Kan endre KOFA-praksis i tjenestekontrakter

Transkript

1 Nyhetsbrev nr. 18/2008 Fredag 9. mai 1. Kan endre KOFA-praksis i tjenestekontrakter 2. Emballasjekrav bare til norske leverandører 3. Innkjøpsstrategi, gebyrsaker og miljøkrav 4. EU-verktøykasse for grønne innkjøp 5. Gjør anbudsprosessen dyr for leverandørene 6. Måling av verknader av tevlingsutsetjing 7. Gratistilbud skal friste SMB til offentlige kontrakter 8. Svensk rett stengjer kommunalt unntakssmotthol Kan endre KOFA-praksis i tjenestekontrakter En dom i EF-domstolen kan føre til at KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) må foreta en kursjustering av sin praksis når det gjelder kvalifikasjons- og tildelingskriterier ved tjenestekontrakter. Det skriver professor Lasse Simonsen, Universitetet i Oslo, i en artikkel på Gyldendals rettsdata (bildet). Opp gjennom årene er man her hjemme gradvis gått over til å betrakte kvalifikasjons- og tildelingskriteriene som delvis overlappende grupper av kriterier, noe ikke minst KOFA gjennom sin praksis har vært en eksponent for, påpeker han. Dommen gjeninnfører imidlertid temmelig tette skott mellom bruken av de to kriteriegruppene. Tidligere i år avsa EF-domstolen en dom (C-532/06 Lianakis) av stor prinsipiell interesse når det gjelder forholdet mellom kvalifikasjonsvurderingen (leverandørens kompetanse) og tildelingsvurderinger ved anskaffelser. Det aktuelle spørsmålet var om en oppdragsgiver kan benytte kriterier under tildelingen som angår leverandørens evne til å gjennomføre den aktuelle kontrakten, som i denne saken var en tjenestekontrakt. Domstolens svar var nei. For noen år siden var det god latin i Norge at tildelings- og kvalifikasjonskriterier var to forskjellige ting - tildelingskriteriene hadde tilbudet som objekt, mens kvalifikasjonskriteriene var siktet inn mot leverandørene. Således mente mange at kvalifikasjonskriterier ikke kunne benyttes som kriterier for valg av kontrakt. Dette førte ofte med seg at tildeling av tjenestekontrakter lett foregikk på pris alene, noe som ble oppfattet som uheldig. I sin artikkel professor Simonsen på at man derfor gradvis gikk over til å betrakte kvalifikasjons- og tildelingskriteriene som delvis overlappende grupper av kriterier, noe ikke minst KOFA gjennom sin praksis har vært en eksponent for.

2 Liberal praksis Etter Simonsens oppfatning innebærer den foreliggende EF-dommen trolig at man må legge om den etter hvert ganske liberale praksisen som har utviklet seg i Norge. Nærværende dom synes ganske entydig å støtte opp om det tradisjonelle synet på tolkingen av den såkalte Beentjes-dommen, skriver han. - Nå kan det riktignok innvendes at foreliggende sak var spesiell fordi tildelingskriteriene bare besto av kriterier som hadde med leverandørens evne til å gjennomføre kontrakten å gjøre, fremholder professoren. Ingen av kriteriene var rettet inn mot tilbudet som sådan, så som pris og kvalitet. At dette ikke ble godtatt av EF-domstolen, var derfor ingen stor overraskelse. EF-domstolen velger imidlertid ikke å framheve dette forholdet. Tvert i mot argumenterer EF-domstolen på et helt generelt grunnlag når den fastslår at kriterier som angår leverandørenes evne til å gjennomføre kontrakten ikke har status som tildelingskriterier etter direktivet. Siste ord ikke sagt - I denne forbindelsen skal det minnes om at spørsmålet om forholdet til kvalifikasjonskriteriene ble tatt opp av EF-domstolen av eget tiltak. Når EF-domstolen derfor velger en helt generell innfallsvinkel i den foreliggende saken, må det være fordi EF-domstolen ønsket å foreta en alminnelig grenseoppgang mellom tildelings- og kvalifikasjonskriteriene, understreker professor Simonsen. Siste ord er likevel ikke sagt når det gjelder forholdet mellom tildelings- og kvalifikasjonskriteriene. Det er nemlig ikke gitt at forliggende dom også stenger for vurdering av såkalt tilbudsspesifikke kvalifikasjoner under bedømmelsen av tilbudene. Med tilbudsspesifikke kvalifikasjoner tenkes på slikt som hvem leverandøren tilbyr skal utføre arbeidet, med hvilken utrustning, osv. Tanken er at det kan skilles mellom firmaets generelle kompetanse og den kompetanse som konkret tilbys for gjennomføring av den aktuelle kontrakten. Simonsen peker dessuten på at dersom også denne type kvalifikasjoner er utelukket ved bedømmelsen av tilbud i tilknytning til tjenesteoppdrag, setter EU-retten unektelig temmelig trange rammer rundt tildelingsprosessen. Konsekvensen av et slikt standpunkt er at alle kvalifiserte leverandører anses som like godt kvalifiserte til å gjennomføre oppdraget; hvilket jo ikke samsvarer med virkeligheten. Emballasjekrav bare til norske leverandører Det felles utformede kontraktvilkåret i de nylig fremlagte miljøkriteriene sikrer at leverandørene blir pålagt ansvaret og kostnadene ved håndtering av emballasjeavfallet, opplyste fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (bildet) i et svar på et spørsmål i Stortinget. Kontraktkravet gjelder imidlertid bare for norske leverandører siden det kan fremstå som en indirekte diskriminering eller begrensning på samhandelen å pålegge utenlandske leverandører et tilsvarende krav. Det var Odd Einar Dørum (v) som stilte spørsmål til fornyings- og administrasjonsministeren om statsråden ville ta initiativ til at departementene ved innkjøp av varer stiller krav om at leverandøren er tilknyttet en godkjent ordning for innsamling og gjenvinning. Begrunnelsen for spørsmålet lå bl.a. i at næringslivet arbeider aktivt, Side 2

3 gjennom etablerte returselskaper, å gjennomføre myndighetenes krav om gjenvinning av brukt emballasje. Den største utfordringen ligger i å fange opp dem som i dag er gratispassasjerer og ikke bidrar i finansieringen slik at miljømessige hensyn og like konkurransevilkår ivaretas, påpekte Dørum. Kontraktvilkår I sitt svar henledet statsråden oppmerksomheten mot handlingsplan for miljø- og samfunnsbevisste offentlige anskaffelser, og de miljøkriteriene som er utarbeidet av Panelet for miljøbevisste offentlige anskaffelser på oppdrag fra Miljøverndepartementet. - Miljømessig forsvarlig behandling av emballasje er viktig og miljøkriteriene inneholder derfor en standardformulering som skal inntas som kontraktkrav til leverandøren som får tildelt kontrakten, understreket hun, og refererte det aktuelle kontraktvilkåret: - "Emballasje: Hvis norsk leverandør (produsent eller importør) benytter emballasje, skal det senest ved kontraktsinngåelse fremlegges dokumentasjon for at leverandøren er medlem i en returordning eller oppfyller forpliktelsen gjennom egen returordning med egen ordning for sluttbehandling hvor emballasjen blir tatt hånd om på en miljømessig forsvarlig måte (Grønt Punkt Norge AS eller tilsvarende returordning)". Fornyingsstatsråden poengterte at kontraktkravet gjelder for norske leverandører siden det kan fremstå som en indirekte diskriminering eller begrensning på samhandelen å pålegge utenlandske leverandører et tilsvarende krav. Det er fordi det vil kunne være mer byrdefullt å oppfylle kravet ved et salg fra en utenlandsk leverandør enn fra en norsk leverandør som opptrer jevnlig i det norske markedet. Forsvarlig sluttbehandling - For norske leverandører sikrer kontraktkravet at emballasjen samles inn og får en forsvarlig sluttbehandling slik at hensynet til miljøet ivaretas, fortsatte hun. Kontraktvilkåret pålegger ikke tilknytning til en godkjent returordning fordi det relevante er at emballasjen blir håndtert på en miljøvennlig forsvarlig måte, ikke hvem som håndterer emballasjen. FAD har ordninger for håndtering av emballasje hvor noe av emballasjen blir hentet og håndtert av leverandørene selv, mens andre deler av emballasjen blir håndtert i departementenes felles miljøstasjon. - Dette sikrer en forsvarlig miljøvennlig håndtering, fastslo statsråd Grande Røys. Det felles utformede kontraktvilkåret i miljøkriteriene vil sikre at leverandørene blir pålagt ansvaret og kostnadene ved håndtering av emballasjeavfallet. Innkjøpsstrategi, gebyrsaker og miljøkrav Seminarrekke om innkjøpsstrategi i Stavanger, gebyrsakene i KOFA jevnt fordelt på stat og kommuner, og svenske leverandører ser gjerne at de offentlige miljøkravene blir tøffere. Dette er noen av aktualitetene på den offentlige innkjøpsarenaen for tiden. Dessuten: Nye regelbrudd påvist i Oslo kommune. EU-kommisjonen forfølger ulovlige direktekjøp, og i Danmark kan Statens og Kommunernes Indkøbs Service A/S (SKI) notere seg for en vekst på 16 prosent på de offentlige rammeavtalene som de inngår og forvalter. Side 3

4 Seminarrekke i innkjøpsstrategi i Stavanger I et samarbeid mellom DIFI (Direktoratet for forvaltning og IKT) og Innkjøpsassistanse Vest (IAV) tilbys en seminarrekke om etablering av innkjøpsstrategi i Stavanger. Ved endt seminarrekke har virksomheten et ferdig beslutningsdokument for sin innkjøpsstrategi. Seminarene tar til i august og pågår til november, og består av fire korte seminardager med etterarbeid og oppgaver i mellom. Målgruppen er økonomiledere, innkjøpsledere og prosjektledere i offentlig sektor, med kjennskap til innkjøpsfaget og til virksomhetens egne innkjøpsaktiviteter. Påmeldingsfrist for hele seminarrekken er 27. juni Nærmere info og påmelding her Jevnt mellom kommuner og stat 13 av 38 saker som er tilbehandling i KOFA (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) er gebyrsaker, dvs. saker der klageren mener det er foretatt en ulovlig direkteanskaffelse som er så alvorlig at oppdragsgiveren bør ilegges gebyr. Det er 12 oppdragsgivere som er på tiltalebenken, ettersom det er to klager på Steinkjer kommune. Kommunesektoren er representert i sju av sakene, staten i resten. Regelbrudd i åtte av ti saker Kommunerevisjonen i Oslo kommune har gjennomført revisjon av ti anskaffelser gjort av Energigjenvinningsetaten (EGE) i 2006 og Den foreløpige rapporten avdekker brudd på prinsipper og bestemmelser i regelverket for offentlige anskaffelser i åtte av anskaffelsene. EGE vil gjennomgå rapporten og iverksette nødvendige tiltak. Energigjenvinningsetaten vil nå gjennomgå rapporten fra Kommunerevisjonen og gi utfyllende kommentarer og informasjon i forhold til de enkelte avvikene i tråd med høringsfristen satt av Kommunerevisjonen. Ser gjerne tøffere miljøkrav Miljøkravene i forbindelse med offentlige innkjøp vurderes som relativt enkle å oppfylle og flere leverandører ser gjerne at det blir stilt tøffere miljøkrav fra offentlige oppdragsgivere. Dette framgår av en serie dybdeintervjuer som svenske Miljöstyrningsrådet har gjort med tretten leverandører fra fire ulike bransjer. Bedriftene som er med, har fra to til 7000 ansatte. Hos mange av dem inngår miljø- og bærekraftspørsmål som en del av deres strategiske virksomhetsutvikling. Omsetning opp 16 pst. på danske rammeavtaler For femte år på rad kan danske Statens og Kommunernes Indkøbs Service A/S (SKI) notere seg for en omsetningsvekst. Fjorårets tall lå 16 prosent over 2006-resultatet og endte på 9,5 milliarder kroner. Det var den totale omsetningen over de rammeavtalene som SKI inngår og forvalter for det offentlige Danmark. Veksten har vært størst blant de halvoffentlige organisasjonene (27 prosent), deretter kommunene (16 prosent), staten (15 prosent) og regionene (6 prosent). I år ventes omsetningen å falle en smule, heter det i en melding fra SKI, fordi den danske staten har besluttet å opprette obligatoriske rammeavtaler i egen regi. Side 4

5 EU-jakt på ulovlige direktekjøp EU-kommisjonen har grepet fatt i store tyske rammekontrakter for kjøp av rabatterte medisiner som offentlige sykeforsikringsfond gjør med legemiddelfirmaene. Anskaffelsesprosedyrene varierer fra direktekjøp til konkurranser uten kunngjøring i hele EU-området. Dette mener Kommisjonen bryter med innkjøpsreglene og ber tyske myndigheter om en forklaring ellers går saken antakeligvis til EF-domstolen. Samme skjebne venter Italia, dersom myndighetene der ikke kommer opp med en god forklaring på hvorfor en kommune gjennomførte direktekjøp av tjenester knyttet til avfallshåndtering og apotekforvaltning. Det var et offentlig eiet selskap som fikk kontrakten, der den aktuelle kommunen hadde 0,038 prosent av aksjekapitalen. EU-verktøykasse for grønne innkjøp Nå er EUs verktøykasse for miljøbevisste offentlige innkjøp lansert. Den inneholder veiledning i etablering av en handlingsplan, råd, hjelp og eksempler som gjør at man kan gjøre grønne innkjøp uten å bryte reglene, og dessuten kvalifikasjons- og tildelingskriterier for 11 utvalgte produktområder. En rekke faktaark finnes også i verktøykassen. EU-kommisjonens verktøykasse består av tre moduler. Den første dreier seg om arbeidet med å utvikle en handlingsplan som underlag for vedtak i de besluttende myndigheter om valg av strategi for grønne innkjøp. I denne første av de tre EU-modulene finner vi også beskrevet en fremgangsmåte til bruk når man skal forankre den vedtatte strategien i organisasjonen. Handlingsplan-modulen innbefatter i tillegg noen faktaark som dreier seg om miljømerker, miljøstyring og livsløpskostnader. Denne modulen er igjen delt inn i et fem-stegs miljøstyringssystem. Det første steget omfatter bl.a. valg av aktuelle produkter, og det anbefales å starte med ett eller to gjerne gjennomføre pilotprosjekt for å demonstrere praktisering og fordeler ved miljøbevisste innkjøp. Selv om miljøstyringen ikke forutsetter at det fines en handlingsplan, understrekes det hvor viktig det er å sikre seg politisk forankring før man setter i gang. Miljø og regelverk I modul nummer to finnes juridisk veiledning, det vil si hvorledes man kan kjøpe miljøvennlig innenfor rammen av eksisterende regelverk. Også en rekke eksempler illustrerer dette. Faktaark er det også her, og de er lagt opp slik at de følger en innkjøpsprosess problemstillinger knyttet til miljørelaterte kvalifikasjonskriterier, tilsvarende når det gjelder tildelingskriterier og oppfølging av kontrakten. Den tredje modulen er EUs svar på de miljøkriteriene som forleden ble lansert av vårt hjemlige panel for miljøbevisste innkjøp. Her fins konkrete forslag til kriterier for elleve produktområder, og forslagene er ledsaget av eksempler. Produktområdene er valgt ut etter en vurdering av hva slags betydning de har økonomisk, finansielt, politisk og/eller miljømessig, heter det. Side 5

6 Utvalgte produktområder Produktområdene er papir, rengjøring, kontormaskiner, bygg og anlegg, transport, møbler, energi, mat og catering, tekstiler, park- og hageprodukter og medisinsk/teknisk utstyr. I den siste gruppen er ikke arbeidet helt avsluttet, slik at det verken er lansert kriterier eller eksempler her ennå. Blant de mer generelle eksemplene hentet fra kommuner som har kjøpt miljøbevisst, finnes ett fra Zürich som forteller at de kjøpte energieffektive pc-er og det reduserte utslipp av CO2 med kilo gjennom livsløpet. Kolding i Danmark har på sin side forutsatt at så å si alle innkjøp nå skal gjennom en miljøvurdering før det kunngjøres, og dette har ført til en reduksjon i anskaffelsesbudsjettet på 10 prosent, fremgår det av eksempelsamlingen i EUs verktøykasse for miljøvennlige kjøp. EUs verktøykasse for miljøbeviste innkjøp finner du her Gjør anbudsprosessen dyr for leverandørene Svenske leverandører bruker i gjennomsnitt ca. 50 timer på å utforme og levere tilbud i en offentlig anbudskonkurranse og tid er penger! Det som gjør det tidkrevende, er ikke lovverket i seg selv, men at den enkelte oppdragsgiver tolker det forskjellig, og at utformingen av konkurransegrunnlagene varierer fra oppdragsgiver til oppdragsgiver. Således, heter det i en fersk rapport, må forenklingsarbeidet settes inn mot å påvirke holdninger hos de offentlige oppdragsgiverne ikke mot å endre lover og regler. Verket för näringslivsutveckling (Nutek) har på oppdrag fra regjeringen i Sverige kartlagt antatte kostnader som leverandørene har i forbindelse med å delta i offentlige innkjøp. Som ledd i undersøkelsene har Nutek også kartlagt hvilke deler av prosessen som krever mest tid og ressurser, og dessuten hva leverandørene mener bør forenkles. Det er Öhrlings PricewaterhouseCoopers som har forestått målingen og innsamlingen av informasjoner, som tok til i april i fjor. Det er bare selskap som har deltatt i offentlige anbudskonkurranser som er med i studien, og de gir uttrykk for at mye av tiden de bruker i den forbindelse, går med til å utforme tilbudet og beregne prisen. Til sammen benyttes to tredeler av nedlagt tid til disse delene av prosessen, fordelt på om lag en halvpart hver noe mer (36 pst. av tiden) til utforming av dokumentene. De begrunner denne tidsbruken med at konkurransene i de aller fleste tilfellene avgjøres på grunnlag av den skriftlige dokumentasjonen. Priser er viktige Så mye som 32 pst. av tiden går i gjennomsnitt med til å regne priser. Prisfastsettelsen er strategisk viktig for foretakene, og det å sette rett priser er gjerne en forutsetning for å ha en sjanse til å vinne konkurransen. Prissettingen involverer dessuten gjerne flere personer enn bare dem som utformer dokumentasjonen, ikke minst ofte personer i ledende posisjoner. Leverandørene som er med i undersøkelsen, bruker i gjennomsnitt ca. 50 timer pr. tilbud, varierende fra fire til 236 timer. Beregningen av de administrative kostnader, Side 6

7 tilpasset til bedriftenes kostnader ved offentlige innkjøp, er gjort med utgangspunkt i Nuteks standardmetode. Bl.a. er det foretatt sammenlikninger mellom tre leverandører som alle gav tilbud i en og samme konkurranse, der det gjaldt kjøp av varer til en verdi av kroner. De tre benyttet hhv 10, 18 og 33 timer og de administrative kostnadene beløp seg til 3 080, 4990 og kroner. Vanskelige beregninger Det å gjøre slike beregninger er ikke enkelt, fremgår det av studien. Hver konkurranse er ulik den annen, samtidig som det bl.a. savnes heldekkende statistikk over hvor mange konkurranser som gjennomføres årlig og hvor mange leverandører som kommer med tilbud. Forslagene til forenkling gjelder selve prosessen og ikke lovverket som sådant, fremgår det av rapporten. Leverandørene opplever at det som betyr mest, er hvorledes de ulike oppdragsgiverne tolker lovverket og utformer konkurransegrunnlaget. Det betyr at forenklingsarbeidet for en stor del ikke kan drives ved hjelp av endringer i lover og regler, men innrettes primært mot å påvirke hvorledes de enkelte oppdragsgiverne forholder seg. Måling av verknader av tevlingsutsetjing Danskane ønskjer å lære meir om verknadene av tevlingsutsetjinga, og dei ønskjer å forankre måtar å gjere det på som har den beste verknaden. For å få dette til er det no utvikla standard reiskapar som kan samle røynsler om sjølve prosessen, men òg ta med seg eit vidare perspektiv som hentar inn røynsler frå andre enn oppdragsgjevaren. Meininga er å samle denne kunnskapen i ein nettbasert databank, der kommunane etter kvart kan hente røynsler som andre har gjort før dei. Det er Kommunernes Landsforening (KL) som har laga dokumentasjonsverktøyet saman med sju kommunar. Føremålet er å ha ein standardisert reiskap som kan nyttast til å samle inn kunnskap om verknadene av bruken av tevlingsutsetjing. Verktøyet som no ligg føre, gjer det mogeleg for kommunane å systematisere røynslene deira. Samstundes tek KL sikte på å lage ein nettbasert database der dei dokumenterte røynslene med ulike tevlingsutsetjingar kan samlast. Dit kan kommunane då vende seg for å få eit oversyn over røynsler som allereie er vunne. Reiskapen som er laga, inneheld eit enkelt og lett tilgjengeleg dokumentasjonsskjema der merksemda er retta mot økonomiske, kvalitative og nyskapande verknader av tevlingsresultatet. Det er òg utvikla hjelpetekstar til bruk ved utfylling av skjemaet. Dokumentasjonsskjema Når det gjeld det økonomiske, kan det førast inn både negative og positive resultat, heiter det, og poenget er å få fram utviklinga i prosent samanlikna med tidlegare avtale eller ein fireårig modellavtale. Med kvalitet kan ein meine mykje, men i dokumentasjonsskjemaet gjeld det kvalitative endringar samanlikna med dei ytingane som vert leverte, tilrettelegging av arbeidet og tilhøyrande prosessar, leiing, organisasjonsformar o.a. Nyskapande verknader skal målast ut frå om tilbodet har ført med seg nye metodar for løysing av dei oppgåvene det gjeld. Side 7

8 Dei som har laga dokumentasjonsskjemaet, strekar under at det er sjølve tevlingsutsetjinga som er føremålet, og då kan dokumentasjonen fyllast ut like etter at kontrakten er gjord. Evalueringa skal gjerast på bakgrunn av sjølve tilbodsprosessen, og det vert rådd til at det vert svara på alle spørsmåla. Men det er òg høve til å gå djupare inn i eit særskilt verknadsmål, dersom ein ønskjer det, og då kan dei andre felta i skjemaet fyllast ut meir summarisk. Meir djuptgåande Attåt standardskjemaet er det laga eit skjema for meir djuptgåande analyse av verknadene. Det er tale om evaluering som gjeld sjølve drifta, og her skal ein ta med seg fleire perspektiv enn berre den som oppdragsgjevaren har. Det kan gjelde medarbeidarar, kundar og leverandørar, og det vert peika på at ved å trekkje inn slike synspunkt på oppgåveløysinga, får ein eit mykje breiare perspektiv på prosessen. Dersom ein ønskjer å gjere ein djuptpløyande analyse, bør ein vente minst eit halvt år etter at avtalen tok til å verke, heiter det i tilrådinga frå KL og dei sju kommunane, som slår fast: - Vi treng meir presis kunnskap om kva verknad det har å tevlingsutsetje, og verktøyet skal dessutan vere ei hjelp til å lære og forankre beste praksis. Du finn verktøyet på: Gratistilbud skal friste SMB til offentlige kontrakter Små og mellomstore leverandører i Storbritannia fristes med gratis tremåneders prøveperiode for tilgang til landets store kunngjøringsbase for småkontrakter. Den offentlige eide innkjøpsportalen supply2.gov.uk som det gjelder, har i løpet av de to årene den har eksistert, vært arena for slike kontrakter. Hver måned kunngjøres det nye små-kontrakter. Prøveperioden gjelder tilgang til alle kunngjøringer i hele landet. Til vanlig koster en slik tilgang om lag 1800 kroner i året. Portalen supply2.gov.uk eies og drives av Department for Business Enterprise & Regulatory Reform, m.a.o. en blanding av et nærings- og fornyingsdepartement. Portalen sikter seg inn mot å være førstevalget for de offentlige myndighetene som ønsker å kunngjøre og de leverandørene som ønsker å gjøre kontrakt med dem. Det dreier seg imidlertid bare om kunngjøringer av småkontrakter, som i Storbritannia er kontrakter til en verdi lavere enn en million pund, dvs. 10 mill norske kroner. Her hjemme er det doffin.no som er kunngjøringsportalen, der så vel offentlige oppdragsgivere som leverandører kan legge ut og finne informasjon om anskaffelser. Dette tilbudet er, i motsetning til supply2.gov.uk, gratis, og det omfatter kunngjøringsinformasjon uansett geografi og størrelse. De leverandørene som ønsker å benytte seg av mulighetene på den britiske portalen, må til vanlig betale en årlig avgift. Hvis de bare ønsker tilgang til lokale kontrakter innenfor et avgrenset, valgt område, koster det ingenting første året deretter nær 100 kroner året. Det gjelder også om man ønsker tilgang til EUs kunngjøringsbase, TED. Så stiger prisene etter hvert som man ønsker tilgang til et videre og videre område. Prisen for Side 8

9 tilgang til markedene i hele Storbritannia og Irland, inklusive tilgang til EU-basen, koster om lag 7500 kroner årlig, og er det dyreste. I tillegg kan det abonneres på spesialtjenester. Prøvetid i 3 måneder Tilbudet med gratis tre-måneders prøveperiode gjelder fra 1. mai til ut juni i år, og det er et ledd i en strategi som det ansvarshavende departementet besluttet i mars. Man ønsker å stimulere de små og mellomstore leverandørenes interesse for de offentlige markedene. Samtidig er det et ønske fra myndighetenes side om at flere av kontraktene deres går til denne bedriftsgruppen. Man regner med at SMB-gruppen i Storbritannia utgjør nær 4, 5 millioner virksomheter. Hver måned dukker det opp nær 3000 nye kontrakter på denne portalen, og tilbudet som nå er virksomt, gjør at man får gratis tilgang til hele landets offentlige marked, ikke bare den lille, lokale delen som til vanlig er gratis første året små-kunngjøringer Portalen ble lansert i juni 2006 og siden den gang har mer enn kunngjøringer under ca. 10 millioner norske kroner funnet veien dit. Nærmere 5000 offentlige myndigheter har registrert seg på portalen, alt fra lokale styresmakter via helse-, utdannings- og byggemyndigheter, utrykningstjenester og innkjøpsdelen til de kommende olympiske lekene i London. Når prøveperioden er ute, overføres de SMB ene som er kommet til i perioden, til abonnementsordningen som omfatter bare deres eget, fritt valgte distrikt, som til vanlig er gratis første året med mindre de velger å benytte seg av andre tilbud på portalen. De som registrerer seg etter utløpet av prøveperioden, vil bare få anledning til å få en gratis prøveperiode som omfatter det lokale området de velger seg. Svensk rett stengjer kommunalt unntakssmotthol Den øvste administrative domstolen i Sverige, Regeringsrätten, har teke livet av eit smotthol som kunne gje kommunale selskap avfallsoppdrag utan å gå vegen om tilbodstevling først. Retten seier at kriterium som kan nyttast for å forsvare eit slikt unntak, ikkje kan nyttast dersom unntaket ikkje er skrive inn i den nasjonale lovgjevinga. Dette går fram av avgjerda i ei klagesak som gjeld avtale mellom kommunar og kommunale selskap om avfallshandtering. Kommune-Sverige likar ikkje dommen og kjem med skarpe kommentarar. Det svenske saka (dom , mål nr och ) gjaldt nokre kommunar som hadde vore samde om å etablere eit selskap saman som skulle ta seg av handtering og attvinning av avfallet deira. Kvar kommune hadde plikt til å levere avfallet til selskapet, og dei betalte ein viss sum pengar for tenestene. Fleire leverandørar i den same bransjen meinte at slike oppdrag skulle leggjast ut i tilbodstevling, og dei klaga avtalen som kommunane hadde gjort med selskapet, inn for domstolane. Saka hamna etter kvart heilt oppe i Regeringsrätten, som er det øvste av dei svenske klageorgana. Rettsinstansane under var samde i at ei slik teneste som det her var snakk Side 9

10 om, måtte ut i tilbodstevling, og at den avtalen som kommunane hadde gjort, ikkje var lovleg. Regeringsrätten slo på si side fast at reglane for offentlege innkjøp i utgangspunktet ikkje inneheld rom for ei tolking som går ut på at kommunane og landstinga (fylkeskommunane) kan kjøpe tenester frå eigne selskap utan ei formell tilbodstevling først. Det kan berre la seg forsvare dersom det ligg føre ein einerett som er gjeven i lov eller føresegner i pakt med Romatraktaten. Unntakskriterium Retten grip så fast i bruken av dei såkalla Teckal-kriteria, det vil seie at det er unntak frå kravet om tilbodstevling dersom kommunane har same kontrollen over selskapet som dei har over eigne avdelingar (kontrollkravet), og at verksemda som selskapet driv, så å seie berre er oppdrag frå dei kommunane som eig selskapet (verksemdskravet). EF-domstolen har i fleire dommar uttalt at tenestedirektivet ikkje står i vegen for ei nasjonal lovgjeving som opnar for at eit føretak som på eit bestemt vis (dei såkalla Teckal-kriteria) er knytt til ein offentleg oppdragsgjevar, kan ta oppdrag for ei slik eining utan ei tilbodstevling først. Retten viser til Tragsa-dommen (C-295/05) som døme, og held fram: - Då den nasjonale lovgjevinga i Sverige ikkje inneheld nokon slike unntak frå kravet om tilbodstevling, kan dei nemnde kriteria ikkje gjerast gjeldande i denne saka. Det er heller ikkje nokon grunn til å hente inn førehandsavgjerd frå EF-domstolen, slår retten fast. Kommunane må i dette tilfellet i staden for avtalen dei har gjort, sjå til å gjennomføre ei tilbodstevling og på grunnlag av resultatet av ei slik tevling gjere avtale med ein tenesteleverandør. Sterke reaksjonar Frå KS sin svenske systerorganisasjon, Svenske Kommunar och Landsting (SKL), kjem det sterke synspunkt på grunngjevinga frå Regeringsrätten. - Vi har heile tida trudd, heiter det, at dei nemnde kriteria har vore gjeldande i Sverige utan vidare. No meiner Regeringsrätten at desse ikkje gjeld, fordi unntaket ikkje står skrive inn i den nasjonale lovgjevinga. At det er eit krav, går heller ikkje fram av innkjøpsdirektiva til EU, held SKL fram. Dommen i Regeringsrätten tyder at kjøp av tenester mellom kommunar og kommunale selskap skal gjerast etter ei tilbodstevling. Unntak finst berre dersom det er snakk om ein einerett. Teckal-kriteria kan ikkje nyttast fordi dei ikkje er skrivne inn i dei svenske innkjøpsreglane, etter dommen i Regeringsrätten. Side 10