Emne: Spørsmål og svar til Forslag til handlings- og økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Emne: Spørsmål og svar til Forslag til handlings- og økonomiplan 2014-2017"

Transkript

1 STAVANGER KOMMUNE Notat Til: Kopi til: Fra: Gruppelederne Ordfører Rådmannen Emne: Spørsmål og svar til Forslag til handlings- og økonomiplan REFERANSE JOURNALNR. DATO VBL-13/ / Rådmannen har mottatt spørsmål fra ulike politiske partier etter fremleggelsen av forslag til budsjett 2014 og handlings- og økonomiplan for Stavanger kommune og gir her et samlet svar tilbake til alle gruppelederne. Det gjenstår å framskaffe svar på enkeltspørsmål. Dette vil bli ettersendt i begynnelsen av neste uke. Spørsmål fra Venstre: 1. Vi ønsker en oppdatert oversikt over antall personer som står på venteliste for kommunale boliger og bofellesskap. Svar: Venteliste kommunale boliger og bofellesskap pr : Boligtype Antall boliger/ Boenheter totalt Ordinær kommunal bolig 1) Bolig for personer med ruslidelser Rehabiliteringsseksjonen Bofellesskap personer med reduserte kognitive funksjoner/puh 2) Bofellesskap personer med psykiske lidelser 2) Bofellesskap personer med 24 5 rus- og psykiske lidelser Bofellesskap personer med 26 8 fysisk funksjonshemming Omsorgsbolig med innskudd/bbl Omsorgsbolig uten innskudd Aldershjem og bofellesskap Antall søkere på venteliste

2 eldre Tallene angir antall brukere som er aktuelle for bolig per dags dato. Registrerte brukere med boligbehov frem i tid, er ikke inkludert i tallene. 1) Boliger i kategorien ordinær kommunal bolig tildeles både til husstander på venteliste til ordinær bolig, og til nyankomne flyktninger, som ikke føres på kommunens ventelister. 2) Behovet varierer fra bolig med miljøarbeideroppfølging (satellittbolig), til behov for bofellesskap med ulik bemanning. Nedenfor er en presisering av brukere på venteliste for bofellesskap psykisk utviklingshemming og psykisk lidelse per Brukerne er fordelt etter bemanningsbehov/nivå Her er også søkere som står på venteliste med fremtidig behov tatt med. Bemannings Time / Bemanning Bemanning Forsterket Ikke behov satellitt dag/kveld Døgn bemanning kategori Sum Psykisk utviklingshemming Psykisk lidelse Hva er egenkapitalen i Stavanger Parkeringsselskap KF pr og beregnet størrelse ved utgangen av 2013? Svar: Stavanger Parkeringsselskap KF hadde en egenkapital pr på kr 213 mill. Egenkapitalen angir hvor stor andel av eiendelene som ikke er lånefinansiert (eiendeler gjeld). Egenkapitalen omfatter følgelig også andeler av ikke likvide eiendeler som for eksempel parkeringsanlegg, tomter og inventar. Stavanger Parkeringsselskap KF hadde likvide midler pr på totalt kr 113 mill., hvorav frikjøpsfond utgjorde kr 22 mill. I 2013 har foretaket bl.a. utbetalt et engangsutbytte til bykassen på kr 75 mill. Likvide midler pr er beregnet til kr 33 mill., hvorav frikjøpsfond utgjør kr 23 mill. Se også svar på spørsmål Disposisjonsfondet utgjør kr 108,4 millioner per Foreligger det vedtak som påvirker størrelsen på fondet? Svar: Enhver avsetning til eller bruk av disposisjonsfond skal være vedtatt av bystyret eller formannskapet, enten i konkret vedtak, gjennom prinsippvedtak eller vedtatt delegasjonsreglement. Disposisjonsfond inndeles i disponerte disposisjonsfond og udisponerte disposisjonsfond. Per utgjør disponert disposisjonsfond om lag kr 52,0 mill. og utgjør kursreguleringsfondet, jf. krav til bufferfond i vedtatt finansreglement. Nivået er i tråd med stresstest foretatt per 1. tertial Kulturbyfondet er et annet disposisjonsfond som er planlagt oppbrukt i Udisponert disposisjonsfond utgjør resten. Bystyret vedtok i Handlings- og økonomiplanen å bruke samlet netto kr 31,5 mill. av disposisjonsfondet til delfinansiering av investeringer i , kfr. investeringstabellen, linje 164. Utover 2

3 dette foreligger det ikke formelle vedtak som tilsier noe om det generelle nivået på udisponert disposisjonsfond. En viss størrelse bør fondet ha ut i fra både ønsket om å ha framtidig handlekraft og som buffer mot usikkerhet og raske svingninger i forhold som har økonomisk betydning for kommunen. Stavanger kommune har ikke satt av egne fondsmidler til å dekke framtidig kostnadsføring av premieavvik. 4. Hva er antatt markedsverdi på Stavanger kommunes eierandel i Stavanger Forum Utstillingshall? Svar: Det vil generelt sett være vanskelig å verdsette et spesialbygg som en messehall, spesielt i forkant av ferdigstillelsen av anlegget. Sameieavtalen mellom Stavanger Forum AS og Stavanger kommune bygger på en forutsetning om at markedsverdi vil tilsvare byggekostnad ved ferdigstillelse, med årlig avskriving etter dette på 4 %. Med utgangspunkt i budsjettert prosjektkostnad vil kommunens andel være verdsatt til ca kr 165 mill. når hallen er ferdigstilt. 5. Hvor stort utslag på frie inntekter vil vi få hvis årets skattevekst på 8,4 % blir lagt til grunn for 2014-budsjettet? Svar: 2014-budsjettet har tatt utgangspunkt i en skattevekst på 8,4 % i Dersom skatteveksten i 2014 også settes lik 8,4 % vekst fra 2013 (alle andre forhold uendret), vil dette generere økte skatteinntekter på kr 86,93 mill. og inntektsutjevning på kr 52,16 mill. Nettoeffekten vil da være kr 34,77 mill. (økt netto inntekt). 6. Hvilken økning vil vi få i eiendomsskatten hvis promillesatsen øker fra 2 til 3 samtidig som bunnfradraget oppjusteres til ? Svar: Eiendomsskatten vil da øke med ca. kr 50 millioner. 7. Hva blir provenyet hvis promillesatsen settes til 4 for bedrifter mot 3 promille for boligeiendommer forutsatt bunnfradrag på ,-? Svar: Eiendomsskatten vil da øke med ca. kr 73 millioner. 8. Hvor hurtig kan den nye Gamlingen realiseres? Hvilken fordeling av investeringsutgiftene på årene /17 er realistisk å gjennomføre? Svar: Hvis vi starter opp for fullt fra desember 2013, så vil Gamlingen stå ferdig første halvår Dette forutsetter at arbeidet med reguleringsplanen går parallelt. Følgende fordeling av investeringsutgiftene på årene /17 blir da naturlig: Tall i 1000 kr Prosjektering og bygging av Gamlingen Rekkefølgekrav og energiforsyning* *Kostnadene på rekkefølgekrav er usikre. Arbeidet med reguleringsplanen har avdekket behov for ny trafo, parkeringsplasser, veiarbeid, rive campinghytter og tilrettelegging for campingbiler på ny oppstillingsplass. 3

4 9. Hvor stort er inntektstapet for Stavanger kommune hvis formueskatten avvikles? Svar: KS har beregnet at Stavangers kommunale del av formuesskatten utgjorde kr 336,28 mill. i Dersom formuesskatten avvikles, og alle andre faktorer holdes uendret, vil skatteinntekten nedjusteres tilsvarende. Dette vil igjen ha effekt på inntektsutjevningen. Nøyaktig hvor stor effekt det vil ha, avhenger av hvilken effekt dette har for resten av landets kommuner, samt samlet skattenivå. En tommelfingerregel er å anta at 60 % inntektsutjevning reverseres, slik at nettoeffekten isolert sett blir om lag kr 134,5 mill. i redusert handlingsrom. 10. Det foreslås innkjøp av nye biler/kjøretøy på en rekke budsjettkapitler. Er dette bensin/diesel, hybrid, eller el-biler? Svar: Rådmannen legger til grunn at kommunens virksomheter følger opp bystyrets tekstvedtak av om oppdatering av kommunens bilpark. Vedtaket innebærer at det forutsettes at kommunen kjøper gassbiler og eventuelt etablerer avtale med Lyse om biogass. Antall el-biler må også økes. I den grad det er mulig, ut fra avstand til fyllestasjoner for biogass, innstallering av elektriske ladepunkt og økonomi skal virksomhetene anskaffe biler i henhold til vedtaket. Når det ikke er mulig, oppfordres virksomhetene til å velge det mest miljøvennlige alternativet. 11. Hva ville nettodriftsresultatet i % blitt hvis kompensasjonen for merverdi på investeringer fortsatt hadde blitt ført som driftsinntekt? Svar: Spørsmålet er besvart i forslaget til handlings- og økonomiplan ; i hoveddokument 1 (tekst og figur side 27), i kortversjonen (figur «netto driftsresultat» side 3), samt i rådmannens presentasjon (foiler). Figur med satser gjengis her: Netto driftsresultat; blå linje viser hva netto driftsresultat hadde vært dersom kompensasjon for merverdiavgift på investeringer hadde blitt ført fullt ut som driftsinntekt de neste fire årene: 12. Hvordan vurderes risikoen for kommunen i tilknytning til formidling av startlån? 4

5 Svar: Startlån er et boligsosialt virkemiddel som bidrar til at flere kan etablere seg og bli boende i egen eid bolig. Totalt har om lag husstander i Norge fått startlån siden ordningen ble innført. Tapene har på landsbasis vært svært lave. Kommunene har tapsrisikoen for de første 25 % av startlånets restgjeld på tapstidspunktet. Staten har tapsrisikoen for de siste 75 %. Stavanger kommune har så langt hatt svært lave tap knyttet til startlån. En betydelig økning i rentenivået, økt arbeidsledighet og fallende boligpriser vil kunne øke risikoen for tap. Lite mislighold i en normalsituasjon kombinert med tapsdeling (25 %) medfører likevel at kommunens økonomiske risiko anses som relativt lav. 13. Det ønskes mer fullstendige opplysninger om den økonomiske status i Forus Næringspark A.S., blant annet resultattall og egenkapital for siste regnskapsårsavslutning. Svar: I tabellen gis det en oversikt over nøkkeltall for Forus Næringspark AS basert på årsregnskap for En eventuell utdeling av utbytte fra selskapet vil kreve at det åpnes opp for dette i vedtektene. I gjeldende vedtekter framkommer det at selskapet ikke skal gi utbytte. Vedtektsendringer krever tilslutning fra aksjonærer som minst representerer 2/3 av aksjekapitalen. Stavanger kommune har en eierandel på 49 %. Forus Næringspark AS (morselskap) - tall i hele 1000 Resultatregnskap Sum driftsinntekter Sum driftskostnader Driftsresultat Resultat av finansposter Resultat før skattekostnad Årsresultat Balanse Sum anleggsmidler Sum omløpsmidler Sum eiendeler Sum innskutt egenkapital Sum opptjent egenkapital Sum egenkapital Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld Hvilken utgift vil Stavanger spare hvis Greater Stavanger legges ned fra ? Svar: Stavanger kommune kjøper årlig næringsutviklingstjenester fra Greater Stavanger tilsvarende kr 60 per innbygger. Basert på forventet befolkningsvekst vil dette utgjøre et tilskudd på ca kr 7,9 mill. i Stavanger kommune yter videre en indirekte støtte til Greater Stavanger gjennom konsernbidrag fra Forus Næringspark AS (49 %) på inntil kr 9 mill. For 2012 er det utdelt et konsernbidrag på kr 6,3 mill. Konsernbidraget vil ikke ha en direkte effekt for bykassen. 5

6 Dersom det legges til grunn en videreføring av ambisjonsnivået for kommunens arbeid med næringsutvikling, vil en avvikling av Greater Stavanger resultere i et behov for å styrke kapasiteten i kommunens næringsavdeling og/eller behov for kjøp av tjenester fra eksterne. Dette behovet vil måtte utredes nærmere, og vil påvirke en eventuell netto besparelse ved en avvikling av Greater Stavanger. 15. Hvor mye vil driftsinntektene i Stavanger Parkeringsselskap KF øke hvis alle gebyrer/p-satser økes med 20 % pr ? Svar: En økning i p-avgiftene (utenom håndhevningssatsene som fastsettes av Stortinget) på 20 % pr vil styrke foretakets resultat i 2014 med ca kr 12,6 mill., dvs. fra kr 21,4 mill. til kr 34 mill. Likvide midler pr uten den forannevnte økningen i p-avgiftene er beregnet til kr 35 mill., hvorav frikjøpsfond utgjør kr 24 mill. Likvide midler pr med den aktuelle økningen i p-avgiftene er beregnet til kr 44 mill., hvorav frikjøpsfond utgjør kr 24 mill. Se også svar under spørsmål Kan rehabilitering av Vålandstårnet påbegynnes i 2014 og fullføres i 2015? Svar: Ja, rehabilitering av Vålandstårnet kan praktisk påbegynnes i 2014 og fullføres i 2015 forutsatt finansiert. 17. Hva blir inntektstapet hvis billettprisen i svømmehallene oppjusteres med prisstigningen? Svar: Formannskapet vedtok i sak 13/631 en gradvis økning av billettpriser i svømmehallene fra dagens nivå til tilsvarende nivå som benyttes i Oslo og Bergen i år I rådmannens budsjettforslag er det foreslått å øke billettprisene med om lag 10 prosent årlig i planperioden for å oppnå samme prisnivå i 2018 som benyttes i Bergen. Dersom billettprisene skulle oppjusteres med kommunal deflator (anslått lønns- og prisvekst) som er 3 % i 2014, ville det gi et inntektstap på kr 0,4 mill. i 2014, kr 0,9 mill. i 2015, kr 1,4 mill. i 2016 og kr 1,9 mill. i 2017 i forhold til rådmannens budsjettforslag. Samtidig vil tilsvarende prisnivå som i Oslo (enkeltbillettpris i 2013 er kr 86) og Bergen (enkeltbillettpris i 2013 er på kr 75) ikke oppnås. 18. Det ønskes beregning av hvilken økning i forhold til budsjettet vi vil få hvis følgende gjennomsnittstall for landet legges til grunn når det gjelder skatteanslaget: ,7 % ,7 % ,7 % ,7 % Svar: Simuleringen gir følgende svar: 6

7 Simuleringsønske: 152,70 % 155,70 % 157,70 % 158,70 % Gir skattevekst (brutto): 7 % 3,85 % 3,25 % 2,60 % ENDRING i Skatt og rammetilskudd (tall i 1000 kr) nominelle tall Formue- og inntektsskatt Inntektsutjevning Sum netto effekt; økt inntekt Tabellen viser nettoeffekten av økt skatteinngang og tilhørende økt inntektsutjevning. Brutto skattevekst er høyere enn befolkningsveksten på 1,9 % og nivået på 2,5 % som er lagt til grunn i forslag til handlings- og økonomiplan Simuleringen tilsier at det isolert sett blir forskuttert en prisvekst (kun) på deler av inntektene. 19. Figur gir en god illustrasjon av de ulike typer lånegjeld. Av disse er det bare «ordinære lån ekskl. lån med tilskuddsordninger og VAR-sektoren» som reelt betjenes av kommunen. Derfor ønskes en kurveframstilling som viser utviklingen av denne lånekategorien fra som gjeldsgrad tilsvarende figur side 36 med årlige prosenttall. Dessuten en tabell som oppstiller lånegjeld pr. innbygger basert på samme lånetype. (ref. lyseblått felt i figur 3.6.3). Svar: Rådmannen har prioritert forespørselen ved å beregne i forhold til siste regnskapsår og videre utover i økonomiplanperioden. Figuren nedenfor viser gjeldsgraden basert på samlet gjeld fratrukket formidlingslån, VAR-lån og lån med rente- og avdragskompensasjon. 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Gjeldsgrad ekskl. formidlingslån, lån med renteog avdragskompensasjon og VAR-lån 28 % 29 % 31 % 34 % 34 % 32 % Figuren/tabellen under viser lånegjeld per innbygger basert på samlet gjeld fratrukket formidlingslån, VAR-lån og lån med rente- og avdragskompensasjon. 7

8 Gjeld per innbygger (ekskl. formidlingslån, VARlån og lån med rente- og avdragskompensasjon Gjeld per innbygger Vi ber om utdypende forklaring på følgende utsagn i budsjettdokumentet side 28: «De beregnende pensjonskostnader som kommunene fører i sine regnskaper har i mange år vært gjennomgående lavere enn de pensjonspremiene de har måttet betale til sine pensjonsleverandører.» Svar: Utsagnet refererer til regelverket som ble innført med virkning fra og med 2002 for kommunesektoren; hvor regnskapsført kostnad bokføres etter en aktuarberegning satt opp etter GKRS (God kommunal regnskapsskikk) og ikke alene etter innbetalt pensjonspremie til leverandøren av pensjonstjenestene. Forskjellen mellom pensjonskostnad og pensjonspremie kalles premieavvik. Premieavviket balanseføres årlig og kan tilbakeføres driften for fullt neste år eller over de neste 10 år (tidligere 15 år). Regelverket krever at kommunen må ta et valg og holde fast ved dette. Se også side 29 i dokument 1 for nærmere informasjon om premieavvik og utviklingen framover. For beregning av pensjonskostnad og pensjonsforpliktelser legges ulike økonomiske og demografiske forutsetninger til grunn. Forholdstallet fra KRD er en av disse forutsetningene. Hver høst sender KRD ut et rundskriv som angir forholdstallet mellom diskonteringsrenten og lønnsveksten som forsikringsselskapene skal legge til grunn for sine beregninger. I hovedsak er det dette forholdstallet som avgjør nivået på pensjonskostnader og pensjonsforpliktelsene. Et lavere forholdstall gir høyere pensjonskostnad og pensjonsforpliktelser enn et høyere forholdstall. Forholdstallet i 2013 var fastsatt til 1,10 mens det i 2014 er fastsatt til 1,00. Forholdstallet har falt jevnt og trutt de siste årene fordi KRD ønsker å få til større likhet mellom regnskapsført kostnad og den pensjonspremien kommunene faktisk betaler. Redusert differanse medfører redusert premieavvik og framtidig kostnadsføring. Dette medfører en strengere måling av pensjonskostnad og pensjonsforpliktelse i 2014 enn i Hvor store er driftskostnadene knyttet til bibliotekfilialen på Madla? 8

9 Svar: Kostnadene for Madla bibliotek er: kr i driftsutgifter og kr i lønnskostnader, totalt kr Hvor store er utgiftene som er forbundet med bruk av eksterne konsulenter i Stavanger kommune fordelt på virksomhetsområder? Svar: I følge KOSTRA-veilederen skal «konsulenttjenester» regnskapsføres på artene Utgiftstypene her inneholder for eksempel tolketjenester, advokatutgifter, IT- tjenester, plankonsulenthjelp, trykningsutgifter og vakthold så vel som alle typer innkjøpte vikartjenester. Sistnevnte er den mest omfattende, og utgjør hele 60 % av alle utgifter regnskapsført på disse artene. Under redegjøres for beløpene som er regnskapsført på de ulike kostrafunksjonene hvor utgiftene fremkommer. Denne oversikten inneholder alle utgifter vi kategoriserer innenfor «konsulentutgifter» i følge KOSTRA- veilederen. Det er registrert kostnader på til sammen kr 108,5 mill. på denne arten i løpet av hele Ca. 60 %, eller kr 63 mill., relateres til barnehage, skole, omsorg og institusjoner, og er i all hovedsak vikarutgifter. Disse er spesifisert videre i tabellen til slutt. Kostrafunksjon Beskrivelse Beløp i 2012 % I hovedsak vikarutgifter, skole barnehage, omsorg og institusjoner. Ca.6 % til 253,254,201,202, 211 ressurskrevende enkeltbrukere.(se figur nedenfor for ytterligere spesifisering) % 213,214,215,221, 222 Voksenopplæring, SFO, skyss førskole, skolelokaler % 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet % 120 Administrasjon, tolketjenester, trykkeri, advokat, nytt HR system % 301,302,303,333, 334,335,339,345, 353,355,360 Plan, byggesak. kart. Kommunale veier, trafikksikring, rekreasjon i tettsted, beredskap, vann, avløp, avfall, naturforvaltning % 231,232,233,234, 241,242,243,244, 251,252,256 Forebyggende helsearbeid, diagnose, rehabilitering, råd veiledning, sosialt forebyggende arbeid, tilbud personer med rus, barnevernstjeneste, barnevernstiltak % 375,377,380,381, 383,385,386 Museer, kunstformidling, idrett og idrettsbygg, kulturskole, kommunal kulturbygg % 100,110,130,180, 190,261,265,273, 281 Diverse institusjonslokaler, arbeidstiltak, introordningen, øk.sosialhjelp, adm.lokaler, fellesutgifter m.m % SUM % Spesifisering konsulentutgifter Barnehager, Skole, Omsorgstjenester hjemme og i institusjon: 9

10 Kostrafunksjon Tjeneste Beløp i FØRSKOLE GRUNNSKOLE STYRKET TILBUD TIL FØRSKOLEBARN HELSE- OG OMSORGSTJENESTER I INSTITUSJON HELSE- OG OMSORGSTJENESTER TIL HJEMMEBOENDE Hvilket vedtak ligger til grunn for at Stavanger kommune skal betale tilskudd til vedlikehold og drift av Utstillingshallen/Forum-området? Svar: Bruken av utstillingshallen er nedfelt i sameieavtalen mellom Stavanger forum og Stavanger kommune hvor det fremgår at vi disponerer og har ansvar for bruk for hver vår andel. Sameieavtalen ble fremlagt for formannskapet den , sak 134/ Det anmodes om et totalregnskap for de om lag boligene som Stavanger kommune disponerer. Det gjelder hovedposter som: Leieinntekter, drifts- og vedlikeholdsutgifter. Svar: Regnskapet til og med oktober måned viser at kommunale boliger har en samlet inntekt på kr 179 mill., hvorav kr 171,9 mill. gjelder husleieinntekter. Driftsog vedlikeholdsutgifter for samme perioden utgjør kr 125,3 mill., eksklusiv kapitalutgifter som er på kr 34,1 mill. Forventet årsregnskap i 2013 er i tråd med budsjettet. 25. Stavanger kommune har foretatt en betydelig oppjustering av leienivået i kommunens leiligheter. Hvor mange leietagere har bruk for økonomisk sosialhjelp på grunn av høye boutgifter? (Ref. supplerende sosialhjelp) Svar: Hittil i år har 467 personer som bor i kommunal bolig, mottatt sosialhjelp til boutgifter. Av disse har 63 % fått hjelp i 3 måneder eller mer i år. Personer som har egen inntekt (for eksempel trygd) som ikke er tilstrekkelig til å dekke utgifter til livsopphold og bolig, kan få supplerende sosialhjelp til boutgifter. NAV-kontoret kan da gi hjelp til den delen av boutgiftene som overstiger det vedkommende selv kan dekke. 40 % av de som har fått sosialhjelp til boutgifter i år har trygd som hovedinntekt og mottar supplerende sosialhjelp, mens 28 % har sosialhjelp som hovedinntekt. 26. Hva vil det anslagsvis koste å innføre kommunal barnetrygd på kr 500 pr. måned for familier som faller under fattigdomsgrensen? (EU 60 %, alternativt OECD 50 %) Svar: Kostnaden vil være hhv. kr 1,033 mill. (EU 60 %) og kr 0,713 mill. (OECD 50 %) iht. følgende beregningsgrunnlag fra offisiell fattigdomsstatistikk (SSB): Antall personer under 18 år som bor i husstander under fattigdomsgrensen (EU 60 %): 2067 personer x kr 500 = kr

11 Antall personer under 18 år som bor i husstander under fattigdomsgrensen (OECD 50 %): 1426 personer x kr 500 = kr Spørsmål fra MDG: Bystyregruppa i MDG ønsker å få regnet ut kostnadsoverslag på følgende 3 mulige endringer til HØP: 27. Forsering av Gamlingen: a. Hva vil det koste totalt å ferdigstille Nye Gamlingen i perioden, med innflytting i januar 2016? b. Hvor stor andel av byggekostnadene vil påløpe hvert år? Hvor store driftskostnader må vi forvente i 2016 og 2017? c. Bakgrunnen for dette spørsmålet er "Romprogram for Stavanger Svømmehall Gamlingen" av hvor det påpekes at kostnadene ikke er ferdigberegnet, det mangler rekkefølgekrav, utendørsanlegg og parkering. I følge saksframlegget mangler også energiforsyning/fjernvarmerør. Svar: Se svar under spørsmål Administrasjonsressurs i barnehagene, jf det pågående arbeidet m omorganisering av barnehagene, og "Sluttrapport Evaluering av organiseringen innenfor barnehageområdet Stavanger kommune, Personal og organisasjon, oktober 2013". I denne beskrives det at antallet merkantile arbeidsoppgaver for virksomhetsledere øker, og at dette går ut over kjerneaktiviteter som arbeidsledelse og faglig oppfølging. a. Hva vil det koste å tilføre barnehager som i dag er uten merkantil ressurs en merkantil ressurs på 20 % pr 4 avdelinger, med innslagspunkt ved 4 avdelinger? Svar: Barnehagene får 25 % styrerressurs per avdeling med 19 treårsenheter. Barnehager med en barnegruppe utover 76 treårsenheter (4 avdelinger) har ekstra styrerressurs, 1,39 % per treårsenhet. Styrerne står fritt til å benytte denne ressursen til det de finner nødvendig, og mange velger å styrke den merkantile innsatsen i barnehagen med disse midlene. For å svare på spørsmål a. må vi altså gi alle barnehager med 4 avdelinger (og ikke mer, ettersom de allerede har 25 % ekstra styrerressurs med 5 avdelinger), 20 % ekstraressurs. Dette utgjør 24 barnehager, og har en kostnadsramme på omtrent kr 2 mill. inkludert sosiale utgifter. Dette forutsetter at stillingene blir kompensert med assistentenes gjennomsnittslønn i hver enkelt barnehage. I tillegg kommer effekten ut mot ikke-kommunale barnehager, tilsvarende kr 1,1 mill. Totalt overslag kr 3,1 mill. b. Hva vil det koste å oppfylle det som særavtale SFS-2201 refererer til i punkt 3.1.1? Svar: Rådmannen mener at punkt i SFS-2201 allerede oppfylles, ettersom alle barnehager per dags dato har minimum én hel styrerstilling uansett størrelse. Videre har alle barnehager ressurser til å ansette 25 % styrerassistent per avdeling (19 barn) utover fire avdelinger. Kostnadsrammen for å oppfylle dette punktet med den ordningen Stavanger kommune har valgt er rundt kr 25 mill. 11

12 c. "I barnehager med plass til 42 barn eller mer, skal det avsettes hel stilling til lederoppgaver. I store barnehager bør det opprettes stilling som assisterende styrer." (dette punktet er forøvrig feilaktig referert i sluttrapporten på side 26, her brukes begrepet "hovedregel", teksten nedenfor er ikke et riktig referat fra avtalen: "I særavtalen SFS-2201 heter det at det i hovedregel skal være avsatt 100 % styrerstilling når det er over 42 barn i en barnehage" (side 26 sluttrapport)). Svar: Kommentaren besvares ikke og er tatt til orientering. 29. Vikarbudsjett i barnehagene Tertialrapporten fortalte at sykefraværet i barnehagene fortsatt er svært høyt, noe av problemet ser ut til å være at det ikke er nok midler til vikarer, fravær gir dermed merbelastning på de som er igjen, og dette genererer igjen mer fravær (lager en ond sirkel). a. Hva vil det koste å gi barnehagene vikarbudsjett som fullt ut kompenserer den delen av sykefraværer som ikke dekkes av NAV? Svar: Data fra lønns- og personalsystemet viser et korttidsfravær på 11643,81 dagsverk som tilsvarer rundt 50 årsverk for et helt år. Dette utgjør lønnsutgifter tilsvarende kr 24 mill. Barnehagene har vikarmidler tilsvarende kr 9 mill. som omfatter korttidsfravær, kurs, møter o.l. Differensen utgjør kr 15 mill. Samlet vil dette utgjøre kr 23,25 mill. når også de private barnehagene inkluderes. b. Hva vil det koste å gi barnehagene vikarbudsjett for den delen av sykefraværet som er høyere enn snittet i Stavanger kommune? (altså refundere "mersykefraværet" som ikke dekkes av NAV) Svar: Tallene på sykefravær fra 3. kvartal viser at kommunale barnehager har et samlet sykefravær som ligger 1,9 % over snittet til Stavanger kommune. Med utgangspunkt i at det totalt vil koste kr 15 mill. (i tillegg til den eksisterende kostnadsrammen på kr 9 mill.) å kompensere fullt ut den delen av sykefraværet som ikke dekkes av NAV, vil refusjon av "mersykefraværet" utgjøre en tilleggskostnad på om lag kr 6 mill. for kommunale og private barnehager. Spørsmål fra Arbeiderpartiet 30. Punkt 2.3 Reduserte utslipp a. Det refereres her til en rekke aktuelle planer for Stavanger samt prioriterte innsatsområder. Foreligger det tilsvarende en status for de ulike planene og/eller oversikt over kommunens utestående forpliktelser etter planene? b. Er det riktig forstått at kommunen er pliktig å utfase oljekjeler i sine bygg før 2020 og er kostnader til dette innarbeidet i HØP? Svar: a. Det jobbes etter og er framdrift i alle planene, men det er ikke laget noen samlet status for disse. Noen sektor-/hovedplaner er vedtatt og er under oppfølging, og kommuneplanen som også skal ivareta en del av målsettingene, følger framdriftsplanen. Det arbeides også med en statusrapport for klima- og miljøarbeidet på godt 70 indikatorer som skal vise hvordan utviklingen går i forhold til 12

13 målsettingene i Klima- og miljøplanen. Der vil det også bli påpekt hvor det er avvik og søkt beskrevet hvilke utfordringer en har i forhold til målsettingene. b. Det har vært et langsiktig mål at oljekjeler skal være faset ut i kommunale bygg innen Det har pågått i mange år og per i dag er ikke oljekjeler i bruk som primærkilde i noen bygg. Varmepumpe og gass har tatt over fra oljekjeler. Arbeidet er i hovedsak skjedd ved rehabilitering/ombygging og inngått i prosjektrammen der. SE har også eget budsjett på energitiltak i bygg. 31. Punkt Eiendomsskatt Hva vil være effekten ett helt år av å justere bunnfradraget i eiendomsskatten ved å oppjustere dette for alle grupper med kroner? Svar: Det er kun mulig å ha bunnfradrag for bolig- og fritidseiendommer, og man kan ikke velge en av disse gruppene. Enten må man ha bunnfradrag på begge eller ingen. Hvis bunnfradraget øker til kr , vil vi få et inntektstap på ca. kr 11 mill. Tilsvarende vil vi få en inntektsøkning på ca. kr 11 mill. hvis bunnfradraget settes ned til kr Dette er under forutsetning på 2 promille i skattesats. 32. Punkt Renteforutsetninger Forstår vi det rett legger rådmannen opp til en økning i styringsrenten første halvår som er 0,25 prosentenheter mer enn forventningene fra Norges banks analyse i Pengepolitisk rapport 3/13. Hva er begrunnelsen for dette og hvor mye utgjør denne differansen i kroner? Svar: Styringsrenten er i skrivende stund på 1,5 %. I Pengepolitisk rapport 3/13 (PPR 3/13) ble det lagt til grunn at styringsrenten holdes uendret fram mot sommeren 2014, og deretter økes med 0,25 prosentenheter. Norges Bank signaliserte i forbindelse med publiseringen av PPR 3/13 at det er betydelig usikkerhet knyttet til tidspunktet for neste renteendring. Rådmannen har i tråd med dette lagt til grunn at styringsrenten vil kunne økes med 0,25 prosentenheter til 1,75 % etter første kvartal Pengemarkedsrenten 3 mnd. NIBOR vil som følge av risikopåslag være høyere enn styringsrenten. Rådmannen har lagt til grunn en gjennomsnittlig pengemarkedsrente på i underkant av 2 % i 2014, basert på bl.a. en økning i styringsrenten på 0,25 prosentenheter. Gjennomsnittsrente på alle lån i 2014 vil være høyere enn pengemarkedsrenten som følge av bankmargin-påslag og fastrentelån. En lavere pengemarkedsrente vil redusere rentekostnadene på kommunens innlån. Denne reduksjonen vil imidlertid langt på vei utlignes av høyere kostnader knyttet rentebytteavtaler. En lavere pengemarkedsrente vil videre gi lavere renteinntekter knyttet til konsernkonto og ansvarlig lån i Lyse. Norges Bank presenterer en oppdatert prognose for renteutviklingen i PPR 4/13 den 05. desember Punkt Pensjon Gammel ordning for pensjon for folkevalgte er videreført i HØP. Dersom folkevalgte i stedet hadde gått over på kommunens normalordning for KLP og økt opptjeningstid fra 16 til 30 år, hva hadde dette utgjort i årlig besparelse? For ordens skyld - pensjon er komplisert og ber derfor om å få et estimat basert på standardregler og ikke i detalj utregnet basert på hver enkelt politiker. 13

14 Svar: Rådmannen jobber med å utrede dette spørsmålet som ett av flere mulige alternativer. Egen sak vil komme til politisk behandling. Det foreligger ikke enda konkrete tall på hva en slik omlegging vil bety økonomisk for kommunen. Anslagsvis vil en økt opptjeningstid fra 16 til 30 år bety nesten en halvering av selve premien som skal innbetales til ordningen. 34. Punkt Utvikling av lånegjeld Det er budsjettert med et samlet tilskudd på 52 mill som skal dekke en andel av kapitalkostnadene til tre IKS. Vi ber om en oversikt over: a. hvilke selskap, stiftelser eller andre foretak kommunen juridisk har forpliktet seg til å dekke kapitalkostnader for, herunder hvilken prosentandel, samt b. hvilke selskap, stiftelser eller andre foretak kommunen har forpliktet seg til å dekke driftskostnader, herunder hvilken prosentandel Dersom kommunen ellers har forpliktelser mht underskuddsdekning for selskap, stiftelser eller foretak ber vi om å få en tilbakemelding på dette. Svar: Stavanger kommune yter tilskudd til en rekke foretak, selskap, samarbeid og stiftelser (heretter selskaper). Tilskuddene kan dekke både drifts- og kapitalkostnader for selskapene. Tilskuddsnivået for selskapene fastsettes i bystyrets budsjettvedtak. For enkelte selskap foreligger det avtaler, vedtak mv. som legger føringer for nivået på tilskuddet. Kommunen kjøper også tjenester fra flere selskap. Stavanger kommune har for eksempel forpliktet seg til å dekke kapitalkostnader for Sørmarka flerbrukshall IKS (64,02 %) og Multihallen og Storhallen IKS (62,4 %) knyttet til oppføringen av Folkehallene. Kommunen har videre forpliktet seg til å dekke kapitalkostnader (lån på kr 500 mill.) for Stavanger konserthus IKS knyttet oppføringen av nytt konserthus. Driftstilskuddet til Ryfylke friluftsråd og Jæren friluftsråd reguleres i vedtektene (Sats pr. innbygger (kommunal deflator)). Driftstilskuddet til Greater Stavanger reguleres av partnerskapsavtalen (kr 60 pr. innbygger). Tilskuddsnivået for Brannvesenet Sør-Rogaland IKS er delvis en konsekvens av forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen. For Rogaland Teater AS legges det til grunn en kostnadsfordeling mellom Stat, kommune og fylkeskommune på henholdsvis 70 %, 20 % og 10 %. For en fullstendig oversikt og en nærmere redegjørelse for tilskuddene vises det til driftstabell med merknader i Handlings- og økonomiplan , samt kapittelet Tilskudd til lag, organisasjoner og private institusjoner med tilhørende merknader i Budsjett 2014 budsjettdokument nr. 2, s Punkt Prioriteringen innen tjenesteområdene Til Oppvekst side 39 Disponibel ramme Oppvekst viser en rest på 3 millioner, og det sies i teksten at det beløpet som gjenstår er «til disposisjon hvert år i planperioden » a. Er dette slik å forstå at potten «fornyes» årlig med samme beløp som nå står til rest? Svar: Kommunalstyret hadde i 2013 kr 7 mill. til fri disposisjon. Kommunalstyret har kun bundet opp kr 4 mill. i årlige driftsutgifter av de kr 7 mill. Det betyr at kommunalstyret har kr 3 mill. til disposisjon i Dersom de nye konkrete vedtakene kun skal gjelde for 2014, vil kommunalstyret hvert år kunne fatte nye 14

15 vedtak for kr 3 mill. Dersom vedtakene er av en slik art at tiltaket skal gjelde over flere år (f.eks stillinger), vil «rest-beløpet» reduseres i samsvar med tiltakets kostnad. Til Levekår side 40 Rådmannen legger inn mill for å dekke merforbruk. Samtidig viser regnskap pr august 2013 viser et merforbruk på nærmere 30 millioner i denne sektoren. b. Er det realistisk å forvente at årsestimatet er høyere enn 30 millioner der dette utgjør 8/12? Svar: I tertialrapporten har rådmannen redegjort for forventet resultat på årsbasis; det er årsestimatet som er i størrelsesorden kr 30 mill. c. Rådmannen bes å konkretisere hvordan en ev omstilling på >20 millioner skal gjennomføres uten reduksjon i kvaliteten på tjenestene og med et forsvarlig og godt arbeidsmiljø for ansatte. Dersom dette ikke er mulig, ber vi om en tilbakemelding på hvorvidt Rådmannen likevel mener dette lar seg gjennomføre uten kvalitet/arbeidsmiljøendringer. Svar: Som nevnt i tertialrapporten pågår det videre analysearbeid. Av merforbruket på kr 30 mill. utgjør merforbruket fra 2012 kr 7,5 mill. Analyser på lønnsområdet pågår, og så langt viser analysene at abi-prisene skal økes som følge av underkompensasjon av tillegg. Samlet utgjør nevnte elementer over halvparten av merforbruket. Aktivitetsnivået er således for høyt på enkelte avdelinger / tjenestetyper og her vil det kreves omstillinger i tråd med planlagt budsjettramme. Rådmannen er av den oppfatning at brukerne fortsatt vil oppleve et godt tjenestetilbud. 36. Punkt Prioriteringer innen tjenesteområdene - Kultur og byutvikling, side 41. Hva er forventet årlig driftsbudsjett for Stavanger konserthus IKS, herunder hvor stor andel utgjør ev 10 millioner fra kommunen? Svar: Driftsbudsjettet vil være på rundt kr 76,5 mill. i Driftstilskuddet vil således utgjøre 13 %. 37. Tabell Utsettelse Lervig Kan kommunen ved å endre eget arbeid fremskynde de reguleringsmessige forhold som medfører utsettelse? Svar: Det legges til grunn at reguleringsplanen er ferdigbehandlet av bystyret innen sommeren I dette tilfellet foregår planleggingen av sykehjemmet parallelt med reguleringsplanleggingen. Så snart det er fattet vedtak om aktuelt alternativ (6 eller 7 etasjer, med eller uten produksjonskjøkken mv.), vil konkurransegrunnlaget for totalentreprise bli utarbeidet. Saken om utbyggingsalternativ forutsettes ferdigbehandlet i formannskapet 12. des Dette betyr at anbudskonkurransen i utgangspunktet kan gjennomføres før reguleringsplanen er endelig vedtatt. Det vil bli vurdert om dette er hensiktsmessig/tilrådelig, idet endringer i totalentreprisekontrakt etter at kontrakt er inngått, normalt frarådes. Tid for ferdigstilling av konkurransegrunnlag, utlysning og kalkulering av anbud, evaluering av innkomne anbud og kontrahering vil ta ca 6-7 mnd. Entreprenørene opererer med tid til planlegging og mobilisering på 2-4 mnd. (etter at kontrakt er 15

16 signert). Byggetid 2 til 2,5 år. Ferdigstilling av sykehjemmet vil tidligst kunne skje første halvdel Fremdriften som er skissert over forutsetter at reguleringsplanen ikke blir forsinket pga innsigelser, merknader i forbindelse med offentlig ettersyn osv. Likeså at det fattes endelig vedtak om selve sykehjemmet (utbyggingsalternativ) som skissert over. Rådmannens konklusjon er at den fremdriftsplanen som er foreslått i høp , synes å være den mest realistiske på det nåværende tidspunkt. 38. Tabell Investeringer a. Vi ber om en oversikt over hvilke eiendommer som inngår i salg eiendom linjene 154 til 157. For øvrig bes det også om status på salg «Hermetikken». Svar: Følgende eiendommer foreslås solgt i neste HØP-periode: 2014 Erstatn.-/sos.med.tomter Husabøryggen S. plan 2028 Erstatnings-/sos.med.tomter Tastarustå Erstatnings-/sos.med.tomter Søra Bråde 2 Erstatningstomter generelt Erstatn. Tomter Husabørygg sør, plan 2253 Husabøryggen Sør, Boligfelt 4.4 og 4.5 Forum Pluss Bybergstykket Svømmehall Kvernevik, plan 2017 Tomt for utvikling av Emmaus barnehage O1, Plan 2266 Tomt bofellesskap/omsrogsboliger Krosshaug B1.5 Hermetikken Flørli - 4 leiligheter SUS - Stavanger Universitets Sykehus Til sammen kr 149,4 mill Erstatn.-/sos.med.tomter Husabøryggen S. plan 2028 Erstatnings-/sos.med.tomter Tastarustå Erstatnings-/sos.med.tomter Søra Bråde 2 Parkeringsanlegg OK23, plan 2328 Eiganesveien 32, krisensenter Bybergstykket Næringstomt Haugåsveien Hotelltomt i Bjergsted (Sandvigå 24) Lervig sykehjem Tomt Folkebadet - Jåttåvågen Siriskjær opsjonstomt Til sammen kr 143,1 mill Erstatnings-/sos.med.tomter Tastarustå 16

17 Erstatnings-/sos.med.tomter Søra Bråde 2 Tomter regulert til industri, Austbø Boganes gård II, etteroppgjør Kvaleberg Industri snipp, gnr. 14, bnr Bybergstykket Nore Sunde barnehage Husabøryggen, bhg felt 4.2 Til sammen kr 104 mill Erstatnings-/sos.med.tomter Tastarustå Erstatnings-/sos.med.tomter Søra Bråde 2 Jåttåvågen 2, plan 2376 Til sammen kr 62,8 mill. Status salg Hermetikken: Rådmannen utreder mulighetene til ulik, og aktuell, bruk av bygningene kalt «Hermetikken». Planforslagene er under bearbeiding og målet er at planen skal til første gangs behandling for KBU Rådmannen ser for seg å fremme litt ulike alternativer når det gjelder arealbruk: hotell, kontor, service og bolig. Dette blir en flateregulering med krav om detaljplan. I planen blir det også klarlagt hva som må vernes og hva som kan bygges om eller på. Salg forberedes og annonseres når planen er ferdig utlagt etter offentlig høring. Det har vært flere interessenter, og visninger er avholdt for noen av disse. b. Linje 158 statstilskudd Kan det forventes tilsvarende statstilskudd ved oppstart av andre sykehjem, som Øyane og da uavhengig av om kommunen eller sykehjemmet er formell eier av plassene? Svar: På Husbankens nettsider står følgende vedr investeringstilskuddet: «Tilskuddet kan bare gis til kommunen, og kan ikke videretildeles. Kommunen avgjør selv om den vil eie sykehjemsplassene/omsorgsboligene selv, eller om kommunen skal fremskaffe sykehjemsplassene/omsorgsboligene gjennom avtaler på forretningsmessig basis. Kommunen må i tillegg selv avgjøre om driften skal settes ut. Kommuner som fikk tilsagn om investeringstilskudd i årene 2008 til 2010 kunne videretildele tilskudd til frivillige organisasjoner og andre som tilbød egne sykehjem eller omsorgsboliger på nonprofit basis. Stortinget vedtok å avvikle denne ordningen fra Det innebærer at investeringstilskudd med tilsagn fra og med 2011 ikke kan videretildeles. Det kan i de tilfellene hvor kommunen skal inngå avtale på forretningsmessig basis med andre aktører om fremskaffelse av sykehjemsplasser eller omsorgsboliger med heldøgntjeneste, gis tilskudd etter de samme reglene som når kommunen er eier» Når det gjelder utbygging av Øyane sykehjem, skal denne utbyggingen forutsetningsvis finansieres og eies av kommunen. 17

18 c. Linje 61 Lokalmedisinsk senter Det er vår forståelse at Stavanger kommune vil ha en plikt til å ha etablert et slikt senter innen 1. januar Pr i dag er det inngått en leieavtale til og med 2015 for lokaler i det gamle sykehusbygget samtidig som det er avsatt kr 1,5 millioner til prosjektering. Forventer kommunen senteret fullfinansiert fra staten da investeringsmidler ikke er medtatt i budsjett? Svar: Nei. Rådmannen forutsetter at et fremtidig lokalmedisinsk senter må bli fullfinansiert av kommunen. d. Linje 64 Øyane Dersom Øyane sykehjem hadde blitt ferdigstilt i 2015, hvilken effekt hadde dette hatt på dekningsgraden for sykehjemsplasser dette og senere år? Svar: Dekningsgraden ville økt med 1 prosent fra 2015 og framover hvis Øyane sykehjem hadde blitt ferdigstilt det året, forutsatt at reguleringen og skisseprosjektet viser at tomten tillater 45 plasser. Arbeidet med reguleringsplanen og skisseprosjektet kan gå parallelt, men Øyane sykehjem vil ikke kunne stå ferdig i Etter at skisseprosjekt/regulering er i orden, vil prosjekteringen ta cirka 1 år. Videre er byggetiden normalt cirka 2 år for sykehjem, men bruk av modulbygg kan eventuelt forkorte byggetiden noe. e. Linje 76 Folkebad og linje 77 nye Gamlingen Når forventes Folkebadet ferdigstilt, og vil dette ev være før eller etter nye Gamlingen? Hvordan vil kostnadene for kommunens andel i Folkebadet fremgå av budsjettene fremover? Svar: Folkebadet er vedtatt realisert som et OPS-prosjekt, og forventes ferdigstilt ved årsskiftet 2018/2019 etter nåværende fremdriftsplan. Kommunens kostnader til folkebadet vil i årene frem mot ferdigstillelse dreie seg om årlige utgifter til rådgivningstjenester og andre kostnader i forbindelse med å gjennomføre konkurransen, samt etterfølgende oppfølging av kontrakt i prosjekterings- og byggefasen. Etter at folkebadet er ferdig, og kommunen får tilgang på de avtalte svømmehallfasilitetene, vil det påløpe årlige leiekostnader i kommunens driftsregnskap. f. Linjene 93 og 103 Vålandsbassengene Er kostnadene til omvisnings-/opplevelesessenter finansiert via V/A gebyrene (til kost) som betales av brukerne? Svar: I henhold til selvkostprinsippet dekkes kostnadene på sikt ved brukerbetalinger (gebyrer). 39. Tabell 3.9 Endringer i drift a. Linje 57 Drift og vedlikehold av utstillingshallen Det budsjetteres her med kostnader for de enkelte år når hallen ikke er i bruk Hvilke inntekter (totalt per år) forventes i samme periode og hvordan fordeler disse seg mellom Stavanger Forum og Stavanger kommune? 18

19 Svar: Messehallen er per dags dato ikke ferdigstilt, og det er derfor knyttet noe usikkerhet til kostnadene for drift og vedlikehold. Rådmannen har inngått innledende samtaler med Stavanger Forum AS med formål om å inngå en drifts- og vedlikeholdsavtale for hallen. Stavanger kommune skal benytte sin del av hallen til idrettsformål, og dette vil bli stilt vederlagsfritt tilgjengelig for idretten i byen. Det vil derfor ikke være inntekter knyttet til denne virksomheten. Eventuelle inntekter som Stavanger Forum måtte ha i forbindelse med messer ol. går via Forum og ikke Stavanger kommune. b. Linjene prosjekter og midler i tilknytning til Samhandlingsreformen Hvilke øremerkede statlige tilskudd er forventet i tilknytning til samhandlingsreformen for perioden, inkludert prosjekter som Stavanger har startet? Om mulig ber vi om en oversikt som spesifiserer forventninger til del egenfinansiering/forebyggende virksomhet/øyeblikkelig hjelp med mer. Svar: I forbindelse med etablering av ulike prosjekter under levekårsområdet (HØP linjene 71 74) har det i 2013 vært statlige delfinansieringer av ulike underprosjekter. Rådmannen ønsker å komme tilbake til eventuelle søknader for c. Linje 157 Økt bidrag fra vertskommune under festivaler Forstår vi det riktig at dette er merkostnader for tre festivaler grunnet økt cruiseanløp? Er det vurdert å fakturere deler av dette til Stavanger Havn som har inntekter tilknyttet cruiseanløpene og/eller en eller flere av festivalene? Hva er eventuelt begrunnelsen for at så ikke blir gjort? Svar: Stavanger kommune har ulike utgifter i forbindelse med festivaler; renhold, vakthold, drift av kommandosenter for nødetatene, leie og tømming av containere, samt trafikkregulering. Havnevesenet har, etter gjentatte oppfordringer, sagt seg villig til å dekke utgiftene under posten trafikkregulering for de timene det ligger cruisebåter i havna. Dette utgjør kr og er fakturert havnevesenet. d. Linje 164 Leie av bedriftsidrettsarena vil den årlige avsetningen på kr 2,5 millioner være et generelt tilskudd til driften eller gi et definert antall brukstimer til kommunalt formål? Svar: Den årlige avsetning på kr 2,5 mill. gir 30 timer/uke i 1 hall. Avtale foreligger ikke på nåværende tidspunkt, men vi er i forhandlinger med bedriftsidretten med muligheter for å øke antall brukstimer. e. Linje 166 og 167 Leieinntekter og kjøp av istid Stavanger Ishall Er det inngått juridiske forpliktelser med hensyn til leie av halltid for kr 4,75 mill pr. år? Dersom kommunen skulle ønske å nedjustere dette, hvor mye vil kostnaden være for leie pr dag, 1/5 av beløpet? Svar: De juridiske forpliktelsene er skissert i «Avtale om leie av lokaler» inngått 06. februar Siden is-sesongen varierer, der Stavanger kommune denne sesongen bl.a. har kjøpt ekstra istid, samt at brukerne er breddeidretten, er det vanskelig å gi noe presist estimat om hvor mye leien vil være per dag. 19

20 f. Linje 171 Leieinntekter ONS Vi ber om oversikt over det areal ONS disponerer og tidsrom. For 2014 forstår vi at arealet vil bli utvidet i forbindelse med ny utstillingshall. Vi ber om at leiebeløp for denne oppgis særskilt. Svar: ONS skal disponere følgende areal i 2014: Stavanger Idrettshall, (en av) tennishallene, Siddishallen og Stavanger Ishall, utstillingshallen. ONS skal vare f.o.m. 6. august t.o.m. 3. september Vi tar kr 1,6 mill. i leie for Stavanger Idrettshall under arrangementet. Eventuelle leieinntekter fra tennishallen(e), utstillingshallen og ishallene tilfaller ikke oss. g. Linje 178 og 179 Økte husleieinntekter bolig Det vises her til at tiltaket med boligveiledere foreslås finansiert av økte husleieinntekter av kommunale boliger. Hvor stor prosentendring utgjør denne økningen på boligleien? For øvrig viser vi til budsjettdokument 2 side 48 post 265 der vi forstår det slik at kommunalt disponerte boliger har en inntektsøkning på nær 5 millioner (13,3 %) fra Er dette riktig forstått og hva er differansen i forhold til inntektsøkningen på 1,4 mill som er satt i linje 179, jf over? Svar: Opprinnelige, budsjetterte husleieinntekter til kommunale boliger i år 2013 utgjør kr mill. For å finansiere boveiledere foreslås husleieinntekter økt med kr 1,4 mill. som gir en prosentvis økning på 0,67 %. I tillegg foreslås husleieinntekter økt med kr 4,12 mill. (nye bofelleskap som tas i bruk), samt kr 1,2 mill. til rekrutteringsbolig jfr. sak 39/13 i formannskapet. Foreslått økning av husleieinntekter til kommunale boliger utgjør totalt kr 6,72 mill., som gir en prosentvis økning på 3,2 % i forhold til budsjettåret Funksjon 265, kommunale boliger, i budsjettdokument 2 viser netto driftsrammer i vedtatt budsjett 2013 og budsjettforslag 2014, samt en prosentvis endring fra 2013 til 2014 som er på 13,3 %. Nettoendringen utgjør kr 5 mill., hvorav inntektsøkning er på kr 6,72 mill. og økte FDV utgifter er på kr 1,72 mill. 40. Punkt 4.6 PPT - «Oppstart og utredningsarbeid skal utføres innen rimelig tid» Hva er kommunens definisjon av «rimelig tid» og overholdes dagens grenseverdier? Svar: Sakens kompleksitet vil avgjøre hva som er rimelig tid. Hovedmålet er fortsatt å starte på sakene innen maksimalt 3 måneders ventetid. Tilsvarende tidsmål er ikke definert i forhold til hvor lang tid utredningsarbeidet bør eller skal ta da dette er avhengig av sakens karakter og omfang. I enkeltsaker kan ventetiden på 3 måneder bli overskredet. 41. Priskompensasjon Vi ber om en oversikt over når det sist ble gitt full, eller tilnærmet full lønn- og priskompensasjon i kommunens driftsbudsjett. Svar: Rådmannen har de siste årene, inkludert budsjettforslag for , innarbeidet full kompensasjon for lønnsoppgjør, mens priskompensasjon sist ble gitt I tillegg ble priskompensasjon gitt til sykehjemsområdet i 2010 og i budsjettforslag er det foreslått å gi priskompensasjon til hjemmebaserte tjenester. 20

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Økonomiske analyser investering

Økonomiske analyser investering Vedlegg C Økonomiske analyser investering Ved utgangen av april viser investeringsregnskapet et forbruk på 243,3 mill., noe som utgjør 19,1 prosent av årets brutto investeringsutgifter som er på totalt

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2016 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 16.desember 2015. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 14.04.2016 Deres dato 12.01.2016 Vår referanse 2016/582 331.1 Deres referanse 14/33470 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2017 og økonomiplan , vedtatt i bystyremøte 14.desember 2016. Saksbehandler, telefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 10.03.2017 Deres dato 15.01.2017 Vår referanse 2017/862 331.1 Deres referanse Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO KSAA-10/5608-64 74425/13 23.10.2013 Saken behandles i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Eldrerådet 50/11 14.06.2011 Behandlet Funksjonshemmedes

Detaljer

1. tertialrapport 2012

1. tertialrapport 2012 1. tertialrapport 2012 Formannskapet 12. juni 2012 Rådmann Osmund Kaldheim Streik våren 2012 Lovlig arbeidskonflikt startet 24. mai Pr. 4. juni er 1.185 ansatte i streik Tjenestetilbudet er vesentlig redusert

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

3. Stortinget fastsatte maksimalsatser for formues- og inntektsskatt skal legges til grunn for innkreving av skatt i budsjettåret 2017.

3. Stortinget fastsatte maksimalsatser for formues- og inntektsskatt skal legges til grunn for innkreving av skatt i budsjettåret 2017. PS 131/16 Årsbudsjett 2017. Økonomiplan 2017-20 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Kommunestyret vedtar økonomiplan for 2017-2020. Driftsrammer og investeringsbudsjett for 2017 i økonomiplanen 2017-2020

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2015 og økonomiplan 2015-2018, vedtatt i bystyremøte 17.desember 2014. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 12.03.2015 Deres dato 15.01.2015 Vår referanse 2015/1033 331.1 Deres referanse 14/2665 Bergen kommune, Postboks 7700, 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

NOTAT 2 - SPØRSMÅL OG SVAR TIL FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017

NOTAT 2 - SPØRSMÅL OG SVAR TIL FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 STAVANGER KOMMUNE Internt dokument Notat Til: Kopi til: Fra: Emne: Gruppelederne Ordfører Rådmannen NOTAT 2 - SPØRSMÅL OG SVAR TIL FORSLAG TIL HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2014-2017 REFERANSE JOURNALNR. DATO

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 158 649 156 998 1 651 291 770 54,4 % -611

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt økonomiplan for perioden

SAKSFRAMLEGG. 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt økonomiplan for perioden SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stein Gaute Endal Arkiv: 146 Arkivsaksnr.: 17/2298 Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 Rådmannens innstilling 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2016 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2016 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2015 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2015 forbr% 10 Grunnskole 206 770 203 685 3 085 285 892 72,3 % 2 144

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2012 2015 1. Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon)

SAKSFRAMLEGG. (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Pedersen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 143 010 141 867 1 143 257 148 55,6 % 5 010 55,9

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

1. tertialrapport Fokus på HSO

1. tertialrapport Fokus på HSO 1. tertialrapport 2017 - Fokus på HSO Presentasjon HSO-komiteen 7. juni 2017 Programområdenes mer-/mindreforbruk i 2016 - tilbakeføring Netto tilbakeføring på 14,3 millioner kroner forutsatt at også programområder

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 11/1616-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Controller, leder økonomi- og personalavd., Kirsti Nesbakken BUDSJETTJUSTERINGER PER 2 TERTIAL 2011 Hjemmel: Kommuneloven 47 Rådmannens innstilling: 1.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Ark.: 151 Lnr.: 8137/12 Arkivsaksnr.: 12/1297-2 Saksbehandler: Marit Bråten Homb KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL OG ØKONOMIPLAN 2013-2016 SAMT BUDSJETT FOR 2013 Vedlegg: 1. Fritak i medhold av eiendomsskatteloven

Detaljer

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE

REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 2012 FOR OVERHALLA KOMMUNE REGNSKAPSRAPPORT 1. TERTIAL 212 FOR OVERHALLA KOMMUNE Vurderinger prognose Ansvar 1 Styrings-/kontrollorganer Tjeneste 1: Underbudsjettert på ordfører lønn. Ikke tatt høyde for lønn til vara ordfører.

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Februar 2017 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Februar 2017 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% Ny prognose Endring forrige mnd 10 Grunnskole 50 216 49

Detaljer

Økonomisk rapport pr , Investeringer. Saksnr. 16/4408 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato:

Økonomisk rapport pr , Investeringer. Saksnr. 16/4408 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato: Økonomisk rapport pr. 31.10.2016, Investeringer Saksnr. 16/4408 Journalnr. 17739/16 Arkiv 153 Dato: 07.12.2016 Investeringer Rådmannen legger «Økonomisk rapport pr. 31.10.2016 Investeringer» fram for vedtak

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2017 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 130 899 130 240 659 288

Detaljer

Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken. Resultatrapportering og budsjettjusteringer pr.1. tertial Lovhjemmel: Rådmannens innstilling:

Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken. Resultatrapportering og budsjettjusteringer pr.1. tertial Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 17/1161 Lnr.: 9529/17 Ark.: Saksbehandler: controller Kirsti Nesbakken Resultatrapportering og budsjettjusteringer pr.1. tertial 2017 Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2014 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2014 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 2013 forbr% 10 Grunnskole 211 575 208 184 3 391 261 426 80,9 % 3 584

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2014 2017 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Regnskap mars 2012

Regnskap mars 2012 Regnskap 2011 13. mars 2012 Hovedstørrelser i bykassens regnskap 2011 *inntekter med negativt fortegn Regnskap 2011 Budsjett 2011 Avvik Programområdene 1-14 2740,8 2793,7 52,9 Skatt og rammetilskudd -2571,2-2559,6

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 %

Oppr. prognose 2010 (Bsak 139/09) Skatt 1 616 401 1 822 600 1 761 000 1 720 000 41 000 6,4 % SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 01152 : : Hilde Vikan Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Bystyret 22.06. 93/10 INNDEKNING AV SKATTESVIKT OG ØKONOMISKE UTSIKTER FOR 2011-2014

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. September 2017 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE September 2017 Tall i 1000 kr. Bud. inkl. 2016 Tjenesteområde Regnskap Per. budsj Avvik endr. Forbr,% 2016 forbr% 10 Grunnskole 214 062 209 530 4 532 291 771 73,4 %

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2014 MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2014 Tall i 1000 kr. 2013 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2013 forbr% 10 Grunnskole 118 881 119 482-601 257 148 46,2 % 1 775 45,3

Detaljer

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: *

Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Notat Til: Kommunestyret Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 18.10.2012 Sak: 12/1925 Arkivnr : 151 2. TERTIALRAPPORT 2012 OPPFØLGING FRA MØTET I FORMANNSKAPET Innledning Ved behandling av 2. tertial

Detaljer

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF 2. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 30.06.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse 2. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 6 Sykefravær... 7 Salg av

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer.

Saksframlegg. 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. Saksframlegg ÅRSREGNSKAP OG ÅRSBERETNING FOR 2007 Arkivsaksnr.: 08/16927 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å bruke 145,7 mill kr av lånefondet til dekning av utgifter til investeringer. 2. Bystyret

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

NR Tiltak/enhet Netto driftsresultat

NR Tiltak/enhet Netto driftsresultat NR Tiltak/enhet 2017 2018 2019 2020 Reduksjon i forhold til rådmannens forslag 1 Budsjettskjema 1 A redusert avdrag 1600 2100 1075 2100 2 Budsjettskjema 1 A, redusert netto driftsresultat 1400 2250 1675

Detaljer

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210

Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 Notat Til: Formannskapet Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 20.03.2013 Sak: 13/624 Arkivnr : 210 RAPPORTERING AV ØKONOMI OG NØKKELTALL I henhold til vedtak i sak om rapportering, følger rapporteringsrapport

Detaljer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer

Granrudtorget solavskjerming* Tas ut -100 Dekkes evt innenfor eks rammer. Kommunestyresalen* Tas ut -200 Dekkes evt innenfor eks rammer Møte i Formannskapet den 05.11.2013 - Sak: 73/13 Rådmannen ga følgende opplysninger: 1. Notat om barnehager var lagt ut. 2. Endrede beregningsregler for driftstilskudd til barnehager, mulig 2 mill. i økte

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mars 2017 Regnskap pr. mars -tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mars 2017 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2016 2016 forbr% 10 Grunnskole 77 012 73 435 3 577 288 835

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2011/6296-1 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Økonomirapport med saldering 1. halvår 2011 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Oktober 2016 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Oktober 2016 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2015 2015 forbr% 10 Grunnskole 236 674 231 986 4 688 286 156 82,7 % 2 996

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12.

Lunner kommune Saksprotokoll Utvalgssaksnummer Kommunestyret PS 145/14 Utarbeidet av Møtedato Arkivsaksnummer Maria Rosenberg, 11.12. 14/1520-19 20836/14 ØPS//MARO 145 Handlingsprogram/økonomiplan 2015-2018 og årsbudsjett 2015 Vedtak: 1. Handlingsprogram 2015-2018 vedtas iht. vedlagte dokument med endringer som følger av punktene nedenfor

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Tertialrapport nr. 1/2016.

Tertialrapport nr. 1/2016. Tertialrapport nr. 1/2016. Vedtatt i Hol kommunestyre sak nr. 58/16 den 01.06.2016 Tertialrapport nr. 1/2016 for Hol kommune. Sammenstilling av indikatorer og status politiske vedtak i forbindelse med

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen

Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Frosta kommune Arkivsak: 2010/1723-13 Arkiv: Saksbehandler: Geir Olav Jensen Dato: 14.11.2010 Saksfremlegg SAKSGANG Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 23.11.2010 115/10 Kommunestyret 14.12.2010 77/10

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr /

SALTEN KONTROLLUTVALGSERVICE Vår dato: Jnr Ark Postboks 54, 8138 Inndyr / Postboks 54, 8138 Inndyr 13.04.2011 11/246 413 5.1 Medlemmer i Fauske kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Møtedato: Fredag 29. april 2011 kl 09.00 Møtested: Møterom 1. etasje

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014

Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2013/4257-56 Vår ref.: 2013/4812 331.1 BOV Vår dato: 13.06.2014 Halden kommune ny behandling av årsbudsjett 2014 Halden

Detaljer

Årsregnskap 2015 for. Nord-Trøndelag Havn Rørvik Iks. Foretaksnr

Årsregnskap 2015 for. Nord-Trøndelag Havn Rørvik Iks. Foretaksnr Årsregnskap 2015 for Nord-Trøndelag Havn Rørvik Iks Foretaksnr. 914525861 Resultatregnskap Note 2015 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 1 217 729 0 Annen driftsinntekt 5 256

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret. Ny behandling saldering driftsbudsjett 2016

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret. Ny behandling saldering driftsbudsjett 2016 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2015/4908-21 Saksbehandler: Roar Størset Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite Levekår Formannskapet Kommunestyret Ny behandling saldering driftsbudsjett

Detaljer

Rådmannens forslag: Handlings- og økonomiplan Årsbudsjett 2008

Rådmannens forslag: Handlings- og økonomiplan Årsbudsjett 2008 Rådmannens forslag: Handlings- og økonomiplan 2008 2011 Årsbudsjett 2008 Hva er utgangspunktet? Snuoperasjon 2002-2004 2006 et av kommunens beste driftsår Penger på bok God kvalitet i tjenestetilbudet

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Utvidet formannskap 23.09.2015 23.09.2015 1 Gjennomføring og agenda TEMAER: Vedtak KST 07.09.2015 Framskrevet og konsekvensjustert budsjett Investeringsnivået

Detaljer

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60.

Kommunen er ikke under statlig kontroll og godkjenning etter kommuneloven 60. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 26.03.2012 Deres dato 15.01.2012 Vår referanse 2012/1127 331.1 Deres referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE - BUDSJETT

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell:

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja 1. Budsjettet for 2015 justeres i tråd med følgende tabell: Arkivsaksnr.: 15/137-1 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg BUDSJETTJUSTERINGER 2015-BUDSJETTET: INNARBEIDELSE AV STORTINGETS ENDELIGE BUDSJETTVEDTAK Hjemmel: Budsjettforskriften Rådmannens

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2016

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Mai 2016 Tall i 1000 kr. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Mai 2016 Gruppering Regnskap Per. budsj Avvik Bud. inkl. endr. Forbr,% 2015 2015 forbr% 10 Grunnskole 123 739 124 591-852 281 452 44,0 % 196 45,5 %

Detaljer

Bystyret øker overføringene til oppvekst og levekår utover det som ligger i Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan.

Bystyret øker overføringene til oppvekst og levekår utover det som ligger i Rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan. 1 2 Vilje til endring Stavanger kommune vil gjennom budsjettvedtaket fortsatt gi et godt tjenestetilbud til byens innbyggere. Lavere skatteinntekter og endrede rammebetingelser fra Stortinget gjør at driftsnivået

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/ Overhalla formannskap Overhalla kommunestyre Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2008/10258-1 Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Tertialrapport 2. tertial 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 91/08 02.12.2008

Detaljer

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål

Prosessen. Utgiftsbehov som ikke lot seg dekke innen gitte rammer Muligheter for reduksjon av utgifter og økning av inntekter Økonomiplanmål Prosessen Kommunestyrets vedtak 06.09.12 om innføring av eiendomsskatt, i kombinasjon med fortsatt reduksjon av netto utgifter Utgangspunktet i videreføring av nivået fra 2012, men øket med 3.2 %, tilsvarende

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Bodø Spektrum KF. Årsberetning og årsregnskap 2012.

Bodø Spektrum KF. Årsberetning og årsregnskap 2012. Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.03.2013 20940/2013 2013/2077 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/79 Bystyret 20.06.2013 13/92 Formannskapet 05.06.2013 Bodø Spektrum KF. Årsberetning

Detaljer

STYRESAK 31/17 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN

STYRESAK 31/17 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN STYRESAK 31/17 BUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2019 2021 Går til Styrets medlemmer Styremøte 18. oktober 2017 Saksbehandler Tore Martin Herland, Gro Eikeland og John Olsen Vedlegg til saksfremlegget: 1. Forslag

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 17/ Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING SAKSFREMLEGG Saksnummer: 17/2144-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Arne Dahler Sakstittel: BUDSJETTREGULERING 1-2017 Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet Administrasjonens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer