,9 5,6 33,5 5,2 26,2 64,3 29,4 52,9 3,6 27, ,8 54,5 36,4 52,2 39,1 44,1 52,9 38,1 47, ,5 36,4 43, Prosent Andel innb.9 år og over som er boboere på institusjon Andel innb.9 år og over som mottar hjemmetjenester Ulike undersøkelser fra forskningsinstitutter viser at andelen demente beboere i sykehjem er meget høy (i gjennomsnitt over 75 % på sykehjem i Norge). Ut fra dette er det av betydning om institusjonen har et tilrettelagt tilbud for aldersdemente. Som en ser av diagrammet under har Sel (som har få institusjonsplasser) nesten 4 % av plassene i skjermet enhet for aldersdemente. Dette er en meget høy andel både sett i forhold til landssnitt og snittet i Oppland. Dovre og Vågå har en lav andel av plassene i skjermet enhet for aldersdemente. Diagram: Andelen plasser på institusjon som er i skjermet enhet for aldersdemente Andel plasser i skjermet enhet for aldersdemente Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland

17 Fagutdanning Diagrammet under viser andelen årsverk med fagutdanning i pleie- og omsorgssektoren. Vågå har hatt en meget positiv utvikling, og hadde i 25 nådd den nasjonal målsetningen (8 % fagutdannede i tjenesten). Også i Lom og Sel var andelen fagutdannede årsverk høy (og stigende) i 25. I Lesja ble 65 % av årsverkene utført av ansatte med fagutdanning og det ligger godt under landssnittet og snittet for Oppland. Diagram: Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning. Tall for 24 og 25. Andel årsverk i brukerrettet tjeneste med fagutdanning Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Fravær (sykemeldinger og fødselspermisjoner) Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene er en samfunnssektor hvor det er meget høyt sykefravær. Ulike undersøkelser (bl.a Fafo rapport 23) har pekt på at det er flere årsaker til dette. Belastende arbeidssituasjon, turnusarbeid og ledelse er pekt på som viktige årsaker. Diagrammet under viser at fraværet varierer mye fra et år til et annet. Den viser at Dovre har hatt en meget positiv utvikling fra 24 til 25. Lesja hadde det høyeste fraværet i 25, og i 24. I 25 var fraværet i Lesja nesten 2 %. Vågå har det laveste fraværet av kommunene i Nord-Gudbrandsdalen (7 %) Andel fravær av fagutdannede i brukerrettet tjeneste pleie- og omsorgstjenestene Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland 16

18 Produktivitet I Skjåk og Vågå koster var ressursinnsatsen pr. bruker betydelig høyere enn i de andre kommunene og Opplandsnittet/landsnittet. En nærmere studie av sammenhengen viser at det er store forskjeller innenfor kostnadsnivået i hjemmetjenesten som skaper de store variasjonen (se neste diagram). Mens en hjemmetjenestemottaker i gjennomsnitt koster ca 8. kroner i Dovre kommune er tallet for Lesja det tredobbelte (246 ). Diagram: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie- og omsorgstjenester. Tall for 24 og 25 Korrigerte brutto driftsutgifter pr.mottaker av kommunale pleieog omsorgstjenester Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Diagram: Korrigerte brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestemottaker i kroner Korrigerte brutto driftsutgifter pr.hjemmetjenestemottaker i kroner 3 25 Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland 17

19 Barnevern Prioritering Dovre og Sel brukte i 25 like mye ressurser per innbygger -17 i barnevernet som snittet for Oppland. Skjåk, Vågå og Selv brukte langt mindre enn snittet for Oppland. Diagram: Netto driftsutgifter pr. innb. -17 år - barnevernstjenesten. Tall for 24 og 25 Netto driftsutgifter per innbygger -17 år barnevernstjenesten Kroner Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Det er også store forskjeller mellom kommunene i hvordan ressursene fordeles på ulike tiltak. Diagrammet under viser at Dovre brukte nær 5 % av utgiftene til tiltak for barn som bor utenfor sin opprinnelige familie (fosterhjem, barnevernsinstitusjon, beredskapshjem). Dette tilsvarer omtrent snittet for landet. Lesja brukte snaut en prosent på tilsvarende tiltak i 24 og 25, noe som innebærer at de i stor grad satte inn ressurser på tiltak for barn i deres opprinnelige familie (eksempelvis støttekontakt, fritidskontakt, besøkshjem/avlastningshjem). Forskjellene er så store at det bør være grunn for fagmiljøene til å diskutere om ulikehetene skyldes ulikheter i faglige tradisjoner og hvilke konsekvenser dette har for barnas situasjon. Diagram: Andel netto driftsutgifter som går til barn utenfor sin opprinnelige familie. Tall for barnevernet i 24 og 25 Andel netto driftsutgifter som går til barn utenfor sin opprinnelige familie Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland 18

