Lokalterminaler i Nord-Trøndelag Registrering av knutepunkter i transportsystemet

Transkript

1 Lokalterminaler i Nord-Trøndelag Registrering av knutepunkter i transportsystemet Joar Nordtug NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2005

2 ii Tittel Forfatter : LOKALTERMINALER I NORD-TRØNDELAG Registrering av knutepunkter i transportsystemet : Joar Nordtug NTF-notat : 2005:3 Prosjektnummer : 1680 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Forsidebilde Referat Emneord : Knutepunkter innenfor transportsystemet i Nord-Trøndelag : Statens Vegvesen Region Midt : Joar Nordtug Dato : Juni 2005 Antall sider : 34 Pris : 50, Utgiver : Bilde er fra Vegset på Snåsa og er tatt av Joar Nordtug : Notatet presenterer registreringer av knutepunkter i transportsystemet i Nord-Trøndelag. : Samferdsel, persontransport, terminaler : Nord-Trøndelagsforskning Postboks 4057 Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

3 iii FORORD Statens Vegvesen tok initiativ til å vurdere tilrettelegging av mindre terminaler eller knutepunkter i transportsystemet i Nord-Trøndelag. Initiativet er en videreføring og konkretisering av forslag som ble skissemessig presentert i Samferdselsplan for Nord- Trøndelag for perioden som ble utarbeidet av Nord-Trøndelag fylkeskommune. Intensjonen med dette notatet er å presentere grunnlag for prioritering av aktuelle lokaliteter for detaljplanlegging og realisering av tiltak. Statens vegvesen har vært oppdragsgiver der Arild Norheim har vært kontaktperson. Hos Nord-Trøndelagsforskning har Joar Nordtug vært prosjektleder. Steinkjer, juni 2005 Joar Nordtug prosjektleder

4 iv INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG iii iv v v vi 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN 1 2. LOKALTERMINALER Kriterier og funksjon Registreringer Aktuelle lokaliteter 4 3. REGISTRERINGER Røyrvik-korsen Grøndalselv Gartland Grong Skogmo Sjøåsen Årgård Hjellbotn Bjørgan Vegset Asphaugen Vist Røra Fleskhus Skogn Åsen Skatval VURDERING OG PRIORITERING VIDERE ARBEID 27 LITTERATUR 28

5 v FIGURLISTE Figur side 1.1: Skissemessig framstilling av transportsystemet med lokalterminaler 1 2.1: Illustrasjon av det mest aktuelle mulighetsområdet for lokalterminaler med hensyn til avstand mellom knutepunkt, utgangspunkt og reisemål : Kart over Nord-Trøndelag som viser en oversikt over knutepunkt der det er utført registreringer 6 4.1: Inndeling for vurdering aveventuelle lokaliteter for utvikling lokalterminalutvikling. 24 TABELLER Tabell side 2.1: Oversikt over lokaliteter som er vurdert som mest aktuelle for utvikling av lokalterminaler. 5

6 SAMMENDRAG Statens Vegvesen har uttrykt et ønske om å foreta en kartlegging av behovet for knutepunkter innenfor transportsystemet i Nord-Trøndelag. Knutepunkter i transportsystemet er tilrettelagte enkle omstigningspunkter mellom transportmidler, der tilretteleggingen primært omfatter mulighet for skifte av transportmiddel og parkering. Det er først og fremst kartlegging av mindre knutepunkter som er aktuelt, med behov for om lag 5-10 parkeringsplasser og enkel tilrettelegging for omstigning. Intensjonen med lokalterminaler er å oppnå større fleksibilitet i transportsystemet, ved å legge forholdene bedre til rette for overgang mellom transportmidler. Denne tilretteleggingen skal både ivareta overgang mellom ulike typer av transportmidler og mellom samme type transportmiddel. Økt utnyttelse av ledig kapasitet, og dermed redusert transportomfang, er et ønsket resultat av tilretteleggingen. Det er gjennomført en enkel vurdering av aktuelle lokaliteter i Nord-Trøndelag på hele E6 samt Rv17 på strekningen Asp - Skogmo. Denne vurderingen har munnet ut i et utvalg av aktuelle lokaliteter som er vurdert mer inngående. Det er gjennomført registreringer på følgende lokaliteter: vi 1. Røyrvik-korsen 2. Grøndalselv 3. Gartland 4. Grong 5. Skogmo 6. Sjøåsen 7. Årgård 8. Hjellbotn 9. Bjørgan 10. Vegset 11. Asphaugen 12. Vist 13. Røra 14. Fleskhus 15. Skogn 16. Åsen 17. Skatval Med grunnlag i registreringene er det foretatt følgende lokaliteter prioritert for videre arbeid: Grong, Vist, Røra og Fleskhus Det pågår eller er igangsatt planarbeid både på Vist og på Røra som kan gi grunnlag for oppfølging av behovet for lokalterminal. I tillegg er det påpekt muligheter for enklere tilrettelegging på lokalitetene Skogmo, Sjøåsen og Hjellbotn. Videre arbeid består av detaljplanlegging av aktuelle lokaliteter.

7 1. INNLEDNING OG BAKGRUNN Knutepunkter i transportsystemet er omtalt i flere regionale offentlige dokumenter de senere år, og det er spesielt Nord-Trøndelag fylkeskommune som har pekt på behovet for slike. Med knutepunkter menes enkle men tilrettelagte omstigningspunkter mellom transportmidler, der tilretteleggingen omfatter mulighet for skifte av transportmiddel og parkering. I Samferdselsplan Nord-Trøndelag (Nordtug 1998) er begrepet lokalterminal benyttet om samme funksjon. I dette dokumentet er det presentert et sammenhengende transportsystem der funksjon til lokalterminalene er omtalt: 1 TEGNFORKLARING: :KNUTEPUNKT MED TERMINAL- FUNKSJON :LOKALTERMINAL :REGIONAL KOLLEKTIVTRAFIKK :LOKAL KOLLEKTIVTRAFIKK :TILBRINGER- TRANSPORT Figur 1.1: Skissemessig framstilling av transportsystemet med lokalterminaler I samferdselsplanen er forholdet til kollektivtrafikken omtalt spesielt, men det er også fokusert på behov for omstigningslokaliteter mellom privatbiler ved samkjøring. I Areal- og transportanalyse for strekningen Steinkjer-Stjørdal (Nordtug 1996) er det foretatt en vurdering av knutepunkter definert som: Målpunkt med omlasting eller omstigning for regionale transportbehov. For persontransport er følgende knutepunkter definert på denne strekningen: Steinkjer, Røra, Verdal, Levanger, Åsen, Stjørdal og Værnes. Ved valget av disse knutepunktene er koblingen til jernbanen tillagt stor betydning. Statens Vegvesen har uttrykt et ønske om å foreta en kartlegging av behovet for knutepunkter innenfor transportsystemet i Nord-Trøndelag, primært langs E6 og på Rv17 fra Asp til Skogmo. Det er først og fremst kartlegging av mindre knutepunkter som er aktuelt, med behov for om lag 5-10 parkeringsplasser og tilrettelegging for omstigning. Tilretteleggingen vil være vesentlig mindre på disse lokalitetene enn på enkelte eksempler på Park & Ride som er realisert i tilknytning til store byområder. Større jernbanestasjoner vil også betraktes som utenfor definisjonen av knutepunkter som benyttes i dette arbeidet.

8 2. LOKALTERMINALER Begrepene knutepunkter og lokalterminaler er ikke entydig definert i utgangspunktet, og i dette kapitlet vil det bli foretatt en beskrivelse av funksjon og kriterier som grunnlag for registreringer og vurderinger Kriterier og funksjon Intensjonen med lokalterminaler er å oppnå større fleksibilitet i transportsystemet, ved å legge forholdene bedre til rette for overgang mellom transportmidler. Denne tilretteleggingen skal både ivareta overgang mellom ulike typer av transportmidler og mellom samme type transportmiddel. Økt utnyttelse av ledig kapasitet, og dermed redusert transportomfang, er et ønsket resultat av tilretteleggingen. Det er spesielt lokaliteter utenfor tettbebyggelse som er vurdert, men det er også aktuelt å se nærmere på veikryss i tilknytning til bebyggelse. Til forskjell fra terminaler med en primær regional funksjon vil lokalterminalene ha en klart mer begrenset bruksfrekvens. Samtidig vil alternativene til lokalterminalen være svært begrenset, i mange tilfeller ingen i det hele tatt. Tilretteleggingen vil først og fremst være tilpasset bruk av privatbil, men det er naturlig å inkludere eventuell kobling til kollektivtilbudet. Til forskjell fra større terminaler er det ikke tatt sikte på å utvikle servicefunksjoner ut over parkering av privatbil og eventuelt leskur der det er aktuelle bussruter. Lokalterminalen skal derfor være en tilrettelegging for overgang mellom privatbiler eller mellom privatbil og buss. Dette tilser behov for opparbeidelse av parkeringsmulighet og eventuelt bussholdeplass der det er behov for det. Lokalterminalen kan derfor omfatte følgende: asfaltert og oppmerket parkering skilting belysning leskur ved behov Det er vanskelig å avgjøre behov og grunnlag for dimensjonering av en lokalterminal. Registreringene kan avdekke eksempler på behov, men tilfeldige variasjoner medfører at slike registreringer må foretas over lang tid for at de skal gi pålitelig informasjon. Det er også mulig at en tilrettelegging fører til økt anvendelse av muligheter for overgang mellom transportmidler. I de fleste tilfellene er det aktuelt å opparbeide plass for noen få biler (2-4). Et knutepunkt vil være en mellomstasjon på en reise, slik det er illustrert nedenfor: UTGANGSPUNKT KNUTEPUNKT REISEMÅL

9 AVSTAND UTGANGS- PUNKT TIL KNUTEPUNKT 3 Det er ikke likegyldig hvor knutepunktet er plasser i forhold til utgangspunkt for reisen og reisemålet. Figur 2.1 nedenfor illustrerer hvilket mulighetsområde som er mest aktuelt med hensyn til avstander fra knutepunktet til utgangspunkt for reisen og reisemålet: AVSTAND FRA KNUTE- PUNKT TIL REISEMÅL LITEN STOR STOR LITEN Figur 2.1: Illustrasjon av det mest aktuelle mulighetsområdet for lokalterminaler med hensyn til avstand mellom knutepunkt, utgangspunkt og reisemål. Hvis det er liten avstand på begge delstrekningene er det lite sannsynlig at nytteverdien med omstigning er større enn kostnadene 1, slik at knutepunktfunksjonen vil være lite tilpasset behovet i denne situasjonen. Mest aktuelt er bruken av knutepunkter for reiser der det er en liten avstand fra utgangspunktet til knutepunktet, og en stor avstand fra knutepunktet til reisemålet. Perspektivet som er referert ovenfor utgjør et element i vurderingen av hvilke knutepunkter som er mest aktuelle for tilrettelegging. Som en innledende fase av arbeidet er det gjennomført vurderinger av hvilke kriterier som skal legges til grunn for registreringsarbeidet. Det er naturlig å ta utgangspunkt i veikryss der det foretas en sammenkobling av lokale og regionale veger. Samtidig må de som er aktuelle brukere være lokalisert i en viss avstand fra lokalterminalen og fra nærmeste reisemål. Erfaringene fra kollektivtrafikken viser at overgang mellom transportmidler betraktes som en kostnad, og det må derfor være samsvar mellom opplevde kostnader og nytten som oppnås ved overgangen. Registreringer av trafikkomfang vil være en indikator for behovet, og tall for arbeidspendling vil være av spesiell interesse. 1 Begrepet kostnader inkluderer i denne sammenhengen både økonomiske utlegg, tidskostnader og opplevd bryderi.

10 2.2 Registreringer I registreringsarbeidet er det primært eksisterende datakilder anvendt, der følgende forhold er vektlagt: Trafikktall Pendlingsdata Lokalt og regionalt kollektivtilbud Arealplaner/Økonomisk kartverk 4 Det er gjennomført befaringer på et begrenset antall lokaliteter slik at det kan framlegges digitale bilder som supplerende informasjon til kartmateriale. En samlet framstilling av registreringene vil munne ut i en prioritering av lokaliteter. Rapporteringen fra arbeidet vil bestå av et NTF-notat som presenterer registreringer og en analyse som grunnlag for prioritering av lokaliteter. Rapporteringen vil danne grunnlag for en videreføring av arbeidet i en fase to med detaljert kartlegging av muligheter og kostnader knyttet til de mest aktuelle lokalitetene. 2.3 Aktuelle lokaliteter Det er gjennomført en enkel vurdering av aktuelle lokaliteter i Nord-Trøndelag på hele E6 samt Rv17 på strekningen Asp - Skogmo. Denne vurderingen har munnet ut i et utvalg av aktuelle lokaliteter som er vurdert mer inngående. Det er gjennomført registreringer på følgende lokaliteter:

11 5 Tabell 2.1: Oversikt over lokaliteter som er vurdert som mest aktuelle for utvikling av lokalterminaler. Nr. Navn lokalitet Veikryss Kommentar 1 Røyrvikkorsen E6 x Rv773 Vegkryss like nord for Brekkvasselv 2 Grøndalselv E6 x Rv764 Vegkryss 3 Gartland E6 x Rv775 Vegkryss 4 Grong E6 x Rv760 Vegkryss m/busslomme ved tettstedet Grong 5 Skogmo Rv17 x Rv760 Vegkryss 6 Sjøåsen Rv17 x Rv766 Vegkryss ved gjestegård 7 Årgård Rv17 x Rv715 Vegkryss med busslomme 8 Hjellbotn Rv17 x Rv720 Vegkryss ved kafé 9 Bjørgan E6 x Rv74 Vegkryss 10 Vegset E6 x Rv763 Vegkryss m/busslomme 11 Asphaugen E6 x Rv17 Vegkryss ved bensinstasjon 12 Vist E6 x Rv761 Vegkryss 13 Røra E6 x Rv755 Vegkryss ved jernbanestasjon 14 Fleskhus E6 x Fv166 Vegkryss 15 Skogn E6 x Rv754 Vegkryss 16 Åsen E6 x Rv753 Vegkryss ved bensinstasjon 17 Skatval E6 x Fv38 Vegkryss Lokalitetene er avmerket på kartet nedenfor:

12 6 Namsos Steinkjer Stjørdal Verdal Levanger Tegnforklaring: : Stamveg / riksveg Stjørdal : Stedsnavn : Knutepunkt : Knutepunkt nr. Figur 2.2: Kart over Nord-Trøndelag som viser en oversikt over knutepunkt der det er utført registreringer De registrerte punktene er spredt langs E6 og Rv17, og det er ikke foretatt registreringer nært de største tettstedene. Det er også registrert andre punkter som benyttes sporadisk til parkering, men de avmerkede lokalitetene i figur 2.2 ovenfor antas å være de som er mest aktuelle. Det er med dette forsøkt å definere et skille mellom det som individuelle behov og kollektive løsninger. Utviklingen av et knutepunkt forutsetter med andre ord at det er et befolkningsgrunnlag som kan forsvare investeringene.

13 3. REGISTRERINGER Det er gjennomført registreringer og befaring av alle lokalitetene som er presentert ovenfor. I dette kapitelet foretas en presentasjon av hver enkelt lokalitet Røyrvik-korsen Namsskogan kommune Veikryss Veier og trafikk: Kryss E6 / Rv773 ÅDT: 1000 / 120 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: 754 Pendlere: 19 Kollektivtrafikk: 2 rutebusspasseringer/hvd. Bilde sørover langs E6 Kartskisse Bilde fra Rv773 mot E6 Lokaliteten er koplingspunkt mellom Rv773 og E6, og knytter Røyrvik kommune til E6. Det er ikke bebyggelse i nærområdet til vegkrysset, og de fysiske omgivelsene er lite egnet for opparbeidelse av et knutepunkt. Tettstedet Brekkvasselv ligger innenfor en avstand av 1 km fra vegkrysset. I tettstedet er det bensinstasjon like ved E6 og rikelig med areal for parkering. Det er også jernbanestasjon i Brekkvasselv. Det er stor avstand både fra befolkningsgrunnlag (Røyrvik) og til aktuelle reisemål. Befolkningsgrunnlaget er begrenset, og det er registrert lite pendling.

14 8 3.2 Grøndalselv Namsskogan kommune Vegkryss Veier og trafikk: Kryss E6 / Rv764 ÅDT: 1000 / 250 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: 388 Pendlere: 30 Kollektivtrafikk: 6 rutebusspasseringer/hvd. Bilde over E6 mot Rv764 Kartskisse Bilde sørover langs E6 til venstre Veikrysset mellom E6 og Rv764 er lokalisert i et område nesten uten bebyggelse. Rv764 er hovedforbindelse fra E6 til Røyrvik kommune via Skorovass, Det er etablert en busstopp like ved krysset. Rv764 fortsetter på vestsiden av E6 til Lassemoen jernbanestasjon (ca 1 km). Fysisk er forholdene gode med rikelig areal for eventuell utvikling av et knutepunkt. På samme måte som for Røyrvik-korsen er det store avstander både til befolkningsgrunnlag og aktuelle reisemål. Det er liten trafikk og få pendlere.

15 9 3.3 Gartland Grong kommune Veikryss Veier og trafikk: Kryss E6 / Rv775 ÅDT: 1800 / 600 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 65 Kollektivtrafikk: 4 rutebusspasseringer/hvd. Bilde nordover langs E6 fra Rv775 Kartskisse Bilde av parkerte biler ved kryss E6 / Rv775 Lokaliteten er et viktig koblingspunkt mellom Rv17 på Høylandet og E6 i Grong, og har samme funksjon som Rv760 mellom Skogmo og Grong. Det er lite bosetting langs Rv775, men for trafikk fra Ytre Namdal langs Rv17 og videre nordover langs denne veien, er Rv775 et mer hensiktsmessig alternativ for kobling til E6 enn Rv760. Koblingspunktet har derfor enn mer tydelig regional funksjon, mens Grong-Skogmo har en klarere lokalfunksjon i tillegg til trafikk mellom deler av Indre Namdal og Namsos. Det er fysisk god plass ved veikrysset som i hovedsak er omgitt av dyrkamark. Det er opparbeidet en provisorisk parkeringsplass som benyttes til parkering. Et bolighus like ved vegkrysset innebærer økt trygghet ved parkering. Det er ikke busslomme på lokaliteten.

16 Grong Grong kommune Eksisterende busslomme Veier og trafikk: Kryss E6 / Rv760 ÅDT: 1700 / 250 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 82 Kollektivtrafikk: 23 rutebusspasseringer/hvd. Bilde sørover av busslomme ved Rv760. Kartskisse Bilde fra busslomme vestover langs Rv760. Lokaliteten er en opparbeidet busslomme med leskur ved Rv760 like ved kryss mellom denne veien og E6. Rv760 er hovedforbindelse mellom regionsentrene Grong og Namsos. Det er et betydelig bolkningsgrunnlag i tilknytning til lokaliteten, og det antall pendlere er anslått til 82 personer. Busslomma utgjør et godt utgangspunkt for forbedring av lokaliteten som i dag benyttes tilparkering. Parkering på busslomma kan være til hinder for busstrafikken. Det er kort avstand (ca 1 km) til Grong sentrum der det er flere muligheter for parkering, og avstanden fra aktuelle parkeringsplasser og til E6 er om lag 500 m, men kryssløsningen gir ikke muligheter verken for busstopp eller på-/avstigning av privatbiler. Parkerte biler på busslomma ved Rv760 tyder på at denne løsningen betraktes som mer hensiktsmessig..

17 Skogmo Overhalla kommune Veikryss Veier og trafikk: Kryss RV17 / Rv760 ÅDT: 850 / 250 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 54 Kollektivtrafikk: 23 rutebusspasseringer/hvd. Bilde 1: Bilde fra RV760 mot Rv17 Kartskisse Bilde 2: Nordover langs Rv17 Lokaliteten er kobling mellom Rv17 og Rv760, og funksjonen til knutepunktet er sammenfallende med beskrivelsen for lokaliteten ved Rv760 i Grong. Trafikken mellom regionsentrene Grong og Namsos benytter denne veien. Fysisk er forholdene betydelig mindre egnet ved Skogmo. Krysset er uoversiktlig og lite egnet for tilrettelegging. Avstanden til nærmeste egnede parkeringsplass er om lag 300 m ved næringsbygg og en campingplass. Uten omfattende tilrettelegging og vegomlegging synes dette å være det beste alternativ for å ivareta en knutepunktfunksjon. Det er ikke busslommer ved lokaliteten. Det er anslått et betydelig befolkningsgrunnlag og et begrenset antall pendlere for lokaliteten.

18 Sjøåsen Namdalseid kommune Areal ved Sjøåsen gjestegård Veier og trafikk: Kryss RV17/Rv766 ÅDT: 1600 / 500 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 80 Kollektivtrafikk: 30 rutebusspasseringer/hvd. Bilde mot vest Kartskisse Bilde mot nord langs E6 Ved kryss mellom Rv766 til Flatanger og Rv17 er Sjøåsen Gjestegård lokalisert, og i tilknytning til denne bygningen er det etablert en stor parkeringsplass. Det er også en informasjonstavle på området, men ingen tilrettelegging utover parkeringen for gjester. Det er etablert en busslomme med leskur på motsatt side av Rv17 i forhold til gjestegården. Parkeringsplassen dekker et stort areal, og det er lite behov for tilrettelegging, men det er viktig at eventuelle tiltak ikke kommer i konflikt med parkeringen for Gjestegården. Krysset utgjør eneste tilkobling mellom Flatanger kommune og Rv17, og avstanden til kommunesenteret Lauvsnes er om lag 40 km. Befolkningsgrunnlaget er anslått til knapt 200 personer og ca. 80 pendlere.

19 Årgård Namdalseid kommune Busslomme Veier og trafikk: Kryss RV17/Rv715 ÅDT: 1600 / 285 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 31 Kollektivtrafikk: 28 rutebusspasseringer/hvd. Bilde mot sør langs Rv17 Kartskisse Bilde mot øst langs Rv715 Rv715 er forbindelse til Osen kommune i Sør-Trøndelag. Det er anlagt en busslomme ved krysset mellom Rv17 og Rv715. Det er ikke leskur eller belysning på stedet. Det er godt med plass ved området, og selv om busslomma benyttes til parkering er det lite trolig at dette medfører problemer for busstrafikken. Et gårdsbruk om lag 200 m fra lokaliteten er nærmeste bebyggelse. Det er betydelig avstand til befolknings-konsentrasjoner, avstanden til kommunesenteret Strand i Osen er for eksempel om lag 50 km. Avstanden til Namdalseid sentrum er om lag 6 km.

20 Hjellbotn Steinkjer kommune Parkering Hjelbotn café Veier og trafikk: Kryss RV17/Rv720 ÅDT: 2200 / 1100 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 215 Kollektivtrafikk: 38 rutebusspasseringer/hvd. Bilde nordover langs Rv17. Kartskisse Bilde fra Rv720 sørover mot parkeringsplass. Lokaliteten er en opparbeidet plass ved Hjellbotn café som benyttes til parkering for gjester. Det er også varelevering til caféen i tilknytning til parkeringsplassen. Det er etablert en busstopp med leskur ved plassen. Rv720 knytter Verran kommune til Rv17, og befolkningsgrunnlaget er anslått til knapt 2000 personer. Det er registrert en betydelig pendling, hovedsakelig til Steinkjer om lag 25 km fra Hjellbotn. Det er noen skjermede parkeringsplasser like sør for bygningen, men det er uklart hva som kan ansees som privat og offentlig parkering på plassen. Dagens bruk som knutepunkt er usikker fordi det er vanskelig å skille ut parkering i tilknytning til café-virksomheten.

21 Bjørgan Grong kommune Veikryss Veier og trafikk: Kryss E6 / Rv74 ÅDT: 1700 / 360 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 56 Kollektivtrafikk: 5 rutebusspasseringer/hvd. Bilde mot vest fra Rv74 mot E6 Kartskisse Bilde mot vest fra Rv74 mot E6 Lierne kommune knyttes til E6 via Rv74. Vegkrysset mellom disse to veiene er lokalisert uten bebyggelse i nærområdet, og det er rikelig med areal i tilknytning til lokaliteten. Det er ikke etablert busslomme ved krysset, men det er vegbelysning. Det er store avstander til nærmeste reisemål av noe størrelse: Steinkjer 72 km, Namsos 59 km og Grong som ligger nærmest med 12 km. Avstanden til Sandvika i Lierne kommune er om lag 68 km. Det er også store avstander til alternative parkeringer. Det er relativt liten trafikk på Rv74 og lite befolkningsgrunnlag. På grunn av store avstander er også antall pendlere begrenset.

22 Vegset Snåsa kommune Busslomme Veier og trafikk: Kryss E6 / Rv763 ÅDT: 1900 / 600 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 124 Kollektivtrafikk: 0 rutebusspasseringer/hvd. Bilde mot øst langs RV763 Kartskisse Bilde østover mot E6 Lokaliteten består av en opparbeidet busslomme med leskur i kryss mellom E6 og Rv763 som knytter kommunesenteret Viosen i Snåsa til E6. Avstanden fra krysset til Viosen er om lag 7 km. Det er tilgjengelig areal ved busslomma slik at ytterligere tilrettelegging er mulig uten å komme i konflikt med bussavviklingen. Det er et begrenset befolkningsgrunnlag for lokaliteten. Det er videre anslått at om lag 124 pendlere passerer krysset, hovedsakelig til Steinkjer om lag 54 km sørover langs E6. Det er usikkerhet knyttet til dette antallet fordi Rv763 på sørsiden av Snåsavatnet er en alternativ og om lag like lang transportrute til Steinkjer. Kollektivtrafikken mellom Snåsa og Steinkjer benytter også Rv763.

23 Asphaugen Steinkjer kommune Busslomme Veier og trafikk: Kryss E6 / Rv17 ÅDT: 5900 / 3400 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: 611 Pendlere: 225 Kollektivtrafikk: 38 rutebusspasseringer/hvd. Bilde nordover langs E6, RV17 til venstre Kartskisse Bilde nordover langs E6 Det er etablert en busslomme med leskur ved eksisterende kryss mellom E6 og Rv17 på Asphaugen. Dette krysset vil bli flyttet noen hundre meter nordover når ny Rv17 ferdigstilles høsten Det er gode parkeringsmuligheter på næringsområdet sør for E6, men svært begrenset mulighet på nordsiden av E6 og like vest for eksisterende Rv17 der busslomma er lokalisert. Det er noe bebyggelse omkring lokaliteten, men befolkningsgrunnlaget er lite. Det er stort antall pendlere som passerer lokaliteten, hovedsakelig til/fra Steinkjer 6 km sørover langs E6. Antall pendlere er sannsynligvis betydelig større enn registreringen på 225 fordi kommuneinterne pendlere ikke inngår i dette antallet.

24 Vist Steinkjer kommune Vegkryss / leskur Veier og trafikk: Kryss E6 / Rv761 ÅDT: 6500 / 2500 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 796 Kollektivtrafikk: 31 rutebusspasseringer/hvd. Bilde mot nordover fra Rv761 langs jernbanen Kartskisse Bilde vestover fra Rv761, jernbanekryss til venstre Eksisterende kryss mellom Rv761 og E6 har stor trafikk, og krysset er planlagt ombygd som del av E6-utbyggingen i Steinkjer. Forutsetningene vil derfor bli endret når denne utbyggingen realiseres. Det er svært stor pendling mellom Inderøy kommune og Steinkjer, og denne trafikken knyttes til E6 via Rv761. Det er opparbeidet en liten plass som benyttes til parkering ved jernbanen i dag. Det er bussholdeplass ved E6 om lag 100 m fra denne parkeringsplassen, men det antas at parkeringen benyttes mest for omstigning mellom personbiler. Det er tilgjengelig arealer for tilrettelegging, men dette må vurderes på nytt i forbindelse med planlagt utbygging.

25 Røra Inderøy kommune Jernbanestasjon Veier og trafikk: Kryss E6 / Rv755 ÅDT: 7200 / 2400 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 561 Kollektivtrafikk: 31 rutebusspasseringer/hvd. Bilde sørover langs jernbanen Kartskisse Bilde nordover mot kryss E6 og Rv755 Røra er enste jernbanestasjon som er vurdert som knutepunkt. Det er svært dårlig tilrettelegging i dag, og dette behovet er heller ikke ivaretatt i forbindelse med utbyggingen av ny kryssing mellom E6 og Nordlandsbanen som pågår. Rv755 er tilførsel fra Inderøy kommune og sørover, og det er betydelig trafikk, stort befolkningsgrunnlag og et anslag på 561 pendlere som berører denne lokaliteten. Det er mye parkering ved jernbanen i dag, og nærmeste alternative lokalitet er en bensinstasjon sørover langs E6. Trafikken med Trønderbanen er betydelig til og fra Røra stasjon, i 2001 var det om lag reiser etter en liten økning fra tidligere år.

26 Fleskhus Verdal kommune Vegkryss Veier og trafikk: Kryss E6 / Fv166 ÅDT: 7200 / 2250 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 431 Kollektivtrafikk: 31 rutebusspasseringer/hvd. Bilde nordover langs Fv166 fra bru over E6 Kartskisse Bilde av kryss Fv166 og Fv173 like sør for E6 Krysset mellom Fv166 og E6 er den mest benyttede lokalterminalen av de som er registrert. Det er opparbeidet en midlertidig parkeringsplass der det var parkert 7 personbiler på registreringstidspunktet. Det er stor trafikk på begge vegene, og forholdene ligger fysisk godt til rette for ytterligere tilrettelegging. Det er ikke busstopp ved lokalterminalen. Ekspressbussen kjører i dag til Verdal sentrum via avkjøringen på Fleskhus, men det er uttrykt et ønske fra transportselskapet om å kjøre E6 i stedet. Dette betyr at det vil eventuelt bety at det vil oppstå behov for en busstopp eller park & rideløsning ved E6 som tilbud til passasjerer til og fra Verdal med Ekspressbussen.

27 Skogn Levanger kommune Vegkryss Veier og trafikk: Kryss E6 / Rv754 ÅDT: 9000 / 750 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere:? Kollektivtrafikk: 8 rutebusspasseringer/hvd. Bilde fra Skogn jernbanestasjon Kartskisse Parkering ved Skogn jernbanestasjon Krysset mellom E6 og Rv754 knytter Skogn til E6, og det er relativt mye trafikk i området. Krysset er noe ulykkesutsatt. Befolkningsgrunnlaget for en eventuell lokalterminal er betydelig, men avstanden til Skogn jernbanestasjon er bare om lag 500 m. Det er opparbeidet parkering ved stasjonen, og denne løsningen utgjør et alternativ til opparbeidelse ved selve veikrysset. Det er ikke busstopp ved vegkrysset. Like etter avkjøringen fra E6 er det et nytt vegkryss, og trafikksituasjonen er sammensatt med noe bebyggelse og en privat atkomst til Rv754.

28 Åsen Levanger kommune Vegkryss Veier og trafikk: Kryss E6 / Rv753 ÅDT: 6200 / 1600 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere: 385 Kollektivtrafikk: 31 rutebusspasseringer/hvd. Bilde nordover langs E6, Rv753 til venstre Kartskisse Bilde av østover langs Rv753 mot E6 Ved lokaliteten er det etablert en bensinstasjon med noe på parkeringsplasser i tillegg til areal for kunder. Disse plassene er like sør for hovedbygningen. Det er begrenset med areal på bensinstasjonsområdet. Krysset er lite egnet for opparbeidelse av lokalterminal på grunn av gangveier. Det er dyrkamark langs begge sider av Rv753. Nærmeste busstopp er i Åsen sentrum om lag 600 m nord for veikrysset. Avkjøringen til jernbanestasjonen i Åsen er om lag 600 m nordover langs E6 fra lokaliteten, og avstanden fra E6 til jernbanestasjonen er om lag 150 m. Det er et begrenset befolkningsgrunnlag, og hovedandelen av dette grunnlaget er på Frosta om lag 15 km fra vegkrysset. Pendlere som skal sørover fra Frosta har en alternativ rute via fylkesvegen til Vuddudalen. Denne vegen har lavere standard enn Rv753 og tidsforbruket er omtrent det samme som ruten via Åsen..

29 Skatval Stjørdal kommune Vegkryss Veier og trafikk: Kryss E6 / Fv39 ÅDT: 6800 / 2200 Befolkning og pendling: Befolkningsgrunnlag: Pendlere:? Kollektivtrafikk: 5 rutebusspasseringer/hvd. Bilde østover langs Fv39 mot E6 Kartskisse Bilde av østover av kryss Fv39 og E6 Vegkrysset mellom Fv39 og E6 er lokalisert i en sving og er krevende for trafikkavviklingen. Gangveger og terreng tilsier at det også er krevende å opparbeide en lokalterminal på lokaliteten. Det er stor trafikk på begge vegene, men det er liten avstand til hovedandelen av befolkningsgrunnlaget. Avstanden til Skatval jernbanestasjon er om lag 1,5 km. Nærmeste større reisemål er Stjørdal om lag 6 km sørover langs E6. Det er ikke busstopp ved lokaliteten. Det er også en alternativ fylkesveg lenger sør til kryss med E6 ved Valstad for de som skal reise fra Skatval og sørover. Ved denne lokaliteten er det etablert en rasteplass. Små avstander mellom reiseutgangspunkt og Stjørdal tilsier imidlertid at en lokalterminal på denne lokaliteten vil ha en svært begrenset funksjon.

30 4. VURDERING OG PRIORITERING Bruken av lokalterminaler er et marginalt marked, og det vil være store variasjoner over tid både med hensyn til bruksomfang og bruksfrekvens. Vurderingen av registreringene foran må derfor i stor grad baseres på et skjønn på grunn av store tilfeldige variasjoner. Det er vanskelig å utvikle entydige og robuste kriterier for prioritering. Det er derfor lagt vekt på å registrere rammebetingelser og fortsetninger som grunnlag for vurdering av bruksbehov. Det er viktig å utvikle fellesløsninger som har et kollektivt preg og er tilgjengelige flere. I tillegg til sammenligning av registreringene vil vurderingen av aktuelle lokaliteter også inkludere dagens situasjon og behovet for fysiske tiltak. På enkelte lokaliteter er det behov for mer omfattende opparbeidelse eller utvidelse av trafikkarealet, mens det kan være tilstrekkelig med skilting/oppmerking og eventuelle avtaler med grunneier på andre lokaliteter. Prioriteringen av terminaler presenteres etter en kombinasjon av en behovsvurdering og en vurdering av alternative muligheter uten tilrettelegging. Lokalitetene som er registrert vil bli fordelt etter inndelingen som er vist i figur 4.1 nedenfor: 24 I. Behovsvurdering 1 Regelmessig behov (brukes ofte eller daglig) 2 Sannsynlig behov (sporadisk bruk) 3 Lite behov (sjelden bruk) II. Alternative muligheter A B Alternative løsninger eksisterer, eller lokaliteten kan ha lokalterminalfunksjon uten omfattende tilrettelegging Det er ingen alternative løsninger og situasjonen er lite tilfredsstillende på registreringstidspunktet Figur 4.1: Inndeling for vurdering aveventuelle lokaliteter for utvikling lokalterminalutvikling. En sammenfattet vurdering etter kriteriene i figur 4.1 ovenfor har ført fram til tre hovedgrupper der behovet for tiltak er lagt til grunn. Det er ikke prioritert innbyrdes i de tre gruppene, lokalitetene er presentert i registreringsrekkefølge:

31 25 Følgende lokalterminaler er vurdert å ha et regelmessig behov: BEHOVSVURDERING 1 Nr. Sted Alternative muligheter 4 Grong B 12 Vist A 13 Røra B 14 Fleskhus A Følgende lokalterminaler er vurdert å ha et sporadisk eller sannsynlig behov: BEHOVSVURDERING 2 Nr. Sted Alternative muligheter 3 Gartland B 5 Skogmo A 6 Sjøåsen A 7 Årgård A 8 Hjellbotn A 11 Asphaugen A 15 Skogn B 16 Åsen A Følgende lokalterminaler er vurdert å ha et sporadisk lite behov: BEHOVSVURDERING 3 Nr. Sted Alternative muligheter 1 Røyrvik-korsen (Brekkvasselv) A 2 Grøndalselv A 9 Bjørgan B 10 Vegset A 17 Skatval B

32 26 Vurderingen som er presentert ovenfor betyr at lokalitetene Grong, Asphaugen, Vist, Røra og Fleskhus er de mest aktuelle i et videre arbeid. På Røra pågår veganlegg som fører til endringer av dagens situasjon, og for Vist er det startet planarbeid for nytt kryss mellom Rv755 og E6. Det er viktig at behovet for lokalterminal inkluderes i reguleringsplanarbeidet for Vist-krysset. Inderøy kommune har startet reguleringsplanarbeid for stasjonsområdet på Røra, og behovet for lokalterminal bør meldes inn til dette arbeidet. For Grong og Fleskhus må det gjennomføres vurderinger i samråd med henholdsvis Grong kommune og Verdal kommune. På Fleskhus vil det sannsynligvis være behov for en reguleringsplan, mens på Grong kan det være tilstrekkelig med mindre endringer eller utvidelser i tilknytning til eksisterende busslomme. For lokalitetene Skogmo, Sjøåsen og Hjellbotn kan det være aktuelt å vurdere avtaler med grunneier for å gjennomføre en enklere tilrettelegging ved oppmerking og skilting.

33 5. VIDERE ARBEID Videre arbeid består i detaljplanlegging av aktuelle lokaliteter. Det er spesielt behov for å avklare eiendomsforhold og opprette kontakt med grunneier for å utvikle smidige løsninger som er hensiktsmessige og akseptable for alle berørte parter. Arbeidet bør gjennomføres i et samarbeid med den aktuelle kommunen. Intensjonen med detaljplanleggingen vil være å utvikle et konkret forslag til løsning og kostnader knyttet til nødvendige tiltak og eventuelt grunnerverv. Det synes naturlig å utvikle en eller noen få terminaler for å opparbeide erfaringer med aktuelle løsninger og framgangsmåter for realisering. 27

34 28 LITTERATUR Nordtug, Joar (1996): Areal- og transportanalyse for strekningen Steinkjer-Stjørdal. NTF-notat 1996:9. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning. Nordtug, Joar (1998): Samferdselsplan for Nord-Trøndelag. NTF-notat 1998:11. Steinkjer: Nord-Trøndelagsforskning.