Innhold. Layout: Lundblad media AS, Tromsø kommune Trykk: Rådhustrykkeriet.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Layout: Lundblad media AS, Tromsø kommune Trykk: Rådhustrykkeriet. www.tromso.kommune.no postmottak@tromso.kommune.no"

Transkript

1 Årsmelding 2006

2 Innhold Forord...3 Tema Økonomisk analyse Servicekvalitet under lupen Stort engasjement for brukerundersøkelse Kortnytt HMS arbeid...14 Sykefravær...14 Likestilling...14 Barentsdagene...15 Grønn barneby...15 Tjenester Skole Barnehage Allmennlegetjenesten...22 Legevakta...23 Forebyggende helsetjenester...24 Pleie og omsorg Barnevern...28 Sosialtjenesten...29 Rus- og psykiatritjenesten...30 Flyktningtjenesten...31 Kultur Byutvikling Bydrift...38 Fagrent...39 Eiendom Boligkontoret Brann og redning...43 Vann og avløp...44 Renovasjonen...45 Administrativ styring og støtte Kommunale foretak Avfallsbehandling Tromsø KF...48 Miljøxpert Tromsø KF...49 Tromsø Miljøpark KF...50 Tromsø Parkering KF...51 Tromsø Havn KF...52 Kulturhuset KF...53 Tromsø Kino KF...54 Tabeller, statistikk Organisasjonsoversikt...55 Investeringer Statistikk...59 Årsmeldinga for Tromsø kommune er koordinert av rådmannens medarbeiere i støtteenhetene på grunnlag av bidrag fra enhetene og de kommunale foretakene. Layout: Lundblad media AS, Tromsø kommune Trykk: Rådhustrykkeriet Forside: Sør-Tromsøya sykehjem. Foto Sidsel Figenschow.

3 Rådmannens forord Det økonomiske resultatet for 2006 er historisk godt med et regnskapsmessig overskudd på nærmere 95 millioner kroner. Overskuddet er i hovedsak knyttet til mindreutgifter til pensjon, økte skatteinntekter, lavere renteutgifter og mindreforbruk på driftsrammene. Tromsø kommune har de senere årene gått fra sterk ubalanse i driften, og negativt brutto driftsresultat, til en mer stabil drift hvor utgiftene er stabilisert i forhold til veksten i inntekter. Det er viktig at vi klarer å videreføre denne utviklingen i tiden framover for å kunne dekke inn økte finansutgifter, bygge opp fond for å håndtere uforutsette hendelser og for å øke egenfinansieringen på investeringene. Slik vil vi kunne møte framtidas utfordringer med en mer robust økonomi enn vi har hatt tidligere. I løpet av året kunne innbyggerne i Tromsø ta i bruk flere nye og viktige bygg. Kroken kirke ble vigslet i juni med to biskoper til stede. Sør-Tromsøya sykehjem ble åpnet på våren, og Fagereng skole sto klar til skolestart på høsten. Det ble videre åpnet fire nye kommunale barnehager. Presset i byggebransjen er sterkt, og dette har ført til at vi ikke har fått gjennomført alt vedlikehold som var planlagt. Dette vil også være en utfordring i tida framover. Når vedlikeholdsetterslepet samtidig er stort, er dette en uheldig situasjon. Høykonjunkturen medfører problemer med rekruttering av kvalifisert personell innenfor en rekke områder. Dette gjelder særskilt for teknisk personell som ingeniører og arkitekter, og for førskolelærere. Men også innenfor renholdsyrket er det vanskelig å rekruttere arbeidstakere. Dette er en utfordring vi må jobbe aktivt med i tiden som kommer. Innenfor renovasjon er omleggingen til optisk sortering det som har berørt brukerne mest. Nå hentes avfallet fra de fleste abonnentene med enmannsbetjent sidelaster. Tilbakemeldingene så langt signaliserer at omlegginga er tatt godt i mot, selv om mange brukte litt tid på tilpasninger i eget kjøkken var på mange måter året for de store planer. Kommuneplanrevisjonen, både av samfunnsdelen og arealdelen, ble startet opp og formannskapet vedtok sju hovedutfordringer som arbeidet bygger på. På høsten ble handlingsplan for eldreomsorgen vedtatt. Planen skisserer nye veivalg og satsninger for omsorgstjenesten kommende år. Det er fremdeles et grunnleggende mål for tjenesten at den enkelte skal kunne mestre hverdagen og bo hjemme så lenge en ønsker. For personer med omfattende tjenestebehov, som for eksempel heldøgns pleie, vil endringen innebære større satsning på bogruppeorganiserte boligløsninger. Også handlingsplanen for utviklingshemmede ble vedtatt. Den setter fokus på tjenestekvalitet, brukermedvirkning, opplæring og kompetanseutvikling for å ivareta denne brukergruppen. Skolekvalitetsutvalget la fram rapporten Tromsøskolen mellom Oluf og Mandela. Rapporten foreslår blant annet tiltak for å øke debatten og den offentlige interessen rundt kvaliteten i skolen. Innenfor næringsområdet skjedde det flere spennende og positive ting i løpet av året. Arbeidet med å utrede Tønsnes som framtidig industri- og næringsområde med havnetilknytning ble startet, og intensjonsavtaler om etablering er inngått med Macks Ølbryggeri AS og Asko Nord AS. Tromsø-regionens petroleumsstrategi ble vedtatt, og den vil være en viktig pilar i kommunens nordområdearbeid. Sammen med 25 andre aktører fra Tromsø deltok kommunen på oljemessa i Stavanger, og oppnådde der effekter både med hensyn til å markere seg på messa, samt å forsterke samarbeidet med deltakende aktører. Vår felles stand ble nominert blant de ti beste av over 1200 deltakere. Innstillingen fra strategisk næringsutvalg Vilje til handling - la grunnlag for utredning av et regionalt utviklingsselskap. Året 2006 var, som alle andre år, fylt med store og små hendelser for brukere, ansatte og politikere i Tromsø kommune. Årsmeldinga tar opp i seg noen av disse hendelsene, men kan på langt nær gi et totalbilde av den store aktiviteten som er knyttet til den daglige tjenesteproduksjonen i kommunen. Jeg vil derfor til slutt takke alle ansatte som har bidratt til at vi kan yte gode tjenester til beste for innbyggerne. Gøril Bertheussen, rådmann

4 økonomisk analyse Historisk godt resultat Overskuddet på 94,6 mill. kr er i hovedsak knyttet til de store budsjettgrunnlagene; lønn og sosiale utgifter, frie inntekter og netto renter. I tillegg viser resultatet for rammeområdene at det har vært et mindreforbruk i Året 2006 var et spesielt driftsår med en ekstraordinær vekst i skatteinntektene. I løpet av året ble budsjettert skattevekst gradvis justert opp fra 5,9 % til 8,9 %. Endelig resultat viser en vekst på 11,4 % og økning i frie inntekter på 23 mill. kr. Tromsø kommune har også hatt lavere lønn- og sosiale utgifter i Det skyldes at pensjonsutgiften ble 14,6 mill. kr lavere enn budsjettert premie. Samtidig medførte endringen i arbeidsgiveravgiften at avsetningen til feriepenger for 2007 ble redusert med 6,5 mill. kr. Korrigert resultat på rammeområdene viser et mindre forbruk på 18,5 mill. kr i Størst resultatavvik i forhold til budsjett har bygg og eiendomsdrift med mindreforbruk på 15,8 mill. kr, mens pleie og omsorg og skole har merforbruk på henholdsvis 7,3 mill. kr og 4,6 mill. kr. Tjenesterammen som er disponert til avsetning, har et negativt resultat på 83,7 mill. kr. Dette skyldes at regnskapsmessig resultat for 2006 er ført som avsetning. Kommentarer til korrigeringer i hovedoversikten Pensjonsutgifter Faktiske utgifter til pensjon ble 14,6 mill. kr lavere enn budsjettert premie i Reduserte pensjonsutgifter er ikke regulert fra tjenesterammene og er derfor vist som korrigering i hovedoversikten. Arbeidsgiveravgift av feriepengeavsetning Feriepenger for 2007 er budsjettert og avsatt i 2006 med gammel sats for arbeidsgiveravgift. Budsjettet for det enkelte rammeområde er ikke regulert og vises derfor som korrigering i hovedoversikten. Feriepenger som utbetales i 2007 vil bli belastet med ny redusert sats. Kompensasjonsinntekter fra merverdiavgift på investeringer Kompensasjonen er inntektsført i driften på de ulike rammene i henhold til Kostra, mens inntektene er budsjettert som frie inntekter. Avskrivninger Kalkulatoriske avskrivninger er utgiftsført på tjenesterammene med tilsvarende inntektsføring på rammen for motposter avskrivninger. Kalkulatoriske avskrivninger gir totalt sett ingen resultateffekt i regnskapet. Hovedoversikt tjenesterammer drift Tjenesteramme (hele 1000) Regnskap Revidert budsjett Resultat Pensjons utgifter Arb. avg. feriepenge avsetning Mva. komp. investering Avskrivning Korrigert resultat Politisk styring Administrativ styring, støtte Fellesutgifter Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsliv - veiledning, støtte Barneverntjenesten Kommunale/private barnehager Grunnskole/voksenopplæring/SFO Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Sosiale tjenester/ forebygging/rus Kultur og idrett Kirker og religiøse formål Forebygging/beredskap brann og ulykker Fysisk planlegging og tilrettelegging Samferdsel m.v Netto renter og avdrag Disponert til avsetning m.v Renovasjon Vann og avløp Frie inntekter Motpost avskrivninger, renter og avdrag Resultat (-) =merutgifter/ mindreinntekter.

5 økonomisk analyse Kommentarer til noen resultater på tjenesterammene Administrativ styring og støtte: Resultat etter korrigeringer på 4,9 mill. kr. Flere støtteenheter har mindreforbruk blant annet som følge av vakanser. I tillegg har forsikringsordninger for ansatte vært budsjettert på administrasjonsrammen mens utgiftene er regnskapsført på rammen for fellesutgifter. Pleie og omsorg: Resultat etter korrigeringer på -7,3 mill. kr. Tjenesterammen for pleie og omsorgstjenster har i 2006 et korrigert avvik på 7,3 mill. kr. Det er institusjonstjenesten som har størst avvik i forhold til budsjett i Grunnskole/voksenopplæring/SFO: Resultat etter korrigeringer -4,6 mill. kr. Deler av avviket skyldes merutgifter til gjesteelever i andre kommuner. I tillegg er det flere skoler som har moderate avvik i Bygg- og eiendomsdrift, boligtjeneste: Resultat etter korrigeringer på -15,7 mill. kr. Mindreforbruket fordeler seg i hovedsak på tre enheter; Fagrent med -4,2 mill. kr, Eiendom med 5,7 mill. kr og Boligkontoret med 7,8 mill. kr. For Boligkontoret knyttes mindreforbruket til vakante stillinger, lavere husleie, bostøtte og strømutgifter. For Eiendom knyttes mindreforbruket til høyt aktivitetsnivå i bygge og anleggsbransjen som har gjort at man ikke har klart å ta ut helårseffekt av økte budsjettmidler. Netto renter og avdrag: Resultat 18,8 mill. kr. Lavere rentenivå enn budsjettert har generelt medført lavere renteutgifter på lån. Samtidig har god likviditet medført høyere renteinntekter på plasseringer. Reversering av tidligere inngåtte fastrentekontrakter har også gitt positiv gevinst. Det er bokført avdragsbelastning i henhold til budsjett i Frie inntekter: Resultat 23,1 mill. kr. Økning i frie inntekter skyldes høyere skattevekst enn budsjettert. Sterkt skattevekst i løpet av 2006 medførte en gradvis oppjustering av skatteanslaget fra 5,7 % til henholdsvis 6,4 % og 8,9 % i økonomirapportene i mars og august. Endelige tall for Tromsø kommune viser en vekst på 11,4 %. Kommunen fikk også 6,9 mill. kr i merinntekter fra eiendomskatt i 2006 som følge av færre fritak og reduksjoner i grunnlag i forbindelse med klagebehandlingen. I motsatt retning trakk kompensasjon for merverdiavgift som ble 7 mill. kr lavere enn budsjettert. Disponert til avsetninger: Resultat: -83,7 mill. kr. Tjenesterammen disponert til avsetning har et negativt resultat på 83,7 mill. kr, noe som skyldes at regnskapsmessig resultat for 2006 er ført som avsetning. I resultatet inngår også overføringer til investeringsregnskapet i henhold til barnehagereformen som ble 9,7 mill. kr lavere enn budsjettert. Budsjettert avsetning til disposisjonsfond på 1,1 mill. kr ble ikke utgiftsført, da beløpet ble overført til inndekning av regnskapsmessig underskudd ved Kulturhuset KF. Motpost avskrivninger, renter og avdrag: Korrigert resultat 2,3 mill. kr. Motposten til kalkulatoriske avskrivninger er inntektsført på rammen med 136,1 mill. kr i Tilsvarende beløp er utgiftsført på øvrige rammeområder. Kalkulatoriske avskrivninger gir dermed ingen resultateffekt i kommuneregnskapet. Avskrivninger og renter restverdi VAR-sektoren ble noe høyere enn budsjettert i Økonomisk rapportering i 2006 Økonomirapport I Rådmannen la frem økonomirapport I/2006 som viste et prognostisert budsjettavvik på rammeområdene på 36,9 mill. kr. Det var tjenesterammene pleie og omsorg og bygg og eiendomsdrift som meldte om størst avvik med henholdsvis 15,8 og 10 mill. kr. Avviket innen bygg og eiendomsdrift var i hovedsak knyttet til økte strømutgifter. I tillegg til inndekning avvik ble det også innarbeidet nye tiltak. Barneverntjenesten ble styrket med 1,9 mill. kr til klientutgifter og styrking av tjenesten for å redusere venteliste for Oversikt avvik/styrking og inndekning på tjenesterammer Tjenesteramme Beløp Fellesutgifter (lønnsavsetning) Administrativ styring og støtte Bygg og eiendomsdrift, boligtjeneste Barneverntjenesten Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Kultur og idrett Grunnskole (pedagogisk-psykologisk tjeneste) Sum merutgifter/mindreinntekter Fellesutgifter (inntekter fra fjellanlegg saken) Netto renter og avdrag (redusert renteutgifter) Disponert til avsetning (redusert avsetning disp. fond) Frie inntekter (økte skatteinntekter) Frie inntekter (kompensasjon for læreroppgjør 06) Sum merinntekter/mindreutgifter Tilpasning pleie og omsorg Tilpasning administrasjon Sum tilpasning Rest avvik 0

6 økonomisk analyse undersøkelser. Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) ble styrket med økonomiske ressurser tilsvarende fire årsverk fra høsten Dette for å redusere ventelistene til et akseptabelt nivå, og slik at pedagogisk-psykologisk tjeneste i Tromsø kommer opp mot gjennomsnittlig bemanning i ASSS-kommunene. Pleie og omsorg og administrasjonen fikk styrket rammen men ble samtidig pålagt å tilpasse driften til revidert budsjett. Økonomirapport II Økonomirapporten per viste et driftsnivå som var betydelig høyere enn vedtatt budsjett på rammeområdene. Sterk vekst i skatteinntektene og reduserte renteutgifter ga likevel en prognose hvor kommuneøkonomien totalt sett var i driftsmessig balanse. Av det totale avviket på rammeområdene hadde pleie og omsorg det største avviket med 23 mill. kr. Skolerammene meldte et avvik på 3 mill. kr, mens lønnsavsetningen ble økt med 4 mill. kr som følge av høyere lønnsvekst. I tillegg til avviksdekning ble det også innarbeidet nye tiltak innenfor skolerammen, kultur- og idrett og fysisk planlegging. Det ble også avsatt 1,1 mill. kr til en eventuell inndekning av regnskapsmessig underskudd ved Kulturhuset. I og med at regnskapet for Kulturhuset viste underskudd ble beløpet overført til Kulturhuset i I forbindelse med økonomirapport I ble prognosen for skattevekst økt fra 5,7 til 6,4 %. Skatteveksten per september viste ytterligere vekst til 8,9 % noe som tilsa en økning i skatteinntektene på 27 mill. kr utover revidert budsjett. Oversikt avvik/styrking og inndekning på tjenesterammer Tjenesteramme Beløp Fellesutgifter (lønnsavsetning) Administrativ styring og støtte Bygg og eiendomsdrift, boligtjeneste Næringsarbeid Pleie og omsorgstjenester Kommunehelsetjenester Kultur og idrett Grunnskole (styrking og avvik) Kirker og religiøse formål Fysisk planlegging Renovasjon Avsetning disposisjonsfond (underskudd kulturhuset) Sum merutgifter/mindreinntekter Netto renter og avdrag (redusert renteutgifter) Frie inntekter (økte skatteinntekter) Sum merinntekter/mindreutgifter Tilpasning pleie og omsorg Resterende avvik 0 Hovedtall fra driften Hele (minus = inntekter/mindreforbruk) Endring Sum driftsinntekter Sum driftsutgifter* Brutto driftsresultat Netto finansutgifter Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av avsetninger Avsetninger Regnskapsmessig overskudd Eksklusiv korrigerte avskrivninger*. Brutto driftsresultat (driftsinntekter - driftsutgifter ekskl. renter og avdrag) Driftsutgiftene og driftsinntektene må utvikle seg balansert for å sikre en bærekraftig tjenesteutvikling. En positiv utvikling for brutto driftsresultat er en forutsetning for å kunne dekke økte rente- og avdragsutgifter, egenfinansiering av investeringer og fondsavsetning i tiden fremover. Diagram 1. Utviklingen i brutto driftsresultat Brutto driftsresultat Driftsutgifter i % av driftssinntekter ,8 % ,7 % % ,3 % ,1 % Utviklingen i forholdet mellom utgifter og inntekter er illustrert i diagram 1. Tromsø kommune har de senere årene gått fra sterk ubalanse i driften og negativt brutto driftsresultat til en mer stabil drift hvor driftutgiftenes andel av driftsinntektene er redusert. Dette har gitt tilsvarende forbedring av brutto driftsresultat og i 2006 er driftsutgiftenes andel av driftsinntektene nede i 95,1 %. Det vil si at 4,9 % av driftsinntektene gjenstår til dekning av finansutgifter, avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Det er svært viktig at Tromsø kommune klarer å videreføre denne utviklingen i tiden fremover for å kunne dekke inn økte finansutgifter og øke egenfinansieringsgraden på investeringer

7 økonomisk analyse Diagram 2. Realutvikling driftsinntekter og driftsutgifter (mill. kr) Driftsinntekter Driftsutgifter Endring driftsutgifter Endring driftsinntekter Alle tall er omregnet til 2006 priser for å vise realutviklingen. Diagram 2. viser realutviklingen for driftsutgiftene og driftsinntektene de senere årene. Det har vært en sterk vekst i driftsinntektene i perioden og da særlig årene 2004 og Samtidig har det også vært en betydelig aktivitetsvekst i hele perioden med unntak av 2003 hvor driftsutgiftene ble redusert. Utviklingen viser dermed at Tromsø kommune har klart å redusere og stabilisere driftsutgiftene i forhold til inntektsveksten, noe som igjen har gitt forbedret driftsresultat. For 2006 er brutto driftresultat på 148 mill. kr noe som er en forbedring med 47 mill. kr i forhold til Netto driftsresultat Netto resultatgrad viser hvor stor del av driftsinntektene som kan benyttes til investeringer og fondsavsetning når drifts- og finansutgifter er dekket. En positiv resultatgrad er en forutsetning for at kommunen skal ha driftsmidler til nye investeringer eller avsetninger. Kommunaldepartementets anbefaling er at netto resultatgrad bør ligge på 3 % over tid. I 2006 er dette måltallet 3,7 %. Diagram 3. Brutto- og netto resultatgrad (driftsresultat i prosent av driftsinntektene) Brutto Netto ,8 % -2,3 % ,3 % -0,4 % % 3,1 % ,7 % 1,9 % ,9 % 3,7 % Diagrammet viser en positiv utvikling for brutto- og netto resultatgrad sammenlignet med tidligere år. Mens brutto resultatgrad har økt med 1,2 % har netto resultatgrad økt med 1,8 %. Finansutgiftenes andel av driftsinntektene er dermed blitt redusert sammenlignet med 2005 og dette til tross for at netto rente- og avdragsutgifter har økt med 8 mill. kr i Årsaken til dette er den sterke inntektsveksten i Diagram 4. Netto rente- og avdragsutgifter Netto finansutgifter Netto finnansutgifter i % av driftsinntekter Diagram 4. viser at finansutgiftenes andel av driftsinntektene har vært på et relativt stabilt nivå i perioden. Det er imidlertid viktig å se dette i sammenheng med kommunens sterke inntektsutvikling og ikke minst et lavt rentenivå i denne perioden. En kombinasjon av økte investeringer og økt styringsrente vil isolert sett føre til at finansutgiftenes andel av driftsinntektene vil øke. Utviklingen vil imidlertid være sterkt avhengig av veksten i frie inntekter i årene fremover. Diagram 5. Netto finansutgifter i % av driftsinntektene 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % 0 % Tromsø Gj. snitt ASSS Gj. snitt Troms ,5 % ,5 % 2,0 % 6,1 % ,3 % ,3 % 1,2 % 6,1 % ,6 % ,6 % 1,2 % 4,8 % ,1 % ,1 % 1,4 % 5,1 % ,8 % ,8 % Kilde: Kostra. Tall for 2006 er foreløpig ikke tilgjengelig for ASSS og Troms

8 økonomisk analyse Diagram 5. viser at Tromsø kommune har en høyere andel finansutgifter enn gjennomsnittet for ASSS kommunene og øvrige kommuner i Troms. Tromsø kommune bruker altså en større andel av sine driftsinntekter til å dekke renter og avdrag enn gjennomsnittet for disse to kommunegruppene. Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat framkommer etter at disposisjoner ved årsavslutningen er foretatt. Netto driftsresultat - avsetning til fond - overføring til investeringsregnskapet - dekning av tidligere års regnskapsmessig underskudd + bruk av tidligere avsatte fond + bruk av tidligere års regnskapsmessig overskudd = Regnskapsmessig resultat Regnskapsmessig resultat er en viktig indikator for kommunens økonomiske situasjon, så vel driftsmessig som likviditetsmessig. I 2006 er regnskapet avsluttet med regnskapsmessig overskudd på 94,6 mill. kr. Da er bruk av fond og regnskapsmessig overskudd fra 2005 på 13,6 mill. kr inntektsført, mens pliktig avsetning til bundne fond og overføringer til investeringsregnskapet er utgiftsført. I 2006 er det ikke utgiftsført inndekning av regnskapsmessig underskudd fra tidligere år. Diagram 6. Utvikling regnskapsresultat (mill. kr) 120 hemmede. I tillegg ble det gjennomført store investeringer innen barnehagesektoren. Endring i lånegjeld: Lånegjeld tilknyttet skattefinansierte investeringer utgjorde ved årsskiftet omlag 1,3 mrd. kr og det er en økning på om lag 60 mill. kr fra Skattefinansiert gjeld per innbygger er på i overkant av kr, noe som er en liten økning fra foregående år. Diagram 7. Utvikling i skattefinansiert gjeld per innbygger Opptak av nye lån Avdrag / Avsetninger =Endring i lånegjeld Lånegjeld per Tall i mill. kr , ,8 2,2 0,0 0,0-16,9-15, Lånegjeld / renter og avdrag Lånegjeld Kommunens langsiktige lånegjeld var ved årsskiftet på 3,410 mrd. kr, som er en økning på 199 mill. kr fra foregående år. Nye låneopptak er relatert til blant annet sluttfinansiering av Fagereng skole, rehabilitering av Bjerkaker skole og utbygging av boliger for psykisk utviklings- 0,0-65,4-41,7 32,4 13,6 Renter og avdrag på låneportefølje Rentenivået har gradvis økt i løpet av Norges Bank har satt opp styringsrenten fem ganger i løpet av året, hver med 0,25 %. Ved utgangen av året var det mulig for kommuner å foreta låneopptak til om lag 3,8 % rente. Renteøkningen ble mindre enn forventet. Det medførte at kommunens renteutgifter ble 15 mill. kr lavere enn budsjettert. Kapitalutgifter Renteutgifter* 93,9 105,7 112,4 101,6 124,7 143,5 Renteinntekter/Utbytte** 65,8 52,8 49,8 62,6 63,8 87,7 Netto renteutgifter (A) 28,1 52,9 62,6 39,0 60,9 55,8 Avdrag (inkl. årlige avdragsavsetninger) 97,4 104,2 104,2 96,4 120,9 132,2 Mottatte avdrag 2,8 1,0 1,0 1,9 0,9 1,3 Netto gjeldsavdrag (B) 94,6 103,2 103,2 94,5 120,0 130,9 Netto kapitalutgifter (A+B) 122,7 156,1 165,8 133,5 180,9 186,7 * Ekskl. kapitalutgifter / -inntekter relatert til startlån. ** Inkl. byggelånsrenter

9 økonomisk analyse Kommunens netto kapitalutgifter har økt med 5,8 mill. kr i 2006 i forhold til foregående år. Dette skyldtes noe høyere renteutgifter og større avdragsbelastning. Kommunens renteinntekter er 23,9 mill. kr høyere enn i 2005, som følge av blant annet bedret likviditet og økt margin byggelånsrenter. Troms Kraft AS utbetalte et utbytte på 40 mill. kr i Diagram 8. Utvikling netto kapitalutgifter (i mill. kr.) Investeringer Investeringsprosjekter styres økonomisk i forhold til vedtatt kostnadsramme og går svært ofte over flere år. Avvik i forhold til årsbudsjett har dermed mindre betydning enn i driftsbudsjettet. I 2006 har det vært et sterkt press i bygge- og anleggsbransjen både når det gjelder planlegging og gjennomføring. Dette har gitt utslag spesielt på at nye bevilgninger til rehabilitering av skoler ikke har kunnet bli benyttet. Det har også vært forsinkelser i forbindelse med nye barnehager. Det vises til egen tabell for investeringer på sidene Kommunens totale investeringer i 2006 var på 531 mill. kr inklusive utlån (formidlingslån fra husbanken), noe som er vesentlig lavere enn De mest sentrale prosjektene i 2006 var: Fagereng skole. Opprinnelig kostnadsramme var beregnet til 140 mill. kr. I løpet av 2005 og 2006 ble det gitt tilleggsbevilgninger på til sammen 45 mill. kr slik at total kostnaden er beregnet til 185 mill. kr. Skolen var ferdigstilt til skolestart Sør-Tromsøya sykehjem. Total kostnadsramme på 203 mill. kr. Prosjektet ble ferdigstilt i januar 2006 innenfor budsjett. Bjerkaker skole. Kostnadsrammen på 47 mill. kr vil bli ytterligere utvidet i Fremdriften ligger her i forkant av bevilgningene. Barnehager. I 2006 ble barnehagene ved Workinnmarka, Templarheimen, Fjellvegen og Sommereng ferdigstilt. Eidhaugen og Samisk barnehage er straks ferdigstilte. Ytterlige fem barnehager er under prosjektering/bygging. Kapitalkostnadene for nye barnehager dekkes av skjønnstilskudd til barnehagereformen. Tre boliger for psykisk utviklingshemmede er tatt i bruk og åtte psykiatriboliger er under ferdigstillelse. Vann og avløp har til sammen investert for 83 mill. kr i Det er ferdigstilt tilsammen 13,6 km nye vann- og avløpsledninger. Fortsatt har en stor del av ledningsarbeidene sammenheng med å føre avløpsvann fram til renseanlegg, men aktiviteten føres mer over til rehabilitering av gamle og dårlige ledninger. Saneringsplanen for vann og avløp prioriterer rehabiliteringsarbeidene. Renovasjonen har investert for totalt 37,4 mill. kr. Det er i hovedsak knyttet til etablering av avfallssug. Fra 2007 går alt av renovasjonstjenester over i eget foretak. Regnskapet for 2006 ble avsluttet uten underdekning. Flere enkeltprosjekter har overskridelser, men dette er finansiert ved økte salgsinntekter og pålagt strykning av budsjettert avsetning til fond. Avsetning av inntekter fra fjellanleggsaken er redusert med 7,3 mill. kr, mens resterende 2,7 mill. kr ble avsatt til fond. I 2006 ble investeringene i hovedsak finansiert ved opptak av lån. Det anbefales en egenfinansiering på minst 20 % i form av driftmidler og fond. Tromsø kommune ligger under 3 %. Fra 2007 vil ikke begrepet selvfinansierende lån bli benyttet med unntak for vann- og avløpsanlegg. Det vil likevel bli foretatt beregninger på driftskonsekvensene av de enkelte investeringene, slik at en kan foreta en slags lønnsomhetsvurdering ved bygging av for eksempel boliger. I økonomiplanen ligger det nå store prosjekter som Tromstun skole, oppstart på badeland og flere nye barnehager. I tillegg er det lagt inn til dels store beløp til oppgradering av kommunale bygninger.

10 brukerundersøkelser Servicekvaliteten under lupen Tromsø kommune har gjennomført en rekke brukerundersøkelser innen pleie og omsorg. Brukerundersøkelsene er et godt verktøy for å få tilbakemeldinger om endringsbehov. Brukerundersøkelsene gjenspeiler brukerens forventninger, opplevelser og tilfredshet, og gjør det tydelig hvilke tiltak som bør iversettes. Ved å gjennomføre regelmessige undersøkelser vil man kunne dokumentere utviklingstrekk og avdekke flaskehalser. Flere pårørende innenfor flere typer tjenester har deltatt. En av dem er Anne Aagaard. Hun har en multihandikappet datter på 24 år, og har årevis av erfaring som bruker. Når du kommer til det punktet at du ber om hjelp, er det fordi du trenger det. Når noen sier ifra er det verdt å høre etter. Å ikke klare og ta vare på sine egne er en iboende nederlagsfølelse i oss, sier Anne Aagaard. Hun er mor til Vibeke Aagaard Johansen (24). Nylig fikk Vibeke leilighet på Seminaret. Her trives hun godt. Men veien til hjelp og egen leilighet har vært lang. Lengre enn nødvendig, synes Aagaard. Administrering - Man må redegjøre og overbevise for hver time man har behov for. Søker man om hjelp i 15 timer, så får man åtte. Så anker man, og får muligens ti. I behandling av alle saker sitter saksbehandlere i timer og diskuterer og skriver saksfremlegg, men bruken av alle disse timene er det ingen som stiller spørsmål ved. Det eksisterer en kulturell aksept for at det er riktig å bruke penger på dette. Det trenger man aldri å overbevise eller gjøre rede for, sier hun. Aagaard har ført timeoversikt over all tiden hun har brukt i møter med kommunen. I 2006 utgjorde det til sammen fire hele uker av hennes arbeidstid. Tid som hun deretter måtte jobbe inn igjen. Vibeke sitter i rullestol og trenger hjelp til all praktisk omsorg. Hun har ikke noe språk, men kan gjøre seg forstått med ja og nei, PC og ved hjelp av bokstaver og ord i en bok. Men dette er likevel ei jente med driv som vil ut og oppleve verden. Inntil nylig bodde hun hjemme, og fikk tjenester fra kommunen, inkludert avlastning ved Nansenveien noen uker i året. Inntil Vibeke var 20 år, jobbet Aagaard deltid for å kunne ivareta omsorgsoppgavene. I et par år hadde hun omsorgslønn, noe hun syntes var en fin ordning. Men også her føler hun at man måtte gå unødig mange runder i forkant. En del av kommunen En gang opplevde Vibeke å havne mellom to soner, og da ble det spørsmål om hvilken enhet som skulle betale for tjenesten. Er vi ikke alle en del av Tromsø kommune? Og av samfunnet? Man må jo tenke helhetlig og ikke sitte på hvert sitt nes. Jeg tror ikke det er sunt at de samme menneskene Anne Aagaard er sliten av byråkratiet i kommunen. Nå som datteren Vibeke endelig har fått egen leilighet håper hun på å få tilbake litt overskudd, slik at de kan finne på flere hyggelige ting sammen. som skal tildele hjelp, også skal passe på sine budsjetter. Omorganiseringen i mange små enheter som er gjennomført, er bra praktisk. De får nok en bedre koordinering av personalet, men når hver enhet har hvert sitt budsjett fører det til en privatiseringsfølelse, mener Aagaard. Hun synes det har vært tøft som pårørende å sitte i møter og høre enhetene diskutere hvem som skal betale tilbudet til hennes datter. Forventninger Aagaard tror det hadde vært ressurssparende for kommunen å være mer på tilbudssiden. At de kunne bli møtt av et system som spurte hva som kan gjøres for at Vibeke og andre i hennes situasjon skal ha en bra hverdag. 10

11 brukerundersøkelser Det går ikke an å si på den ene siden at man har rett til hjelp, og på den andre siden at man har for høye forventninger. Sammenlignet med andre land har vi kanskje det, men det er jo et resultat av at vi har en sosialdemokratisk kultur. Loven gir kommunen ansvar for å bidra til at alle skal få mulighet til å leve og bo selvstendig, og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse. Hun synes ikke det har vært vanskelig å finne fram i systemet, men i å bli sett og hørt. Hun føler seg sliten av alt som hele tiden må ordnes og følges opp. Nå som Vibeke har fått leilighet håper hun på å få tilbake overskuddet. Å bli en ressurs for Vibeke. Det er blitt en annen hverdag. En enklere hverdag. Hver ettermiddag har Vibeke en personlig assistent i fire timer, slik at hun kan få en innflytelse over sitt eget liv. Bestemme hva hun har lyst å gjøre selv. Det er familien selv som administrerer, ansetter folk og tar imot sykemeldinger. På dagtid er det mange personer involvert. Vibeke tilhører Sone ung for mennesker under 30 år. De hører til i en etasje, og der det er 12 ansatte. Det har vært mange ansatte å bli kjent med på en gang, og altfor liten tid til opplæring, men de begynner å bli kjent med Vibeke nå, og Vibeke er innstilt på at dette skal fungere. Det er mange flinke og hyggelige folk i systemet. Vibeke føler seg trygg her, og trives så langt. Rådmannens kommentarer til brukerundersøkelsene Brukerundersøkelser i pleie og omsorg gjennomføres for å kunne vurdere og iverksette tiltak for å forbedre kvaliteten i tjenesten. Resultater fra årets undersøkelser gir oss klar tilbakemelding på at vi har utfordringer innen områder som omhandler informasjon og kommunikasjon med brukerne, samt måten vi organiserer selve tjenesteytingen. Innen pleie-og omsorg skal det arbeides for å forbedre tjenestens brukerorientering, både på individ- og systemnivå. Et av tiltakene som er gjennomført er utarbeidelse av serviceerklæringer som gir informasjon om hvilke tjenester man kan forvente. Nye retningslinjer for brukermedvirkning utarbeides også. I tillegg jobbes det med en egen sak som skal opp til politisk behandling for oppfølging av brukerundersøkelsene, som vil føre til tiltak på enhets- og rådmannsnivå. Resultater fra neste brukerundersøkelse vil si noe om vi har lyktes med arbeidet. Signaler fra Arbeids-og administrasjonsdepartementet tyder på at kommunene kan bli pålagt å foreta undersøkelser hvert år. Undersøkelse i tjenesten for utviklingshemmede og enkelte andre med omfattende bistandsbehov Undersøkelsen gir et øyeblikksbilde av hvordan pårørende, hjelpeverger og primærkontakter opplever kvaliteten på tjenesten. Undersøkelsen omfatter utviklingshemmede og andre som bor i kommunale boliger øremerket målgruppen, samt brukere av avlastningsbolig på Nansenveien og Langnes. 95 spørreskjemaer ble sendt til pårørende og av disse svarte 77,1 %. 70 % av pårørende/hjelpeverger er fornøyd med hjelpen brukeren får helhetlig sett. Mest fornøyd med: - Måten personalet viser omsorg på - Måten de blir møtt av personalet på Minst fornøyd med: - Tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter - Informasjon om hvilken hjelp brukeren har rett til Resultater fra undersøkelse i hjemmetjenesten % av det totale antall brukere i hjemmetjenesten deltok i undersøkelsen, av dette utvalget var svarprosenten på 83 %. Undersøkelsen ble gjennomført ved at tjenestemottakere ble intervjuet. Brukere som mottar hjemmetjenester er ei sammensatt gruppe med svært variert hjelpebehov. Om lag 2/3 av mottakerne er personer over 67 år og 1/3 er under 67 år. Tromsø kommune skårer under landsgjennomsnittet på en del områder, likevel er 87 % fornøyd med tjenesten. Mest fornøyd med: - Respektfull behandling - Resultat for bruker, altså hjelpen fra hjemmetjenesten og personalets omsorg Minst fornøyd med: - Informasjon - Tilgjengelighet Det er i tillegg gjennomført brukerundersøkelser v/rehabiliteringstjenesten døgnrehabilitering og pårørendeundersøkelser ved sykehjemmene. 11

12 brukerundersøkelser Stort engasjement for brukerundersøkelse Brukerundersøkelsen som omhandler SFO for barn med særskilte behov, viste at foreldrene var gjennomgående fornøyd med tjenesten. Men også her ligger det forbedringspotensiale. 95 prosent av foreldrene deltok i undersøkelsen, noe som viser et stort engasjement. Flere trekker fram at de er takknemlige overfor flere fagpersoner som har med deres barn å gjøre. Men det etterlyses også fagkunnskaper som går direkte på deres barns behov. Flere benyttet også sjansen til å si ifra at de oppfattet PPT som sendrektige. Alfa og omega Merete Johanessen er mor til Marius på 12 år. Marius er autist, og har ADHD og epilepsi. Til hverdags går han på SFO for barn med særskilte behov i Tromsdalen. Han er en pratsom og kvikk gutt men trenger tilsyn hele tiden. Han kan fort vandre av sted, bli redd eller sint. Dette året har det gått bra. Han har en person han henvender seg til hele dagen, og på tavla hans står det hvem denne personen er i dag. De kan gjerne variere fra dag til dag, bare han får tid til å bli kjent med dem først. SFO gjør en fantastisk jobb. Jeg ser fort om Marius trives eller ikke. De rette ansatte og en god leder er alfa og omega for å få det til å fungere. Men masse utdanning er ikke ensbetydende med at de er de rette menneskene. Mange gode assistenter brenner for å arbeide med funksjonshemmede, men får ikke fast jobb, så jeg føler at de beste forsvinner igjen. Det er synd. Disse menneskene bør tas vare på, sier Merete. Kursing av de ansatte er noe Merete etterlyser. At de skal kurses på de spesielle funksjonshemningene de jobber med til daglig. Men ofte står det på penger. Få vet noe om autisme. Én person som arbeider her bør i alle fall vite noe om det. Og kurs ble det. Etter påtrykk fra Merete. Eneste tilbud SFO er det eneste tilbudet Marius har. At det ikke er åpent i sommerferien ved Tromsdalen skole er derfor et stort savn. Etter sommerferien tar det lang tid før Marius er i gjenge igjen. For å få avlastning i ferien er vi nødt til å ha med oss folk privat når vi reiser. I år skal vi til Gudbrandsdalen på sommerseminar for autister. Når vi kommer dit har de assistenter som tar seg av barna mens vi er på seminar. De har til og med aktivitører som tar seg av de funksjonsfriske søsknene deres. Når har du sett slikt i Nord-Norge? spør hun. Hver sommer spør Marius foreldre seg om de ikke bør flytte fra landsdelen på grunn av mangel på slike tilbud. I Tromsø er det en ukes avlastning om gangen på Nansenveien som tilbys. Det har hun ikke bruk for. Merete Johanessen synes SFO har fungert bra for sønnen Marius, men hun etterlyser andre tilbud i kommunen. Jeg vil ikke sende barnet mitt fra meg i ei uke. Jeg etterlyser et tilbud der han kan være i noen dager, eller ei helg. Et sted der han møter andre barn på sitt eget funksjonsnivå. Jeg føler at de har puttet alle former for funksjonshemmede i en sekk, og mener at det skal fungere. Et multihandikappet barn og Marius har kanskje ikke så mye å tilføre hverandre. Det er mange autister i Tromsø. Hva med å skape et tilbud til autister og barn med Downs syndrom og lignende funksjonshemminger, spør hun. Kamp for framtiden Å finne fram til hvilke rettigheter familien har krav på har ikke vært enkelt. Men Merete mener hun har vært heldig. En ansvarsgruppe har hjulpet henne fram. En gang hver tredje måned har vi samlemøte der alle som har med Marius å gjøre kommer. Der har vi blitt informert om hva vi har krav på, og søknader er blitt sendt for oss. Jeg ante for eksempel ikke at vi hadde krav på støtte til bil. Overvåkningskamera slik at vi kan følge med Marius har vi også fått. PPT, NAV og Marius ergoterapeut får mye skryt av Merete. Skjer det noe på skolen, ringer Merete til sosionomen i PPT, og han tar seg av saken. Ringer jeg som privatperson blir jeg ikke tatt like mye på alvor. Jeg føler det er mye prat og lite handling på skolen, sier hun. 12

13 brukerundersøkelser Noen svar fra brukerundersøkelsen om SFO for barn med særskilte behov Hvilken kometanse mener du personalet i SFO må ha Assistent med relevant erfaring 20% Ikke svart 1% Fagarbeider 38% Pedagogisk utdanning 41% Føler du deg trygg når barnet er på SFO? Svært lav grad Svært høy grad Marius (12) går på SFO for barn med særskilte behov i Tromsdalen. Til høsten flytter han over til Sommerlyst. Her med mamma Merete Johanessen. Merete etterlyser en helhetstenking mellom skole og SFO. Det skaper uro for henne og sønnen. Men hun føler hun blir mer hørt på SFO og lederen spiller på lag for å finne løsninger. Framtiden Framtiden bekymrer. Merete synes det er evig kamp for at gutten hennes skal tilhøre samfunnet slik som andre barn. Til høsten flytter han over til Sommerlyst skole, og de er spent på hvordan det blir, selv om Merete har gode forhåpninger nå. Og Marius prater om at han en dag skal flytte for seg selv. Få seg sitt eget sted. Merete lurer på om det noen gang blir en realitet. En dag vil han trenge en bolig, men da må det være personale der. Får han ikke bolig i Tromsø, er vi kanskje nødt til å flytte, sier hun Svært lav grad Ja, absolutt Kvaliteten på SFO generelt? 2 3 Ja, til dels Nei, ikke særlig Nei, absolutt ikke Svært høy grad Samarbeider SFO med hjelpe-tjenesten (PPT, barnevernet, andre) i planlegging av tiltakene for ditt barn? Ikke svart 13

14 Kortnytt arbeidsmiljø Helse-, miljø- og sikkerhet Det har vært gjort et godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) i Noen viktige saker har vært arbeidsmiljøundersøkelser, inneklima, støy, brannvern og sykefravær. De fleste enhetene følger kommunens rutiner. Våren 2006 ble det gjennomført spørreundersøkelse i alle enhetene vedrørende HMS gruppenes arbeid, det gjelder nå også de kommunale foretakene. Aktiviteten er tilfredsstillende, men det er fortsatt forbedringspotensiale. Tromsø kommune er medlem i Stakkevollan bedriftshelsetjeneste. Det er innmeldt 811 medarbeidere, som har lovpålagt bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) med underutvalgene attføringsutvalget og arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani (AKAN), har hatt jevn aktivitet. Kjemikaliearbeidet har vært noe nedtonet. AMU behandlet over 50 saker i Utvalget har hatt fokus på medvirkning, sykefravær, skademeldinger, økonomiplan, etablering av barnehager, rådhuset m.v. Arbeidstilsynet har også i 2006 bidratt til å verifisere HMS-systemets funksjonalitet. HMS prisen gikk i 2006 til Tromsø Parkering KF, som ga prisen til krisesenteret. Fv Evelyn Bentzen og Tore H. Paulsen. Retningslinjene for oppfølging av sykmeldte og reglementet for AMU er revidert. Det er gjennomført arbeidsmiljøkartlegging for ansatte i bl.a. pleie og omsorgssektoren. Videre er det er gitt opplæring i HMS-grunnkurs, oppfølging av sykemeldte, risikovurdering og risikoanalyse samt terapeutisk mestring av vold for pleie- og omsorgssektoren. Sykefravær og personskader Sykefraværet har gått opp fra 9,9 % i 2005 til 10,5 % i Egenmeldt fravær er fortsatt stabilt. Langtidsfraværet som utgjør 75, 2 %, har økt noe. Tromsø kommune har som IA virksomhet har hatt god og jevnlig kontakt med Arbeidslivssenteret. Det ble registrert 755 interne skademeldinger i 2006, mot 581 i Skadene var hovedsakelig fallskader Likestillingsarbeid Det har vært avholdt i alt sju møter i likestillingsutvalget i saker har vært til behandling, deriblant likestillingsprisen, bruk av deltidsstillinger, sekstimers dag og Vold mot kvinner. Likestillingsutvalget fikk inn seks forslag på kandidater til likestillingsprisen for Utvalget besluttet at prisen skulle deles mellom Skjelnan og Kråkeslottet barnehage. Begge barnehagene har med bakgrunn i handlingsplanen for likestilling i barnehagene, satset sterkt på rekruttering av menn. Tromsø kommune kommer godt ut på landsbasis både når det gjelder kvinnerepresentasjon så vel i politiske råd og utvalg som innen administrativ ledelse. Likestillingsutvalget ser likevel nødvendigheten av en fortsatt styrking av kvinneandelen. Ser en på gjennomsnittlig årslønn for menn og kvinner er det en liten forskjell, og da i favør av menn. Glade prisvinnere: Foran fv Johannes (5), Kristi (5 1/2), Ane (4),Thomas (5 1/2) og Cecilie(5). Andre rekke: Jakob(5) og Joachim(5). Bak: Sigrun Nilsen, leder Skjelnan barnehage, Vigdis Storslett Hansen, ped.leder Skjelnan, Øystein Rostad, assistent Kråkeslottet barnehage og Anne Skov Pedersen, styrer Kråkeslottet. 14

15 Kortnytt samfunn Tromsø sertifisert som Grønn barneby Etter et halvt år med hektisk forberedelse, blant annet med et kommunestyremøte for barn fra klasse ved elleve Tromsøskoler, kunne miljøvernminister Helen Bjørnøy sertifisere Tromsø som Grønn Barneby 2. juni I det ligger at Tromsø kommune i løpet av åtte år skal sette på dagsorden barn og unges meninger om hvordan byen skal være å bo og vokse opp i. Også barn er opptatt av miljøet rundt seg, om enn kanskje på en litt annen måte enn voksne. Spesielt kampen mot forsøpling fikk stor oppmerksomhet i barnas kommunestyremøte. Barna kom med mange forslag som administrasjonen skal arbeide videre med. Barnas kommunestyre vil bli en årlig foreteelse. Imens tilspisser kampen mot svevestøv seg i byens sentrum. Barnas syn på Tromsø. Miljøvernminister Helen Bjørnøy sammen med elever fra Prestvannet skole i Telegrafbukta 2. juni. Barentsdagene konferanse. Tromsø kommune ble bedt om å arrangere Barentsdagene. Arrangementet ble avviklet i perioden november Arrangementet markerte også ettårs jubiléet for utenriksministerens Tromsø-tale 10. november Som en naturlig følge av Tromsøs nye rolle som nasjonalt senter for nordområdene, fikk Tromsø kommune æren av å være den første vertsbyen for Barentsdagene. Stort engasjement under Barents ungdomskonfersanse. Da utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt foredrag ved Kongsbakken videregående skole i januar 2006, foreslo skoleelev Kjærstin Berntzen at det burde arrangeres en ungdomskonferanse i Tromsø. Utenriksministeren ble så begeistret for forslaget at han lovet midler til en slik Et hovedmål for Barentsdagene 2006 var å løfte frem ungdommen og deres fremtid i nord. Hensikten var at det skulle knyttes tettere bånd mellom ungdom i Barentsregionen gjennom felles aktiviteter og en bevisstgjøring av de unike mulighetene som finnes her. Et annet mål med Barentsdagene var å bidra til en synliggjøring av regjeringens nordområdesatsning i Barentsregionen overfor kommunens dialogpartnere i Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Finland, Canada, USA og Russland. Barentsdagenes arrangementer og temadager ble oppfattet som svært vellykkede. Det var over 50 ungdommer fra alle de regionale enhetene som utgjør Barentsregionen i Russland, Sverige, Finland, pluss flere hundre nord-norske ungdommer. Publikumsoppslutningen var god. En evaluering blant de som arrangerte aktivitetene var entydig positiv. 15

16 skole Kunnskapsløftet fra ord til handling Ledelse og læring for tilpassa opplæring Utdanningsdirektoratet utlyste i 2006 skoleutviklingsmidler med hovedmålsetting å sette flere skoler i stand til å skape et bedre læringsmiljø og god faglig og sosial utvikling for elevene gjennom økt fokus på skolen som virksomhet. Tromsø kommune søkte og fikk midler som ett av 15 prosjekter av totalt mer enn 200 søkere. De fem skolene som fikk innvilget sitt felles prosjekt Ledelse og læring for tilpassa opplæring var Gyllenborg, Workinnmarka, Fagereng, Kvaløysletta og Grønnåsen. Et av hovedmålene for prosjektet er: Å utvikle god ledelse som sikrer kontinuerlig utvikling av læringssituasjoner, med tilpassa opplæring som siktemål. Prosjektet som har en varighet fra 1. august 2006 til 31. desember 2008, er en del av den nasjonale satsingen Kunnskapsløftet fra ord til handling. Prosjektet ble støttet med 2, 4 mill. kr. Prosjektet utfordrer dagens praksis gjennom å sette søkelys på praktisk utforming av tilpassa opplæring i faglige og tverrfaglige aktiviteter. Samtidig er det viktig å se hvordan kunnskap om dette kan omsettes i egen organisasjon, og fremme kunnskap om tilpassa opplæring ved egen skole. Delprosjektene prøver ulike modeller for organisering og arbeidsfordeling i ledelsen for å frigjøre tid til pedagogisk ledelse. Det er et mål å bli bedre pedagogiske ledere gjennom å bli kjent med grunnlagsdokumentenes omtale av tilpassa opplæring, og slik finne fram til felles forståelse av begrepet. Realfagsprosjektet Høsten 2005 startet realfagsprosjektet i Tromsø kommune. Tre pilotenheter deltok, en ungdomsskole og to barnehager. Høsten 2006 kom det med enda en ungdomsskole, samt to barneskoler og to barnehager: Langnes, Sommerlyst, Workinnmarka, Ersfjordbotn skole, samt Gimle, Breivika, Ersfjordbotn og Storvollen barnehage. Prosjektet hadde som bakgrunn å styrke interessen, motivasjonen og engasjementet for realfagene både blant barnehagebarna, elevene, lærerne og foreldrene. Prosjektet arbeider for en bevisstgjøring av realfaglige begreper i møtet med praktiske aktiviteter. Flere og flere utdanningsinstitusjoner samt næringslivet, ser nå viktigheten av å satse på realfag. Særlig er det behov for å øke kompetansen innen matematikkfaget. Prosjektets varighet var opprinnelig planlagt frem til utgangen av juni 2007, men det er nå vedtatt at prosjektet vil bli videreført ett år til. Planen er at erfaringene man har gjort skal få en spredningseffekt til de andre skolene i kommunen. Ny barneskole Fagereng skole er en ny barneskole i Tromsø kommune. Skolen ble tatt i bruk fra august Den ligger på sørvestsiden av Tromsøya og er dimensjonert for 450 elever. Skolen har i dag ca. 270 elever fra 1. til 7. trinn. Skolen er organisert i seks store læringsrom med tilhørende smårom i ulike størrelser, samt med arbeidsrom for personalet. Biblioteket er plassert midt i bygget og skal fungere som selve kunnskapsbanken der formidling er et hovedelement. Skolens utforming stiller krav til god organisering og gode strukturer. Et av de viktigste utviklingsmålene for Fagereng skole er tilpassa opplæring. Skolen har også en liten enhet for hørselshemmende ved skolen. Fagereng underviser elever fra hele Tromsø kommune som har tegnspråk som førstespråk. Elevene er på Fagereng to dager i uka og får undervisning i fagene tegnspråk, norsk for døve og sterkt tunghørte, engelsk for døve og sterkt tunghørte. I tillegg får elevene tilbud om drama/ rytmikk. Elevene i enheten for hørselshemmede er i aldersblandet gruppe fra klassetrinn. Tromstun ungdomsskole Tromsø kommunestyre vedtok i 2006 å bygge en helt ny ungdomsskole i Tromsdalen. Skolen er planlagt ferdig høsten 2009 og skal gi plass til 540 elever. Som pedagogisk grunndokument har skolen utarbeidet heftet Det pedagogiske hus. Her beskrives det hvordan det nye bygget kan tilpasses Tromstun skoles pedagogiske profil og de lokale ressurser. Elever fra Tromstun skole på vintertur 16

17 skole Distriktsskolenettverket I 2006 ble Tromstun utnevnt til demonstrasjonsskole av Utdanningsdirektoratet. Ordningen medfører at skolen vil få en million kroner i bonus til pedagogisk utviklingsarbeid. Juryen begrunnet utmerkelsen med at skolen ser muligheter og har gode eksempler på helhetstenking, er kreativ og nytenkende, tar i bruk nærmiljøet og vektlegger fysisk aktivitet og kosthold. I tillegg har skolen mange samarbeidspartnere, og er kommet langt i arbeidet med den nye læreplanen og integreringen av IKT i undervisningen. Utnevnelsen dokumenterer at det pedagogiske innholdet er i nasjonal toppklasse. Som demonstrasjonsskole vil det komme et helt nytt skolebygg i Tromsdalen. Som demonstrasjonsskole har skolens virksomhet og modeller for organisering og planarbeid etter hvert blitt etterspurt i pedagogiske miljøer. Dette har blant annet medført at representanter fra skolen har gjennomført 30 foredrag og kurs for skoler, fylkeskommuner, kompetansesentre og høgskoler over hele landet. Elevtall Elevtall 2005/06 Elevtall 2006/07 Endring Sentrumsskoler, barnetrinn Distriktsskoler, barnetrinn Sentrumsskoler, ungdomstrinn Distriktsskoler, ungdomstrinn Totalt: Elevtallet i Tromsø fortsatte å vokse også i 2006, men langt mer beskjedent enn foregående år. Antallet barn som begynte på barneskolen i 2006 sørget for en øking totalt, til tross for nedgang på barnetrinnet i distriktsskolene. På ungdomstrinnet er det en motsatt tendens. Her var det en nedgang i antallet elever på ungdomsskolene i sentrum, mens distriktsskolene fikk en beskjeden tilvekst i antall elever. Skolefritidsordningen Antallet barn i skolefritidsordningen (SFO) har vært nokså stabilt fra 2005 til Antall barn Tabellen under gir en oversikt over hvor mange timer barna tilbringer på SFO. Det var færre barn som hadde fulltidsplass i 2006 enn i Likevel var fulltidsplass det tilbudet flest foreldre benyttet seg av, dvs. 23 timer pr. uke. 15 timer pr. uke tilsvarer en deltidsplass på 60 %, mens 10 timer tilsvarer 40 %. Antall barn fordelt over oppholdstid pr. uke på SFO timer pr. uke timer pr. uke timer pr. uke Tilsyn I 2006 ble det gjennomført tilsyn i Tromsø kommune av Fylkesmannen i Troms. Formålet med tilsynet var å vurdere om Tromsø kommune hadde tilfredsstillende styring i forhold til lovverket som regulerer plikten til å oppfylle rettigheter i 17

18 skole henhold til opplæringslovens kapittel 5, som omhandler spesialundervisning. I tillegg var også 2-8 som gjelder særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter gjenstand for tilsynet. Resultatet ble tre avik og tre merknader. Fristen for lukking av avvik er satt til 5. mai Innføringsklasse for minoritetsspråklige Tromsø kommune har to innføringsklasser for minoritetsspråklige elever. Borgtun tilbyr opplæring fra 1. til 7. klassetrinn, mens Tromstun gir tilbud til minoritetsspråklige elever i ungdomsskolealder. Til sammen hadde skolene elever fra mer enn 20 nasjoner. Voksenopplæringa Totalt hadde Voksenopplæringa rundt 350 elever fordelt på 20 klasser i skoleåret Elevene kom fra 80 forskjellige land. Voksenopplæringa har som mål å styrke kvalifisering mot utdanning, arbeid og yrke. Høsten 2006 startet et nytt kurstilbud. Kurset Helse og omsorg m/arbeidsnorsk var et samarbeid mellom NAV og Voksenopplæringa (VO) i Troms, Edunor (tidligere OPUS Troms) og Breivang videregående skole. VO hadde ansvaret for norskopplæringa, mens Edunor og Breivang videregående skole tilbød undervisning i helse og omsorg. Faget inneholdt blant annet yrkesteori i noen av de samme emnene som gis til elever som skal bli hjelpepleiere. I tillegg kom yrkesnorsk som var tilpasset deltakerens norskkunnskaper. Etterpå hadde deltakerne praksis på sykehjem. Læreplanen for norsk, samfunnskunnskap og Introduksjonsloven sier at alle deltakere skal ha et tilbud på 50 timer samfunnskunnskap på et språk deltakeren forstår. Voksenopplæringa i Tromsø har i 2006 arrangert kurs på russisk, arabisk, engelsk og thai. Kommunens morsmålslærere brukes som instruktører på disse kursene. I grunnskolen for voksne gjennomfører de fleste deltakerne fem fag; norsk som andrespråk, engelsk, matematikk, samfunnsfag og natur- og miljøfag. De fleste er unge mennesker som ønsker å utdanne seg videre i det norske skolesystemet. Undervisning i helse og omsorg. PPT Ved utgangen av 2006 var det 885 barn som fikk aktiv oppfølging fra PPT. Aktiv oppfølging innebærer at barna hadde fått sakkyndig vurdering, der behovet for tilrettelegging var blitt utredet og dokumentert. Videre innebar det at foresatte og personale i barnehage og skole fikk veiledning i forhold til hvordan tiltakene skulle settes i verk. I løpet av året ble det igangsatt arbeid med 311 nye saker. I tillegg ble 342 saker avsluttet. I kategorien fagvansker utgjør lese- og skrivevansker den største andelen. Arbeidet for å redusere ventetiden har første prioritet. Det videreføres i 2007 med sikte på å få ventetiden ned og i overensstemmelse med de krav fylkesmannen har satt. Elever fra hele verden! PPT gjennomførte to statlig finansierte prosjekter i Læringsmiljø og pedagogisk analyse (LP) er et opplæringsprogram støttet av Utdanningsdirektoratet. Det innebærer at skoler får opplæring i systematisk analyse av kvaliteten på elevers læringsmiljø. Samtidig er det et redskap for utvikling av tiltak mot problematferd. Programmet Ny lesestart innebar at det ble foretatt en kartlegging av elevers leseferdigheter på småtrinnet. Elever med lesevansker fikk en intensiv opplæringsperiode i leseferdighet. Dette 18

19 skole Årsaker til henvisning til PPT: Jenter Gutter Totalt Sensoriske vansker Motoriske vansker Kommunikasjonsvansker Fagvansker Psykososiale vansker Generelle lærevansker Administrative spørsmål Andre vansker Sum med sikte på at de skulle få en god utvikling av leseferdighetene og et positivt forhold til lesing. Kommunalt Utviklings Team for Tromsø (KUTT) er et annet tiltak som blant annet har til hensikt å gå inn med akutt hjelp i situasjoner der dette er nødvendig. KUTT ble opprettet høsten 2006 som et treårig prosjekt. Det er et ledd i oppfølgingen av Strategidokument for lærings- og oppvekstmiljø i Tromsø kommune. Teamet er organisatorisk lagt til PPtjenesten og detilbyr hurtig hjelp til skoler der det oppstår et akutt behov for bistand. Både foreldre og skoler kan henvende seg til teamet, og teamet arbeider for å bidra til løsninger på skolenivå. Teamet samarbeider både med PPtjenesten, politiets forebyggende gruppe, BUP, Barnevern, Utekontakten samt en rekke andre instanser. Økonomi Skolesektoren hadde et resultat på -4,6 mill. kr i 2006 etter korrigeringer for pensjonsutgifter, avsetninger til arbeidsgiveravgift og feriepenger, mva kompensering for investeringer samt avskrivninger. Deler av avviket skyldes merutgifter til gjesteelever i andre kommuner. Flere skoler hadde også moderate avvik i

20 barnehage Alle som ønsket barnehageplass i 2006 fikk tilbud I 2006 har det vært stor aktivitet i barnehageutbyggingen i Tromsø by. Seks nye barnehager kom i drift og åtte var under planlegging, både kommunale og private. Stor satsing på. utbygging utfordrer Tromsø kommune med hensyn til å rekruttere førskolelærere. Nye barnehager og midlertidige tilbud Det ble åpnet seks nye, store barnehager i 2006, fire kommunale og to private. Den geografisk fordeling var god med bygging i Workinmarka, Fjellveien, Templarheimen, Sommereng samt Universet barnehage i Breivika og Bukkespranget private barnehage i Hamnaåsen. Tromsø kommune opprettet flere midlertidige barnehager i påvente av at de permanente barnehagene står klare. Pålegg fra myndighetene og konstruktiv kritikk fra foreldrene ved de midlertidige barnehagene på Hvilhaug og i riggen ved Sommerlyst skole, førte til at utbedringsarbeid ble foretatt. Tromsø kommune har forutsatt at full barnehagedekning skal oppnås ved at økte kostnader til bygg og drift av nye barnehager skal finansieres av tilsvarende økning i skjønnsmidler fra staten. Det skal ikke omfordeles midler fra andre kommunale rammer for å ivareta barnehagetjenesten. Barnehagetjenestene gikk i balanse også i Skjønnsmidler som ikke ble disponert i 2006 må sees i sammenheng med tildeling av skjønnsmidler i Status per Antall barnehager Antall barn Kommunale barnehager 34 (10 i distriktene) 1909 Private barnehager Private familiebarnehager Sum år 1-2 år 3-5 år Dekningsgrad per % 80 % 95 % Tromsø ligger litt over gjennomsnittet i landet og i ASSS kommunene, og har høyest dekning for barn under tre år. Fokuskonferanse for barnehageansatte Det ble avholdt en stor konferanse i Tromsø for barnehagepersonale. Konferansen ble åpnet av statssekretær Lisbeth Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet. Konferansens innhold var om fysisk aktivitet, kosthold og endrede driftsformer. Ny barnehagelov og rammeplan Både ny barnehagelov og rammeplan fra 2006 har markante endringer i forhold til tidligere lovverk. Kommunen har i løpet av året lagt opp til temadager og kurs direkte ut fra rammeplanens intensjoner. Samtlige temaer omhandler fagområdenes innhold. Åpen dag i Storelva barnehage. Ny organisering av barnehager i byområdet Fra 1. september ble barnehagene i byområdet omorganisert til fem områder med fem enhetsledere. Perioden fra 1. september til 31. desember 2006 ble benyttet til arbeid med å få den nye administrative ordningen på plass. Rekruttering av førskolelærere Den store satsingen på barnehageutbygging har medført økt behov for å rekruttere førskolelærere. Ei arbeidsgruppe ble nedsatt for å gi en oversikt over behov og komme med forslag til rekrutteringstiltak. Arbeidet er godt i gang og en foreløpig anbefaling fra rådmannen vil foreligge i løpet av 2. kvartal I forhold til de andre storbyene skiller Tromsø seg positivt ut når det gjelder antall menn som ønsker å jobbe i barnehage. Kråkeslottet foreldrelagsbarnehage og Skjelnan kommunale barnehage, som begge har hatt likestilling som prosjekt, delte kommunens likestillingspris for (Se bilde side 14). 20

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE

RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE RUNDSKRIV 03.03.09 BUDSJETT 2009 TIL SKOLENE I STAVANGER KOMMUNE Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hovedprinsippene som er fulgt ved fordelingen av lønns- og driftsbudsjettet mellom skolene

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12.

ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. ØKONOMIREGLEMENT FOR MELØY KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 19.12.2012 - sak 123/12. 1. Årsbudsjett og økonomiplan 1.1 Hjemmel Behandling av økonomiplanen og årsbudsjettet skal skje i henhold til Kommunelovens

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

MØTEBOK. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre MØTEBOK Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre ØKT BOSETTING AV FLYKTNINGER - FORDELING AV ØKT INTEGRERINGSTILSKUDD Trykte vedlegg: Forslag til innstilling:

Detaljer

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012

Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Arbeiderpartiets alternative budsjett Desember 2012 Budsjetterklæring Prinsippet om å skape og dele er grunnlaget for Arbeiderpartiets politikk. På tross av høy arbeidsledighet og urolig økonomi i mange

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

~~rilcsen økonomisjef . ~"', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,-

~~rilcsen økonomisjef . ~', F.;~ kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- o 2012: o 2013: o 2014: o 2015: kr. 4 413 500, kr. 4 280 600, kr. 4 421 500, kr. 4 421 500,- Det er kun i 2013 vi må redusere avdragsinnbetalingen for å komme i balanse. Reduksjonen er på kr. 140 900,-.

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2013. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2013 Innhold 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og hc behandling... 5 1 Organisasjon. Hovedmål Drift og kundeservice

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

3. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 3. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF Innholdsfortegnelse 3. kvartal 2014... Feil! Bokmerke er ikke definert. Driftsregnskapet... 3 Drift og vedlikehold... 4 Renhold... 5 Utleieboliger... 4 Sykefravær...

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF

Økonomiplan 2015-2018. Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Økonomiplan 2015-2018 Budsjett 2015 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse Organisasjon... 1 Innledning... 2 Drift og innvestering... 3 Budsjettet... 4 Oppsett budsjett... 5 Oppsummering... 6 1 1

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Årsbudsjett 2012 DEL II

Årsbudsjett 2012 DEL II Årsbudsjett 2012 DEL II Innhold Generelle forutsetninger for årsbudsjettet 51 Årsbudsjett drift 2012 53 Årsbudsjett investeringer 2012 55 Øvrige obligatoriske skjemaer 57 Vest-Agder fylkeskommune 50 Generelle

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget

MØTEINNKALLING Personal- og økonomiutvalget Sak 23/08 Møte nr. 10/08 MØTEINNKALLING holder møte tirsdag 10.06.2008 kl. 18.00 på Rådhuset. Innkalte til møtet: Funksjon Navn Ordfører Tor Arvid Myrseth KSL Varaordfører Eli Annie Liland SP Medlem Lasse

Detaljer

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6.

LL sin økonomiske situasjon. Presentasjon på strategikonferansen 17.6. LL sin økonomiske situasjon Presentasjon på strategikonferansen 17.6. lysbilde Kommende års hovedutfordringer: Jfr presentasjoner om: Avfallsanlegget, Havn, Vg avd, Evt flytting av biblioteket, Kunsthall,

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 26.06.2015 Kommunenes gjeldsbelastning og økonomisk Kommunene har hatt en betydelig gjeldsvekst i de senere årene. Kommunenes konsernregnskapstall 1 for 2014 viser

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Saksfremlegg Saksnr.: 09/912-1 Arkiv: A20 &14 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ÅRSMELDING BARN OG UNGE SEKTOREN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

Fosen Kommunerevisjon IKS

Fosen Kommunerevisjon IKS Fosen Kommunerevisjon IKS Økonomisk utvikling og status Ørland kommune Rapport 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 SAMMENDRAG 2 2.0 BAKGRUNN OG INNLEDNING 3 3.0 METODE OG AVGRENSNINGER 3 4.0 INNHENTEDE OPPLYSNINGER

Detaljer

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015

SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 SORTLAND: ÅRSBUDSJETT 2012 ØKONOMIPLAN 2012-2015 Fellesforslag Høyre og Fremskrittspartiet EIENDOMSSKATT Årsbudsjettet 2012: Endring: 1. Skattesatsen for boliger reduseres fra 4,1 promille til 3,5 promille.

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjett 2016 Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 Skyggebudsjettet er de tre kommunebudsjettene som er slått sammen Ingen endring eller tilpasning, kun summering Utarbeidet av arbeidsgruppe

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene.

Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. Oppsummering av budsjettundersøkelsen for 2015 - fylkeskommunene. 1. Budsjettdokumentene Budsjett- og økonomiplandokumentene for alle fylkeskommunene ekskl. Oslo er gjennomgått. Gjennomgangen av budsjettforslagene

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG OPPVEKST OG LEVEKÅR Møtested: Rådhuset Møtedato: 14.10.2014 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF

Kvartalsrapport 2. kv 2014. Hammerfest Parkering KF Kvartalsrapport 2. kv 2014 Hammerfest Parkering KF Innholdsfortegnelse 2 Hovedoversikt drift 2. kvartal... 2 3 Drift... 3 4 Sykefravær... 4 5 Kontrollvirksomhet.... 4 6 Klagebehandling og HC behandling...

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester Om undersøkelsen Ett av kommunens virkemidler for brukermedvirkning er brukerundersøkelser. Det er første gang det er gjennomføre en egen brukerundersøkelse for

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode : 200802466 : E: 221 A22 &70 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200802466 : E: 221 A22 &70 : Ingvar Torsvik Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 14.04.2008 36/08 Bystyret

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL

EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Saksfremlegg Saksnr.: 07/1484-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler / Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: EKSTRAORDINÆR RULLERING AV ØKONOMIPLANENS INVESTERINGSDEL Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

2. TERTIALRAPPORT 2013

2. TERTIALRAPPORT 2013 2. TERTIALRAPPORT 2013 Arkivsaksnr.: 13/3450 Arkiv: 210 Saksnr.: Utvalg Møtedato 126/13 Formannskapet 15.10.2013 / Kommunestyret 31.10.2013 Forslag til vedtak: 1. 2. Tertialrapport 2013 tas til orientering

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune

Regnskapsrapport 2. tertial 2013. for. Overhalla kommune Regnskapsrapport 2. tertial 2013 for Overhalla kommune 0100 Styrings-/kontrollorganer Prognosen for den politiske virksomheten viser at en vil få et overforbruk i underkant av kr 100.00. Hovedårsaken knyttes

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet

Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet Budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Flertallsbudsjett fra Høyre, Frp og Senterpartiet I dette budsjettet legger Høyre, Sp og Frp til rette for en robust og fremtids-rettet styring av Randaberg kommune.

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Trygg økonomisk styring

Trygg økonomisk styring Trygg økonomisk styring God kostnadskontroll har ikke gått med underskudd på ti år. Norges minst byråkratiske storby. Styrket driftsfinansiering av investeringer Byrådet vil føre en fortsatt ansvarlig

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07

Innherred samkommune. BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Innherred samkommune BUDSJETTSITUASJONEN pr. 30. 06.07 Verdal, 08.08.2007 1. INNLEDNING OG ADMINISTRASJONSSJEFENS KOMMENTAR. 3 1.1 Oppsummering av økonomisk status etter 2. kvartal. 3 2. SYKEFRAVÆR. 3

Detaljer

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

samtidig med at årsregnskapet skal behandles. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyret selv seinest seks måneder etter regnskapsårets slutt. Saksfremlegg Arkivsak: 09/769 Sakstittel: ÅRSREGNSKAPET FOR 2008 K-kode: 212 Saksbehandler: Stein Kristian Andersen Innstilling: Innstilling ved økonomi- og administrasjonsutvalgets foreløpige behandling:

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

budsjett Regnskap Avvik

budsjett Regnskap Avvik Driftsregnskapet Regnskap sammenlignet med rammebudsjett pr sektor/stab Sum inntekt/utgift inkl finansposter pr sektor/stab sammenlignet med rammebudsjett Regulert Sektor/Stab Rådmann 18018253 17925932-92321

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Tromsø kommune. Årsmelding 2005. www.tromso.kommune.no

Tromsø kommune. Årsmelding 2005. www.tromso.kommune.no Tromsø kommune Årsmelding 2005 www.tromso.kommune.no Innhold Forord... 3 Tema Økonomisk analyse... 4 Barnehageløftet... 12 Biblioteket... 14 Mandelakonserten... 16 Kortnytt HMS arbeidet... 18 Likestillingsarbeid...18

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10

Saksframlegg. Arkiv: K1-202. Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 Saksframlegg REGNSKAP 2. TERTIAL 2010 Arkivsaknr: Saksbehandler: 10/996 Harry Figenschau Arkiv: K1-202 Saksgang: Møtedato: Saksnummer: Kommunestyret 29.09.2010 055/10 RÅDMANNENS INNSTILLING: Regnskapet

Detaljer

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014

Alstahaug kommune. Budsjett- og økonomiplan 2015-2018. Dønna 3-4. november 2014 Alstahaug kommune Budsjett- og økonomiplan 2015-2018 Dønna 3-4. november 2014 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8800 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Dag 1 Velkommen v/ ordfører

Detaljer