FAP og HNPCC, praktiske implikasjonar. Arne Bakka

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAP og HNPCC, praktiske implikasjonar. Arne Bakka"

Transkript

1 FAP og HNPCC, praktiske implikasjonar Arne Bakka

2 Noen av lysbilda er omarbeidde etter lån frå Milan Spasojevic og Marianne Merok

3 Arvelege tarmkreft-syndrom Kjende gen/mutasjonar Kjende kliniske uttrykk/fenotype Mest vanlege Sjeldnare Lynch syndrom = HNPCC (Heriditær non-polypøs colorektal cancer) Adenomatøs polypose 1. Familiær adenomatøs polypose (FAP) 2. Attenuert familiær adenomatøs polypose (AFAP) 3. MYH-assosiert polypose (MAP) Hamartomatøs polypose 1. Peutz-Jegers syndrom (P-J P) 2. Juvenilt polypose-syndrom (JP) 3. Cowdens sjukdom (PHTS) (PTEN hamartomatøst syndrom, PHTS) 4. Turcot syndrom 5. Gardners syndrom

4 4000 nye tilfelle med colorektal cancer (CRC) årleg

5 The adenoma-carcinoma sequense CIN tumours 18q loss: APC DCC CTNNB1 SMAD2 1p loss K-ras SMAD4 TP53? Normal mucosa Early adenoma Intermediate adenoma Late adenoma Carcinoma Metastasis MMR genes TGF RII Bax IGF2R Caspase-5 TCF-4? MSI tumours Fearon ER, Vogelstein B, Cell 1990

6 Colorectal cancer (CRC) family syndromes Disease Chromo- Gene(s) Incidence Lifetime Age at some CRC risk(%) diagnosis(yrs) Polyposis: FAP 5 APC 1:10,000 ~ AFAP 5 APC 50 (MAP MUTYH) Juvenil P 18q 21 SMAD4 / DPC4 1:100, q BMPR1A / ALK3 P-J P 19p 13.3 STK11/LKB1 1:200, PHTS (Cowden) PTEN Non-polyposis: HNPCC 2p MSH2 (60%) 1:2,000 ~ P 21 MLH1 (30%) 2P 16 7 MSH6 PMS2 EPCAM Common?? 1: ? familial CRC

7 Lynch syndrom (HNPCC) Genetikk Autosomal dominant (AD) Affiserte gen: MSH2 (60%), MLH1 (30%), PMS2, MSH6 Svekka «mis-match repair» (MMR) 95% av svulstane er mikrosatellittinstabile (MSI)

8

9 Svekka mis-match repair (MMR genmutasjoner) Fra: Kohlmann W et al. Lynch syndrome. In: GeneReviews TM, 1993.

10 MSI- og IHS-testing identifiserer to karakteristika i tumor frå individ med mutasjonar i «mismatch repair genes» (MMR-gen) Mikrosatelitt-instabilitet = ekspansjon eller reduksjon av lengda på repetitive DNA-sekvensar (kjende som mikrosatelittar) i tumor-dna samanlikna med normalt DNA. Tap av ein eller to av «mismatch repair»-proteina i tumor, samanlikna med normalt vev.

11 95 % av svulstane har mikrosatelitt-instabilitet (MSI) Frå:

12 Lynch syndrom - klinikk Ikkje polypose MLH1- og MSH2-mutasjon: 30% risiko for CRC ved 40 års alder, 50-60% ved 50 år (Vasen, 1996) Livstidsrisiko for CRC: 80% Median alder ved CRC: 44 år 2/3 i høgre colon (proksimalt for ve. flexur) Tilsvarande risiko: Ovar og endometrium Noe auka risiko (<10%): Ventrikkel, urinvegar, tynntarm, CNS, pankreas

13 Adenom, fenotype ved Lynch: Ofte flate polyppar: Utfordring ved endoskopi: Kromoendoskopi Kapsel-endoskopi CT / MR av tynntarm Adenom ved Lynch meir «aggressive» (Drecher, 2010), dvs. adenom -> karsinom-sekvensen er 2-3 år ved Lynch i motsetnad til 6-8 år ved sporadisk CRC

14 Lynch syndrom, - identifisere kandidatar Amsterdam Criteria II: 3 or more family members with Lynch-related cancers, one of whom is a first degree relative of the other two 2 successive affected generations 1 or more of the HNPCC-related cancers diagnosed under age 50 years Familial adenomatous polyposis (FAP) has been excluded

15 Lynch syndrom - identifisere kandidatar Norske retningsliner: «MSI/IHC i svulstvev fra alle CRC-pasienter < 60 år bør utføres (Tabell 2). Behandlende lege bør etterspørre dette. Dersom MSI eller IHC indikerer LS, bør pasienten få tilbud om genetisk veiledning og testing (12) (evidensgrad D), og behandlende lege er ansvarlig for henvisning til genetiker.» (I USA: < 50 år)

16 Basale konsept for tolking av MSI og IHC MSI-testing identifiserer svulstar som har mikrosatelitt-instabilitet («MSIhøge» svulstar) IHC-testing oppdagar om det er eller ikkje er proteinprodukt av «mismatch repair genes» (MLH1, MSH2, PMS2, MSH6) Risikoen for å ha Lynch syndrom hos ein pasient med CRC er om lag ein av fem hvis ein finn at svulsten er MSI-høg eller har abnorm IHC. MSI og IHC er altså effektive «screening»-reiskap for å finne pasientar som mest sannsynleg har Lynch syndrom.

17 Ved tolking av MSI- og IHC-resultat må ein merke seg at: Om lag 3% av alle CRC-tilfelle har årsak i Lynch syndrom Om lag 13% av alle colorektale svulstar er MSI-høge Om lag 25% av alle colorektale svulstar har abnorm IHC MSI- og IHC-testing er ikkje diagnostisk, for mange pasientar med MSI-høge svulstar eller svulstar med abnorm IHC har ikkje Lynch syndrom

18 MSI/IHC, sensitivitet og spesifisitet Sensitivitet: Kor sannsynleg det er at testen vil vere positiv (oppdage mutasjonen) hvis mutasjon er til stades. Spesifisitet: Kor sannsynleg det er at testen vil vere negativ (ikkje oppdage mutasjonen) når mutasjonen ikkje er til stades. MSI-testing: 80-91% sensitivitet hos dei med MLH1- eller MSH2-mutasjonar, spesifisitet opp til 90% 55-77% sensitivitet hos dei med MSH6- eller PMS2-mutasjonar, spesifisitet opp til 90% IHC-testing: 83% sensitivitet uansett om MMR-gen («mis-match-repair») er invovert, spesifisitet 89%

19 Lynch syndrom, genetisk rettleiing og testing Seksjon for Arvelig kreft Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet Postboks 4650 Nydalen < 60 år MSI MSS DNA eller IHC Ikkje ved AHUS i dag Må evt sendast? Genetisk veiledning Genetisk testing MSH2, MLH1, PMS2, MSH6 Lynch syndrom Ingen mutasjon

20 Lynch syndrom, Oppfølgjing/Behandling «Pasienter med Lynchs syndrom og påvist genfeil bør koloskoperes hvert annet år fra 25 års alder. Hvis tubulære adenomer påvises, bør det gjøres årlige koloskopier (evidensgrad D). Kvinner i familier med Lynchs syndrom og påvist genfeil bør undersøkes med vaginal ultralyd og prøver av endometrieslimhinne med 1 2 års intervall fra 30 års alder (evidensgrad C).»

21 Lynch syndrom, oppfølgjing og behandling «Tykk- og endetarmskreft hos pasienter med Lynchs syndrom behandles som sporadisk kreft, men subtotal eller total kolektomi bør vurderes ved synkron kreft eller ved multiple polypper (evidensgrad D). Pasienter med Lynchs syndrom som ikke er totalt proktokolektomert, bør overvåkes med koloskopi etter avsluttet 5 års kontroll med intervaller på 1-2 år til år (evidensgrad D)». Kolektomi med IRA? Subtotal eller total kolektomi blir oftast tilrådd også etter metakron kanser, sjølv om det ikkje er godt prov på at dette betrar overleving. 60% risiko for metakron ca. 30 år etter segmental reseksjon for CRC (Parry, 2011)

22

23 FAP = familiær adenomatøs poypose

24 FAP Familiær Adenomatøs Polypose Genetikk Autosomal dominant Affisert gen: APC

25 AFAP Attenuert Familiær Adenomatøs Polypose «Svakare» form av FAP Mutasjon i slutten av APC «Pasienter med attenuert familiær adenomatøs polyppose følges opp på samme måte som polypposepasienter (FAP)(evidensgrad C)».

26 FAP versus AFAP klinisk bilde, fenotype Polypose >100 polyppar Tidleg adenom-debut (10år+) Ved 30 år vil 90% ha adenom (Herrera, 1990) 90% utviklar CRC før 45 år (Bussey, 1975) Oftast distal cancer (Lynch, 1999) polyppar Noe seinare debut (20år+) polypper ved 50 års alder 70% utviklar CRC før 80 år (Burt, 2004) Oftast proksimal cancer (Lynch, 1998)

27 MAP/FAP2 MUTYH assosiert polypose Affisert gen: MUTYH Autosomal recessiv arv ingen familiehistorie Variant av AFAP Få polyppar Kreft etter 45-årsalder

28 Turcot syndrom Affisert gen: APC, MLH1 eller MSH2 Klinikk: polypose + hjerne svulster

29 Gardner syndrom FAP + atheromer + desmoide tumores (benigne, muskel/senehinner) + osteomer

30 Gardner syndrom Genetikk Mutasjon i anna område av APC-genet enn ved FAP

31 FAP Klinikk Polypose (>100 polypper etter puberteten) Hypertrofi av pigmentepitel i retina Livstidsrisiko for CRC 100% Gjennomsnittsalder år Øket risiko: Duodenum

32 Norsk Polyposeregister, Kreftregisteret

33 Fra:FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE,METODEBOK FOR HELSEPERSONEL.; 2013

34 FAP Diagnose 15-20% kjem av nye mutasjoner, ingen familiehistorie Polypose ved coloskopi (>100 polyppar) Mutasjonsanalyser av APC-genet (95%) APC Polypose Genetisk veiledning Genetisk testing Påvist mutasjon Seksjon for Arvelig kreft Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet Postboks 4650 Nydalen

35 FAP/AFAP/MAP- utgreiing Sekvensering (Sanger) I. Punktmutasjonar II. 80% av APC-mutasjonar vil bli avdekka med denne metoden (Fearnhead,2001) MLPA (Multiplex ligationdependent probe amplification) I.Duplikasjonar II.Delesjonar DNA frå lymfocyttar

36 FAP Oppfølgjing/Behandling Polyposeregisteret «Pasienter med risiko for FAP bør sigmoidoskoperes fra års alder. Dersom man finner polypper i rectum, skal pasienten koloskoperes. Øvre endoskopi bør starte ved års alder (evidensgrad D).» «Pasienter med FAP bør proktokolektomeres ved års alder, eller tidligere hvis grov atypi påvises tidligere (evidensgrad D). Ileoanalt reservoir bør vurderes.

37 ... hugs altså: de novo In %, the cases are de novo without clinical or genetic evidence of FAP in the parents (Aretz et al, Eur J Hum Genet 2004).

