Søknad til Kunnskapsdepartementets pris for fremragende arbeid med utdanningskvalitet

Transkript

1 Søknad til Kunnskapsdepartementets pris for fremragende arbeid med utdanningskvalitet Institusjon: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) Prosjektets tittel: Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering innen grunnutdanningen i matematikk (KTDiM)

2 OMTALE AV SØKNADSPROSJEKTET Prosjektets tittel Kvalitet, tilgjengelighet og differensiering innen grunnutdanningen i matematikk (KTDiM) Institusjon Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Prosjektansvarlige Mats Ehrnstrøm (prosjektleder; professor i matematikk) Mette Langaas (implementering i statistiske emner; professor i statistikk) Frode Rønning (evaluering og følgeforskning; professor i matematikkdidaktikk) Kristian Seip (utdanningsstrategi og langsiktige spørsmål; professor i matematikk) Marius Thaule (kurskoordinering; førstelektor i matematikk) Institusjonens ledelse Prorektor for utdanning Berit Johanne Kjeldstad berit.kjeldstad@ ntnu.no Prosjektkontakt Nestleder og professor Aslak Bakke Buan aslak.buan@math.ntnu.no Oppsummering av søknaden KTDiM er et storskalaprosjekt i grunnutdanningen i matematikk som skal bidra til økt læringsutbytte i den forstand at studentene i større grad utvikler en dypere forståelse for matematiske begreper og prosesser, noe som også vil gjøre studentene bedre i stand til å bruke matematikk i anvendelser. KTDiM inngår i alle deler av undervisningen slik at studentene fra første dag av studiet skal få et helhetlig og bredt undervisningstilbud i form av forelesninger, interaktive timer, plenumsregning, mattelab (student support centre) og nettbaserte ressurser. Studentene engasjeres gjennom ukentlige nettbaserte tester og større skriftlige innleveringer med grundige tilbakemeldinger på føring og argumentasjon. Mappeevaluering brukes i tråd med kvalitetsreformen. Dette bidrar til å styrke de formative aspektene ved vurderingsprosessen. En grunnleggende idé ved prosjektet er å dreie vektleggingen fra undervisning til læring. KTDiM samarbeider med MatRIC (Senter for fremragende utdanning, Universitetet i Agder), og involverer nå 10 faglærere, 14 postdoktorer og stipendiater, 30 studentassistenter samt 1800 studenter. Sammenlagt har langt over hundre personer bidratt til digitale læringsressurser, evaluering, innspill og gjennomføring av prosjektet, som når det er avsluttet (i 2016) vil ha omfattet nesten 6000 studenter. Konkrete delmål med prosjektet er å øke studentenes aktivitet og involvering i alle deler av undervisningen, motivere og stimulere til økt og mer kontinuerlig egeninnsats i studiet, skape tettere kontakt mellom studentene og høyt kvalifisert fagpersonale, tilrettelegge for differensiering for å gjøre undervisningen bedre tilpasset de enkelte studentgruppers hovedprofil, samt varierende forkunnskaper og interesse for faget.

3 Generelt om søknadsprosjektet Bakgrunn/begrunnelse Grunnutdanningen i matematikk ved NTNU omfatter mer enn 4000 studenter fordelt på over 20 studieprogrammer, og den danner et viktig grunnlag for både sivilingeniørutdanningen, realfagsutdanningen og lektorutdanningen i realfag. Første og andre semesters matematikkemner i sivilingeniørutdanningen (Matematikk 1 og 2) omfatter hver om lag et femtitalls faglærere, undervisningsassistenter og studentassistenter. Grunnkurs i statistikk i sivilingeniørutdanningen er bare marginalt mindre. Enhver endring i grunnundervisningen berører derfor et stort antall mennesker, og er en vesentlig administrativ utfordring. I 2013 ble flere tiltak gjennomført for å forbedre undervisningopplegget, deriblant ukentlige nettbaserte tester og målrettet bruk av masterstudenter i undervisningen. Det var imidlertid klart at større endringer i den tradisjonelle undervisningsformen var nødvendig, blant annet grunnet et økende mangfold blant studentene og fordi overgangen fra videregående skole til høyere utdanning i dag av mange oppleves som svært krevende (jf. UHRs studentundersøkelse høsten 2013). KTDiM er en betydelig videreutvikling av pilotprosjektet fra høsten 2013, med større innsats og en langsiktig oppbygging av et digitalt læringsbibliotek for forskjellige studenter og læringsstiler. Prosjektet er i dag halvveis (prosjektslutt desember 2016), og en langsiktig strategi er nødvendig for å følge opp og formidle prosjektets erfaringer til andre emner og andre universitet og høyskoler. Eventuelle prispenger vil brukes til å gjøre dette i enda sterkere grad enn det som allerede omfattes av prosjektet. Mål Det overordnede målet for prosjektet er å bidra til økt læringsutbytte ved at studentene utvikler en dypere forståelse for matematiske begreper og prosesser, noe som vil gjøre dem bedre i stand til å bruke matematikk i anvendelser. Dette antas videre å bidra til økt opplevd kvalitet og relevans i utdanningen, og dermed også forbedret gjennomstrømming og redusert frafall. Stikkord er kvalitet, tilgjengelighet og differensiering: Kvalitet. Prosjektet satser på økt én-til-én interaksjon mellom faglærere og studenter og på bruk av undervisningskrefter med høyere kompetanse enn tidligere. Tilgjengelighet. Det er et mål at all informasjon, øvings- og læringsmateriale skal være fleksibelt tilgjengelig for studentene over Internett. Ekstra ressurser settes inn der studentene trenger det. Dette gjelder både økte ressurser og repetisjon der studentene sliter og flere undervisningsassistenter når flere studenter er til stede. Differensiering. KTDiM er en utbygging av det klassiske øvings- og forelesningsopplegget til et opplegg som i særlig grad tar hensyn til ulikheter i studentgruppen. Særlig er det i det store utvalget av nettressurser ment å være noe både for den som sliter og for den aller flinkeste; noe for de teoretisk interesserte og noe for dem som er mer interessert i anvendelser. De overordnede målene ovenfor ønskes oppnådd gjennom å øke studentenes aktivitet og involvering i alle deler av undervisningen, motivere og stimulere til økt og mer kontinuerlig egeninnsats i studiet, skape tettere kontakt mellom studentene og høyt kvalifisert fagpersonale, tilrettelegge for differensiering for å gjøre undervisningen bedre tilpasset de enkelte studentgruppenes hovedprofil, samt deres varierende forkunnskaper og interesse for faget.

4 Spesielt om søknadsprosjektet Organisering Prosjektet ledes av en prosjektgruppe bestående av faglig tilsatte ved IMF (se første side). Noen av disse deltar også direkte i undervisningen av emnene i prosjektet. Disse samarbeider med en rekke andre grupper: faglærerteam og referansegrupper (studenter) i de enkelte emnene, samt ulike faggrupper med særskilt ansvar for deler av opplegget, så som nettbaserte tester, videoproduksjon, mattelab, plenumsregning og evaluering/følgeforskning. I tillegg til organiseringen innenfor spesifikke undervisningsemner kommer KTDiMs overordnete arbeid, som dels drives av prosjektgruppen, dels av spesielle grupper som driver med idéarbeid, programmering/databaseutvikling, og utvikling av faglige nettsider. Som et eksempel gikk i studieåret en gruppe på 29 studenter gjennom og evaluerte tidligere utviklete nettressurser. En faggruppe for didaktisk følgeforskning gjennomfører spørreundersøkelser blant studentene og dybdeintervjuer med både studenter, faglærere og prosjektledelse. Prosjektet samarbeider videre med MatRIC, Senter for fremragende utdanning ved Universitetet i Agder; samt Uniped, Multimediasenteret og prosjektet Video for kvalitet og fleksibilitet ved NTNU. Internasjonalt er det samarbeid med Mathematics Education Centre (MEC) ved University of Loughborough, Storbritannia, Kompetenzzentrum Hochschuldidaktik (KHDM) ved Universität Paderborn, Tyskland, og det tyske samarbeidsprosjektet WiGeMath, som har til hensikt å utvikle evalueringskriterier for kvalitetsutvikling innenfor universitetsmatematikk. Iverksetting Et pilotprosjekt ble gjennomført i Matematikk 1 høsten 2013 og videreført i Matematikk 2 våren Parallelt med gjennomføringen av dette prosjektet i Matematikk 2 ble forberedelsene til den egentlige gjennomføringen av KTDiM startet. Gjennomføring Søknadsprosjektet er gjennomført for alle studenter i sivilingeniørutdanningen studieåret i emnene Matematikk 1 og 2 (som omfatter mer enn 1600 studenter). Det vil videreføres i de samme emnene studieåret samt utvides til et emne i statistikk våren I gjennomføringen inngår (i alfabetisk rekkefølge): Datastøttet vurdering Et forsøk med nettbaserte tester i Matematikk har blitt fortsatt og videreutviklet i Det matematiske test- og vurderingssystemet Maple T.A ble brukt. Dette bruker kjernen i symbol- og numerikkverktøyet Maple for å regne ut og prosessere svarene studentene oppgir. Studentene får umiddelbar respons på om svaret er riktig, og faglærerteamet får en vurdering av studentenes svar. Systemet frigjør store evalueringsressurser som kan settes inn på annet sted i læringsopplegget i form av ekstra lærerressurser på mattelaben og utførlige tilbakemeldinger på studentenes skriftlige innleveringer (se nedenfor). Interaktive forelesninger Fra høsten 2015 vil forelesningene, som tradisjonelt har blitt gitt som to dobbeltimer med presentasjon, bli omorganisert til én oversiktsforelesning og én interaktiv forelesning pr. uke. Første dobbeltime (oversiktsforelesningen) gis i store undervisningsrom tidlig i uka og er en oversikt over de viktigste aspektene ved ukas fagstoff. Den interaktive forelesningen gis senere i uka i flere paralleller (12 i stedet for 4) og er basert på ideer fra prinsippet om «omvendt klasserom». Studentene arbeider her i første time med læringsoppgaver som leder dypere inn i det aktuelle fagstoffet, og faglærer bruker tiden til å samtale med studentene og ta opp problemer fra læringsoppgavene ved bruk av instituttets egenutviklede studentresponssystem Clicker (clicker.math.ntnu.no). Andre time av de interaktive forelesningene er en lærerledet gjennomgang basert på studentenes arbeid, spørsmål og clicker-svar i timen før.

5 Mattelab Mattelaben (student support centre) er innført som et åpent rom der studenter kan være til stede så lenge de ønsker, og der de kan få hjelp av kyndige fagfolk. Mattelaben er åpen mandag torsdag og fredag ), med en stipendiat og minst tre studentassistenter til stede til enhver tid. I tillegg er faglærer (en av foreleserne) til stede deler av tiden. Det blir brukt ett stille rom og ett rom der samtaler og mindre gjennomganger er mulig. Hvert studieprogram har prioritert tid i mattelaben, og en e-postliste gjør det mulig for lærerne som betjener mattelaben å melde fra om umiddelbare behov for mer lærerstøtte. Plenumsregning Hver uke får studentene ti anbefalte oppgaver å arbeide med. Til halvparten av disse publiseres løsningsforslag på hjemmesiden uka etter at oppgavene er gitt. Den andre halvparten gjennomgås i stort auditorium på ettermiddagstid fire ganger i uka, med etterfølgende videoopptak i studio for å muliggjøre forbedringer basert på studentenes tilbakemeldinger i plenumsregningen. Skriftlige innleveringer Hver måned gis et sett med oppgaver som skal leveres inn skriftlig, tilsvarende to fire oppgaver av et ordinært eksamenssett. Til besvarelsene får studentene læringsfremmende tilbakemeldinger gitt av kvalifiserte fagfolk. En anselig del av KTDiM sine ressurser settes inn i denne skriftlige vurderingen. Mens Maple T.A. gir mer rutinemessige tilbakemeldinger til studentene, er prinsippet bak de skriftlige innleveringene å gi dem færre, men mer omfattende og bedre tilbakemeldinger. Teknostart Teknostart er et innføringsopplegg for alle sivilingeniørstudenter som gjennomføres helt i starten av deres første semester. Matematikkdelen av Teknostart gjennomgikk en vesentlig forandring i Tidligere bestod denne i all hovedsak av regulære forelesninger, mens det nye opplegget fokuserte på en tydeliggjøring av læringsopplegget og filosofien bak emnet Matematikk 1 som helhet. Det ble også avsatt tid til en kartlegging av studentenes forkunnskaper, og dessuten var Teknostart arena for aktivt arbeid med studentresponssystem. Evalueringen av Teknostart viser gode erfaringer, og opplegget vil følges opp og videreutvikles høsten Temasider En bærende idé i KTDiM er sentreringen rundt fagsider med tematisk og differensiert læremateriale. I disse temasidene inngår tekster, pencasts, videoer og andre faglige ressurser, som til sammen utgjør en så å si komplett nettversjon av Matematikk 1 (Matematikk 2 og Statistikk er under utvikling). Kvalitetssikring av temasidene har vært gjennomført i tre faser: en database over samtlige nettressurser ble opprettet, stipendiater gjennomgikk alle disse ved bruk av et fastlagt skjema, og til slutt gikk en gruppe på 29 studenter, ved bruk av samme skjema, gjennom de ressursene som ikke ble fjernet etter fase 2. Noen ressurser ble fjernet, og der det var mulig har ressurser blitt forsterket eller komplettert. Fagfolk ledet arbeidet med å samle inn forslag til forbedringer, eksempler og annet faglig stoff fra studentgruppen. Alt dette har ledet til et høyt faglig nivå på nettsidene. Videoopptak I alt fire åpent tilgjengelige videoserier har blitt produsert i tilknytning til Matematikk 1 høsten 2014: forelesningsvideoer, introduksjonsvideoer, tematiske videoer samt øvingsvideoer. Alle disse har blitt laget med mediefagfolk til stede (oftest to kameraer), og tre av de fire seriene har blitt studioredigert for å oppnå profesjonell kvalitet. Webdagbok Hver uke gis studentene anledning til å gi anonyme tilbakemeldinger gjennom en såkalt webdagbok. Dette er en nettbasert applikasjon der studentene gjennom noen få spørsmål kan angi hvilke deler av ukas fagstoff eller oppgaver som de har oppfattet som lette eller vanskelige. Disse tilbakemeldingene har blitt brukt som bakgrunn for å repetere spesifikke avsnitt og oppgavetyper.

6 Resultater og erfaringer KTDiM har i dag erfaringer med en rekke alternative undervisnings- og vurderingsformer. Disse omfatter forskjellige typer video, mattelab, datamaskinbasert vurdering og nettbaserte ressurser, men også andre se Gjennomføring. Opplegget har hvert semester blitt justert dynamisk ved å ta hensyn til erfaringer, visjoner og faglige krav til studiet. KTDiM driver en konsekvent og systematisk oppfølging, evaluering og forskning omkring opplegget og dets effekter. Det er siden høsten 2013 foretatt innsamling av data gjennom spørreundersøkelser én gang per semester. Svarfrekvensen for disse undersøkelsene ligger på rundt 600 studenter hver gang et tall som er høyt for en frivillig undersøkelse av denne størrelsen (se vedlegg for flere detaljer). Statistisk fagkunnskap har vært brukt både i utformingen og analysen av spørreundersøkelsene. Det er også gjennomført gruppeintervjuer av studenter, og to store studentgrupper har arbeidet med innspill til og evaluering av opplegget. Det er tatt hensyn til tilbakemeldingene som har kommet gjennom spørreundersøkelser og intervjuer underveis i utviklingen av prosjektet. Dette har innvirket både på utvikling av Maple T.A. og på forelesningsopplegget, samt ført til endringer i øvingsinnhold. Noen av de viktigste resultatene fra prosjektet så langt er: Bruken av og tilfredsheten med mattelaben viser en klar økning i prosjektperioden. Gjennomsnittlig oppmøte er i størrelsesorden 1500 studenter pr. uke. Dette er mer enn dobbelt så stort mange som i det tidligere øvingsopplegget. Bruken av og tilfredsheten med temasidene går stadig oppover, og tilbakemeldinger fra studentene har ledet til arbeid med å knytte temasidene tettere opp mot øvingsopplegget. Vi har svært gode tilbakemeldinger om læringseffekt av skriftlige innleveringer. Omtrent 90 % av studentene oppgir at de ser nøye på tilbakemeldingene på de skriftlige innleveringene, at de lærer av disse tilbakemeldingene, og at de forstår pensum bedre etter å ha gjort disse oppgavene. Mer enn fire av fem studenter gjør bruk av videoopptak. Opptakene av de regulære forelesningene ligger klart i topp på NTNU openvideo. KTDiM har i dag en database på 255 faglige videoer i Matematikk 1, hvorav over 200 er produsert i prosjekttiden. Studentene viser et stort engasjement for å bidra til å forbedre utdanningskvaliteten, noe som fremgår blant annet gjennom en stigende svarprosent på spørreundersøkelsene, til tross for at det iblant har blitt gitt flere slike i ett semester. Det at Maple T.A. gir umiddelbar respons får svært gode tilbakemeldinger fra studentene. Teamet bak datastøttet vurdering har også lært en rekke nye teknikker og skapt et bibliotek av forskjellige oppgaver, som kan settes på tilfeldig rotasjon til studentene. I tillegg til disse resultatene kommer det nye tiltaket med oversikts- og interaktive forelesninger som høsten 2015 er i sin oppstart. Både spørreundersøkelser og intervjuer indikerer forelesningenes svært sterke posisjon hos studentene % går på forelesningene i stor eller svært stor grad, % er enig i at forelesningene er viktige for å strukturere arbeidet, og mer enn 95 % er enig i at forelesninger hører med i et universitetsstudium. Disse inntrykkene befestes og utdypes gjennom intervjuene, og opplegget med oversiktsforelesninger og interaktive forelesninger har tatt utgangspunkt i denne kunnskapen. Innspill som studentene har kommet med gjennom intervjuene har blitt tatt inn i planleggingsprosessen, og planene har gjennomgående blitt godt mottatt blant disse studentene. Hva er det nyskapende i prosjektet? Prosjektet er nyskapende fordi det kombinerer tilgjengelighet og differensiering i tradisjonelle og nye metoder i en skala som er unik for Norge. KTDiM systematiserer og bygger en variert og åpen læringsinfrastruktur som ellers bare har vært mulig eller prøvd i små klasser basert på

7 enkeltstående faglæreres initiativ. Få andre læringsprosjekt kombinerer så mange ulike læringsmoment og læringsressurser til et differensiert utvalg av valgfrihet for den enkelte student. Prosjektet kjennetegnes videre av en sterk forankring i fagmiljøet og av at de ekstra midlene som legges inn i undervisningen gjennom prosjektet brukes til utvikling av varige læringsressurser. Det er et mål for prosjektet at det som oppnås av positive effekter, på sikt skal være bærekraftig uavhengig av enkeltpersoner og prosjektmidler. Størrelsen på KTDiM er unik. I prosjektet gjennomføres betydelige endringer i både undervisnings- og vurderingsformer for hele kullet av sivilingeniørstudenter ved NTNU. Prosjektets ideer er basert på kunnskap om hvordan studenter opplever overgangen fra videregående skole til høyere utdanning i matematikk (jf. UHRs undersøkelse, 2013) og på fagdidaktisk kunnskap om hvordan matematikk best læres. Prosjektet gjør utstrakt bruk av ny teknologi gjennom Maple T.A., studentresponssystemer, pencasts, videoproduksjon og andre nettbaserte multimediaressurser. De nettbaserte ressursene utgjør en tilnærmet komplett versjon av Matematikk 1 (andre emner er under utvikling) som sammen med lærebok, forelesninger, veiledning i mattelab og øvingsoppgaver med skriftlige tilbakemeldinger og/eller gjennomgang i plenum (med videoopptak) søker å gi et mest mulig tilgjengelig og differensiert tilbud til den store studentgruppen som det er snakk om. Den innledende delen av semestret, Teknostart, har som et viktig mål å bedre overgangsprosessen fra skole til høyere utdanning gjennom å tydeliggjøre hvilke tilbud et universitetsstudium gir og å tydeliggjøre dets krav og forventninger. Gjennom Maple T.A. kan ressurser som tidligere har vært brukt i det gamle øvingssystemet nå settes inn i én-til-én-veiledning på mattelaben og i utførlige tilbakemeldinger på føring for et mindre antall skriftlige innleveringer. Bruk av e-postlister og dynamisk bemanning gjør at flere undervisningsassistenter umiddelbart kan tilkalles når det er behov for det. KTDIM driver flere aktive arenaer for studentmedvirkning gjennom omfattende spørreskjemaer til hele studentgruppen hvert semester, dybdeintervjuer, tilbakemeldinger gjennom webdagbok, referansegrupper og evalueringsgruppe for nettbaserte ressurser. Gjennom de ulike formene for studentmedvirkning, og på andre måter, genereres både kvantitative og kvalitative data som ligger til grunn for følgeforskning i prosjektet. Denne forskningen knyttes til andre liknende aktiviteter og prosjekter nasjonalt og internasjonalt, gjennom MatRIC, MEC i England og KHDM i Tyskland. På hvilken måte har prosjektet bidratt til vesentlig utvikling og forbedring av utdanningskvaliteten? De over 1600 studentene som årlig tas opp ved sivilingeniørutdanningen ved NTNU utgjør en inhomogen gruppe, som alle forventes å gjennomføre fem matematikk- og statistikkemner på til sammen 37,5 stp. Overgangen fra videregående skole har vært utfordrende for mange av disse studentene, og resultatene har ofte vært svakere enn ønskelig og forventet. Grunnet det store volumet og den store variasjonen i interesse for og ferdigheter i faget blant studentene, har fagmiljøet slitt med å skape et læringsmiljø som har aktivert og engasjert studentene i tilstrekkelig grad, og som har tatt tilstrekkelig hensyn til hver enkelt students ulike behov for læringsressurser. Ulike tiltak har i mindre skala vært utprøvd de siste årene, men det har vært vanskelig å få til endringer som har ført til varig forbedring av studiekvaliteten. KTDiM har søkt å radikalt forbedre alle sider ved studentenes læringsmiljø i grunnutdanningen i matematikk gjennom en rekke koordinerte og målrettede tiltak. Vi har selv utviklet læringsressurser av høy kvalitet, inkludert videoer og temasider på nett. Videre er det utviklet nye former for datastøttet vurdering, og et stort antall vitenskapelige ansatte på alle nivå, samt masterstudenter, har samarbeidet for at den faglige og pedagogiske kvaliteten i våre grunnemner skal være

8 fremragende. Tilgang til mattelab, med både faglærere, et høyt antall stipendiater og masterstudenter til stede, samt daglige plenumsregninger, har sørget for at læringsressurser er tilgjengelige på et helt annet nivå og i et helt annet omfang enn tidligere. Forsøk med mer interaktive forelesninger bidrar også til å bedre kontakten mellom faglærere og studenter. Digitale ressurser, sammen med ulike typer vurdering og interaksjon med lærerstaben, har gjort det mulig i langt større grad å gi studentene et tilbud som er bedre tilpasset deres faglige hovedinteresser, bakgrunn og foretrukne læringsarenaer, noe som har ført til et mer differensiert læringstilbud. Intensjonen bak Teknostart har vært å gjøre overgangen fra videregående skole mer overkommelig. Underveisvurdering med tellende øvinger, samt grundig skriftlig tilbakemelding på øvinger har bidratt til at vi har lyktes med dette. Matematikkmiljøet ved NTNU, med god støtte fra alle nivå ved NTNU, har med tiltakene i dette prosjektet lyktes med i langt større grad enn tidligere å aktivisere og engasjere studentene. Dette er den viktigste forutsetningen for læring, og vi forventer at dette skal medføre bedre læringsutbytte, og på sikt flere sivilingeniører med gode forutsetninger for å bruke matematikk og statistikk i anvendelser. Sist, men ikke minst: prosjektets synlighet og størrelse viser for studenter, ansatte og andre læresteder i Norge at det er både mulig og viktig å gjennomføre grunnleggende endringer i måten universitet og høyskoler driver sin undervisning. Mer enn noe annet viser KTDiM at endring i undervisningsmetode er mulig i ethvert fag, av enhver størrelse selv når administrative og juridiske rutiner av mange oppleves å sette sterke begrensinger. Mens enkelte deler av prosjektet vil utvikles og endres basert på nye erfaringer og utviklet pedagogikk, vil forandringsprosessen som er satt i gang ikke stanse opp. Det vil ikke lenger være mulig å si at «dette er ikke mulig». Prosjektets overføringsverdi til andre Prosjektet har overføringsverdi til andre på to nivåer: Ressurser og opplegg vil kunne overføres direkte til andre matematikkemner, både ved NTNU og andre læresteder. Mange faglige ressurser kan brukes i sin nåværende form også i andre studieprogrammer. Alle ressurser ligger åpent tilgjengelige på nett og kan brukes av studenter, leg- og fagfolk rundt om i Norge (og Skandinavia). NTNUs kommende fusjon med høyskolene i Gjøvik, Sør-Trøndelag og Ålesund bidrar til å høyne aktualiteten av prosjektets ressurser. På et høyere nivå har KTDiM overføringsverdi til andre miljøer gjennom oppbyggingen av en infrastruktur for innovative undervisningsformer i stor skala, samt fagdidaktisk evaluering av disse. Dette muliggjør eksport av nye metoder til læresteder basert på institusjonelle strategier (og ikke kun basert på enkelte ildsjeler). I tillegg kommer rent tekniske løsninger knyttet til e-post, spørreskjema, digital evaluering etc., som enkelt kan overføres til andre. KTDiMs samarbeidsnettverk er en viktig arena for kunnskaps- og erfaringsdeling. En oversikt over prosjektets presentasjoner og publikasjoner er vedlagt søknaden. Konklusjon KTDiM er et storskalaprosjekt halvveis i sin prosjekttid. Mange gode og lærerike erfaringer er blitt gjort, mye er forbedret, og systematisk oppfølging og evaluering viser gode resultater på flere nivåer. Et av de viktigste resultatene, som har stor overføringsverdi, er oppbyggingen av en svært stor læringsinfrastruktur med forskjellige muligheter for tilgjengelighet og differensiering. Prosjektet har vist at forandring er mulig også i svært stor skala, med mange faglærere, studenter og teknologier teknikker involvert.