20 Dekningsgrad Neste diagram viser andelen barn fra -17 år som ble gjenstand for en undersøkelse fra barnevernet i 24 og 25. Det viser at Lesja og Skjåk har en lavere andel undersøkelser i aldersgruppen enn de andre kommunene. Høyest andel hadde Vågå dersom en ser 24 og 25 under ett. Det er selvsagt ulike grunner til av variasjonen mellom kommunene er så vidt stor. Tall fra Fylkesmannen i Oppland (rapport 26) viser at både Lesja og Skjåk har hatt få (bekymings-)meldinger til barnevernet. Dette kan skyldes generelt bedre oppvekstvilkår for barn i disse kommunene, eller at ulikheter i samarbeid med potensiell meldere (skole, barnehage, helsesøster osv). Diagram: Barn med undersøkelse som andel av antall innb. -17 år. Tall for 24 og 25 Barn med undersøkelse ift antall innbyggere -17 år 4 3,5 3 2,5 2 1, ,5 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland Neste diagram viser hvor stor andel barn i aldersguppen - 17 hvor barnevernet har gått inn med tiltak (både hjelpetiltak og omsorgsovertakelse er medregnet). Den viser at andelen barnevernstiltak i 25 var høyest i Dovre og Lom i 25. Særlig Dovre har en høy andel tiltak sett i forhold til at de er en mindre utkantkommune (sett samlet for 24 og 25). Diagram: Andel barn med barneverstiltak av barn i alderen -17 år. Tall for 24 og 25 Antall barn med barnevernstitak ift. antall innbyggere -17 år Prosent Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Gj.snitt landet utenom Oslo Gj.snitt Oppland 19

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007

KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 2007 KOMMUNEBILDE NORD- GUDBRANDSDALEN 27 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 OVERORDNET... 4 Befolkningsdata... 4 Befolkningssammensetning... 4 Fødselsoverskudd... 4 Inn- og utflytting... 5 Pendling... 5 Befolkningsutvikling...

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015 Felles kriterier lagt til grunn for utvelgelsen av styringsindikatorene: (Max 5 7 indikatorer innenfor hvert område) Enhetskostnad pr bruker ( dvs pr skoleelev, barnehagebarn,

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2012 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2012. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN

KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN 28 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 4 2 BEFOLKNINGSDATA... 5 2.1 Befolkningssammensetning... 5 2.2 Fødselsoverskudd... 5 2.3 Inn- og utflytting... 6 2.4 Pendling...

Detaljer

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr..

Rapport A. Behovsprofil. Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. Rapport A Behovsprofil Vedtatt av Hemne kommunestyre den.. i sak nr.. 2 1. Innledning 3 2. Befolkning 5 2. Økonomi 1 3. Prioritering 12 3 1. Innledning KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger

NØKKELTALLSANALYSE. Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger NØKKELTALLSANALYSE Alternativ 1 b) Nabokommuner Alternativ 1 c) 0-alternativ med samarbeidsløsninger Innhold Innledning... 2 Gamvik / Lebesby... 3 Befolkning og demografi... 3 Tjenesteproduksjon... 4 Sysselsetting...

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2) Økonomisk oversikt drift (utgangspunkt for KOSTRA-analysen) Tabell 2-1 Økonomisk oversikt - drift - 2014 Kr per innb. Mer-/min.utg.

Detaljer

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015

Faktaark. Vanylven kommune. Oslo, 24. februar 2015 Faktaark Vanylven kommune Oslo, 24. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Ulstein kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 18. februar 2005 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren 25. februar 2005 om statsbudsjettet 2006. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Sande kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Norddal kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

Effektiviseringsnettverk Kostra

Effektiviseringsnettverk Kostra Effektiviseringsnettverk Kostra Formannskapet 4.6.29 Effektiviseringsnettverket Samling på Stiklestad 11-12 mai sammen med Orkdal, Levanger, Stjørdal og Steinkjer. Utfordringsnotater ble send ut i forkant

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Hareid kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen?

Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 25. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2009. Hvordan påvirkes kommunesektorens utgifter av den demografiske utviklingen? 1. Innledning

Detaljer

I del 4 gir utvalget en oppsummering av utviklingen i tjenesteproduksjon og ressursinnsats, med særlig vekt på 2004.

I del 4 gir utvalget en oppsummering av utviklingen i tjenesteproduksjon og ressursinnsats, med særlig vekt på 2004. Notat fra TBU til 3. konsultasjonsmøte Tjenesteproduksjon og ressursinnsats 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) er bedt om å lage et notat om utviklingen

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt -

Økonomiplan for Overhalla kommune - positiv, frisk og framsynt - positiv, frisk og framsynt Driftsnivået til kommune har i de siste årene vært for høyt i forhold til inntektene. Dette har ført til at en har hatt et netto negativt driftsresultat 2 siste åren. Videre

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1 Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2017 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2018 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 2 Utviklingen i kommuneøkonomien og tjenestene de siste årene 2.7 Utviklingen i tjenestetilbud

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013 1 Metode Til bruk i KOSTRA- og effektivitetsanalyser, har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder

Detaljer

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10.

