Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan Vedtatt forslag av formannskapet 20.august 2014

Transkript

1 Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan Vedtatt forslag av formannskapet 20.august 2014 Handlingsplan Side 1

2 Innhold Side Forord 4 Sammendrag 5 Del 1 Område i og utenfor sentrum Innledning Status for parkering i byen noen utfordringer Belegg på avgiftsbelagte plasser i sentrum Tiltak i veg- og transportplan 2009 med status og vurderinger Handlingsplan Handlingsplan Handlingsplan for sentrum Levende by Demping av biltrafikk Felles parkeringsanlegg og parkeringshus Samarbeid med private aktører om parkeringspolitikk Tiltakene (sentrumsområdet) Handlingsplan for området utenfor sentrum Demping av biltrafikk / felles parkeringsanlegg P-hus langs innfartsveger / felles parkeringsanlegg Parkering i boliggater Dagparkering ved Vikingskipet (park and ride) Regional parkeringspolitikk Tiltakene utenfor sentrum sammendrag 19 Del 2 HC-biler, El-biler og motoriserte tohjulinger Kommuneplanens bestemmelser Hva er status i dag på kommunens plasser Handlingsplan for HC-biler, El-biler og motoriserte tohjulinger 22 Del 3 Sykkelparkering Bakgrunn Innledning Kommuneplanens bestemmelser om sykkel 24 Handlingsplan Side 2

3 8.4 Innspill til sykkelparkering i pågående byggeprosjekter Innspill til dagens sykkelparkering Oppsummering handlingsplan sykkel 30 Del 4 Forslag til endringer i parkeringsbestemmelser Innføre maksimumskrav i tillegg til minimumskrav Endringer i bestemmelser for boliger Endringer i bestemmelser for kontor, forretning m.m Endringer i bestemmelser for andre typer bebyggelse Redusert krav til p-plasser ved sambruk Utvidet krav til p-plasser i P-hus og P-kjellere Krav om tvungen frikjøp av p-plasser utvidet mulighet Endr. i krav til p-plasser for sykkel og bilplasser for bevegelseshemmede Nytt krav om å erstatte p-plasser som går tapt ved utbygging. 32 Avslutning/ vurdering 32 Del 5 Prispolitikk Dagens priser i Hamar Generelt om prispolitikk Prispolitikk i forhold til kommunens mål Avgift på parkering Spørsmål om progressiv prising Prising i P-hus Pris på dagparkering Varierende pris etter hvor i byen det er Fordeling mellom korttid og langtid Boligparkering rabatt Delegert myndighet til rådmannen 37 Handlingsplan Side 3

4 10.12 Frikjøpsbeløpet Anbefalinger 37 Forord I sak 173/12 i formannskapet fikk kommuneutviklingskomiteen i oppgave å utarbeide en handlingsplan for parkeringspolitikk i Hamar kommune. Planen skal legges fram for formannskapet. Det tas utgangspunkt i kommunale mål for parkering hentet fra veg- og transportplanen fra 2009 og fra kommuneplanens samfunnsdel fra høsten Mandat og arbeidsoppgaver framgår av vedleggshefte (vedlegg 2). Komiteen skal legge opp til medvirkning og innspill fra organisasjoner og virksomheter, som berøres. Saksordfører har vært Live Giset. Fra administrasjonen har Trond Arve Nilsen vært prosjektleder og med assistanse fra leder for parkeringsavdelingen Espen Johansen og sekretær for komiteen Torleif Bjelde Jensen. I innledende fase var sentrumsekspert Odd Midtskog og leder for Trondheim parkering inviterte til å snakke om parkeringspolitikk. Hamar sentrumsforening og Hamar gårdeierforening var invitert til disse 2 møtene. For øvrig er det innhentet ideer om parkeringspolitikk fra rapporter om temaet og fra en rekke andre byer. Under arbeidet er det foretatt enkelte registreringer av blant annet belegg på plasser i byen og det har vært arbeidet med ideer om blant annet å bygge P-hus på Johannesenløkka og langs Stangevegen. Forrige utredning av problemstillinger rundt parkering i Hamar sentrum er fra mai 2002/ Denne ble utarbeidet av konsulentfirmaet Civitas. Det ble også utredet problemstillinger rundt parkering i Hamar sentrum i år 2000 av konsulentfirmaet Hjellnes Cowi AS. Vi håper den nye handlingsplanen kan være til nytte i arbeidet med parkeringsspørsmål i de nærmeste årene. Handlingsplan Side 4

5 Sammendrag Handlingsplanen bygger på målene i kommuneplanen fra 2010 og veg- og transportplanen fra De viktigste målene er: Bidra til et levende sentrum Virke dempende på bilbruk Redusere samlet areal som brukes til parkering i sentrum Parkering skal i større grad skje i parkeringshus Det skal etableres anlegg for langtidsparkering langs innfartsvegene Kommunen skal ha ordninger som bidrar til flere felles parkeringsanlegg Komiteen foreslår i tillegg at følgende verdier skal gjelde for alt arbeid med parkering: Trafikksikkerhet Tilgjengelighet til byen Framkommelighet på vegnettet God service og godt omdømme Godt bymiljø Med utgangspunkt i disse målene og verdiene er det laget forslag til tiltak både for sentrum og området utenfor sentrum. Sentrum skal i størst mulig grad være for korttidsparkering, mens langtidsparkering skal skje lenger ut. Det bør bygges flere parkeringshus med kommunal drift for langtidsparkering langs innfartsvegene og parkeringshus for korttidsparkering i tilknytning til næringsutvikling i sentrum. For å nå målet er det nødvendig å kunne samarbeide om parkeringspolitikk med private, som har ca 60 % av alle plassene i det avgiftsbelagte området. Dette er utfordrende. Blant annet bør virksomheter med plasser for ansatte i bakgårder i sentrum heller akseptere parkering for ansatte lenger ut fra sentrum. Handlingsplanen består også av mindre tiltak, som kan øke brukervennligheten for de som skal parkere. Blant annet ble det innført et kommunalt system for betaling via Smarttelefon i Handlingsplanen inneholder også tiltak for HC-biler, El-biler og motoriserte tohjulinger. Tilbudet på slike plasser skal stå i forhold til behovet, og det krever at behovet kartlegges. Noen nye plasser inngår i planen. 20 nye plasser for tohjulinger ved Strandgateparken er allerede etablert under planprosessen. 14 nye plasser for HC-biler er også etablert under planprosessen. Det foreslås El-bilplasser med ladepunkt langs alle innfartsveger. Det er videre utarbeidet handlingsplan for sykkelparkering, og denne er forholdsvis konkret for sentrumsområdet. Blant annet foreslås det mange nye plasser som en del av byggeprosjektet på Stortorget. Mange er allerede etablert. Det foreslås også nye plasser ved Østre torg, langs gågata, langs Strandgata og ved skysstasjonen. Tilbudet på plasser i sentrum vil øke betydelig hvis planen gjennomføres. Handlingsplan Side 5

6 Planen inneholder forslag til nye parkeringsbestemmelser, som er ment å bli en del av den kommende kommuneplanen. Kommuneplanarbeidet skal i gang i Foreslåtte endringer kan bidra til å oppfylle kommunens mål på en bedre måte enn i dag. Blant annet foreslås det å innføre maksimumskrav, dvs. at det ikke er tillatt å opparbeide flere plasser enn bestemmelsen sier i deler av byen. Det vil også bli lettere å stille krav til parkeringshus eller parkeringskjeller, ved utbygging i sentrumskvartaler. Til sist inneholder handlingsplanen forslag til prispolitikk, som blant annet innebærer at de som parkerer må bære alle kommunens kostnader med å parkere på kommunale avgiftsbelagte plasser. Det åpnes for å innføre progressive priser for korttidsparkering i sentrumsgatene og i parkeringshusene (dyrere å parkere 2.time enn 1.time). Handlingsplan Side 6

7 Parkeringspolitikk i Hamar kommune Handlingsplan (vedtatt av KU ) Del 1 Område i og utenfor sentrum 1.0 Innledning Kommuneutviklingskomiteen har fått i oppgave fra formannskapet (sak 173/12) å utarbeide forslag til handlingsplan for parkeringspolitikk. Vedtak i saken er vist i vedlegg 1. Handlingsplanen skal bygge på kommunens mål for parkering vist i kommuneplanens samfunnsdel fra 2010 og veg- og transportplanen fra Dette framgår av mandatet fra formannskapet, vist i vedlegg 3. Målene med parkeringspolitikken etter kommunens overordnede planer er: Bidra til et levende sentrum Virke dempende på bilbruk Behovet for arealer til parkering i sentrum skal reduseres Parkering skal i større grad skje i parkeringshus for mer effektiv arealutnyttelse Det skal etableres anlegg for langtidsparkering langs innfartsvegene og ved skysstasjonen Sikre gode muligheter for varelevering og korttidsparkering i sentrum Kommunen må ha ordninger som bidrar til felles parkeringsanlegg Parkering ved boligbygging skal gjenspeile det faktiske behovet Det skal være miljømessige og trafikksikre løsninger for parkering i boligområder I tillegg til målene har komiteen valgt å foreslå for formannskapet verdier som skal være førende for alt arbeid med parkering (komiteens sak 29/12). Verdiene komiteen foreslår er: Trafikksikkerhet Tilgjengelighet til byen Framkommelighet på vegnettet God service og godt omdømme Godt bymiljø Tiltak i handlingsplanen og daglig drift skal bidra til å oppfylle disse verdiene. Handlingsplan Side 7

8 2.0 Status for parkering i byen noen utfordringer. Oversikt over P-plasser i sentrum pr.1.mai 2014: Type parkeringsplasser Antall kommunale Antall private Korttidsparkering avgift Ca.710 Både langtid og korttid - Ca avgift Avgiftsbelagte plasser - sum Ca Ca Ikke avgiftsbelagte plasser Ca reservert for ansatte Sum Ca Ca Med sentrum menes området som er markert innenfor gul strek nedenfor. I tillegg er Johannesenløkka P-plass med. P-huset på Vestre torg ble åpnet våren 2014 og antall kommunale plasser med både langtid og korttid økte med 320. Dette er innarbeidet i oversikten foran. Når Stadion kjøpesenter åpner høsten 2014 vil det bli ca nye private plasser. Etter signaler fra eier kan det her bli avgift etter 2 timer. Handlingsplan Side 8

9 Samlet var det pr. 1.august 2014 ca p-plasser i sentrum. Tallet vil øke til ca i løpet av året. Nesten 60 % av P-plassene er i dag private. Denne andelen vil øke. Dette betyr at kommunen bare i begrenset grad får gjennomført en samlet parkeringspolitikk for byen. Mer bruk av tvungen frikjøp av plasser for nybygg og større kommunalt engasjement i å bygge P- hus til felles bruk kan endre dette. Det samme kan skje hvis parkeringslov, som har vært på høring, blir vedtatt. I så fall kan kommunen pålegge reguleringer også på private plasser. Over plasser i sentrum er forbeholdt ansatte. Her inngår alt fra små bakgårder midt i byen til plasser for store bedrifter lenger ut. Eidsiva AS, Fylkeshuset, Statens vegvesen, Statens hus og Hamar rådhus har til sammen ca.550 P-plasser. Behovet er høyere, og noen av bedriftene har leid plasser ved Utstillingplassen. Kommunens mål i følge overordnede planer er at mer av arbeidsparkeringen må skje i felles P-hus langs innfartsvegene for å prioritere korttidsparkering i sentrum, for å oppnå mer effektiv arealutnytting, og for å redusere bilkjøring i sentrum. I kort avstand fra sentrum har kommunen nærmere 800 gratis plasser utenom alle gratisplasser i gatene (Vikingskipet, Tjuvholmen, ved krematoriet, langs Stangevegen og ved Bryggeriundergangen). Plassen ved Vikingskipet har tidligere vært vurdert som pendlerplass og med tett bussavgang inn til sentrum (park and ride). Løsningen ble den gang sett på som lite realistisk. I mange boliggater utenfor avgiftssonen er det mye dagparkering. Det er ikke innført tiltak for å begrense slik fremmedparkering. I noen få store byer i Norge er det innført boligsoneparkering, som betyr at det ikke er tillatt å parkere i slike gater uten tillatelse. Boligsoneparkering er lettest å innføre når det finnes andre muligheter, for eksempel et godt utbygd kollektivtilbud. Antall parkeringsplasser vil, som nevnt, øke mye i løpet av året. Stadion kjøpesenter får egne plasser og 320 plasser er allerede tatt i bruk i Vestre torg P-hus. Kommunens mål i overordnede planer er å ha plasser beregnet på sambruk hele døgnet, slik det nå er på Vestre torg. Eieren av stadion eier også p-plass Fuglsethtomta. Her varsles det endringer, slik at plassen bare vil egne seg for korttidsparkering. Det øker behovet for kommunalt P-hus på Johannesenløkka. 3.0 Belegg på avgiftsbelagte plasser i sentrum. Belegget på plasser i sentrum ble sist registrert i oktober Registreringen ble foretatt på tidspunkt i uka når handletrafikken er størst, dvs. fredag ettermiddag og lørdager før stengetid. Registreringene skjedde i Kirkebakken, Seminargata, Enggata, Østre gate og Midtbyen park. Størst belegg var det fredag 5.oktober fra kl.1400 til Da var belegget samlet for plassene 75 %. Handlingsplan Side 9

10 Høsten 2011 ble det foretatt registreringer i et større område, dvs. på de aller fleste plassene i byen. Denne registreringen ble utført over hele den avgiftsbelagte tida på en fredag og en lørdag. Belegget varierte fra 50 til 78 % samlet for alle plassene. Konklusjon på registreringene er at det sjelden er vanskelig å finne plass i byen for den som godtar å gå litt. Noen parkeringsplasser har til tider nesten fullt belegg, og da kan likevel opplevelsen bli at det mangler plasser. En slik situasjon er neppe typisk for Hamar. Byen må ha kvaliteter som gjør at folk kommer likevel. Gratis parkering uten tidsbegrensning ville føre til mindre sirkulasjon på plassene. Forsøk med gratis parkering på en søndag med åpne forretninger før jul i 2012 viste at de mest sentrale plassene ble opptatt før forretningene åpnet trolig av ansatte. Maksimal parkeringstid er 3 timer på korttidsplasser i dag. Statistikk har vist at mellom 60 og 70 % av kjøpt parkeringstid er på 1 time eller mindre. Ved å innføre maksimal parkeringstid på 1 eller 2 timer, gjør en forholdene litt bedre for de som ønsker å stå kort tid, mens de andre får dårligere tilgang til byen. Et alternativ er å øke prisen på å stå lenge progressiv prising Tiltak i veg- og transportplan 2009 med status og vurderinger. Veg- og transportplanen fra 2009 inneholder mange forslag til parkeringstiltak. Komiteen kan vurdere om det er behov for endringer. Konklusjon korttidsparkering 2009: 1. Langtidsparkeringsplasser i sentrum omformes til korttidsplasser ved behov 2. Prinsippet med 3 - timers grense for korttidsparkering fastholdes. I enkelte områder hvor situasjonen krever større gjennomstrømning kan kortere tidsintervaller vurderes fortløpende. (f eks området ved Knutstad-Holen, ved Posthuset og Strandgata). 3. Progressiv prising anbefales ikke nå, men tas opp til ny vurdering dersom det blir behov for større gjennomstrømning. 4. På kort sikt opprettholdes dagens prisnivå ut fra konkurransesituasjonen med private plasser. Merknad: Punkt 1 er i stor grad oppfylt når det gjelder kommunale plasser, men ikke for private plasser. Fra grunneier er det varslet at Fuglsettomta vil bli omgjort til korttidsplasser når Stadion kjøpesenter åpner. Kortere parkeringstid enn 3 timer gir bare litt flere ledige plasser. Progressiv prising gir også litt flere ledige plasser. Prisnivå er økt med 15 % for timeparkering og 43 % for langtidsparkering fra 2013 til Konklusjon langtidsparkering 2009: Handlingsplan Side 10

11 1. Det etableres langtidsparkering langs hovedinnfartsårene med gangavstand til sentrum. 2. Det vurderes å utvide dagens avgiftssone i sentrum til å omfatte sonene rundt de foreslåtte parkeringshus/langtidsparkeringene. 3. Ordningen med gunstigere betalingsordning for beboerne innenfor sonen må samordnes med dagens ordning i sentrum. 4. Boligsoner tett inntil avgiftssona bør følges tett opp for å unngå uønsket parkering. 5. Det tilrettelegges for langtidsparkering for bil og sykkel ved kollektivknutepunkt og bussholdeplasser. 6. Avgiftsnivå utredes på et senere stadium. 7. Åttemetersplanet avvikles gradvis for langtidsparkering. 8. Korttidsparkering etableres for å dekke reisendes behov ved jernbanen og det regionale bussnettet, men dette må fortrinnsvis løses på Jernbanens / Skysstasjonens eget område. Figur 2: Handlingsplan Side 11

12 P viser forslag til lokalisering av innfartsparkeringshus. Blå strek viser avgiftssonen i 2013 og rød strek viser forslag til ny avgiftssone etter at parkeringshusene er etablert. Gul farge viser fase 1 for utvidelse av parkeringssonen. Utvidelsen er gjennomført fra Merknader: P-hus på Vestre torg ble tatt i bruk i mars 2014 (320 plasser). P-huset kan brukes både til kort- og langtidsparkering. Mulighetstudie for P-hus på Johannesenløkka er utarbeidet i Avgiftssonen, etappe 1 er gjennomført. Det er mye fremmedparkering i boliggater rett utenfor avgiftsonen. Situasjonen følges opp. Hamar skysstasjon har bra tilgang på parkeringsplasser for sykkel. Vanlige bussholdeplasser er dårlig tilrettelagt for sykkelparkering. Åttemetersplanet hadde i 2013 like mye langtidsparkering som i Ved Jernbanen / skysstasjonen er det etablert parkeringsplass for reisende. Plassen fikk asfalt i På lenger sikt kommer det her næringsbygg kombinert med P-hus etter vedtatt reguleringsplan. Konklusjoner boligparkering 2009: Merknader: 1. Gjeldende norm for boligparkering som minimumsnorm beholdes. 2. I henhold til SMAT bør boligparkeringen ha minimumsnorm for å dekke opp for bilholdet. Det er bruken av bil og ikke bilholdet som skal påvirkes gjennom parkeringspolitikken. 3. Boligområdene følges opp med skilting for miljø og framkommelighet. Nye parkeringsbestemmelser ble vedtatt som en del av kommuneplanens arealdel i Minimumsnorm er beholdt. Noen byer har innført maksimumsnorm for å begrense arealbruken til parkering og påvirke bilbruken. Konklusjon parkeringsvedtekter 2009: 1. Dagens minimumsnorm fastholdes (parkeringsbestemmelser). 2. Det tilrettelegges for bruk av frikjøpsordningen for næringsbygg ved å fastlegge denne til et nivå slik at de fleste velger løsningen. Utbyggere oppfordres til å benytte ordningen. 3. Det skal stilles krav til etablering av sykkelparkering i p-hus, ved større utbyggingsprosjekter og de største bussholdeplassene. Normkrav må fastlegges. Merknader: Frikjøpsordningen benyttes i enkelte prosjekter, men ikke mye til tross for lave satser i forhold til byggekostnader for p-plasser. Stavanger kommune har for eksempel innført tvungent frikjøp i sentrum. Krav til sykkelparkering er nå med i kommunens parkeringsbestemmelser, og følges opp i enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Handlingsplan Side 12

13 5.0 Handlingsplan 2013 Komiteen ønsket å oppnå noen resultater raskt og har derfor sluttet seg til en administrativt utarbeidet handlingsplan for Denne planen er oversendt formannskapet til orientering tidligere. Handlingsplanen for 2013 (forkortet): 1. Nytt kommunalt system for betaling via Smart-telefon (gjennomført). 2. Elektronisk visning av ledige plasser i P-hus (gjennomført). 3. System for å sjekke ledig plass via Smart-telefon (blir gjennomført). 4. Flere plasser for scootere og motorsykler (gjennomført). 5. Lage samlet plan for sykkelparkering og etablere plasser for sykkel (gjennomført). 6. Gjennomgang av skilting (kontinuerlig gjennomgang). 7. Ordne plasser til varelevering (eks: tverrgater) (det samarbeides med bransjen) 8. Samarbeid med private aktører om felles regler for parkering (kontakt av og til). 9. Utvide sonen for avgiftsparkering (gjennomført). 10. Mulighetsstudie for P-hus på Johannesenløkka (gjennomført). 11. Vurdere videre tomt for P-hus langs Stangevegen (delvis gjennomført). 12. Samarbeid med arbeidsgivere om flere sykkelparkeringsplasser (i liten grad utført). 13. Gjennomføre reisevaneundersøkelse (ikke gjennomført). 14. Samarbeid med private om å få til felles P-hus (er drøftet - Johannesenløkka). 6.0 Handlingsplan Planen er inndelt i følgende tema: Handlingsplan for sentrum Handlingsplan utenfor sentrum Parkering motoriserte tohjulinger, HC-biler og El-biler Sykkelparkering Kommunens parkeringsbestemmelser Prispolitikk Planen er utarbeidet av kommuneutviklingskomiteen med bistand fra administrasjonen. Saksordfører: Live Giset Følgende har deltatt fast fra administrasjonen i møtene: Komitesekretær: Prosjektleder: Torleif Bjelde Jensen, Rådmannens stab Trond Arve Nilsen, Arealplan Handlingsplan Side 13

14 Leder for parkering: Espen Johansen, Teknisk drift og anlegg 6.1 Handlingsplan for sentrum Handlingsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i kommunens langsiktige mål for parkering. Noen av utfordringene for kommunen i planperioden er: Levende by. Kommunens mål er at parkeringspolitikken skal bidra til levende sentrum. Det betyr at korttidsparkering må prioriteres i sentrum. Det må være god sirkulasjon på plassene. Langtidsparkeringen må i størst mulig grad ut fra sentrum, også fra private plasser/ bakgårder. Parkering er bare ett av flere virkemidler for å oppnå levende sentrum. Minst like viktig er det at byen er attraktiv på andre måter. Utemiljøet må bestå av mer enn parkeringsplasser og bilveger Demping av biltrafikk. Parkeringspolitikk kan være et godt virkemiddel for å dempe biltrafikk i sentrum hvis de rette tiltakene velges og hvis private aktører slutter opp om parkeringspolitikken. Virkemidlet parkeringspolitikk kan være mer effektivt enn de fleste snille virkemidler som kun appellerer til folks reisevaner. Gode arealplaner, som får flere til å bo i gangavstand fra byen, er kanskje den beste langsiktige måten å dempe biltrafikken på. Langtidsparkering bør legges nær innfartsvegene i utkanten av sentrum, slik veg- og transportplanen 2009 sier. Slik det er i dag kjører mange gjennom sentrum for å parkere hele dagen på 8-metersplanet eller de tar med bilen til en reservert plass i bakgården ved arbeidsplassen sin midt i sentrum. Det lar seg gjøre å informere elektronisk om ledige kommunale plasser ved hjelp av skilting og Smarttelefon og dermed redusere noe av bilkjøringen inne i byen. Prisen på kommunal dagparkering har vært forholdsvis lav sammenliknet med andre byer. Dagsparkering kostet 21 kr. i 2012 og er økt til 30 kr. i Prisen på 30 kr. tilsvarer ca kr. pr. år for dagpendlere. Hvis prisen økes til det dobbelte, ca kr. pr. år, vil sikkert flere velge å gå, sykle eller bruke buss. For mange vil da buss bli billigere. Prisen på parkering bør stå i forhold til kommunens kostnader både til drift og investering i P-hus Felles parkeringsanlegg og parkeringshus Felles parkeringsanlegg er arealbesparende og mye bedre trafikkmessig for byen enn om hver grunneier har sin plass. Det må bygges flere P-hus og P-kjellere som kan brukes både på dagtid og kveldstid. Det nye P-huset på Vestre torg er et slikt anlegg. Mulige steder for nye og gode P-hus i sentrum kan være: Handlingsplan Side 14

15 Grønnegata 92 AS (kryss Grønnegata/ Lierbakken) Dagens p-plass i Østre gate nedenfor Lærerhøyskolen Fuglsettomta Eier av Grønnegata 92 har lagt fram ideen om P-hus for Hamar kommune. Dagens parkeringsanlegg i Østre gate driftes av Hamar kommune. Kommunen og Statsbygg er eier på hver sin del av anlegget. På Fuglsettomta skal det bygges parkering i 2 plan under nytt næringsbebygg til sammen anslagsvis 550 plasser etter reguleringsplan. 200 plasser skal være tilgjengelig for byen. Det blir mye mindre behov for å ha parkering på åttemetersplanet hvis slike planer gjennomføres. Kostnadene med å bygge P-hus eller P-kjeller er betydelig høyere enn på bakkeplan. Kostnadene er i størrelsesorden kr. pr. plass. P-hus kan finansieres privat, kommunalt eller gjennom et offentlig-privat samarbeid. Prisen på parkering og frikjøpsbeløpet må stå i forhold til kostnadene. Bymessig og økonomisk er det en fordel at P- hus kombineres med næringsbygg på gatenivå Samarbeid med private aktører om parkeringspolitikk. Kommunen kan bare i begrenset grad gjennomføre parkeringspolitikken sin uten å samarbeide med private aktører. Alternativt må staten innføre hjemler for sterkere styring av privat parkering. Noen eksempler på samarbeid eller nye bestemmelser: Forhandle om felles regler for kommunale og private plasser Begrense antall parkeringsplasser ved hjelp av parkeringsbestemmelsene Regulere parkering ved hjelp av plan- og bygningsloven Innføre tvungen frikjøp av plasser i sentrumsområdet Pålegge avgiftsparkering på private plasser (krever lovendring) Pålegg om regulert parkeringstid på private plasser (krever lovendring) Statlig beskatning av fordelen med gratis parkering for ansatte (krever nye regler) Det vil være en fordel for bilistene hvis kommunen og private samarbeider om felles regler, betalingssystemer og informasjon. Slik er ikke situasjonen i Hamar i dag Tiltakene (sentrumsområdet). Sentrumsområdet omfatter arealet som er vist med brun farge i kommuneplanen (se kart nedenfor). Forslagene er beskrevet i vedlegg 1. Tiltakene innebærer at sentrum primært skal være for korttidsparkering, mens langtidsparkering primært skal skje langs innfartsveger utenfor sentrum. Dette vil samsvare med målene om levende by og begrenset biltrafikk i sentrum. Det er også i samsvar med veg- og transportplanen fra Ingen av forslagene er særlig restriktive eller begrensende Handlingsplan Side 15

16 for parkering. Dårlig planlagt kan restriktive tiltak flytte trafikkstrømmene ut av byen, og resultatet kan bli mer bilkjøring. Planen inneholder kort følgende tiltak for sentrum: 1. Gradvis fjerne plasser ytterst på 8-metersplanet når P-hus på Vestre torg er ferdig. 2. Redusere antall langtidsplasser i samarbeid med private og offentlige virksomheter. 3. Medvirke til flere P-hus og P-kjellere for korttidsparkering stille krav i plansaker. 4. Medvirke til flere felles P-anlegg stille krav i plansaker. 5. Innføre tvungent frikjøp av plasser ved utbygging i hele eller deler av sentrum. 6. Lage helhetlig plan for varelevering og ordninger for håndverkere. 7. Elektronisk system for betaling ved inn- og utkjøring til P-plass (automatisk registrering som ved bomstasjoner). Krever utvikling av elektroniske systemer. 8. Elektronisk system for å registrere belegg på P-plasser. Gir god oversikt over ledige plasser til bruk ved sanntidsinformasjon og som grunnlag for planlegging. 9. Samarbeid med Rom Eiendom om P-hus for pendlere og byens besøkende langs Stangevegen. 10. Vurdere om noen kantsteinsplasser skal fjernes til fordel for annen bruk (varelevering, framkommelighet for buss, sykkelfelt, sykkelparkering). 11. Vurdere progressiv prising og redusert parkeringstid der det er vanskelig å finne ledige plasser. 12. Justere prisnivå slik at det er mulig å finansiere og drifte P-hus i byen. 13. Etablere flere plasser for scootere og motorsykler (etablert under planprosessen) 14. Gjennomføre reisevaneundersøkelse (fra handlingsplan 2013) Figur 3: Handlingsplan Side 16

17 6.2 Handlingsplan for området utenfor sentrum Som nevnt skal korttidsparkering primært skje i sentrum og langtidsparkering utenfor sentrum Demping av biltrafikk / felles parkeringsanlegg Målet er, som nevnt, å fange opp arbeidspendlerne langs innfartsvegene i utkanten av sentrum. P-husene må være til felles bruk uten reserverte plasser for å oppnå en effektiv arealutnytting i byen. Mer areal kan dermed brukes til byutvikling og mindre til parkering. Noen boliggater kan skjermes for fremmedparkering når P-husene er ferdige P-hus langs innfartsveger / felles parkeringsanlegg Det foreslås i kommende 4-årsperiode kommunalt P-hus på Johannesenløkka (kommunal eiendom) og eventuelt langs Stangevegen, hvis det oppnås avtale med grunneier. Det antas videre at P-hus for reisende med tog kan være klart nær slutten av perioden. Her bestemmer Rom Eiendom utbyggingstempoet. I løpet av 2013 har kommunen fått innspill fra en stor grunneier, som ønsker samarbeid om Johannesenløkka P-hus. Mulighetsstudie er utarbeidet. Kommunen vurderer ulike modeller for finansiering, og målet er at P-huset skal bygges og driftes i økonomisk balanse. Avtale om frikjøp eller medfinansiering fra private kan bidra til å dekke kostnadene. Det vil også være økonomisk gunstig med forretninger på gateplan i bygget. Flere arbeidsgivere nær Johannesenløkka sier de mangler parkeringsplasser. Når utstillingsplassen er helt utbygd, blir mangelen på plasser enda større. Alt dette taler for å bygge P-hus på Johannesenløkka. P-huset ved skysstasjonen skal kombineres med næringsbygg, etter reguleringsplan. Det skal være minst 200 plasser for reisende. I tillegg skal det bygges P-hus for byen, langs Stangevegen på adresse Stangevegen 72 i følge veg- og transportplan Grunneier har avvist forslaget. Alternativ plassering kan vurderes, for eksempel samarbeid med Rom Eiendom. Men så langt gjelder veg- og transportplanen og kommuneplanen. Langs Furnesvegen må kommunen først avklare sted for innfartsparkering. P-huset kan dekke mye av behovet for å langtidsparkere i områdene rundt lærerhøgskolen og sjukehuset. Foreslått sted for P-hus i veg- og transportplanen krever avtale med grunneier. Det bør være sykkelutleie i P-husene. Det bør også være elektroniske skilt som viser antall ledige plasser. Handlingsplan Side 17

18 Figur 4 (P-hus vist i veg- og transportplan fra 2009): Parkering i boliggater. I boliggater nær sentrum er det i dag mye gratis fremmedparkering. De mest brukte boligområdene er: Østbyen Ved lærerhøgskolen Sagatun Noen større byer i landet har innført boligsoneparkering, dvs. at parkering bare kan skje med tillatelse og mot kjøp av års eller månedskort. Gatene forbeholdes bosatte, som mangler egen plass, eller bedrifter i området. Et slikt tiltak er enklest å innføre når nye P-hus i nærheten er klare til bruk. Et alternativ til boligsoneparkering er å utvide avgiftsonen til gater med fremmedparkering. Å innføre boligsoneparkering kan være et restriktivt virkemiddel for dagpendlere hvis det ikke tilbys alternative tilbud samtidig. Det kan i verste fall redusere etableringslysten i byen Dagparkering ved Vikingskipet (park and ride). Etter hvert kan det bli attraktivt for dagpendlere å parkere gratis eller til lav pris lengre ut fra sentrum. I Århus i Danmark er det lagt godt til rette for dette og med sykling inn til byen. I andre større byer satses det mer på gode kollektivtilbud fra slike plasser. Ved Vikingskipet er det på dagtid normalt mange ledige plasser. Her er det mulig å prøve ut ordningen, men det vil neppe være stor etterspørsel hvis det samtidig er lett tilgang til Handlingsplan Side 18

19 plasser til akseptabel pris nærmere sentrum. I beste fall kan det prøves ut på slutten av planperioden på 4 år. Det kreves i så fall avtale med HOA Regional parkeringspolitikk. Regional parkeringspolitikk på tvers av kommunegrenser er mest interessant i forhold til reisende med tog. Valg av stasjon (Hamar, Stange eller Brumunddal) påvirkes av pris, tilgang på ledige plasser og samlet reisetid. Trafikkmessig er det en fordel å styre noe av pendlertrafikken ut fra sentrum i Hamar. Hamar kommune må da samarbeide med Rom Eiendom, Stange kommune og Ringsaker kommune. Nasjonal transportplan og Smatplanen for Hamarregionen har mål om å begrense veksten i biltrafikk. Kommunene har her en felles utfordring. Selv om parkeringspolitikk er et godt virkemiddel, har det ikke vært tradisjon for å samarbeide regionalt om dette. Riktignok finnes det eksempler fra Grenlandsområdet, Buskerudbyen og Folloregionen. Men i Hamarregionen har det ikke vært slikt samarbeid. Det enkleste er å starte med samarbeid om pendlerparkering for reisende med tog. Hvis ny parkeringslov vedtas, kan hver enkelt kommune vedta avgiftsparkering også på private plasser og sette regler om parkeringstider. Da vil grunnlaget for å samarbeide i regionen øke. Det er uvisst hva som skjer med lovforslaget Tiltakene utenfor sentrum sammendrag. Prioritet 1 (2014/2015): 1. Bygge kommunalt P-hus på Johannesenløkka på kommunal eiendom. 2. Vurdere tomt for P-hus langs Stangevegen (fra handlingsplan 2013) 3. Utvide sone for avgiftsparkering ut til P-husene som vist i veg- og transportplanen. 4. Vurdere soneparkering i boliggater for å hindre gratis fremmedparkering når nye P- hus er ferdig. 5. Skilte antall ledige plasser ved P-hus og andre P-anlegg fra innfartsveger. Prioritet 2 (2016/2017) 1. Planlegge og bygge P-hus langs Stangevegen etter avtale med grunneier. (Stangevegen 72 eller inn mot jerbanen) 2. Vurdere tomt for P-hus langs Furnesvegen. Gjennomføre mulighetsstudie. 3. Innføre ordning med sykkelutleie ved P-hus utenfor sentrum. 4. Samarbeide med Rom Eiendom, Stange og Ringsaker om parkeringsanlegg for reisende med tog fra skysstasjoner. 5. Samarbeide med nabokommuner og evt. fylkeskommunen om en regional parkeringspolitikk. Prioritet 3 (2017 eller senere) 1. Tilrettelegge for gratis arbeidsreiseparkering ved Vikingskipet. Forsøke sykkelbokser for utleie eller utleiesykler. Vurdere pendelbusser til sentrum. Handlingsplan Side 19

20 Figur 5: Bykart for sentrum Handlingsplan Side 20