ÅRSRAPPORT Dette er Troms Kraft 4. Hovedtall Direktøren har ordet 7. Pålag med naturen 8. Fra ild til vann 10. Miljø skaper miljø 12

Transkript

1 ULTUR OG MILJØ

2

3 Innhold ÅRSRAPPORT 2004 Dette er Troms Kraft 4 Hovedtall Direktøren har ordet 7 Pålag med naturen 8 Fra ild til vann 10 Miljø skaper miljø 12 Fornybar kulturell energi 14 Lokalpatrioten 16 Den viktige ressursen 18 Fra varmt vann til grønn strøm 20 Samfunnsregnskap 22 Styrets beretning for Styret i Troms Kraft 28 Resultatregnskap 29 Balanse 30 Kontantstrømoppstilling 31 Noter 32 Revisjonsberetning 47 Troms Kraft Årsrapport

4 Troms Kraft AS Som et ledende nordnorsk energikonsern med internasjonal konkurransekraft har vi en visjon som gir retning og føringer for konsernets operative og strategiske drift og utvikling. Det ligger ingen geografisk begrensning i visjonen. Tvert i mot vi skal strekke oss etter å være konkurransedyktig internasjonalt. Den nordnorske forankringen er tydelig, og gjennom en samlet handlingsplan rettes fokus mot følgende overordnede tiltak: Internasjonal konkurransekraft Resultatmål og økonomisk stilling Krav til utbytte Investeringsbehov Strategibetraktninger herunder tiltak knyttet til Krafttak før framtida Delta i næringsutvikling i regionen Ovennevnte tiltak gjenspeiler vår visjon, og gir signal om at bedriften har tatt mål av seg å spille en viktig rolle for å skape et pulserende og kraftfullt samfunn i regionen. Administrativt og organisasjonsmessig står nå konsernet overfor nye utfordringer i form av økt risiko som ligger i etableringen av nye forretningsområder. De endringer og tilpasninger som følger i kjølvannet, legger helt klart føringer for etablering av nye tiltak og justering av systemer, rutiner, rapporteringsmåter og ikke minst behovet for kompetanse og endringsvillighet, videreføring og videreutvikling av bestående kjerneaktivitet. Vi skal være et konsern som ligger i forkant i bransjen, med fremtidsrettet og konkurransedyktig kompetanse innen selskapenes kjerneområder. Spesielt vil vi satse på å utvikle organisasjonens evne til omstilling og endring. Konsernet skal fremstå som en attraktiv arbeidsplass, der den enkelte kan få utfordringer på alle nivåer. Troms fylkeskommune (60%) Tromsø kommune (40%) Generalforsamling Bedriftsforsamling Hovedstyre Troms Kraft AS Administrerende direktør - konsern Torvall Lind Troms Kraft Varme AS Adm dir Eivind Steinholt Troms Kraft Marked AS Adm dir Knut Einar Olsen Troms Kraft Produksjon AS Adm dir Eivind Steinholt Troms Kraft Nett AS Adm dir Eivind Steinholt

5 Hovedtall 2004 Konsernselskaper Beløp i kr Resultat: Troms Kraft AS Troms Kraft Nett AS Troms Kraft Marked Troms Kraft Produksjon Konsern Troms Kraft Varme AS Driftsinntekter Driftskostnader Driftsresultat Netto finansposter Ordinært resultat før skattkost Ordinært resultat Balanse: Anleggsmidler Omløpsmidler Egenkapital Gjeld Totalkapital Investeringer: Investeringer Nøkkeltall: Resultatgrad 1) 120,3 % 27,9 % 10,7 % 38,4 % 18,3 % 18,3 % 14,8 % Kapitalens omløpshastighet 2) 0,01 0,35 2,30 0,12 0,30 0,47 0,50 Totalrentabilitet 3) 1,0 % 9,7 % 24,5 % 4,6 % 5,4 % 8,7 % 7,3 % Egenkapitalrentabilitet 4) -1,6 % 13,9 % 63,5 % 4,5 % 12,2 % 12,0 % 9,1 % Egenkapitalandel 5) 60,2 % 50,6 % 39,2 % 87,6 % 12,8 % 53,4 % 58,2 % Likviditetsgrad 1 6) 3,8 1,6 1,8 3,2 0,8 2,5 2,1 Antall ansatte: Gj.sn. antall ansatte Definisjoner: 1) (ord res f skatt + rentekost) x 100 driftsinntekter 2) driftsinntekter gj.snittlig totalkapital 3) (ord res f skatt + rentekost) x 100 gj.snittlig totalkapital 4) ord res f skatt x 100 gj.snittlig egenkapital 5) egenkapital x 100 totalkapital 6) omløpsmidler kortsiktig gjeld Troms Kraft Årsrapport

6

7 Kraft, kultur og miljø - en lønnsom kombinasjon Vi er i dag en ledende aktør i norsk kraftbransje. Vår kundeportefølje består av private, bedrifter og 250 kommuner. Og selv om over 220 av våre kommunerkunder er svenske, viser undersøkelser at vi har bransjens mest trofaste hjemmemarked. Torvall Lind Adm. direktør Kultur og miljø er overskriften på denne årsrapporten. Sammenhengen er kanskje enklest å oppdage i Sverige, der vi på rekordtid har etablert en kultur- og miljømerkevare med tilnærmet ikonstatus. Kommunene konkurrerer om å bli Årets miljøkommune og Årets kulturkommune, og privatkunder kjøper bøker, musikk og reiser for en million SEK i måneden. I tillegg til grønn kraft fra oss. I Norge ble vi i 2001 første energiselskap med utnevnelsen Miljøfyrtårn, og nå er vi igjen først ute med fornying av miljøfyrtårnsertifikatet. Dette og vårt engasjement innenfor vindkraft og bioenergi gir direkte konkurransefordeler overfor miljøbevisste, nasjonale kunder som Rica Hotels, Radisson SAS Hotels, IKEA, Forsvaret og Skanska. På hjemmebane tar vi et stort ansvar som samarbeidspartner innenfor kunst, kultur og idrett. Dette skaper sterke bånd til menneskene, noe som også vil påvirke hvordan vi blir mottatt som leverandør av bredbånd og andre spennende tjenester fremover. Vårt engasjement innen lokal kultur er en viktig del av vår merkevarebygging. Miljø handler også om våre 400 medarbeidere. Vi har egne programmer for kompetanseutvikling, IA (Inkluderende Arbeidsliv) og lederutvikling. Og vi skal utvikle et program for en mer livsfaseorientert personalpolitikk. Vi er stolte av å ha en av landsdelens mest spennende arbeidsplasser. Dette gir et solid fundament for vår videre utvikling som kraft-, kultur- og miljøfyrtårn. Troms Kraft Årsrapport

8 å lag med Når vi er ferdig med et prosjekt, skal naturen tilbakeføres slik at det nesten ikke vises at vi har vært der. Folk som ferdes i marka skal fortsatt kunne nyte vannet, elva, bekken og landskapet. Og knapt kunne ane hva som har skjedd. Revegetering, det å reparere naturen etter større utbygginger, blir stadig viktigere. Siden vi er en miljøbedrift må vi tenke langsiktig, i forvissning om at vi sannsynligvis kommer tilbake en vakker dag. MER KUNNSKAP. Her blir ikke bedriftsøkonomien det viktigste her trenges det en annen innfallsvinkel: Vi må jobbe sammen med naturen! Vi har i dag tekniske hjelpemidler og kunnskap som gjør at vi er i stand til å utføre slike operasjoner på en helt annen måte enn for bare få år siden. Uten at vi tar dette på alvor, uten at vi gjør en betydelig innsats, kan det gå år før naturen selv har leget sårene. Med vår hjelp går det kanskje fem... ENTUSIASME. Vi ønsker en bærekraftig utvikling. Vi ønsker å bruke, ikke forbruke. Et nært samarbeid med Planteforsk på Holt her i Tromsø har tilført oss svært mye kunnskap i så henseende. Det er også stor entusiasme blant våre medarbeidere om å være seg bevisst vårt felles ansvar. Våre maskinførere er gjerne folk som selv ferdes mye i skog og mark, og som av den grunn føler stolthet ved å spille på lag med naturen. I tillegg er det kostbart med klager,

9 Før revegetering Etter revegetering naturen advokater og negativt mediekjør derfor tar vi oss litt ekstra tid, og vi jobber med omtanke og respekt. VARSOMHET. I forkant av prosjektene planlegger vi en mest mulig skånsom inntreden: Hva skal vi gjøre, hvor og hvordan. Samtidig vurderer vi hvordan revegeteringen skal kunne foregå etterpå. Må vi for eksempel gå inn over myrer, kan vi forsterke dem med hamp eller matter for å minimalisere skadene. Som Vi ønsker en bærekraftig utvikling. Vi ønsker å bruke, ikke forbruke. en digresjon tror vi at denne kunnskapen også kunne vært anvendt med stort hell i andre sammenhenger, som for eksempel i forbindelse med den aktuelle firehjulingsproblematikken på Finnmarksvidda. VASSDRAG. Vi hjelper naturen med å bygge opp eksisterende vassdrag og legge til rette for nye. Mange forhold spiller inn som for eksempel at oppdrettsfisk nå går opp elvene i stadig større grad og tar over for den naturlige fiskebestanden. Dette påvirker naturen, og vi må ta hensyn til dette i vår jobb. Vi har dessuten selvpålagte krav som er atskillig strengere enn det lovverket og konsesjonskravene tilsier. Som for eksempel i forhold til vannstanden. PÅ SNØEN. Vi har i snitt ett større utbyggingsprosjekt per år. I 2005 er det Skarsfjorden på Ringvassøya som står for tur et prosjekt til rundt 5 mill kr. Vi har konsesjon på å skaffe større vanntilstrømming til eksisterende anlegg, og skal øke produksjon ved kraftverket med ca 20 %. I naturens tjeneste har vi nå kjørt opp maskiner på snø for å skåne naturen, og skal kjøre dem ned på snø neste vinter. Troms Kraft Årsrapport

10 Fra ild

11 I 2004 ble varmesentralen utvidet med en biobrenselkjel på 4,4 MW. Denne fyres med bjørkeflis fra skogene i Troms ren, miljøvennlig bioenergi fra lokale energiressurser! Mer enn 30 mill kr er investert i det nye biobrenselanlegget: Påbygg, brenselsilo, maskineri (matesystem, ovn, kjel, røykgassrensing, varmevekslere) og styringssytem. FJERNVARME. Varmesentralen produserer i dag totalt 40 GWh, hvorav ca 20 GWh er bioenergi. Varmt vann fraktes rundt i isolerte stålrør i bakken og brukes til oppvarming av bygninger og tappevann. Til UNN leveres også damp til sterilisering av instrumenter, matlaging og økt luftfuktighet på operasjonssaler. Fjernvarme øker fleksibiliteten og bedrer sikkerheten i energiforsyningen ved at vi kan velge mellom forskjellige energiformer til å varme opp vannet. MILJØET. Forbrenning av biobrensel er CO 2 -nøytralt. Utslippene av CO 2 bidrar ikke til netto økning av CO 2 -innholdet i atmosfæren, men inngår i det naturlige karbonkretsløpet. Ved å fyre med skogsflis i stedet for olje i varmesentralen reduseres CO 2 -utslippene med opptil tonn per år lokalt i Tromsø. Røykgassen fra kjelen renses i et posefilter før den slippes ut gjennom pipa. FLISESPIKKING. Bjørkeflisa leveres av Skogeierforeninga Nord. Skogeierforeninga velger ut aktuelle hogstfelt og organiserer hogst, transport, flising og transport til Tromsø. Jakten på de gode og store feltene er viktig vår lønnsomhet avhenger av drivverdige og tilgjengelige felt. Flisleveransen til Tromsø har gitt % bedre utnyttelse av skogressursene sammenlignet med tradisjonell skogsdrift. Greiner og krokvirke, som tidligere hadde liten verdi, hogges opp til flis. Rundt 90 % av virket er bjørk. NYE ARBEIDSPLASSER. Trærne lagres i lunner ved veikanten i ett år, flises rett i kontainere og kjøres med trailer til Tromsø og tømmes i brenselsiloen i varmesentralen. Vi får lass per uke, tilsvarende ca 1000 m 3 flis. Dette blir til sammen trær per år eller ca m 3 tømmer. Flisa inneholder % fuktighet, og ett kg flis gir ca 3 kwh energi. Flisleveransen har ført til betydelig økt avvirkning i skogen i Troms, og utløser årlig om lag 1 mill kr i økt netto avkastning til skogeiere. Flisleveransen sikrer 3-4 viktige årsverk i skogsbruk og transport. Og til de som undrer seg over røyken som kommer ut av pipa i Breivika; det er ren damp. Bjørkeflisa inneholder 40 % fuktighet, og ved full fyring tilsvarer dette 600 kg vann per time som skal dampes ut. Denne fuktigheten kondenserer når den kommer ut av pipa derav den hvite dampsøyla, som også kalles dampfane. Konsernets første og landsdelens største fjernvarmesentral fyrt på skogsflis har åpnet! til vann Troms Kraft Varme AS (TKV) eier og driver varmesentralen i Breivika i Tromsø. Sentralen leverer fjernvarme og damp til bl.a. UNN, Universitetet og Forskningsparken. Fjernvarme spiller en viktig rolle i energiforsyningen, ettersom den gjør oss mindre avhengig av strøm til oppvarming. Vi kan bruke fornybare, lokale og billige energiressurser. Dessuten er fjernvarme svært miljøvennlig. Troms Kraft Årsrapport

12 Miljø skaper Ta miljøansvar, spar penger på drift og reduser sykefraværet. Det er tre av hovedargumentene for å bli Miljøfyrtårn i Norge. For oss har utnevnelsen skapt en betydelig bevissthet rundt mange forskjellige miljøaspekter og det virker. Derfor blir vi aller først i vår bransje til å fornye vårt sertifikat for tre nye år. 14. desember 2001 fikk vi offisiell Miljøfyrtårnsertifisering for første gang, og vi er i dag en av landets største Miljøfyrtårnbedrifter. Vi er en av 23 bedrifter i Tromsø med slik godkjenning. Det er særdeles viktig for oss å fremme miljøet, både innomhus og for våre medarbeidere utomhus i lufta, på bakken og under bakken. Når vi er ferdig med et tiltak, skal det ikke kunne sees at vi har vært der: Området ryddes, søppel fjernes og naturen revegeteres. Vi har for lengst etablert solide kildesorteringssystemer for avfall. Selv som strømleverandør er vi pålagt å spare strøm, det vil si å økonomisere energibruket. Som eksempel har våre nye kontorer elektronisk varmeregulering og lysbrytere med sensorer. Vi bruker mindre drivstoff og mer miljøvennlige råvarer. Og vi velger leverandører som har miljø i fokus. Miljøfyrtårntiltakene har også bidratt til å redusere sykefraværet fra 2003 med nesten 14 % til 5,2 % i Det er under gjennomsnittet i bransjen og spesielt hyggelig siden halvparten av våre medarbeidere jobber ganske risikoutsatt med strøm og store høyder. Selv om Tromsø er på sjetteplass på listen over antall Miljøfyrtårnsertifikater, er byen ikke blant topp 15 sett i forhold til innbyggertallet. Vi oppfordrer bedrifter i regionen til å se nærmere på ordningen, og bidrar gjerne med gode tips om det skulle være ønskelig. MILJØFYRTÅRNPROGRAMMET 13. november 2003 ble Stiftelsen Miljøfyrtårn dannet av 19 nasjonale stiftere, med Tromsø kommune og Nordland fylkeskommune fra nord. Fra 1. januar 2004 overtok Stiftelsen Miljøfyrtårn drift av og juridisk ansvar for Miljøfyrtårnprogrammet. Miljøverndepartementet anbefaler og gir tilskudd til ordningen. Hensikten er at miljøprestasjon skal heves så det monner i så mange private små- og mellomstore bedrifter og offentlige virksomheter som mulig. I privat sektor markedsføres Miljøfyrtårn mot alle SMB-bedrifter innen industri, transport, handel og service. Virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller bransjekravene, sertifiseres som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårnets er en frivillig ordning og skal være ønsket av næringslivet og av offentlige virksomheter. Via Forum for miljøsertifisering og -merking samarbeider Stiftelsen Miljøfyrtårn med de internasjonale miljøsertifiseringsordningene, EMAS, ISO 14001, Stiftelsen Miljømerking (Svanen) og Debio (Ø-merket).

13 miljø Troms Kraft Årsrapport

14 Fornybar kulturell energi Av 500 henvendelser i år med forespørsel om bidrag til forskjellige tiltak, har vi innvilget bortimot 300. Vi lar oss gjerne sjarmere av positive tiltak av lokal karakter, når de er til beste for folk i en av våre 15 kommuner og at de inneholder elementer til nytte.

15 Skarp, TIL, TUIL, Målselv Snøfestival, Nordkjosmessa, Nordlysfestivalen, Troms Kraftprøven, Tromsø Bymisjon, MOT, MSM (Tromsøjenta, maraton, fjellrennet, reinkappkjøring), Finnsnes IL, FK Senja og Lyngen/Karnes. Refleksvest til alle førsteklassinger. Bardu IL, Buktafestivalen, BK Tromsø og Tromsø Storm. Kor, skolekorps, revyer, ungdomsbedrifter og velferdstiltak på sykehjem. Dette er et lite utvalg av nesten 300 samarbeidsprosjekter i BREDDE OG TOPP. Vi gjør en grundig jobb med å behandle hver enkelt henvendelse for å finne ut om dette er noe som passer for oss. Noen av prosjektene inkluderer det å kjøpe tjenester profesjonelt, andre er mer av støttekarakter. Vi jobber med smått og stort, bredde og topp. Målet er hele tiden å nå ut til flest mulig, bredest mulig. Lag og foreninger blir stadig flinkere til å synliggjøre spennende produkter og kreative ideer til hvordan vi best kan nå frem med vårt budskap. Ideelt sett representerer søkeren et fellesskap, som for eksempel lag/forening/stiftelse, og helst med stort nedslagsfelt. TIL OG LYNGEN/KARNES. Det betyr mye for byen og omlandet at Tromsø IL gjør det godt i Tippeligaen. Det skaper rekruttering og entusiasme og derfor er TIL viktig for oss. Det er dessuten en viktig arena for oss for vedlikehold av merkevaren. Samtidig er Lyngen/Karnes kjempeviktig for veldig mange folk i Lyngen. Folk setter pris på at vi bryr oss. Troms Kraft Årsrapport

16

17 Lokalpatrioten Hvis folk ikke trives, lar de være å bosette seg her, jobbe her, leve her. Mindre befolkning, færre kunder. Derfor skyter vi oss selv i foten hvis vi ikke er med og bidrar. Heldigvis er det slik at folk går rundt med helt andre tanker i hodet enn strøm. En av våre målsetninger er gjennom samarbeidet med kunst/kultur/idrett å nå inn til folk ved å kommunisere på annet vis enn gjennom annonser og plakater. Vi tror det er lettere å kommunisere med folk på deres egne premisser. Og vi tror at vi når mer effektivt ut om vi er til stede på områder som berører folk i sine respektive lokalsamfunn. Erfaringer viser at vi når mange mennesker innenfor det noe utvidede kulturbegrepet. For det betyr svært mye for folks trivsel at det skjer noe lokalt innen områdene kunst, kultur og idrett. Det er utrolig stor aktivitet i våre konsesjonskommuner på denne fronten. Å ENGASJERE. Engasjementet vårt innen kultur begrenser seg til hjemmemarkedet, altså våre 15 eierkommuner. Det er lokalpatriotismen som driver oss folk skal oppleve at vi tenker og prioriterer lokal kultur. Gjennom dette ønsker vi å fortelle folk hvorfor vi er til, hvordan vi tenker og hvordan vi opptrer som en ansvarlig næringslivsaktør og viktig samfunnsbygger. IDEALISME. Vi prioriterer å jobbe med idealistisk kultur, og det er derfor lite aktuelt å støtte profesjonelle utøvere. Det er ofte vanskelig å dele mellom profesjonelle, Det er lokalpatriotismen som driver oss folk skal oppleve at vi tenker og prioriterer lokal kultur. forretningsmessige samarbeidsprosjekter og mer tradisjonelle støttesponsorater. Derfor jobber vi bredt og bruker mye ressurser på å behandle henvendelsene ut fra et samlet merkantilt hensyn. Så til tross for betydelige lokalkulturelle investeringer, er det hyggelig å kunne dokumentere at vi over lang tid har vært blant landets billigste på nettleie. Troms Kraft Årsrapport

18 Den viktige I festtaler snakkes det ofte om mennesket som den viktigste ressursen. Men hvordan etterleve dette i praksis? Hva skal til for å kunne gjennomføre en ambisiøs handlingsplan innen HR-området? Personalarbeid er ressurskrevende og et fundament i utviklingen av en god bedriftskultur. Vår løsning på denne utfordringen er at fra februar 2005 vil vi dele personalarbeidet i to; en personaladministrativ og en personalstrategisk funksjon. Det vil gi oss mer rom og kraft til å jobbe strategisk samtidig som vi er effektive på personaladministrasjon. Som organisasjon har vi stort potensial i å videreutvikle oss på fagområdet ledelse. Hvordan våre ledere fremstår og agerer har stor innflytelse på utviklingen av bedriftskulturen. Derfor har vi utviklet et eget prosessorientert utviklingsprogram for ledere. LIVSLØPSTENKING. Hvordan kan vi utvikle en god, offensiv seniorpolitikk som en del av en livsløpstenking for alle grupper ansatte? En 25-åring har

19 ressursen andre behov enn en 60-åring. Kan vi opprette individuelle ordninger for ansatte i ulike livsfaser? Hvordan kan vi bli mer attraktive som arbeidsgiver for medarbeidere i alle aldersgrupper? OPPLÆRINGSUTVALG. Kompetanseutvikling og kunnskapsoverføring er to sentrale begrep hos oss. Det viser seg at læring i hverdagen ofte er mer effektivt og matnyttig enn ekstern kursing. Dette ønsker vi å utvikle videre. Vi får nå et opplæringsutvalg på seks medlemmer som vil få oppfølgings- og pådriverfunksjon i arbeid med bedriftens opplæringsplaner. INKLUDERENDE ARBEIDSLIV. Aktivt IA-arbeid med fokus på inkluderende ledere gir gode resultater, og Hvordan kan vi utvikle en god, offensiv seniorpolitikk som en del av en livsløpstenking for alle grupper ansatte? derfor legger vi til rette for at ledere får opplæring i hvordan man følger opp og legger til rette for at sykemeldte kan komme raskest mulig i arbeid. Likeså gjør bedriftshelsetjenesten en god jobb sammen med oss i forhold til forebygging. I sum gjør det godt å konstatere en nedgang i sykefravær på konsernbasis på ca 14 % siste år, fra drøye 6 % i 2003 til rundt 5 % i Troms Kraft Årsrapport

20 Fra varmt vann

21 Dersom den svenske oppfinneren Lennart Strand i ADD Power AB lykkes, kan vi sitte på et nytt forretningskonsept som kan gi en betydelig miljømessig og økonomisk inntjening. til grønn strøm Sammen med vårt svenske datterselskap, Kraft & Kultur AB, har vi investert 5,5 millioner kr. i utviklingen av en lavtemperaturturbin som kan produsere strøm av vann med temperatur på bare 80 grader. Det betyr at spillvarme fra svært mange industribedrifter kan omdannes fra et miljøproblem til en fornybar energikilde. på flere hundre GWh. ADD Power AB satser på to installasjoner i størrelsesorden 1,5 2 MW i 2005 en i Sverige og en i Norge. Selv om prosjektet har en viss risiko, er oppsiden så stor at det er verdt det. Vi har derfor utredet alternative løsninger og muligheter om våre forventinger oppfylles. PAPIRINDUSTRIEN. Vi eier 33 % av aksjene i ADD Power AB, hvor både teknologi og globale markedsrettigheter ligger. Dersom pågående tester går som forventet, vil det opprettes et eget selskap for markedsføring og salg. Den største målgruppen er i første omgang papirindustrien i EU. Men selv en fabrikk som Norske Skogs fabrikk i Halden kan gi strømproduksjon GRØNN KRAFT. Kraft & Kultur AB solgte i 2004 strøm (2 TWh) og kulturopplevelser (MSEK 10) til miljøbevisste kunder i Sverige. Som leverandør av grønn kraft, var vi en av de første aktørene som begynte med miljøsertifikater på våre leveranser. Den store interessen og entusiasmen vi har erfart i Sverige har vært med å trigge vår interesse for spillvarmeprosjektet. Troms Kraft Årsrapport

22 Ringvirkninger SAMFUNNSREGNSKAP 2004 Samfunnsregnskapet viser hvordan verdiene som skapes i Troms Kraft, gjennom innsats av arbeidskraft, kunnskap og teknologi, har betydning for lokalsamfunnene i vårt nærområde. Verdiene fordeles i forhold til de ulike interessegruppene som har bidratt. Vesentlige kjøp av varer og tjenester, samt investeringer, skjer i de 15 kommunene hvor Troms Kraft har sitt primærmarked. Skatter og avgifter som framkommer av konsernets virksomhet bidrar igjen til verdiskaping på andre områder i samfunnet. Konsernets inntekter, fratrukket verdien av innkjøpte varer og tjenester, samt avskrivninger, gir verdiskapingen i virksomheten som blir fordelt. Troms Kraft har en aktiv rolle i utviklingen av fremtidig virksomhet i Troms. Konsernets resultat etter utbytte til eierne, anvendes til fremtidig verdiskaping og videre utvikling av virksomheten. Verdiskaping Beløp i kroner Totale driftsinntekter Forbruk av innkjøpte varer og tjenester Brutto verdiskaping Kapitalslit Netto verdiskaping Finansinntekter Verdier til fordeling fra egen virksomhet

23 Verdiskapingen i konsernet tilføres ansatte, offentlig sektor, långivere, eiere og konsernet. Årets verdiskaping har slik fordeling: Beløp i kroner Ansatte (brutto lønn og sosiale kostnader) % % Långivere (netto finans) % % Skatt og avgift (fra selskapet) % % Eiere (utbytte) % % Tilbakeholdt overskudd (endring egenkapital) % % Sum fordelte verdier % % Verdiskaping Leverandører Beløp i kroner TK KONSERN Finnmark Fylke 524 Troms Fylke Troms Fylke filialer, fakturaadr. utenfor Nord Norge Nordland Fylke Øvrig Norge Utland Totalt eksterne kjøp,varer og tjenestet, inkl. investering Skatter og avgifter Troms Fylke fordelt på kommuner TK KONSERN Balsfjord Bardu 436 Berg 1 Dyrøy 633 Gryllefjord 2 Harstad Karlsøy Kvæfjord 1 Kvænangen 251 Kåfjord Lavangen 1 Lenvik Lyngen Målselv Nordreisa 330 Salangen Skjervøy Storfjord Sørreisa 130 Torsken 30 Tranøy 420 Tromsø Totalt Skatter og avgifter Fordelt på kommuner, fylke og stat Kommune 2004 Beløp i kroner Balsfjord Bardu 972 Berg 864 Kåfjord Karlsøy 120 Lenvik Målselv Storfjord Torsken 60 Tromsø Sum Kommuner Troms fylkeskommune Staten Totalt Troms Kraft Årsrapport

24 Styrets beretning 2004 Selskapsstruktur og eierforhold GENERELT Troms Kraft er et vertikalt integrert energikonsern som produserer, overfører og omsetter elektrisk kraft. Troms Kraft AS er morselskap i konsernet og er eneeier av de fem datterselskapene; Troms Kraft Marked AS, Troms Kraft Nett AS, Troms Kraft Produksjon AS, Troms Kraft Varme AS og Troms Kraftforsyning og Energi AS. Konsernet har sitt hovedkontor i Tromsø i tillegg til avdelingsog regionkontorer som betjener egne anlegg og kunder i nordre og midtre del av Troms fylke. Konsernet ledes av konsernsjef Torvall Lind. Troms Kraft eies av Troms fylkeskommune (60 %) og Tromsø kommune (40 %). Som et ledd i å videreutvikle visjonen, ble ny driftsmodell etablert og implementert gjennom rendyrking av drift og konkurranse som overordnede forretningsområder. Dette innebærer at monopol- og konsesjonsstyrt virksomhet som nett, produksjon og fjernvarme er etablert i en egen driftsorganisasjon, mens konkurranseutsatt virksomhet er etablert som et eget konkurranse- og kundedrevet forretningsområde. DATTERSELSKAPENE Troms Kraft Marked utøver kunderettede aktiviteter innenfor kraftomsetning i engrosmarkedet og sluttbrukermarkedet. Samlet omsetning utgjør ca GWh, hvorav GWh selges gjennom det heleide datterselskapet Kraft & Kultur Sverige AB. Troms Kraft Nett har sitt hovedkontor i Tromsø, og områdekonsesjonen dekker 15 kommuner i Troms fylke. Utenfor Tromsø har selskapet bemanning på to regionkontorer og syv montørstasjoner. Selskapet eier og drifter distribusjonsnett, regionalnett og deler av sentralnettet. Selskapet har nettroms Kraftunder. Samlet energioverføring i eget nettområde utgjorde GWh i Troms Kraft Produksjon eier og drifter tolv vannkraftverk i tillegg til fire deleide kraftverk tilhørende Kvænangen Kraftverk AS. Samlet produksjon i heleide kraftverk utgjorde i GWh. Troms Kraft Varme eier og driver et fjernvarmeanlegg i Tromsø. Selskapet leverer fjernvarme, varmt vann og damp gjennom sin varmesentral i Breivika til Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN) og deler av Universitetet i Tromsø (UiTø). Det er etablert en energifleksibel løsning i bruken av biobrensel, olje og elektrisitet, hvor prisen i markedet avgjør hvilken energibærer som benyttes. Fortsatt drift Ved utarbeidelsen av årsregnskapet har styret lagt til grunn forutsetningen om fortsatt drift. Selskapets egenkapital er forsvarlig ut fra virksomhetens omfang og risiko. Arbeidsmiljø og personalforhold PERSONALE Ved utgangen av året var det 399 ansatte i konsernet inklusive 25 lærlinger. I morselskapet var det 47 ansatte. Sykefraværet i konsernet var på totalt 133 dager i Dette utgjorde 5,1 % av total arbeidstid en nedgang på 0,9 % fra ARBEIDSMILJØ Det ble registrert 24 arbeidsulykker i konsernet, men ingen av ulykkene kan karakteriseres som alvorlige. Bedriften arbeider aktivt med helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) gjennom Arbeidsmiljøutvalget (AMU), vernetjenesten og ledelsen/linjeledelsen. Det iverksettes løpende tiltak i tilknytning til forbedring av arbeidsrutiner, etablerte prosedyrer og sikkerhetsinstrukser gjennom det integrerte internkontrollsystemet. I tillegg til en stilling som HMS-koordinator er det etablert en egen stilling til å ivareta kvalitetssikringsfunksjonen på overordnet nivå. Troms Kraft har undertegnet samarbeidsavtale om et inkluderende arbeidsliv, og er derved blitt en IA-bedrift. Til nå har vårt hovedfokus vært rettet mot sykefravær, og ledere med personalansvar har deltatt på kurs i sykefraværsproblematikk. Dette i samarbeid med Arbeidslivssenteret i Tromsø. Neste innsatsområde i IA-arbeidet vil være seniorpolitikken. Troms Kraft ønsker å legge til rette for læring og utvikling for sine ansatte. Det legges vekt på å skape arenaer for kompetanseutvikling og kompetansedeling. Troms Kraft som en lærende organisasjon ønsker å skape en god tilbakemeldingskultur hvor alle ansatte kan lære av hverandre, føle støtte og bli verdsatt og respektert. Det arbeides målrettet mot utdanningsinstitusjonene i den hensikt å markedsføre bedriften overfor nye talenter, og vi viser samfunnsansvar ved fortsatt å tilby unge læreplass i energimontør- og operatørfaget.

25 LIKESTILLING Konsernet arbeider kontinuerlig med å legge forholdene til rette for å ansette flere kvinner i de sterkt mannsdominerte delene av vår virksomhet. Ved rekruttering vil konsernet søke etter den til enhver tid faglig best kvalifiserte, men vil ved ellers like forhold velge det underrepresenterte kjønn. Den lave kvinneandelen i overordnede stillinger vil bli viet spesiell oppmerksomhet. Konsernet har en kvinneandelen på 17,3 %. I konsernstyret er kvinneandelen 43 % tre av syv styremedlemmer er kvinner. To av disse er eiervalgt og én representant er valgt fra de ansatte. Konsernet har ingen kvinner på direktørnivå. Konsernet deltar på utdannings- og informasjonsmesser som et ledd i langsiktig rekrutteringstiltak i et forsøk på å profilere selskapet og de arbeidsoppgaver vi kan tilby. Målet med dette er å øke interessen hos kvinner for energibransjen generelt og Troms Kraft spesielt. Bedriften har påbegynt et arbeid for å fremme likestilling og iverksette tiltak for å gi kvinner og menn like muligheter i bedriften. Det er etablert et eget kvinnenettverk (KORONA) i konsernsammenheng med sikte på å styrke kvinnenes stilling, og en egen handlingsplan for likestilling er under utarbeidelse. Ytre miljø Konsernets fremste målsetting er å fremstå som en miljøbevisst virksomhet. Miljøhensyn i planlegging og drift er et overordnet mål for bedriften. Det blir lagt til grunn et vesentlig forsiktighetsprinsipp ved prosjektering av nyanlegg og i rehabilitering/ driftssammenheng for å redusere risikoen for utslipp av miljøfarlige stoffer. Vannkraft som energikilde er fornybar, og påvirker ikke det ytre miljø. Vannkraftproduksjon medfører ikke forurensing, men kan ha uheldige lokale konsekvenser ved produksjonsreguleringer/ vannføringer eller ved lokale utslipp av olje fra tekniske komponenter. I 2004 er det ikke registrert slike problemer. prosjekteres ut fra forsiktighetsprinsipper i forhold til elektromagnetiske felt. Redegjørelse for årsregnskapet FINANSIELLE FORHOLD Regnskapet for 2004 gir etter styrets vurdering en riktig beskrivelse av konsernets økonomiske stilling ved årsskiftet. Regnskapet til morselskapet og alle heleide datterselskaper er konsolidert inn i konsernregnskapet. Konsernet hadde i 2004 en omsetning på mill kr. Samlede driftskostnader utgjorde mill kr. Ordinært resultat før skatt utgjorde 272 mill kr som er 71 mill kr høyere enn forrige år. Netto finanskostnader var 34 mill kr. Totalkapitalen for konsernet utgjør mill kr hvorav langsiktig gjeld inngår med mill kr. Det foreligger ikke ansvarlig lån til eierne. Egenkapitalen er på mill kr, noe som gir en egenkapitalandel på 53 %. Samlede investeringer i varige driftsmidler utgjør 173 mill kr, hvorav 128 mill kr er investert i nettvirksomheten. Konsernet har ingen tvistesaker av vesentlig art til behandling. Etter regnskapsårets utgang har det ikke inntruffet vesentlige forhold som er av betydning for vurdering av konsernets stilling og resultat. DISPONERING AV ÅRETS RESULTAT Årets samlede overskudd på 180,049 mill kr foreslår styret disponert slik: Overført til fond for vurderingsforskjeller: Avsatt til utbytte: Overført fra annen egenkapital: Annen egenkapital for konsernet utgjør 450 mill kr. 166,305 mill kr 100,000 mill kr 86,256 mill kr Bygging og drifting av overførings- og distribusjonsnett kan gi påvirkning til det ytre miljø i form av inngrep i naturen. Rutiner for slikt arbeid er beskrevet i HMS-manualen. Innsamling og kildesortering av kassert materiell avhendes til godkjente mottaksstasjoner. Elektronisk basert kjemikalieregister er implementert for å sikre riktig håndtering og oppbevaring av slike produkter. Påvirkning fra elektromagnetiske felt er ut fra internasjonale erfaringer minimal fra det nettet vi forvalter, og denne type forurensing må anses som nesten fraværende. Vi har hatt svært få saker som går på disse forhold i Nye anlegg Redegjørelse for finansiell risiko Overordnet har styret i konsernet vedtatt rammer for alle nedenfor benevnte områder som følges opp hvert kvartal. RENTERISIKO Troms Kraft er eksponert for renteendringer gjennom låneaktivitet. Den økonomiske risiko som ligger i låneporteføljen måles i form av rentefølsomhet. Styret i konsernet har gitt en ramme for hvor mye denne kan variere i forhold til egenkapital. Dette måltall legges fram for styret hvert kvartal. Troms Kraft har en betydelig andel av samlet rentebærende gjeld som Troms Kraft Årsrapport