RAPPORT NR En oversikt over cruisenæringen i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT NR 2 2007. En oversikt over cruisenæringen i Norge"

Transkript

1 RAPPORT NR En oversikt over cruisenæringen i Norge

2 INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 8 2 Formål 8 3 Norge som cruiseprodukt Cruiserederienes vurderinger av ruteopplegg (viktige etterspørselskriterier) Innledning Viktige kriterier Oversikt cruiseaktørene i Norge og kontakt med markedet Cruisekartet Aktører i Norge på cruisekartet Rederier og tilbud Tilbudet for cruise i Europa og til Norge Cruiseskip til Norge 0 4 Markeder/markedsstruktur Kort om cruiseproduktet i dag 4.2 Cruisemarkedene i Europa og USA Generelt Europa som kildemarked USA som kildemarked Etterspørselsutvikling Utvikling anløp og passasjerer Trender/utviklingstrekk Marked Produkt Etterspørseltrender 7 5 Betydning og virkninger cruisetrafikk Innledning Generelt om virkninger av cruisebesøk Oversikt over virkninger Økonomisk betydning Vanskeligere målbare virkninger Andre virkninger 1 6. Oversikt cruiseorganisasjoner av betydning for Norge Europa European Cruise Council (ECC) Passenger Shipping Association Nord-Europa Middelhavet Seatrade-messer 6.2 Baltikum Cruise Europe/Baltic Cruise Baltic 7. Muligheter og utfordringer Betydelig vekst Innledning Vekstalternativer Vekst og kaikapasitet Miljø og miljøhensyn Innledning Nærmere om forurensningsproblematikk Køer og sammenstimling En utfordring relatert til miljø Annet Andre utfordringer Sikkerhet og trygghet Kystverkets gebyrer Annet Noen viktige SWOT punkter (styrke, svakheter, muligheter og trusler) Styrke Svakheter Muligheter Trusler 47 Vedlegg 1 48 Vedlegg 2 68 Vedlegg 3 69 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge

3 SAMMENDRAG 1 Bakgrunn Cruisenæringen har de to siste tiårene vært den av reiselivsnæringene som har hatt størst vekst. En slik vekst skaper både muligheter og utfordringer. Stadig flere havner/destinasjoner både i Norge og i andre land er interessert i cruiseturisme og vurderer satsing. 2 Formål Cruiseturisme er på mange måter et fagfelt på siden av/parallelt til vanlig turisme. Kompetanse om hele fagfeltet cruiseturisme er begrenset. Formålet med notatet er å gi en oversikt over cruisenæringen. 3 Norge som cruiseprodukt De fleste cruiserederiene arbeider svært systematisk i planleggingen av et cruise. For havner og destinasjoner som satser på cruise er det av interesse å vite hvilke kriterier som vektlegges av rederiene. Dette kan være faktorer som kjent navn og unike opplevelsestilbud. Naturligvis er havnens infrastruktur viktig og visse minimumskrav en forutsetning for anløp. Både ved planlegging av nye havner og videreutvikling av eksisterende er vurdering av i hvilken grad man kan oppfylle kriteriene viktig. Til hjelp for å skaffe seg oversikt over de viktigste aktørene og for å kunne gjøre veivalg i cruisesatsingsarbeidet er utformet et spesielt cruisekart. Cruisekartet kan benyttes til å få oversikt over aktørene, samt til bruk for markedsføringsveivalg. Cruiseturistens egentlige reisemål er (som for andre turister) opplevelser både i land og om bord. Cruisekartet gir oversikt over delprodusentene (i havnen/på destinasjonen), mellomleddene mellom produsenter og rederi, rederiene og mellomleddene mellom rederi og de ulike markeder. Cruisene til Norge kan deles i to hovedkategorier norske og baltiske cruise som har sine karakteristika: Dette kan være cruise til Bergen og fjordene på vestlandet eller seilinger videre helt til Nordkapp (i enkelte tilfeller også Svalbard). Baltiske cruise er cruise som primært går i Østersjøen med St.Petersburg som hovedreisemål, men som i mange tilfeller innbefatter Oslo. Disse cruisene besøker sjelden andre norske havner. Oslo har også anløp av cruise på Norgesturer. Med en lang kyst og rundt 30 aktive cruisehavner er Norge et av de større land i verden målt etter antall anløp.10 havner hadde mer enn 50 cruiseanløp i I 2006 var antallet cruisepassasjerer ca Dette er omtrent 2,7 ganger så mange som i Veksten ser ut til å stoppe noe opp i Antallet skipsanløp vil antakelig gå ned, men som følge i økning i gjennomsnittstørrelsen på skip vil antallet passasjerer fortsatt øke. NOx-avgiften ensidig innført for Norge i 2007 (se nærmere nedenfor) har skaptusikkerhet om fremtidig besøk. Dette gjelder både fordi måten avgiften er introdusert på har skapt betydelig irritasjon, og at den samtidig betyr vesentlig økte kostnader. Det er begrensede muligheter å håndtere NOx-utslipp på kort sikt. 4 Markeder/ markedsstruktur Amerikanere (USA og Canada) står for ca 70 % av cruisereisene i verden. For Norge er derimot England og Tyskland de viktigste kildemarkedene foran USA. Det forventes at ca 12,6 millioner vil reise på cruise i Det forventes å vokse med ca. 8 % årlig. At andelen som velger cruise som ferieform er 12 % i USA, men kun 1,5 % i Europa viser at cruisenæringer har et betydelig potensial for videre vekst. Cruiseskipene blir stadig større og med det får de også et stadig større/bredere innhold. Dermed tiltrekkes stadig nye målgrupper. Aktiviteter og temabaserte opplevelser blir viktigere. Norges styrke ligger i naturopplevelser. 5 Betydning og virkninger cruisetrafikk Det er ikke gjennomført noen grundig undersøkelse av alle typer cruise til Norge. Imidlertid ble i 2006 gjennomført to større undersøkelser i samarbeid mellom TØI og. Cruiseport Nordkapp betydning og utvikling Analyse av cruiseturismens betydning for Oslo Gjennom disse undersøkelsene er to av de tre cruisetypene til Norge (Nordkappcruise og baltiske cruise) relativt grundig kartlagt, mens cruise til Bergen/fjordene gjenstår. Imidlertid er det mange fellestrekk/paralleller som gir grunnlag for å kunne vurdere også fjordcruisenes betydning. Videre gjennomførte European Cruise Council en større europeisk undersøkelse i 2006 (2005 tall) som gir et overordnet bilde av cruiseturismens betydning i Europa. Norge ligger på 7. plass i Europa målt etter cruiseforbruk. Cruiseskipsbesøk har både økonomiske og andre virkninger for destinasjonen/regionen/norge. For det første forbruk til skip, mannskap og passasjerer. Videre er det en viss sannsynlighet for at passasjerer vil returnere senere som vanlig turist (gjenkjøpseffekt). Cruise har også betydning for stedets profil. Det var cruisetrafikken allerede på slutten av 1800-tallet som skapte de fleste av de mest kjente turiststedene i Norge. Denne betydningen illustreres også gjennom bildevalg i reklame og media. Bilder med et cruiseskip i havnen er et yndet fotomotiv. Cruisebesøk er viktig for infrastrukturen. Eksempelvis er cruiseturister en vesentlig del av besøket på mange attraksjoner (25 % andel Nordkapp) og utnytter i betydelig omfang ulike transporttjenester. Historisk var det norske interesser bak starten på den moderne cruiseindustrien. Dette medfører at Norge stadig er en viktig leverandør til nye cruiseskip og modernisering av eldre. De økonomiske virkningene for Norge utgjorde samlet ca 1,6 mrd. kroner i I tilegg kommer leverandørindustriens betydning på ca 800 millioner slik at det i alt er snakk om norske virkninger på 2.3 mrd. kroner. 4 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 5

4 6 Oversikt over cruiseorganisasjoner av betydning for Norge European Cruise Council (ECC) er en relativt nystartet organisasjon som samler rederiene som seiler på cruise i Middelhavet, Nord-Europa, langs Atlanterhavskysten og de britiske øyer. Cruise Europe organiserer ca. 100 havner fra Gibraltar og nordover til samarbeid. 11 norske havner (primært fra de største byene) deltar i dette samarbeidet. Mange og meget store cruisehavner ved Østersjøen gir virksomheten til den baltiske underavdeling av Cruise Europe og Cruise Baltic-prosjektet betydelige ressurser og tyngde. 7 Muligheter og utfordringer I nyere tid har veksten i cruiseturisme vært høyere enn generelt for annen turisme. For den enkelte havn finnes ulike veivalg i markedsføringssammenheng for å utnytte et vekstpotensial: Flere skip/passasjerer Bedre utnyttelse av tilgjengelig besøkstid Lengre opphold Oppnå snuhavnbesøk Bearbeide superyacht-markedet Mange havner/destinasjoner ønsker seg snuhavnbesøk fordi dette gir betydelig større økonomiske virkninger. Å oppnå snuhavnstatus er imidlertid krevende. For det første skal grunnleggende markedsforhold være tilstedet: Et stort regionalt nærmarked i bilavstand og/eller flyplass med god internasjonal kapasitet. Videre er det ønskelig med passasjerterminal fasiliteter for å kunne håndtere på/avstigning effektivt. Bergen, Oslo og Nordkapp er nøkkelhavner i Norge. Det vil si at avvisning av et skip på grunn av manglende kapasitet disse stedene kan bety at hele cruiset sløyfes, og det får konsekvenser også for andre havner. Alle de tre stedene har sine kapasitetsutfordringer i dag. De to største fjordhavnene, Geiranger og Flåm nærmer seg kapasitetsgrenser. Det finnes mange alternative fjord-destinasjoner som kan utvikles til gode cruiseopplevelser. Med bakgrunn i det fokus miljø har som følge av FNs klimarapport, og spesielt som følge av Norges ensidige innføring av NOx-avgift for cruiseskip for 2007, har miljøet fått noe utvidet oppmerksomhet i denne oversikten (se også vedlegg 1). Ved siden av forurensningsspørsmål er problematikk i form av køer/sammenstimlinger en miljøutfordring flere steder i Europa. Cruiserederiene har lenge vært naturlig opptatt av miljøforhold. Og neglisjere miljø vil for rederiene på mange måter kunne være å sage over den grenen de sitter på. Moderne skip er bygget etter strenge miljøregler og utslipp og drivstoff-forbruk per passasjer har vært nedadgående gjennom en rekke år. Særavgiften på NOx-utslipp har skapt betydelig usikkerhet om fremtidig utvikling for cruiseanløp til Norge. Måten avgiften er innført på har skapt betydelig irritasjon. Samtidig betyr avgiften vesentlig økte kostnader. Økte kostnader betyr økte priser som negativt påvirker etterspørselen. I tilegg forventes kansellering av hele cruise (det er det allerede eksempler på) og reduksjoner i antall anløp. I rapporten er vist et senario som kan bety et forbrukstap for Norge på over 300 millioner kroner. Cruise og miljø er et vanskelig fagfelt. Negative mediereportasjer uten faglig forankring forekommer oftere. Cruiseutvikling krever samarbeid mellom havn og kommune. Havnen bærer i stor grad kostnader til investering og drift, mens inntektene i stor grad kommer i kommunen/regionen. Det er også et press flere steder fra kommunens side på å overta havnearealer til byutviklingsformål (som Fjordby-utviklingen i Oslo). Sterke og svake sider, muligheter og trusler Norges fremste styrke som cruisedestinasjon er flotte naturopplevelser. Videre har Norge en lang kystlinje med mange havner/destinasjoner egnet som cruisereisemål. Markedsmessig sliter Norge (og destinasjonene) med å være ukjent og usynlig i viktige markedsområder. Kunnskap i markedet om navn/profil vektlegges i betydelig grad av rederiene ved valg av anløpssteder. Selv om cruiseturismen til Norge har hatt betydelig fremgang tapes markedsandeler i forhold til det nord europeiske cruiseområdet. Dette har antakelig sammenheng med både mindre ressurser og svakere koordinerte ressurser enn konkurrentene (særlig Baltikum). Norges muligheter ligger i å videreutvikle og utnytte sterke sider samtidig som man avhjelper de svake. En mer systematisk og mer samlet innsats for Nordkappcruise vil kunne gi resultater i mange havner. Oslo hadde sin første lille serie av snuhavnbesøk i Videre satsning på dette for Oslo som snuhavn for sommerfugl-opplegg vil ha betydning for flere havner/destinasjoner. En viktig trussel for Norge er myndighetenes håndtering miljøspørsmål i cruise-sammenheng. Dette gjelder spesielt NOx-saken. Dette har skap betydelig usikkerhet om cruiseturismens fremtid i Norge. Negativitet til cruiseanløp basert på manglende eller feilaktig informasjon om cruiseturismens betydning og miljøbelastning vil også kunne være en trussel. Kystverkets gebyrsystem har en utforming som slår negativt ut i cruisesammenheng. Spesielt gjelder dette når det er anløp til kun en havn i Norge. Samtidig er avgiftsnivået høyt sammenlignet med flere konkurrerende havner. 6 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 7

5 En oversikt over cruisenæringen i Norge 1 Bakgrunn Cruisenæringen har de siste to tiårene vært den av reiselivsnæringene som har hatt størst vekst. De siste årene har veksten vært spesielt stor for cruisene i Nord-Europa (med unntak av effekt utenforliggende hendelser). Den betydelige veksten i Nord-Europa ser ut til å kunne fortsette. Rederiene investerer videre i nye store skip og mange av disse er planlagt for bruk i Europa. Vekstmulighetene styrkes også av at det er relativt få europeere (sammenlignet med amerikanere) og enda færre fra øvrige verden som reiser på cruise i ferien. Rederiene har historisk sett også vært flinke til å fylle nye skip med høyt belegg. Det er imidlertid også noen skyer på cruisehimmelen. For Norge gjelder dette spesielt miljøsiden. Den særnorske avgiften på utslipp av NOx skaper betydelig usikkerhet om fremtidig utvikling. Basert på inntrykk fra media ser det ut til at det kan være en gryende negativitet mot cruiseturisme. Ofte er mediaoppslag basert på feilaktig eller mangelfull informasjon om cruisevirksomhet og dens virkninger. Stadig flere nye havner/destinasjoner er interessert i cruiseturisme og vurderer satsing i form av utbygging infrastruktur og markedsføringstiltak. I denne sammenheng mottar Innovasjon Norge, fylker og kommuner søknader om bistand til slik utvikling. 2 Formål Cruiseturisme er på mange måter et fagfelt på siden av/parallelt til annen turisme. Selv om det er noen klare forbindelseslinjer, opereres cruise i stor grad som et eget forretningsområde. Hovedaktørene er i stor grad andre enn det vanlige reiselivsapparatet er vant til å håndtere. Kompetanse om hele fagfeltet cruiseturisme er begrenset. Formålet med notatet er å gi en oversikt over cruisenæringen i Norge og faktorer som påvirker denne. Notatet er skrevet av AS på oppdrag fra Innovasjon Norge. 3 Norge som cruiseprodukt 3.1 Cruiserederienes vurderinger av ruteopplegg (viktige etterspørselskriterier) Innledning Med bakgrunn i som regel lang erfaring og grundige løpende markedsundersøkelser har rederiene god oversikt over hva som selger. Cruiseoppleggene har naturligvis også en økonomisk side der driftskostnader ved ulike alternativer kommer inn. Rederiene har gjerne samlet disse erfaringene i sjekklister/manualer for internt bruk ved opplegg av nye cruise. Innledningsvis vil det kunne være nyttig å ta utgangspunkt i en slik sjekkliste for ett av de større rederiene (det antas at det vil være lignende vurderinger til grunn for de fleste rederiers ruteplanlegging. Her kan naturligvis vekting være forskjellig avhengig av målgruppe, type skip og andre forhold). Hovedformålet for folk flest på ferie er opplevelser. For cruise i Nord-Europa teller opplevelser i land i minst like stor grad som opplevelsene om bord. De fleste cruise i våre farvann besøker en ny havn nesten hver dag. På cruiseskipet slipper man å pakke ut og inn av hoteller. Samtidig kan tilbudet om bord være betydelig større enn på et vanlig hotell. Videre har man muligheten til å velge i en meny av en rekke utflukter eller å dra i land på egenhånd Viktige kriterier A) Kjent navn Når et rederi i programmet for et ukes- eller 10-dagers cruise presenterer 6-8 reisemål, er det ønskelig at flest mulig av disse er både kjent og representerer noe positivt som bidrar til at turen selges ( oi, der skulle jeg gjerne ha vært ). Kunnskapen om norske destinasjoner antas med noen få unntak å være svært begrenset i de viktigste målgruppene i Storbritannia, Tyskland og USA. Det henvises i denne forbindelse til undersøkelser om dette i de senere år som viser at selv kunnskapen om Norge er svært begrenset 1. Konklusjonen for viktige målgrupper er at Norge er både ukjent og usynlig. Et lite kjent navn er derfor en utfordring for de fleste destinasjoner selv for Oslo og Bergen. Nordkapp/North Cape kan til en viss grad skåre i denne sammenheng. Flere vil kjenne til at dette er Europas nordligste punkt. Og er det ikke kjent, blir det raskt forstått, fordi beskrivelsen er enkel. Når det gjelder innhold hva folk oppfatter med navnet utover det geografiske er nok kunnskapen hos de fleste målgrupper svært begrenset. B) Unikt tilbud Et alternativ til kjent navn er et helt unikt tilbud. Flåm med Flåmsbanen og den spektakulære naturen langs Geirangerfjorden er eksempler på unike opplevelsestilbud som gir fortrinn markedsmessig for cruise uten at disse destinasjonsnavnene i utgangspunktet behøver å være kjent. 1 Jfr. eksempelvis det såkalte Omdømmeutvalgets rapport. 8 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 9

