Abatangamuco. Lys vei for Burundi. Frontlinjer Verdens verste land for kvinner. Jørgen Lorentzen Myk mann med harde meninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Abatangamuco. Lys vei for Burundi. Frontlinjer Verdens verste land for kvinner. Jørgen Lorentzen Myk mann med harde meninger"

Transkript

1 Syklonen i Burma Kvinner og barn rammet hardest Frontlinjer Verdens verste land for kvinner Plikt og rett Likestillingskamp i verdens fattigste land Jørgen Lorentzen Myk mann med harde meninger nr likestilling og utvikling kvinnerettet bistand er rett Abatangamuco Lys vei for Burundi

2 4 Syklonen i Burma Dødstallene øker dag for dag, CARE frykter særlig for kvinner og barn. 6 Frontlinjer CARE retter blikket mot noen av verdens verste land for kvinner. 10 Plikt og rett I Niger handler likestillingskampen om plikter, rettigheter- og forhandlingsteknikk 12 Abatangamuco (de som bringer lyset) I Burundi finner kvinner og menn løsninger på fattigdom og undertrykkelse sammen. Men først må man lære seg å høre etter. 21 Afghanistan Økte matpriser, flom og krig - en ulykke kommer sjelden alene. Jørgen Lorentzen, 22 kjønnsforsker - Menn må ta mer ansvar i kampen mot fattigdom og undertrykkelse. Til salgs 26 Strutsepolitikk om menneskehandel på Balkan. 2 likestilling og utvikling Foto: Evelyn Hockstein

3 Kvinner skaper forandring! «Har noen blitt voldtatt siden sist?» spør gruppelederen. Jeg er på besøk hos en spare- og lånegruppe i Burundi, og sak nummer to på gruppas agenda er seksuell vold. Heldigvis har det ikke skjedd noe den siste uka. Gruppelederen er fornøyd, og jeg er lettet. Det er ikke alltid møtene har samme utfall seksuell vold er fortsatt et enormt problem i Burundi. Det tok halvannen time på humpete veier opp i åsene utenfor hovedstaden Bujumbura før jeg kom fram til bakketoppen der gruppa skulle møtes. Omtrent 40 kvinner og noen menn satte seg i en stor sirkel og startet møtet. I gruppa sparer de sammen og gir lån til enkeltmedlemmer. De investerer og betaler tilbake med renter de selv blir enige om. Noen ganger fungerer det også som forsikring. Det er små summer det er snakk om, men det er ofte det som skal til for å løfte dem selv og familien ut av fattigdom. I tillegg til å gi økt økonomisk frihet til kvinnene som er med, tar spare- og lånegrupper også opp spørsmål som seksuell vold, mødrehelse og HIV/Aids. Deltakerne velger selv tema, og gjennom opplysning og diskusjon forsøker man å finne løsninger sammen. Noen ganger er det praktiske ting som å få gravd en brønn, hjelp til å lage businessplaner, innføre nye jordbruksmetoder eller sikre tilgang på helsetjenester. Da bidrar CARE med praktisk hjelp. CARE har sett utallige ganger at kunnskap og muligheter skaper ledere og entreprenører i selv den minste og fattigste landsby. Selv var jeg i Burundi som norsk diplomat for å følge opp Norges arbeid med FNs Fredsbyggingskommisjon i det borgerkrigsherjede landet. Jeg hadde allerede takket ja til stillingen som generalsekretær i CARE og var veldig spent på å lære mer om hvordan CARE jobber. Da jeg møtte gruppa hadde jeg allerede møtt burundiske myndigheter og toppbyråkrater i FN-systemet og Verdensbanken. Selv om jobben som gjøres i hovedstaden er viktig, minnet turen til landsbyen meg om at fred og utvikling handler om håndfaste ting: som at unge jenter ikke skal være redde for å bli utsatt for seksuell vold, at de skal få gå på skole og få mulighet til å bestemme over sitt eget liv. Og så minnet det meg om hvor langt det kan være fra fine planer i hovedstaden til fattige kvinner på landsbygda. Er du født som jente i et fattig land som Burundi, har du på mange måter trukket taperloddet. Både som jente og som voksen kvinne har du større sjanse for å være feilernært og analfabet, og du har dårligere tilgang til helsetjenester og utdannelse enn gutter og menn. Samtidig har du etter all sann synlighet ikke rett til å arve eller eie jord, og ikke rett til å ta opp lån. Mer enn 70% av verdens fattigste er kvinner, og mange av dem bor på landsbygda. Skal vi nå FNs tusenårsmål når det gjelder likestilling og mødrehelse må vi jobbe sammen med disse kvinnene. Men hva med mennene? På nesten alle samfunnsområder der CARE arbeider, er det menn som er i po sisjon. De er statsråder, landsbyledere, religiøse ledere, dommere og politi. I slike roller er det menn som har makt til å vedta lover og regler, til å legge økonomiske premisser, og til å bestemme hvem ressursene skal komme til gode. Menns muligheter til å kontrollere kvinners liv er overveldende. Derfor er det opplagt at menn må være en del av løsningen. I dette nummeret av I CARE setter vi fokus på likestilling og utvikling og krever at menn må med i kampen mot fattigdom! Helt siden jeg var på bakketoppen i Burundi har jeg gledet meg til å være med på det spennende og viktige arbeidet som CARE gjør. Det føles veldig bra å være i gang. Marte Gerhardsen generalsekretær i CARE Norge CARE er en av verdens største hjelpeorganisasjoner. CARE jobber med nødhjelp og langsiktig bistand og er tilstede i over 65 land. CARE har en stab på over ansatte og mer enn 800 prosjekter totalt. CARE Norge jobber med kvinnerettet bistand. Ansvarlig utgiver: CARE Norge Universitetsgaten Oslo T: F: Giro: Ansvarlig redaktør: Marte Gerhardsen Redaktør: Nils Mørk Redaksjon: Nils Mørk Gørill Husby Åsne Gundersen Grafisk utforming: Rune Mortensen Forsidebilde: Andrew Stawicki Trykk: Stens Trykkeri Opplag: Utgis med støtte fra NORAD. CARE Norge er medlem av Innsamlingskontrollen. likestilling og utvikling 3

4 Syklonen i Burma Dødstallene øker, kvinner og barn rammes hardest 4. mai slo syklonen Nargis inn over Burma, og utløste en alvorlig humanitær krise. De første rapportene anslo 400 døde, men antallet økte dramatisk. I skrivende stund frykter CARE at over 100,000 mennesker er døde og over 2 millioner er hjemløse på grunn av naturkatastrofen. CARE trår til med en massiv nødhjelp til de trengende. I Burma er vi særlig bekymret for gravide kvinner eller mødre med små barn. For dem er rent vann, husly, tilgang til medisiner og et sanitærtilbud helt essensielt, sier Marte Gerhardsen, generalsekretær i CARE Norge. Når et område rammes av flom og uvær så er det kvinner og små barn som lider mest, fortsetter Marte. Årsakene til at kvinner dør fire ganger oftere enn menn er enkle og grusomme. Færre kvinner og jenter kan svømme, og de må ofte gå i klær som gjør dem mindre mobile. Dessuten er mange mødre mer opptatt av å forsøke å berge barna sine enn seg selv når katastrofen inntreffer, sier Gerhardsen. CARE har mer enn 500 lokalt ansatte i Burma som jobber på spreng for å gi nødhjelp. I skrivende stund hjelper CARE over 50,000 i Irrawaddy elvedeltaet og 10,000 mennesker i South Dagon and Thaketa townships. Etter hvert som CAREs landkontor får bedre oversikt regner vi med å øke innsatsen ytterligere. I tillegg har CARE allerede nå begynt planlegging for gjenoppbygging, en prosess som kan ta flere år. Verdens matkrise Nødhjelp er ikke nok Matkrisen kan ikke løses gjennom tradisjonell kortsiktig nødhjelp, mener Marte Gerhardsen i CARE. Med dagens trend vil 600 millioner mennesker være kronisk underernærte innen Det tradisjonelle nødhjelpsapparatet har som mål å normalisere situasjonen, fortsetter Marte. Men «normalen» fins ikke lenger. Det daglige liv er en krisesituasjon for millioner av mennesker. Øst-Afrika er nå på vei inn i sin 9. tørkekatastrofe siden Da blir det meningsløst å snakke om å «normalisere». Vi må bevege oss bort fra kortsiktige løsninger, og finne svar på de underliggende økonomiske og politiske årsakene til dette. En ny rapport 1 fra CARE og andre hjelpeorganisasjoner viser at 10 millioner mennesker dør av underernæring årlig, og 850 millioner mennesker lider av sult globalt. Dette tallet øker med 4 millioner årlig. Rekordpriser på matvarer og brennstoff, kombinert med klimaendring har skapt en krisesituasjon for verdens fattigste som ikke kan løses med tradisjonell kortsiktig nødhjelp. Nødhjelp med fokus på matdistribusjon har lenge vært hovedinnsatsen i FNs kriseappeller. Fra 2000 og 2005 var matvarehjelp større enn alle andre sektorer til sammen. Utlevering av mat kan være nødvendig i ekstreme krisesituasjoner, hvor det lokale matmarked er brutt sammen. Men dette løser ingen underliggende problemer. Rapporten viser også at beløpet til humanitær nødhjelp ble firedoblet fra 1990 til 2005, fra 11,5 til 41 milliarder kroner. Hvis dagens trend fortsetter kan den globale prisen i 2050 være 1500 milliarder kroner. Dette kan utarme bistandsbudsjettene og være en hovedgrunn til at vi ikke når tusenårsmålene. Vi trenger en dramatisk nytenking av dagens system, fortsetter Marte. Nå må alle aktørene, det vil si myndighetene, FNsystemet og vi i hjelpeorganisasjonene, ta ansvar og jobbe for reelle løsninger. 1) Rethinking Food Security in Humanitarian Response, skrevet av Tufts University: last den ned på Ødeleggelser: Syklonen Nargis har skapt enorme ødeleggelser i Burma. (Foto: Scanpix) 4 likestilling og utvikling

5 Hvor er kvinnene: Kenyas kamphaner, Kibaki og Odinga (Foto: Scanpix) Vold som politisk våpen Kvinnelige politikere angrepet i Kenya I kjølvannet av valget i Kenya foregikk det i stillhet en kamp mot kvinners politiske deltakelse: 255 politisk motiverte overgrep mot kvinnelige kandidater ble registrert. En kvinnelig parlamentskandidat ble skutt og drept i Nairobi. Et titalls kvinnelige kandidater ble utsatt for så grov vold at det førte til invalidisering og sykehusinnleggelse. Alt dette i håp om at kvinnene skulle trekke seg bort fra den politiske arenaen. Norske myndigheter støttet under valgkampen et program som retter seg mot kvinnelige politiske kandidater. Dette skjer gjennom FN-programmet Gender and Governance, som aktivt jobber for å fremme kvinners politiske deltagelse. Kapasitetsbygging av kvinnelige kandidater og langsiktig holdningsskapende arbeid har vært en viktig del av dette prosjektet som støttes av 8 giverland. CARE har jobbet i Kenya siden Hovedfokus for CAREs programvirksomhet er å drive hjelp til selvhjelp med fokus på HIV/AIDS, styrking av sivilt samfunn, støtte til inntektsskapende aktiviteter og landbruk. CARE Norge driver det NORAD støttede programmet Lok Pachi ved Viktoriasjøen. Der får kvinner gjennom medlemskap i låne- og sparegrupper mulighet til å spare og låne, samt opplæring i inntektsgivende aktiviteter. Med utgangspunkt i gruppene, bidrar prosjektet også til økt kunnskap om HIV/AIDS; forebygging; stigma reduksjon; tilgang til nødvendig helsetjenester og støtteapparat for øvrig. Hun leser, de bestemmer. I oppløpet til valget var fokus særlig på sikkerhet, etter initiativ fra kvinnelige politiske kandidater. Det ble gjennomført sikkerhetsopplæring for alle kandidater til parlaments- og lokalnivå. I oktober ble det opprettet et døgnåpent krisesenter for kvinnelige kandidater i Nairobi. I valgperioden 18. oktober til 5. desember behandlet senteret 255 saker. De kvinnelige politiske kandidatene hadde som mål å få 50 kvinner inn i parlamentet. Men de fikk kun 21 av 222 seter mindre enn 10 prosent. 15 av disse kvinnene er valgt, resten er utpekt. Den nye samlingsregjeringen får hele 41 statsråder, men bare 7 av disse er kvinner. Den politiske kulturen og systemet i Kenya er mannsdominert. Det å komme til topps i politikken krever stort mot kombinert med betydelige økonomiske og sosiale ressurser. Kvinner har mange utfordringer på veien mot politisk innflytelse. Det er en kamp mot vold og negative holdninger. I tillegg er politisk makt et spørsmål om finansiering. Finansiering under valgkampen er nøkkelen til sikkerhet, valgkampmateriale, transport og betaling av medarbeidere. De kvinnelige kandidatenes kamp for politisk innflytelse har også hatt positive ringvirkninger. Kenyanske medier hadde et økt fokus på kvinnelige kandidater og kvinners lederskap i denne valgkampen. Likestilling og kvinners rolle i politikken har fått en mer markant plass på den offentlige dagsorden. Den ivrige debatten rundt kjønnskvotering til parlamentet som fant sted i høst er et godt eksempel. Det er en allmenn oppfatning at kvinners deltagelse i politikken har kommet for å bli, og at dette er et tema politikerne ikke lenger kan velge å overse. Kampanje Vask det hvite flagget! «Vask det hvite flagget»-kampanjen mot sammenblanding av militære og sivile roller i Afghanistan ble avsluttet 2. mai, med formell oversendelse av underskriftene til Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Den humanitære krisen i Afghanistan blir stadig verre, samtidig som det blir vanskeligere for hjelpeorganisasjoner å jobbe i landet. I 2007 ble over 1500 sivile afghanere drept, 89 hjelpearbeidere bortført og 15 drept. Så langt i år er 9 hjelpearbeidere drept og 12 bortført, og store områder av landet er utilgjengelige. Humanitær hjelp skal gis uten politiske føringer, uten diskriminering i forholdt til kjønn, religion, etnisitet, meninger, sosiale status, eller geografi. Men i Afghanistan ser vi med bekymring at militære styrker tar avgjørelser om hvor bistand skal gis, og styrer bistandsmidler mot politiske mål. Når forsvaret deltar i bistand på denne måten, kan sivile hjelpeorganisasjoner bli oppfattet som part i konflikten. Humanitære organisasjoner er bare beskyttet av sin upartiskhet. Det er vårt hvite flagg. Derfor må skillet mellom sivile og militære aktører være klart og tydelig. CARE ser med glede at det norske forsvaret har sluttet å bruke hvite biler i Afghanistan tradisjonelt et kjennetegn for humanitære organisasjoner. Vi jobber videre for å holde bistanden ren i Afghanistan. Takk for all støtten! likestilling og utvikling 5

6 Foto: Evelyn Hockstein Frontlinjer Verdens verste land for kvinner De siste tiårene har situasjonen for jenter og kvinner verden over bedret seg på mange områder. Men for mange av verdens 3,3 milliarder kvinner er hverdagen preget av fattigdom, beinhardt fysisk arbeid, sykdom, vold og undertrykkelse. av Gørill Husby Mange kvinner verden over nyter fordelene av lovgivning og et rettsystem som ivaretar kvinners rettigheter og åpner for økt politisk deltakelse, utdannelse og et bedre inntektsgrunnlag. Både Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen er signert og ratifisert av de fleste stater i verden. Disse garanterer jenter og kvinner retten til å ikke bli diskriminert. Men til tross for framgang finnes det ikke et eneste land i verden som er fri for diskriminering på grunnlag av kjønn. Rapportene fra FNs Menneskerettighetskommisjons spesialrapportør for vold mot kvinner, viser sjokkerende overgrep. Vold og undertrykkelse er en reell trussel mot kvinners framgang i mange områder av verden. Vold mot kvinner er ofte knyttet til nære familierelasjoner. Sosial status, inntekt, geografi og utdannelse er ingen beskyttelse hvis kvinner er i nært familieforhold preget av vold. De fysiske og psykiske konsekvensene av vold hindrer kvinners fulle deltakelse i samfunnet. Dette har samfunnsmessige konsekvenser og er et hinder for et lands økonomiske og demokratiske utvikling. Fattigdom har en kvinnes ansikt. Den økende feminiseringen av verdens fattigdom er i dag det største hinderet for en likestilt verden. Fattige kvinner har ofte ikke tilgang til ressurser som kreditt, jord og arv, og de får sjeldnere betalt for sin arbeidskraft. Kvinners helse og ernæringsbehov er sjelden prioritert, og de mangler ofte adgang til utdanning og tjenester. Fattige kvinner er dessuten sjelden med på å fatte beslutninger i hjemmet og i lokalsamfunnet. De er dermed fanget i fattigdomssyklusen, uten adgang til ressurser og tjenester som kan forandre situasjonen. 6 likestilling og utvikling

7 Mali Irak Pakistan Afghanistan Nepal Sudan Kongo Somalia Kongo: 40 kvinner voldtas hver dag Konflikten i Den demokratiske republikken Kongo har blitt kalt både Afrikas første verdenskrig og den glemte krigen. Mer enn 3 millioner mennesker er drept i den brutale konflikten som herjer særlig den østlige delen av Kongo. Kvinner og barn er ofte målgruppe for de ulike militsgruppenes kamphandlinger, og voldtekt et våpen i krigføringen. Volden som utøves mot kvinner er her så grusom og systematisk at FN sier den er uten sidestykke. Mange av ofrene dør. Andre står igjen gravide, med HIV eller med alvorlig skader som fistula. En alvorlig humanitær situasjon preget av knapp tilgang til vann og mat gjør tilværelsen enda vanskeligere for kvinner og barna deres. Afghanistan: Forventet levealder for kvinner 45 år Afghanistan har en historie preget av vold og konflikt. Mer enn tre tiår med krig og undertrykking har gjort landet til ett av verdens verste for kvinner å leve i. Gjennomsnittlig levealder for en kvinne i Afghanistan er kun 45 år ett år mindre enn for menn. Et svært høyt antall kvinner er analfabeter. Halvparten av jentene som giftes bort er under 16 år, og hver halvtime dør en kvinne som følge av komplikasjoner under fødsel. 87 prosent av landets kvinner er utsatt for vold i hjemmet. Mer enn en million enker lever på gaten, og mange av dem blir tvunget ut i prostitusjon. Afghanistan er det eneste landet i verden hvor den kvinnelige selvmordsraten er høyere enn den mannlige. Somalia: Over 90% av kvinner omskjæres Kvinnelig kjønnslemlestelse er nesten universelt i Somalia: opp til 99 % av alle kvinnene blir utsatt for den mest ekstreme formen for kjønnslemlestelse. Praksisen har alvorlige og til tider dødelige konsekvenser og medfører ofte livslange psykiske traumer og høy risiko for funksjonshemminger eller komplikasjoner ved fødsler. Det er vanlig å gjøre inngrepet når jentene er i alderen tre til fem år. Det er som regel eldre kvinner som gjør inngrepet, ofte med sløve og rustne barberblad. Dårlige sanitære forhold skaper ofte infeksjoner. Den lange borgerkrigen i Somalia har gått ekstra hardt ut over kvinnene. Krigssituasjonen rammer kvinner og barn hardt, og voldtekt av kvinner har blitt vanligere på grunn av krigen. Mangelen på helsetilbud er stor og barnedødeligheten skyhøy: Nesten én fjerdedel av somaliske barn dør før de fyller fem år. En gjennomsnittlig somalisk kvinne lever i 50 år. Global statistikk Hvert minutt dør en kvinne i forbindelse med svangerskap, abort og fødsler. Dette utgjør årlig 529,000 dødsfall. Abort utført av ukyndige fører til over en fjerdedel av mødredødeligheten verden over. 75 % av alle analfabeter er kvinner. Kun 10 % av all lønn går til kvinner, men kvinner arbeider i snitt timer mer enn menn i uka. Kvinner eier kun 1 % av verdens eiendom. Kun 16% av parlamentsmedlemmer verden over er kvinner. Sivilbefolkningen, og særlig kvinner og barn, utgjør nærmere 90 % av ofrene i krig. Omkring 80 prosent av verdens flyktninger og internt fordrevne er kvinner og barn. Det store flertallet av disse befinner seg i den fattigste del av verden. Kilder: FOKUS, UNIFEM, UNFPA og UNESCO 2005 likestilling og utvikling 7

8 Inntektsforskjeller I mange av verdens fattigste land tjener kvinner mindre enn halvparten av menn: Benin 48 % Bangladesh 46 % Sierra Leone 45 % Equatorial Guinea 43 % Togo 43 % Eritrea 39 % Cape Verde 36 % Yemen 30 % Kilde: UNDP Human Development Report Foto: Evelyn Hockstein Nepal: Barnebruder og alenemødre uten rettigheter Det nepalske samfunnet er preget av spenningene mellom regjering og opprørere, samt mellom regjering og kongehus. Tidlig ekteskap og høy risiko for dødsfall i forbindelse med svangerskap og fødsel er utbredt i Nepal. Dårlige helseforhold og underernæring fører til at 1 av 24 kvinner dør under graviditet eller fødsel. Kvinner som får barn med en ukjent far har nesten ingen rettigheter. Barn av alenemødre får ikke statsborgerskap. Landets kvinnebevegelse har lenge jobbet for å få likestilt barn av enslige mødre med andre barn, men så langt uten hell. Mellom 1 og 4 millioner nepalere står derfor uten statsborgerskap fordi de er født av en ugift mor. Sudan: 1 million kvinner bortført eller voldtatt Konflikt og vold har lenge vært hverdagen for mennesker i Sudan, først i Sør- Sudan, og nå i Darfur. I januar 2005 ble partene i sør enige om en fredsavtale som avsluttet borgerkrigen, men snart brøt Darfur-konflikten ut i vestlige Sudan. Situasjonen i Darfur har raskt utviklet seg til å bli det FN omtaler som verdens verste humanitære katastrofe. Sivilbefolkingen er målgruppe for den arabiske Janjaweed-militsen som de siste årene har terrorisert befolkningen i regionen, en situasjon FN kaller et folkemord. Kvinner i Darfur lever et liv i frykt for å bli bortført, voldtatt eller drept. Over 1 million kvinner har blitt bortført eller voldtatt siden Janjaweed-militsen har brukt voldtekt systematisk som et våpen, og kvinnene i Sudan har ingen tilgang til et rettsystem for å stoppe overgrepene eller straffe overgriperne. Mali: 1 av 10 kvinner dør i svangerskap eller fødsel Kvinnene i Mali lever i et av verdens fattigste land. To tredjedeler av landets befolkning lever under fattigdomsgrensen, på mindre enn 6 kroner dagen. Kvinner rammes hardest av fattigdommen. Over halvparten av barna i skolepliktig alder går ikke på skolen. Og mange av de som begynner på skolen dropper ut før de har fullført utdanningen. Årsakene til dette er mange: Ofte trenger foreldrene barnas arbeidskraft, og de har ikke råd til å sende barna på skole. Særlig jenter nektes å gå på skole. Mange av dem blir i stedet giftet bort i svært ung alder. Jenter i Mali blir derfor ofte gravid i svært ung alder. Tenåringsgraviditet gir høy risiko for skade og død under svangerskap og fødsel. Mali er ett av verdens farligste land å bli mamma i. 1 av 10 kvinner dør under graviditet eller fødsel. Irak: Kvinner på flukt Den USA-ledede invasjonen av landet har ført til en dramatisk forverring av kvinners levekår og sikkerhetssituasjon i Irak. Angrep fra væpnede grupper og sekteriske drap er blitt hverdagskost. Irakiske regjeringsstyrker torturerer og mishandler fanger. Amerikanske og irakiske militære har internert tusenvis av mistenkte, mange i årevis uten lov og dom. Til tross for at det er blitt brukt millioner av dollar på sikkerhet og gjenoppbygging, lever to av tre irakere uten tilgang til rent drikkevann, og omtrent åtte millioner mennesker er avhengige av nødhjelp for å overleve. Til sammen har dette hatt en svært ødeleggende virkning på samfunnet, og bidratt til at over fire millioner irakere er fordrevet fra sine hjem. Kvinnelige flyktninger er de mest sårbare av alle, mange av dem uten mulighet til å tjene penger til mat. Antall kvinner og jenter som ikke kan lese og skrive er nå det høyeste i hele Midtøsten. En av hovedårsakene til dette er at familier ikke tør sende barna sine til skolen av frykt for kidnapping eller voldtekt. Det samme gjelder mange kvinner som tidligere arbeidet utenfor hjemmet. Konflikten har skapt en stor flyktningstrøm. Pakistan: 565 kvinner drept for familiens ære Vold, tvang og æresdrap mot kvinner i Pakistan øker, til tross for at president Pervez Musharraf offentlig har fastslått at dette er ulovlig og at overgripere skal straffes. Mange menn i konservative områder på landsbygda i Pakistan ser det som brudd på familiens ære dersom kvinner har et forhold utenom ekteskap, eller hvis de gifter seg uten familiens samtykke. I 2006 ble 565 kvinner og jenter utsatt for æresdrap, over dobbelt så mange som i Human Rights Commission of Pakistan mener dette kan skyldes økt datainnsamling, men omfanget er likevel enormt. Det er heller ikke mulig å fastslå nøyaktig hvor mange kvinner som årlig blir drept, fordi svært mange av overgrepene aldri blir rapportert. Kvinners politiske kamp for likestilling er truet av en bølge av vold mot kvinnelige politikere, menneskerettighetsforkjempere og advokater. Pakistanske medier omtaler æresdrap som «kjøkkenovn-ulykker». Overgriperne blir sjelden stilt for retten og enda sjeldnere straffet. 8 likestilling og utvikling

9 CAREs respons Kvinnerettet bistand Foto: Paul Taggart Hva? Hvorfor? Hvordan? Kvinnerettet bistand betyr at CARE ivaretar et kjønnsperspektiv på utvikling. Et kjønnsperspektiv på utvikling krever at vi tar høyde for at mennesker opplever fattigdom, diskriminering, makt og avmakt på ulike måter på grunn av hvilket kjønn de har. Rollene, sårbarheten og styrkene til menn og kvinner er sosialt forskjellige i alle samfunn, og CAREs utviklingsprogrammer analyserer og tar hensyn til dette for å oppnå den ønskede effekt. Kvinnerettet bistand kan derfor defineres som både et mål og et middel for utvikling: Det er et mål i seg selv å realisere kvinners menneskerettigheter, men samtidig er kvinnerettet bistand et middel for å forbedre bistandseffekt og - effektivitet. I praksis betyr kvinnerettet bistand at CARE Norges bistandsarbeid har et sterkt kjønnsperspektiv, men ikke at vi bare jobber med kvinner. Vi jobber også med menn og gutter. Vi tror ikke vi kan få en rettferdig verden hvis ikke begge kjønn inkluderes og deltar i alle utviklingsprosesser. Fattigdommen har en kvinnes ansikt Fattigdomsbekjempelse er vår hovedvisjon. Det er derfor et naturlig valg å satse på kvinner som i dag utgjør 75 prosent av de aller fattigste og samtidig er frarøvet basale rettigheter på en rekke samfunnsområder. Kvinner spiller en avgjørende rolle i kampen mot fattigdom Hjelper du en kvinne, hjelper du også menneskene rundt henne på en mer effektiv og dyptgående måte fordi kvinner ofte er bærebjelken i familien. Hun har ofte hovedansvaret for barnas skolegang, for riktig ernæring, bruk av helsetjenester og for produksjon av mat. Effektiv bistand Som en følge av det ansvaret kvinner ofte bærer er de vant til å prioritere langsiktige formål som familien og samfunnet rundt seg. Å velge kvinner som målgruppe vil derfor gi større effekt av hver bistandskrone som investeres. En ubenyttet ressurs Kvinner er en av de viktigste, men ubenyttede ressursene i fattige land. Ved at halvparten av befolkningen ekskluderes blir vilkårene for økonomisk vekst dårlige. Landene er tjent med at hele befolkningen deltar i utviklingsprosessen. Likeverd mellom kjønnene gjør at kvinnene kan delta på en mer effektiv måte og jobbe sammen med mennene for å redusere fattigdom. Internasjonal enighet Det er stor enighet innen bistandsmiljøer om at internasjonale målsetninger om utvikling og fattigdomsreduksjon kun kan oppnås gjennom et sterkt fokus på kvinner og likeverdsspørsmål. Dette presiseres også i FNs Tusenårsmål, hvor likeverd mellom kjønnene og styrking av kvinners posisjon fremheves som essensielt for at man skal klare å halvere verdens fattigdom innen Årsakene til marginaliseringen av kvinner i utviklingsland er blant annet manglende tilgang til utdannelse og ressurser. Kvinner mangler ofte rett til å eie eiendom, land eller husdyr. Dermed minsker også kvinnenes mulighet til å delta i beslutningsprosesser som har innvirkning på deres egne liv. CAREs arbeid er bygd på prinsippet om hjelp til selvhjelp. Mer enn 60 år i felt rundt om i verden har lært oss at kvinnerettet bistand et ett av de viktigste første skrittene mot varig endring. Slik arbeider vi med å løfte kvinner ut av fattigdommen: 1. Gi kvinner mulighet til å delta i spare- og lånegrupper slik at de kan bygge opp egen inntekt. Slik kan de bedre hele familiens samlede inntekt og levestandard. 2. Fremme utdanning og læring for kvinner og jenter slik at de kan delta mer aktivt i lokale, regionale og nasjonale beslutninger. Slik kan kvinner delta mer aktivt i samfunnet og bli en gruppe som regnes med i politikken. 3. Informere og bevisstgjøre kvinner om deres rettigheter og muligheter, slik at de er klar over sine rettigheter og kan kreve disse. CARE driver også holdings skapende arbeid blant menn, slik at de kan bli endringsagenter for et mer likestilt samfunn. 4. Øke adgangen for kvinner til utdannelse, helsetjenester, arbeid som gir inntekt og politiske beslutningsprosesser. 5. Bidra til endring av kultur der tradisjon og rollemønster kan være en hindring for helse, velferd og utvikling. Holdninger som bidrar til en undergraving av kvinners verdi må bekjempes. Slik kan overgrep mot kvinner reduseres, og likeverd mellom menn og kvinner oppnås. likestilling og utvikling 9

10 Maimona måtte gje frå seg dottera si da ho var 2 år, fordi kvinner i Niger ikkje eig sine eigne barn. Barna tilhøyrer farsslekta. Koner og mødrer: Kvinner i niger vert først og fremst definerte gjennom sitt forhold til menn (Foto: Josh Estey) Plikt utan rett Likestillingskamp i det fattigaste landet i verda Av og til lurer eg på om det er oss i bistandsorganisasjonar som set likestilling og kvinnekamp på agendaen, medan kvinner i fattige land har nok med å klare seg i dag og i morgon. Niger er det fattigaste landet i verda. Er det eigentleg naturleg å byrje med kvinnekamp her? av Solveig Råheim Grønsdal Maimona er ei vanleg nigersk kvinne frå byen. Ho har utdanning, snakkar flytande fransk og litt engelsk. Ho tek seg målbevisst rundt på eige hand i byen utan noko slags løyve frå nokon. Ei kvinne som har kome langt samanlikna med andre i landet, og som ikkje er underlagt dei vanlege stengsla kvinner i Niger lever under. Tilsynelatande. For nokre år sidan vart Maimona gravid med kjærasten sin. Han var allereie gift, men sidan det er mogeleg for ein mann i Niger å ha fleire koner er det ganske vanleg at ein giftar seg i slike tilfelle. Men mannen møtte ikkje opp i dåpen til dottera ein gong. Maimona stod igjen med skamma og ei vakker lita jente. Men sjølv den gleda blei kortvarig. Maimona måtte gje frå seg dottera si da ho var 2 år, fordi kvinner i Niger ikkje eig sine eigne barn. Barna tilhøyrer farsslekta. I Niger vert kvinner først og fremst definerte gjennom å vera koner og mødrer. Ei vaksen kvinne som er verken gift eller mor må finne alternative strategiar for å få respekt, for eksempel gjennom ein god jobb eller religiøs status. Då eg trefte Maimona i Niger var jenta allereie blitt 4 år, og Maimona prøvde alt hun kunne for å få dei saman igjen; gjennom arbeid og pengar; gjennom utdanning og mogelegheitene for ein betre jobb; og gjennom å finne ein mann som ville gifte seg med henne og godta ei dotter som ikkje var hans. Ingen av delane er lette å få til. Vel den kampen du vil kjempe Forhandling er noko me alle gjer i liva våre. Eg og mannen min forhandlar om kven som skal gjere kva i huset, kva me skal gjere i feriane, korleis me prioriterer dei pengane me har, og kva etternamn som skal stå på postkassen. Ein taper på eitt område og vinn på eitt anna og ein vel seg ut det som er mest viktig å vinne. Choose your battles vel kva du vil kjempe for rett og slett. Sjølv om elementet av forhandling og strategi nok er universelt, er det enorm skilnad på Noreg og Niger når det gjeld kvinnekamp og likestilling. Etter tiår med kamp for kvinners rettar, har lønnskamp og økonomisk sjølvstende vore svært viktig for å gje kvinner alternativ til avhengnad av menn. Pliktar er langt fjernare omgrep for oss enn rettar. Men for kvinner i Niger er rettar eit konsept som er vanskeleg å forhalde seg til, medan plikter utgjer ein stor del av kvardagen. Fridom eller tryggleik? Tenk om mannen min tek ei ny kone og dei får barn saman, kva skjer då med meg? spurte 16 år gamle Kouloua meg. Kouloua er ung, men ho har vore gift sidan ho var 12. Kouloua bur på landsbygda. Ho har ingen barn enno, og det bekymrar henne. Skal eg ikkje verte ei ordentleg kvinne? Mannen til Kouloua praktiserer noko som kallast «claustration», noko som vil seia at kvinnene skal halde seg i heimen og sleppe tungt arbeid slik som henting av vatn og jordbruk. Dermed slepp han også å gje eit stykke jord til Kouloua slik ho tradisjonelt har krav på, fordi han har teke på 10 likestilling og utvikling

11 Forhandlingsrom: kvinner med eigne ressursar står sterkare (Foto: Inge Lie) seg å forsørgje ho fullstendig og gjere alt det tunge arbeidet. Dette gjer han ikkje berre fordi han ønskjer det, men fordi han sjølv har lite jord å ta av. For mange menn er det einaste utveg for å både kunne forsørgje familien sin og å gje kona si den jorda ho har krav på. Mange unge jenter i landsbyen ønskjer seg dette. Dei gjev bort fridomen sin og håpar at dei til gjengjeld skal få økonomisk tryggleik og mindre hardt slit. Eldre kvinner fnys av denne utviklinga. Dei kunne ikkje tenke seg å bli heilt avhengige av mannen sin utan nokon eigne ressursar å rå over. Korleis skal dei investere i nettverka sine, bidra til bryllaup og dåpsseremoniar? Utan å først gje til andre får du ikkje noko igjen når du sjølv treng hjelp, og dette er kvinnene heilt avhengige av. Mange unge jenter i landsbyen ønskjer seg dette. Dei gjev bort fridomen sin og håpar at dei til gjengjeld skal få økonomisk tryggleik og mindre hardt slit. Eldre kvinner fnys av denne utviklinga. Kouloua er ikkje heilt sikker på kva ho vil. Men utan barn og utan eigen produksjon har ho lite å forhandle med. I den tida eg budde i landsbyen var det ikkje sjeldan at Kouloua gjekk glipp av ting som skjedde: Ikkje var ho ved brunnen og fekk greie på dei siste nyhenda, og dersom det var ei tilstelling fekk ho ofte ikkje lov å delta. Men ho var likevel heldig, og mannen hadde ikkje snakka om å ta ein ny kone. Ikkje enno. Når det vert mogeleg for ei kvinne å spare og låne pengar, styrkar ho økonomien sin. Når ho får større tilgang på eigne ressursar får ho ein sterkare posisjon å forhandle ut ifrå. Dermed vert forhandlingsrommet til kvinner utvida. Kvinnelist: Forhandlingsteknikk for kvinner utan rettar Ei anna kvinne i den same landsbyen var ikkje einig i korleis mannen handterte hushaldet sine ressursar, så ho reiste heim til foreldra sine. Dei 5 borna let ho vere att med mannen. Den andre kona hans lukta lunta og tok seg ein tur heimom ho også. Mannen vart sitjande aleine att med ansvaret for alle barna. I nokre dagar stod han opp grytidleg om morgonen for å stampe hirsen som skulle til for å lage mat, men det heile vart for tungt og pineleg. Til slutt trygla han konene om å koma heim. Så fekk dei det som dei ville. Når det vert mogeleg for ei kvinne å spare og låne pengar, styrkar ho økonomien sin. Når ho får større tilgang på eigne ressursar får ho ein sterkare posisjon å forhandle ut ifrå. Dermed vert forhandlingsrommet til kvinner utvida. Det er nettopp difor CARE jobbar med spare- og lånegrupper i Niger. Men ikkje berre dette. Det at kvinnene møtest jamleg og deler både erfaringar og problem medan dei sparar skaper eit rom for kvinneleg fellesskap, og bygger opp mot til å forhandle, ikkje berre i hushaldet men også i lokalsamfunnet. Og dermed blir kvinnekampen desse kvinnene sin eigen kamp, ikkje vår. Det siste eg høyrte, var at Maimona hadde gifta seg og fått eit lite barn. Ein kamp vunne, ein kamp tapt. Ei lita jente utan mor, ei kvinne endeleg på «rett» plass i samfunnet. Dette er vanskelege val å måtte ta. Eg håpar at vala etterkvart vert enklare for kvinner som Maimona. Valfridom for eit betre liv Maimona og Kouloua er berre to kvinner. Men historia deira viser at utan eit fokus på likestilling og kvinner sine rettar, kjem ein ikkje langt i arbeidet for utvikling. Kampen mot fattigdom krev at heile samfunnet ikkje berre halvparten av det er i stand til å yte til det beste for fellesskapet. Undertrykking av kvinner er ein stor del av problemet, og ein stor del av løysinga er å jobbe for å gi kvinnar som Maimona og Kouloua meir å forhandle med. Claustration: mange kvinner i Niger gjev bort fridomen for økonomisk tryggleik (Foto: Josh Estey) Opp og fram: kvinner i Niger kjempar vidare (Foto: Josh Estey) likestilling og utvikling 11

12 Abatang Historiene som endrer livet Alt for mange av Burundis kvinner lever daglig med vold og undertrykkelse, og det er vanskelig å kjempe for likestilling når menn aldri har hørt om kvinners rettigheter. Et nytt prosjekt viser at løsningene finnes hvis man bare er villig til å høre etter! av Nils Mørk foto Sarah Bones På nesten alle samfunnsområder i Burundi er det menn som er i po sisjon. De er statsråder, landsbyledere, religiøse ledere, dommere og politi. Og de er ektemenn og fedre. I slike roller er det menn som har makt til å vedta lover og regler, til å legge premissene for hva økonomiske midler skal benyttes til, og hvem ressursene skal komme til gode. Vårt samfunn er patriarkalsk, fortsetter Innocent. Kvinner er aldri uavhengige: de forlater automatisk sin familie når «de» gifter seg, for å flytte seg til mannens familie. Dette bidrar til å opprettholde kvinners underdanighet. Til og med i Bibelen står det at mannen skal være overhode i familien og at kvinnen ble laget fra mannens ribben. Tradisjon og religion spiller sterkt inn her, både den kristne og den muslimske. 12 likestilling og utvikling

13 amuco (de som bringer lyset) Menns rolle i dag er slett ikke bra. Gutter blir oppdratt til å tro at de er overlegne jenter, og at alt som er godt skal tilhøre gutter, og at jenter bare får det som er dårlig, sukker Innocent Majanja ved CAREs landkontor i Burundi. Innocent Majanja ved CAREs landkontor i Burundi. CAREs Abatangamuco prosjekt Prosjektet er basert på en metode som kalles Dialogue Valorisant eller Appreciative Inquiry, utviklet av David Cooperrider ved Case Western Reserve University i Cleveland. Prosjektet har fire faser: 1 Det begynner med dialog mellom kvinner og menn i et lokalsamfunn, gjerne i tilknytning til CAREs øvrige arbeid med spare- og lånegrupper. 2 Deretter identifiserer vi endringsagenter Abatangamuco minst en mann og en kvinne. 3 De deler sine historier som utgangspunkt for samtaler og diskusjon på allmøter, i husholdninger, i for-bindelse med konflikthåndtering og mekling. 4 Til slutt identifiserer vi «andregenerasjonsaktører» som har endret sin atferd og tenkemåte. Dette skaper vekst og bærekraft i prosjektet. Menn må med i kampen for kvinners rettigheter Menn taper også på at kvinner undertrykkes, fordi ulikhet mel lom kjønnene tapper samfunnet for ressurser og gir fattigdommen større spillerom. Hvis menn støtter kvinners medvirkning i husholdingen og i lokalsamfunnet, så vil livet bli bedre for alle. Men mange menn ser på likestilling som en trussel mot sin egen posisjon og status. CARE jobber nå med nye metoder for å skape endring i forholdet mellom kvinner og menn i Burundi og nå jobber menn og kvinner sammen. Man starter med å høre to historier, fra en mann og en kvinne som selv har vært gjennom en endringsprosess. Håpet er at dette skal spre endringen videre. Og resultatene så langt er svært positive: de som forteller historiene sine blir kalt Abatangamuco «de som bringer lys», forteller Innocent Majanja ved CAREs landkontor i Burundi. Vi har identifisert en rekke menn som har innsett konsekvensene av undertrykkelsen av kvinner, gjerne i møte med sin egen kone, søster eller datter. Disse mennene møter så andre menn og forteller sine historier og deler nye tanker. Dette er enkle, men effektive tiltak fordi allmøtetradisjonen og historiefortellingen fortsatt står sterkt i Burundi. Menn har en viktig rolle i arbeidet for å sikre kvinners rettigheter, fordi det er menn som hindrer kvinner i å nyte sine rettigheter. Det er vi menn som må endre holdninger. Vi må være villig til å endre oss selv, og akseptere endringer i samfunnet, mener Innocent. Nyhet: Kvinner har rettigheter, de også. Er det virkelig mulig å endre kjønnsroller gjennom å fortelle historier? Det virker utrolig. Men dette støttes av forskningsresultater fra Instituto Promundo i Brasil en verdenspione r i arbeidet for å engasjere menn og gutter i arbeidet for likestilling. De to mest effektive virkemidlene for å påvirke menn til å bli endringsagenter, er kritisk refleksjon rundt egen maskulinitet, og frem stilling av menn som positive forbilder i sine lokalsamfunn. Abatangamuco gjør begge deler. Det hele dreier seg om å spre nye ideer. Dette er i stor grad et spørsmål om kunnskap, fortsetter Innocent. Hvor mange i Burundi kjenner egentlig til menneskerettighetene, for ikke snakke om kvinners rettigheter? Når vi underviser menn i å analysere kjønnsroller blir menn ofte veldig forbauset når de innser hvor mye av husholdets arbeidsoppgaver som faller på kvinnen. Det setter i gang en tankeprosess. Noen menn reagerer faktisk med forundring når det går opp for dem at de bryter lover, regler og rettigheter når de slår konen. Hvilken rolle bør menn egentlig ha? spør Innocent. Jeg har måttet gå inn i meg selv og prøve å finne ut hva et menneske egentlig er. Jeg ser etter det positive i både menn og kvinner. Man må kunne ta et kritisk blikk på seg selv selvrefleksjon er viktig for å skape endringer og få slutt på urettmessige fordeler som bidrar til andres ulykke. Det er rett og slett utrolig hva jeg har lært. Gjennom dette arbeidet lærer folk å sette pris på sine egne styrker og muligheter, fordi noen lytter til dem og lærer av hva de har å si. Disse samtalene hjelper oss også å se at samfunnet alltid er i forandring, og at CAREs rolle er å hjelpe mennesker til selv å styre denne forandringen i positiv retning. likestilling og utvikling 13

14 Zaire Rwanda Muyinga Cibitoke Ngozi Bubanza Burundi Bujumbura Gitega Bururi Burundi Tanzania Hver gang jeg gjorde noe mannen min mislikte, beordret han meg til å gå ned på alle fire og så banket han meg opp. Ofte fikk jeg sår eller store blåmerker. Jeg kunne ikke forstå dette, jeg ante ikke hvorfor han slo meg km Burundi FNs utviklingsindeks: Rangering: 167 Forventet levealder: 48.5 år Andel av befolkningen som kan lese og skrive: 59.9 % Utdanningsnivå (grunn- og ungdomsskole): 37,9 % BNP per innbygger: kroner Burundi har vært plaget av krig og intern konflikt siden landet oppnådde uavhengighet i Motsetningene mellom de etniske grupperingene av tutsier og hutuer har blitt utnyttet til å skape konflikt, voldsbølger og blodige opprør. Etter det første demokratiske valget i 1993 brøt det ut en borgerkrig som varte i 13 år. Man anslår at 200,000 mennesker mistet livet, 500,000 er flyktet til nabolandene og 150,000 ble internt fordrevne som følge av konflikten. Landet har ingen kystlinje og generelt få naturressurser. Økonomien er hovedsakelig landbruksbasert, og kaffe er det viktigste eksportproduktet, noe som gjør Burundis økonomi svært sårbar for prisvariasjoner i det internasjonale kaffemarkedet. 90 % av befolkningen livnærer seg på jordbruk, mesteparten på selvbergingsnivå. 60 % av befolkningen lever i absolutt fattigdom. Arusha Peace and Reconciliation Agreement ble inngått i 2005 og førte til demokratiske valg samme året. I 2006 inngikk den nye, demokratisk valgte regjeringen og FLN-geriljaen (National Liberation Front) en våpenhvile som forhåpentligvis markerer slutten på borgerkrigen. Dette har blant annet ført til demobilisering og integrering av opprørsgrupper i det nasjonale militæret. I det nye klimaet av fred og forsoning har sivilsamfunnet vokst seg sterkere, og man ser en positiv blomstring i antall lokale sivile organisasjoner og menneskerettighetsgrupper. I 2006 lovte det internasjonale samfunnet $ millioner til gjennomføring av en treårig plan for fattigdomsreduksjon. CARE har tatt del i utvikling og gjennomføringen av denne planen, og dette er en svært viktig tid for å øke det internasjonale engasjement i Burundi. Lysbringer: Purcherie Mbonimpa forteller sin historie (Foto: Brian Zelnyc) Jeg har funnet min verdighet og nå har jeg styrke nedtegnet av Domitille Ntacobakimvuna, care burundi Purcherie Mbonimpa er en kvinnelig Abatangamuco. Hun bor i Giheta i Gitega-provinsen, og har syv barn. Jeg giftet meg da jeg var 18 og mannen min var 26 år gammel. Mannen min heter Augustin. Vi har syv barn, og lever hovedsakelig av en liten jordlapp med bønner, søtpoteter og noen bananplanter. Mannen min har en liten jobb som kokk på en skole for døve og stumme i landsbyen. Da vi først ble gift sa mannen min til meg «Jeg har giftet meg med deg, men du vil aldri få vite hvem jeg er.» Jeg undret meg veldig over hva dette kunne bety. Jeg kunne ikke forstå hva han mente. Vi var veldig fattige. Jeg hadde bare en pagne, det tradisjonelle mønstrete tøystykket som kvinnene bruker her. Mannen min hadde en bukse og en skjorte, som var fillete og opprevet fordi han var så glad i alkohol og ikke brydde seg mye om familien. Jeg ble stadig slått, men jeg kunne ikke skille meg fra ham, for i vår kultur vil det vanære din egen familie. En gang flyktet jeg til min mor, men hun jaget meg vekk. Det er et ordtak i Burundi som heter «Niko zubakwa», det betyr at alle jenter som gifter seg må underkaste seg sin mann og adlyde ham selv om han er urettferdig. Selv om de opplever lidelse og vold. En dag forstod jeg hvem min mann egentlig var. Augustin hadde gitt meg noen klær som jeg skulle vaske. Før jeg la klærne i bløt, undersøkte jeg lom- Tidslinje for Burundis historie 1500-tallet Det Burundiske kongedømmet samles i dagens Øst-Burundi Kong Ntare Rugamba regjerer. Burundi dobles i størrelse Første europeiske kontakt (oppdagere og misjonærer) Burundi blir del av Tysk Øst-Afrika Store deler av befolkningen dør av europeiske sykdommer og hungersnød Belgiske tropper invaderer under første verdenskrig Folkeforbundet gir Belgia mandat til å styre Burundi og Rwanda Belgia tillater Burundiske politiske partier og en viss grad av selvstyre. 14 likestilling og utvikling

15 mene for å forsikre meg om at det ikke var noe verdifullt der, og da fant jeg en liten notatbok. I boken oppdaget jeg at han hadde skrevet ned alle de feilene han mente at jeg hadde begått, med nøyaktige datoer i tillegg. For eksempel stod det «den og den dagen gikk hun til tantens hus» eller «hun hjalp naboen med å vaske tøy.» Nå forstod jeg hvorfor jeg ble slått han slo meg fordi jeg hjalp andre og ba om råd fra familien. Jeg ante ikke at dette ble regnet som alvorlige feiltrinn som fortjente en avstraffelse. Når det gjelder seksuelle forhold, tok mannen min meg med makt hvor og når han ønsket uten å spørre meg. Om natten vekket han meg så mange ganger han ønsket. Han voldtok meg når jeg var på kjøkkenet og gjorde i stand familiens måltid og når jeg kom sliten hjem fra åkeren, før jeg engang hadde vasket meg. Ofte kom barna inn, men det plaget ham ikke. Denne situasjonen pinte meg og jeg tenkte ofte på hvordan jeg kunne komme meg vekk. Etter å ha blitt voldtatt flere ganger led jeg av infeksjoner og flyktet til moren min, men hun sendte meg tilbake. «Forlater du hjemmet ditt for dette, det er en del av ekteskapet, gå tilbake til din mann». Med all lidelsen og smerten jeg følte, kunne jeg ikke dra tilbake til mannen min, så jeg gikk til et vennepar i lokalsamfunnet. De kjente oss begge og hadde dermed en rolle som konfliktløser. Jeg fortalte dem om hva som skjedde og om alle problemene mine. De kom og snakket med Augustin og etter det reduserte han den seksuelle hyppigheten noe. Men som før var det ingen diskusjoner mellom oss. Jeg var virkelig en slave. En dag kom CARE til nabolaget vårt med et spare- og låne prosjekt. Jeg bestemte meg for å gå på møtet, selv om mannen min ikke tillot det. Vi laget en solidaritetsgruppe og jeg ble valgt som formann av de andre medlemmene. Da jeg kom hjem, ble mannen min så sint at han brølte mot meg. En dag hadde ikke mannen min penger til å betale barnas skoleavgift. Jeg sa til ham at jeg kunne gå og spørre om et lån fra solidaritetsgruppen vår. Han spurte meg «er det mulig å få et lån? Hvis du lykkes i å få et lån vil jeg betale tilbake så snart som mulig.» Da jeg kom tilbake sa han til meg «Madame, jeg beklager, jeg visste ikke at det var av denne grunn du deltok i gruppen, jeg gir deg tillatelse fra nå av til å delta.» Dette var den første gangen han hadde kalt meg «madame». Det er slik menn som respekterer konene sine tiltaler dem. I 2005 ble det første demokratiske valget holdt i Burundi og jeg var en av fem valgte representanter fra vårt lokalsamfunn. Mannen min forstod det ikke. Men han så at lokalsamfunnet fant en styrke i meg og at han nå ble respektert på grunn av meg. Høvdingen av lokalsamfunnet kan ikke ta avgjørelser i forhold til konfliktløsning eller andre saker hvis jeg ikke er tilstede. Dette er jeg stolt av, for tidligere var konfliktløsning noe kvinnene ikke var involvert i det var mannens jobb. Sterkere sammen: Purcherie og Augustin (Foto: Brian Zelnyc) Jeg fortsetter å kjempe for min verdighet og mot seksuell vold. Jeg har syv barn og huset er veldig fullt, så jeg sa til mannen min at vi måtte bygge et nytt hus rett ved siden av, så barna ikke blir skremt når vi har sex. Nå er vi begge enige før vi har sex og vi går til det lille huset ved siden av. Jeg kan til og med nekte hvis jeg ikke vil, hvis jeg er sliten eller syk. Vi hjelper også hverandre når jeg må ut på reise, tar han fri fra jobben og er hos barna og han har hjulpet meg å dyrke åkrene. Vi kommuniserer, vi deler og vi planlegger sammen. Av og til tenker jeg på min tidligere situasjon og ser på livet mitt slik det er i dag. Jeg sier til meg selv at det er en drøm. Jeg er lykkelig over å være nyttig for mitt lokalsamfunn som kvinne. Vi, verdens kvinner, er offer for uvitenhet og for våre kulturer. Vi er redde for våre menn og de utnytter vår frykt til å behandle oss som slaver. La oss reise oss sammen for å konfrontere vår frykt og de kulturelle hindringene. Det er åpenbart at vi trenger menn til å hjelpe oss i kampen mot urettferdighet og vold. Brødre, kom og hjelp oss i denne kampen! 1962 Burundi blir et uavhengig monarki under kong Mwambutsa IV Statsminister Michel Micombero gjør statskupp og erklærer seg selv som president Over 200,000 hutuer mister livet i en av landets verste aksjoner av etnisk rensing Oberst Jean-Baptiste Bagaza tar makten i statskupp 1987 Major Pierre Buyoya tar makten i statskupp. Økt spenning mellom det tutsi-dominerte militærregimet og hutuer fører til fornyet etnisk konflikt, med over 150,000 drepte Landet får sin første president fra hutu-gruppen, Melchior Ndadaye. Han blir likvidert av militære opprørere med forbindelser til tutsi-grupper. Borgerkrigen begynner Landet får en samlingsregjering under president Domitien Ndayizeye Demokratiske valg vinnes av National Council for the Defense of Democracy- Forces for the Defense of Democracy (CNDD-FDD). likestilling og utvikling 15

16 Foto: Jason Sangster CARE Norges programmer i Burundi Umwizero en positiv fremtid for kvinner i Burundi Umwizero jobber for å forbedre kvinners økonomiske, sosiale og helsemessige status i distriktene Ngozi, Kirundo og Kayanza, parallelt med å øke likeverd mellom kjønnene. Umwizero ble startet i 2006 og støttes av NORAD. Programmet retter seg mot 40,000 kvinner og 1,000 solidaritetsgrupper, og skal: K Øke solidaritetsgruppenes lederegenskaper, samt øke deres deltakelse i sosiale nettverk; K Øke kvinners evner og kunnskap for forbedret livskvalitet; K Øke kvinners engasjement i økonomisk aktiviteter og bruk av midler; K Øke kvinners innflytelse overfor maktstrukturer og beslutningstakere både i hjemmet og på nasjonalt nivå. Gezaho Stopp! Gezaho er et prosjekt som skal forebygge og øke bevisstheten rundt seksuelle overgrep, og sørge for medisinsk og psykologisk behandling til ofre for denne seksuell vold. Gezaho startet i 2006 og støttes av Utenriksdepartementet. Prosjektet retter seg mot kvinner og jenter, og skal: K Øke kunnskapen om seksuelle overgrep og støtte ofre gjennom bevisstgjøringskampanjer; K Øke antall kvinner og jenter som får behandling gjennom opprettelse av helsestasjoner som tilbyr medisinske og psykologiske tjenester; K Støtte sosial og økonomisk reintegrering av ofre gjennom bistand til lokalt forankrede solidaritetsgrupper; K Innlemme seksuelle overgrep i rettslige reformer gjennom bistand til organer som driver politisk påvirkningsarbeid. Lysbringer: Faustin Ntiranyibagira forteller sin historie (Foto: Brian Zelnyc) Nesten Paradis nedtegnet av Jean Nimbona, care burundi Faustin Ntiranyibagira er en mannlig Abatangamuco. Han bor på Muremera-åsen, i Giheta Township, i Gitega-provinsen hvor han vokste opp og også er valgt som høvding. Jeg ble født inn i en fattig familie og mine foreldre var bønder. Men det var ikke mye min far dyrket bare banan-og kaffeplantene som forsynte ham med pengene han ofte brukte til å kjøpe bananvin. Min far tilbrakte de fleste dagene full, og om kveldene når han kom syngende hjem løp vi til sengene våre for å gjemme oss. Min mor følte seg alltid utrygg og fryktet hver kveld at hun ville bli slått av faren min. Jeg så min far som «president» i vår husstand, fordi alle i hjemme vårt, inkludert min mor, skalv når han snakket. Jeg sa til meg selv «en dag skal jeg gifte meg så jeg også kan ha en kvinne og barn å gi ordre til». Jeg giftet meg i 1996, med min kone Leonie Nduwimana. Vi har tre barn, en jente og to gutter. Min kone var ung og vakker da vi giftet oss. Men et liv med tunge oppgaver ventet henne: å pløye åkre hele dagen, ha ansvar for alle oppgaver i huset, å godta alle former for vold, både seksuell, fysisk og psykologisk. Jeg gjorde alt som var nødvendig for å vise min kone at jeg er en mann, og for å vise min far at min kvinne adlød alle mine ordre. Det gode liv Det er menneskene vi jobber med som selv definerer målet for CAREs arbeid. Derfor har vi spurt kvinner på landsbygda i Burundi om hvordan de definerer det gode liv, hvordan de ønsker å leve livet og hva som er viktig for dem. 1 At hun og familien har nok å spise og tilstrekklig med klær. 2 At hun og mannen diskuterer hvordan avlingen skal brukes, hva de skal spise selv og hva som eventuelt kan selges. 3 At hun har mulighet til å drive et lite foretak, og selv kan avgjøre hvordan inntektene skal brukes/investeres. 4 At hun og mannen i fellesskap bestemmer hvor mange og hvor ofte de skal få barn. 5 At mannen er trofast. 16 likestilling og utvikling

17 Jeg bestemte meg for å snakke med min kone. I dypet av meg selv begynte jeg å innse at min far ikke hadde rett i sine grusomme handlinger, at en kvinne ikke er et barn, at hun er intelligent og i stand til å ta gode avgjørelser. Foto: Evelyn Hockstein Et steg av gangen Fredsprosessen i Burundi Nesten paradis: Faustin og Leonie sammen i arbeid (Foto: Brian Zelnyc) Burundi har stort sett vært et ukjent land for nordmenn. Men nå seiler det opp som et viktig innsatsområde i norsk utenrikspolitikk: Burundi er et viktig samarbeidsland for norsk bistand, Solheim har lovet direkte budsjettstøtte og kanskje viktigst av alt: Norge leder FNs fredskommisjon for Burundi. Jeg gjorde alt som var nødvendig for å vise min kone at jeg er en mann, og for å vise min far at min kvinne adlød alle mine ordre. Jeg tilbrakte det meste av tiden i den lokale baren, hvor grupper av menn oppholdt seg uten å ha noe bedre å gjøre, minst av alt å bidra med noe til hjemmet. Jeg husker at vi forsikret hverandre om at det var nødvendig å vise våre koner at vi var menn og at det var nødvendig å slå dem for å oppdra dem jeg var den første til å fortelle de andre dette. Det paradoksale er at de andre mennene oppfattet meg som en «artikulert og innflytelsesrik mann». Så kom den dagen da besøkende fra CARE bad oss om å velge en utviklingskomité. Mange mente at det var bortkastet tid, men for meg var ikke tid noe problem jeg hadde uansett ikke noe annet å gjøre. Jeg ble valgt av mennene til å delta i komiteen fordi de visste at jeg alltid ville støtte menns herredømme over kvinner. Som medlem av den lokale utviklingskomiteen hadde jeg mulighet til å delta i opplæring om lokalt lederskap, fredelig løsning av konflikter, jordbruksteknikker, kampen mot HIV/AIDS og annen opplæring. Men til tross for denne opplæringen forble forholdet til min kone dårlig. Hun fortsatte å arbeide alene, volden i hjemmet fortsatte og min kone så verre ut for hver dag. Min kone ble gradvis tynnere, var hele tiden skitten og produksjonen til husstanden vår minket betraktelig, fordi vi ikke aktivt dyrket avlinger. Min kone var utslitt av den konstante volden, dårlig mat og lav selvtillit. Selv spiste jeg ofte grillet kjøtt i den lokale baren og fortsatte å oppføre meg dårlig. I fjor hadde vi diskusjonsgrupper med menn og kvinner hver for seg. Jeg deltok i mennenes gruppe. Diskusjonen dreide seg om å dele avgjørelsesproses- Kommisjonen ble etablert i 2005 for å styrke FNs innsats i land etter konflikt. Burundi ble valgt som en av kommisjonens to første innsatser på landnivå, og Norges FNambassadør Johan Løvald leder kommisjonens arbeid i Burundi. Men veien mot fred er ikke uten farer. I april var det flere trefninger mellom regjeringsstyrkene og den siste aktive opprørsgruppen National Liberation Forces (FNL). Myndighetene meldte om 33 drepte. På grunn av usikkerhet måtte CARE i noen dager stanse aktivitetene i Gihanga nær hovedstaden Bujumbura. Fredsbygging tar lang tid, og nå er det viktig å opprettholde fremgangen. Det er usikkert hvor lenge FNs fredskommisjon fortsetter sitt arbeid. Det aller viktigste er å hindre en ny oppblussing av konflikten, men det gjenstår også mye arbeid for å sikre at lokalsamfunnet og særlig kvinner får ta del i prosessen. 6 At hun og mannen støtter hverandre. 7 At hun og mannen av og til gjør hyggelige ting sammen, som å gå i kirken eller til den lokale kabareten. 8 At hun har et godt forhold og samarbeid med naboer: At de hjelper hverandre. 9 At hun har mulighet til å delta i lokale grupper. 10 At andre stoler på henne og hun blir spurt om råd når andre har problemer. 11 At hun kan delta på landsbymøter. 12 At hun tør snakke i forsamlinger og føler seg hørt når hun gjør det. likestilling og utvikling 17

18 Man er sterkere sammen Min oppførsel var basert på tradisjonelle skikker; jeg innså også at de voldelige handlingene mot min kone var nytteløse og at de ikke fikk henne til å respektere meg eller min posisjon som mann. sene med husstanden og den ble ledet av en mann av min generasjon, en bonde som kom fra en ås i nærheten. Han fortalte sin livshistorie, en historie som lignet svært på min egen, bortsett fra at han hadde endret sin oppførsel og nå tok avgjørelser sammen med sin kone. Jeg bestemte meg for å fortelle min historie til hele gruppen av menn. Selv om vi hadde vært naboer i årevis, var det ingen som virkelig visste hva som foregikk i mitt hjem. Jeg bestemte meg også for å snakke med min kone om fordelene ved å ta avgjørelser sammen i forhold til alt som gjelder husstanden. Faktisk åpnet jeg meg helt for henne. I dypet av meg selv begynte jeg å innse at min far ikke hadde hatt rett i sine grusomme handlinger, at en kvinne ikke er et barn, at hun er intelligent og i stand til å ta gode avgjørelser. Noen dager senere bad min kone om penger for å kunne bearbeide sukkerrøret til sukker og på denne måten selge det til en høyere pris. Jeg gav henne pengene, men var likevel redd for at de ikke ville bli tatt vare på. Hun begynte med produksjonen og dro til markedet 15 km unna for å selge det. Etter tre måneder var jeg vitne til noen mirakler min kone hadde kjøpt en geit, og to måneder senere enda en, mens jeg i løpet av hele mitt liv ikke engang hadde klart å kjøpe et marsvin! Min oppførsel var basert på tradisjonelle skikker; jeg innså også at de voldelige handlingene mot min kone var nytteløse og at de ikke fikk henne til å respektere meg eller min posisjon som mann. I dette øyeblikket innså jeg at jeg var et offer for uvitenhet basert på stereotyper og løgner og det var da jeg bestemte meg for å en I det vi ble vant til å dele oppgaver, avgjørelser og styret av husstanden, begynte min familie et lykkelig liv. Jeg skammet meg ikke lenger over å jobbe sammen med min kone. Jeg gjemte ikke lenger bort penger og volden opphørte. Min kone, som hadde sluttet å snakke og gått ned mye i vekt på grunn av den alvorlige situasjonen, fikk ny energi. Min kone er veldig vakker og jeg elsker henne dypt. Jeg er også veldig aktiv i lokalsamfunnet og er involvert i konfliktløsning, spesielt konflikter i hjemmet de jeg tidligere mente var kvinnenes feil, fordi ikke viste respekt for sine menn! Tenk deg det. 18 likestilling og utvikling

19 Store mål for fremtiden CARE setter kursen videre i Burundi I mars møttes åtte av CAREs landkontorer i noen hektiske dager i solrike Burundi for å diskutere veien videre for arbeidet innen kvinnerettet bistand. Mali, Niger, Burundi, Rwanda, Uganda, Tanzania, Kenya og Burma er landene CARE Norge skal fokusere på framover. men i Burundi er det hovedsaklig kvinnene som driver jordbruk (Begge foto: Jason Sangster) Jeg begynte å organisere diskusjoner med andre menn i lokalsamfunnet om viktigheten av å dele avgjørelser. Dette var ikke enkelt i begynnelsen, fordi naboene var i mot mine ideer og sa at jeg ville ødelegge samfunnet hvis våre skikker ble endret. Likevel var det noen få menn som forstod at å endre oppførsel ville resultere i et bedre liv og som også bestemte seg for å endre seg. For øyeblikket er det 12 menn i mitt lokalsamfunn som forteller sine historier til andre, og konene deres bekrefter at de har forandret seg til det bedre. Sammen har vi forpliktet oss til å lede denne kampen for å endre vårt lokalsamfunn. Jeg kan bekrefte at ettersom flere og flere positive forandringer finner sted i mine naboers hjem, vil åsen vår til slutt bli nesten som et paradis. Vi har gledet oss veldig til å møtes her i Burundi. Sammen med kollegene våre griper vi nå muligheten til å sette oss enda større mål for arbeidet framover, sier Grete Benjaminsen, konstituert programkoordinator i CARE Norge. På lang sikt er CAREs mål å gjøre oss selv overflødige. Vi jobber for å støtte lokale prosesser som bidrar til å redusere fattigdom og sosial urettferdighet. For å klare dette må vi skape allianser og partnerskap med ulike aktører i sivilsamfunnet, andre hjelpeorganisasjoner, lokale fagmiljøer, og lokale myndigheter. Bare når dette arbeidet eies av lokale partnere kan vi være sikker på at vi skaper bærekraftighet. Slike partnerskap er ikke skapt i en fei: de må utvikles over tid, fortsetter Grete. CAREs strategi i forhold til kjønn og likestilling ble også diskutert. Vi har oppnådd utrolig mye de siste årene, men nå ønsker vi å være enda mer ambisiøse. For å virkelig skape sosial endring på lang sikt, må vi se på samfunnet og strukturene rundt kvinnene, og inkludere tiltak for å skape strukturelle endringer i samfunnet, avslutter Grete. likestilling og utvikling 19

20 Gaza Afghanistan Niger Burma Sudan Somalia Sri Lanka Hotspots er en fast spalte som retter søkelyset mot verdens konflikt- og krisesituasjoner. Kongo Burundi Kenya hotspot 8 Burundi Nye trefninger mellom regjeringsstyrker og opprørsgruppen FNL. Militære kamper med håndvåpen og raketter sår frykt om landets fredsprosess. Myndighetene meldte om over 30 drepte i trefningene. CARE måtte midlertidig stanse aktivitetene i Gihanga nær Burundis hovedstad Bujumbura i april. Situasjonen er nå roligere, men CAREs landkontor vurderer situasjonen fortløpende. 6 Sudan 1 Burma Over 100,000 døde i syklon. 4. mai traff syklonen Nargis Burma, og utløste en alvorlig humanitær krise. CARE frykter at over 100,000 mennesker er døde og over 2 millioner er hjemløse på grunn av naturkatastrofen. CARE trår til med en massiv nødhjelp til de trengende, og forbereder langsiktig gjenoppbygging. 2 Uganda Fredsforhandlingene har stagnert. LRAs leder Joseph Kony brøt sitt løfte om å møte opp for å undertegne den endelige fredsavtalen i april. Man frykter at LRA er i ferd med å bygge opp sin militære kapasitet på nytt. Det rapporteres at flere hundre personer har blitt bortført fra nabolandene av LRA den siste tiden. CARE jobber for å implementere FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om Kvinner, Fred og Sikkerhet. Kvinner som bor i flyktningeleire i nord krever å få delta i fredsprosessen og CARE støtter dem i denne kampen. 3 Kongos Demokratiske Republikk Opprøret i Nord-Kivu øker frykten for en ny regional krig. Konflikten har tvunget 120,000 mennesker på flukt. Det rapporteres om en eksplosjonsartet vekst i seksuell vold mot kvinner, med over 200,000 voldtektsofre. CARE fokuserer spesielt på seksuell vold mot kvinner, og ønsker å støtte oppbygging av nye helsesentre. likestilling og utvikling 4 Niger Væpnet konflikt mellom opprørere og regjeringshæren. Konflikten mellom Tuaregopprørere fra Movement of Nigerians for Peace og regjeringshæren tvinger flere tusen sivile på flukt. Regjeringen har stengt Sahara FM, en av landets få radiokanaler, på grunn av negativ dekning av hærens aktiviteter. CARE hjelper kvinner i kampen mot fattigdom gjennom spare- og lånegrupper i landet. 5 Kenya Volden stilner men fremtiden er fortsatt usikker. I etterkant av volden som brøt ut under presidentvalget har de to politiske partene undertegnet en fredspakt. Likevel er det fortsatt stor uenighet om regjeringen størrelse og sammensetning og man frykter at det kan bryte ut nye konflikter. CARE jobber med lokale organisasjoner med å bygge poster for utdeling av mat og helseforbyggende tiltak i landets syv provinser. Frykt for forverring av humanitær katastrofe. FNs flytransport til Sudan står i fare for å opphøre av økonomiske årsaker. CARE og 13 andre internasjonale hjelpeorganisasjoner advarer om at dette kan føre til en humanitær katastrofe for to millioner mennesker. Konflikten i Darfur og den kommende regntiden i Sør-Sudan er i ferd med å gjøre store deler av landet uframkommelige. Hjelpeorganisasjonene er avhengig av FN s Humanitarian Air Service (UNHAS) for å kunne gi humanitær hjelp til de mest uframkommelige, usikre og fattigste områdene i Sudan. 7 Somalia Krigstilstand og matmangel truer landets allerede sårbare befolkning. Kamphandlingene fortsetter i sør og sentral- Somalia. Harde kamper i Mogadishu og andre deler av landet har allerede tvunget mange hundre tusen familier på flukt. Raskt økende matpriser og tørke har ført til at mer enn 2.6 millioner mennesker har behov for humanitær hjelp. Man frykter at situasjonen vil forverres i de kommende månedene. CARE distribuerer mat til 456,000 mennesker i sørlige sentral Somalia. 9 Sri Lanka Harde kamper. I april kom det til harde kamper mellom regjeringsstyrker og Tamiltigrene. Den srilankiske hæren hevder at 43 regjeringssoldater og over 100 opprørere ble drept under sammenstøtet på Jaffnahalvøya. CARE leverer nødhjelp i landet, og jobber for å bekjempe vold mot kvinner. Gaza Etter nesten ett år med Israelsk blokade kommer Gaza stadig nærmere et totalt sammenbrudd. Den økende mangelen på drivstoff, drikkevann og andre livsnødvendigheter, sammen med dårlige sanitære forhold, skaper frykt for en alvorlig humanitær krise. CARE og andre hjelpeorganisasjoner har rettet en appell til USA, EU, Russland og FN om å legge diplomatisk press på Israel for å løfte blokaden. CARE distribuerer medisinsk nødhjelp til private klinikker og sykehus. 85,000 mennesker får hjelp gjennom CAREs arbeid med bedring av vannkvaliteten, sanitærforhold og matvaresikkerhet.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start!

JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT. - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! JENTEBARNA VERDEN HAR FORLATT - Støtte fra elever ved DIN skole kan gi jentene en ny start! 1100 kvinner og barn blir voldtatt hver dag i Kongo Kilde: American Journal of Public Health 2010 Verden må reagere!

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus.

barna jongcheol Be for de glemte barna i nord-korea overlevde ikke. Han døde for sin tro på Jesus. Be for de i nord-korea jongcheol Noen gatebarn (på folkemunne: vandrende svaler ) greier å flykte fra Nord-Korea. Jong-Cheol var 11 da han rømte til Kina. Åpne Dører ble kjent med ham, og han fikk bo hos

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Leger Uten Grenser MSF

Leger Uten Grenser MSF Leger Uten Grenser MSF 1969: Biafra-krigen i Nigeria. Humanitære organisasjoner nektes adgang til en befolkning i nød og bistand manipuleres 1971: Den uavhengige organisasjonen Leger Uten Grenser stiftes

Detaljer

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger

Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt. Homofile flyktninger Amal Aden Om håpet glipper, er alt tapt Homofile flyktninger 2012 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-03-35324-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016

Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 Prosjekt Hannas bønnekalender juni 2016 I fokus: Angola og Mosambik. Prosjekt Hannas bønnearbeid begynte i Angola i 2001. Det ble en rask vekst i antall bønnegrupper og kvinners liv forandret seg når de

Detaljer

Røde Kors - prinsippene

Røde Kors - prinsippene Røde Kors - prinsippene Røde Kors-prinsippene er kjernen i vårt verdigrunnlag, og legger rammene for all aktivitet i Røde Kors Ungdom. Humanitet Røde Kors er grunnlagt ut fra ønsket om upartisk å bringe

Detaljer

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med.

Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Dette er en sann historie. Men mange navn er endret av hensyn til dem som er med. Takk Takk til Yvonne Iragahoraho for støtten hele veien. Takk også til hennes og min familie, institusjonen Fritt Ord,

Detaljer

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom

Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN. Å vokse opp i fattigdom Å VÆRE BARN I AFGHANISTAN Å vokse opp i fattigdom Å være fattig Afghanistan er et av verdens fattigste land, men hva innebærer det egentlig å være fattig? - Ikke ha ordentlige sko, ikke engang om vinteren.

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

Policy-dokument om kjønn, NMS

Policy-dokument om kjønn, NMS , NMS Det Norske Misjonsselskaps (NMS) policy-dokument om kjønn, likestilling og kvinners rettigheter, er et dokument som inneholder de viktigste prinsippene for hvordan NMS skal arbeide med denne tematikken.

Detaljer

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen

Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver. Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Internasjonale og nasjonale perspektiver Karl Evang-seminaret 2004 Henriette Sinding Aasen Universitetet i Bergen Helse som menneskerettighet: Er retten universell? Har alle

Detaljer

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo

Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo Undersøkelse om familiepraksis og likestilling i innvandrede familier for Fafo 1 1 Hva er din sivilstatus? Er du... Gift / registrert partner...............................................................................................

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016

Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet 2013-2016 Regional koordinator Eva Torill Jacobsen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) etj@imdi.no Mobil: 957 7 0 656 Fra bekymring i Norge til handling i utland Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet

Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer. leseser ie Nynorsk. Norsk for barnetrinnet Vidar Kristensen Illustrert av Lars Tothammer leseser ie Nynorsk Julius Cæsar Norsk for barnetrinnet slaget Ved alesia Den mest berømte av motstandarane til Cæsar under gallarkrigen var gallarhovdingen

Detaljer

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1

- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1 Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.

Detaljer

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom

Mental helse. Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Mental helse Mental helse i et samfunnsperspektiv Med fokus på økonomi og fattigdom Ingunn Dreyer Ødegaard Psykologstudent HimalPartner 20. mars 2014 Global mental helse 85% av psykisk lidende får ikke

Detaljer

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad

kursmateriell for deltakere Forfatter: M. Birch, redaktører: M. Rowson og K. Melf, oversetter: E. Krystad Kapittel 1: Asyl og migrasjon Øvelse 1, del 1 Deltakerne deles inn i grupper og mottar instruksjoner som gjør det mulig å gjennomføre øvelsen. DEFINISJONER TIL BRUK I GRUPPEARBEIDET 1) En flyktning er

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad.

NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31. www.norad. Foto: Morten Hvaal NORAD Direktoratet for utviklingssamarbeid Ruseløkkveien 26 Postboks 8034 Dep. 0030 Oslo Telefon: 22 24 20 30 Telefaks: 22 24 20 31 www.norad.no NORADs informasjonssenter Telefon: 22

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner

25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner 25. november 10. desember 2015 Internasjonal kampanje mot menns vold mot kvinner Vold stenger dører Kvinner som utsettes for vold blir svært ofte hindret fra aktiv deltakelse i samfunnet. Vi krever et

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

Vold. i et kjønnsperspektiv

Vold. i et kjønnsperspektiv Vold i et kjønnsperspektiv Kulturelle selvfølgeligheter : Offer = kvinnelig Gjerningsperson = mannlig Aftenposten fra 2003: Det var ( ) ikke mye som minnet om en farlig gjengleder da hun entret vitneboksen.

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Heltene. Damalie. Agnes

Heltene. Damalie. Agnes Heltene Vilje til endring Det er kvinnene i Afrika som er bærere av endring. De arbeider med jorda, og tar ansvar for sine barn og barnebarn. Og de arbeider for å bedre kvinners livsvilkår. Mange er enker,

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet.

Departementet vil endre barneloven - Aftenposten. Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Utskrift er sponset av InkClub Departementet vil endre barneloven Barneminister Inga Marte Thorkildsen (SV) vil endre barneloven for å styrke barns rettssikkerhet. Olga Stokke, Stein Erik Kirkebøen Publisert:

Detaljer

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne?

Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? Evalueringsavdelingen i Norad Har norsk bistand inkludert personer med nedsatt funksjonsevne? En studie Bilde av barn som går til skolen i Nepal (foto: Redd Barna Norge) Har norsk bistand inkludert personer

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet

Tumaini. [håp] Et utdanningsprosjekt. Livet ble ikke som forventet Tumaini [håp] Et utdanningsprosjekt Livet ble ikke som forventet Utdanning til unge Maasai-jenter Vi befinner oss sørøst i Kenya, helt på grensa til Tanzania og i skyggen av det mektige Mount Kilimanjaro.

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk

Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Reproduktive og seksuelle helse og rettigheter gir seg kroppslige uttrykk Et utviklingsanliggende Et menneskerettighetsanliggende Et sensitivt og kontroversielt område Karl Evang-seminaret 18. oktober

Detaljer

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar?

Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Korleis handtere vanskelige /trugande pasientar? Seminar om psykisk helse og rus 5.nov 2015 på Stord Hotel. Ved Torill Storhaug Fotland Kan me forstå kvifor nokre av våre pasientar /brukarar blir vanskelige

Detaljer

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning

Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg

Detaljer

En internasjonal bevegelse blir til

En internasjonal bevegelse blir til En internasjonal bevegelse blir til Av daglig leder Tove Smaadahl ved Krisesentersekretariatet Da det første krisesentrene ble åpnet i England i 1972, var nok ingen klar over at de skulle bli en del av

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017

Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Strategi for styrket internasjonal innsats mot kjønnslemlestelse av jenter for perioden 2014-2017 Hva er kjønnslemlestelse? Kjønnslemlestelse av jenter er en praksis knyttet til kultur, tradisjon og tro.

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes

Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere. Tone Bremnes Det ingen tror skjer om kvinnelige overgripere Tone Bremnes Myter om seksuelle overgrep fra kvinner Forgriper seg ikke seksuelt på små barn Forgriper seg bare på gutter Kvinner som misbruker er tvunget

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge

Tale NOREPS. 27.november. Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Tale NOREPS 27.november Anita Krohn Traaseth/Innovasjon Norge Kjære alle sammen - velkommen til Innovasjon Norge og denne årlige faste møteplassen i regi av nettverket NOREPS The Norwegian Emergency Preparedness

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn

ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn ÅRSPLAN 2013/2014 FAG: Samfunnsfag TRINN: 10.trinn Mål fra Kunnskapsløftet Utforskaren: 1. Formulere spørsmål om forhold i samfunnet, planleggje og gjennomføre ei undersøking og drøfte funn og resultat

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer