Pilotprosjekt rehabilitering - telemedisin

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pilotprosjekt rehabilitering - telemedisin"

Transkript

1 Vedlegg 7.1 Nytte-kostnads-analyse Pilotprosjekt rehabilitering - telemedisin Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og Sunnaas sykehus HF kostnadseffektivt? RAPPORT OM NYTTE-KOSTNADS-ANALYSE AV JOHN-ERIK ANDREASSEN

2 INNHOLD 1 Innledning og problembeskrivelse Teori Oppsummering av teori Metode Case Primærdata versus sekundærdata Gjennomføring av undersøkelsen Konklusjon metode Presentasjon og analyse av data Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Drøfting av konklusjon og anbefalinger Drøfting av analyseperspektiv Konklusjon Anbefalinger Litteraturliste Vedlegg 1 DRG inntekter Vedlegg 2- Intervjuer gjennomført FIGURER Figur 1.1 Delprosjekt 1 alternativ Figur 1.2 Delprosjekt 1 alternativ Figur 2.1 Delprosjekt 2 alternativ Figur 2.2 Delprosjekt 2 alternativ Figur 3.1 Delprosjekt 3 alternativ Figur 3.2 Delprosjekt 3 alternativ Figur 4.1 Delprosjekt 4 alternativ Figur 4.2 Delprosjekt 4 alternativ TABELLER Tabell 1 Oversikt over hva som kartlegges i forhold til problemstillingen Tabell 2 Pasientens hjemsted med reiseavstand og tid Tabell 3 Lønnsomhet delprosjekt Tabell 4 Lønnsomhet delprosjekt Tabell 6 Lønnsomhet delprosjekt Tabell 7 Lønnsomhet delprosjekt Tabell 8 Lønnsomhet samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 2 av 40

3 Oppsummering og anbefaling Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og Sunnas sykehus HF kostnadseffektivt?, er problemstillingen som er belyst i denne rapporten,. Dette inngår som en del av Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin hvor det er laget en egen rapporterting hvor hovedtrekkene i denne rapporten inngår. Problemstillingen fokuserer på om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre prosjektet. Gjennomføringen har vært mot fire forskjellige delprosjekt (1-4); mens for det femte delprosjektet er det ikke foretatt en nytte-kostnads-analyse grunnet manglende data. Basert på datainnsamlingen, er det foretatt en analyse som grunnlag for en drøfting av ulike løsninger, før vi kommer med en anbefaling. Anbefalingen for det enkelte delprosjekt basert på nytte-kostnads-analysen er: VK for delprosjekt 1 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. Dette tiltaket er mest lønnsomt og prioriteres som det økonomisk mest kostnadseffektive. VK for Delprosjekt 4 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt, dersom antallet reinnleggelser på grunn av unngåtte komplikasjoner er høyere enn 6,2 pasientopphold årlig. Prioritering av dette delprosjektet er avhengig av vurderingen om hvor høyt antallet for pasientopphold er. VK for delprosjekt 3 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. Prioritering av dette delprosjektet vil anbefales på et økonomisk grunnlag. Det kan være andre elementer som unngåtte komplikasjoner for utskrevne pasienter som vektlegges i tillegg til de rene økonomiske betraktningene. VK for Delprosjekt 2 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som ikke er lønnsomt. Prioritering av dette delprosjektet vil ikke kunne anbefales på et økonomisk grunnlag, men det kan være andre kvalitative elementer som kan vektlegges høyere enn de rene økonomiske betraktningene. I tillegg vil vi anbefale å iverksette tiltak som gjør at telemedisin prises på en måte som gjenspeiler den reelle ressursbruken. Dette vil gjøre det enkelte helseforetak som SunHF i stand på bedriftsøkonomiske kriterier å ta beslutninger om lønnsomheten ved telemedisin prosjekter. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 3 av 40

4 1 Innledning og problembeskrivelse Målet med pilotprosjekt rehabilitering telemedisin - Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning, skal bidra til å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten innenfor denne pasientkategorien. SunHF vil vurdere om pasienten kan bli bedre ivaretatt med bruk av moderne teknologi. SunHF kan gi bedre oppfølging ved å bruke telemedisin i oppfølgingen hvor ekspertisen kan veilede førstelinjetjenesten. Spesialistkompetanse kan overføres til førstelinjetjenesten, helsepersonell, pårørende og til pasienten og brukeren selv. Dette vil kunne bidra til økt trygghet for pasienter og pårørende helt i tråd med verdigrunnlaget og visjonen til Helse Øst. Prosjektet skal ved hjelp av IKT etablere en samarbeidsform mellom SunHF, HF og førstelinjetjenesten, knyttet til innleggelse, utskriving og oppfølging av personer med varig funksjonshemminger Som en del av evalueringen vil en undersøke hvilke resultater som kan oppnåes mellom førstelinjetjenesten og SunHF. Formålet med denne delen av prosjektet er å se nærmere på hva slags synergier en kan oppnå ved å benytte telemedisinsk samhandling mellom førstelinjetjenesten og SunHF. En vil avgrense denne problemstillingen, og fokusere på om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre prosjektet. Det innebærer å se på om nytten er større enn kostnaden ved bruk av telemedisin. Problemstillingen vi ser nærmere på er da: Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og SunHF kostnadseffektivt? Gjennomføringen er flere casestudier mellom førstelinjen og SunHF hvor hver av case ene eller delprosjektene er ulike. Nedenfor gies en kort beskrivelse av de forskjellige delprosjektene som forutsettes er kjent for de som leser rapporten: Delprosjekt 1 ved Anne Karine Dihle (HS) ser på kontakt før innleggelse. Delprosjekt 2 ved Inge Haagensen og Kikki Leirvaag (HS) ser på kontakt før innleggelse. Delprosjekt 3 ved Arngunna Skiple (RMM) ser på kontakt etter utskriving. Delprosjekt 4 ved Maribeth Rivelsrud og Borgny Mylen (Dysfagi) ser på oppfølging før, under opphold og etter utskrivelse. Siden det er forskjellige studiene, er det derfor beregnet fire forskjellige samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser for å beregne kostnadseffektivitet ved delprosjektene. Den videre strukturen vi har valgt i rapporten starter med å se på hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomhet i en nytte-kostnads-analyse som settes inn i en teoretisk referanseramme i et eget kapittel om teori. I dette kapittelet ser vi også nærmere på begrepene nytte og kostnader. Her gjennomgår vi teori om ulike former for kostnader og inntekter og deres betydning i en samfunnsøkonomisk analyse. Neste kapittel er om metode - her forklarer vi kort hvordan vi samler inn data og vurderer kvalitet på metoden. Så følger et kapittel om presentasjon og analyse av data, hvor vi presenterer hva vi har funnet og analyserer dataene Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 4 av 40

5 basert på modellene fra teorikapittelet. Dette er det empiriske svaret på problemstillingen. Deretter diskuteres ulike løsninger, før vi kommer med en anbefaling. I rapporten er det brukt forkortelsen SunHF for Sunnaas Sykehus Helseforetak, og forkortelsen VK for videokonferanse. Det er også gjennomgående brukt formen vi, selv om rapporten er skrevet av meg, John-Erik Andreassen. Dette gjenspeiler at det er flere bidragsytere i prosjektet enn undertegnede. For innholdet og eventuelle mangler og svakheter er det imidlertid jeg som er ansvarlig. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 5 av 40

6 2 Teori I dette kapittelet gies en innføring i aktuelle teorier for problemstillingen som relateres til den praktiske anvendelsen i forhold til SunHF. Jeg benytter teorier fra blant andre Drummond & McGuire (2001), og Drummond et alt (1987) og også Erik Nord (2002). For å vurdere konsekvensene av de to nevnte alternativene ovenfor, bruker vi en nytte-kostnad-analyse også betegnet som kostnad-nytte-analyse som i mange sammenhenger ofte er forkortet til kost-nytte. Innen helseøkonomi anbefales betegnelsen nytte-kostnad-analyse (Nord:2002) og derfor brukes denne betegnelsen i denne rapporten. Innenfor nytte-kostnad-analyse er det flere former avhengig av formålet (Drummod: 1987, Nord: 2002): Kostnadsminimering Cost-benefit Cost-utility Cost-effectiveness Analyser hvor alt måles i penger kalles monetære. Kostnadsminimalisering er en form for monetær analyse; man regner ut hvilken som koster minst av flere ulike måter å oppnå en og samme helsegevinst på. Utgangspunktet for en kostnadsminimalisering-analyse, er kostnadsanalyse hvor en måler ressursene som brukes, det vil si kostnadene i form av direkte og indirekte kostnader. Når konsekvensene av alternative behandlingsformer eller tiltak antaes å være like i form av helsegevinst, sammenlignes kostnadene mellom de to alternativene, og hvor valgkriteriet er den som kostnadsmessig er lavest. Når det foreligger to alternativer som: 1) å intervjue en pasient enten fysisk tilstede på SunHF Sykehus 2) eller på sitt hjemsted ved hjelp av telemedisin kan kostnaden sammenlignes i de to alternativene. En slik studie benevnes som en kostnadsminimalisering-analyse. «Cost-benefit»-analyse (CBA) er også en rent monetær analyse. I sin enkleste form består den bare i en beregning av de samfunnsmessige nettokostnader ved et tiltak dvs tiltakskostnader minus økonomiske gevinster. Hvis et tiltak gir større økonomiske gevinster enn kostnader, kan det være ønskelig å gjennomføre det uten at man finregner på pasientnytten. Men hvis det er en reell nettokostnad ved tiltaket, bør kostnaden vurderes i forhold til pasientnytten. Det er flere måter: I «cost-effectiveness»-analyser (CEA) måles pasientnytte i enheter som er enkle å telle, som for eksempel antall vunne leveår eller antall unngåtte sykdomstilfeller. Det regnes så ut nytte-kostnads-brøker for ulike tiltak, for eksempel antall vunne leveår per million kroner brukt. En høy nytte-kostnads-brøk er et tegn på at tiltaket fortjener høy prioritet. Når en bruker telemedisin som en utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning for å forhindre nye komplikasjoner etter utskriving fra SunHF, kan en bruke «cost-effectiveness» - analysen for måle pasientnytten i form av unngåtte tilfeller av komplikasjoner. I «cost-utility»-analyse (CUA) måles pasientnytte som en sum av vunnet livskvalitet og vunne leveår. Måleenheten er et vunnet friskt leveår og kalles et kvalitetsjustert leveår, QALY (quality adjusted life year). Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 6 av 40

7 Hvor god helsen er i det enkelte leveår måles på en skala 0 (jevngodt med å være død) - 1 (tilsvarende det å være frisk og ha full funksjon). Samlet nytte av et tiltak for en pasient beregnes ved at man summerer verdien av helseforbedringene i alle berørte leveår. Det regnes ut nytte-kostnads-brøker for ulike tiltak, for eksempel som antall vunne QALY per million kroner brukt. Igjen blir en høy nytte-kostnads-brøk et tegn på at tiltaket fortjener høy prioritet. Synsvinkler og beslutningsnivåer Nytte og kostnader kan falle på enkeltindivider, institusjoner, fylkeskommuner, staten eller samfunnet som helhet. Det må alltid presiseres hvem en analyse gjelder for. I dette prosjektet bruker vi en nytte-kostnadanalyse, som en ser fra samfunnets side og dens økonomiske effekt på samfunnet; dvs at det er en samfunnsøkonomisk analyse vi gjør. Etter en avklaring av synsvinkel analysen utføres, bør også følgende spørsmål besvares: 1) Om tiltaket kan sammenlignes? i så fall betyr det at kostnader som er felles for begge tiltakene ikke trenges å vurderes siden de ikke vil påvirke valget mellom programmer eller tiltakene. 2) Hva slags kostnader er relevante? dersom det kun er driftskostnader som påvirker eller påvirkes av tiltaket, er det ikke alltid nødvendig å se på alle kostnadsformer når disse ikke er relevante for beslutningen. 3) Hva er størrelsen på kostnadselementene og deres påvirkning på analysen? det er ikke alltid nødvendig å analysere mindre kostnadselementer så lenge de ikke påvirker resultatet. Kostnadsbegreper Direkte kostnader ved et tiltak, er helsetjenestens egne kostnader ved å gjennomføre tiltaket. Et eksempel er lønn til helsepersonellet. Indirekte kostnader ved et tiltak er kostnader som andre påføres som følge av tiltaket. Eksempler er tapt arbeidstid ved fravær knyttet til behandling, og reisetid og reiseutgifter i forbindelse med behandling. Samfunnsmessige kostnader ved et tiltak er summen av direkte og indirekte kostnader. Når det spesielt gjelder direkte kostnader, skilles det mellom følgende begreper: Faste kostnader er kostnader som ikke påvirkes av om kapasitetsutnyttelsen er lav eller høy. Et eksempel er anskaffelseskostnader videokonferanseutstyr, hvor den årlige kapitalkostnaden ikke påvirkes av om utstyret brukes eller ikke. Variable kostnader er kostnader som påvirkes direkte av virksomhetens aktivitetsnivå. Eksempler er driftskostnader i forbindelse med at førstelinjens leie av VK-utstyr og eventuelle lokaler. Her er det antallet videokonferanser som påvirker kostnadsnivået. Totale kostnader er summen av faste og variable kostnader. Gjennomsnittskostnaden per pasient er totale kostnader i en periode delt på antall pasienter behandlet i perioden. Gjennomsnittskostnad kan også beregnes per liggedøgn hvor DRG-satsen for en pasient med kompleks rehabilitering er kr for døgn 46 se vedlegg 1. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 7 av 40

8 Marginalkostnaden per pasient er kostnaden ved å behandle en pasient mer. I et system med ledig kapasitet er marginalkostnaden vanligvis betydelig lavere enn gjennomsnittskostnaden, i og med at gjennomsnittskostnaden omfatter også de faste kostnadselementene. Når vi ser på DRG-satsen for SunHF s pasienter er marginalkostnaden etter 6 døgn kr 0. Dette fremgår siden økningen for akkumulert kompleks rehabilitering er kr både for dag 5 og 6 dvs økningen er 0 - se vedlegg 1. Kostnaden ved å behandle en pasient mer kalles marginalkostnaden. Poenget er at marginalkostnaden må vurderes konkret. Man bør ikke automatisk legge tidligere gjennomsnittskostnader til grunn. For besparelser, i form av for eksempel unngåtte sykehusopphold som følge av nye medisiner eller telemedisin, gjelder helt tilsvarende at man må vurdere konkret hvilke kostnader som vil falle bort, snarere enn å basere regnestykker på gjennomsnittskostnader. Det impliserer at DRG-satsen for døgn 46 er på kr 1 843, mens gjennomsnittskostnaden er på kr som det fremgår av vedlegg 1. Alternativkostnaden er et uttrykk økonomer ofte bruker for å understreke at kostnaden ved et tiltak er det man ofrer når man gjennomfører tiltaket. Når vi sammenligner to tiltak i delprosjekt 1 hvor det ene tiltaket er at pasienten for innleggelse kommer til SunHF for et intervju, mens det andre tiltaket er at pasienten intervjues på hjemstedet. I stedet for et opphold på SunHF, kan en alternativt skaffe informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin ved bruk av VK. Kostnaden er da verdien av de godene man kunne fått, om man i stedet hadde brukt ressursene på beste alternative måte. I denne situasjonen er det å bruke telemedisin. Nytten av tiltak Hensikten med helsetiltak er primært å beskytte menneskers liv, dvs. å spare dem for tap av leveår, og å gi dem bedret funksjon og livskvalitet. Dette er helsegevinstene eller pasientnytten av tiltak. Men helsetiltak kan også gi økonomiske gevinster. De kan for det første bestå i unngåtte senere behandlingskostnader. Det kan for eksempel være en effekt av forebyggende medisinering eller gi forebyggende informasjon for å forhindre komplikasjoner for eksempelvis pasienter med dysfagi. Samfunnsmessige nettokostnader Trekker man økonomiske gevinster fra tiltakets direkte og indirekte kostnader får man et anslag for tiltakets samfunnsmessige nettokostnader. Disse viser hvor mye tiltaket alt i alt reduserer tilgjengeligheten av ressurser til andre formål i samfunnet. Nettokostnadene kan være negative. Det vil si at de økonomiske gevinstene mer enn oppveier tiltakets kostnader. 2.1 Oppsummering av teori Vi velger kostnadsminimering når konsekvensene av de to alternativene er identiske, og velger det alternativet som gir lavest kostnad. Men hvis det er en reell nettokostnad ved tiltaket, bør kostnaden vurderes i forhold til pasientnytten. I et slik tilfelle vil vi bruke «cost-effectiveness»-analyser som måler pasientnytte i enheter som er enkle å telle, som for eksempel antall vunne leveår eller antall unngåtte sykdomstilfeller. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 8 av 40

9 Som analyseperspektiv ser vi på nytten og kostnadene som faller på samfunnet som helhet en samfunnsøkonomisk analyse, siden sentrale elementer mangler for å gjøre en fullstendig foretaksøkonomisk analyse eller bedriftsøkonomisk analyse. Når man i samfunnsøkonomiske analyse trekker de økonomiske gevinster fra tiltakets direkte og indirekte kostnader, får man et anslag for tiltakets samfunnsmessige nettokostnader. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 9 av 40

10 3 Metode 3.1 Case I vår problemstilling Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og SunHF kostnadseffektivt? har vi benyttet casestudier som metode. Dette er en av flere metoder for gjennomføring av sosialvitenskaplig forskning. Generelt er casestudier foretrukket forskningsstrategi, når hvordan eller hvorfor spørsmål ønskes besvart, og når forskeren har liten kontroll med hendelser og når fokus er av samtids/nåtidskarakter innefor reelle sammenhenger (forklarende sammenhenger). Casestudier benyttes blant annet innenfor samfunnfaglig - og ledelsesforskning. Casestudier bygger på mange av de samme teknikker som historikkstudier, men har i tillegg to kilder til bevis som normalt historikkstudier ikke har; direkte observasjon og systematiske intervju. Videre er fordelen med casestudier evnen til å bygge på flere typer beviser; dokumenter, artifakter, intervjuer og observasjoner. 3.2 Primærdata versus sekundærdata Primærundersøkelser kalles ofte feltundersøkelser. Disse gjennomføres ved at man innhenter data på egen hånd. Man må altså selv ut i felten for å finne den nødvendige informasjon for å gjennomføre analysen, nettopp fordi ingen andre har innhentet og sammensatt informasjonen tidligere, eller som ikke er tilgjengelig på annen måte. Det skilles mellom tre typer metoder for innhenting av data; observasjoner, intervjuer og eksperimenter. Primærdata er den viktigste datakilden vi har for vår undersøkelse og verktøyet som benyttes er intervju og spørreskjema (spørreguide). I denne undersøkelsen har vi basert oss i stor grad på primærdata, gjennom intervjuer av nøkkelpersoner i SunHF samt analysering av dokumenter og data fra delprosjektene. Sekundærdata har vi i mindre grad benyttet. oss av. Dette henger sammen med at det i liten grad eksisterer relevant primærinformasjon knyttet til vår problemstilling. 3.3 Gjennomføring av undersøkelsen Informasjonsinnhenting har blitt gjennomført gjennom intervjuer, observasjon i forbindelse med videokonferanser med pasienter, og undersøkelser av rutiner og rutinebeskrivelsers i eksisterende og nye dokumenter laget i forbindelse med prosjektet. Første fase av undersøkelsen er rettet mot delprosjektlederne, og her ønsker vi å kartlegge hva slags rutiner som foreligger. I den forbindelse også være observatør ved gjennomføring av videokonferansene. Dette danner grunnlag for å identifisere aktivitetene i rutinene, og deretter avklare om aktivitetene gir nytte eller generer kostnader. I neste omgang undersøker vi hva slags data som er tilgjengelig. Andre fasen i undersøkelsen er rettet mot å fremskaffe grunnlagsdata, som siden bearbeides på en måte så en kan bruke dette for å beregne nytten av tiltaket, og også deler av kostnadsbildet. Tredje fasen i undersøkelsen er rettet mot å skaffe grunnlagsdata som grunnlag for beregne det fulle kostnadsbildet ved tiltakene. Siste fasen i undersøkelsen er rettet mot å kvalitetssikre innsamlet data både mot interne og eksterne kilder. I tabell 1 nedenfor har vi sammenfattet informasjonsbehovet, som igjen danner grunnlag for hva slags former for data vi undersøker og analyserer. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 10 av 40

11 Kartleggingsområder Rutinebeskrivelse Uten VK (tidligere) og med VK(ny) Nytten av tiltak Hva slags aktiviteter? Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Delprosjekt 3 Delprosjekt 4 Reise til SunHF/ tur/ retur Opphold SunHF Uten VK (tidligere) og med VK(ny) Intervju på telefon Uten VK (tidligere) og med VK(ny) Reise til SunHF/ tur/ retur Møte SunHF VK(ny) Mulige komplikasjoner Kostnadsdata Reisekostnader for pasient og evt reisefølge Evt tapt rbeidsfortjeneste reisefølge Intervju pasient Sykehusopphold pasient Intervjutid pasient Reisekostnader for kommunens representant Evt tapt arbeidstid Reinnleggelse på sykehus Detaljer Årlige innsparinger Spart sykehusopphold pasient Årlige innsparinger Spart kortere Årlige innsparinger Skyssinnsparingt Årlige innsparinger Spart sykehusopphold Reise til/fra hjemsted sykehusopphold pasient Reise til/fra hjemsted pasient Spart tapt arbeid ledsager Spart tapt arbeid Primær eller Begge Begge Begge Begge sekundær data? Hvem spør vi? AKD, IE KL, IH AS MBR, BM Kostnaden av tiltak Hva slags aktiviteter? Telemedisin førstelinje og SunHF Telemedisin SunHF VK - intervju Videokonferanse i stedet for møter SunHF Telemedisin SunHF VK - intervju Kostnadsdata Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Detaljer Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Førstelinje Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Førstelinje Hvem spør vi? AMD, IE, II, TS AMD, IE, II, TS AMD, IE, II, TS AMD, IE, II, TS Tabell 1 Oversikt over hva som kartlegges i forhold til problemstillingen. Når vi skal se på hva slags informasjon vi trenger for å kartlegge problemstillingen i case ene, var dette hovedfokus; rutiner, nytten og kostnaden av tiltakene med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Utgangspunktet var å få kartlagt hva slags rutiner som brukes i dag og hvordan vil nye rutiner bli. Vi kartla først data om dette via foreliggende dokumentasjon, og deretter intervjuet vi nøkkelpersoner om hva som var nytten av tiltaket. Dette ble også sendt skriftlig til de enkelte delprosjektlederne. Det ble gjennomført fire intervjuer med tilhørende oversendt spørreskjema se eget vedlegg 2. I denne fasen tok vi også del som observatør ved gjennomføring av videokonferanser. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 11 av 40

12 Da mange av dataene som var etterspurt ikke var tilgjengelig,ble det foretatt en ny kontakt med delprosjektleder hvor også prosjektleder var involvert. Dette medførte en ny runde med intervjuer på og telefon hvor de absolutte nødvendige grunndataene ble kartlagt. I de påviste grunndataene fikk en kartlagt hvor pasientene kom fra se tabell 2 og 5 (sidenr frem går av tabelllisten). På bakgrunn av denne nøkkelinformasjonen kunne både reiseavstand og reisetid kartlegges som er sentrale parametere for å beregne årlige innsparinger. De neste intervjuene var deretter rettet mot å kartlegge ressursbruk i forbindelse med sykehusopphold hovedsakelig DRG. I den forbindelse intervjuet vi økonomi, SunHF samt en representant fra SINTEF som utvikler og oppdaterer DRG-satsene. Etter disse intervjuene hvor hadde vi kartlagt årlige innsparinger, trengte vi å finne ut hva slags ressurser som medgikk ved bruk av telemedisin. Svaret på dette fikk vi gjennom intervju med prosjektleder, og andre interne og eksterne aktører. Avslutningsvis hadde vi også et intervju med som Telenor Eiendom, Nor Communication AS og Global Medical Network AS, primært som kunnskapsrike markedsaktører innenfor segmentet VKutstyr og tjenester, for å verifisere eller falsifisere ressursbruken innenfor disse tjenesteområdene. I forkant av disse intervjuene, hadde vi samlet inn informasjon om både nytte og kostnadsbildet for de respektive delprosjektene. I gjennomgangen startet vi med å se på enkeltelementene i de enkelte delprosjektene. Underveis utvidet vi perspektivet til også å se årlige innsparinger og kostnader på tvers av delprosjektene. 3.4 Konklusjon metode Vi benyttet casestudie som metode i undersøkelsen av om telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og SunHF er kostnadseffektivt. Vi har tilgang til primærdata gjennom delprosjektlederne, men dette har også krevd kritiske vurderinger. Basert på disse, har vi utviklet grunnlagstallmaterialet ved hjelp av sekundærdata. Undersøkelsen er gjennomført ved intervjuer og tilgang til dokumenter i SunHF og eksterne kilder. Gjennom undersøkelsen har nye momenter dukket opp, som har gjort det nødvendig å gå tilbake til de intervjuede. Dermed har vi i realiteten fulgt en snøballsmetode i vår datainnsamling (snowballing). Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 12 av 40

13 4 Presentasjon og analyse av data I denne delen analyser vi de fire forskjellige delprosjektene. Vi starter med delprosjekt 1 hvor vi belyser og sammenligner to alternativer med tilhørende aktiviteter og kostnader hvor det ene alternativet er at pasienten for innleggelse kommer til SunHF for et intervju, mens det andre alternativet er at pasienten intervjues på hjemstedet. Deretter sammenfattes alle kostnadselementene i de to alternativene i en lønnsomhetsanalyse. Ved gjennomgangen vil valg av metode beskrives og de enkelte elementene i lønnsomhetsanalysen belyses samt det økonomiske resultatet beskrives. Tilsvarende gjøres for de andre delprosjektene. Avslutningsvis sammenfattes og drøftes analyseresultatet for alle delprosjektene før en konklusjon trekkes. 4.1 Delprosjekt 1 Alternativene, som også beskriver rutine for eksisterende og ny prosedyre, for delprosjekt 1 er: 1) Pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for intervju 2) Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av videokonferanse (VK). Vi vil se nærmere på alternativ 1 og 2, og på hva slags konsekvenser dette gir. Nedenfor er alternativ 1 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er formålet å skaffe informasjon om pasienten i forkant av oppholdet. Dette innebærer at pasienten reiser til SunHF, blir innlagt, og reiser deretter hjem. Alternativ 1 Pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for intervju Formål Informasjon om pasient Aktivitet Reise fra hjemsted Opphold på SunHF Reise til hjemsted Kostnad Reisekostnader for pasient og evt reisefølge Evt tapt arbeidsfortjeneste reisefølge Intervju pasient Sykehusopphold pasient Evt oppholdsutgifter reisefølge Reisekostnader for pasient og evt reisefølge Evt tapt arbeidsfortjeneste reisefølge Figur 1.1 Delprosjekt 1 alternativ 1 Nedenfor er alternativ 2 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår her er også formålet å skaffe informasjon om pasienten. Men i stedet for et opphold på SunHF, kan en skaffe informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin. Tilsvarende slipper pasienten belastningen med å reise til/ fra SunHF. Dette gjør at kostnadsbildet i de to situasjonene er ulike. Ved at pasienten ikke kommer til SunHF sparer en reisekostnader for pasienten og eventuell ledsager, kostnader ved 1 døgn innleggelse på SunHF, oppholdsutgifter for ledsager og eventuell tapt arbeidstid for ledsager eller reisefølge. Alternativ 2 Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av telemedisin Formål Informasjon om pasient Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 13 av 40

14 Aktivitet Reise fra hjemsted Telemedisin SunHF Reise til hjemsted Kostnad Minimale Intervju pasient Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Minimale Figur 1.2 Delprosjekt 1 alternativ 2 På den andre siden får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr, driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr på SunHF som for eksempel linjeleie til IP (bredbånd). En får også kostnader ved lån av VK-utstyr og lokaler der pasienten er hjemmehørende. Analysen med å sammenligne de to alternativene mot hverandre, sees i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I en situasjon hvor helseeffekten av tiltakene eller alternativene er like, bruker en kostnadsminimeringsmetoden for å sammenligne kostnadene. Det innebærer at kostnader for samfunnet blir beregnet uavhengig av hvilke aktører eller hvem som sparer disse kostnadene. Kun kostnader som er ulike i de to alternativene er inkludert. Eksempelvis er kostnader, hvor det er lik tid til intervju i begge alternativene holdt utenfor, siden dette er identisk for begge alternativene. Innsamlede data. Utgangspunktet for datainnsamlingen er pasientens hjemsted. Avdelingen har tilgjengelige data for en periode på 4 måneder. Basert på denne nøkkelinformasjonen har vi beregnet avstanden fra pasientens hjemsted og antatt reisetid via to ruteplanleggere VisVeg (http://www.visveg.no/visveg/default.jsp) og GuleSider (http://www.gulesider.no/gsi/map) som det fremgår av tabellen under. Sunnaas Sykehus HF Oppgitt SSHF Drøbak Søkemotor Antall Drøbak Løktabakken 11 Sted pasienter Km Timer Minutter Sum minutter Tromsø p , Salangen/ Troms p , Steinkjer p , Ålesund p , Askøy p , Heimdal/Trøndelag p , Karmøy p , Bygstad p , Loddefjord p , Gloppen p , Bryne p , Hemsedal p , Lomen/ Valdres p , Grimstad p , Fagernes p , , Tabell 2 Pasientens hjemsted med reiseavstand og tid Dette danner grunnlag for å identifisere hvem som legges inn for et senere sykehusopphold. Av pasientgruppen på 58 er det gjort et utvalg for pasienter med reisetid over 3 timer og 15 minutter. Disse er vurdert som de som mest sannsynlig vil overnatte på grunn av reisetiden. Som det fremgår av tabellen utgjør dette 15 pasienter hvor det også vises reiseavstand og reisetid enkeltvis og samlet. Dette er grunnlagsdata for å beregne årlige innsparinger hvor antall pasienter er estimert til 30 på årsbasis. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 14 av 40

15 Under er alle elementene i lønnsomhetsanalysen sammenfattet i en talloppstilling: Delprosjekt 1 Prosjektleder Dihle Årlige innsparinger i 2005 kr Spart sykehusopphold pasient Døgninnleggelse Sunnaas Reise til/fra hjemsted Reisekostnader for pasient og evt ledsager (1/3) Spart tapt arbeid ledsager Tapt arbeid ledsager (for 1/3 av pasientene) Sum årlige innsparinger Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videokonferenseenhet og innredning SunHF Videoutstyr Tandberg videokonferanseanlegg Monitor Innredning (lyssetting og akustikktilpasning) Sum investering Kapitalkostnad 5% diskonteringsrente avskrivning 4 år Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF IP-linje årlig kostnad Driftskostnader VK-utstyr Driftsavtale Tandberg videokonferanseanlegg Leie utstyr/lokaler Hjemsted pasient Sum årlige kostnader Netto årlig besparelse Tabell 3 Lønnsomhet delprosjekt 1 Når pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for intervju; forutsetter en at pasienter med reisetid på mer enn 3 timer og 15 min til SunHF, blir innlagt et døgn, og reiser deretter hjem. Dette generer kostnader til et døgn sykehusopphold for 30 pasienter årlig basert på ressursbruken for et døgn som henhold til DRG-satsen er på kr som i sum utgjør kr Detaljer om DRG-satsen fremgår av vedlegg 1. I tillegg er det knyttet reisekostnader fra pasientens hjemsted både for 30 pasienter og for ledsager. En tredjedel av pasientene trenger ledsager. Reisekostnaden er beregnet med utgangspunkt i antall km multiplisert med trygdekontorets satser for refusjon kjøregodtgjørelser kr 1,70 pr km (påplusset satsen for en passasjer; kr 1,95 for en tredjedel av pasientene) som danner grunnlaget for sum kjøregodtgjørelse. Sum reisekostnader er på kr For ledsager vil det også være tapt arbeidsfortjeneste som er beregnet til kr Dette er basert på forutsetningen om at tredjedelen av pasientene trenger ledsager. For ledsager er det lagt grunn at det er 50% av effektiv arbeidstid som går tapt (Nord; 2002), og hvor det er lagt til grunn en gjennomsnittlig timesats for alle ansatte på kr 162 pr time samt tilegg av sosiale kostnader (SSB; 2005). Summen av disse elementene utgjør kostnaden når pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet. Samtidig viser det hva som er innsparingspotensialet ved bruk av VK som i sum er på kr (i 2005-kr). På den andre siden får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader til VK-utstyr som er stipulert kr , hvor den årlige kapitalkostnaden er kr Direkte driftskostnader, Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 15 av 40

16 som linjeleie til bredbånd, ved bruk av VK-utstyr på SunHF er beregnet til kr For drifting av videokonferanseanlegg er det forutsatt inngåelse av driftsavtale med Tandberg som er på kr årlig. En annen direkte kostnader som må beregnes er lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. For dette delprosjektet har vi tatt utgangspunkt i prisen fra en av større aktører; Telenor Eiendom 1 som oppgir en pris på kr 875 pr time (inkl mva), og lagt denne til grunn. Med 30 pasienter årlig utgjør dette kr Summen av disse elementene utgjør hva det koster å bruke VK årlig i sum kr (i 2005-kr). Når det gjelder andre infrastrukturkostnader som installasjon av nettverk, nettlinjer, lokaler med mer, legger vi til grunn at det er en marginal kostnad som ikke innebærer ytterlige kostnader for SunHF, men er en sunk-cost hvor investeringen allerede er foretatt, og generer således ikke en ny kostnad pga iverksettelse av dette tiltaket. Tilsvarende er det ikke hensyntatt egne driftskostnader for driftspersonell fordi det ikke foreligger registrerte data som gjør det er vanskelig å anslå ressursbruken direkte knyttet til VK. I analysen er det forutsatt at kostnaden ikke er vesentlig. Det er heller ikke medtatt en eventuell merkostnad pga det tar mer tid pga tekniske problemer ved bruk av en ny rutine eller at teknologien ikke fungerer. Det bør imidlertid påpekes at det kan være behov for opplæring av fagpersonell til betjening av utstyret. Ved komplisert teknologi er dette et element som må vurderes Økonomisk resultat Delprosjekt 1 Når vi nå sammenligner de to tiltakene, ser vi at dersom pasientene reiser til SunHF i forkant av oppholdet koster dette kr , mens å bruke VK koster kr Iht kostnadsminimeringsmetoden velger vi det tiltaket som generer lavest kostnad dvs å bruke VK. For delprosjekt 1 gir dette en årlig estimert innsparelse på kr i stedet for at pasientene reiser til SunHF i forkant av oppholdet Drøfting av Delprosjekt 1 Målet ved analysen var å sammenligne de samfunnsøkonomiske kostnader når pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for et intervju med alternativt bruk av telemedisin på hjemstedet med VK. Anskaffelseskostnader for VK er oversiktlig, men det er gjort anslag og forenklinger som trolig underestimerer resultatet. Det er anskaffelseskostnader til VK-utstyr som er stipulert kr , hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5% er kr SunHF legger til grunn en avskrivningstid på 4 år for tilsvarende utstyr, og er basert på et konservativt anslag på 5% som ligger i overkant av dagens risikofri rente. Alternativkostnaden på tilsvarende utstyr med leasing er på kr fra Nor Communication. Dette indikerer at kapitalkostnaden er på et moderat nivå. Det telemedisinske utstyret kan også brukes til andre formål og aktiviteter enn VK-intervju; og det samme gjelder for driftskostnader som linjeleie til en IP-linje. Den årlige linjeleiekostnaden er estimert til kr , som i sin helhet er belastet delprosjekt 1 pga dets lønnsomhetsbæreevne hvor en ser denne kostnaden under ett for alle delprosjektene. Dette avviker fra å bruke en lik fordelingsnøkkel på de fire delprosjektene hvor kostnaden ville være kr Imidlertid ville det ved prioritering av delprosjektet basert på lønnsomhet hvor kun delprosjekt 1 var lønnsomt, ville likevel delprosjektet være kostnadsbærer for kr 1 Ved oppringing fra eksterne leverandører er prisen: fra kr. 375 til kr 1250 inkl mva avhengig av utstyrsnivå og lokalisering. Telenor Eiendom inngår avtaler med de enkelte aktørene om leie av studio og VKutstyr samt har utleie av egne lokaler og VK-utstyr til telemedisinske tjenester flere steder i landet. Prisen for første time er kr 1250 for første time. For faste kunder er prisen kr 875 pr time. Global Medical Network har enkelt VKutstyr (bildetelefon) til utleie hvor prisen er kr 375 der de har kontor. Dette utstyret kan sendes til hele landet til en høyere pris; kr 750 pr leie eks. fraktkostnader Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 16 av 40

17 fordi de andre prosjektene var ulønnsomme. Derfor legges det til grunn en bidragsbetraktning hvor kostnaden bæres av et prosjekt. Med en ytterligere telemedsinsk aktivitet og flere brukere av linjen, vil linjeleiekostnaden reduseres. Dette er ikke hensyntatt i analysen. Visse forhold kan også underestimere resultatet når det gjelder årlige innsparinger. Utgangspunktet for datainnsamlingen er pasientens hjemsted. Ideelt skulle vi gjerne ha tilgang til faktiske reisekostnader. Denne informasjonen er ikke tilgjengelig. Basert på denne nøkkelinformasjonen har vi beregnet avstanden fra pasientens hjemsted og antatt reisetid via to ruteplanleggere VisVeg og GuleSider. De to ruteplanleggerne er brukt om hverandre. Dataene er kontrollsjekket ved stikkprøver, og viser seg å være konsistente når det gjelder reiseavstand og reisetid. I analysen har vi lagt til grunn antall km multiplisert med trygdekontorets satser for refusjon av kjøregodtgjørelser. Sammenligningen med reisekostnader for en av pasient fra Tromsø med tur/retur fly og trygdekontorets satser for refusjon av kjøregodtgjørelser viser at flyalternativet er mer kostnadskrevende og utgjør hhv 102% og 145% for hhv Norwegian eller SAS Braathens. Det er heller ikke tatt med kostnader til transport til/ fra pasientens hjemsted eller diettkostnader eller overnatting og diett til ledsager, men forutsatt at ledsager kan overnatte på SunHF. Dette siste gjenspeiles også i trygdekontorets ordning hvor det ikke gies refusjon for overnatting til ledsager. Analysen av reisekostnader er konservativ. Tiden som går med til reise kan også være lav fordi det kun er avsatt til effektiv reisetid spesielt for ledsager og tapt arbeidstid. Analysen er moderat, og gir et tilfredsstillende bilde av kostnadssituasjonen Delkonklusjon for Delprosjekt 1 Sykehusinnleggelse og reiser krever store ressurser for å intervjue pasienter. Bruk av telemedisin i form av VK gjør det teknisk og faglig mulig å intervjue pasienter på hjemstedet. Antall pasienter og lokalisering av pasienter er driverene for den økonomiske gevinsten. VK for delprosjekt 1 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. For delprosjekt 1 gir dette en årlig estimert innsparelse på kr i stedet for at pasientene reiser til SunHF i forkant av oppholdet. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 17 av 40

18 4.2 Delprosjekt 2 Alternativene, som også beskriver rutine for eksisterende og ny prosedyre, for delprosjekt 2 er: 1) Pasientene intervjues på hjemstedet ved hjelp av telefon. 2) Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av VK (telemedisin) Vi vil se nærmere på alternativ 1 og 2, og på hva slags konsekvenser dette gir. Nedenfor er alternativ 1 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er formålet å skaffe informasjon om pasienten i forkant av oppholdet. Dette gjennomføres som et telefonintervju av en medarbeider fra SunHF med pasienten. Alternativ 1 Pasientene intervjues på hjemstedet hjelp av telefon Formål Aktivitet Kostnad Figur 2.1 Delprosjekt 2 alternativ 1 Informasjon om pasient Intervju på telefon Intervjutid pasient Nedenfor er alternativ 2 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er også formålet å skaffe informasjon om pasienten. Men i stedet for et telefonintervju, kan en skaffe utvidet informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin. Effekten av tiltaket innebærer at SunHF kan redusere tiden pasienten er innlagt på SunHF. Samtidig blir flere ressurser involvert i intervjuet som gir en høyere bruk av personellressurser for SunHF. Alternativ 2 Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av telemedisin Formål Aktivitet Kostnad Informasjon om pasient Telemedisin SunHF VK - intervju Intervju-tid pasient for flere ansatte Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Figur 2.2 Delprosjekt 2 alternativ 2 I tillegg får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr, driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr på SunHF som for eksempel kostnader ved lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. Analysen med å sammenligne de to alternativene mot hverandre sees i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I en situasjon hvor helseeffekten av tiltakene eller alternativene er like, bruker en kostnadsminimeringsmetoden for å sammenligne kostnadene. Det innebærer at kostnader for samfunnet blir beregnet uavhengig av hvilken aktører eller hvem som sparer disse kostnadene. Kun kostnader som er ulike i de to alternativene er inkludert. Eksempelvis er kostnader, som lik tid til intervju i begge alternativene, holdt utenfor siden dette er identisk for begge. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 18 av 40

19 Under er alle elementene i analysen sammenfattet i en talloppstilling: Delprosjekt 2 Prosjektleder Leirvaag/ Haagensen Årlige innsparinger Spart kortere sykehusopphold pasient Spart kortere sykehusopphold pasient i 2005 kr En døgninnleggelse spart primærrehabilitering 22 HS/ 114KL En døgninnleggelse spart kontroll/vurdering HS/ -KL Spart kortere sykehusopphold pasient En døgninnleggelse spart HS/ IH Sum årlige innsparinger Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videokonferenseenhet og innredning SSHF Videoutstyr Tandberg videokonferanseanlegg Monitor Innredning (lyssetting og akustikktilpasning) Sum investering Kapitalkostnad Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SSHF IP-linje årlig kostnad - Driftskostnader VK-utstyr Driftsavtale Tandberg videokonferanseanlegg6 000 Leie utstyr/lokaler Hjemsted pasient Ressurser ekstra ved intervju - Personell SSHF Sum årlige kostnader Netto årlig besparelse (10 954) Tabell 4 Lønnsomhet delprosjekt 2 Når pasientene VK-intervjues før oppholdet, får en informasjon, som innebærer at pasienten kan skrives ut tidligere fordi en kan tilrettelegge forholdene bedre under oppholdet. Dette gir kortere sykehusopphold for alle innlagte pasienter med 1 døgn. Dette generer sparte kostnader som utgjør kr for 12 pasienter på HS1, kr 0 for 2 pasienter for kontroll/ vurdering på HS1, kr for 24 pasienter på HS2. Beregningen er basert på DRG-sats for siste innsparte døgn hvor marginalkostnaden er på kr for 12 pasienter på HS1, kr 0 for 2 pasienter for kontroll/ vurdering på HS1, kr for 24 pasienter på HS2. Summen av disse elementene utgjør hva en kan spare inn ved bruk av VK i sum kr På den andre siden får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr som er stipulert kr , hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5%, er kr Direkte driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr som linjeleie til bredbånd er stipulert kr 0 med bakgrunn i at kostnaden er belastet delprosjekt Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 19 av 40

20 1. En annen direkte kostnader som må beregnes er lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. For dette delprosjektet har vi tatt utgangspunkt i prisen fra en av større aktører; Telenor Eiendom som oppgir en pris på kr 875 pr time (inkl mva), og lagt denne til grunn. Med 38 pasienter årlig utgjør dette kr I stedet for et telefonintervju som er dagens rutine, kan en skaffe utvidet informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin ved bruk av VK. Dette innebærer at samtidig at flere ressurser involvert i intervjuet som gir en høyere ressursbruk av personell fra SunHF enn ved telefonintervju. Denne ekstrakostnaden er beregnet til kr 9 846, og er estimert med utgangspunkt i at tre fagpersoner fra SunHF er involvert i VKintervjuet som er to flere enn ved telefon-intervju. Det er forutsatt at det går med 1 time pr møte, og hvor det er et møte pr pasient. Medgått tid pr pasient er multiplisert med en timesats på kr 168 pr time (Ekrem, SunHF) tillagt sosiale kostnader for to fagpersoner fra SunHF som sum utgjør kr Summen av disse elementene utgjør hva det koster å bruke VK årlig i sum kr (i 2005-kr). Når det gjelder andre infrastrukturkostnader som installasjon nettverk, nettlinjer, lokaler med mer, legger vi til grunn at det er en marginal kostnad som ikke innebærer ytterlige kostnader for SunHF, men er en sunkcost hvor investeringen allerede er foretatt, og generer således ikke en ny kostnad pga iverksettelse av dette tiltaket. Tilsvarende er det ikke hensyntatt egne driftskostnader for driftspersonell fordi det ikke foreligger registrerte data som gjør det er vanskelig å anslå ressursbruken direkte knyttet til VK. I analysen er det forutsatt at kostnaden ikke er vesentlig. Det er heller ikke hensyntatt en eventuell merkostnad pga det tar mer tid pga tekniske problemer ved bruk av en ny rutine eller at teknologien ikke fungerer. Det bør imidlertid påpekes at det kan være behov for opplæring av fagpersonell til betjening av utstyret. Ved komplisert teknologi er dette et element som må vurderes Økonomisk resultat Delprosjekt 2. Når vi nå sammenligner de to tiltakene, ser vi at dersom det gjennomføres telefonintervjuing fra SunHF med pasienten i forkant av oppholdet er dette kostnadsberegnet til kr , mens det i stedet kan brukes telemedisin ved hjelp av VK som koster kr Iht kostnadsminimeringsmetoden velger vi det tiltaket med lavest kostnad som er å bruke telefonintervju. For Delprosjekt 2 gir dette en årlig lavere kostnad på kr i stedet for å bruke telemedisin Drøfting av Delprosjekt 2 Målet ved analysen var sammenligne de samfunnsøkonomiske kostnader når det gjennomføres et telefon intervju fra SunHF med pasienten i forkant av oppholdet versus å bruke telemedisin ved hjelp av VK. Anskaffelseskostnader og driftskostnader for VK er oversiktelig, men det er gjort visse anslag og forenklinger som underestimerer resultatet. Det er anskaffelseskostnader til VK-utstyr som er stipulert kr , hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5% er kr SunHF legger til grunn en avskrivningstid på 4 år for tilsvarende utstyr, og er basert på et konservativt anslag på 5% som ligger i overkant av dagens risikofri rente. Alternativkostnaden på tilsvarende utstyr med leasing er på kr fra Nor Communication. Dette indikerer at kapitalkostnaden er på et moderat nivå. Det telemedisinske utstyret kan også brukes til andre formål og aktiviteter enn VKintervju. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 20 av 40

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach, rådgiver e-helse og telemedisin, NST Sunnaas sykehus HF Pilotprosjekt Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten

Detaljer

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Anne Merete Driveklepp - Telemedisinkoordinator, Sunnaas sykehus HF Anne Karine Dihle Teamleder, HS KReSS Drøbak, Sunnaas sykehus HF 1 Telemedisin - definisjon Telemedisin

Detaljer

Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester

Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester Sunnaas modellen Utfordringer, muligheter og overføringsverdier relatert til innføring av telemedisinske tjenester Bodil Bach Bodil Bach, Seniorrådgiver, Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com

Detaljer

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd?

Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Finansiering av rehabilitering: Lønnsomhet og faglige mål hånd i hånd? Regional rehabiliteringskonferanse Ålesund 29. september 2010 Vidar Halsteinli Seniorrådgiver, PhD Helse Midt-Norge RHF, økonomiavdelingen

Detaljer

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk

Det er derfor etablert to delprosjekter i tilegg til sengeplassene Ambulant KØH Telemedisinsk samhandling. Trykk Østre Agder kommunene har gått sammen om å etablere Kommunal øyeblikkelig hjelp KØH. Det er etablert 10 KØH senger på Myratunet og det er under oppstart 2 senger på Frivoltun. Erfaringer hittil viser at

Detaljer

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.

Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10. Er det god samfunnsøkonomi i å forebygge arbeidsulykker? Rådgiver Nils Henning Anderssen Direktoratet for arbeidstilsynet 24.10.2006 Utgangspunkt hvorfor samfunnsøkonomiske vurderinger av forebygging?

Detaljer

Sunnaas sykehus HF en vei videre

Sunnaas sykehus HF en vei videre Sunnaas sykehus HF en vei videre FRA SKEPSIS TIL BEGEISTRING Videokonferanse som verktøy for bedre samhandling OM SUNNAAS SYKEHUS HF 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim 750 ansatte Pasienter kommer

Detaljer

TELEMEDISIN I REHABILITERING

TELEMEDISIN I REHABILITERING TELEMEDISIN I REHABILITERING Fra prosjekt til tjeneste? Bodil Helene Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, NST Bodil.bach@telemed.no TEMA Sunnaas og telemedisin Om prosjektene Gjennomføring Evalueringer

Detaljer

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI.

Styresak. Studier viser også at samlet forekomst av død, reinfarkt og slag i akuttfasen blir halvert ved primær PCI. Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 5. november 2003 Styresak nr: 102/03 B Dato skrevet: 29.10.2003 Saksbehandler: Gjertrud Jacobsen Vedrørende: PCI-behandling i Helse Vest

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

Telemedisinsk trykksårprosjekt

Telemedisinsk trykksårprosjekt Telemedisinsk trykksårprosjekt Helt hjem til pasienten Rehabiliteringskonferansen 2013 og Gunnbjørg Aune 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet

Detaljer

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder

Plan. Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder Plan Innledning Prioriteringskriterier - hvorfor kostnadseffektivitet Hvordan måles og verdsettes kostnadseffektivitet, herunder ICER dvs merkostnad per mereffekt Effekt QALYs, kvalitetsjusterte leveår

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF

Tjenesteavtale nr. 13. mellom. XX kommune NORDLANDSSYKEHUSET HF Mappe: OSO 2014 tjenesteavtale 13 endret i hht innspill fra kommunene 5.2.14 Tjenesteavtale nr. 13 mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og

Detaljer

Pris robot (angitt av produsent, dagens eurokurs 8.21)

Pris robot (angitt av produsent, dagens eurokurs 8.21) NOTAT Til: Fra: Administrerende direktør Morten Lang-Ree Divisjonsdirektør Øyvind Graadal Dato: 22. november 2013 Sak: Innkjøp av operasjonsrobot i SI. Styrets vedtak 03.10.13 Styret i SI gjorde i styremøte

Detaljer

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT

TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT TELEMEDISINSK SÅRPROSJEKT NSH KONFERANSE OM REHABILITERING 9. Mai 2014 Ingebjørg Irgens 1 Finansiering Tildelt 500 000 kr fra Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet for

Detaljer

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter

Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Møtedato: 22. mai 2013 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Frank Nohr, 75 51 29 00 Bodø, 15.5.2013 Styresak 66-2013/5 Pårørendes rett til dekning av reiseutgifter Sakspapirene var ettersendt. Formål I styremøte

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering. 23. Oktober 2013

Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering. 23. Oktober 2013 Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering Prof. Arild Hervik Ålesund 23. Oktober 2013 Hovedpunkter Hva er nytte kostnadsanalyse og anvendelsen av disse i Norge Hvordan måle nytte fra rehabiliteringstiltak

Detaljer

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015

Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Kurs i legemiddeløkonomi 20. mai 2015 Erik Sagdahl erik.sagdahl@legemiddelverket.no Morten Aaserud morten.aaserud@legemiddelverket.no Legemidler. Finansiering/betaling Blåresept Sykehus Forhåndsgodkjent

Detaljer

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien

2 spørsmål og 2 svar. Hva menes? 24/04/2015. Forhistorien Kreftonferansen, Radiumhospitalet, 23.4.215 va er begrunnelsen for Prioriteringsutvalgets foreslåtte kriterier, og hva betyr de i praksis for prioritering av kreftbehandlinger? 2 spørsmål og 2 svar Begrunnelsen

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) XX kommune Tjenesteavtale mellom XX kommune og UNN HF om Avtale om bruk av ledsager ved reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved opphold i sykehus (Ledsageravtalen) 1. Parter Denne avtalen er inngått

Detaljer

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger Erik Nord Seniorforsker ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Professor i

Detaljer

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering

Sertifikatkraft og skatt - oppdatering Sertifikatkraft og skatt - oppdatering På oppdrag fra Energi Norge mai 2014 THEMA Rapport 2014-26 - Sammendrag SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER I denne rapporten analyserer vi hvordan fordelingen av sertifikatkraft

Detaljer

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER...

1. SAMMENDRAG...2 2. INNLEDNING...3 3. FORMÅL/MÅLSETTING...3 4. FAKTADEL...4 5. REVISORS VURDERING...5 6. REVISORS KONKLUSJONER... Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG...2 1.1 FORMÅLET FOR PROSJEKTET... 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER... 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER... 2 2. INNLEDNING...3 2.1 BAKGRUNN... 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen)

Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten og ved innleggelse i sykehus (Ledsageravtalen) Mappe: tjenesteavtaler ledsagerordningen Tjenesteavtale nr. 13 /Samarbeidsavtale mellom XX kommune og NORDLANDSSYKEHUSET HF om Avtale om bruk av ledsager i forbindelse med reise til og fra spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/7162-3 Dato: 21.08.2013 MOBIL RØNTGENTJENESTE VESTRE VIKEN HF OG ASKER, BÆRUM, DRAMMEN, HURUM, LIER, NEDRE EIKER, RØYKEN, SANDE,

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS)

Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Kols-kofferten- et telemedisinsk prosjekt ved Stavanger Universitetssjukehus / Dalane Distriktsmedisinske senter (DMS) Prosjektleder Johannes Bergsåker-Aspøy Dalane Distriktsmedisinske senter (DDMS) Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010

Høringsnotat Til: Fra: Kopi: Dato: Sak: Sammendrag og konklusjon merkostnadene for Helse Midt-Norge Revisjon ambulanseplan 2010 Høringsnotat Til: Styret og administrasjonen i Helse Midt-Norge Fra: NHO Service Kopi: Dato: 13.04.2011 Sak: Evaluering av dagens ambulansedrift og kostnadsbildet i Helse Midt-Norge NHO Service er den

Detaljer

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere

Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Til: KS Fra: Proba Dato: 20. oktober 2015 Kommunenes kostnader ved gjennomføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere Innledning På oppdrag fra KS, gjennomfører Proba en beregning av kommunenes

Detaljer

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner

Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Tverrfaglige team og endring på tvers av organisasjoner Hvordan lykkes med å skape endring både internt i egen institusjon og på tvers av institusjoner? Erfaringer fra et tjenesteinnovasjonsprosjekt 1

Detaljer

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten

Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjenesten Arbeidsgruppe nedsatt av OSO Helgeland Anbefalt avtaletekst pr. 16. november 2011, inkludert sirkulerte etterkommentarer. Tjenesteavtale nr. 5 Ansvars- og oppgavefordeling ved opphold i, og utskrivning

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

2014 05 15 sak 29/14 Økonomisk langtidsplan 2015-2018 Vedlegg 1

2014 05 15 sak 29/14 Økonomisk langtidsplan 2015-2018 Vedlegg 1 2014 05 15 sak 29/14 Økonomisk langtidsplan 2015-2018 Vedlegg 1 Kommentarer til økonomisk langtidsplan 2015-2018 (2035)sendt HSØ 28.4.14, oppdatert til styresak. Foretak/sykehus: Sunnaas sykehus HF Hensikt

Detaljer

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter

Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Tjenesteavtale 5 Utskrivningsklare pasienter Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4 2. Bakgrunn...4

Detaljer

Budsjett 2012 Endelig behandling

Budsjett 2012 Endelig behandling Styret i Sunnaas sykehus HF Sak 91/11 Budsjett 2012 Endelig behandling Dato: 21.12.2011 Forslag til vedtak: Endelig Budsjett 2012 vedtas. Sammendrag og konklusjon Budsjett 2012: Tilnærmet likt aktivitetsnivå

Detaljer

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015

LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 LOKLASYKEHUS OG POLITSK STYRING AV SPESIALISTHELSETJENESTEN Bjarne Jensen LUFTAMBULANSEDAGENE 29.09 2015 HVA SKJER MED SYKEHUSENE NÅ? ANTALL HELSEFORETAK REDUSERT FRA 47 i 2002 TIL 19 I DAG HELSEFORETAKENE

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram

Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF. Nasjonalt topplederprogram Utviklingsprosjekt: Eiendomsstrategi i Helgelandssykehuset HF Nasjonalt topplederprogram Bjørn Bech-Hanssen Helgeland 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Administrerende direktør

Detaljer

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort Innhold Forord 1 Verdens beste helsevesen? Innledning Noen utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge Hvor mye ressurser bruker vi på helsevesenet? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Veien

Detaljer

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013

Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Sak 71/12 Vedlegg 1: Kommentarer Budsjett 2013 Dato 04.12.12 Foretak Sunnaas sykehus HF Kommentar til budsjett 2013 a) Rammebetingelser og utfordringer i perioden Budsjettet 2013 er i hovedsak bygget på

Detaljer

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012

Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 Retningslinje for etablering, organisering og finansiering av regionale kompetansetjenester i Helse Sør-Øst 20. desember 2012 2 Retningslinjer regionale kompetansetjeneste, Helse Sør-Øst Innhold 1 Bakgrunn...

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no

Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Adresse Helse Sør-Øst RHF Pb 404 2303 Hamar Telefon: 02411 Telefax: 62 58 55 01 e-post: postmottak@helse-sorost.no Notat Oppfølging av stråleterapikapasitet i Helse Sør-Øst, analyse av pasientreiser og

Detaljer

Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2010

Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2010 Tiltaksplan etter Ledelsens gjennomgåelse 3. tertial 2010 Risikoområder Status Trend Korrigerende tiltak Ansvarlig Evaluering Likviditet Den likvide situasjonen har igjennom 2010 vært meget anstrengt og

Detaljer

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader. Helse og omsorgsdepartementet postmottak@hod.dep.no Dato: 12. september 2014 Det vises til høringsnotat om fritt behandlingsvalg i spesialisthelsetjenesten. LHL har følgende innspill og konkrete merknader.

Detaljer

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge

«Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge «Sundhedsøkonomi» (Helsegevinst av mosjon som syklist) Henrik Duus Senioringeniør (Sykkelkoordinator) Statens vegvesen, Region Sør, Norge Tema.. Statens vegvesen, www.vegvesen.no Sykkelbynettverket, www.sykkelby.no

Detaljer

Saksframlegg Referanse

Saksframlegg Referanse Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 06.02.2008 SAK NR 011-2008 ORIENTERINGSSAK: STRATEGISK FOKUS FOR HELSE SØR-ØST - MÅL FOR 2008 Forslag til vedtak: Styret tar saken

Detaljer

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms

Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms PROSJEKTDIREKTIV Mobil videokonferanse Grønn samhandling Prosjektansvarlig: Einar Bjørn, Avdelingsdirektør, NAV Hjelpemiddelsentral Troms Prosjektleder/ kontaktperson: Sissel Hansen, Førstekonsulent, NAV

Detaljer

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt

Ressurs Aktivitet Resultat Effekt Vedlegg 3 til internmelding om arbeidet med evaluering i UDI Hvordan utforme en evaluering? I dette vedlegget gir vi en beskrivelse av en evaluering kan utformes og planlegges. Dette kan benyttes uavhengig

Detaljer

Kommentarer til økonomisk langtidsplan 2012-2015. Sunnaas sykehus HF

Kommentarer til økonomisk langtidsplan 2012-2015. Sunnaas sykehus HF Kommentarer til økonomisk langtidsplan 2012-2015 Sunnaas sykehus HF 1. Det skal kommenteres kort hvordan foretaket i planperioden arbeider målrettet for å oppnå foretaksgruppens hovedmål og - krav, og

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

Nasjonalt senter for telemedisin Regionsykehuset i Tromsø

Nasjonalt senter for telemedisin Regionsykehuset i Tromsø Nasjonalt senter for telemedisin Regionsykehuset i Tromsø Telemedisinsk edisinsk avdeling RiTø Investeringer i videokonferanse innen dermatologi i Troms og Finnmark Elin Breivik og Trine Bergmo 14.08.00

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt

Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Øystein Sende Utviklingsprosjekt: Ressursstyring. Aktivitet som styrende faktor for fordeling av personell-ressursen på dag- /kveld-/natt Nasjonalt topplederprogram 01.11.2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering

Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Utviklingsprosjekt: Etablering av Regional kompetansetjeneste Rehabilitering Nasjonalt topplederprogram Kirsten Sæther 02.11.12 1 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Nasjonal strategi

Detaljer

Sammenligning av kostnadene ved stasjonær og mobil røntgenundersøkelse av sykehjemspasienter

Sammenligning av kostnadene ved stasjonær og mobil røntgenundersøkelse av sykehjemspasienter Jørgen Randers Sammenligning av kostnadene ved stasjonær og mobil røntgenundersøkelse av sykehjemspasienter Michael 2005; 2: 151 9. Sammendrag I denne artikkelen sammenlignes de samfunnsøkonomiske kostnadene

Detaljer

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom

WVV. bodø KOMMUNE. Tjenesteavtale nr. 5 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO. mellom Tjenesteavtale nr. 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon mellom NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Sunnaas sykehus HF 4.1.2008 Side 1 av 14

Sunnaas sykehus HF 4.1.2008 Side 1 av 14 PROSJEKTPLAN Telemedisin i rehabilitering INNHOLD 1. BAKGRUNN... 2 BRUK AV TEKNOLOGI TIL Å UNDERSTØTTE REHABILITERINGSPROSESSEN... 2 DEFINISJON AV TELEMEDISIN... 3 2. PROSJEKTETS MÅLSETTING... 3 FORMÅL...

Detaljer

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11

Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 Helsenettverk Lister 2.11.11 Analysemodell Forbruk spesialisthelsetjenester Lister brukerutvalg 31.10.11 2.11.11 Lister ernæring & mestringsteam 1 Arbeid i regi av Helse Sør-Øst SSHF er pilot i utvikling av analysemodell for pasientstrømmer

Detaljer

Regionale ehelseseminarer i kommunene Lillestrøm 06.09.2007. Telemedisin som verktøy ved DMS. Inge Johansen Nord-Gudbrandsdal dms

Regionale ehelseseminarer i kommunene Lillestrøm 06.09.2007. Telemedisin som verktøy ved DMS. Inge Johansen Nord-Gudbrandsdal dms Regionale ehelseseminarer i kommunene Lillestrøm 06.09.2007 Telemedisin som verktøy ved DMS Inge Johansen Nord-Gudbrandsdal dms Nord-Gudbrandsdal 20.500 innbyggere Areal: 40% av Oppland Sør- og Nord-Fron

Detaljer

Gjennomgang av KØH prosjektet i Østre Agder

Gjennomgang av KØH prosjektet i Østre Agder Gjennomgang av KØH prosjektet i Østre Agder Risør kommune, Helse og omsorgskomiteen 13. august 2015 Samhandlingskoordinator i Østre Agder Harry Svendsen Arendal Froland Åmli Tvedestrand Vegårshei Gjerstad

Detaljer

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del IV: Prioritering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del IV: Prioritering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Prioritering Spml 1: Må vi prioritere? Spml 2: Etter hvilke kriterier skal vi prioritere? Spml 3: Hvordan skal kriteriene operasjonaliseres?

Detaljer

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13. Sammenligning med relevante kommuner og grupper Fjell kommune Analyse av KOSTRA tall Sammenligning med relevante kommuner og grupper Resultater og utfordringer Presentasjon 18.09.13 1 Situasjon og utfordring 31.12.12 Resultatet: Netto driftsresultat

Detaljer

Denosumab (Xgeva) til forebygging av skjelettrelaterte. voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse

Denosumab (Xgeva) til forebygging av skjelettrelaterte. voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse Denosumab () til forebygging av skjelettrelaterte hendelser hos voksne med benmetastaser fra solide tumorer. Oppdatering av tidligere helseøkonomisk analyse 01-10-2014 Statens legemiddelverk 1 Innhold

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN

OPPDATERING INTERNE PASIENTSTRØMMER LABORATORIER OG RØNTGEN Saksbehandler: Jan-Petter Monsen, tlf. 75 51 29 19 Vår dato: Vår referanse: Arkivnr: 10.10.2008 200800531-7 11 Vår referanse må oppgis ved alle henvendelser Deres dato: Deres referanse: STYRESAK 107-2008

Detaljer

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker

Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Kunnskapsbasert HPV vaksinering Kan motstanden lenger forsvares? Ingvil Sæterdal, forsker Nytt tiltak Ikke nyttig Metodevurdering Entusiasme Overbevisning Press Nyttig Helsetjenestetilbud 31. august 2015

Detaljer

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom Tjenesteavtale nr. 6 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre mellom NORDLANDSSYKEHUSET

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen

Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi. Tor Iversen Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen Finansieringssystemet for sykehus skal ivareta mange oppgaver: Tilføre sykehusene inntekter

Detaljer

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor

Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Vedlegg SV3 Datagrunnlag og definisjoner kostnader og finansiering. Somatisk sektor Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt

Detaljer

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten

Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Introduksjon av nye legemidler i spesialisthelsetjenesten Gardermoen 10.mars 2016 Kristin Svanqvist Seksjonssjef, Metodevurdering og refusjon Statens legemiddelverk Innhold i presentasjonen Tilgang til

Detaljer

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF

Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Kvalitetssikring nytt PSAbygg Sørlandet sykehus HF Presentasjon for SSHF Kristiansand, 11/12 2014 Ole Martin Semb, Terramar Kilde: Ny Psykiatrisk sykehusavdeling (PSA), konseptrapport, mottatt 27/11 2014

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. april 2015 Saksbehandler: Prosjektleder Lars Erik Kjekshus Vedlegg: SAK 34/2015 PROSJEKT GJENNOMGANG OG UTVIKLING AV ORGANISERINGEN AV OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Høringssvar fra Helse Bergen HF

Høringssvar fra Helse Bergen HF Høringssvar fra Helse Bergen HF på forslag til ny strålevernforskrift Nasjonal møtearena for strålevernansvarlige 03. november 2009 Rune Hafslund Strålevernansvarlig i Helse Bergen HF Høringsvar er gitt

Detaljer

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Jan Erik Askildsen Uni Rokkansenteret og Universitetet i Bergen Har vi relevante virkemidler? JA! Norsk helsevesen?? Å huffamei å huffamei,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Pasientsentrert helsetjenesteteam

Pasientsentrert helsetjenesteteam Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern

Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Vedlegg PV5 Kostnader og finansiering. Psykisk helsevern Datagrunnlag Regnskapsdata for institusjoner og helseforetak (HF) som er underlagt regionale helseforetak (RHF), samt private institusjoner i spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

HORDALAND IDRETTSKRETS

HORDALAND IDRETTSKRETS Bergen 17.02.09 RAPPORT 2008 Treningskontakter Hordaland Treningskontakter Hordaland er et samarbeid mellom Hordaland Idrettskrets, Stiftelsen Bergensklinikkene og Helse Bergen, Tertnes DPS og kommunene

Detaljer

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11

Nytte Kostnads Analyse. Teoretisk grunnlag. Nytte kostnadsanalyse (NKA), definisjon: J. S. Kapittel 11 I perioden etter at Gardermobanen sto ferdig var det en del diskusjoner vedrørende om prosjektet var verdt pengene eller ikke. Bør det legges sjøkabler, luftlinje, eller ingen av delene i Hardanger? Nytte

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål. Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no

Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål. Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no Telemedisin og desentralisering - noen juridiske spørsmål Leif Erik Nohr Ellen K. Christiansen leif.erik.nohr@telemed.no www.telemed.no/rapporter Siden telemedisin dreier seg om informasjonsdeling mellom

Detaljer

UTVIDELSE AV MODERNISERINGSPROSJEKTET I LOFOTEN - ANSKAFFELSE MR

UTVIDELSE AV MODERNISERINGSPROSJEKTET I LOFOTEN - ANSKAFFELSE MR Styresaknr. 21/05 REF: 2002/100146 UTVIDELSE AV MODERNISERINGSPROSJEKTET I LOFOTEN - ANSKAFFELSE MR Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykte vedlegg: Vedlegg 1:Rapport fra prosjektgruppen

Detaljer

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt

DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister

Detaljer

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet

Veiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN

Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid. Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing mellom Ulstein og Hareid Ulstein-Hareid kommune AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 12/2010 TF-notat Tittel: Økonomiske effekter av en mulig kommunesammenslåing

Detaljer