For året driftsår

Transkript

1 For året driftsår

2 Styret Bak frå venstre: Gunnar Dalen, Paul Tungesvik, Gunnar Molnes Framme frå venstre: Torunn H. Susort, Hjørdis Sævareid, Kristoffer Vannes (dagleg leiar), Kåre L. Berge (styreformann), Lars Lundal - 2 -

3 Dagleg leiar har ordet. For oss i SØK vil 2013 bli huska som eit spesielt år. Sigbjørn Rafdal omkom 1. juni i sykkelrittet Bergen Voss. Sigbjørn vil bli huska som ein god og dyktig kollega, og me lyser fred over hans minne. SØK sitt hovudmål er å framstå som ein dyktig leverandør av nett- og breibandstenester til beste for kundane våre. Overskotet skal primært nyttast til vidareutvikling av føretaket. Bransjen får mykje omtale i media når straumforsyninga er ute av drift som følgje av uvêr og andre større hendingar. Det må me leva med. Samfunnets forventningar til pris, kvalitet, tilgjengelegheit og forsyningstryggleik aukar. Dei politiske signala frå regjeringa til bransjen er tydelege: «Det er utfordringar med organiseringa av straumnettet i Norge. Det må me gjera noko med.» I Sundvollen-erklæringa kjem det fram at strukturendring i retning færre og meir robuste nettselskap er eit virkemiddel for å oppnå ei effektiv prissetjing, god forsyningstryggleik og kvalitet av tenestene. Olje- og energidepartementet har sett ned ei ekspertgruppe, Reiten-utvalet, som innan skal leggja fram sin rapport som skal omtala: Kva oppgåver overføringsnettet i Norge må ha på lang sikt. Kva er ei hensiktsmessig nettorganisering. Vurdering over kva føresetnadar som må vera oppfylt og kva verkemiddel myndigheitene kan bruka for å få til ein god nettorganisering. Korleis få meir harmoniserte nettariffar. Vurdering om ønska endring i nettorganiseringa lar seg gjennomføra innan 2020, og leggja fram ein strategi for ei eventuell gjennomføring. Me ser også aukande krav og styring frå EU. Innføring av El-direktiv 3 vil medføra auka fokus på nøytralitet og forhold knytt til eigarmessig skilje mellom nett, produksjon- og kraftomsetningsverksemda. Kva alt dette vil innebera for vårt selskap veit me ikkje i dag. Endringane i rammevilkåra vil føra til endringar for SØK, og det er difor viktig at me held god orden i eige hus og møter godt førebudde til nye utfordringar, til beste for selskapet og kundane våre. Utviklinga elles i samfunnet går også i retning av større og færre einingar, både i privat og offentleg sektor. Det viser seg ofte at denne utviklinga ikkje berre har positive sider. Lokalt eigarskap er viktig for oss, og god lokalkunnskap gir oss det beste utgangspunktet for trygg straumforsyning i all slags vêr. Lokalt eigarskap forpliktar, og me vil styra og forvalta ressursane i SØK på ein måte som både på kort og lang sikt er til det beste for næringsliv og innbyggjarar i området vårt. Me undersøkjer kundelojaliteten kvart år og i 2013 oppnådde me ein relasjonsscore på 80, noko som er det beste resultatet me har oppnådd. SØK har ein sunn og god økonomi. Me gir kjøpeutbytte til våre totalkundar og bidrar til lokal verdiskaping gjennom støtte til lag og organisasjonar i bygdene. Til slutt vil eg takka styret og tilsette for innsatsen og samarbeidet i Kristoffer Vannes Dagleg leiar - 3 -

4 GENERELT ÅRSMELDING 2013 SØK - Skånevik Ølen Kraftlag SA er eit samvirkeføretak der alle kundar med fast eigedom som er registrerte i Folkeregisteret med bustadadresse, verksemder registrerte i Føretaksregisteret med hovudkontor, eller kommunar innan Føretaket sitt konsesjonsområde som ynskjer å kopla seg til vårt straumnett, må vera medlemer av laget. Eigarar av fritidshus er ikkje medlemer av laget. SØK vart skipa ved samanslåing av tidlegare Skånevik Kraftlag og Ølen Bjoa Vikebygd Kraftlag. Selskapet har som hovudføremål å framstå som ein dyktig leverandør av nett- og breibandstenester til beste for kundane og bygdene våre. Vårt verdigrunnlag byggjer på: Tryggleik, Rettferd, Engasjert, Nær og Dyktig. SØK sitt konsesjonsområde er Skånevik, Åkrafjorden i Etne kommune og tidlegare Ølen Kommune i Vindafjord Kommune. ENØK Vår oppgåve er å krevja inn avgift til Energifondet i form av eit påslag på nettariffen til kundane. Ved å ringa Enova SF sitt telefonnummer for rådgiving om energisparing og energiomlegging, kan kundane få gratis råd og rettleiing. Enova SF sitt telefonnummer blir oppgitt på vår faktura og vår heimeside ENERGIUTGREIING SØK er pålagde å gjennomføra lokale energiutgreiingar for kvar kommune. Dei skal medverka til ei felles vurdering av framtidige energiløysingar. Energiutgreiinga skal oppdaterast anna kvart år, og det skal haldast eit offentleg møte. Energiutgreiinga skal innehalda energioversikt som viser kommunen sitt energisystem og samansetjing med statistikk for produksjon, overføring og bruk av energi, samt energietterspurnad fordelt på ulike energiberarar

5 SELSKAPSSTRUKTUR OG ORGANISASJON SØK er eit ålmennyttig samvirkelag med skiftande medlemstal og kapital. Gjennom årsmøtet utøver medlemene den øvste mynde. Berre medlemer har rett til å møta på årsmøtet. Årsmøtet skal mellom anna velja styreleiar, styremedlemer og varamedlemer, velja medlemer til valnemnda og godkjenna rekneskap og årsmelding. Styret leiar laget. Dagleg leiar står for dei daglege gjeremåla. Ved utgangen av året hadde SØK 18,35 årsverk fordelt på 20 tilsette. I tillegg har me fire lærlingar i elektrofaget kor to av desse er jenter. Dei tilsette sin gjennomsnittsalder er 47 år. I styret utgjer kvinnene 33,3 % av styremedlemmene. Av dei tilsette utgjer kvinnene 12,81 % av samla årsverk. I tilsetjingssaker der mann og kvinne elles står likt, blir kvinne, som eit ledd i å betra likevekta, føretrekt. Dagleg leiar Fellestenester Nett Kunde Breiband - 5 -

6 STYRET Styret har i år gjennomført seks møte, og 22 saker har vore lagde fram. Styret har vore samansett slik: Kåre L. Berge Leiar valt 2012 for to år. Hjørdis Sævareid Nestleiar valt 2012 for to år. Gunnar Dalen Styremedlem valt 2013 for to år. Torun Hadland Susort Styremedlem valt 2012 for to år. Paul Tungesvik Styremedlem valt 2013 for to år. Lars E. Lundal 1. varamedlem valt 2012 for to år. Anne Skartland 2. varamedlem valt 2013 for to år. Tilsette har ein representant i styret, vald av dei tilsette, med stemmerett: Espen Årvik styremedlem valt 2013 for to år. Harry Strøm varamedlem valt 2013 for to år. ARBEIDSMILJØ OG PERSONALE Totalt sjukefråvær var 2,4 % mot 3,4 % i To verneombod og eit hovudverneombod er valde og me er tilslutta Haugaland HMS. Det blir gjennomført vernerunde og medarbeidarsamtalar. Haugaland HMS gjennomfører periodisk kartlegging av arbeidsmiljøet. Alle avvik skal registrerast, og korrigerande tiltak blir sette i verk i samsvar med gjeldande rutine. Verksemda har som mål å oppnå null arbeidsskadar. Me har inngått avtale om inkluderande arbeidsliv. Me har innarbeidd ein kultur som tar sikte på at det ikkje førekjem forskjellshandsaming grunna kjønn. Arbeidsmiljøet er godt. YTRE MILJØ Me har inngått avtale med Stena Recycling AS om leveranse av elektroavfall og Etne Containerservice AS anna avfall. SØK har ikkje hatt utslepp som forureinar det ytre miljø. RETTSTVISTAR SØK er ikkje involvert i rettstvistar. FRAMLEIS DRIFT I samsvar med rekneskapslova 3-3 stadfester styret at årsoppgjeret er avlagt under føresetnad av framleis drift av selskapet

7 EIGAR- OG MEDLEMSKAP I SAMSKIPNADER OG LAG SØK er medeigar i Sunnhordland Kraftlag (SKL) AS (2,6 %), Akslandselva Kraft AS (21,1%) og Sunnhordland HMS. SØK er medlem i EnergiNorge og Kommunenes Sentralforbund. EIGEDOMAR SØK har hovudkontor i Skånevik og montørstasjon i Ølen. Me har dermed to velutrusta bygg med nødvendig lager og utstyr. TRANSFORMATORSTASJONAR SØK har ein koplingsstasjon i Vikebygd og ein koplingsstasjon i Skånevik. Koplingsanlegget i transformatorstasjon i Ølen er fornya og overtatt av SKL Nett AS. HØGSPENTLINJER SØK hadde fyrst på året 129,798 km 22 kv linjer i drift. Ved slutten av året var 133,090 km i drift. HØGSPENTKABLAR SØK hadde fyrst på året 63,099 km 22 kv kablar i drift. Ved slutten av året var 65,594 km i drift. Me har i drift 5 km sjøkabel. LÅGSPENTNETTET SØK hadde fyrst på året 235,731 km lågspentlinjer i drift. Ved slutten av året var 235,220 km i drift. SØK hadde fyrst på året 53,113 km lågspentkablar i drift. Ved slutten av året var 54,788 km i drift. KOMMUNALE GATE- OG VEGLYS I Skånevik og Åkrafjorden er det 287 veglys i drift. I Vindafjord kommune er det 750 veglys i drift. Etter avtale med kommunane vert lysanlegga i vårt nettområde vedlikehaldne av SØK

8 NETTSTASJONAR SØK hadde fyrst på året 243 transformatorar fordelt på 237 nettstasjonar med ei samla yting på kva. Ved slutten av året var talet på transformatorar 245, fordelt på 238 nettstasjonar, med ei samla yting på kva Antall transformatorar TRANSPORTMIDLAR, INVENTAR SØK har to lastebilar, ein liftbil og ni varebilar. SØK har og eit mobilt naudstraumsaggregat på 100 kva og er medeigar i eit på 300 kva. Bygget i Skånevik og Ølen er utstyrt med naudstraumsaggregat med automatisk oppstart. NETTDRIFTA Stabil aktivitet innan fornying av nettanlegg og eit godt vedlikehald gir ei straumforsyning med god forsyningstryggleik. Me brukar nettinformasjonssystem til å dokumentera tilstanden i nettet. Ved å identifisera problema og utbetra desse før dei får utvikla seg til ein større driftsfeil, vil omfanget av uventa feil og leveringsavbrot bli redusert. Me nærmar oss slutten med å få alle mastetransformatorar på bakken og aktiviteten innan fornying av 22 kv leidningsnett og kabelnett vil dermed auka kommande åra. Arbeidet med fornying av 22 kv til Dalsbruket på Bjoa blei fullført i Det står att å etablera ein ny 22 kv avgreiing frå Steinsland til ny nettstasjon Dalen. Dette arbeidet blir utført første halvår Det er registrert 7 veker med høgspentfeil, 8 veker med lågspentfeil og 3 veker med både høgspent- og lågspentfeil. 34 veker er registert utan feil, mot 40 veker i Den totale avbrotskostnaden vart 1,543 mill. kroner mot 0,660 mill. kroner i Av totale avbrotskostnadar er 0,132 mill. kroner forårsaka av andre nettselskap. Netto avbrotskostnad blir 1,279 mill. kroner. Avbrotskostnad i 1000 kr

9 SAL AV KRAFTLEVERANSAR Sal av kraftleveranse til sluttbrukarar i 2013 var MWH som er ein auke på 1,9 % i høve Sal av kraftleveranse MWH SAL AV NETTLEVERANSAR Det blei gjennom året innmata frå regionalnettet og MWH frå lokal produksjon og andre nett, til saman MWH. Av dette utgjer nettap MWH, som er 5,6 %. Avgiftspliktig effekt var 22,1 MW. Sal av nettleveranse til sluttbrukarar i 2013 var MWH som er ein auke på 2,04 % i høve til Sal av nettleveranse MWH NETTKUNDAR Ved utgangen av 2012 hadde me registrert nettkundar. Med ein auke på 46 vert talet aktive nettkundar ved utgangen av året Antall nettkundar

10 DET LOKALE ELTILSYN Det lokale el-tilsyn (DLE) ved SØK får kvart år tilsendt instruks frå Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Instruksen regulerer og set rammer med retningslinjer for hovudsatsingsområda innan tilsynsaktiviteten rundt om i landet. Årsplan for 2013 er gjennomført som planlagt i samsvar med instruks. Det har vore utført tilsyn med 172 private anlegg, fordelt mellom bustadar og hytter. Det er utført tilsyn ved sjukeheim, forsamlingslokale, andre næringsverksemder og 13 gardsbruk. Det er gjennomført informasjonsretta tiltak til ulike målgrupper. DLE ved Skånevik Ølen Kraftlag, Etne Elektrisitetslag og Haugaland Kraft i samarbeid med brannførebyggjande avdeling i Etne og Vindafjord kommune tilbyr og gjennomfører årleg undervisning for 6. og 9. klassar ved alle grunnskular innanfor Etne- og Vindafjord kommune. Informasjonen og undervisningsopplegget handlar om eltryggleik og branntryggleik i heimen og er spesielt retta mot bruk av elektrisk utstyr og apparat. Over 40 prosent av bustadbrannane har samanheng med elektrisitet, enten tekniske feil på utstyr og installasjonar eller feil bruk av elektriske apparat. Undervisningsopplegget føregår i eit eige bygg kor det blir laga brannfeller som elevane skal identifisera.. Det er gjennom året ikkje observert tilhøve som har medført strafferettslege reaksjonar eller særskild rapportering til DSB. Tilsynsaktiviteten er gjennomført i samarbeid med DLE ved SKL Nett AS. BREIBAND SØK har inngått partnaravtale med Haugaland Kraft på levering av breibandstenester og kundeservice. Til private vert produktet Altibox, som består av internett, telefoni og TV, levert. Til verksemder vert det i hovudsak levert internett. Altibox styrkjer sin posisjon i marknaden og kjem godt ut i konkurransen samanlikna mot andre aktørar målt på pris og kapasitet. Gjennom året er det kopla opp 102 kundar og ved utgangen av året var det i drift 749 kundar. Arbeidet er utført med eigne tilsette. Drifta har vore stabil. Me har inngått samarbeidsavtale om levering av alarmtenester Oppkopla fiberkundar SØK sin forretningsidé bygger på at me gjennom målretta utbygging skal leggja grunnlaget for at lokalsamfunna i vårt nettområde får tilgang til eit fiberoptisk nett. Denne aktiviteten vil i neste omgang styrkja kjerneverksemda

11 FRAMTIDIG UTVIKLING Framtidig inntening og finansiell stilling vert vurdert som god både på kort og lang sikt. Størst uvisse for det økonomiske resultatet framover vil framleis vera til rammevilkåra for nettdrift. Me har i dag ein reguleringsmodell for nettdrifta der effektiviteten og inntektsramma blir påverka av våre eigne kostnadar, kostnadar frå referanseselskapa, og kostnadar frå alle andre selskap som påverkar gjennomsnittseffektiviteten. Utviklinga i andre selskap er dermed avgjerande for utviklinga av vår inntektsramme. Kraftmarknaden er prega av auka konkurranse og nye krav. Slik me vurderer marknadssituasjonen i dag, er det grunn til å tru at utsiktene framover ser gode ut og at denne delen av verksemda vil bidra med gode inntekter i åra som kjem. Me ynskjer å sjå på tiltak for å oppretthalda lønsomheita på dagens nivå. For aktiviteten innan breiband har me som mål å kopla opp 100 nye kundar i året. Me ser at aktiviteten kjem nettverksemda til gode, men me ynskjer å sjå på tiltak som kan betra innteninga. SØK eig 2,6 % i SKL AS, og utbyttet på aksjane er med på å gi oss stabile inntekter. Me har inngått samarbeidsavtale med SKL om bygging av småkraftverk i regionen. Aksland Kraft AS, kor SØK eig 21,1%, vart sett i drift sommaren SØK sin strategiplan slår fast at hovudføremålet til selskapet er å framstå som ein dyktig leverandør av nett- og breibandstenester til beste for kundane og bygdene våre. Investeringane i nettverksemda vil stige dei kommande åra, blant anna som følgje av myndigheitene sine pålegg om å innføra avansert måle- og styringssystem (AMS), med nye smarte målarar hos alle kundar, innan Investeringane innan breiband vil halda fram på dagens nivå. Me held på med å utarbeida ein overordna plan for modernisering og vedlikehald av våre anlegg. Planen skal vera eit hjelpemiddel i å fastsetja årleg reinvesteringsbehov og dokumentera korleis anlegga skal vedlikehaldas. Framtidige nettinvesteringar vil framover bli meir retta mot høgspentlinjer og kablar som vil betre forsyningstryggleiken ytterligare ut over dagens nivå. For 2014 er det budsjettert med eit resultat før skatt på 7,009 mill. kroner og 5,251 mill. kroner etter skatt. I investeringsbudsjettet er det sett av 8,164 mill. kroner til investering i distribusjonsnettet og 0,5 mill. kroner til AMS. Det er budsjettert med eit anleggstilskot på 2,4 mill. kroner. Til breiband er det sett av 3,881 mill. kroner. Det er sett av 0,36 mill. kroner til transportmiddel. For 2014 er det budsjettert med 1,0 mill. kroner til kjøpeutbytte. SØK ynskjer å vera med å ta eit lokalt samfunnsansvar og har difor sett av 0,3 mill. kroner til lag, organisasjonar og forsamlingslokale

12 FINANSIELL RISIKO Me har ei bevisst haldning til handtering av finansiell risiko. Verksemda er kapitalintensiv, og har behov for kapital for gjennomføring av investeringar. Likviditetsrisiko må difor handterast. Selskapet driv med kjøp og sal av energi, transport av energi og breiband. Handtering av marknadsrisiko blir difor viktig. Me har følgjande marknadsrisiko: Prisrisiko og volumrisiko knytt til sal av energi på sikringsprodukt. Renterisiko knytt til inntektsramma for nettverksemda. Me har slik handtering av marknadsrisikoen: For sikringsprodukt vert prisrisiko handtert ved at det vert gjennomført sikringskjøp for selt volum i NOK. Renterisikoen er avgrensa. Inntekter frå nettverksemda (kapitalinntekter), er avhengig av rentenivået. Me har i dag inga renteberande gjeld å ta omsyn til slik at risikoeksponering er knytt opp til låg rente på nettkapital. Kredittrisikoen vert vurdert som avgrensa. Me har innført rutinar som inneber at alle kundar, med unnatak av fritidskundar og uttak for kortsiktig forbruk, blir fakturert kvar månad. Våre breibandskundar blir også fakturert kvar månad. Rutinane for innkrevjing av uteståande krav er utforma slik at inkassoselskapet no overtar fordringssakene etter hovudforfall. Me har rutinar for vurdering av motpartsrisiko; dvs kunden si evne til å ivareta sitt økonomiske ansvar. Likviditetsrisikoen vert vurdert som liten. Selskapet si drift og finansielle inntekter sikrar nødvendig tilgang på likvidar. Soliditeten er god. Eigenkapitalen er høg, og det er ingen lån som skal handterast. Våre investeringar er gjennomført utan låneopptak

13 RESULTATET Rekneskapen syner, etter ei omsetjing på 71,308 mill. kroner, eit resultat før skatt på 6,539 mill. kroner og eit årsresultat etter skatt på 4,423 mill. kroner. For 2012 var årsresultatet etter skatt 10,039 mill. kroner. Årsresultatet for 2013 samanlikna mot tilsvarande for 2012 er redusert med 5,616 mill. kroner som skriv seg frå følgjande endringar: Redusert dekningsbidrag 2,523 mill. kroner. Auka personalkostnadar 0,909 mill. kroner. Auka avskrivingar 0,430 mill. kroner. Auka andre driftskostnadar 0,561 mill. kroner. Redusert utbetaling utviklingsmidlar 0,070 mill. kroner. Redusert netto finansresultat 2,590 mill. kroner. Redusert skattekostnad med 1,327 mill. kroner. Kraftomsetninga bidrar med eit driftsresultat på 1,199 mill. kroner og nettverksemda bidrar med eit driftsresultat på 4,066 mill. kroner. Verksemdsområdet Tele har eit resultat på -0,68 mill. kroner medan øvrig verksemd har eit resultat på 0,614 mill. kroner. Me har avsett skuldig sponsor med 0,3 mill. kroner til støtte av lag, organisasjonar og forsamlingshus. Det er gjennom året utbetalt 0,25 mill. kroner til sponsing av veglysprosjekt. BALANSEN OG LIKVIDITET Totalkapitalen var ved utgangen av året 161,358 mill. kroner, samanlikna med 151,314 mill. kroner året før. Den frie eigenkapitalen ved utgangen av året utgjer 128,478 mill. kroner. Sum eigenkapital ved årets slutt utgjer 133,128 mill. kroner som gir ein eigenkapitalprosent på 82,5 %, samanlikna med 85,42 % året før. Investeringar i eigne anleggsmidlar er finansiert med eigne midlar. I 2013 blei det i distribusjonsnettet netto investert for 8,256 mill. kroner og 3,158 mill. kroner i breibandsnettet. Til saman er det brukt 1,827 mill. kroner i transportmidlar, maskinar, inventar og bygningar. Soliditeten er svært god, og eigenkapitalen på 82,5 % gir ei god finansiering av varige anleggsmidlar. Netto kontantstraumar frå operasjonelle aktivitetar har tilført 16,748 mill. kroner. Til investeringsaktivitetar er brukt 13,077 mill. kroner og til finansaktivitetar er brukt 0,545 mill. kroner. Likviditeten utgjorde ved utgangen av året 6,702 mill. kroner, som er 3,125 mill. kroner meir samanlikna med året før. Styret meiner at årsrekneskapen gir eit rett bilde av utviklinga og resultatet i verksemda for året og stillinga ved årsskiftet, og det har ikkje hendt noko i tida etter at årsrekneskapen blei avlagt som har vesentleg innverknad på resultatet

14 RESULTATDISPONERING Vårt føremål er å vera ein dyktig nett- og breibandsleverandør til beste for kundane og bygdene våre. Vidare skal føretaket forvalta kapitalen sin på ein slik måte at dette gir grunnlag for samfunnsnyttig engasjement til beste for bygdene i laget sitt forsyningsområde. Me skal ha god finansiell handlefridom. Me skal gi kjøpeutbytte, og vera ein viktig bidragsytar til lokalsamfunnet, men slik at finansiering av framtidige investeringar framleis skal sikra god soliditet. Med bakgrunn i dette er det styret si meining at framlegget til resultatdisponering er i samsvar med våre mål. Styret sitt framlegg til disponering av årsresultatet for 2013: Avsett til annan eigenkapital: kr Avsett til kjøpeutbytte kr. 0 Sum overføring: kr

15 Skånevik Ølen Kraftlag SA Resultatregnskap NOTER DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER , 13 Salgsinntekt Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekostnad , 8 Lønnskostnad Ordinær avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Ordinært driftsresultat Utviklingsmidler (kostnad) Driftsresultat etter utviklingsmidler FINANSINNTEKTER OG FINANSKOSTNADER Mottatt aksjeutbytte Renteinntekter Annen finansinntekt Inntekt/kostnad på markedsbaserte finansielle omløpsmidler Rentekostnader Netto finansresultat Ordinært resultat før skattekostnad Skattekostnad ÅRSRESULTAT OVERFØRINGER Avsatt til annen egenkapital Avsatt til kjøpeutbytte Sum overføringer

16 Skånevik Ølen Kraftlag SA Balanse pr. 31.desember NOTER EIENDELER Anleggsmidler Varige driftsmidler 7 Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner o.l Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler 14 Investeringer i aksjer og andeler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler 3 Varer Fordringer 2 Kundefordringer Andre kortsiktige fordringer Sum fordringer Markedsbaserte aksjer og obligasjoner Sum investeringer Bankinnskudd, kontanter o.l Sum omløpsmidler SUM EIENDELER

17 Skånevik Ølen Kraftlag SA Balanse pr. 31.desember NOTER GJELD OG EGENKAPITAL Egenkapital Innskutt egenkapital 11 Ansvarsinnskudd Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital 11 Felleseid ansvarskapital Annen egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Gjeld 4 Pensjonsforpliktelser Utsatt skatt Sum avsetninger for forpliktelser Annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Leverandørgjeld Betalbar skatt Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld SUM GJELD OG EGENKAPITAL Skånevik, Styret i Skånevik Ølen Kraftlag SA Kåre Lillienskjold Berge Styreleiar Hjørdis Ellen Sævareid Nestleiar Gunnar Dalen Styremedlem Paul Andreas Tungesvik Styremedlem Torunn Hadland Susort Styremedlem Espen Årvik Styremedlem (tilsette) Kristoffer Vannes Daglig leder

18 Noter til regnskap 2013 NOTE 1 - REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for øvrige foretak. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert som anleggsmidler. Andre eiendeler er klassifisert som omløpsmidler. Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster knyttet til driften og øvrige poster som forfaller innen ett år. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp. Markedsbaserte aksjer er vurdert til virkelig verdi på balansedagen, resterende aksjer og andeler er vurdert etter kostmetoden. Varige driftsmidler er oppført i balansen til anskaffelseskost med fradrag for samlede ordinære avskrivninger. Ordinære avskrivninger er beregnet lineært over driftsmidlenes økonomiske levetid. NOTE 2 - FORDRINGER Fordringer er vurdert til pålydende minus avsetning til eventuelle tap kr ,-. NOTE 3 - VARELAGER Lager materiell er vurdert til anskaffelseskostnad for innkjøpte varer. NOTE 4 - PENSJONSKOSTNADER Selskapets pensjonsansvar i forhold til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen er dekket gjennom pensjonsordningen i Kommunal Landspensjonskasse. Denne ordningen gir en definert ytelse i henhold til tariffavtalen (Hovedtariffavtalen for energiverk og datterselskap med selvstendig medlemskap i KS Bedrift), og tilfredsstiller kriteriene for det som betegnes som en "Multiemployer plan". Antall personer som er omfattet av pensjonsordningen er pr stk. Aldersfordeling for de personer som er omfattet av ordningen er gjennomsnittlig 43 år. I tillegg til den ordinære tariffestede tjenestepensjonsordningen kommer ytelser i form av avtalefestet pensjon til aldersgruppene fra 62 til 65 år. Disse ytelsene har av partene i kommunal sektor vært ansett å ha en midlertidig form. Av den grunn er de heller ikke tatt inn i tjenestepensjonsordningen, men dekkes på pay-as-you-go basis en utligningsordning der alle arbeidsgivere innenfor den enkelte arbeidsgiverorganisasjone betaler samme tilskudd i prosent av pensjonsgrunnlaget. De fremtidige utgifter til disse ytelsene er beheftet med særlig stor usikkerhet. Disse utgiftene var 0,70% av pensjongrunnlaget frem til Fra endret KLP tilslutningsordingen for AFP. SØK har valgt 100% utligningsordning. Uttak fom år 2001 har en egenandel som utgjør 50% av utbetalt pensjon. En har dessuten løpende pensjonsforpliktelse for 1 person. Nåverdien av pensjonsforpliktelsen er beregnet ut i fra forutsetning om forventet levetid, diskonteringsrente på 5% og årlig pensjonsstigning på 2,0%. Selskapet er pliktig til å ha tjenestepensjonsordning etter lov om tjenestepensjon. Selskapet sin pensjonsordning oppfyller kravet til denne loven Pensjonsforpliktelse Arbeidsgiveravgift Sum pensjonsforpliktelse

19 Noter til regnskap 2013 NOTE 4 PENSJONSKOSTNAD/PENSJONSFORPLIKTELSER/FORSKUDDSBET PENSJON forts. Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,00 % 4,20 % Forventet avkastning 4,40 % 4,00 % Forventet lønnsregulering 3,75 % 3,50 % Forventet pensjonsregulering 2,72 % 2,48 % Forventet G-regulering 3,50 % 3,25 % Forventet uttakstilbøylighet AFP 0 % 0 % AFP Midler < Midler < forpliktelser forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser 0 0 Beregnet effekt av fremtidig lønnsregulering 0 0 Beregnede pensjonsforpliktelser 0 0 Arbeidsgiveravgift 0 0 Ikke resultatført virkning av estimatavvik 0 0 Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) inkl.arb.g.avg 0 0 Netto pensjonsforpliktelser 0 0 Tjenestepensjon Midler > Midler > forpliktelser forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Periodisert arbeidsgiveravgift Ikke resultatført virkning av estimatavvik Netto pensjonsforpliktelse (+) / forskuddsbetalt pensjon (-) Netto pensjonsforpliktelse (+) / forskuddsbetalt pensjon (-)

20 Noter til regnskap 2013 NOTE 5 - UTSATT SKATT / SKATTEKOSTNAD Utsatt skatt er beregnet på grunnlag av de forskjeller som eksisterer ved utgangen av regnskapsåret mellom regnskapsmessige og skattemessige verdier. Det er beregnet utsatt skatt av følgende poster: Midlertidige forskjeller er knyttet til: Endring Fordringer Anleggsmidler Pensjonsforpliktelser Gevinst og tapskonto Underskudd til fremføring 0 0 Grunnlag for beregning av utsatt skatt Anvendt skattesats 28% : Utsatt skatt: Utsatt skattefordel 0 0 I henhold til foreløpig regnskapsstandard for behandling av skatt er midlertidige negative og positive forskjeller som reverserer eller kan reverseres i samme periode, utlignet og nettoført. Nedenfor er det gitt en spesifikasjon over forskjellen mellom det regnskapsmessige resultat før skattekostnad og årets skattegrunnlag. Resultat før skattekostnad /- permanente forskjeller /- avsetning til kjøpeutbytte 0 +/- skattemessig underskudd tidligere år 0 +/- ubenyttet godtgjørelse 0 +/- midlertidige forskjeller Årets skattegrunnlag Skattekostnad i regnskapet består av følgende poster: Betalbar inntektsskatt For mye(-) for lite(+) avsatt tidligere år -30 Betalbar formueskatt 3 promille Endring i utsatt skatt Fremført utbyttegodtgjørelse fra tidligere år 0 Sum skattekostnad NOTE 6 - MARKEDSBASERTE OBLIGASJONER Markedsbaserte obligasjoner har en anskaffelseskostnad på kr ,-. Urealisert tap utgjør kr ,-. Markedsbasert verdi pr blir etter dette kr ,