6 For de fleste destinasjoner vil det også være vanskelig å kunne bli et kjent navn i cruiseturistmålgruppene. Derfor vil det å bearbeide beslutningstakere i rederiene være særlig viktig med henblikk på å gjøre egne unike sider ved destinasjonen kjent i denne målgruppen (presentasjon av USPs 2 ). Vi snakker om subjektive oppfatninger. Det kan naturligvis finnes enkelte som er spesielt opptatt av et særskilt tema og derfor tillegger destinasjonen spesiell betydning hvis den omfatter dette temaet (kunst- og Munchinteresserte i Oslo som eksempel). C) Bredt tilbud av opplevelses- og utfluktsmuligheter Generelt Uten å ha et spesielt kjent navn eller et helt unikt tilbud er det tredje vurderingskriteriet tilbudet av opplevelsesog utfluktsmuligheter. Passasjerene ønsker et bredt tilbud å velge i. For rederier og agenter er dette viktig også som inntektskilde. Videre er også shopping viktig som opplevelse. Noen rederier sier de helst ønsker en shoppingdestinasjon hver 3. dag. Norge har et shoppingfortrinn for enkelte varer og generelt i forhold til EU-havner at EU-borgere kan handle taxfritt. For små destinasjoner med begrenset tilbud i selve destinasjonen blir utfluktstilbudet spesielt viktig. Utfluktstilbudet i Norge er de fleste steder antakelig relativt tradisjonelt. Trender som vektlegges av rederiene er større grad av egenaktivitet ved opplevelsene og tematiserte opplevelser (se avsnitt 4.4). Det europeiske markedet er i dag det viktigste for Norge i cruisesammenheng og forventes å vokse sterkere enn det amerikanske. Dette påvirker også i en viss grad etterspørselen av opplevelser. Gjennomsnittsalderen til cruisepassasjerene varierer en del mellom de ulike rederiene. Gjennomsnittsalderen har i flere år vært nedadgående. Det forventes at det fortsatt vil bli flere yngre cruiseturister. Befolkningssammensetningen i Europa sannsynliggjør imidlertid at gjennomsnittsalderen for cruiseturister (og andre turister) igjen vil øke frem mot Viktig i alderssammenheng (som i øvrig reiseliv) er utviklingen mot yngre eldre. Utfluktsreisemål i området Det normale mønsteret er at skipet seiler om kvelden/natten og ligger på besøksdestinasjonen på dagtid (ofte fra ca kl til ca kl , men store avvik kan forekomme). På mindre steder hender det at to destinasjoner blir slått sammen på samme dag og at det arrangeres over land-turer mens skipet forflytter seg. Det arrangeres som regel både et utvalg av hel- og halvdagsturer. Tilbudet i nærområdet bør uten problem fylle en dagstur med interessante opplevelser. Ekstra attraktivt er det med et aktivt sentrum på destinasjonen. Ved siden av shopping teller kjente/gode attraksjoner. Utviklingsmuligheter Cruiserederiene tenker ofte langsiktig når de tar i bruk en ny destinasjon og vil vurdere muligheter for nye tilbud/tilbud til nye målgrupper. D) Miljø, sikkerhet og trygghet Rederiene ønsker at selve havnen og destinasjonen for øvrig skal oppleves som vennlig, sikker og ren. Dette punktet dekker, i tillegg til stedets karakter, både opplegg og organisering. Spesielt vedrørende cruiseskip og miljø henvises til kapittel 7.3 og vedlegg 1. En side ved rederienes miljøvurdering er køer/sammenstimling (engelsk: congestion). Dette gjelder både - køer/sammenstimlinger av turister og - køer for skip/begrenset kaiplass. På kjente destinasjoner i utlandet er køer/sammenstimling av turister et kjent problem. Ofte gjelder dette spesielt der cruiseturister og andre turister møtes på kjente steder/attraksjoner. I Norge er dette et begrenset problemområde hittil, og de utfordringer som ligger i dette er håndterbare. Sikkerhet er blitt et viktig område, og fra 2004 iverksatte International Maritime Organisation (IMO) de såkalte ISPS-forskriftene. Disse innholder spesielle sikkerhetsregler for tilgjengelighet for passasjerer, mannskap og utenforstående til cruiseskipet (inngjerding av kaiområdet under skipets liggetid). I tilegg til sikkerhetskravene i havnen skal passasjerene føle seg trygge i land og på tur. Dette er vanligvis ikke noe problem i Norge. E) Havnens infrastruktur Generelt Rederiene er opptatt av effektiv passasjerhåndtering ved i land- og ombordstigning. De stadig større cruiseskipene med opptil flere tusen passasjerer stiller store krav til kaiplass og logistikkhåndtering. Behovet for kailengder øker også med skip på over 300 meter. Tendring Rederiene ønsker normalt å kunne gå til kai i dag. Tendring er problematisk av flere grunner. Moderne cruiseskip har ofte ikke egne tenderbåter og havnen må tilrettelegge for dette. Mange passasjerer liker ikke å stige om bord i tenderbåter (særlig i dårlig vær), og dette fører til at færre går i land, og den økonomiske effekten av cruiseskipsbesøket blir mindre. Tendringen spiser også av tilgjengelig tid til utflukter og shopping. Det vil være svært vanskelig å selge inn en ny destinasjon basert på tendring i dag. Snuhavn For å kunne operere som snuhavn stilles spesielle krav til havnen (i tillegg til at en rekke andre forhold må ligge til rette. I snuhavn krever rederiet passasjerterminalfasiliteter for håndtering av passasjerer (innsjekk/ avreise) og passasjerenes bagasje, samt nødvendige sikkerhetsforanstaltninger i denne forbindelse. Snuhavnbesøk regnes som attraktive med bakgrunn i større forbruk, men det har kun vært et fåtall slike i Norge hittil. 3 3 Våren 2007 snudde RCCL (skipet Jewel of the Seas) 5 cruise (4 anløp) i Oslo. Dette var den første snuhavnoperasjonen av dimensjoner i Norge. I mangel av passasjerterminal ble bygget en stor (1200m2) midlertidig teltløsning på industrikaia Sørengautstikkeren med installasjon av blant annet alt nødvendig utstyr. RCCL har booket for tilsvarende operasjon i Unique Sales Points 10 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 11

7 F) Muligheter for fremtidig vekst Rederier og agenter som satser på en destinasjon ønsker å være sikre på at det finnes ekspansjonsmuligheter fremover. Her teller kailengde/dybde, areal i land og antall kaier. Ved siden av Bergen og Oslo ( hovedreisemål ) er også Nordkapp (Honningsvåg) i en særstilling som endereisemål. Manglende kaikapasitet i disse 3 havnene vil kunne få negative konsekvenser for andre, mindre destinasjoner/havner (fordi hele cruiset til Norge kan bli valgt bort) 4. G) Cruiserutevurderingen Det er viktig å merke seg at selv om havnen/destinasjonen skulle få høy skår på rederiets gjennomgang av sjekklisten ovenfor, er det ikke noen automatikk i at man kommer i programmet til rederiet. Dette har med logistikkhensyn, markedsforhold og markedsføring å gjøre. Logistikk Destinasjonen må passe inn i seilingsprogrammet. I denne sammenheng hensyntas blant annet effektiv ruteplanlegging: Vurdering av hensiktsmessig starthavn i forhold til hovedmålgruppene for turen (eksempelvis flykapasitet, seilingsdistanser, seilingsøkonomi osv.). Markedsforhold Hva er hovedinteressene til målgruppene for akkurat denne seilingen? Hvilke destinasjoner kan ivareta interessene til passasjerene på denne turen (og samtidig gi et effektivt ruteopplegg)? Og lignende problemstilling av samme type. Den enkelte destinasjon/havn bør gjøre en intern vurdering av sin styrke og svakheter på ovenstående punkter (A-G), evt. få synspunkter fra rederier på dette. Stedets markedsføringsveivalg kan da ta utgangspunkt i disse kriteriene. Skåres det eksempelvis lavt med ukjent navn, kreves større markedsføringsressurser enn ellers. Erfaringsmessig viser det seg at markedsføring er viktig i cruisesammenheng. Havner/destinasjoner som satser bevisst over tid, oppnår resultater 5. Tilsvarende gjelder for destinasjoner/havner som ikke har, men ønsker å få anløp av cruiseskip. Se også avsnitt Oversikt cruiseaktørene i Norge og kontakt med markedet Cruisekartet A) Innledning og formål Reiselivskartet 6 er en grei måte å sortere aktørene i reiselivet på. Grovt gir dette oversikt over produsentene, mellomleddene mellom produsent og marked og markedet. Aktørene på reiselivskartet kan gjøre veivalg i kommunikasjonen med markedet (direkte eller gjennom ulike mellomledd) for de tre ulike verdistrømmene på kartet (informasjon, bestilling og betaling). Cruisevirksomhet er en del av reiseliv, men opererer (og opereres) til dels forskjellig fra annen virksomhet innen reiseliv som et slags eget fagområde (dog med viktige forbindelseslinjer til øvrig reiseliv). Derfor er det nyttig å systematisere de viktigste aktørene med et tilsvarende kart tilpasset cruise (Cruisekartet), jfr. vedlegg 1, 2 (og 3). Formålet med Cruisekartet er å vise en oversikt over de viktigste aktørene, samt til bruk som verktøy for markedsføringsveivalg for aktørene Cruisekartet kompliseres ved at cruiseproduktet produseres flere steder i verdikjeden 7 (både i land og ombord). Mellom aktørene på kartet går 3 verdistrømmer en informasjonsstrøm fra delprodusent 8 mot marked en bestillings- og en betalingsstrøm fra marked mot delprodusent Disse strømmene går oftest ulike veier på kartet noen ganger direkte og noen ganger via mellomleddene. Infostrømmen inneholder markedsbearbeidings-aktiviteter. I cruise er det typiske en todeling. Eksempelvis markedsfører havnen/destinasjonen seg mot rederi/skip, mens rederiet/skipet markedsfører seg mot cruiseturistene. B) Cruiseturistens mål Cruiseturistens egentlige reisemål er opplevelser både i land og ombord. Ulike cruise kan ha ulik mix mellom opplevelser på land og ombord og sammensetningen av hovedopplevelseselementene (natur, kultur, fornøyelser og shopping). I tillegg til opplevelsestilbudet skal virksomheten både ombord og i land også kunne levere (dekke) aktuelle basisbehov for at cruiset kan gjennomføres. (Ombord eksempelvis mat og drikke, lugar for overnatting osv.). I land har skip, passasjerer og mannskap også ulike basisbehov for å kunne gjennomføre opplevelsene. (Eksempelvis trenger skipet en sikker kai, busser til transport osv). C) Kort om de norske aktørenes roller I havnen/destinasjonen er det en rekke aktører som produserer de tjenestene og varene skip og passasjerer trenger ved anløp. I og med at det er mange aktører som til sammen leverer totalproduktet i destinasjon/ havn, benevnes ofte disse aktørene som delprodusenter. Mellomleddene på dette cruisekartet har som sin kjernevirksomhet å tilgjengeliggjøre disse delprodusentenes tilbud ovenfor skip og rederi. Det er flere typer aktører også i mellomleddet, hver med sin spesialkompetanse. I avsnitt nedenfor er det redegjort nærmere for aktørene i Norge på cruisekartet. 4 Se avsnitt 5.1 om cruiseanalyser. Både Nordkapp- og Osloanalysen har kapitel om bortfallseffekter. 5 Her markedsføring i ordets vide/moderne betydning: Markedsbearbeiding (ekstern markedsføring inklusive PR/informasjon, intern markedsføring, produktutvikling og forvaltningsføring ). 6 Jfr. detaljert beskrivelse i rapporten Norsk Hotellnæring 2004 (kapitel 7). Rapporten kan bestilles som pdf hos Reiselivskartet er også omtalt i Norsk Hotellnæring Verdikjeden (jfr. vedlegg 2 og 3): destinasjon/havn mellomledd skip rederi salgs/infoledd marked 8 Delprodusent fordi et cruise (reise) normalt leveres av flere produsenter både på hvert sted og på flere steder. 12 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 13

8 I vedlegg 3 er vist Oslo Cruise Networks variant av Reiselivskartet. Dette viser nettverkets rolle / markedsførers oppgave som mellomledd for tilbud i Oslo og rederier gjennom produktutvikling og markedsbearbeiding. Tynnere linjer går også til reisebyråer og cruiseturisten. Dette vil primært være nettbasert kontakt. Det skjer stadig endringer i de ulike aktørene på kartets rolle og betydning. Slik sett må kartet oppdateres for å kunne gjøre de riktige veivalg. Som for øvrig reiseliv skjer eksempelvis endringer i de tre verdistrømmene (informasjon, bestilling og betaling) gjennom økt bruk av og nye områder for internett. Internett muliggjør direkte kontakt mellom destinasjon/havn og turist i vesentlig større grad. Mange cruiseturister er inne og kikker på nettsidene for destinasjonene i forbindelse med planlegging av cruise. Et spesielt forhold i cruisesammenheng er at som følge av at reisebyråene har tapt trafikk på eksempelvis fly- og hotellbestillinger til internett, har mange reisebyråer kastet sine øyne på cruise. Det er derfor vesentlig flere reisebyråer som selger cruise nå enn for noen år siden. Samtidig antas at rederienes andel av direkte bestillinger via nett øker (rederiene er tilbakeholdne med å gi informasjon om sitt direktesalg av hensyn til forholdet til reisebyråene) Aktører i Norge på cruisekartet A) Havner/destinasjoner Det er i overkant av 30 havner i Norge som har cruiseskipsanløp. I 2007 har 5 av disse over 100 anløp og 11 over 50 anløp. Den største cruisehavnen er Bergen med 249 anløp og passasjerer i Se også avsnitt B). B) Mellomledd/organisering Innovasjon Norge har nå markedsføringsansvaret for Norge som reisemål. For cruise har Innovasjon Norge noen hovedroller hovedansvarlig for det generelle arbeidet med Norges profil som reisemål i utlandet og generell kunnskap/informasjon i denne sammenheng. Samarbeidspartner og bistandsyter til Cruise Norway (herunder også til en viss grad premissleverandør). Samarbeidspartner gjennom noen av utenlandskontorene for markedsføringstiltak og work-shop-aktiviteter. Cruise Norway AS ble stiftet i 1992 og har i dag 48 aksjonærer fra bedrifter og organisasjoner med interesse for å utvikle og øke cruisetrafikken langs norskekysten. Formålet er å koordinere og iverksette felles markedsføringstiltak for aksjonærene og bidra til hensiktsmessig produktutvikling. Sekretariatet er i Bergen med en ansatt. Cruise Norway har nylig vedtatt følgende fokusområder Markedsføring av Norge som den ledende naturbaserte cruisedestinasjonen i Europa. Cruise Norway vil arbeide mot å markedsføre Norge som en turnaround destinasjon. Cruise Norway vil arbeide mot en bærekraftig reiselivsutvikling av cruisenæringen. Cruise Norway vil arbeide for å synliggjøre bedre den verdiskapning cruise gir norsk reiseliv. Organisasjonen Cruise Europe har mange av de største havnene i Norge som medlem (kapitel 7). Cruise Baltic (kapitel 7) er spesielt viktige i markedsføringssammenheng for Oslo. Lokale cruisenettverk finnes i noen norske byer (bl.a. Oslo, Bergen (?), Ålesund, Molde, Tromsø) for å markedsføre og utvikle destinasjonen som attraktivt cruiseprodukt. Nettverkene samler bedrifter og organisasjoner med interesse for denne næringen (havn, destinasjonsselskap, cruiseagenter, rederier, transportselskaper, attraksjoner, guideformidlingssentraler, butikker, hoteller, flyselskap m.fl.). Oppgavene kan være markedsbearbeiding (salgsreiser, deltakelse på messer), internmarkedsføring (motivasjon og kompetanse blant deltakerne i nettverket), produktutvikling (utflukter, informasjon) og forvaltningsføring (rammebetingelser: kaianlegg, avgifter, relasjoner til bevilgende myndigheter, analyser). Cruiseagentene kan grovt deles i 3 (noen har 2 eller alle 3 rollene) shore ex agent (opplegg og gjennomføring (busser/guider) utflukter. Kalles også for turoperatør) handling agent (kontakt med havn, los, avgifter etc.) skipsagent (varer, utstyr til skipet) C) Andre aktører i Norge Den moderne cruiseturismen ble i stor grad påvirket av norske interesser på ulike måter. Flere av de store cruiserederiene hadde norske eiere og leveranser av både mannskap, tjenester og produkter kom i betydelig grad fra Norge 9. I dag er det fortsatt slik betydning. Eksempelvis er rederiet Anders Wilhelmsen største aksjonær i RCCL, mens Fred. Olsen og Sea Dream Cruise er norskeid. Aker Yards er en av de største cruiseskipsbyggerne (selv om skipene bygges i Finland og Frankrike). Norske arkitektfirmaer designer stadig nye cruiseskip. Det finnes mange norske firmaer som leverer varer og tjenester til skip, rederier og skipsverft. Så mye som ca. 1/3 av cruiseturismens verdiskaping i Norge skjer gjennom slike leveranser i tillegg til forbrukseffekter fra cruiseskipenes seilinger i Norge Rederier og tilbud A) Innledning Om lag 120 rederier i verden tilbyr cruise som ferieform. Tilbudet domineres av tre store grupperinger: Markedsandeler Morselskap Markedsandel Rederier / varemerker Carnival Group 42% AIDA, Carnival, Costa, Cunard, Holland America, P&O, Princess, Seabourn, Swan Hellenic, Windstar, Iberojet Royal Caribbean Cruises 21% Celebrity Cruises, Royal Caribbean International, Pullmantur Cruises Star Cruises Group 10% Norwegian Cruise Line, NCL America, Orient Lines og Star Cruises Sum 73% Kilde:RCCL, bearbeidet av varer og tjenester til både skip og rederier. 14 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 15

9 På verdensbasis dekker disse tre grupperingene ca. 3/4 av markedet og er svært tunge i Amerika. I Europa har de ca. 50% markedsandel. Den sterke cruiseveksten i verden forventes å fortsette: Markedsvekst Passasjerer 9,9 mill. 12,1 mill. 18 mill Vekst % Behov for senger Kilde: Lloyds Cruise int. directory prognose Av disse skipene er tre (AIDAdiva, MSC Orchestra og Costa Serena) primært for det europeiske markedet. Veksten i cruisemarkedet har naturligvis nær sammenheng med tilbudt ny cruisekapasitet. Rederiene har hele tiden klart å fylle ny kapasitet. Kapasitetsvekst og etterspørsel 1 5 Årlig vekst i cruisekapasietet sammenlignet med 8% vekstprognose Prognose kapasitetsvekst % B) Utvikling skip (antall/innhold) og kapasitet i verden Kapasitetsutvidelse og ny kapasitet. I 2006 var det ca. 280 cruiseskip med nær senger i markedet i verden. CLIA 10 kunne i samme periode melde om en beleggsprosent på 104% ( lower berths /overkøyer ikke medregnet). Kapasitetsøkningen fra var på 71% og hele denne økningen ble absorbert i markedet % estimert etterspørselsvekst Det er for tiden 37 nye cruiseskip i bestilling for levering før 2012 med plass til nær passasjerer. Det gir et gjennomsnitt på senger per nye skip. 16 av disse nye cruiseskipene er til rederier som primært selger cruise til det europeiske markedet. Denne tilveksten vil øke cruise kapasiteten med mer enn 2 mill. passasjerer innen av disse sjøsettes i Rederi Skipsnavn Tid Antall passasjerer Carnival Carnival Freedom Februar 974 AIDA AIDAdiva April 030 Princess Emerald Princess April 100 Hurtigruta Fram April 72 MSC MSC Orchestra April 550 Princess Royal Princess April 680 Celebrity Celebrity Journey Mai 710 Costa Costa Serena Mai 000 RCCL Liberty of the Seas Mai 600 American Star Juni 100 Celebrity Celebrity Quest Oktober 710 NCL Norwegian Gem Oktober 400 Cunard Queen Victoria Desember Sum Kilde: SeaTrade Insider Kilde: Carnival Cruise Sammenlignes ny kapasitet (under bygging / i ordre) med ekspertenes prognose på minst 8 % vekstpotensial, fremkommer overstående figur. Skip i ordre dekker ikke helt 8% vekst på verdensbasis. I og med at ca. halvparten av skip i ordre er europeiske, antas at skipskapasitet ikke vil være et hinder for cruisevekst i Europa. I tillegg til cruiseskipene eksisterer et tilbud av mindre skip i chartermarkedet, de såkalte superyachts 12 (se avsnitt E)). I Europa var det i rederier med ca. 100 skip og til sammen senger. Fra 2007 er det estimert et behov på 8-10 nye skip årlig 11. De ledende skipsveftene jobber med full kapasitet og har fulle ordrebøker frem til Cruise Lines International Association, markedsføringsorganisasjon som samler 24 av de største cruiserederiene i verden. 11 Kilder: Lloyd s Cruise International, Seatrade Cruise Review og Cruise Norway. 12 Dette er yachts (20 m til 70 m og større) som eies av private og som leies/chartres ut i deler av året for å bidra til den økonomiske finansieringen av skipet. (Se avsnitt ) 16 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 17

10 C) Oversikt over de største rederier og skip til Norge i 2006 Nærmere 30 rederier med ca. 55 skip hadde cruise til Norge i Rederier med flest anløp i Norge i Ant. skip som Ant. fjord- Ant. Nordkappseiler på Norge cruise cruise Phoenix Cruises Holiday Kreuzfahrten Costa Cruises 10 7 Hapag Lloyd Cruises Aida Cruises Transocean Cruises 5 P&O Cruises Travelscope 5 4 Hansa Kreuzfahrten 1 4 Classic International Cruises 1 4 Ariell Cruise 1 4 Fred. Olsen Cruise Lines 4 11 Plantours 1 0 MSC 11 Louis Cruise Lines 1 5 Disse rederienes program omfatter i Nord-Europa Vestlandsfjorder, Nordkapp og Svalbard, Island og Baltikum. I tillegg til ovennevnte hadde bl.a. Saga Holidays Cruises, Princess Cruises, Holland America Cruises, Cunard Cruises, Seabourn Cruises, Crystal Cruises, Voyages of Discovery og Thomson Cruises planlagt ett cruise til Nordkapp i Oslo hadde i 2006 i tillegg 91 anløp av skip på baltiske cruise (der Oslo er eneste norske anløpshavn). Både amerikanske og europeiske rederier øker sin kapasitet i Nord-Europa i Tilbudet for cruise i Europa og til Norge 13 Det europeiske/nordeuropeiske cruisetilbudet kan grovt deles som følger: Kilde: Rederienes nettsider bearbeidet av A) De store snuhavnene Dette er havner med nærhet til store flyplasser eller områder med stort befolkningsgrunnlag som egner seg som start/stopp med bakgrunn i effektiv tilreise enten oversjøisk eller fra et større lokalområde (eksempler på dette er Southampton, Dover, Amsterdam og København). I tillegg foretas noen få snuhavnbesøk i havner tilpasset et mer regionalt marked. Eksempler på dette er Fred. Olsens seilinger fra ulike havner i Englan/Irland og RCCLs bruk av Oslo for cruise for skandinaver i For nærmere om snuhavnpotensialet se avsnitt B) Cruise til Norge Disse kan deles i 2 hovedkategorier norske og baltiske cruise som har sine karakteristika: Norske cruise Svært få norske cruise har snuhavn (start/slutt) i Norge, de begynner som regel i København, Amsterdam eller en av de britiske havnene. Et 30-tall havner i Norge er anløpsteder. Flere havner er i startgropen. Den viktigste havnen er Bergen, som besøkes på de fleste Norgescruise. Cruisene kan ellers grovt deles i to: De kortere/ukescruise som har Bergen og en eller flere av vestlandsfjordene som hovedmål. De lengre på minst 10 dager eller mer med Nordkapp som mål, eventuelt også i noen tilfeller til Svalbard 14. Bergen og Oslo er i en særstilling: Omtrent samtlige fjord- og Nordkappcruise besøker Bergen. Bergen er derfor havnen med flest anløp. Oslo deltar i både baltiske og Norgescruise (i forhold ca. 60/40 (etter skip)). Som følge av større skip på de baltiske rutene har Oslo nesten like mange passasjerer som Bergen. Rederiene er stadig på jakt etter nye og unike tilbud og Norges naturgitte konkurransefortrinn bør utnyttes i dette arbeidet. I desember 2007 anløper fire skip (Fred. Olsens Black Watch, P&Os Artemis og Cunards Queen Elizabeth II og Queen Victoria) Oslo på julemarkedscruise. Dette er en ny trend (Oslo hadde P&O s Aurora på testbesøk i desember 2005). Disse cruisene viser seg å selge godt. Dette kan tyde på at det er potensial for å utvide den norske cruisesesongen. Fred. Olsen har vurdert nordlyscruise, (inklusive muligheten for å anløpe Tromsø under Nordlysfestivalen i slutten av januar,) uten at dette er realisert så lang. C) Baltiske cruise Særtrekk ved de baltiske cruise er at de som oftest har St. Petersburg som det mest selgende reisemål. Dette er derfor også den største cruisehavnen målt etter anløp. Viktige havner forøvrig er Tallin og de nordiske hovedstedene, men en rekke av Østersjøhavnene arbeider for å komme med i disse seilingsplanene. Slik sett vil det med normalt 7-10 dagers opplegg også måtte være konkurranse mellom havnene i Baltikum 15. Mens norske cruise har naturopplevelser som særpreg, har baltiske cruise by- og kulturopplevelser. Noen velger også disse cruisene fordi de omfatter mange land. 13 I cruiseterminologi deles i 2 områder: Cruise Europe (nord for Gibraltar) og MedCruise (Middelhavet) anløp i I tillegg arrangeres guidede Svalbardcruise med utgangspunkt i Longyearbyen. Dette er mindre båter på fra 15 pax til gamle Hurtigruteskip (slike ekspedisjonscruise regnes vanligvis ikke som del av cruisenæringen. 120 ekspedisjonscruise i 2006). Samlet passasjertall for begge trper ca pax. 15 Illustrerende til dette er eksempelvis at Oslo reelt konkurrerer med eksempelvis Rostock/Berlin om å få plass på rutenettet. 18 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 19

11 København har en viktig rolle i det baltiske programmet som snuhavn for mange av turene. Også Stockholm fungerer som en betydelig snuhavn. Cruiseutvikling Norge (1997: index 1,00) Noen ganger kombineres en baltisk rundtur den ene uken med en norsk rundtur den neste (som gir mulighet til å selge både én og to ukers programmer). Dette opplegget betegnes som sommerfuglrute. D) Cruise til de britiske øyer Dette er cruise som besøker havner i Storbritannia, Irland, kanaløyene og noen ganger til Færøyene, Shetland og Orknøyene, samt Isle of Man. I noen tilfeller også kombinert med tur til Island. Omfanget av britiske cruise er mindre enn for baltiske og norske. E) Nord-syd havner Dette er destinasjoner som primært benyttes når skipene forflyttes fra norske/baltiske cruise til Middelhavet og/eller Karibien ved sesongbegynnelse og -slutt. Eksempler her er noen franske, spanske og portugisiske havner. Gjennomsnittstørrelsen på skip som seiler i nord-europeiske farvann har øket jevnt de siste årene fra 861 passasjerer i 2003 til forventet nærmere passasjerer i I 2007 tilbys 840 individuelle cruise på 72 skip av forskjellig størrelse, type og kategori i nord-europeiske farvann. 54 av disse skipene vil seile i norske fjorder. Nord-europeisk deployment sommeren 2007 Region Antall skip Antall senger Antall cruise Maks antall pax Baltisk Norgescruise/fjorder Vest-Europa Kilde: Seatrade Cruise Review march 2007 Kilde: Cruise Norway bearbeidet av Diagrammet ovenfor viser Det samlede antall cruiseskipsanløp til Norge har i perioden økt med ca. 40% (til i alt ca anløp totalt i 2006). Prognosen for 2007 kan tyde på en nedgang i antall anløp. Antallet cruiseturister som drar på cruise i Norge har økt med ca. 168% (til ca cruiseturister i ). Cruisenæringen har hatt en positiv utvikling de senere årene. Veksten er sterkere for antall passasjerer enn for antall skip, fordi cruiseskipene blir stadig større. For mange havner er statistikkunderlaget svakere for passasjerer enn antall besøk. Nedenfor følger en oversikt over markedsutviklingen for norske havner med mer enn 50 anløp. 17 Baltiske cruise har hatt størst vekst senere år (synkende norsk markesandel) Cruiseskip til Norge A) Innledning Norge kan til tross for en relativt kort sesong, regnes som et av verdens største cruise-land målt etter antall anløp. I motsetning til de fleste andre land med kun en eller noen få cruisehavner, har Norge ca. 30 cruisehavner. I alt var i 2006 ca anløp for anslagsvis passasjerer. 10 havner hadde mer enn 50 cruiseanløp i Det samlede antall passasjerbesøk i havnene er mange ganger høyere. Gjennomsnittlig antall anløp er ikke kjent, men forutsetter vi 8 for Norgescruise og 1 for baltiske var antallet passasjerbesøk i havnene ca. 1,5 millioner i En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 21

12 B) Vekststopp fra 2007? De største havnene i Norge 2007E Havn anløp anløp pax pax anløp pax pax anløp pax pax per skip per skip per skip Bergen Geiranger Oslo Flåm Nordkapp Tromsø Stavanger Lofoten Ålesund Eidfjord na na Sum Økning 10 største ,4 % 41,4 % 25,8 % Kilde: Norske havner bearbeidet at De 10 største navnene stod for 73% av anløpene i Norge i I 2007 ligger også Gudvangen an til å få over 50 anløp. (54 E) Den bratte veksten som har vært fra 2004 til 2006 (41,4% passasjerer og 12,4% anløp) ser ut til å stoppe opp i Antall anløp har en tilbakegang på ca. 38 for de 10 største. Antall passasjerer er ikke kjent foreløpig. Antar vi at gjennomsnittstørrelsen for passasjerer/skip øker med 8% (til 962) får vi en passasjervekst i 2007 på ca 4% (til 1,04 millioner passasjerer) Hva kan årsaken være til at mange av de største havnene har tilbakegang i anløp? Konkursen i rederiet Holiday Kreuzfahrten med mange anløp i Norge i 2006 er en forklaring. De registrerte kanselleringene p.g.a. NOx-tilpasning kan være en annen. 4 Markeder/markedsstruktur 4.1 Kort om cruiseproduktet i dag Cruiseproduktet i dag preges av store skip med et bredt aktivitetstilbud om bord. Formålet er å gi passasjerene flest og best mulig opplevelser slik at de er fornøyd og kommer tilbake. Over 85% av dagens cruisepassasjerer anser cruise som en måte å teste nye destinasjoner på, og over halvparten av disse ønsker å reise tilbake til det besøkte området. I gjennomsnitt blir passasjerene om bord ca. en uke, og anløpshavner skal være attraktive destinasjoner med kjente attraksjoner og en god infrastruktur som gjør oppholdet i land så smidig som mulig for passasjerer, mannskap og skip. 4.2 Cruisemarkedene i Europa og USA Generelt Det er ikke enkelt å beskrive den typiske cruisepassasjer. Segmentet som nå velger cruise som ferieform ikke er så homogent som tidligere. Noen hovedtrekk er imidlertid: fra den vestlige verden > 50 år gjennomsnittsalder synker tilhører middelklasse og oppover er for så vidt innovatører typen passasjerer varierer med typen cruise Endringer i passasjersegmentene stiller større krav til variasjon i tilbudet både mht skip, destinasjoner, attraksjoner og aktiviteter. Når det gjelder passasjerer som velger seg til Norge er gjennomsnittsalder rundt 60 år (svakt synkende). Cruisepassasjerer i Norge som kommer fra Tyskland og Sør-Europa er generelt noe yngre. I 2006 valgte ca 12.1 mill. feriereisende i verden cruise som ferieform. Prognoser viser at USA relativt sett taper terreng i forhold til destinasjoner i Europa og resten av verden i en to-tre års horisont. Markedene viser nå større interesse for destinasjoner utenom Nord-Amerika. En tredje mulighet er at 2007 blir et justeringsår etter to år med brattere vekst enn markedsveksten totalt (8% per år). Litt urovekkende er at (svært foreløpige) innbookingstall for 2008 for noen havner heller ikke ser spesielt sterke ut på nåværende tidspunkt. Mer urovekkende er at effekten av NOx-avgiften vil slå ut for fullt først i Ser vi på de foreløpige rapporterte tallene for alle havnene i Norge er anløpstendensen også betydelig tilbakegang (ca. 100 færre anløp). Kildemarked markedsandeler Cruisedestinasjon 2004 Prognose 2007 Nord Amerika (herunder Karibien) 66% 63% Europa 12% 13% UK 8% 9% Resten av verden 14% 7% Kilde: RCCL 17 I 2007 får også Gudvangen over 50 anløp (54) 22 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 23

13 4.2.2 Europa som kildemarked A) Viktige europeiske varemerker (brands) I Europa gjennomføres ca. 180 mill. feriereiser per år, men kun 1,5% av disse er på cruise. Europa er i cruisesammenheng ikke ett homogent marked, men mange land med forskjellige språk og kultur. For å utnytte vekstpotensialet i feriemarkedet for cruise er det viktig med tilbud basert på de enkelte nasjonale markeders krav til cruiseproduktet. England har lenge hatt et bredt tilbud tilpasset det engelske markedet. Frankrike har ikke et slikt tilbud. Dette er bakgrunn for at England er det desidert største cruiselandet i Europa, mens Frankrike relativt sett er svært lite. RCCL har en dominerende stilling i Norden. Skandinaver reiser på cruise først og fremst i Karibien og Middelhavet. Med unntak av kortcruise fra Oslo i 2007, utgjør de en svært liten andel av baltiske og norske cruise USA som kildemarked Ca. 15% av alle amerikanere har en eller annen gang vært på cruise. De som først har vært på cruise har høy gjenkjøpsgrad. Gjennomsnittlig reiser de på nytt cruise hver 24. måned. Amerikanske passasjerer utgjør omtrent 70% av cruisemarkedet globalt (men rangerer etter briter og tyskere i Nord-Europa). Markedsandeler kildemarked verden De siste årene er det kommet flere syd-europeiske tilbud (Costa, MSC, Iberojet, Pullmann og Travelplan), og Italia er nå markedet med størst vekst. Syd-europeere kan nå dra på cruise med spansk eller italiensktalende personale og bordsettingstider tilpasset sydeuropeisk livsstil. Derfor lar Carnival Costa fremstå som italiensk og AIDA som tysk. Suksessen til disse varemerkene er tilpasning innenfor egne språk og kulturområder. Flere varemerker vil komme ikke bare nasjonsrettet, men også segmentorientert som AIDA i de tysk- og Ocean Village i det engelske språklige markedene. B) Nærmere om Europa som kildemarked Det europeiske cruisemarkedet har vokst med 22% i løpet av de siste tre år, og med 230% over de siste 10 år. 60% av europeiske cruisepassasjerer valgte cruise i Middelhavet og til de atlantiske øyene i 2005, 15% cruiset i Nord-Europa og de resterende 25% valgte cruise utenfor Europa. I Europa fordelte markedet seg slik i 2006: Markedsandeler kildemarked Europa Kilde. European Cruise Council 4.3 Etterspørselsutvikling Utvikling anløp og passasjerer Cruiseskiptrafikken er mer enn doblet de siste 10 år; det betyr en årlig vekst på nærmere 10%. I 1990 var det ca. 4 mill cruisepassasjerer totalt, i 2006 reiste 12,1 mill. verden over på cruise og det forventes at 12.6 mill. reiser på cruise i Denne veksten forventes å fortsette med ca. 9% de nærmeste år. USA og Europa Etterspørselsveksten antas å være betydelig i kommende år. Internasjonale prognoser er gode, spesielt for Nord-Europa hvor det fremdeles kun er en beskjeden andel som velger cruise som ferieform. Kilde. European Cruise Council/RN Research/Bill Gibbons SeaTrade foredrag Av disse europeiske cruisepassasjerene valgte 59% cruise i Middelhavet, 24% cruiset i Karibia og 17% valgte cruise i Nord-Europa. Andelen som valgte cruise i Nord-Europa økte med 19% fra 2005 til Det nordiske cruisemarkedet (skandinaver/finner på cruise) har de siste år økt kraftigere enn verdensmarkedet og lå i 2004 på ca passasjerer. Nordmenn utgjorde ca. 42%, svensker 33%, dansker 13% og finner 10%. Med RCCL s satsing i Norge i år antas det nordiske kildemarkedet å ha økt til over passasjerer. Ferierende som velger cruise Antall ferierende totalt Andel som velger cruise USA 80 mill. 12% Europa 180 mill. 1,5% Kilde: Seatrade Cruise Review bearbeidet av I 2006 valgte 3,4 mill. europeere cruise som ferieform. Det utgjør en vekst på 9% fra Av denne veksten utgjorde briter den største økningen med 12% og tyskere med 10%. Eksperter antar at det europeiske markedet vil vokse til 4,5 mill. i En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 25

14 4.4 Trender/utviklingstrekk Marked Passasjerene blir yngre og antall barnefamilier som velger cruise øker. Dette stiller større krav til aktivitet om bord og i land. Passasjerene vil ikke lenger kun observere, men ta aktiv del i de opplevelser som tilbys. Cruise kombineres oftere med landopphold enten før eller etter cruiset. Nasjonale varemerker som fjord, viking, troll og lignende selger. Muligheten for gjensalg/repeaters øker. Dette resulterer i en kamp om first-timers som man kan bygge opp lojalitet hos. Man ser større variasjon i tilbudet alt fra svært rimelige til dyre cruise. Internett bestillinger øker i takt med at gjennomsnittsalder på passasjerer synker. En stor andel gjenkjøp hos enkelte rederier gjør at disse rederiene stadig er på jakt etter nye havner med nye opplevelser. Utfordringen er å forme seilingsplaner som både holder på de gamle kundene og tiltrekker nye. Innovasjon finnes også i markedsføring, det benyttes mer tv-reklame enn tidligere noe som kan tyde på at cruise er blitt en ferieform for alle Produkt Cruiseindustrien preges nå av innovasjon, det tilbys stadig flere aktiviteter om bord i form av sports-, kultur-, underholdnings- og velvære/spa-tilbud. bord som spenner fra klatrevegg, surfebasseng, golfsimulator, boksering og kunstfrossen skøytebane til prøvekjøkken med kokk og temacruise om vin, kunst, design, arkeologi og litteratur Etterspørseltrender Etterspørselstrendene er viktige for planlegging av destinasjonenes tilbud. Cruisetrafikken globalt har hatt en årlig vekst på ca 9% de siste år. Det er grunn til å tro at denne veksten vil fortsette i årene fremover. Ekspertenes anslag varierer mellom 8-10%. Dette gjelder også for Nord-Europa. Cruisesesongen er blitt lenger (nå fra ultimo mai til ultimo september). Etterspørselen etter temabaserte cruise øker; antakeligvis i takt med at yngre og mer aktive passasjerer benytter cruise som ferieform. Populære temaer er: Naturbaserte cruise (Norge og Alaska) Kulturbaserte cruise (Middelhavet og Baltikum) Sol og partycruise (Karibien og Middelhavet) En generell trend innen turisme som også gjelder for cruisepassasjerer kan sies å være: Man samler opplevelser mer enn eiendeler Mer interessert i erfaringer Mer variert ferie Mer lærende ferie, vi kombinerer ferie med det å lære noe nytt (dykking, golf, slektsgranskning, matlagning, kunsthistorie ) Mer multigenerasjonsferier, flere generasjoner/storfamilier reiser sammen Illustrerende er at RCCL har klatrevegg i skorsteinen som varemerke. Cruiseskip blir enda større, nå med plass til ca passasjerer. I 2009 vil RCCL introdusere Project Genesis på hele brt med plass til passasjerer. Skip av en slik størrelse gir rom for flere spennende muligheter og tilbud om bord, men byr på store utfordringer når det gjelder infrastruktur i land. NCL introduserte for noen år siden Freestyle cruising som representerte en ny generasjon cruise. Flere rederier har gjort som NCL og går bort ifra faste bordsettinger til samme tid i samme restaurant, og dress-codes. Stilen om bord blir mer casual enn tidligere. Utvendig balkong er etter hvert blitt et must. Spa- og velværeanlegg er nå å finne på mange cruiseskip og inngår i de fleste nye. Dette bygger opp om cruiseimaget (avslappet, lukseriøst, eksklusivt). Aktivitetstilbudet om bord øker. Passasjerene om bord ønsker i større grad aktivitet, temaer for læring og underholdning ( edutainment ). Andelen barn og unge på cruise øker. Dette gjenspeiles i tilbudet om 26 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 27

15 5 Betydning og virkninger cruisetrafikk 5.1 Innledning Det er foreløpig ikke gjort noen grundig undersøkelse av cruiseturismens betydning for Norge totalt. Imidlertid finnes det noen delundersøkelser og undersøkelser av eldre dato. Noen andre land og destinasjoner har også gjennomført slike undersøkelser. 5.2 Generelt om virkninger av cruisebesøk Oversikt over virkninger Virkningen av cruisebesøk Økonomisk betydning TØI og gjennomførte i 2006 to større undersøkelser Cruiseport Nordkapp betydning og utvikling (levert våren 2006, 2005-tall), og Analyse av cruiseturismens betydning for Oslo (levert desember 2006, 2006-tall) skip mannskap passasjerer Norge Nordkappundersøkelsen kartla modus operandi for de 106 cruiseanløpene til Nordkapp i 2005 og inneholder grove beregninger av økonomisk betydning for anløp på vei til og fra Nordkapp, samt betydningen på Nordkapp og for Finnmark. Undersøkelsen i Oslo inneholdt også en omfattende spørreundersøkelse av representative utvalg cruisepassasjerer i 2006 og grundige intervjuer med cruiseagenter. Denne undersøkelsen antas derfor å gi et godt bilde av økonomiske og andre virkninger for Oslo. Det som ikke er undersøkt gjennom disse to undersøkelsene er betydningen av cruise til Bergen og fjordene. Gjennom en form for interpolering av tallmaterialet ovenfor kan totalforbruket for cruisene til Bergen og fjordene beregnes grovt. På denne måten kan vi komme til et grovt anslag på totaltall for Norge. Cruise som visningstur Cruise som profilforsterker Viktig for infrastrukturen Leverandørindustri skip Reisebyrå/bookingkontor Norge Påvirker attraksjon Både turistmessig og vanlig Indirekte betydning Dir. øk. betydning Videre gir disse totaltallene for de tre hovedtypene cruise muligheter for å kunne kalkulere bortfallseffekter (eksempelvis ved at cruise ikke kommer til Norge som følge av manglende kapasitet i nøkkelhavner eller at Norge sløyfes på grunn av høyt kostnadsnivå (aktuell problemstilling i forbindelse med innføringen av NOxavgift i 2007)). I 2006 gjennomførte European Cruise Council (ECC organisasjon for rederier som opererer i Europa) en større undersøkelse over cruiseturismens betydning for Europa. I disse tallene inngår også tall for Norge. En undersøkelse på dette nivå må naturligvis bli relativt grove tall, men gir interessante sammenligninger mellom Norge og øvrige nasjoner i Europa. Denne undersøkelsen har også tatt med seg cruiseturismens virkninger utover de direkte virkningene av seilingene. I følge ECC-undersøkelsen ligger Norge på 7. plass i Europa målt etter cruiseforbruk med et forbruk på i alt ca. 2,3 milliarder kroner (276 millioner Euro). Se nedenfor. I rapporten Cruiseturismens betydning for Oslo er gitt en oversikt over kjente undersøkelser fra Norge og andre land. Det understrekes at nøyaktighet/kvalitet og definisjoner varierer sterkt mellom disse undersøkelsene. Det er derfor behov for både å være kritisk og å holde tunga rett i munnen for å kunne gjøre sammenligninger Eksempelvis har vi i våre beregninger for cruiseturismens betydning i Norge ikke benyttet tall der passasjerene blir spurt om hva de har betalt for utflukter. Disse tallene ville i så fall inneholde rederienes avanser på turene beløp som i vesentlig grad ikke er forbruk i Norge. Disse virkningene kommenteres kort i det følgende: Økonomisk betydning A) Forbruk underveis på cruiset Det er tre forbrukskategorier ved et cruiseskipsanløp: Skipets forbruk ligger i avgifter (statlige, havne-) og kjøp av varer og tjenester både til selve skipet og passasjer/mannskap. Mannskapets forbruk ligger i form av ulike tjenestekjøp (eksempelvis telefon, lege/tannlege) og ellers som for passasjerer. For passasjerene ligger forbruket i utflukter for opplevelser og attraksjoner, samt shopping. Dette forbruket resulterer, i tillegg til den direkte effekten hos leverandører av varer og tjenester, i såkalte indirekte og induserte virkninger. Disse virkningene kan utgjøre like mye som den direkte. B) Gjenkjøpseffekt Cruiseskipsbesøk fungerer som en form for visningstur (der visningsturen betales selv). Undersøkelser fra flere havner viser at cruiseturistene i stor grad har ønske om å returnere til destinasjonene som vanlige turister. Den omfattende undersøkelsen blant cruisepassasjerer gjennomført i Oslo i 2006 viste at nærmere 90 % ikke hadde vært i Oslo tidligere. For spørsmål om sannsynlighet for gjenbesøk svarte hele 30 % ganske eller svært sannsynlig, mens kun 4 % anser det som usannsynelig. Et annet åpent spørsmål om de hadde noe spesielt de ønsket å kommentere svarte 9 % uoppfordret at de ønsket å komme tilbake. Lignende resultater fremkom fra en undersøkelse i Lofoten i En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 29

16 Det er naturligvis vanskelig å vite hvor mange som realiserer slike svar. Dessuten vil eventuell realisering spre seg over mange år. Selv med en relativt nøktern realiseringsprosent innebærer gjenkjøp en betydelig økonomisk effekt, fordi den sannsynligvis vil innebære ferietur i Norge på en uke eller mer. 19 C) Økonomisk betydning Cruise til Nordkapp Forbrukseffekter av cruise til Nordkapp er gjengitt i den refererte Nordkapp-undersøkelsen (for nærmere om forutsetninger og beregningsmåte se denne). Det er realistisk å forutsette et gjennomsnitt på 10 anløp i Norge (vi har forutsatt 2 større byer, og 8 mindre steder). Basert på disse forutsetningene (og en forutsetning om økning i gjennomsnittstørrelsen pr. skip til 766 passasjerer i 2010, jfr. kapittel 8) representerer skipets forbruk for et helt cruise (meget grovt estimert): Totalt Norge Herav Nordkapp (9%) (600 passasjerer) kr. 5,5 mill. kr , (766 passasjerer) kr. 7,0 mill. kr ,- Med 106 anløp i 2005 blir totalforbruket i Norge for cruisene til Nordkapp dette året ca 580 millioner kroner. Herav havner ca 9 % (drøyt 50 millioner kroner i Nordkapp). Besøksstrukturen for skip til/fra Nordkapp er slik at ca. drøyt 36 % legges igjen i Nord-Norge, mens knapt 64 % legges igjen i havner i sør. Cruise til Oslo Undersøkelsen Cruisturistmens betydning for Oslo gjennomført for Oslo kommune i 2006 er basert på mer nøyaktige beregninger/undersøkelser, herunder også kartlegging av passasjerenes forbruk gjennom spørreundersøkelser. De samlede virkningene for Oslo utgjorde i 2006 ca 285 millioner kroner. Dette utgjør Ca kr per skip eller ca 1380 kr per passasjer. For nærmere detaljer om dette forbruket henvises til rapporten. Cruise til Bergen og fjordene Vi har registrert ca. 151 fjordcruise i Basert på nøkterne forutsetninger om anløpssteder og med tallgrunnlag og erfaring fra Nordkapp-undersøkelsen og Oslo-undersøkelsen kan forbrukseffektene fra Bergen/ Fjordcruisene estimeres til 640 millioner kroner i Med en betydelig fremgang til 2006 anslås fjordcruisene å ha lagt igjen i alt ca. 700 millioner kroner i Bergen og andre besøkte destinasjoner dette året. Det understrekes at dette er grove, men relativt nøkterne beregninger. 19 Den årlige TØI undersøkelsen (etter oppdrag fra Innovasjon Norge) som foretas ved utreise vil kunne kartlegge dette. Da må turistene få spørsmål om de har vært i Norge på cruiseferie tidligere og hvilket år dette var. 20 Her som gjennomsnittberegning som for andre havner. Totalforbruk i Norge Legger vi sammen tallene for de tre områdene beregnet ovenfor fremstår følgende estimat for forbruk i Norge totalt 2006: Estimat Cruiseforbruk Norge 2006 Millioner Kroner Nordkapp (580 mill. kr. 2005) 656 Fjord / Bergen (640 mill. kr. 2005) 700 Oslo 06 Totalt 1571 ECC rapporten Contribution of cruise tourism to the economies of Europe utgitt i februar 2007 gir Norge (på 7. plass) et cruiseforbruk på ca. 2,3 mrd. Dette er ca 800 millioner kroner mer enn forbruket fra skip, passasjerer og mannskap i Norge i Forskjellen skal reflektere rederienes forbruk gjennom kjøp av nye skip og vedlikehold av eksisterende skip. Selv om tallene sannsynligvis er grove indikerer disse at Norge er en betydelig slik leverandør i cruisesammenheng Vanskeligere målbare virkninger A) Profil / Image Cruiseskipsbesøkende har en profilforsterkende effekt for destinasjonen. Et eller flere cruiseskip bidrar til et inntrykk både for turistene og innbyggerene om at de er på rett sted. En god illustrasjon av dette er den betydelige bruk av cruiseskip av reklamefotos av destinasjoner (og også i andre sammenhenger). B) Viktig for infrastruktur Cruisepassasjerene er viktige i sitt bidrag til å opprettholde destinasjonenes infrastruktur, eksempelvis: De er storforbrukere av attraksjoner. Mange attraksjoner vil uten cruisebesøk hatt større økonomiske problemer. Nærmere (nesten 20 %) av besøkende på Hollmenkollen var i 2006 cruisepassasjerer. Ca 25% av turistene på Nordkapp er cruiseturister. De bidrar til god utnyttelse av transportsystemet/transportmateriell. I forbindelse med utflukter er cruiseskipene storforbrukere og det i en slik grad at det kan være knapphet på turbusser enkelte dager om sommeren (selv om rutetransporten ofte går med lavere frekvenser i denne perioden) Andre virkninger A) Leverandørindustri Som vist fra ECC-undersøkelsen ovenfor er Norge en betydelig leverandør til vedlikehold og nybygging av cruiseskip. Aker Yards med hovedkontor i Norge (og cruiseskipsverft i Finland og Frankrike) er et eksempel, Gudbrandsdalens Uldvarefabrik et annet. Det finnes en rekke slike eksempler på store og små leverandører av varer og tjenester. B) Reisebyrå / Booking En rekke reisebyråer er ved siden av noen av de større rederiene salgskontorer aktive i salg av cruise til det norske markedet. Dette har hittil primært vært cruisereiser andre steder enn i eller fra Norge. RCCLs kortcruise fra Oslo våren 2007 har endret noe på dette bildet. 30 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 31

17 6. Oversikt cruiseorganisasjoner av betydning for Norge 6.1 Europa European Cruise Council (ECC) ECC (www.europeancruisecouncil.com) ble startet i april 2004 av 15 av rederiene som tilbyr cruise i Europa. Hovedformålet er å arbeide for tilfredsstillende rammebetingelser og markedsmuligheter i Europa. Dette gjøres bl a gjennom lobbyvirksomhet (eksempelvis vis-à-vis EU 21 ). ECC står også bak den bredt anlagte rapporten Contribution of cruise tourism to the economies of Europe som for første gang har kartlagt cruiseturismens økonomiske betydning for Europa. Organisasjonen har samarbeid med PSA (nedenfor) og generalsekretæren i PSA (William Gibbons) er markedssjef for ECC Passenger Shipping Association Passenger Shipping Association (www.the-psa.co.uk) har som formål å fremme sjøreiser som reiseform til publikum (tyngdepunkt UK), bedre tilbudet for sjøreiser og arbeide for medlemmenes (rederienes) rammebetingelser. Organisasjonen er en lobbyorganisasjon. Organisasjonen har medlemmer fra cruise- og fergerederier Nord-Europa Cruise Europe (www.cruiseeurope.com) organiserer havner engasjert i cruise nord for Gibraltar til samarbeid. Organisasjonen har ca 100 medlemmer, hvorav 11 i Norge (herunder havnene i de største byene). Cruise Europe driver markedsførings- og annet organisasjonsarbeid for Nord-Europa samlet, samt gjennom organisering av deltagerne i fire undergrupper: Norge og Island Baltikum (inkl. Oslo) UK Fastlands -Europa Seatrade-messer Den mest kjente og anerkjente årlige møteplassen er Seatrade-messen som arrangeres hvert år i mars i Miami. I tillegg arrangeres europeiske messer vekselvis i Tyskland (Hamburg (september2007)) og Italia (Genova eller Napoli) hvert år. Disse messene har vanligvis også et godt seminarprogram tilpasset europeiske forhold Baltikum Cruise Europe/Baltic De baltiske havnene som deltar i Cruise Europe (www.cruiseeurope.com) har et relativt aktivt samarbeid om markedsføring av baltiske rundturer for cruise. Cruisemarkedsføringsansvarlige i de deltagende havnene møtes jevnlig med fordeling av oppgaver og ansvar. Mange meget store cruisehavner gir virksomheten i Cruise Europe Baltic/Cruise Baltic betydelige ressurser og tyngde Cruise Baltic Cruise Baltic (www.cruisebaltic.com) var et Interreg/EU-finanisert cruiseprosjekt ( ) med deltagelse av 19 havner og destinasjonsselskap fra 10 land (Østersjøen og Oslo). Det er søkt om støtte fra Interreg/EU for å videreføre dette samarbeidet. Partene har besluttet å videreføre dette med egne midler selv om det ikke innvilges støtte. Formålet med dette nettverket er både markedsføring og kompetanseheving (herunder kvalitetsutvikling for en del nyere cruisehavner i tidligere Øst-Europa). Prosjektet har sekretariat med 2,5 ansatte i København (samlokalisert Wonderful Copenhagen). Cruise Europe har en spesiell styringsstruktur. Administrasjonen (sekretariat, kasserer) er lagt til en av havnene (p.t. Helsinki). Styreleder (norsk) arbeider med Rotterdam havn Middelhavet CruiseMed (www.cruisemed.com) er en tilsvarende organisasjon som Cruise Europe for havnene i Middelhavsområdet. 21 EU har i år presentert et såkalt Green paper (omfattende høringsdokument) for en felles maritim politikk for Europa. Formålet er å samle eksisterende lover og å supplere disse slik at man kan få en helhetlig behandling av det som måtte true havet og landene omkring. Dette omfatter også cruisevirksomhet. 22 Det nord-europeiske Seatrade-arrangementet annet hvert årvisse det vært interessant å få flyttet til Norge. Det er mange gode argumenter som kan anføres i denne sammenheng. Markedsmessig ville det betydd at man hadde hatt besøk av toppene i cruiseverdenen jevnlig. 32 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 33

18 7. Muligheter og utfordringer 7.1 Betydelig vekst Innledning Cruise som ferieform har mer enn 125 års historie i Norge. Cruise har hatt stor betydning for mange av de kjente norske turistdestinasjonene og har i vesentlig grad bidratt til å sette disse på kartet. Det har i midlertid av flere grunner vært brudd i utviklingskurven først og fremst gjennom de to verdenskrigene, men også 11.september-hendelsen fremgår av utviklingskurvene. Den moderne cruisehistorien med store skip på solferie i Karibien startet på 70-tallet med USA som hovedmarked (og som kjent med betydelige norske interesser på eiersiden). Cruiseturismen er etter hvert utvidet i flere dimensjoner kildemarkedet er utvidet fra USA til i stor grad også å gjelde Europa og til en viss grad også turister fra andre verdensdeler. Norge har besøk i alt fra over 130 ulike nasjonaliteter. Cruiseskipene seiler også på helt andre steder enn i Karibien. Middelhavet og Nord-Europa er blitt viktige reisemål (Middelhavet etter hvert også på helårsdrift). Det finnes også andre mindre cruiseområder rundt i verden, og naturligvis seiler også noen cruiseskip på jordomseiling. Cruiseskipene er blitt større og større og dermed i stadig økende grad også opplevelsesmål i seg selv. I nyere tid har veksten i cruiseturisme vært høyere enn generelt for annen turisme. Kapasiteten er øket med betydelige årlige vekstrater og rederiene har vært flinke til å fylle kapasiteten. Cruiseskip opererer med imponerende høy kapasitetsutnyttelse sammenlignet med de fleste hoteller. Samtidig er det som beskrevet i tidligere kapitler en svært liten andel av feriereisene som foregår med cruise. Dette sammen med rederienes erfaringsmessige evne til å markedsføre sine produkter og flere andre faktorer (som utvikling, befolknings-sammensetning i viktige markeder) er med på å underbygge sannsynligheten for videre vekst. Ekspertene snakker ofte om en årlig vekst på 8 %. En slik vekst innebærer fordobling over 10-års perioden og gjør cruise til et interessant satsningsområde, men innebærer også en rekke utfordringer. Norge har en rekke naturgitte forhold for å kunne tiltrekke seg cruise. Mens de fleste andre land har én eller noen få cruisedestinasjoner, har Norge i dag over 30 aktive cruisehavner. En lang kystlinje med mange små og store fjorder gir mulighet ved behov til å kunne øke antallet cruisehavner. Naturopplevelser er hovedgrunnen til cruise langs norskekysten, men det finnes også en rekke andre argumenter. Et hinder er en relativt kort sesong som følge av klimatiske forhold, og til dels avstand til markedene Vekstalternativer A) Innledning Norge og den enkelte havn/destinasjon kan satse på vekst gjennom flere ulike markedsføringsveivalg. Et overliggende hensyn for Norge som sådan er Norges profil i utenlandsmarkedene som reisemål. UDI s omdømmeundersøkelser viser at Norge i de fleste markeder både er ukjent og usynlig. Generelt sett vil større kunnskap og større synlighet i markedene ikke bare gagne vanlig turisme, men også cruiseturismen (ofte har slik satsing dobbel effekt : flere cruiseturister vil se på muligheten for å velge cruise til Norge og flere rederier vil lettere velge Norge som reisemål for flere cruise). Nedenfor følger en kort, konkret beskrivelse av ulike vekstveivalg. B) Flere skip/passasjerer Dette kan oppnås eksempelvis gjennom markedsbearbeiding fra organisasjonsapparatet (Innovasjon Norge, Cruise Norway og destinasjons- nettverk), samt av den enkelte havn/destinasjons satsing både på markedsbearbeiding og produktutvikling. C) Bedre utnyttelse av tilgjengelig besøkstid Et skip er ofte til kai i ca. 6 8 timer på dagtid. Forbruket for destinasjonen/området er avhengig av hvordan passasjerene utnytter denne tiden. Dette gjelder ikke bare den tilbudte opplevelsessammensetningen, men også effektiv utnyttelse av tiden. Eksempelvis, hvis en av de tilgjengelige 8 timene somles bort ved ineffektiv logistikk, vil dette kunne bety at forbruket på stedet kan reduseres med over 10 %. Sannsynligvis er det også er korrelasjon mellom tilfredshet ved besøket og mer tid (i passasjerundersøkelsen gjennomført i Oslo i 2006 uttrykte mange ønsket om et lengre opphold). Anløp til kai gir betydelig større tilgjengelig besøkstid i forhold til anløp ved ankring. D) Lengre opphold På enkelte cruise velger rederiene å ligge over natten (på Baltiske cruise nesten alltid i St.Petersburg, men også i København av og til). Enkelte norske reisemål, kanskje spesielt Bergen og Oslo, har noen slike anløp. Markedsbearbeiding/produktutvikling med formål å oppnå flere over natten besøk kan være et satsingsområde for noen destinasjoner. Tilsvarende gjelder bearbeiding rederier som har for kort liggetid på destinasjonen. E) Snuhavn Generelt Å være snuhavn anses som attraktivt fordi det gir stedet mulighet til større effekt av et cruiseskipsanløp enn ved et vanlig dagsbesøk. Eksempelvis vil passasjerene kunne ankomme én eller flere dager før avreise og bli igjen én eller flere dager etter cruiset. Noen turoperatører arrangerer også ofte 2 ukers pakker med én ukes cruise og én ukes landarrangement. At en eller flere havner oppnår snuhavn-status vil derfor være interessant også for norsk reiseliv generelt. Det er to typer snuanløp: Snuhavn for rundturer (havnen som homeport, der skipet seiler en rundtur og bytter passasjerer på samme sted som de gikk om bord). Snuhavn for et skip som seiler en pendelstrekning, hvor skipet bytter passasjerer i hver ende av strekningen. På denne måten kan skipet seile lengre strekninger fra utgangspunktet enn ved en rundtur. Pendelcruise er uvanlig i dag. Kort om snuhavnmuligheter i Norge De store snuhavnene for cruisturisme er vanligvis lokalisert i nærheten av byer/steder med stort kundegrunnlag. Dette kan være store flyplasser med gode forbindelser rundt i Europa/verden/i nærheten av regioner med stor befolkningstetthet. Det er antakelig kun Oslo som i en viss grad tilfredsstiller disse kriteriene i dag. Oslo har etter hvert fått svært god direkte flyforbindelse (over 100 direkte flyruter) til Europa. RCCL s prøvesatsing på snuhavnbesøk i Oslo 34 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 35

19 våren 2006 viser også at det er et stort nok norsk/skandinavisk marked til å kunne satse på cruise ut fra Oslo. Geografisk ligger Oslo slik til mellom det baltiske rutenettet og det norske rutenettet at det kan tenkes Oslo som snuhavn for såkalte sommerfuglcruise (der passasjerene har valget mellom å seile et cruise eller henge sammen to cruise til ett lengre cruise). Foreløpig er dette kun en markedsføringsidé for Oslo. Tromsø kan muligens også være aktuell som snuhavn for mindre skip og sannsynligvis med et relativt begrenset potensiale i antall anløp. Trenden mot kortere ferier gjør det interessant å tenke seg pendelcruise med Nordkapp som reisemål. På denne måten kan Nordkapp nås ved et ca. ukescruise fra Europa/Oslo ved at skipet etter å ha vært på Nordkapp går til Tromsø og bytter passasjerer for så å seile samme rute i motsatt retning. Tromsø er antakelig den eneste havnen i nord hvor det vil være logistiske forutsetninger for å kunne gjøre slike operasjoner (med unntak av helt spesielle arrangementer/meget små skip) 23. Dette er nærmere behandlet i den omtalte Nordkapp-rapporten. F) Superyachts Superyachts defineres ved størrelse og design. De bygges fra ft (40 150m) med gjennomsnitt på ca. 200ft (ca.150m). Skipene går i charter i perioder når eieren selv ikke benytter skipet (som ledd i finansieringen). De har skreddersydde seilingsruter og søker eksklusive og unike opplevelser. Superyachts er en skipstype som nå er i sterkt fremvekst. De har høyt forbruk i destinasjonen. Spesiell satsing på dette markedet kan være interessant for Norge. Det finnes ca yachts (på 30m+) i verden i dag. Per januar 2007 var ytterligere 777 superyachts i bestilling verden over, 100 av disse ferdigstilles innen Det tar i gjennomsnitt ca. 3 år å bygge en superyacht og de fleste verft i Europa har fulle ordrebøker. Norge har et økende antall besøk, men totalomfanget er ukjent Vekst og kaikapasitet Det sier seg selv at en eventuell fordobling av trafikken over 10 år (8 % årlig vekst) vil kunne skape kapasitetsproblemer på flere områder. Når det gjelder kaisituasjonen er det slik at skipenes anløpstidspunkter i svært liten grad kan påvirkes (av hensyn til det totale ruteopplegget og et puslespill for å være i nøkkelhavner på riktig tid). Ved manglende kapasitet vil et anløp som regel heller bli droppet enn flyttet til en annen dag. Bergen Bergen er Norges største cruisehavn og kan håndtere opptil 8 parallelle cruiseskip. Bergen har i flere år hatt dager med 7 parallelle anløp. Dette kan innebære nødvendig håndtering (eksempelvis busskapasitet) for passasjerer. Oslo Norges nest største cruisehavn er Oslo, men med kun 3 dedikerte cruisekaiplasser i dag (egentlig 2,5 fordi kaia på Vippetangen kun kan ta i mot mindre skip). Ved flere besøk må industrikaier benyttes 25. Fjordbyplanen indikerer to muligheter for flere kaiplasser, men det er ingen konkrete valg eller beslutninger 26. Rapporten Cruiseturismens betydning for Oslo anbefaler at Oslo bør planlegge for opptil 7 cruisekaiplasser (som Bergen), inklusive en kaiplass med terminalløsning for håndtering snuhavnbesøk. I Oslo konkurreres om kailengdene med Fjordbyplanutbyggingen. 27 Nordkapp Honningsvåg har kaier med for kort lengde til de større, moderne cruiseskipene. Disse må derfor tilbys ankringsalternativ, noe som ikke alltid aksepteres. I Honningsvåg arbeides konkret med planer om forlengelse av en av kaiene med sikte på å kunne ta de største skipene til kai. Jfr. også nærmere Nordkapp-rapporten. Som nøkkelhavner har disse tre havnene en spesiell rolle i og med at manglende tilgang disse havnene også kan medføre manglende anløp i en eller en rekke andre havner/destinasjoner i Norge. Nærmere detaljer om dette finnes både i Nordkapp- og Oslo-rapportene omtalt tidligere. Andre havner som nærmer seg kapasitetsgrenser er Geiranger og Flåm. Selv om skipene til Geiranger ikke går til kai er det begrenset ankringsplass og begrenset kapasitet for håndtering av passasjerer til og fra skipene. I tilegg har Geiranger besluttet å iverksette en selvpålagt begrensning i antall passasjerer og skip per dag av miljøhensyn fra I Flåm er den store attraksjonen Flåmsbanen som også har betydelig landturisme. De siste årene har Flåmsbanen blitt en flaskehals enkelte dager. Rederiene mottar klager fra passasjerene på at opplevelsen forringes. Flåm bør derfor vurdere strammere styring av sine cruiseanløp. Det er antakelig mange alternative fjorddestinasjoner som kan tilby gode cruiseopplevelser og flere kan om ønsket/nødvendig utvikles. Det er derfor ikke sikkert at tak på besøk til Geiranger og Flåm behøver å slå ut negativt i totalbesøk til Norge på sikt. Dette forutsetter imidlertid at det satses bevisst med utgangspunkt i denne utfordringen. Det er heller ikke noe akseptabelt alternativ å ligge for anker for store, moderne cruiseskip. De tre nøkkelhavnene Bergen, Oslo og Nordkapp er alle i nærheten av kapasitetsutfordringer. 23 Harstad har i flere år fungert som snuhavn for Princess Danae fra rederiet Classic International Cruises. Skipet har plass til 560 passasjerer og franske turister flys fra Paris til Evenes to ganger om sommeren for å være med på cruise bl.a. til Nordkapp juni 2007 hadde Bergen seks anløp samme dag (DN). 25 I rapporten Cruiseturismens betydning for Oslo, TØI/, desember 2006 fremgår at Oslo har behov for å planlegge for utvidelse til 7 cruisekaiplasser. 26 Samtidig er det krefter som arbeider for å fjerne cruise fra den viktigste kaiplassen, Søndre Akershuskai. 27 Oslos konkurrenter København og Stockholm har begge under utbygging nye kaiplasser med terminalløsninger. 28 Havnevesenet i kommunen har besluttet å sette en grense på 2 skip ( brt) og pax per dag. SFT s forurensningsundersøkelse fra 2006 gir ikke grunnlag for å iverksette slikt tiltak. 36 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 37

20 7.3 Miljø og miljøhensyn Innledning Miljø har lenge vært på dagsorden hos cruiserederiene. RCCL-slagordet Save the Waves er godt innarbeidet hos ansatte og hos mange cruiseturister gjennom en rekke år. I forbindelse med den aktuelle situasjonen og rapportering om global oppvarming er også miljøhensyn i cruisesammenheng blitt mer aktuelt. Det at cruise er en betydelig vekstnæring, gir mer oppmerksomhet også når det gjelder miljø. I tillegg til forurensningsproblematikk har også cruiseturisme (som annen turisme) en utfordring når det gjelder køer/sammenstimling (engelsk congestion ). Dette er en av konsekvensene av masseturisme og er etter hvert blitt aktuelt i flere kjente destinasjoner i Middelhavet. Rederiene er naturligvis bevisste i miljøspørsmål. Ikke å ta hensyn til dette, vil kunne være å sage over den grenen de sitter på. Miljøspørsmål har derfor stilt høyt på dagsorden på cruisenæringens internasjonale konferanser de senere årene. Drivstoff-forbruk per dag per passasjer etter skipsstørrelse Small Medium Large Very large Total fleet Norge er i en særstilling i Europa når det gjelder cruise. For de fleste land går cruiseskipene til kun én eller et fåtall destinasjoner. I Norge er det over 30 aktive cruisehavner og enda flere destinasjoner arbeider for å få cruisehavnfasiliteter Nærmere om forurensningsproblematikk A) Til sjøs Miljøvennlig sjøtransport Per transportert enhet er sjøtransport mer miljøvennlig enn de fleste andre transportformer. EU har gjennom flere år hatt stor satsing på flytting av trafikk fra vei til sjø (og andre vannveier) gjennom det såkalte Marco Polo programmet ( Motorways of the Sea ) Dette programmet støtter bl.a. fergeruter i Middelhavet og Nordsjøen. Moderne skip forurenser mindre Utslipp og forurensning er et komplisert område. Utslippene består av ulike forbindelser NOx, partikler, svovel og CO2. Tiltak for reduksjon av et av disse elementene kan innebære økning av et annet. Virkningene er fra lokale til globale. Gjennom ny teknologi som innebærer både mindre forurensning og forbruk av drivstoff, samt større skip, har utslipp per passasjer vist en nedadgående kurve i mange år. Note: Small (2-10 tgt), Medium (10-30tGT), Large ( tgt), and Very Large Kilde: MSR-Consult & Lloyd s Register Fairplay/Cruise Baltic (100+ tgt). Figuren viser en trend mot mer effektive skip når det gjelder drivstoff-forbruk per passasjer per dag. Siden det er korrelasjon mellom forbruk og utslipp til luft bidrar denne utviklingen positivt (lavere utslipp per passasjer) 30. Denne effekten har naturligvis et motstykke i at antallet cruisepassasjerer øker. I tillegg tilkommer effekten av renere utslipp gjennom motorteknologi og spesiell rensing av utslipp. Kvalitet på bunkersolje Fra 2006 (Østersjøen/Norge) og 2007 (Nordsjøen) er det stilt internasjonale krav til kun bruk av reneste kvalitet bunkersolje (svovel). Tidligere har det vært anledning til å benytte dårligere (rimeligere) kvaliteter. Fra 2010 er varslet ytterligere skjerpede krav. Fornyelse av flåten Det er for tiden 35 store cruiseskip under bygging eller i ordre for levering frem til Over halvparten av disse vil bli satt i trafikk i Europa. Dette er store skip med de siste i teknologi for bl.a. motorer og avfallshåndtering er frist for å oppfylle nye strenge, internasjonale krav til cruiseskip. Bl.a. betyr dette at det ikke lenger vil være tillatt med asbestløsninger om bord. Ombygging av eldre skip for å tilfredsstille disse kravene vil i stor grad ikke være lønnsomt, og de vil bli tatt ut av trafikk Dette kapitlet er delvis basert på notatet Cruiseutvikling og miljø, mani Notatet følger i sil helhet i vedlegg Ifølge teknisk direktør i RCCL, Harri Kulovara (Teknisk Ukeblad 17/4-07) er de to siste og største cruiseskipene til RCCL (Freedom-klassen) 15% mer energieffektive enn tidligere, mens neste Genesis-generasjon (2009) blir 25% mer effektive. Han opplyser videre at RCCL-skipene som har gassturbinmotor (som Jewel of the Seas som går på Oslo) benytter biodiesel, og at RCCL er verdens største forbruker av biodiesel. 31 Dette gjelder bl.a. Fred. Olsen-skipet Black Prince. 38 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 39

21 Avfallshåndtering Avfallshåndtering og utslipp væske har lenge hatt stor oppmerksomhet og internasjonale regler. Moderne skip har svært avanserte teknologiske løsninger for håndtering og gjenbruk av avfall om bord. Alle havner er pålagt å ha opplegg for mottak av kildesortert avfall. Det hevdes at avfallshåndtering på cruiseskip er kommet mye lenger og er langt mer miljøvennlig enn vanlig avfallshåndtering i land. Tilsvarende utvikling (regler og teknologi) gjelder for utslipp vann. B) I havn Luftforurensning Det har de to siste årene vært medieoppslag om luftforurensning i Geiranger basert på synlig røyk fra cruiseskip. Dette gjelder spesielt mindre, eldre, cruiseskip og er først og fremst et visuelt problem. 32 Den eneste kjente større undersøkelse av luftforurensning i havn er gjennomført i København av danske miljøvernmyndigheter 33. København er den største cruisehavnen i Norden (264 anløp i 2004). Rapporten viser at luftforurensningen fra cruiseskipene er beskjeden. Den konkluderer med at cruiseskipsanløp ikke vil kunne medføre at EU s grenseverdier kan nås under anløpet. Partikkelutslippet var ubetydelig. Støy Støy fra cruiseskipenes hjelpemotorer i havn er vanligvis ikke noe problem. For å kunne eliminere både forurensning og støy under liggetid i havn arbeides både internasjonalt og i enkelte havner (Oslo og Göteborg) med prosjekter vedrørende tilkobling til landstrøm. Det antas at dette vil kunne bli en fremtidig løsning. C) Den særnorske NOx-avgiften fra 2007 Innledning Fra 1/ har finansdepartementet innført en miljøbegrunnet (oppfølging av Göteborg-protokollen ) NOx-avgift på kr. 15,- per kilo NOx-utslipp. Innføringen vakte reaksjoner fra fiskefartøyer og kysttrafikk, men gikk ubemerket hen når det gjaldt cruisetrafikk 34. Dette kan ha sammenheng med en begrenset høring og at finansdepartementet i sitt forslag har brukt begrepet innenrikstrafikk til også å omfatte cruise. Cruise betegnes imidlertid som internasjonal trafikk i annen avgiftssammenheng.. Et viktig forhold i denne sammenheng er at cruiserederiene ikke er norske. De er derfor ikke dekket gjennom høringsinstanser som Norges Rederiforbund (NR) eller NHO (i etterkant er opprettet kontakt om saken (og fondsløsningen) mellom European Cruise Council (ECC) og NR). Avgiften er derfor kommet som en overraskelse på rederiene lenge etter at turene er planlagt, priset, markedsført og i stor grad solgt. Avgiften blir derfor å se på som en skatt og slår direkte ut på bunnlinjen. Plutselige og uforutsette endringer i rammevilkårene skaper naturligvis betydelig irritasjon. 35 Det økonomiske omfanget av avgiften er vanskelig å beregne utover at det vil være betydelig. Hensyn må tas både til skipets størrelse, motortype og ruteopplegg. European Cruise Service (det største cruiseagentfirmaet i Norge) tror det kan dreie seg om over kr ,- daglig for større cruiseskip. De har estimert total avgift til i Norge å utgjøre minst 70 mill. kr. Det råder også usikkerhet om innkreving, og regelverk. Innkreving skal være basert på skipenes/rederienes rapportering med mulig stikkprøvekontroll fra Tollvesenet 36. Svært begrensede muligheter til NOx-reduserende tiltak Det er begrensede muligheter for hva skipene/rederiene kan foreta seg for å begrense utslipp, (eksisterer ikke god, kostnadseffektiv teknologi). Terje C. Gløersen, som arbeider med NOx-spørsmålene for Norges Rederiforbund, mener det kan være vanskelig å rettferdiggjøre NOx-investeringer for cruiseskip med seiling en kort del av året i Norge. Han sier det er to hovedmåter å redusere NOx-utslipp på: Modifikasjon av motorene, noe som kan føre til reduksjoner på opp til 25% for eldre skip. For moderne skip normalt mindre. Bruk av vanntilsetning i forbrenningsluft, drivstoff eller direkte inn i forbrenningskammeret. Et eksempel er HAM-løsningen med reduksjoner opp mot 80-90%. Rensing av avgass ved hjelp av katalysator og tilsetting av urea, som kan gi effektive reduksjoner på opptil 60-70%. En begrensning for de to sistnevnte løsningene i tillegg til investerings-kostnaden er at de også krever stor plass. Det er altså ikke praktisk mulig å løse dette på kort sikt. Gassturbinmotorer som noen cruiseskip benytter gir mindre NOx-utslipp enn andre motorer. Ulempen med denne motorløsningen er en økning av CO2-utslipp p.g.a. lavere virkningsgrad. Avtale om NOx-fond? Den innførte NOx-avgiften berører alle typer sjøtransport i Norge, samt utslipp fra industri og petroleumsvirksomhet. En rekke organisasjoner (herunder også Norges Rederiforbund og NHO) forhandler med Miljøverndepartementet om etablering av et NOx-fond. Gløersen i Rederiforbundet tror dette i beste fall vil kunne iverksettes fra 3. kvartal. Dette forutsetter enighet mellom partene før sommeren og avtalen må eventuelt også godkjennes av ESA. Opplegget er skissert som følger: Skipene fritas for normal avgift til staten (fortrinnsvis med tilbakevirkende kraft til 1. januar 2007), men betaler i stedet et bidrag på mellom 3 og 5 kroner per kilo utslipp til et Næringslivets NOx- fond. Det skal være frivillig å tilslutte seg fondet, men skipet binder seg til å utrede muligheter for NOx-reduserende tiltak. De mest kostnadseffektive tiltakene vil bli støttet med inntil 100% av kostnadene. For cruiseskip forventes det at NOx-reduserende tiltak vil ha for høye enhetskostnader til å bli prioritert. De vil i så fall (avhengig av avtaleutforming/oppnåelse) være forpliktet til å betale det lavere fondsbidraget (ikke avgiften). 32 Statens Forurensningstilsyn (SFT) vurderer at utslippene ikke er over grenseverdier eller er farlig for natur/økosystemene i fjordlandskapet. 33 Miljøprosjekt nr : Vurdering av krydstoktskibenes bidrag til luftforurening. 34 Først i februar 2007 ble de første rederiene oppmerksomme på avgiften. Forskrifter på engelsk er kommet senere. 35 I et brev av til Finansministeren (med kopi til miljøvern- og næringsministrene) ber ECC om at avgiften utsettes til 2008 for å få utredet konsekvensene. Norsk Havneforbund har i brev av til departementene også bedt om utsettelse av iverksetting for i samarbeid med berørte parter finne en ordning som er mer i samvær med overordnet miljøpolitikk. 36 Det skal ikke rapporteres fra skip som utelukkende går i utenriksfart. For skip som både går i innenriks- og utenriksfart, skal utslippet på utenriksreiser innenfor territorialgrensen på 12 nm rapporteres som avgiftsfritt utslipp. NR har bedt om at denne verdiløse rapporteringen droppes. 40 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 41

22 Kort om mulige konsekvenser NOx-avgiften På grunn av at cruise er planlagt, bestilt og solgt (og til dels i gang) antas at det vil bety relativt lite for 2007 utover betydelig irritasjon hos rederiene. Det er imidlertid rapportert om følgende: Noen endringer/kanselleringer. Eksempelvis har Vik i Sogn mistet 3 anløp av store Holland-America Line skip som følge innsparing NOx-avgift. Cruiseskipet Athena har kansellert 6 av 7 Norgescruise både i 2007 og Dette berører både Bergen, Flåm og Eidfjord. Det foreligger andre kanselleringer uten kjent grunn. Gjennom klager til Innovasjon Norge er kjent at minst ett rederi for sine cruise har sendt regningen videre til sine passasjerer (ekstra avgift med henvisning til norske skatteendringer på ca 1.500,- (sannsynligvis for 2 passasjerer)). 37 NOx-avgiften vil påvirke rederienes lønnsomhet i betydelig grad. For mindre rederier med stort program i Norge kan dette være dramatisk. For 2008 og fremover har rederiene flere alternative reaksjonsalternativer. Dette vil også gjelde ved innføring av et NOx-fond (kr. 5,- per kilo betyr også økte kostnader): Svelge avgiften/øke cruiseprisene og fortsette med lignende tilbud som uten avgift. Dyrere cruise vil normalt føre til noe nedgang i etterspørsel. Droppe Norge, kutte enkelte cruise og/eller forflytte skip til andre (NOx-avgiftsfrie) alternativer. Avgiftens natur gjør at det er mindre interessant å gjennomføre lengre cruise i Norge. Et Nordkappcruise har gjennomsnittlig ca anløp langs norskekysten på vei til/fra. Det kan altså være aktuelt å vurdere endring til fjordcruise til Bergen og Vestlandet med færre antall dager mellom norske havner (turer med eksempelvis 4-5 anløp). Vurderingen kan også være å unngå Norgesanløp helt. Cruise til Svalbard kan eksempelvis gå via Shetland og Island som alternativ til norskekysten. Et annet alternativ vil kunne være å endre til de andre hovedcruise-alternativene i Nord-Europa, som først og fremst er baltiske cruise, men også til dels er cruise mellom havner på de britiske øyer og Irland, samt eventuelt videre nordover og vestover til Island og Grønland. Vekst kan stoppe opp Et mellomliggende alternativ vil kunne være at antall anløp/passasjerer til Norge ikke går tilbake, men at en betydelig årlig forventet fremgang (8-10% per år passasjervekst) ikke kommer. Økonomiske problemer Noen av de mindre rederiene antas å operere med små marginer og vil kunne få økonomiske problemer på grunn av avgiften. (Både i 2005 og 2006 har det vært konkurser blant rederier med seilinger på Norge). Saken er ny og det foreligger få offentlige reaksjoner fra rederiene. Foreløpig arbeides antakeligvis primært med beregning av konsekvenser. De engelske rederiene Fred. Olsen og Saga har imidlertid begge gitt klare meldinger i media om at dette vil påvirke deres ruteplanlegging fremover for norske cruise, fordi avgiften utgjør millionbeløp 38. Et viktig moment for disse vurderingene er at skipets operasjon i norske farvann oftest er begrenset til et fåtall cruise eller en kort sommersesong. En eventuell NOx-reduserende investering skal altså forrentes på en liten del av skipets driftstid. Et mulig scenario Et mulig scenario i denne sammenheng (med bakgrunn i ovenstående) vil kunne være: Dramatisk effekt for Nordkapp Som beskrevet ovenfor vil utgiften påløpe per dag i norske farvann og en tur opp og ned til Nordkapp vil derfor få høyt avgiftspåslag. Betydelig for cruise til Bergen og fjordene. 39 Også dette er cruise over flere dager, som regel en uke eller mer, fra europeiske havner til fjordene på Vestlandet. Her vil det også være snakk om et avgiftspåslag som ikke finnes på konkurrerende destinasjoner. En viss tilbakegang for Oslo Cruise til Oslo kommer i en mellomstilling. Baltiske cruise, som utgjør ca. 2/3 av cruisene til Oslo, kommer fra/skal til internasjonale havner og vil ikke være berørt av avgiftsopplegget. Den siste tredjedelen vil være skip som kommer fra/går til norske havner (fjord- eller Nordkappcruise) og vil være berørt. Økonomiske konsekvenser av avgiftsinnføringen Generelt om effekter av cruiseskipsanløp Cruiseskipsanløp gir økonomiske effekter gjennom både skipets, mannskapets og passasjerenes forbruk ved besøk i land. Undersøkelser viser at en betydelig andel av passasjerene er på førstegangsbesøk til Norge, og er så fornøyd med hva de har opplevd at de kan tenke seg å returnere som turist. Det eksisterer altså også en vesentlig gjenkjøpseffekt. Videre påvirker cruiseanløp destinasjonen som merkevare. Det antas at for de fleste (både turister og lokalbefolkning) bidrar cruiseanløp til en positiv profil. Cruiseanløp er også viktig for infrastrukturtilbudet. Det bidrar til økonomiske forutsetninger for eksempelvis en lang rekke både små og store attraksjoner og transportselskaper over hele landet. Norge er en relativt betydelig leverandør av varer og tjenester til cruiseskipsindustrien. Flere rederier og verft har solide røtter i Norge. Gjennomførte undersøkelser De to undersøkelsene referert i avsnitt 3.3 kan relativt enkelt benyttes til å beregne eventuelle virkninger av bortfall ved innføring avgifter. Ved antakelse om at fjordcruise har omtrent samme effekt per anløp som Nordkappcruise, kan Nordkappundersøkelsen også benyttes for grov beregning av bortfallseffekter fjordcruise. Nærmere vurdering av økonomiske konsekvenser Som beskrevet ovenfor, er konsekvenser av avgiften når det gjelder reduksjon i anløp og passasjerbesøk svært usikre utover at en rekke personer med cruisekompetanse sier den vil være betydelig 37 Europeiske regler gjør det vanskelig å styre avgift over på passasjerer i etterkant. 38 Magasinet Lloyd s International april/mai Bortfallseffekten kan skje på flere måter. Hele cruise kan bli droppet. Det kan også skje med reduksjon i antall anløp. Fra 6 til 4 anløp utgjør 33%. 42 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 43

23 Med bakgrunn i de refererte gjennomførte undersøkelsene er det et godt grunnlag for å si noe om de økonomiske effektene, hvis anløpsreduksjonsantallet er kjent. Vi har derfor beregnet slike konsekvenser med forutsetning om en viss prosentvis tilbakegang for å illustrere betydningen av avgiften basert på ulike forutsetninger om bortfallseffekter. Nedenfor er vist et eksempel på økonomiske konsekvenser beregnet ut i fra undersøkelsene (grove tall): Cruisesegment Tilbakegang Beløp Nordkappcruise 0% 149 mill. kr. Bergen/Fjordcruise 0% 152 mill. kr. Oslo 10% 4 mill. kr. Sum tapt forbruk Norge 5 mill. kr. Ved beregning av 30% tilbakegang av Nordkappcruise er forutsatt at dette kun slår fullt ut i de nord-norske havnene, mens effekten i havnene i Sør-Norge er lagt inn med halv effekt (altså 15% virkning). Tabellen er lineær, og effekter med andre tilbakegangstall kan beregnes tilsvarende. 335 mill. kr. som beregnet med disse forutsetningene utgjør et samlet tilbakegang for Norge på ca 22% i forhold til totalt cruiseforbruk på ca 1,5 milliarder Køer og sammenstimling Køer og sammenstimling kan være et problem på kjente destinasjoner der stor landbasert turisttrafikk møter cruisepassasjerer som i noen av de mest kjente destinasjonene i Middelhavet. Det kan og være et problem, hvis et stort cruiseskip anløper en liten destinasjon. Denne problematikken er til dels selvregulerende fordi cruiserederiet naturligvis er svært opptatt av at deres passasjerer skal få glede av turen. De vil derfor søke å unngå køer og sammenstimling. Når det gjelder Norge anses køer/sammenstimling som et lite problem. Dette har sammenheng med Norge har ikke masseturisme Cruisetrafikken fordeles på over 30 destinasjoner (og det er minst 30 til som kan utvikles). En høy andel av cruisepassasjerene drar på utflukt. Med unntak av de største byene velger et relativt lite antall å kun gå i land på egenhånd. Med flertallet av passasjerene på utflukt kan destinasjonen ha kontroll gjennom tilrettelagt logistikk. (Destinasjonen kan naturligvis også velge å si nei til anløp, hvis den tror det blir problemer). Cruisesesongen er relativt kort i Norge og selv ikke de største cruisehavnene har anløp hver eneste dag. Cruise er en viktig del av det økonomiske grunnlaget for flere av de største attraksjonene i Norge. På Nordkapp utgjør cruiseturister ca 25% av besøksgrunnlaget. På de største høysesongdagene på Nordkapp er besøkstoppen mot midnatt for å se midnattssolen. Der forsøkes cruiseanløp å legges utenom besøkstoppen (gjerne med midnattssolseiling under Nordkapp). På Oslos største attraksjon, Holmenkollen, var det i 2006 ca cruiseskipsbesøkende. Dette utgjorde ca 14% av alle besøkende i sommersesongen. Holmenkollen sier at de ikke har problemer med å håndtere et slikt besøk. Videre vil Holmenkollen bli tilrettelagt for større besøk i forbindelse med ombygging til ski-vm. I Flåm der både landturister og cruiseturister møtes for hovedattraksjonen Flåmsbanen, blir antakeligvis kapasitetsgrensen overskredet enkelte dager. Et av rederiene (med god kunnskap om norske forhold) sier de får klager fra cruiseturistene ved anløp i Flåm. Dette gjelder køer og for mange mennesker En utfordring relatert til miljø Cruise og miljø er på mange måter et vanskelig felt. Et illustrerende eksempel er at de renseteknologier for NOx (to ulike forbindelser av nitrogenoksid, jfr. den særnorske NOx avgiften fra 2007) samtidig medvirker til å øke utslippet av CO2 (karbondioksid) klimagassen som fører til global oppvarming. Det er således ikke så rart at det både snakkes og skrives mye om cruise og miljø som kan være både unøyaktig, misvisende eller direkte feil. Det er lett å sette likhetstegn mellom store skip og stor forurensning, særlig når en ser røykutslipp i havnen. 40 Dette setter også lett følelser i sving og engasjement. En utfordring for cruisenæringen er en gryende og økende (?) negativitet som kommer til syne blant annet gjennom artikler, reportasjer og innlegg i media Annet Over 80% av cruiseturistene til Norge er europeere. For de to største cruiselandene til Norge, England og Tyskland (68% av cruiseturistene i 2005) starter cruiset hjemmefra. Slik sett reiser hovedtyngden av cruisepassasjerer til og i Norge med miljøvennlig løsning (på kjøl). 7.4 Andre utfordringer Sikkerhet og trygghet Selv om Norge oppfattes som en sikker del av verden, medfører den geopolitiske situasjonen og frykt for terroranslag stor oppmerksomhet vedrørende sikkerhetstiltak. International Maritime Organisation (IMO) innførte de såkalte ISPS-krav til sikkerhet. Dette innebærer blant annet at cruiseskip må ligge i en inngjerdet sone i havnen med opplegg for besøks- og bagasjekontroll. Enkelte rederier har egne sikkerhetstiltak utover de internasjonale kravene. Fra 2007 har Norge skjerpet visumkravene. Hittil har cruiseturister fra land Norge ikke har visumavtale med (visumavtale med drøyt 60 land) kunnet reiser visumfritt på cruise. Basert på relativt strenge forskrifter for rederienes håndtering av passasjerlister etc. Nå kreves at disse passasjerene skaffer seg Schengen-visum på forhånd. (60 euro). Nesten all turisme vil påvirkes av terroranslag i alle fall kortsiktig. Slik sett er det en usikkerhet ved alle prognosetall. Ved vurdering av anløpssteder vurderer ikke rederiene bare sikkerhetsaspekter, men også trygghet for passasjerene ved landbesøk. Norge oppfattes som et trygt land å ferdes i. (Selv om det aktuelle bybildet noen 40 Forbrenningsmotorer ryker når de startes kalde. Dette gjelder også som kjent biler og scootere. Store motorer som i et cruiseskip gir fra seg relativt mye røyk når de startes opp uten at dette normalt representerer forurensning over faregrenser. Når skipet ankommer havnen stoppes hovedmotoren, og kalde hjelpemotorer starter opp med røykutslipp. Når skipet igjen skal forlate havnen stoppes hjelpemotorene, og den kalde hovedmotoren startes med røykutslipp. Under spesielle værforhold/med flere skip i havnen kan røyken være spesielt synlig. 41 I vedlegg 4 gjengis en såkalt leserpoll (spørreundersøkelse) hengt på en svært negativ artikkel om cruiseanløp til Bergen på Bergens Tidenes nettside. (Artikkelen inneholdt for øvrig flere feil og unøyaktigheter). Med den vinklingen som spørsmålstillingen her er gitt kan en spørre seg hva en ellers seriøs avis som Bergens Tidene er ute etter. 44 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 45

24 steder i Oslo der også cruisepassasjerer ferdes, kan oppfattes som utrygt (rusavhengige, prostituerte og aktive tiggere)) Kystverkets gebyrer Kystverkets gebyrer har lenge vært på dagsorden fordi de oppfattes som dyre og har en struktur som gir spesielle utslag for cruiserederiet: Anløp til kun én havn i Norge slår spesielt dyrt ut. Avgiftssystemet er basert på et selvfinansieringsopplegg for Kystverket som betyr at enkelte, høyt trafikkerte strekninger subsidierer andre strekninger. Laget for nyttetrafikk. Kystverket i gangsatte i 2006 en evaluering av sitt gebyrsystem, blant annet hvor punktene ovenfor er vurdert. Kystverkets forslag vedrørende avgiftsopplegg og et såkalt loseffektiviseringsprogram forventes behandlet i departementet i løpet av Annet Det finnes også naturligvis flere andre muligheter og utfordringer i cruisesammenheng. Vi nøyer oss her med å berøre noen punkter Leveranser av varer og tjenester til cruiseskip De gjennomførte cruiseundersøkelsene viser at leveranser til skipets og passasjerenes forbruk er relativt lavt sammenlignet med undersøkelser i andre land. Dette har først og fremst sammenheng med at cruiseskipene i stor grad bunkrer og tar opp leveranser ved snuhavnbesøk (som i liten grad foregår i Norge). Samtidig innebærer eksempelvis nye mattrender muligheter for leveranser både av ferskvarer og av produkter som kanskje kan bidra til å forsterke cruiseopplevelsen i Norge. Cruisepassasjerenes profil Selv om det har skjedd betydelige endringer i cruisepassasjerenes sammensetning over de senere årene (både aldersmessig og med antall barn) sliter næringen stadig med at cruiseturisme i vesentlig målgrupper har en profil basert på historiske oppfatninger. Cruiseturisten er i dag ikke vesentlig forskjellig fra andre turister og passasjerbildet om bord kan ofte sammenlignes med eksempelvis det man ser på en seiling med Color Line. Med en oppfatning om at cruisepassasjerer er rike, blåhårede amerikanere påvirker dette naturligvis holdningen til cruiseskip og holdningen til hvilken betydning dette har for Norge. Tilsvarende gjelder hvis oppfatningen av cruise er kulørte parasolldrinker ved et svømmebasseng ombord. 43 Nyhetsreportasjer om cruise illustreres av og til med slike, a-typiske bilder for Norgescruise. Havn vs by og by vs havn Et viktig moment for cruiseutvikling er at slik satsing krever nært samarbeid mellom havn og kommune. Dette har sammenheng med en organisering hvor havnen bærer store kostnader ved investering og drift, mens de store inntektene av cruiseanløpene kommer byen/destinasjonen/regionen til gode. Uten et slikt samarbeid vil cruiseutviklingen stoppe opp. Denne problemstillingen gjelder ikke kun i Norge, men er sannsynligvis universell. Motsatt ligger en konflikt gjennom at byen/kommunen ønsker å overta havnearealer til byutvikling på bekostning av havnedrift. Dette er en svært aktuell problemstilling i forbindelse med Fjordbyutviklingen i Oslo, men gjelder også for andre steder. 7.5 Noen viktige SWOT punkter (styrke, svakheter, muligheter og trusler) Styrke Norges fremste styrke som cruisedestinasjon er flotte naturopplevelser. Med over 30 havner har Norge et bredt tilbud, og Norge har videre en kyst med betydelige muligheter for videre bærekraftig vekst ved bevisst tilrettelegging og satsing Svakheter Markedsmessig utfordring er generelt sett svak kunnskap om Norge og norske destinasjoner i nesten alle utenlandsmarkedene. I cruisesammenheng betyr kjente navn mye for salg av cruisereisen, og dette teller for å komme med i cruisekatalogene. Dette er også en kjent problemstilling for øvrig norsk reiseliv og fremkommer som konklusjon i det såkalte omdømmeutvalgets rapport Norge er ukjent og usynelig. Dette gjelder naturligvis i enda større grad byer og andre destinasjoner enn for Norge. 44 Hvis man ser Nord Europa (Baltiske cruise og norske cruise) som et markedsområdet har Norge tapt betydelig i markedsandeler gjennom siste tiårs periode. Mens Norge for 10 år siden hadde ca. halvparten av dette markedet er markedsandelen nå tilnærmet 40 %. Denne utviklingen har antakelig sammenheng med sterkere og mer systematisk markedsføring av baltiske cruise Muligheter Norges muligheter ligger i stor grad i å utnytte de sterke sidene og å gjøre noe med de for svake områdene beskrevet ovenfor. Potensialet for cruise til Norge er godt og vil antakelig bli hjulpet ved at cruisekapasiteten i konkurrerende områder etter hvert vil være en begrensende faktor, mens Norge ved tilrettelegging har betydelig kapasitet. En sterkere og mer systematisk satsing på Nordkappcruise vil bety mye for mange destinasjoner i Norge. Å oppnå snuhavnbesøk vil kunne bety betydelig større økonomiske virkninger av cruiseskipsbesøk. Det vil være viktig å utnytte leveransemuligheter til skip, mannskap og passasjerer også nye, utradisjonelle løsninger som kan forsterke cruiseopplevelsene I høringsbrevet fra departementet om innføringen av visumplikt for cruisepassasjerer (berørt tidligere i rapporten) skriver departementet at de som reiser på cruise har råd til å betale Schengen-gebyret. 44 I et salgsbesøk i et av de større rederiene fremkom at rederiet hadde valget for en av side 8 serieturer i 2007 mellom to dager i København eller en dag i Oslo. Rederiets vurdering av at Copenhagen som navn solgte bedre enn Oslo og valgte dette alternativet til tross for kunnskap om svært høy passasjertilfredshet i Oslo. Beslutningen kostet Oslo en omsetning på rundt 25 millioner kroner. 45 På alle cruiseskip som seiler ut Hardangerfjorden fra Eidfjord eller Ulvik bør passasjerene kunne nyte Hardangermoreller sammen med den flotte utsikten. 46 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 47

25 Vedlegg Trusler Den alvorligste trusselen for cruisenæringen i Norge er innføringen av NOx avgift på cruise fra Måten avgiften ble iverksatt på, har skapt betydelig irritasjon og den betyr vesentlig økte kostnader for cruiseskipene. Opplegget er vanskelig å forstå i og med at det ikke vil kunne føre til noen reduksjon i utslipp på mange år. Disse forholdene er nærmere beskrevet i punkt 8.3 og i detalj i vedlegg 1. Uten endringer i NOx-avgifts opplegget forventes betydelig tilbakegang av antallet cruiseanløp til Norge med full effekt fra Et av de største rederiene (Holland America Line) har allerede kansellert alle anløp i Norge 46 (med unntak av noen få til Oslo). Negativitet til cruise og cruiseutvikling som følge av manglende eller feilaktige oppfatninger om cruisevirksomhet (herunder også miljøkonsekvenser) må også kunne oppfattes som en trussel. Vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Notat Cruise og miljø Cruisekartet, generelt Cruisekartet, Oslo Bergens Tidendes nettavis, undersøkelse Cruiseutvikling og miljø Mai 2007 Notat Cruiseutvikling og miljø Utarbeidet for Innovasjon Norge 12/ Cruise Norway har beregnet bortfallet av Holland America Lines cruise til besøkende eller 58 mill. kr. 48 En oversikt over cruisenæringen i Norge En oversikt over cruisenæringen i Norge 49

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway

Norway The leading nature-based cruise destination in Europe. Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Norway The leading nature-based cruise destination in Europe Wenche Nygård Eeg Cruise Norway Cruise Norway AS Markedsorgan og medlemsorganisasjon for havner, destinasjonsselskap og leverandører til cruisenæringen

Detaljer

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP

SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP SNUHAVN I NORD NORGE FOR INTERNASJONALE CRUISE SKIP Kan en satsing på snuhavn i Nordnorge for cruiseskip bli en motor i utviklingen av utenlands turismen til landsdelen? Adm.dir Arthur Kordt European Cruise

Detaljer

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Cruise Port Fredrikstad! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre som besøker

Detaljer

CRUISEPORT NORDKAPP. - betydning, utvikling og virkninger

CRUISEPORT NORDKAPP. - betydning, utvikling og virkninger CRUISEPORT NORDKAPP - betydning, utvikling og virkninger 2006 Notat Analyse cruise til Nordkapp - Del 1: Betydning og utvikling mars 2006 - Del 2: Lokale og regionale virkninger mai 2006 Utarbeidet for

Detaljer

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway

Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Sandra Diana Bratland European Cruice Service Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norway Sandra Diana Bratland Director Shore Excursions European Cruise Service frem

Detaljer

EUROPEAN CRUISE SERVICE

EUROPEAN CRUISE SERVICE EUROPEAN CRUISE SERVICE Etablert 1850 - tidligere Bennett Cruise Service Hovedkontor i Bergen 100% norskeid Shore Excursions operatør for innkommende cruiseskip Skipsagenter for innkommende cruiseskip

Detaljer

Økt vekst og oppmerksomhet innebærer også at miljøspørsmål i større grad er kommet i fokus. Dette dreier seg om to hovedtemaer:

Økt vekst og oppmerksomhet innebærer også at miljøspørsmål i større grad er kommet i fokus. Dette dreier seg om to hovedtemaer: Notat Cruiseutvikling og miljø 1 Bakgrunn Cruiseturismen til Nord-Europa og Norge har vært i betydelig utvikling de senere år. Det er forventet en videre vekst. Dette innebærer både muligheter og utfordringer

Detaljer

Cruisetrafikk til norske havner Oversikt, historie og prognoser fram til 2060

Cruisetrafikk til norske havner Oversikt, historie og prognoser fram til 2060 Sammendrag: Cruisetrafikk til norske havner Oversikt, historie og prognoser fram til 2060 TØI rapport 1388/2015 Forfatter(e): Petter Dybedal, Eivind Farstad, Per-Erik Winther, Iratxe Landa-Mata Oslo 2015,

Detaljer

Velkommen til Cruise kurs! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise

Velkommen til Cruise kurs! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Velkommen til Cruise kurs! Tor Johan Pedersen, Seniorrådgiver Cruise Kursinnhold Cruise: Hvem er Innovasjon Norge Merkevaren Norge Hvorfor velger kundene cruise? Hvordan ser cruisemarkedet ut? Hvem er

Detaljer

NYHETSBREV. Trondheim Cruise Network Mid-Norway

NYHETSBREV. Trondheim Cruise Network Mid-Norway NYHETSBREV Trondheim Cruise Network Mid-Norway Cruisesesongen 2011 Den 9.mai la det første cruiseskipet til kai i Trondheim. I løpet av cruisesesongen skal Trondheim få besøk av 40 anløp med makskapasitet

Detaljer

DESTINASJON ÅLESUND & SUNNMØRE BENTE SAXON PRESS RELATIONS & MARKETING MANAGER CRUISE

DESTINASJON ÅLESUND & SUNNMØRE BENTE SAXON PRESS RELATIONS & MARKETING MANAGER CRUISE DESTINASJON ÅLESUND & SUNNMØRE BENTE SAXON PRESS RELATIONS & MARKETING MANAGER CRUISE ÅLESUND CRUISEHAVN I 2001 hadde vi over mange år opparbeidet oss: Godt mottakerapparat Dyktige guider God buss-standard

Detaljer

MARKEDSPLAN 2009 CRUISE NORWAY AS

MARKEDSPLAN 2009 CRUISE NORWAY AS MARKEDSPLAN 2009 FOR CRUISE NORWAY AS Foto: Per Eide/Innovasjon Norge 1 Introduksjon Markedsplanen er en kontinuerlig prosess, og planen vil alltid være et levende dokument. Cruise Norway markedsplan vil

Detaljer

Nøkkeltall cruise 2015

Nøkkeltall cruise 2015 Nøkkeltall cruise 2015 En oversikt over norsk cruisenæring Forside Geiranger Terje Rakke/Nordic life Visitnorway.com Innhold 3 4 6 8 10 12 13 14 16 17 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 29 Innledning Beskrivelse

Detaljer

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short

North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short «hent inn bilde» 1 North Cape Turnaround Port 3D Animation Movie Short En snuhavn for cruiseskip er en kaiøsning som i kombinasjon med lufthavn muliggjør passasjerbytte på et cruiseskip, der passasjerene

Detaljer

Dialogkonferanse, Flåm

Dialogkonferanse, Flåm Dialogkonferanse, Flåm 28. Januar 2015 Tor Johan Pedersen Seniorrådgiver Cruise Innovasjon Norges 4 arbeidsområder for cruise: Utvikling av salgbare opplevelser på land tilpasset cruiseturister og andre

Detaljer

Markedsplanen er delt i to, del 1 er situasjonsbeskrivelse og del 2 er aktivitetsplan.

Markedsplanen er delt i to, del 1 er situasjonsbeskrivelse og del 2 er aktivitetsplan. MARKEDSPLAN 2012 1 INTRODUKSJON Markedsplanen er en kontinuerlig prosess, og planen vil alltid være et levende dokument. Cruise Norways markedsplan for 2012 vil kunne bli justert og evaluert dersom eksterne

Detaljer

Trenger vi cruisebåter i norske fjorder?

Trenger vi cruisebåter i norske fjorder? Trenger vi cruisebåter i norske fjorder? Båtene er flotte? Costa Victoria 400 ton fuel per dag! Men krever mye bunkers (200 400 ton per dag) 50 60 ton fuel per dag! Cruiseturismens utvikling Transportation

Detaljer

CRUISEANLØP I STAVANGER ETTER 9. MAI 2012

CRUISEANLØP I STAVANGER ETTER 9. MAI 2012 CRUISEANLØP I STAVANGER ETTER 9. MAI 2012 SKIP DAG DATO LIGGETID KAI PAX m REDERI AGENT FRA TIL Ryndam 10 05 12 0800-1700 Strandk 1258 219 HAL ECS Kristiansand Ulvik via Lysefjorden Marco Polo fre 11 05

Detaljer

MARKEDSPLAN 2010 CRUISE NORWAY AS

MARKEDSPLAN 2010 CRUISE NORWAY AS MARKEDSPLAN 2010 CRUISE NORWAY AS 1 Introduksjon Markedsplanen er en kontinuerlig prosess, og planen vil alltid være et levende dokument. Cruise Norways markedsplan for 2010 vil kunne bli justert og evaluert

Detaljer

Oslo Havn KF Havnedirektøren

Oslo Havn KF Havnedirektøren Oslo Havn KF Havnedirektøren Havnestyresak nr. IV-49/2007 Saksbehandlende avdeling: Nautisk avdeling Saksbehandler: Rune Haukland Dato: 04.10.2007 Saksnummer: 2004/57 SAK: Cruisestrategi for Oslo Havn

Detaljer

CRUISE STRATEGI FOR BERGEN

CRUISE STRATEGI FOR BERGEN CRUISESTRATEGI FOR BERGEN 2015-2020 CRUISE STRATEGI FOR BERGEN Høringsnotat per september 2015. Høringsfrist 10. november 2015 2015-2020 visitbergen.com Bergen er en av de største cruisedestinasjoner i

Detaljer

Østfoldopplevelser for cruisebesøkende

Østfoldopplevelser for cruisebesøkende Østfoldopplevelser for cruisebesøkende Cruise Port Fredrikstad 2014-16 Gateway to the Oslo-ord Temamøte 29. april 2014 Roald Amundsens Minne, Torp Østfoldopplevelser for cruisebesøkende Velkommen Maya

Detaljer

Saksframlegg CRUISETRAFIKKEN STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saksframlegg CRUISETRAFIKKEN STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BMM-15/7147-2 42765/15 23.04.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / 05.05.2015

Detaljer

Er buss- og cruisepassasjeren fremtidens gjest i Norge? Terje Devold TD Consulting AS Kristiansund 21.03.14

Er buss- og cruisepassasjeren fremtidens gjest i Norge? Terje Devold TD Consulting AS Kristiansund 21.03.14 Er buss- og cruisepassasjeren fremtidens gjest i Norge? Terje Devold TD Consulting AS Kristiansund 21.03.14 For å foregripe begivenhetens gang; NEI! HVEM ER TERJE DEVOLD? Ålesunder og Sunnmøring i 55 år

Detaljer

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 AKTØRER I CRUISE- OG HURTIGRUTETRAFIKKEN... 3 2 MÅL... 4

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2002

Gjesteundersøkelsen 2002 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2002, 51 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2002 Gjesteundersøkelsen 2002 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt utenfor

Detaljer

CRUISE GLOBAL CRUISEDESTINASJONER cruise-destinasjoner Karibien 46% Middelhavet 11 % Alaska 9% Nord-Europa 8% Vest-Mexico 6% Panama-kanalen 6% Sør-Stillehavet 2% Sør-Amerika 2% cruise-destinasjoner

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2004

Gjesteundersøkelsen 2004 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2004 Forfattere: Arne Rideng, Petter Dybedal Oslo 2004, 53 sider Gjesteundersøkelsen 2004 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er bosatt

Detaljer

Samarbeid - lønnsomhet - bærekraft

Samarbeid - lønnsomhet - bærekraft Samarbeid - lønnsomhet - bærekraft rapport - cruise og landbasert reiseliv - januar 2010 PerEide/Innovasjon Norge Innhold Forord... 3 1 Målsetting... 4 1.1 Dokumentasjon... 4 1.2 Produktutvikling... 4

Detaljer

Markedsstrategi 2015-2018. Trondheim Cruise Network Mid-Norway SA

Markedsstrategi 2015-2018. Trondheim Cruise Network Mid-Norway SA Markedsstrategi 2015-2018 Trondheim Cruise Network Mid-Norway SA Sist oppdatert: 22. oktober 2015 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Organisering... 5 Styre... 5 Cruisekoordinator... 6 Deltagere...

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2007

Gjesteundersøkelsen 2007 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2007 TØI-rapport 928/2007 Forfatter(e): Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland, Bente Heimtun Oslo 2007, 50 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge Gjesteundersøkelsen

Detaljer

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10

NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040. Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Visjoner frem mot 2040 Reiselivsverksted nasjonal transportplan 02.09.10 NordNorsk Reiseliv AS Stiftet april 2009, i drift 1. januar 2010 19 ansatte Administrasjon: 2 Nordland: 6

Detaljer

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012

Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Sammendrag: Reisevaneundersøkelsen for utenlandske besøkende 2012 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI rapport 1295/2013 Forfatter(e): Eivind Farstad, Petter Dybedal og Iratxe Landa Mata

Detaljer

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008

Reiselivsnæringen i Trøndelag. Status 2008 Reiselivsnæringen i Trøndelag Status 2008 Perspektiver Det samlede kommersielle overnattingsmarkedet gikk opp 0,5 prosent i 2008 Trøndelag vant markedsandeler i forhold til resten av landet Vekst på innenlandsmarkedet

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2001

Gjesteundersøkelsen 2001 TØI rapport 541/2001 Forfattere: Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2001, 54 sider Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2001 Gjesteundersøkelsen 2001 er tilnærmet heldekkende når det gjelder utlendingers reiser i

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007

Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Forfattere: Eivind Farstad og Arne Rideng Oslo 2008, 53 sider Sammendrag: Utenlandske turisters forbruk i Norge 2007 Denne studien dokumenterer forbruksutgiftene til utenlandske gjester i Norge i vinter-

Detaljer

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014

Innsikt Utsyn Sommerferien 2014. 11.Juni 2014 Innsikt Utsyn Sommerferien 2014 11.Juni 2014 Innhold Forventninger til sommerferien 2014 Nordmenns feriebudsjett Hva er viktig for en vellykket ferie? I hvilken grad er vi tilfredse? Charterstatistikken

Detaljer

Cruise fra Oslo med MSC Opera

Cruise fra Oslo med MSC Opera Cruise fra Oslo med MSC Opera «Gå på i Oslo og av i Stavanger» 30.05 eller 20.06.2013 Norske cruisepassasjerer trenger ikke lenger å fly til København for å nyte en cruiseferie med MSC Cruises. Fra og

Detaljer

Slik skal vi skape vekst i reiselivet til lands og til vanns

Slik skal vi skape vekst i reiselivet til lands og til vanns 1 Slik skal vi skape vekst i reiselivet til lands og til vanns Audun Pettersen og Tor Johan Pedersen aupet Foto: Bernd Kuleisa, Terje Rakke/Nordic life, Casper Tybjerg, Johan Wildhagen, www.visitnorway.com

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2007 Hurtigruten ASA

Delårsrapport 2. kvartal 2007 Hurtigruten ASA Delårsrapport 2. kvartal 2007 Hurtigruten ASA 2. Presentasjon kvartal 2007 28-08-2007 Hurtigruten Side Page 1 01 Hovedtrekk Presentasjon 28-08-2007 Hurtigruten Side Page 22 Fortsatt fremgang Driftsresultat

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2010

Gjesteundersøkelsen 2010 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2010 TØI-rapport 1135/2011 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng og Iratxe Landa Mata Oslo 2011, 66 sider Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge I 2010 kom

Detaljer

Status Norsk Hotellnæring 2011

Status Norsk Hotellnæring 2011 Status Norsk Hotellnæring 2011 NBTA 27. september 2011 Erik Myklebust Status Norsk Hotellnæring 2011 Agenda Om Horwath Consulting Status Norsk Hotellnæring Resultater 2010 og hittil i 2011 Trender, utvikling

Detaljer

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Kina 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Kina 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle gjestedøgn

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2009

Gjesteundersøkelsen 2009 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2009 Utenlandske ferie- og forretningsreiser i Norge TØI-rapport 1045/2009 Forfatter(e): Eivind Farstad, Arne Rideng Oslo 2009, 49 sider Gjesteundersøkelsen 2009 omfatter

Detaljer

MØTEBOK Blad 1. Møtestad: «Braemar»

MØTEBOK Blad 1. Møtestad: «Braemar» MØTEBOK Blad 1 Styre, råd, utval m v: Tilstede: Sigurd Reksnes Anniken Rygg Jon Olav Kvamme Bente Jørgensen Morten Hagen - Styrets nest leder - Gloppen Kommune - Stryn Kommune - Vågsøy Kommune - Vågsøy

Detaljer

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR AUGUST OG HITTIL I ÅR PR. 31.08.2015 NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR AUGUST OG HITTIL I ÅR PR. 31.08.2015 NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR AUGUST OG HITTIL I ÅR PR. 31.8.215 NORGE 1 M A R K E D S R A P P O R T Markedstallene fra SSB og Statistikk & Reiseliv for august er nå frigitt og vi kan derfor

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hardanger Sommersesongen 2006 Perspektiver Samlet kommersielt overnattingsmarked opp 4,9 prosent Vekst både på innenlandsmarkedet og på utenlandsmarkedet Hardanger tapte likevel markedsandeler

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2000

Gjesteundersøkelsen 2000 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2000 TØI rapport 496/2000 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng, Berit Grue Oslo 2000, 51 sider Gjesteundersøkelsen 2000 er tilnærmet heldekkende når det gjelder

Detaljer

Hovedtrekk. Hurtigruten ASA 2. kvartal 2008. Hurtigruten Side 2

Hovedtrekk. Hurtigruten ASA 2. kvartal 2008. Hurtigruten Side 2 HURTIGRUTEN Using an full-image ASA slide Delårsrapport With without for a subtitle 2. kvartal 2008 Hurtigruten Verdens vakreste ASA sjøreise 2. kvartal 2008 Presentasjon 29-05-2008 Hurtigruten Side 1

Detaljer

Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland

Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland Fjord Norge Møteplass reiseliv Hordaland Bergen, 2. april 2009 Produktsjef Åse Marie Evjen 1 Fjord Norges internasjonale markedsarbeid Noen utviklingstrekk (statistikk) Markedsprioriteringer Investeringene

Detaljer

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Italia 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Italia 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

CRUISE NORWAY AS ÅRSBERETNING

CRUISE NORWAY AS ÅRSBERETNING 1 CRUISE NORWAY AS ÅRSBERETNING 2009 Foto: Arne Asheim 2 CRUISE NORWAY AS Organisasjonsnummer 965309837 ÅRSBERETNING FOR 2009 Virksomhetens art Selskapet er et markedsføringsselskap som har til hensikt

Detaljer

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge?

Problemstilling: Bærekraftig reiseliv i Norge? Hvor går turiststrømmene inorge? Bærekraftighet i lys av dagens strukturer i den utenlandske ferieturismen i Norge om sommeren et dilemma? En rask analyse basert på TØIs årlige gjesteundersøkelse blant

Detaljer

Markedsplan Ferie & Fritid 2011

Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Destinasjon Haugesund & Haugalandet AS Markedsplan Ferie & Fritid 2011 Kortversjon av markedsplan, dvs uten generell markedsinformasjon på hvert marked 01.11.2110 1 Situasjonsbeskrivelse: Haugesund har

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Sommersesongen 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Sommersesongen 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet gikk ned 2,4 prosent Hedmark tapte markedsandeler i forhold til resten av landet Nedgang både på innenlandsmarkedet

Detaljer

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI

Reiselivet i Nord Norge. Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge Hovedtrender og drivkrefter Forskningsleder Petter Dybedal, TØI Reiselivet i Nord Norge trender og drivkrefter Utvikling i kommersiell og annen overnatting Sesongproblematikken

Detaljer

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015

Reisepuls 2015. Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Reisepuls 2015 Hilde Solheim, direktør Reise Norge og Sverre McSeveny-Åril, direktør Reise Utland 10. februar 2015 Disposisjon Reiseåret 2014 Nordmenns ferieplaner 2015 Forventninger fra reisebransjene

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Forvaltning av fjordtrafikken - kva for interesser vil de stimulere? Kva for reiseliv ønskjer de? Av forskar Eivind Brendehaug

Forvaltning av fjordtrafikken - kva for interesser vil de stimulere? Kva for reiseliv ønskjer de? Av forskar Eivind Brendehaug Forvaltning av fjordtrafikken - kva for interesser vil de stimulere? Kva for reiseliv ønskjer de? Av forskar Eivind Brendehaug Innhald Nytt prosjekt: Korleis integrere berekraft Resultat frå undersøkingar

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Gjesteundersøkelsen 2006

Gjesteundersøkelsen 2006 Sammendrag: Gjesteundersøkelsen 2006 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2006, 54 sider Gjesteundersøkelsen 2006 omfatter i prinsippet alle reiser til Norge som foretas av personer som er

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Gjestestatistikk 1998

Gjestestatistikk 1998 Sammendrag: Gjestestatistikk 1998 TØI rapport 416/1999 Forfattere: Jan Vidar Haukeland, Arne Rideng Oslo 1999, 46 sider Totaltrafikken Følgende tabell gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet;

Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet; Nederland Utført på oppdrag av VisitSweden, 2010 Rapporten i sin helhet behandler det Nederlandske markedet; Økonomisk utvikling Befolkning/ demografi Kultur Reiser og reisevaner Trender Nordland Nederland

Detaljer

NHO-Reiseliv Cruise policy

NHO-Reiseliv Cruise policy NHO-Reiseliv Cruise policy Samarbeid - lønnsomhet - bærekraft rapport - cruise og landbasert reiseliv - januar 2010 Voss, 15. april 2010 Lorentz Hjelle Arbeidsgruppe for NHO si cruisesatsing PerEide/Innovasjon

Detaljer

REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD

REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD REISELIVSSTATISTIKK FOR SVALBARD 2011 Forside; Turister på Newtontoppen 5.mai 2011. Foto; Arild Lyssand 2 INNHOLD REISELIVSSTATISTIKK 1 Forside; Turister på Newtontoppen 5.mai 2011. Foto; Arild Lyssand

Detaljer

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko

Fiskeprosjekt Russland 2015. Olga Philippenko Fiskeprosjekt Russland 2015 Olga Philippenko Innhold Reiseliv i Russland Fiske (målgrupper, trender) Eksempler på markedstiltak Bedriftsnettverk Fiske prosjekt i Russland 2 Reiseliv Russland Nedgang i

Detaljer

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB

Russland 2012. Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Russland 2012 Basert på Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge og overnattingsstatistikken til SSB Innhold Fakta Valutakursutvikling Turistundersøkelsen, resultater fra sommersesongen 2012 Kommersielle

Detaljer

Gjestestatistikk 1999

Gjestestatistikk 1999 TØI rapport 475/2000 Forfattere: Arne Rideng, Jan Vidar Haukeland Oslo 2000, 47 sider Sammendrag: Gjestestatistikk 1999 Totaltrafikken Tabellen nedenfor gir et bilde av hovedtrekkene ved den utenlandske

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

TURISTER INDENFOR REGIONENE

TURISTER INDENFOR REGIONENE TURISTER INDENFOR REGIONENE Terje Rakke / Nordic Life AS - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE SOMMER 2014 CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com Sverre Hjørnevik - Visitnorway.com

Detaljer

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv?

Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Hva gjør Innovasjon Norge for å motivere, inspirere og dra ut det beste i spenningsfeltet kultur og reiseliv? Per-Arne Tuftin 9. September 2009 Foto: Nils-Erik Bjørholt / Innovasjon Norge Agenda 1. Sommeren

Detaljer

SeaWalk No 1 i Skjolden

SeaWalk No 1 i Skjolden SeaWalk No 1 i Skjolden August 2011 Luster Kommune Marked I løpet av de neste 10 år er verdens cruisemarked ventet å doble seg. Veksten forventes større i Europa enn i Kariben og USA. Markedet vil lete

Detaljer

Utredning av markedet for fremtidig cruisehavn i Olden

Utredning av markedet for fremtidig cruisehavn i Olden RAPPORT Utredning av markedet for fremtidig cruisehavn i Olden MENON-PUBLIKASJON NR. 7/2014 Januar 2014 av Anniken Enger, Endre Kildal Iversen og Øystein S. Sørvig Sammendrag Olden havn hadde besøk av

Detaljer

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com

Hesteturisme 13.03.13. Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com Hesteturisme 13.03.13 Kjerringøy. Photo: Roger Johansen / www.nordnorge.com KUNDELØFTE: ENTER THE WORLD OF NATURAL WONDERS IT S A DIFFERENT STORY Northern Nor where? MERKEVARE: FRISK, TIDSRIKTIG TRYGG

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Historikk cruise i Nordfjord

Historikk cruise i Nordfjord Nordfjord Havn IKS Kontoradresse Måløy, Vågsøy kommune Eigarkommunar: Vågsøy (48%), Selje (13%), Eid (13%), Gloppen (13%) og Stryn (13%). Oppretta 01. januar 2002. Hovudaktivitetar i hamnedistriktet rangert

Detaljer

USA-turer mars/april 2015 (oppdatert 27.08.14) INFORMASJON OM TURINNHOLD OG PRISER

USA-turer mars/april 2015 (oppdatert 27.08.14) INFORMASJON OM TURINNHOLD OG PRISER USA-turer mars/april 2015 (oppdatert 27.08.14) INFORMASJON OM TURINNHOLD OG PRISER Kom og Dans inviterer i samarbeid med APOLLO og RCCL til fantastiske USA-turer rundt påsken 2015. Vi kan love noen svært

Detaljer

Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO)

Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) Association of Arctic Expedition Cruise Operators (AECO) Miljøvennlig vennlig, sikker og ansvarlig turisme i Arktis Jan Sverre Sivertsen, styreleder AECO AECO Stiftet 2003 13 medlemmer fra 7 land 20 skip

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

VANDRETUR CINQUE TERRE

VANDRETUR CINQUE TERRE VANDRETUR CINQUE TERRE Bli med langs klippene ved Middelhavet, forbi maleriske landsbyer, gjennom olivenlunder og vinranker. Liguria byr uten tvil på en av Europas vakreste kyststrekninger, ikke minst

Detaljer

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene S T A T U S & V E I E N V I D E R E Dag Jarle Aksnes,

Detaljer

Næringspolitikk i nordisk sammenheng

Næringspolitikk i nordisk sammenheng Næringspolitikk i nordisk sammenheng 2 NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG NÆRINGSPOLITIKK I NORDISK SAMMENHENG 3 Alle prognoser tyder på at tjenestesektoren vil fortsette å vokse i årene som kommer,

Detaljer

Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord

Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord Gjesteundersøking Explore Hardangerfjord 2 0 07 Forord Sommeren 2007 ble den første gjesteundersøkelsen som omfatter hele Hordaland gjennomført. Målet var at reiselivsaktørene skal få bedre kunnskap om

Detaljer

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007

Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge. Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge. Nøkkeltall 2007 Foto: Erik Jørgensen/Innovasjon Norge Forsidefoto: Johan Wildhagen/Innovasjon Norge Innovasjon Norge Akersgaten 13 Postboks 448 Sentrum 0104 Oslo Telefon: 22 25 tourist@innovasjonnorge.no www.innovasjonnorge.no/reiseliv

Detaljer

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber

Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber Moelven Timber EXPORAMA, 13. DES. 2007 - HVA SIER MARKEDET NÅ DA? Arthur Selvig/Per Torbjørnsen. Moelven Timber MARKEDSSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 2008 Noen basispunkter Tilbud Etterspørsel Lagre Utsikter

Detaljer

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER

LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER LAKSEFISKE SOM OPPLEVELSESNÆRING KONSEKVENSER OG MULIGHETER Øystein Aas, NINA Foredrag, Røyrvik, april 2008 Bakgrunn og mål Laksefiske handler om mange ting, om biologi, rekreasjon og næring fokus her

Detaljer

Tide Reiser AS. Et selskap i vekst. Rita Brokstad Adm.direktør

Tide Reiser AS. Et selskap i vekst. Rita Brokstad Adm.direktør Tide Reiser AS Et selskap i vekst Rita Brokstad Adm.direktør TIDE KONSERNET Tide Buss Tide Sjø Tide Reiser Omsetning 1.200 MNOK Ansatte ca 2050 Markedsandel ca 12 % Antall busser 1040 stk Verksted Omsetning

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006

Reiselivsnæringen i Hedmark. Status januar-september 2006 Reiselivsnæringen i Hedmark Status januar-september 2006 Det kommersielle overnattingsmarkedet er om lag uendret i forhold til 2005 Men Hedmark har tapt markedsandeler i forhold til resten av landet Svak

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Verdifulle opplevelser Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma Kartskisse med rute og alternative ruter Sammendrag - hovedprosjekt Mål - Mobilisere næringsaktører, destinasjonsselskaper og

Detaljer

Lansering. Cruise Port Fredrikstad 2014-16 Gateway to the Oslofjord. 20. Mars 2014 Isegran, Fredrikstad

Lansering. Cruise Port Fredrikstad 2014-16 Gateway to the Oslofjord. 20. Mars 2014 Isegran, Fredrikstad Lansering Cruise Port Fredrikstad 2014-16 Gateway to the Oslofjord 20. Mars 2014 Isegran, Fredrikstad Velkommen Maya Nilsen Daglig leder Visit Fredrikstad & Hvaler Agenda Velkommen, presentasjonsrunde

Detaljer

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge

Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Nord-Norge i Front - ledende vekstregion i reiselivsnorge Arne Trengereid Tromsø 15. september 2015 Totaltrafikken til Nord-Norge utvikler seg positivt +13,5 % +5,8 % +28,4 % +9,1 % Norge +6,2 % 2 2009=100

Detaljer

WEEKENDTUR TIL ALICANTE TORSDAG SØNDAG MAY 2015

WEEKENDTUR TIL ALICANTE TORSDAG SØNDAG MAY 2015 PROGRAM DESIGN BY: LET S GO TO SPAIN S.L. Gunvor Guttormse Spanish VAT number: ESB 91602235 Telefon: +34 954 25 68 16 E mail: gunvor@letsgotospain.es PROGRAM FORSLAG FOR : WEEKENDTUR TIL ALICANTE TORSDAG

Detaljer