1P kapittel 8 Eksamenstrening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1P kapittel 8 Eksamenstrening"

Transkript

1 Løsninger til oppgvene i ok 1P kpittel 8 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i ok Uten hjelpemidler E1 Vi ytter ut 7,60 kr med 8 kr og 104 euro med euro. Det gir: 8 kr kr. For fire overnttinger må vi etle. 300 kr. E Vi velger tllet. Det gir (+ 3) Vi velger tllet 5. Det gir (5 + 3) Vi velger tllet. Det gir ( + 3) ( ) Vi velger tllet 6. Det gir ( 6 + 3) ( 6) Svret lir lltid 4. E Prtiet økte oppslutningen med 4 prosentpoeng. 4 0, 0 0 %. 0 Oppslutningen økte med 0 %. E Idun rukte 160 kr på å kjøpe lunsj Idun puttet 4 15 v lommepengene på spreøss. E5 Ifølge Mikes regel svrer et pund til fire lituiske lits. Fire lituiske lits omregner vi med Arnes regel:, Altså svrer 1 pund til 9 norske kroner når vi ruker Mikes og Arnes regler. Ashehoug Side 1 v 34

2 Løsninger til oppgvene i ok E6 x+ 4 6x+ 0 x 6x 0 4 8x 16 8x x 3x x x 3x x 3 3 x 7 x 3 7 x 3 d x 5( x 1) 3x 3 5x+ 5 3x 5x 3x 3 5 8x 8 8x x 1 e 6 1 x 3 x x x 18 Ashehoug Side v 34

3 Løsninger til oppgvene i ok f g 3 1 8x 7x x 6 6 7x x 9 4x+ 3 48x 4x x 1 6x x x 00 x 00 x x ± x ± 10 x 10 eller x 10 h 4 x x(4 3 x) 1 x x+ x x x 3 3 x 4 x ± 4 x ± x eller x 3 1 E7 K 50 + L+ 15S Vi ser t Emms timelønn på søndger er 15 kr. Vi setter opp L L L L 500 S 500 L 5 Emm joet 5 timer på lørdg. Ashehoug Side 3 v 34

4 Løsninger til oppgvene i ok E8 M K + 7 Vi setter opp M M M + 14 E9 M Kjæresten ør være 0 år. M K + 7 K M + 14 M K 14 Antll personer (x) Pris per person i kroner (y) x y d Produktet x yer konstnt. D er x og y omvendt proporsjonle størrelser. Prisen per person og ntllet personer er omvendt proporsjonle størrelser. x y y x , Rtten er kr. Prisen for 4 personer er nå kr kr kr. E Det er 0 L vnn igjen etter åtte dger. Vi lr x være ntll dger det tr å tømme tnken på 60 L. 60 5x 1 x Det tr 1 dger å tømme tnken. Ashehoug Side 4 v 34

5 Løsninger til oppgvene i ok Siden like mye vnn tømmes ut hver dg, kn vnnmengden målt i L etter x dger eskrives ved en lineær funksjon f ( x) x +. Tllet forteller hvor mye vnnmengden endres hver dg, og siden vnnmengden går ned med fem liter dglig, er 5. Tllet forteller hvor mye vnn som er i utgngspunktet. Det vil si 60. Funksjonsuttrykket lir f( x) 60 5,0x Funksjonen er definert for x-verdier mellom 0 og 1. Grfen ser slik ut: På grfen ser vi t vi kunne svrt på første spørsmål i oppgve ved å vlese vnnmengden etter åtte dger. Også her får vi svret 0 L. Tnken er tom når grfen treffer x-ksen. Det ser vi skjer ved x 1 dger. Også dette smsvrer med det vi regnet ut i oppgve. E11 Den lå kurven eskriver løpet til Jens, for den strter tre sekunder etter den røde. Vi ser t Jens løper fortere enn fr, for hn tr igjen fr etter 10 s. D er det 30 m igjen til mål. Fr rukte ortimot 18 s på løpet, mens Jens klrte det på. 13,5 s. Vi ser t grfene lir mindre rtte mot slutten v løpet. Det etyr t verken Jens eller fr klrer å holde mksiml frt helt inn til mål. Ashehoug Side 5 v 34

6 Løsninger til oppgvene i ok E1 Grfen ser slik ut: Dersom y ngir prisen for x hektogrm smågodt, hr vi t y x +. Konstntleddet tilsvrer prisen på påskeegget. Vi vleser skjæringspunktet med ndreksen til 30, og derfor er 30. Stigningstllet er prisen per hektogrm smågodt. Vi eregner ved hjelp v punktene (0, 30) og (10, 90) på grfen. y x Smågodtet koster 6 kr per hektogrm, og det tomme egget koster 30 kr. For å finne hvor mye godteri x vi kn få for y 81 kr, setter vi y 81 i likningen y 6x+ 30 og finner x: 81 6x x 51 x 6 17 x 8,5 x Det er 8,5 hektogrm smågodt i et påskeegg til 81 kr. E13 5 g g 500 kg Kulene veier til smmen. 500 kg. Siden kulene hr dimeter på m, vil de oppt et volum på m 8 m kuler vil oppt et volum på 8 m m 400 dm. 3 Kssen hr volumet 0,5m 3 dm 4 dm 5dm 3 dm 4 dm 60 dm. Anders får ikke plss til kulene i kssen. Ashehoug Side 6 v 34

7 Løsninger til oppgvene i ok E14 Vi eregner den korteste siden i rektnglet 8 4 x 3 83 x 43 x x 3 4 4x 4 x 6 4 Den korteste siden i rektnglet er 6 m. Vi ruker pytgorssetningen d d d d d 10 Dimeteren er 10 m. A l Arelet er 48 m. O 8 m + 6 m 8 m. Omkretsen v rektnglet er 8 m. d Med målestokken 1 : 4 lir lengden 8 m m 4 og redden 6 m 1,5mpå tegningen. 4 Ashehoug Side 7 v 34

8 E15 E16 Løsninger til oppgvene i ok 3 m 4 m 3,5 m 6 m 3,5 m 1 m 3 V G h Overflten estår v to treknter i topp og unn, og tre rektngler som sideflter. Vi ruker først pytgorssetningen til å finne hypotenusen BC: BC (3 m) + (4 m) 5 m 5 m Overflten lir d 3 m 4 m + 5 m 3,5 m + 3 m 3,5 m + 4 m 3,5 m 1 m + 17,5 m + 10,5 m + 14 m 54 m ABC ,1 101,5 44, 4 Dette etyr t ABC DFE og ACB FDE. To treknter som hr to felles vinkler, hr også den tredje vinkelen felles. Dermed er ABC og DEF formlike. Vi ruker forhold mellom tilsvrende sider i formlike figurer til å sette opp likninger for å estemme AC og EF. AC AB DE EF AC 7 7 9,8 77 AC 9,8 AC 5 DF AC DE BC DF DF 5,6 Siden AC 5, 0, og siden DF 5,6. E17 Omkretsen v en sirkel er gitt ved O π d, der dimeteren d her er 50 m, eller 0,5 m. Vi gjør overslg og får t 40 gnger rundt trommelen utgjør 40 3,14 0,5 m ,5 m 60 m. I og med t vi hr yttet ut π med et mindre tll (3), er den egentlige lengden noe større enn 60 m. Det er derfor kkurt nok kel på trommelen. Ashehoug Side 8 v 34

9 E18 Siden CA CB 6, er ABC likeeint, og vi må h B A 48,. A+ B+ C , + 48, + C 180 C , 4 C 83, 6 Altså er påstnden C 83, 6 snn. Høyden h fr C ned på AB eregnes ved hjelp v pytgorssetningen: h h h 0 0 Siden 5 5, vet vi d t høyden h er mindre enn 5. Det etyr t g h Arel < 0 Påstnden t relet v ABC er mindre enn 0, er derfor snn. Løsninger til oppgvene i ok E19 Arelet v det mørke området kn vi finne som differnsen mellom relet v sirkelen og relet v treknten. Arelet v sirkelen: π r 3 4, I treknten er grunnlinj lik dimeteren i sirkelen som er lik to gnger rdien. Høyden i treknten er lik rdien i sirkelen. g h r r r 4,0 16 Arelet v treknten: Arelet v det mørke området er. 3. E0 Vi ruker t π er større enn Ahlvsirkel r π 1 π> Atreknt gh 31 Hlvsirkelen hr størst rel. Vi ruker t AC er over hlvprten v AB. πr Ohlvsirkel r ,14 5,14 < 6 Otreknt AC + AB > 1, Dette gir oss t treknten hr størst omkrets. Ashehoug Side 9 v 34

10 Løsninger til oppgvene i ok E1 Posen inneholder 16 seigmenn og 6 v dem er gule. g 6 3 P(trekker en gul seigmnn) m 16 8 g x P(trekker en grønn seigmnn) 0, 5 m 16 Det gir x 16 0, x 4 Det er fire grønne seigmenn i posen. E Konsert Ikke konsert Totlt Fest Ikke fest Totlt g 8 1 P(en tilfeldig vlgt elev fr 1B skl på konsert) m 4 3 E3 Vi lger en krysstell. Sosilkunnskp Ikke sosilkunnskp Totlt Engelsk Ikke engelsk Totlt Av venndigrmmet ser vi t 5 v klssens 5 elever hr åde sosilkunnskp og internsjonl engelsk. Snnsynligheten for t tilfeldig vlgt elev hr egge deler, er derfor 1 5. Det er 14 elever som hr sosilkunnskp. Snnsynligheten for t en elev som vi vet hr sosilkunnskp, også hr internsjonl engelsk, er derfor E4 Bunken med fem kort inneholder to konger. g P(får en konge). m P (første kort er en konge og det ndre kort er et ess) P (en konge og et ess) Ashehoug Side 10 v 34

11 E P (Julie får to gule Non Stop) P (de to Non Stopene hun trekker hr smme frge) E6 E7 5 Vekstfktoren lir: ,5 1,5. N GV 10 1,5 150 Timelønn til Kirsten på lørdger lir 150 kr. Hun joer 3,5 timer på dgtid og 7,5 timer etter kl.18 og lørdg. Kirstens ruttolønn lir d: 10 kr 3, kr 7, kr. Trekkgrunnlg for skttetrekk: 1545 kr , Skttetrekk: Skttetrekket er 309 kr. Nettolønn 1545 kr 309 kr 136 kr. Kirsten tjente 136 kr netto denne uk. 15 Vekstfktoren lir: ,15 1, Vekstfktoren lir: 1 1 0,85 0,15. 5 Vekstfktoren lir: 1 1 0, 5 0,75 N GV N , Vi må etle 6750 kr for sykkelen. N GV V 500 V V 0,80 Prisen vr 80 % v den opprinnelige prisen. % 80 % 0 %. Avslget vr 0 %. Løsninger til oppgvene i ok Ashehoug Side 11 v 34

12 Løsninger til oppgvene i ok E8 15 Vekstfktoren lir: 1 1 0,15 0,85. N GV N 195 0,85 Vi ser t lterntiv 3 gir slgsprisen på CD-plt. E9 For å h smme kjøpekrft som i sisåret må Elis lønn h smme prosentvise økning som konsumprisindeksen, ltså 0 %. 0 Vekstfktoren lir: , 0 1, 0. 1, For å h smme kjøpekrft må hun tjene kr i året. E30 Vi ser t Lån 1 er nnuitetslån og Lån er serielån. Ved et nnuitetslån er lle termineløp like store. Ved et serielån er lle vdrg like store. Renteutgiftene lir stdig mindre etter hvert som vdrgene lir etlt. Termineløpene lir derfor også mindre etter hvert som tiden går. 10 Rente første året lir: 000 kr 000 kr 0, kr. Restlån etter 1. termin er: 000 kr kr kr. Rente ndre året lir: kr 0, kr. Restlån etter. termin er: kr. Rente tredje året lir: kr 0, kr. Vi ser t for Lån vtr renteutgiftene med kr per år. Summen v vdrgene lir: kr kr. Summen v renteeløpene lir: kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr kr 000 kr kr kr. For dette lånet må Jons etle kr tilke til nken kr kr. Med Lån 1 må Jons etle tilke til nken. Med Lån 1 må Jons etle mest tilke til nken. Jons vil i hele låneperioden h større restgjeld med Lån 1 enn med Lån. Derfor etler hn mest renter med Lån 1. Ashehoug Side 1 v 34

13 Løsninger til oppgvene i ok E31 10 Vekstfktoren lir: ,10 1,10. N GV N , Neste år vil årskortet koste 3630 kr. N GV 3300 G 1,10 1,10 G ,10 1,10 G 3000 For ett år siden kostet årskortet 3000 kr. Med hjelpemidler E3 50 Vekstfktoren lir: 1 1 0,50 0, kr 0,50 0,50 149, 75 kr. Med hlv pris v hlv pris etler Od 149,75 kr for toppen. N GV 149, V 599 V 149, , 75 V 0, 5 Prisen vr 5 % v den opprinnelige prisen. % 5 % 75 %. Avslget utgjør 75 %. N GV 3 V d 3 V 3 3 V 0,667 Prisen vr 66,7 % v den opprinnelige prisen. % 66,7 % 33,3 %. Avslget utgjør 33,3 %. Hns og Hennes spnderer den illigste. Hun etler d for lusen og uksen. 399 kr kr 1098 kr. Od må etle 1098 kr. Ashehoug Side 13 v 34

14 Løsninger til oppgvene i ok e Totl pris for det Od kjøpte lir 1098 kr kr 197 kr V 197 V V 0,847 Hun etlte 84,7 % v den opprinnelige prisen. % 84,7 % 15,3 %. Od hr fått 15,3 % vslg. E33 Måned Regning Jnur 0,8 kr/kwh 1500 kwh 130 kr Ferur 0,95 kr/kwh 1400 kwh 1330 kr Mrs 0, 78 kr/kwh 1 kwh 858 kr 9 Forruket gikk ned med 9 %. D lir vekstfktoren 1 1 0, 09 0,91. D lir forruket i pril:1 kwh 0,91 1 kwh. 3,8 Prisen per kwh økte med 3,8 %. D lir vekstfktoren , 038 1, 038. Prisen per kwh i pril lir: 0, 78 kr 1, 038 0,81 kr. 0, ,81 For pril fikk fmilien «strømregning» på 810,81 kr. E34 Anne måtte etle for 8 kjøretimer utover pkken: Anne etlte kr for kjøreopplæringen. Vi setter ntll kjøretimer utover pkken lik x. Det gir likningen x x x 1 x Jon hdde til smmen 35 kjøretimer. E35 I 007 vr det flest elever på studieforeredende utdnningsprogrmmer. I 004 gikk elever på studieforeredende og elever på yrkesfglige utdnningsprogrmmer. D gikk elever på Vg1 i % 0, C. 43 % v elevene gikk på studieforeredende utdnningsprogrmmer i 004. Ashehoug Side 14 v 34

15 Løsninger til oppgvene i ok I 005 gikk og i elever på yrkesfglige studieprogrmmer % 93 % % 93 % 7 %. Nedgngen i ntll elever som gikk på yrkesfglige studieprogrmmer fr 005 til 006 vr. 7 %. E36 4, I løpet v et år fødes rn. 1 tonn g 85, g 3500 g Ved denne fødevdelingen le det født. 85 rn dette året. E37 Grfen tegner vi i GeoGer med kommndoen Funksjon[0.046x²-6.7x+386,0,]. f (60) 0, , ,6 Bilen slipper ut omtrent 150 grm CO per kilometer hvis den holder en frt på 60 km/h. Ashehoug Side 15 v 34

16 Løsninger til oppgvene i ok Ved å ruke kommndoen Ekstremlpunkt[f] i GeoGer finner vi et unnpunkt i (7,83,14,03). Se skjermildet nedenfor. Det etyr t utslippet v CO er minst når ilen holder en frt på omtrent 73 km/h. Utslippet er d omtrent 14 grm per kilometer. d Bilen kjører 80 km/h 0,5 h 40 km og hr et utslipp per km gitt ved f (80) 144,4. Det gir 40 km 144,4 g/km 5776 g. Bilen slipper ltså ut omtrent 5,8 kg CO. E38 Funksjonsverdien er omtrent lik 90 når x 0. Den fste månedsprisen er derfor 90 kr. Funksjonsverdien øker til omtrent 340 når x 500. Stigningstllet til den rette linj er d , Det koster. 50 øre per ringeminutt. Ashehoug Side 16 v 34

17 Løsninger til oppgvene i ok Vi setter opp funksjonsuttrykk for hvert v de tre onnementene: Ax ( ) 1, 59x for 0 x Bx ( ) 1,19( x ) + for < x 500 Cx ( ) 0,49x+ 50 Vi tegner grfene i GeoGer (se neste side). Vi finner skjæringspunktene mellom de ulike grfene ved kommndoen Skjæring mellom ojekt. Av skjermildet ser vi t det lønner seg å ruke onnement A hvis mn ringer mindre enn 63 minutter per måned onnement B hvis mn ringer mellom 63 og 384 minutter per måned onnement C hvis mn ringer over 384 minutter per måned Ashehoug Side 17 v 34

18 Løsninger til oppgvene i ok E39 Mksiml estnd finner vi med kommndoen ekstremlpunkt[h] i GeoGer. Største estnd er i ferur 199, d er den på 867 dyr. Vi tegner linj y 850 i GeoGer og finner skjæringen med grfen til h med punktverktøyet. Løsningen er t 1, 4 eller t,95. Den forteller t hjorteestnden vr kkurt 850 dyr i juni 1991 og i desemer 199. Ashehoug Side 18 v 34

19 Løsninger til oppgvene i ok d Hjorteestnden endret seg fr h (4) 788 den 1. jnur 1994 til h (8) 54 den 1. jnur Forndringen tok 4 år Den gjennomsnittlige forndringen er 66 dyr per år i perioden 1. jnur 1994 til 1. jnur Forndringen er negtiv fordi estnden minker. E40 Grfen til K(x) tegner vi i GeoGer med kommndoen Funksjon[ x + 0x , 0, ]. Av grfen ser vi t det kn produseres 70 sttiver for 9300 kr. Grfen til I(x) tegner vi i GeoGer med kommndoen Funksjon[140 x,0, ]. d Av grfen ser vi t produksjonen gir overskudd når det produseres fr og med 36 til og med sttiver. e Ox ( ) Ix ( ) Kx ( ) Ox ( ) 140 x ( x + 0x ) 140x x 0x Ox x x ( ) Ashehoug Side 19 v 34

20 Løsninger til oppgvene i ok f Grfen til K(x) tegner vi i GeoGer med kommndoen Funksjon[ x + 10x 3 000, 0, ]. Størst overskudd finner vi med kommndoen Ekstremlpunkt[O] i GeoGer. Overskuddet er størst når det produseres 60 sttiver. D er overskuddet 600 kr. E41 Vi lr x stå for ntll tonn snd og y for prisen på illsset. økning i y Stigningstllet økning i x y 150x+ Fr tellen vet vi t y 300 når x 10. Vi setter inn og estemmer : y x og 800 er stigningstllet, dvs. forteller hvor mye y øker når x øker med én. x står for ntll tonn snd. er prisen per tonn snd. er konstntleddet, dvs. y-verdien når x 0. (Tomt lss) er prisen for leie v ilen. E I virkeligheten lir det km km i virkeligheten er 5 m på krtet. km m m. 5 M :5 1 M : Krtet er tegnet i målestokken 1 : Ashehoug Side 0 v 34

21 Løsninger til oppgvene i ok d Med målestokken 1 : , lir 1 m på krtet til m i virkeligheten m m 500 m 0,5 km Del vstnden på krtet i m med, så får vi vstnden i virkeligheten i km. E43 Digonlen er hypotenus i en rettvinklet treknt med kteter 5,00 m og 7,00 m. Pytgorssetningen gir BD 5,00 + 7,00 74, det vil si t BD 74 m 8,60 m. Kvdrttllet som ligger nærmest 74, er Det gir , Resulttet er svært likt det vi fnt i oppgve, nærmere estemt 0,1 % for høyt. E44 d e f Av grfen leser vi v t rnet veide 400 grm ved fødselen. Av grfen leser vi v t rnet veide grm etter en uke g kg 4, kg % 91, % 400 % 91, % 8,8 %. Brnet hdde et vekttp på 8,8 % den første uk. Fr femte til tiende uke ser vekten til et nyfødt rn ut til å utvikle seg lineært. Etter 5 uker er vekten 4400 grm og etter 10 uker er vekten 5500 grm. Stigningstllet Brnet øker sin vekt med 0 grm per uke i ukene som kommer Vekten lir grm Gjennomsnittlig vektøkning per uke hr vært.130 grm. E45 s 36 s 36 6 Siden i kvdrtet er 6 m. 6m 4 4m Omkretsen v kvdrtet er 4 m. Ashehoug Side 1 v 34

22 Løsninger til oppgvene i ok E46 Vi må regne ut lengden v hlvsirkelen CD: π r π 1,5 m 4,7 m Vi regner ut lengden v AB ved å ruke pytgorssetningen: Setter AB x 4,0 3,0 + x 4,0 3,0,6 x AB,6 m,6 m + 4,0 m + 4,7 m + 4,0 m + 4,0 m 19,3 m. Omkretsen v figuren er 19 m. Vi eregner relet v ABE, rektnglet BCDE og trekker fr relet v hlvsirkelen med sirkeluen CD. ( 1, 5 m ),6 m 3,0 m π + 4 m 3 m 1, 4 m Arelet v figuren er 1 m. s 1, 4 s 1, 4 3,5 Et kvdrt med like stort rel som denne figuren må h sider på 3,5 m. E47 Vi eregner volumet v tnken: Vπ rh π (0,5 m) 1 m 0,785 m ,785 m 0,785 0 dm 785 dm 785 L. Tnken rommer 785 liter. Vi eregner volumet v luminium. Vi setter ytre rdius lik r y og indre rdius lik r i og eregner volumet v sylinderen: πr h π rhπ ((0,5 m) (0,50 m) ) 1 m 0,064 m 3 y i Vi eregner volumet v topp- og unnpltene: π rh π (0,5 m) 0,0 m 0,034 m 3 Volumet v luminium er 0,064 m 3 + 0,034 0,098 m ,098 m 700 kg / m + 0,785 m 0 kg / m 1049,5 kg. Tnken med innhold når den er full v vnn veier kg. Ashehoug Side v 34

23 Løsninger til oppgvene i ok d Vi eregner overflten v sylinderen: π rh π 0,5 m 1,04 m 3, 40 m Vi eregner overflten v topp-og unnpltene: π r π (0,5 m) 1, 70 m 3,40 m + 1,70 m 5,10 m Tnken hr overflte på 5,1 m. Grfen til V(x) tegner vi i GeoGer med kommndoen Funksjon[ 0, 081x + 1, 7x+ 30, 0,90 ]. E48 1 Av grfen ser vi t det vr 30 liter i tnken d påfyllingen strtet. Av grfen ser vi t det vr. 155 liter på tnken etter en hlvtime. 3 Av grfen ser vi t det tr. 87 minutter før tnken er full. Vi måler lengden v rektnglet på figuren til 5,0 m. Det etyr t 5 m på tegningen er,0 m I virkeligheten og,0 m m. 5:5 1 M : Idrettsnen er tegnet I målestokken 1 : 000. Aidrettsnen Arektngel + Asirkel ( ) A idrettsnen,0 m 63,66 m +π 31,83 m 9549 m O idrettsnen, 0 m + π 31,83 m 400, 0 m. 3 V 9549 m 0,085 m 81 m. Volumet v snøen vr omtrent 800 m 3. Ashehoug Side 3 v 34

24 Løsninger til oppgvene i ok d m ρ V m m m Den våte nysnøen veide kg. m e 800 m m E49 d Om snøen hdde vært tørr, hdde den veid kg % 5% % 5 % 75 %. Om nysnøen hdde vært tørr hdde den vært 75 % lettere. V π r h og A π r + πrh 3 3 V π (5,0 m) 60 m 4 71 m 4,7 dm. V π rh V π πr πr V h π r rh V π rh 33 L 330 ml 330 m 3 V π rh V π πh πh V r π h V r π h rh 330 r 3, 5 π 10 Rdien er 3,5 m og dimeteren er d 3, 5m 6,50 m. Ashehoug Side 4 v 34

25 Løsninger til oppgvene i ok E50 99 kr : 43,30 kr Grnet som går med til en rikke koster,30 kr Det går med 7 grnnøster. Arel v de små rikkene lir Arelet v duken lir d Vi setter d π r πr π π r 3 00 r ,7 π (4,0 m) 50, 7 m 50,7 m m. Rdien Eline skl hekle må h rdius på. 57 m. E51 Vi eregner relet v veggen ABCD og trekker fr relet v det retngelformede felt og åpningen med åpningen med hlvsirkelformet ue. AB (3 + 1, 4 + 0,8) m 5, m og BC 3,4 m. π (0,7 m) Arelet som skl kles med pnel er 13 m. 15 Vekstfktoren lir 1 1 0,15 0,85 80 kr 0,85 38 kr Hun må etle 38 kr per kvdrtmeter for trepnelet. 5,m 3,4m 1,m 1m 1,4m m 1,9m. 0 Vekstfktoren lir ,0 1, 0 1,9 m 1, 0 15,5 m På grunn v svinn må Mri regne med å ruke. 15,5 m med trepnel. 38 kr 15, kr 3850 kr. Mterilene koster kr. 3 1,9 m 0, 3 m 3,0 m. Volmet v veggen er 3,0 m 3. Ashehoug Side 5 v 34

26 E5 Vi måler lengden v rektnglet på figuren til 3,0 m. Det etyr t 3 m på tegningen er 3 m I virkeligheten og 3 m 300 m. 3:3 1 M 300 : 3 Bedet er tegnet I målestokken 1 :. A A + A edet rektngel hlvsirkel ( 1m) π Aedet 3 m m + 7,6 m O edet 3m+ m+ 1m+ π 1 m 11,1m. A rødt felt ( 1m) 3m 1m π + 3,1 m 3,1 m % 40,7 % 7,6 m Det røde feltet utgjør. 41 % v totlrelet. d V G h e 3 V 7,6 m 0,30 m,3 m Mrinne må kjøpe.,3 m 3 med jord. m 1, 5 m Alått felt 3, 0 m 3m 1m Ahvitt felt 1, 5 m 3,1 m 36 plnter/m 111, 6 plnter. Hun må kjøpe inn 111 røde plnter. 3, 0 m 36 plnter/m 108 plnter. Hun må kjøpe inn 108 lå plnter. 1,5 m 36 plnter/m 54 plnter. Hun må kjøpe inn 54 hvite plnter. f Hun må kjøpe inntilsmmen plnter. 1,50 kr ,50 kr. Hun må etle 341,50 kr for plntene. 3 3,3 m, dm L 57,5 sekker 40 L / sekk Hun må kjøpe inn 58 sekker med jord. 180 kr 57, kr Hun må etle kr for jord. 341,50 kr kr 13 76,50 kr. Det vil koste Mrinne 13 76,50 kr å nlegge lomsteredet. L Løsninger til oppgvene i ok Ashehoug Side 6 v 34

27 E53 Antll elever ved Nrvestd videregående skole er Antll elever som hr vlgt 1P er 110 0, d Antll elever som hr vlgt 1T er 110 0, D kn vi sette opp: 1P 1T Totlt Jenter Gutter Totlt P (jente som tr 1P) 0, Snnsynligheten for t de intervjuer en jente som tr 1P er 30,9 %. 4 P (gutt som tr 1T) 0, Snnsynligheten for t de intervjuer en gutt som tr 1T er 1,8 %. 1,0 0, 18 0,78 Snnsynligheten for t de ikke intervjuer en gutt som tr 1T er 78, % P (åde gutten og jent tr 1P) 0, Snnsynligheten for t åde gutten og jent hr vlgt 1P er 36,0 %. E54 Antll medlemmer i et politisk ungdomsprti er P (lle tre delegtene lir jenter) 0, Snnsynligheten for t lle tre delegtene lir jenter er 15,4 % P (lle tre delegtene lir gutter) 0, Snnsynligheten for t lle tre delegtene lir gutter er 5,5 %. 0, , 055 0, 09. Løsninger til oppgvene i ok P (lle tre delegtene lir jenter) + P(lle tre delegtene lir gutter) 0, , 055 0, 09. P(minst en v hvert kjønn vil representere lokllget) 1 P(tre jenter eller tre gutter vil representere lokllget) 1 0, 09 0, 791. Snnsynligheten for t minst en v hvert kjønn vil representere lokllget på årsmøtet er 79,1 %. Ashehoug Side 7 v 34

28 Løsninger til oppgvene i ok E55 Vi setter BØ: eleven hr vlgt edriftsøkonomi BØ : eleven hr ikke vlgt ediftsøkonomi RL:Eleven hr vlgt rettslære RL : eleven hr ikke vlgt rettslære Det gir: P ( BØ RL) P( BØ) P ( RL) P( RL) P( BØ) P( RL) + P BØ P( RL) ( ) E P( RR ) 0, Snnsynligheten for t Ev trekker to røde kuler er 13,3 %. P (Ev trekker en kule med hver v frgene lå og gul) P( BG) + P( GB) + 0, Snnsynligheten for t Ev trekker en kule med hver v frgene lå og gul er 0 %. P(Ev trekker to kuler med smme frge) P( GG) + P( BB) + P( RR) ,67 Snnsynligheten for t Ev trekker to kuler med sme frge er 6,7 %. Ashehoug Side 8 v 34

29 Løsninger til oppgvene i ok E57 Tellen viser utfllsrommet når Bård og Lrs spiller én gng. Bård Lrs Resultt Stein Ppir Lrs vinner Stein Sks Bård vinner Stein Stein Uvgjort Sks Ppir Bård vinner Sks Sks Uvgjort Sks Stein Lrs vinner Ppir Ppir Uvgjort Ppir Sks Lrs vinner Ppir Stein Bård vinner ntll utfll som gjør t Bård vinner 3 1 P( B ) ntll mulige utfll 9 3 De spiller tre spill med tre mulige utfll hver. Det gir 333 7ulike resultter. d De gunstige utfllene er nå BBL, BLB, LBB, BBU, BUB, UBB og BBB. Snnsynligheten for t Bård vinner minst to v de tre gngene, er derfor 7 0, 60 6,0 % 7. e De gunstige utfllene er nå BUU, UBU, UUB, BBL, BLB, LBB, BBU, BUB, UBB og BBB. Snnsynligheten for t Bård vinner, er derfor 10 0,370 37,0 % 7. E58 Vi velger å lge en krysstell: Gutt Jente Totlt Kjører moped til skolen Kjører ikke moped til skolen Totlt Vi ser v krysstellen t det er til smmen 10 v de 7 elevene som ikke kjører moped. Snnsynligheten for t den uttrukne eleven ikke kjører moped, er derfor 10 0, % 7. Av de 17 elevene som kjører moped til skolen, er det 9 gutter. Snnsynligheten for t den uttrukne eleven er gutt, er derfor 9 0,59 5,9 % 17. d Hver v de 8 jentene som kjører moped, kommer presis med snnsynligheten 1 0,1 0,9. Hver v de 4 jentene som ikke kjører moped, kommer presis med snnsynligheten 0, Derfor er snnsynligheten for t lle 1 jentene kommer presis, gitt ved 0,9 0, e Snnsynligheten for t lle elevene i klssen kommer presis, er 0,9 0,95 0,1. Dermed er snnsynligheten for t minst én elev kommer for seint, lik 1 0,1 0,9 90 %. E59 Siden lle termineløp er like store, er dette et nnuitetslån. Låneeløpet er summen v vdrgene Låneeløpet er 000 kr. Ashehoug Side 9 v 34

30 Løsninger til oppgvene i ok Renten 1. termin er på 9600 kr , Renten på lånet er 9,6 %. E60 Den nominelle lønn i 00 vr kr. Rellønn 300 kr kr. 117,7 Rellønn i 006 vr kr. Rellønn i 1998 vr 5 kr siden indeksen d vr (sisåret) kr 5 kr kr. Fr 1998 til 006 hr rellønn økt med kr kr % 1, 4 % 5 kr Den prosentvise endringen i rellønn fr 1998 til 006 vr 1,4 %. d Konsumprisindeksen i 011 vr 18,8 + 1,6 130, 4. Rellønn kr kr. 18,8 E61 Rellønn i 010 vr kr. 1, 8 Vekstfktoren lir , 018 1, kr 1, kr. Det gir: kr lønn 130, 4 130, 4 lønn kr kr. I 011 tjente montørene kr. Verdien hr økt like mye i prosent som indeksen i prosent. I ,,587 I ,5 Denne vekstfktoren svrer til 158,7 % økning. Altså hr verdien v eneoliger økt med 158,7 % fr 1989 til 010. Prisindeksen stiger fr til 139,7 mellom 000 og 006. Dersom husprisen følger indeksen, er den nye verdien i 006 I ,7 V006 V I000 Altså er verdien i kr. Ashehoug Side 30 v 34

31 Løsninger til oppgvene i ok Dersom husverdien hr fulgt indeksen, er 010-verdien v huset I , V010 V I000 Prisen fmilien Hnsen etlte i 000 svrer ltså til i 010-oligmrkedet. Fren i fmilien Hnsen kn derfor si t hn hr fått re mer enn det hn etlte, når hn selger huset i 010 for E6 119 kr kr. Ved å joe hos Tell & Sell vil Ali tjene 1190 kr. 85 kr kr kr. Ved å joe hos Prt & Prut vil Ali tjene 150 kr. 9 kr 10 + kr kr. Ved å joe hos Ms & Kjs vil Ali tjene 1090 kr. Hos Tell & Sell vil formelen for hvor mye Ali vil tjene være gitt ved y 119t. Hos Prt & Prut vil formelen for hvor mye Ali vil tjene være gitt ved y 85t+ 50N. Hos Ms & Kjs vil formelen for hvor mye Ali vil tjene være gitt ved y 9t+ N. y 85t+ 50N N 50 N N N For å tjene 5000 kr hor Prt & Prut må Ali selge 66 enheter. d Når to størrelser x og y er proporsjonle, kn vi skrive y kx. k er proporsjonlitetskonstnten som i denne oppgven står for timelønn. Lønn og reidstimer er derfor proporsjonle størrelser hos Tell & Sell. Lønn og reidstimer er derfor proporsjonle størrelser hos de ndre firmene hvis mn selger 0 enheter. e 9 kr kr Lønn Ali fikk hos Ms & Kjs i 01 vr kr. Feriepengegrunnlget for Ali vr d kr kr kr 0, k r. Ali fikk 8700 kr i periepenger fr Ms & Kjs i 013. Ashehoug Side 31 v 34

32 E63 Løsninger til oppgvene i ok Erik tjener mindre enn kr og etler derfor ikke toppsktt. Erik etler kr 0, ,60 kr i trygdevgift. Alminnelig inntekt for Erik er kr kr kr. Av dette etler hn 8 % inntektssktt, det vil si kr 0, kr. Nettolønn til Erik er d kr 31956,60 kr kr kr. Elin etler toppsktt v kr kr 61 kr, som utgjør 61 kr 0, kr. Hun etler videre kr 0, kr i trygdevgift. Alminnelig inntekt for Elin er kr kr kr. Av dette etler hun 8 % inntektssktt, det vil si kr 0, kr. Nettolønn til Elin er d kr 5499 kr kr kr kr. Erik etler 31956,60 kr kr 16 88,60 kr, som utgjør 16 88,60 kr 0,308 30,8 % kr Elin etler til smmen kr i sktt, som utgjør kr 0,39 3,9 % kr Erik må etle trygdevgift (7,8 %) og inntektssktt (8 %), til smmen 35,8 %. Elin må i tillegg etle toppsktt (9 %), til smmen 44,8 %. d I 007 vr rellønn til Elin ,6 Vi setter lønn til Elin i 010 lik x. Det gir likningen x. 18,8 Vi løser likningen med solve-kommndoen i et digitlt verktøy og får x ,. Elin ville ltså tjent kr i 010 hvis rellønn hennes ikke endret seg. E64 Bensinprisen økte fr 9,30 kr i 001 til 11,91 kr i 009. Vi setter vekstfktoren lik x. Ny verdi gmmel verdi vekstfktor 11,91 9,30 x x 1, 81 Bensinprisen økte med 8,1 % fr 001 til 009. Vi setter den tenkte ensinprisen i 009 lik y kr. Så setter vi opp og løser en proporsjon: 108,7 15,7 9,30 y 108,7 y 9,30 15,7 y 10,75 Bensinprisen ville vært 10,75 kr i 009 hvis den hdde utviklet seg som KPI. Vi hr funnet ut t ensinprisen ville økt til 10,75 kr i 009 om den fulgte KPI, og dermed ikke økte reelt sett. Men, den vr ltså i 009 på 11,91 kr. Forholdet mellom disse ensinprisene er 11,91 1,11 10,75. Bensinprisen hr derfor reelt sett litt 11 % dyrere fr 001 til 009. Ashehoug Side 3 v 34

33 E65 Avfllsmengden økte fr konsum 1 i 1997 til konsum 1,65 i ,65 % 1, 00 E66 Løsninger til oppgvene i ok Avfllsmengden hr økt med 65 % i denne perioden. Avfllsmengden hr økt med 0 % fr 1997 til 001. Se digrmmet. Vekstfktoren lir d 1, , Avfllsmengden vr tonn i 001. Vi kn ikke ut fr digrmmet se hvor mye vi kstet og forrukte i 1997, og vi kn heller ikke si t vi kstet og forrukte like mye det året, eller t vi kstet mer enn vi forrukte i årene etter. At kurvene strter på 1 i 1997 etyr t 1997, er stt som sisår åde for konsum og vfll, og det kurvene viser, er endringen i forhold til sisåret. Digrmmet viser t for privte husholdninger så hr vfllsmengden økt rskere enn konsumet i perioden g kg 0, 450 kg ,70 kr 63,78 kr. 0, 450 kg Kiloprisen for potetstppe er 63,78 kr. Håvrd kjøpte egg til 4,50 kr og fikk on til 9,90 kr med på kjøpet. Håvrd skulle h etlt 4,50 kr + 9,90 kr 7, 40 kr. 9,90 kr % 41,3 %. 7,40 kr Håvrd fikk 41,3 % vslg. Potetstppe og røkt kjøttpølse koster til smmen 8,70 kr + 6,30 kr 55,00 kr. 6,30 kr % 47,8 %. 55,00 kr Potetstppe med røkt kjøttpølse på kjøpet tilsvrer et vslg på 47,8 %. Løvstek og røkt pommes frites koster til smmen 43, 0 kr + 14,90 kr 58,10 kr.. d 14,90 kr % 5,6 %. 58,10 kr Løvstek med pommes frites på kjøpet tilsvrer et vslg på 5,6 %. Vi ser t tiludet potetstppe med røkt kjøttpølse på kjøpet gir det største prosentvise vslget. En pkke egg koster 4,50 kr og kiloprisen er 56, kr. 4,50 kr 0,756 kg 756 g. 56, kr/kg En pkke egg med 1 egg veier 756 grm. 756 g 63 g 1 Ett egg veier i gjennomsnitt veier 63 grm. Ashehoug Side 33 v 34

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 10 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka YF kpittel 10 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok Uten hjelpemidler Oppgve E1 5 + 5 + 6 11 5 + 4 (5 + ) 5 + 4 7 10 6 + 8 d + ( + 1) 5 + 4 5 + 16 5 + 10 5 4 + 4 4 + 8 1 + + + + + + + + 49 49

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler Eksmen høsten 013 Løsninger Eksmen høsten 013 Løsninger DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med centimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 150 sider Vi finner først hvor mnge

Detaljer

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 8 Rom Løsninger til oppgavene i læreboka YF kpittel 8 Rom Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 809 Vi skl gå ett hkk mot venstre, og deler derfor med 10. 40 dl = (40 :10) L = 4 L Vi skl gå to hkk mot venstre, og deler derfor med 10 10 = 100.

Detaljer

1P kapittel 3 Funksjoner

1P kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i ok 1P kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i ok 3.1 Origo hr koordintene (0, 0). Vi finner koordintene til punktene ved å lese v punktets verdi på x-ksen og y-ksen. A =

Detaljer

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgavene i læreboka 1T kpittel 3 Funksjoner Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 3.1 Origo er skjæringspunktet mellom førsteksen og ndreksen. Koordintene til origo er ltså (0, 0). Førstekoordinten til punktet A er 15, og

Detaljer

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka

S1 kapittel 6 Derivasjon Løsninger til oppgavene i boka S kpittel 6 Derivsjon Løsninger til oppgvene i ok 6. c y x y x = = = = y x 4 5 9 4 y 5 6 x 4 = = = = y x y x = = = = 7 ( 5) 6 ( ) 8 6. f( x ) f( x ) 5 7 x x ( ) 4 = = = = 6. T( x) = 0,x +,0 T T = + = (0)

Detaljer

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgavene i læreboka YF kpittel 6 Lengder og vinkler Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 601 Vi skl gå ett hkk mot høyre, og gnger derfor med 10. 14 cm 14 10 mm 140 mm c Vi skl gå to hkk mot høyre, og gnger derfor med 10

Detaljer

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving

Kapittel 4 Tall og algebra Mer øving Kpittel 4 Tll og lger Mer øving Oppgve 1 d Oppgve 2 Se på uttrykket A = g h. Hv forteller de ulike okstvene? Se på uttrykket A = 2π. Hv står de ulike symolene for? Forklr hv vi mener med en vriel og en

Detaljer

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

S1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka S1 kpittel 8 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i læreok E1 995 995 5 + 5 (995 5) (995 + 5) + 5 990 1000 + 5 990 000 + 5 990 05 E E (61+ 9) 51 49) (51+ 49) 61 9 (61 9) 51 49 ( 100 100 11 1997 00 199

Detaljer

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2

Del 2. Alle oppgaver føres inn på eget ark. Vis tydelig hvordan du har kommet frem til svaret. Oppgave 2 Del 2 Alle oppgver føres inn på eget rk. Vis tydelig hvordn du hr kommet frem til svret. Oppgve 1 Figuren viser sidefltene til et prisme. Grunnflten og toppflten mngler. ) Hvilken form må grunn- og toppflten

Detaljer

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014

Terminprøve Matematikk for 1P 1NA høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk for 1P 1NA høsten 2014 DEL 1 Vrer 1,5 time Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler. Forsøk på lle oppgvene selv om du er usikker

Detaljer

... JULEPRØVE 9. trinn...

... JULEPRØVE 9. trinn... .... JULEPRØVE 9. trinn.... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemidler ( 37 poeng) På denne delprøven kn du re ruke skrivesker, psser og linjl. Alle oppgvene i del 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver

Detaljer

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgavene i læreboka T kpittel 8 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i lærebok Uten hjelpemidler E b c E b c Vi gnger vnlige tll med vnlige tll og tierpotenser med tierpotenser. Til slutt omformer vi svret så vi får et tll

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MAT1001 Matematikk 1P-Y HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfag. Alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. MAT1001 Matematikk 1P-Y HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfag. Alle yrkesfaglige utdanningsprogrammer OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmrk fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordlnd fylkeskommune Nord-Trøndelg fylkeskommune Sør-Trøndelg fylkeskommune Møre og Romsdl fylke Skriftlig eksmen MAT1001 Mtemtikk

Detaljer

1T kapittel 6 Geometri Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 6 Geometri Løsninger til oppgavene i læreboka T kpittel 6 Geometri Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 6. Vi ruker pytgorssetningen. h 5 + 6 h 5 + 36 h 6 h ± 6 Hypotenusen er 6. Vi ruker pytgorssetningen. h, 4 + 6,7 h h 5, 076 + 45, 04 50, 047

Detaljer

Terminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014

Terminprøve Matematikk Påbygging høsten 2014 Terminprøve høsten 2014 Terminprøve Mtemtikk Påygging høsten 2014 DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vnlige skrivesker, psser, linjl med entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Regn ut 3 3 3 4 1 3 3 2

Detaljer

R1 kapittel 7 Sannsynlighet

R1 kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgvene i ok R kpittel 7 Snnsynlighet Løsninger til oppgvene i ok Oppgve 7. Hvis A hr inntruffet, ltså t den første kul er lå, så er det tre røde og én lå kule igjen i esken når vi skl trekke

Detaljer

2 Symboler i matematikken

2 Symboler i matematikken 2 Symoler i mtemtikken 2.1 Symoler som står for tll og størrelser Nvn i geometri Nvn i mtemtikken enyttes på lignende måte som nvn på yer og personer, de refererer eller representerer et tll eller en størrelse,

Detaljer

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne

Integralregning. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne 8 Integrlregning Mål for opplæringen er t eleven skl kunne gjøre rede for definisjonen v estemt integrl som grense for en sum og uestemt integrl som ntiderivert eregne integrler v de sentrle funksjonene

Detaljer

DELPRØVE 2 (35 poeng)

DELPRØVE 2 (35 poeng) DELPRØVE 2 (35 poeng) På denne delprøven er lle hjelpemidler tilltt. Alle oppgvene i del 2 skl føres på eget rk. Før svrene oversiktlig, slik t det går tydelig frm hvordn du hr løst oppgvene. Bruk penn.

Detaljer

9 Potenser. Logaritmer

9 Potenser. Logaritmer 9 Potenser. Logritmer Foret utregingene nedenfor: 5 5 c 6 7 d e 5 f g h i Regn ut og gjør svrene så enkle som mulige: c y y d e f g h i j y y + y + y + + y Prisen på en motorsg vr kr 56 i 99. Vi regner

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2013 Tll i rei Påygging terminprøve våren 2013 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 Skriv tllene på stnrform. 1 0,000 00015 2 19,6 millirer

Detaljer

1 Tallregning og algebra

1 Tallregning og algebra Tllregning og lger ØV MER. REGNEREKKEFØLGE Oppgve.0 6 d) ( : 6) Oppgve. ( ) ( ) ()() ( ) ( ) ( ) () (6 ) () d) ( ) 7() ( ) Oppgve. 6 ( ) d) Oppgve. Med ett ddisjonstegn, ett sutrksjonstegn, ett multipliksjonstegn

Detaljer

2P kapittel 5 Eksamenstrening

2P kapittel 5 Eksamenstrening P kpittel 5 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i ok Uten hjelpemidler E1 3 4 0 3+ 4+ 0 7 = = = = 5 5 5 ( ) ( ) c d 7 5 3 3 3 3 6 4 3 6 4 3 3x x = 3 x x = 3 x x = 3 x = 3 x = 7x 1, 10 5,0 10 = 1, 5,0

Detaljer

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving

Kapittel 5 Statistikk og sannsynlighet Mer øving Kpittel 5 Sttistikk og snnsynlighet Mer øving Oppgve 1 Digrmmet nefor viser hvorn krkteren vr forelt på en norskprøve. 5 4 3 2 1 0 1 2 3 4 5 6 Hvor mnge fikk krkteren 4? Hvor mnge elever er et i klssen?

Detaljer

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside

Fag: Matematikk 1T-Y for elever og privatister. Antall sider i oppgaven: 8 inklusiv forside og opplysningsside Loklt gitt eksmen 2012 Eksmen Fg: Mtemtikk 1T-Y for elever og privtister Fgkode: MAT1006 Eksmensdto: 25. mi Antll sider i oppgven: 8 inklusiv forside og opplysningsside Eksmenstid: Hjelpemidler under eksmen:

Detaljer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer

1 Geometri KATEGORI 1. 1.1 Vinkelsummen i mangekanter. 1.2 Vinkler i formlike figurer Oppgver 1 Geometri KTGORI 1 1.1 Vinkelsummen i mngeknter Oppgve 1.110 ) I en treknt er to v vinklene 65 og 5. Finn den tredje vinkelen. b) I en firknt er tre v vinklene 0, 50 og 150. Finn den fjerde vinkelen.

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2014 Terminprøve våren 014 Tll i rei Påygging terminprøve våren 014 DEL 1 Uten hjelpemiler Hjelpemiler: vnlige skrivesker, psser, linjl me entimetermål og vinkelmåler Oppgve 1 1 Skriv tllet Skriv tllet 6 3,15

Detaljer

... ÅRSPRØVE 2014...

... ÅRSPRØVE 2014... Delprøve 1 Ashehoug ÅRSPRØVE 014 9. trinn.... ÅRSPRØVE 014... Nvn: Gruppe: DELPRØVE 1 uten hjelpemiler (39 poeng) Alle oppgvene i el 1 skl føres rett på rket. I noen oppgver er et en regnerute. Her skl

Detaljer

3.7 Pythagoras på mange måter

3.7 Pythagoras på mange måter Oppgve 3.18 Vis t det er mulig å multiplisere og dividere linjestykker som vist i figur 3.. Bruk formlikhet. 3.7 Pythgors på mnge måter Grekeren Pythgors le født på Smos 569 og døde. år 500 f. Kr. Setningen

Detaljer

R1 kapittel 8 Eksamenstrening

R1 kapittel 8 Eksamenstrening Løsninger til oppgvene i ok R kpittel 8 Eksmenstrening Løsninger til oppgvene i ok Uten hjelpemidler Oppgve E Hvis er et nullpunkt for De mulige nullpunktene for P, er konstntleddet 8 delelig med. P er

Detaljer

Regn i hodet. a) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = Regn i hodet. a) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 =

Regn i hodet. a) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = Regn i hodet. a) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 = 10 Divisjon 2 1 Regn i hodet. ) 15 : 3 = b) 24 : 6 = c) 36 : 4 = d) 48 : 8 = 2 Regn i hodet. ) 21 : 3 = b) 28 : 7 = c) 49 : 7 = d) 64 : 8 = 3 ) 39 : 3 = b) 56 : 4 = c) 96 : 8 = d) 98 : 7 = 4 Gi svret med

Detaljer

R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka

R1 kapittel 7 Sannsynlighet. Kapitteltest. Oppgave 1. Oppgave 2. Oppgave 3. Del 1 Uten hjelpemidler. Løsninger til oppgavene i boka Løsninger til oppgvene i ok R1 kpittel 7 Snnsynlighet Løsninger til oppgvene i ok Kpitteltest Del 1 Uten hjelpemidler Oppgve 1 De fem lppene kn ordnes i rekkefølge på 5! = 15 = forskjellige måter. Vi kn

Detaljer

2 Tallregning og algebra

2 Tallregning og algebra Tllregning og lger KATEGORI. Regnerekkefølge Oppgve.0 Regn uten digitlt hjelpemiddel. + ( + ) ( ) Oppgve. Regn uten digitlt hjelpemiddel. Oppgve. Regn ut med og uten digitlt hjelpemiddel. + (7 + ) ( 9)

Detaljer

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2

Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 2 Årsprøve 2014 10. trinn Del 2 Informsjon for del 2 Prøvetid: Hjelpemidler på del 2: Vedlegg: Andre opplysninger: Fremgngsmåte og forklring: Veiledning om vurderingen: 5 timer totlt Del 2 skl du levere

Detaljer

Fag: Matematikk 1P for yrkesfag. Eksamensdato: sommerskolen

Fag: Matematikk 1P for yrkesfag. Eksamensdato: sommerskolen Loklt gitt eksmen 2011 Eksmen Fg: Mtemtikk 1P for yrkesfg Fgkode: MAT1001 Eksmensdto: sommerskolen Del 1: oppgve 1 6 Del 2: oppgve 7 11 Antll sider til smmen i del 1 og 2 inkl. forside: 10 Del 3: oppgve

Detaljer

1P kapittel 5 Areal og volum

1P kapittel 5 Areal og volum Løsninger til oppgvene i ok 1P kpittel 5 Arel og volum Løsninger til oppgvene i ok 5.1 Vi skl gå ett hkk mot høyre og gnger derfor med 100. 14 m 14 100 mm 1400 mm Vi skl gå to hkk mot høyre og gnger derfor

Detaljer

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato

5: Algebra. Oppgaver Innhold Dato 5: Alger Pln resten v året: - Kpittel 6: Ferur - Kpittel 7: Ferur/mrs - Kpittel 8: Mrs - Repetisjon: April/mi - Eventuell offentlig eksmen: Mi - Økter, prøver, prosjekter: Mi - juni For mnge er egrepet

Detaljer

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper

6 Brøk. Matematisk innhold Brøk i praktiske situasjoner Brøk som del av en mengde. Utstyr Eventuelt ulike konkreter, som brikker og knapper Brøk I dette kpitlet lærer elevene om røk som del v en helhet, der helheten kn være en mengde, en lengde eller en figur, og de skl lære om røk som del v en mengde. De skl lære å finne delen når det hele

Detaljer

Oppgaver i matematikk, 13-åringer

Oppgaver i matematikk, 13-åringer Oppgver i mtemtikk, 13-åringer Her er gjengitt e frigitte oppgvene fr TIMSS 2003. Oppgvene er innelt i isse emnene: Tll Geometri Alger Dtrepresentsjon og snnsynlighet Målinger Proporsjonlitet Emnetilhørighet

Detaljer

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål

Fasit. Grunnbok. Kapittel 2. Bokmål Fsit 9 Grunnbok Kpittel Bokmål Kpittel Lineære funksjoner rette linjer. ƒ(x) = 4x + 5 ƒ() = 3 ƒ(4) = ƒ(6) = 9.6 ƒ(x) = -x b ƒ(x) = x b ƒ(x) = (x + ) 3 ƒ() = ƒ(4) = 8 ƒ(6) = 4 ƒ(x) = x 4 ƒ() = - ƒ(4) =

Detaljer

Lokalt gitt eksamen 2010

Lokalt gitt eksamen 2010 Loklt gitt eksmen 2010 Eksmen Fg: Mtemtikk 1P for yrkesfg Fgkode: MAT1001 Eksmensdto: 28. mi Del 1: oppgve 1 6 Del 2: oppgve 7 11 Antll sider til smmen i del 1 og 2 inkl. forside: 9 Del 3: oppgve 12 13

Detaljer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer

Oppgave N2.1. Kontantstrømmer 1 Orientering: Oppgvenummereringen leses slik: N står for nettsiden, første siffer står for kpittelnummer og ndre for oppgvenummer. Oppgve N2.1. Kontntstrømmer En edrift vurderer å investere 38 millioner

Detaljer

Kompetansemål: Sti 1 Sti 2 Sti 3 2.1 Enheter for lengde og areal 2.2 Målenøyaktighet 200, 201, 202, 206, 208 209, 211, 212, 213, 215

Kompetansemål: Sti 1 Sti 2 Sti 3 2.1 Enheter for lengde og areal 2.2 Målenøyaktighet 200, 201, 202, 206, 208 209, 211, 212, 213, 215 2 Geometri Kompetnsemål: Mål for opplæringen er t eleven skl kunne ruke formlikhet og Pytgors setning til eregninger og i prktisk reid løse prktiske prolemer knyttet til lengde, vinkel, rel og volum ruke

Detaljer

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter!

Nytt skoleår, nye bøker, nye muligheter! Nytt skoleår, nye øker, nye muligheter! Utstyret dere trenger, er som i fjor: Læreok lånes v skolen vinkelmåler, --9 og - -9-treknter, psser, lynt, viskelær, penn, A-rk til innføring og A klddeok. Og en

Detaljer

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b)

1 Algebra. 1 Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig: a) 2(a + 3) (3 + 3a) b) 2(1 a) + a(2 + a) c) 1 + 2(1 3a) + 5a d) 4a 3ab 2(a 5b) + 3(ab 2b) Alger Skriv disse uttrykkene så enkelt som mulig c 5 d 5 Multipliser ut og gjør svrene så enkle som mulige c c c c d e f g h 5 i Regn ut 5 Regn ut og vis frmgngsmåten 5 c Regn ut og vis frmgngsmåten 5

Detaljer

Påbygging kapittel 6 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i læreboka

Påbygging kapittel 6 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i læreboka Påygging kpittel 6 Snnsynlighet Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 6.1 (Vi nøyer oss me å lge én tell, hvor vi også fører inn svrene fr oppgve og.) Antll kst 50 100 500 1000 5000 10 000 Antll enere

Detaljer

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten

Eneboerspillet. Håvard Johnsbråten Håvrd Johnsråten Eneoerspillet Når vi tenker på nvendelser i mtemtikken, ser vi gjerne for oss Pytgors læresetning eller ndre formler som vi kn ruke til å eregne lengder, reler, kostnder osv. Men mer strkte

Detaljer

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010

Integrasjon Skoleprosjekt MAT4010 Integrsjon Skoleprosjekt MAT4010 Tiin K. Kristinslund, Julin F. Rossnes og Torstein Hermnsen 19. mrs 2014 1 Innhold 1 Innledning 3 2 Integrsjon 3 3 Anlysens fundmentlteorem 7 4 Refernser 10 2 1 Innledning

Detaljer

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA6526 8. desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET

E K S A M E N. Matematikk 3MX. Elevar/Elever Privatistar/Privatister. AA6524/AA6526 8. desember 2004 UTDANNINGSDIREKTORATET E K S A M E N UTDANNINGSDIREKTORATET Mtemtikk 3MX Elevr/Elever Privtistr/Privtister AA654/AA656 8. desember 004 Vidregånde kurs II / Videregående kurs II Studieretning for llmenne, økonomiske og dministrtive

Detaljer

Oppgaver i matematikk, 9-åringer

Oppgaver i matematikk, 9-åringer Oppgver i mtemtikk, 9-åringer Her er gjengitt e frigitte oppgvene fr TIMSS 2003. For 4. klsse enyttes nå etegnelsen mønstre for et som i 1995 le omtlt som lger. Oppgvene er innelt i isse emnene: Tll Geometri

Detaljer

Eksamensdato: 25. mai. I del 3 skal du gjøre oppgavene for ditt utdanningsprogram.

Eksamensdato: 25. mai. I del 3 skal du gjøre oppgavene for ditt utdanningsprogram. Lokl gitt eksmen 2012 Eksmen Fg: Mtemtikk 1P for yrkesfg for elever og privtister Fgkode: MAT1001 Eksmensdto: 25. mi Del 1: oppgve 1-5 Del 2: oppgve 6-11 Del 3: oppgve 12-13 I del 3 skl du gjøre oppgvene

Detaljer

Lokalt gitt eksamen 2010. Fag: Matematikk 1P for yrkesfag. Eksamensdato: 18. august

Lokalt gitt eksamen 2010. Fag: Matematikk 1P for yrkesfag. Eksamensdato: 18. august Loklt gitt eksmen 2010 Eksmen Fg: Mtemtikk 1P for yrkesfg Fgkode: MAT1001 Eksmensdto: 18. ugust Del 1: oppgve 1 4 Del 2: oppgve 5 10 Antll sider til smmen i del 1 og 2 inkl. forside: 10 Del 3: oppgve 11

Detaljer

1 c 6. 1 c 2. b Olav får 1500 kr. Trine får 3000 kr. c 4 Oppgave 39 165,50 kr 6 Oppgave 40 a 0 b 28 c 9 d F.eks. 15 8 e

1 c 6. 1 c 2. b Olav får 1500 kr. Trine får 3000 kr. c 4 Oppgave 39 165,50 kr 6 Oppgave 40 a 0 b 28 c 9 d F.eks. 15 8 e Fsit Fsit I gng igjen Oppgve 0 Oppgve > < > < Oppgve 9 Oppgve 6 6 Oppgve = < < < Oppgve 6 0 0 0 0 Oppgve 7 6 6 6 Oppgve 0,7 000 Oppgve 9 0,09 700 0,79 7 Oppgve 0 0, 0, 0, 0, Oppgve 0,07 0,7,,7 Oppgve Oppgve

Detaljer

Lokal gitt eksamen 2012. Del 1: oppgave 1-5 Del 2: oppgave 6-10 Del 3: oppgave 11-12 I del 3 skal du gjøre oppgavene for ditt utdanningsprogram.

Lokal gitt eksamen 2012. Del 1: oppgave 1-5 Del 2: oppgave 6-10 Del 3: oppgave 11-12 I del 3 skal du gjøre oppgavene for ditt utdanningsprogram. Lokl gitt eksmen 2012 Eksmen Fg: Mtemtikk 1P-Y for elever og privtister Fgkode: MAT1001 Eksmensdto: 15. jnur 2013 Del 1: oppgve 1-5 Del 2: oppgve 6-10 Del 3: oppgve 11-12 I del 3 skl du gjøre oppgvene

Detaljer

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11.

Faktorisering. 1 Hva er faktorisering? 2 Hvorfor skal vi faktorisere? Per G. Østerlie Senter for IKT i utdanningen 11. Fktorisering Per G. Østerlie Senter for IKT i utdnningen per@osterlie.no 11. mi 013 1 Hv er fktorisering? Vi må se på veret å fktorisere. Hv er det vi skl gjøre når vi fktoriserer? Svret er: å lge fktorer.

Detaljer

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj.

Kapittel 5 Verb. 5.4 For å få tak i en engelsk avis. For å finne utenlandske varer. For å treffe venninna si. For å invitere henne med til lunsj. Kpittel 5 Ver 5.1 For eksempel: Hver dg pleier jeg å sove middg Liker du ikke å dnse? I dg kn jeg ikke hndle mt. Jeg orker ikke å lge slt. Nå må jeg lese norsk. Jeg hr ikke tid til å t ferie. Kn du synge?

Detaljer

Fag: Matematikk 1P for yrkesfag for elever og privatister

Fag: Matematikk 1P for yrkesfag for elever og privatister Lokl gitt eksmen 2011 Eksmen Fg: Mtemtikk 1P for yrkesfg for elever og privtister Fgkode: MAT1001 Eksmensdto: 25. mi Del 1: oppgve 1 6 Del 2: oppgve 7 11 Antll sider til smmen i del 1 og 2 inkl. forside:

Detaljer

Integrasjon av trigonometriske funksjoner

Integrasjon av trigonometriske funksjoner Integrsjon v trigonometriske funksjoner øistein Søvik 3. november 15 I dette dokumentet skl jeg vise litt ulike integrsjonsteknikker og metoder for å utforske integrlene v (cos x) og (sin x). De bestemte

Detaljer

Påbygging kapittel 4 Funksjoner 2 Løsninger til oppgavene i læreboka

Påbygging kapittel 4 Funksjoner 2 Løsninger til oppgavene i læreboka Påygging kpittel 4 Funksjoner Løsninger til oppgvene i læreok 4.1 D f = [ 1, 6,5] V = [ 1,4] f V f 4. D f Vnnstnden kl. 16 er gitt i punktet A på figuren. Vnnstnden vr c. 190 cm. Aschehoug www.lokus.no

Detaljer

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon

Matematikk 1000. Øvingsoppgaver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrasjon Mtemtikk 1000 Øvingsoppgver i numerikk leksjon 8 Numerisk integrsjon Som kjent kn vi regne ut (bestemte) integrler ved nti-derivsjon. Dette resulttet er et v de viktikgste innen klkulus; det heter tross

Detaljer

Eksamen 1P, Våren 2011

Eksamen 1P, Våren 2011 Eksamen 1P, Våren 2011 Del 1 Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (5 poeng) Markus har vært på Island. I banken betalte

Detaljer

1T kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 7 Sannsynlighet Løsninger til oppgavene i læreboka 1T kpittel 7 Snnsynlighet Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve 7.1 Vi vet t kokepunktet til vnn er 100 C (ve hvoverflten). Derfor vet vi på forhån t vnnet til Anres ikke vil koke ve re 50 C. The vil

Detaljer

Eksamen 1P, Høsten 2011

Eksamen 1P, Høsten 2011 Eksamen 1P, Høsten 2011 Del 1 Tid: 2 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. Oppgave 1 (18 poeng) a) Bjørn skal lage havregrøt. Han har 6 dl

Detaljer

Kalkulus 2. Volum av et omdreiningslegeme. Rotasjon rundt x-aksen

Kalkulus 2. Volum av et omdreiningslegeme. Rotasjon rundt x-aksen Klkulus Klkulus Volum v et omdreiningslegeme Rotsjon rundt x-ksen På figuren nedenfor hr vi skrvert området vgrenset v grfen til den kontinuerlige funksjonen y = f( x) og x-ksen fr x= til x=. Når vi roterer

Detaljer

R2 2010/11 - Kapittel 4: 30. november 2011 16. januar 2012

R2 2010/11 - Kapittel 4: 30. november 2011 16. januar 2012 R 00/ - Kpittel 4: 0. noemer 0 6. jnr 0 Pln for skoleåret 0/0: Kpittel 5: 6/ 6/. Kpittel 6: 6/ /. Kpittel 7: / /4. Prøer på eller skoletime etter hert kpittel. Én heildgsprøe i her termin. En del prøer

Detaljer

1T kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka

1T kapittel 1 Algebra Løsninger til oppgavene i læreboka T kpittel Alger Løsninger til oppgvene i læreok Oppgve. 0 8 ( 0) + 0 + ( 0) 0 8 Oppgve. 7 ( ) + + ( ) 7 Oppgve. ( ) + Oppgve. 0 ( ) 0 ( 0) ( ) 0 ( 0) : ( ) 0 : ( ) Oppgve. ( ) ( ) ( ) (,) ( ) (,) 9 Oppgve.

Detaljer

R2 - Heldagsprøve våren 2013

R2 - Heldagsprøve våren 2013 Løsningsskisser HD R R - Heldgsprøve våren 0 Løsningsskisser Viktigste oppsummeringer: Må skrive med penn på eksmen! Slurv og regnefeil, både med tll og bokstver, er hovedproblemet. Beste måten å fikse

Detaljer

Sammendrag kapittel 1 - Aritmetikk og algebra

Sammendrag kapittel 1 - Aritmetikk og algebra Smmendrg kpittel 1 - Aritmetikk og lgebr Regneregler for brøker Utvide brøk: Gng med smme tll i teller og nevner. b = k b k Forkorte brøk: del med smme tll i teller og nevner. b = : k b : k Summere brøker:

Detaljer

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall

Temahefte nr. 1. Hvordan du regner med hele tall 1 ARBEIDSHEFTE I MATEMATIKK SNART MATTE EKSAMEN Hvordn du effektivt kn forberede deg til eksmen Temhefte nr. 1 Hvordn du regner med hele tll Av Mtthis Lorentzen mttegrisenforlg.com Opplysning: De nturlige

Detaljer

Brøkregning og likninger med teskje

Brøkregning og likninger med teskje Brøkregning og likninger med teskje Dette heftet gir en uformell trinn for trinn gjennomgng v grunnleggende regler for brøkregning og likninger. Dette er sto som vi i FYS 000 egentlig forventer t dere

Detaljer

Løsninger til oppgaver i boka

Løsninger til oppgaver i boka Løsninger til oppgver i ok Kpittel 1 Alger Løsninger til oppgver i ok 1.9 d På ildet ser vi t den lengste siden i tkåpningen er omtrent så lng som den korteste. Om vi kller den korteste siden for x, hr

Detaljer

Matematikk Oppgavesamling

Matematikk Oppgavesamling Mtemtikk Oppgvesmling Odd T Heir Gunnr Erstd John Engeseth Ørnulf Borgn Per Inge Pedersen BOKMÅL Mtemtikk T Oppgvesmling er en del v læreverket Mtemtikk T. Verket dekker målene i læreplnen v 00 for Mtemtikk

Detaljer

Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka

Kapittel 4 Kombinatorikk og sannsynlighet. Løsninger til oppgaver i boka. Løsninger til oppgaver i boka Kpittel 4 Kombintorikk og snnsynlighet Løsninger til oppgver i bok 4.4 Oppgve 4.2 løst ved multipliksjonsprinsippet: multipliksjon v de ulike vlgmulighetene v forretter, hovedretter og desserter gir uttrykket

Detaljer

Mer om algebra. Sti 1 Sti 2 Sti 3 500, 501, 503, 504, 505, 511 513, 514, 515, 516, 517, 519, 520, 521, 525 531, 534, 535, 538

Mer om algebra. Sti 1 Sti 2 Sti 3 500, 501, 503, 504, 505, 511 513, 514, 515, 516, 517, 519, 520, 521, 525 531, 534, 535, 538 5 Mer om lger Kompetnsemål: Mål for opplæringen er t eleven skl kunne regne me rsjonle og kvrtiske uttrykk me tll og okstver og ruke kvrtsetningene til å fktorisere lgeriske uttrykk løse likninger, ulikheter

Detaljer

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon

M2, vår 2008 Funksjonslære Integrasjon M, vår 008 Funksjonslære Integrsjon Avdeling for lærerutdnning, Høgskolen i Vestfold. pril 009 1 Arelet under en grf Vi begynner vår diskusjon v integrsjon, på smme måte som vi begynte med derivsjon, ved

Detaljer

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL Anne Rsch-Hlvorsen Oddvr Asen Illustrtør: Bjørn Eidsvik 7B NY UTGAVE ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL CAPPELEN DAMM AS, 2011 Mterilet i denne publiksjonen er omfttet v åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (2 poeng) Diagrammet ovenfor viser hvor mange bøker en forfatter har solgt hvert år de fire siste årene. Når var den prosentvise økningen i salget fra et år til det neste

Detaljer

1P kapittel 2 Algebra

1P kapittel 2 Algebra 1P kapittel Algera Løsninger til oppgavene i oka.1 a a+ a a 5+ 4 9 c 8c 6c c d d d 0d 0. a + + 5+ 4+ 10 c 5 9 4 d 4 7. a 7 5+ + 8 5+ 8+ 7 + + 10 5y+ + y + 5y+ y 4 4y c 8y 8y + 8y 8y 4+ 0y 4.4 7r+ 10h+

Detaljer

EKSAMEN. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 2 sider formelark)

EKSAMEN. ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside og 2 sider formelark) KANDIDATNUMMER: EKSAMEN FAGNAVN: Mtemtikk FAGNUMMER: REA EKSAMENSDATO: 5. desember 6 KLASSE:. klssene, ingenørutdnning. TID: kl. 9... FAGLÆRER: Hns Petter Hornæs ANTALL SIDER UTLEVERT: 7 (innkl. forside

Detaljer

Kapittel 5. Lengder og areal

Kapittel 5. Lengder og areal Kapittel 5. Lengder og areal Dette kapitlet handler om å: Beregne sider i rettvinklede trekanter med Pytagoras setning. Beregne omkrets av trekanter, firkanter og sirkler. Beregne areal av enkle figurer,

Detaljer

Kvalifiseringstjenesten Tentamen matematikk GS3 22. 04. 2013

Kvalifiseringstjenesten Tentamen matematikk GS3 22. 04. 2013 Tentamen matematikk GS3 Mandag 22. april 2013 DEL 1 Excel Oppgave 1. Hans låner 90 000 kr i banken til 4 % rente pr år. Nedbetalingstiden for lånet er 6 år. a) Lag tabellen nedenfor i Excel. År % rente

Detaljer

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2012

Tall i arbeid Påbygging terminprøve våren 2012 Tall i areid Påygging terminprøve våren 2012 DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 a Skriv tallene på standardform. 1 0,000

Detaljer

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Våren 2013

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Våren 2013 Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Våren 01 Oppgave 1 ( poeng) Hilde skal kjøpe L melk,5 kg poteter 0,5 kg ost 00 g kokt skinke Gjør et overslag og finn ut omtrent hvor mye hun må betale. L melk:14,95 kr 15

Detaljer

Løsningsforslag til øving 4

Løsningsforslag til øving 4 1 Oppgve 1 FY1005/TFY4165 Termisk fysikk Institutt for fysikk, NTNU åren 2015 Løsningsforslg til øving 4 For entomig gss hr vi c pm = 5R/2 og c m = 3R/2, slik t γ = C p /C = 5/3 Lngs dibten er det (pr

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) Regn ut og skriv svaret på standardform 15 5,5 10 3,0 10 Oppgave ( poeng) Regn ut og skriv svaret så enkelt som mulig 1 0 1 3 9 6 4 8 Oppgave 3 (1 poeng) Løs

Detaljer

YF kapittel 4 Prosent Løsninger til oppgavene i læreboka

YF kapittel 4 Prosent Løsninger til oppgavene i læreboka YF kapittel 4 Prosent Løsninger til oppgavene i læreoka Oppgave 401 8 a 8 % = d 35 35 % = 75 75 % = 3,5 3,5 % = Oppgave 402 3 a 0,03 = 12 0,12 = d 135 1, 35 = 3,5 0,035 = Oppgave 403 6 a 0,06 = = 6 % d

Detaljer

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm

Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI. 1. Måleenheter. 1.1 Lengdeenheter. 1.2 Arealenheter. Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm Matematikk GS3 Temaer våren 2013 DEL 1: GEOMETRI 1. Måleenheter 1.1 Lengdeenheter Eksempel 1: Gjør om 5 m til dm, cm og mm m dm 5 m = 5 10 dm = 50 dm m cm 5 m = 5 10 10 cm = 5 10 2 cm = 500 cm m mm 5 m

Detaljer

Fag: Matematikk 1P-Y for yrkesfag for elever og privatister. Eksamensdato: 16. januar 2012

Fag: Matematikk 1P-Y for yrkesfag for elever og privatister. Eksamensdato: 16. januar 2012 Loklt gitt eksmen Eksmen Fg: Mtemtikk 1P-Y for yrkesfg for elever og privtister Fgkode: MAT1001 Eksmensdto: 16. jnur 2012 Del 1: oppgve 1 6 Del 2: oppgve 7 12 Antll sider til smmen i del 1 og 2 inkl. forside:

Detaljer

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2014

Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2014 Eksamen MAT 1011 Matematikk 1P Høsten 2014 Oppgave 1 (2 poeng) Diagrammet ovenfor viser hvor mange bøker en forfatter har solgt hvert år de fire siste årene. Når var den prosentvise økningen i salget fra

Detaljer

Tom Lindstrøm. Tilleggskapitler til. Kalkulus. 3. utgave. Universitetsforlaget,

Tom Lindstrøm. Tilleggskapitler til. Kalkulus. 3. utgave. Universitetsforlaget, Tom Lindstrøm Tilleggskpitler til Klkulus 3. utgve Universitetsforlget, Oslo 3. utgve Universitetsforlget AS 2006 1. utgve 1995 2. utgve 1996 ISBN-13: 978-82-15-00977-3 ISBN-10: 82-15-00977-8 Mterilet

Detaljer

Løsningsforslag heldagsprøve våren 2010 1T

Løsningsforslag heldagsprøve våren 2010 1T Løsningsforslag heldagsprøve våren 00 T DEL OPPGAVE a) Regn ut x x x x x x x x x x 9x x x x x 6x x x x 6x x 6x b) Løs likninga x x 6 x x 6 x x 6 x x 6 x x x x c) Løs likningssettet ved regning x y x y

Detaljer

Eksamen 24.11.2010. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 24.11.2010. MAT1011 Matematikk 1P. Nynorsk/Bokmål Eksamen 24.11.2010 MAT1011 Matematikk 1P Nynorsk/Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemidler på Del 1: Hjelpemidler på Del 2: Framgangsmåte: 5 timer: Del 1 skal leveres inn etter 2 timer.

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler 2 timer

DEL 1 Uten hjelpemidler 2 timer DEL 1 Uten hjelpemidler timer Hjelpemidler: vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 a Regn ut tallet som mangler. 1 450 cm m 0,50 m L b Else løp 400 meter på 50 sekunder.

Detaljer

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER

Microsoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER Mirosoft PowerPoint MER ENN KULEPUNKTER INNHOLDSFORTEGNELSE: Opprette en ny presentsjon: «Ml» vs. «tomt skll» Bilder: Sette inn ilder fr Google ildesøk. Bilder: Sette inn llerede lgrede ilder. Bilder:

Detaljer

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter.

t-r t_t T 4 Hvorfor arbeider vi? I-l II l- l=i 2 Vokabular 1 Hva er viktig med jobb? Je V Sett kryss og diskuter. Hvorfor reider vi? 1 Hv er viktig med jo? Sett kryss og diskuter. For meg er det viktig à treffe mennesker! Ti 3 Er Det er lnn som er viktisstl Jeg symes det er viktig á fà ruke evnene mine. Det er viktig

Detaljer

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler DEL 1 Uten hjelpemidler Oppgave 1 (1 poeng) En hustegning har målestokk 1 : 50 På tegningen er en dør plassert 6 mm feil. Hvor stor vil denne feilen bli i virkeligheten når huset bygges? Oppgave 2 (1 poeng)

Detaljer

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen

S2 kapittel 1 Rekker Utvalgte løsninger oppgavesamlingen Utvlgte løsiger oppgvesmlige S kpittel Rekker Utvlgte løsiger oppgvesmlige 0 Vi k prøve med differsemetode Differsee mellom leddee utover er 4,6,8, så det er rimelig t differse mellom femte og fjerde ledd

Detaljer

Løsningsforslag til del 2 av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6

Løsningsforslag til del 2 av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6 Geometri Del Løsningsforslag til del av oppgavesettet Geometri i Sirkel oppgavebok 10B, kapittel 6 Oppgave.1 a Lengden til golvet på tegningen blir: 400 cm 8cm Bredden til golvet på tegningen blir: 300

Detaljer