Tiltaksplan for læringsmiljøarbeidet i grunnskolen Engerdal

Transkript

1 Tiltaksplan for læringsmiljøarbeidet i grunnskolen Engerdal Engerdalsskolen stor nok til å favne alle, liten nok til å se hver enkelt.

2 Engerdal april 2017/revidert mars 2018 Alle elever har rett til et godt og inkluderende læringsmiljø. (Kapittel 9 i Opplæringsloven). Engerdal barne- og ungdomsskole er kommunens eneste grunnskole. Skolen deltar i det nasjonale Læringsmiljøprosjektet ( ) der Læringsmiljøsenteret er ansvarlig for veiledning. Prosjektet avsluttes forsommeren 2018, men arbeidet med å sikre et godt læringsmiljø i grunnskolen skal fortsette. Dette arbeidet har først og fremst søkelys på elevenes psyko-sosiale miljø i skolen som grunnlag for læring og utvikling både faglig og sosialt. Skolen har tidligere deltatt i det regionale Læringslyst og det nasjonale Ungdomstrinn i utvikling, og deltar nå også i det regionale forsknings- og utviklingsprosjektet Kultur for læring ( ). Som mellomarbeid i Kultur for læring, deltar skolen også i det nasjonale prosjektet Vurdering for læring. Til sammen med Læringsmiljøprosjektet og arbeidet med det psyko-sosiale miljøet, må alt utviklingsarbeid ses som et felles løp mot en bedre skole i Engerdal. Det samlede utviklingsarbeidet følger et mål som har gått igjen i oppvekst/skoleplaner i Engerdal: «Dersom bedre er mulig så er ikke bra godt nok». ( Mustad fabrikker, Gjøvik)

3 Trygghet og trivsel er grunnlaget for læring og utvikling. Mobbing er negative handlinger som gjentas over tid mot en som ikke kan forsvare seg. ( Læringsmiljøsenteret, Erling Roland) Opplæringslovens 9 sier: Det skal være nulltoleranse mot alle typer krenkelser. Departementet understreker at krenkelsesbegrepet i Opplæringsloven omfatter også ord og handlinger som verken er regelmessige, eller ondsinnede. Det avgjørende er om hendelsene oppleves som plagsomme og/eller krenkende for eleven. Skolen har en aktivitetsplikt når det foreligger mistanke/varsler om krenkelser og mobbing, og det skal utarbeides en aktivitetsplan som viser hvordan skolen følger opp mistanker eller varsler om krenkelser og mobbing. Stikkordene er: God klasse- og skoleledelse. Godt samarbeid mellom skole og hjem. Positive relasjoner i alle ledd. Bruke handlingsløypa som er gjort kjent gjennom Læringsmiljøprosjektet. Aktivitetsplikt med aktivitetsplan. God oppfølging av både den som krenkes og den som krenker. Samarbeidsavtalen med Læringsmiljøsenteret går ut juni Målet med tiltaksplanen er å sikre arbeidet som er i gang og fortsettelsen av dette med vekt på å forebygge, oppdage, stoppe og håndtere/følge opp krenkelser og mobbing (følge handlingsløypa). Her skal skoleeier være en aktiv pådriver i tett samarbeid med skoleledelsen for øvrig. Det har foregått et omfattende arbeid med å undersøke dagens tilstand, bl.a. gjennom kartleggingsundersøkelsen i Kultur for læring, den årlige elevundersøkelsen, som begge kartlegger både trivsel, relasjoner og læring. Elevundersøkelsen kartlegger også forekomsten av mobbing. I tillegg er mobbeundersøkelsen Spekter utarbeidet av Læringsmiljøsenteret også brukt. Spekter gjør det mulig å gå mer i dybden av tallene i Elevundersøkelsen. Arbeidet med å sikre et miljø som har nulltoleranse for krenkelser og mobbing må fortsette kontinuerlig. Hvordan sikre veien videre: Temaheftet «Mobbefritt læringsmiljø» skal være kjent og tilgjengelig for alle. Heftet inneholder svært mange gode tips og punktvise trinn. Skolestarten hvert år er viktig, kjernekomponentene i arbeidet må fram. De må gjøres kjent og spres. Vi må Ha en felles holdning til skolekulturen (den etiske plattformen) Følge handlingsløypa Bedrive tydelig klasseledelse Bygge gode relasjoner Skolens overordnede målsetting: Skolens verdigrunnlag

4 Mål: Vi sikrer alle elever et godt læringsmiljø og et helhetlig læringsutbytte både faglig og sosialt. Vi er en inkluderende skole som sikrer utviklingen av den enkelte elevs egenart og muligheter, innenfor et opplevd fellesskap. Vi bidrar til at elevene blir gagns mennesker i dagens og morgendagens samfunn. Vi skal ha et godt læringsmiljø med reduserte mobbetall. (Måles i Elevundersøkelsen og Spekter.) Alle skal ha en venn. Vi skal ha et økt læringsutbytte med resultatframgang for den enkelte elev. (Måles i nasjonale prøver i lesing, matematikk og engelsk, kartlegginger). Skolestart: Det er viktig med gode skolerutiner og regler som alle er bevisste på, og som løftes fram ved skolestart. Disse gjøres kjent for nye elever, foresatte og nye medarbeidere. Skolens kultur for læring (faglig og psyko-sosialt) må ha høy prioritet og alle medarbeidere må kjenne til betydningen av god ledelse av klasser og grupper, og hvorfor et godt klasse- og gruppemiljø er så viktig. Derfor skal læringsmiljøarbeidet være tema på planleggingsdag ved hver skolestart med fokus på god oppstart. Skoleeiers rolle må være klar, skoleeier er en viktig medspiller og pådriver, skoleeier skal etterspørre og støtte. PPT er en viktig medaktør, både i enkeltsaker og på systemisk nivå i forhold til hva som skaper gode læringsmiljø. Et godt samarbeid hjem skole er av stor betydning. Å utvikle gode relasjoner mellom elever, mellom lærere og elever og mellom foreldre og lærere er viktig. Møter for foreldre / foresatte skal være en god arena med rom for samarbeid og god dialog. Foreldre / foresatte skal vite at skolen ikke aksepterer mobbing og krenkelser. Foreldre / foresatte skal være kjent med hva skolen gjør for å forebygge, avdekke, stoppe og følge opp krenkelser og mobbing. Foreldre / foresatte skal gjøres kjent med hva slags undersøkelser som brukes, og få kjennskap til hva sosiogram er, og at hensikten med bruk av sosiogram på alle trinn er å gi kontaktlærere/skolen oversikt over om alle har en venn og hindre at noen blir gående alene. Skolen forventer at foreldre/foresatte bidrar konstruktivt og medskapende i arbeidet med å bygge et godt skolemiljø for alle ved å bidra til inkludering og overholdelse av regler for felles trivsel. Skolens forventninger til foreldrene må bli uttalt. Møter for foreldre / foresatte så snart som mulig etter skolestart vil være en god arena for dette. Årshjul - for læringsmiljøarbeidet i grunnskolen i Engerdal Når Hva Ansvarlig August Fokus på god skolestart Trivselsagenter Skoleledelse og pedagogisk personale/kontaktlærere September Handlingsløypa og mobbingens psykologi Skoleledelse/Alle tilsatte

5 Vennskapsklasser September /Oktober Involvering av elever og foreldre. Hva kan de selv bidra med jf. skolens egne maler med sikte på å bygge robuste og inkluderende (i klasser og på foreldremøter) Rektor skole- og klassemiljø med både fokus på aktør og tilskuerrollen, og hvordan gjøre dette gjeldende også i barnehage og på fritiden? Oktober Gjennomføring av Spekter (en gang i året, og ellers ved behov). Ass. rektor tilrettelegger gjennomfører Oktober/ November Analyse av Spekter og oppfølging via sosiometri, observasjon, samtaler og Rektor relasjonskart. November Følge opp på individnivå (den/de som er krenket og den/de som krenker) og rektor, evt. sosiallærer ved behov Desember Gjennomføring elevundersøkelsen. Vennskapsklasser Ass. rektor /kontaktlærere Januar Analyse og oppfølging av elevundersøkelsen Skoleledelse analyserer og informerer lærere og SMU. følger opp Februar Spekter (2. gang hvis behov. Dette må vurderes hvis behov, kan gjøres i enkeltklasser, uavhengig de andre.) Februar/ Mars April Skolemøte/allmøte for foreldre/foresatte med 3.sektor (fritidsledere, trenere, instruktører og alle som arbeider med barn og unge på fritida) Analyse av Spekter og oppfølging via sosiometri, observasjon, samtaler og relasjonskart. Følge opp på individnivå (den/de som er Skoleledelse i samarbeid med f.eks. FAU, politi og evt. andre sosiale aktører og oppvekstleder/skoleeier Rektor, rektor Evt. sosiallærer ved behov krenket og den/de som krenker) Mai Evaluering av arbeidet med årshjulet Skoleledelse/ pedagogisk personale Evt. info til SMU Juni Forberedelse av høsten og god skolestart m. videre, med evt. korrigeringer i henhold til evalueringen Skoleledelse Drøftinger m. lærere/tillitsvalgte PPT har en viktig rolle som medaktør, som skal gi råd og veiledning i enkeltsaker etter foreldres samtykke, eller generelt vedr. klassemiljø/læringsmiljø på systemisk nivå. Det er rektor som melder behov til PPT. Tilsyn på alle arenaer handler om å se, ikke minst i elevenes friminutt og i såkalte overganger og «frie» aktiviteter/soner/pauser. Tilsyn handler om å bry seg om, gripe inn og melde fra.

6 Ved mistanke eller varsler om krenkelser/mobbing skal handlingsløypa følges og aktivitetsplan skrives. Det er viktig å bruke tid på å observere, avdekke, loggføre og påvise. Når det avdekkes krenkelser/mobbing, så skal det handles raskt. De som krenker/mobber skal få klar beskjed om at uønskede handlinger må stoppe umiddelbart. Tiltak iverksettes og skolen skal følge opp både den/de som utsettes for uønskede handlinger og den/de som utfører dem. Mobbesaker skal ikke behandles som konflikter. Konflikter mellom jevnbyrdige og mobbing er to forskjellige ting, men skolen skal være obs på konflikter for å forebygge at de fører til krenkelser og mobbing. 9 i Opplæringsloven pålegger også skolen å følge ekstra med sårbare og særlige utsatte barn. Det må spesielt skapes en bevisst holdning til atferd på digitale arenaer og konsekvenser av krenkelser og mobbing på sosiale medier. Opplegg rundt dette må tilpasses det enkelte alderstrinn og gjennomføres årlig både med elever og overfor foresatte. Det er positive erfaringer med å trekke politiet inn i dette arbeidet. Alle har et ansvar og den forventningen må være kjent. Skoleeiers rolle er å: - bistå og støtte skolen i arbeidet - etterspørre resultater, delta i analyser og ta ansvar for aktuelle tiltak PPTs rolle er å: -veilede, gi bistand og støtte på individnivå og på skole/klassenivå Rektors oppgave er å: - sørge for at det blir gjennomført undersøkelser hvert år angående trygghet, trivsel og Mobbing jf. årshjul - ha oversikt over resultater av undersøkelser/kartlegginger - sørge for at det er tilstrekkelig med inspeksjon i friminuttene - sette trygghet, trivsel og mobbing som faste temaer på lærermøter og foreldremøter - lage aktivitetsplaner når det er behov - være veileder for kontaktlærere, og gi støtte ved avdekking og tiltak - kople på de hjelpeinstanser (med foreldresamtykke) som viser seg nødvendig eller sosiallærer ved behov Lærernes oppgave er å: - vise elevene at voksne handler når mobbing blir meldt eller oppdaget. Være tydelige overfor elevene på at mobbing er uakseptabelt - gjennomføre minst to elevsamtaler i løpet av skoleåret - gjennomføre elevundersøkelsen og Spekter jf. årshjul - arbeide med holdninger til krenkelser og mobbing i klassene - arbeide med forebygging og antimobbeopplegg i klassene - være en samarbeidspartner i arbeidet med klassemiljøet - bidra til inkludering og at ingen står alene Elevenes oppgave er å: - inkludere medelever i lek, klasse-/gruppearbeid og sosialt samvær

7 - alltid si fra til voksne når de ser at noen blir plaget eller går alene - engasjere seg gjennom elevrådet men hensyn til miljøet i klassen og på skolen Foresattes oppgave er å: - engasjere seg på møter for foreldre / foresatte og gjennom FAU/SU og SMU - si fra til skolen hvis de hører om elever som blir mobbet - bidra til økt kontakt mellom foreldre/foresatte og være aktive i å skape felles holdninger til akseptabel og ikke akseptabel oppførsel i skole/fritid og på sosiale medier - bidra til inkludering av barnas medelever i klassen ved bursdager og sosiale treff Det er viktig å lytte til elevene, og at det er trygge og gode arenaer for tilbakemelding Elevene skal tas på alvor når de melder fra om erting, plaging eller mobbing. Det er ikke noe som heter sladring det er viktig å si fra når noen har det vondt. Å si fra er å bry seg om.