Innhold. Layout: Lundblad media AS, Tromsø kommune Trykk: Rådhustrykkeriet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Layout: Lundblad media AS, Tromsø kommune Trykk: Rådhustrykkeriet. www.tromso.kommune.no postmottak@tromso.kommune.no"

Transkript

1 Årsmelding 2006

2 Innhold Forord...3 Tema Økonomisk analyse Servicekvalitet under lupen Stort engasjement for brukerundersøkelse Kortnytt HMS arbeid...14 Sykefravær...14 Likestilling...14 Barentsdagene...15 Grønn barneby...15 Tjenester Skole Barnehage Allmennlegetjenesten...22 Legevakta...23 Forebyggende helsetjenester...24 Pleie og omsorg Barnevern...28 Sosialtjenesten...29 Rus- og psykiatritjenesten...30 Flyktningtjenesten...31 Kultur Byutvikling Bydrift...38 Fagrent...39 Eiendom Boligkontoret Brann og redning...43 Vann og avløp...44 Renovasjonen...45 Administrativ styring og støtte Kommunale foretak Avfallsbehandling Tromsø KF...48 Miljøxpert Tromsø KF...49 Tromsø Miljøpark KF...50 Tromsø Parkering KF...51 Tromsø Havn KF...52 Kulturhuset KF...53 Tromsø Kino KF...54 Tabeller, statistikk Organisasjonsoversikt...55 Investeringer Statistikk...59 Årsmeldinga for Tromsø kommune er koordinert av rådmannens medarbeiere i støtteenhetene på grunnlag av bidrag fra enhetene og de kommunale foretakene. Layout: Lundblad media AS, Tromsø kommune Trykk: Rådhustrykkeriet Forside: Sør-Tromsøya sykehjem. Foto Sidsel Figenschow.

3 Rådmannens forord Det økonomiske resultatet for 2006 er historisk godt med et regnskapsmessig overskudd på nærmere 95 millioner kroner. Overskuddet er i hovedsak knyttet til mindreutgifter til pensjon, økte skatteinntekter, lavere renteutgifter og mindreforbruk på driftsrammene. Tromsø kommune har de senere årene gått fra sterk ubalanse i driften, og negativt brutto driftsresultat, til en mer stabil drift hvor utgiftene er stabilisert i forhold til veksten i inntekter. Det er viktig at vi klarer å videreføre denne utviklingen i tiden framover for å kunne dekke inn økte finansutgifter, bygge opp fond for å håndtere uforutsette hendelser og for å øke egenfinansieringen på investeringene. Slik vil vi kunne møte framtidas utfordringer med en mer robust økonomi enn vi har hatt tidligere. I løpet av året kunne innbyggerne i Tromsø ta i bruk flere nye og viktige bygg. Kroken kirke ble vigslet i juni med to biskoper til stede. Sør-Tromsøya sykehjem ble åpnet på våren, og Fagereng skole sto klar til skolestart på høsten. Det ble videre åpnet fire nye kommunale barnehager. Presset i byggebransjen er sterkt, og dette har ført til at vi ikke har fått gjennomført alt vedlikehold som var planlagt. Dette vil også være en utfordring i tida framover. Når vedlikeholdsetterslepet samtidig er stort, er dette en uheldig situasjon. Høykonjunkturen medfører problemer med rekruttering av kvalifisert personell innenfor en rekke områder. Dette gjelder særskilt for teknisk personell som ingeniører og arkitekter, og for førskolelærere. Men også innenfor renholdsyrket er det vanskelig å rekruttere arbeidstakere. Dette er en utfordring vi må jobbe aktivt med i tiden som kommer. Innenfor renovasjon er omleggingen til optisk sortering det som har berørt brukerne mest. Nå hentes avfallet fra de fleste abonnentene med enmannsbetjent sidelaster. Tilbakemeldingene så langt signaliserer at omlegginga er tatt godt i mot, selv om mange brukte litt tid på tilpasninger i eget kjøkken var på mange måter året for de store planer. Kommuneplanrevisjonen, både av samfunnsdelen og arealdelen, ble startet opp og formannskapet vedtok sju hovedutfordringer som arbeidet bygger på. På høsten ble handlingsplan for eldreomsorgen vedtatt. Planen skisserer nye veivalg og satsninger for omsorgstjenesten kommende år. Det er fremdeles et grunnleggende mål for tjenesten at den enkelte skal kunne mestre hverdagen og bo hjemme så lenge en ønsker. For personer med omfattende tjenestebehov, som for eksempel heldøgns pleie, vil endringen innebære større satsning på bogruppeorganiserte boligløsninger. Også handlingsplanen for utviklingshemmede ble vedtatt. Den setter fokus på tjenestekvalitet, brukermedvirkning, opplæring og kompetanseutvikling for å ivareta denne brukergruppen. Skolekvalitetsutvalget la fram rapporten Tromsøskolen mellom Oluf og Mandela. Rapporten foreslår blant annet tiltak for å øke debatten og den offentlige interessen rundt kvaliteten i skolen. Innenfor næringsområdet skjedde det flere spennende og positive ting i løpet av året. Arbeidet med å utrede Tønsnes som framtidig industri- og næringsområde med havnetilknytning ble startet, og intensjonsavtaler om etablering er inngått med Macks Ølbryggeri AS og Asko Nord AS. Tromsø-regionens petroleumsstrategi ble vedtatt, og den vil være en viktig pilar i kommunens nordområdearbeid. Sammen med 25 andre aktører fra Tromsø deltok kommunen på oljemessa i Stavanger, og oppnådde der effekter både med hensyn til å markere seg på messa, samt å forsterke samarbeidet med deltakende aktører. Vår felles stand ble nominert blant de ti beste av over 1200 deltakere. Innstillingen fra strategisk næringsutvalg Vilje til handling - la grunnlag for utredning av et regionalt utviklingsselskap. Året 2006 var, som alle andre år, fylt med store og små hendelser for brukere, ansatte og politikere i Tromsø kommune. Årsmeldinga tar opp i seg noen av disse hendelsene, men kan på langt nær gi et totalbilde av den store aktiviteten som er knyttet til den daglige tjenesteproduksjonen i kommunen. Jeg vil derfor til slutt takke alle ansatte som har bidratt til at vi kan yte gode tjenester til beste for innbyggerne. Gøril Bertheussen, rådmann

4 økonomisk analyse Historisk godt resultat Overskuddet på 94,6 mill. kr er i hovedsak knyttet til de store budsjettgrunnlagene; lønn og sosiale utgifter, frie inntekter og netto renter. I tillegg viser resultatet for rammeområdene at det har vært et mindreforbruk i Året 2006 var et spesielt driftsår med en ekstraordinær vekst i skatteinntektene. I løpet av året ble budsjettert skattevekst gradvis justert opp fra 5,9 % til 8,9 %. Endelig resultat viser en vekst på 11,4 % og økning i frie inntekter på 23 mill. kr. Tromsø kommune har også hatt lavere lønn- og sosiale utgifter i Det skyldes at pensjonsutgiften ble 14,6 mill. kr lavere enn budsjettert premie. Samtidig medførte endringen i arbeidsgiveravgiften at avsetningen til feriepenger for 2007 ble redusert med 6,5 mill. kr. Korrigert resultat på rammeområdene viser et mindre forbruk på 18,5 mill. kr i Størst resultatavvik i forhold til budsjett har bygg og eiendomsdrift med mindreforbruk på 15,8 mill. kr, mens pleie og omsorg og skole har merforbruk på henholdsvis 7,3 mill. kr og 4,6 mill. kr. Tjenesterammen som er disponert til avsetning, har et negativt resultat på 83,7 mill. kr. Dette skyldes at regnskapsmessig resultat for 2006 er ført som avsetning. Kommentarer til korrigeringer i hovedoversikten Pensjonsutgifter Faktiske utgifter til pensjon ble 14,6 mill. kr lavere enn budsjettert premie i Reduserte pensjonsutgifter er ikke regulert fra tjenesterammene og er derfor vist som korrigering i hovedoversikten. Arbeidsgiveravgift av feriepengeavsetning Feriepenger for 2007 er budsjettert og avsatt i 2006 med gammel sats for arbeidsgiveravgift. Budsjettet for det enkelte rammeområde er ikke regulert og vises derfor som korrigering i hovedoversikten. Feriepenger som utbetales i 2007 vil bli belastet med ny redusert sats. Kompensasjonsinntekter fra merverdiavgift på investeringer Kompensasjonen er inntektsført i driften på de ulike rammene i henhold til Kostra, mens inntektene er budsjettert som frie inntekter. Avskrivninger Kalkulatoriske avskrivninger er utgiftsført på tjenesterammene med tilsvarende inntektsføring på rammen for motposter avskrivninger. Kalkulatoriske avskrivninger gir totalt sett ingen resultateffekt i regnskapet. Hovedoversikt tjenesterammer drift Tjenesteramme (hele 1000) Regnskap Revidert budsjett Resultat Pensjons utgifter Arb. avg. feriepenge avsetning Mva. komp. investering Avskrivning Korrigert resultat Politisk styring Administrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte Barneverntjenesten Kommunale/private barnehager Grunnskole/voksenopplæring/SFO Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/ forebygging/rus Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel m.v Netto renter og avdrag Disponert til avsetning m.v Renovasjon Vann og avløp Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag Resultat (-) =merutgifter/ mindreinntekter.

5 økonomisk analyse Kommentarer til noen resultater på tjenesterammene Administrativ styring og støtte: Resultat etter korrigeringer på 4,9 mill. kr. Flere støtteenheter har mindreforbruk blant annet som følge av vakanser. I tillegg har forsikringsordninger for ansatte vært budsjettert på administrasjonsrammen mens utgiftene er regnskapsført på rammen for fellesutgifter. Pleie og omsorg: Resultat etter korrigeringer på -7,3 mill. kr. Tjenesterammen for pleie og omsorgstjenster har i 2006 et korrigert avvik på 7,3 mill. kr. Det er institusjonstjenesten som har størst avvik i forhold til budsjett i Grunnskole/voksenopplæring/SFO: Resultat etter korrigeringer -4,6 mill. kr. Deler av avviket skyldes merutgifter til gjesteelever i andre kommuner. I tillegg er det flere skoler som har moderate avvik i Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste: Resultat etter korrigeringer på -15,7 mill. kr. Mindreforbruket fordeler seg i hovedsak på tre enheter; Fagrent med -4,2 mill. kr, Eiendom med 5,7 mill. kr og Boligkontoret med 7,8 mill. kr. For Boligkontoret knyttes mindreforbruket til vakante stillinger, lavere husleie, bostøtte og strømutgifter. For Eiendom knyttes mindreforbruket til høyt aktivitetsnivå i bygge og anleggsbransjen som har gjort at man ikke har klart å ta ut helårseffekt av økte budsjettmidler. Netto renter og avdrag: Resultat 18,8 mill. kr. Lavere rentenivå enn budsjettert har generelt medført lavere renteutgifter på lån. Samtidig har god likviditet medført høyere renteinntekter på plasseringer. Reversering av tidligere inngåtte fastrentekontrakter har også gitt positiv gevinst. Det er bokført avdragsbelastning i henhold til budsjett i Frie inntekter: Resultat 23,1 mill. kr. Økning i frie inntekter skyldes høyere skattevekst enn budsjettert. Sterkt skattevekst i løpet av 2006 medførte en gradvis oppjustering av skatteanslaget fra 5,7 % til henholdsvis 6,4 % og 8,9 % i økonomirapportene i mars og august. Endelige tall for Tromsø kommune viser en vekst på 11,4 %. Kommunen fikk også 6,9 mill. kr i merinntekter fra eiendomskatt i 2006 som følge av færre fritak og reduksjoner i grunnlag i forbindelse med klagebehandlingen. I motsatt retning trakk kompensasjon for merverdiavgift som ble 7 mill. kr lavere enn budsjettert. Disponert til avsetninger: Resultat: -83,7 mill. kr. Tjenesterammen disponert til avsetning har et negativt resultat på 83,7 mill. kr, noe som skyldes at regnskapsmessig resultat for 2006 er ført som avsetning. I resultatet inngår også overføringer til investeringsregnskapet i henhold til barnehagereformen som ble 9,7 mill. kr lavere enn budsjettert. Budsjettert avsetning til disposisjonsfond på 1,1 mill. kr ble ikke utgiftsført, da beløpet ble overført til inndekning av regnskapsmessig underskudd ved Kulturhuset KF. Motpost avskrivninger, renter og avdrag: Korrigert resultat 2,3 mill. kr. Motposten til kalkulatoriske avskrivninger er inntektsført på rammen med 136,1 mill. kr i Tilsvarende beløp er utgiftsført på øvrige rammeområder. Kalkulatoriske avskrivninger gir dermed ingen resultateffekt i kommuneregnskapet. Avskrivninger og renter restverdi VAR-sektoren ble noe høyere enn budsjettert i Økonomisk rapportering i 2006 Økonomirapport I Rådmannen la frem økonomirapport I/2006 som viste et prognostisert budsjettavvik på rammeområdene på 36,9 mill. kr. Det var tjenesterammene pleie og omsorg og bygg og eiendomsdrift som meldte om størst avvik med henholdsvis 15,8 og 10 mill. kr. Avviket innen bygg og eiendomsdrift var i hovedsak knyttet til økte strømutgifter. I tillegg til inndekning avvik ble det også innarbeidet nye tiltak. Barneverntjenesten ble styrket med 1,9 mill. kr til klientutgifter og styrking av tjenesten for å redusere venteliste for Oversikt avvik/styrking og inndekning på tjenesterammer Tjenesteramme Beløp Fellesutgifter (lønnsavsetning) Administrativ styring og støtte Bygg og eiendomsdrift, boligtjeneste Barneverntjenesten Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Kultur og idrett Grunnskole (pedagogisk-psykologisk tjeneste) Sum merutgifter/mindreinntekter Fellesutgifter (inntekter fra fjellanlegg saken) Netto renter og avdrag (redusert renteutgifter) Disponert til avsetning (redusert avsetning disp. fond) Frie inntekter (økte skatteinntekter) Frie inntekter (kompensasjon for læreroppgjør 06) Sum merinntekter/mindreutgifter Tilpasning pleie og omsorg Tilpasning administrasjon Sum tilpasning Rest avvik 0

6 økonomisk analyse undersøkelser. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ble styrket med økonomiske ressurser tilsvarende fire årsverk fra høsten Dette for å redusere ventelistene til et akseptabelt nivå, og slik at pedagogisk-psykologisk tjeneste i Tromsø kommer opp mot gjennomsnittlig bemanning i ASSS-kommunene. Pleie og omsorg og administrasjonen fikk styrket rammen men ble samtidig pålagt å tilpasse driften til revidert budsjett. Økonomirapport II Økonomirapporten per viste et driftsnivå som var betydelig høyere enn vedtatt budsjett på rammeområdene. Sterk vekst i skatteinntektene og reduserte renteutgifter ga likevel en prognose hvor kommuneøkonomien totalt sett var i driftsmessig balanse. Av det totale avviket på rammeområdene hadde pleie og omsorg det største avviket med 23 mill. kr. Skolerammene meldte et avvik på 3 mill. kr, mens lønnsavsetningen ble økt med 4 mill. kr som følge av høyere lønnsvekst. I tillegg til avviksdekning ble det også innarbeidet nye tiltak innenfor skolerammen, kultur- og idrett og fysisk planlegging. Det ble også avsatt 1,1 mill. kr til en eventuell inndekning av regnskapsmessig underskudd ved Kulturhuset. I og med at regnskapet for Kulturhuset viste underskudd ble beløpet overført til Kulturhuset i I forbindelse med økonomirapport I ble prognosen for skattevekst økt fra 5,7 til 6,4 %. Skatteveksten per september viste ytterligere vekst til 8,9 % noe som tilsa en økning i skatteinntektene på 27 mill. kr utover revidert budsjett. Oversikt avvik/styrking og inndekning på tjenesterammer Tjenesteramme Beløp Fellesutgifter (lønnsavsetning) Administrativ styring og støtte Bygg og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsarbeid Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Kultur og idrett Grunnskole (styrking og avvik) Kirker og religiøse formål Fysisk planlegging Renovasjon Avsetning disposisjonsfond (underskudd kulturhuset) Sum merutgifter/mindreinntekter Netto renter og avdrag (redusert renteutgifter) Frie inntekter (økte skatteinntekter) Sum merinntekter/mindreutgifter Tilpasning pleie og omsorg Resterende avvik 0 Hovedtall fra driften Hele (minus = inntekter/mindreforbruk) Endring Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter* Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig overskudd Eksklusiv korrigerte avskrivninger*. Brutto driftsresultat (driftsinntekter - driftsutgifter ekskl. renter og avdrag) Driftsutgiftene og driftsinntektene må utvikle seg balansert for å sikre en bærekraftig tjenesteutvikling. En positiv utvikling for brutto driftsresultat er en forutsetning for å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter, egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning i tiden fremover. Diagram 1. Utviklingen i brutto driftsresultat Brutto driftsresultat Driftsutgifter i % av driftssinntekter ,8 % ,7 % % ,3 % ,1 % Utviklingen i forholdet mellom utgifter og inntekter er illustrert i diagram 1. Tromsø kommune har de senere årene gått fra sterk ubalanse i driften og negativt brutto driftsresultat til en mer stabil drift hvor driftutgiftenes andel av driftsinntektene er redusert. Dette har gitt tilsvarende forbedring av brutto driftsresultat og i 2006 er driftsutgiftenes andel av driftsinntektene nede i 95,1 %. Det vil si at 4,9 % av driftsinntektene gjenstår til dekning av finansutgifter, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Det er svært viktig at Tromsø kommune klarer å videreføre denne utviklingen i tiden fremover for å kunne dekke inn økte finansutgifter og øke egenfinansieringsgraden på investeringer

7 økonomisk analyse Diagram 2. Realutvikling driftsinntekter og driftsutgifter (mill. kr) Driftsinntekter Driftsutgifter Endring driftsutgifter Endring driftsinntekter Alle tall er omregnet til 2006 priser for å vise realutviklingen. Diagram 2. viser realutviklingen for driftsutgiftene og driftsinntektene de senere årene. Det har vært en sterk vekst i driftsinntektene i perioden og da særlig årene 2004 og Samtidig har det også vært en betydelig aktivitetsvekst i hele perioden med unntak av 2003 hvor driftsutgiftene ble redusert. Utviklingen viser dermed at Tromsø kommune har klart å redusere og stabilisere driftsutgiftene i forhold til inntektsveksten, noe som igjen har gitt forbedret driftsresultat. For 2006 er brutto driftresultat på 148 mill. kr noe som er en forbedring med 47 mill. kr i forhold til Netto driftsresultat Netto resultatgrad viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til investeringer og fondsavsetning når drifts- og finansutgifter er dekket. En positiv resultatgrad er en forutsetning for at kommunen skal ha driftsmidler til nye investeringer eller avsetninger. Kommunaldepartementets anbefaling er at netto resultatgrad bør ligge på 3 % over tid. I 2006 er dette måltallet 3,7 %. Diagram 3. Brutto- og netto resultatgrad (driftsresultat i prosent av driftsinntektene) Brutto Netto ,8 % -2,3 % ,3 % -0,4 % % 3,1 % ,7 % 1,9 % ,9 % 3,7 % Diagrammet viser en positiv utvikling for brutto- og netto resultatgrad sammenlignet med tidligere år. Mens brutto resultatgrad har økt med 1,2 % har netto resultatgrad økt med 1,8 %. Finansutgiftenes andel av driftsinntektene er dermed blitt redusert sammenlignet med 2005 og dette til tross for at netto rente- og avdragsutgifter har økt med 8 mill. kr i Årsaken til dette er den sterke inntektsveksten i Diagram 4. Netto rente- og avdragsutgifter Netto finansutgifter Netto finnansutgifter i % av driftsinntekter Diagram 4. viser at finansutgiftenes andel av driftsinntektene har vært på et relativt stabilt nivå i perioden. Det er imidlertid viktig å se dette i sammenheng med kommunens sterke inntektsutvikling og ikke minst et lavt rentenivå i denne perioden. En kombinasjon av økte investeringer og økt styringsrente vil isolert sett føre til at finansutgiftenes andel av driftsinntektene vil øke. Utviklingen vil imidlertid være sterkt avhengig av veksten i frie inntekter i årene fremover. Diagram 5. Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Tromsø Gj. snitt ASSS Gj. snitt Troms ,5 % ,5 % 2,0 % 6,1 % ,3 % ,3 % 1,2 % 6,1 % ,6 % ,6 % 1,2 % 4,8 % ,1 % ,1 % 1,4 % 5,1 % ,8 % ,8 % Kilde: Kostra. Tall for 2006 er foreløpig ikke tilgjengelig for ASSS og Troms

8 økonomisk analyse Diagram 5. viser at Tromsø kommune har en høyere andel finansutgifter enn gjennomsnittet for ASSS kommunene og øvrige kommuner i Troms. Tromsø kommune bruker altså en større andel av sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag enn gjennomsnittet for disse to kommunegruppene. Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat framkommer etter at disposisjoner ved årsavslutningen er foretatt. Netto driftsresultat - avsetning til fond - overføring til investeringsregnskapet - dekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd + bruk av tidligere avsatte fond + bruk av tidligere års regnskapsmessig overskudd = Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat er en viktig indikator for kommunens økonomiske situasjon, så vel driftsmessig som likviditetsmessig. I 2006 er regnskapet avsluttet med regnskapsmessig overskudd på 94,6 mill. kr. Da er bruk av fond og regnskapsmessig overskudd fra 2005 på 13,6 mill. kr inntektsført, mens pliktig avsetning til bundne fond og overføringer til investeringsregnskapet er utgiftsført. I 2006 er det ikke utgiftsført inndekning av regnskapsmessig underskudd fra tidligere år. Diagram 6. Utvikling regnskapsresultat (mill. kr) 120 hemmede. I tillegg ble det gjennomført store investeringer innen barnehagesektoren. Endring i lånegjeld: Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet omlag 1,3 mrd. kr og det er en økning på om lag 60 mill. kr fra Skattefinansiert gjeld per innbygger er på i overkant av kr, noe som er en liten økning fra foregående år. Diagram 7. Utvikling i skattefinansiert gjeld per innbygger Opptak av nye lån Avdrag / Avsetninger =Endring i lånegjeld Lånegjeld per Tall i mill. kr , ,8 2,2 0,0 0,0-16,9-15, Lånegjeld / renter og avdrag Lånegjeld Kommunens langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på 3,410 mrd. kr, som er en økning på 199 mill. kr fra foregående år. Nye låneopptak er relatert til blant annet sluttfinansiering av Fagereng skole, rehabilitering av Bjerkaker skole og utbygging av boliger for psykisk utviklings- 0,0-65,4-41,7 32,4 13,6 Renter og avdrag på låneportefølje Rentenivået har gradvis økt i løpet av Norges Bank har satt opp styringsrenten fem ganger i løpet av året, hver med 0,25 %. Ved utgangen av året var det mulig for kommuner å foreta låneopptak til om lag 3,8 % rente. Renteøkningen ble mindre enn forventet. Det medførte at kommunens renteutgifter ble 15 mill. kr lavere enn budsjettert. Kapitalutgifter Renteutgifter* 93,9 105,7 112,4 101,6 124,7 143,5 Renteinntekter/Utbytte** 65,8 52,8 49,8 62,6 63,8 87,7 Netto renteutgifter (A) 28,1 52,9 62,6 39,0 60,9 55,8 Avdrag (inkl. årlige avdragsavsetninger) 97,4 104,2 104,2 96,4 120,9 132,2 Mottatte avdrag 2,8 1,0 1,0 1,9 0,9 1,3 Netto gjeldsavdrag (B) 94,6 103,2 103,2 94,5 120,0 130,9 Netto kapitalutgifter (A+B) 122,7 156,1 165,8 133,5 180,9 186,7 * Ekskl. kapitalutgifter / -inntekter relatert til startlån. ** Inkl. byggelånsrenter

9 økonomisk analyse Kommunens netto kapitalutgifter har økt med 5,8 mill. kr i 2006 i forhold til foregående år. Dette skyldtes noe høyere renteutgifter og større avdragsbelastning. Kommunens renteinntekter er 23,9 mill. kr høyere enn i 2005, som følge av blant annet bedret likviditet og økt margin byggelånsrenter. Troms Kraft AS utbetalte et utbytte på 40 mill. kr i Diagram 8. Utvikling netto kapitalutgifter (i mill. kr.) Investeringer Investeringsprosjekter styres økonomisk i forhold til vedtatt kostnadsramme og går svært ofte over flere år. Avvik i forhold til årsbudsjett har dermed mindre betydning enn i driftsbudsjettet. I 2006 har det vært et sterkt press i bygge- og anleggsbransjen både når det gjelder planlegging og gjennomføring. Dette har gitt utslag spesielt på at nye bevilgninger til rehabilitering av skoler ikke har kunnet bli benyttet. Det har også vært forsinkelser i forbindelse med nye barnehager. Det vises til egen tabell for investeringer på sidene Kommunens totale investeringer i 2006 var på 531 mill. kr inklusive utlån (formidlingslån fra husbanken), noe som er vesentlig lavere enn De mest sentrale prosjektene i 2006 var: Fagereng skole. Opprinnelig kostnadsramme var beregnet til 140 mill. kr. I løpet av 2005 og 2006 ble det gitt tilleggsbevilgninger på til sammen 45 mill. kr slik at total kostnaden er beregnet til 185 mill. kr. Skolen var ferdigstilt til skolestart Sør-Tromsøya sykehjem. Total kostnadsramme på 203 mill. kr. Prosjektet ble ferdigstilt i januar 2006 innenfor budsjett. Bjerkaker skole. Kostnadsrammen på 47 mill. kr vil bli ytterligere utvidet i Fremdriften ligger her i forkant av bevilgningene. Barnehager. I 2006 ble barnehagene ved Workinnmarka, Templarheimen, Fjellvegen og Sommereng ferdigstilt. Eidhaugen og Samisk barnehage er straks ferdigstilte. Ytterlige fem barnehager er under prosjektering/bygging. Kapitalkostnadene for nye barnehager dekkes av skjønnstilskudd til barnehagereformen. Tre boliger for psykisk utviklingshemmede er tatt i bruk og åtte psykiatriboliger er under ferdigstillelse. Vann og avløp har til sammen investert for 83 mill. kr i Det er ferdigstilt tilsammen 13,6 km nye vann- og avløpsledninger. Fortsatt har en stor del av ledningsarbeidene sammenheng med å føre avløpsvann fram til renseanlegg, men aktiviteten føres mer over til rehabilitering av gamle og dårlige ledninger. Saneringsplanen for vann og avløp prioriterer rehabiliteringsarbeidene. Renovasjonen har investert for totalt 37,4 mill. kr. Det er i hovedsak knyttet til etablering av avfallssug. Fra 2007 går alt av renovasjonstjenester over i eget foretak. Regnskapet for 2006 ble avsluttet uten underdekning. Flere enkeltprosjekter har overskridelser, men dette er finansiert ved økte salgsinntekter og pålagt strykning av budsjettert avsetning til fond. Avsetning av inntekter fra fjellanleggsaken er redusert med 7,3 mill. kr, mens resterende 2,7 mill. kr ble avsatt til fond. I 2006 ble investeringene i hovedsak finansiert ved opptak av lån. Det anbefales en egenfinansiering på minst 20 % i form av driftmidler og fond. Tromsø kommune ligger under 3 %. Fra 2007 vil ikke begrepet selvfinansierende lån bli benyttet med unntak for vann- og avløpsanlegg. Det vil likevel bli foretatt beregninger på driftskonsekvensene av de enkelte investeringene, slik at en kan foreta en slags lønnsomhetsvurdering ved bygging av for eksempel boliger. I økonomiplanen ligger det nå store prosjekter som Tromstun skole, oppstart på badeland og flere nye barnehager. I tillegg er det lagt inn til dels store beløp til oppgradering av kommunale bygninger.

10 brukerundersøkelser Servicekvaliteten under lupen Tromsø kommune har gjennomført en rekke brukerundersøkelser innen pleie og omsorg. Brukerundersøkelsene er et godt verktøy for å få tilbakemeldinger om endringsbehov. Brukerundersøkelsene gjenspeiler brukerens forventninger, opplevelser og tilfredshet, og gjør det tydelig hvilke tiltak som bør iversettes. Ved å gjennomføre regelmessige undersøkelser vil man kunne dokumentere utviklingstrekk og avdekke flaskehalser. Flere pårørende innenfor flere typer tjenester har deltatt. En av dem er Anne Aagaard. Hun har en multihandikappet datter på 24 år, og har årevis av erfaring som bruker. Når du kommer til det punktet at du ber om hjelp, er det fordi du trenger det. Når noen sier ifra er det verdt å høre etter. Å ikke klare og ta vare på sine egne er en iboende nederlagsfølelse i oss, sier Anne Aagaard. Hun er mor til Vibeke Aagaard Johansen (24). Nylig fikk Vibeke leilighet på Seminaret. Her trives hun godt. Men veien til hjelp og egen leilighet har vært lang. Lengre enn nødvendig, synes Aagaard. Administrering - Man må redegjøre og overbevise for hver time man har behov for. Søker man om hjelp i 15 timer, så får man åtte. Så anker man, og får muligens ti. I behandling av alle saker sitter saksbehandlere i timer og diskuterer og skriver saksfremlegg, men bruken av alle disse timene er det ingen som stiller spørsmål ved. Det eksisterer en kulturell aksept for at det er riktig å bruke penger på dette. Det trenger man aldri å overbevise eller gjøre rede for, sier hun. Aagaard har ført timeoversikt over all tiden hun har brukt i møter med kommunen. I 2006 utgjorde det til sammen fire hele uker av hennes arbeidstid. Tid som hun deretter måtte jobbe inn igjen. Vibeke sitter i rullestol og trenger hjelp til all praktisk omsorg. Hun har ikke noe språk, men kan gjøre seg forstått med ja og nei, PC og ved hjelp av bokstaver og ord i en bok. Men dette er likevel ei jente med driv som vil ut og oppleve verden. Inntil nylig bodde hun hjemme, og fikk tjenester fra kommunen, inkludert avlastning ved Nansenveien noen uker i året. Inntil Vibeke var 20 år, jobbet Aagaard deltid for å kunne ivareta omsorgsoppgavene. I et par år hadde hun omsorgslønn, noe hun syntes var en fin ordning. Men også her føler hun at man måtte gå unødig mange runder i forkant. En del av kommunen En gang opplevde Vibeke å havne mellom to soner, og da ble det spørsmål om hvilken enhet som skulle betale for tjenesten. Er vi ikke alle en del av Tromsø kommune? Og av samfunnet? Man må jo tenke helhetlig og ikke sitte på hvert sitt nes. Jeg tror ikke det er sunt at de samme menneskene Anne Aagaard er sliten av byråkratiet i kommunen. Nå som datteren Vibeke endelig har fått egen leilighet håper hun på å få tilbake litt overskudd, slik at de kan finne på flere hyggelige ting sammen. som skal tildele hjelp, også skal passe på sine budsjetter. Omorganiseringen i mange små enheter som er gjennomført, er bra praktisk. De får nok en bedre koordinering av personalet, men når hver enhet har hvert sitt budsjett fører det til en privatiseringsfølelse, mener Aagaard. Hun synes det har vært tøft som pårørende å sitte i møter og høre enhetene diskutere hvem som skal betale tilbudet til hennes datter. Forventninger Aagaard tror det hadde vært ressurssparende for kommunen å være mer på tilbudssiden. At de kunne bli møtt av et system som spurte hva som kan gjøres for at Vibeke og andre i hennes situasjon skal ha en bra hverdag. 10

11 brukerundersøkelser Det går ikke an å si på den ene siden at man har rett til hjelp, og på den andre siden at man har for høye forventninger. Sammenlignet med andre land har vi kanskje det, men det er jo et resultat av at vi har en sosialdemokratisk kultur. Loven gir kommunen ansvar for å bidra til at alle skal få mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Hun synes ikke det har vært vanskelig å finne fram i systemet, men i å bli sett og hørt. Hun føler seg sliten av alt som hele tiden må ordnes og følges opp. Nå som Vibeke har fått leilighet håper hun på å få tilbake overskuddet. Å bli en ressurs for Vibeke. Det er blitt en annen hverdag. En enklere hverdag. Hver ettermiddag har Vibeke en personlig assistent i fire timer, slik at hun kan få en innflytelse over sitt eget liv. Bestemme hva hun har lyst å gjøre selv. Det er familien selv som administrerer, ansetter folk og tar imot sykemeldinger. På dagtid er det mange personer involvert. Vibeke tilhører Sone ung for mennesker under 30 år. De hører til i en etasje, og der det er 12 ansatte. Det har vært mange ansatte å bli kjent med på en gang, og altfor liten tid til opplæring, men de begynner å bli kjent med Vibeke nå, og Vibeke er innstilt på at dette skal fungere. Det er mange flinke og hyggelige folk i systemet. Vibeke føler seg trygg her, og trives så langt. Rådmannens kommentarer til brukerundersøkelsene Brukerundersøkelser i pleie og omsorg gjennomføres for å kunne vurdere og iverksette tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenesten. Resultater fra årets undersøkelser gir oss klar tilbakemelding på at vi har utfordringer innen områder som omhandler informasjon og kommunikasjon med brukerne, samt måten vi organiserer selve tjenesteytingen. Innen pleie-og omsorg skal det arbeides for å forbedre tjenestens brukerorientering, både på individ- og systemnivå. Et av tiltakene som er gjennomført er utarbeidelse av serviceerklæringer som gir informasjon om hvilke tjenester man kan forvente. Nye retningslinjer for brukermedvirkning utarbeides også. I tillegg jobbes det med en egen sak som skal opp til politisk behandling for oppfølging av brukerundersøkelsene, som vil føre til tiltak på enhets- og rådmannsnivå. Resultater fra neste brukerundersøkelse vil si noe om vi har lyktes med arbeidet. Signaler fra Arbeids-og administrasjonsdepartementet tyder på at kommunene kan bli pålagt å foreta undersøkelser hvert år. Undersøkelse i tjenesten for utviklingshemmede og enkelte andre med omfattende bistandsbehov Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av hvordan pårørende, hjelpeverger og primærkontakter opplever kvaliteten på tjenesten. Undersøkelsen omfatter utviklingshemmede og andre som bor i kommunale boliger øremerket målgruppen, samt brukere av avlastningsbolig på Nansenveien og Langnes. 95 spørreskjemaer ble sendt til pårørende og av disse svarte 77,1 %. 70 % av pårørende/hjelpeverger er fornøyd med hjelpen brukeren får helhetlig sett. Mest fornøyd med: - Måten personalet viser omsorg på - Måten de blir møtt av personalet på Minst fornøyd med: - Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter - Informasjon om hvilken hjelp brukeren har rett til Resultater fra undersøkelse i hjemmetjenesten % av det totale antall brukere i hjemmetjenesten deltok i undersøkelsen, av dette utvalget var svarprosenten på 83 %. Undersøkelsen ble gjennomført ved at tjenestemottakere ble intervjuet. Brukere som mottar hjemmetjenester er ei sammensatt gruppe med svært variert hjelpebehov. Om lag 2/3 av mottakerne er personer over 67 år og 1/3 er under 67 år. Tromsø kommune skårer under landsgjennomsnittet på en del områder, likevel er 87 % fornøyd med tjenesten. Mest fornøyd med: - Respektfull behandling - Resultat for bruker, altså hjelpen fra hjemmetjenesten og personalets omsorg Minst fornøyd med: - Informasjon - Tilgjengelighet Det er i tillegg gjennomført brukerundersøkelser v/rehabiliteringstjenesten døgnrehabilitering og pårørendeundersøkelser ved sykehjemmene. 11

12 brukerundersøkelser Stort engasjement for brukerundersøkelse Brukerundersøkelsen som omhandler SFO for barn med særskilte behov, viste at foreldrene var gjennomgående fornøyd med tjenesten. Men også her ligger det forbedringspotensiale. 95 prosent av foreldrene deltok i undersøkelsen, noe som viser et stort engasjement. Flere trekker fram at de er takknemlige overfor flere fagpersoner som har med deres barn å gjøre. Men det etterlyses også fagkunnskaper som går direkte på deres barns behov. Flere benyttet også sjansen til å si ifra at de oppfattet PPT som sendrektige. Alfa og omega Merete Johanessen er mor til Marius på 12 år. Marius er autist, og har ADHD og epilepsi. Til hverdags går han på SFO for barn med særskilte behov i Tromsdalen. Han er en pratsom og kvikk gutt men trenger tilsyn hele tiden. Han kan fort vandre av sted, bli redd eller sint. Dette året har det gått bra. Han har en person han henvender seg til hele dagen, og på tavla hans står det hvem denne personen er i dag. De kan gjerne variere fra dag til dag, bare han får tid til å bli kjent med dem først. SFO gjør en fantastisk jobb. Jeg ser fort om Marius trives eller ikke. De rette ansatte og en god leder er alfa og omega for å få det til å fungere. Men masse utdanning er ikke ensbetydende med at de er de rette menneskene. Mange gode assistenter brenner for å arbeide med funksjonshemmede, men får ikke fast jobb, så jeg føler at de beste forsvinner igjen. Det er synd. Disse menneskene bør tas vare på, sier Merete. Kursing av de ansatte er noe Merete etterlyser. At de skal kurses på de spesielle funksjonshemningene de jobber med til daglig. Men ofte står det på penger. Få vet noe om autisme. Én person som arbeider her bør i alle fall vite noe om det. Og kurs ble det. Etter påtrykk fra Merete. Eneste tilbud SFO er det eneste tilbudet Marius har. At det ikke er åpent i sommerferien ved Tromsdalen skole er derfor et stort savn. Etter sommerferien tar det lang tid før Marius er i gjenge igjen. For å få avlastning i ferien er vi nødt til å ha med oss folk privat når vi reiser. I år skal vi til Gudbrandsdalen på sommerseminar for autister. Når vi kommer dit har de assistenter som tar seg av barna mens vi er på seminar. De har til og med aktivitører som tar seg av de funksjonsfriske søsknene deres. Når har du sett slikt i Nord-Norge? spør hun. Hver sommer spør Marius foreldre seg om de ikke bør flytte fra landsdelen på grunn av mangel på slike tilbud. I Tromsø er det en ukes avlastning om gangen på Nansenveien som tilbys. Det har hun ikke bruk for. Merete Johanessen synes SFO har fungert bra for sønnen Marius, men hun etterlyser andre tilbud i kommunen. Jeg vil ikke sende barnet mitt fra meg i ei uke. Jeg etterlyser et tilbud der han kan være i noen dager, eller ei helg. Et sted der han møter andre barn på sitt eget funksjonsnivå. Jeg føler at de har puttet alle former for funksjonshemmede i en sekk, og mener at det skal fungere. Et multihandikappet barn og Marius har kanskje ikke så mye å tilføre hverandre. Det er mange autister i Tromsø. Hva med å skape et tilbud til autister og barn med Downs syndrom og lignende funksjonshemminger, spør hun. Kamp for framtiden Å finne fram til hvilke rettigheter familien har krav på har ikke vært enkelt. Men Merete mener hun har vært heldig. En ansvarsgruppe har hjulpet henne fram. En gang hver tredje måned har vi samlemøte der alle som har med Marius å gjøre kommer. Der har vi blitt informert om hva vi har krav på, og søknader er blitt sendt for oss. Jeg ante for eksempel ikke at vi hadde krav på støtte til bil. Overvåkningskamera slik at vi kan følge med Marius har vi også fått. PPT, NAV og Marius ergoterapeut får mye skryt av Merete. Skjer det noe på skolen, ringer Merete til sosionomen i PPT, og han tar seg av saken. Ringer jeg som privatperson blir jeg ikke tatt like mye på alvor. Jeg føler det er mye prat og lite handling på skolen, sier hun. 12

13 brukerundersøkelser Noen svar fra brukerundersøkelsen om SFO for barn med særskilte behov Hvilken kometanse mener du personalet i SFO må ha Assistent med relevant erfaring 20% Ikke svart 1% Fagarbeider 38% Pedagogisk utdanning 41% Føler du deg trygg når barnet er på SFO? Svært lav grad Svært høy grad Marius (12) går på SFO for barn med særskilte behov i Tromsdalen. Til høsten flytter han over til Sommerlyst. Her med mamma Merete Johanessen. Merete etterlyser en helhetstenking mellom skole og SFO. Det skaper uro for henne og sønnen. Men hun føler hun blir mer hørt på SFO og lederen spiller på lag for å finne løsninger. Framtiden Framtiden bekymrer. Merete synes det er evig kamp for at gutten hennes skal tilhøre samfunnet slik som andre barn. Til høsten flytter han over til Sommerlyst skole, og de er spent på hvordan det blir, selv om Merete har gode forhåpninger nå. Og Marius prater om at han en dag skal flytte for seg selv. Få seg sitt eget sted. Merete lurer på om det noen gang blir en realitet. En dag vil han trenge en bolig, men da må det være personale der. Får han ikke bolig i Tromsø, er vi kanskje nødt til å flytte, sier hun Svært lav grad Ja, absolutt Kvaliteten på SFO generelt? 2 3 Ja, til dels Nei, ikke særlig Nei, absolutt ikke Svært høy grad Samarbeider SFO med hjelpe-tjenesten (PPT, barnevernet, andre) i planlegging av tiltakene for ditt barn? Ikke svart 13

14 Kortnytt arbeidsmiljø Helse-, miljø- og sikkerhet Det har vært gjort et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i Noen viktige saker har vært arbeidsmiljøundersøkelser, inneklima, støy, brannvern og sykefravær. De fleste enhetene følger kommunens rutiner. Våren 2006 ble det gjennomført spørreundersøkelse i alle enhetene vedrørende HMS gruppenes arbeid, det gjelder nå også de kommunale foretakene. Aktiviteten er tilfredsstillende, men det er fortsatt forbedringspotensiale. Tromsø kommune er medlem i Stakkevollan bedriftshelsetjeneste. Det er innmeldt 811 medarbeidere, som har lovpålagt bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) med underutvalgene attføringsutvalget og arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN), har hatt jevn aktivitet. Kjemikaliearbeidet har vært noe nedtonet. AMU behandlet over 50 saker i Utvalget har hatt fokus på medvirkning, sykefravær, skademeldinger, økonomiplan, etablering av barnehager, rådhuset m.v. Arbeidstilsynet har også i 2006 bidratt til å verifisere HMS-systemets funksjonalitet. HMS prisen gikk i 2006 til Tromsø Parkering KF, som ga prisen til krisesenteret. Fv Evelyn Bentzen og Tore H. Paulsen. Retningslinjene for oppfølging av sykmeldte og reglementet for AMU er revidert. Det er gjennomført arbeidsmiljøkartlegging for ansatte i bl.a. pleie og omsorgssektoren. Videre er det er gitt opplæring i HMS-grunnkurs, oppfølging av sykemeldte, risikovurdering og risikoanalyse samt terapeutisk mestring av vold for pleie- og omsorgssektoren. Sykefravær og personskader Sykefraværet har gått opp fra 9,9 % i 2005 til 10,5 % i Egenmeldt fravær er fortsatt stabilt. Langtidsfraværet som utgjør 75, 2 %, har økt noe. Tromsø kommune har som IA virksomhet har hatt god og jevnlig kontakt med Arbeidslivssenteret. Det ble registrert 755 interne skademeldinger i 2006, mot 581 i Skadene var hovedsakelig fallskader Likestillingsarbeid Det har vært avholdt i alt sju møter i likestillingsutvalget i saker har vært til behandling, deriblant likestillingsprisen, bruk av deltidsstillinger, sekstimers dag og Vold mot kvinner. Likestillingsutvalget fikk inn seks forslag på kandidater til likestillingsprisen for Utvalget besluttet at prisen skulle deles mellom Skjelnan og Kråkeslottet barnehage. Begge barnehagene har med bakgrunn i handlingsplanen for likestilling i barnehagene, satset sterkt på rekruttering av menn. Tromsø kommune kommer godt ut på landsbasis både når det gjelder kvinnerepresentasjon så vel i politiske råd og utvalg som innen administrativ ledelse. Likestillingsutvalget ser likevel nødvendigheten av en fortsatt styrking av kvinneandelen. Ser en på gjennomsnittlig årslønn for menn og kvinner er det en liten forskjell, og da i favør av menn. Glade prisvinnere: Foran fv Johannes (5), Kristi (5 1/2), Ane (4),Thomas (5 1/2) og Cecilie(5). Andre rekke: Jakob(5) og Joachim(5). Bak: Sigrun Nilsen, leder Skjelnan barnehage, Vigdis Storslett Hansen, ped.leder Skjelnan, Øystein Rostad, assistent Kråkeslottet barnehage og Anne Skov Pedersen, styrer Kråkeslottet. 14

15 Kortnytt samfunn Tromsø sertifisert som Grønn barneby Etter et halvt år med hektisk forberedelse, blant annet med et kommunestyremøte for barn fra klasse ved elleve Tromsøskoler, kunne miljøvernminister Helen Bjørnøy sertifisere Tromsø som Grønn Barneby 2. juni I det ligger at Tromsø kommune i løpet av åtte år skal sette på dagsorden barn og unges meninger om hvordan byen skal være å bo og vokse opp i. Også barn er opptatt av miljøet rundt seg, om enn kanskje på en litt annen måte enn voksne. Spesielt kampen mot forsøpling fikk stor oppmerksomhet i barnas kommunestyremøte. Barna kom med mange forslag som administrasjonen skal arbeide videre med. Barnas kommunestyre vil bli en årlig foreteelse. Imens tilspisser kampen mot svevestøv seg i byens sentrum. Barnas syn på Tromsø. Miljøvernminister Helen Bjørnøy sammen med elever fra Prestvannet skole i Telegrafbukta 2. juni. Barentsdagene konferanse. Tromsø kommune ble bedt om å arrangere Barentsdagene. Arrangementet ble avviklet i perioden november Arrangementet markerte også ettårs jubiléet for utenriksministerens Tromsø-tale 10. november Som en naturlig følge av Tromsøs nye rolle som nasjonalt senter for nordområdene, fikk Tromsø kommune æren av å være den første vertsbyen for Barentsdagene. Stort engasjement under Barents ungdomskonfersanse. Da utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt foredrag ved Kongsbakken videregående skole i januar 2006, foreslo skoleelev Kjærstin Berntzen at det burde arrangeres en ungdomskonferanse i Tromsø. Utenriksministeren ble så begeistret for forslaget at han lovet midler til en slik Et hovedmål for Barentsdagene 2006 var å løfte frem ungdommen og deres fremtid i nord. Hensikten var at det skulle knyttes tettere bånd mellom ungdom i Barentsregionen gjennom felles aktiviteter og en bevisstgjøring av de unike mulighetene som finnes her. Et annet mål med Barentsdagene var å bidra til en synliggjøring av regjeringens nordområdesatsning i Barentsregionen overfor kommunens dialogpartnere i Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Finland, Canada, USA og Russland. Barentsdagenes arrangementer og temadager ble oppfattet som svært vellykkede. Det var over 50 ungdommer fra alle de regionale enhetene som utgjør Barentsregionen i Russland, Sverige, Finland, pluss flere hundre nord-norske ungdommer. Publikumsoppslutningen var god. En evaluering blant de som arrangerte aktivitetene var entydig positiv. 15

16 skole Kunnskapsløftet fra ord til handling Ledelse og læring for tilpassa opplæring Utdanningsdirektoratet utlyste i 2006 skoleutviklingsmidler med hovedmålsetting å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for elevene gjennom økt fokus på skolen som virksomhet. Tromsø kommune søkte og fikk midler som ett av 15 prosjekter av totalt mer enn 200 søkere. De fem skolene som fikk innvilget sitt felles prosjekt Ledelse og læring for tilpassa opplæring var Gyllenborg, Workinnmarka, Fagereng, Kvaløysletta og Grønnåsen. Et av hovedmålene for prosjektet er: Å utvikle god ledelse som sikrer kontinuerlig utvikling av læringssituasjoner, med tilpassa opplæring som siktemål. Prosjektet som har en varighet fra 1. august 2006 til 31. desember 2008, er en del av den nasjonale satsingen Kunnskapsløftet fra ord til handling. Prosjektet ble støttet med 2, 4 mill. kr. Prosjektet utfordrer dagens praksis gjennom å sette søkelys på praktisk utforming av tilpassa opplæring i faglige og tverrfaglige aktiviteter. Samtidig er det viktig å se hvordan kunnskap om dette kan omsettes i egen organisasjon, og fremme kunnskap om tilpassa opplæring ved egen skole. Delprosjektene prøver ulike modeller for organisering og arbeidsfordeling i ledelsen for å frigjøre tid til pedagogisk ledelse. Det er et mål å bli bedre pedagogiske ledere gjennom å bli kjent med grunnlagsdokumentenes omtale av tilpassa opplæring, og slik finne fram til felles forståelse av begrepet. Realfagsprosjektet Høsten 2005 startet realfagsprosjektet i Tromsø kommune. Tre pilotenheter deltok, en ungdomsskole og to barnehager. Høsten 2006 kom det med enda en ungdomsskole, samt to barneskoler og to barnehager: Langnes, Sommerlyst, Workinnmarka, Ersfjordbotn skole, samt Gimle, Breivika, Ersfjordbotn og Storvollen barnehage. Prosjektet hadde som bakgrunn å styrke interessen, motivasjonen og engasjementet for realfagene både blant barnehagebarna, elevene, lærerne og foreldrene. Prosjektet arbeider for en bevisstgjøring av realfaglige begreper i møtet med praktiske aktiviteter. Flere og flere utdanningsinstitusjoner samt næringslivet, ser nå viktigheten av å satse på realfag. Særlig er det behov for å øke kompetansen innen matematikkfaget. Prosjektets varighet var opprinnelig planlagt frem til utgangen av juni 2007, men det er nå vedtatt at prosjektet vil bli videreført ett år til. Planen er at erfaringene man har gjort skal få en spredningseffekt til de andre skolene i kommunen. Ny barneskole Fagereng skole er en ny barneskole i Tromsø kommune. Skolen ble tatt i bruk fra august Den ligger på sørvestsiden av Tromsøya og er dimensjonert for 450 elever. Skolen har i dag ca. 270 elever fra 1. til 7. trinn. Skolen er organisert i seks store læringsrom med tilhørende smårom i ulike størrelser, samt med arbeidsrom for personalet. Biblioteket er plassert midt i bygget og skal fungere som selve kunnskapsbanken der formidling er et hovedelement. Skolens utforming stiller krav til god organisering og gode strukturer. Et av de viktigste utviklingsmålene for Fagereng skole er tilpassa opplæring. Skolen har også en liten enhet for hørselshemmende ved skolen. Fagereng underviser elever fra hele Tromsø kommune som har tegnspråk som førstespråk. Elevene er på Fagereng to dager i uka og får undervisning i fagene tegnspråk, norsk for døve og sterkt tunghørte, engelsk for døve og sterkt tunghørte. I tillegg får elevene tilbud om drama/ rytmikk. Elevene i enheten for hørselshemmede er i aldersblandet gruppe fra klassetrinn. Tromstun ungdomsskole Tromsø kommunestyre vedtok i 2006 å bygge en helt ny ungdomsskole i Tromsdalen. Skolen er planlagt ferdig høsten 2009 og skal gi plass til 540 elever. Som pedagogisk grunndokument har skolen utarbeidet heftet Det pedagogiske hus. Her beskrives det hvordan det nye bygget kan tilpasses Tromstun skoles pedagogiske profil og de lokale ressurser. Elever fra Tromstun skole på vintertur 16

17 skole Distriktsskolenettverket I 2006 ble Tromstun utnevnt til demonstrasjonsskole av Utdanningsdirektoratet. Ordningen medfører at skolen vil få en million kroner i bonus til pedagogisk utviklingsarbeid. Juryen begrunnet utmerkelsen med at skolen ser muligheter og har gode eksempler på helhetstenking, er kreativ og nytenkende, tar i bruk nærmiljøet og vektlegger fysisk aktivitet og kosthold. I tillegg har skolen mange samarbeidspartnere, og er kommet langt i arbeidet med den nye læreplanen og integreringen av IKT i undervisningen. Utnevnelsen dokumenterer at det pedagogiske innholdet er i nasjonal toppklasse. Som demonstrasjonsskole vil det komme et helt nytt skolebygg i Tromsdalen. Som demonstrasjonsskole har skolens virksomhet og modeller for organisering og planarbeid etter hvert blitt etterspurt i pedagogiske miljøer. Dette har blant annet medført at representanter fra skolen har gjennomført 30 foredrag og kurs for skoler, fylkeskommuner, kompetansesentre og høgskoler over hele landet. Elevtall Elevtall 2005/06 Elevtall 2006/07 Endring Sentrumsskoler, barnetrinn Distriktsskoler, barnetrinn Sentrumsskoler, ungdomstrinn Distriktsskoler, ungdomstrinn Totalt: Elevtallet i Tromsø fortsatte å vokse også i 2006, men langt mer beskjedent enn foregående år. Antallet barn som begynte på barneskolen i 2006 sørget for en øking totalt, til tross for nedgang på barnetrinnet i distriktsskolene. På ungdomstrinnet er det en motsatt tendens. Her var det en nedgang i antallet elever på ungdomsskolene i sentrum, mens distriktsskolene fikk en beskjeden tilvekst i antall elever. Skolefritidsordningen Antallet barn i skolefritidsordningen (SFO) har vært nokså stabilt fra 2005 til Antall barn Tabellen under gir en oversikt over hvor mange timer barna tilbringer på SFO. Det var færre barn som hadde fulltidsplass i 2006 enn i Likevel var fulltidsplass det tilbudet flest foreldre benyttet seg av, dvs. 23 timer pr. uke. 15 timer pr. uke tilsvarer en deltidsplass på 60 %, mens 10 timer tilsvarer 40 %. Antall barn fordelt over oppholdstid pr. uke på SFO timer pr. uke timer pr. uke timer pr. uke Tilsyn I 2006 ble det gjennomført tilsyn i Tromsø kommune av Fylkesmannen i Troms. Formålet med tilsynet var å vurdere om Tromsø kommune hadde tilfredsstillende styring i forhold til lovverket som regulerer plikten til å oppfylle rettigheter i 17

18 skole henhold til opplæringslovens kapittel 5, som omhandler spesialundervisning. I tillegg var også 2-8 som gjelder særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter gjenstand for tilsynet. Resultatet ble tre avik og tre merknader. Fristen for lukking av avvik er satt til 5. mai Innføringsklasse for minoritetsspråklige Tromsø kommune har to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever. Borgtun tilbyr opplæring fra 1. til 7. klassetrinn, mens Tromstun gir tilbud til minoritetsspråklige elever i ungdomsskolealder. Til sammen hadde skolene elever fra mer enn 20 nasjoner. Voksenopplæringa Totalt hadde Voksenopplæringa rundt 350 elever fordelt på 20 klasser i skoleåret Elevene kom fra 80 forskjellige land. Voksenopplæringa har som mål å styrke kvalifisering mot utdanning, arbeid og yrke. Høsten 2006 startet et nytt kurstilbud. Kurset Helse og omsorg m/arbeidsnorsk var et samarbeid mellom NAV og Voksenopplæringa (VO) i Troms, Edunor (tidligere OPUS Troms) og Breivang videregående skole. VO hadde ansvaret for norskopplæringa, mens Edunor og Breivang videregående skole tilbød undervisning i helse og omsorg. Faget inneholdt blant annet yrkesteori i noen av de samme emnene som gis til elever som skal bli hjelpepleiere. I tillegg kom yrkesnorsk som var tilpasset deltakerens norskkunnskaper. Etterpå hadde deltakerne praksis på sykehjem. Læreplanen for norsk, samfunnskunnskap og Introduksjonsloven sier at alle deltakere skal ha et tilbud på 50 timer samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår. Voksenopplæringa i Tromsø har i 2006 arrangert kurs på russisk, arabisk, engelsk og thai. Kommunens morsmålslærere brukes som instruktører på disse kursene. I grunnskolen for voksne gjennomfører de fleste deltakerne fem fag; norsk som andrespråk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og natur- og miljøfag. De fleste er unge mennesker som ønsker å utdanne seg videre i det norske skolesystemet. Undervisning i helse og omsorg. PPT Ved utgangen av 2006 var det 885 barn som fikk aktiv oppfølging fra PPT. Aktiv oppfølging innebærer at barna hadde fått sakkyndig vurdering, der behovet for tilrettelegging var blitt utredet og dokumentert. Videre innebar det at foresatte og personale i barnehage og skole fikk veiledning i forhold til hvordan tiltakene skulle settes i verk. I løpet av året ble det igangsatt arbeid med 311 nye saker. I tillegg ble 342 saker avsluttet. I kategorien fagvansker utgjør lese- og skrivevansker den største andelen. Arbeidet for å redusere ventetiden har første prioritet. Det videreføres i 2007 med sikte på å få ventetiden ned og i overensstemmelse med de krav fylkesmannen har satt. Elever fra hele verden! PPT gjennomførte to statlig finansierte prosjekter i Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP) er et opplæringsprogram støttet av Utdanningsdirektoratet. Det innebærer at skoler får opplæring i systematisk analyse av kvaliteten på elevers læringsmiljø. Samtidig er det et redskap for utvikling av tiltak mot problematferd. Programmet Ny lesestart innebar at det ble foretatt en kartlegging av elevers leseferdigheter på småtrinnet. Elever med lesevansker fikk en intensiv opplæringsperiode i leseferdighet. Dette 18

19 skole Årsaker til henvisning til PPT: Jenter Gutter Totalt Sensoriske vansker Motoriske vansker Kommunikasjonsvansker Fagvansker Psykososiale vansker Generelle lærevansker Administrative spørsmål Andre vansker Sum med sikte på at de skulle få en god utvikling av leseferdighetene og et positivt forhold til lesing. Kommunalt Utviklings Team for Tromsø (KUTT) er et annet tiltak som blant annet har til hensikt å gå inn med akutt hjelp i situasjoner der dette er nødvendig. KUTT ble opprettet høsten 2006 som et treårig prosjekt. Det er et ledd i oppfølgingen av Strategidokument for lærings- og oppvekstmiljø i Tromsø kommune. Teamet er organisatorisk lagt til PPtjenesten og detilbyr hurtig hjelp til skoler der det oppstår et akutt behov for bistand. Både foreldre og skoler kan henvende seg til teamet, og teamet arbeider for å bidra til løsninger på skolenivå. Teamet samarbeider både med PPtjenesten, politiets forebyggende gruppe, BUP, Barnevern, Utekontakten samt en rekke andre instanser. Økonomi Skolesektoren hadde et resultat på -4,6 mill. kr i 2006 etter korrigeringer for pensjonsutgifter, avsetninger til arbeidsgiveravgift og feriepenger, mva kompensering for investeringer samt avskrivninger. Deler av avviket skyldes merutgifter til gjesteelever i andre kommuner. Flere skoler hadde også moderate avvik i

20 barnehage Alle som ønsket barnehageplass i 2006 fikk tilbud I 2006 har det vært stor aktivitet i barnehageutbyggingen i Tromsø by. Seks nye barnehager kom i drift og åtte var under planlegging, både kommunale og private. Stor satsing på. utbygging utfordrer Tromsø kommune med hensyn til å rekruttere førskolelærere. Nye barnehager og midlertidige tilbud Det ble åpnet seks nye, store barnehager i 2006, fire kommunale og to private. Den geografisk fordeling var god med bygging i Workinmarka, Fjellveien, Templarheimen, Sommereng samt Universet barnehage i Breivika og Bukkespranget private barnehage i Hamnaåsen. Tromsø kommune opprettet flere midlertidige barnehager i påvente av at de permanente barnehagene står klare. Pålegg fra myndighetene og konstruktiv kritikk fra foreldrene ved de midlertidige barnehagene på Hvilhaug og i riggen ved Sommerlyst skole, førte til at utbedringsarbeid ble foretatt. Tromsø kommune har forutsatt at full barnehagedekning skal oppnås ved at økte kostnader til bygg og drift av nye barnehager skal finansieres av tilsvarende økning i skjønnsmidler fra staten. Det skal ikke omfordeles midler fra andre kommunale rammer for å ivareta barnehagetjenesten. Barnehagetjenestene gikk i balanse også i Skjønnsmidler som ikke ble disponert i 2006 må sees i sammenheng med tildeling av skjønnsmidler i Status per Antall barnehager Antall barn Kommunale barnehager 34 (10 i distriktene) 1909 Private barnehager Private familiebarnehager Sum år 1-2 år 3-5 år Dekningsgrad per % 80 % 95 % Tromsø ligger litt over gjennomsnittet i landet og i ASSS kommunene, og har høyest dekning for barn under tre år. Fokuskonferanse for barnehageansatte Det ble avholdt en stor konferanse i Tromsø for barnehagepersonale. Konferansen ble åpnet av statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet. Konferansens innhold var om fysisk aktivitet, kosthold og endrede driftsformer. Ny barnehagelov og rammeplan Både ny barnehagelov og rammeplan fra 2006 har markante endringer i forhold til tidligere lovverk. Kommunen har i løpet av året lagt opp til temadager og kurs direkte ut fra rammeplanens intensjoner. Samtlige temaer omhandler fagområdenes innhold. Åpen dag i Storelva barnehage. Ny organisering av barnehager i byområdet Fra 1. september ble barnehagene i byområdet omorganisert til fem områder med fem enhetsledere. Perioden fra 1. september til 31. desember 2006 ble benyttet til arbeid med å få den nye administrative ordningen på plass. Rekruttering av førskolelærere Den store satsingen på barnehageutbygging har medført økt behov for å rekruttere førskolelærere. Ei arbeidsgruppe ble nedsatt for å gi en oversikt over behov og komme med forslag til rekrutteringstiltak. Arbeidet er godt i gang og en foreløpig anbefaling fra rådmannen vil foreligge i løpet av 2. kvartal I forhold til de andre storbyene skiller Tromsø seg positivt ut når det gjelder antall menn som ønsker å jobbe i barnehage. Kråkeslottet foreldrelagsbarnehage og Skjelnan kommunale barnehage, som begge har hatt likestilling som prosjekt, delte kommunens likestillingspris for (Se bilde side 14). 20

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Budsjettjustering pr april 2013

Budsjettjustering pr april 2013 Budsjettjustering pr april 2013 Tabellen nedenfor viser rådmannens prognose og forslag til budsjettjustering pr virksomhet basert på netto avvik og netto budsjettjustering (minus i avvik er mindreforbruk).

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hovedprinsippene som er fulgt ved fordelingen av lønns- og driftsbudsjettet mellom skolene

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

1 Velferdsbeskrivelse Stavanger kommune

1 Velferdsbeskrivelse Stavanger kommune 1 Velferdsbeskrivelse kommune 1.1 Presentasjon av kommunen kommune tilhører AV- gruppe 10 som består av SSBs kostragrupper 14 og 15. Hva er det som kjennetegner og kommunegruppen? Kjennetegn for kommune

Detaljer

Økonomisk rapport pr , Drift. Saksnr. 16/4407 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato:

Økonomisk rapport pr , Drift. Saksnr. 16/4407 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato: Økonomisk rapport pr. 31.10.2016, Drift Saksnr. 16/4407 Journalnr. 17730/16 Arkiv 153 Dato: 07.12.2016 Innledende Rådmannen legger «Økonomisk rapport pr. 31.10.2016 - Drift» fram for vedtak i formannskap

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14.

For framstilling av netto driftsresultat, se Økonomisk oversikt drift på regnskapets side 14. Del 1: Økonomisk resultat (Årsmeldingens obligatoriske del) Etter Forskrift om årsregnskap og årsberetning og kommunal regnskapsstandard skal rådmannen redegjøre for økonomisk stilling og avvik mellom

Detaljer

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014

Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag. Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse 2015 rådmannens forslag Basert på et utvalg på 78 kommuner 5. desember 2014 Budsjettundersøkelse tre runder Spørreundersøkelse rettet mot rådmenn, sendt undersøkelsen til 150 kommuner.

Detaljer

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag

Oslo 7. desember Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Oslo 7. desember 2016 Resultater budsjettundersøkelse 2017 basert på rådmannens budsjettforslag Store variasjoner i oppgavekorrigert vekst 2016 2017 Landssnitt Kommunene er sortert stigende etter innbyggertall

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet

Rådmannens forslag/foreløpig forslag Formannskapet Levanger kommune ØKONOMIPLAN 2007 2010 s forslag/foreløpig forslag Formannskapet 20.09.2006 Presentasjon av foreløpig forslag 1 Levanger kommune Hovedtrekkene i rådmannens forslag - 1 Offensiv økonomiplan

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 25. februar 2013 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2014 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi

Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi Fra: Avdeling for Kommuneøkonomi 21.06.2017 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2016 viser at korrigert netto lånegjeld 2 utgjorde 74,6 pst av brutto, en økning

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009

Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren 26. februar 2008 Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2009 Det tekniske beregningsutvalg for kommunal

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

EVENTUELT/ORIENTERINGER:

EVENTUELT/ORIENTERINGER: RINGEBU KOMMUNE KONTROLLUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET: Tid: Tirsdag 29. april 2014. Klokken: 12.00 til ca 13.30 Møtested: Kommunehuset, Vaala møterom SAKLISTE Saksnr. Sakstittel Tid Type

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKTER 2008-2011 - FOSNES KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Notat fra TBU til 1. konsultasjonsmøte mellom staten og kommunesektoren om statsbudsjettet for 2008 I forbindelse med det første konsultasjonsmøtet om statsbudsjettet

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

EVENTUELT/ORIENTERINGER:

EVENTUELT/ORIENTERINGER: RINGEBU KOMMUNE KONTROLLUTVALGET INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET: Tid: Fredag 19. april 2013. Klokken: 09.00 til ca 12.30. Møtested: Kommunehuset, Kvitfjell (grønt) møterom SAKLISTE Saksnr. Sakstittel

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016

RÅDMANN. Nøkkeltall 2016 RÅDMANN Nøkkeltall 2016 Politisk organisering Bystyret 53 representanter 11 møter 175 saker Formannskapet 13 representanter 28 møter 162 saker Det er ikke alltid så lett å vite hvordan ting henger sammen

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2011/6296-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Økonomirapport med saldering 1. halvår 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS 2016 Verdal 2011-2015, Levanger 2014-2015 og Kostragruppe 8 2015 Alle tall er hentet fra: ressursportal.no Oversikten viser fordeling

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11

Saksframlegg. Arkiv: K Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Saksframlegg REGNSKAP 2010 FOR RINDAL KOMMUNE Arkivsaknr: Saksbehandler: 11/372 Harry Figenschau Arkiv: K1-210 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 27.04.2011 016/11 Kommunestyret 04.05.2011 018/11

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Økonomiske nøkkeltall

Økonomiske nøkkeltall Økonomiske nøkkeltall Økonomisk balanse Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av driftsinntektene (regnskap korrigert for VAR-fond / T-forbindelsen) Netto driftsresultat i % av driftsinntektene

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Drammen kommunes lånefond. Årsberetning og regnskap 2007

Drammen kommunes lånefond. Årsberetning og regnskap 2007 Drammen kommunes lånefond Årsberetning og regnskap 2007 Rådmannen i Drammen 03.04.2008 Drammen kommunes lånefond årsberetning 2007 I henhold til bystyrets budsjettvedtak for 2004 er Drammen kommunes lånefond

Detaljer

Økonomireglement. for. Lørenskog kommune

Økonomireglement. for. Lørenskog kommune Økonomireglement for Lørenskog kommune Vedtatt 14.12.2016 1 1. Formål Formålet med dette økonomireglementet er å: Sikre en effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning i Lørenskog kommune Sikre tilstrekkelig

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2011/277-12 Grethe Lassemo,35067109 004 21.03.2011 Kostra tal - vedlegg til årsmeldinga 2010 KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Midtre Namdal samkommune

Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Midtre Namdal samkommune Saksmappe: 2015/7912-1 Saksbehandler: Jan Arne Alstad Saksframlegg Regnskapsrapport 2. tertial 2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for oppvekst og kultur Møtested: Formannskapssal, Rådhuset Dato: 20.11.2009 Tidspunkt: 11:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 72 40 30 00. Vararepresentanter møter

Detaljer