Drifts- og ressurskartlegging Jondal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN (EY)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Drifts- og ressurskartlegging Jondal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN (EY)"

Transkript

1 Drifts- og ressurskartlegging Jondal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN (EY) 1

2 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Jondal kommunes økonomiske rammebetingelser Kommunens økonomi Demografisk utvikling Skole Barnehage Kultur Teknisk og næring Helse Pleie og omsorg NAV Sentraladministrasjonen Politisk styring Interkommunalt samarbeid 3. Organisering og ledelse 4. Internkontroll 5. Inntektspotensial eiendomsskatt og kraftproduksjon 6. Tiltaksliste 7. Anbefalinger 8. Avslutning 2

3 1. Innledning

4 Tilbudsforespørsel fra Jondal kommune Forespørsel fra Jondal kommune: «Problemstillingar me ynskjer å få svar på er om Jondal kommune er organisert på ein måte som: Gjev best mogeleg produktivitet for heile organisasjonen Gjev best mogeleg sambruk av ressursar Gjev best mogeleg fagleg kvalitet innafor dei ulike tenesteområda Gjev best mogeleg støtte og bistand slik at kjerneoppgåvene vert løyst på en best mogeleg måte Gjev dei tilsette gode tilhøve for fagmiljø og utvikling Gjev god internkontroll» Fra formannsskapsvedtak den

5 Vår oppdragsforståelse Gjennomgang av kommunens ressursbruk gjennom: Ulike typer analyser Intervjuer Sammenlikninger med andre Kapasitet og behov Anbefalinger Bemanningskostnader Dagens struktur Sammenligning andre kommuner Analysene vil belyse blant annet følgende tema: ressursutnyttelse organisatorisk inndeling faglig kvalitet, fagmiljø og utvikling internkontroll 5

6 Kostnads- og effektivitetsanalyse Eksempler på analyser og sammenstillinger produktivitets-, effektivitets- og kvalitetsindikatorer fra Kostra data fra andre kilder, f.eks. skoleporten, SSB m.fl. egne beregninger av enhetskostnader innenfor de største tjenesteområdene (ABC-metodikk) sammenlikninger med andre, relevante kommuner 6

7 Gjennomføring Oppdraget startet med et oppstartsmøte der ledere og tillitsvalgte deltok, i tillegg til formannskapet. I forkant av dette hadde kommunen oversendt en rekke data, dokumenter og informasjon etter forespørsel fra Telemarksforsking. I oppstartsmøtet ble det gitt et overordnet bilde av kommunens økonomiske rammebetingelser, i tillegg til fremdriftsplan og metodebruk for gjennomgangen. I etterkant av oppstartsmøtet ble det gjennomført: En-til-en intervjuer Gruppeintervju Intervjuobjektene var ledere og tillitsvalgte i organisasjonen. I perioden fra oppstartsmøtet og frem mot avslutningen av oppdraget har Telemarksforsking, i samarbeid med EY, gjennomført analyser og gjort vurderinger omkring kostnader, behov, tjenestenivå, organisering m.m. Rapportutkastet ble oversendt i uke 19, og endelig rapport oversendes i uke 21/22 etter at kommunen har hatt anledning til å lese gjennom og korrigere eventuelle faktafeil og misforståelser. Rapporten blir presentert av Telemarksforsking/EY den 4. juni

8 Fremdriftsplan (revidert etter fastsatt dato for presentasjon av sluttrapport) Aktivitet Uke Frist Oppdragstaker sender informasjonsliste til kommunen Kommunen sender den etterspurte informasjonen Gjennomgang av informasjon fra kommunen, forberedelse til intervjuer Oppstartsmøte og intervju Sammenstilling av intervjumateriale, analyser av dokumentasjon og data Påske 16 Rapportskriving Oversending av rapportutkast til kommunen Kommunen leser igjennom og gir tilbakemelding om korrigeringer Ferdigstilling og kvalitetssikring av rapporten Endelig rapport oversendt kommunen Presentasjon av sluttrapport

9 2. Nå-situasjonen Analyse av dagens situasjon i Jondal kommune

10 Nå-situasjonen i Jondal kommune Vi vil i dette kapitlet ta for oss dagens situasjon i Jondal kommune. Ved hjelp av nøkkeltall innenfor økonomi- og tjenestedata fra KOSTRA, informasjon og regnskapstall fra kommunen, samt annen offentlig tilgjengelig informasjon, vil vi gi et overordnet bilde av situasjonen innenfor følgende områder: Jondal kommunes økonomiske rammebetingelser Kommunens økonomi Demografisk utvikling Skole Barnehage Kultur Teknisk og næring Helse Pleie og omsorg NAV Sentraladministrasjonen og politisk styring Interkommunalt samarbeid Vi vil i dette kapitlet fremstille fakta knyttet til kostnader. Forklaringer og vurderinger av tiltak vil bli presentert under «tiltak» i siste del av rapporten. 10

11 Nå-situasjonen Jondal kommunes økonomiske rammebetingelser 11

12 Økonomiske rammebetingelser Jondal er en høyinntektskommune I KOSTRA er kommunen plassert i kommunegruppe 6: små kommuner med høye bundne kostnader per innbygger og høye frie disponible inntekter. Jondal Hordaland Kostragr.6 Landet Frie inntekter i kroner per innbygger

13 Metode Til bruk i KOSTRA-analyser har vi utviklet en metode som gjør sammenligninger mer reelle, ved at det for gitte tjenesteområder tas høyde for forskjeller i utgiftsbehov mellom kommuner. Den faktiske ressursbruken på ulike tjenesteområder ses i sammenheng med et nivå som vi kaller normert utgiftsbehov (basert på kommunens verdi på aktuell delkostnadsnøkkel innenfor inntektssystemet). Vi beregner da et mer-/mindreforbruk målt mot dette normerte utgiftsnivået. Vi baserer oss på til enhver tid oppdaterte delkostnadsnøkler i inntektssystemet for de syv tjenesteområdene barnehage, administrasjon, grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern samt sosialtjenester. I vurderingen av det samlede utgiftsnivået for alle tjenesteområdene tar vi dessuten høyde for kommunens nivå på korrigerte frie inntekter. På den måten kan vi gi et fullstendig bilde av om kommunen ligger høyere eller lavere på samlet ressursbruk enn hva det reelle inntektsnivået (og utgiftsutjevningen over inntektssystemet) skulle tilsi. Vi vil imidlertid presisere at et slikt beregnet utgiftsnivå generelt ikke må oppfattes som en slags fasit på et riktig nivå. Beregningene er mer en illustrasjon på hvordan kommunen faktisk har tilpasset seg et forbruksnivå på de aktuelle tjenesteområdene i sum - sammenlignet med hva utgiftsbehovet (ifølge kriteriene i inntektssystemet) og de reelle, frie inntektene ideelt sett skulle tilsi. Dessuten skal det nevnes at frie inntekter ikke omfatter for eksempel utbytteinntekter og annen finansavkastning, og at kriteriene i inntektssystemet ikke inkluderer alle tjenesteområder. Vi har i analysene basert oss på KOSTRA-data for 2012 og tall for tidligere årganger. For øvrig forutsettes det at kommunen fører regnskapet riktig i henhold til KOSTRAveilederen. 13

14 KOSTRA- og effektivitetsanalyse Jondal kommune, 2013 Beregnet utgiftsbehov 2013 Mer-/mindreutgift 2013 ift. Landsgjennomsnittet "Normert utgiftsnivå" 1000 kr 1000 kr Barnehage 0, Administrasjon 2, Grunnskole 1, Pleie og omsorg 1, Kommunehelse 1, Barnevern 0, Sosialhjelp 0, Sum 1, Sum inntektsjust Våre beregninger viser at Jondal kommune, på de sentrale tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet, hadde merutgifter i forhold til landsgjennomsnittet på ca. 22,6 mill kr. i Da er det ikke tatt hensyn til at kommunen hadde et høyere utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen» (ca. 35,0 prosent i 2013). I forhold til kommunens normerte utgiftsnivå, er det beregnet merutgifter på om lag 5,3 mill kr dvs. hensyntatt kriteriene og vektene i inntektssystemet. Etter justering for et nivå på korrigerte frie inntekter på 111 prosent av landsgjennomsnittet (tilsvarende om lag 5,6 mill kr), har vi beregnet et samlet mindreforbruk på om lag 0,2 mill kr (=5,3-5,6). 14

15 Nå-situasjonen Kommunens økonomi 15

16 Kommunens samlede økonomi For å vurdere den økonomiske nå-situasjonen i Jondal kommune er det nødvendig å se på en rekke finansielle nøkkeltall for å kunne sammenlikne med andre. Netto driftsutgifter i prosent av de totale netto driftsinntektene utgjør det som kalles netto resultatgrad. Dette nøkkeltallet brukes som en hovedindikator for økonomisk balanse i kommunesektoren. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anbefaler at en kommunes netto resultatgrad bør ligge på 3 %. Gjennomsnittet for landets kommuner var i 2012 på 3,1 %. Gjennomsnittet for 2013 offentliggjøres av SSB 15.juni

17 Finansielle nøkkeltall 6 Utviklingen i netto driftsresultat, Kostragr.6 Landet Hordaland Jondal Jondal kommune har hatt en nedadgående trend i netto driftsresultat de siste årene. I motsetning til gjennomsnittet for landet og kostragruppen hadde ikke Jondal kommune en oppgang i netto driftsresultat fra 2011 til Fra 2012 til 2013 hadde Jondal kommune en sterkere nedgang enn landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kostragruppen. I 2013 var netto driftsresultat i Jondal kommune på 1 %, et godt stykke under anbefalt nivå på 3%. 17

18 Gjeldssituasjonen Netto lånegjeld i prosent av driftsinntekter, Jondal Hordaland Kostragr.6 Landet Lånegjeld i kroner per innbygger Jondal Hordaland Kostragr.6 Landet Lånegjeld i kroner per innbygger, Kilde: KOSTRA Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter, Kilde: KOSTRA Jondal kommune har en netto lånegjeld på litt i overkant av 40 % av brutto driftsinntekter. Dette er et lavt nivå sammenliknet med andre. Gjennomsnittet for landets kommuner er om lag 70 %. Målt i kroner per innbygger tegner bildet seg annerledes fordi små kommuner har få innbyggere å fordele gjeldsbyrden på, mens store kommuner har mange innbyggere å dele lønnsbyrden på. I tillegg til egen gjeld har Jondal kommune en forpliktelse knyttet til Jondalstunnelen (bompengeselskapet) på om lag 16 millioner kroner (opprinnelig 19,5 millioner kroner). Kommunens forutsetning for å håndtere gjeldsbyrden er sterkere knyttet til de totale driftsinntektene, enn til antall innbyggere. Med bakgrunn i dette har Jondal kommune et lavt gjeldsnivå til tross for en gjeld som er høyere enn både landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for kommunene i Hordaland målt i kroner per innbygger. Som nevnt ligger det en tilleggsforpliktelse til bompengeselskapet som også må tas hensyn til ved vurdering av ulike finanskostnaders innvirkning på driftsbudsjettet, selv om sistnevnte ikke er kommunens egen finanskostnad. 18

19 Gjeldssituasjonen - Finansiering av investeringer Bruk av lån som finansieringskilde for investeringer ( årig gjennomsnitt) 66 Jondal Hordaland Kostragr.6 Landet Finansieringskilde, andel lån av total finansiering. Kilde: KOSTRA, Jondal har en større andel egenfinansiering ved investeringer enn andre kommuner. (mindre bruk av lån). Egenfinansiering kan for eksempel være overføringer fra driftsregnskapet, bruk av disposisjonsfond, inntekter gjennom salg av eiendom el.l. Dette er en av grunnene til at gjeldsnivået i Jondal kommune over tid har ligget lavere enn i andre kommuner. Dette tyder på en «sunn» holdning til finansiering av investeringer og investeringsnivå i kommunen. 19

20 Økonomisk sårbarhet Netto finansutgifter i prosent av driftsinntekter, Landet Hordaland Kostragr.6 Jondal Netto finansutgifter i prosent av brutto driftsinntekter, Kilde: KOSTRA Som vi ser av grafen til venstre har finansutgiftene (i hovedsak renter og avdrag) økt de siste årene. Økende finansutgifter påvirker driftsrammene til tjenesteproduksjon negativt, fordi utgifter til renter og avdrag dekkes over driftsbudsjettet. Kommunen har i tillegg forpliktelser knyttet til finanskostnader på Jondalstunnelen. Disse inngår ikke i grafen ovenfor siden de belastes driftsregnskapet som en overføring. 20

21 Disposisjonsfond Kommunens disposisjonsfond betegnes ofte som en «buffer» i kommunens økonomi, forutsatt at ikke midlene er bundet opp i forpliktende vedtak e.l. Størrelsen på disposisjonsfondet kan derfor gi en indikasjon på om kommunen er i stand til å håndtere uforutsette hendelser. Jondal kommunes disposisjonsfond har økt de siste fire år, med unntak av en nedgang i Jondal kommune har derfor klart å opparbeide seg et betydelig disposisjonsfond målt i prosent av driftsinntektene, og har et høyere disposisjonsfond enn sammenliknbare kommuner. 12 Disposisjonsfond i prosent av driftsinntekter, Jondal Kostragr.6 Landet Hordaland Utviklingen i disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter. Konsern Kilde: KOSTRA. 21

22 Utgiftsnivå per innbygger Netto driftsutgifter i kroner per innbygger I de fleste av landets små kommuner er utgiftsnivået per innbygger langt høyere enn for landsgjennomsnittet og fylkesgjennomsnittet. Slik er det også i Jondal kommune Jondal Hordaland Kostragr.6 Landet Utgiftsnivået i Jondal kommune er likevel noe lavere enn gjennomsnittet for kostragruppe 6. Dette kan skyldes ulike faktorer som for eksempel ulik befolkningssammensetning, ulike geografi og bosettingsmønster, ulikt inntektsnivå osv. Dette vil kunne gi ulike utslag innenfor ulike tjenesteområder, noe vi kommer tilbake til i de videre analysene. 22

23 Ressursfordelingen mellom tjenesteområdene 3 3,3 Jondal -0,4 6,3 16,5 6,6 3,1 2,5 3,5 Kostragr ,2 7,6 42,5 22,5 43,1 21,9 administrasjon og styring grunnskoleopplæring barnevern barnehage helse og omsorg kultur administrasjon og styring grunnskoleopplæring barnevern barnehage helse og omsorg kultur Jondal kommune bruker omtrent like stor andel av de totale ressursene til de store tjenesteområdene som gjennomsnittet for kommunegruppe 6 Jondal kommune bruker en noe mindre andel til barnehage og mindre kommunale oppgaver, men mer til samferdsel, administrasjon og styring Sammenliknet med landsgjennomsnittet brukes det langt mer til helse og omsorg i Jondal, men langt mindre til barnehage. Dette har sin naturlige årsak i at Jondal kommune har en langt høyere andel eldre og langt lavere andel yngre innbyggere enn landsgjennomsnittet, noe som igjen påvirker ressursfordelingen. 23

24 Samlet vurdering av kommunens økonomiske nå-situasjon Når man ser på den økonomiske utviklingen for Jondal kommune de siste årene, så trekker denne i to retninger. Kommunen har i utgangspunktet en solid økonomisk situasjon med gode buffere, men utviklingen i netto driftsresultat er nedadgående og dette er en grunn til å være særlig oppmerksom på den økonomiske utviklingen fremover. Framtidsutsiktene tilsier at det er helt nødvendig for kommunen å tilpasse driftsutgiftene til strammere økonomiske rammer som følge av endringer i befolkningssammensetningen. I tillegg til utfordringer knyttet til reduserte rammer som følge av befolkningsendringene, har kommunen betydelige pensjonsforpliktelser som i de kommende årene skal ivaretas. Dette vil også påvirke kommunens driftsrammer. Dessuten har kommunen hatt relativt beskjedne investeringer sammenliknet med veldig mange andre kommuner. Dette er positivt med tanke på gjeldssituasjonen, som for kommunens del per i dag er på et godt (lavt) nivå. Likevel er det mye som tyder på at Jondal kommune vil måtte øke sine investeringer i formålsbyggene de kommende årene. Dette vil bety at gjeldssituasjonen vil endre seg, og med det også finansutgiftene. Økte finansutgifter som følge av økt gjeld (og på sikt også økt rente), vil øke sårbarheten i kommunens økonomi. Vår samlede økonomiske vurdering er derfor at kommunens økonomiske situasjon per utgangen av 2013 er relativt god, men at det de kommende år vil være helt nødvendig at kommunen tilpasser sitt fremtidige driftsnivå. For å holde god økonomisk styring vil det i fremtiden ikke være tilstrekkelig å se på historiske indikatorer. Kommunen må i sin økonomistyring og -planlegging benytte gode prognoser for å vurdere fremtidig økonomisk situasjon, ikke minst for å tilpasse driften til kommende endringer i befolkningssammensetningen og for å sikre at driftsutgiftene er på et nivå som samsvarer med inntektene. Dersom kommunen ønsker å ha et økonomisk handlingsrom bør tiltak iverksettes før de fremtvinger seg som følge av reduserte inntekter. 24

25 Sammendrag overordnet økonomisk bilde Jondal er en relativt normal småkommune med hensyn til økonomi og befolkningssammensetning: Økonomi Høye frie inntekter per innbygger Høye utgifter per innbygger «Lav» gjeld Høyt disposisjonsfond Høye administrasjonskostnader Synkende netto driftsresultat Befolkning Høy andel eldre Lav andel barn Forventet befolkningsøkning 25

26 Demografisk utvikling 26

27 Demografi og kommuneøkonomi Kommunene har ansvar for tjenester som i hovedsak er rettet mot bestemte aldersgrupper av befolkningen, som for eksempel barnehage, skole, pleie og omsorg osv. Utgiftene påvirkes derfor sterkt av blant annet den demografiske utviklingen. Vi tar i våre prognoser utgangspunkt i middelalternativet (4Malternativet) fra de sist oppdaterte befolkningsfremskrivningene til SSB. 27

28 Dagens befolkningssammensetning Prosentandel av befolkningen i ulike aldersgrupper pr Kilde: SSB. Jondal Hele landet 0-5 år 5,3 % 7,4 % 6-15 år 12,2 % 12,2 % år 61,2 % 67,0 % 67 år og eldre 21,3 % 13,3 % Jondal har generelt en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Andelen eldre over 67 år utgjorde 21,3 prosent av befolkningen pr Tilsvarende andel for landet var 13,3 %. 28

29 Befolkningssammensetning, framskrivning Grafen baserer seg på SSBs midtre alternativ Samlet ser vi at det i Jondal kommune forventes en svak befolkningsvekst. Ingen dramatiske endringer er forventet. Antall eldre vil være stabilt frem til 2015 deretter økning. Nedgang i barn i skolealder frem til slutten av perioden deretter økning. Det forventes en jevn økning i antall barn i barnehagealder frem mot midten av 2020-tallet, deretter en stabilisering av antall barn i denne aldersgruppen Selv om de ulike forventede endringene ikke er dramatiske, vil det få konsekvenser for det tjenestetilbudet kommunen skal tilby. For eksempel vil en økning i antall barn etter all sannsynlighet bety et økt behov for barnehageplasser Befolkningsfremskrivning per aldersgruppe, år eller eldre år 6-15 år 0-5 år 29

30 Nå-situasjonen Skole 30

31 Nå-situasjonen: Skole Det er én kommunal grunnskole i Jondal kommune, Jondal skule. Skolen ligger i Jondal sentrum. Dette er en barne- og ungdomsskole med 123 elever, 78 elever på barnetrinnet og 45 elever på ungdomstrinnet. 31

32 Nå-situasjonen: Spesialundervisning Som vi ser av figuren nede til venstre, har Jondal en høyere andel av elever som får spesialundervisning både sammenlignet med kommunene i KOSTRA-gruppe 6 og landsgjennomsnittet. Ser vi andelen i kommunen over tid har det vært en reduksjon på trinn, mens det har vært en økning på trinn og trinn. Dette er naturlige forskyvninger som forekommer ettersom elevene blir eldre og endrer klassetrinn. Det er heller ikke uvanlig med slike svingninger som man her ser i Jondal. 25 Andel elever med spesialundervisning , ,1 12,4 11,6 10,7 8,6 8,5 8, Alderstrinn ,2 6,7 9, klasse 22,5 21,4 29, klasse 0 Jondal Kostragr 6 Landet Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, prosent. Konsern Kilde: KOSTRA klasse 20,9 26,8 26,7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning i Jondal, ulike trinn. Konsern Kilde: KOSTRA. 32

33 Nå-situasjonen: Skolefritidsordning (SFO) Jondal kommune har SFO-tilbud tilknyttet Jondal skule. Åpningstidene for SFO er og mandag, tirsdag, torsdag og fredag. Onsdag fra Som vi ser av grafen nede til høyre har Jondal lave kostander til SFO både sammenlignet med sammenlignbare kommuner og landet forøvrig. En av årsakene til at kostnadene er lavere i Jondal er at en mindre andel av barn i alderen 6-9 år benytter seg av SFO sammenlignet med sammenlignbare kommuner, og landsgjennomsnittet ,1 60,2 Jondal Kostragr 6 Landet 44,7 Andel innbyggere 6-9 år i SFO, konsern Kilde: KOSTRA Kan være feilrapportering i Endelig KOSTRA-tall kommer 15. juni Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år, konsern Kilde: KOSTRA. 33

34 Nå-situasjonen: Ressursbruk, skole Figuren under viser at Jondal har en ressursbruk målt i kroner per barn i grunnskolealder som er litt lavere enn sammenlignbare kommuner, men betydelig høyere enn landsgjennomsnittet. Når vi ser på bakgrunnstallene og sammenligner med sammenlignbare kommuner, er utgifter til grunnskole omtrent samme på kommunenivå. Utgifter til skoleskyss er høyere i Jondal, mens utgifter til skolelokaler og SFO er lavere. Andelen spesialundervisning er også høy i Jondal, noe som er en kostnadsdrivende faktor Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 214, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år, konsern Kilde: KOSTRA. 34

35 Nå-situasjonen: Skoleskyss Jondal har kostnader knyttet til skoleskyss som er høyere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Det henger sammen med at en har rasjonalisert skolestrukturen i Jondal til en skole, og det er en stor andel elever (over 80 prosent) som får tilbud om skoleskyss. Siden en har fridag for elevene i småskolen, har en ikke kostnader til midt-skyss (transport hjem etter korte skoledager). Når en ser på regnskapet til Jondal kommune for 2013, beløper kostnadene til skoleskyss seg til omtrent ,3 45,8 Jondal Kostragr 6 Landet Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss, konsern Kilde: KOSTRA Jondal Kostragr 6 Landet 1920 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år, konsern Kilde: KOSTRA

36 Nå-situasjonen: Kvalitet, skole Jondal har en gjennomsnittlig gruppestørrelse i grunnskolen som er lavere enn landsgjennomsnittet, og høyere enn sammenlignbare kommuner. Det er naturlig at gruppestørrelsen er høyere enn sammenlignbare kommuner, siden Jondal bare har en skole. Grunnen til at gruppestørrelsen er lavere en landsgjennomsnittet er elevtallet som gjør at en i Jondal har færre elever per klassetrinn enn en gjennomsnittlig skole. Når vi ser nærmere på gruppestørrelsen ser vi at den gjennomsnittlig er henholdsvis 13,1 for trinn, 9,4 for trinn og 10,2 for trinn. Det henger sammen med elevtallet. Som en ser av tabellen til høyre er det lavere elevtall på mellomtrinnet enn det er på småtrinnet og ungdomstrinnet , ,7 8, Årstrinn Antall elever årstrinn årstrinn Jondal Kostragr 6 Landet Gjennomsnittlig gruppestørrelse, årstrinn, personer. Konsern Kilde: KOSTRA årstrinn 45 Antall elever Jondal skule, fordelt på årstrinn. Kilde: GSI

37 Kostnadsanalyse skole Som en del av oppdraget har vi gjennomgått ressursbruken ved Jondal skule. Siden det er en skole i Jondal, har vi sammenlignet med skoler på tilsvarende størrelse i andre kommuner. Hovedfokus på denne delen av oppdraget har vært å finne frem til relevante enhetskostnader pr elev i skolen i Jondal. Hensikten med dette har ikke på noen som helst måte vært å sette en pris på den enkelte elev. Hensikten er utelukkende å gi kommunen et felles kunnskapsgrunnlag om hvordan ressursene blir brukt i skolen i Jondal. Vårt arbeid baserer seg på et omfattende materiale som er oversendt fra kommunen, herunder: Regnskapsdata, både skoledrift og drift av tekniske tjenester og renhold ved skolen. Oversikt over ressurser til spesialundervisning Elevtallsframskrivinger Oversikt over areal på skolen 37

38 Komponenter i kostnadsanalysen I våre analyser har vi gjort følgende inndeling av de ulike komponentene i kostnadsanalysen: Undervisningsrelaterte kostnader: Med dette menes de direkte lønnsrelaterte kostnadene til skoledriften som er ført på Kostra-funksjon 202 Grunnskole. For eksempel ligger lønn og lønnsrelaterte kostnader til lærerkreftene inne her. Kostnader til rektor og 50 prosent av sekretærstillingen ved skolen er trukket ut. Grunnen til dette er at Jondal er en tonivåmodell hvor rektor også er skolesjef, mens sekretærstilllingen er fordelt mellom skole, barnehage og kulturskole. Det er og trukket ut andre, mindre kostnader som er knyttet til annen drift enn skole. Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning. Denne posten er hentet ut fra de samme data som punktet over, men her er det trukket ut ressurser til spesialundervisning ved Jondal skule. Disse kostnadene er trukket ut fordi det kan gi svært store forskjeller i kostnader, som igjen gir et lite reelt bilde over hva det koster å drive ulike skoler. Øvrige undervisningsrelaterte kostnader er kostnader til undervisningsmateriell mv. knyttet til Kostra-funksjon 202 Grunnskole. Øvrige driftskostnader er en samlepost av andre kostnader, som ikke passer i de øvrige kategoriene, og som typisk er kostnader knytte til kontorhold, reise, kurs osv. Bygningsmessige kostnader er fordelt både per elev og etter areal. Disse kostnader inkluderer kostnader til vedlikehold, avskrivninger osv., som er ført på Kostra-funksjon 222 Skolelokaler. I tillegg er det også fordelt tekniske tjenester som vaktmester- og renholdstjenester knyttet til den enkelte skole, som er tall oppgitt i regnskapet til kommunen. Når det gjelder skolens areal er det etter vår oppfatning 2 sentrale drivere på kostnadene; arealets størrelse og elevenes bruk av arealet. Derfor har vi i dette avsnittet laget to oppstillinger der den ene ser på kostnadene på å drifte arealene fordelt ut fra antall elever, og den andre oppstillingen fordelt etter arealets størrelse. Vi har i analysen ikke tatt hensyn til finanskostnader ved skolebygget. Det er mer aktuelt i kommuner hvor det er flere skoler og en både skal sammenligne kostander mellom skolene og vurdere endringer i struktur. Svømmehallen, som ligger i tilknytning til skolen, er heller ikke inkludert i beregningene. 38

39 Sammendrag enhetskostnader Sammendrag enhetskostnader Jondal skule Barneskole Barne - og ungdomsskole 1 Barne- og ungdomsskole 2 Antall elever Antall m Enhetskostnader- kostnader pr elev knyttet til: Undervisningsrelaterte kostnader Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning Øvrige undervisningsrelaterte kostnader Øvrige driftskostnader Bygningsmessige kostnader pr elev Bygningsmessige kostnad pr m Sum enhetskostnad justert for spesialundervisning Uketimejustert enhetskostnad (kostnad per elev per time) Siden det er en skole i Jondal, har vi sammenlignet enhetskostnaden i Jondal skule med en annen barneskole og to kombinerte barne- og ungdomsskoler i andre kommuner. Barneskolen har 73 elever, og de to barne- og ungdomsskolene har hhv. 110 og 141 elever. Det er tatt hensyn til at det er ulikt timetall i barneskole og ungdomsskole. 39

40 Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning Undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning På de undervisningsrelaterte kostnadene ser vi at det er store forskjeller i ressursbruken mellom de ulike skolene. Siden undervisningsrelaterte kostnader teller for over 70 %, og for Jondal sin del over 80 %, av den totale ressursbruken ved skolene, vil store forskjeller på denne komponenten også føre til store forskjeller i totalkostnadene. Årsaken til at Jondal skule ligger høyt kan være at de har høy lærertetthet. I GSI kan vi se at lærertettheten i ordinær undervisning er 13,1 på Jondal skule, mens den i Hordaland er 17,1 og på landsbasis 17,0. Dette er en indikasjon på elever per lærer i ordinær undervisning, og ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk regnes ikke med. Samlet sett ser det ut til at Jondal skule har høyere undervisningsrelaterte kostnader pr elev sammenlignet med andre lignende utredninger vi har utført i andre kommuner. Ut fra vårt sammenligningsgrunnlag hadde vi forventet at kostnadene per elev i Jondal kommune lå noe over gjennomsnittet siden en del skoler har flere elever og dermed større klasser. Men en kunne forvente at enhetskostnaden var på nivå med andre barne- og ungdomsskoler med tilsvarende antall elever. Her er kostnaden per elev om lag høyere enn ved barneskole 1, og nesten høyere enn barne- og ungdomsskole 2. Med om lag 120 elever tilsvarer det henholdsvis 1,9 millioner og 3,6 millioner. Dersom vi sammenligner med barne- og ungdomsskole 1, så tilsvarer 1,9 millioner det merforbruket vi så på skole i vår KOSTRA-analyse. Imidlertid ser det her ut til å være en sammenheng mellom høye kostnader og spesialundervisning, noe som gjør bildet mer nyansert. Dette blir drøftet nærmere på neste side. Vi har tidligere sett på ressursene til spesialundervisning, og at det er en høy andel som mottar spesialundervisning i Jondal. Totalt brukes det cirka 2,7 millioner kroner i året på spesialundervisning og tilrettelagt opplæring. Siden ressursene til spesialundervisning er basert på anbefalinger fra PPT og videre enkeltvedtak i kommunen kan ressursbruken være vanskelig å styre, og enkelte saker kan gjøre store utslag i den totale ressursbruken. Det er grunnen til at vi har regnet ut undervisningsrelaterte kostnader justert for spesialundervisning 40

41 Øvrige undervisningsrelaterte kostnader Øvrige undervisningsrelaterte kostnader Jondal skule Barneskole Barne - og Barne- og ungdomsskole 1 ungdomsskole 2 På dette området er det naturlig å anta at ressursbruken i større grad er uavhengig av skolestørrelse, selv om en i noen grad må forvente et visst innslag av stordriftsfordeler også på dette området. Vi ser av figuren over at det er relativt store forskjeller mellom skolene hvis vi skulle målt i prosent. Den skolen som bruker mest pr elev til undervisningsrelaterte kostnader bruker mer enn 50 % mer enn den skolen som bruker minst. Det er verdt å merke seg at Jondal skule her har lavest enhetskostnader, mens barne- og ungdomsskole 1 har høyest. Det må en ha med seg når en sammenligner de to skolene. Imidlertid er de totale utslagene her relativt moderate på totalbildet, siden dette utgjør en liten andel av de totale kostnadene ved den enkelte skole. 41

42 Øvrige driftskostnader Øvrige driftskostnader per elev Med øvrige driftskostnader mener vi typisk kostnader til administrasjon, kontorhold og diverse mindre innkjøp Jondal skule Barneskole Barne - og Barne- og ungdomsskole 1 ungdomsskole 2 som blir plassert på denne grupperingen. Som vi ser har Jondal skule her kostnader som er noe lavere en barneog ungdomsskole 1 og høyere enn barne- og ungdomsskole 2. Barneskolen, som har færrest, elever har den høyeste kostnaden. Det er naturlig. Kostnadsnivået ved Jondal skule må sies å være på en gjennomsnittlig nivå sammenlignet med andre skoler. 42

43 Bygningsmessige kostnader per elev Bygningsmessige kostnader pr elev Jondal skule Barneskole Barne - og ungdomsskole Barne- og ungdomsskole 2 Som det fremgår av grafen er det forskjeller på de bygningsmessige kostnadene mellom skolene. Etter de undervisningsrelaterte kostnadene er de bygningsmessige kostnadene den andre store kostnadskomponenten på fordeling av totalkostnadene ved skoledriften. Her er det barneskolen, og barne- og ungdomsskole 2 som er billigst å drifte. Jondal er billigere å drifte per elev enn barne- og ungdomsskole 1. Samlet sett er skolelokalene i Jondal kommune driftet med et gjennomsnittlig kostnadsnivå ut fra våre erfaringstall. 43

44 Bygningsmessige kostnader per m² Bygningsmessige kostnad pr m Per kvadratmeter fremstår bildet noe annerledes enn per elev, her er barneskolen dyrest å drifte mens barne- og ungdomsskole 1 er billigst. Årsaken til dette er at det er store forskjeller i tilgjengelig areal per elev. Mens elevene Jondal har 26,5 m² per elev, har barneskole, barneungdomsskole 1 og barneungdomsskole 2 henholdsvis 16, 35 og 22 m². Dette medfører at kostnaden per m² blir høyest på barneskolen, siden bruken av lokalene per m² er høyest der. 0 Jondal skule Barneskole Barne - og Barne- og ungdomsskole 1 ungdomsskole 2 44

45 Enhetskostnad per elev justert for spesialundervisning Sum enhetskostnad justert for spesialundervisning Jondal skule Barneskole Barne - og ungdomsskole Barne- og ungdomsskole 2 I denne oppsummeringen har vi lagt sammen både de undervisningsrelaterte kostnadene (justert for spesialundervisning), de øvrige undervisningsrelaterte kostandene, øvrige driftskostnader og bygningsmessige kostnader for å komme frem til en enhetskostnad per elev for Jondal skule og de tre skolene vi sammenligner med. De justeringene i tallmaterialet som vi har foretatt, og som vi tidligere har gjort rede for, bidrar etter vår oppfatning til å gjøre tallene som fremkommer i samlefremstillingen sammenlignbare mellom de ulike skolene. Som en ser over er det til dels betydelige forskjeller mellom skolene der Jondal har den høyeste enhetskostnaden, etterfulgt av barne- og ungdomsskole 1 som har forholdsvis lik enhetskostnad og til slutt barneog ungdomsskole 2 som har en lav enhetskostnad per elev (og når vi sammenligner med andre skoler vi har vurdert i lignende undersøkelser). Enhetskostnaden per elev er høyere ved Jondal skule enn det en skulle forvente ut fra det sammenligningsgrunnlaget vi har fra andre tilsvarende undersøkelser i andre kommuner. Vi mener det ikke er unaturlig å sammenligne seg med barne- og ungdomsskole 1, og at Jondal kunne hatt en enhetskostnad på rundt per elev. Jondal skule er og en spesiell situasjon siden det både er høye enhetskostnader per elev, og kostnadene til spesialundervisning er høye. I enkelte kommuner ser en at enhetskostnaden er høy, kombinert med lavere kostander til spesialundervisning. Det kan tyde på at kommunen prioriterer undervisning i form av styrket tilbud i ordinære klasser. Dette er ikke tilfelle i Jondal. Se mer om skole under anbefalinger. 45

46 Uketimejustert enhetskostnad Uketimejustert enhetskostnad (kostnad per elev per time) Den ukejusterte timekostnaden viser kostnaden per elev per time. Her er det tatt hensyn til at timetallet er forskjellig i barneskolen og ungdomsskolen. Det er naturlig siden barnetrinnet er 7. trinn, mens ungdomsskolen er 3. trinn. Funnene i denne analysen underbygger de øvrige funnene i dette kapittelet; at Jondal skule er dyrere å drive enn de skolene vi har sammenlignet med. Spesielt er sammenligningen mot barne- og ungdomsskole 1 interessant, og her ser vi at Jondal har en kostnad per elev per time som 19 kroner høyere. 46

47 Nå-situasjonen Barnehage 47

48 Nå-situasjonen: Barnehage Jondal barnehage er den eneste barnehagen i Jondal kommune. Den ligger i nærheten av skole og kulturskole. Barnehagen har åpningstid fra klokka klokka Barnehagen har tre avdelinger med tilsammen 50 barn: Veslefrikk med 20 barn Askeladden med 18 barn Tommeliten med 12 barn. Det kan søkes om barnehageplass fra 3 til 5 dager. Barnehagen er feriestengt tre uker om sommeren, i påska og noen dager i romjula. Jondal har hovedopptak til barnehagen i mars (for barna som starter i august) og praktiserer ellers løpende opptak gjennom året. Herand barnehage, som var en privat barnehage, ble lagt ned i De hadde et driftstilskudd fra kommunen på cirka i

49 Nå-situasjonen: Ressursbruk, barnehage Jondal har lavere kostnader per barn i barnehagealder enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Det er to hovedårsaker til dette; For det første at færre barn i barnehagealder går i barnehagen i Jondal enn både i sammenlignbare kommuner og på landsgjennomsnittet. I 2013 gikk 86,6 prosent av 1-5 åringene i Jondal i barnehagen mot 90,3 prosent i sammenlignbare kommuner og 90 prosent på landsgjennomsnittet. Den andre hovedårsaken er at bemanningen i Jondal barnehage, som neste side viser, ikke er spesielt høy. Når det gjelder leke- og oppholdsareal per barn, så har barn i Jondal barnehage mer areal enn både barn i sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Grunnen til at arealet har gått betydelig ned fra 2012 til 2013, henger nok sammen med at den private familiebarnehagen i Herand ble lagt ned i løpet av 2013 og 5 barn ble overført til Jondal barnehage , ,1 8,3 8,6 5,5 5, Jondal Kostragr 6 Landet 0 Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern Kilde: KOSTRA. Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2), konsern 2012 og Kilde: KOSTRA. 49

50 Ressursbruk, barnehage Stortinget har vedtatt at det fram mot 2020 skal bygges opp en ressursnorm i barnehagen som tilsvarer 3 barn 1-2 år per voksen, og 6 barn 3-5 år per voksen. Under er dette regnet ut for Jondal barnehage, for å gi en indikasjon på hvilket bemanningsnivå barnehagen i Jondal har og hvordan det er i de ulike avdelingene. 1 årsverk styrer, 1 årsverk lærling og 0,6 årsverk tilknyttet spesialpedagogikk er trukket ut før beregningene er gjort. Årsverkene som går på engasjement er inkludert. Det varierer om barn har 2, 3, 4 eller 5 dagers plass i barnehagen, derfor har vi regnet ut antall barn tilpasset størrelsen på plasser. Som det fremgår av tabellene har Jondal kommune en bemanning som ligger 0,6 årsverk under ressursnormen som enda ikke er gjort gjeldende. Det betyr ikke nødvendigvis at bemanningen trenger å økes på nåværende tidspunkt, men viser at det er vanskelig å se for seg nedgang i ressursbruk på bemanning i barnehagene. Veslefrikk Tilpassa Årsverk tilpasset størrelsen på plass ressursnormen Tommeliten Antall årsverk 3 Antall årsverk 3,1 Tilpassa størrelsen på plass Årsverk tilpasset ressursnormen Antall små barn 2 1,6 0,5 Antall små barn 12 10,2 3,4 Antall store barn 18 17,2 2,9 Antall store barn Ressursnorm 3,4 Ressursnorm 3,4 Bemanning -0,4 Bemanning -0,3 Tilpassa Årsverk tilpasset Askeladden størrelsen på plass ressursnormen Antall årsverk 2,4 Sum bemanning -0,6 Antall små barn Antall store barn ,3 Ressursnorm 2,3 Bemanning 0,1 50