38 ..og: AFAP A milder form of FAP, attenuated FAP, caracterized by the presence of fewer adenomas and later onset of disease (and cancer development >50 yrs) is observed in approx. 8% of cases (Knudsen et al, Fam Cancer 2003) 38

39 FAP/AFAP/MAP- utgreiing APC/ MYH + Koloskopi Behandling avhengig av utbreiing og genotype Kontroll som i normalpopulasjon

40 FAP/AFAP/MAP behandling Proktokolektomi og IPAA i. Indikasjon: >20 polyppar, eller ugunstig genotype ii. 75% risiko for adenom i pouch etter 15 år (Groves,2005; Wasmuth,2013) iii. Adenocarcinom i pouch rapportert i noen få tilfelle

41 FAP/AFAP/MAP behandling Kolektomi og IRA i. <20 polyppar i rectum (Church, 2001) ii. iii. iv. Ugunstig genotype fører til 74% proktektomi ila. 20 år etter IRA 13% utviklar rectumca. ila. 20 år (De Cosse, 1992) Hos kvinner som skal ha barn, er IRA første valg pga. halvert fekundabilitet etter IPAA (Olsen,2003)

42 (K. Ø. Olsen et al, 2003) 1.0 Cumulative incidence of pregnancy Time to pregnancy, months Reference population UC, after IPAA FAP, after IRA FAP, after IPAA 42

43 Upper GI-tract Adenomatous polyps also develop in the upper GI-tract, especially in the duodenum, where adenomas can be found in 50-90% of cases. (Heiskanen et al, Endoscopy 1999) (Bülow et al, Gut 2004) If untreated, these progress to malignancy in ~5% of cases. (Vasen et al, Gut 1997) 43

44 Gastric cancer? Fundic gland polyps and adenomas in the antrum do occur. A few case reports of gastric cancer exist, (esp. from Japan, Korea). Substantial evidence from Western countries of an increased risk is not available (Coffey et al, Gastroenterology 1985) (Park et al, Dis Colon Rectum 1992) 44

45 Extra-intestinal features of FAP Benign lesions Malignant lesions Congenital hypertrophy of the retinal pigment epithelium (70-80%) Epidermoid cysts (50%) Osteoma (50-90%) Desmoid tumour (10-15%) Supernumerary teeth (11-27%) Adrenal gland adenoma (7-13%) Thyroid cancer (2-3%) Brain tumour (<1%) Hepatoblastoma (1%) Deregulation of the APC-gene has been shown to play a role in carsinogenesis in all these tissues

46 Kjemoprofylakse ved adenomatøs polypose CAPP 1 studie (Burn,2011) 4 grupper (Aspirin 600mg, Aspirin placebo, Fiber 30gr, Fiber placebo) Ingen effekt på polypptal og -storleik

47 Kjemoprofylakse ved Lynch (non-polypose) CAPP 2 studie 861 deltakarar (Burn,2011) 4 grupper (Aspirin 600mg, Aspirin placebo, Fiber 30gr, Fiber placebo) Dei som brukte Aspirin i over 2 år, hadde 60% mindre risiko for utvikling av CRC (HR 0.41). Ingen forskjell i biverknader mellom gruppene CAPP 3 pågår for å evaluere lågare dosering av Aspirin som alternativ

48 Kjemoprofylakse ved adenomatøs polypose Sulindac hos barn utan manifestert polypose (dobbelt blind, placebo) Etter 4 år ingen forskjell mellom gruppene (Giardielo,2002)

49 Kjemoprofylakse ved adenomatøs polypose Celecoxib 400mg x2 i 6mnd.- randomisert placebo-kontrollert studie - Reduserer storleik og tal på polyppar (Steinbach,2009) Celecoxib 400mg x2 ved duodenal polypose randomisert, dobbel blind, placebo-kontrollert - Reduserer, men eliminerer ikkje polyppar (Phillips,2002)

50 Genetisk veiledning

51 Genetisk rettleiiing ved mistanke om Lynch Rekvirere MMR Normalt resultat Genfeil Variant m/usikker klinisk tyding Inga oppfølging; evt. ved familiær CRC koloskopi kvart 5.år frå 40 år Koloskopi kvart 2. år frå 25 år Gyn.UL årleg frå 30 år PSA årlig frå 40 år UL av ØUV fra 40år Tilbod om prediktiv gentesting til slektningar MSI/IHC

52 Genetisk rettleiing ved mistanke om adenomatøs polypose Rekvirere APC/MYH Normalt resultat Genfeil Variant m/usikker klinsik tyding Inga oppfølgjing; evt. ved familiær CRC koloskopi kvart 5.år frå 40 år Ved polyppar må klinikar ta avgjerd om kor ofte pas. skal skoperast Ved FAP årleg koloskopi frå 15 år og fram til kolektomi Ved AFAP/MAP årleg koloskopi frå år og fram til kolektomi Gastroduodenoskopi årleg frå 25 år eller etter påvising av polyppar UL av thyroidea frå 30 år Ved mistanke om desmoide svulstar CT/MR Tilbod om prediktiv gentesting til slektningar

53 Samandrag 5-6% av CRC kjem av syndrom som har opphav i ein konkret genmutasjon. Mellom desse er Lynch syndrom og FAP mest vanlege Majoriteten av syndroma blir arva autosomalt dominant Arveleg tarmkreft kjem i tidlegere alder enn sporadisk kreft og har familiær opphoping. Personar med syndrom som predisponerer for arveleg tarmkreft, bør identifiserast i ung alder for å få førebyggende tiltak. Vis pas. til genetisk rettleiing ved mistanke om arveleg tarmkreft. For FAP finst det nasjonale Poyposeregisteret under Kreftregisteret

54 Les det nasjonale handlingsprogrammet...og brosjyre/metodebok frå Polyposeregisteret

55 The patient is the center of the medical universe around which all our work revolves and towards which all of our efforts tend. J.B. Murphy,

MSI erfaringer fra Tromsø

MSI erfaringer fra Tromsø Diagnostisk klinikk Klinisk patologi MSI erfaringer fra Tromsø Kristin Åberg Molekylærpatologisk laboratorium (Sivilingeniør bioteknologi) Disposisjon Lynch Syndrom Mismatch reparasjonssystemet (MMR) Nasjonale

Detaljer

Polypp: frembukning fra overflaten

Polypp: frembukning fra overflaten TYKKTARM Polypp: frembukning fra overflaten 2/3 er adenomatøse- premaligne Ofte asymptomatiske / mulig blødning TYKKTARM CANCER ØNSKE OM UNDERSØKELSE! MÅ HA KOMPETANSE! MÅ UTFØRES RIKTIG! Colonoskopi

Detaljer

Viktig å vite om arvelig kreft

Viktig å vite om arvelig kreft Arvelig kreft Viktig å vite om arvelig kreft Omtrent 5-10 prosent av krefttilfellene skyldes arvelig kreft. Ved mistanke om arvelig kreft bør pasienten og familien tilbys utredning. Av Hildegunn Høberg

Detaljer

FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE METODEBOK FOR HELSEPERSONELL.

FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE METODEBOK FOR HELSEPERSONELL. FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE METODEBOK FOR HELSEPERSONELL. UTGITT AV POLYPOSEREGISTERETS REFERANSEGRUPPE 2013 METODEBOK FOR HELSEPERSONELL 3 Innholdsfortegnelse Innledning... 4 Forkortelser... 4 Avgrensing,

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm Nasjonale faglige retningslinjer IS-2283 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Utredning og oppfølging av familier med mistanke om arvelig tykktarmskreft

Utredning og oppfølging av familier med mistanke om arvelig tykktarmskreft MED-3950 5.-årsoppgave våren 2013 Profesjonsstudiet i medisin ved Universitetet i Tromsø Utredning og oppfølging av familier med mistanke om arvelig tykktarmskreft Av medisinstudent Knut-Bjørnar Ulriksen

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm IS-1792 Nasjonale faglige retningslinjer TG U Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm T ÅT Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

IS-2089. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

IS-2089. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm IS-2089 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk,

Detaljer

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Hurtigtesten som utføres per i dag. Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Hurtigtest egnet for formålet? Åpent møte 7 januar 2008 Gentesting ved bryst- og eggstokkreft Overlege dr philos Torunn Fiskerstrand Haukeland Universitetssykehus Hurtigtesten som utføres per i dag 23

Detaljer

FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE

FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE formasjonsbrosjyre til pasienter og deres familie Informasjonsbrosjyre til pasienter og deres familie Utgitt av Polyposeregistrets referansegruppe 2013 2 FAMILIÆR ADENOMATØS

Detaljer

FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE

FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE FAMILIÆR ADENOMATØS POLYPOSE formasjonsbrosjyre til pasienter og deres familie Informasjonsbrosjyre til pasientar og familie Utgitt av referansegruppa i Polyposeregisteret, 2013 (Nynorsk målform ved Arne

Detaljer

Screening kva er forskingsbasert?

Screening kva er forskingsbasert? Screening kva er forskingsbasert? Geir Sverre Braut, SUS Sola, 7. september 2017 Grunnkurs D (Forsking i allmennpraksis) Med inspirasjon og ein del lånte plansjar frå professor Lars Vatten, NTNU Læringsutbytte

Detaljer

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker

Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Genetikkens plass i klinikken noen overordnede tanker Trine Prescott Overlege Seksjon for klinisk genetikk Avdeling for medisinsk genetikk Oslo Universitetssykehus / Rikshospitalet 07.01.09 1 Huntington

Detaljer

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012

Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 Oluf Dimitri Røe Overlege Kreftpoliklinikken Namsos 2012 15-års overlevelse, menn (blå) og kvinner (rød) Survival i stadier Cancer coli Tykktarmskreft Endetarmskreft Nye regler for tid til utredning

Detaljer

Molekylærdiagnostikk i GI-tractus. Marius Lund-Iversen Avd. for patologi, OUS

Molekylærdiagnostikk i GI-tractus. Marius Lund-Iversen Avd. for patologi, OUS Molekylærdiagnostikk i GI-tractus Marius Lund-Iversen Avd. for patologi, OUS Disposisjon MSI og MMR BRAF NRAS KRAS MDM2 og CDK4 C-KIT PDGFRA ATCGATCGATCGATCGATCGATCG ATCGATCGATCGATCGATCGATCG ATATATATATATATATATATATATATAT

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE IS-2790 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer

Detaljer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

NTNU. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer Aktuelle læringsmål: (5.1.2 beskrive de viktigste metodene innen moderne molekylærbiologi, og

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm Nasjonale faglige retningslinjer IS-2790 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Madeleine Fannemel Avd for medisinsk genetikk

Madeleine Fannemel Avd for medisinsk genetikk Madeleine Fannemel Avd for medisinsk genetikk www.genetikkportalen.no/ Norsk portal for medisinsk-genetiske analyser. Oversikt over hvilke laboratorier som gjør de ulike analyser. Avd for medisinsk genetikk

Detaljer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer

Genetisk testing. Genetisk testing. Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU Genetisk testing 1 Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer 2 Genetisk testing Formålet med genetisk testing er: finne den genetiske årsaken til tilstanden

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm Nasjonale faglige retningslinjer IS-2644 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK

Psykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn

Detaljer

Utredning av arvelig hjertesykdom. Fagmøte i genetikk Genetikkfaget ruster seg for fremtiden Tromsø 5. og 6. november 2014

Utredning av arvelig hjertesykdom. Fagmøte i genetikk Genetikkfaget ruster seg for fremtiden Tromsø 5. og 6. november 2014 Utredning av arvelig hjertesykdom Fagmøte i genetikk Genetikkfaget ruster seg for fremtiden Tromsø 5. og 6. november 2014 «Hjertegruppa» Anette Bakken (Sykehuset i Telemark) Marte Gjøl Haug (St. Olavs

Detaljer

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF

Ultralyd hals. Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Ultralyd hals Overlege Åse Tangerud Avd. for bildediagnostikk, Drammen sykehus VVHF Anatomi Størrelse: Normalt ca. 4x2x2 cm hos voksne > 2 cm ap-diameter sannsynlig forstørret >2,5 cm sikkert forstørret

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft i tykktarm og endetarm NASJONAL FAGLIG RETNINGSLINJE IS-2849 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

årsaken til utvikling av kolorektal cancer, CrC,

årsaken til utvikling av kolorektal cancer, CrC, oversiktsartikkel Av spesialbioingeniør/cand. Scient LIss anne solberg LavIk og bioingeniør/dr. Scient WeNcHe sjursen Avdeling for Patologi, medisinsk genetikk, St. Olavs hospital. E-post: liss.anne.lavik@stolav.no

Detaljer

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.

Detaljer

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ Kontroll av colorektalcancer 08.03.13 Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ -Colorektalcancer -Nasjonale retningslinjer, NGICG -Hvilke pasienter? -Hvem kontrollerer? -Hva skal kontrolleres?

Detaljer

Prostatakreft hos menn med MMR- eller BRCA2-genfeil

Prostatakreft hos menn med MMR- eller BRCA2-genfeil Prostatakreft hos menn med MMR- eller BRCA-genfeil Prosjektoppgave ved det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Fredrik Bru Veileder: Eli Marie Grindedal Innlevert 0. februar 07 Abstract Background:

Detaljer

NGS = Next generation sequencing Massiv parallell sekvensering (MPS) Dypsekvensering

NGS = Next generation sequencing Massiv parallell sekvensering (MPS) Dypsekvensering NGS Sonja E. Steigen Overlege, Diagnostisk klinikk klinisk patologi, Universitetssykehuset Nord Norge Professor II, IMB, Uit Norges arktiske universitet 1 NGS = Next generation sequencing Massiv parallell

Detaljer

Maligne spyttkjerteltumores del 1

Maligne spyttkjerteltumores del 1 Maligne spyttkjerteltumores del 1 Patstat søk: T55xxx Mxxxx3 Ca 30 maligne spyttkjertelkarsinom pr år WHO 2017: Head and neck side 160 WHO 2017 histological classification of salivary gland tumors Malignant

Detaljer

Cyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom 28.12.

Cyster i nyrene. Innhold. Autosomal polycystisk nyresykdom. Autosomal dominant polycystisk nyresykdom. Nyrecyster som del av syndrom 28.12. 28.12.13 Innhold l Cyster ved generell nyresykdom l Ervervet cystisk nyresykdom Cyster i nyrene l Cystiske cancere/ kompliserte cyster Line Ytterland Tveter Curato avd Lillestrøm Autosomal polycystisk

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm

CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm CT abdomen og CT colografi Bildediagnostikkens rolle i pakkeforløp for kreft i tykktarm og endetarm Emnekurs i medisinsk diagnostikk 18. September 2015 Liv Kristin Haukjem CT abdomen Generell utredningsundersøkelse

Detaljer

Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden. Ev annet bilde, slett og sett inn

Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden. Ev annet bilde, slett og sett inn Tarmkreft -Colorectal cancer Arne E. Færden Ev annet bilde, slett og sett inn Epidemiologi På verdensbasis er Colorectal Cancer (CRC) den fjerde vanligste kreftform for men, og tredje vanligste for kvinner.

Detaljer

GIST og andre mesenkymale tumores i GI-tractus

GIST og andre mesenkymale tumores i GI-tractus GIST og andre mesenkymale tumores i GI-tractus NEOPLASTISK GI-PATOLOGI 18.-19. januar 2018 Hans Kristian Haugland Avdeling for patologi Haukeland universitetssykehus Innledning GIST men hva ellers? Det

Detaljer

Polypper i GI traktus. Dagmar Klotz, Pat. Anat. Avdeling, OUS

Polypper i GI traktus. Dagmar Klotz, Pat. Anat. Avdeling, OUS Polypper i GI traktus Dagmar Klotz, Pat. Anat. Avdeling, OUS Polypper i GI traktus Hyppigst i kolon (men også i øsofagus, ventrikkel og tynntarmen) «Polypp» er klinisk betegnelse for enhver utvekst fra

Detaljer

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm

Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm Livstilsendringer og kreft; viktig å tenke på det? Ida Bukholm JA Hvofor? Hoved mål; Best mulig behandling for pasientene EKSEMPEL KREFT I TYKKTARM OG BRYSTKREFT 2 Nødvendig med helsefremmende/forebyggende

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD

Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Side 2 av 36 Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Familietreet nedenfor viser en familie med dystrofia myotonika type 1. Hvilket av utsagnene nedenfor er korrekt? Familietreet tyder på en multifaktoriell tilstand

Detaljer

Reservoarkirurgi Spesialisering?

Reservoarkirurgi Spesialisering? Reservoarkirurgi Spesialisering? Hans H. Wasmuth St Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim I Norge gjøres det nå omtrent 50 bekkenreservoar pr. år Volum - kvalitet Volum? Kvalitet? Overførings

Detaljer

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 -

Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Radiologisk diagnostikk og intervensjon i abdomen - Del 1 - Hans-Jørgen Smith Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Oslo Universitetssykehus HF http://folk.uio.no/hjsmith/ Innhold: 1. Valg av undersøkelsesmetoder

Detaljer

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?

Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,

Detaljer

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser

Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser PEDENDO_SISTE_slutt.qxd 18.12.2003 21:34 Side 32 Pediatrisk Endokrinologi 2003;17: 34-38 Klinisk molekylærmedisin (4): Indirekte diagnostikk ved koblingsanalyser Pål Rasmus Njølstad 1,2,3,Jørn V. Sagen

Detaljer

Hva kan vi lære av andre land?

Hva kan vi lære av andre land? Hva kan vi lære av andre land? Anne Forus Avdeling bioteknologi og generelle helselover 09.01.2009 Gentesting for brystkreft i andre land 1 Hvorfor er andre lands praksis relevant? de har ikke samme befolkningssammensetning

Detaljer

Kronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus

Kronisk pankreatitt nasjonal veileder. Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Kronisk pankreatitt nasjonal veileder Truls Hauge Gastromedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Nasjonal veileder Norsk veileder for diagnostikk og behandling av kronisk pankreatitt 2016 NGF-nytt 4/2016

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Kreftsykepleie. Fjerner organer for å unngå kreft. Risikabel arv: tidsskrift for kreftsykepleiere. nr. 4-2011 årgang 27

Kreftsykepleie. Fjerner organer for å unngå kreft. Risikabel arv: tidsskrift for kreftsykepleiere. nr. 4-2011 årgang 27 I DETTE NUMMERET: Genetisk veiledning Rapport fra landskonferansen Helsebibliotek på nett Kreftsykepleie nr. 4-2011 årgang 27 tidsskrift for kreftsykepleiere Risikabel arv: Fjerner organer for å unngå

Detaljer

Mucoepidermoid carcinoma Def: (WHO 2017) Malign spyttkjerteltumor del 2. Februar 2018

Mucoepidermoid carcinoma Def: (WHO 2017) Malign spyttkjerteltumor del 2. Februar 2018 Kasus 12: Mann 45 år.tumor hø side harde gane i > 2 år. Ganereseksjon (uten benet vev). Visuelt tatt med periost. Malign spyttkjerteltumor del 2 Februar 2018 Mucoepidermoid carcinoma Def: (WHO 2017) Mucoepidermoid

Detaljer

Genetikk i vår tid: Et paradigmeskifte. Kaja Selmer Avd. for medisinsk genetikk NK-SE

Genetikk i vår tid: Et paradigmeskifte. Kaja Selmer Avd. for medisinsk genetikk NK-SE Genetikk i vår tid: Et paradigmeskifte Kaja Selmer Avd. for medisinsk genetikk NK-SE Oversikt Kræsjkurs i genetikk Humangenetisk revolusjon Hvordan utreder vi barn genetisk i 2015? Et blikk mot epilepsi

Detaljer

NGS (Neste Generasjons Sekvensering) i diagnostikk, erfaringer og resultater

NGS (Neste Generasjons Sekvensering) i diagnostikk, erfaringer og resultater NGS (Neste Generasjons Sekvensering) i diagnostikk, erfaringer og resultater Emiel Janssen Seksjonsleder for Kvantitativ og Molekylær Patologi Daglig leder for laboratoriet for molekylær biologi Avdeling

Detaljer

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 «Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier

Detaljer

Utvidede gentester for arvelig bryst - og eggstokkreft i Norge

Utvidede gentester for arvelig bryst - og eggstokkreft i Norge Utvidede gentester for arvelig bryst - og eggstokkreft i Norge Modellering av kostnadseffektivitet Lars Asphaug PhD-stipendiat Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Arvelig 10 % Sporadisk 90 %

Detaljer

Karsinomer og karsinosarkomer i corpus uteri. Marit Valla Spesialist i patologi PhD-stipendiat NTNU Universitetslektor NTNU

Karsinomer og karsinosarkomer i corpus uteri. Marit Valla Spesialist i patologi PhD-stipendiat NTNU Universitetslektor NTNU Karsinomer og karsinosarkomer i corpus uteri Marit Valla Spesialist i patologi PhD-stipendiat NTNU Universitetslektor NTNU Disposisjon Morfologi Immunhistokjemi Kurskasus Endometrioid karsinom Morfologi

Detaljer

Urothelkreft. Retningslinjer og diagnostikk. Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus

Urothelkreft. Retningslinjer og diagnostikk. Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus Urothelkreft Retningslinjer og diagnostikk Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus 22.05.2018 1 Definisjon Samlebetegnelse for kreft i blære, urinledere og nyrebekken. Overgangsepitelcancer 95% Plateepitelcancer

Detaljer

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding

5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding 5 E Lesson: Solving Monohybrid Punnett Squares with Coding Genetics Fill in the Brown colour Blank Options Hair texture A field of biology that studies heredity, or the passing of traits from parents to

Detaljer

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm

Struma - definisjon. Struma benevning på forstørra thyroideakjerte. Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Struma - definisjon Struma benevning på forstørra thyroideakjerte Normal gl. thyreoidea (10 30 g) Mål: 2 x 4 x 2,5cm Stort struma: - synleg på avstand - kompressjonssymptom eller volum på meir enn ca 100

Detaljer

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna

Status i forskning: Demens og arvelighet. Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Status i forskning: Demens og arvelighet Arvid Rongve Psykiatrisk Klinikk Helse Fonna Arvelighet og genetiske metoder Alzheimers sykdom og arvelighet Hva kan vi lære av de nye genene? Betydning for behandling

Detaljer

Om persontilpasset medisin

Om persontilpasset medisin Om persontilpasset medisin Giske Ursin Kreftregisteret Eldre legers forenings høstmøte, Soria Moria Hotell, 4. nov 2018 Hva er persontilpasset medisin? «... forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging

Detaljer

MR ved tidlig rectum cancer. Ellen Viktil Overlege radiologisk avd OUS Ullevål

MR ved tidlig rectum cancer. Ellen Viktil Overlege radiologisk avd OUS Ullevål MR ved tidlig rectum cancer Ellen Viktil Overlege radiologisk avd OUS Ullevål Billeddiagnostikk ved tidlig rektum cancer Endorectal ultralyd ERUS regnet som beste metode MR fokus: Invasiv cancer og affeksjon

Detaljer

Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium?

Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium? Bioingeniørkongressen 2016 Hva gjør vi på molekylærpatologisk laboratorium? Dag Andre Nymoen Ingeniør/stipendiat Patologen OUS Laboratorium for molekylærpatologi www.molpat.no Operasjon Biopsi Makrobeskjæring

Detaljer

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor?

Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? DMArena: Kreftkonferanse 2014 DM Kreftkonferanse 2014: Det Norske Radiumhospital, 3 April, kl. 13.00-18.00 Hvilke nye krav stiller den persontilpassede kreftdiagnostikken patologifaget overfor? Disclosure:

Detaljer

Dette vil jeg si noe om

Dette vil jeg si noe om Diagnostisk klinikk Klinisk patologi Kvalitetssikring av molekylærgenetiske undersøkelser Ann Hilde Kalsaas Seksjon for Molekylær Patologi Universitetssykehuset Nord-Norge Dette vil jeg si noe om Litt

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert.

GI Kurs 2014. Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. GI Kurs 2014 Kasus01 77 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse øsofagitt med belegg. Biopsert. Kasus02 57 år gammel mann. Ved endoskopisk undersøkelse Barrett slimhinne og en liten polypp i ora serrata.

Detaljer

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft

INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ INVITASJON til forebyggende undersøkelse mot tarmkreft MOT TARMKREFT ELSER K FOREBYGGENDE UNDERSØ Kreftregisteret og Sørlandet Sykehus Kristiansand tilbyr deg

Detaljer

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus

Okkult og obskur GI-blødning. Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult og obskur GI-blødning Njaal Stray, Diakonhjemmet sykehus Okkult GI-blødning Definisjon Blodtap fra GI-traktus som er så beskjedent at det ikke kan sees. Kan kun påvises ved kjemisk prøve: Positiv

Detaljer

Veileder for postnatal helgenoms kopitallsanalyser

Veileder for postnatal helgenoms kopitallsanalyser Norsk Selskap for Human Genetikk Veileder for postnatal helgenoms kopitallsanalyser Versjon 1.0 Forord Med matrisebasert kopitallsanalyse kom en ny æra i cytogenetisk diagnostikk da den gir høyere sensitivitet

Detaljer

Den genetiske revolusjon til nytte for meg?

Den genetiske revolusjon til nytte for meg? Den genetiske revolusjon til nytte for meg? Gunnar Houge Seksjonsleder/overlege Senter for medisinsk genetikk og molekylærmedisin Haukeland Universitetssykehus Hvor ofte har utviklingshemning genetisk

Detaljer

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling?

Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Genfeil i kreftsvulster nøkkelen til en mer persontilpasset behandling? Hege G. Russnes Forsker ved Avd. For Genetikk, Institutt for Kreftforskning og overlege ved Avd. For Patologi Oslo Universitetssykehus

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling

Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Valg av behandling Hvilke kriterier skal legges til grunn ved oppstart og skifte av behandling Lars Bø Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling, Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Slope-Intercept Formula

Slope-Intercept Formula LESSON 7 Slope Intercept Formula LESSON 7 Slope-Intercept Formula Here are two new words that describe lines slope and intercept. The slope is given by m (a mountain has slope and starts with m), and intercept

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema

Tilbakemeldingsskjema Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - Laboratorieveileder for genetiske analyser av fødte Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer knyttet til bestemte

Detaljer

På vei mot et norsk IBD register

På vei mot et norsk IBD register På vei mot et norsk IBD register Ingrid Prytz Berset, febr 2010 Hvorfor trenger vi et IBD register? Sykdoms registre vil i fremtiden sannsynligvis bli obligatorisk innen alle fagfelt i medisinen Utgangspunkt

Detaljer

Påskeegg # 5 9. Mars 2018

Påskeegg # 5 9. Mars 2018 Påskeegg # 5 9. Mars 2018 Ane Kongsgaard Lege i spesialisering Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Sykehistorie Mann født 1940 Tidligere operert for malignt melanom x 2 Ved kontroll med CT oppdaget

Detaljer

Diaré. Tarmkurs 04.05.2015. Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus

Diaré. Tarmkurs 04.05.2015. Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus Diaré Tarmkurs 04.05.2015 Simen Vatn, Akershus Universitetssykehus Diaré; definisjoner Normal avføring 3/døgn - 1/3. døgn Grøtet - hard/ knollete Diaré ulike definisjoner > 200g avføring/ døgn (forskning)

Detaljer

Markører av betydning for diagnostikk og behandling av tarmkreft

Markører av betydning for diagnostikk og behandling av tarmkreft Markører av betydning for diagnostikk og behandling av tarmkreft Av Eva Hofsli 1, overlege, Dr.med og Wenche Sjursen 2, bioingeniør, Dr.scient 1) Avdeling for Hud- og Kreftsykdommer, St. Olavs hospital

Detaljer

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves.

Nedarving autosomal recessiv - en stor fordel i avl La oss på en forenklet måte se litt på hvordan denne defekten nedarves. PRA (PROGRESSIV RETINAL ATROFI) Beskrivelse av øyesykdommen PRA Progressiv retinal Atrofi er en arvelig sykdom som finnes hos mange raser. Den arter seg i ulike former og framtrer til ulikt tidspunkt i

Detaljer

Veien til digital presisjonsmedisin Thomas Smedsrud, Intervensjonssenteret, OUS ehelse 2019

Veien til digital presisjonsmedisin Thomas Smedsrud, Intervensjonssenteret, OUS ehelse 2019 Veien til digital presisjonsmedisin Thomas Smedsrud, Intervensjonssenteret, OUS ehelse 2019 Et fyrtårnprosjekt for presisjonsmedisin i Norge 3 diseases Initial focus on 3 disease groups: monogenic disorders,

Detaljer

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI

HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging. Tor Molden, FHI HPV vaksinasjon - status og videre oppfølging Tor Molden, FHI Bakgrunn Hensikten er å forebygge livmorhalskreft som skyldes HPV-infeksjon Inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet høsten 2009 Tilbys jenter

Detaljer

Referat fra Stiftelsesmøtet for Norsk Selskap for Humangenetikk 21 august 2007

Referat fra Stiftelsesmøtet for Norsk Selskap for Humangenetikk 21 august 2007 Referat fra Stiftelsesmøtet for Norsk Selskap for Humangenetikk 21 august 2007 98 personer hadde meldt seg på møtet. Dette var en gledelig start. Representanter fra et bredt fagmiljø var samlet; Senter

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon

Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon Retningslinjer for HPV-testing og bruk på klinisk indikasjon Ameli Tropé MD, PhD, Akershus universitetssykehus, Lørenskog og Radiumhospitalet, Oslo Ingen oppgitte interessekonflikter Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde

Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Preimplantasjonsdiagnostikk PGD Hvorfor, hvordan, hva får vi vite? Arne Sunde Leder, Fertilitetsseksjonen, St. Olavs Hospital HF, Trondheim Professor II, Cellebiologi, NTNU Genetiske tester før fødsel

Detaljer

Persontilpasset kreftbehandling. - Ønsket forskjellsbehandling

Persontilpasset kreftbehandling. - Ønsket forskjellsbehandling Persontilpasset kreftbehandling - Ønsket forskjellsbehandling Etter Kreft Konferanse 9.5.19 Åslaug Helland Overlege og professor OUS og UiO Radiumhospitalet Lungekreftlege Klinikk Forskning Mitt ståsted

Detaljer

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens?

Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? University of Bergen Resistent lakselus - kvifor er det eit problem og korleis diagnostisere resistens? Frank Nilsen Sea Lice Research Centre Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen Norwegian School

Detaljer

Kreftgenomikk. Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever

Kreftgenomikk. Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever Kreftgenomikk Ø Hvorfor er dette viktig for Pfizer? Ø Hvorfor tror vi at dette er veien fremover? Ø Utfordringer som vi ser og opplever Knut Martin Torgersen, PhD Medisinsk Rådgiver, Pfizer Onkologi Estimated

Detaljer

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN

HPV, celleforandringer og kreft. Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN HPV, celleforandringer og kreft Av Sveinung Sørbye Overlege, klinisk patologi UNN Hvorfor får nesten aldri nonner livmorhalskreft? Humant papillomavirus (HPV) Livmorhalskreft skyldes et virus som er seksuelt

Detaljer

Avlsarbeid - luseresistens

Avlsarbeid - luseresistens Avlsarbeid - luseresistens Benchmark Breeding & Genetics - BBG Salmobreed Stofnfiskur AFGC Spring Genetics 2 Salmobreed Family based breeding program Started 2000, based on Bolaks and Jakta strains Index

Detaljer

Patologi: mammacancer IID

Patologi: mammacancer IID Patologi: mammacancer IID Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Marit Valla LBK Anatomi, patologi Marit.valla@ntnu.no 72571894 Anna Bofin LBK Anatomi, patologi Anna.bofin@ntnu.no 72573048

Detaljer

Forebyggende behandling

Forebyggende behandling Forebyggende behandling Odd Mørkve Senter for internasjonal helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose 24. mars 2011 Latent tuberkulose (LTBI) Hva er LTBI? Hva er gevinsten ved å behandle

Detaljer

Anatomi (1) EUS av magesekken. Aktuelle EUS indikasjoner magesekken. Anatomi (2) Teknikk ved EUS av magesekken 28.11.2014

Anatomi (1) EUS av magesekken. Aktuelle EUS indikasjoner magesekken. Anatomi (2) Teknikk ved EUS av magesekken 28.11.2014 EUS av magesekken Hawes/Fockens2011 Anatomi (1) Jan-Magnus Kvamme Seksjonsleder Phd Gastromedisinskseksjon UNN Anatomi (2) Aktuelle EUS indikasjoner magesekken Fortykket ventrikkelvegg/folder Variser Submukosale

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013

Født Født sånn sånn eller blitt sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Født Født sånn sånn eller blitt blitt sånn? sånn? Monica Cheng Munthe-Kaas, OUS 11.09.2013 Innlandskongressen for Helseforskning 11 September 2013 Monica Cheng Munthe-Kaas Gener versus Miljø HJERNEVASK

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering

Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering Til: Hans Petter Aarseth Dato: 02.02.2009 Saksnr: 09/204 Notat Fra: Avd. bioteknologi og generelle helselover Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Ragnhild Castberg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft

Detaljer