Pilotprosjekt rehabilitering - telemedisin

Transkript

1 Vedlegg 7.1 Nytte-kostnads-analyse Pilotprosjekt rehabilitering - telemedisin Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og Sunnaas sykehus HF kostnadseffektivt? RAPPORT OM NYTTE-KOSTNADS-ANALYSE AV JOHN-ERIK ANDREASSEN

2 INNHOLD 1 Innledning og problembeskrivelse Teori Oppsummering av teori Metode Case Primærdata versus sekundærdata Gjennomføring av undersøkelsen Konklusjon metode Presentasjon og analyse av data Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Delprosjekt Drøfting av konklusjon og anbefalinger Drøfting av analyseperspektiv Konklusjon Anbefalinger Litteraturliste Vedlegg 1 DRG inntekter Vedlegg 2- Intervjuer gjennomført FIGURER Figur 1.1 Delprosjekt 1 alternativ Figur 1.2 Delprosjekt 1 alternativ Figur 2.1 Delprosjekt 2 alternativ Figur 2.2 Delprosjekt 2 alternativ Figur 3.1 Delprosjekt 3 alternativ Figur 3.2 Delprosjekt 3 alternativ Figur 4.1 Delprosjekt 4 alternativ Figur 4.2 Delprosjekt 4 alternativ TABELLER Tabell 1 Oversikt over hva som kartlegges i forhold til problemstillingen Tabell 2 Pasientens hjemsted med reiseavstand og tid Tabell 3 Lønnsomhet delprosjekt Tabell 4 Lønnsomhet delprosjekt Tabell 6 Lønnsomhet delprosjekt Tabell 7 Lønnsomhet delprosjekt Tabell 8 Lønnsomhet samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 2 av 40

3 Oppsummering og anbefaling Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og Sunnas sykehus HF kostnadseffektivt?, er problemstillingen som er belyst i denne rapporten,. Dette inngår som en del av Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin hvor det er laget en egen rapporterting hvor hovedtrekkene i denne rapporten inngår. Problemstillingen fokuserer på om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre prosjektet. Gjennomføringen har vært mot fire forskjellige delprosjekt (1-4); mens for det femte delprosjektet er det ikke foretatt en nytte-kostnads-analyse grunnet manglende data. Basert på datainnsamlingen, er det foretatt en analyse som grunnlag for en drøfting av ulike løsninger, før vi kommer med en anbefaling. Anbefalingen for det enkelte delprosjekt basert på nytte-kostnads-analysen er: VK for delprosjekt 1 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. Dette tiltaket er mest lønnsomt og prioriteres som det økonomisk mest kostnadseffektive. VK for Delprosjekt 4 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt, dersom antallet reinnleggelser på grunn av unngåtte komplikasjoner er høyere enn 6,2 pasientopphold årlig. Prioritering av dette delprosjektet er avhengig av vurderingen om hvor høyt antallet for pasientopphold er. VK for delprosjekt 3 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. Prioritering av dette delprosjektet vil anbefales på et økonomisk grunnlag. Det kan være andre elementer som unngåtte komplikasjoner for utskrevne pasienter som vektlegges i tillegg til de rene økonomiske betraktningene. VK for Delprosjekt 2 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som ikke er lønnsomt. Prioritering av dette delprosjektet vil ikke kunne anbefales på et økonomisk grunnlag, men det kan være andre kvalitative elementer som kan vektlegges høyere enn de rene økonomiske betraktningene. I tillegg vil vi anbefale å iverksette tiltak som gjør at telemedisin prises på en måte som gjenspeiler den reelle ressursbruken. Dette vil gjøre det enkelte helseforetak som SunHF i stand på bedriftsøkonomiske kriterier å ta beslutninger om lønnsomheten ved telemedisin prosjekter. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 3 av 40

4 1 Innledning og problembeskrivelse Målet med pilotprosjekt rehabilitering telemedisin - Telemedisin som verktøy i samarbeid med førstelinjetjenesten utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning, skal bidra til å bedre samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og førstelinjetjenesten innenfor denne pasientkategorien. SunHF vil vurdere om pasienten kan bli bedre ivaretatt med bruk av moderne teknologi. SunHF kan gi bedre oppfølging ved å bruke telemedisin i oppfølgingen hvor ekspertisen kan veilede førstelinjetjenesten. Spesialistkompetanse kan overføres til førstelinjetjenesten, helsepersonell, pårørende og til pasienten og brukeren selv. Dette vil kunne bidra til økt trygghet for pasienter og pårørende helt i tråd med verdigrunnlaget og visjonen til Helse Øst. Prosjektet skal ved hjelp av IKT etablere en samarbeidsform mellom SunHF, HF og førstelinjetjenesten, knyttet til innleggelse, utskriving og oppfølging av personer med varig funksjonshemminger Som en del av evalueringen vil en undersøke hvilke resultater som kan oppnåes mellom førstelinjetjenesten og SunHF. Formålet med denne delen av prosjektet er å se nærmere på hva slags synergier en kan oppnå ved å benytte telemedisinsk samhandling mellom førstelinjetjenesten og SunHF. En vil avgrense denne problemstillingen, og fokusere på om det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre prosjektet. Det innebærer å se på om nytten er større enn kostnaden ved bruk av telemedisin. Problemstillingen vi ser nærmere på er da: Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og SunHF kostnadseffektivt? Gjennomføringen er flere casestudier mellom førstelinjen og SunHF hvor hver av case ene eller delprosjektene er ulike. Nedenfor gies en kort beskrivelse av de forskjellige delprosjektene som forutsettes er kjent for de som leser rapporten: Delprosjekt 1 ved Anne Karine Dihle (HS) ser på kontakt før innleggelse. Delprosjekt 2 ved Inge Haagensen og Kikki Leirvaag (HS) ser på kontakt før innleggelse. Delprosjekt 3 ved Arngunna Skiple (RMM) ser på kontakt etter utskriving. Delprosjekt 4 ved Maribeth Rivelsrud og Borgny Mylen (Dysfagi) ser på oppfølging før, under opphold og etter utskrivelse. Siden det er forskjellige studiene, er det derfor beregnet fire forskjellige samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser for å beregne kostnadseffektivitet ved delprosjektene. Den videre strukturen vi har valgt i rapporten starter med å se på hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomhet i en nytte-kostnads-analyse som settes inn i en teoretisk referanseramme i et eget kapittel om teori. I dette kapittelet ser vi også nærmere på begrepene nytte og kostnader. Her gjennomgår vi teori om ulike former for kostnader og inntekter og deres betydning i en samfunnsøkonomisk analyse. Neste kapittel er om metode - her forklarer vi kort hvordan vi samler inn data og vurderer kvalitet på metoden. Så følger et kapittel om presentasjon og analyse av data, hvor vi presenterer hva vi har funnet og analyserer dataene Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 4 av 40

5 basert på modellene fra teorikapittelet. Dette er det empiriske svaret på problemstillingen. Deretter diskuteres ulike løsninger, før vi kommer med en anbefaling. I rapporten er det brukt forkortelsen SunHF for Sunnaas Sykehus Helseforetak, og forkortelsen VK for videokonferanse. Det er også gjennomgående brukt formen vi, selv om rapporten er skrevet av meg, John-Erik Andreassen. Dette gjenspeiler at det er flere bidragsytere i prosjektet enn undertegnede. For innholdet og eventuelle mangler og svakheter er det imidlertid jeg som er ansvarlig. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 5 av 40

6 2 Teori I dette kapittelet gies en innføring i aktuelle teorier for problemstillingen som relateres til den praktiske anvendelsen i forhold til SunHF. Jeg benytter teorier fra blant andre Drummond & McGuire (2001), og Drummond et alt (1987) og også Erik Nord (2002). For å vurdere konsekvensene av de to nevnte alternativene ovenfor, bruker vi en nytte-kostnad-analyse også betegnet som kostnad-nytte-analyse som i mange sammenhenger ofte er forkortet til kost-nytte. Innen helseøkonomi anbefales betegnelsen nytte-kostnad-analyse (Nord:2002) og derfor brukes denne betegnelsen i denne rapporten. Innenfor nytte-kostnad-analyse er det flere former avhengig av formålet (Drummod: 1987, Nord: 2002): Kostnadsminimering Cost-benefit Cost-utility Cost-effectiveness Analyser hvor alt måles i penger kalles monetære. Kostnadsminimalisering er en form for monetær analyse; man regner ut hvilken som koster minst av flere ulike måter å oppnå en og samme helsegevinst på. Utgangspunktet for en kostnadsminimalisering-analyse, er kostnadsanalyse hvor en måler ressursene som brukes, det vil si kostnadene i form av direkte og indirekte kostnader. Når konsekvensene av alternative behandlingsformer eller tiltak antaes å være like i form av helsegevinst, sammenlignes kostnadene mellom de to alternativene, og hvor valgkriteriet er den som kostnadsmessig er lavest. Når det foreligger to alternativer som: 1) å intervjue en pasient enten fysisk tilstede på SunHF Sykehus 2) eller på sitt hjemsted ved hjelp av telemedisin kan kostnaden sammenlignes i de to alternativene. En slik studie benevnes som en kostnadsminimalisering-analyse. «Cost-benefit»-analyse (CBA) er også en rent monetær analyse. I sin enkleste form består den bare i en beregning av de samfunnsmessige nettokostnader ved et tiltak dvs tiltakskostnader minus økonomiske gevinster. Hvis et tiltak gir større økonomiske gevinster enn kostnader, kan det være ønskelig å gjennomføre det uten at man finregner på pasientnytten. Men hvis det er en reell nettokostnad ved tiltaket, bør kostnaden vurderes i forhold til pasientnytten. Det er flere måter: I «cost-effectiveness»-analyser (CEA) måles pasientnytte i enheter som er enkle å telle, som for eksempel antall vunne leveår eller antall unngåtte sykdomstilfeller. Det regnes så ut nytte-kostnads-brøker for ulike tiltak, for eksempel antall vunne leveår per million kroner brukt. En høy nytte-kostnads-brøk er et tegn på at tiltaket fortjener høy prioritet. Når en bruker telemedisin som en utvidet oppfølging av personer med varig funksjonshemning for å forhindre nye komplikasjoner etter utskriving fra SunHF, kan en bruke «cost-effectiveness» - analysen for måle pasientnytten i form av unngåtte tilfeller av komplikasjoner. I «cost-utility»-analyse (CUA) måles pasientnytte som en sum av vunnet livskvalitet og vunne leveår. Måleenheten er et vunnet friskt leveår og kalles et kvalitetsjustert leveår, QALY (quality adjusted life year). Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 6 av 40

7 Hvor god helsen er i det enkelte leveår måles på en skala 0 (jevngodt med å være død) - 1 (tilsvarende det å være frisk og ha full funksjon). Samlet nytte av et tiltak for en pasient beregnes ved at man summerer verdien av helseforbedringene i alle berørte leveår. Det regnes ut nytte-kostnads-brøker for ulike tiltak, for eksempel som antall vunne QALY per million kroner brukt. Igjen blir en høy nytte-kostnads-brøk et tegn på at tiltaket fortjener høy prioritet. Synsvinkler og beslutningsnivåer Nytte og kostnader kan falle på enkeltindivider, institusjoner, fylkeskommuner, staten eller samfunnet som helhet. Det må alltid presiseres hvem en analyse gjelder for. I dette prosjektet bruker vi en nytte-kostnadanalyse, som en ser fra samfunnets side og dens økonomiske effekt på samfunnet; dvs at det er en samfunnsøkonomisk analyse vi gjør. Etter en avklaring av synsvinkel analysen utføres, bør også følgende spørsmål besvares: 1) Om tiltaket kan sammenlignes? i så fall betyr det at kostnader som er felles for begge tiltakene ikke trenges å vurderes siden de ikke vil påvirke valget mellom programmer eller tiltakene. 2) Hva slags kostnader er relevante? dersom det kun er driftskostnader som påvirker eller påvirkes av tiltaket, er det ikke alltid nødvendig å se på alle kostnadsformer når disse ikke er relevante for beslutningen. 3) Hva er størrelsen på kostnadselementene og deres påvirkning på analysen? det er ikke alltid nødvendig å analysere mindre kostnadselementer så lenge de ikke påvirker resultatet. Kostnadsbegreper Direkte kostnader ved et tiltak, er helsetjenestens egne kostnader ved å gjennomføre tiltaket. Et eksempel er lønn til helsepersonellet. Indirekte kostnader ved et tiltak er kostnader som andre påføres som følge av tiltaket. Eksempler er tapt arbeidstid ved fravær knyttet til behandling, og reisetid og reiseutgifter i forbindelse med behandling. Samfunnsmessige kostnader ved et tiltak er summen av direkte og indirekte kostnader. Når det spesielt gjelder direkte kostnader, skilles det mellom følgende begreper: Faste kostnader er kostnader som ikke påvirkes av om kapasitetsutnyttelsen er lav eller høy. Et eksempel er anskaffelseskostnader videokonferanseutstyr, hvor den årlige kapitalkostnaden ikke påvirkes av om utstyret brukes eller ikke. Variable kostnader er kostnader som påvirkes direkte av virksomhetens aktivitetsnivå. Eksempler er driftskostnader i forbindelse med at førstelinjens leie av VK-utstyr og eventuelle lokaler. Her er det antallet videokonferanser som påvirker kostnadsnivået. Totale kostnader er summen av faste og variable kostnader. Gjennomsnittskostnaden per pasient er totale kostnader i en periode delt på antall pasienter behandlet i perioden. Gjennomsnittskostnad kan også beregnes per liggedøgn hvor DRG-satsen for en pasient med kompleks rehabilitering er kr for døgn 46 se vedlegg 1. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 7 av 40

8 Marginalkostnaden per pasient er kostnaden ved å behandle en pasient mer. I et system med ledig kapasitet er marginalkostnaden vanligvis betydelig lavere enn gjennomsnittskostnaden, i og med at gjennomsnittskostnaden omfatter også de faste kostnadselementene. Når vi ser på DRG-satsen for SunHF s pasienter er marginalkostnaden etter 6 døgn kr 0. Dette fremgår siden økningen for akkumulert kompleks rehabilitering er kr både for dag 5 og 6 dvs økningen er 0 - se vedlegg 1. Kostnaden ved å behandle en pasient mer kalles marginalkostnaden. Poenget er at marginalkostnaden må vurderes konkret. Man bør ikke automatisk legge tidligere gjennomsnittskostnader til grunn. For besparelser, i form av for eksempel unngåtte sykehusopphold som følge av nye medisiner eller telemedisin, gjelder helt tilsvarende at man må vurdere konkret hvilke kostnader som vil falle bort, snarere enn å basere regnestykker på gjennomsnittskostnader. Det impliserer at DRG-satsen for døgn 46 er på kr 1 843, mens gjennomsnittskostnaden er på kr som det fremgår av vedlegg 1. Alternativkostnaden er et uttrykk økonomer ofte bruker for å understreke at kostnaden ved et tiltak er det man ofrer når man gjennomfører tiltaket. Når vi sammenligner to tiltak i delprosjekt 1 hvor det ene tiltaket er at pasienten for innleggelse kommer til SunHF for et intervju, mens det andre tiltaket er at pasienten intervjues på hjemstedet. I stedet for et opphold på SunHF, kan en alternativt skaffe informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin ved bruk av VK. Kostnaden er da verdien av de godene man kunne fått, om man i stedet hadde brukt ressursene på beste alternative måte. I denne situasjonen er det å bruke telemedisin. Nytten av tiltak Hensikten med helsetiltak er primært å beskytte menneskers liv, dvs. å spare dem for tap av leveår, og å gi dem bedret funksjon og livskvalitet. Dette er helsegevinstene eller pasientnytten av tiltak. Men helsetiltak kan også gi økonomiske gevinster. De kan for det første bestå i unngåtte senere behandlingskostnader. Det kan for eksempel være en effekt av forebyggende medisinering eller gi forebyggende informasjon for å forhindre komplikasjoner for eksempelvis pasienter med dysfagi. Samfunnsmessige nettokostnader Trekker man økonomiske gevinster fra tiltakets direkte og indirekte kostnader får man et anslag for tiltakets samfunnsmessige nettokostnader. Disse viser hvor mye tiltaket alt i alt reduserer tilgjengeligheten av ressurser til andre formål i samfunnet. Nettokostnadene kan være negative. Det vil si at de økonomiske gevinstene mer enn oppveier tiltakets kostnader. 2.1 Oppsummering av teori Vi velger kostnadsminimering når konsekvensene av de to alternativene er identiske, og velger det alternativet som gir lavest kostnad. Men hvis det er en reell nettokostnad ved tiltaket, bør kostnaden vurderes i forhold til pasientnytten. I et slik tilfelle vil vi bruke «cost-effectiveness»-analyser som måler pasientnytte i enheter som er enkle å telle, som for eksempel antall vunne leveår eller antall unngåtte sykdomstilfeller. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 8 av 40

9 Som analyseperspektiv ser vi på nytten og kostnadene som faller på samfunnet som helhet en samfunnsøkonomisk analyse, siden sentrale elementer mangler for å gjøre en fullstendig foretaksøkonomisk analyse eller bedriftsøkonomisk analyse. Når man i samfunnsøkonomiske analyse trekker de økonomiske gevinster fra tiltakets direkte og indirekte kostnader, får man et anslag for tiltakets samfunnsmessige nettokostnader. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 9 av 40

10 3 Metode 3.1 Case I vår problemstilling Er telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og SunHF kostnadseffektivt? har vi benyttet casestudier som metode. Dette er en av flere metoder for gjennomføring av sosialvitenskaplig forskning. Generelt er casestudier foretrukket forskningsstrategi, når hvordan eller hvorfor spørsmål ønskes besvart, og når forskeren har liten kontroll med hendelser og når fokus er av samtids/nåtidskarakter innefor reelle sammenhenger (forklarende sammenhenger). Casestudier benyttes blant annet innenfor samfunnfaglig - og ledelsesforskning. Casestudier bygger på mange av de samme teknikker som historikkstudier, men har i tillegg to kilder til bevis som normalt historikkstudier ikke har; direkte observasjon og systematiske intervju. Videre er fordelen med casestudier evnen til å bygge på flere typer beviser; dokumenter, artifakter, intervjuer og observasjoner. 3.2 Primærdata versus sekundærdata Primærundersøkelser kalles ofte feltundersøkelser. Disse gjennomføres ved at man innhenter data på egen hånd. Man må altså selv ut i felten for å finne den nødvendige informasjon for å gjennomføre analysen, nettopp fordi ingen andre har innhentet og sammensatt informasjonen tidligere, eller som ikke er tilgjengelig på annen måte. Det skilles mellom tre typer metoder for innhenting av data; observasjoner, intervjuer og eksperimenter. Primærdata er den viktigste datakilden vi har for vår undersøkelse og verktøyet som benyttes er intervju og spørreskjema (spørreguide). I denne undersøkelsen har vi basert oss i stor grad på primærdata, gjennom intervjuer av nøkkelpersoner i SunHF samt analysering av dokumenter og data fra delprosjektene. Sekundærdata har vi i mindre grad benyttet. oss av. Dette henger sammen med at det i liten grad eksisterer relevant primærinformasjon knyttet til vår problemstilling. 3.3 Gjennomføring av undersøkelsen Informasjonsinnhenting har blitt gjennomført gjennom intervjuer, observasjon i forbindelse med videokonferanser med pasienter, og undersøkelser av rutiner og rutinebeskrivelsers i eksisterende og nye dokumenter laget i forbindelse med prosjektet. Første fase av undersøkelsen er rettet mot delprosjektlederne, og her ønsker vi å kartlegge hva slags rutiner som foreligger. I den forbindelse også være observatør ved gjennomføring av videokonferansene. Dette danner grunnlag for å identifisere aktivitetene i rutinene, og deretter avklare om aktivitetene gir nytte eller generer kostnader. I neste omgang undersøker vi hva slags data som er tilgjengelig. Andre fasen i undersøkelsen er rettet mot å fremskaffe grunnlagsdata, som siden bearbeides på en måte så en kan bruke dette for å beregne nytten av tiltaket, og også deler av kostnadsbildet. Tredje fasen i undersøkelsen er rettet mot å skaffe grunnlagsdata som grunnlag for beregne det fulle kostnadsbildet ved tiltakene. Siste fasen i undersøkelsen er rettet mot å kvalitetssikre innsamlet data både mot interne og eksterne kilder. I tabell 1 nedenfor har vi sammenfattet informasjonsbehovet, som igjen danner grunnlag for hva slags former for data vi undersøker og analyserer. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 10 av 40

11 Kartleggingsområder Rutinebeskrivelse Uten VK (tidligere) og med VK(ny) Nytten av tiltak Hva slags aktiviteter? Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Delprosjekt 3 Delprosjekt 4 Reise til SunHF/ tur/ retur Opphold SunHF Uten VK (tidligere) og med VK(ny) Intervju på telefon Uten VK (tidligere) og med VK(ny) Reise til SunHF/ tur/ retur Møte SunHF VK(ny) Mulige komplikasjoner Kostnadsdata Reisekostnader for pasient og evt reisefølge Evt tapt rbeidsfortjeneste reisefølge Intervju pasient Sykehusopphold pasient Intervjutid pasient Reisekostnader for kommunens representant Evt tapt arbeidstid Reinnleggelse på sykehus Detaljer Årlige innsparinger Spart sykehusopphold pasient Årlige innsparinger Spart kortere Årlige innsparinger Skyssinnsparingt Årlige innsparinger Spart sykehusopphold Reise til/fra hjemsted sykehusopphold pasient Reise til/fra hjemsted pasient Spart tapt arbeid ledsager Spart tapt arbeid Primær eller Begge Begge Begge Begge sekundær data? Hvem spør vi? AKD, IE KL, IH AS MBR, BM Kostnaden av tiltak Hva slags aktiviteter? Telemedisin førstelinje og SunHF Telemedisin SunHF VK - intervju Videokonferanse i stedet for møter SunHF Telemedisin SunHF VK - intervju Kostnadsdata Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Detaljer Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Førstelinje Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videoutstyr Monitor Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF Driftskostnader VK-utstyr Leie utstyr/lokaler Ressurser intervju SunHF Førstelinje Hvem spør vi? AMD, IE, II, TS AMD, IE, II, TS AMD, IE, II, TS AMD, IE, II, TS Tabell 1 Oversikt over hva som kartlegges i forhold til problemstillingen. Når vi skal se på hva slags informasjon vi trenger for å kartlegge problemstillingen i case ene, var dette hovedfokus; rutiner, nytten og kostnaden av tiltakene med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Utgangspunktet var å få kartlagt hva slags rutiner som brukes i dag og hvordan vil nye rutiner bli. Vi kartla først data om dette via foreliggende dokumentasjon, og deretter intervjuet vi nøkkelpersoner om hva som var nytten av tiltaket. Dette ble også sendt skriftlig til de enkelte delprosjektlederne. Det ble gjennomført fire intervjuer med tilhørende oversendt spørreskjema se eget vedlegg 2. I denne fasen tok vi også del som observatør ved gjennomføring av videokonferanser. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 11 av 40

12 Da mange av dataene som var etterspurt ikke var tilgjengelig,ble det foretatt en ny kontakt med delprosjektleder hvor også prosjektleder var involvert. Dette medførte en ny runde med intervjuer på og telefon hvor de absolutte nødvendige grunndataene ble kartlagt. I de påviste grunndataene fikk en kartlagt hvor pasientene kom fra se tabell 2 og 5 (sidenr frem går av tabelllisten). På bakgrunn av denne nøkkelinformasjonen kunne både reiseavstand og reisetid kartlegges som er sentrale parametere for å beregne årlige innsparinger. De neste intervjuene var deretter rettet mot å kartlegge ressursbruk i forbindelse med sykehusopphold hovedsakelig DRG. I den forbindelse intervjuet vi økonomi, SunHF samt en representant fra SINTEF som utvikler og oppdaterer DRG-satsene. Etter disse intervjuene hvor hadde vi kartlagt årlige innsparinger, trengte vi å finne ut hva slags ressurser som medgikk ved bruk av telemedisin. Svaret på dette fikk vi gjennom intervju med prosjektleder, og andre interne og eksterne aktører. Avslutningsvis hadde vi også et intervju med som Telenor Eiendom, Nor Communication AS og Global Medical Network AS, primært som kunnskapsrike markedsaktører innenfor segmentet VKutstyr og tjenester, for å verifisere eller falsifisere ressursbruken innenfor disse tjenesteområdene. I forkant av disse intervjuene, hadde vi samlet inn informasjon om både nytte og kostnadsbildet for de respektive delprosjektene. I gjennomgangen startet vi med å se på enkeltelementene i de enkelte delprosjektene. Underveis utvidet vi perspektivet til også å se årlige innsparinger og kostnader på tvers av delprosjektene. 3.4 Konklusjon metode Vi benyttet casestudie som metode i undersøkelsen av om telemedisin som samhandlingsverktøy mellom førstelinjetjenesten og SunHF er kostnadseffektivt. Vi har tilgang til primærdata gjennom delprosjektlederne, men dette har også krevd kritiske vurderinger. Basert på disse, har vi utviklet grunnlagstallmaterialet ved hjelp av sekundærdata. Undersøkelsen er gjennomført ved intervjuer og tilgang til dokumenter i SunHF og eksterne kilder. Gjennom undersøkelsen har nye momenter dukket opp, som har gjort det nødvendig å gå tilbake til de intervjuede. Dermed har vi i realiteten fulgt en snøballsmetode i vår datainnsamling (snowballing). Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 12 av 40

13 4 Presentasjon og analyse av data I denne delen analyser vi de fire forskjellige delprosjektene. Vi starter med delprosjekt 1 hvor vi belyser og sammenligner to alternativer med tilhørende aktiviteter og kostnader hvor det ene alternativet er at pasienten for innleggelse kommer til SunHF for et intervju, mens det andre alternativet er at pasienten intervjues på hjemstedet. Deretter sammenfattes alle kostnadselementene i de to alternativene i en lønnsomhetsanalyse. Ved gjennomgangen vil valg av metode beskrives og de enkelte elementene i lønnsomhetsanalysen belyses samt det økonomiske resultatet beskrives. Tilsvarende gjøres for de andre delprosjektene. Avslutningsvis sammenfattes og drøftes analyseresultatet for alle delprosjektene før en konklusjon trekkes. 4.1 Delprosjekt 1 Alternativene, som også beskriver rutine for eksisterende og ny prosedyre, for delprosjekt 1 er: 1) Pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for intervju 2) Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av videokonferanse (VK). Vi vil se nærmere på alternativ 1 og 2, og på hva slags konsekvenser dette gir. Nedenfor er alternativ 1 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er formålet å skaffe informasjon om pasienten i forkant av oppholdet. Dette innebærer at pasienten reiser til SunHF, blir innlagt, og reiser deretter hjem. Alternativ 1 Pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for intervju Formål Informasjon om pasient Aktivitet Reise fra hjemsted Opphold på SunHF Reise til hjemsted Kostnad Reisekostnader for pasient og evt reisefølge Evt tapt arbeidsfortjeneste reisefølge Intervju pasient Sykehusopphold pasient Evt oppholdsutgifter reisefølge Reisekostnader for pasient og evt reisefølge Evt tapt arbeidsfortjeneste reisefølge Figur 1.1 Delprosjekt 1 alternativ 1 Nedenfor er alternativ 2 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår her er også formålet å skaffe informasjon om pasienten. Men i stedet for et opphold på SunHF, kan en skaffe informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin. Tilsvarende slipper pasienten belastningen med å reise til/ fra SunHF. Dette gjør at kostnadsbildet i de to situasjonene er ulike. Ved at pasienten ikke kommer til SunHF sparer en reisekostnader for pasienten og eventuell ledsager, kostnader ved 1 døgn innleggelse på SunHF, oppholdsutgifter for ledsager og eventuell tapt arbeidstid for ledsager eller reisefølge. Alternativ 2 Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av telemedisin Formål Informasjon om pasient Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 13 av 40

14 Aktivitet Reise fra hjemsted Telemedisin SunHF Reise til hjemsted Kostnad Minimale Intervju pasient Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Minimale Figur 1.2 Delprosjekt 1 alternativ 2 På den andre siden får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr, driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr på SunHF som for eksempel linjeleie til IP (bredbånd). En får også kostnader ved lån av VK-utstyr og lokaler der pasienten er hjemmehørende. Analysen med å sammenligne de to alternativene mot hverandre, sees i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I en situasjon hvor helseeffekten av tiltakene eller alternativene er like, bruker en kostnadsminimeringsmetoden for å sammenligne kostnadene. Det innebærer at kostnader for samfunnet blir beregnet uavhengig av hvilke aktører eller hvem som sparer disse kostnadene. Kun kostnader som er ulike i de to alternativene er inkludert. Eksempelvis er kostnader, hvor det er lik tid til intervju i begge alternativene holdt utenfor, siden dette er identisk for begge alternativene. Innsamlede data. Utgangspunktet for datainnsamlingen er pasientens hjemsted. Avdelingen har tilgjengelige data for en periode på 4 måneder. Basert på denne nøkkelinformasjonen har vi beregnet avstanden fra pasientens hjemsted og antatt reisetid via to ruteplanleggere VisVeg ( og GuleSider ( som det fremgår av tabellen under. Sunnaas Sykehus HF Oppgitt SSHF Drøbak Søkemotor Antall Drøbak Løktabakken 11 Sted pasienter Km Timer Minutter Sum minutter Tromsø p , Salangen/ Troms p , Steinkjer p , Ålesund p , Askøy p , Heimdal/Trøndelag p , Karmøy p , Bygstad p , Loddefjord p , Gloppen p , Bryne p , Hemsedal p , Lomen/ Valdres p , Grimstad p , Fagernes p , , Tabell 2 Pasientens hjemsted med reiseavstand og tid Dette danner grunnlag for å identifisere hvem som legges inn for et senere sykehusopphold. Av pasientgruppen på 58 er det gjort et utvalg for pasienter med reisetid over 3 timer og 15 minutter. Disse er vurdert som de som mest sannsynlig vil overnatte på grunn av reisetiden. Som det fremgår av tabellen utgjør dette 15 pasienter hvor det også vises reiseavstand og reisetid enkeltvis og samlet. Dette er grunnlagsdata for å beregne årlige innsparinger hvor antall pasienter er estimert til 30 på årsbasis. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 14 av 40

15 Under er alle elementene i lønnsomhetsanalysen sammenfattet i en talloppstilling: Delprosjekt 1 Prosjektleder Dihle Årlige innsparinger i 2005 kr Spart sykehusopphold pasient Døgninnleggelse Sunnaas Reise til/fra hjemsted Reisekostnader for pasient og evt ledsager (1/3) Spart tapt arbeid ledsager Tapt arbeid ledsager (for 1/3 av pasientene) Sum årlige innsparinger Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videokonferenseenhet og innredning SunHF Videoutstyr Tandberg videokonferanseanlegg Monitor Innredning (lyssetting og akustikktilpasning) Sum investering Kapitalkostnad 5% diskonteringsrente avskrivning 4 år Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SunHF IP-linje årlig kostnad Driftskostnader VK-utstyr Driftsavtale Tandberg videokonferanseanlegg Leie utstyr/lokaler Hjemsted pasient Sum årlige kostnader Netto årlig besparelse Tabell 3 Lønnsomhet delprosjekt 1 Når pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for intervju; forutsetter en at pasienter med reisetid på mer enn 3 timer og 15 min til SunHF, blir innlagt et døgn, og reiser deretter hjem. Dette generer kostnader til et døgn sykehusopphold for 30 pasienter årlig basert på ressursbruken for et døgn som henhold til DRG-satsen er på kr som i sum utgjør kr Detaljer om DRG-satsen fremgår av vedlegg 1. I tillegg er det knyttet reisekostnader fra pasientens hjemsted både for 30 pasienter og for ledsager. En tredjedel av pasientene trenger ledsager. Reisekostnaden er beregnet med utgangspunkt i antall km multiplisert med trygdekontorets satser for refusjon kjøregodtgjørelser kr 1,70 pr km (påplusset satsen for en passasjer; kr 1,95 for en tredjedel av pasientene) som danner grunnlaget for sum kjøregodtgjørelse. Sum reisekostnader er på kr For ledsager vil det også være tapt arbeidsfortjeneste som er beregnet til kr Dette er basert på forutsetningen om at tredjedelen av pasientene trenger ledsager. For ledsager er det lagt grunn at det er 50% av effektiv arbeidstid som går tapt (Nord; 2002), og hvor det er lagt til grunn en gjennomsnittlig timesats for alle ansatte på kr 162 pr time samt tilegg av sosiale kostnader (SSB; 2005). Summen av disse elementene utgjør kostnaden når pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet. Samtidig viser det hva som er innsparingspotensialet ved bruk av VK som i sum er på kr (i 2005-kr). På den andre siden får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader til VK-utstyr som er stipulert kr , hvor den årlige kapitalkostnaden er kr Direkte driftskostnader, Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 15 av 40

16 som linjeleie til bredbånd, ved bruk av VK-utstyr på SunHF er beregnet til kr For drifting av videokonferanseanlegg er det forutsatt inngåelse av driftsavtale med Tandberg som er på kr årlig. En annen direkte kostnader som må beregnes er lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. For dette delprosjektet har vi tatt utgangspunkt i prisen fra en av større aktører; Telenor Eiendom 1 som oppgir en pris på kr 875 pr time (inkl mva), og lagt denne til grunn. Med 30 pasienter årlig utgjør dette kr Summen av disse elementene utgjør hva det koster å bruke VK årlig i sum kr (i 2005-kr). Når det gjelder andre infrastrukturkostnader som installasjon av nettverk, nettlinjer, lokaler med mer, legger vi til grunn at det er en marginal kostnad som ikke innebærer ytterlige kostnader for SunHF, men er en sunk-cost hvor investeringen allerede er foretatt, og generer således ikke en ny kostnad pga iverksettelse av dette tiltaket. Tilsvarende er det ikke hensyntatt egne driftskostnader for driftspersonell fordi det ikke foreligger registrerte data som gjør det er vanskelig å anslå ressursbruken direkte knyttet til VK. I analysen er det forutsatt at kostnaden ikke er vesentlig. Det er heller ikke medtatt en eventuell merkostnad pga det tar mer tid pga tekniske problemer ved bruk av en ny rutine eller at teknologien ikke fungerer. Det bør imidlertid påpekes at det kan være behov for opplæring av fagpersonell til betjening av utstyret. Ved komplisert teknologi er dette et element som må vurderes Økonomisk resultat Delprosjekt 1 Når vi nå sammenligner de to tiltakene, ser vi at dersom pasientene reiser til SunHF i forkant av oppholdet koster dette kr , mens å bruke VK koster kr Iht kostnadsminimeringsmetoden velger vi det tiltaket som generer lavest kostnad dvs å bruke VK. For delprosjekt 1 gir dette en årlig estimert innsparelse på kr i stedet for at pasientene reiser til SunHF i forkant av oppholdet Drøfting av Delprosjekt 1 Målet ved analysen var å sammenligne de samfunnsøkonomiske kostnader når pasientene kommer til SunHF i forkant av oppholdet for et intervju med alternativt bruk av telemedisin på hjemstedet med VK. Anskaffelseskostnader for VK er oversiktlig, men det er gjort anslag og forenklinger som trolig underestimerer resultatet. Det er anskaffelseskostnader til VK-utstyr som er stipulert kr , hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5% er kr SunHF legger til grunn en avskrivningstid på 4 år for tilsvarende utstyr, og er basert på et konservativt anslag på 5% som ligger i overkant av dagens risikofri rente. Alternativkostnaden på tilsvarende utstyr med leasing er på kr fra Nor Communication. Dette indikerer at kapitalkostnaden er på et moderat nivå. Det telemedisinske utstyret kan også brukes til andre formål og aktiviteter enn VK-intervju; og det samme gjelder for driftskostnader som linjeleie til en IP-linje. Den årlige linjeleiekostnaden er estimert til kr , som i sin helhet er belastet delprosjekt 1 pga dets lønnsomhetsbæreevne hvor en ser denne kostnaden under ett for alle delprosjektene. Dette avviker fra å bruke en lik fordelingsnøkkel på de fire delprosjektene hvor kostnaden ville være kr Imidlertid ville det ved prioritering av delprosjektet basert på lønnsomhet hvor kun delprosjekt 1 var lønnsomt, ville likevel delprosjektet være kostnadsbærer for kr 1 Ved oppringing fra eksterne leverandører er prisen: fra kr. 375 til kr 1250 inkl mva avhengig av utstyrsnivå og lokalisering. Telenor Eiendom inngår avtaler med de enkelte aktørene om leie av studio og VKutstyr samt har utleie av egne lokaler og VK-utstyr til telemedisinske tjenester flere steder i landet. Prisen for første time er kr 1250 for første time. For faste kunder er prisen kr 875 pr time. Global Medical Network har enkelt VKutstyr (bildetelefon) til utleie hvor prisen er kr 375 der de har kontor. Dette utstyret kan sendes til hele landet til en høyere pris; kr 750 pr leie eks. fraktkostnader Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 16 av 40

17 fordi de andre prosjektene var ulønnsomme. Derfor legges det til grunn en bidragsbetraktning hvor kostnaden bæres av et prosjekt. Med en ytterligere telemedsinsk aktivitet og flere brukere av linjen, vil linjeleiekostnaden reduseres. Dette er ikke hensyntatt i analysen. Visse forhold kan også underestimere resultatet når det gjelder årlige innsparinger. Utgangspunktet for datainnsamlingen er pasientens hjemsted. Ideelt skulle vi gjerne ha tilgang til faktiske reisekostnader. Denne informasjonen er ikke tilgjengelig. Basert på denne nøkkelinformasjonen har vi beregnet avstanden fra pasientens hjemsted og antatt reisetid via to ruteplanleggere VisVeg og GuleSider. De to ruteplanleggerne er brukt om hverandre. Dataene er kontrollsjekket ved stikkprøver, og viser seg å være konsistente når det gjelder reiseavstand og reisetid. I analysen har vi lagt til grunn antall km multiplisert med trygdekontorets satser for refusjon av kjøregodtgjørelser. Sammenligningen med reisekostnader for en av pasient fra Tromsø med tur/retur fly og trygdekontorets satser for refusjon av kjøregodtgjørelser viser at flyalternativet er mer kostnadskrevende og utgjør hhv 102% og 145% for hhv Norwegian eller SAS Braathens. Det er heller ikke tatt med kostnader til transport til/ fra pasientens hjemsted eller diettkostnader eller overnatting og diett til ledsager, men forutsatt at ledsager kan overnatte på SunHF. Dette siste gjenspeiles også i trygdekontorets ordning hvor det ikke gies refusjon for overnatting til ledsager. Analysen av reisekostnader er konservativ. Tiden som går med til reise kan også være lav fordi det kun er avsatt til effektiv reisetid spesielt for ledsager og tapt arbeidstid. Analysen er moderat, og gir et tilfredsstillende bilde av kostnadssituasjonen Delkonklusjon for Delprosjekt 1 Sykehusinnleggelse og reiser krever store ressurser for å intervjue pasienter. Bruk av telemedisin i form av VK gjør det teknisk og faglig mulig å intervjue pasienter på hjemstedet. Antall pasienter og lokalisering av pasienter er driverene for den økonomiske gevinsten. VK for delprosjekt 1 er ifølge vår undersøkelse et samfunnsøkonomisk tiltak som er lønnsomt. For delprosjekt 1 gir dette en årlig estimert innsparelse på kr i stedet for at pasientene reiser til SunHF i forkant av oppholdet. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 17 av 40

18 4.2 Delprosjekt 2 Alternativene, som også beskriver rutine for eksisterende og ny prosedyre, for delprosjekt 2 er: 1) Pasientene intervjues på hjemstedet ved hjelp av telefon. 2) Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av VK (telemedisin) Vi vil se nærmere på alternativ 1 og 2, og på hva slags konsekvenser dette gir. Nedenfor er alternativ 1 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er formålet å skaffe informasjon om pasienten i forkant av oppholdet. Dette gjennomføres som et telefonintervju av en medarbeider fra SunHF med pasienten. Alternativ 1 Pasientene intervjues på hjemstedet hjelp av telefon Formål Aktivitet Kostnad Figur 2.1 Delprosjekt 2 alternativ 1 Informasjon om pasient Intervju på telefon Intervjutid pasient Nedenfor er alternativ 2 vist som et sett av aktiviteter med tilhørende kostnader og kostnadsdata. Som det fremgår er også formålet å skaffe informasjon om pasienten. Men i stedet for et telefonintervju, kan en skaffe utvidet informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin. Effekten av tiltaket innebærer at SunHF kan redusere tiden pasienten er innlagt på SunHF. Samtidig blir flere ressurser involvert i intervjuet som gir en høyere bruk av personellressurser for SunHF. Alternativ 2 Pasientene intervjues på hjemstedet eller i nærheten av hjemstedet ved hjelp av telemedisin Formål Aktivitet Kostnad Informasjon om pasient Telemedisin SunHF VK - intervju Intervju-tid pasient for flere ansatte Anskaffelsekostnader telemedisinutstyr Driftskostnader telemedisinutstyr Figur 2.2 Delprosjekt 2 alternativ 2 I tillegg får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr, driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr på SunHF som for eksempel kostnader ved lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. Analysen med å sammenligne de to alternativene mot hverandre sees i et samfunnsøkonomisk perspektiv. I en situasjon hvor helseeffekten av tiltakene eller alternativene er like, bruker en kostnadsminimeringsmetoden for å sammenligne kostnadene. Det innebærer at kostnader for samfunnet blir beregnet uavhengig av hvilken aktører eller hvem som sparer disse kostnadene. Kun kostnader som er ulike i de to alternativene er inkludert. Eksempelvis er kostnader, som lik tid til intervju i begge alternativene, holdt utenfor siden dette er identisk for begge. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 18 av 40

19 Under er alle elementene i analysen sammenfattet i en talloppstilling: Delprosjekt 2 Prosjektleder Leirvaag/ Haagensen Årlige innsparinger Spart kortere sykehusopphold pasient Spart kortere sykehusopphold pasient i 2005 kr En døgninnleggelse spart primærrehabilitering 22 HS/ 114KL En døgninnleggelse spart kontroll/vurdering HS/ -KL Spart kortere sykehusopphold pasient En døgninnleggelse spart HS/ IH Sum årlige innsparinger Anskaffelseskostnader videokonferanse utstyr Videokonferenseenhet og innredning SSHF Videoutstyr Tandberg videokonferanseanlegg Monitor Innredning (lyssetting og akustikktilpasning) Sum investering Kapitalkostnad Driftskostnader videokonferanse Nettleie og drift SSHF IP-linje årlig kostnad - Driftskostnader VK-utstyr Driftsavtale Tandberg videokonferanseanlegg6 000 Leie utstyr/lokaler Hjemsted pasient Ressurser ekstra ved intervju - Personell SSHF Sum årlige kostnader Netto årlig besparelse (10 954) Tabell 4 Lønnsomhet delprosjekt 2 Når pasientene VK-intervjues før oppholdet, får en informasjon, som innebærer at pasienten kan skrives ut tidligere fordi en kan tilrettelegge forholdene bedre under oppholdet. Dette gir kortere sykehusopphold for alle innlagte pasienter med 1 døgn. Dette generer sparte kostnader som utgjør kr for 12 pasienter på HS1, kr 0 for 2 pasienter for kontroll/ vurdering på HS1, kr for 24 pasienter på HS2. Beregningen er basert på DRG-sats for siste innsparte døgn hvor marginalkostnaden er på kr for 12 pasienter på HS1, kr 0 for 2 pasienter for kontroll/ vurdering på HS1, kr for 24 pasienter på HS2. Summen av disse elementene utgjør hva en kan spare inn ved bruk av VK i sum kr På den andre siden får en andre typer kostnader ved bruk av telemedisin. Det er anskaffelseskostnader eller kapitalkostnader til VK-utstyr som er stipulert kr , hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5%, er kr Direkte driftskostnader knyttet til bruk av VK-utstyr som linjeleie til bredbånd er stipulert kr 0 med bakgrunn i at kostnaden er belastet delprosjekt Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 19 av 40

20 1. En annen direkte kostnader som må beregnes er lån av utstyr eller lokaler der pasienten er hjemmehørende. For dette delprosjektet har vi tatt utgangspunkt i prisen fra en av større aktører; Telenor Eiendom som oppgir en pris på kr 875 pr time (inkl mva), og lagt denne til grunn. Med 38 pasienter årlig utgjør dette kr I stedet for et telefonintervju som er dagens rutine, kan en skaffe utvidet informasjon om pasienten gjennom bruk av telemedisin ved bruk av VK. Dette innebærer at samtidig at flere ressurser involvert i intervjuet som gir en høyere ressursbruk av personell fra SunHF enn ved telefonintervju. Denne ekstrakostnaden er beregnet til kr 9 846, og er estimert med utgangspunkt i at tre fagpersoner fra SunHF er involvert i VKintervjuet som er to flere enn ved telefon-intervju. Det er forutsatt at det går med 1 time pr møte, og hvor det er et møte pr pasient. Medgått tid pr pasient er multiplisert med en timesats på kr 168 pr time (Ekrem, SunHF) tillagt sosiale kostnader for to fagpersoner fra SunHF som sum utgjør kr Summen av disse elementene utgjør hva det koster å bruke VK årlig i sum kr (i 2005-kr). Når det gjelder andre infrastrukturkostnader som installasjon nettverk, nettlinjer, lokaler med mer, legger vi til grunn at det er en marginal kostnad som ikke innebærer ytterlige kostnader for SunHF, men er en sunkcost hvor investeringen allerede er foretatt, og generer således ikke en ny kostnad pga iverksettelse av dette tiltaket. Tilsvarende er det ikke hensyntatt egne driftskostnader for driftspersonell fordi det ikke foreligger registrerte data som gjør det er vanskelig å anslå ressursbruken direkte knyttet til VK. I analysen er det forutsatt at kostnaden ikke er vesentlig. Det er heller ikke hensyntatt en eventuell merkostnad pga det tar mer tid pga tekniske problemer ved bruk av en ny rutine eller at teknologien ikke fungerer. Det bør imidlertid påpekes at det kan være behov for opplæring av fagpersonell til betjening av utstyret. Ved komplisert teknologi er dette et element som må vurderes Økonomisk resultat Delprosjekt 2. Når vi nå sammenligner de to tiltakene, ser vi at dersom det gjennomføres telefonintervjuing fra SunHF med pasienten i forkant av oppholdet er dette kostnadsberegnet til kr , mens det i stedet kan brukes telemedisin ved hjelp av VK som koster kr Iht kostnadsminimeringsmetoden velger vi det tiltaket med lavest kostnad som er å bruke telefonintervju. For Delprosjekt 2 gir dette en årlig lavere kostnad på kr i stedet for å bruke telemedisin Drøfting av Delprosjekt 2 Målet ved analysen var sammenligne de samfunnsøkonomiske kostnader når det gjennomføres et telefon intervju fra SunHF med pasienten i forkant av oppholdet versus å bruke telemedisin ved hjelp av VK. Anskaffelseskostnader og driftskostnader for VK er oversiktelig, men det er gjort visse anslag og forenklinger som underestimerer resultatet. Det er anskaffelseskostnader til VK-utstyr som er stipulert kr , hvor den årlige kapitalkostnaden med beregnet avskrivningstid på fire år med diskonteringsrente på 5% er kr SunHF legger til grunn en avskrivningstid på 4 år for tilsvarende utstyr, og er basert på et konservativt anslag på 5% som ligger i overkant av dagens risikofri rente. Alternativkostnaden på tilsvarende utstyr med leasing er på kr fra Nor Communication. Dette indikerer at kapitalkostnaden er på et moderat nivå. Det telemedisinske utstyret kan også brukes til andre formål og aktiviteter enn VKintervju. Pilotprosjekt Rehabilitering - Telemedisin Side 20 av 40