Parkering i Kongsberg sentrum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Parkering i Kongsberg sentrum"

Transkript

1 Parkering i Kongsberg sentrum Versjon

2 FORORD Notatet er utarbeidet av Analyse og Strategi AS i samarbeid med Asplan Viak AS i perioden oktober til februar Harald Ringset Sundlo (Analyse & Strategi) har vært prosjektleder, Gorm Carlsen (Asplan Viak) har vært prosjektmedarbeider og fagressurs og Bjørn Oscar Unander (Analyse & Strategi) har vært kvalitetssikrer. Oslo, 8. mars 2013 Analyse & Strategi AS og Asplan Viak AS Side 2

3 Innhold 1 Bakgrunn Geografisk avgrensning Rammer Parkeringsmyndighet etter vegtrafikkloven Parkeringsvedtekter Sentrumsplan for Kongsberg Kommuneplaner Økonomiske rammer Areal- og transportplan for Buskerudbyen : Dagens parkeringssituasjon og prognoser Fakta Parkeringstetthet Parkeringspolitikkens handlingsrom i Kongsberg Innledning Frikjøp Særskilt om handlingsrommet på Nymoen Særskilt om handlingsrommet på Vestsida Retningslinjer for parkering i Kongsberg sentrum Overordnede prinsipper Forslag til bilparkeringsnorm for Kongsberg sentrum Parkeringsbehov for næringsarealer Drøfting enkeltformål Normforslag næringsarealer Normforslag andre arealformål Parkeringsbehov boligarealer Forslag norm bilparkering boligarealer Forslag til norm for sykkelparkering Parkering for motorsykler og mopeder Parkeringsvedtekter Side 3

4 6.6 Prinsipper for betalingsparkering inklusiv forslag til regler for gateparkering Innledning Vurdering av avgiftsnivå Nymoen Vurdering av avgiftsnivå Vestsida Prinsipper for beboer/boligsoneparkering Forslag til organisering av forvaltning av kommunens parkeringsanlegg Vedlegg 1: Nærmere om beregningsgrunnlag for parkeringsnormen Vedlegg 2: Eksempel på bestemmelser for frikjøp av parkeringsplasser Side 4

5 1 Bakgrunn I saksframlegget for gjeldende Sentrumsplan (Arkivsaksnr. 10/3542) ble det sagt at det "skal fremmes en egen sak om parkering med prinsipper, takster og tidsforslag, samt forslag til boligsoneparkering i løpet av høsten 2010." Asplan Viak AS har tidligere utarbeidet to rapporter til Kongsberg kommune om temaet: - Parkeringsordningen i Kongsberg, Utgave 00 datert Boligsoneparkering i Kongsberg, Utgave 01 datert I løpet av 2012 er det videre utarbeidet følgende notat relevant for temaet parkering i Kongsberg sentrum: - Lønnsomhetsvurdering av parkeringshus Skauløkka datert 20. desember 2012 (Multiconsult AS) - Markeds- og investeringsanalyse P-Hus Skauløkka datert (Asplan Viak AS) - Organisering av parkeringsvirksomheten i Kongsberg datert (Asplan Viak AS og Analyse & Strategi AS). Dette notatet er også en oppdatering av notatet "Parkeringsordningen i Kongsberg" datert Basert på de grunnlagsdokumenter som er nærmere beskrevet i kapittel 3 i dette dokumentet samt tidligere notater som nevnt over, gir dette notatet en samlet framstilling av dagens parkeringsordning samt gir en del forslag til hvordan framtidens parkeringsregime kan utformes. Notatet er ment å være et grunnlagsdokument for en politisk behandling i styrende organ i Kongsberg kommune. Side 5

6 2 Geografisk avgrensning Kongsberg sentrum er delt i to av Numedalslågen. Vestsida er navnet på det gamle Kongsberg sentrum, rundt Kirketorget og Nytorget. Gatene preges av historiske bygninger, så vel som kommunal administrasjon. Kirka og museene er viktige møtepunkter. De senere årene er tilbudene innen handel og privat service kommet i skyggen av Nymoen, og mange butikklokaler står tomme eller er overtatt av alternative typer handel. Aktiviteten i gatene en vanlig virkedag utenfor turistsesongen oppleves som liten. I utkanten av det gamle sentrum mot sør er det småhusbebyggelse, som en buffer mot Kongsberg Teknologipark lenger sør. Næringsparken sysselsetter mennesker i et 40-talls bedrifter, og er med det et tyngdepunkt i det regionale arbeidsmarkedet. Det kommersielle tyngdepunktet Nymoen ligger på elvas østside, nær jernbanestasjonen og innfartsveien E134. Her er det store bykjøpesentre med et godt utvalg av butikker og spisesteder, servet av parkeringsanlegg under tak. I tillegg er det gågater med småbutikker og uteservering og mulighet for korttidsparkering på gateplanet. På fine dager er det et yrende folkeliv i sentrene og i gatene. Rett øst for sentrum og E134 ligger sykehuset, også et tyngdepunkt for arbeidsreiser og parkering. Området som denne utredningen skal omhandle er i utgangspunkt samme område som er definert i Kongsberg kommunes sentrumsplan 2. 1 I følge tall fra Kongsberg Teknologipark AS var det pr registrert 6806 ansatte i Teknologiparken 2 Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg datert samt reguleringskart datert rev Side 6

7 Nymoen Vestsida Figur 1: Reguleringskart sentrumsplan Kongsberg Rapporten gjør en vurdering av om parkeringsprinsippene skal omfatte områder utenfor sentrumsplanen. Øvrige områder blir vurdert og eventuelle tiltak blir anbefalt i den grad det er relevant for trafikk- og parkeringssituasjon i sentrum og/eller sentrumsutvikling. Øvrige områder blir vurdert og eventuelle tiltak blir anbefalt i den grad det er relevant for trafikk- og parkeringssituasjon i sentrum og/eller sentrumsutvikling. Side 7

8 3 Rammer Adgang til å parkere i Kongsberg sentrum er regulert gjennom en rekke lov- og forskriftsbestemmelser, gjennom kommunale vedtak samt gjennom private avtalerettslige bestemmelser. I det følgende gis en kort oversikt over status. 3.1 Parkeringsmyndighet etter vegtrafikkloven I forskrift 1. oktober 1993 nr. 921 om offentlig parkeringsregulering og parkeringsgebyr (parkeringsforskriften), er det gitt regler om kommunenes adgang til å innføre avgiftsparkering på vei åpen for alminnelig ferdsel. Kommunen har etter forskriften ikke adgang til å innføre avgiftsparkering på privat grunn uten samtykke fra eier av veien. Kommunal avgiftsparkering på riksvei eller fylkesvei krever samtykke fra Statens vegvesen (Regionveikontoret). Kongsberg kommune har i dag et slikt samtykke. Kongsberg kommune har da i dag myndighet til å avgiftsregulere parkering på veg åpen for alminnelig ferdsel (kommunal, fylkes- og riksvei) samt på kommunal eide parkeringsplasser. Kommunen administrerer den offentlige parkeringsordningen gjennom en kommunal driftsenhet. Med to betjenter og en administrativ leder/saksbehandler (på deltid med parkering) er administrasjonen på et minimum. I tillegg til de offentlige plassene har kommunens betjenter også kontrolloppdrag på noen privat eide parkeringsplasser. 3.2 Parkeringsvedtekter Kongsberg kommune har iht. gammel plan og bygningslov av nr. 3 etablert vedtekter «om krav til minste uteoppholdsarealer, leikeplasser parkering mv». Bestemmelsene trådte i kraft og er fortsatt gjeldende. 2 og 5 inneholder bestemmelser relevant for parkering i Kongsberg. 2 inndeler Kongsberg i soner og 5 fastsetter bl.a. krav til parkeringsplassers utforming og antall biloppstillingsplasser knyttet til ulike typer bo- og næringsenheter. Ny plan og bygningslov (lov 27. juni 2008 nr. 71) trådte i kraft 1. juli 2009) og loven inneholder ikke lenger lovhjemmel for å fastsette slike typer bestemmelser i forskriftsform. Slike bestemmelser skal nå tas inn som planbestemmelser i kommuneplanen, jf. plan og bygningsloven 11-5 nr. 5. Selv om plan og bygningsloven er endret, så gjelder eksisterende vedtekter fram til de blir avløst av nye kommuneplanbestemmelser om de samme temaene. Som del av Kongsberg kommunes sentrumsplan er det også fastsatt reguleringsbestemmelser som har konsekvenser for parkering i Kongsberg sentrum og er nærmere beskrevet i kap Side 8

9 3.3 Sentrumsplan for Kongsberg I arealplaner fastsatt etter plan- og bygningsloven, fremgår blant annet hvilke arealer som er avsatt til parkering eller lovlig kan benyttes til parkering, jfr. plan- og bygningsloven 11-7 nr. 2 og 11-9 nr. 5 for kommuneplanens arealdel og 12-5 nr. 2 og 12-7 nr. 7 for reguleringsplan. Arealplaner etter plan- og bygningsloven danner utgangspunktet for hvilke arealer som kan omfattes av kommunale vedtak om betalingsparkering etter lovforslaget. Kongsberg kommune har vedtatt en sentrumsplan for Kongsberg sentrum. Hovedhensikten med sentrumsplanen er å sikre en helhetlig, forutsigbar og langsiktig strategi for utviklingen av et levende og attraktivt Kongsberg sentrum Sentrumsplanen består av følgende dokumenter: 1. Planprogram og prinsippløsning. Dokumentert i dokument "Planprogram Sentrumsplan Kongsberg", Kongsberg kommune samt prinsippkart ("Grunnmur", "Intensitetutnyttelse og byggehøyder" "Gatesystem" og "Bevaring av sammenhengende bygningsmiljø"). 2. Sentrumsplanens strategiske del. Dokumentert i dokument "Sentrumsplan Kongsberg Beskrivelse" datert 9. februar Prinsippene i dokumentet er godkjent av kommunestyret samme dato. 3. Arealdelen til sentrumsplan med plankart, bestemmelser og beskrivelse. Dokumentert i dokument "Bestemmelser til reguleringsplan 380R Sentrumsplan for Kongsberg" (vedtatt ) og reguleringsplan 380R Sentrumsplanen Juridisk kart vedtatt Bestemmelser knyttet til parkering finnes først og fremst i reguleringsbestemmelsenes generelle bestemmelser i kap. 4.4 (bilparkering) og 4.5 (sykkelparkering). En rask sammenligning av sentrumsplanenes reguleringsbestemmelser og parkeringsvedtektene viser at bestemmelsene i de to regelsettene ikke er i direkte motstrid med hverandre, men parkeringsnormene som er fastsatt i begge regelsettene er av noe ulik detaljeringsgrad. Vi viser i den sammenheng til kap. 6.2 hvor vi foreslår reviderte parkeringsnormer for Kongsberg sentrum. 3.4 Kommuneplaner Kongsberg kommuneplans 3 framtidsvisjon (for planperiode ) angir at man ønsker en fortettet by preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice 3 Fra Bestemmelser til kommuneplan for Kongsberg , vedtatt av kommunestyret Side 9

10 og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Videre omtales et styrket og funksjonsblandet sentrum, et levende bymiljø med moderne arkitektur, høy kvalitet i det offentlige rom, ny teknologi og identitet og historisk særpreg. Kommuneplanen er nå under revisjon, og ny kommuneplan for perioden er under utarbeiding. I foreliggende forslag 4 heter det om videre utvikling av Kongsberg sentrum: Utdrag kap 2. Utbyggingsstrategien i Kongsberg: - Utbyggingsstrategien videreføres fra gjeldende kommuneplan ( ). Utbyggingsstrategien legger opp til kompaktbyprinsippet med korte avstander mellom sentrale funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/ uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Et styrket sentrum for handel, boliger, aktiviteter og kontorarbeidsplasser er sentralt i kompaktbyen. Sentrum skal være attraktivt for barn og unge. Utdrag kap 5. Sentrale temaer og utredningsbehov: - Kongsberg skal utvikles videre som en kompaktby preget av korte avstander mellom ulike funksjoner, sentrale byggeområder med god utnyttelse, nærmiljøer hvor det er lokalisert dagligservice og grøntarealer/uteoppholdsarealer med høy kvalitet. Planarbeidet skal omfatte en soneinndeling av kompaktbyen med sentrumsavgrensning, prioritert sone for arbeidsplassvekst og prioritert sone for boligvekst. - Sentrum utvikles som et flerfunksjonelt område med boliger, arbeidsplasser, handel,kulturinstitusjoner m.m. Sentrumsplanen er førende for utviklinga og er i tråd med strategiene i Buskerudbysamarbeidet. En økende andel av veksten i Kongsberg legges til sentrum. I arbeidet med revidering av arealdelen skal det utarbeides strategier og virkemidler for å nå målsetting om at økende andel av veksten skjer i sentrum/hovedvekstområdet. 3.5 Økonomiske rammer I kommunens budsjettdokumenter finner man også føringer som kan ha betydning for parkeringsprisnippene i Kongsberg sentrum. I Rådmannens forslag til budsjett 2013 for området «Teknisk» heter det: Prioriterte områder: Mål for enhet : Indikator: Reduksjon av biltrafikk i sentrum Øke gang-, sykkel og kollektivandelen av reiser Innføre restriktive tiltak for bilen, bl.a. innføring av boligsone-parkering og flere korttidsplasser i sentrum Reisevaneundersøkelse: pst-andel syklende av totalt antall reisende Trafikktelling i Tinius Olsens gt. og Thornes gt. 4 Forslag til Kommuneplanens arealdel Planprogram (høringsutkast vedtatt av formannskapet ) Side 10

11 Økt kollektivandel Tilrettelegge for bussfremkommelighet Reisevaneundersøkelse: pst-andel kollektivreiser av totalt antall reisende Videreutvikle et attraktivt sentrum Gjennomføre tiltak i sentrumsplanen: Årlige bevilgninger til Sentrumsplantiltak vil generelt være knyttet opp mot sentrumsutvikling i samarbeid med private utbyggere og tiltak som kommunen selv prioriterer. Konkret prioritering i 2012 og 2013 er gjennomføring av turvei langs Lågen fra Kvarten til Gamlebrua og fra Gamlebrua i retning Bølgen, kryssutforming Storgata og videreutvikling av Lek i sentrum. Antall tiltak i sentrum 3.6 Areal- og transportplan for Buskerudbyen : Kommunene som er del av Buskerudbysamarbeidet er nylig blitt enige om en felles areal- og transportplan for regionen. Deler av denne vil kunne ha påvirkning på utformingen av prinsippene for parkering i Kongsberg sentrum. I strategien er Kompaktbyen Kongsberg utpekt som en av 5 regionale hovedutviklingsområder innenfor Buskerudbyen. For å legge til rette for attraktiv by- og tettstedsutvikling innen disse områdene er det enighet om at skal man utvikle: Mer konsentrerte byer og tettsteder med regional attraksjonskraft med egen identitet og omdømme som utmerker seg blant andre byer og tettsteder på Østlandet. Mer pulserende byer og mer levende tettsteder med funksjonsblanding, høy intensitet i kulturopplevelser og gode møteplasser. Kollektivtransport på skinner! Både buss og tog er på hver sine reiserelasjoner konkurransedyktig med privatbil. Sentrum er tilgjengelig for besøkende og handlende også med privatbil, men de fleste velger andre reisemåter. Bedre lokalmiljø og mindre bilavhengig samfunnsutvikling; mindre støy, bedre luft, tryggere veger, gater og nærmiljø. Alle, også barnefamilier finner det attraktivt å bo i by. Det er trygge og inspirerende lekeområder for de minste og grønne strukturer som legger til rette for trivsel og fysisk utfoldelse. Aktive innbyggere og bedre folkehelse, flere går og sykler. Høy arealutnyttelse, men med fokus på estetikk og fortetting med kvalitet og tilpasset stedets kultur, historie og omgivelser. Side 11

12 Som et av målene (Hovedmål 3) fastslås at «Det skal legges til rette for attraktive byer og tettsteder i alle kommuner». For å nå denne målsettingen er det bl.a. enighet om at man må ha strategier som begrenser vekst i privatbilbruk og øker bruk av kollektive transportmidler samt legger til rette for økt sykkelbruk og gange. Kommunene i Buskerudbyen er derfor bl.a. enige om en felles parkeringspolitikk- og strategi. Parkeringspolitikken skal Utvikles gradvis og i takt med forbedring av alternative transportmuligheter til privatbil. Brukes aktivt for å utvikle attraktive byer og tettsteder med god tilgjengelighet for besøkende og handlende. Brukes aktivt for å begrense unødvendig privatbilbruk og skjerme sentrum og boligområder Det heter videre at parkeringspolitikken i sentrumsområder må balanseres mot hensyn til konkurranse med bilbaserte kjøpesentra utenfor sentrumsområder. Regjeringen har i klimameldingen (St.meld ) varslet at den vil etablere lovhjemmel for å innføre parkeringsavgift på privat grunn. Buskerudbyen vil vurdere å være pilotområde for uttesting av parkeringsavgift på privat grunn, med sikte på å stimulere til sentrums-handel i prioriterte utviklingsområder. Buskerudbyens strategier for en samordnet parkeringspolitikk er sammenfattet som følger: Parkeringsstrategier skal følges opp i tråd med definerte tiltak i handlingsprogram for Buskerudbypakke 1. Nye parkeringsnormer (både minimums- og maksimumsnormer), skal være samordnet i en felles mal og tilpasses behov i den enkelte kommune. De nye normene skal innføres senest ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Det skal innføres maksimumsnormer for parkering for kontor og handel ved nybygg, ombygging og bruksendring. Samordnet felles mal skal være differensiert i geografiske soner med strengere normer i sentrale områder enn i mindre sentrale. For å gjøre det rimeligere å bygge skal det vurderes å senke minimumskravet til parkering for boligformål i sentrumsområder og i prioritert sone for boligvekst i prioriterte utviklingsområder. I tillegg er det enighet om at en av strategiene for økt sykkelbruk skal være å legge bedre til rette for sykkelparkering i prioriterte knute- punkter og tettsteder. Side 12

13 4 Dagens parkeringssituasjon og prognoser 4.1 Fakta Figur 2. Distribusjon av parkeringsplasser i Kongsberg sentrum. Side 13

14 I Figur 2 over viser dagens fordeling av parkeringsplasser. Figuren viser også eierskap, altså hvilke plasser som er kommunale, og hvilke som er private. Dette er litt eldre data, og vil nok derfor avvike noe fra dagens situasjon, men gir et overordnet bilde av forholdet mellom privat/offentlig kontroll. Dagens offentlige parkeringstilbud i Kongsberg sentrum består av: Avgiftsparkering med tidsbegrensing i gata, inntil 1 eller 2 timer (Nymoen) Gratis korttidsparkering i gata, inntil 1 eller 2 timer (Vestsida) Avgiftsparkering inntil 4 timer med en gratis førstetime (Haspa/Vestsida) Gratis langtidsparkering på plasser i ytterkant av sentrum (begge sider) Langtidsplasser ved stasjonen; 50 kr. måneden med oblat for faste togbrukere / 25 kr dagen for andre Parkeringskapasiteten i sentrum ble i 2005 beregnet til 900 bilplasser på Vestsida og ca på Nymoen, inklusive private plasser. Størrelsesforholdet sier noe om den ulike konkurransesituasjonen. En del av plassene er reserverte, både under tak og på gata. Kommunens policy med en times maksimaltid på gateplasser (unntaksvis 2 timer) bidrar til et godt belegg i de større parkeringsanleggene, på tross av relativt høye avgifter. Bare utenfor kjernetiden gis det tilbud om en gratis førstetime i det største kjøpesenteret, Stortorget. Som nevnt er situasjonen på Vestsida en annen, og avgiftsparkeringen er avviklet på gateplassene. Innfartsparkeringen skjer i hovedsak ved stasjonen på kommunal grunn (190 plasser). For øvrig skjer heldagsparkering ved plasser i kanten av sentrumssonen (i alt ca 800 plasser). På sikt tenker en seg arbeidsparkeringen lagt under tak for å frigjøre grunn til andre formål. Aktiv bruk av frikjøpsordningen vil i denne sammenhengen være et virkemiddel. Fire nye p-hus er foreslått i og i nærheten av Kongsberg sentrum: Hellebekk (nord for Nymoen) Knutepunktet (ved stasjonen) Skauløkka og Haspa (Vestsida) P-kjeller under Nytorget (Vestsida) 4.2 Parkeringstetthet Ved vurdering av fremtidige parkeringsbestemmelser er det mest nyttig å vurdere det samlede tilbudet av parkeringsplasser, uavhengig av eierform og regulering. Innrettingen av parkeringstilbudet vil endre seg over tid i takt med markedet. Dette betyr at det er sannsynlig at eierne av parkeringsanleggene regulerer og priser bruken av sine parkeringsplasser i forhold til etterspørselen. Hvis det etableres mange parkeringsplasser, uten at etterspørselen øker, vil dette vanligvis føre til lavere priser, og mer langtidsutleie. Side 14

15 Hvis etterspørselen øker uten at det etableres tilsvarende flere parkeringsplasser, vil prisene øke, og korttidsparkering vil som oftest gi høyest inntekter, noe eiere av parkeringsplasser tilpasser seg. Vi har derfor sett litt nærmere på forholdet mellom antall arbeidsplasser og antall parkeringsplasser i sentrum, jfr. Tabell 1. I Figur 3 vises både arbeidsplasstetthet og parkeringsplasstetthet, noe som illustrerer hvordan forholdet varierer i sentrum. For en grov vurdering dagens langtidsparkeringsandel, kan vi anta at ca.70% av sentrums 3720 arbeidstakere vil være på jobb til enhver tid, og at 56% av disse kjører bil til jobb (RVU 2009 Tabell 2). Dette tyder i så fall at ca av sentrums 2850 parkeringsplasser til enhver tid er beslaglagt av arbeidstakere, og da i all hovedsak langtidsparkerende (noe reiser i arbeid). Dette utgjør ca50% av plassene. De resterende ca plasser vil være tilgjengelig for besøksparkering. Det er registrert kundeintensive arbeidsplasser i sentrum, og besøkende disponerer da i størrelsesorden 0,9 parkeringsplasser pr arbeidsplass. Effekten av å øke kollektiv og G/S-andelen for arbeidsreiser i dagens arbeidsstyrke med 10%, vil da tilsvarende frigjøre ca. 150 parkeringsplasser, som i så fall kan tilbys besøkende. Side 15

16 Figur 3. Antall parkeringsplasser innenfor 200 m gangavstand vist sammen med arbeidsplasstetthet, alle bransjer. Side 16

17 Vi ser av Tabell 1 at andelen kundeintensive arbeidsplasser i forhold til alle arbeidsplasser er nokså likt i hele sentrum (i overkant av 40%). Derimot er antallet parkeringsplasser i forhold til antall arbeidsplasser 45% lavere på Vestsida enn på Nymoen. Det samme gjelder forholdet mellom antall parkeringsplasser og kundeintensive arbeidsplasser, som er ca. 40% lavere på Vestsida enn på Nymoen. I Figur 4, ser vi klart hvordan antallet tilgjengelige parkeringsplasser innenfor 200 m gangavstand varierer, og at tettheten av parkeringsplasser er betydelig høyere på Nymoen enn på Vestsida. Det kan være at reisemiddelfordelingen er ulik på Vestsida i forhold til på Nymoen, slik at kollektiv og G/S-andelen er noe høyere enn for sentrum som helhet. Det er allikevel grunn til å anta at arbeidsparkering opptar en betydelig større andel av parkeringstilbudet på Vestsida enn på Nymoen, og andelen som er tilgjengelig for gjesteparkering er lavere. Kundeintensive Andel Parkeringsplasser Plasser pr P-pl pr kundeint. Arbeidsplasser arbeidsplasser kundeintensive arbeidsplass Arbeidspl. Hele sentrum % ,8 1,8 Nymoen % ,9 2,1 Vestsida % 735 0,5 1,3 Teknologiparken % ,6 (na) Tabell 1. Forholdet mellom antall parkeringsplasser og antall arbeidsplasser i ulike deler av sentrum.tall pr.2012 Side 17

18 Figur 4. Antall kundeintensive arbeidsplasser innenfor en gangavstand på 200 m, vist sammen med tetthet av kundeintensive arbeidsplasser Side 18

19 Som vi har vist i kapittel 4.1, er det stor variasjon i parkeringstetthet i forhold til arbeidsplasser innenfor sentrumsområdet. Vestsida har en betydelig lavere parkeringsdekning enn Nymoen. Nymoen må anses å ha god dekning i dag. Kommunen har en målsetting om å øke andelen arbeidsreiser som skjer med kollektive reisemidler eller sykkel og gange. Målsettingen bør konkretiseres, for eksempel til maks 50% bilandel på arbeidsreiser i løpet av planperioden. Nyetableringer må da ha en enda lavere bilandel enn dette. En dreining i reisemiddelbruken i dagens virksomheter vil frigjøre parkeringskapasitet. Det er derfor mulig å gi Nymoen en relativt restriktiv parkeringsnorm. Markedet vil her fange opp endringen i etterspørsel og tilpasse seg en dreining mot større andeler kundeparkering og færre langtidsplasser. På vestsida, bør parkeringsnormen legges på et nivå som sikrer at nye virksomheter etablerer en reisemiddelfordeling for arbeidsreiser som er i tråd med kommunens målsetting. Dette betyr at den trolig kan tillate noe høyere parkeringsdekning enn på Nymoen. Side 19

20 5 Parkeringspolitikkens handlingsrom i Kongsberg 5.1 Innledning Historisk sett er parkeringsregulering ansett å være en oppgave som ble pålagt kommunene for å få kontroll over trafikken i byer og tettsteder og hvor bruken av avgift var motivert av ønsket om å få hensiktsmessig sirkulasjon på de tilgjengelige plassene. I dag er avgiftsparkering både et offentlig virkemiddel for byutvikling og styring av trafikk og en kommersiell tjenesteyting hvor offentlige og private aktører tilbyr samme tjeneste side ved side. Tilgang til parkeringsplasser vil påvirke i hvilken grad en by eller et tettsted vil kunne nå de mål de har satt seg for utvikling av byen/tettstedet. Tilgangen kan reguleres på flere måter, både gjennom offentligrettslige og privatrettslige tiltak. De offentligrettslige tiltak vil si regulering gjennom arealpolitikken, jf. særlig plan og bygningsloven 11-9 nr. 2 og 5 og 12-5 nr. 2 og 7. Hovedvirkemiddelet er at man fastsetter hvor mange parkeringsplasser som tillates etablert i forbindelse med byggesaker. Man kan også for eksempel fastsette at parkeringsanlegg skal være offentlige, eller at det skal etableres felles parkeringsanlegg for flere eiendommer som skal bygges ut. Privatrettslige tiltak vil kommunen kunne bruke gjennom utvikling av eiendommer i byen enten ved egen forvaltning eller ved salg av eiendom til private. Videre kan kommunen også påvirke markedet for parkering særlig ved at kommunen har kontroll over en vesentlig andel av parkeringsplassene. Gjennom prissetting og eksempelvis maksimaltidsbestemmelser, vil kommunen kunne dreie bruken av parkeringsressursene i en retning som er ønskelig ut fra transport og miljøpolitiske mål. Eksempler på konkrete virkemidler som kan brukes for å regulere parkeringen i en by/tettsted kan være: Bruk av tidsbegrensninger. F.eks vil endring fra langtids- til korttidsplass begrense pendlernes bruk av plassene og gi plass til kundeparkering. Dette vil imidlertid kunne gi økt trafikkbelastning i området pga. økt utskiftning. Langtidsparkering rettet mod pendlere kan med fordel plasseres i større anlegg i periferien av sentrum eller tilknyttet jernbanestasjoner og bussterminaler. Bruk av betalingsparkering Brukes hvor det er ønskelig å styre etterspørselen etter parkering eller tidsbegrense tiden den enkelte bilist benytter plassen. Parkeringsavgifter kan få bilister til å velge bort bil og isteden benytte kollektivtrafikk eller gang/sykkel. Høye avgifter kan imidlertid innebære at kunder søker andre steder hvor parkeringen er gratis. Avgiftsnivået må derfor avspeile de lokale forhold. På særlig ettertraktede parkeringsplasser i sentrum, kan betalingsparkering kombineres med tidsbegrensning. Side 20

21 Bruk av koordinert henvisning til parkeringsplasser En metode som gjør det enklere å finne fram til en ledig parkeringsplass. Parkeringshenvisningen kan være dynamisk, slik at det i tillegg til selve veivisningen gis en angivelse av hvor de ledige parkeringsplassene befinner seg. Et dynamisk parkeringshenvisningssystem gi mulighet for en bedre utnyttelse av P-anleggene, men forutsetter at parkeringsanleggene er av en vis størrelse. P- henvisningssystemer vil i et vist omfang kunne redusere effekten av økt trafikk som følge av større utskiftning på P-plassene ved endring fra langtidsparkering til korttidsparkering, samtidig med at P- plassene kan utnyttes bedre. Bruk av parkeringsnormer og regulering av parkeringsplasser gjennom bruk av bestemmelser i kommuneplan og reguleringsplan Fastsettes av kommunen som bestemmelser til reguleringsplan og sier noe om hvor mange parkeringsplasser det skal være i et bestemt område bl.a. avhengig av områdets utnyttelse og byfunksjoner. Normalt brukes minimumsnormer, som for eksempel en byggherre må oppfylle for å sikre at det er tilstrekkelig parkeringskapasitet i området. Bruk av maksimumsnormer blir imidlertid nå mer vanlig. Disse normene setter et tak på antall parkeringsplasser og kan for eksempel være et effektivt middel til at påvirke pendleres valg av transportmiddel. Samtidig begrenses arealkostnadene til et minimum og arealene kan i stedet frigis til eiendomsutvikling eller grønne arealer. For å bidra til økt bruk av kollektivtrafikk, kan det i områder som ligger stasjonsnært fastsettes en lavere minimums-p-norm enn i de øvrige byområder. Se kap. 6.2 for nærmere forslag om parkeringsnorm for Kongsberg sentrum. For øvrig kan reguleringsplaner og bestemmelser angi hvor i en by det kan opprettes parkeringsplasser og parkeringshus og kommunen kan da regulere beliggenhet og til en viss grad antall parkeringsplasser. Det er også mulig å angi type parkeringsplasser (bil, sykkel,el-bil mv.) i reguleringsplanene. 5.2 Frikjøp De enkelte utbyggingsprosjekter i en kommune er ofte av liten til middels størrelse. Dette fører til at utbyggerne etablerer en rekke små og middelsstore parkeringsanlegg med adkomst til sin eiendom. Over tid gir dette som resultat at byområdet får mange små og urasjonelle parkeringsanlegg, og et trafikkbilde preget av adkomsttrafikk i alle gatene. Kommunens mulighet for å regulere trafikk reduseres eller vanskeliggjøres og det blir henimot umulig å vise til og markedsføre det samlede parkeringstilbudet overfor kundene. Samtidig reduseres muligheten for sambruk av P-plassene, slik at det totale antallet parkeringsplasser ofte blir større enn det man samlet sett har behov for. Side 21

22 Plan og bygningsloven 28-7, tredje ledd regulerer ordningen med frikjøp av parkeringsplasser. Det heter her: "Det kan bestemmes i kommuneplanen at kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg." Et hovedmål ved en aktiv bruk av frikjøpsordningen er at den bidrar til at en rekke små og mellomstore P-anlegg ikke blir bygget, og at kommunen i stedet etablerer finansiell styrke til å bygge større, mer attraktive og rasjonelle parkeringsanlegg. Samtidig gir det utbygger muligheten til å utnytte, begrensede tomtearealer på en mer hensiktsmessig måte når det gjelder det primære formålet, eksempelvis bolig, handel eller annen næringsvirksomhet. Bruk av frikjøpsordningen muliggjør etablering av felles parkeringsanlegg som erstatning for privat parkering på egen grunn. Ordningen gir mulighet for en planmessig og koordinert utvikling og mer hensiktsmessig bruk av det offentlige parkeringstilbudet og veinettet. Forholdet til parkeringsnormen I forbindelse med tilbud/krav om frikjøp må utbygger ha forutsigbarhet i forhold til hvilken forpliktelse han har. Det vil da være nødvendig å ha en klar regel om hvor mange plasser man skal frikjøpe seg fra. Dette gir noen begrensninger på hvordan parkeringsnormen kan utformes i de områder der kommunen ønsker å tilby frikjøp i forbindelse med nybygg og bruksendring. Minimumsnorm og fastnorm gir denne forutsigbarheten, i det den forpliktelsen utbygger har hvis han ikke benytter tilbudet om frikjøp, er helt klart formulert i normen. En ren maksimumsnorm er ikke mulig å kombinere med tilbud om frikjøp. Siden det ikke er noe nedre grense for forpliktelsen, vil frikjøpsbeløpet bli null parkeringsplasser. Dette kan ha flere negative sider. Utbygging skjer uten at utbyggers samfunnsansvar i forhold til å etablere sin del av parkeringstilbudet blir ivaretatt, kommunen sitter igjen med et ansvar som ikke er finansiert. Selv om det kan tenkes at tilgjengeligheten med alternativene til bil er svært gode, vil enhver utbygging generere noe biltrafikk med tilhørende parkering. I den grad dette allerede er ivaretatt (forskuttert) gjennom nærliggende offentlige anlegg, bør utbygger allikevel bidra med sin andel. For en seriøs utbygger vil heller ikke en slik ordning fremstå som troverdig. Han vil normalt ha et ønske om at det parkeringsbehovet som uansett oppstår blir ivaretatt for å opprettholde verdiene i sin investering over tid. Han vil da trolig enten velge en annen lokalitet, eller ønske å bygge sine egne P-plasser på eiendommen hvis mulig. Der man ønsker å holde antall parkeringsplasser lavt, fordi tilgjengeligheten ellers er god, og potensialet for mer klimavennlige transportformer er godt, bør det derfor allikevel etableres et Side 22

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 3, AVGIFTSPOLITIKK Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 518054 Parkeringsordning i Porsgrunn Del: 3 Felles avgiftspolitikk Dato: 2009-11-02 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Ivar Fett FELLES PARKERINGSPOLITIKK

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Øistein Brinck Arkiv: Q50 &13 Arkivsaksnr.: 14/680 Fremming av høringsforslag - endringer i parkeringsordning og parkeringspolitikk for Kongsberg kommune ::: Sett inn innstillingen

Detaljer

VELKOMMEN til seminar om parkering

VELKOMMEN til seminar om parkering VELKOMMEN til seminar om parkering -Presentasjon av deltakerne og forventninger til dagen -Kort om virkemidler -Runde : Slik gjør vi det i noen kommuner -Erfaringer fra Skaun: P-hus, pendlerparkering mm

Detaljer

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum

Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum Kommuneplankomiteen 09.05.11 sak 12/11 vedlegg 4.4 Justering av parkeringsbestemmelser som følge av innsigelser til kommuneplanen og kommunedelplan for sentrum I forbindelse med høringen av Sandnes kommunes

Detaljer

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer

Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer Sammendrag: Parkeringspolitikken i fem norske byer - mål, normer og erfaringer TØI rapport 1266/2013 Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2013, 59 sider Parkeringspolitikken dreier seg både

Detaljer

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo

Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo Sammendrag: Prinsipper for parkering i sentrumsområder i Follo TØI rapport 1243/2012 Forfattere: Jan Usterud Hanssen og Petter Christiansen Oslo 2012, 97 sider Nasjonale føringer tilsier at bilbruken i

Detaljer

Handlingsplan for parkering 2014-2017

Handlingsplan for parkering 2014-2017 Handlingsplan for parkering 2014-2017 Trenger byen en P-politikk? Planprosessen Oppdrag fra formannskapet 2012 Bygge på kommuneplanens mål for parkering Egen handlingsplan utarbeidet for2013 Nesten alle

Detaljer

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep

Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Parkering som planpremiss og kostnadsdriver alternative hovedgrep Bybolig 07 20.11.2007 Jan Usterud Hanssen 26.11.2007 Side 1 Litt om bilhold, parkering og parkeringspolitikk Boligparkering: situasjonsbeskrivelse

Detaljer

Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen. Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi

Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen. Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi Regional parkeringsstrategi for Buskerudbyen Parkeringspolitikk som miljøpolitisk virkemiddel - differensiert strategi Jomar Lygre Langeland, byplansjef Drammen Kontaktutvalget for næringslivet, 10. mai

Detaljer

SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM

SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM Beregnet til Stokke kommune Dokument type Skiltplan Parkering Stokke sentrum bakgrunn og beskrivelse Dato November 2015 SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM SKILTPLAN PARKERING STOKKE SENTRUM NNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN

PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN PLAN 2504P FLINTEGATA MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Rapporttype Flintegaten eiendom as Mobilitetsplan Dato 17.09.15 Utarbeidet av Sivilarkitekt Ivar Egge Kontrollert av hb Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1

Detaljer

Parkeringsrestriksjoner Plassmyra

Parkeringsrestriksjoner Plassmyra Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 08.04.2011 14619/2011 2011/2376 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/26 Komite for plan, næring og miljø 26.05.2011 11/110 Bystyret 16.06.2011 Parkeringsrestriksjoner

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Kommuneplankomiteen 06.12.10 69/10 MINDRE JUSTERING AV SANDNES KOMMUNES PARKERINGSVEDTEKTER SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 200807065 : E: 140 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr

Detaljer

Evaluering av parkeringsnormene i Oslo kommune

Evaluering av parkeringsnormene i Oslo kommune Sammendrag: Evaluering av parkeringsnormene i Oslo kommune TØI rapport 1284/2013 Forfatter(e): Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt og Jan Usterud Hanssen Oslo 2013, 64 sider Rapporten er tredelt.

Detaljer

Høringsbrev / nabovarsel Søknad om redusert parkeringskrav for Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida

Høringsbrev / nabovarsel Søknad om redusert parkeringskrav for Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida Etternavn Bedrift eller organisasjon Gateadresse 4B 0000 Stedsnavn Oslo, 7.3.2014 Høringsbrev / nabovarsel Søknad om redusert parkeringskrav for Kunnskaps- og kulturtorget Vestsida På grunnlag av ny faglig

Detaljer

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 2, PARKERINGSNORM

FELLES PARKERINGSPOLITIKK PORSGRUNN OG SKIEN, DEL 2, PARKERINGSNORM Rapport Oppdragsgiver: Porsgrunn Kommune Oppdrag: 518054 Parkeringsordning i Porsgrunn Del: Del 2, Parkeringsnorm Dato: 2009-11-11 Skrevet av: Gorm Carlsen Kvalitetskontroll: Ivar Fett FELLES PARKERINGSPOLITIKK

Detaljer

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen

STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER. Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009. Foto: Svein Bjørnsen Foto: Svein Bjørnsen Transport og parkering STATUS, PRINSIPPER OG MULIGE STRATEGIER Sentrumsplan - Kongsberg kommune 26.03.2009 Foto: Tarand Krogvold, Jan Erik Langnes, Svein Bjørnsen og Margrete Vaskinn

Detaljer

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014.

Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D. Mobilitetsplan. 0538_Mobilitetsplan_rev1402014. Plan 0538 Forus felt D4 innenfor plan 0381 Forus næringspark, nordvestre del, Røyneberg - Felt D Mobilitetsplan Plan 0538 Forus felt D4 Side 1 av 6 Brandsberg-Dahls 1. Bakgrunn Hovedformålet med reguleringsplanen

Detaljer

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune

Parkeringsveileder for Alstahaug kommune Kommuneplanens arealdel 2016-2022 Parkeringsveileder for Alstahaug kommune Bestemmelser og retningslinjer Vedtatt av Alstahaug kommunestyre. Forord Parkeringsveilederen inneholder bestemmelser og retningslinjer,

Detaljer

Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk

Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk Ny parkeringspolitikk hvordan forene klimagassreduksjon med behov for bil? Klimagassreduserende parkeringspolitikk Professor Tor Medalen Institutt for byforming og planlegging NTNU Transnovaseminar 09.05.2012

Detaljer

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN

GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Penny Næringseiendom Rapporttype Mobilitetsplan 2015-06-30 GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN 2014 130 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (13) GNR. 63 BNR. 87, FELT G-1, STANGELAND PLAN

Detaljer

NOTAT. Kommuneplanutvalget Steen Jacobsen, leder for administrasjonens Sentrumsgruppe 02.05.06

NOTAT. Kommuneplanutvalget Steen Jacobsen, leder for administrasjonens Sentrumsgruppe 02.05.06 Samfunnsutvikling Saksbehandler: Steen Jacobsen Direkte tlf.: 32 23 26 04 Dato: 03.05.2006 L.nr. 8978/2006 - Arkiv: 2006/845-140/&17 Notat Parkeringskrav i Sentrumplanen Til : Fra : Dato : Kommuneplanutvalget

Detaljer

LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVEN) - HORINGSUTTALELSE

LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING (PARKERINGSLOVEN) - HORINGSUTTALELSE TA0 SEPT1012 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbehandler Transportplansjef Byplansjef : 201203910 : E: 231 Q50 &13 : Håkon Auglend : Håkon Auglend : Mette Paavola Behandles av utvalg:

Detaljer

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt Statsråden Fylkesmannen i Vestfold Postboks 2076 3103 TØNSBERG Deres ref Vår ref Dato 2008/2456 14/5353-9 23.07.2015 Holmestrand kommune innsigelse til reguleringsplan for Holmestrand kollektivknutepunkt

Detaljer

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013

Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 Høyland forsøksgård, Au52 07.08.2013 MOBILITETSPLAN I forbindelse med detaljregulering for Høyland forsøksgård utarbeides mobilitetsplan for området. Planforslaget omfatter rivning av eksisterende midlertidig

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Høringssvar - Bærum kommunes parkeringspolitikk

Høringssvar - Bærum kommunes parkeringspolitikk Bærum kommune Kommunegården 1304 SANDVIKA Deres ref: 13/112664/MESTE Oslo, 18.08.2013 Vår ref: Morten Sandberg/ 13-20180 Høringssvar - Bærum kommunes parkeringspolitikk Det vises til kommunens høringsbrev

Detaljer

Høringsutgave 28.10.2014

Høringsutgave 28.10.2014 Høringsutgave 28.10.2014 Kommuneplanens arealdel 2014 2036 PARKERINGSVEILEDER FOR DRAMMEN KOMMUNE BESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER 1 BYPLAN 2014 2 Forord Parkeringsveilederen inneholder bestemmelser og retningslinjer

Detaljer

Samordnet parkeringspolitikk i Buskerudbyen

Samordnet parkeringspolitikk i Buskerudbyen NEDRE EIKER KOMMUNE Utvalgssak Samfunnsutvikling Saksbehandler: L.nr.: 33493/2010 Arkivnr.: 130 Saksnr.: 2009/7866 Samordnet parkeringspolitikk i Buskerudbyen Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for

Detaljer

Ullensaker kommune Plan og næring

Ullensaker kommune Plan og næring Ullensaker kommune Plan og næring SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 223/12 Hovedutvalg for overordnet planlegging 24.09.2012 HØRING- UTKAST TIL LOV OM KOMMUNALT PÅLEGG OM BETALINGSPARKERING Vedtak

Detaljer

Parkering! Er det noe å satse på?

Parkering! Er det noe å satse på? Parkering! Er det noe å satse på? - selv om det er et komplisert og kontroversielt virkemiddel? Jan Usterud Hanssen Trafikdage i Aalborg 25. august 2010 06.09.2010 Side 1 Parkeringspolitikken i dag I hvilken

Detaljer

Askim Mobilitetsstrategi for Askim sentrum

Askim Mobilitetsstrategi for Askim sentrum Mobilitetsstrategi for sentrum Fagnotat 2014-06-01 Oppdragsnr. 5122124 Oppdragsnr. 5122124 Mobilitetsstrategi for sentrum Fagnotat 0 01.06.2014 Fagnotat v1 beb ehn ahu Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet

Detaljer

Etablering av parkeringsselskap

Etablering av parkeringsselskap Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.05.2014 34484/2014 2014/3329 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/106 Formannskapet 03.06.2014 14/83 Bystyret 19.06.2014 Etablering av parkeringsselskap

Detaljer

Grunnlag for en samordnet parkeringspolitikk

Grunnlag for en samordnet parkeringspolitikk Grunnlag for en samordnet parkeringspolitikk Sammendrag November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet et samarbeid om areal, transport og miljø. 1 Grunnlag for en samordnet parkeringspolitikk

Detaljer

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE

MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE Arkivsak-dok. 15/00232-6 Saksbehandler Mette Kleppe Saksgang Miljø- og utviklingsutvalget Møtedato MINDRE ENDRING AV REGULERINGSPLAN - FJELLBO FORRETNINGSOMRÅDE Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan-

Detaljer

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere

Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere Sammendrag: Innfartsparkering undersøkelse av bruk og brukere TØI rapport 1367/14 Forfatter(e): Petter Christiansen og Jan Usterud Hanssen Oslo 14, 51 sider Mange av de 75 undersøkte innfartsparkeringsplassene

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Parkeringskravene har hjemmel i plan- og bygningslovens 69 og erstatter tidligere kommunal vedtekter til denne lovparagrafen.

Parkeringskravene har hjemmel i plan- og bygningslovens 69 og erstatter tidligere kommunal vedtekter til denne lovparagrafen. Forord Denne veilederen supplerer og utdyper bestemmelser og retningslinjer om parkeringskrav som ble vedtatt av Trondheim bystyre i kommuneplanens arealdel 2007-2018. Veilederen kan brukes ved utforming

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 Samfunnsutvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus fmoapostmottak@fylkesmannen.no Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 09/1217/RMT 140 29.01.2013 13/1038 KOMMUNEPLAN FOR FROGN 2012 24 10-5 PARKERING FOR NÆRINGSVIRKSOMHET

Detaljer

Mobilitetsplan. Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus

Mobilitetsplan. Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus Mobilitetsplan Detaljreguleringsplan 0526, felt D6 Forus Formål: Bedriftsidrettsarena og hotell Planen er utarbeidet av Hallinglos AS v/ragnhild Halbjørhus i sambarbeid med oppdragsgiver v/ Torger Været

Detaljer

Revisjon av parkeringsbestemmelsene for Bodø kommune - prinsipper og føringer

Revisjon av parkeringsbestemmelsene for Bodø kommune - prinsipper og føringer Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.03.2013 20560/2013 2012/4832 Q50 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/24 Komite for plan, næring og miljø 11.04.2013 13/55 Bystyret 25.04.2013 Revisjon

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Parkeringspolitikk og bærekraftig byutvikling

Parkeringspolitikk og bærekraftig byutvikling Sammendrag: Parkeringspolitikk og bærekraftig byutvikling TØI rapport 615/2002 Forfatter: Jan Usterud Hanssen Oslo 2002, 106 sider Parkering som virkemiddel for en bærekraftig byutvikling Parkeringspolitikk

Detaljer

Hva koster gratis parkering?

Hva koster gratis parkering? Hva koster gratis parkering? eller: Bør ikke brukeren av en parkeringsplass betale selv? norpark 25 år 31.10.2012 Jan Usterud Hanssen Side 08.11.2012 Side Parkering Areal Transport Miljø Tilgjengelighet

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE

REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE REGIONAL PLAN FOR HANDEL OG SENTRUMSUTVIKLING I VESTFOLD - HØRINGSUTGAVE Side2 PLANARBEID Kortversjon Dette et kort sammendrag av utkast til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. Det

Detaljer

Kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura

Kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura Kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura Forslag til løsning Sekretariat for arbeidet med kommunedelplan for parkering for næringsområdene på Forus og Lura 1 Forord Kommunene Sandnes,

Detaljer

Parkeringsnormer i Framtidens byer

Parkeringsnormer i Framtidens byer ARBEIDSNOTAT Parkeringsnormer i Framtidens byer Tanja Loftsgarden Alberte Ruud 29. mars 2013 Innhold Forord... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Dagens regelverk og forslag til ny lov om betalingsparkering... 5 2.1

Detaljer

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi

Sørum Kommune Plan- og regulering. Oversendelse av vedtak - høringsuttalelse innfartsparkeringsstrategi Sørum Kommune Plan- og regulering Akershus fylkeskommune - sentraladministrasjonen Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Dato Vår Ref. Saksbehandler Deres Ref. 24.02.2014 12/08509-5 Anne Grindal Søbye Oversendelse

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN

DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsgiver Sandnes tomteselskap AS Rapporttype Mobilitetsplan 2013-05-06 DELFELT FKI-1, PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN MOBILITETSPLAN 2 (14) PLAN 2007 327-01 MOBILITETSPLAN Oppdragsnr.: 3120094 Oppdragsnavn:

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 8 Arkivsak: 12/2926-21 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRET REGULERINGSPLAN FOR HAMAR STADION OG FUGLSETHMYRA Saksbehandler: Tor Harald Tusvik Arkiv: PLN 000000 Saksnr.: Utvalg Møtedato 226/12 FORMANNSKAPET

Detaljer

Saksnr: 200817958-468 Saksbehandler: MEIV Delarkiv: SARK-1122

Saksnr: 200817958-468 Saksbehandler: MEIV Delarkiv: SARK-1122 Saksnr: 200817958-468 Saksbehandler: MEIV Delarkiv: SARK-1122 VEDLEGG 7 Parkering Bergen kommune har i dag en egen vedtekt som setter krav til parkeringsdekning ved byggetiltak. Vedtekten brukes også som

Detaljer

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015

004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015. 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 004/15 Kommuneplanutvalet 15.10.2015 069/15 Kommunestyret 15.10.2015 Saksbehandlar: Kenneth Hagen Sak - journalpost: 15/1030-15/24050 Kommuneplan 2014-2028: Tilleggsbestemmelser

Detaljer

Reguleringsplan for Ha07/Ha08

Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Block Watne AS og Kruse Smith Eiendom AS Reguleringsplan for Ha07/Ha08 Mobilitetsplan 2014-02-07 Oppdragsnr.: 5131497 Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan 2008312-04. Utgave: 1 Dato:24-08-2105 Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave: 1 Dato:24-08-2105 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, lan 2008312-04 Utgave/dato: 1/ 24.

Detaljer

Reisevaner i Region sør

Reisevaner i Region sør 1 Om Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale Reisevaneundersøkelsen (NRVU2005) ble gjennomført i perioden januar 2005 til februar 2006. I denne brosjyren presenterer vi hovedresultatene for Region sør som

Detaljer

PARKERING SANDNES RÅDHUS SAMT TILLIGGENDE OMRÅDER

PARKERING SANDNES RÅDHUS SAMT TILLIGGENDE OMRÅDER Arkivsak-dok. Sak 41 14 Saksbehandler: Saksbehandler: Odd arne Vagle Janne Andorsen Behandles av: Møtedato: Sandnes Eiendomsselskap KF 06.06.2014 Saken skal endelig avgjøres av / går videre til: Rådmannen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR PARKERING FOR NÆRINGSOMRÅDENE PÅ FORUS OG LURA - PLAN 2010 106

KOMMUNEDELPLAN FOR PARKERING FOR NÆRINGSOMRÅDENE PÅ FORUS OG LURA - PLAN 2010 106 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak-dok. 13/02527-2 Saksbehandler Oddbjørn Fosså Behandles av Møtedato Kommuneplankomiteen 17.06.2013 KOMMUNEDELPLAN FOR PARKERING FOR NÆRINGSOMRÅDENE PÅ FORUS OG LURA

Detaljer

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov

Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov Handelsanalyse Lade/Leangen Handelsmessige konsekvenser Parkeringsbehov A Avant Management Utbyggingspotensial = 130 000 gulvkvm handelsareal Utbyggingspotensial forretning i prinsippsak og høringsforslag

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 13/1714-7 Arkivnr.: GNR 98/33 Saksbehandler: byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 98/33 - KLAGE PÅ AVSLAG (DS FSKAP 270/13) OM SØKNAD OM DISPENSASJON FRA TEK 10 FOR IKKE Å TILRETTELEGGE

Detaljer

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK UTFORDRINGER Mye biltrafikk og sterk trafikkvekst, stor andel av all ferdsel, selv på korte avstander, baserer seg på

Detaljer

Haugesund kommune Haugesund Parkering AS. Parkeringsstrategi Hauge s und. Utgave: 0 5 Dato: 2015-0 7-1 4

Haugesund kommune Haugesund Parkering AS. Parkeringsstrategi Hauge s und. Utgave: 0 5 Dato: 2015-0 7-1 4 Haugesund kommune Parkeringsstrategi Hauge s und Utgave: 0 5 Dato: 2015-0 7-1 4 Parkeringsstrategi Haugesund 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver:, Haugesund kommune Rapporttittel: Parkeringsstrategi Haugesund

Detaljer

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE

SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE SKARET EIENDOM AS REGULERINGSPLAN SKARET EIE, EIGERSUND KOMMUNE TRAFIKKANALYSE 28.JUNI 2013 PROSJEKTINFORMASJON Prosjektets tittel: Dokument: Reguleringsplan for Skaret. Eie Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Detaljer

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as

TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as TRAFIKKVURDERING Reguleringsendring Kattamyre Plan nr: 19880006_01 Stavanger 15012015 Rev: Utarbeidet av Prosjektil Areal as INNLEDNING... 3 BAKGRUNN... 3 PLANOMRÅDET... 3 ATKOMST... 4 PLANFORSLAGET...

Detaljer

Endring av kommuneplanbestemmelse for N40

Endring av kommuneplanbestemmelse for N40 Endring av kommuneplanbestemmelse for N40 Del 1: Bakgrunn for notatet Område N40 ble etablert som følge av vedtak av Kommuneplan for Nannestad 2010 2025. Området ble lagt ut som næring etter innspill fra

Detaljer

Figur 9 Det er to parkeringssoner i Bryne sentrum. Figur 10 Skilting av tillatt parkering i parkeringssonen.

Figur 9 Det er to parkeringssoner i Bryne sentrum. Figur 10 Skilting av tillatt parkering i parkeringssonen. 12 Figur 9 Det er to parkeringssoner i Bryne sentrum Soneskiltet forteller at innen for sonegrensen er all parkering på offentlig gategrunn forbudt, hele døgnet. Det betyr at alle steder der det er tillatt

Detaljer

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Reis smartere lev bedre Buskerudbysamarbeidet Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen? Buskerudbyen - fra Lier til Kongsberg Buskerudbysamarbeidet

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

E18-korridoren i Asker

E18-korridoren i Asker E18-korridoren i Asker Beboere i Hagakollen, Hagaveien og Reistadlia Forslag til kommunedelplan 31.03.2016 Gjeldende rammer og premisser Nasjonale føringer Retningslinjer for planlegging av riks- og fylkesveger

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

Notat. Parkeringsutredning- Kleppestø sentrum. Tanja Loftsgarden 72/2014

Notat. Parkeringsutredning- Kleppestø sentrum. Tanja Loftsgarden 72/2014 Notat 72/2014 Tanja Loftsgarden Parkeringsutredning- Kleppestø sentrum Parkeringsutredning Kleppestø sentrum Forord Dette prosjektet er gjennomført av Urbanet Analyse på oppdrag fra Askøy kommune. Hensikten

Detaljer

Innfartsparkering - for bil og sykkel

Innfartsparkering - for bil og sykkel Innfartsparkering - for bil og sykkel Utfordringer og gode tilnærminger Hordaland fylkeskommunes fagseminar Bergen, 16.september 2014 Jan Usterud Hanssen 16.09.2014 Side 2 Side Vi er ikke som andre I mange

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJREGULERING For. Asperholen barnehage. Gnr. 38, bnr. 1371, Aspervik PLAN NR. 2013 117, SANDNES KOMMUNE MOBILITETSPLAN

FORSLAG TIL DETALJREGULERING For. Asperholen barnehage. Gnr. 38, bnr. 1371, Aspervik PLAN NR. 2013 117, SANDNES KOMMUNE MOBILITETSPLAN FORSLAG TIL DETALJREGULERING For Asperholen barnehage Gnr. 38, bnr. 1371, Aspervik PLAN NR. 2013 117, SANDNES KOMMUNE MOBILITETSPLAN SEPTEMBER 2014 MOBILITETSPLAN i tilknytting til forslag til detaljregulering

Detaljer

Strategi for innfartsparkering i Buskerud. Geografiske utfordringar og omsyn

Strategi for innfartsparkering i Buskerud. Geografiske utfordringar og omsyn Strategi for innfartsparkering i Buskerud Geografiske utfordringar og omsyn Strategi for innfartsparkering i Buskerudbyen og Buskerud TØI-rapport 1239/2012 Jan Usterud Hansen Petter Christiansen Tanja

Detaljer

Detaljregulering for kvartal 99, Bodø sentrum - retningslinjer for oppstart av planarbeid

Detaljregulering for kvartal 99, Bodø sentrum - retningslinjer for oppstart av planarbeid Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 25.01.2016 6081/2016 2016/681 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/20 Komite for plan, næring og miljø 02.03.2016 16/35 Bystyret 31.03.2016 Detaljregulering

Detaljer

DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING. DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 09.04.2014 Tid: 14.

DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING. DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 09.04.2014 Tid: 14. DRAMMEN PARKERING KF MØTEINNKALLING DRAMMEN PARKERING KF Møtested: Drammen Parkerings lokaler, Wergelandsgate 13 Møtedato: 09.04.2014 Tid: 14.00 Saksliste følger vedlagt. Dato: 02.042.2014 Svein V. Thorgersen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune

SAKSFRAMLEGG skedsmokommune I SAKSFRAMLEGG skedsmokommune Saksmappe 2013/7844 Lgpenr. 89940/2013 Saksbehandler Arne Myhrvold Høringsutkast om strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksgang Utval ssaksnr UtvalL Møtedato

Detaljer

Forskrift om parkeringsvedtekter for Bodø kommune.

Forskrift om parkeringsvedtekter for Bodø kommune. Notat til oppfølging Byplankontoret Vedlegg 2 Jørn Roar Moe Byplankontoret Dato:...17.12.2008 Saksbehandler:...Geir Steinar Hanssen Telefon direkte:...75 55 53 58 Deres ref.:... Løpenr.:...54541/2008 Saksnr./vår

Detaljer

Tilleggsnotat til overordnet parkeringsstrategi for Hammerfest sentrum

Tilleggsnotat til overordnet parkeringsstrategi for Hammerfest sentrum Notat Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2010/1302-8/L10 Til: Maria Wirkola 78 40 25 50 maria.wirkola@hammerfest.kommune.no 13.11.2011 Tilleggsnotat til overordnet parkeringsstrategi for Hammerfest

Detaljer

UTNYTTELSE - bakgrunn

UTNYTTELSE - bakgrunn UTNYTTELSE - bakgrunn Fra kommuneplanen: Minimum %BRA=140%. %BYA 60-80%. Maksimumsgrense for parkeringsplasser på bakkeplan med fri mulighet til parkering i kjeller, i p-hus, på tak og/eller felles parkeringsanlegg

Detaljer

Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan

Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan Fra utredninger til forslag om felles areal- og transportplan ATM-rådet 6. februar 2012 Jomar Lygre Langeland Prosjektleder areal- og transportplan Buskerudbysamarbeidet, sekretariatet Prosess i dag og

Detaljer

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt)

Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt) Klimagassreduserende parkeringspolitikk - tiltak som bør vurderes i praktisk parkeringspolitikk (Resultater fra et Transnovaprosjekt) Oslo 24.05.2013 Professor Tor Medalen, Institutt for byforming og planlegging

Detaljer

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen

Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Belønningsmidler for bedre kollektivtransport, sykkel og redusert biltrafikk i Buskerudbyen Revidert handlingsprogram 2010-2013 Buskerudbypakke 1 Revidert 09.02.2011 I tråd med 4-årig avtale (2010-2013)

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO

HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO HØRINGSUTTALELSE FRA NANNESTAD - STRATEGI FOR INNFARTSPARKERING I AKERSHUS OG OSLO Nannestad kommunes uttalelse Nannestad kommune støtter konklusjonene i forslaget til strategi for innfartsparkering i

Detaljer

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Regionale areal og transportplaner som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Nettverkssamling Oslo 1. desember 2014 Bård Norheim Bymiljøavtaler Bakgrunn Byene vokser kraftig Staten klarer ikke å finansiere

Detaljer

PARKERINGSSTRATEGI GJØVIK SENTRUM med handlingsplan

PARKERINGSSTRATEGI GJØVIK SENTRUM med handlingsplan PARKERINGSSTRATEGI GJØVIK SENTRUM med handlingsplan VISJON GJØVIK 2030 Juni 2013 Innhold Forord 3 Sammendrag 4 Handlingsplan 6 1 Bakgrunn og utgangspunkt 7 1.1 Formål med parkeringsstudien 7 1.2 Generelt

Detaljer

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre

Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Rikspolitisk bestemmelse om kjøpesentre Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 77 17-1 annet ledd. Fremmet av Miljøverndepartementet. 1 Formål Formålet

Detaljer

Slik vil vi bo i buskerudbyen

Slik vil vi bo i buskerudbyen Offentlig informasjon Slik vil vi bo i buskerudbyen kongsberg FeLLeS areal- og transportplan HØRInG Hva betyr det for deg som er bosatt i Kongsberg? Kjære innbygger i kongsberg Har du hørt om Buskerudbyen?

Detaljer

PARKERINGSBESTEMMELSER FOR LYNGDAL KOMMUNE

PARKERINGSBESTEMMELSER FOR LYNGDAL KOMMUNE PARKERINGSBESTEMMELSER FOR LYNGDAL KOMMUNE lyngdal.kommune.no Vi Vil Vi Våger 2 Vi Vil Vi Våger Innhold Parkeringsbestemmelser for.... 4 1. Parkeringskrav... 4 2. Generelle krav... 5 a. Utforming av bilparkeringsplasser...

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Byreiser sett med fugleperspektiv

Byreiser sett med fugleperspektiv Byreiser sett med fugleperspektiv Statens vegvesen Fagkonferanse om transport i by Mandag 19. september 2005 Øystein Engebretsen, TØI Eller en romlig analyse av reisevaner i by basert på bruk av 1. Reisevaneundersøkelser

Detaljer

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold

Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Bærekraftig arealbruksutvikling i Vestfold Prosjekt utført for KS Grønne Energikommuner av Transportøkonomisk institutt ved Tanja Loftsgarden, Petter Christiansen, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Innhold

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer