Når du har arbeidet deg gjennom dette kapittelet, er målet at du skal kunne
|
|
- Emil Bakke
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Funksjoner i praksis Innhold Kompetansemål Funksjoner i praksis, Vg2P... 1 Modul 1: Lineære funksjoner... 2 Modul 2: Andregradsfunksjoner... 8 Modul 3 Tredjegradsfunksjoner Modul 4: Potensfunksjoner Modul 5: Eksponentialfunksjoner Modul 6: Vekstfart Bildeliste Kompetansemål Funksjoner i praksis, Vg2P Når du har arbeidet deg gjennom dette kapittelet, er målet at du skal kunne bruke digitale verktøy til å undersøke kombinasjoner av polynomfunksjoner, rotfunksjoner, potensfunksjoner og eksponentialfunksjoner som beskriver praktiske situasjoner, ved å bestemme nullpunkt, ekstremalpunkt og skjæringspunkt og finne gjennomsnittlig vekstfart og tilnærmingsverdier for momentan vekstfart bruke funksjoner til å modellere, drøfte og analysere praktiske sammenhenger 1
2 Modul 1: Lineære funksjoner Lene løper med en jevn fart på 160 m/min. Hvor langt har Lene løpt etter 70 minutter? Hvor lang tid bruker Lene på å løpe meter? Vi kan beskrive sammenhengen mellom strekningen Lene tilbakelegger og hvor lenge hun har løpt ved hjelp av funksjonen S gitt ved 160 S t t der S t står for strekningen i meter som Lene har tilbakelagt etter t minutter. Vi antar at løpeturen varer i 100 minutter. Det vil si at t varierer fra 0 til
3 Vi kan tegne grafen til funksjonen S i GeoGebra. Vi bruker kommandoen «Funksjon[ <Funksjon>, <Start>, <Slutt> ]», og på skrivelinjen skriver vi S t Funksjon[160 t,0,100] Legg merke til at vi ikke trenger skrive inn hele uttrykket. Så fort vi begynner å skrive får vi flere valg.. Bruk knappen «Flytt grafikkfeltet» for å plassere koordinatsystemet i ønsket posisjon og dra i koordinataksene for å få ønskede avstander. Fra Algebrafeltet kan du «dra» funksjonsuttrykket over til Grafikkfeltet. Bruk «Innstillinger - Avansert - Grafikkfelt» eller høyreklikk når du peker på et punkt i Grafikkfeltet, for å angi «Navn» og «Avstand» på aksene. Hvor langt har Lene løpt etter 70 minutter? Ved grafisk løsning kan vi skrive x 70 og vi får en «loddrett» linje gjennom punktet D. Vi finner skjæringspunktet mellom denne linjen og grafen ved kommandoen «Skjæring mellom to objekt». Vi får punktet E 70, Det betyr at Lene har løpt meter etter 70 minutter. En kjappere metode er å skrive inn punktet 70, 70 S på skrivelinjen. Da får du punket E på grafen. Ved regning skriver vi S 70 i CAS-feltet og klikker på knappen «Regn ut». Hvor lang tid bruker Lene på å løpe meter? Ved grafisk løsning kan vi skrive y 5000 og vi får en «vannrett» linje gjennom punktet A. Vi finner skjæringspunktet mellom denne linjen og grafen ved kommandoen «Skjæring mellom to objekt». Vi får punktet B 31.25, Det betyr at Lene har brukt 31,25 minutter som er lik 31 minutter og 15 sekunder på å løpe meter. Ved regning skriver vi S t 5000 i CAS og klikker på knappen «Løs en eller flere likninger numerisk». 3
4 Lineære funksjoner Grafen til funksjonen S t 160 derfor en lineær funksjon. t er en rett linje og er Alle lineære funksjoner kan skrives som et konstant tall multiplisert med en variabel pluss et konstant tall. Lineær betyr rettlinjet. En lineær funksjon er en funksjon som kan skrives på formen f x ax b der a og b er konstante tall. Stigningstall og konstantledd Funksjonen som beskriver løpeturen til Lene kan skrives som S t 160 t 0 og b 0.. Det betyr at a 160 Vi ser at grafen til S t 160 t 0 Grafen skjærer andreaksen når 0 skjærer y -aksen der y b 0. t og S Tallet b kalles konstantleddet og viser alltid hvor grafen skjærer y -aksen. Tallet a viser hvor mye grafen stiger når x øker med 1 enhet. Tallet a kalles stigningstallet. Vi ser at stigningstallet er 160. Det betyr at når tiden øker med ett minutt så øker strekningen med 160 meter. Det betyr at farten er 160 meter per minutt. Stigningstallet svarer altså til farten i dette tilfellet. 4
5 Hvordan finne funksjonsuttrykket til en lineær funksjon ut fra grafen I koordinatsystemet til høyre har vi tegnet grafen til en lineær funksjon som går gjennom noen kjente punkter. Grafen skjærer y - aksen i punktet 0, 1. Det betyr at b 1. Når vi går én enhet til høyre fra 0, 1 eller for eksempel fra 2,3, må vi gå to enheter oppover parallelt med y - aksen for igjen å treffe grafen. Det betyr at a 2. Funksjonsuttrykket blir derfor f x 2x 1. Det er heller ikke nødvendig å gå én enhet til høyre for å finne stigningstallet. Ved å starte i punktet 1,1 og for eksempel gå to enheter til høyre, må vi gå fire enheter oppover parallelt med y - aksen for igjen å treffe grafen. Stigningstallet blir 4 a 2 2 5
6 Skjæringspunktet mellom to rette linjer To firmaer leier ut selskapslokaler. Firma A tar en fast leiepris på kroner og et timetillegg på 500 kroner. Kostnadene i kroner, A x, ved leie av lokalet i x timer kan beskrives med funksjonsuttrykket A x 500x 3000 Firma B tar en fast leiepris på 2000 kroner og et timetillegg på kroner. Kostnadene i kroner, B x, ved leie av lokalet i x timer kan beskrives med funksjonsuttrykket B x 1000x 2000 Vi tegner grafene til de to funksjonene og finner skjæringspunktet mellom grafene ved kommandoen «Skjæring mellom to objekt». Grafene skjærer hverandre når x 2. Det betyr at hvis du skal leie lokalene i to timer, er det prismessig det samme hvilket firma du velger. Prisen er 4000 kroner hos begge firmaene. Hvis du skal leie lokalet i mindre enn to timer, lønner det seg å velge firma B. Det ser vi ved at grafen til B ligger under grafen til A i dette området. Hvis du skal leie lokalet i mer enn to timer, lønner det seg å velge firma A. Det ser vi ved at grafen til A ligger under grafen til B i dette området. Vi kan kontrollere den grafiske løsningen ved regning Vi får også her at leieprisene er like når leietiden er to timer og at leieprisen da er kroner. Vi ser at for disse funksjonene svarer stigningstallet til timeprisen og konstantleddet til den faste leieprisen. 6
7 Nullpunkt Med et nullpunkt til en funksjon f, mener vi et punkt på grafen hvor andrekoordinaten er lik null. Det er med andre ord et punkt hvor grafen til funksjonen skjærer x - aksen. I nullpunktet er f x 0. Like før sommerferien får Janne tilbud om å kjøpe en brukt båt med motor for kroner Janne har ikke penger, men får et rentefritt lån av sine foreldre på kroner som skal betales tilbake gjennom sommeren med ukentlige avdrag på kr Janne har fått sommerjobb med ukelønn på kroner Restgjelden Janne har til sine foreldre x uker etter at hun opptar lånet, kan beskrives med den lineære funksjonen 1500 x 9000 R x Konstantleddet er Det betyr at restgjelden i starten er på kroner Stigningstallet er negativt, Det betyr at restgjelden avtar med kroner per uke. Vi kan si at restgjelden har negativ lineær vekst! Vi finner nullpunktet til funksjonen i GeoGebra med kommandoen «Nullpunkt[ <Polynom> ]». Nullpunktet er 6,0. Det forteller at lånet er nedbetalt, restgjelden er null, etter 6 uker. Ved regning løser vi likningen Vi får samme løsning. 7
8 Modul 2: Andregradsfunksjoner Eksempel 1 Fra modelleringskapitlet er du kjent med funksjonen A x x x A x x x som beskriver arealet til et rektangel med variabel grunnlinje, x, men slik at omkretsen hele tiden skal være lik 12 meter. Vi skriver inn funksjonen A(x)=Funksjon[-x^2+6x, 0, 6] på skrivelinjen i GeoGebra. Vi kan finne «toppunktet» med kommandoen «Ekstremalpunkt[ <Polynom> ]», og vi må skrive «Ekstremalpunkt[ A ]». Vi får punktet B 3,9. Det betyr at arealet har sin største verdi på 9 m 2 når x er lik 3 meter. Grafen har to nullpunkter. Vi kan finne nullpunktene med kommandoen «Nullpunkt[ <Polynom> ]», og vi må skrive «Nullpunkt[ A ]». Vi får punktene C 0,0 og D 6,0. Det betyr at arealet er lik null når x enten er lik 0 meter eller 6 meter. Vi får da ikke noe reelt rektangel. Vi skriver y 4 og får linjen a. Vi finner skjæringspunktene mellom denne linjen og grafen med kommandoen «Skjæring mellom to objekt». Punktene E og F viser at arealet er lik 4 kvadratmeter når grunnlinjen er lik 0,76 meter eller 5,24 meter. Ved regning løser vi likningen Vi skriver x 2 og får linjen b. Skjæringspunktet G mellom denne linjen og grafen viser at arealet er lik 8 kvadratmeter når grunnlinjen er lik 2 meter. Vi kan også skrive inn Ved regning får vi 2, A 2 8
9 Eksempel 2 Per målte temperaturen hver 4. time gjennom et helt døgn. Han startet kl den ene dagen og avsluttet kl den neste dagen. Per brukte regresjon på de observerte dataene og fant en modell for temperaturutviklingen det døgnet han målte temperaturen. Han fant modellen hvor 2 T x 0,0234 x 0,69x 2,6 T x er temperaturen x timer etter kl Modellen gjelder for x -verdier mellom null og 24 timer. T x er også en andregradsfunksjon. Men T x har ikke toppunkt. Den har derimot et bunnpunkt, et punkt som viser den laveste temperaturen gjennom døgnet. Det er fortegnet til andregradsleddet som avgjør om en andregradsfunksjon har toppunkt eller bunnpunkt. Både toppunkt og bunnpunkt fås ved kommandoen «Ekstremalpunkt[ <Polynom> ]». Nullpunktene E og F finnes som vist i forrige eksempel og viser at temperaturen etter modellen var lik null grader Celsius kl og kl neste dag. På samme måte som i forrige eksempel finner vi grafisk at temperaturen 20 timer etter kl , altså kl dagen etter, var 0,8 grader og at temperaturen var 2 grader ca. kl. 15 den første dagen og ca. kl. 12 neste dag. Ved regning får vi ikke alltid begge løsninger i GeoGebra når vi har definert funksjonen i et avgrenset intervall. En mulighet er å gjøre som vist i linje 3 og 4 i CAS. 9
10 Generell form for andregradsfunksjoner I andregradsfunksjoner opptrer x i andre potens. Det vil si at vi har ledd som inneholder slike funksjoner kan skrives på formen 2 f x a x b x c 2 x. Alle hvor a, b og c er konstante tall. I tillegg til andregradsleddet har vi vanligvis et førstegradsledd, et ledd med x i første potens, og et konstantledd. Grafen til en andregradsfunksjon kalles en parabel og har enten et toppunkt eller et bunnpunkt. Hvis leddet med bunnpunkt. 2 x er negativt, har grafen toppunkt. Hvis leddet med 2 x er positivt, har grafen et 10
11 Eksempel 3 En bedrift produserer x enheter av en vare per dag. Funksjonen K gitt ved 2 x K x 0, viser kostnadene (kroner) ved produksjon av x enheter. Bedriften kan maksimalt produseres 200 enheter per dag. De produserte enhetene selges for 45 kroner per stk. Inntektene er da gitt ved 45 I x x. Overskuddet er differensen mellom inntekter og kostnader, og overskuddsfunksjonen O er derfor gitt ved Figuren viser grafene til K, I og O. O x I x K x. Skjæringspunktene, A og B, mellom grafene til K og I viser at kostnadene er like store som inntektene ved produksjon av 12 enheter og ved produksjon av 168 enheter. Overskuddet er da lik null, og grafen til O har nullpunkter, G for x 12 og H for x 168. Ved produksjon av mindre enn 12 enheter eller flere enn 168 enheter er kostnadene større enn inntektene og overskuddet er negativ. Bedriften taper penger. Ved produksjon mellom 12 enheter og 168 enheter er kostnadene mindre enn inntektene og bedriften går med overskudd. Grafen til O har toppunkt 90,1525. Bedriften oppnår maksimalt overskuddet ved å produsere 90 enheter per dag. Overskuddet per dag er da kroner. 11
12 Modul 3 Tredjegradsfunksjoner Vi tegner grafen til tredjegradsfunksjonen f gitt ved 1 1 f x x x x ( ) 1 Grafen har nullpunkter x 2,2, x 0,8 og x 1,6. Grafen skjærer y - aksen for 0 Grafen har toppunkt x. Skjæringspunktet er 0, 1. 1,6, 0,5 og bunnpunkt 0,6, 1,3. For andregradsfunksjoner sa vi at en funksjon hadde sin laveste verdi i bunnpunktet og høyeste verdi i toppunktet. En tredjegradsfunksjon kan ha høyere verdier enn i toppunktet andre steder på grafen. Vi sier allikevel at grafen har et toppunkt, selv om det bare er lokalt. 12
13 Polynomfunksjoner Et fellesnavn på lineære funksjoner, andregradsfunksjoner og tredjegradsfunksjoner er polynomfunksjoner. Til denne gruppen hører også fjerdegradsfunksjoner, femtegradsfunksjoner osv. Uttrykket 3x 3 er et polynom av første grad, fordi den høyeste eksponenten av x er én. 2 Uttrykket 2x 2x 4 er et polynom av andre grad, fordi den høyeste eksponenten av x er to. Uttrykket x 3 4 2x er et polynom av tredje grad, fordi den høyeste eksponenten av x er tre. Det er vanlig å ordne et polynom slik at leddet med den høyeste eksponenten kommer først, leddet med nest høyest eksponent kommer som nummer to osv. Fjerdegradspolynomet 5 3x x 7x skriver vi på ordnet form som 7x 3x x 5. Tallene foran potensene av x kaller vi koeffisienter. I dette fjerdegradspolynomet er koeffisienten foran 2 x lik 1. Lineære funksjoner og andregradsfunksjoner er polynomfunksjoner av henholdsvis første og andre grad. Tredjegradsfunksjoner er polynomfunksjoner av tredje grad. 13
14 Modul 4: Potensfunksjoner Live arver kroner. Hun vil spare pengene. Den lokale banken tilbyr en årlig rente på 3 % per år. Dette svarer til en vekstfaktor på 1,03. Live regner det som sannsynlig at hun vil få bruk for pengene om 10 år. Hvor mye vil beløpet ha vokst til etter 10 år? , Beløpet vil ha vokst til ca kroner. Live vet at det finnes alternativer til banksparing, og hun vil undersøke hva beløpet kan vokse til etter 10 år, hvis renten er høyere enn 3 %. Hun ser da at hun kan bruke funksjonen B gitt ved x B x Her er det vekstfaktoren som er den variable, x. Live tegner grafen til B for x 1,03, 1,12 14
15 Av grafen ser hun at ved en årlig rente på 3 %, vil beløpet vokse til ca kroner etter 10 år. Hvis renten er på 8 % per år, vil beløpet vokse til ca kroner og hvis hun kan få en rente på 11 % per år, altså at vekstfaktoren er 1,11, vil hun sitte med ca etter 10 år. B x I funksjonsuttrykket x er x grunntallet i en potens hvor eksponenten er et konstant tall. En slik funksjon kalles for en potensfunksjon. Potensfunksjoner f x En funksjon f gitt ved b a x, hvor a og b er konstante tall, kalles en potensfunksjon. Legg merke til at når b er et helt tall som ikke er negativt, er potensfunksjonen også en polynomfunksjon, som for eksempel 2x, Til høyre har vi tegnet grafene til funksjoner gitt på formen 2x b for ulike verdier av b. Vi har bare tegnet grafene for positive verdier av x. Grunnen er at for eksempel 0,5 x betyr det samme som x, og kvadratroten av et negativt tall er ikke et reelt tall. Hvorfor går alle grafene gjennom punktet 1,2? Hvordan ser grafen ut når b 1? Grafene endrer hovedform etter som b,0, b 0,1 eller b 1,. 2 3x, osv. 15
16 Eksempel Når en pendel svinger, er svingetiden, det vil si den tiden det tar fra pendelen slippes til den kommer tilbake til utgangspunktet, avhengig av lengden på snoren som pendelkulen henger i. Fra naturfag kjenner du kanskje formelen for svingetiden T sekunder, som funksjon av snorlengden x meter? Formelen sier at 2 2 T x x g g 0,5 Her er 3,14 og g 9,81 ( g er tyngdens akselerasjon). Når vi setter inn disse verdiene i formelen, får vi 2 3,14 T x 2,0 x 9,81 0,5 0,5 Svingetiden til en pendel er altså en potensfunksjon av snorlengden. Rotfunksjoner Kvadratroten til et tall x skriver vi som x. Med kvadratroten til et positivt tall mener vi det positive tallet som opphøyd i andre potens gir tallet. Kvadratroten til 9 er lik 3 fordi 3 opphøyd i andre potens er lik 9. Vi kan også skrive kvadratroten som en potens hvor eksponenten er et desimaltall. 0,5 Vi har at x x. Det betyr at svingetiden også kan uttrykkes som T 2 x Nå er svingetiden uttrykt som en rotfunksjon. Grafen ovenfor er altså grafen til en rotfunksjon. 16
17 Modul 5: Eksponentialfunksjoner En eksponentialfunksjon er gitt på formen x ab der tallet b kalles vekstfaktoren. Eksponentialfunksjoner er bare definert for positive verdier av b, og vi skal bare se på funksjoner der a også er positiv. Funksjonene g og h gitt nedenfor er eksempler på eksponentialfunksjoner. g x h x 2,5 1,5 x 6,5 0,8 x Når vekstfaktoren er større enn 1, øker funksjonsverdiene med en fast prosent i like lange perioder. Sammenhengen mellom den prosentvise veksten p og vekstfaktoren b er gitt ved likningen p b Når vekstfaktoren er mindre enn 1, avtar funksjonsverdiene med en fast prosent i like lange perioder. Sammenhengen mellom den prosentvise nedgangen p og vekstfaktoren b er gitt ved likningen p b Antall individer i en populasjon i naturen vil øke eksponentielt hvis populasjonen har ubegrenset tilgang til mat og ingen fiender. Populasjonen vil ikke vokse så fort i begynnelsen, men etter hvert vil veksten øke mer og mer. Dette er karakteristisk for eksponentiell vekst. (Se grafen til g i koordinatsystemet ovenfor.) Vi vil også få eksponentiell vekst på et bankinnskudd med en fast årlig rente. Verdien på en gjenstand, for eksempel en bil, vil ofte utvikle seg som en eksponentialfunksjon med vekstfaktor mindre enn 1. 17
18 Praktiske eksempler med eksponentialfunksjoner Eksempel 1 I algebrakapitlet lærte du om vekstfaktor. Hvis du setter kroner i banken i dag og får 6 % rente på pengene, kan du om ett år ta ut 1000 kroner 1, kroner av banken. Tallet 1,06 er vekstfaktoren. Hvis pengene står tre år i banken, vil beløpet vokse til kroner 1, kroner. Hvis kroner står x år i banken med 6 % rente, vil beløpet vokse til ,06 x Innestående beløp, B, er en funksjon av antall år i banken, x, og funksjonsuttrykket blir B x ,06 x kroner. Grafen til funksjonen viser for eksempel at beløpet på kroner har vokst til kroner etter 3 år (som vi regnet ut ovenfor) og til 2693 kroner etter 17 år. Hvor lenge må pengene stå i banken før beløpet er fordoblet? Vi finner svaret ved å tegne den rette linjen y i samme koordinatsystem som grafen til B og så finne skjæringspunktet mellom linjen og grafen. Pengene må stå i banken i 12 år. 18
19 Eksempel 2 Kari kjøper en fire år gammel bil for kroner. Bilen har sunket i verdi med 10 % hvert år siden den var ny. Kari regner med at verdien vil synke på samme måte de neste årene. Bilens verdi Vi tegner grafen til V. V x, x antall år etter at Kari kjøpte den, er da gitt ved V x ,90 x Av grafen kan vi lese at bilens verdi vil ha sunket til kr etter 6,6 år. Avlesning på grafen viser også at bilens verdi for 4 år siden, altså bilens pris som ny, var ca kroner. 19
20 Modul 6: Vekstfart Vekstfart til lineære funksjoner En lineær funksjon kan skrives på formen f x ax b. Tallet a kalles stigningstallet, og tallet b kalles konstantleddet. Eline selger bær på torget. Hun har en fast timelønn på 100 kroner. I tillegg får hun 3 kroner per kilo hun selger. Vi lar x være antall kilo Eline selger per time, og timelønna. Da er timelønna en lineær funksjon 3x 100 f x f x Stigningstallet forteller at timelønna øker med 3 kroner for hver ekstra kilo Eline selger. Stigningstallet forteller altså hvor fort funksjonen vokser og kalles derfor også for vekstfarten til funksjonen. Hvis Eline selger 20 kg per time, er timelønna 160 kroner. Hvis Eline selger 40 kg per time, er timelønna 220 kroner. Vi kan alltid regne ut vekstfarten eller stigningstallet til en rett linje når vi kjenner to punkter på grafen. Stigningstallet er alltid lik endring i y -verdier dividert med endring i x -verdiene. f Vekstfarten a f Timelønna til Eline vokser med 3 kroner for hvert ekstra kg med bær hun selger per time. 20
21 Vekstfart til funksjoner som ikke er lineære Gjennomsnittlig vekstfart Som 13 åring var Niels Henrik 149 cm høy. Fire år senere var han 181 cm. Niels Henrik vokste ikke like fort hele tiden i disse årene. Men vi kan regne ut at den gjennomsnittlige vekstfarten til Nils Henrik i fireårsperioden blir 181 cm 149 cm 32 cm Gjennomsnittlig vekstfart 8 cm per år. 4 år 4 år I 2006 plantet Elin et morelltre. Funksjonen h, for de første årene etter planting, er gitt ved 3 2 h x x 0.09x 1 og viser høyden til morelltreet i meter x år etter at det ble plantet. Vi tegner grafen til funksjonen og ser at kurven blir brattere og brattere de første årene. Treet vokser fortere og fortere. Vi finner grafisk at treet er 1,09 meter ett år etter planting og 2,25 meter fire år etter planting. Vi kan regne ut gjennomsnittlig vekstfart fra år 2007 til år 2010 På grafen har vi tegnet linjen (sekanten) gjennom punktene 1, 1,09 og 4, 2,25 og finner at stigningstallet til denne sekanten er lik gjennomsnittlig vekstfart fra år 1 til år 4. I perioden 2007 til 2010 vokste treet med gjennomsnittlig 39 cm per år. Vi ser av grafen at treet vokser fortere etter fire år enn etter ett år. Grafen er mye brattere når x 4 enn når x 1. 21
22 Momentan vekstfart Vi ønsker å finne en tilnærmet verdi for hvor fort treet ovenfor vokser når det er akkurat ett år gammelt. Vi finner først gjennomsnittlig vekstfart fra det første året til det tredje året som en tilnærmingsverdi og deretter fra det første året til det andre året. Grafene ovenfor viser at gjennomsnittlig vekstfart fra det første året til det tredje året er 32 cm per år, og at gjennomsnittlig vekstfart fra det første året til det andre året er 25 cm per år. Stigningen til sekantene blir mer og mer lik brattheten til grafen når x 1 jo nærmere hverandre de to punktene er. Av de to tilnærmingsverdiene, er det derfor den siste som er den beste tilnærmingen. For å finne enda bedre tilnærmingsverdier reduserer vi avstanden mellom punktene enda mer. Til slutt vil punktene falle sammen til ett punkt, og sekanten blir en tangent til kurven i dette punktet. Stigningstallet til denne tangenten gir den aller beste tilnærmingsverdien for vekstfarten til treet når det er akkurat ett år gammelt. Vi kaller dette for den momentane vekstfarten når treet er ett år gammelt. Vi kan altså finne en tilnærmet verdi for den momentane vekstfarten i et punkt på en kurve ved å tegne en tangent til kurven i punktet og finne stigningstallet til denne tangenten. 22
23 I GeoGebra gjør vi dette ved å bruke kommandoene «Tangenter» og «Stigning». Vi finner for eksempel at den momentane vekstfarten til treet nøyaktig 3 år etter planting er 0,46 meter per år. 23
24 Tekst og eksempler Stein Aanensen og Olav Kristensen/NDLA Bildeliste Woman Jogging Foto: Corbis/Scanpix Bær Foto: Leif R Jansson/Scanpix Sweden Morelltre Foto: Anna Agnete Nissen/Scanpix Danmark 24
Kompetansemål - Funksjoner, Vg1P Modul 1: Funksjonsbegrepet Modul 2: Lineære funksjoner Modul 3: Mer om lineær vekst...
Funksjoner Innhold Kompetansemål - Funksjoner, Vg1P... 1 Modul 1: Funksjonsbegrepet... Modul : Lineære funksjoner... 6 Modul 3: Mer om lineær vekst... 1 Modul 4. Andregradsfunksjoner... 0 Modul 5: Andre
Detaljer4 Funksjoner. Innhold
4 Funksjoner Innhold Kompetansemål - Funksjoner, Vg1T-Y... 4.1 Funksjonsbegrepet... 3 Funksjoner representert ved formler... 3 Definisjonsmengde... 5 Koordinatsystemet... 5 Funksjoner representert ved
DetaljerLøsningsforslag. Innhold. Funksjoner i praksis Vg2P
Løsningsforslag Innhold Modul 1: Lineære funksjoner... Modul : Andregradsfunksjoner... 1 Modul 3: Tredjegradsfunksjoner... 6 Modul 4: Potensfunksjoner og rotfunksjoner... 3 Modul 5: Eksponentialfunksjoner...
DetaljerOppgaver. Innhold. Funksjoner i praksis Vg2P
Oppgaver Innhold Modul 1: Lineære funksjoner... Modul : Andregradsfunksjoner... 10 Modul 3: Tredjegradsfunksjoner... 1 Modul 4: Potensfunksjoner og rotfunksjoner... 14 Modul 5: Eksponentialfunksjoner...
DetaljerLøsninger. Innhold. Funksjoner Vg1P
Løsninger Innhold Innhold... 1 Modul 1. Funksjonsbegrepet... Modul. Lineære funksjoner... 9 Modul 3. Mer om lineær vekst... 16 Modul 4. Andregradsfunksjoner... 5 Modul 5. Andre funksjoner... 30 Polynomfunksjoner...
DetaljerTest, 5 Funksjoner (1P)
Test, 5 Funksjoner (1P) 5.1 Funksjonsbegrepet 1) f ( x) = 16x + 0 f (0) = 0 16 0 ) f ( x) = 4x 6 f ( ) = 14 6 3) f er en funksjon av x dersom hver verdi av x gir nøyaktig en verdi av f. Riktig Galt 4)
Detaljer4 Funksjoner. Innhold
4 Funksjoner Innhold Kompetansemål - Funksjoner, Vg1T... 3 4.1 Funksjonsbegrepet... 4 Funksjoner representert ved formler... 5 Definisjonsmengde... 6 Funksjoner representert ved grafer og verditabeller...
DetaljerFasit. Funksjoner Vg1T. Innhold
Fasit Innhold 4.1 Funksjonsbegrepet... 4. Lineære funksjoner... 6 4.3 Andre funksjoner... 15 Andregradsfunksjoner... 15 Polynomfunksjoner... 18 Rasjonale funksjoner... 19 Potensfunksjoner og eksponentialfunksjoner...
DetaljerOppgaver. Innhold. Funksjoner Vg1P
Oppgaver Innhold Innhold... 1 Modul 1. Funksjonsbegrepet... Modul. Lineære funksjoner... 6 Modul 3. Mer om lineær vekst... 10 Modul 4. Andregradsfunksjoner... 13 Modul 5. Andre funksjoner... 16 Polynomfunksjoner...
Detaljerf (x) = a x k der tallet a og eksponenten k kan være både positive og negative tall. Et eksempel på en potensfunksjon med negativ eksponent er
7.5 Potensfunksjoner Funksjonen f gitt ved f () = 3 er et eksempel på en potensfunksjon. For alle potensfunksjoner er funksjonsuttrykket på formen f () = a k der tallet a og eksponenten k kan være både
DetaljerFunksjoner S1, Prøve 1 løsning
Funksjoner S1, Prøve 1 løsning Del 1 Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker, passer og linjal. Oppgave 1 Gitt funksjonen 3 f 3. a) Bestem koordinatene til skjæringspunktet mellom grafen til f og y-aksen.
DetaljerFunksjoner S2 Oppgaver
Funksjoner S Funksjoner S Oppgaver. Derivasjon... Den deriverte til en konstant funksjon... Den deriverte til en potensfunksjon... Den deriverte til et produkt av to funksjoner... 4 Den deriverte til en
DetaljerTall i arbeid Påbygging Kapittel 3 Funksjoner Løsninger til innlæringsoppgavene
Tall i arbeid Påbygging Kapittel 3 Funksjoner Løsninger til innlæringsoppgavene 3.1 a Koordinatene til origo er (0, 0). b Vi leser av førstekoordinaten langs x-aksen og andrekoordinaten langs y-aksen for
Detaljer1P, Funksjoner løsning
1P, Funksjoner løsning Del 1 Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 I koordinatsystemet ovenfor er det tegnet fire rette linjer, j, k, m og n. Finn likningen for hver av de fire linjene. j : y
DetaljerFunksjoner løsninger. Innhold. Funksjoner S1
Funksjoner løsninger Innhold.1 Funksjoner.... Lineære funksjoner... 9 Ettpunktsformelen... 18 Skjæringspunkt mellom rette linjer. Nullpunkt for en funksjon... 3.3 Andregradsfunksjon... 8.4 Tredjegradsfunksjon...
DetaljerFunksjoner 1T Quiz. Test, 4 Funksjoner
Test, 4 Funksjoner Innhold 4.1 Funksjonsbegrepet... 4. Lineære funksjoner... 6 4.3 Andre funksjonstyper... 14 4.4 Vekstfart og derivasjon... 0 4.5 Drøfting av funksjoner på grunnlag av egenskaper hos den
DetaljerFunksjoner med og uten hjelpemidler
Funksjoner med og uten hjelpemidler Plan for i dag og i morgen Dag 1: 09.00-11.45 Del 1: teori. 11.45-12.30 Lunsj 12.30-13.15 Del 2: bruk av GeoGebra. 13.15-15.15 Oppgaveregning, del 1. Dag 2: 09.00-10.45
DetaljerS1 eksamen våren 2016 løsningsforslag
S1 eksamen våren 016 løsningsforslag Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (4 poeng) Løs likningene a) x x 0 4 1 x 1 9 8 x 1 x x 1
DetaljerNår du har arbeidet deg gjennom dette kapittelet, er målet at du skal kunne
3 Modellering Innhold Modul 1: Lineære modeller og lineær regresjon... Modul : Potensfunksjon som modell... 7 Modul 3: Eksponentialfunksjon som modell... 9 Modul 4: Polynomfunksjoner som modeller... 11
DetaljerFunksjoner oppgaver. Innhold. Funksjoner S1
Funksjoner oppgaver Innhold.1 Funksjoner.... Lineære funksjoner... 5 Ettpunktsformelen.... 9 Skjæringspunkt mellom rette linjer. Nullpunkt for en funksjon... 11.3 Andregradsfunksjon... 1.4 Tredjegradsfunksjon...
Detaljer5.9 Momentan vekstfart
5.9 Momentan vekstfart I kapittel 5.8 fant vi den gjennomsnittlige vekstfarten til en funksjon i et intervall. Nå skal vi finne den momentane vekstfarten. Det er vekstfarten i et punkt. Den er vanskeligere
DetaljerTall i arbeid Påbygging kapittel 3 Funksjoner Løsninger til innlæringsoppgavene
Tall i arbeid Påbygging kapittel 3 Funksjoner Løsninger til innlæringsoppgavene 3.1 a Origo er skjæringspunktet mellom x-aksen og y-aksen. Koordinatene til origo er altså. (0, 0) b Førstekoordinaten til
DetaljerEksamen S1 høsten 2015 løsning
Eksamen S1 høsten 015 løsning Oppgave 1 (5 poeng) Løs likningene nedenfor a) x 3x 0 x(x3) 0 x 0 x 3 0 3 x 0 x b) 3x1 17 4 x lg 3 1 34 lg 3 x1 34 3x 1 lg 34lg 3x 1 lg lg 34 lg lg 3x 1 34 3 x 33 3 3 x 11
DetaljerLøsningsforslag. Funksjoner Vg1T
Løsningsforslag Innhold 4.1 Funksjonsbegrepet... 4. Lineære funksjoner... 19 4.3 Andre funksjoner... 44 Andregradsfunksjoner... 44 Polynomfunksjoner... 53 Rasjonale funksjoner... 57 Potensfunksjoner og
DetaljerHjelpehefte til eksamen
Hjelpehefte til eksamen side 1 Innhold Formler som forventes kjent Vg1P-Y:... 3 Formler som forventes kjent: 1P... 4 Formler som forventes kjent: 2P... 5 Formler som forventes kjent: 2P-Y... 6 Formler
DetaljerGrensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon
Grensekostnad og grenseinntekt Matematikk S1 1. Refleksjon Læreplanmål Matematikk S1 lage og tolke funksjoner som modellerer og beskriver praktiske problemstillinger i økonomi tegne grafen til polynomfunksjoner,
DetaljerS2, Funksjoner Quiz. Test, 2 Funksjoner
Test, Funksjoner Innhold. Derivasjon... 1.3 Funksjonsdrøfting... 6.4 Økonomiske optimeringsproblemer... 13.5 Modellering... 15.6 Bestemte integraler og arealer under kurver... 1 Grete Larsen. Derivasjon
DetaljerFunksjoner med og uten hjelpemidler
Funksjoner med og uten hjelpemidler Plan for i dag og i morgen Dag 1: 09.00-11.45 Del 1: teori med oppgaver. 11.45-12.30 Lunsj 12.30-13.15 Del 2: bruk av GeoGebra. 13.15-15.15 Oppgaveregning. Dag 2: 09.00-11.45
DetaljerEksamen S1 høsten 2014 løsning
Eksamen S1 høsten 014 løsning Tid: timer Hjelpemiddel: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler. Oppgave 1 (3 poeng) Løs likningene a) x 10 xx 5 x x 10 x 5x 7x 10 0 7 49 40
Detaljer5 Matematiske modeller
Løsning til KONTROLLOPPGAVER 5 Matematiske modeller OPPGAVE 1 a) Endringen i lengden på lyset i løpet av de 100 minuttene er 12 cm 27 cm = 15 cm Endringen per minutt blir da 15 cm 0,15cm/ min 100 min Når
DetaljerFunksjoner 1T, Prøve 1 løsning
Funksjoner 1T, Prøve 1 løsning Del 1 Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 Figuren viser utviklingen i en populasjon av harer på en øy fra 1880 til 000. a) Hvor mange harer var det på øya i 1880?
DetaljerKapittel 7. Funksjoner
Kapittel 7. Funksjoner Mål for kapittel 7, funksjoner. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne redegjøre for begrepet lineær vekst, vise gangen i slik vekst og bruke dette i praktiske
DetaljerR1 kapittel 4 Funksjonsdrøfting. Løsninger til oppgavene i boka ( 1) 5 ( 2) = = = = = = = ( ) 1 1. f ( a)
R kapittel 4 Funksjonsdrøfting Løsninger til oppgavene i boka 4. a 4 f( ) f ( ) 4 4 b g ( ) 6 c d e f 4. a b c d e f 4. a g ( ) 0 h ( ),8 4 h ( ),8,8 i ( ),8,8 i 0 ( ) j ( ) π j ( ) 0 k ( ) k ( ) f( )
DetaljerKapittel 1. Funksjoner
Kapittel 1. Funksjoner Funksjon er et av de viktigste begrepene i matematikken. Funksjoner handler om sammenhengen mellom to størrelser. I dette kapitlet skal vi se nærmere på to typer funksjoner, lineære
Detaljer2P, Modellering Quiz fasit. Test, 3 Modellering
Test, 3 Modellering Innhold 3.1 Lineære modeller og lineær regresjon... 3. Modell for svingetiden til en pendel... 8 3.3 Potensfunksjon som modell... 8 3.4 Eksponentialfunksjon som modell... 18 3.5 Polynomfunksjoner
DetaljerFunksjoner oppgaver. Innhold. Funksjoner R1
Funksjoner oppgaver Innhold 3.1 Funksjoner... 3. Kontinuitet, grenseverdier og asymptoter til funksjoner... 3 Grenseverdier... 3 Rasjonale funksjoner og asymptoter... 6 Kontinuitet... 8 Funksjoner med
DetaljerS1 kapittel 5 Funksjoner Løsninger til oppgavene i boka
S1 kapittel 5 Funksjoner Løsninger til oppgavene i boka 5.1 a f( x) = 4x+ 0 I GeoGebra skriver vi f(x)=funksjon[-4x+0,-5,5]. Grafen viser at [ 0, 40] V =. f b gx ( ) =,5x+ 10 I GeoGebra skriver vi f(x)=funksjon[,5x+10,-10,4].
DetaljerSIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL. GeoGebra 6 for Sinus 2P
SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL GeoGebra 6 for Sinus 2P Sinus 2P ble skrevet med utgangspunkt i GeoGebra 5. I boka er det også lagt opp til at elevene har en enkel lommeregner i tillegg til datamaskin. I
DetaljerFunksjoner. Innhold. Funksjoner R1
Funksjoner Innhold Kompetansemål Funksjoner, R1... 3 Innledning... 4 3.1 Funksjoner... 5 3. Grenseverdier, asymptoter og kontinuerlige funksjoner... 6 Grenseverdier... 6 Rasjonale funksjoner og asymptoter...
Detaljera) Tegn grafen til T b) Når på dagen var temperaturen 0 o C c) Når på dagen var temperaturen høyest? Hva var temperaturen da?
Oppgaver 1 Geogebra med fasit Oppgave 1 Funksjonen f er gitt ved: f(x) = x 2 2x 3 a) Tegn grafen digitalt b) Finn bunnpunktet til f Oppgave 2 En modell for temperaturen i celsiusgrader x timer etter midnatt
DetaljerGeoGebra i 1T. Grafer. Å tegne grafen til en funksjon. GeoGebra tegner grafen til f(x) = 0,5x 2 for 0 x 10.
2 Grafer Å tegne grafen til en funksjon Akser Rutenett Avrunding GeoGebra tegner grafen til f(x) = 0,5x 2 for 0 x 10. Funksjonen får automatisk navnet f. Hvis grafen ikke vises, kan du høyreklikke i grafikkfeltet
DetaljerEksamen MAT1015 Matematikk 2P Va ren 2015
Eksamen MAT1015 Matematikk P Va ren 015 Oppgave 1 ( poeng) Dag Temperatur Mandag 4 C Tirsdag 10 C Onsdag 1 C Torsdag 5 C Fredag 6 C Lørdag Tabellen ovenfor viser hvordan temperaturen har variert i løpet
DetaljerKapittel 7. Funksjoner
Kapittel 7. Funksjoner Mål for kapittel 7: Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne redegjøre for begrepet lineær vekst, vise gangen i slik vekst og bruke dette i praktiske eksempler,
DetaljerOppgaver. Innhold. Funksjoner Vg1T. Innhold
Oppgaver Innhold Innhold 4.1 Funksjonsbegrepet... 4. Lineære funksjoner... 10 4.3 Andre funksjoner... 18 Polynomfunksjoner... 1 Rasjonale funksjoner... Potensfunksjoner og eksponentialfunksjoner... 3 4.4
DetaljerKapittel 3. Funksjoner
Kapittel 3. Funksjoner Mål for kapittel 3, funksjoner. Kompetansemål Mål for opplæringen er at eleven skal kunne redegjøre for begrepet lineær vekst, vise gangen i slik vekst og bruke dette i praktiske
DetaljerS1 Eksamen våren 2010 Løsning
S1 Eksamen våren 010, Løsning S1 Eksamen våren 010 Løsning Del 1 Oppgave 1 f x x x. a) Gitt polynomfunksjonen 3 1) Regn ut f 1 og f 1 3 f 1 1 1 1 f x 3x x f 1 3 1 1 4 ) Bruk 1) til å beskrive hvordan grafen
DetaljerS1 eksamen våren 2017 løsningsforslag
S1 eksamen våren 017 løsningsforslag Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (5 poeng) Løs likningene a) x 5x 0 xx ( 5) 0 x 0 x 5 0
DetaljerFunksjoner og andregradsuttrykk
88 4 Funksjoner og andregradsuttrykk Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder løse likninger, ulikheter
DetaljerSIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL. GeoGebra 6 for Sinus 2PY
SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL GeoGebra 6 for Sinus 2PY Sinus 2PY ble skrevet med utgangspunkt i GeoGebra 5. I boka er det også lagt opp til at elevene har en enkel lommeregner i tillegg til datamaskin.
DetaljerEksamen S1, Høsten 2013
Eksamen S1, Høsten 013 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 ( poeng) Funksjonen f er gitt ved Bestem f. f x 3x 3x 1, Df f
Detaljer2P kapittel 2 Modellering Utvalgte løsninger oppgavesamlingen
P kapittel Modellering Utvalgte løsninger oppgavesamlingen 01 a Av tabellen ser vi at y minker like mye hver gang x øker med 1. Tallene passer derfor med en lineær funksjon. b Hver gang x øker med 1, minker
DetaljerFunksjoner. Innhold. Funksjoner S2
Funksjoner S Funksjoner Innhold Kompetansemål Funksjoner, S... 3 Innledning... 4. Funksjoner... 5. Derivasjon... 6 Hvordan finne den deriverte grafisk?... 7 Derivasjonsregler... 8 Den deriverte av en konstant
DetaljerS1 eksamen høsten 2016 løsningsforslag
S1 eksamen høsten 016 løsningsforslag Oppgave 1 (4 poeng) Løs likningene a) x 1 3 x 5 3 4 6 Fellesnevner blir 1 x1 3x 5 1 1 1 3 4 6 (x 1)4 (3x )3 5 8x 4 9x 6 10 x 10 6 4 0 x 0 b) lg(x 6) 10 10 lg(x6) x
DetaljerEksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 2014
Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 014 Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform,5 10 3,0 10 15 5 15 ( 5) 10,5 3,0 10 7,5 10 Oppgave ( poeng) Regn ut og skriv svaret så enkelt som mulig
DetaljerEksamen REA3026 S1, Våren 2013
Eksamen REA306 S1, Våren 013 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 ( poeng) Løs likningene a) lg x 3 5 lg x 3 5 lg x
DetaljerEksamen høsten 2016 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 6,3 millioner 6,3 1 000 000 6,3 10,63 10 10 6,63 10 7 6 16,5 10 1,65 10 10 8 8 1,65
DetaljerFunksjoner 1T, Prøve 2 løsning
Funksjoner 1T, Prøve løsning Del 1 Tid: 60 min Hjelpemidler: Skrivesaker Oppgave 1 I koordinatsystemet ovenfor er det tegnet fire rette linjer, j, k, m og n. Finn likningen for hver av de fire linjene.
DetaljerFunksjoner løsninger. Innhold. Funksjoner R1
Funksjoner løsninger Innhold. Funksjoner.... Kontinuitet, grenseverdier og asymptoter til funksjoner... 6 Grenseverdier... 6 Rasjonale funksjoner og asymptoter... 5 Kontinuitet... 4 Funksjoner med delt
DetaljerEksamen MAT1013 Matematikk 1T Høsten 2014
Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Høsten 01 Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 50000000000,0005 10 10 ( ) 6 7,510 5,010,55,010 1,510 1,510 Oppgave (1 poeng) Løs likningen 16 lg lg16
DetaljerEksempel på løsning 2011 MAT1013 Matematikk 1T Sentralt gitt skriftlig eksamen Høsten 2010 Bokmål
Eksempel på løsning 011 MAT1013 Matematikk 1T Sentralt gitt skriftlig eksamen Høsten 010 Bokmål MAT1013 Matematikk 1T, Høst 010 Del 1 Uten hjelpemidler Kun vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål
DetaljerFunksjoner med og uten hjelpemidler
Funksjoner med og uten hjelpemidler Plan for dagen Del 1: 09:00-11:45 Lunsj: 11:45-12:15 Del 2: 12:15-14:30 Eksamensinformasjon: 14:30-15:00 Plan for tiden før lunsj Økt 1: 09:00-09:45 Økt 2: 10:00-10:45
Detaljer2P kapittel 2 Modellering Løsninger til innlæringsoppgavene
P kapittel Modellering Løsninger til innlæringsoppgavene.1 a c d e y = 4x+ 1 Stigningstallet er 4. Konstantleddet er 1. Linja skjærer altså y-aksen i punktet (0,1). y = 3x 4 Stigningstallet er 3. Konstantleddet
Detaljer1T eksamen høsten 2017 løsning
1T eksamen høsten 017 løsning Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 ( poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform. 105000 0,15
Detaljer( ) 3. DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1 Antall søsken i klassen er: = = 20
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 Antall søsken i klassen er: 0 5 + 1 6 + 2 2 + 3 2 + 4 1 = 0 + 6 + 4 + 6 + 4 = 20 20
DetaljerFunksjoner og andregradsuttrykk
4 110 Funksjoner og andregradsuttrykk Studentene skal kunne benytte begrepet funksjoner og angi definisjonsmengde og verdimengde til funksjoner regne med lineære funksjoner og andregradsfunksjoner og bestemme
DetaljerModellering løsninger
Modellering løsninger Innhold Modul 1: Lineære modeller og lineær regresjon... Modul : Potensfunksjon som modell... 9 Modul 3: Eksponentialfunksjon som modell... 10 Modul 4: Polynomfunksjon som modell...
DetaljerLøsningsforslag. Funksjoner Vg1T-Y. Innhold
Løsningsforslag Innhold 4.1 Funksjonsbegrepet... 4. Lineære funksjoner... 0 4.3 Andre funksjoner... 48 4.4 Vekstfart og derivasjon... 60 4.5 Eksamensoppgaver... 7 Noen av oppgavene er merket med symbolet
Detaljer1P kapittel 5 Funksjoner Utvalgte løsninger oppgavesamlingen
1P kapittel 5 Funksjoner Utvalgte løsninger oppgavesamlingen 50 a Vi ser at grafen har et toppunkt i (11, 380). Det var altså flest besøkende 11. juni. Antall besøkende var da 380. b Vi ser at grafen har
DetaljerEksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2014
Eksamen MAT1005 Matematikk P-Y Høsten 014 Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 0,0003 500000000 0,00,0 10,0 4 8 3,0 10 5,0 10 3,0 5,0 4 8 ( 3) 7 3 10 7,5 10 Oppgave (1 poeng) Prisen
DetaljerBasisoppgaver til Tall i arbeid Påbygging kap. 4 Modellering
Basisoppgaver til Tall i arbeid Påbygging kap. 4 Modellering 4.1 Mer om lineær vekst 4.2 En lineær modell på øyemål 4.3 Lineær regresjon 4.4 Modellering med polynomfunksjoner 4.5 Modellering med eksponentialfunksjoner
DetaljerNY Eksamen 1T, Høsten 2011
NY Eksamen 1T, Høsten 011 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (16 poeng) a) Skriv så enkelt som mulig x x 5 10x5 b)
DetaljerEksamen S1 Va ren 2014 Løsning
Eksamen S1 Va ren 014 Løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (3 poeng) Løs likningene a) x 3x 3 3 x x x x 3 3 3 0 x
Detaljer2P eksamen våren 2017 løsningsforslag
2P eksamen våren 2017 løsningsforslag Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (2 poeng) I en klasse er det 16 elever. Tabellen nedenfor
DetaljerEksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2013
Eksamen MAT1005 Matematikk 2P-Y Høsten 2013 DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (2 poeng) I en klasse er det 20 elever. Nedenfor ser du hvor mange dager hver av elevene var borte fra skolen i løpet av et
DetaljerEksamen våren 2015 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 For et utvalg der antall observasjoner er et partall, slik som her, er medianen gjennomsnittet
DetaljerEksamen 1T, Høsten 2011
Eksamen 1T, Høsten 011 Del 1 Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (16 poeng) a) Hvor mye koster én flaske vann, og hvor mye
DetaljerEksamen høsten 2016 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 6,3 millioner 6,3 1 000 000 6,3 10,63 10 10 6,63 10 7 6 16,5 10 1,65 10 10 8 8 1,65
DetaljerInnhold. Matematikk for ungdomstrinnet
Innhold FUNKSJONSTEGNER... 3 Skjermbildet i GeoGebra... 3 Verktøylinja... 4 Verktøyet Flytt eller velg objekt... 4 Oppsett av skjermbildet... 5 Flytte tegneflaten, endre enheter på aksene... 5 Mer øving
DetaljerGrafer og funksjoner
14 4 Grafer og funksjoner Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke matematiske metoder og hjelpemidler til å løse problemer fra ulike fag og samfunnsområder omforme en praktisk problemstilling
DetaljerEksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013
DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 750 000 0,005 5 7,510 7,5 5 3 8 3 10 1,5 10 510 5 Oppgave (1 poeng) Løs likningssystemet x3y7 5xy8 Velger å løse likningen
DetaljerGeoGebra 6 for Sinus 1P
SIGBJØRN HALS TORE OLDERVOLL GeoGebra 6 for Sinus 1P SINUS 1P ble skrevet med utgangspunkt i GeoGebra 5. I boka er det også lagt opp til at elevene har en enkel lommeregner i tillegg til datamaskin. I
DetaljerEksamen matematikk S1 løsning
Eksamen matematikk S1 løsning Oppgave 1 (3 poeng) Løs likningene a) 6 4 0 6 6 44 6 36 3 4 6 4 1 b) lg lg lg4 lg lg4 lg 10 10 lg4 4 8 0 4 4 8 6 4 må være større enn null fordi den opprinnelige likningen
DetaljerEksamen S2. Va ren 2014 Løsning
Eksamen S. Va ren 04 Løsning Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler. Oppgave (3 poeng) Deriver funksjonene f 3 a) f 3 3 3 6 3 b) 4 g e 4 4 4 4 4 g
DetaljerTid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. og setter f u ln
Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave (4 poeng) Deriver funksjonene a) 3 f( ) 3 f 3 4 3 b) g( ) ln( ) Vi bruker kjerneregelen
Detaljer2P eksamen våren 2016 løsningsforslag
2P eksamen våren 2016 løsningsforslag Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (3 poeng) Dato Temperatur 01.03 2 C 02.03 0 C 03.03 --4
Detaljer2P-Y eksamen våren 2017 løsningsforslag
2P-Y eksamen våren 2017 løsningsforslag Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (2 poeng) I en klasse er det 16 elever. Tabellen nedenfor
DetaljerInnhold. Matematikk for ungdomstrinnet
Innhold FUNKSJONSTEGNER... 3 Skjermbildet i GeoGebra... 3 Verktøylinja... 4 Verktøyet Flytt eller velg objekt... 4 Oppsett av skjermbildet... 5 Flytte tegneflaten, endre enheter på aksene... 5 Flytt inntastingsfeltet
Detaljer( ) 3. DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave I gjennomsnitt har hver elev 1,25 søsken.
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 Antall søsken i klassen er: 0 5+ 1 6+ 2 2+ 3 2+ 4 1= 0+ 6+ 4+ 6+ 4= 20 20 5 = = 1, 25
DetaljerKarakter 2: 10p Karakter 3: 16p Karakter 4: 22p Karakter 5: 28p Karakter 6: 34p
13.03.2017 MATEMATIKK (MAT1005) Funksjoner og vekst DEL 1 (UTEN HJELPEMIDLER) 40 minutter DEL 2 (MED HJELPEMIDLER) 50 minutter (Del 1 leveres inn etter nøyaktig 40 minutter og før hjelpemidlene kan benyttes)
DetaljerInnhold. Matematikk for ungdomstrinnet
Innhold Funksjonstegner... 3 Skjermbildet i GeoGebra... 3 Verktøylinja... 3 Verktøyet Flytt eller velg objekt... 4 Oppsett av skjermbildet... 4 Flytte tegneflaten, endre enheter på aksene... 5 Mer øving
DetaljerEksamen REA3026 S1, Høsten 2010
Eksamen REA6 S, Høsten Del Tid: timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave (8 poeng) a) Løs likningene ) x 7 x 6 6 x6 x 6 7 6 6 6 x 7 x
DetaljerS1 eksamen våren 2018 løsningsforslag
S1 eksamen våren 018 løsningsforslag DEL 1 Uten hjelpemidler Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (5 poeng) Løs likningene
DetaljerKapittel 2. Funksjoner
Kapittel 2. Funksjoner Funksjon er et av de viktigste begrepene i matematikken. Funksjoner handler om sammenhengen mellom to størrelser. I dette kapitlet skal vi se nærmere på to typer funksjoner, lineære
DetaljerFunksjoner og vekst. Læreplanmål for 2P-Y
Funksjoner og vekst 3.1 Læreplanmål 1 5.1 Polynomfunksjoner 2 5.2 Polynomregresjon 8 5.3 Potensfunksjoner og rotfunksjoner 12 5.4 Potensregresjon 16 5.5 Eksponentialfunksjoner 19 5.6 Eksponentialregresjon
DetaljerGeoGebra for Sinus 2T
GeoGebra for Sinus 2T Innhold Vektorer med GeoGebra Skalarproduktet med GeoGebra Parameterframstilling med GeoGebra Ordnede utvalg eksempelet på side 89 med GeoGebra Uordnede utvalg eksempelet på side
DetaljerFagdag CAS-trening
Fagdag 03.12.2015 - CAS-trening Innhold: Viktige kommandoer på side 1. Eksempler på bruk av CAS side 1-4. Arbeidsoppgaver på side 5 og utover. Viktige kommandoer: Se oversiktene side 444 og side 446 i
Detaljer2T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene
T kapittel 3 Modellering og bevis Løsninger til innlæringsoppgavene 3.1 a Modellen gir følgende verdier for årene i oppgaven: År 1955 1985 015 Folketall (millioner) 3,5 4, 4,8 b Setter vi inn for = 00
DetaljerEksamen våren 2016 Løsninger
DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 Variasjonsbredde = 6 C ( 6 C) = 1 C Gjennomsnitt: + 0 + ( 4) + ( 6) + + 6 0 x = = =
DetaljerOppgave 1 a) Tegn grafene til de tre funksjonene nedenfor i samme koordinatsystem i GeoGebra
kompetansemålet: Funksjoner - undersøkje funksjonar som beskriv praktiske situasjonar, ved å fastsetje nullpunkt, ekstremalpunkt og skjeringspunkt og tolke den praktiske verdien av resultata. Oppgave 1
Detaljer