51 Kostnadsanalyse kommunale barnehager I den følgende analysen har vi gått inn i kommunens regnskapsdata og koblet dette med barnetallet for å se hva det koster å gi barnehagetilbud til det enkelte barnehagebarn i den kommunale barnehagene i Jondal kommune. Hensikten med dette er å identifisere særlige forhold i de kommunale barnehagene og se hva som er status på samlet ressursbruk på området. Strukturen i fremstillingen er slik at vi starter med å definere hvordan vi har inndelt de ulike komponentene i analysen. Deretter presenterer vi på tabellform hovedtallene bak analysen. Videre derfra går vi inn i de ulike enkeltkomponentene og kommenterer disse særskilt. Når vi regner med antall barn, så regner vi antall barn med heltidsplass. Barn som er under 3 år regnes som to, siden de krever høyere personalinnsats enn barn i alderen 3-5 år. 51

52 Komponenter kostnadsanalyse I våre analyser har vi gjort følgende inndeling av de ulike komponentene i kostnadsanalysen: Personalrelaterte kostnader: Med dette menes de direkte lønnsrelaterte kostnadene til barnehagedriften som er ført på Kostra-funksjon 201 Førskole. Øvrige driftskostnader er en samlepost av andre kostnader som ikke passer i de øvrige kategoriene, og som typisk er kostnader knytte til kontorhold, reisekostnader, kurs osv. Kostnader til PPT er ikke trukket ut. Foreldrebetaling trekkes fra i de beregnede enhetskostnadene siden dette er å anse som en delvis utgiftsdekning fra foreldrene side. Det er med andre ord kommunens nettokostnader som inngår i beregningen av enhetskostnader. Betaling av matpenger er inkludert i foreldrebetalingen. Bygningsmessige kostnader er fordelt både per barnehagebarn og etter areal. Disse kostnader inkluderer kostnader til drift, vedlikehold osv. som er ført på Kostra-funksjon 221 Førskolelokaler. I tillegg er det også fordelt tekniske tjenester som vaktmester- og renholdstjenester knyttet til den enkelte barnehage, som er hentet fra regnskap

53 Sammendrag enhetskostnader Jondal barnehage Barnehage 1 Barnehage 2 Barnehage 3 Antall barn (heltidsbarn) Enhetskostnader- kostnader pr barnehagebarn knyttet til: Personalrelaterte kostnader Øvrige driftskostnader Bygningsmessige kostnader pr heltidsbarn Foreldrebetaling Enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling Siden det er en barnehage i Jondal, har vi sammenlignet enhetskostnaden i Jondal barnehage med tre barnehager fra tre andre kommuner. Barnehage 1 har 51 heltidsbarn, barnehage 2 har 36 heltidsbarn og barnehage 3 har 47 heltidsbarn. Alle disse barnehagene ligger i kommuner som er noe større en Jondal, og som har mer enn en barnehage. 53

54 Personalrelaterte kostander Personalrelaterte kostnader pr. heltidsbarn Jondal barnehage Barnehage 1 Barnehage 2 Barnehage 3 Når det gjelder de personalrelaterte utgiftene har vi for Jondal sin del ikke trukket ut kostnadene til tilpassede opplegg til barn med spesielle behov, siden dette ikke var ført særskilt på funksjon 211 Styrket førskoletilbud i regnskapet. Det gjør at summen reelt sett ville vært litt lavere for Jondal sin del om dette ble hensyntatt. Styrer i barnehage er heller ikke trukket ut. I oppstillingen over ser vi at Jondal ligger lavere enn de to sammenlignbare barnehagene vi har sett på når det gjelder personalrelaterte kostnader. Forskjeller i disse kostnadene får stor betydning for totalbildet. I Jondal utgjør de personalrelaterte kostnadene over 85 % av de totale kostnadene på barnehageområdet. Jondal barnehage er omtrent like stor som en gjennomsnittlig norsk barnehage. Ut fra de tallene vi har å sammenligne med, og størrelsen tatt i betraktning, er Jondal barnehage relativt billig driftet. Når det gjelder de personalrealterte kostnadene henger det sammen med bemanningen. Som vist har Jondal barnehage en bemanning som er 0,6 årsverk under den varslede bemanningsnormen som skal innføres fram mot

55 Øvrige driftskostnader per barn Øvrige driftskostnader pr. heltidsbarn Jondal barnehage Barnehage 1 Barnehage 2 Barnehage 3 Med øvrige driftskostnader mener vi de kostnader som påløper til administrasjon, felleskostnader, kontorhold, og diverse andre småkostnader. Som under personalrelaterte kostnader er ikke kostnader knyttet til barn med spesielle behov trukket ut her. Øvrige driftskostnader vil i noen grad være fast uavhengig av antall barn, og det er dermed å forvente at de minste barnehagene vil ha en vesentlig høyere sats per barn på denne type kostnader. Det er derimot ikke tilfelle her. Vi ser for det første at det er noe forskjell i beløp mellom de ulike barnehagene. For Jondal sin del kan og deler av kostnaden forklares med at en har matservering i barnehagen. Foreldrebetalingen knyttet til dette er tatt med under foreldrebetaling. 55

56 Bygningsmessige kostnader per barn Bygningsmessige kostnader pr. heltidsbarn Bygningsmessige kostander skal dekke kostnader til vaktmester, renhold, vedlikehold, strøm mv. Grafen over viser at det er noe forskjeller i de bygningsmessige kostnadene mellom Jondal og de to sammenlignbare kommunen. Det totale kostnadsnivået på denne kostnadstypen er om lag på et gjennomsnittlig nivå sammenlignet med andre sammenlignbare kommuner Jondal barnehage Barnehage 1 Barnehage 2 Barnehage 3 56

57 Nå-situasjonen: Ressursbruk, barnehage Gjennom ABC-metodikk kan vi sammenlikne utgiftsnivået ved Jondal barnehage med de to andre sammenlignbare kommunen. Figuren under viser enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling. Som presisert tidligere har vi inkludert både ordinær foreldrebetaling og egenandel for mat i barnehagen i foreldrebetalingen. Som vi ser har Jondal barnehage lavest enhetskostnad sammenlignet med de to andre barnehagene. Det bygger oppunder den normerte kostnadsanalysen som viser at Jondal ikke bruker mer ressurser på barnehage enn det befolkningssammensetningen skulle tilsi, heller det motsatte. Enhetskostnad per barn justert for foreldrebetaling Jondal barnehage Barnehage 1 Barnehage 2 Barnehage 3 57

58 Nå-situasjonen: Kvalitet, barnehage For å vurdere barnehagekvaliteten er det naturlig å se på kompetansesammensetningen i barnehagene. Dette vil ikke gi en indikasjon på hvor fornøyde barn og foreldre er med barnehagene i Jondal, men det vil gi et innblikk i hvordan den pedagogiske kompetansen i barnehagene er. Tallene er fra Når det gjelder andel ansatte med førskoleutdanning ligger Jondal noe under sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Dette gjelder andelen av styrere og pedagogiske ledere. Jondal hadde på rapporteringstidspunktet ingen assistenter med førskoleutdanning, fagutdanning eller annen pedagogisk utdanning , ,1 33,3 33,7 29,2 0 Jondal Kostragr 6 Landet 28,5 Andel ansatte med førskolelærerutdanning Andel styrere og pedagogiske ledere med godkjent førskolelærerutdanning Andel assistenter med førskolelærerutd, fagutd, eller annen pedagogisk utdanning Utdanningsbakgrunn blant barnehageansatte i Kilde: KOSTRA. 58

59 Nå-situasjonen Kultur 59

60 Nå-situasjonen: Kultur Kommunale tilbud innenfor kultur i Jondal er tjenester for barn og unge, kommunal kulturskole, bibliotek og datastove. Jondal bibliotek holder til i hovedbygget på Jondal skule og har åpent hver tirsdag og torsdag. Jondal kommune har følgende tilskudd innenfor kulturområder: Tilskudd til lag og organisasjoner (lagshus og lagsarbeid) Tilskudd til kulturminnevern Tilskudd til fysisk aktivitet/nærmiljøanlegg Se mer om Jondal kulturskole på de neste sidene. 60

61 Nå-situasjonen: Ressursbruk, kultur Når vi ser på netto driftsutgifter til kultursektoren fordelt per innbygger ligger Jondal kommune over landsgjennomsnittet, men under sammenlignbare kommuner. Når en sammenligner med sammenlignbare kommuner bruker Jondal mer på kulturskole, og litt mer på idrett. Jondal bruker mindre på barn og unge, kino, museer, kunstformidling og kommunale idretts- og kulturbygg. Når det gjelder bibliotek og andre kulturaktiviteter er andelen som brukes omtrent den samme. Se kakediagram neste side Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbygger i kroner, konsern Kilde: KOSTRA. 61

62 Nå-situasjonen: Ressursbruk, kultur 0 % 1 % Barn og unge 14 % 18 % Folkebibliotek Kino 2 % 0 % 0 % Museer Kunstformidling 12 % Idrett Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 0 % Kulturskole 53 % Andre kulturaktiviteter Fordeling av netto driftsutgifter innenfor kultursektoren Jondal kommune. Konsern Kilde: KOSTRA. Kommunale kulturbygg 62

63 Jondal kulturskole Jondal kulturskole tilbyr barn og unge i Jondal til å spille ulike instrumenter (alle blåseinstrument, bandinstrument, hardingfele, torader), sang, musikkterapi, visuell kunst og digital foto. Kulturskolen har i tillegg dans og drama, men i en periode med permisjon er det ikke leid inn vikar. Kostnad per halvår er 1150,- for barn opp til og med 17 år. Kulturskolen har søskenmoderasjon på 25 prosent ,2 32,3 Jondal Kostragr 6 Landet 14, Andel elever (brukere) i grunnskolealder i kommunens musikk- og kulturskole, konsern Kilde: KOSTRA Som nevnt bruker Jondal kommune en større andel av kulturmidlene på kulturskole enn sammenlignbare kommuner. Det har en klar sammenheng med at flere elever i grunnskolealder deltar i kulturskolen i Jondal kommune enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet, jf. figur til venstre. 63

64 Nå-situasjonen Teknisk og næring 64

65 Nå-situasjonen: Teknisk og næring Plan- og ressursavdelinger ivaretar følgende hovedoppgaver: Brann og redning Landbruk Næringsutvikling Plan og byggesak Kart og oppmåling Kommunal eiendom Drift og vedlikehold Renovasjonstjenesten er interkommunal. I det videre har vi sett på ressursbruk innenfor følgende områder: Lokaler Kommunale boliger Energibruk Gebyrnivå, VAR Kommunal vei, ressursbruk Næringsutvikling og landbruk Brannvern 65

66 Nå-situasjonen: Lokaler Jondal kommune har høyere netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning målt i kroner per innbygger enn landsgjennomsnittet, men lavere enn sammenlignbare kommuner. Det kan ha en klar sammenheng med samlet areal på formålsbyggene. Som vi ser på figuren nede til høyre har Jondal høyere antall kvadratmeter per innbygger enn landsgjennomsnittet, men lavere enn sammenlignbare kommuner. Det siste henger sammen med strukturen på tjenestetilbudene i Jondal, og at kommunen har kun en skole, en barnehage, et sykehjem også videre. Dette bidrar til lavere areal per innbygger enn om man hadde hatt flere institusjoner, skoler osv. i kommunen. Dette forklarer i stor grad også hvorfor utgiften per innbygger er lavere enn i sammenliknbare kommuner ,5 5, Jondal Kostragr 6 Landet 0 Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter til kommunal eiendomsforvaltning per innbygger, konsern Kilde: KOSTRA. Samlet areal på formålsbyggene i kvadratmeter per innbygger, konsern Kilde: KOSTRA. 66

67 Nå-situasjonen: Ressursbruk, lokaler Forrige side viste at Jondal har lavere utgifter i forhold til antall innbygger enn sammenlignbare kommuner. Dersom en ser på utgifter i forhold til antall kvadratmeter har Jondal høyere utgifter til driftsaktiviteter, vedlikeholdsaktiviteter og energikostnader enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Spesielt når det gjelder utgifter til driftsaktiviteter ligger Jondal langt over, mens energikostnadene ligger noe over og vedlikeholdskostnadene ligger under sammenliknbare nivåer. Det kan tyde på at Jondal har et høyere driftsnivå (f.eks. renhold, vaktmestertjenester) enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. En annen forklaring kan være at noe av vedlikeholdsaktivitene føres på driftsaktiviteter. Slike feilføringer er ikke uvanlig i flere kommuner Utgifter til vedlikeholdsaktiviter Utgifter til driftsaktiviteter Energikostnader Jondal Kostragr 6 Landet Utgifter til driftsaktiviteter, vedlikeholdsaktiviteter og energibruk i kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter, konsern Kilde: KOSTRA. 67

68 Nå-situasjonen: Ressursbruk, formålsbygg Jondal Kostragr 6 Landet Kommunale kulturbygg Kommunale idrettsbygg Institusjonslokaer Skolelokaler Førskolelokaler Administrasjonslokaler Netto driftsutgifter til formålsbygg i kroner per innbygger, konsern Kilde: KOSTRA. For å se grundigere på hvilke type bygg kommunene bruker store ressurser på, har vi splittet opp utgiftene til ulike formålsbygg. Som vi ser av grafen har Jondal lavere kostnader til formålsbygg enn sammenlignbare kommuner, og høyere enn landsgjennomsnittet. Det kan delvis forklares ved at Jondal har en sentralisert struktur på mange tjenesteområder. Det ene området hvor Jondal har høyere kostnader enn sammenlignbare kommuner er på institusjonslokaler, så vi ser nærmere på dette og skolelokaler i det følgende. Vi går ikke nærmere inn på administrasjonslokaler og lokaler til barnehage, siden de ikke har spesielt høye kostnader. Jondal har ikke utgifter til kommunale kulturbygg og kommunale idrettsbygg, med unntak av svømmehall tilknyttet skolen og tilskudd til idrettslaget for å drifte kunstgressbanen. 68

69 Nå-situasjonen: Skolelokaler Når en tar hensyn til antall innbyggere i alderen 6-15 år, så har Jondal høyere utgifter til skolelokaler enn landsgjennomsnittet og lavere enn sammenlignbare kommuner. Når vi deler opp kostnadene i utgifter til vedlikehold, driftskostnader og energi, ser vi at det er utgifter til driftsaktiviteter er dyrere per kvadratmeter både sammenlignet med sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Det kan tyde på at driftsnivået er høyere enn i andre kommuner. Energikostnadene er noe høyere, mens vedlikeholdskostnadene er lavere. I energikostnadene og driftskostnaden inngår svømmehall, gymnastikksal og bibliotek på ettermiddag og kveld Utgifter til vedlikeholdsaktiviter Utgifter til driftsaktiviteter Energikostnader Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år. Konsern Kilde: KOSTRA Jondal Kostragr 6 Landet Utgifter til driftsaktiviteter, vedlikeholdsaktiviteter og energikostnader i skolelokaler per kvadratmeter, konsern Kilde: KOSTRA. 69

70 Nå-situasjonen: Skolelokaler , ,1 19, Jondal Kostragr 6 Landet Samlet areal på skolelokaler i kvadratmeter per innbygger 6-15 år. Konsern Kilde: KOSTRA. Jondal har større arealer per skolelev enn landsgjennomsnittet, men mindre enn sammenlignbare kommuner. Allikevel er utgiftene ved å drifte arealene høyere enn i sammenlignbare kommuner. Det tyder på at Jondal har et høyere driftsnivå per kvadratmeter enn landsgjennomsnittet. Enhetskostnadsanalysen viste og at Jondal har høyere kostnader per kvadratmeter enn barne- og ungdomsskole 1 som det var naturlig å sammenligne med. En forklaring kan være at som ved andre skoler, inngår svømmehall og gymnastikksal i arealene og kostandene ved skolen. Disse brukes og til fritidsaktiviteter. 70

71 Nå-situasjonen: Institusjonslokaler (Sykehjem) Som vi ser av figuren under, har Jondal høyere kostnader til institusjonslokaler enn sammenlignbare kommuner og betydelig høyere enn landsgjennomsnittet, i forhold til antall innbyggere. Når vi derimot ser på samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over, så er disse lavere enn sammenlignbare kommuner. Det kan tyde på at Jondal har høye driftskostnader per kvadratmeter i institusjonslokaler. En annen forklaring er at hele helseenheten i kommunen, med unntak av fysioterapi, inngår i institusjonslokalene. Dette inkluderer blant annet helsesenter og «hjelpemiddelsentral» , , Jondal Kostragr 6 Landet 0 Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter til institusjonslokaler per innbygger, konsern Kilde: KOSTRA. Samlet areal på institusjonslokaler i kvadratmeter per innbygger 80 år og over, konsert Kilde. KOSTRA. 71

72 Nå-situasjonen: Institusjonslokaler (sykehjem) Når vi ser på detaljene i figuren nedenfor ser vi at både utgifter til drift og energi per kvadratmeter er langt høyere enn landsgjennomsnittet og sammenlignbare kommuner. Det er den svært høye «kvadratmeterprisen» som drar opp de samlede utgiftene til institusjonslokaler. Når det gjelder vedlikeholdskostnader er disse lavere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Det henger sammen med forholdet på forrige side, altså at institusjonslokaler også inkluderer andre helsetjenester enn sykehjem og helseenheten Utgifter til vedlikeholdsaktiviter Utgifter til driftsaktiviteter Energikostnader Jondal Kostragr 6 Landet Utgifter til driftsaktiviteter, vedlikeholdsaktiviteter og energikostnadene i institusjonslokaler per kvadratmeter, konsern Kilde: KOSTRA. 72

73 Nå-situasjonen: Kommunale boliger Figuren til høyre viser antallet kommunale boliger per 1000 innbyggere, og andelen omsorgsboliger. Tallene for omsorgsboliger var ikke innrapportert i KOSTRA for alle kommuner, så vi bruker 2012-tall. Jondal har færre kommunale boliger per 1000 innbyggere enn landsgjennomsnittet, men flere enn sammenlignbare kommuner. Når det gjelder omsorgsboliger har Jondal flere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Jondal har netto inntekter på de kommunale boligene, og inntektene er høyere enn både for sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet ,3 8,8 5,4 Jondal Kostragr 6 Landet Kommunale boliger (2013) Omsorgsboliger (2012) Jondal Kostragr 6 Landet Kommunalt disponerte boliger og omsorgsboliger per 1000 innbyggere, konsern 2013 og Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter til kommunalt disponerte boliger per innbygger i kr, konsern Kilde: KOSTRA. 73

74 Nå-situasjonen: Total energibruk Som vi så under vurderingen av lokaler, har Jondal kommune noe høye energikostnader. Grafen nede til venstre viser at Jondal har lavere energikostnader enn sammenlignbare kommuner, men høyere enn landsgjennomsnittet knyttet til energikostnader per innbygger. Dette ser vi igjen i andelen som går til energikostnader av kommunen samlede brutto driftsutgifter. På neste side ser vi nærmere på hvilke områder energikostnadene er høye , , ,5 1 1,6 1,4 1,4 1,9 1,7 1,6 1,4 1, ,5 0 Jondal Kostragr 6 Landet 0 Jondal Kostragr 6 Landet Kommunale energikostnader, per innbygger, konsern Kilde: KOSTRA. Andel energikostnader i prosent av kommunens samlede brutto driftsutgifter, konsern Kilde: KOSTRA. 74

75 Nå-situasjonen: Total energibruk Spesielt ser vi at energikostnadene per kvadratmeter for administrasjonslokaler og institusjonslokaler er høyere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Utgifter til førskolelokaler er lavere, men skolelokaler er omtrent det samme. I skolelokaler inngår og svømmehall. Jondal har ikke spesielt stort samlet areal på administrasjonslokaler i kvadratmeter per innbygger, det tyder på at kommunehuset er dyrt å drifte energimessig. Det henger sammen med at administrasjonslokalet er et mur/betongbygg fra cirka Som vi har sett tidligere er institusjonslokalene i Jondal forholdsmessig dyre å drifte, og energikostnadene bidrar til å trekke opp kostnaden Jondal Kostrgr 6 Landet 20 0 Administrasjonslokaler Førskolelokaler Skolelokaler Institusjonslokaler Kommunale energikostnader, per kvadratmeter, per formålsbygg, konsern Kilde: KOSTRA 75

76 Nå-situasjonen: Gebyrnivå, VAR Når det gjelder VAR-tjenester (vann, avløp og renovasjon) har Jondal kommune gjennomsnittlige gebyrer sammenlignet med de andre kommunene i Hardanger. Jondal har høyere gebyrer enn sammenlignbare kommuner i kostragruppe 6 både når det gjelder vann, avløp og septiktømming. Gebyrer til avfallstjenesten er lavere i Jondal kommune enn gjennomsnittet for kostragruppe 6. Jondal har ikke innrapportert selvkostgraden på disse tjenesten i KOSTRA. Men vi har fått opplyst at det er selvkost på avløp, mens gebyrene til vann subsidieres på grunn av en stor investering i renseanlegg i Renovasjonstjenesten er interkommunal Vannforsyning Avløpstjenesten Avfallstjenesten Septiktømming Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Kostragr 6 Årsgebyr for vannforsyning, avfallstjenesten, avløpstjenesten, septiktømming (gjelder rapporteringsåret+1), Kilde: KOSTRA. 76

77 Nå-situasjonen: Ressursbruk, kommunal vei Figurene under viser Jondal kommunes netto driftskostnader til kommunale veier og gater sett i forhold til antall innbyggere og antall km. Jondal har høyere kostnader til kommunale veier enn sammenlignbare kommuner og landet sett per innbygger og per kilometer. Det har vært en økning i utgiftene de senere årene. De høye utgiftene har sin forklaring i at Jondal yter årlige tilskudd til Jondalstunnelen og Folgefonntunnelen. I tillegg har en utgifter til å brøyte veien opp til Folgefonna som er høyere enn inntektene som kommer inn i bompenger. I 2013 ble det gitt en ekstra bevilgning på til Fonnavegen på grunn av flomskade. Dette forklarer den høye økningen fra 2012 til Jondal Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, kommunal veier og gater. Konsern Kilde: KOSTRA. Kostragr 6 Landet Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter i kr pr. km kommunal vei og gate. Konsern Kilde: KOSTRA

78 Nå-situasjonen: Næringsutvikling og landbruk Når det gjelder næringsutvikling og landbruk målt i kroner per innbygger ser vi at Jondal bruker mer på tilrettelegging og bistand for næringslivet og landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Når det gjelder kommunal næringsutvikling, har de høyere inntekter enn sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet, knyttet til salg av konsesjonskraft og konsesjonsavgift. Hvis vi ser de tre områdene i sammenheng, har Jondal høyere inntekter enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Vi ser videre på landbruk på neste side Tilrettelegging og bistand for næringslivet Kommunal næringsvirksomhet Landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Jondal Kostragr 6 Landet Netto driftsutgifter til tilrettelegging og bistand for næringslivet, kommunale næringsvirksomhet, landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, i kroner per innbygger. Konsern Kilde: KOSTRA. 78

79 Nå-situasjonen: Landbruk Det finnes ikke sammenlikningsgrunnlag for KOSTRA-gruppen eller landsgjennomsnittet på disse indikatorene. Dette skyldes manglende rapportering fra en del av kommunene. Vi har derfor brukt kommunene i Hardanger som sammenligningsgrunnlag. Som det fremgår av figurene under har Jondal en noe lavere andel jordbruksbedrifter i forhold til landbrukseiendommer enn de andre kommunen i Hardanger (med unntak av Eidfjord). Allikevel er i driftsutgiftene per enhet ikke spesielt høye som figuren til høyre viser Jondal Odda Ullensvang Eidfjord Ulvik Granvin Kvam Landbrukseiendommer Jordbruksbedrifter Jordbruksbedrifter med husdyr Antall landbrukseiendommer, jordbruksbedrifter og jordbruksbedrifter med husdyr. Konsern Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling Netto driftsutgifter til landbruksforvaltning og landbruksbasert næringsutvikling, per enhet. Konsern Kilde: KOSTRA. 79

80 Nå-situasjonen: Brannvern Jondal har kostnader til forebygging av branner og andre ulykker på linje med sammenlignbare kommuner og høyere enn landsgjennomsnittet. Når det gjelder beredskap har Jondal betydelig høyere utgifter i forhold til sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet når en tar hensyn til antall innbyggere Jondal Kostragr 6 Landet Forebygging av branner og andre ulykker Beredskap mot branner og andre ulykker Netto driftsutgifter til funksjon 338 og 339 pr. innbygger. Konsern Kilde: KOSTRA. 80

81 Nå-situasjonen: Fysisk planlegging, kulturminner, natur og nærmiljø Som vi ser av figuren under, så har Jondal lavere kostnader til flere av områdene enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet målt i kroner per innbygger. Unntaket er utgifter til kulturminnevern, som er betydelig høyere enn både sammenlignbare kommuner og landsgjennomsnittet. Kostnader til kulturminnevern er blant annet diverse tilskudd som driftsstøtte til Herand sag og Viketunet (bygdemuseum i Jondal) Jondal -40 Kostragr 6 Landet Fysisk planlegging Plansaksbehandling Bygge-, delesaksbeh. og seksjonering Kart og oppmåling Rekreasjon i tettsteder Naturforvaltning og friluftsliv Kulturminnevern -100 Netto driftsutgifter til fysisk planlegging, plansaksbehandling, bygge-, delesaksbehandling og seksjonering, kart og oppmåling, rekreasjon i tettsteder, naturforvaltning og friluftsliv og kulturminnevern, kroner per innbygger. Konsern Kilde: KOSTRA. 81

82 Antall årsverk teknisk sektor Vi har sett på antall årsverk i teknisk sektor i Jondal sammenlignet med andre kommuner i Hardanger med innbyggertall omtrent som Jondal. Jondal har 1046 innbyggere, mens Granvin har 904, Eidfjord har 952 og Ulvik har I tillegg til innbyggertall vil struktur på kommunale bygg og veier ha stor betydning for bemanning spesielt på uteavdeling og renhold. Som vi ser av tabellen under har ikke Jondal høy bemanning sammenlignet med de andre kommunene. De har noe høyere enn Eidfjord og Granvik på administrasjon, men lavere enn Ulvik. Når det gjelder uteavdelingen og renhold har de færre ansatte enn alle de tre andre kommunene. I Eidfjord har en inntil nå hatt et næringsselskap, Eidfjord utvikling. Eventuelle årsverk tilknyttet dette er ikke inkludert i oversikten, dermed er tallet for Eidfjord sannsynligvis høyere. Det er viktig å ha med i betraktningen at Jondal kun har en skole, en barnehage og ett sykehjem. Jo flere formålsbygg, dess mer kreves av vaktmester- og renholdstjenester. Jondal har derfor en struktur på sin bygg som tilsier at kommunen bør kunne ha et lavere antall årsverk til disse formålene enn kommuner der man har flere formålsbygg. Tallene er hentet inn på forespørsel til de 4 kommunene. For Ulvik er summen antall årsverk, men disse 18 årsverkene fordeles på 19 ansatte. Brannvern er ikke inkludert i oversikten. Jondal Ulvik Eidfjord Granvin Administrasjon Uteavdeling ,3 4,1 Renhold 3,4 6 6,73 4,2 Sum årsverk 11, ,

83 Nå-situasjonen Helse 83

84 Nå-situasjonen: Kommunehelsetjeneste Helsetjenester er i Jondal kommune en egen enhet med egen enhetsleder, og består av følgende: Fysioterapitjeneste, 1,75 ÅV (dekker også fysioterapitjeneste til barn og koordinerende enhet, 0,5 ÅV brukes i pleie og omsorg) Jordmortjeneste, 0,1 ÅV (kjøpes fra Kvam kommune) Helsesøstertjeneste, 0,5 ÅV Folkehelse, 0,25 ÅV Psykisk helsetjeneste 2,15 ÅV (0,8 ÅV miljøarbeider, 1,35 ÅV psykiatrisk sykepleier) Kommunepsykolog for barn og ungdom, 0,3 ÅV (kjøpes fra Kvam kommune) Legekontor, 3,75 ÅV (1,8 ÅV lege, 1,95 ÅV kontor/hjelpepersonell) 84

85 Nå-situasjonen: Kommunehelsetjenesten ,6 Andel av netto driftsutgifter til kommunehelsetjeneste 5,7 4 4,2 Jondal Kostragr 6 Hordaland Landet Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten, per innbygger, Jondal Kostragr 6 Hordaland Landet Andel netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten av totale netto driftsutgifter, Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til kommunehelsetjenesten i kroner per innbygger, Kilde: KOSTRA Jondal kommune bruker en langt større andel av sine totale utgifter til kommunehelsetjenesten enn det som brukes i andre kommuner. Målt i kroner per innbygger har også Jondal kommune netto driftsutgifter i kommunehelsetjenesten som er betydelig høyere enn både landsgjennomsnittet, gjennomsnittet for kommunene i Hordaland og gjennomsnittet for kostragruppen. Samlet tyder dette på en svært høy ressursbruk til dette formålet. Vi ser nærmere på forklaringene på dette på de neste sidene. 85

86 Nå-situasjonen: Ressursbruk, helse Utgiftene til kommunehelsetjenesten har variert noe de siste årene, men har hele tiden vært høye. Når vi ser nærmere på hvordan utgiftene fordeler seg i figuren nede til høyre ser vi at Jondal har lave utgifter til forebyggende arbeid, men svært høye utgifter til diagnostisering, behandling og rehabilitering. For å finne årsakene til høyt kostnadsnivå innenfor kommunehelsetjenesten i Jondal kommune, er det nødvendig å se på bemanningsnivået innenfor de ulike tjenestene Netto utgifter per innbygger, kommunehelsetjenesten Jondal Kostragr 6 Hordaland Landet Netto utgifter per innbygger, forebyggende arbeid og diagnose, behandling og rehabilitering Forebyggende arbeid Diagnose, behandling og rehabilitering Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern Kilde: KOSTRA. Netto driftsutgifter til forebyggende arbeid og diagnose, behandling og rehabilitering pr. innbygger, konsern Kilde: KOSTRA. 86

87 Nå-situasjonen: Ressursbruk, helse Nedenfor er antall legeårsverk og fysioterapiårsverk illustrert i forhold til antall innbyggere. Som det fremgår av figuren er bemanningen høy innenfor disse faggruppene, særlig innenfor fysioterapi. Imidlertid er det slik at Jondal kommune ikke har ergoterapeut (figur nede til høyre), fysioterapeutene i Jondal kommune har i praksis derfor de oppgaver ergoterapeuter i kommunehelsetjenesten normalt har. Om vi korrigerer tallene for fysioterapi med de antall årsverk ergoterapeuter man har andre steder, har Jondal fremdeles et høyt antall årsverk til fysioterapi sammenliknet med antall innbyggere. For 2013 finnes det foreløpig ikke tall i KOSTRA som viser årsverk til psykiatrisk sykepleie. Vi har derfor valgt å hente ut tall fra 2012 for å vurdere bemanningsnivået innenfor denne tjenesten. Som det fremgår av figuren nede til høyre har Jondal kommune et ekstremt høyt antall årsverk psykiatriske sykepleiere sammenliknet med andre kommuner. Det er viktig å påpeke at i små kommuner gjør små endringer store utslag, utslaget kan derfor synes noe mer ekstremt enn det reelt sett er. Likevel indikerer det klart at kommunene har langt flere ressurser til psykiatrisk sykepleie enn det som kan betegnes som et normalt nivå ,5 15,7 Legeårsverk og fysioterapiårsverk, ,9 12 9,6 10,1 8,6 8,9 Jondal Kostragr 6 Hordaland Landet Legeårsverk pr innbyggere og fysioterapiårsverk per innbyggere, konsern Kilde. KOSTRA. Legeårsverk pr innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per innbyggere, kommunehelsetjenesten ,2 Årsverk av ergoterapeuter og psykiatriske sykepleiere, ,6 4,3 4,1 2 3,7 3,2 ÅV av ergoterapeuter pr innbyggere ÅV av psykiatriske sykepleiere per innbyggere Ergoterapeut årsverk pr innbyggere og årsverk psykiatriske sykepleiere per innbyggere, konsern Kilde. KOSTRA. 87

88 Nå-situasjonen: Ressursbruk, helsestasjonen Jondal kommune har 0,5 årsverk helsesøster og 0,1 årsverk jordmortjeneste, samt 0,3 årsverk kommunepsykolog for barn. Når vi ser i Kostradata på antall årsverk av leger og fysioterapeuter i helsestasjon/skolehelsetjeneste så ligger Jondal kommune på omtrent samme legedekning som kostragruppen, men langt høyere på fysioterapidekning. Imidlertid er det en del usikkerhet knyttet til disse tallene, og små feilrapporteringer gjør store utslag fordi det her er snakk om en liten gruppe. Vi har derfor unnlatt å bruke kostra-tallene på dette området, etter innspill fra kommunen selv som også stiller spørsmålstegn ved Kostratallene. Uavhengig av Kostratallene er uansett bemanningen innenfor disse områdene såpass lav at en vanskelig kan se for seg betydelige reduksjoner i stillingsstørrelser innenfor dette området. Fysioterapi er det området som gir størst utslag og som evt kan vurderes. 88

89 Nå-situasjonen: Helsestasjonen, produksjon Andel barn med fullførte undersøkelser Jondal Kostragr 6 Hordaland Landet Nyfødte med hjemmebesøk innen to uker etter hjemkomst Spedbarn med fullført helseundersøkelse innen utg. av 8.leveuke Fullført helseundersøkelse ved 2-3års alder Fullført helseundersøkelse ved 4års alder Fullført helseundersøkelse ved utgangen av 1.skoletrinn Som det fremgår av figuren har Jondal kommune god oppfølging av hjemmebesøk til nyfødte, og særlig god fullføring av utførte helseundersøkelser ved utgangen av 1. skoletrinn. Dårligst oppfølging er det på helseundersøkelse ved 4-årsalder der dette er fullført på 77 % av 4-åringene, mens gjennomsnittet for de øvrige gruppene er mellom 93 % 96 %. Helseundersøkelser ved 2-3- årsalder har også dårligere fullføringsgrad i Jondal kommune enn i andre kommuner. Vi gjør oppmerksom på at kommunen selv mener at alle anbefalinger følges opp i alle disse aldersgruppene, og derfor mener at det ligger noe feilrapportering i disse tallene. Dersom enkelte elever får flere undersøkelser innenfor samme år vil andel barn med fullførte helseundersøkelser kunne fremstå med mer enn 100 % 89

90 Nå-situasjonen Pleie og omsorg 90

91 Nå-situasjonen: Pleie og omsorg Pleie- og omsorgsenheten er delt opp i de to avdelingene hjemmetjeneste og institusjon, i tillegg til kjøkken og en pleie- og omsorgsstab. Hjemmetjenesten består av totalt 8,9 årsverk. Basen er ved Vikevollen bokollektiv, men det leveres tjenester over hele Jondal kommune. Tjenestene inkluderer blant annet: Hjemmesykepleie Praktisk bistand/hjemmehjelp/omsorgslønn Matombringing Trygghetsalarm Støttekontakt BPA Det er én institusjon i kommunen, Vikevollen sjukeheim. Vikevollen sjukeheim har 22,13 årsverk, og følgende inndeling 21 sykehjemsplasser fordelt på 3 grupper, der en av gruppene er skjermet enhet med 6 plasser. 2 korttidsplasser til utskrivningsklare pasienter (samhandlingsreformen) Kjøkkenet er plassert på Vikevollen sjukeheim og har 1,43 årsverk. Kjøkkenet er åpent alle dager i uken på dagtid. PLO-leders stab består av 1 årsverk merkantil stilling. Denne stillingen betjener hele PLO-enheten. 91

92 Kostnadsanalyser pleie og omsorg I de påfølgende analysene vil vi ta for oss de 2 hovedvirksomhetene som retter seg mot pleie- og omsorgstjenestene i Jondal kommune: Institusjonsvirksomheten Hjemmebasert omsorg med alle tjenester det innebærer Analysene vil vektlegge enhetskostnad ut fra antall plasser og brukere som måleparameter for å se på kostnadseffektiviteten innenfor sektoren. Normalt ser vi i denne type gjennomganger også på andelen produktiv tid (ATA-tid), som er et sentralt måletall innenfor hjemmebaserte tjenester. I Jondal fattes imidlertid vedtak knyttet til hjemmetjenester ikke på timebasis, men per besøk. Dette betyr at det ikke er mulig å beregne ATA-tid på en måte som er sammenliknbar med andre kommuner. 92

93 Kostnadsanalyser: Pleie og omsorg For å gjøre gode kostnadsanalyser innenfor pleie og omsorg, bruker vi ulike metoder i tillegg til det som finnes i KOSTRA og annen offentlig statistikk. En mye benyttet metode i denne sammenheng er ABC-metodikk (Activity Based Cost). Her brytes tjenestene ned i et sett av aktiviteter som i større grad gjør det mulig å beregne enhetskostnader, samt å sammenlikne mindre enheter enn det man kan i den offentlige statistikken. I større kommuner kan for eksempel enhetskostnader ved ulike sykehjem og avdelinger beregnes for å sammenlikne ulike enheter. Innenfor hjemmetjenester er metoden nyttig for å i større grad kunne analysere tidsbruken. Metodikken er illustrert i figuren nedenfor. 1. Identifisere kostnadsdrivere/tidsenhet 2. Estimere enhetskost per leverte tidsenhet 3. Estimat for enhetskost brytes ned på avdelingsnivå 4. Kan benyttes til å sette benchmark som kan brukes for kontinuerlige forbedringer 93

94 Kostnadsanalyser: Regnskapsmessige forutsetninger I et system der en ønsker å se på effektivitet i aktivitetene som utføres må en på forhånd definere hvilket presisjonsnivå en ønsker i analysene. Tidsdrevet ABC-kalkyle bygger på forbrukt tid per tjeneste. En må i denne sammenhengen avstemme behovet for presisjon og nøyaktighet mot den praktiske anvendelsen, og tid og kostnader forbundet med å estimere tidsbruk. I en tidsdrevet ABC-kalkyle er det anbefalt å søke etter nøyaktighet, men ikke presisjon, og heller forsøke å være omtrent riktig enn akkurat feil. I de følgende avsnitt har vi basert våre beregninger på detaljregnskap og budsjett som vi har fått oversendt fra kommunen på KOSTRA-funksjon 253 og 254, som dekker institusjon, bolig med heldøgnsbemanning og hjemmetjenester. I våre analyser har vi satt sammen de ulike postene med en slik linjeinndeling at det er tilpasset en ABC-kalkyle. Det betyr at det ventelig vil forekomme avvik mellom inndelingen av de grunnlagstallene som blir benyttet her og en del av den linjeinndelingen en kan finne igjen i kommunens årsregnskap mv. 94

95 Kostnadsanalyser: Institusjon 95

96 Kostnadsanalyser: Institusjon Pleiefaktor Det er vanlig å bruke antall pleieårsverk pr. døgnplass som mal for å beregne bemanningssituasjonen i et sykehjem. I en undersøkelse utført av SINTEF Helse, ble denne størrelsen beregnet til å være 0,79 pleieårsverk per døgnplass. Undersøkelsen baserte seg på gjennomgang av 29 ulike sykehjem i Norge. Pleiefaktor er et sentralt begrep for å måle personaltettheten i institusjonsbasert pleie og omsorg. Begrepet pleiefaktor kan defineres slik: Pleiefaktor er forholdstallet mellom antall pasienter og antall pleiepersonell, altså et måltall for personellressurser til direkte brukerkontakt. På denne måten kan en si at pleiefaktor er et lignende begrep som målingene på ansikt-til-ansikt-tid i hjemmebasert omsorg. Ressurser til administrasjon og lignende er ikke inkludert i pleiefaktorbegrepet. Pleiefaktor må fastsettes og defineres slik at det er samsvar mellom behovet til brukerne, gjerne fastsatt gjennom IPLOS-score, og den innsatsen som trengs fra turnuspersonell (pleiefaktor) for at brukerne skal få faglig forsvarlig stell og pleie etter det som er fastlagt ved den institusjonen der brukeren har fått tildelt plass. 96

97 Nå-situasjonen: Totalutgifter, institusjon I tabellen til høyre har vi summert opp og fordelt totalkostnadene på sykehjemmet i Jondal kommune. Som det vil fremgå av de påfølgende sidene har Jondal relativt sett høye utgifter innenfor institusjon, gitt aktivitetsnivået og brukerbehovene. Om kostnadsinndelingen: I fastlønn inngår faste lønninger og faste turnustillegg med fratrekk for eventuell sykelønnsrefusjon. I variabel lønn inngår alle kostnader til overtid, ekstrahjelp, vikarer og eventuelt vikarbyrå. Andre lønnskostnader er for eksempel pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift. Andre driftskostnader er alle andre kostnader som for eksempel forbruksmateriell, kontorkostnader, transportkostnader osv. I de videre beregningene har vi holdt brukerbetaling utenom, dvs. vi holder oss til bruttotall, siden brukerbetalingen fastsettes etter særlige regler som er uavhengig av tjenesteproduksjonen Ved å bruke brutto driftsutgifter får vi et mer riktig sammenlikningsgrunnlag fordi dette, uavhengig av om kommunen kjøper/selger plasser, gir et reelt bilde av produktiviteten innenfor kommunens egen institusjonsdrift. Oversikt utgifter Fast lønn Variabel lønn Annen lønn Sum lønn Andre driftsutgifter Sum brutto driftsutgifter Sum netto driftsutgifter Brukerbetaling/salg

98 Nå-situasjonen: Utgiftsammensetning, institusjon Samlede lønnsutgifter er om lag 83 % av alle utgifter knyttet til institusjonsdriften. Dette er langt høyere enn i andre kommuner. Landsgjennomsnittet er på 73 %. Andelen andre driftsutgifter er tilsvarende lavere enn gjennomsnittet. I tillegg til faste lønnsutgifter på om lag 49 % av utgiftene, utgjør de øvrige lønnsutgiftene knyttet til andre typer faste lønnsutgifter som pensjon, arbeidsgiveravgift osv., om lag 15 %. Til sammen betyr dette at om lag 64 % av lønnsutgiftene er bundet opp i fast lønn og tilhørende sosiale utgifter. Driftsutgifter i denne sammenheng inkluderer ikke driftsutgifter til selve institusjonslokalene (renhold, og bygningsmessig drift og vedlikehold). Disse utgiftene er bevisst holdt utenfor denne analysen for å enda mer direkte kunne se kostnadsbildet knyttet til driften som mer direkte relaterer seg til brukerne. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Utgiftssammensetning, institusjon 17% 15% 19% 49% Vikevollen sjukeheim Andre driftsutgifter Annen lønn Variabel lønn Fast lønn 98

99 Nå-situasjonen: Lønnsutgiftene i institusjon Vi ser videre på dette ved å sammenlikne fordelingen av ulike typer lønnsutgifter i Jondal kommune med tilsvarende fordeling i andre kommuner der vi har tilgang til detaljert tallmateriale. I hovedsak er de utvalgte institusjonene omtrent på størrelse med institusjonstjenestene i Jondal kommune. Vi ser at Jondal har en andel fastlønn omtrent på gjennomsnittsnivå i sine lønnsutgifter til institusjon: Andelen variabel lønn ligger på et høyt nivå sammenliknet med vårt erfaringsgrunnlag. Andelen variabel lønn er normalt sterkt knyttet opp mot sykefravær og vakanser. De stedene hvor sykefraværet er høyt ser man som regel at også de variable lønnsutgiftene er høye. Kommunen presiserer at de i 2013 hadde 4 desentraliserte sykepleierstudenter, som Jondal kommune hadde økonomiske forpliktelser knyttet til Dette ga ekstra vikarutgifter innenfor dette området i Fordeling av type lønnsutgifter 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 18% 20% 19% 26% 24% 25% 19% 14% 25% 23% 21% 17% 23% 16% 13% 22% 16% 15% 59% 59% 64% 58% 63% 58% 59% 63% 59% Jondal A B C D E F G H Annen lønn Variabel lønn Fast lønn 99

100 Nå-situasjonen: Tjenesteproduksjon, institusjon Jondals institusjonstilbud besto i 2013 av totalt 23 plasser, fordelt på 3 grupper. Av disse var 21plasser til langtidsopphold og 2 til korttidsopphold, inkludert akutt-tilbud knyttet til samhandlingsreformen. Imidlertid brukes langtidsplassene fleksibelt slik at enkelte langtidsplasser av og til benyttes til korttidsopphold (i tillegg til de to akuttrommene). Totalt 21,13 årsverk betjente dette tilbudet på avdelingene. Vi ser at lønnskostnaden per timeverk er lav sammenliknet med andre vi har i vårt beregningsgrunnlag. Dette kan ha sammenheng med ulikt lønnsnivå i kommunene, at lønnsnivået er høyere for eksempel sentralt på Østlandet, og at arbeidsgiveravgiften er differensiert. Vi ser også at Jondal har bruttoutgifter per plass omtrent på nivå med andre kommuner. Oversikt tjenesteproduksjon Antall plasser 23 Antall beboere 23 Antall faste årsverk 21,13 Andel fast lønn 59 % Andel variabel lønn 23 % Lønnskostnad per time 481 Brutto lønnsutgifter pr heltidsplass Brutto totalutgifter pr heltidsplass Netto driftsutgifter pr plass

101 Nå-situasjonen: Utgifter per døgn, institusjon Vi har beregnet utgifter per døgn med to ulike metoder: ABC-metodikk og en sammenlikning basert på KOSTRA-indikatoren utgifter per oppholdsdøgn i institusjon. Utslagene for de to metodene kan være noe ulike. Hensikten med å bruke ulik metodikk er å vurdere utgiftene med ulike vinklinger, fordi dette gir et bedre grunnlag for å kunne konkludere om utgiftsnivået innenfor området. Vi har i tabellen nedenfor beregnet en døgnkostnad ut fra metodikken som tidligere er presentert rundt aktivitetsbasert kostnadsstyring. Den beregnede døgnprisen i Jondal ligger på i om lag kr/døgn ut fra aktivitetsbaserte kostnader. Dette er omtrent på nivå med gjennomsnittet av vårt beregningsgrunnlag (2 277 kr/døgn) Vi ser at utgifter per oppholdsdøgn (KOSTRA-tall) er omtrent på samme nivå som gjennomsnittet for kommunene i KOSTRA-gruppen og i hele landet. Oppsummert gir de to metodene et inntrykk av at utgiftene per døgn i institusjon i Jondal kommune er høyere enn landsgjennomsnittet, men lavere enn de sammenliknbare kommunene i kostragruppen Utgifter per oppholdsdøgn i institusjon, konsern ABC-kalkyle Tilgjengelige liggedøgn pr år ABC totalkostnad pr liggedøgn, tilgjengelige liggedøgn Jondal Kostragr 6 Landet Brutto driftsutgifter per oppholdsdøgn i institusjon. Kilde: KOSTRA 101

102 Nå-situasjonen: Utgifter per døgn, institusjon ABC totalkostnad pr. liggedøgn tilgjengelige liggedøgn Jondal Sykehjem A Sykehjem B Sykehjem C Sykehjem D Sykehjem E Sykehjem F Sykehjem G Sykehjem H I figuren ovenfor har vi tatt inn den beregnede døgnkostnaden ved sykehjem som er sammenliknbare med Vikevollen. Som det fremgår varierer kostnadene per liggedøgn relativt mye. Årsakene til dette varierer. Brukertyngde er en faktor som spiller inn. Nivå på lønnskostnader påvirker som nevnt også kostnadsnivået. Totalkostnaden per liggedøgn på Vikevollen er som nevnt på et relativt gjennomsnittlig nivå. Men tatt i betraktning at bistandsbehovene blant beboerne ved Vikevollen er lavere enn de fleste andre steder, betyr dette at kostnadene likevel er over gjennomsnittet, brukerbehovene tatt i betraktning. 102

103 Nå-situasjonen: Pleiefaktor og pleiekostnadsindeks Produktivitetsanalyse Pleiefaktor (ant. ÅV/ant. plasser) 0,92 Gjennomsnittlig IPLOS-score 3,37 Lønnskostnad per time per plass 442 Tabellen over viser først en beregning av pleiefaktoren ved institusjon i Jondal. Dette blir beregnet ut fra sammenhengen mellom antall årsverk og antall heltidsplasser ved institusjonen Pleiefaktoren beskriver det reelle forholdstallet mellom antall plasser og bemanning. Etter det vi har fått oppgitt fra kommunen er det stort sett permanent fult belegg på plassene, altså at ingen senger ved sykehjemmet står tomme. Dette betyr at pleiefaktoren i dette tilfellet også beskriver det reelle forholdstallet mellom antall beboere og bemanningen. 103

104 Nå-situasjonen: Bistandsbehov, IPLOS IPLOS er et nasjonalt register med data som beskriver ressurser og bistandsbehov til dem som søker om eller mottar nærmere definerte kommunale helse- og sosialtjenester (se side 13) og hvilke tjenester som ytes (Helsedirektoratet). Brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester registreres i IPLOS-registeret. Hensikten bak opprettelsen av registeret i 2006 var å systematisere kunnskapen om den enkelte brukers ressurser og bistandsbehov for å gi kommunene mulighet for å planlegge og tilrettelegge tjenestene bedre, sikre et mer likeverdig tilbud, for at sentrale myndigheter skulle få bedre kunnskap som grunnlag for å styre og utvikle tjenestene. I tillegg skulle registeret skulle også brukes til statistikk og forskning. Målet var at registeret skulle bidra til en god ressursutnyttelse samt likeverdige og virkningsfulle tjenester. IPLOS kategoriserer beboernes bistandsbehov i 5 grupper: 1. Utgjør ingen problem/utfordring 2. Ikke behov for bistand/assistanse 3: Middels behov for bistand/assistanse 4: Store behov for bistand/assistanse 5: Fullt bistands-/assistansebehov Kategori 1og 2 tilsvarer et behov der man ikke har behov for personbistand, mens kategori 3-5 er et bistandsbehov som krever personbistand. 104

105 Nå-situasjonen: Pleiefaktor og IPLOS-score Gjennomsnittlig IPLOS-score ved Vikevollen sykehjem på 3,37 beskriver altså det gjennomsnittlige bistandsbehovet til beboerne der, dette innebærer at den gjennomsnittlig beboeren har et noe over middels pleiebehov. Samtidig er pleiefaktoren ved sykehjemmet i Jondal kommune langt høyere enn gjennomsnittlig pleiefaktor. Innenfor institusjoner rundt i kommune-norge varierer gjennomsnittlig IPLOS-score relativt mye. Dette har i stor grad sammenheng med at kommunene organiserer institusjonsplasser og plasser i heldøgnsbemannede omsorgsboliger på ulik måte. Enkelte kommuner har ikke lenger tradisjonelle langtidsplasser. Dette innebærer at brukerne som har sykehjemsplass har svært omfattende bistandsbehov, og gjennomsnittlig IPLOS-score i institusjon blir derfor svært høy (over 4,5). De resterende brukerne innvilges i stedet tjenester innenfor hjemmebasert omsorg, og bidrar i større grad til høyere gjennomsnittlige bistandsbehov, og dermed høyere utgifter innenfor hjemmetjenesten, mens utgiftene i institusjon reduseres. I tradisjonelle sykehjem er det vanlig at pleiefaktoren ligger på om lag 0,75-0,8. Pleiefaktoren i Jondal er høy. Tatt i betraktning at brukerbehovene er relativt lave (gjennomsnittlig IPLOS på 3,37), blant beboerne ved sykehjemmet, er dette en indikasjon på at bemanningen ved sykehjemmet er relativt høy sett i forhold til antall beboere og deres brukerbehov. 105

106 Tjenesteprofil i pleie og omsorg Dekningsgrader pleie og omsorg Landet 74,7 % 8,6 % 16,7 % Hordaland 72,4 % 8,2 % 19,4 % Kostragruppe 6 72,5 % 8,3 % 19,2 % Jondal 71,6 % 2,5 % 25,9 % 0,0 % 20,0 % 40,0 % 60,0 % 80,0 % 100,0 % 120,0 % hjemmetjenester bolig m/ heldøgns bemanning institusjon Figuren viser at Jondal kommune i 2013 hadde en langt høyere andel av sine pleie og omsorgsmottakere i institusjon enn hva andre har. Hele 25,9 % av mottakerne er i institusjon, mot 19,2% for kostragruppen. Om vi ser på tall for 2012 var forskjellene enda større. Jondal kommune hadde da hele 31,5 % av sine mottakere i institusjon, mens tallene for de øvrige var omtrent de samme som for Dette viser at Jondal kommune har gjort noen grep som går i retning av en mer «normalisert» tjenestesammensetning innenfor pleie og omsorg, men at kommunen fortsatt ligger et godt stykke unna gjennomsnittsnivået. Jondal kommune har i liten grad fulgt den dreiningen fra institusjonsbaserte tjenester til mer hjemmebasert omsorg, som mange kommuner har hatt de senere år 106

107 Oppsummert Nå-situasjonen - Institusjon Ved første øyekast kan det gjennom KOSTRA-statistikk og beregning av enhetskostnader per plass i institusjon synes som om institusjonstjenestene i Jondal drives med relativt god produktivitet. Når man går videre i analysene og vurderer kostnadsnivået opp mot bistandsbehovene blant beboerne, endrer bildet seg noe. Det synes da som at kostnadsnivået er høyt, brukerbehovene tatt i betraktning. Tjenesteprofilen i Jondal kommune viser at selv om andelen mottakere av institusjonstjenester er redusert de siste årene, er denne fortsatt på et veldig høyt nivå. Jondal er en «sykehjemstung» kommune. Det er gjort en del endringer innenfor institusjonsdriften de siste årene. Vi mener at disse endringene har vært fornuftige og riktige, men at kommunen bør vurdere en ytterligere dreining mot større grad av hjemmebaserte tjenester og færre sykehjemsplasser. Det synes som om terskelen for å få sykehjemsplass er lavere i Jondal kommune enn i andre kommuner. Analysene tyder også på at sykehjemmet har god bemanning sammenliknet med andre sykehjem med omtrent tilsvarende brukertyngde. 107

108 Kostnadsanalyser: Hjemmebaserte tjenester 108

109 Kostnadsanalyser: Om bruk av Ansikt-Til-Ansikt tid (ATA-tid) Normalt benytter vi begrepet ATA-tid når vi gjør analyser av produktiviteten i hjemmetjenestene. For å kunne gjøre en slik analyse er vi avhengig av oversikter over hvor mye tid den enkelte bruker har fått vedtak om. I Jondal kommune fattes ikke slike vedtak gjennom antall timer, men baserer seg på antall besøk den enkelte bruker skal ha per uke/måned. Med bakgrunn i dette er det ikke mulig for oss å gjennomføre en ATA-analyse. Vi har likevel valgt å ta inn en beskrivelse av hva ATA-tid er og hvordan man tenker at dette begrepet kan benyttes. Hovedpoenget med å måle/beregne ATA-tiden er å finne ut hvor mye av den tilgjengelige tiden i hjemmetjenesten som brukes ute hos brukeren, og hvor mye som går bort i reisetid, møter osv. ATA-tid er forklart på de neste sidene. 109

110 Kostnadsanalyser: Hjemmebaserte tjenester Bruk av ATA-tid som måleparameter Måling av produktivitet i tjenesteproduksjonen kan gjøres ved å sette et mål på den tiden som brukes direkte mot tjenestene. Dette er definert som ansikt til ansikt-tid av Kommunal- og regionaldepartementet. ATA-tid defineres som arbeidsoppgaver/aktiviteter som kun gjennomføres fysisk sammen med én eller flere brukere (individ og gruppenivå) (Kunnskapsnettverk, 2005). Brukere oppfatter kontakt med tjenesteyter som en avgjørende kvalitet. Misfornøyde brukere gir ofte uttrykk for at tjenesteyter er for lite tilgjengelig, eller har for liten tid sammen med brukeren. Andel ATA er sentralt i en situasjon der ressursene, både de økonomiske og faglige, må utnyttes best mulig. ATA-tid er derfor et viktig mål for effektive tjenester. Høy andel ATA-tid er som hovedregel effektivt, både ut i fra kommunens behov for å ha et høyt produksjonsvolum og ut i fra brukernes kvalitetsvurdering. Erfaringer viser at det kan være hensiktsmessig å implementere ATA som indikator på produktivitet og effektivitet innen tjenesteområder der dette er naturlig (Kunnskapsnettverk, 2005). Dette forutsetter en fastlegging av ambisjonsnivå og målinger av ATA-tid innenfor aktuelle tjenesteområder. Innen store personellintensive tjenester som pleie og omsorg og skole, er det lite tradisjon for å ha fokus på ATA-tid, og målinger av ATA-tid. Samtidig vider det seg at dette i stor grad er nøkkelen til å få mer tjenester for hver krone. Økes ATA-andelen innen en tjeneste fra 60 % til 70 %, kan samlet tjenestetilbud (her definert som brukerkontakt) opprettholdes med 15% mindre ressurser (Kunnskapsnettverk, 2005). For å gjennomføre ATA-tid som styringssystem, avhenger det av at en er nøye med å analysere tidsbruken i tjenesteproduksjonen, og rapporterer denne nøyaktig i etterkant slik at en kan skille ut hva som er indirekte tid i form av rapportering, administrasjon, møter osv, og hva som er direkte tid på brukerne, (ansikt-til-ansikttid). Erfaringstall tilsier at en ATA-tid over 60 % indikerer at kommunens tjeneste er effektiv sammenlignet med andre kommuner, mens tall betydelig under 60 % vil gi indikasjoner på at produktiviteten bør økes. Vi presiserer her at det er snakk om andelen faktisk levert tid. I planleggingen vil ATA-andelen som regel ligge godt over 60% uavhengig av den reelle leveransen. 110

111 Kostnadsanalyser: Hjemmebaserte tjenester ATA-tid Hva som er god ATA-tid i en kommune vil variere med blant annet reiseavstand, siden det vil variere mye fra kommune til kommune hvor mye tid man faktisk bruker på å komme frem til de ulike brukerne. Analysen gjøres normalt på grunnlag av registreringer i tjenesteproduksjonssystemet. Her registreres innvilget tid (vedtak). I tillegg beregnes hva kommunen har av tilgjengelige timer til hjemmetjenester. Disse timene baserer seg på antall årsverk til formålet. Det er veldig vanlig med noe feilkilder på registreringene. Mulige feilkilder kan være: Ikke skille riktig mellom timer og minutter Ikke lagt inn tjenestefrekvens Mangler oppdateringer av vedtak Noen kommuner registrerer faktisk tidsbruk og måler på denne måten hvor mye tid som reelt brukes i direkte kontakt med brukerne. Alternativt kan man gjennomføre en egenstudie av tidsbruk i en periode for dokumentasjons- og planleggingsformål. I analysene bruker vi tildelt tid til alle brukere som er registrert ved IPLOS som utgangspunkt for våre effektivitetsvurderinger. Dette er særlig aktuelt i hjemmetjenesten der brukere får tildelt tid gjennom vedtak som registreres og som videre danner grunnlaget for planlegging av tjenesteproduksjonen. Ut fra denne budsjetteringen av tidsbruk, kan en måle et budsjettert effektivitetsestimat. Videre er det mulig i hjemmetjenesten å også rapportere faktisk forbrukt tid. En analyse basert på reell tidsbruk gir den beste informasjonen. Men en beregning av ATA-tid basert på registrerte vedtakstimer gir grunnlag for å vurdere om den planlagte tidsbruken i hjemmetjenesten er realistisk og effektiv basert på de timer en har til rådighet gjennom antall årsverk. 111

112 Nå-situasjonen: Totalutgifter, hjemmebaserte tjenester I tabellen til høyre har vi summert opp og fordelt totalkostnadene på hjemmebaserte tjenester i Jondal kommune. Hjemmebaserte tjenester er her definert på samme måte som i KOSTRA-funksjon 254, og inkluderer alle tjenester knyttet til hjemmebasert omsorg. Dette gir et bilde av den totale størrelsen og sammensetningen av utgiftene for hjemmetjenesten. Kostnadsinndeling er samme som det er beskrevet under institusjon. Brukerbetaling er holdt utenfor i de påfølgende analysene. Bruttoutgifter er benyttet for å kunne sammenlikne med andre kommuner på best mulig måte. Oversikt Totalutgifter i hjemmebaserte tjenester Fast lønn Variabel lønn Annen lønn Sum lønn Andre driftsutgifter Sum brutto driftsutgifter Brukerbetaling

113 Nå-situasjonen: Utgiftsammensetning, hjemmebaserte tjenester Samlede brutto lønnsutgifter er 88 %. Dette er en relativt normal lønnsandel sammenliknet med de fleste andre kommuner. Landsgjennomsnittet er 87 %. Fastlønnsandelen på om lag 53 % er noe under «normalt» nivå. Den variable lønnsandelen på 17 % er på et relativt normalt nivå. Andre driftsutgifter er på 12 % av totale utgifter, noe som også er normalt sammenliknet med sammenlikningsgrunnlaget. I tillegg til faste lønnsutgifter, utgjør de øvrige lønnsutgiftene knyttet til andre typer faste lønnsutgifter som pensjon, arbeidsgiveravgift osv. 18 %. Dette er omtrent på samme nivå som andre. Til sammen betyr dette at nesten 71 % av lønnsutgiftene er bundet opp i fast lønn og tilhørende sosiale utgifter. Dette er noe lavt sammenliknet med andre. 100 % Fordeling utgifter, hjemmebaserte tjenester 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 12% 18% 17% 53% Andre driftsutgifter Annen lønn Variabel lønn Fast lønn 113

114 Nå-situasjonen: Tjenesteproduksjon, hjemmebaserte tjenester Lønnskostnad per time baserer seg på regnskapstall og det vi har fått oppgitt å være antall årsverk i hjemmetjenestene i Jondal. Jondal har en normal lønnskostnad per tilgjengelige time. På grunn av de nevnte mangler i vårt datagrunnlag, kan vi ikke beregne lønnskostnaden per innvilgede time. Lønnsutgifter per time i hjemmebaserte tjenester Hjemmetjenesten (tall for 2013) Antall brukere innvilget tid (gj.sn. 2013) 120 Antall årsverk 7,90 Antall brukere per årsverk 15,2 Totalkostnad per bruker Gjennomsnittlig IPLOS score 1,67 Også innenfor hjemmebasert omsorg er gjennomsnittlig IPLOS blant brukerne svært lav. Gjennomsnittlig IPLOS-score er på 1,67. Vi kommer tilbake til dette Jondal A B C D E F G H 114

115 Bistandsbehov i hjemmebasert omsorg Basert på de beskrivelser som Helsedirektoratet har gjort omkring fastsettelse av IPLOS-score, er graderingen av bistandsbehov som følger: 1. Utgjør ingen problem/utfordring 2. Ikke behov for bistand/assistanse 3: Middels behov for bistand/assistanse 4: Store behov for bistand/assistanse 5: Fullt bistands-/assistansebehov Kategori 1og 2 tilsvarer et behov der man ikke har behov for personbistand, mens kategori 3-5 er et bistandsbehov som krever personbistand. Dette skulle tilsi at det gjennomsnittlige bistandsbehovet er så lavt at brukerne i hjemmetjenestene ikke har behov for bistand. Det er imidlertid slik at gjennomsnittet kun gir en del av bildet. Også i Jondal er det hjemmetjenestemottakere som har et større behov for bistand. Det synes imidlertid som at en del av mottakerne av hjemmetjenester har et svært lavt behov for bistand, men likevel får det innvilget. Årsakene til dette kan ligge i at kommunen har hatt en økonomi hvor man har kunnet tilby et tjenestenivå som er utover det loven krever og det man kan forvente eller klarer å levere i mange kommuner. Vi har sett fra andre mindre kommuner at innbyggernes forventninger til det kommunen skal levere av tjenester er høy, fordi man over tid har fått innvilget et visst tjenestenivå. Dette betyr at det ligger et innsparingspotensiale i hjemmetjenestene, men at dette i hovedsak må tas ut gjennom en reduksjon i tilbudet til innbyggerne. 115

116 Nå-situasjonen NAV 116

117 Nav - generelt I følge Lov om sosiale tjenester i NAV skal kontoret som minimum tilby: økonomisk sosialhjelp kvalifiseringsprogrammet generell rådgivning og veiledning økonomisk rådgiving individuell plan midlertidig husvære Som vi ser av figuren til høyre velger Teneste/tiltak Tal Prosent Rusbehandlinga Bustadverkemidla Flyktningtenesta Gjeldsrådgjevinga Tiltak for personar med psykiske lidingar 38 8 Barnevernstenesta 25 5 Støttekontaktordninga (LOST 4-2c) Avlastning og assistanse (LOST 4-2a og b) Omsorgsløn (LOST 4-2d) 37 8 mange kommuner i tillegg å legge andre oppgaver til NAV-kontoret. Kilde: UNI Rokkansenteret,

118 Nå-situasjonen: NAV Ved NAV i Jondal kommune er det ansatt 2 personer 1 kommunalt ansatt og 1 statlig. Lederstillingen for NAV utgjør 20 % og 10 % av disse refunderes av Staten. NAV Jondal har ansvar for saksbehandling knyttet til sosiale tjenester og økonomisk rådgivning i tillegg til de statlige (ikke-kommunale) ytelsene. Andelen mottakere av sosialhjelp er svært lav i Jondal kommune. Som en naturlig følge av dette er også nettodriftsutgifter per innbygger til dette formålet lav. Andelen sosialhjelpsmottakere i kommunen, Netto driftsutgifter til sosialtjenesten, i kroner per innbygger, ,5 3 2, ,5 1 0,5 0 Jondal Kostragruppe 06 Hordaland Landet Landet Hordaland Kostragruppe 06 Jondal Andel sosialhjelpstakere av alle innbyggere, Kilde: KOSTRA Netto driftsutgifter til sosialtjenesten, kroner per innbygger, Kilde: KOSTRA 118

119 Nå-situasjonen Sentraladministrasjonen 119

120 Nå-situasjonen: Sentraladministrasjonen Sentraladministrasjonen er lokalisert på rådhuset, og er organisert som en stabsfunksjon med: Rådmann Rådmannens stab, 5,3 årsverk: assisterende rådmann 1,0 ÅV 2 rådgivere, 1,8 ÅV saksbehandler tjenestetorget 1,0 ÅV IKT konsulent 1,0 ÅV Arkivleder 0,5 ÅV Økonomikontoret, 2,6 årsverk I tillegg belastes sentraladministrasjonen 0,2 årsverk i frikjøp for tillitsvalgt. 120

121 Nå-situasjonen: Ressursbruk, sentraladministrasjonen Jondal har som forventet høye utgifter til administrasjon, kontroll og styring om man sammenlikner med landsgjennomsnittet. Sammenliknet med kommunegruppa har Jondal kommune også høyere utgifter til dette formålet. Det er forventet og normalt at utgifter per innbygger til administrasjon, kontroll og revisjon og politisk styring er langt høyere i små kommuner enn i mellomstore og store Netto driftsutgifter og lønnsutgifter til adminsitrasjon og styring i kroner per innbygger, Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern 2013 Lønnsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Driftsutgifter til politisk styring, kontroll og revisjon og administrasjon, kroner per innbygger administrasjon kontroll og revisjon politisk styring Netto driftsutgifter og lønnsutgifter til administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA. Brutto driftsutgifter, administrasjon, kontroll og revisjon og politisk styring, i kr. pr. innb., konsern Kilde: KOSTRA. De to grafene er ikke sammenliknbare: Summen av utgifter fordelt på utgiftsområder skal ikke stemme overens med totale utgifter. I brutto driftsutgifter trekkes artene 710 (sykelønnsrefusjon) og 729 (kompensasjon moms påløpt i investeringsregnskapet)i fra på utgiftsområdene, i grafen til høyre. 121

122 Nå-situasjonen: Ressursbruk til administrasjon, ledelse og støttetjenester Grafen nede til venstre viser antall avtalte årsverk i administrasjon, ledelse og støttetjenester i kommunene i landet som har innbyggertall mellom og Gjennomsnittet for disse kommunene er 25 årsverk. Som figuren viser er ressursbruken til disse stab og støttetjenestene i Jondal litt over gjennomsnittet for kommuner av samme størrelse, selv om dette varierer en del. Grafen nede til høyre viser antall årsverk i sentraladministrative tjenester (toppledelse, økonomi, personal, IKT, resepsjon, post, arkiv, politisk sekretariat m.m.) i to andre kommuner i Jondals kostragruppe. Om vi omgjør disse tallene til årsverk per 1000 innbygger betyr det at Jondal har 7,7 årsverk, kommune A 6,8 årsverk og kommune B 3 årsverk. Det er som nevnt normalt at mindre kommuner har høyere kostnader knyttet til administrasjon. Likevel kan disse tallen tyde på at Jondal har et effektiviseringspotensial innenfor sine støttetjenester Avtalte årsverk i administrasjon, ledelse og støttetjenester, konsern , ,9 29,8 25,5 21,9 28,1 27, Antall årsverk til stab/støttefunksjoner , ,4 10,3 9,6 Jondal innbygger Kommune A innbyggere Kommune B innbyggere Antall avtalte årsverk i administrasjon, ledelse og støttefunksjoner, konsern Kilde: KOSTRA, 2013 Antall årsverk i stab og støttefunksjoner, Kilde: Egne data,

123 Nå-situasjonen: Årsverk til ulike formål Som figuren viser har Jondal kommune en høy andel årsverk til administrasjon sammenliknet med andre. Sannsynligvis er den viktigste årsaken til dette at Jondal kommune er langt mindre enn gjennomsnittskommunene i de andre gruppene. Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom kommunestørrelse og andel årsverk til administrasjon, der de minste kommunene naturlig har en høyere andel til administrasjon enn de større kommunene har (se neste side). Andel årsverk til ulike formål Landet 13,8 11,3 25,4 42 4,7 Hordaland 17 10, ,5 4,5 Kostragruppe ,2 28,8 42,9 4 Jondal 17,9 6,7 19,1 53,8 0,7 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % administrasjonen barnehager grunnskolen helse- og sosialtjenester tekniske tjenester kultur annet 123

124 Generelt om administrasjonskostnader Selv om utgiftene til administrasjon i Jondal kommune kan virke tilsynelatende høye, er det likevel slik at høye administrasjonskostnader i forhold til antall innbyggere er normalt. Grafen til venstre illustrerer nettopp dette; sammenhengen mellom antall innbyggere og utgifter til administrasjon. Ifølge KS må man regne faste kostnader for administrasjon til å være om lag 12,5 millioner kroner per kommune. Dette tilsvarer om lag basistilskuddet for administrasjon. 124

125 Nå-situasjonen Politisk styring og organisering 125

126 Dagens politiske organisering JONDAL KOMMUNESTYRE (17 representanter) FORMANNSKAP (7 medlemmer) KONTROLLUTVALG (3 medlemmer) ADMINISTRASJONSUTVALG (10 medlemmer) HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR (5 medlemmer) HOVEDUTVALG TEKNISK OG NÆRING (5 medlemmer) 126

127 Ressursbruk politisk styring Vår KOSTRA-analyse viser at Jondal kommune bruker om lag det samme på politisk styring som sammenlignbare kommuner når en ser i forhold til antall innbyggere. Dette er høyere enn landsgjennomsnittet, men som med administrasjon er det dyrere å styre og drive en liten kommune enn en stor, målt i utgifter per innbygger. Den politiske organiseringen er ryddig og oversiktlig, og ut fra erfaringer med andre kommuner mener vi det ikke er grunn til å foreslå endringer i den. Man kan vurdere å redusere antallet representanter i kommunestyre og formannskap noe, men det må veies opp mot hensynet til lokaldemokratiet og representasjon. Ut fra gjeldende godtgjøringsreglement for folkevalgte er kostnaden om lag 2000 kroner per møte per representant. Dersom en ønsker å gjøre endringer, vil det være naturlig i forkant av kommune- og fylkestingsvalget i Jondal er medlem i Hardangerrådet, og brukte i 2013 i overkant av på dette samarbeidet. Vi anbefaler heller ikke å avvikle dette. For en liten kommune som Jondal kan det gi stort utbytte, både faglig og politisk, å samarbeide med andre kommuner i regionen. Dette gjelder både på ledelsesnivå og på tjenestenivå. 127

128 Nå-situasjonen Interkommunalt samarbeid 128

129 Oversikt over interkommunale samarbeid Vurdering av kommunens interkommunale samarbeid er ikke en del av oppdraget. Vi har likevel valgt å ta inn en oversikt over de interkommunale samarbeid kommunen er involvert i for å gi et mer komplett bilde av situasjonen. Oversikten over interkommunalt samarbeid har vi fått fra Jondal kommune. Per 6. mars 2014 Navn på samarbeid Hardanger Barnevern PPT-tjenester og barne- og ungdomspsykologtjenester Indre Hordaland miljøverk IKS Bofellesskap Folgefonntunnelen AS Jondalstunnelen AS Hardanger Energi AS Reisemål Hardangerfjord AS Skredgeolog Legevakt Deltakere Vertskommunesamarbeid med Odda og Ullensvang. Odda er vertskommune. Kjøp av tjenester fra Kvam herad. Eidfjord, Granvin, Ulvik, Jondal, Ullensvang, Odda og Voss. Jondal kjøper 0,5 plasser selv som deles med en annen kommune. De andre 5 plassene kjøpes av andre kommuner. Jondal, Odda og Kvinnherad. Jondal, Odda, Kvam, Kvinnherad og Hordaland fylkeskommune. Eidfjord, Ullensvang, Jondal og Ulvik. Jondal, Kvam, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang, Odda og private bedrifter i Hardanger. Kjøp av tjeneste fra Kvam herad. Vertskommunesamarbeid med Odda og Ullensvang. Odda er vertskommune. 129

130 Oversikt over interkommunale samarbeid Navn på samarbeid Øyeblikkelig hjelp Legevaktsentral DIHVA IKS Driftsassistansen i Hordaland vann og avløp Indre Hordaland revisjonsdistrikt Deltakere Vertskommunesamarbeid med Odda og Ullensvang. Odda er vertskommune. Kjøper tjenester av Helse Fonna HF. Samarbeid med Odda, Ullensvang og Eidfjord. 22 kommuner i Hordaland. Jondal, Eidfjord, Odda, Ullensvang, Ulvik og Voss. IUA (Interkommunalt samarbeid mot Bokn, Bømlo, Etne, Fitjar, Haugesund, Karmøy, Kvinnherad, Sauda, Stord, Suldal, akutt forurensning) region Haugesund Sveio, Tysnes, Tysvær, Utsira, Vindafjord, Odda, Ullensvang og Jondal. og Sunnhordland Interkommunalt arkiv Hordaland IKS Hardangerrådet IKS Innkjøpssamarbeid IKT-samarbeid 32 kommuner i Hordaland. Eidfjord, Ullensvang, Odda, Ulvik, Granvin, Jondal og Kvam. Har samarbeid med Odda, og gjennom dette en del av innkjøpssamarbeidet Hardanger og Sunnhordland. Kvam drifter serverer og nettverk i Jondal kommune. 130

131 3. Organisering og ledelse

132 Årsverk fordelt på områder Sammenliknet med gjennomsnittet for KOSTRA-gruppe 6, har Jondal kommune en større andel årsverk i helse- og sosialtjenester og færre i grunnskolen. I tillegg ser vi at Jondal har en høyere andel årsverk i administrasjonen enn det KOSTRA-gruppen har. Disse ulikhetene kan i stor grad forklares gjennom ulikheter i befolkningssammensetning og kommunestørrelse. 1,9 Jondal Kostragruppe ,7 administrasjonen 0 2,2 4 administrasjonen 17,9 barnehager 13 barnehager 6,7 grunnskolen 9,2 grunnskolen 53,8 19,1 helse- og sosialtjenester tekniske tjenester 42,9 28,8 helse- og sosialtjenester tekniske tjenester kultur kultur 132

133 Nå-situasjonen: Organisasjonskart, overordnet Rådmann Økonomi Skule Barnehage Kulturskule Helse Pleie og omsorg Bufellesskapet NAV Teknisk og næring Jondal kommune har i dag en flat struktur med 8 enhetsledere og økonomisjef direkte under rådmannen. Enhetene har svært varierende størrelse, fra 1 kommunalt årsverk i NAV, til om lag 35 årsverk i pleie og omsorg. Noen enheter er delt opp i avdelinger. 133

134 Forslag til organisering, overordnet Rådmann Stab, inkl økonomi Oppvekst og kultur Helse og omsorg Teknisk og næring Skole Hjemmetjenester Uteavdeling Barnehage Institusjonstjenester Kultur Helse og sosialtjenester Bofellesskapet 134

135 Forslag til organisering, overordnet Vi mener at dagens organisering i Jondal kommune er ryddig inndelt. Vi er imidlertid tvilende til om organiseringen bidrar til en best mulig styring av kommunen. Enhetene er mange, og noen av disse er svært små. Med tanke på at enhver kommune bør ha en velfungerende, strategisk ledergruppe, mener vi at ledergruppen slik den er i dag er for stor og for driftsfokusert. Erfaringsmessig har vi sett at mange ledere og mange, små enheter gjør strategiske diskusjoner i ledergruppen utfordrende. Hver leder vil naturlig ha fokus på sitt område og på driftsrelaterte oppgaver, og dermed blir overordnede diskusjoner utfordrende. Vi anbefaler derfor at kommunen vurderer en annen organisering. Vi mener at prinsippene som bør ligge til grunn for en alternativ organisering er følgende: Rådmannens ledergruppe bør ikke være for stor Lederne i ledergruppen bør i utgangspunktet ha enheter av en viss størrelse. Minimum 10 årsverk. Av hensyn til koordinering av tjenester og sambruk av ressurser vil det være hensiktsmessig og organisere flere av dagens enheter i en og samme enhet I tillegg anbefaler vi følgende: Vi mener at Pleie og omsorgsenheten og helseenheten bør samorganiseres og endre navn til Helse- og omsorgsavdelingen. Helse og sosial bør da bli en egen avdeling på linje med institusjon og hjemmetjenester. Plassering av bofellesskapet bør enten være under pleie og omsorgsleder eller som en enhet utenfor den ordinære kommunale organiseringen (interkommunalt samarbeid, foretak e.l.) Vi mener at skole, barnehage og kultur bør kunne organiseres i en enhet. Det vil og bedre forholdene for sambruk av ressurser på tvers av kulturskole og skole. Kulturoppgaver som i dag ligger til staben bør legges til enheten, det samme med bibliotek. Teknisk og næring er som eneste enhet allerede i dag organisert som en trenivåmodell. Disse forslagene blir beskrevet på de kommende sidene. 135

136 Nå-situasjonen: Organisering skole Einingsleiar rektor/skulefagleg ansvarleg Årsverk: 1 Sekretær Årsverk: 0,84 (dekkar også barnehage og kulturskule) Avdelingsleiar Årsverk: 0,7 Rådgjevar 0,2 og TV 0, 2933 Pedagogisk personale Årsverk: 16,12 Anna personale 3,765 (Badevakt kveld 0,15) Dette er organisasjonskartet for skolen slik det er tegnet av kommunen selv. 136

137 Nå-situasjonen: Organisering barnehage Styrar Årsverk: 1 Pedagogiske leiarar Årsverk: 2,6 Pedagogisk personale Årsverk: 2 Anna personale Årsverk: 3,84 +( 0,56 til eit barn) Dette er organisasjonskartet for barnehagen slik det er tegnet av kommunen selv. 137

138 Forslag til organisering: Oppvekst og kultur En ny oppvekst og kulturenhet er tenkt å være en samorganisering av skole, barnehage og kultur. Sammenlignet med dagens organisering betyr det at 3 av dagens enheter blir til en. I tillegg legges bibliotek og oppgaver på kulturområdet som i dag ligger til rådmannens stab til enheten. Inkludert i skole er SFO og voksenopplæring. Vi har fått innspill gjennom prosessen på at det er rom for et tettere samarbeid mellom kulturskole og skole enn det er i dag rundt sambruk av ressurser. Dette er først og fremst knytta til å bruke kompetansen som finnes i kulturskolen inn i de estetiske fagene i skolen. Vi mener Jondal bør se nærmere på dette. Vi har ikke i denne utredningen foretatt noen kompetansevurdering av undervisningspersonalet på Jondal skule. Men generelt er det et mål at de som underviser i ulike fag har formell kompetanse i det faget. Det bør vurderes hvordan man i større grad kan utnytte og sambruke ressursene i kulturskolen med ressursen i skolen. Oppvekst- og kultursjef Sekretær/stab Jondal skule trinn Jondal (123 elever) SFO Voksenopplæring Jondal barnehage Avd. Veslefrikk Avd. Askeladden Avd. Tommeliten Kultur Kulturadministrasjon Jondal folkebibliotek Jondal kulturskule 138

139 Nå-situasjonen: Organisering, Pleie og omsorg Einingsleiar PLO Årsverk: 1 Innetenester Avd.leiar Årsverk: 1 Utetenester Avd.leiar Årsverk: 1 Sjukeheim Årsverk: 21,13 Samhandlingsreform Heimetenester Årsverk: 7,9 Avlastning/ støttekontakt sekretær Årsverk: 1 Kjøkken Bukollektiv Årsverk: 1,45 del av utetenesta Dette er organisasjonskartet for pleie- og omsorgsenheten slik det er tegnet av kommunen selv. 139

140 Nå-situasjonen: Organisering, Helse Einingsleiar Fysioterapitenesta Årsverk: 1,72 Jordmortenesta Årsverk: 0,1 Helsesystertenesta (inkl. folkehelse 0,25) Årsverk: 0,75 Psykisk helseteneste Årsverk: 2,15 Kommunepsykolog Årsverk: 0,3 Legekontor Årsverk: Lege 1.8 Kontor: 0,95 Dette er organisasjonskartet for helseenheten slik det er tegnet av kommunen selv. 140

141 Nå-situasjonen: Organisering, Bofellesskapet Einingsleiar Nestleiar Anna personale Årsverk: 7,77 Dette er organisasjonskartet for bofellesskapet slik det er tegnet av kommunen selv 141

142 Forslag til organisering: Helse og omsorg Helse og omsorg Sekretær/stab Kjøkken Hjemmebasert omsorg (HBO) Institusjonstjenester Helse og sosialtjenester Bofellesskapet En ny helse- og omsorgsenhet er tenkt å være en samorganisering av pleie og omsorgstjenester og helse og sosialtjenester. Sammenliknet med dagens organisering betyr det at 3 av dagens enheter blir til en, dvs. at pleie og omsorg, helse og NAV til sammen blir en ny helse og omsorgsenhet (eventuelt kalles helse, sosial og omsorg) Bofellesskapet bør (på grunn av måten dette finansieres på) fremdeles holdes organisatorisk adskilt fra de øvrige helse og omsorgstjenestene, men disse bør likevel samarbeide tett om faglige spørsmål og dra nytte av hverandres kompetanse (se senere side). Hjemmebasert omsorg inkluderer alle hjemmebaserte tjenester Institusjonstjenester omfatter Vikevollen sykehjem Helse og sosialtjenester omfatter alle tjenestene som i dag ligger i helseenheten i tillegg til sosialtjenesten, bortsett fra at fysioterapi bør vurderes flyttet eller knyttet sterkere til hjemmebaserte tjenester. Navs plassering kan vurderes. 142

143 Forslag til organisering: Helse og omsorg Vi mener at kommunen bør vurdere å endre navn fra Helse- og sosialavdelingen til Helse- og omsorgsavdeling/helse, sosial og omsorg. Dette fordi disse tjenestene i dag er svært spredt på flere enheter. Det er også vanlig at helse og omsorg er den store overbygningen for denne typer tjenester, det fremkommer særlig av styringsdokumenter fra statlig hold. En naturlig konsekvens vil være at helse og sosial blir en enhet på lik linje med institusjon og hjemmetjenester, og har sin egen leder. Bofellesskapet kan plasseres på lik linje med de nevnte, men må på grunn av finansieringskildene for driften behandles noe annerledes enn de øvrige enhetene. De beskrevne endringer betyr at helse- og omsorgssjef vil ha de fire lederne for de nevnte enhetene direkte under seg. Vi mener at en større helse og omsorgsenhet er hensiktsmessig med tanke på: Bredde i kompetansen på enheten Fleksibilitet i bruk av personell Større arbeidsmiljø Mindre sårbarhet og større sikkerhet ved spesielle hendelser, fravær osv. Generelt mer kostnadseffektivt, bedre sambruk av ressurser under en leder 143

144 Forslag til organisering: Helse og omsorg Vi mener også at kommunen kan vurdere å samorganisere fysioterapitjenesten med hjemmetjenesten. Det er flere grunner til dette: Tettere samarbeid om hjemmeboende. Større fokus på mestring, hverdagsrehabilitering og selvhjulpenhet i hjemmet. Større arbeidsmiljø for fysioterapeut og ergoterapeut. Tettere tverrfaglig samarbeid økt sammensatt kompetanse. Ved å plassere fysioterapeutene tettere på pleie- og omsorg vil man også få enda tettere kontakt mellom fysioterapeutene og sykehjemmet. Særlig viktig med tanke på de som er inne på korttidsplasser på sykehjemmet jf. Fredericia-modellen (neste side). 144

145 Fremtidige tjenester innenfor Helse og omsorg De siste årene har det innenfor helse- og omsorgssektoren blitt et stadig økt fokus på mestring og hverdagsrehabilitering. Et økt fokus på forebyggende arbeid vil trolig bidra til å redusere institusjonsbehovet i kommunen. Mange kommuner har fattet interesse for den såkalte «Frederica-modellen», som innebærer bedre tilrettelegging for at eldre skal være selvhjulpne i størst mulig grad. Gjennom intensiv trening og kursing på et tidlig tidspunkt, forebygges og utsettes et mer omfattende bistandsbehov etter eksempelvis et sykehusopphold. I Danmark arbeider nå ni av ti kommuner etter samme modell som Fredericia, og hverdagsrehabilitering har blitt et satsningsområde for disse. I eksempelvis Voss har kommunens pleie- og omsorgsarbeid blitt inspirert av Fredericia. I en kommune som Jondal der andelen eldre i kommunen stadig vil bli høyere, vil det være ekstra viktig å fokusere på størst mulig grad av selvhjulpenhet i befolkningen. Å bygge opp kompetanse og rutiner for å stå bedre rustet til å møte den økningen som kommer vil være spesielt viktig i Jondal kommune. Vi tror derfor at en dreining fra institusjonstjenester til hjemmebasert omsorg så langt ned på omsorgstrappen som mulig bør vurderes i Jondal kommune. Befolkningsprognoser viser at andelen eldre vil øke noe i årene fremover. Dette betyr at det vil være færre i arbeidsfør alder til å ta seg av de eldre i kommunen. Selvhjulpenhet er derfor et viktig stikkord. Kommunens tjenester må organiseres på en slik måte at man kan klare å tilpasse aktiviteten etter endringer i behovet i befolkningen. Intensiv innsats på tidlig tidspunkt Større grad av selvhjulpenhet 145

146 Fremtidige tjenester innenfor helse og omsorg Kostnadsstrukturen innenfor pleie og omsorgstjenestene vil variere alt etter om kommunen satser på hjemmetjenester eller på institusjonsomsorg (SINTEF, 2006). I kommuner som satser på hjemmetjenester framfor sykehjem, vil vi for eksempel forvente at utgiftene til hjemmesykepleie er forholdsvis høye også i omsorgsboligene, fordi omsorgsboligene da vil være et tilbud til mennesker med stort behov for omsorg og pleie. I kommuner med relativt mange sykehjemsplasser, forventes derimot utgiftene i omsorgsboligene å kunne være lavere i og med at relativt flere av de aller svakeste vil ha et tilbud i sykehjem. For å kunne vurdere en kommunes kostnader knyttet til omsorgsboliger og sykehjem, er det derfor ikke uvesentlig hva slags tilbud kommunen ellers har til personer med store pleie- og omsorgsbehov. En av fordelene med omsorgsboliger er at bemanningen kan graderes ut fra vurdert pleiebehov hos beboerne, og dermed enklere tilpasses svingninger i behovene. Om kommunen kan gradere bemanningen i omsorgsboligene på dette grunnlaget, vil det trolig bidra til et mer gunstig resultat økonomisk sett. En eventuell utbygging kan også tilpasses framtidig behov i den forstand at funksjonen kan endres etter behov. Slike boliger kalles gjerne Smartboliger. Dette er boliger som planlegges som omsorgsboliger, men som bygges slik at de senere kan legge til rette for sykehjemsdrift (ved å bygge inn vaktrom, medisinrom, skyllerom, fellesrom osv.) Slik vil man kunne tilby innbyggere gode og praktiske omsorgsboliger med tilbud om praktisk bistand og hjemmesykepleie etter behov, for så å endre funksjonen ved et framtidig økt sykehjemsbehov etter Som nevnt vil dette i stor grad påvirkes ut fra hvor kommunen setter skillet mellom hjemmebaserte tjenester og institusjon. Terskelen for å få institusjonsplass kan være lavere i noen kommuner enn i andre, dvs. at en brukers bistandsbehov ikke trenger å være spesielt høyt for å få institusjonsplass i en kommune, og at brukere med tilsvarende bistandsbehov i en annen kommune i stedet får tilbud om heldøgnsbemannet omsorgsbolig eller ordinære hjemmetjenester. Enhver kommune bør vurdere egen praksis på området, dvs. en vurdering av kriteriene for å få innvilget sykehjemsplass og hjemmetjenester. Samt muligheten for å dreie tjenestene i retning av mer hjemmebasert omsorg og færre institusjonsplasser, og mulighetene for å justere terskelen for å få innvilget hjemmetjenester. Utfra de tidligere analyser vil en slik vurdering være svært viktig i Jondal kommune. 146

147 Forslag til organisering: Bofellesskapet Slik det er i dag driftes bofellesskapet hovedsakelig med midler fra andre kommuner som kjøper plasser i bofellesskapet. Jondal kommune betaler selv for en plass. Dette synes å være en gunstig ordning for Jondal kommune med tanke på å kunne ha arbeidsplasser i kommunen og selge tjenestene. Dersom kommunen selv og kommunene som kjøper plasser i bofellesskapet opplever at dagens ordning fungerer bra, kan man opprettholde dagens løsning. Alternativt kan annet type formalisert samarbeid vurderes, som for eksempel interkommunalt samarbeid/vertskommunesamarbeid. Siden andre kommuner er den viktigste finansieringskilden for bofellesskapet, finner vi det mest riktig at bofellesskapet opprettholdes som en egen enhet og ikke integreres i hjemmetjenestene. Det bør likevel arbeides for et tettere samarbeid med de andre tjenestene og fagmiljøene i kommunen. 147

148 Nå-situasjonen, organisering teknisk og næring Dette er organisasjonskartet for teknisk og næring slik det er tegnet av kommunen selv. Gjennom intervju har vi oppfattet at enhetsleder har ansvar for alle områdene. Personalansvar er fordelt mellom enhetsleder og leder for uteseksjonen som består av uteavdeling og renhold. 148

149 Forslag til organisering: Teknisk og næring Gjennom vårt arbeid har vi ikke funnet særskilte grunner til å endre på organiseringen i teknisk og næring. Det er forståelig at uteseksjonen har en egen avdelingsleder siden dette personalet er geografisk plassert et annet sted enn de øvrig innenfor teknisk og næring. På den annen side er ikke enhet for teknisk og næring større enn at hele personalgruppen er håndterbar for en leder. I praksis har denne enheten etablert trenivå-modell med dagens løsning. En utfordring i denne etaten vil være å til enhver tid klare å rekruttere kompetent personell, og har personell som håndterer flere oppgaver. Flere av de ansatte i Jondal har lang erfaring, og har dermed variert kunnskap. Men det er en vanlig utfordring i mange mindre kommuner å rekruttere kompetent personell til disse fagområdene. Dersom utfordringen blir tilstrekkelig stor er svaret for mange kommuner 1 av 2: Kommunesammenslåing Interkommunalt samarbeid Å vurdere kommunesammenslåing oppfatter vi å være utenfor dette evalueringsoppdraget, og vi vil heller ikke gå dypt inn i interkommunalt samarbeid, men vi kjenner til at mange kommuner i Norge har valgt å løse flere oppgaver i PNM-etaten interkommunalt: Landbruk Byggesak Oppmåling Miljø I Jondal er ingen av disse oppgavene interkommunale. Det samarbeides interkommunalt på renovasjon, og i noen grad på branntjenester. 149

150 4. Internkontroll 150

151 Generelt om internkontroll Egenkontroll er: den samlede kontrollen kommunen fører med egen virksomhet. God egenkontroll kan redusere statlig tilsyn og kontroll, og gir samtidig grunnlag for læring og forbedring. Det er kommunestyret som har det øverste ansvaret for egenkontrollen. Internkontroll er: formaliseringer, dokumenter, rutiner (arbeidsformer, kontrolltiltak, prosedyrer og rapporteringer) som utarbeides, vedlikeholdes, kontrolleres og følges opp, ƒen sikring av at kommunen har den ønskede utvikling, at lover og regler overholdes, at det er kvalitet og effektivitet i tjenestene, og at omdømme og legitimitet ikke svekkes. Rådmannens internkontroll er en viktig del av kommunens egenkontroll. Denne skal bidra til å sikre kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen, at lover og regler etterleves, og at uønskede hendelser unngås. «Kommunestyret har det overordnede kontrollansvaret i kommunen. Samspillet mellom kommunestyret, administrasjonssjefen, kontrollutvalget og revisjonen er avgjørende for god styring og kontroll. For å sikre en enhetlig tilnærming bør internkontrollen følge kommunens oppbygging og smelte sammen med øvrig ledelse og styring.» KS info-hefte om internkontroll 151

152 Kriterier for vurdering av internkontroll I tilbudsforespørselen fra kommunen fremgikk det at formannskapet ønsket å få svar på om «Jondal kommune er organisert på ein måte som ( ) gjev god internkontroll». Oppdraget er altså ikkje å gjøre en totalgjennomgang av kommunens internkontroll, men å analysere og vurdere om organiseringen legger til rette for god internkontroll. Vi har blant annet vurdert følgende faktorer knyttet til internkontroll: Bidrar organiseringen til at oppgave og ansvarsforhold er avklart Bidrar organiseringen (gjennom støttetjenestene) til at kommunen sikrer internkontroll i form av standardiserte metoder og maler, skriftlige rutiner osv. (at disse er enhetlig, at man har felles metoder, maler og rapporteringer for hele kommunen). Vi presiserer at disse vurderingene baserer seg på kunnskap vi har fått gjennom intervjuer i kommunen, samt gjennomgang av en rekke dokumenter vi har fått oversendt. Interkontroll har vært en liten del av det samlede oppdraget og har derfor ikke vært en grundig gjennomgang av kommunens prosedyrer, rutiner og retningslinjer, men som nevnt vurdert med hovedfokus på organiseringens bidrag til internkontroll. Vi mener likevel at gjennomgangen har gitt noen klare indikasjoner på områder der kommunen bør jobbe videre med kontrolltiltak. Vi kan gjennom vår gjennomgang ikke garantere for at internkontrollen er tilfredsstillende. For å gjøre en grundigere analyse av internkontroll anbefales eventuelt en eventuell forvaltningsrevisjon eller ekstern gjennomgang med dette tema, tilsvarende den som ble foretatt i

153 Internkontroll - Økonomiforvaltning Økonomi er et risikoområde for internkontroll, og kan særlig knyttes til følgende prosesser: Regnskapsrapportering ƒprosjektstyring ƒregnskapsføring ƒlønn og sykepengerefusjon ƒbudsjettfullmakter ƒfinansoppfølging ƒattestasjon/anvisning

154 Økonomiforvaltning Status og forslag til tiltak Utover det som er påpekt i revisors årsoppgjørsbrev for 2013, har vi ikke funnet eller fått oppgitt særskilte utfordringer knyttet til økonomiforvaltningen. Som det påpekes fra revisor bør man så langt det lar seg gjøre sikre at det ikke ligger for mange fullmakter og tilganger knyttet til enkeltpersoner på økonomiavdelingen. Dette av preventive hensyn. Vi mener også at kommunen kan forbedre sine rutiner for oppdatering av oversikter og rutiner på området. For eksempel må man påse at reglementer jevnlig revideres for å tilpasses organisering og oppgaver, og at oversikter over attestasjon og anvisning og de tilhørende tilganger oppdateres/endres ved tilgang/avgang. For å sikre god internkontroll i økonomiforvaltningen er det viktig at økonomifunksjonen ikke blir en selvstendig enhet utenfor øvrige støttetjenester, men er en integrert del av de totale støttetjenestene. Det er også av vesentlig betydning at økonomifunksjonen ikke bare er en økonomistyrings- og kontrollenhet, men også en rådgivningsenhet for kommunens tjenesteområder. 154

155 Internkontroll - IKT IKT-prosessene skal understøtte den aktiviteten som skjer i driften av kommunen. Det er av avgjørende betydning at kommunen har kontroll på alle systemer med hensyn til driftssikkerhet, personvern og beskyttelse av kommunens informasjon. Generelle risikoområder innenfor IKT er blant annet: Sensitiv informasjon IKT-leveranseevne, f.eks. «oppetid», support etc. IKT-systemportefølje, lisenser Tilgjengelighetsstyring, passord, tilgang, avgang 155

156 IKT - Status og forslag til tiltak Vi mener at den største risikoen i Jondal kommune er en typisk utfordring i mindre kommuner. Kommunen har kun en person i IKTarbeidet, noe som gir stor sårbarhet på mange områder knyttet til IKT, som for eksempel informasjonssikkerhet, oppetider og beredskap. Gjennom samarbeidet kommunen per i dag har med Kvam herad om drift av server og nettverk er risikoen på enkelte områder redusert. Vi mener likevel at Jondal kommune bør utvide det interkommunale IKTsamarbeidet. Det finns en rekke eksempler på at langt større kommuner med flere årsverk innenfor IKT velger interkommunale samarbeid på dette området for å redusere sårbarheten, øke muligheten for beredskap, øke den samlede kompetansen slik at informasjons-sikkerheten økes, for å kunne gi økt brukerstøtte/spesialisere supportfunksjoner og for å i større grad kunne bruke IKT til utviklingsformål og greie å følge den raske utviklingen på området. Dette taler for at samarbeid på IKT-området kan ha mange fordeler for de fleste kommuner, uavhengig av størrelse. 156

157 Internkontroll - Personalforvaltning Personalforvaltningen skal sikre at kommunen ivaretar sitt arbeidsgiveransvar på en god måte. Kommunene er i Norge svært store og betydningsfulle arbeidsgivere, og som offentlig virksomhet bør kommunen være en foregangsaktør i å påse at lover og regler på personalområdet etterleves. Oppfølging og utvikling av medarbeidere er også svært viktig for utviklingen av organisasjonen og tjenestene. Risikoområder innenfor personalforvaltningen: Rekrutteringsprosess Kompetanseutvikling HMS 157

158 Personalforvaltning Status og forslag til tiltak Vårt inntrykk gjennom intervjuer er at personalfunksjonen fungerer godt og at den juridisk kompetanse som er kommet på plass i organisasjonen den senere tid har vært veldig positiv for kommunen. For å skape bredde i kompetansen knyttet til personalforvaltningen kan kommunen videreutvikle sine nettverk med andre kommuner og eventuelt bli enige om ulike satsinger/kompetansehevingsområder i ulike kommuner slik at man kan ha ulik spisskompetanse i ulike kommuner og benytte hverandres kompetanse i særskilte tilfeller. Arbeidet med å systematisere felles rutiner og få disse på plass i Kvalitetslosen må fortsette. Inntrykket er at innføringen av bruk av kvalitetslosen har tatt veldig lang tid. Vi mener at kommunen bør prioritere oppgavene med å ta i bruk Kvalitetslosen på en skikkelig måte. Vi har gjennom våre intervjuer fått indikasjoner som tyder på enkelte samarbeidsutfordringer i deler av sentraladministrasjonen. Dette er ikke direkte knyttet til tema internkontroll, men vi finner det likevel riktig å nevne det som en viktig utfordring kommunen må ta tak i, siden dette av flere fremstilles som en utfordring med tanke på samarbeid og arbeidsmiljø. 158

159 Internkontroll - Anskaffelser Anskaffelser og innkjøp i kommunene må gjennomføres i samsvar med Lov om offentlige anskaffelser og Forskrift om offentlige anskaffelser. Eksempler på generelle risikoområder innenfor anskaffelser er: Innkjøpsprosessen Anbudsprosessen Korrupsjon og misligheter Kontraktsoppfølging Lojalitet til inngåtte avtaler 159

160 Anskaffelser Status og forslag til tiltak Per i dag har Jondal kommune et innkjøpssamarbeid med Odda kommune, og er gjennom dette også med i innkjøpssamarbeid Hardanger og Sunnhordland. Vi er kjent med at det på anskaffelsesområdet generelt er utfordrende å skulle ha kompetanse og ressurser til å gjennomføre anskaffelser i tråd med lov om offentlige anskaffelser. Selv om man har innkjøpssamarbeid, kreves det at dette brukes av de som skal anskaffe varer og tjenester for å sikre ivaretakelse av lov om offentlige anskaffelser. Dette knytter seg særlig til bruk av lokale leverandører uten formell anskaffelsesprosess på forhånd. Det er forståelig at det er både hensiktsmessig og ønskelig for kommunen å benytte lokale leverandører. Vi finner det likevel riktig å påpeke at det likevel kreves skikkelige anskaffelsesprosedyrer og dokumentasjon i anskaffelser over terskelverdiene. Vi anbefaler at kommunen vurderer et særskilt fokus på innkjøp for å heve kompetansen ved anskaffelser 160

161 5. Inntektspotensial - Eiendomsskatt og kraftproduksjon 161

162 Eiendomsskatt - generelt Eiendomsskatt er en eksklusiv kommunal skatt. Det er en «nettoskatt» som isolert sett har ingen avregning for én ekstra krone i eiendomsskatt, dvs. inngår ikke i inntektsutjevningen i inntektssystemet Loven fastslår at det skal utskrives eiendomsskatt i intervallet 2 og 7 promille (2 promille første året). Skattesatsen kan variere mellom hytter og alminnelige boligeiendommer på den ene siden og næringseiendommer og verker og bruk på den andre. Satsen kan ikke øke mer enn 2 promille per år (med noen unntak). Eiendomsskatten skal i utgangspunktet være lik markedsverdi, men kommunene kan fastsette en reduksjonsfaktor. I tillegg kan det fastsettes et bunnfradrag (lik et fast kronebeløp som trekkes fra taksten før skatten beregnes). Takstgrunnlaget (og reduksjonsfaktoren) ligger fast for 10 år, mens bunnfradraget kan reguleres for hvert år i denne perioden. Bunnfradraget gjelder ikke for verker og bruk samt næringseiendommer; bare for hytter og alminnelige boligeiendommer. Reduksjonsfaktoren skal være felles for verker og bruk, næringseiendommer, hytter og alminnelige boligeiendommer. 162

163 Eiendomsskatt - alternativer Kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt etter følgende modeller: 1. Eiendomsskatt i hele kommunen. 2. Eiendomsskatt i klart avgrensede områder helt eller delvis utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang. 3. Eiendomsskatt bare på verker og bruk. 4. Alternativ Eiendomsskatt på næringseiendom i hele kommunen. I tillegg til verker og bruk, omfatter dette kontorlokaler, forretninger og annen tjenesteproduserende virksomhet. Driftsdelen av jord- og skogbrukseiendommer samt boligdelen av utleiebygg ble ikke berørt av endringen. 6. Alternativ Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom. 163

164 Verdisetting Loven klargjør at eiendommen skal verdisettes ved takst, og det skal gjennomføres taksering hvert 10. år. Kommunene dekker kostnaden ved taksering. Ved taksering av bolig kan kommunene velge å bruke formuesgrunnlaget fra eiendomsskatteåret Formuesgrunnlaget er verdien som er satt på eiendommen ved likningen året før skatteåret. Departementet begrunner denne alternative takseringsmetoden ved at den innebærer en mer effektiv utnyttelse av tilgjengelig offentlig informasjon, og bidrar til å redusere kostnadene for taksering av bolig. 164

165 Beregning - formuesgrunnlaget Verdien/taksten tar utgangspunkt i formuesgrunnlaget, tall er tilgjengelig fra skattedirektoratet. Sentral fastsatt, obligatorisk reduksjonsfaktor det vil si at formuesgrunnlagene som tilsvarer markedsverdier, skal nedjusteres for samtlige boliger: Obligatorisk reduksjonsfaktor skal for første skatteåret være 0,67 (betyr 33 % fradrag). For andre skatteåret settes den til 0,8 (20 % fradrag). 165

166 Reduksjonsfaktor - bunnfradrag Det kan foretas ytterligere to nedjusteringer fra taksten på forrige foil. Kommunestyret kan vedta en reduksjonsfaktor og/eller bunnfradrag før en regner ut eiendomsskatten. Reduksjonsfaktor er knytta til taksten (som har 10 års varighet) og skal være lik for alle eiendommer: Omsetningsverdi*Reduksjonsfaktor = Takst Bunnfradraget er knytta til skatten (som skal vedtas årlig): Takst Bunnfradrag = Skattegrunnlag En kan velge å ikke ha noen av dem, begge to eller bare en av dem. Men viktig å være obs på hva en innfører, slik at en vet hvem som skal fastsette hva og når. Det året en innfører bunnfradrag kan skatten økes med 3 promille. Det året en fjerner bunnfradrag kan ikke skatten økes. 166

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY)

«Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) «Omstilling 2013» Bindal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE/AUDUN THORSTENSEN (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN/TOR ERIK BAKSÅS (EY) 1 Innhold 1. Innledning 2. Nå-situasjonen Bindal kommunes økonomiske

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014 Bjørn Brox, Agenda Kaupang AS 8.4.2015 1 Innhold Konklusjoner Mandat/metode Finanser Samlede utgifter PLO Grunnskolen Barnehage Helse Sosial Barnevern Kultur Teknisk

Detaljer

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt

Saksfremlegg. 1. Sammenstilt ressursbruk personal ved Alta skoler Skolers driftsbudsjett - oversikt Saksfremlegg Saksnr.: 8/1761-3 Arkiv: 41 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURSER SKOLER Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR

Detaljer

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN

Ore skole i Farsund kommune. Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN Ore skole i Farsund kommune Notat om konsekvenser av en nedleggelse KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 6/2014 Tittel: Ore skole i Farsund kommune Undertittel:

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer Ringerike 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg Resultater og utfordringer Hva er spørsmålet? Har kommunen klart å redusere utgiftene? Hvor mye er PLO redusert? Nye områder

Detaljer

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet.

Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Data om kommunal eigedomsforvaltning - gir det eit rett bilete? og kva ein kan få ut av datamaterialet. Arild Kormeseth, 1 Hovedpunkter Betydningen av god eiendomsforvaltning Medieoppslag Kriterier for

Detaljer

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015

Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 Tjenesteanalyse Eiendomsforvaltning 2015 1. Fakta om tjenesten Eiendomsforvaltningen er organisert som en av tre avdelinger i enheten Teknisk Drift og Eiendom, og ledes av avdelingsleder Eiendom. Avdelingens

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2013

KOSTRA NØKKELTALL 2013 KOSTRA NØKKELTALL 2013 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2013 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 2013 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2013. Tallene

Detaljer

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll

Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune. Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Effektiviseringsprosjekt Dønna kommune Kjetil Lie, Audun Thorstensen, Ingvild Vardheim og Gunn Kristin Leikvoll Innhold 1. Innledning 2. Økonomiske rammebetingelser 3. Barnehage 4. Grunnskole 5. Pleie

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014 KOSTRA NØKKELTALL 214 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 214 FOR RENNESØY KOMMUNE Det gode liv på dei grøne øyane KOSTRA NØKKELTALL 214 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 214. Tallene

Detaljer

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE KOSTRA NØKKELTALL 2011 Nedenfor presenteres nøkkeltall fra KOSTRA-rapporteringen 1 fra 2011. Tallene er foreløpige, endelig tall

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge

Reviderte KOSTRA-tall 15.06.2009 ny rekkefølge Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Finansielle nøkkeltall Bto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. -4,5-5,8 0,3-1,2 2,2 1,2-1,3 0,3 0,3 Nto. driftsresultat i % av bto. dr.innt. 0,3-1,1 1,5-1,6-0,8

Detaljer

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse

Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Tiltak 12.2: Økonomisk analyse Fakta: Arendal kommune har lavere inntekter enn snittet for Gruppe 13 (sammenlikningsgruppen) Rådmannen legger frem forlag om reduksjoner i driftsrammen for enhetene i 2013

Detaljer

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015 Faktaark Herøy kommune Oslo, 9. februar 215 Rapporten er utarbeidet for oppdragsgiver, og dekker kun de formål som med denne er avtalt. All annen bruk og distribusjon skjer for oppdragsgivers regning og

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6

INNLEDNING... 3. 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 Side 1 av 17 Innhold INNLEDNING... 3 1 REGNSKAP... 4 1.1 Brutto driftsresultat... 4 1.2 Netto driftsresultat... 5 1.3 Gjeld... 6 2 RESSURSBRUK... 7 2.1 Alle tjenester... 7 2.2 Grunnskole... 8 2.3 Pleie

Detaljer

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015

Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Holmestrand kommune Service - Statsbudsjettkonferanse 9. oktober 2015 Ordfører Alf Johan Svele Holmestrand kommune Statsbudsjettet for 2016 Økning i frie inntekter på ca. 19,5 mill. kroner Av dette tar

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling STATISTIKK: samfunnsutvikling tjenesteutvikling Befolkningssammensetning Larvik Tønsberg Arendal Porsgrunn Sandefjord Kommunegru ppe 13 Folkemengden i alt 42 412 39 367 41 655 34 623 43 126.. Andel kvinner

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data 2009. Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner KOSTRA data kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner 100,0 BBehovsprofil Diagram C: Alderssammensetning 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 0,0 2007 2008 Namdalseid Inderøy Steinkjer Nord

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 71/14 Saksbeh. Morten Ottesen Haldorhamn Jour.nr 13/13726 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.14 SAK 71/14: ASSS-RAPPORT OG NØKKELTALL

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6

Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 og slønn pr.. Vekst i fra 1.12.2012 til 1.12.. pr. 1.12.. gruppe svekst Oppgave mangler 11.874 9.327 37.102 2.042 852 106,7. Administrasjon 23.806 20.872 41.799 420 522 120,2 1,6 100 Politisk styring 179

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

KOSTRA 2007. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. KOSTRA 2007 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007. Brutto driftsinntekter pr. innbygger Mørkest: 25 % høyeste inntekter

Detaljer

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent

Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent Hvor er vi og har vi råd til å fortsette slik? 22. april 2013 Ine Ch. Haustreis, KS-Konsulent To hovedutfordringer i kommunene Kommunenes evne til utvikling og nyskaping Kommunenes tilgang på og forvaltning

Detaljer

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/

Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Seniorrådgiver Chriss Madsen, KS-Konsulent as http://www.kskonsulent.no/ Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Jobber særlig med kommunal analyse, styring, kvalitetsindikatorer og KOSTRA Kommunalkandidat

Detaljer

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur

Finanskomitemøte 1/2. Skolestruktur Finanskomitemøte 1/2 Skolestruktur Skolesjef Bjørlien Brevik Son/ Hølen Vestby/ Garder Risil Grevlingen Oasen VO Hovedoppgaver Bruttobudsjett på 186 millioner. Netto på 170. 281 Årsverk 2081 elever Grunnskole

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015 Kommunerapport -nettverket 2015 Rapporteringsåret 2014 1 Storbysamarbeidet Samarbeid mellom de 10 største byene Formål: dele nøkkeltall, analyser og erfaringer som kan danne grunnlag for kommunens prioriteringsdiskusjoner

Detaljer

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.

Kostra funksjonskode Kostrafunksjon Ansatte Årsverk Grunnølnn. Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2. Ansatte, årsverk, lønn og svekst per kostra funksjonskode Oppgave mangler 000 Oppgave mangler 19.877 14.907 36.993 2.814 843 102,1-1,0 Administrasjon. Totalt i sektoren 27.661 24.107 41.342 551 595 114,1

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013

KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KOSTRA-analyse av skolesektoren i Odda kommune Basert på endelige KOSTRA-tall for 2013 KS-K rapport 17/2014 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag 3 2 Innledning 4 2.1 Bakgrunn 4 2.2 Valg av sammenligningskommuner

Detaljer

Effektiviseringspotensial

Effektiviseringspotensial Effektiviseringspotensial Det er klart at en kommunesammenslåing også kan gi grunnlag for å hente ut stordriftsfordeler gjennom mer effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon. Erfaringene fra tidligere

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2011-12 Innhold Sammendrag... 2 Tabeller, figurer og kommentarer... 4 Elevtall... 4 Utvikling i elevtall... 4 Antall skoler og skolestørrelse... 5 Gruppestørrelse...

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Strategidokument 2012-2015

Strategidokument 2012-2015 Del 5 Strategidokument 20122015 Statistikk Tjenester og befolkning Innholdsfortegnelse 2010 OPPDATERTE TALL...2 HOVEDSAMMENDRAG:...4 BEFOLKNINGSTALL 31.12 2010...6 KONSERN: NETTO DRIFTSUTGIFTER PÅ HOVEDOMRÅDER

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE

ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE ANALYSE AV SKOLEFRITIDSORDNINGEN I ALTA KOMMUNE Om SFO generelt I hht. Opplæringslovas 13-7 skal alle kommuner ha SFO før og etter skoletid for 1-4 trinn. For barn med særskilte behov skal det også tilbys

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Utfordringer og muligheter ved Froland skole. Kostnader, organisering og tilbud til elevene

Utfordringer og muligheter ved Froland skole. Kostnader, organisering og tilbud til elevene Utfordringer og muligheter ved Froland skole Kostnader, organisering og tilbud til elevene KJETIL LIE, AUDUN THORSTENSEN, GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL, TRINE RIIS GROVEN OG HELGE STØREN TF-notat nr. 38/2014

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte

Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte www.utdanningsforbundet.no Hvordan bruke Excel-fila Database for tillitsvalgte Utarbeidet av Paul Erik Karlsen, seksjon for samfunnsspørsmål, utredninger

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Drammen kommune Handlingsrom Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013 Sammenligningskommuner Kommune Befolkning 1.1 Vekst 2004-2004 2014 2014 Innbygger pr. km2 areal K gruppe Areal Drammen 13 56688 66214

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk

Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Bevisst prioritering eller bare blitt sånn? Ny regnearkmodell som illustrerer sammenhengen mellom objektivt utgiftsbehov og faktisk ressursbruk Sigmund Engdal, Kommuneøkonomikonferansen 2015, Oslo 28.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/443 REGNSKAPSRAPPORT 2. KVARTAL FOR OPPVEKST OG KULTUR 2013

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/443 REGNSKAPSRAPPORT 2. KVARTAL FOR OPPVEKST OG KULTUR 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Kathrine Jokerud Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 13/443 REGNSKAPSRAPPORT 2. KVARTAL FOR OPPVEKST OG KULTUR Rådmannens forslag til vedtak: Regnskapsrapport for planområde 3 oppvekst

Detaljer

Økonomiske handlingsregler

Økonomiske handlingsregler Økonomiske handlingsregler Vedtatt xx/xx-2011 Økonomiske handlingsregler Hammerfest kommune Innhold 1. Innledning... 3 2. Brutto driftsresultat... 3 3. Netto driftsresultat... 5 4. Finansiering av investeringer...

Detaljer

KOSTRA- basert tjenestebudsjett. Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang

KOSTRA- basert tjenestebudsjett. Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang KOSTRA- basert tjenestebudsjett Erfaringer fra Bergen kommune Økonomidirektør Kristin Ulvang Budsjett og økonomiplan: Kommunestyrets ansvar Rammene for drifts- og investeringsbudsjettet: Inntektene Størrelse

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen

SAKSFRAMLEGG. IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l

Detaljer

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo

ASSS-NETTVERKET 2013. Hovedrapport. Trondheim. Stavanger. Kristiansand. Bergen. Drammen. Fredrikstad. Tromsø. Bærum. Sandnes. Oslo Hovedrapport ASSS-NETTVERKET 213 Rapporteringsåret 212 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local

Detaljer

Den kommunale produksjonsindeksen

Den kommunale produksjonsindeksen Den kommunale produksjonsindeksen Ole Nyhus Senter for økonomisk forskning AS Molde, 12. juni 2012 Opprinnelse Med bakgrunn i etableringen av KOSTRA laget Stiftelsen Allforsk (Borge, Falch og Tovmo, 2001)

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE

ASSS - RAPPORTER - SAMMENLIGNING AV RESSURSBRUK OG KVALITET I DE 10 STØRSTE KOMMUNENE SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200806597 : E: 145 &14 : Torunn S. Nilsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 28.10.2008 106/08 Bystyret 11.11.2008 ASSS

Detaljer

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune

Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen. Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Monika Olsen Leder budsjett og innkjøp Alta kommune Økonomiske rammebetingelser i forbindelse med kommunereformen Kommunenes rammetilskudd

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Olav Mogård Larsen Arkiv: A22 Arkivsaksnr.: 14/117 REVIDERING AV VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lars Olav Mogård Larsen Arkiv: A22 Arkivsaksnr.: 14/117 REVIDERING AV VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lars Olav Mogård Larsen Arkiv: A22 Arkivsaksnr.: 14/117 REVIDERING AV VEDTEKTER FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN Rådmannens innstilling: 1. Følgende vedtekter for skolefritidsordningen

Detaljer

Gjennomgang av aktivitetsnivå, innhold og kvalitet på tjenesteområdene i Meldal kommune

Gjennomgang av aktivitetsnivå, innhold og kvalitet på tjenesteområdene i Meldal kommune Gjennomgang av aktivitetsnivå, innhold og kvalitet på tjenesteområdene i Meldal kommune ANJA HJELSETH/KJETIL LIE (TELEMARKSFORSKING) TRINE RIIS GROVEN (EY) Innhold Sammendrag 1. Innledning 2. Nå-situasjonen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang:

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5

1 Innledning... 4. 2 Sammendrag... 5 2 Innhold 1 Innledning... 4 2 Sammendrag... 5 3 Regnskapsanalyse... 8 3.1 Formål og datagrunnlag... 8 3.2 Inntektssammensetning og inntektsvekst... 9 3.3 Utgifter til lønn... 1 3.4 Brutto driftsresultat

Detaljer

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013

SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR SVELVIK KOMMUNE 2013 Endelig saksframlegg pr. 18.11.13. Behandling i FSK 02.12.13 og KST 09.12.13 FORSLAG TIL VEDTAK 1. Svelvik kommune velger som framtidig struktur for Svelvikskolen

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0829 Kviteseid Rangering Kommunebarometeret 7 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 24 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

2009 ASSS-NETTVERKET 2009

2009 ASSS-NETTVERKET 2009 Hovedrapport 29 ASSS-NETTVERKET 29 Rapporteringsåret 28 Trondheim Stavanger Kristiansand Bergen Drammen Fredrikstad Tromsø Bærum Sandnes Oslo - 2 - Innhold Innledning... 5 1. Sammendrag... 7 2. Regnskapsanalyse...

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO MSC-14/18264-2 93657/14 14.10.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2014 Foreløpige tall per 15. mars 2015 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

RAPPORT OM NY KOMMUNE

RAPPORT OM NY KOMMUNE RAPPORT OM NY KOMMUNE Rapporten gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for en ny, sammenslått kommune. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer