Høringsuttalelse til St. meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene

Transkript

1 Høringsuttalelse til St. meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Generelt Innledningsvis er det for NTO hyggelig å kunne melde vårt helhetsinntrykk av at dette er en god melding. Den har en omfattende og grundig beskrivende del, med i hovedsak gode, ambisiøse, men realistiske målsettinger. NTO har forventninger til at denne meldingen relativt raskt vil bli omsatt i praktisk politikk, særlig fordi den kan forankres i Kulturløftet den sittende regjering gikk til valg på i Men meldingen er viktig og synes gjennomførbar også fordi den viderefører og styrker en offentlig rolle som det historisk har vært bred enighet om blant de fleste partier representert på Stortinget. Man kan likevel ane en kulturpolitisk dreining i flere retninger: sterkere styring av kulturinstitusjonene mål om en mer blandet økonomi med høyere grad av privat finansiering endring i støtteordninger i retning av færre statlige kilder og et prinsippfestet skille mellom institusjonene og det frie feltet Selv om NTO i hovedsak er positiv til mål og tiltak i meldingen, ser foreningen kritisk på noen av konsekvensene av en slik kulturpolitisk dreining. Mål, styring og armlengdes avstandsprinsippet NTO kan slutte seg til de generelle målsettingene for tilskudd til scenekunst, men vi er i tvil om innebyrden av begrepet tydelige oppdrag i målformuleringen sterke institusjoner med tydelige oppdrag. Det er viktig at begrepet ikke anvendes på en måte som svekker prinsippet om armlengdes avstand mellom bevilgende myndigheter og institusjonene. Armlengdes avstandsprinsippet er, slik NTO forstår det, ment å sikre kulturfeltets autonomi i forhold til politiske myndigheter. Det handler altså om rolle- og ansvarsfordeling mellom bevilgende myndigheter og de kunstinstitusjonene som mottar offentlig støtte. Institusjonens styre er en del av institusjonen, og skal, slik NTO forstår armlengdes avstandsprinsippet, arbeide for institusjonen uavhengig av de politiske styresmaktene som måtte ha oppnevnt styrerepresentantene. Departementet vil ta initiativ til dialog om oppdraget for det enkelte teater. Vi legger til grunn at institusjonene selv fortsatt skal formulere sine oppdrag i en dialog med departementet som ivaretar institusjonenes kunstneriske autonomi. NTO støtter signalene om en gjennomgående forenkling av dagens mål- og resultatstyring, samt innføring av periodisk evaluering av institusjonenes kvalitative måloppnåelse. Mindre standardisert og detaljert resultatstyring fra statens side, kombinert med evalueringer med noen års mellomrom, NTO Høringsuttalelse til St.meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Side 1

2 kan legge bedre til rette for langsiktige strategier og en styrking av de ulike teatrenes kunstneriske egenart. NTO ønsker positivt å bidra til utarbeidelse av evalueringsmetoder, fordi det bør være konsensus om metodene. Det er ingen enkel oppgave å finne gode evalueringsmetoder, som gjør at evalueringene blir formålstjenlige og valide mål på et teaters virksomhet. Allerede høsten 2004 drøftet NTO og departementet metoder for periodevise evalueringer, og basert på felles synspunkter leverte NTO primo 2005 på oppfordring et forslag til et pilotprosjekt som Rogaland Teater og Stavanger Symfoniorkester ønsket å delta i. Pilotprosjektet ble ikke iverksatt. Om så hadde skjedd, ville man i dag sannsynligvis ha sittet inne med verdifulle erfaringer med periodiske evalueringer. Likestilling og mangfold NTO merker seg også at departementet ønsker at mål for likestilling og mangfold skal inngå i resultatrapporteringen. Til tross for signalene om en forenkling av mål- og resultatstyringen, peker dette i retning av mer detaljstyring, noe NTO stiller seg reservert til både fordi det påfører institusjonene mer administrativt arbeid og fordi det kan svekke armlengdes avstands-prinsippet. Detaljert resultatstyring kan lett tvinge frem ensretting og kortsiktige synliggjøringstiltak. Foreningen er likevel positiv til at departementet vil ta initiativ til et samarbeid med institusjonene om hvordan dette skal gjøres gjennom NTO, men mener at disse spørsmålene må sees i sammenheng med de varslede periodiske evalueringene av institusjonenes kvalitative måloppnåelse. Likestilling NTO støtter målet om likestilling mellom kvinner og menn innenfor scenekunsten. Foreningen har tatt aktivt fatt i problemstillingene bl.a. gjennom seminarvirksomhet som sekretariat for Norsk teaterlederforum og gjennom arbeidet med forsøksprogrammet for rekruttering av kvinner til ledende stillinger innen scenekunst, musikk, film og TV i samarbeid med Norsk skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere, Musikernes Fellesorganisasjon, Norsk Sceneinstruktørforening, Norske Filmregissører, Norsk Filmforbund og Norske film- og tv-produsenters forening. NTO har ledet og koordinert samarbeidet og Arbeidsforskningsinstituttet er engasjert for å gjennomføre programmet som startet september Departementet vil kreve som en forutsetning for statstilskuddet at institusjonene utarbeider strategier for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske og administrative posisjoner. NTO anerkjenner at det finnes ulikheter i fordelingen av posisjoner og arbeidsoppgaver mellom kvinner og menn i scenekunstfeltet. Foreningen vil likevel minne om at NTOs gjennomgang av arbeidsoppgaver i teatrene ikke peker i retning av noen kritisk likestillingssituasjon. Andelen kunstneriske oppgaver utført av kvinner i oppsettinger i 2004 og 2005 var i gjennomsnitt 36 pst.. Det var store variasjoner fra teater til teater, fra år til år og mellom ulike oppgaver. I fremtredende oppgaver som regi, scenografi og rollebesetning lå kvinneandelen stort sett på pst. Andelen kvinnelige teatersjefer/operasjefer/ballettsjefer har ligget rundt 35 pst. de siste årene ( ) ved de faste scenekunstinstitusjonene (Kap 324 post 01, 70 og 71). Mens 4 av 18 sjefer var kvinner ved årsskiftet 2007/2008, det ene året departementet har valgt å vise til, er 7 av 18, dvs. 39 NTO Høringsuttalelse til St.meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Side 2

3 pst. av teatersjefene kvinner pr. 1. januar Andelen kvinnelige administrative ledere har vært i flertall de fire siste årene. På denne bakgrunn stiller NTO spørsmål ved hvorvidt det er maktpåliggende å kreve at institusjonene bruker ressurser på å rapportere likestillingsstrategier når det samtidig er et mål å forenkle dagens mål- og resultatstyring. Mangfold NTO er positiv til at kulturelt mangfold er satt høyere på den politiske dagsorden og støtter målet om å stimulere og legge til rette for at minoritetskulturer kan delta i kulturlivet på lik linje som majoritetssamfunnet. Det er behov for å utvikle strategier og tiltak for å fremme kulturelt mangfold på scenekunstfeltet, og NTO anerkjenner at institusjonene har et ansvar for å inkorporere kulturelt mangfold i sin virksomhet. NTO og Norsk teaterlederforum har tatt aktivt fatt i temaet bl.a. gjennom flere seminarer som har belyst ulike problemstillinger med sikte på å styrke institusjonenes bevissthet og kompetanse. NTO har også gjennomført en kartlegging av medlemmenes arbeid for å fremme kulturelt mangfold som er referert i meldingen. Kartleggingen viser at det er store variasjoner mellom institusjonene. De aller fleste ønsker å bidra aktivt til å fremme kulturelt mangfold og ser samtidig store utfordringer. Flere av institusjonene er også i kjølvannet av mangfoldsåret i ferd med å utvikle mer overordnede mangfoldsstrategier. Departementet vil sette mål om at de faste institusjonene utvikler strategier og planer for å rekruttere og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn, samt at institusjonene utvikler strategier for publikumsarbeid som inkluderer minoritetsbefolkningen. De faktorer som sterkest vil kunne påvirke rekruttering fra mange etniske grupper er bakenforliggende forhold som teatrene ikke har kontroll over. Det dreier seg om utdanningsløp for ulike etniske grupper av befolkningen og i særdeleshet om flere i fremtiden velger teaterrelevant utdanning. NTO vil påpeke at det må utvikles langsiktige strategier for å fremme kulturelt mangfold som ikke bare sikter mot bredere etnisk representasjon, men også mot større uttrykksmangfold og mangfold i tenkning og holdninger. Resultatene av slike strategier vil være vanskelig målbare og synlige først etter noe tid. For å sikre langsiktighet og armlengdes avstandsprinsippet, bør kulturelt mangfold derfor snarere sees i sammenheng med de varslede periodiske evalueringene av institusjonenes kvalitative måloppnåelse. Departementet vil i tillegg be institusjonene rapportere om sine aktiviteter i Mangfoldsåret. NTO vil peke på at disse rapportene må leses på bakgrunn av institusjonenes ulike forståelse av mangfoldsbegrepet og den innfallsvinkelen hver enkelt institusjon har valgt. Det kan heller ikke forventes noen radikale endringer i løpet av et slikt markeringsår. Vi minner om at formålet med Mangfoldsåret var at det skulle bidra til varige endringer i norsk kulturliv. Etter NTOs vurdering er de viktigste aktivitetene i Mangfoldsåret de som kan styrke bevisstheten og innsikten i komplekse problemstillinger og sette i gang noen langsiktige prosesser. I tillegg minner vi om at idéen om Mangfoldsåret ble fremmet først etter at mange av institusjonene hadde lagt store deler av repertoaret for Det vil derfor være problematisk å bruke kulturelt mangfold som et rådende NTO Høringsuttalelse til St.meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Side 3

4 suksessparameter med konsekvenser for tilskuddsfordelingen i etterkant av Mangfoldsåret og i årene fremover. Departementet bør ha in mente at et teater kan ha lagt strategier for å rekruttere ulike etniske grupper, men dersom man ikke faktisk lykkes i denne type rekruttering, kan årsakene ligge utenfor teatrets kontroll. Offentlig og privat finansiering I følge scenekunstmeldingen bør det være et klart mål at institusjonene øker sine egeninntekter. Alle tilskuddsmottakere bør utnytte sitt egeninntektspotensiale og må aktivt arbeide for å utvikle sine inntektskilder, herunder sponsorinntekter. Departementet mener at det er en verdi i seg selv at institusjonene har inntekter fra flere kilder. Det reduserer institusjonenes avhengighet av en enkelt instans, og kan øke institusjonenes selvstendighet, i tillegg til at det bidrar til økte ressurser til scenekunsten. Det er derfor viktig at scenekunstinstitusjonene og andre faste tiltak sikrer finansieringen av sin virksomhet også gjennom andre bidrag enn det offentlige tilskuddet. Departementet ønsker altså en kulturpolitisk dreining mot en mer blandet økonomi, som innebærer at institusjonene i mindre grad blir avhengige av offentlige midler og i større grad av private finansieringskilder enn det som er tilfellet i dag. Spørsmålet blir da i hvilken grad det finnes et uutnyttet egeninntektspotensiale og hvor gode muligheter institusjonene har for å utvikle sine sponsorinntekter. Departementet henviser til at undersøkelser viser en økende interesse fra kulturlivet for sponsing og samarbeid med næringslivet både innenfor frivillig og profesjonell kultursektor. Men vi spør om det faktisk er en økende interesse fra næringslivet for kultursponsing og samarbeid med kulturlivet også det profesjonelle kulturlivet? Og er det tendenser til at kulturinstitusjonenes sponsorinntekter utgjør en økende andel av institusjonenes totale inntekter? I scenekunstmeldingen gjengis hovedresultatene fra en undersøkelse utført av Perduco/Cultura Capital, som konkluderer med at sponsormidler blir stadig viktigere for kulturlivet, ved at disse midlene utgjør en økende andel av kulturaktørenes totale budsjett. Rapporten viser til at andelen av sponsormidler av kulturinstitusjonenes totale budsjett hadde økt fr a 11 pst. i 1999 til 14,3 pst. i Disse tallene refereres ukommentert i meldingen til tross for at de stemmer dårlig overens med departementets egne tall for institusjonenes inntekter basert på årsrapportene. Slik NTO tidligere har påpekt i sin rapport til Kultur- og kirkedepartementet om medlemmenes sponsorinntekter, skiller ikke Perduco/Cultura Capital-rapporten mellom offentlig støttede virksomheter og virksomheter som ikke mottar offentlig støtte. Undersøkelsen sier dermed lite om den delen av kulturfeltet som ligger under Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområde, og rapporten gir et feilaktig bilde av forholdet mellom offentlig og privat finansiering i denne delen av kulturfeltet. I dag er sponsorinntekter marginale i forhold til offentlig tilskudd for de aller fleste institusjonene. I følge departementets egne beregninger utgjorde offentlige tilskudd 77 pst. av de nasjonale institusjonenes inntekter og 75 pst. av region- landsdelsinstitusjonenes inntekter i Sponsorinntekter utgjorde 2,9 pst. av de nasjonale institusjonenes inntekter og kun 0,7 pst. av region- landsdelsinstitusjonenes inntekter. NTO Høringsuttalelse til St.meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Side 4

5 Slik departementet selv påpeker, sponsorinntektene er i tillegg ujevnt fordelt. NTOs gjennomgang av medlemmenes sponsorinntekter viser at de store nasjonale institusjonene med størst driftsbudsjetter i gjennomsnitt mottar mer sponsormidler enn region- landsdelsinstitusjonene. Den Norske Opera og Nationaltheatret mottok mest sponsormidler i 2006 med hhv. 10,4 og 7,4 mill. kroner, mens ingen av region- og landsdelsinstitusjonene hadde sponsorinntekter og gaver over Fire region- og landsdelsinstitusjoner mottok ingen sponsormidler i Blant de mindre scenekunstinstitusjonene som mottar midler over kap. 324 post 78 var det kun BIT Teatergarasjen og Teater Manu som mottok sponsormidler eller gaver i NTO kjenner ikke til noen undersøkelser som viser at sponsormidler utgjør en stadig økende andel av det totale budsjettet til de profesjonelle kulturinstitusjonene som mottar offentlig støtte. NTO vil imidlertid følge utviklingen for sine medlemmer. Bedriftenes interesse for kultursponsing kan si noe om potensialet for økte sponsormidler. Scenekunstmeldingen henviser her til to bedriftsundersøkelser. Den første undersøkelsen, fra 2004, viste at omkring halvparten av bedriftene hadde gitt økonomisk eller annen støtte til kulturtiltak (teater, musikk og kunst). 16 pst. av bedriftene ville øke støtten til kultursponsing og kultursamarbeid i tiden fremover. Av bedrifter som allerede ga støtte til kulturtiltak ville 26 pst. øke støtten. En ferskere og mer omfattende undersøkelse viser at 33 pst. av bedriftene sponset kulturlivet i 2006, og at det er amatørvirksomhet i distriktene som er sponsorenes foretrukne sponsorobjekt. Det kan altså se ut til å være et voksende sponsormarked for amatørvirksomhet i distriktene, men ingen av undersøkelsene gir noe grunnlag for å si at det er et voksende sponsormarked for de profesjonelle scenekunstinstitusjonene som mottar offentlig støtte. I scenekunstmeldingen foreslår departementet å sette i verk et program for å utvikle kompetanse og bidra til erfaringsutveksling om inntektsarbeidet i institusjonene. Slik NTO har påpekt i rapporten om medlemmenes sponsorinntekter er slike inntekter for flere av institusjonene en forutsetning for å opprettholde aktiviteter som er viktige for institusjonenes måloppnåelse. Økte sponsorinntekter vil kunne bidra til at institusjoner kan gjennomføre aktiviteter som ikke lar seg realisere innenfor de økonomiske rammebetingelsene som er gitt av offentlig finansiering. NTO er derfor positiv til et slikt program og bidrar gjerne i arbeidet med utvikling og gjennomføring. For å styrke den samlede kulturfinansieringen med midler som kan supplere offentlig støtte kan det i tillegg være fruktbart å se til andre alternative finansieringskilder som fond og stiftelser. Med fondsetableringer er det også enklere å sikre at midlene fordeles med utgangspunkt i faglige vurderinger på armlengdes avstand fra både politikere og private interesser. I utviklingen av politiske tiltak for å styrke privat finansiering av kulturlivet må det imidlertid tas hensyn til at institusjonene har ulike forutsetninger for å skaffe seg sponsorinntekter. For noen vil det kunne kreve mer ressurser enn det man vil klare å hente tilbake. Det må derfor ikke settes som et generelt krav til institusjonene at de skal styrke sine egeninntekter gjennom sponsormidler eller annet samarbeid med næringslivet. Departementet legger til grunn at private bidrag ikke skal føre til at det offentlige tilskuddet blir redusert. Tilsvarende legger departementet til grunn at bortfall av et privat bidrag ikke vil medføre at det offentlige bidraget blir økt. NTO er enig i prinsippet om at privat finansiering ikke skal påvirke NTO Høringsuttalelse til St.meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Side 5

6 den offentlige støtten. Foreningen vil likevel påpeke konsekvensene av et eventuelt bortfall av private bidrag for institusjonene. For flere av de institusjonene som har sponsormidler ville et slikt bortfall føre til redusert produksjon og at viktige aktiviteter ikke ville kunne gjennomføres. For eksempel ville Nationaltheatret ikke kunne gjennomføre Samtidsfestivalen og Ibsenfestivalen uten å redusere den ordinære egenproduksjonen. Den Norske Opera & Ballett ville måtte redusere den ordinære produksjonen. Også noen av regionlandsdelsinstitusjonene ville måtte redusere ordinær produksjon og turnévirksomhet. Etter NTOs vurdering er dette aktiviteter som er så viktige for institusjonenes måloppnåelse at de burde vært sikret offentlig finansiering. NTO mener derfor det blir for unyansert prinsipielt å mene at tiltak som har en omforent kulturpolitisk verdi uten videre bare må opphøre dersom de ikke kan sponsorfinansieres. Et slikt syn støter mot viktige kulturpolitiske vurderinger som NTO mener departementet til enhver tid bør foreta. Synspunktene over er generelle betraktninger med bakgrunn i våre erfaringer fra de seneste årene, og tar som sådan ikke utgangspunkt i den dagsaktuelle finanskrisen. Man skal selvsagt være forsiktig med å spå om krisens langsiktige virkninger, men den er i alle fall et nesten overtydelig eksempel på hvilken usikkerhet som alltid vil hefte ved private finansieringskilder. Støtteordninger Endringer i støtteordninger NTO har merket seg to prinsipielle endringer i støtteordninger. For det første en dreining mot færre statlige kilder. For det andre et prinsippfestet skille mellom institusjonene og det frie feltet, i og med at virksomheter med fast årlig driftstilskudd som hovedregel ikke skal søke Norsk kulturråd om tilskudd. NTO er positiv til formålet om at midlene forvaltes og at beslutningene fattes på en effektiv og ubyråkratisk måte slik at mest mulig av midlene kommer kulturlivet til gode. Det er likevel viktig å finne en best mulig balanse mellom effektivitet og en forsvarlig forvaltning av kulturmidler som legger best mulig til rette for kulturpolitiske målsettinger. Flere eller færre finansieringskilder? I følge scenekunstmeldingen og St.prp. nr 1 ( ) bør statlige tilskudd til samme formål i størst mulig grad komme fra én statlig kilde. Denne vurderingen inngikk også i beslutningsgrunnlaget for nedsettelsen av Løkenutvalget, som har gjennomgått fordelingsmekanismene ved tildeling av tilskudd. For NTOs syn på de konkrete forslagene i Løken-utvalgets sluttrapport vises det til foreningens høringsuttalelse til denne. På et mer prinsipielt grunnlag er imidlertid NTO kritisk til en dreining mot færre statlige kilder. Med fremveksten av et større uttrykksmangfold og et stadig mer komplekst kvalitetsbegrep kan det snarere være tjenlig med flere finansieringskilder for å spre beslutningsmyndighet og skjønnsutøvelse. I avsnittet om sponsing peker departementet selv på betydningen av at NTO Høringsuttalelse til St.meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Side 6

7 institusjonene har inntekter fra flere kilder og blir mindre avhengige av en enkelt instans. Etter NTOs vurdering kan, for eksempel, flere offentlige, halvoffentlig og private fond som fordeler midler på armlengdes avstand fra politiske og private interesser, legge bedre til rette for kulturpolitiske målsetninger om mangfold, utvikling og nyskaping og til at ulike kvalitetsbegreper settes i spill. Norsk kulturfond og forholdet mellom institusjonene og det frie feltet NTO er kritisk til prinsippet om at virksomheter med fast årlig tilskudd som hovedregel ikke skal søke Norsk kulturråd om tilskudd. De siste årene er enkelte ordninger avviklet og lagt inn i institusjonenes rammer. I budsjettforslaget for 2009 er det, i tråd med scenekunstmeldingen, dessuten gitt en økning til de tre programmerende teatrene med en forutsetning om at også disse faller inn under hovedregelen om at de ikke skal søke Norsk kulturråd om støtte. NTO er positiv til en utvikling som kan gi virksomheter bedre økonomisk rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling. Når det gjelder de programmerende teatrene, er det særlig positivt med en økning som kan redusere teatrenes søknadsarbeid og gi rom for større selvstendighet. Det må likevel påpekes at økningen ikke er tilstrekkelig til å kompensere for prosjekttilskudd fra Kulturrådet, jf. teatrenes budsjettsøknader. NTO har forståelse for at institusjoner og virksomheter som mottar fast årlig statstilskudd selv skal ta ansvar for å skape rom innenfor sine budsjetter for tiltak som kan fremme forsøk og utvikling. Vi ser at dette kan bidra til en forenkling og plassere et forventet ansvar hos institusjonene. NTO er likevel kritisk til innføringen av et prinsippfestet skille mellom institusjonene og det frie feltet. Dette kan lett bidra til å vanskeliggjøre et samarbeid mellom institusjonene og frie grupper et samarbeid som også departementet mener at institusjonene skal bidra til og således sementere et skille som det er et uttalt kulturpolitisk mål å redusere. I stedet for at Kulturrådets funksjon skal innsnevres mot det frie feltet, som om det var en egen sektor, mener NTO at det er mer hensiktsmessig å opprettholde den prinsipielle åpenheten i Kulturrådets forvaltning av Norsk kulturfond som er nedfelt i vedtektene for fondet, 3 Målgruppe : Søkere til Norsk kulturfond kan være private eller offentlige organisasjoner, institusjoner og virksomheter eller privatpersoner. Tilskudd fra Kulturfondet gis i første rekke til enkelttiltak og til forsøksvirksomhet på kunst- og kulturområdet. Det gis ikke støtte til ordinær drift av institusjoner og organisasjoner. Budsjettkapitler -/poster I påvente av behandlingen av Løkenutvalgets rapport, er det i scenekunstmeldingen ikke foreslått endringer i plassering av tiltak under kapitler og poster i statsbudsjettet. NTO viser til høringsuttalelsen til departementet vedr. Løkenutvalgets innstilling, hvor foreningen tar til orde for en grundigere og bredere gjennomgang enn den som ligger til grunn for utvalgets forslag. Scenekunsttilbudet til barn og unge I følge meldingen er det regjeringens målsetting at barn og unge skal ha tilgang til et kunst- og kulturtilbud som er likeverdig med det de voksne får. Mål- og resultatstyringen pålegger institusjonene å utvikle forestillingsformer og formidlingstiltak særlig overfor barn og unge, og det stilles krav om at institusjonene rapporterer om antall forestillinger og publikum på forestillinger rettet mot barn og unge. NTO Høringsuttalelse til St.meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Side 7

8 Alle de nasjonale institusjonene (kap 323 og 324 post 01 og 70) og region-/ landsdelsinstitusjonene (kap 323 og 324 post 71) har tilbud rettet mot barn og unge. Samlet rapporterte teater og operainstitusjonene i snitt per år ca. 130 oppsetninger rettet mot barn og unge fordelt på ca forestillinger som ble vist for ca publikummere i perioden Dette utgjorde ca. 35 pst. av alle oppsetningene, 40 pst av alle forestillingene og 40 pst. av det samlede publikummet. Slik det er gjort rede for i meldingen, er de viktigste kulturpolitiske ordningene som er med på å danne rammevilkårene for institusjonenes tilbud til barn og unge offentlige rammetilskudd og Den kulturelle skolesekken. NTO vil imidlertid peke på at også det såkalte gratisprinsippet i skolen som innebærer at alle aktiviteter i skolens regi, som er en del av opplæringen, skal være gratis indirekte har betydning for institusjonenes rammevilkår. Dette prinsippet synes å svekke skolenes muligheter for å benytte seg av institusjonenes kulturtilbud. Det ser altså ut til å ligge en motsetning mellom det utdanningspolitiske gratisprinsippet og de kulturpolitiske målene som er nedfelt i mål- og resultatstyringen og i Den kulturelle skolesekken. Norsk teater- og orkesterforening bestilte våren 2008 en spørreundersøkelse fra Perduco Kultur AS blant ledere for grunnskoler og videregående skoler i Norge. Hovedformålet med undersøkelsen var å få bedre innsikt i eventuelle konsekvenser gratisprinsippet har for skolenes teater-, konsert-, og operabesøk. Fra ulike hold er det blitt hevdet at gratisprinsippet virker begrensende for kostnadskrevende aktiviteter utenfor skolen, deriblant besøk ved kulturinstitusjoner fordi det i liten grad er tatt hensyn til de økonomiske konsekvensene av gratisprinsippet for skolen/skoleeier og kulturinstitusjonene. Undersøkelsen bekrefter denne påstanden. Den viser at gratisprinsippet fører til at flere skoler har måttet eller kommer til å redusere omfanget av både teater-, opera- og konsertbesøk. Det ser ut til at gratisprinsippet svekker flere av skolenes muligheter til å gi elevene kunst- og kulturfaglige opplevelser, og at det vanskeliggjør planlegging av ulike aktiviteter i mange skoler. Gratisprinsippet synes å ha større konsekvenser for videregående skole enn for grunnskolen. Det synes også å ha større konsekvenser for de store skolene enn for de mindre, og for skoler på Østlandet enn i resten av landet. Det kan også se ut til å ha noe større konsekvenser i bykommunene enn landkommunene. Den kulturelle skolesekken synes til en viss grad å kompensere for den reduksjonen i omfanget av kulturtilbudet i skolen som gratisprinsippet ser ut til å medføre. Samtidig ser det ut til at ordningen bidrar til at en del skoler unngår å reise ut til kulturinstitusjonene fordi de gjennom Den kulturelle skolesekken får et kulturtilbud på skolen. Det kan dermed tyde på at Den kulturelle skolesekken, i kombinasjon med gratisprinsippet, fører til at skolenes besøk ved de institusjonene som ikke får en avtale med Den kulturelle skolesekken reduseres og i noen tilfeller kan falle helt bort. At elevene dermed samtidig forhindres fra den erfaringen som en kunstopplevelse i institusjonenes egne arenaer kan gi, er selvsagt negativt, ikke minst med tanke på fremtidig publikumsutvikling. For de institusjonene som blir stående utenfor ordningen ser det altså ut til at Den kulturelle skolesekken tar deler av markedet og dermed svekker disse institusjonenes muligheter for å nå ut til barn og unge. Likevel måles alle institusjonene i dag likt gjennom mål- og resultatstyringen uten NTO Høringsuttalelse til St.meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Side 8

9 hensyn til de ulikhetene i forutsetningsgrunnlaget som gratisprinsippet og Den kulturelle skolesekken ser ut til å skape. Den kulturelle skolesekken har vært et viktig initiativ, og på mange vis en kulturpolitisk suksesshistorie. Vi registrerer imidlertid at ordningen ofte ikke er tilpasset institusjonenes måte å drive på. Planleggingshorisonter er et sentralt stikkord her. NTO anerkjenner at hensynet bak retten til gratis opplæring er en inkluderende skole der alle kan delta på lik linje uavhengig av personlig økonomisk bakgrunn. Det som gjør gratisprinsippet problematisk er, primært, mangelen på økonomisk kompensasjon. Institusjonene møter barn og unge som målgruppe først og fremst gjennom skolene. Det er derfor viktig at utdannings- og kulturpolitiske mål og tiltak trekker i samme retning. NTO har bedt om møte med både Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet for å drøfte mål og midler i forholdet mellom skolen og scenekunstfeltet. Transmisjoner og formidling gjennom ny teknologi Scenekunstmeldingen gir en god beskrivelse av situasjonen når det gjelder status for transmisjoner via fjernsyn/nrk. NTO konstaterer at det i liten utstrekning formidles forestillinger fra institusjonsteatre til norske fjernsynsseere. NTOs inntrykk er at dette skyldes begrensinger i NRKs sendeflate og økonomi og ikke uvillighet fra teatrene. Det er også viktig å påpeke de rettighetene som utøvende kunstnere har etter lov om opphavsrett, som gjør disse til en viktig avtalepart. NTO vil minne om at vi tidligere har argumentert for at teatrene bør få lovfestede produsentrettigheter, i likhet med for eksempel filmskapere. I meldingen leser vi: Med bakgrunn i NRK-plakaten legger departementet til grunn at det bør utarbeides avtaler mellom NRK og statsstøttede teatre om transmisjon av oppsetninger. Slike avtaler kan inngås under forutsetning av at NRK er villig og at aktuelle teatre gis økonomisk mulighet til dette, slik departementet også synes å forutsette når det vises til pilotprosjektet mellom Den Norske Opera & Ballett og NRK. NTO ser det som meget positivt at departementet i denne sammenheng vil vurdere i enkelttilfeller å støtte avtaler om opphavsrettigheter som sikrer transmisjonsavtaler. Det er viktig at institusjonene settes økonomisk i stand til å opptre som reelle produsenter. I bevilgningsbrevene forutsetter departementet at de nasjonale scenekunstinstitusjonene skal medvirke til at oppsetninger transmitteres i fjernsyn. I meldingen foreslås det at dette også gjøres gjeldende for region-/landsdelsinstitusjoner. NTO forutsetter at dette også framover skal oppfattes som en forpliktelse til å arbeide for å få til transmisjoner, og ikke et pålegg om at det skal gjennomføres transmisjoner. Scenekunstmeldingen viser til utviklingen av digital teknologi. Utviklingen har gjort at teatrene og orkestrene i dag ikke er avhengig av at NRK gjør opptak. Opptaks- og redigeringsutstyr har sunket betydelig i pris og opptakskompetanse kan dessuten kjøpes utenfor NRK. En fremtidig utvikling kan være at teatre selv sørger for opptak og selger dette videre til NRK eller andre formidlere. Dette er selvsagt avhengig av at teatrenes økonomi gir mulighet til dette, uten at det fortrenger virksomhetenes primæroppgaver. NTO Høringsuttalelse til St.meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Side 9

10 Scenekunstmeldingen sier Det er viktig at norske scenekunstinstitusjoner forholder seg åpne til den nye formidlingsteknologien og vurderer muligheten av å ta disse i bruk for å nå bredere ut. Den teknologiske utvikling er med på å gi begrepet transmisjoner utvidet innhold. NTO deler denne oppfatningen og har tatt initiativ til seminarer og kompetanseutveksling for både teatrene og orkestrene. I den forbindelse er man også opptatt av hvorledes internett gir mulighet til formidling og markedsføring. Scenekunstens spillesteder vedlikehold og fornyelse NTO støtter meldingens intensjon om en gjennomgang av teatrenes bygningsmasse. Vi er også i utgangspunktet positive til departementets forslag til at det for teatre som har overordnet forvaltningsansvar for bygninger, bør vurderes forvaltningsavtaler med for eksempel Statsbygg. NTO har forventninger til at en slik gjennomgang gir retning for det videre arbeidet med vedlikehold, vern og modernisering. Løsningene vil måtte bli noe ulike, avhengig av bl.a. eierforhold, historikk og vernetekniske sider. Vi regner med at de enkelte berørte institusjonene blir trukket tett med i det videre arbeidet. Meldingens forslag til innskjerpede krav til rapportering på dette området, må nødvendigvis sees i sammenheng med spørsmålet om forvaltningsansvar, men også med meldingens egen målsetting om forenkling av dagens mål- og resultatstyring, og med forslagene om periodevis evaluering. Som siste punkt i tiltakslisten foreslår meldingen: Inntil problemene med alvorlig vedlikeholdsetterslep er overvunnet, er det aktuelt for institusjonene å ta opp lån for å finansiere tiltakene. Til gjengjeld må det kreves at institusjonene inngår avtale med ekstern forvalter, jf. første strekpunkt. Vi innrømmer en smule usikkerhet rundt hvordan dette punktet skal leses. Det kan etter vårt syn ikke være slik at en eventuell lånefinansiering av et tiltak skal være avhengig av inngått avtale med ekstern forvalter. Det virker heller ikke fornuftig at slik lånefinansiering må ha som ufravikelig konsekvens at avtale med ekstern forvalter må opprettes. NTO forutsetter at det enkelte styre har ansvar for den aktuelle situasjon inkludert vurdering av lånefinansierte aktiviteter, mens arbeidet med gjennomgang av forvaltningsansvaret pågår parallelt. Det avgjørende for NTO er at en eventuell etablering av nye ordninger på dette området ikke skal gå på bekostning av dagens nivå på den kunstneriske produksjonen ved de aktuelle teatrene. Kulturmoms NTO vil også benytte anledningen til å be om Stortingets medvirkning til at Kulturmomsutvalgets innstilling blir raskt gjennomført. Dette vil være viktig for institusjonenes økonomi generelt, og spesielt i forbindelse med større investeringer som omtalt i avsnittet om teaterbygningene over, Internasjonalt perspektiv Som en naturlig videreføring av meldingen foreslår NTO en grundigere gjennomgang av det internasjonale perspektivet for scenekunsten. Det er viktig at man ikke undervurderer betydningen av å jobbe internasjonalt, både i betydningen å få norske scenekunstnere ut i verden og å bringe NTO Høringsuttalelse til St.meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Side 10

11 verden til oss. Programmerende teatre og flere festivaler gjør allerede en betydelig jobb, men NTO mener at det vil være interessant å gå dypere inn i denne problemstillingen. Dette gjelder både finansiering, lovgivning, kompetanse/erfaringsutveksling og grenseoppganger mellom de ulike departementene. Alltid videre Vi leser som nevnt meldingen som et ønske om å videreutvikle en allerede sterk infrastruktur av profesjonelle scenekunstinstitusjoner i Norge. Dette er institusjoner som i mange år har arbeidet hardt for å møte nye og skjerpede krav fra alle hold, fra publikum, tilskuddsparter, eiere og ansatte. Felles for de fleste har vært behovet for en nødvendig profesjonalisering. I utgangspunktet har kulturinstitusjonene vært - og er tildels fortsatt - underadministrerte og underledete virksomheter i forhold til normale standarder i øvrig arbeidsliv De har i likhet med andre norske bedrifter opplevd økte krav - eksterne og interne - til profesjonelle standarder på alle administrative og ledelsesmessige fagområder, eksempelvis innen personalforvaltning, personalledelse og HMS-arbeid. Opera, orkestre og teatre er i tillegg ekstremt personalintensive virksomheter hvor det bare i liten grad gir positiv kunstnerisk effekt å rasjonalisere bort årsverk. Rammevilkårene er blitt strammere, noe som har økt kravene til god økonomistyring, økonomiforvaltning og kontroll. Jo strammere økonomiske rammer, jo større krav til presisjon og effektivitet i ressursutnyttelsen. I tillegg er de største institusjonene også komplekse organisasjoner med store krav til langsiktig så vel som kortsiktig planlegging. Kampen om publikum blir stadig tøffere. Publikum forventer høy service og høy tilgjengelighet og blir stadig mer kvalitetsbevisst også med hensyn til forestillingers tilleggsopplevelser - rammen rundt. Og kravene til selv å generere egne inntekter øker. Dette innebærer store krav til markedsføring, publikumsarbeid og formidling. Den levende scenekunsten har fremdeles et solid tak på publikum. Med realistiske, langsiktige rammebetingelser, hardt arbeid i alle ledd og kompromissløs satsing på kvalitet vil dette fortsette! NTO, 9. Januar NTO Høringsuttalelse til St.meld. Nr. 32 ( ) Bak kulissene Side 11