Levanger kommune rådmannen. Kommunalt Regnskap. Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner. Formannskapsmøte 31.10. Kommunalt Regnskap Litt om regnskapsoppstillingene KOSTRA Våre rutiner Formannskapsmøte 31.10.2007 Ola Stene 1 Drifts- og investeringsregnskap Driftsregnskap Investeringsregnskap + Driftsinntekter + Brutto

Detaljer

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015

EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER. Teori og empiri. Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 EFFEKTIVITET I KOMMUNALE TJENESTER Teori og empiri Per Tovmo NKRFs Fagkonferanse 2015 Disposisjon: Begreper Metoder for å måle effektivitet Operasjonalisering av effektivitetsmål Mer om DEA-metoden Analyser

Detaljer

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Giske kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen

KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 2013, Bergen KS Effektiviseringsnettverk Samhandling for utsatte barn og unge, feb 213, Bergen Indikatorer som viser status i tjenestene som tilbys utsatte barn og unge INDIKATORER FOR BEHOV 1. Indikatoren «Andel skilte

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning

Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Undervisningspersonell uten godkjent utdanning Bakgrunn Tallene fra GSI bekymrer: Utdanningsorganisasjonene i Oppland GNIST-partnerskapet Utdanningsdirektøren/Fylkesmannen «Brekkstang» for profesjonsrettet

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. mars 2010 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2011. Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 1. Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010

Kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen 2010 Kommunebilde NordGudbrandsdalen 2010 www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 5 2. OVERORDNET 6 2.1 Befolkningsdata 6 2.1.1 Befolkningssammensetning 6 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn og utflytting

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 29. februar 2016 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2017 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter

Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter Demografisk utvikling og kommunesektorens utgifter 2. mars 2015 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet 2016 1 Sammendrag I forbindelse med 1. konsultasjonsmøte

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Volda kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/ Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Britt Jonassen Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 16/552-12 Klageadgang: Nei KOMMUNEREFORM - ALTERNATIVET VEFSN OG LEIRFJORD Administrasjonssjefens innstilling: Rapporten

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Endelige tall per 16. juni 2014 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal

KOSTRA-TALL Verdal Stjørdal Utvalgte nøkkeltall 2006 Stjørdal,Verdal,Levanger,Steinkjer KOSTRA-TALL 2006 Gj.snitt landet utenom 1714 Stjørdal 1721 Verdal 1719 Levanger Gj.snitt 1702 kommune Steinkjer gruppe 08 Gj.snitt Nord- Trøndelag

Detaljer

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014

Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Tilstandsrapport Lunnerskolen 2014 Det er fastsatt i opplæringsloven 13.10 at skoleeier som ein del av oppfølgingsansvaret skal utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa., knytt

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde

Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde Nord-Gudbrandsdalen kommunebilde www.fylkesmannen.no/oppland 2 1. Innledning 6 2. OVERORDNET 7 2.1 Befolkningsdata 7 2.1.1 Befolkningssammensetning 7 2.1.2. Fødselsoverskudd 7 2.1.3 Inn- og utflytting

Detaljer

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen.

Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. Statistikk om grunnskolen Her finner du en oppsummering av statistikken om elever og ansatte i grunnskolen. STATISTIKK SIST ENDRET: 14.12.2016 All statistikk i GSI-tall I GSI finner du statistikk om grunnskolen

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal

Bruk av vesentlige data i planer. og årsmeldinger slik gjør vi det. i Gjesdal Bruk av vesentlige data i planer og årsmeldinger slik gjør vi det i Gjesdal Budsjettet for 2004-vesentlige tall KOSTRA nøkkeltall Produktivitet Gjesdal Gjesdal Ref.gr Gjesdal 2000 2001 2001 2002 Driftsutgifter

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen

FORORD. Trondheim, januar 1999 Lars-Erik Borge og Ivar Pettersen FORORD Dette notatet presenterer nye tilleggsanalyser for prosjektet Likeverdig skoletilbud og kommunale inntekter. Tidligere er hovedprosjektet dokumentert i egen rapport og tilleggsanalyser i eget notat.

Detaljer

Analyse av kommunal landbruksforvaltning

Analyse av kommunal landbruksforvaltning Analyse av kommunal landbruksforvaltning Simen Pedersen Lillehammer den 12. mars 2014 Agenda Kort om oppdraget fra LMD Kommunenes landbruksoppgaver Spørreundersøkelsen KOSTRA-føring av landbruksutgifter

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015

RÅDMANN. Nøkkeltall 2015 RÅDMANN Nøkkeltall 2015 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 12 møter 236 saker Formannskapet 13 representanter 27 møter 139 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer