ÅRSMELDING 2014 VAKSDAL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ÅRSMELDING 2014 VAKSDAL KOMMUNE"

Transkript

1 ÅRSMELDING 2014 VAKSDAL KOMMUNE

2 Innhald Politisk organisering... 3 Rådmannen sine kommentarar... 5 Økonomi... 6 Rekneskapsresultat... 6 Finansinntekter og utgifter Aksjar og obligasjonar Pensjonskostnader og premieavvik Lånegjeld Fond Investeringar Organisasjonen og kommunen som tenesteyter Hovudtal drift Vedlegg 1 Tenesteområde og einingar Tenesteområde oppvekst Tenesteområde helse og omsorg Tenesteområde samfunnsutvikling Vedlegg 2: Noter Rekneskap Vedlegg 3 Økonomisk oversyn Vedlegg 4 Kommunestyret 2014 saker Vedlegg 5: KOSTRA Vedlegg 6. Melding om brannvernet

3 Politisk organisering Vaksdal kommune er organisert med: Kommunestyre Formannskap/plan- og økonomiutval Levekårsutval Kontrollutval Administrasjonsutval og arbeidsmiljøutval Eldreråd, ungdomsråd og råd for menneske med nedsett funksjonsevne Kommunestyret er det øvste politiske organet i kommunen. Det vert vald direkte av innbyggjarane for fire år om gongen. Kommunestyret gjer vedtak på vegner av kommunen i alle saker der vedtaksmyndet ikkje er delegert vidare til andre. Kommunestyret vert leia av ordføraren, med varaordføraren som stadfortredar. Kommunestyret vel formannskap og mellom medlemmene i formannskapet, ordførar og varaordførar. Kommunestyre kan opprette og legge ned faste utval og fastset sjølv arbeids- og ansvarsområde for slike utval. Alle saker som er av prinsipiell natur skal avgjerast av kommunestyret sjølv. Dette gjeld m.a. budsjett, økonomiplan og overordna planar for den kommunale verksemda. Kommunestyre Eirik Haga (Ap), ordførar (bilete) Irving Sæterdal (Ap) Anders Jin Risnes (Ap) Magne Hestad (Ap) Bjørn Øyvind Krogsrud (Ap) Heidi Rongved (Ap) Helge Risnes (Ap) Bjørg Aase N. Hop (Ap) Brita Hesjedal Lunde (Ap) Jan Hansen (Ap) Arne Normann (Krf) Helge Gullbrå (Krf) Sigmund Simmenes (Sp) Karin Nordheim Flatekval (Sp) Dag Brekke (Sp) Boris Groth (Frp) Anneli Vatle Lilletvedt (H) Silje Stien (H) Svein Arvid Boge (H) Åge Johan Fanebust (H) Kjartan Haugsnes (Sv) Kontrollutval Boris Groth (leiar) Linda U. Fossmark Anny Bjordam Leiren Olav Jarl Bruvik Evelyn Boge 3

4 Formannskapet er på vegne av kommunestyret kommunen sitt sentrale styringsorgan, med eit særleg ansvar for økonomi- og plansaker. Det gjer i tillegg vedtak i ei rekkje saker etter fullmakt frå kommunestyret. Formannskapet har også mynde å gjera vedtak i saker som skulle vore avgjort av anna kommunalt organ, når det ikkje er tid til å innkalla dette, jf. kommunelova 13. Formannskap/plan og økonomiutval Eirik Haga (Ap) Heidi Rongved (Ap) Bjørg Aase N. Hop (Ap) Sigmund Simmenes (Sp) Helge Gullbrå (Krf) Anneli Vatle Lilletvedt (H) Svein Arvid Boge (H) Levekårsutvalet har 7 medlemmer, kommunestyret vel leiar og nestleiar. Levekårsutvalet sitt arbeidsog ansvarsområde er helse og omsorg, folkehelse, oppvekst og opplæring og andre saker som naturleg fell innafor utvalet sitt ansvarsområde. Levekårsutvalet Magne Hestad (Ap) (leiar) Brita Hesjedal Lunde (Ap) Helge Risnes (Ap) Silje Stien (H) Karin Norheim Flatekvål (Sp) Arne Normann (Krf) Kjartan Haugsnes (Sv) Administrasjonsutval Formannsskapet Bente K. T. Hesjedal, Fagforbundet Arild Nottveit, Fagforbundet Anne Kari Helle, Sjukepleiarforbund Arbeidsmiljøutval Eirik Haga Heidi Rongved Rådmann Trine P. Grønbech Stabsleiar Ingelin Søraas Siri Bjørnberg, Fagforbundet Bente K. T. Hesjedal, Fagforbundet Hovedverneombod Anne-Britt Knutsen Arild Johannessen, Utdanningsforbundet 4

5 Rådmannen sine kommentarar 2014 viser at mykje godt er gjort og mykje er på rett veg for kommunen. Små og store nyvinningar, kvalitets- og kompetanseheving, i det heile er det tatt mange løft som me har gjort i lag som er viktige for ein organisasjon og ein kommune i utvikling. Det er mykje å vera stolt av for Vaksdal kommune. Særleg gledeleg er det at me har tatt no nye og flotte barnehagar i bruk, og ikkje minst bruk av Turbinen. Årsrekneskapen er gjort opp med eit overskot på kr ,- Det gir eit netto driftsresultat på 1,9%, mot 1,1 % i landet og 2 % for kommunegruppa vår. Det er eit svakare resultat enn året før. Resultatet viser at kommunen framleis har eit driftsnivå som er høgare enn inntektsnivået. Den varsla nedgongen i inntekter som er lagt til grunn i økonomiplanen viser seg no tydeleg. Skattesvikt og fall i inntekter frå konsesjonskraft gjer seg gjeldande, saman med at me for første gong sidan 2008 har utgifter knytt til premieavvik. Samla gir dette oss utfordringar og signal om at det vert avgjerande å gjennomføre dei viktige vegvala som er lagt til grunn i økonomiplanen Ein større del av variable inntekter som konsesjonskraftgevinst bør setjast av til å dekke investeringar og vedlikehaldsetterslep heller enn å nyttast i drifta. Med eit høgt investeringsnivå i økonomiplanen vil kommunen også måtte ha dekning for auka drifts- og kapitalkostnader. Det må dekkast innanfor gjeldande ressursrammer. God økonomistyring og stram kostnadskontroll blir avgjerande i heile økonomiplanperioden. Rådmannen er særleg uroa over folketalsutviklinga. Pr er det for første gong sidan 2007 færre enn 4100 innbyggjarar i kommunen. Sjølv om me i 2014 hadde ein behovsindeks på 1,8 og såleis får kompensert meir pr. innbyggjar enn landsgjennomsnittet, vil ei slik utvikling få stor betyding for rammetilskott og mogelegheit for strategisk utvikling av kommunen. Sjukefråværet er urovekkande høgt. Det gjeld både for kommunen som organisasjon og for Vaksdal kommune som samla samfunn. Totalt er om lag 29% av dei i yrkesfør alder på ein eller annan måte utanfor arbeidslivet. Det representerar ei stor utfordring både i høve menneskelege og økonomiske ressursar. Og det er eit stort potensiale som samfunnet vårt treng som ikkje blir utløyst. Det legemeldte sjukefråværet synast vere spesielt høgt for begge områda. Tett samarbeid med NAV Hordaland, NAV lokalt og lokal legeteneste er viktige tiltak, saman med lokal og nær plan og handling. Det er verdt å trekkje fram at det er eit godt samarbeid og dialog mellom leiarar, tilsette, tenestemottakarar, organisasjonar og ikkje minst politikarar for å finne felles forståing og løysingar på utfordringane våre. Alle skal ha stor takk for dette. Det gir oss styrke og kraft til levere gode tenester og byggje godt omdømme for kommunen. Eg vil og rette ein personleg stor takk til kst. rådmann, leiarar og tilsette, og folkevalde for innsatsen for å styre skuta Vaksdal kommune medan eg har vore i permisjon. Eg vil takke politikarar, tillitsvalde og tilsette for godt samarbeid gjennom året og særleg takke alle våre dyktige medarbeidarar for godt arbeid og vilje til utvikling til beste for innbyggjarane i kommunen i 2014! 5

6 Økonomi Den økonomiske utviklinga internasjonalt og nasjonalt påverkar også Vaksdal kommune sin økonomi. Etter mange år med høgare skatteinntekter enn det som var lagt til grunn i budsjettopplegga, opplevde kommunesektoren ei betydeleg skattesvikt i Samla skattesvikt i kommunane var 2,3 mrd kroner. Dette skuldast først og fremst lave oljeprisar og lågare investeringar i oljesektoren. For Vaksdal kommune medførte skattesvikten eit inntektstap på samla kr 2,5 mill. Av dette var 0,7 mill knytt til eigen skatteinngang og 1,8 mill knytt til redusert inntektsutjamning. Ei halvering av oljeprisen påverkar også utviklinga på børsen. I 2014 har det vore lågare verdistigning og avkastning på aksjar og obligasjonar. Det var budsjettert med 2 mill i samla avkastning, medan resultatet vart i overkant av 1,5 mill. Lav vekst gir lave renter, og gjer at kommunen har lave renteutgifter. Imidlertid gir også lave renter høgare pensjonsutgifter. Kommunens inntekter vil i åra framover vera prega av endringar i innbyggjartal og demografiske endringar. Det er venta at kommunen vil ha lågare folkevekst enn landet forøvrig og at dette kombinert med alderssamansetninga gjer at kommunen får lågare rammetilskot. I tillegg til desse rammeoverføringane vert inntekter knytt til kraftproduksjon redusert. Dette gjer utslag i reduserte inntekter frå sal av konsesjonskraft, eigedomsskatt knytt til kraftproduksjon og utbytte frå BKK. Rekneskapsresultat Rekneskapsresultat for 2014 viser eit rekneskapsmessig overskot på kr ,- Netto avsetning til bundne fond er 8,8 mill i Avsetninga til bundne fond er i hovudsak avsetning av konsesjonsavgifter (3,3 mill) og tilbakebetaling av lån til Dale Garn / Vaksdal Næringsselskap (4,4 mill). Brutto driftsresultat viser eit underskot på kr Brutto driftsresultat er driftsinntekter minus driftsutgifter (inkl avskrivingar), og viser kommunens økonomiske ordinære driftsresultat inkl kapitalkostnader før ein tek omsyn til finanspostar. Dette viser at kommunen har eit driftsnivå inkl avskrivingar som er høgare enn inntektsnivået i I 2013 var brutto driftsresultat eit overskot på kr ,-. Den største endringa frå 2013 skuldast endring i føringa av momskompensasjon frå investering, kombinert med at det var store investeringar i 2013 pga bygging av fleirbrukshallen og barnehagar som gav mykje kompensasjon. Frå 2014 skal ikkje momskompensasjon frå investeringar førast i driftsrekneskapen, i 2013 var om lag 20,7 mill knytt til momskompensasjon frå investeringar. Netto driftsresultat viser eit overskot på kr ,-. Netto driftsresultat er brutto driftsresultat korrigert for finanstransaksjonar (rente og avdrag), samt at ein korrigerer for «motpost avskrivingar». 6

7 Med unnatak av 2011 har det dei siste åra vore eit underskot knytt til drifta, når vi justerer for inntekter frå aksjar/obligasjonar, premieavvik og bruk av premiefond er det første året sidan 2008 at det har vore netto utgift knytt til premieavvik. Frie inntekter Frie inntekter er rammetilskot og skatteinntekter på inntekt og formue. Desse inntektene disponerer kommunen fritt til både lovpålagte og andre oppgåver. Rammetilskotet består av innbyggjartilskot, utgiftsutjamning, distriktstilskot og skjønsmidlar. I tillegg vert det gjennom rammetilskotsordninga gjort ei inntektsutjamning. Dei frie inntektene pr innbyggjar har hatt redusert vekst, og frå 2013 til 2014 var veksten på 3,1%. For 2014 ligg kommunen over snittet for både landet, fylket og kommunegruppa. Veksten i frie inntekter har avtatt også for resten av landet, fylket og kommunegruppa. Vi ser at kommunegruppa i 2014 har hatt reduksjon i frie inntekter pr innbyggjar. Vaksdal kommune tilhøyrer Kommunegruppe 3, som er små kommunar med middels bundne kostnader per innbyggar, høge frie 7

8 disponible inntekter. Dette viser det er mange andre kommunar i kommunegruppa som har omstillingsbehov som følgje av reduksjon på inntektssida. Endring Frie inntekter i kroner per innbygger Vaksdal 9,3 % 3,6 % 3,1 % Landet u/oslo 7,1 % 3,8 % 2,4 % Fylket 6,9 % 3,3 % 2,4 % KG 3 6,1 % 3,8 % -0,9 % Folketal og inntekter er knytt nært saman. Dei største delane av rammeoverføringane er innbyggjartilskot og utgiftsutjamning. Innbyggjartilskotet er det same pr innbyggjar for alle kommunar. Gjennom utgiftsutjevninga vert innbyggjartilskotet omfordelt mellom kommunane ved hjelp av behovsindeksen. Midlar vert omfordelt frå kommunar med lavt berekna utgiftsbehov til kommunar med høgt berekna utgiftsbehov. Utgiftsutjevninga skal gje kompensasjon for forskjellar i utgiftsbehov som kommunane ikkje kan påverke sjølv. Behovsindeksen fortel noko om kor dyr ein kommune er å drive i forhold til landsgjennomsnittet. Den samla behovsindeksen er utrekna ved hjelp av eit sett kriterier og vekter som seier noko om kvifor kommunane sine utgifter varierer. Indeksen vert brukt til å berekne kommunen sitt trekk eller tillegg i utgiftsutjamninga. Samla har Vaksdal ein behovsindeks som er 1,18, dette betyr at kommunen får meir pr innbyggjar en landsgjennomsnittet. Store deler av utgiftsutjamninga er knytt til alderssamansetjinga i kommunen. Som vist under er det spesielt for innbyggjarar over 67 år at Vaksdal kommune skil seg ut, og vert kompensert deretter. 8

9 Utvikling over tid viser ein nedgang i innbyggjartalet for Vaksdal kommune 9

10 Driftsinntekter Brukarbetalingar ligg om lag 1,1 mill under budsjett. Dette skuldast i hovudsak mindre betaling for opphald i omsorgssenter, eigenandeler for poliklinisk behandling ved legesenter og brukarbetaling i kulturskulen. Andre sals- og leigeinntekter ligg noko over budsjett. Justert for endring i rekneskapsføring av momskompensasjon frå investeringar viser refusjonar ei auke frå 2013 på i underkant av 9 mill. Av desse 9 mill er om lag 3,5 mill auke i refusjonar knytt til ressurskrevjande brukarar og det er i underkant av 4 mill i auke for refusjon av sjuke- og fødselspengar. I 2014 er det ein meirinntekt på 4,3 frå kompensasjon av meirverdiavgift, medan det er meirinntekt knytt til refusjon av sjuke- og fødselspengar på 10,8 mill. Det er meirinntekter på 4 mill i refusjon til ressurskrevjande brukarar. Netto avvik løn (løn fråtrukke sjuke- og fødselsrefusjonar) er forklart under utgifter. Rammetilskot er om lag 1,8 mill under budsjett og skuldast redusert inntektsutjamning. Det overordna føremålet med inntektssystemet er å jamne ut kommunane og fylkeskommunane sine føresetnader for å gi eit likeverdig tenestetilbod til innbyggjarane sine. Skatteutjamninga jamnar delvis ut skilnader i skatteinntekter mellom kommunane. Skatteutjamninga for kommunane omfattar inntekts- og formuesskatt frå personlege skattytarar og naturressursskatt frå kraftføretak. Kommunar med skatteinntekter under landsgjennomsnittet (kommune B) blir kompenserte for 60 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommunar med skatteinngang over landsgjennomsnittet (kommune A) blir trekte for 60 pst. av differansen mellom eigen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Kommunar med skatteinntekter under 90 pst. av landssnittet (kommune C) blir i tillegg, kompenserte for 35 pst. av differansen mellom eigne skatteinntekter og 90 pst. av landssnittet. Finansieringa av tilleggskompensasjonen skjer ved at kvar kommune blir trekt med eit likt beløp per innbyggjar. 10

11 I 2014 var Vaksdal kommune sine skatteinntekter 87,9% av landsgjennomsnittet. Tidlegare har vi delvis fått kompensert låge skatteinntekter gjennom kompensasjonsordninga. I 2014 var situasjonen den at det samla kommune-noreg hadde reduksjon i skatteinngang, og at det difor ikkje vart like mykje å omfordele. Difor fekk Vaksdal kommune ein reduksjon på om lag 1,8 mill. Andre statlege overføringar er om lag 0,3 mill under budsjett. Dette skuldast at statleg tilskot til Frivillighetssentral er budsjett her, medan statleg overføring til dette er ført på «Refusjonar». Dei største budsjettpostane her er refusjon for Introduksjonsordninga og rentekompensasjon. Andre overføringar er om lag som budsjettert. Dette gjeld i all hovudsak inntekter frå sal av konsesjonskraft. For 2015 vil inntekta for konsesjonskraft verte redusert med om lag 3 mill. Skatt på inntekt og formue er 0,7 mill lågare enn budsjettert. Dette skuldast lågare skatteinngang i Vaksdal kommune. Eigedomsskatten er om lag 0,3 mill betre enn budsjettert. I overkant av 25 mill av eigedomsskatten er skatt frå kraft (produksjonsanlegg). Andre inntekter og skatter er konsesjonsavgift frå kraftproduksjon. Inntekta er noko høgare enn budsjettert, og også litt høgare samanlikna med tidlegare år. 11

12 Driftsutgifter Lønsutgiftene ligg over budsjett fordi delar av dei variable lønskostnader ikkje er budsjettert. Samla avvik er 13,7 mill, av dette er 6,4 mill knytt til i Heimetenesta og 3,1 mill er i Sjukeheimstenesta. Det er 1,2 mill innafor Folkehelse og familie, 1,5 mill i barnehagar og 1,9 mill innafor skule/ppt. Refusjon for sjuke- og fødselspengar går med til å dekka dei utgiftene vi har til variable lønskostnadar. Einingane budsjetterer i liten grad med utgifter til sjukevikar, då ein forventar at dette skal vere finansiert med sjukerefusjonar. Netto lønsutgifter (løn inkl refusjon for sjuke- og fødselspengar) hadde i 2014 eit mindreforbruk i høve justert budsjett på 0,6 mill. Sosiale utgifter har eit avvik på 3,2 mill, det er 1,4 mill innafor Heimetenesta og 0,8 mill i Sjukeheimstenesta. Sosiale utgifter er påverka av premieavvik i årsoppgjeret. Brutto premieavvik er ein bokføringsmessig reduksjon av pensjonskostnaden. Kjøp av varer og tenester som inngår i tenesteproduksjonen har eit meirforbruk på om lag 1,5 mill. Her er det fleire mindre avvik på mange område. Kjøp av tenester som erstattar tenesteproduksjon viser eit avvik på om lag 4,1 mill. Dette er i hovudsak kjøp av tenester innafor helse og omsorg. Om lag 1,1 mill av dette kjem frå meirutgifter til ressurskrevjande brukarar (som for ein del vert kompensert ved auka tilskot), 2,8 mill er kjøp av tenester frå vikarbyrå innafor helse og omsorg til å dekke sjukefråvere (delvis dekka av refusjonar) Overføringar har eit avvik på 7 mill. Av dette er 4,3 mill mva som vert kompensert (sjå under «Refusjonar»). Meirutgifter i barnevernet til teneste 253 plasseringstiltak er vel 0,9 mill. Meirutgifter til sosialhjelp er 0,8 mill som delvis vert dekka av andre statlege inntekter (integreringstilskot). I tillegg var det i underkant av 0,4 mill i meirforbruk til samhandlingsreforma. Fordelte utgifter viser eit avvik på 1,5 mill. 12

13 Finansinntekter og utgifter Rekneskap 2014 Justert Budsjett 2014 Avvik 2014 Rekneskap 2013 Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Renteinntekter og utbytte er redusert frå 2013, men har eit positivt avvik i forhold til budsjett Bortsett frå renteinntekter knytt til formidlingslån vert ikkje renter budsjettert, og her er det i overkant av 0,8 mill i renteinntekter. I tillegg er det utbytte frå selskap på 0,5 mill. I budsjett 2014 er det sett opp netto gevinst på finansielle instrument på 2 mill. Kvar einskild handelstransaksjon vert ført med anten gevinst eller tap, og samla netto gevinst i 2014 er i underkant av 2,2 mill. Pga lavt rentenivå er renteutgiftene lave, noko som gjer ei meirinntekt på om lag 3,2 mill. Avdragsutgiftene viser om lag 0,2 mill over budsjett. Dette er mellom anna leasingkostnader. Aksjar og obligasjonar Bergen Capital Management forvaltar kommunen sine aksjar og obligasjonar. I 2014 har det vore tap på aksjar, medan det har vore gevinst på obligasjonane. Samla har det vore ein gevinst som er om lag 0,5 mill lågare enn budsjettert. Amortiseringsfondet kan nyttast til å dekkje tap, men har ikkje vore nytta i Historisk har kommunen oppnådd god avkastning samanlikna med kursutviklinga elles, men i 2014 var avkastninga dårlegare enn benchmark. I 2014 vart Finansreglementet revidert, og det vart då vidareført at ein maksimalt kan ha 20% i aksjar. Gjennom året har det vore endringar i samansetninga og fordelinga viser no at 15,9% er plassert i aksjar. Aksjar, obligasjonar og bank i % i % Bankinnskudd ,1 % ,3 % Sertifikat/obligasjoner ,0 % ,1 % Aksjer ,9 % ,6 % Det vert elles vist til årsrapport frå Bergen Capital Management. Aksjar og eigedelar (finansielle anleggsmidlar) er opplista i note 5. 13

14 Pensjonskostnader og premieavvik Premieavvik er differansen mellom årets betalte pensjonspremier og beregnet pensjonskostnad. Kommunesektorens pensjonspremier skal dekka dei auka pensjonspliktingane som har påløpt i løpet av året og vert berekna etter ordinære aktuarmessige prinsipp. Den betalte premien vil mellom anna avhenge av avkastninga pensjonsleverandøren oppnår på pensjonsmidlane og lønsveksten rekna med utgangspunkt i lønsnivået ved utgangen av året. Premiane kan derfor svinge frå år til år. Pr har kommunen eit samla premieavvik på kr ,- som skal avskrivast over hhv 15, 10 og 7 år. Kommunen har eit stort oppsamla premieavvik samanlikna med andre kommunar, men oppbygging av eit amortiseringsfond for å dekka inn dette har vore eit godt strategisk grep. Amortiseringsfondet vart oppretta i 2007, og pr er dette fondet kr ,- Premieavvik svingar litt frå år til år, medan avskrivinga viser ei jamn auke. I 2014 var netto bokført premieavvik positivt, dvs at dette medførte ein kostnad i rekneskapen. Amortiseringsfondet kan nyttast til å dekkje denne kostnaden, men har ikkje vore nytta i Avskrivingstida på gjenståande opparbeidd premieavvik vert stadig kortare, då det er større delar av avviket som skal avskrivast på kortare tid. Det vert dermed auka avskrivingar, og vi kan også forvente premieavviket vil gje ein kostnad i åra som kjem. 14

15 Lånegjeld Kommunens lånegjeld har auka med kr ,- i løpet av Pr Pr Pr Pr Husbanken Kommunekreditt/KLP Kommunalbanken DnB Sum lån i bank Andre lån Sum lån Det er framleis Kommunalbanken som er største lånegivar. Andre lån som utgjer 3,2 mill er i hovudsak lånegjeld til forskottering av FV 569. I 2014 fekk Vaksdal kommune 5 mill i refusjon frå forskottering av FV 569 frå Hordaland fylkeskommune. Forskotteringa av utbetringar på FV 569 var eit spleiselag mellom BKK, Modalen kommune, Vaksdal Næringsselskap og Vaksdal kommune. BKK hadde som føresetnad for sin del som var 4 mill at dette skulle tilbakebetalast innan 5 år, som var Det vart difor tilbakebetalt 4 mill til BKK i Den resterande 1 mill vart ført tilbake pro-rata til dei andre i spleiselaget Modalen kommune, Vaksdal Næringsselskap og Vaksdal kommune. Kommunen har som målsetting at netto lånegjeld ikkje skal vere høgare enn 50% av brutto driftsinntekter. For 2014 var netto lånegjeld 52,2% av brutto driftsinntekter. Ein viktig årsak til dette er endring i føring av mva-kompenasjon knytt til investeringar. Dersom vi korrigerer tala for å samanlikne mot tidlegare år vert netto lånegjeld om lag 51%. Med den forventa reduksjonen i driftsinntekter dei kommande åra, er det viktig at Vaksdal kommune klarar å finansiere større delar av investeringane gjennom gode årlege driftsresultat. vorte redusert. I 2014 vart det teke opp lån i sertifikatmarknaden hjå DnB, noko som har gitt ein rentegevinst i forhold til fast og anna flytande rente. Gjennomsnittsrenta gjennom året har Det vert elles vist til årsrapport frå Bergen Capital Management, samt note 6. 15

16 Fond Fondstype Disposisjonsfond Bundne driftsfond- k.to Ubundne investeringsfond k.to 2, Bundne investeringsfond k.to Totalt fond pr. 31/ DRIFTSFOND BALANSE PR 31/ , ,60 Disponert, men ikkje brukt/utbetalt pr. 31/ , ,76 Krav til grunnkapital 5,0 mill. K-sak 54/ , ,00 Netto disponibelt pr. 31/ , ,84 KAPITALFOND - etter sal av voe BALANSE PR 31/ , ,18 Disponert,ikkje brukt pr. 31/ , ,34 Netto disponibelt pr. 31/ , ,84 NÆRINGSFOND ETTER 1/ KONTO BALANSE PR 31/ , ,36 Løyvt i budsjett , ,00 Budsjettert tilføring av konsesjonsavgifter til fondet , ,00 Ikkje brukt eller utbetalt av tidlegare vedtak , ,99 Grunnkapital , ,00 Netto disponibelt pr. 31/ , ,37 Note 9 viser avsetjing og bruk av fond i

17 Investeringar Investeringar pågår ofte over fleire år, samla oversikt over aktivitetar/prosjekt i året ligg som vedlegg. KAPITALBUDSJETT Bud 2014 Justering Bruk 2014 Kommentarar FELLES Ikt- og datasikkerheitsløysing Kyrkja - investering - m.a. nødlys Kyrkja - tak Bergsd./mur Vaksdal Arbeid pågår Heradshus datakabling Hovuddel 2015 Kundetorg ombygging Hovuddel 2015 Telefoniløysing, sak/arkiv system, portalar, signalanlegg sjukeheimane KLP eigenkapitalinnskot Ved årsskifte 14/15 HELSE OG OMSORG Utstyr sjukeheimar Alarmsentral Daletunet, resten 2015 Prosjekt: Innovasjon i omsorg Hovuddel 2015 Folkehelse og familie samlokalisering Hovuddel 2015 OPPVEKST Investeringar skulebygg m/lån Arbeid pågår Opprusting uteområde skular/barnehagar Arbeid pågår Stanghelle barnehage nybygg Prosjekt over fleire år, tatt i bruk 2014 Barnehage Vaksdal/Tveitane - nybygg Prosjekt over fleire år, tatt i bruk 2014 Digitalisering i barnehage Hovuddel jan 2015 SAMFUNNSUVIKLING Eigedomsforvaltninga byggtenester pågår Bustader Lavik 0 Tettaneset bu-visjon Prosjekt over fleire år Stamnes sentrum Prosjekt over fleire år Teknisk stasjon maskiner/utstyr Digitale kartverk/arkiv Arbeid pågår Trafikksikring inkl vegljos Vegljos Prosjekt rassikring: Prosjekt over fleire år Prosjekt: Adresseregister Prosjekt over fleire år Opprusting kaier Pågår, prosjekt over fleire år Kommunale vassverk Prosjekt over fleire år Avlaup (kloakkar) Prosjekt over fleire år Nytt vassverk Vaksdal Overført 2015 Klargjering av tomter på Tveitane for sal Parkering ved Vaksdal Idrettspark Veglys Haugane Arbeid pågår Asfaltering kommunal veg til Toskedalen Opprusting uteområde heradshuset Kulturhall utgreiing Dei største investeringane i 2014 var barnehagar. Fordelt på tenester ser vi at nær 32 mill er gått til barnehagebygg. Saman med investeringar i kommunale vegar og fleirbrukshallen utgjorde dette 80% av investeringane. Det er totalt nytta låneopptak på 40,2 mill. Bruk av fond er tilsaman 9,5 mill. 17

18 Oppvekst Nye barnehagar på Vaksdal og Stanghelle vart opna i 2014 og midlertidig barnehagelokale på Stanghelle vart avvikla. Arbeid med oppgradering av skular og uteområde pågår. Det skal lagast ei tilstandsvurdering av Dale barne- og ungdomsskule samt vurdering av nybygg. Barnehagane er i gang med digitalisering og ferdigstiller arbeidet på nyåret. Helse og omsorg Det er tatt ei større investering i nye alarmsystem og sjukesignalanlegg på sjukeheimane. Systema er tilrettelagt for å ta i bruk velferdsteknologi. Felles Arbeidet med nytt tak på Bergsdalen kyrkje og ny mur ved gravplassen på Vaksdal pågår og vert fullført til sommaren Investeringsmidlane til IKT er brukt til sjukesignalanlegga, nytt telefonisystem, nye nettsider og sak/arkiv. Samfunnsutvikling Asfaltering av kommunale vegar, trafikksikringstiltak, veg til Tveitane, investeringar innan vatn og avlaup, klargjering av tomter Tveitane og oppgradering av uteområde ved heradshuset er dei største investeringane. Av mindre tiltak kan nemnast adresseprosjekt, oppgradering kaiar, rassikring, opparbeiding av parkering ved Vaksdal idrettspark og arbeid med Stanghelle Aktivitetspark. Det er løyvd til ei analyse av kostnader ved investering og drift av kulturhall i den gamle kraftstasjonen på Dale. Løyvinga er tatt av midlar til disposisjon for formannskapet, her er det avvik mot budsjett og meirkostnaden er finansiert av restmidlar Turbinen. Kommunestyret har vedteke kjøp av båtplassar på Stanghelle. Den samla kostnaden for kommunen i er budsjettert til kr ,-, av dette kr til oppgradering av industriareal og kr til kjøp av båtplassar. Summen vert belasta fond for utbyggingsprosjekt. I 2014 er det ført kr Oversikt investeringar pr teneste: Teneste Teneste(T) Rekn Bud Opph. Bud Rekn POLITISK STYRING OG KONTROLLORGANER ADMINISTRASJON (ADM. STYRING OG LEIING) ADMINISTRASJONSLOKALAR DIVERSE FELLESUTGIFTER FØRSKULE (OPPHALD OG STIM. F/FØRSKULEBOR FØRSKULELOKALAR OG SKYSS SKULELOKALAR AKTIVITETSTILBOD BORN OG UNGE PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON PLEIE, OMSORG, HJELP I HEIMEN INSTITUSJONSLOKALER KOMMUNALT DISPONERTE BUSTADER (15 000) PLANSAKSHANDSAMING KART OG OPPMÅLING BOLIGBYGGING OG FYSISKE BOLIGMILJØTILTAK TILRETTELEGGJING OG BISTAND FOR NÆRINGSL KOMMUNALE VEGAR KOMMUNALE VEGAR KOM. VEGAR, MILJØ/TRAFIKKSIKKERHEITSTILT REKREASJON I TETTSTAD FØREBYGGJING AV BRANNAR OG ANDRE ULYKKER PRODUKSJON AV VANN DISTRUBUSJON AV VANN AVLAUPSNETT/INNSAMLING AV AVLAUPSVANN KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG -ANLEGG DRIFT OG VEDLIKEH. KOM. KULTURBYGG KYRKJELEG ADMINISTRASJON KYRKJER Totalsum

19 Organisasjonen og kommunen som tenesteyter Mål- og resultatstyring er viktige reiskap for å styre verksemda. Dei einingsvise måla skal sjåast i samanheng med dei overordna måla, og vere sektorvise bidrag til å utvikle organisasjonen heilskapleg. I tillegg skal dei einingsvise måla vere reiskap for å styre verksemda i retning av å stadig bli betre til å kvalitetssikre at ein løyser si faglege hovudoppgåve. Dei overordna måla er vidareføring av siste års budsjettarbeid. Overordna strategiske mål for organisasjonen: Auke det økonomiske handlingsrommet med eit årleg overskot på 3% Realisere potensialet som er synleggjort i analyse av PwC Gjennomføre prosjekt organisasjonsutvikling med mål om ein organisasjon som er rusta til å gje eit best mogeleg kvalitetsmessig og kostnadsmessig tilbod. Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfagleg ressursutnytting og heilskapelege tenester Effektivisere og forbetre tenestene gjennom bruk av IKT som verkty for organisasjonsutvikling og arbeide for å implementere Digitaliseringsplattformen Gjennom god plankompetanse og planstrategi styrke heilskapleg samfunnsbygging med vekt på folkehelse, kulturelt mangfald og miljø. Gjennom styrka kompetanse og ansvar for arbeid i høve politisk leiing sikre gode politiske prosessar frå informasjon til initiering av saker til vedtak; «Demokrati heile vegen» Prosjekt: Organisasjonsutvikling (OU) Organisasjonsutviklingsprosjektet (OU) skal gå over fire år frå Prosjektet byggjer på funn i organisasjonsanalysen som vart gjennomført i 2012 og har fire hovudpilarar: Organisering, leiing, kompetanse og system. Under kvart tema er det ulike prosjekt og satsingar. Arbeidet er basert på kontinuerleg fortbetring og innovasjon gjennom samskapte læringsprosesser. Gjennom prosjektet skal organisasjonen arbeide for mellom anna å sikre at me organiserer arbeidet på best mogeleg måte, slik at me leverer rett teneste til rett mottakar til rett tid til lågast mogeleg kostnad. Viktige satsingsområde er: - Forenkle organisasjonen - Tydeleg plassering av ansvar, funksjonar og oppgåver - Utforme gode arbeidsprosessar - Fleksibel bruk av kompetanse og ressursar - Skape ein dynamisk organisasjon i utvikling - Involvere brukarar, pårørande og frivillige - Prioritere fagutvikling for å rekruttere og behalde gode medarbeidarar - Utvikle utfordrande leiarskap Prosjektet er eit program med fleire delprosjekt og prosessar under tema organisering, leiing, kompetanse og system. Organisering: I 2014 er hovudprosjekta under tema organisering fullført: Organisasjonsmodell, einings- og avdelingsstruktur, styringsdokument og roller og fullmakter er klarlagt. Einingsvise delprosjekt er fullført og dannar grunnlag for våre utviklingsplaner. Arbeidet med å utvikle og effektivisere tenestene gjennom heilskapleg arbeid og betre samhandling på tvers pågår i 19

20 alle einingar. Sentrale styringsdokument er revidert og gjort kjent på alle nivå og leiaravtaler er inngått. Prosessar/dokument er publisert på intranettet. Heilskapleg systematikk for klarare prioritering av oppgåver og ressursar er ein viktig målsetnad. Analysegrunnlaget bak prioriteringane i budsjettarbeidet er blitt betre og vil betre seg ytterlegare framover for å gje eit tilstrekkeleg avgjerdsgrunnlag for økonomiplanarbeidet. System: Hovudprosjekta i 2014 under tema system var internkontroll, kvalitetssystem, rapportering, metodikk for risiko- og sårbarheitsvurdering, informasjon og digitalisering. Vi deltok i KS programmet for rådmanns interkontroll og er i gang med å innføre eit moderne kvalitetssystem som inkluderer risiko- og sårbarheitsanalyser (ROS) og avvikssytem. Einingsleiarane er prosjektgruppe og posjektet held fram i Internkontroll er eit gjennomgåande tema i OU arbeidet og ei hovudsatsing i perioden. Nye rapporteringsrutiner/system for einingsleiarnivået var klart tidleg i 2014, rutiner for avdelingsleiarane er innført i Gjennom arbeidet med overordna ROS analyse for kommunen fekk leiarar på ulike nivå innsikt i ROS arbeid og metodikk for ros-analyser. Kvalitetssystemet er basert på ROS vurderingar og denne metodikken vert tatt i bruk i gjennomgåande i organisasjonen sitt arbeid. Den nye digitale plattforma (intranett) Skyttelen eit viktig verktøy i internkontrollarbeidet. Digitalisering for å legge til rette for digitalt førsteval, digtal dialog og effektive arbeidsprosesser er eit viktig strategisk mål for kommunen. God og sikker infrastruktur og velfungarande IKT drift er plattforma for ei slik utvikling. I 2014 har vi tatt nye steg for å nå måla. Eit nytt, moderne sak/arkivsystem med møtemodul er implementert, nye portalar for informasjon og digitale tenester på nett er lansert og sentrale system er noko oppgradert. Eit nytt, moderne telefonisystem vart tatt i bruk og sjukeheimane har fått oppgradert (Vaksdal) og nytt sjukesignalanlegg (Daletunet). Samfunnsutvikling har fått på plass sjølvkostprogram og system for befolkningsvarsling til bruk i VA. Fleire andre prosjekt er i gong og delvis ferdigstillt. Kompetanse og fag ligg som grunnmuren for prosjektet og for organisasjonen som tenesteyter og serviceorganisasjon. Menneska som utgjer organisasjonen er til ei kvar tid den viktigaste ressursen vi har for å løyse vår faglege hovudoppgåve. I 2014 har deltaking i nettverk for rådmannens internkontroll, etikkarbeid og metodikk for ROS vore viktige milepælar. Ulike program for fagutvikling pågår innafor alle tenesteområde. Strategisk kompetanseutvikling og utvikling av kvalitetsstandardar er arbeid som heldt fram i Så også gevinstrealisering av tiltak, prosjekt og prosessar. Leiing: Godt leiarskap er avgjerande for å hente ut potensialet i organisasjonen. Etter ny organisering skal det vere tydelege leiarnivå og kven som kan ta avgjerder på desse nivåa. I leiarprogrammet har klargjering av ansvar og mynde og rolleforståing stått sentralt i Kunnskap om relevante tema innan HR og økonomi er faste tema i tillegg til leiing av endringsprosessar og omstilling. 20

21 HR Kompetanse Vaksdal kommune arbeidar med å auke kompetansen på fleire område. Det er utarbeida kompetanseplanar innan helse og omsorg og på oppvekstområde. Innan helse og omsorg er det 3 lærlingar i omsorgsarbeidarfaget, 4 sjukepleiar er i desentral utdanning. Kommunen har også 3 lærlingar innan oppvekstområde i barne og ungdomsarbeidarfaget i og 1 i kontorfag. Kompetansefordeling Personar Årsverk Ufaglært ,63 Fagutdanning ,03 Høgskule/Universitetsutdanning ,04 Total sum ,7 Alder: 55 år og eldre: 153 personar som utgjer 120,55 årsverk = 34,8% Under 30 år: 41 personar som utgjer 18,71 årsverk = 5,4 % Seniorpolitikk: Det er 27 personar som har mottatt seniorbonus i AFP 62-65: Det er 5 personar som har tatt ut delvis AFP og 2 personar som har tatt ut full AFP i Likestilling: Som arbeidsgjevar har ein plikt til å arbeide aktivt, målretta og planmessig for å fremje likestilling og hindre diskriminering. Av totalt 470 tilsette (vakante stillingar/vikariat er ikkje med) er 380 kvinner og 90 menn Kvinnene utfører 274,38 årsverk og mennene 72,39 årsverk. I alt 346,77 årsverk (349,4 i 2013) Kvinner ,9 % 274,38 årsverk Menn 90 19,1 % 72,39 årsverk Sum % 346,77 årsverk Rådmannsnivå/Einingsleiarar (leiarar) Menn 27 % Kvinner 73 % Alle tilsette Menn - 19 % Kvinner 81 % Lønsutvikling Total ramme for berekna lønsvekst 2012/2013 for landet totalt er på 3,54 %. For Vaksdal kommune er årslønsveksten berekna til 3,45 %. Uønska deltid I tillegg til stillingsutvalet har kommunen også eit prosjekt om Heitidskultur i «saman om ein betre kommune» i regi av Kommunal og regionaldepartementet med mål å bidra til å auke stillingsstørrelsane. I dette prosjektet har ein i 2014 gjennomført informasjonsdager om alternative arbeidstidsordningar og gjennomført ei kartlegging. I tillegg har ein prøvd ut alternative turnusar i heimetenesta avdeling Elvavegen. Her er den gjennomsnittlege stillingsstorleiken auka til 92%. Sjukeheimtenesta og heimetenesta var dei einingane med mest uønska deltid. Derfor har det vore stort fokus på auking av stillingar her. 21

22 Målet for kommunen var auka gjennomsnittleg stillingsstorleik til 75% innan Ved utgangen av året var gjennomsnittleg stillingsstorleik 74 %, ei auke frå 67% i Arbeidet med heiltidskultur held fram Kommunen samla 0,67 0,72 0,72 0,73 0,74 Heimetenesta 0,62 0,71 0,66 0,70 0,71 Sjukeheimstenesta 0,50 0,54 0,55 0,55 0,56 Gjennomsnittleg stillingsstørrelse Under 40% stilling 86 pers 17,8 % 80 pers 17,0% Mellom 40% og 99% stilling 216 pers 44,6 % 196 pers 41,7% 100% stilling 182 pers 37,6 % 194 pers 41,3% Personale som mottok fast løn pr (vakante stillingar og vikarar ikkje med) 470 personar, 346,77 årsverk HMT I 2014 blei det arrangert ein HMT dag for alle leiarar, tillitsvalde og verneombod med fokus på sjukefråvær, vernerundar og risikovurdering. I september vart det arrangert OU-dag for alle tilsette i Turbinen med tema etikk i arbeidslivet. Kommunen sin arbeidsmiljøpris 2012 ble delt ut på OUdagen. Den gjekk til 3. etg Vaksdal sjukeheim. Det ble arrangert eige grunnkurs i arbeidsmiljø ( 40 timer) i regi av BHT for alle leiarar og verneombod.. Det har vore to møter i IA forum med representantar frå dei tillitsvalde, Nav arbeidslivsenter og administrasjonen. Hovudmål er å følgje opp IA avtalen. Amu har hatt 3 møter. Sjukefråveret var samla 11 % i 2014 og har vore høgare i alle kvartal enn i Samla sjukefråvær i organisasjonen er høgt og rådmann er uroa over situasjonen. Kommunen har stort fokus på sjukefråveret, resultata blir følgt tett i leiarmøter, Amu og på den enkelte eining. På dei einingane med høgast fråvær blir det satt inn målretta tiltak for å redusere fråveret. Staben har gitt forsterka bistand til leiarane og ein har starta arbeidet med ein handlingsplan, som ein vil forsette med i 2015 for å få ned sjukefråværet. Denne handlingsplanen bygger på måla i IA avtalen og vil ha stort fokus på førebyggande arbeid. Handlingsplan vil omfatte arbeid både systemnivå og i forhold til den enkelte tilsette. Det er også fokus på å få på plass det gode partsamarbeidet i handlingsplanen ved å trekke verneombod og dei tillitsvalde inn i sjukefråværsarbeidet jan feb mar apr mai Jun jul aug sep okt nov des 2014 Barnehage 13,3 18,6 15,4 10,5 10,0 8,3 8,3 6,1 2,9 8 7, ,2 Skule 7 10,5 11,3 11 8,7 6,8 3,4 5,7 7,3 9 8,8 4,7 7,8 Folkehelse/familie 8,7 3,5 5,1 5,7 6,2 8,8 8,8 8,2 6,1 11,8 13,2 19,4 11,5 Samfunnsutvikling 10,8 9,8 11,7 9,1 8,1 9,2 9,2 8,4 8 9,9 12,8 8,7 8,5 Heimetenesta 12,6 11,6 14,4 16,2 14,7 12,9 12,9 11,3 16, ,4 13,5 14,4 Sjukeheimstenesta 12,3 12,5 14,2 14,9 14,8 13,5 13,5 16, ,2 20,9 20,8 15,8 Stab/Rådmann 2,3 1,9 5,0 7,7 0,7 0,1 0,1 0,5 0 3,3 2,8 0,2 1,9 Totalt 10,8 11,4 12,1 11,6 10,2 9,4 9,4 8,7 10,1 11,8 12,1 11,5 10,9 22

23 Alle einingane skal utarbeide lokale handlingsplanar for sjukefråværet som skal bygge på den overordna planen for hele kommunen. I tillegg vil det vera nokre einingar og avdelingar som har eit meir målretta fokus på fråvær mens andre kanskje jobbar meir generelt med arbeidsmiljø, det vil sei meir «indirekte» med fråvær. Kommunen sitt aukande sjukefråvær har også vore tema i eige møte med legane i kommunen. Her blei bruk av tilrettelegging og gradert sjukemelding diskuterte. Det blir også brukt meir ressursar frå sentralt nivå til å støtte einingane. Dette gjeld både individuell oppfølging av langtidssjukemeld og vidareutvikling av rutinane for sjukefråværsoppfølging. År 1.kv 2. kv 3.kv 4.kv samla ,8 9,9 10,3 9,8 10, ,4 8,8 6,6 7,9 9, ,0 10,4 11,5 9,3 10, ,6 7,8 9,7 8, ,8 9,6 8,2 11, ,5 9,1 5,8 8,4 8, ,7 8,4 7,3 10,5 9, ,4 10,9 9 11, kv 2. kv 3.kv 4.kv samla Sjukefråvere i Vaksdal som samfunn er også høgt. Tal frå NAV viser at Vaksdal stadig har det høgaste sjukefråværet i Hordaland med 8,4 % i tredje kvartal, ein auke frå 3. kvartal i I fylket og landet elles var sjukefråværet 5,6 %. Talet på uførepensjonistar aukar også i Vaksdal i motsetning til resten av fylket der talet er på veg ned. 258 personar, d.v.s 10,7 % av den yrkesaktive befolkninga i kommunen, hadde i oktober uførepensjon. Og heile 29 % av innbyggjarane i yrkesaktiv alder stod i oktober 2014 utanfor arbeidslivet, d.v.s. 581 personar. 23

24 Rekruttering Kommunen har tilsett i 97 stillingar og klarer generelt å rekruttere godt kvalifisert personar. Det er likevel tidvis vanskar med å rekruttere til natt- og helgestillingar i pleie og omsorg samt personar med høgare utdanning innan alle sektorar. Vikarhenting er krevjande både innafor barnehage, skule og helse og omsorg, Det var 21 tilsette som slutta i Vaksdal kommune i Ved endringar i drifta som skaper overtalligheit har dei som er berørt vorte omstilt til andre stillingar i kommunen. Stillingar/Årsverk Tala er frå HRM systemet Det vil alltid vere ein del variasjonar ift vikariat og vakante stillingar som ikkje er tatt med i tabellen. Antal årsverk og personar pr utan vakante stillingar og vikariat: årsverk personar årsverk personar Årsverk personar Rådmann/stab/støtte/PPT og lærlingar 23,95* 33 23, ,3 30 Skule 74, , , Barnehage 44, , ,6 44 Heimetenesta 65, , ,93 96 Sjukeheimstenesta 66, , ,4 129 Folkehelse og familie 19, , ,5 28 Samfunnsutvikling 47, , ,99 70 samla 342, , , *PPT 2,8 årsverk (4) låg tidlegare under oppvekst. 24

25 Hovudtal drift All føring av avskriving og motpost avskriving er vist i Fellesområde økonomi. Premieavvik og avskriving premieavvik er justert i einingane sine budsjett og ført på Fellesområde økonomi. Fellesområde økonomi Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Sum ,57 % Den store endringa frå 2013 kjem frå endring i føring av MVA-kompensasjon i investeringsrekneskapen, endringar i netto premieavvik og innbetaling av lån til Vaksdal Næringsselskap / Dale Garn. I 2013 vart 20,7 mill i MVA-kompensasjon ført som inntekt i driftsrekneskapen. Netto premieavvik var om lag -4,9 mill i 2013 og +1,1 mill 2014, noko som er ei endring på 6 mill. Som ei ekstraordinær inntekt i 2014 vart det inntektsført innbetaling og innfriing av lån til Vaksdal Næringsselskap på 4,25 mill (i 2013 var innbetalinga her renter 0,55 mill). I rekneskapen viser 4,25 mill i inntekt som er avsett til fond. Avvik innafor einingane er nærare kommentert i vedlegg 1. Generelt er utfordringa framleis å tilpasse ressursbruken til dei økonomiske rammevilkåra. Framover vil arbeidet med omstilling og endring vera avgjernade for ei berekraftig drift, og dette arbeidet må pågå med full tyngde i heile planperioden. Tenesteområde helse og omsorg Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Heimetenesta ,01 % Sjukeheimstenesta ,13 % Folkehelse og familie ,26 % Felles helse og omsorg ,90 % Sum ,36 % Samhandlingsreforma er ført under felleskostnader helse og omsorg og hadde i 2014 eit meirforbruk på om lag kr ,-. I tillegg var det utgifter knytt til ferdigbehandla pasientar på kr ,- som det ikkje var budsjett for. I rekneskapen er kr ,- inntekt frå leigeavtale med Samnanger kommune ført på Sjukeheimar. Folkehelse og familie har avvik knytt til barnevern og sosial, dette er nærare kommentert under tenesteområde/eining. Heimeteneste hadde eit større meirforbruk i året og fekk tilført kr 5 mill etter budsjettjustering i samband med andre tertial. Tenesteområde oppvekst Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Skule ,02 % Barnehage ,27 % Felles oppvekst inkl PPT ,43 % Sum ,59 % Oppvekst har samla eit meirforbruk på 1,2 mill. For både barnehage og skule er ressursforbruket hausten 2014 for høgt. Tenesteområde Samfunnsutvikling Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Samfunnsutvikling ,85 % Samfunnsutvikling VAR #DIV/0! Sum ,75 % I rekneskapen er kr ,- inntekt frå leigeavtale med Samnanger kommune. Ressursbruken i samfunnsutvikling har vore for høg i 2014, dette er nærare kommentert av eininga. 25

26 Vedlegg 1 Tenesteområde og einingar Tenesteområde oppvekst Tenesteområde oppvekst omfattar barnehagar, skular og PPT. Eining barnehage har 4 kommunale barnehagar i sentra Stamnes, Dale, Stanghelle og Vaksdal. Fram til hausten 2014 hadde vi i tillegg ein privat familiebarnehage på Vaksdal. Familiebarnehagen vart avvikla då to nye barnehagar vart opna i kommunen, ein 3 avdelingsbarnehage på Vaksdal og ein 5 avdelingsbarnehage på Stanghelle. Dei nye barnehagane er moderne og funksjonelle. Barnehagen har ansvar for det pedagogiske tilbodet til det einskilde barn i barnehagen i forståing og samarbeid med foreldra, jf Lov om barnehage. Kommunen betaler refusjon etter statleg sats til andre kommunar når born frå Vaksdal går i private barnehagar der. I tillegg betaler kommunen etter kommunestyrevedtak tilskot til Modalen kommune for borna frå Eidsland og Eksingedalen som nyttar barnehage i Modalen. Eining skule har 5 skular fordelt på Dale, Stanghelle, Vaksdal, Stamnes og Eksingedalen. For elevane frå Eidsland kjøper kommunen skuleplassar i Modalen for dei som ynskjer det. Nytt for 2014 er at alle skulane er samla i ei eining som barnehage med ein felles einingsleiar. PPT er lagt direkte inn under kommunalsjef i organisasjonen med eigen fagleiar. PPT har òg ansvaret for Modalen kommune og Samnanger kommune. Kontoret er lokalisert på Dale. Tenesteområde oppvekst Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Skule ,02 % Barnehage ,27 % Felles oppvekst inkl PPT ,43 % Sum ,59 % Tenesteområdet har eit regnskapsmessig underskot på kr ,-. Dette er høgare enn forventa ut frå rapportering og viser høgare ressursinnsats hausten 2014 enn budsjettert.. Barnehage fekk justert budsjettramma med kr ,- 1. tertial grunna auka tal born og plassar i barnehagen frå hausten Skule fekk auka ramma med kr ,- ved 1. tertial for å i større grad kunne dela grupper i kjernefaga norsk, engelsk og matematikk på barnetrinnet, og i naturfag på ungdomstrinnet for hausthalvåret. Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskule Framover blir det viktig å kvalitetssikre budsjettet så godt som mogeleg og vidare gjennom god økonomistyring avdekke ev avvik og justere drifta deretter for å unngå underskot som ikkje er forventa. Samanlikna med kommunegruppa og landet bruker Vaksdal mindre til grunnskule pr. elev I høve OU-prosjektet har oppvekst i 2014 forenkla organisasjonen ved at det no er ei eining for alle skulane slik eining barnehage har vore organisert i nokre år. PPT er lagt direkte under kommunalsjef med eigen fagleiar. Året har vore prega av tydelegare plassering av ansvar, roller og oppgåver, og utforming av gode arbeidsprosessar innan området. Gjennom leiarutdanningsprogrammet, i regi av Midthordland kompetanseregion og i samarbeid med KS-konsulent, har vi sett fokus på dei gode og kvalitetsutviklande møteplassane for betra kvalitet i barnehage og skule, kvalitetsvurdering som 26

27 organisasjonslæring. Vi er ikkje i mål, men på god veg. Den nye organiseringa har opna for lettare å kunne ha fleksibel bruk av kompetanse og ressursar både i skule og barnehage og dette har vi nytta gjennom året. Gjennom prosjektet Kvalitet i skulen har skulane og PPT dei siste åra hatt fokus på tidleg innsats og tilpassa opplæring. Det systematiske og gode samarbeidet mellom PPT og skule ser no ut til å gje resultat. Vi brukar i dag mindre del av undervisningstimane til spesialundervisning enn landet og del elevar som får spesialundervisning er vesentleg redusert frå tidlegare år. PPT har òg redusert tal saker og kan i større grad nytte ressursane sine til systemretta arbeid som PALS/DUÅ og ressursteam i skule og barnehage. PPT har redusert tal individsaker med ca. 100 i dei tre kommunane dei arbeider i og storparten av desse sakene er redusert i Vaksdal. Vi har i større grad klart å vri spesialundervisning til tilpassa opplæring, slik målet er. PPT har 17,418,5 Spesialundervisning Del elvar med spesialundervisning Del timar til spesialundervisning av tal lærartimar 17,1 10,3 10,5 19,6 8,8 17, KG 3 Nasjonalt dette året i hovudsak hatt ventelister på 3 månader for oppstart av nye saker. Resultat frå elevundersøking, nasjonale prøvar og grunnskulepoeng (henta frå skoleporten.no) Elevundersøkinga Trinn Vaksdal 2010/11 Vaksdal 2011/12 Vaksdal 2012/13 Vaksdal 2013/2014 Vaksdal 2014/2015 Nasjonalt 2014/15 Sosial trivsel 7 4,4 4,6-4,5 4,3* 4,4 10 4,4 4,5-4,2 3,8 4,2 Mobbing på skulen 7 1,6 1,4-1,0 1,4* 1,2 10 1,3 1,4-1,3 1,3 1,2 Trivsel med læraren 7 4,3 4,5-4,5 4,5* 4, ,1-4,1 3,8 4,0 Meistring 7 3,9 3,9-4,0 4,1* 4,1 10 3,9 4-4,0 3,8 4,0 Grunnskulepoeng 10 37,6 37,2 36,3 38,6-40,1 * 57 % av elevane har svara på undersøkinga hausten 2014 Gjennomsnitt skalapoeng, nasjonale prøvar 5. årssteg Vaksdal Hordaland Landet 8. årssteg Vaksdal Hordaland Landet Lesing Lesing Rekning Rekning Engelsk Engelsk Tabellane over viser at skulane i 2014 skåra høgare enn nasjonalt nivå på alle dei nasjonale prøvane på 5. årssteg og i rekning på 8. årssteg. Svakast resultat var det på lesing på 8. årssteg. 27

28 Grunnskulepoeng for årskullet som gjekk ut frå ungdomsskulen våren 2014 viser ei auke i poeng frå tidlegare år. Elevundersøkinga derimot viser svakare resultat enn tidlegare år. Tabellen under viser ei oversikt over ressursbruk og lærartettleik i skulane i Vaksdal. Den viser reduksjon i årsverk for undervisningspersonale, medan årsverk for assistentar er som tidlegare år. Indikator og nøkkeltall Årsverk for undervisningspersonale 57,4 54,5 53,4 52,9 49,9 47,5 Antall elever per årsverk til undervisning 9,4 9,8 10,2 9,9 10,7 10,8 Antall assistentårsverk i undervisninga Antall elever per assistentårsverk i undervisninga 46,5 46,8 47,3 41,8 44,1 43,6 Antall assistentårsverk per hundre lærerårsverk 18,4 19,0 19,3 21,1 21,1 22,1 Lærertetthet trinn 9,9 10,3 10,1 10,3 11,0 11,1 Lærertetthet trinn 11,4 12,5 13,9 12,3 13,4 13,2 Lærertetthet i ordinær undervisning 13,6 13,8 14,1 12,8 14,2 14,3 Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent 97,2 97,9 94,2 96,7 99,4 96,0 utdanning Lærertimer som gis til undervisning Undervisningstimer totalt per elev Elevtalsutvikling for grunnskulen i Vaksdal 2011/ / / / / / / / / /21 Dale barneskule Dale ungdomskule Stanghelle barneskule Vaksdal barneskule Stamnes barneskule Eksingedalen barnesk Eksingedalen ungd.sk SUM Vi har bak oss eit år med bygging av nye framtidsretta barnehagar på Vaksdal og Stanghelle. Det er ei stor glede for både barn og vaksne å flytta inn i nye flotte barnehagar. Tal barn i barnehage har vore stabilt dei siste åra, medan vi i 2014 fekk ei auke frå hausten. Nokre barn i kommunen går i barnehage i Modalen, nokre få i andre nabokommunar. Totalt 193 barn hadde plass i Vaksdal kommunale barnehage ved utgangen av Familiebarnehagen Dagros på Vaksdal vart avvikla sommaren år (2014) 1 år ( ) 1 år ( ) 2 år (2012) 3 år (2011) 4 år (2010) 5 år (2009) Sum Dale bhg Stamnes bhg Stanghelle bhg Vaksdal bhg Modalen bhg Sum Født i Vaksdal

29 Barnehage I barnehagen vår vert alle sett og verdsett, me er blant dei beste på samarbeid mellom barnehage, heim og lokalsamfunn. Barnehagen er trygg, inkluderande, aktiv, kreativ og nytenkjande. Økonomi Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Barnehage ,27 % Eininga si utfordring har vore lønskostnadar, særleg variabel løn knytt til sjukefråvere tidleg på året og etterslep på ferie og avspasering. Det er også noko meirkostnader knytt til flytting til nye barnehagar. Det har vore utfordringar med å tilpasse drifta til endra barnetal gjennom året. Med auka barnetal i august vart det sett inn auka ressursar, drifta er ikkje tilsvarande redusert ved reduksjonar i året. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon Opplæring i og bruk av verktøyet de utrolige årene DUÅ Alle tilsette i barnehagane i Vaksdal fekk våren 2014 opplæring i DUÅ. Gjennom året har det vore systematisk arbeid i kvar barnehage med oppfølging og rettleiing. Ein kan sjå igjen arbeid og bruk av DUÅ saman med borna på alle avdelingane i barnehagane i Vaksdal. Implementere av ny organisering; rollar, arbeidsoppgåver og ansvar Gjennom året er det arbeida bevisst med rollar, arbeidsoppgåver og ansvar og dei tilsette opplever endringa av dette arbeidet der blant anna roller og ansvar vert opplevd tydelegare. Oppstart digitaliseringsprosjekt Det er laga ein investering og kompetansehevingsplan for digitaliseringsprosjektet og seinhaustes vart det investert i ein del basisutstyr til blant anna personalet. Vidareføre OU prosjektet i barnehage Gjennom utdanningsprogrammet Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring har barnehagane arbeida med og sett fokus på dei gode og kvalitetsutviklande møteplassane i barnehagane for å betra kvalitet. Tilsette/HMT År Tal årsverk 42 44,3 Jamleg fokus på sjukefråvær i alle personalgrupper der hovudfokus har vore informasjon om faktisk sjukefråvær i alle avdelingar og kva dette fører til av både økonomiske og menneskelege konsekvensar, kombinert med opne spørsmål og diskusjonar om haldningar til sjukefråvær er motteke positivt og synes å ha god effekt der resultatet for 2014 er på 9,8 %. Barnehagen gjennomførte vernerundar i 2014 og dei fleste tilsette har hatt medarbeidarsamtalar. 29

30 Skule Me er blant dei beste på samarbeid mellom skule, heim og lokalsamfunn. I skulen vår vert alle sett og verdsett, derfor har vi eit godt læringsmiljø med gode faglege resultat. Skulen er trygg, inkluderande, aktiv, kreativ og nytenkjande Økonomi Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Skule ,02 % Skule har eit meirforbruk på knapt 0,5 mill, hovudsakleg lønskostnader. Avviket har oppstått i haust. Det må arbeidast med å skape betre samsvar mellom drift og budsjett og periodiseringa må styrkast. Skule fekk auka budsjettramma ved andre tertial. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon - Sikra og vidareutvikla systematisk arbeid med læringsmiljø Dette året starta Stanghelle skule opp med PALS og Eksingedalen skule og Stamnes skule starta førebuingane til oppstart. Frå tidlegare har Dale barne- og ungdomsskule og Vaksdal skule starta det systematiske arbeidet for betra læringsmiljø. - Sikra medverknad kring elevane sitt skulemiljø Skule har utarbeida ein felles internkontroll gjeldande 9a Elevane sitt skulemiljø der rutinar og plan for medverknad er skildra. Internkontrollen er eit godt og tydeleg reiskap til å skildre korleis vi vil sikra medverknad. - Auka fokus på systematisk arbeid med lesing i alle fag på alle trinn og i aldersblanda grupper Alle skulane har fokus på systematisk arbeid med lesing på ulike måtar, gjennom blant anna SOL, Aski Raski, EYLP og leseprosjekt som Leselyst, Grip boka og faste lesekurs. Ungdomstrinnet har førebudd seg til ungdomstrinnsatsinga som vil ha fokusområde lesing i alle fag. - Redusere del elever som får spesialundervisning og ivareta fleire elevar innanfor tilpassa opplæring Tal saker frå skulane til PPT har gått ned og PPT arbeider meir på systemnivå frå PPT. Opplæringa vert i større grad tilpassa og det har resultert i færre elevar med spesialundervisning. - Ta i bruk IKT plan for Midthordland kompetanseregion for alle elevane Planen er i varierande grad i bruk - Etablera samarbeidsarena med for å betra tverrfagleg samhandling kring born med særskilde behov Samarbeidet mellom barnehage, skule og PPT er vorte styrka med fleire møteplassar som bidreg til felles utvikling for oppvekstområdet. Tilsette/HMT Sjukefråvere 2014 Skule 7,9 % Vernerunde er gjennomført og HMT-plan er utarbeidd. Ikkje alle tiltak er gjennomførte. Oppfølging av sjukefråvere i tråd med gjeldande IA-prosedyre 30

31 Tenesteområde helse og omsorg 2014 er første driftsår etter ny organisering og ny eining folkehelse og familie er samansett av fleire tidlegare einingar. Tenesteområde helse og omsorg Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Heimetenesta ,01 % Sjukeheimstenesta ,13 % Folkehelse og familie ,26 % Felles helse og omsorg ,90 % Sum ,36 % 2014 har vore eit vanskeleg år økonomisk, og det er særleg tre grunnar til dette: meirforbruk i barnevernet, auke i utbetalingar frå NAV og eit større meirforbruk på lønspostar i heimetenesta som medførte budsjettjustering i 2. tertial med 5 mill. Barneverntenesta har hatt auke i tal meldingar og komplekse saker som krev langvarige og ressurskrevjande tiltak. Når ein ser utviklinga over fleire år i barnevernet, ser ein variasjonar som særleg er knytt til plasseringstiltak. Dei åra ein har plasseringar, vil utgiftene auka. NAV melder om 30 nye mottakarar av sosialhjelp, mot 24 nye i personar har fått utbetalingar frå sosialtenesta, mot 81 i Det har vore ein auke på nærare ,- kr. i utbetaling av økonomisk sosialhjelp, frå kr ,- i 2013 til kr ,- i Dette er i stor grad kompensert gjennom statleg tilskot (introduksjonsordninga). Heimetenesta Her er meirforbruket særleg knytt til høgare ressursbruk enn budsjettert i starten av året grunna auke i vedtakstimar samt stort sjukefråvær og vikarinnleige. Det har og vore vanskar med å realisere reduksjonstiltak i Elvavegen. Det må framleis arbeidast med å skape betre samsvar mellom drift og budsjett. Samhandlingsreforma fører til langt raskare utskriving frå sjukehus, og brukarane har større hjelpebehov enn tidlegare. Me har mange eldre i kommunen, mange sjukehusinnleggingar og mange med diagnosar som krev oppfølging frå kommunehelsetenesta (t.d. kreft). Det er eit overordna mål at fleire skal få bu heime så lenge som råd. Når personar som før fekk tilbod om tenester på sjukehus og sjukeheim, no bur heime, krev det auka innsats frå heimetenesta. Sjukefråværet har vore høgt og ført til auka bruk av overtid og vikarbyrå. Eininga har jobba godt med oppfølging av sjukemelde og sett i gang fleire tiltak for å avgrensa bruk av dyr innleige. Me forventar effekt av desse tiltaka i

32 Alle einingane har hatt høgt sjukefråvær i 2014, og det viser også att i rekneskapstala. Avdelingane følgjer opp sjukemelde i samsvar med planen, men det må jobbast meir med å forhindra og korta ned på sjukefråvær. Fellesmål for Syta for fagleg kvalitetssikring og kvalitetsutvikling, under dette heilskapleg kompetanseheving og gode system for tverrfagleg samarbeid og heilskapleg helse og omsorgsteneste. Det vart utarbeidt kompetanseplan, og me fekk kompetansemidlar frå Fylkesmannen. Det har vore jobba målretta med kompetanseheving, både gjennom kurs, kursrekkjer, vidareutdanning og deltaking i nettverk. Sjukeheimstenesta har delteke i nettverk for alternativ arbeidstidsordning, og fleire avdelingar deltek i læringsnettverk innan etikk. To tilsette har teke vidareutdanning innan omsorgsteknologi, og me har ei tverrfagleg samansett gruppe som har vore gjennom kursrekkja i helsepedagogikk. Dei vedtekne tildelingskriteriane er implementerte, og forvaltningskontoret har koordinerande funksjon i høve m.a. rehabilitering og habilitering. - Arbeida for å styrka folkehelsearbeid og førebyggjande arbeid for å sikra at den einskilde opplever størst mogeleg grad av deltaking, meistring og styring over eige liv. Det skal vera mogeleg å bu i eigen heim så lenge som råd. Me er med i nettverk for folkehelse og jobbar med å skaffa oversikt over folkehelseutfordringane i kommunen. Det er teke initiativ til meir systematisk samarbeid med frivillige, men her har me eit heilt klart forbetringspotensiale som det må jobbast meir med. Fysioterapeutane driv to treningsgrupper som verkar førebyggjande, og fleire avdelingar har mange tiltak innan førebyggjande arbeid, m.a. helsestasjonen med psykiatrisk sjukepleiar og barne- og ungdomsarbeidar. Forvaltningskontoret har meldt frå om at dei etter opplæring i helsepedagogikk møter søkjarane med eit meir ressursorientert perspektiv. Dette har nokre gonger resultert i at søkjarane føreslår å redusera på dei hjelpetiltak dei har søkt om. Fokuset på ressursar, meistring og deltaking vert følgt vidare opp med oppstart av kvardagsrehabilitering. Planlegginga starta med stor fellessamling i november månad, og vidare opplæring og oppstart skal skje i første tertial i Stadig fleire bur heime lengre. I starten av 2014 vart det i tråd med budsjettvedtak lagt ned 4 sjukeheimsplassar, 2 langtids- og 2 korttidsplassar, på Daletunet. - Vurdera organisatoriske tilpassingar for å sikra at arbeidsoppgåvene i helse og omsorgssektoren er rett fordelt mellom personellgruppene for å utnytta arbeidskrafta og for å oppnå best mogeleg kvalitet i tenestene, til lågast mogeleg kostnad Sjukeheimstenesta og heimetenesta jobba med sine OU-prosjekt i Dei jobba parallelt og hadde felles samlingar der også dei mest aktuelle samarbeidspartane frå folkehelse og familie deltok. Det var brei semje om å satsa framtidsretta og få meir fokus på førebygging, rehabilitering og deltaking og meistring. Det vert jobba vidare med dei føreslegne tiltaka utover i 2015, og det vert også aktuelt å kopla dette arbeidet saman med utarbeiding av kommunedelplan helse og omsorg. M.a. gjeld dette å starta kvardagsrehabilitering, å planleggja ressursbase for demens på Vaksdal sjukeheim og helsehus på Daletunet. 32

33 Den nye organiseringa lettar samarbeidet mellom avdelingar og einingar, og det ligg betre til rette for å nytta rett kompetanse og personell på rett stad i møte med faglege utfordringar. Tenesteområdet har gjennom året hatt fokus på samarbeid, både internt og eksternt. Dette gjeld samarbeid rundt brukarar av tenester og rundt kompetanseheving og deltaking i nettverk og prosjekt. Det har også vore fokus på tiltak som lettar arbeidsoppgåver og verkar positivt inn på resultat og kvalitet. Multidose (ferdig doserte medikament) er innført, noko som lettar arbeidet til sjukepleiarane og skal gi færre avvik større tryggleik for pasient. Fleire tilsette har fått berbar pc og smarttelefon, og det er planlagt å ta i bruk nettbrett i heimetenesta over nyttår. Samnanger kommune tok våren 2014 kontakt for å leiga sjukeheimsrom medan dei bygde ny sjukeheim. Me hadde då 10 ubemanna sjukeheimssenger fordelte på 4 sjukeheimsgrupper. Desse vart samla på ei sjukeheimsgruppe ved at me flytta 8 pasientar frå Vaksdal sjukeheim til Daletunet for Samnanger kommune leiger denne sjukeheimsgruppa på Vaksdal sjukeheim frå I siste kvartal har det vore eit auka trykk på sjukeheimsplassar. Ein har ikkje klart å ta imot alle utskrivingsklare, og har betalt for 56 liggjedøgn på sjukehus. Av dei 4 langtidsplassane kommunen har i Modalen, vart to ledige frå sommaren/hausten 2014, men av dei som fekk tildelt langtidsplass på sjukeheim, var det ingen som ville ta imot plass i Modalen. Plassane har periodevis vore nytta til korttidsopphald, men kan ikkje nyttast for alle typar korttidsopphald som t.d veldig sjuke pasientar og pasientar som treng rehabilitering eller utgreiing for vidare oppfølging av kommunehelsetenesta. Frå har me hatt 91 unytta liggjedøgn i Modalen. Tenesteområdet er på rett veg når det gjeld samarbeid, utnytting av personellressursar og best mogeleg kvalitet til lågast mogeleg kostnad. Me er også på rett veg når det gjeld førebyggjande satsing og det å møta brukarane på ein måte som får fram deira ressursar og bidreg til auka deltaking og meistring. I dette arbeidet må ein jobba med holdningar og med kompetanseheving, og ein må få auka samarbeid, ikkje berre mellom personell, men også med brukarane. Det er gjort mykje bra arbeid i 2014 som må følgjast opp og vidareutviklast i Vaksdal kommune har fleire mottakarar av heimetenester samanlikna med andre, spesielt i aldersgruppa over 67 år. Utviklinga viser at det har vore noko vekst i aldersgruppa 80 år og over, medan det har vore ein liten reduksjon i aldersgruppa år. 33

34 I institusjonsbasert omsorg viser tala at plasser i institusjon er omlag som kommunegruppe 3 og fylket,,men høgare andel innbyggarar som er bebuarar på institusjon. Ser ein på samla andel plassar i institusjon og heildøgnsbemanna bustader har kommunen noko lågare andel i prosent av innb. 80+ Til førebygging, helsestasjons- og skulehelseteneste (funksjon 232) har kommunen relativt god legedekning, medan det er lågare dekning av fysioterapeut. Til anna førebyggjande helsearbeid (funksjon 233) er dekninga om lag som landet, fylket og kommunegruppa. 34

35 Heimetenesta Brukarane av tenesta skal få bu heime så lenge det er mogeleg. Heimetenesta tilbyr hjelp knytt til heimen, og tenester vert tildelte etter individuelle vurderingar. Eininga har serviceerklæringer på dei ulike tenestene. Tenestemottakar skal oppleve tryggleik og trivsel i eigen heim. Eininga er tufta på verdiar som respekt, omsorg og likeverd. Økonomi Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Heimetenesta ,01 % Drifta var høgare enn budsjettert ved starten av året og planlagde tiltak for reduksjon vart vanskeleg å gjennomføre etter planen. Samstundes var det høgt sjukefråvær i enkelte avdelingar som medførte auka kostnader. I 2. tertial fekk eininga justert budsjettet med 5 mill og kom etter dette i balanse ved årsslutt. Det var noko auke i refusjonar knytt til ressurskrevjande brukarar. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon - Holda balansekravet - Ha eit sjukefråvær på 9% eller mindre - Starta etikkprosjekt i regi av KS - Kvalitetsforbetring innan medikamenthandtering; delta i nettverk og innføra multidose - Oppretta eige dagsenter for personar med demens - Innføra mobile elektroniske løysingar innan rapportering Heimetenesta har fått fleire brukarar og dei har hatt eit større hjelpebehov enn tidlegare. Spesielt i heimesjukepleien har ein sett auken i oppgåver. Etterspurnaden av tryggleiksalarmer var aukande dette året og ein kjøpte inn fleire alarmer for å dekke behovet. Kommunen sine mottakarane av heimetenester er i all hovudsak eldre over 80 år. Andelen 80 år og over med omfattande bistandsbehov er likevel låg. Det er naturleg å bruke denne type styringsdata i den vidare utviklinga av tenesta og gå nærmare inn i grunnlaget for tala. I november innførde ein multidose i heimesjukepleien som fører til ein kvalitetsforbetring knytt til medikamenthandtering. Utgreiing av dagsenter for heimebuande personar med demens blei utført i 2014 og planen er å setja i gong med dagsenter for heimebuande demente i løpet av Planlegging og innkjøp av nettbrett for rapportering i heimesjukepleien blei gjort i fjor med planlagt innføring i byrjinga av

36 Tal brukarar Heimehjelp Heimesjukepleie Dagsenter Tryggleiksalarm Matombringing *68 *81 Avlastning Støttekontakt Omsorgsløn Personleg assistent *Inkludert middag i kantine på Daletunet Tilsette/HMT I periodar av året har ein hatt høgt sjukefråvær på enkelte avdelingar som har ført til vanskar økonomisk. I slutten av 2014 byrja fråværet å gå ned att. Totalt vart sjukefråværet omtrent det same som i I slutten av april starta ein opp med etikkprosjekt gjennom KS. Dette prosjektet er i samarbeid med Sjukeheimstenesta. Prosjektet held fram i Det har vore fokus på individuell oppfølging og tiltak knytt til å betre arbeidstilhøva. Vernerundar er gjennomført i februar/mars, og ein har gjennomført lokale kartleggingar knytt til medarbeidertilfredshet som førde til påfølgande handlingsplaner. I bueininga har ein hatt alternativ turnus i 2014 i kombinasjon med vanleg turnus. Etter evaluering er ønskje å utvikle dette og også vurdera andre alternative turnusar. Medarbeidersamtaler er delvis gjennomført. I november var Arbeidstilsynet på oppfølgingstilsyn etter tilsynet som var i 2013 knytt til krava i arbeidsmiljølova for å førebygge arbeidsrelatert sjukdom og skade. Tilsette Administrasjon/Forvaltning 4,7 4,4 4,1 4,1 Heimesjukepleie/praktisk bistand 42,7 39 Heimesjukepleie 29,6 30 Praktisk bistand 8 8 Elvevegen/Avlastning 21,8 19,1 20,5 22,9 BPA 2,7 3,1 3,6 3,1 Totalt 71,9 65,6 67,2 69,5 * Elvavegen 2,4 årsverk knytt til langturnus. 3 leiarar i 100% stilling inkl i tal for heimebasert omsorg og Elvavegen. Totalt var det i slutten av 2014 ca.102 tilsette i eininga og av desse var 9 tilsette menn. Gjennomsnitt stillinga er ca. 68% og den har gått opp frå Det er bufellesskapet som har gjennomsnittleg høgast stilling med ca. 90%. Sjukefråveret ligg på omtrent det same som året før. Det er på enkelte avdelingar sjukefråveret har vore høgt, og i slutten av året har sjukefråveret vore på veg ned igjen. Sjukefråvere Heimetenesta 11,8 9,8 14,7 14,4 36

37 Sjukeheimstenesta Eininga skal driftast innan dei kvalitetskrav og lovmessige og økonomiske føringar som til ei kvar tid er gjeldande. Kvalitetskrav for den einskilde pasient skal sikrast. Dei tilsette skal få fagleg oppfølging, og system for planmessig kompetanseoppbygging for faggruppene skal ivaretakast. Sjukeheimstenesta må leggja til rette for å oppfylla målsetninga om at alle skal få bu heime så lenge som mogeleg. Økonomi Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Sjukeheimstenesta ,13 % Det er inngått avtale med Samnanger kommune om utleige av areal i 3. etasje ved Vaksdal sjukeheim frå 1. november. Dei 8 pasientane ved denne sjukeheimsgruppa vart flytta til ledige plassar på Daletunet. Det er redusert 2 sjukeheimsplassar i Gjennom OU prosjektet 1.halvår 2014 kom det forslag om å utvikle tenestene vidare med større fokus på førebygging og rehabilitering. Dette ligg til grunn for budsjettframlegget for 2015 om å etablere Helsehus på Daletunet og ressursbase for demens på Vaksdal sjukeheim. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon - Driva sjukeheimstenesta innan den tildelte budsjettramma. - Det skal samarbeidast i og utanfor eininga for å sikra at tiltaka i omsorgstrappa vert effektive. Tilrettelegging for at den einskilde skal kunna bu lengst mogeleg i eigen heim. - Redusera sjukefråværet til 10 % eller mindre. - Saman med dei andre einingane innan helse og omsorg gjennomføra brukarundersøking. - Eininga skal vera oppdatert på faglege nasjonale retningslinjer. Slike retningslinjer skal implementerast snarast råd etter at dei føreligg. - Arbeida vidare med å utvikla Vaksdal sjukeheim som senter for demensomsorg. - Med utgangspunkt i prosjektet for å redusera uønskt deltid, skal ein få bort alle vakter under 7 timar. Sjukeheimstenesta har drifta innan den tildelte budsjettramma. Det tverrfaglege samarbeidet vert ivareteke på fleire måtar, m.a. ved tverrfaglege møte mellom korttidsavdeling, lege og ergo- og fysioterapeut. Korttidsavdelinga er også med på møte og planlegging for oppstart av kvardagsrehabilitering. Det har vore eit større press på sjukeheimsplassar i siste kvartal i Kommunen har betalt for fleire utskrivingsklare pasientar, total 56 døgn, i Korttidsopphald Tal utskrivingar Når det gjeld sjukefråvær, har ein diverre ikkje klart å oppfylla målet (sjå tabell under). I 2014 har det vore opphoping av alvorlege helsetilstandar med lange behandlingsløp blant tilsette i høg stillingsprosent. Sjukemelde har vorte følgde opp etter retningslinjene. 37

38 Brukarundersøking er ikkje gjennomført, men ein har arbeida med å få etablert eit system for fortløpande brukarundersøking som fungerar på sjukeheimsavdelingar der størstedelen av brukarane ikkje kan svara på denne typen undersøkingar. Sjukeheimseininga held seg oppdaterte på nyhende og har plan for kompetanseutvikling. Deltaking i nettverk er også ein viktig del av dette. I 2014 har sjukeheimseininga delteke i nettverk for alternative arbeidstidsordningar. Å utvikla Vaksdal sjukeheim til ressurssenter for demens vart jobba med i samband med OU-prosjektet våren Å styrka arbeidet med førebygging og rehabilitering gjennom etablering av helsehus på Daletunet vart også føreslege. Dette arbeidet vert tatt vidare økonomiplan og i planarbeidet for kommunedelplan helse og omsorg. I siste tertial jobba ei gruppe med å vurdera og planleggja dagsenter for personar med demens, og meir konkret planlegging held fram i Ved utgangen av 2014 hadde kommunen 64 sjukeheimsplassar, 38 ved Daletunet, 22 på Vaksdal sjukeheim og 4 i Modalen. Tilsette/HMT Det har vorte gjennomført vernerundar i samsvar med kommunen sin HMT-plan, og det er sendt rapport frå vernerundane. Medarbeidarsamtalar har stort sett vore gjennomført som planlagt, og det er god oppfølging i f.t. sjukefråvær. I samband med omlegging av turnus og driftsendringar som følgje av utleige av sjukeheimsgruppe til Samnanger kommune, har ein i stor utstrekning fått bort vakter under 7 timar for dei som går i turnus Skademeldingar (2013 i parantes): Stikkskader: 2 (3), forflytning: 1 (1), forbrenning, 1 (0), andre: 1 (0). Uønska hendingar: Manglande tlf/ikt samband/beredskap: 0 (2), personalrelaterte: 4 (6), skadeverk/tjuveri: 0 (1), feil utføring av rutinar: 9 (2), teknisk: 2 (4), data/telefoni: 2 (2), feil på utstyr: 1 (1), samarbeid / kommunikasjon: 2 (0), andre: 3 (1). Eininga hadde 70,1 årsverk i 2014 fordelt på 119 tilsette. Dette er ein nedgang frå 72,9 årsverk i I tillegg kjem vikarar. Sjukefråvere Sjukeheimstenesta 12,0 8,3 16,2 38

39 Folkehelse og familie «vi skal leggje til rette for og bidra til at folk i Vaksdal får best mogeleg livskvalitet». Økonomi Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Folkehelse og familie ,26 % Meirforbruket er i hovudsak knytt til meirkostnader barnevern og sosial. Utgifter til tiltak utanfor heimen innan barnevernet er høgare enn budsjettert. Økonomisk sosialhjelp har auka meir enn budsjettert, noko av dette er dekka av statlege tilskot. Barnevern: Fordelinga mellom saksbehandling, heimebaserte tiltak og fosterheim/institusjon viser at Vaksdal kommune ikkje skil seg så mykje ut når vi ser på Landet/Fylket/KG 3. Kostnadene svingar noko over tid avhengig av tiltak. Sosial: Vaksdal har lågare utgifter til råd, rettleiing og førebyggande sosial arbeid og om lag som fylket til økonomisk sosialhjelp. Økonomisk sosialhjelp auka i

40 Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon - Halde balansekravet. - Omstillingar for å tilretteleggja for nye utfordringar og delta i ei heilskapleg teneste. - Så tidleg som mogeleg avdekka avvik og hjelpa barn og unge, under dette familiar som står i fare for å utvikla problem. - Utvikla eit samarbeidsmønster som sikrar effektive og heilskaplege bidrag frå avdelingane tufta på tydelege rollar, ansvar og forventningar. - Søkja innovative løysingar som har i seg å utnytta ressursar i og utanfor kommunen på ein ny måte. - Utarbeide opplegg for folkehelse i plan og folkehelsevurderingar i all kommunal sakshandsaming. - Gjennomføre kompetansetiltak i samsvar med kompetanseplan. Eininga har hatt månadlege møte for at dei ulike avdelingar og faggrupper skal verta betre kjende med kvarandre og mogelegheitene som ligg i tverrfagleg samarbeid. Ein opplever at ein her er på rett veg, og at det har vore ei positiv utvikling innan samhandling og samarbeid. Fleire tilsette har fått berbar pc til å ta med på møte og konsultasjonar, og dette har betra arbeidskvardagen og bidreg til effektivisering. Det har vore fokus på kompetanseheving, både gjennom kortare kurs, deltaking i nettverk og gjennom kursrekkje innan spesielle tema, slik som t.d. helsepedagogikk. Det er i 2014 busett flyktningar frå Syria. Prosjektet «I jobb» vart avslutta i juni. Kommunen hadde seks deltakarar, og resultatet var godt. Hausten 2014 tildelte Fylkesmannen kr ,- til vidareføring/vidareutvikling av prosjektet. Det psykososiale kriseteamet vart kalla ut i samband med to ulukker i For legekontoret har nytt telefonsystem bidratt til betre kvalitet i forhold til publikum. Bruk av sms for timetinging har auka. Tilsette/HMT Det har vorte gjennomført vernerundar, og handlingsplan er utarbeida. Alle tilsette har hatt medarbeidarsamtale. Ein såg tidleg på året at det gjekk mot overskridingar på budsjettet grunna kostbare tiltak og plasseringar i barneverntenesta og stor auke i økonomisk sosialhjelp. Det vart innført innkjøpsstopp og tilsettingsstopp, og ein har heile året prøvd å klara seg utan innleige av vikar ved sjukefråvær. Psykiatritenesta og barneverntenesta har likevel fått teke inn vikarar p.g.a. stor trong for det. Korttidsfråværet har vore lågt, men det er eit høgt langtidsfråvær. 40

41 Tenesteområde samfunnsutvikling Samfunnsutvikling er ei viktig nyvinning for mellom anna målsetnaden om å auke folketalet i kommunen. Gjennom heilskapleg og medveten tilnærming freistar me å utvikle samfunnet i ønska retning gjennom omdømme, identitet og gode tenester. Tenesteområde samlar ulike fagmiljø som saman er viktige for folkevekst, næringsutvikling/entreprenørskap, omdømme og identitet. Rådmann leiar sjølv tenesteområde samfunnsutvikling og vil gjennom det vera særleg engasjert i utviklingsarbeidet i kommunen. I 2014 var det låg privat byggjeaktivitet og negativ folketalsutvikling. Det vart vedteke tre nye reguleringsplanar i 2014, områdeplan for Stamnes sentrum, detaljreguleringsplan for Tjørnhaugen hytteområde, Rødland, samt Dalegarden nord, næringsareal. Av desse er Tjørnhaugen privat framlegg, og gjeld i hovudsak framføring av køyreveg. Tre store kommunale bygg vart fullførte og eit nytt bustadfelt på Vaksdal klargjort for sal i Frivillige lag og organisasjonar er viktige institusjonar for eit godt nærmiljøet i bygdene våre, og nok eit år har eldsjelene lagt ned eit fantastisk arbeid. Eldsjeler og dugnadsarbeid er viktig for å få til ei god samfunnsutvikling og skape godt bumiljø i bygdene og tettstadane. Opning av Turbinen 25. januar Kulturpris og kulturstipend Vaksdal kommune delar kvart år ut ein kulturpris. Prisen er ein gåvesjekk på kr og eit maleri laga av kunstnaren Charles Lunde. I 2014 gjekk kulturprisen til Rolf Erik Veka. Vaksdal kommune delar kvart år ut eit kulturstipend. Prisen er ein gåvesjekk på kr og gjekk for 2013 (utdelt i 2014) til Erling Fagerbakke Fosse og Einar Trefall Prosjekt - Turbinen, fleirbrukshall på Dale, ferdigstilt 15. januar Barnehage Vaksdal/Tveitane nybygg, teke i bruk august Barnehage Stanghelle nybygg, teke i bruk i oktober Ny regulert veg Tveitane, ferdigstilt august Flomsikring Daleelva, ferdigstilt Adresseprosjekt, forventa ferdigstilt innan utgangen av Stanghelle vest Tettaneset, forprosjekt starta opp - Forprosjekt Dale barne og ungdomsskule, starta opp 41

42 Samfunnsutvikling Samfunnsutvikling samlar ulike fagmiljø som saman er viktig for folkevekst, næringsutvikling/ entreprenørskap omdømme og identitet. Samfunnsutvikling er organisert i avdeling for kommunalteknisk drift og avdeling for plan, kultur og forvaltning. Spennet i kompetanse og arbeidsoppgåver er stort, og ein ønskjer å utnytte dette gjennom å utvikle eit godt samarbeid internt. I 2014 vart omorganisering av samfunnsutvikling sluttført, og fleire tilsette fekk nye arbeidsoppgåver. Økonomi Tenesteområde Samfunnsutvikling Rekneskap 2013 Budsjett 2014 Just Budsjett 2014 Rekneskap 2014 Avvik 2014 Avvik i % Samfunnsutvikling ,85 % Samfunnsutvikling VAR #DIV/0! Sum ,75 % For kultur og eigedomsforvaltning var kostnadane høgare enn budsjettert, hovudsakleg grunna eit høgt aktivitetsnivå. Utskifting av ein større vegmur langs Bogavegen førte til ein uventa meirkostnad på 0,53 millionar kroner på slutten av året. Gebyrinntekter frå byggesak samt kart og oppmåling var vesentleg lågare enn budsjettert grunna lågt aktivitetsnivå i Turbinen hadde eit overskot, hovudsakleg fordi 2014 ikkje var eit fullt driftsår. VAR er avsett til fond og går i balanse i regnskapet. Mål og måloppnåing / Tenesteproduksjon - Gjennom organisasjonsutviklingsprosjektet realisere eigna avdelingsstruktur og leggje fram arbeidsprosessar som kan betre heilskapleg utvikling og kostnadsreduksjon i samsvar med visjonen Samfunnsutvikling. - God informasjon og service internt og eksternt - Bidra til auka kunnskap om roller og oppgåver for å skape heilskap - Skape rom for utvikling og fornying - Utarbeide forslag til mest effektiv oppgåveløysing til lågast mogeleg kostnad - Gevinstrealisering av bruk av IKT og støttesystem Det har vore stor tenesteproduksjon for å gje kundane våre og den kommunale organisasjonen rask og god service. Kultur og nærmiljø - I 2014 samarbeida vi om dugnad i fleire bygder, og det vart starta eit samarbeid mellom kommune, næringsdrivande og grunneigarar for Dale tettstad. Grøntanlegg i sentrumsområde er prioritert med utbetring av grøntanlegg i sentrum av Dale og Vaksdal. Vaksdal folkebibliotek hadde ein markant tilbakegang i utlånet i 2014 i forhold til Totalt var det registrert utlån i 2014, mens det i 2013 var registerert Det var spesielt filialen på Vaksdal som hadde ein negativ utvikling i utlån. Biblioteket hadde ei rekkje arrangement i prosjektet Månadens forfattar Mellom anna hadde vi besøk av Agnes Ravatn og Gunnar Staalesen. 42

43 Ungdommens kulturmønstring (UKM) er eit kulturtiltak for born og unge i heile Noreg. Vaksdal kommune har vore med sidan I 2013 var det om lag 70 ungdommar som var med på den lokale mønstringa i Dalekjellaren. Av desse så vart det plukka ut 3 ungdommar som representerte kommunen under fylkesmønstringa i kulturhuset på Os. Det vart arrangert villmarksleir for 19. gong med tilbod til born og unge i alderen år, 30 born deltok. Den nye turhytta Gullhorgabu har ført til kraftig auke i bruk av området frå Småbrekke og innover Militærvegen. Vaksdal kommune legg til rette for skulebesøk i Skipshelleren (7000 år gamal steinalderbustad). Lokale skular og skular frå nabokommunane våre deltek, 15 skular og om lag 360 elevar deltok. Vaksdal Kulturskule hadde eit produktivt år med ei rekkje vellukka arrangement med elevar. Den nye rektoren satsar på aktiv rekruttering og synleggjering og elevar har spelt både på bokbåten Epos i Gammersvik, i barnehagar og i Bergen. Vaksdal kommune fekk desse spelemidlane frå Hordaland fylkeskommune i 2014: Fleirbrukshall Dale kr Stanghelle aktivitetspark, Skatebane kr Turbinen fleirbrukshall vart opna 25.januar. Både hall, styrkerom og møterom har vore mykje nytta det fyrste bruksåret. Drifta har gått bra og innanfor budsjett, idrettslaga har bidrege med mykje dugnad med omsyn til vakthald under aktivitetar. Det er utdelt midlar til ålment kulturarbeid blant anna kr til song- og musikklaga i kommunen, samt kr til idrettsarbeid. I tillegg kjem tilskot til Vintertreffet på Vaksdal, og andre lokale kulturhendingar. Tettstadane Dale og Vaksdal får tilskot til 1. mai-feiringa, til saman kr ,-. Dei ulike 17. mai-komiteane får til saman kr ,-. Landbruk og viltforvaltning - Høvesvis 44 og 49 føretak søkte om produksjonstilskot ved januar- og augustomgangen i Sau er den mest utbreidde produksjonen, med kring 30 driftseiningar. 15 føretak har mjølkeproduksjon, tre har grasproduksjon, medan eitt føretak driv med bær- og grønsaksproduksjon. Føretaka driftar om lag daa fulldyrka jord, 740 daa overflatedyrka jord og 1500 daa innmarksbeite. Det vart produsert i underkant av 2 millionar liter mjølk og levert kring 90 tonn kjøt 24 føretak søkte om RMP-tilskot til ulike føremål. Det vart løyvd kr ,- i SMIL-midlar, fordelt på 7 søkjarar. Det er handsama både delings- og konsesjonssaker i Kommunen deltek i eit regionalt samarbeid om veterinærvakt. Årets avverking i skogbruket var om lag 327 kbm., hovudsakleg gran. Det er 20 hjortevald i kommunen. Det vart tildelt 254 løyve og felt 203 dyr. Dette gav felling på 80 %. mot 90 % i Kommunen har vore involvert i regionalt prosjekt om forvaltning av hjortebestanden, med etablering av nye bestandsplanområde, der valda i Vaksdal inngår. Det er halde informasjonsmøte om prosessen vidare, og målet er å starte etablering av dei 43

44 nye planområda våren I påvente av dei nye planområda, hadde berre eit vald bestandsplan i Det er arrangert jegerprøveeksamen for 13 kandidatar, fordelt på fire omgangar. Kommunalteknisk drift I 2014 vart det lagt om lag 3 km asfalt på Toskedalsvegen (grusveg). I samband med dette vart vegen utbetra med stikkrenner, bekkeinntak og snuplassar. Det vart asfaltert opp att 2,4 km kommunale vegar. Vegane i Munkebotten-Haugen/Fjellanger- Øksendalen vart grusa opp att. Grøntanlegg i Dale sentrum og på Vaksdal vart rusta opp, og det vart sett ned vårløkar i ny rulleplen. Det vart gjort noko vedlikehald på idrettsanlegg i samarbeid med idrettslaga, men det er no eit stort etterslepp på dei grusbanene ein har igjen. Det vart grave 45 graver og sju urnegraver for Kyrkjeleg fellesråd. I tillegg til slått og vedlikehald av gravplassane er det lagt til rette med strømuttak til tining av graver på Stanghelle gravplass. Teknisk vart leigt inn til sikring/riving av gammal mur og støyping av fundament for ny natursteinsmur ved Vaksdal gravplass. Veg og grønt hadde ein del arbeid for NVE i samband med sikring av Daleelva og for BKK på veglys. I 2014 hadde Vaksdal kommune ei netto auke i kommunal bygningsmasse på m 2, og kommunen hadde ved utgongen av m 2 bygg. Ei kartlegging av vedlikehaldsetterslepet på kommunale bygg er starta opp. Det er gjennomført ein del vedlikehald og rehabilitering ved sjukeheimar og skular. Einnga har inngått avtale med NAV om arbeidstrening. Vi har hatt god erfaring med dette, og mykje godt arbeid har vore gjort. Totalt har åtte personer vore inne på arbeidstrening i Det er auke i areal for reinhald som følgje av nye offentlege bygg i 2014 med utarbeiding av reinhaldsplanar og klargjering av alle golv i Turbinen, Vaksdal barnehage Tveitane og Stanghelle barnehage. Samnanger kommune kjøper vaskeritenester frå oss. Hausten 2014 gjorde kommunestyret vedtak om grunnvatn i Sædalen som ny vasskjelde for Vaksdal vassverk med Bogevatnet som reservekjelde. Tilbod vart henta inn på planlegginga. VA-norm er vedtatt. Vassprøver er utført etter plan godkjent av Mattilsynet. Prøven vart utvida med to prøvar i år og enda to til neste år. Vaksdal vassverk hadde 11 dagar med kokepåbud då ein prøve hadde avvik. Myster hadde 8 dagar med kokepåbod då det der òg var ein prøve med avvik. Under flaumen i oktober vart filtra på Boge sprengte, dette førte til at ein god del store partiklar kom ut på nettet, som igjen førte til problem med reduksjonsventilane rundt omkring på Vaksdal. Plan og byggjesak 44

45 Det vart vedteke tre nye reguleringsplanar i Det er motteke 3 klagar på områdeplan for Stamnes sentrum, klagene er sendt til Fylkesmannen for endeleg avgjersle, forventa svar i Det vart ikkje sett i gong nye reguleringsplanar i Det er motteke og handsama i alt 85 (126) byggje- og seksjoneringssaker. Dette er i all hovudsak tilbygg til bustad og hytter, samt oppføring av nye hytter. Det vart ikkje byggjemeld nye bustader i fjor. Nye heilårsbustader i perioden Det er handsama 18 delingssaker. Den lovpålagde sakshandsamingstida er overhalde i meir enn 90 % av sakane. Gebyrinntektene for byggesaker var 40 % under budsjett. Det er selt éin einebustad på Tveitane, to nausttomter på Stanghelle, ei garasjetomt på Stanghelle, og ei bustadtomt i Fossdalsbakkane. Det er sluttført 48 saker etter matrikkellova i Geovekstprosjekt som starta i 2012 (laserscanning Vaksdal nord og FKB-data over Osterøyområdet) var ferdig og levert like før jul, og NN2000 prosjektet (nytt høgdegrunnlag) som vart starta opp i 2013, var ferdig Gebyrinntekter for meklarinformasjon og oppmålingssaker var 30 % under budsjett. I 2014 har brannvernet gjennomført fleire kompetansetiltak, mellom anna trening av røykdykkarar og utdanning av brannmannskap. Vaksdal kommune skal utgreie eit samarbeid med Bergen brannvesen etter vedtak i kommunestyret. Arbeidet er venta fullført i Tilsette/HMT Per 31. desember 2014 var det 102 tilsette (42 årsverk) i Samfunnsutvikling, av desse 34 deltidstilsette i brannvernet. Kvinneandelen er 44 %. Eininga har behov for variert og spesialisert kompetanse innanfor eit omfattande fagfelt. Vernerundar har vore gjennomført i Sjukefråværet er høgt (10,9 %). Sjukefråvær samfunnsutvikling Kommunalteknisk drift 7,0 % 8,6 % 14,6 % 12,3 % 8,6 % Plan, kultur og forvaltning 2,2 % 5,6 % 4,1 % 4,4 % 3,5 % Sum 5,4 % 7,7 % 11,3 % 10,9 % 7,0 % I 2014 vart det tilsett driftsleiar i Turbinen, ny kulturskulerektor, fagarbeidar på veg og grønt samt avdelingsleiar for kommunalteknisk drift. To tilsette gjekk av med pensjon, medan tre fekk gullklokke for 25 års innsats i Vaksdal kommune Rådmann og stab 45

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank.

Det vil alltid vere ei balansegang mellom bruk av eigne pengar på bok og lån i bank. MODALEN KOMMUNE Rådmannen Rådmannen er den øvste administrative leiaren i kommunen og skal førebu saker og sette i verk det som politikarane bestemmer. Alle saker og dokument som vert lagt fram til politisk

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 16.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 04.03.2015 Dykkar dato 07.01.2015 Vår referanse 2015/285 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2014 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 19.desember 2013. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 03.04.2014 Dykkar dato 07.03.2014 Vår referanse 2014/3228 331.1 Dykkar referanse Fjell kommune, Postboks 184, 5342 Straume FJELL KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.02.2012 Dykkar dato 16.01.2012 Vår referanse 2012/1088 331.1 Dykkar referanse Ullensvang herad Heradshuset 5780 Kinsarvik ULLENSVANG HERAD

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11

Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014. Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Oversyn over økonomiplanperioden 2012 2014 Arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 26.10.11 Rådmannen 15.11.2011 Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag av 12.10.2011 med endringar av 29.10.11 Økonomiplan

Detaljer

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014

Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 - perla ved Sognefjorden - Oversyn over økonomiplanperioden 2011 2014 Arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rådmannen Oversyn over økonomiplanperioden Rådmannen sitt arbeidsgrunnlag 06.10.10 Rekneskap Budsj(end) Budsjett

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 13.4.2015 9/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune

Kontrollutvalet i Leikanger kommune. Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Kontrollutvalet i Leikanger kommune Sak 8/2015 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2014 for Leikanger kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Bente Hauge 20.05.2015 8/2015 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 31.03.2014 Dykkar dato 10.01.2014 Vår referanse 2014/539 331.1 Dykkar referanse 13/1038 Bømlo kommune Kommunehuset 5430 Bremnes Bømlo

Detaljer

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Kommunen er under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.04.2014 Dykkar dato 31.01.2014 Vår referanse 2013/16208 331.1 Dykkar referanse 14/399 Meland kommune, Postboks 79, 5906 Frekhaug MELAND KOMMUNE

Detaljer

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune

Kontrollutvalet i Sogndal kommune. Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Kontrollutvalet i Sogndal kommune Sak 9/2014 Kontrollutvalet si fråsegn til årsrekneskapen 2013 for Sogndal kommune Sakshandsamar Møtedato Saknr Richard Nesheim 7.4.2014 9/2014 KONTROLLUTVALSSEKRETARIATET

Detaljer

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014

REKNESKAP. Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 REKNESKAP Vedteke av Surnadal kommunestyre xx.xx.2014 Økonomiske oversikter - drift Oppr.budsj. 2012 Driftsinntekter Brukarbetalingar 20801187 19428000 19336000 4709 Andre sals- og leieinntekter 29365143

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2008 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 18.12. 2007. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 55 57 21 43 Vår dato Dykkar dato 29.01.2008 Vår referanse 2008/1396 331.1 Dykkar referanse Kvam herad Grovagjelet 16 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT OG

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015, vedteke i kommunestyremøte 11.desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 11.02.2015 Dykkar dato 06.02.2015 Vår referanse 2015/1128 331.1 Dykkar referanse Voss kommune, Postboks 145, 5701 Voss VOSS KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av heradsstyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 15. desember 2015. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 02.05.2016 Dykkar dato 21.03.2016 Vår referanse 2016/4032 331.1 Dykkar referanse Kvam herad, Grovagjelet 16, 5600 Norheimsund KVAM HERAD - BUDSJETT

Detaljer

Tertialrapport 2 tertial 2015

Tertialrapport 2 tertial 2015 Tertialrapport 2 tertial 2015 for Balestrand kommune Rådmannen TERTIALRAPPORT 2. tertial 2015, periode 8/2015 1. Innleiing Det skal leggast fram rapport om rekneskapen i høve til budsjett og den kommunale

Detaljer

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg

Budsjett 2011. Rådmannen sitt framlegg Budsjett 2011 Rådmannen sitt framlegg Utgangspunktet - stoda Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbyggar 2006 2007 2008 2009 Lærdal 58 033 64 257 71 297 79 632 KG 03 56 145 59 658 64 485 69

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedteke i kommunestyremøte 16. desember 2014. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 17.03.2015 Dykkar dato 09.01.2015 Vår referanse 2015/454 331.1 Dykkar referanse 14/865 Etne kommune Postboks 54 5591 ETNE Etne kommune

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017

Bremanger kommune kontroll av budsjett 2014 og økonomiplan 2014 2017 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 05.03.2014 2014/30-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 03.01.2014 Bremanger kommune Postboks 104 6721 Svelgen

Detaljer

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60.

Heradet er ikkje under statleg kontroll og godkjenning etter kommunelova 60. Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 21.03.2014 Dykkar dato 18.12.2013 Vår referanse 2013/16534 331.1 Dykkar referanse 13/347 Ulvik herad Skeiesvegen 3 5730 Ulvik Ulvik herad

Detaljer

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi:

Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Arne Fredriksen/Økonomiavdelinga Dato: 26.02.2015 Fra: Britt Vikane Referanse: 15/00632-2 Kopi: Årsmelding - Gol ungdomsskule Årsmelding Gol ungdomsskuleskule 2014 (Kultur

Detaljer

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten.

Saksframlegg. 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. Saksframlegg Sakshandsamar: Inger Pedersen Arkivsaksnr.: 14/231-17 Arkiv: 2. tertialrapport 214 Formannskapet si tilråding: 1. Kommunestyret godkjenner den framlagde tertialrapporten. 2. Kommunestyret

Detaljer

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Budsjett 2012, økonomiplan 20122015 Framlagt formannskapet 9.11.2011 Endring i rådmannen sitt framlegg til budsjett av 12.10.2011 nr.1 Side 1 av 8 INNLEIING: Dette dokumentet tek utgangspunkt i rådmannen

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi:

Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Gol kommune Internt notat Til: Hege Mørk/Rådmannen; Arne Dato: 02.03.2015 Fredriksen/Økonomiavdelinga Fra: Ingebjørg By Teigen Referanse: 15/00632-6 Kopi: Årsmelding Gol skule med avd. storskulen, Glitrehaug,

Detaljer

Sak 11/14 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 08.05.2014 Dykkar dato 04.04.2014 Vår referanse 2014/4572 331.1 Dykkar referanse Fedje kommune Adm.bygg 5947 Fedje Fedje

Detaljer

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13

Någå om Vågå! -ei førebels KOSTRA-analyse for 2012, pr mars -13 Någå om! -ei førebels KOSTRA-analyse for 212, pr mars -13 Innleiing Det er valt å lage ei utdjupande KOSTRA-oppstilling som eit supplement til årsmeldinga. Årsaka til dette er at årsmeldinga gir eit totalt

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan, vedteke i kommunestyremøte 13.desember 2012. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.06.2013 Dykkar dato 18.12.2012 Vår referanse 2012/16386 331.1 Dykkar referanse 12/2669 Askøy kommune Postboks 323 5323 Kleppestø ASKØY KOMMUNE

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester Fyresdal Sektor for økonomi og fellestenester Vår ref: Sakshandsamar: Arkivkode: Dato: 2016/25-18 Grethe Lassemo, 35067109 200 22.03.2016 Kostra tal 2015 - vedlegg til årsmeldinga KOSTRA - KOmmune STat

Detaljer

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011.

Fylkesmannen har motteke særutskrift av kommunestyresak om budsjett for 2012 og økonomiplan, vedteke i heradsstyremøte 14.desember 2011. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 27.02.2012 Dykkar dato 03.01.2012 Vår referanse 2012/219 331.1 Dykkar referanse 11/1134 Osterøy kommune Rådhuset 5282 Lonevåg OSTERØY KOMMUNE

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012

REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 , REKNESKAPSSAMANDRAG FOR STORD HAMNESTELL 2012 I I I I I. Driftsinntekter I I i., Bruker betalinger 0 Andre salgs og leieinntekter -6 767 813-6 184 149-6 184 149-7 229 552 Overføringer med krav til motytelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00

MØTEINNKALLING. Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset Møtedato: 27.04.2015 Tid: 10.00 MØTEINNKALLING Utval: BRUKARUTVAL FOR SAMHANDLINGSREFORMA Møtestad: Rådhuset : 27.04.2015 Tid: 10.00 Medlemene vert med dette innkalla til møtet. Evt. forfall må meldast til kommunen v/sekretariatet, tlf.

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga

Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Årsmelding 2012 løn og personalavdelinga Avdelinga har samla hatt eit mindreforbruk på kr 198 000 i forhold til opprinnelig budsjett og kr. 1 250 000,- i forhold til justert budsjett. Det største underforbruket

Detaljer

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012

Notat. SOGNDAL KOMMUNE Støtteeining økonomi og personal. Formannskapet Tenesteleiarane. ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Notat Til: Kopi: Frå: Formannskapet Tenesteleiarane Rådmann Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 11/2145-23 13600/11 27.10.2011 ØP-notat nr 3 Økonomiplan 2012-2015 - Årsbudsjett 2012 Vi viser til ØP-notat

Detaljer

Eventuelle forfall / melding om møtande varamedlem må meldast til Sølvi Legård epost solvi.legard@vaksdal.kommune.no

Eventuelle forfall / melding om møtande varamedlem må meldast til Sølvi Legård epost solvi.legard@vaksdal.kommune.no Vaksdal kommune Møtedato: 20.04.2015 Møtested: Heradshuset, Dale Møtetid: 10:00 MØTEINNKALLING ADMINISTRASJONSUTVALET Eventuelle forfall / melding om møtande varamedlem må meldast til Sølvi Legård epost

Detaljer

Tertialrapport 1-2015

Tertialrapport 1-2015 Tertialrapport 1-2015 1. tertial (januar-april 2015) Denne rapporten viser skatteinngangen, lønnsrekneskapen, status for disposisjonsfondet, hovudtala for kvart budsjettområde og sjukefråværet den fire

Detaljer

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013

NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap 2012-2013 NTL Sentralforvaltningens representantskapsmøte 19.-20. mars 2014 Sak 3 Regnskap - Sentralforvaltningen Til denne saka ligg desse dokumenta føre: Årsregnskap for (resultatregnskap, balanse og noter) Revisjonsberetning

Detaljer

Regionrådet Nordhordland IKS

Regionrådet Nordhordland IKS Økonomisk oversikt 2010 Driftsinntekter: Note Rekneskap 2010 Regnskap 2009 Honorar og andre driftsinntekter 11 664 230 10 898 759 Merverdiavgiftskompensasjon og refusjon sykelønn 916 482 687 698 SUM DRIFTSINNTEKTER

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Kvinnherad kommune - budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Sakshandsamar, innvalstelefon Edvard Høgestøl, 55 57 20 45 Vår dato 27.04.2015 Dykkar dato 19.03.2015 Vår referanse 2015/4354 331.1 Dykkar referanse 15/806 Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal

Detaljer

SAKSPAPIR. Vaksdal kommune RÅDMANNS FRAMLEGG TIL ØKONOMIPLAN 2016-2019

SAKSPAPIR. Vaksdal kommune RÅDMANNS FRAMLEGG TIL ØKONOMIPLAN 2016-2019 Vaksdal kommune SAKSPAPIR Saksnr Utval Type Dato 50/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 01.06.2015 54/2015 Formannskap/plan- og økonomiutvalet PS 05.06.2015 07/2015 Administrasjonsutvalet PS 08.06.2015

Detaljer

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår)

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Gjeld for avdelingane Vesterhuset barnehage inklusiv tidlegare Fagerlund barnehage Breidokk barnehage og Hallingmo barnehage, felles leiing, men blir rapport

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jan Kåre Norberg Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 09/2798 Rekneskapsrapport pr 2.tertial 2009/budsjettendringar Rådmannen si tilråding: 1. Kommunestyret har ingen merknader til framlagt

Detaljer

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016.

Fylkesmannen vil gi eit oversyn over hovudpunkta i framlegget til statsbudsjett for 2016. Sakshandsamar, innvalstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 07.10.2015 Dykkar dato Vår referanse 2015/12986 Dykkar referanse Kommunane i Hordaland STATSBUDSJETTET 2016 - KOMMUNEOPPLEGGET Fylkesmannen

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12.

Styresak. Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014. Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A Styremøte 11.12. Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 05.12.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Halfdan Brandtzæg Rapportering frå verksemda per november 2014 Arkivsak 2014/805/ Styresak 068/2014 A

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18:

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Desse sakene vil me arbeide med frå 2014-18: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26.

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, OMSORG OG SOSIAL 2014 26. Handlingsplan for 2014 18: Utifrå det som er utarbeidd i kommunedelplanen for Helse, omsorg og sosial er det laga følgjande handlingsplan. Handlingsplanen

Detaljer

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015

VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 VEDLEGG 3 TIL MØTEPROTOKOLL FOR SAMNANGER KOMMUNESTYRE 17.12.2015 Budsjettskjema 1A, 2A, 1B drift, hovudoversikt drift, hovudoversikt investering og detaljar investering KSvedtak 65/15, driftsbudsjett

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2011

FINANSFORVALTNINGA I 2011 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-13 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 22.02.2012-23.02.2012 13.03.2012-14.03.2012 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Note 1 Resultatrekneskap med fordeling

Note 1 Resultatrekneskap med fordeling Note 1 Resultatrekneskap med fordeling Fordelt driftsoverskot: (tal i tusen) Kraftomsetjing: kr. 5.741 kr. 5.241 Nett kr. 619 kr. 1.013 Anna kr. 71 kr. 97 Breiband kr. 64 kr. 70 Sum kr. 6.495 kr. 6.422

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

Fræna kommune. Saksframlegg. Økonomiplan 2010-2013 og budsjett 2010

Fræna kommune. Saksframlegg. Økonomiplan 2010-2013 og budsjett 2010 Fræna kommune Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2009/1286-11 Sakshandsamar: Oddbjørg Hellen Nesheim Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet i Fræna kommune 13/2009 23.11.2009 Formannskapet i Fræna kommune

Detaljer

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE

MØTEINNKALLING. Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang SAKLISTE MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: Rådhuset Møtedato: 10.09.2013 Tid: 16.30 Kl. 1630-1700: Orientering om kulturminneregistreringsprosjektet v/ Gunhild Alis Berge Stang Varamedlemmer

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD

HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD HØYRING OM SKULESTRUKTUR I STRANDA TETTSTAD Utgangspunktet for saka er budsjettvedtak i KOM 21.12.2011 der innsparing ved nedlegging av Helstad skule ligg som føresetnad for balanse i framlagt budsjett.

Detaljer

Prosjektplan prosjekt nærvær

Prosjektplan prosjekt nærvær Prosjektplan prosjekt nærvær Kommune: Vaksdal kommune Prosjektnamn: Planlagt startdato: 01.01.09 Planlagt sluttdato: 31.12.09 Forklaring: I 2006 hadde kommunen eit samla fråvær på 11,5%. Over lenger tid

Detaljer

Utv.saksnr Utval Møtedato PLAN OG ØKONOMIUTVALET KOMMUNESTYRET

Utv.saksnr Utval Møtedato PLAN OG ØKONOMIUTVALET KOMMUNESTYRET Aukra kommune Økonomiavdelinga Arkivsak: 2006/1323-25 Arkiv: 212 Saksbeh: Anne Thorsrud Dato: 05.03.2007 Saksframlegg Utv.saksnr Utval Møtedato PLAN OG ØKONOMIUTVALET KOMMUNESTYRET REKNESKAP 2006 Rådmannen

Detaljer

Administrerende direktørs rapport

Administrerende direktørs rapport Helseforetak: Helse Møre og Romsdal Periode: Mai 2012 Administrerende direktørs rapport 1. Helsefag 1.1 Aktivitet 1.1.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon Tabell nr 1: Aktivitet somatikk pr 31.05.12

Detaljer

Budsjettjusteringer desember 2014

Budsjettjusteringer desember 2014 Budsjettjusteringer desember 2014 Pensjonsutgifter; I budsjettet er det på konto 10902.9000.1804 sett av kr. 10.505.000 til kompensasjon lønsauke og til dekking av utgifter til Klp (kommunal landspensjonskasse)

Detaljer

Helse Bergen HF. Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle

Helse Bergen HF. Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle Helse Bergen HF Utvikling frå 2002 til 2010 Styret si rolle Styret sine oppgåver Styret sine hovudoppgåver går fram av kapittel 7 i helseføretakslova og 5 i vedtektene. Hovudoppgåvene omfattar følgjande

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ingunn Broch Hauge Arkiv: 212 Arkivsaksnr.: 07/350-4 Rekneskapsrapport pr. TILRÅDING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Saka vert framlagd utan tilråding. ::: Sett

Detaljer

FINANSFORVALTNINGA I 2012

FINANSFORVALTNINGA I 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-24 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 20.02.2013-21.02.2013 12.03.2013-13.03.2013 FINANSFORVALTNINGA

Detaljer

VEDTEKT av februar 2007

VEDTEKT av februar 2007 IKS VEDTEKT av februar 2007 Vedteken i følgjande kommunar: Bokn Etne Haugesund Tysvær Vindafjord Vedtekt av februar 2007 Side 1 av 5 INNHALD Side 1. Heimel... 2 2. Deltakarar... 2 3. Føremål... 2 4. Hovudkontor...

Detaljer

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014

BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 INNHALD INNHALD... 1 DRIFTSREKNESKAP... 2 INVESTERINGSREKNESKAP... 2 BALANSEREKNESKAP... 4 NOTER... 5 SIGNATURAR... 8 BØMLO KULTURHUS KF ÅRSREKNESKAP 2014 DRIFTSREKNESKAP

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010

FINANSRAPPORT PR. AUGUST 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-1 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 29.09.2010-30.09.2010 12.10.2010-13.10.2010 FINANSRAPPORT PR.

Detaljer

Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling

Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling Kontrollutvalet i Klepp kommune Møteinnkalling Møtested: Formannskapssalen Dato: 18.04.2013 Tidspunkt: Kl. 16.00 Møtenr: 2-2013 Til behandling: Sak nr Sakstittel 9/13 Godkjenning av protokoll frå forrige

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

ÅRSMELDING 2013 VAKSDAL KOMMUNE

ÅRSMELDING 2013 VAKSDAL KOMMUNE ÅRSMELDING 2013 VAKSDAL KOMMUNE Innhald Politisk organisering...3 Økonomi...5 Rekneskapsresultat... 6 Finansinntekter og utgifter... 11 Aksjar og obligasjonar... 12 Lånegjeld... 13 Fond... 15 Investeringar...

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

1. Kommentarar til møtereferat 10.11.2010: 2. Prosjektstilling til system for kvalitetssikring

1. Kommentarar til møtereferat 10.11.2010: 2. Prosjektstilling til system for kvalitetssikring Budsjettutvalet 15.11.2010 Til stades: Odd Arne Kroken, Anne-Lise Marstein, Magny Hilde, Beate Stø, Torbjørg Graffer Myrhaug. Frå administrasjonen: Egil Haug og Karl Viggo Waldersløw, referent. 1. Kommentarar

Detaljer

ÅRSREKNESKAP 2015 KOSTRA-TAL I tabellane under er vist eit utval av KOSTRA-tal for Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Sør-Trøndelag og gjennomsnitt alle fylkeskommunane utanom Oslo. Tal for åra 2012-2014

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Andrea Fivelstad Arkivsak: 2014/558 Løpenr.: 9934/2014 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Ørsta kommunestyre Saka gjeld: ENDRINGAR DRIFTSBUDSJETT OG

Detaljer

Nedbemanning/ omstilling. Stranda kommune

Nedbemanning/ omstilling. Stranda kommune Nedbemanning/ omstilling Stranda kommune Status ved utgangen av rekneskapsåret 2012 Lånegjeld inkl. KF: 888 mill. Lånegjeld pr. innbyggar: 193.000. Akkumulert meirforbruk på totalt 50.650.000,- (Skjerpa

Detaljer

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018

Bremanger kommune kontroll av revidert budsjett og økonomiplan 2015 2018 Sakshandsamar: Kåre Træen Vår dato Vår referanse Telefon: 57643004 04.11.2015 2014/4737-331.1 E-post: fmsfktr@fylkesmannen.no Dykkar dato Dykkar referanse 09.09.2015 Bremanger kommune Postboks 104 6721

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte:

Tokke kommune. Kontrollutvalet. Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015. Tokke kommune - kontrollutvalet. Det vert med dette kalla inn til møte: Vår ref. 15/537-2 033 /KASB Medlemmar og varamedlemmar Dato 07.05.2015 Tokke kommune - kontrollutvalet Det vert med dette kalla inn til møte: Dato: 11.05.2015 Tid: kl 10.00 12.00 Sted: Møterom Kultur,

Detaljer

Samnanger sokneråd / Samnanger kyrkjestyre NOTAR TIL REKNESKAPEN FOR 2012 1. Rekneskapsprinsipp og vurderingsreglar Samnanger sokneråd sin rekneskap er ført i samsvar med Forskrift om økonomiforvaltning

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 MØTEINNKALLING Utval: ARBEIDSMILJØUTVALET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 11.03.2015 Tid: 09.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/15 15/194 Periodevis

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE

GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Balestrand kommune GODTGJERSLE TIL FOLKEVALDE Reglement for godtgjersle til folkevalde i Balestrand kommune Revidert og godkjent i Balestrand kommunestyre xxxxxx (sak xx/xxx) Gjeld frå kommunestyerperioden

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær

Styresak. Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik Helse Miljø og tryggleik (HMT) og sjukefråvær Styresak Går til: Styremedlemmar Føretak: Sjukehusapoteka Vest HF Dato: 16.09.2010 Frå: Sakshandsamar: Saka gjeld: Administrerande direktør Hege Fjell Urdahl Berit Berntsen/Anne. M. Reksten Status avvik

Detaljer

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår)

Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Årsmelding GOL BARNEHAGE (Kultur og levekår) Kommuneplanen sin tekstdel om Gol barnehage: Barnehageplassar Alle barn har rett på barnehageplass, jf Lov om barnehagar. Utvikling Utviklinga i samfunnet krev

Detaljer